DOCSLIB.ORG

Forfedre Av Heidi Maria VINJE

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Forfedre Av Heidi Maria VINJE Forfedre av Heidi Maria VINJE 21 nov 2020 Publisert av Søren H Ødegården Forfedre av Heidi Maria VINJE Heidi Maria VINJE 1 Heidi Maria VINJE ble født Vinje, Bamble, Telemark den 29 apr 1981. Hun er datter av Åsmund VINJE og Aslaug Torbjørnsdatter LANGÅSDALEN. Barn av Heidi Maria VINJE og Kjell Ivar Ryste NILSEN 1. Mads Vinje NILSEN , Født: Bamble, Telemark, 5 aug 2014 2. Thea Vinje NILSEN , Født: Bamble, Telemark, 3 aug 2017 Åsmund VINJE 2 Åsmund VINJE ble født Bamble, Telemark den 14 mar 1947. Han er sønn av Gunnar Korneliusen VINJE og Margit Sofie ESSE. Barn av Åsmund VINJE og Aslaug Torbjørnsdatter LANGÅSDALEN 1. Heidi Maria VINJE , Født: Vinje, Bamble, Telemark, 29 apr 1981 2. Gunnar VINJE , Født: Bamble, Telemark, 26 mai 1984 Barn av Åsmund VINJE og Ranveig BUGTENE 1. Elin Synnøve VINJE , Født: Bamble, Telemark, 21 des 1972 Aslaug Torbjørnsdatter LANGÅSDALEN 3 Aslaug Torbjørnsdatter LANGÅSDALEN ble født Eidanger, Telemark den 31 mar 1951. Hun er datter av Torbjørn Jonsen LANGÅSDALEN og Margit Ambrosdatter BERGE. Gunnar Korneliusen VINJE 4 Gunnar Korneliusen VINJE ble født Bamble, Telemark den 20 mai 1915. Han døde den 20 okt 1977 Bamble, Telemark. Han var sønn av Kornelius Olsen ROGN / VINJE og ALVILDE Karette Johansdsatter ROGN. Kilder Død - Kilde ID: 54 Vurdering: sekundærkilde Barn av Gunnar Korneliusen VINJE og Margit Sofie ESSE 1. Jan Fredrik VINJE , Født: Vinje, Bamble, Telemark, 31 mai 1943, Død: Bamble, Telemark, 26 jul 2016 2. Åsmund VINJE , Født: Bamble, Telemark, 14 mar 1947 3. Gunn May VINJE , Født: Vinje, Bamble, Telemark, 1 feb 1956 Margit Sofie ESSE 5 Margit Sofie ESSE ble født Bamble, Telemark den 4 sep 1914. Hun døde den 13 sep 2008 Bamble, Telemark. Hun var datter av Saamund Olsen ESSE og Maren Christiansdatter ESSE. Kilder Død - Kilde ID: 54 Vurdering: sekundærkilde Torbjørn Jonsen LANGÅSDALEN 6 Torbjørn Jonsen LANGÅSDALEN ble født Langåsdalen, Hjartdal, Telemark den 14 jan 1910. Han døde den 9 mai 1976 Eidanger, Telemark. Han var sønn av Jon Olsen HAUGEBERG og Aslaug Olsdatter HAUGAN. Kilder Født - Kilde ID: 11 Vurdering: hovedkilde Bok/side: Hjartdal 1880-1929, side 96 URL: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1445&idx_id=1445&uid=ny&idx_side=-103 Beskrivelse: Dissentere, ikke døpt i kirken. Død - Kilde ID: 54 Vurdering: sekundærkilde Barn av Torbjørn Jonsen LANGÅSDALEN og Margit Ambrosdatter BERGE 1. Jon Torbjørnsen LANGÅSDALEN , Født: Langåsdalen, Hjartdal, Telemark 2. Bergit Torbjørnsdatter LANGÅSDALEN , Født: Langåsdalen, Hjartdal, Telemark 3. Marianne Torbjørnsdatter LANGÅSDALEN , Født: Langåsdalen, Hjartdal, Telemark 4. Olav Torbjørnsen LANGÅSDALEN , Født: Langåsdalen, Hjartdal, Telemark 5. Aslaug Torbjørnsdatter LANGÅSDALEN , Født: Eidanger, Telemark, 31 mar 1951 6. Ambro LANGÅSDALEN , Født: 1961 side 2 Forfedre av Heidi Maria VINJE Margit Ambrosdatter BERGE 7 Margit Ambrosdatter BERGE ble født Berge, Hjartdal, Telemark den 28 jan 1917. Hun døde den 3 des 1998 Eidanger, Telemark. Hun var datter av Ambros Olson MÆLAND / BERGE og Bergit Hansdatter RUE. Kilder Født - Kilde ID: 11 Vurdering: hovedkilde Bok/side: Hjartdal 1880-1929, side 76 URL: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1445&idx_id=1445&uid=ny&idx_side=-83 Død - Kilde ID: 54 Vurdering: sekundærkilde Familiehendelser De giftet seg Hjartdal, Telemark den 14 mai 1947. Kilder Ekteskap - Kilde ID: 11 Vurdering: hovedkilde Bok/Side: Hjartdal, lysningsprotokoll, 1919-67, side 36 URL: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7313&idx_id=7313&uid=ny&idx_side=-41 Kornelius Olsen ROGN / VINJE 8 Kornelius Olsen ROGN / VINJE ble født Rogn, Bamble, Telemark den 23 des 1881. Han døde den 15 jun 1964 Bamble, Telemark. Han var sønn av Ole Andreas Christensen KLØVSGÅRD / KAASENE og Karen Marie Christoffersdatter BUSK / SOLVANG. Han ble døpt Bamble, Telemark den 19 jan 1882. Han var av yrke i 1910. Han bodde Vinje, Bamble, Telemark i 1910. Kilder Født - Kilde ID: 11 Vurdering: hovedkilde Bok/side: Bamble 1878-88, side 52 URL: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1425&idx_id=1425&uid=ny&idx_side=-60 Bosted - Kilde ID: 12 Vurdering: hovedkilde Bok/side: 1910 Død - Kilde ID: 38 Vurdering: sekundærkilde Bok/side: BS 21 - - D-6 Barn av Kornelius Olsen ROGN / VINJE og ALVILDE Karette Johansdsatter ROGN 1. Anna Karine Korneliusdatter VINJE , Født: Bamble, Telemark, 12 mai 1906 2. Karen Marie Korneliusdatter VINJE , Født: Bamble, Telemark, 4 feb 1908 3. Ole Korneliusen VINJE , Født: Bamble, Telemark, 24 nov 1909 4. Marthe Johanne ROGN , Født: Bamble, Telemark, 1911 5. Alf Konrad VINJE , Født: Bamble, Telemark, 17 mar 1914, Død: Bamble, Telemark, 15 jul 1994 6. Gunnar Korneliusen VINJE , Født: Bamble, Telemark, 20 mai 1915, Død: Bamble, Telemark, 20 okt 1977 7. Ninni VINJE , Født: Bamble, Telemark, 1919 8. Otto Ebert VINJE , Født: Bamble, Telemark, 8 jul 1923 ALVILDE Karette Johansdsatter ROGN 9 ALVILDE Karette Johansdsatter ROGN ble født Rogn, Bamble, Telemark den 24 jan 1881. Hun døde den 11 aug 1952 Bamble, Telemark. Hun var datter av Johan Albert Andersen ROGN og Martha Helene Andersdatter. Kilder Født - Kilde ID: 11 Vurdering: hovedkilde Bok/side: Bamble 1878-88, side 38 URL: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1425&idx_id=1425&uid=ny&idx_side=-46 Død - Kilde ID: 38 Vurdering: sekundærkilde Familiehendelser De giftet seg Bamble, Telemark den 21 aug 1905. Kilder Ekteskap - Kilde ID: 11 Vurdering: hovedkilde Bok/Side: Bamble, vigselsprotokoll, 1892-1920, side nr mangler URL: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1432&uid=ny&idx_side=-42 side 3 Forfedre av Heidi Maria VINJE Saamund Olsen ESSE 10 Saamund Olsen ESSE ble født Dølalid, Telnes, Solum, Telemark den 13 nov 1866. Han døde i 1939 Langesund, Bamble, Telemark. Han var sønn av Olav Saamundsen STRAAND og Gunhild Halvorsdatter DØLALID. Han ble døpt Solum, Telemark den 9 des 1866. Han bodde Larønningen, Solum, Telemark i 1867. Han bodde Karens Minde, Moldhaugen, Solum i 1900. Han var av yrke i 1900. Han var av yrke i 1910. Han bodde Esse, Bamble, Telemark i 1910. Kilder Født - Kilde ID: 11 Vurdering: hovedkilde Bok/side: Solum 1865-76, side 29 URL: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5994&idx_id=5994&uid=ny&idx_side=-30 Bosted - Kilde ID: 12 Vurdering: hovedkilde Bok/side: 1900 URL: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037167003066 Bosted - Kilde ID: 12 Vurdering: hovedkilde Bok/side: 1910 URL: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036519003104 Barn av Saamund Olsen ESSE og Maren Christiansdatter ESSE 1. Karen ESSE , Født: Solum, Telemark, 24 okt 1899 2. Otmar ESSE , Født: Solum, Telemark, 31 jan 1905 3. Gunnar ESSE , Født: Esse, Bamble, Telemark, 27 mar 1910 4. Ruth ESSE , Født: Bamble, Telemark, 1912 5. Margit Sofie ESSE , Født: Bamble, Telemark, 4 sep 1914, Død: Bamble, Telemark, 13 sep 2008 6. Alf Mathias ESSE , Født: Esse, Bamble, Telemark, 25 jan 1917, Død: Esse, Bamble, Telemark, 4 jun 1918 7. Alfhild Marie ESSE , Født: Esse, Bamble, Telemark, 28 jun 1920, Død: Oslo, 18 mai 2014 Maren Christiansdatter ESSE 11 Maren Christiansdatter ESSE ble født Solum, Telemark den 15 aug 1878. Hun var datter av Christian Christensen ESSE og Karen Andrea Nielsdatter MOLDHAUGEN. Hun ble døpt Solum, Telemark den 29 sep 1878. Hun var av yrke i 1910. Hun bodde Esse, Bamble, Telemark i 1910. Kilder Født - Kilde ID: 11 Vurdering: hovedkilde Bok/side: Solum 1877-87, side 12 URL: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5995&idx_id=5995&uid=ny&idx_side=-15 Bosted - Kilde ID: 12 Vurdering: hovedkilde Bok/side: 1910 Jon Olsen HAUGEBERG 12 Jon Olsen HAUGEBERG ble født Haugeberg, Hjartdal, Telemark den 7 feb 1867. Han døde den 14 okt 1919 Hjartdal, Telemark. Han var sønn av Ola Jonsen HAUGEBERG og Anne Olsdatter. Han bodde Langaasdalen (gaard). Han ble døpt Hjartdal, Telemark den 24 mar 1867. Jon Olsen HAUGEBERG ble akseptert til den 27 mai 1907. Biografi Anne og Torbjørn ikke funnet ved dåp i Hjartdal. Forklaringen gitt ved begravelse: Foreldrene var dissentere, men det er ikke funnet noen utmeldelse for disse i kirkeboken. Kilder Bosted - Kilde ID: 12 Vurdering: hovedkilde Bok/side: 1910 Bosted - Kilde ID: 12 Vurdering: hovedkilde Bok/side: 1900 Født - Kilde ID: 11 Vurdering: hovedkilde Bok/side: Hjartdal 1860-79, side 78 URL: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5963&idx_id=5963&uid=ny&idx_side=-79 Død - Kilde ID: 11 Vurdering: sekundærkilde Bok/side: Hjartdal 1880-1929, side 247 URL: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1445&idx_id=1445&uid=ny&idx_side=-243 Beskrivelse: Kirkeboken: Dissenter. Døde av kreft. Barn av Jon Olsen HAUGEBERG og Aslaug Olsdatter HAUGAN 1. Olav Jonsen HAUGEBERG , Født: Langåsdalen, Hjartdal, Telemark, 17 apr 1898, Død: USA 2. Søren Jonsen HAUGEBERG , Født: Langåsdalen, Hjartdal, Telemark, 27 jun 1900, Død: USA 3. John Jonsen HAUGEBERG , Født: Langåsdalen, Hjartdal, Telemark, 29 nov 1901 4. Harald Jonsen LANGÅSDALEN , Født: Langåsdalen, Hjartdal, Telemark, 28 sep 1904, Død: Hjartdal, Telemark, 1 apr 1970 5. Anne Jonsdatter HAUGEBERG , Født: Langåsdalen, Hjartdal, Telemark, 8 mar 1908 6. Torbjørn Jonsen LANGÅSDALEN , Født: Langåsdalen, Hjartdal, Telemark, 14 jan 1910, Død: Eidanger, Telemark, 9 mai 1976 7. Olav Jonsen LANGÅSDALEN , Født: Hjartdal, Telemark, 18 feb 1915 side 4 Forfedre av Heidi Maria VINJE Aslaug Olsdatter HAUGAN 13 Aslaug Olsdatter HAUGAN ble født Ormaskjær, Hjartdal, Telemark den 15 nov 1875. Hun døde i 1951 Hjartdal, Telemark. Hun var datter av Ole Sørensen ORMASKJÆR / HAUGAN / HØGETVEDT og Anne Olsdatter ÅRHUS. Kilder Født - Kilde ID: 11 Vurdering: hovedkilde Bok/side: Hjartdal 1860-79, side 150 URL: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5963&idx_id=5963&uid=ny&idx_side=-152 Familiehendelser De giftet seg Hjartdal, Telemark den 16 jun 1897. Kilder Ekteskap - Kilde ID: 11 Vurdering: hovedkilde Bok/Side: Hjartdal 1880-1929, side 174 URL: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1445&idx_id=1445&uid=ny&idx_side=-177 Ambros Olson MÆLAND / BERGE 14 Ambros Olson MÆLAND / BERGE ble født Mæland, Hjartdal, Telemark den 6 aug 1876. Han døde den 19 sep 1965 Hjartdal, Telemark.
Load more

Recommended publications
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 6)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 6) 1871 - 1880 Anders Langangen Oslo 2019 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 6 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611- 1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823- 1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847- 1870. Oslo 2019 I dette sjette heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen, og ikke året de sluttet som i de fem andre heftene. De elevene som sluttet i årene 1871-1878 er i hefte 5. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • Gender and Political Culture in Early Modern Europe, 1400?1800
    GENDER AND POLITICAL CULTURE IN EARLY MODERN EUROPE, 1400–1800 Gender and Political Culture in Early Modern Europe, 1400 –1800 investigates the gendered nature of political culture across early modern Europe by exploring the relationship between gender, power, and political authority and influence. This col- lection offers a rethinking of what constituted ‘politics’ and a reconsideration of how men and women operated as part of political culture. It demonstrates how underlying structures could enable or constrain political action, and how political power and influence could be exercised through social and cultural practices. The book is divided into four parts – diplomacy, gifts and the politics of exchange; socio-economic structures; women and gendered politics at court; and voting and political representations – each of which looks at a series of interre- lated themes exploring the ways in which political culture is inflected by questions of gender. In addition to examples drawn from across Europe, including Austria, the Dutch Republic, the Italian States and Scandinavia, the volume also takes a transnational comparative approach, crossing national borders, while the conclud- ing chapter, by Merry Wiesner-Hanks, offers a global perspective on the field and encourages comparative analysis both chronologically and geographically. As the first collection to draw together early modern gender and political culture, this book is the perfect starting point for students exploring this fascinating topic. James Daybell is Professor of Early Modern British History at Plymouth Univer- sity. His previous publications include The Material Letter in Early Modern England: Manuscript Letters and the Culture and Practices of Letter-Writing, 1512–1635 (2012) and (as editor) Women and Politics in Early Modern England, 1450 –1700 (2004).
    [Show full text]
  • Norske Middelalder Dokumenter
    NORSKE MIDDELALDER DOKUMENTER I UTVALG VED SVERRE BAGGE SYNNØVE HOLSTAD SMEDSDAL KNUT HELLE UNIVERSITETSFORLAGET BERGEN - OSLO - TROMSØ INNHOLD Side 1. Overenskomst mellom kong Olav den hellige og islendingene, [1015-28] .. 12 2. Brev fra pave Alexander II til kong Harald Hardråde, [1061-66] .... 16 3. Rettarbøter fra kongene Magnus den gode og Håkon Toresfostre, [1035-94] 16 4. Rettarbøter fra kongene Sigurd, Øystein og Olav Magnussønner, [1103-07] 20 5. Rettarbot fra kongene Magnus Sigurdsson og Harald Gille [1130-34] . 22 6. Fundasjonsbrev for det norske erkebispedømmet, Roma, 1154, 30. nov. 24 7. Kong Magnus Erlingssons kroningsed, [Bergen, 1163/64] 30 8. Kong Magnus Erlingssons tronfølgelov, [1163/64] 32 9. Fra Munkelivs eldste jordebok, [Munkeliv, ca. 1175?] 34 10. Privilegiebrev fra kong Magnus Erlingsson for den norske kirke, [1163—77] 48 11. Canones for den norske kirkeprovins, [Nidaros? 1152-80] 54 12. Klagebrev til paven i erkebiskop Eiriks navn, [Æbelholt? 1190] 62 13. Privilegiebrev fra pave Celestin III for den norske kirke, Roma 1194, 15. juni 66 14. Brev fra pave Innocens III til erkebiskop Eirik og de norske biskopene om striden mot kong Sverre, Civita Castellana, [1198, 6. okt.] 72 15. Kong Håkon Sverressons forliksbrev til biskopene, [Viken, 1202] .... 74 16. Vernebrev fra kong Filippus Simonsson for Hovedøy kloster, [1202-17] . 78 17. Vitnebrev om at kong Olav den hellige ga fiskevannet Tesse til Torgeir på Garmo, Lom, [1202-20] 78 18. Lovtak av kardinal Nicolaus Brekespears gaverettsstatutt, Borgarting, [1223-24] 80 19. Kong Håkon Håkonssons stadfesting av gavebrev på byen Stavanger til Stavanger domkirke, [1226-45] 82 20.
    [Show full text]
  • Folk I Nord Møtte Prester Fra Sør Kirke- Og Skolehistorie, Minoritets- Og
    KÅRE SVEBAK Folk i Nord møtte prester fra sør Kirke- og skolehistorie, minoritets- og språkpolitikk En kildesamling: 65 LIVHISTORIER c. 1850-1970 KSv side 2 INNHOLDSREGISTER: FORORD ......................................................................................................................................... 10 FORKORTELSER .............................................................................................................................. 11 SKOLELOVER OG INSTRUKSER........................................................................................................ 12 RAMMEPLAN FOR DÅPSOPPLÆRING I DEN NORSKE KIRKE ........................................................... 16 INNLEDNING .................................................................................................................................. 17 1. BERGE, OLE OLSEN: ................................................................................... 26 KVÆFJORD, BUKSNES, STRINDA ....................................................................................................... 26 BUKSNES 1878-88 .......................................................................................................................... 26 2. ARCTANDER, OVE GULDBERG: ................................................................... 30 RISØR, BUKSNES, SORTLAND, SOGNDAL, SIGDAL, MANDAL .................................................................. 30 RISØR 1879-81 ..............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Anton Granholm Ancestors
    Anton Granholm Pedigree Chart Page 1 No. 1 on this chart is the same as no. 1 on chart no. 1 Chart no. 1 16 Anders Andersson Granbacka 8 Johan Andersson Granbacka Granholm b. 16 Feb 1774 cont. 2 b. 17 May 1812 d. 3 Dec 1832 p. m. 27 Dec 1836 Anna Johansdotter Skullbacka p. 17 4 Anders Gustaf Johansson Granholm d. 20 Nov 1877 b. 10 Apr 1772 cont. 3 b. 25 Oct 1841 p. d. 13 May 1830 p. m. 7 Nov 1862 p. 18 Fredrik (Bexar-Fän) A G Wistbacka d. 10 Feb 1901 9 Brita Cajsa Fredriksdotter Bexar b. 3 Oct 1795 cont. 4 p. b. 20 Nov 1817 d. p. d. 11 Jan 1881 19 Anna Johansdotter Bexar Karl-Johan Granholm p. 2 b. 30 Jun 1793 cont. 5 b. 14 Mar 1866 d. p. m. 24 Mar 1887 20 Jakob Simonsson Kivijärvi Djupsjö p. Anders Gustaf Djupsjö d. 22 Jun 1920 10 b. 5 Jul 1775 cont. 6 p. b. 13 Oct 1809 d. 14 May 1860 p. m. 21 Jun 1828 Lisa Jakobsdotter Hästbacka Nygård p. 21 5 Brita Andersdotter Djupsjö d. b. 25 Dec 1772 cont. 7 b. 5 Jul 1840 p. d. 3 Apr 1827 p. d. 9 May 1903 p. 22 Erik Mattsson K H Smedjebacka 11 Anna Maria Eriksdotter Smedjebacka b. 29 Dec 1765 cont. 8 b. 7 Apr 1807 d. 27 Mar 1833 p. d. 23 Maria Mattsdotter Viitavesi Laulabacka 1 Erik Anton Granholm p. b. 25 Apr 1777 cont. 9 b. 28 May 1906 d. p.
    [Show full text]
  • Contact Between Low German and Scandinavian in the Late Middle Ages
    1 3 2 3 121 The Royal Gustavus Adolphus Academy for Swedish Folk Culture is 121 ACTA ACADEMIAE REGIAE GUSTAVI ADOLPHI CXXI a national academy based in Uppsala. According to its statutes, one of the means by which the Academy is to pursue its object of promoting CONTACT BETWEEN LOW GERMAN AND SCANDINAVIAN IN THE LATE MIDDLE AGES research into Swedish folk culture, understood in a broad sense, is by CONTACT BETWEEN LOW GERMAN AND SCANDINAVIAN IN THE LATE MIDDLE AGES publishing, in its various series, research findings in areas that it is charged with fostering. The main series is the Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi, the first volume of which appeared in 1933. Other series include Folklivsskildringar och bygdestudier (Studies of Folk Life and Local History), Kungl. Gustav Adolfs Akademiens småskrifter Contact between Low German and (Short Publications of the Royal Gustavus Adolphus Academy) and Svenska sagor och sägner (Swedish Folk Tales and Legends). ScandinavianScandinavian in the Late Middle AgesAges This volume contains the proceedings of a conference held at the Uni- 25 Years of Research versity of Agder in Kristiansand, Norway, in 2010 on the new methods used in and findings emerging from the last twenty-five years of re- Lennart Elmevik and Ernst Håkon Jahr (editors) search into contact between Low German and the Scandinavian lan- guages in the late Middle Ages. The editor of the various series is the Secretary to the Academy, Associate Professor Maj Reinhammar, [email protected]. Distribution: Swedish Science Press Box 118 SE-751 04 Uppsala ISSN 0065-0897 UPPSALA 2012 E-post: [email protected] ISBN 978-91-85352-97-5 1 ACTA ACADEMIAE REGIAE GUSTAVI ADOLPHI 121 2 sid2 3 ACTA ACADEMIAE REGIAE GUSTAVI ADOLPHI CXXI Contact between Low German and Scandinavian in the Late Middle Ages 25 Years of Research Lennart Elmevik and Ernst Håkon Jahr (editors) UPPSALA 2012 Kungl.
    [Show full text]
  • Biskoper I Den Norske Kirke 1537-2005
    Biskoper i Den norske kirke 1537−2018 Oslo bispedømme 1537−2018 Hamar bispedømme 1864−2018 Tunsberg bispedømme 1948−2018 Borg bispedømme 1969−2018 Stavanger/Kristiansand bispedømme 1537−1925 Agder og Telemark bispedømme 1925−2018 Stavanger bispedømme 1925−2018 Bjørgvin bispedømme 1537−2018 Møre bispedømme 1983−2018 Nidaros bispedømme 1537−2018 Hålogaland bispedømme 1804−1952 Sør-Hålogaland bispedømme 1952−2018 Nord-Hålogaland bispedømme 1952−2018 Biskoper i Oslo bispedømme 1537−2018 Oslo bispedømme er et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1070. Bispedømmet omfattet opprinnelig også det som nå er Tunsberg og Borg bispedømmer. I dag omfatter bispedømmet Oslo kommune, samt kommunene Asker og Bærum i Akershus. Også døvekirkene i hele landet hører inn under Oslo bispedømme. Hans Rev 1541−1545 Anders Madssøn 1545−1548 Frants Berg 1548−1580 Jens Nilssøn 1580−1600 Anders Bendssøn Dall 1601−1607 Niels Senning 1607−1617 Niels Simensen Glostrup 1617−1639 Oluf Boesen 1639−1646 Henning Stockfleth 1646−1664 Hans Rosing 1664−1699 Hans Munch 1699−1712 Bartholomæus Deichman 1713−1730 Peder Hersleb 1731−1737 Niels Dorph 1738−1758 Fredrik Nannestad 1758−1773 Christen Schmidt 1773−1804 Fredrik Julius Bech 1805−1822 Christian Sørensen 1823−1845 Jens Lauritz Arup 1846−1874 Carl Peter Parelius Essendrop 1875−1893 1 Fredrik Wilh. Klumpp Bugge 1893−1896 Anton Christian Bang 1896−1913 Jens Tandberg 1913−1922 Johan Lunde 1922−1937 Eivind Berggrav 1937−1951 Johannes Smemo 1951−1968 Fridtjov Birkeli 1968−1972 Kaare Støylen 1973−1977 Andreas Aarflot 1977−1998 Gunnar Johan Stålsett 1998−2005 Ole Christian Mælen Kvarme 2005−2017 Kari Veiteberg 2017− Biskoper i Hamar bispedømme 1864−2018 Hamar bispedømme var et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1153.
    [Show full text]
  • Forvaltning I Viken
    Forvaltning i Viken Endringer i Tunsberghus' rolle i forvaltningen i Viken i perioden 1355-1448 Høgskolen i Vestfold Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap MASTEROPPGAVE TVERRFAGLIG MASTER I SAMFUNNSVITENSKAP Kandidatens navn: Fredrik Bjønnes Mai 2013 1 Sammendrag Mange historikere har sett på Norges utvikling i senmiddelalderen som en periode preget av nedgang, og spesielt Tønsberg har blitt betraktet som en by som i spesielt stor grad ble rammet av nedgangen. Fram til 1380 ble riket styrt av norske konger, først under Magnus VII og deretter Håkon VI, og Tønsberg kan ha vært den viktigste residensbyen for den innenlandske kongemakten. Etter Håkon VI sin død i 1380 fikk Norge felles konge med Danmark, og det tok 25 år før en konge igjen besøkte byen. Dette var unionsmonarken Erik av Pommern som besøkte Tønsberg i 1405, og dette var det eneste kjente kongebesøket i byen mellom 1380 og 1448. Men kongemaktens fravær rammet ikke bare Tønsberg, heller ikke andre norske byer opplevde mange kongebesøk etter 1380. Unntaket var Oslo, som opprettholdt sin stilling som residensby bedre enn Tønsberg med en rekke besøk mellom 1380 og 1409, men etter dette opplevde heller ikke Oslo noen kongebesøk før i 1442. Det at Tønsberg kan ha vært landets viktigste residensby for den innenlandske kongemakten bryter med det tradisjonelle synet om at Oslo og Akershus allerede i løpet av første halvdel av 1300-tallet erstattet Bergen som landets viktigste by. Det kongelige fraværet etter 1380 hadde sin bakgrunn i unionsmonarkenes politiske behov og kan derfor ikke brukes som et argument for at Tunsberghus mistet sin betydning som forvaltningsborg.
    [Show full text]
  • Biskoper I Den Norske Kirke 1537-2005
    Biskoper i Den norske kirke 1537−2019 Oslo bispedømme 1537−2019 Hamar bispedømme 1864−2019 Tunsberg bispedømme 1948−2019 Borg bispedømme 1969−2019 Stavanger/Kristiansand bispedømme 1537−1925 Agder og Telemark bispedømme 1925−2019 Stavanger bispedømme 1925−2019 Bjørgvin bispedømme 1537−2019 Møre bispedømme 1983−2019 Nidaros bispedømme 1537−2019 Hålogaland bispedømme 1804−1952 Sør-Hålogaland bispedømme 1952−2019 Nord-Hålogaland bispedømme 1952−2019 Biskoper i Oslo bispedømme 1537−2019 Oslo bispedømme er et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1070. Bispedømmet omfattet opprinnelig også det som nå er Tunsberg og Borg bispedømmer. I dag omfatter bispedømmet Oslo kommune, samt kommunene Asker og Bærum i Akershus. Også døvekirkene i hele landet hører inn under Oslo bispedømme. Hans Rev 1541−1545 Anders Madssøn 1545−1548 Frants Berg 1548−1580 Jens Nilssøn 1580−1600 Anders Bendssøn Dall 1601−1607 Niels Senning 1607−1617 Niels Simensen Glostrup 1617−1639 Oluf Boesen 1639−1646 Henning Stockfleth 1646−1664 Hans Rosing 1664−1699 Hans Munch 1699−1712 Bartholomæus Deichman 1713−1730 Peder Hersleb 1731−1737 Niels Dorph 1738−1758 Fredrik Nannestad 1758−1773 Christen Schmidt 1773−1804 Fredrik Julius Bech 1805−1822 Christian Sørensen 1823−1845 Jens Lauritz Arup 1846−1874 Carl Peter Parelius Essendrop 1875−1893 1 Fredrik Wilh. Klumpp Bugge 1893−1896 Anton Christian Bang 1896−1913 Jens Tandberg 1913−1922 Johan Lunde 1922−1937 Eivind Berggrav 1937−1951 Johannes Smemo 1951−1968 Fridtjov Birkeli 1968−1972 Kaare Støylen 1973−1977 Andreas Aarflot 1977−1998 Gunnar Johan Stålsett 1998−2005 Ole Christian Mælen Kvarme 2005−2017 Kari Veiteberg 2017− Biskoper i Hamar bispedømme 1864−2019 Hamar bispedømme var et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1153.
    [Show full text]
  • Kongemaktens Tilstedeværelse I – Og Betydning for – De Norske Byene I Perioden 1397-1502
    Kongemaktens tilstedeværelse i – og betydning for – de norske byene i perioden 1397-1502 Av Petter Halvorsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo, høsten 2010 FORORD Å fullføre masterstudiet på normert tid med to små barn og jobb har vært en utfordring. Den største takken skal min veileder Erik Opsahl ha. Uten ham hadde ikke dette vært mulig. Hans imponerende kunnskaper om temaet – og ikke minst den eksisterende litteraturen – har kommet meg til nytte. Nesten all litteratur brukt i oppgaven er etter tips fra Erik. Hans tilbakemeldinger har alltid vært særdeles grundige. Her aksepteres ikke slurv og unøyaktigheter. På den måten har arbeidet kunnet gå fremover. Takk også til lille Julia og lille Edvard og moren deres, Nina, for all oppmuntring og at de har latt meg holde på med et prosjekt som både har vært tidkrevende og økonomisk ugunstig. Fattern og bruttern skal ha takk for hjelp i forbindelse med trykking, lay out og korrektur, mens muttern takkes for årelang oppfølging! 1 INNHOLD Kapittel 1: Innledning 4 1.1 Historiografisk utgangspunkt: Nedgang og en fraværende konge 4 1.2 Problemstilling og avgrensinger 8 1.3 Kilder og litteratur 9 1.4 Metode 11 Kapittel 2: Bakgrunn: Kongemaktens tilstedeværelse i – og betydning for – byene i Norge ca. 997-1397 12 2.1 Byenes tilblivelse ca. 997-1130: Kongemakten sentral 12 2.2 Kongemakten og byene fram til 1319 15 2.3 Kongemaktens tilstedeværelse i de norske byene i overgangen mellom høy- og senmiddelalderen (ca. 1319-1397) 20 2.4
    [Show full text]
  • The German Hansa and Bergen 1100-1600
    QUELLEN UND DARSTELLUNGEN ZUR HANSISCHEN GESCHICHTE HERAUSGEGEBEN VOM HANSISCHEN GESCHICHTSVEREIN NEUE FOLGE / BAND LXX 2014 BÖHLAU VERLAG KÖLN WEIMAR WIEN THE GERMAN HANSA AND BERGEN 1100–1600 by ARNVED NEDKVITNE 2014 BÖHLAU VERLAG KÖLN WEIMAR WIEN Published with support from the Research Council of Norway. Bibliografische Information der Deutschen Nationalbibliothek: Die Deutsche Nationalbibliothek verzeichnet diese Publikation in der Deutschen Nationalbibliografie; detaillierte bibliografische Daten sind im Internet über http://dnb.d-nb.de abrufbar. Umschlagabbildung und Vorsatz: Johan L. F. Dreier, Der Hafen von Bergen, 1816. (Bergen University Museum, By 1329. Foto: Stine Rost-Kronvang and Svein Skare) © 2014 by Böhlau Verlag GmbH & Cie, Köln Weimar Wien Ursulaplatz 1, D-50668 Köln, www.boehlau-verlag.com Alle Rechte vorbehalten. Dieses Werk ist urheberrechtlich geschützt. Jede Verwertung außerhalb der engen Grenzen des Urheberrechtsgesetzes ist unzulässig. Außenlektorat: Jean Hannah. Language editor, Norwich Satz: Satzpunkt Ewert, Bayreuth Druck und Bindung: Strauss GmbH, Mörlenbach Gedruckt auf chlor- und säurefreiem Papier Printed in Germany ISBN 978-3-412-22202-4 TABLE OF CONTENTS PREFACE . 10 INTRODUCTION 1. Who were the Hansa merchants? . 12 2. Earlier research . 14 3. Issues for discussion . 22 CHAPTER I THE BERGEN TRADE AND THE COMMERCIAL REVOLUTION OF THE MIDDLE AGES, 1100–1350 1. Norwegian foreign trade befor the Hansa merchants . 25 a Th e origins of Norwegian foreign trade . 25 b. Th e English connection . 31 c. Continental North Sea ports . 33 d. Th e Baltic connection . 36 2. Hansa merchants take control of trade between Norway and the Baltic . 39 a. Gotland and Russia . 39 b. Th e Scania market and its off shoot in Bohuslän .
    [Show full text]
  • Kvenene, Læstadianismen Og Statskirken 1870-1940
    RELIGION OG FIENDEBILDER Læstadianismen, statskirken og kvenene 1870–1940 Rolf Inge Larsen Avhandling levert for graden Philosophiae Doctor UNIVERSITETET I TROMSØ Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for historie og religionsvitenskap Oktober 2012 1 2 Forord Jeg vil si takk! Takk til mine gode veiledere professor Einar Niemi og førstamanuensis Roald E. Kristiansen for tålmodighet og for faglig klarsyn når jeg har surret det til. Takk for konstruktive tilbakemeldinger og oppmuntringer på veien til dette sluttproduktet. Takk Einar, takk Roald! Videre vil jeg takke sluttleser Teemu Ryymin for grundige kommentarer og hjelp til å se teksten som helhet. Jeg vil gjerne takke de ansatte på Institutt for historie og religionsvitenskap for nyttige faglige innspill på seminarer og for vennlighet i arbeidshverdagen. Jeg vil også takke mine kolleger i forskerskolen CEPIN for spennende og lærerike møter og samtaler. En særskilt takk går til Stefan Figenschow og Ketil Zachariassen, for mange både faglige og ikke fullt så faglige samtaler og for vennskap. Ut over dette vil jeg også takke Siv Rasmussen for kontroll-lesing av finsk litteratur og Trond Isaksen for hjelp med å tegne kart. Takk til min mor Ingeborg som har heiet meg frem i skriveprosessen og i livet. Jeg vil også takke mine barn Joakim, Johannes og Jørgen for oppmuntring og støtte, og ikke minst for hjelp til å holde bakkekontakten. Til sist vil jeg takke kjæresten min Ellen for korrekturlesning og for all kjærlig toleranse og support når jeg har gravd meg ned i avhandlingsarbeidet. Tromsø 1. oktober 2012. Rolf Inge Larsen 3 4 FORORD ................................................................................................................................................ 3 FIGURER..............................................................................................................................................
    [Show full text]