Forvaltning I Viken
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Forvaltning i Viken Endringer i Tunsberghus' rolle i forvaltningen i Viken i perioden 1355-1448 Høgskolen i Vestfold Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap MASTEROPPGAVE TVERRFAGLIG MASTER I SAMFUNNSVITENSKAP Kandidatens navn: Fredrik Bjønnes Mai 2013 1 Sammendrag Mange historikere har sett på Norges utvikling i senmiddelalderen som en periode preget av nedgang, og spesielt Tønsberg har blitt betraktet som en by som i spesielt stor grad ble rammet av nedgangen. Fram til 1380 ble riket styrt av norske konger, først under Magnus VII og deretter Håkon VI, og Tønsberg kan ha vært den viktigste residensbyen for den innenlandske kongemakten. Etter Håkon VI sin død i 1380 fikk Norge felles konge med Danmark, og det tok 25 år før en konge igjen besøkte byen. Dette var unionsmonarken Erik av Pommern som besøkte Tønsberg i 1405, og dette var det eneste kjente kongebesøket i byen mellom 1380 og 1448. Men kongemaktens fravær rammet ikke bare Tønsberg, heller ikke andre norske byer opplevde mange kongebesøk etter 1380. Unntaket var Oslo, som opprettholdt sin stilling som residensby bedre enn Tønsberg med en rekke besøk mellom 1380 og 1409, men etter dette opplevde heller ikke Oslo noen kongebesøk før i 1442. Det at Tønsberg kan ha vært landets viktigste residensby for den innenlandske kongemakten bryter med det tradisjonelle synet om at Oslo og Akershus allerede i løpet av første halvdel av 1300-tallet erstattet Bergen som landets viktigste by. Det kongelige fraværet etter 1380 hadde sin bakgrunn i unionsmonarkenes politiske behov og kan derfor ikke brukes som et argument for at Tunsberghus mistet sin betydning som forvaltningsborg. Selv om kongemakten ikke lenger residerte på Tunsberghus etter 1380 fortsatte borgen å være sentral i styret av Norge, og Tunsberghus var også den eneste av de tre riksborgene i Viken som bare hadde norske høvedsmenn gjennom oppgavens periode. Årsaken til dette var trolig at unionsmonarkene ønsket å plassere mest mulig lojale menn på Akershus og Båhus, som var politisk viktigere for kongemakten enn Tunsberghus. Tunsberghus ble gitt til norske stormenn for å tilfredsstille det norske aristokratiets ambisjoner, noe som må ha styrket borgens betydning. 2 Forord Det å skrive en masteroppgave er en lang prosess hvor oppgaven utvikles og endres over tid. Kildene styrer i mange tilfeller hva det er mulig å finne ut, og hva det ikke er mulig å finne ut. Å skrive om endringer i middelalderens forvaltningsapparat har derfor vært en lærerik og spennende utfordring, hvor det har vært nødvendig å presse kildene for så mye kunnskap som mulig. Min veileder Erik Opsahl skal ha en stor takk for hans store kunnskaper om perioden og grundige tilbakemeldinger på oppgaven. Jeg ønsker også å takke min samboer Nina Sølversen, som har bidratt med gode forslag de mange gangene arbeidet jeg har støtt på utfordringer i prosessen. 3 Innholdsfortegnelse Sammendrag ...............................................................................................................................2 Forord..........................................................................................................................................3 Innholdsfortegnelse.....................................................................................................................4 Kapittel 1.....................................................................................................................................6 Innledning...............................................................................................................................6 1.1 Historiografisk bakgrunn.............................................................................................6 1.2 Problemstilling og avgrensning.................................................................................12 1.3 Kilder og litteratur.....................................................................................................16 1.4 Begrepsavklaring og metode.....................................................................................19 Kapittel 2 ..................................................................................................................................22 Tunsberghus i senmiddelalderenens forvaltning .................................................................22 2.1 Innledning..................................................................................................................22 2.2 Kongelig tilstedeværelse i Norge etter 1355.............................................................22 2.3 Forvaltningen av Tunsberg fehirdsle ........................................................................34 2.4 Kongens menn på Tunsberghus i perioden 1355-1397..............................................39 2.5 Kongens menn på Tunsberghus i perioden 1398-1448..............................................46 2.6 Sammendrag..............................................................................................................50 Kapittel 3 ..................................................................................................................................53 Tunsberghus i en regional kontekst......................................................................................53 3.1 Innledning..................................................................................................................53 3.2 Høvedsmennene i Viken............................................................................................55 3.3 Betydningen av slektsforhold og nettverk.................................................................63 3.4 Utlendinger i forvaltningen........................................................................................68 3.5 Riksrådet ...................................................................................................................74 3.6 Sammendrag..............................................................................................................81 Kapittel 4...................................................................................................................................83 Kalmarunionen: endring eller kontinuitet?...........................................................................83 4.1 Innledning..................................................................................................................83 4.2 Kalmarunionen – hvilken betydning for Tunsberghus?.............................................84 4.4 Sammendrag..............................................................................................................91 4 Kapittel 5...................................................................................................................................92 5.1 Avslutning..................................................................................................................92 Appendiks.................................................................................................................................95 Bibliografi.................................................................................................................................99 Kilder...............................................................................................................................99 Litteratur..........................................................................................................................99 5 Kapittel 1 Innledning 1.1 Historiografisk bakgrunn Sommeren 1397 møttes stormenn fra de tre nordiske rikene i den svenske byen Kalmar. Resultatet av dette møtet var at de tre rikene for første gang ble samlet under en monark. Erik av Pommern, dronning Margretes søsterdatters sønn, ble kronet til unionskonge over de tre rikene. Unionsmøtet i Kalmar markerte et skille i norsk historie. Kongedømmet utgjorde ikke lenger en suveren innenlandsk riksomfattende institusjon, men var en del av et unionsmonarki med tyngdepunkt utenfor landets grenser.1 Selv om Norge og Sverige mellom 1319 og 1355 hadde felles konge hadde ikke Magnus Eriksson noen ambisjon om å skape en union mellom de to landene.2 Norge fikk igjen felles konge med et naboland etter Håkon VI sin død i 1380, denne gangen med Danmark gjennom Olav IV Håkonsson.3 Men selv om Norge i perioder hadde kongefellesskap med både Danmark og Sverige var det imidlertid først etter 1397 at kongemakten permanent flyttet utenfor landets grenser. Målet med denne oppgaven er å undersøke hvilken betydning skiftet fra innenlandsk til unionell kongemakt fikk for forvaltningen i Viken, og da særlig Tønsberg med Tunsberghus. For å kunne undersøke hvilken betydning det fikk at kongemakten flyttet utenlands er det nødvendig å skissere utviklingen i tiden før Norge gikk inn i Kalmarunionen. I norsk historieskriving har senmiddelalderen blitt regnet som en nedgangstid for landet. Perioden var preget av krise, da spesielt pestepidemiene som over tid reduserte folketallet betydelig. Nedgangen startet med det som har blitt kalt den store mannedauden i 1349. Det er vanskelig å vite hvor mange som døde i Norge, men i England er det beregnet av mellom 30-45 prosent av befolkningen døde av pest i 1348-49. Det er ikke usannsynlig at dødeligheten i Norge var like høy. Gjentatte epidemier gjennom hele senmiddelalderen førte over tid til at befolkningen sank fram til rundt 1500. Men dette var ikke en jevn nedgang, i perioder mellom epidemiene 1 Moseng m.fl. 2007:333 2 Opsahl 2003b:215 3 Moseng m.fl. 2007:325 6 øke sannsynligvis befolkningen kraftig.4