DOCSLIB.ORG

Besøksmål Økomuseum - Grenseland

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Besøksmål Økomuseum - Grenseland Besøksmål Økomuseum - grenseland www.okomuseum-grenseland.org www.ekomuseum-gransland.org Innholdsfortegnelse Besøksmål BAKKE GÅRD ...................................................................................................................................................................................4 BERBY ............................................................................................6 Krigsåret 1808 ...............................................................................................................................................................9 BLOMSHOLM ................................................................................................................................................................... 11 DYNEKILEN ..........................................................................................................................................................................................13 Dårskilds högar ...............................................................................15 ELGÅFOSSEN .................................................................................................................................................................................17 ENDE SKANSE ...............................................................................19 FAGERHOLT .......................................................................................................................................................................................21 GALÄRVÄGEN ................................................................................23 GLENNE BRU .................................................................................25 HJELMKOLLEN .............................................................................................................................................................................27 HOGDAL .....................................................................................................................................................................................................30 HOLKEKÄRRSNÄS SKANS ...................................................................................................................................32 KIRKEBØEN ........................................................................................................................................................................................33 SPONVIKEN SKANSE – KJEØA ...................................................................................................................36 KROKSTRAND ................................................................................39 LOMMELANDA KULLE ...................................................................41 PARSETJÄRNS SKANS ..................................................................................................................................................43 PRESTEBAKKE ..............................................................................45 RÄVLYCKAN ...................................................................................48 SKOJAREBERGET .................................................................................................................................................................50 SNARSMON .........................................................................................................................................................................................52 SPONVIKEN ........................................................................................................................................................................................55 STRÖMSTADS STADSMUR ...........................................................58 SUNDSBORG SKANSAR ...............................................................60 SVINESUND ........................................................................................................................................................................................63 TISTEDALEN ......................................................................................................................................................................................67 VASSBOTTEN-HOLTET .................................................................69 VEDEN SKOG ................................................................................71 VILHELMS STUGA ..................................................................................................................................................................75 Historier fra Grenselandet 77 BATTERIET PÅ ESKEVIKENLANDET .....................................................................................................................................................................78 BROBERG KASTAL ....................................................................................................................................................................................................81 DYNGE HUS ...............................................................................................................................................................................................................83 FISMEDAL* SKANSE ...............................................................................................................................................................................................86 HORNBORG SLOTT ..................................................................................................................................................................................................90 KARLSBORG SLOTT .................................................................................................................................................................................................96 DEN UKJENTE SOLDATS GRAV ...........................................................................................................................................................................101 NORDBAKKE SKANSE ............................................................................................................................................................................................103 Siljeklev skanse .......................................................................................................................................................................................................106 Redutten på Skriverøa ...........................................................................................................................................................................................109 SVEND ASMUNDSEN SPIELGAARDSVIGEN .....................................................................................................................................................112 SVENSKEGRAVENE ved GJEDDELUND i ENNINGDALEN ............................................................................................................................114 Veden skanse ............................................................................................................................................................................................................117 Brekke og Ganerød skanser .................................................................................................................................................................................122 Industrihistorie. Sosialhistorie BAKKE GÅRD et BESØKSMÅL i ØKOMUSEUM GRENSELAND Bakke ligger vakkert til ved Iddefjorden med Sverige rett over fjorden. Her finner du rester etter stenindustrien... fra sin storhetstid fram til første verdenskrig. Oppe i fjella kan du gå i de gamle sten- bruddene eller følge den gamle Bakke.Stenh.-og-kilegutter-(2).jpg veien over til Holtgrenda. Middelaldergården Bakke gård er første gang nevnt i 1344, og da eide kronen (Kongen) en andel i gården. I 1397 hadde Berg kirke et halvt øresbol jord i Bakke. I 1519 eide Knut Knutsen Baat en andel på 3 pund smør og 1 pund salt, mens Vincens Lunge hadde ervervet en tønne korn i gården i 1525. Bakke ser senere ut til å ha vært bon- degods. I 1593 var gården udelt. Berby-godset På 1600-tallet kom deler av gården under det mektige Berby-godset med eiere som Anders Blomme på Blomsholm i nåværende Bohuslän, og lensherre Gerlof Nettelhorst på Berby slo under seg store deler av gårdene i Idd og Enningdalen. Bakke nedre hørte tidvis sammen med Bakke øvre. Selveiere Omkring 1700 var Bakke nedre i Ole Svendsen Bakkes eie - den berømte klokkeren på Idd som ble viden kjent under kampene i 1716. Ole Svendsen Bakke (f. ca. 1660 + 1716) opptrådte som “kunnskapsmann” (spion) under det svenske angrepet på Norge våren 1716 og han fikk et ettermæle som nasjonalhelt. Klokkeren hadde minst to døtre, Johanne og Dorthe. Så sent som i 1768 bevilget Kongen pensjon til Dorthe for farens krigsinnsats, og fram til sin død i 1782 fikk hun utbetalt 20 riksdaler årlig. Stenindustrien Stenindustrien tok til i 1872 på Bakke da Haldens Stenhuggeri ble etablert. I 1899 ble begge brukene på Bakke kjøpt opp av stenrederiet “De Forenede Stenhuggerier” som i 1904 ble kjøpt opp av “The British Norway Granite Co. Bakke har en vakker og ren granitt som ble lansert på det engelske markedet under navnet “Standard Grey”. Krokstrand Rett på andre sida av Iddefjorden - på svensk side - ligger Iddefjordens største stenhogger-samfunn. Krokstrand vokste fram som følge
Load more

Recommended publications
  • Gender and Political Culture in Early Modern Europe, 1400?1800
    GENDER AND POLITICAL CULTURE IN EARLY MODERN EUROPE, 1400–1800 Gender and Political Culture in Early Modern Europe, 1400 –1800 investigates the gendered nature of political culture across early modern Europe by exploring the relationship between gender, power, and political authority and influence. This col- lection offers a rethinking of what constituted ‘politics’ and a reconsideration of how men and women operated as part of political culture. It demonstrates how underlying structures could enable or constrain political action, and how political power and influence could be exercised through social and cultural practices. The book is divided into four parts – diplomacy, gifts and the politics of exchange; socio-economic structures; women and gendered politics at court; and voting and political representations – each of which looks at a series of interre- lated themes exploring the ways in which political culture is inflected by questions of gender. In addition to examples drawn from across Europe, including Austria, the Dutch Republic, the Italian States and Scandinavia, the volume also takes a transnational comparative approach, crossing national borders, while the conclud- ing chapter, by Merry Wiesner-Hanks, offers a global perspective on the field and encourages comparative analysis both chronologically and geographically. As the first collection to draw together early modern gender and political culture, this book is the perfect starting point for students exploring this fascinating topic. James Daybell is Professor of Early Modern British History at Plymouth Univer- sity. His previous publications include The Material Letter in Early Modern England: Manuscript Letters and the Culture and Practices of Letter-Writing, 1512–1635 (2012) and (as editor) Women and Politics in Early Modern England, 1450 –1700 (2004).
    [Show full text]
  • Norske Middelalder Dokumenter
    NORSKE MIDDELALDER DOKUMENTER I UTVALG VED SVERRE BAGGE SYNNØVE HOLSTAD SMEDSDAL KNUT HELLE UNIVERSITETSFORLAGET BERGEN - OSLO - TROMSØ INNHOLD Side 1. Overenskomst mellom kong Olav den hellige og islendingene, [1015-28] .. 12 2. Brev fra pave Alexander II til kong Harald Hardråde, [1061-66] .... 16 3. Rettarbøter fra kongene Magnus den gode og Håkon Toresfostre, [1035-94] 16 4. Rettarbøter fra kongene Sigurd, Øystein og Olav Magnussønner, [1103-07] 20 5. Rettarbot fra kongene Magnus Sigurdsson og Harald Gille [1130-34] . 22 6. Fundasjonsbrev for det norske erkebispedømmet, Roma, 1154, 30. nov. 24 7. Kong Magnus Erlingssons kroningsed, [Bergen, 1163/64] 30 8. Kong Magnus Erlingssons tronfølgelov, [1163/64] 32 9. Fra Munkelivs eldste jordebok, [Munkeliv, ca. 1175?] 34 10. Privilegiebrev fra kong Magnus Erlingsson for den norske kirke, [1163—77] 48 11. Canones for den norske kirkeprovins, [Nidaros? 1152-80] 54 12. Klagebrev til paven i erkebiskop Eiriks navn, [Æbelholt? 1190] 62 13. Privilegiebrev fra pave Celestin III for den norske kirke, Roma 1194, 15. juni 66 14. Brev fra pave Innocens III til erkebiskop Eirik og de norske biskopene om striden mot kong Sverre, Civita Castellana, [1198, 6. okt.] 72 15. Kong Håkon Sverressons forliksbrev til biskopene, [Viken, 1202] .... 74 16. Vernebrev fra kong Filippus Simonsson for Hovedøy kloster, [1202-17] . 78 17. Vitnebrev om at kong Olav den hellige ga fiskevannet Tesse til Torgeir på Garmo, Lom, [1202-20] 78 18. Lovtak av kardinal Nicolaus Brekespears gaverettsstatutt, Borgarting, [1223-24] 80 19. Kong Håkon Håkonssons stadfesting av gavebrev på byen Stavanger til Stavanger domkirke, [1226-45] 82 20.
    [Show full text]
  • Anton Granholm Ancestors
    Anton Granholm Pedigree Chart Page 1 No. 1 on this chart is the same as no. 1 on chart no. 1 Chart no. 1 16 Anders Andersson Granbacka 8 Johan Andersson Granbacka Granholm b. 16 Feb 1774 cont. 2 b. 17 May 1812 d. 3 Dec 1832 p. m. 27 Dec 1836 Anna Johansdotter Skullbacka p. 17 4 Anders Gustaf Johansson Granholm d. 20 Nov 1877 b. 10 Apr 1772 cont. 3 b. 25 Oct 1841 p. d. 13 May 1830 p. m. 7 Nov 1862 p. 18 Fredrik (Bexar-Fän) A G Wistbacka d. 10 Feb 1901 9 Brita Cajsa Fredriksdotter Bexar b. 3 Oct 1795 cont. 4 p. b. 20 Nov 1817 d. p. d. 11 Jan 1881 19 Anna Johansdotter Bexar Karl-Johan Granholm p. 2 b. 30 Jun 1793 cont. 5 b. 14 Mar 1866 d. p. m. 24 Mar 1887 20 Jakob Simonsson Kivijärvi Djupsjö p. Anders Gustaf Djupsjö d. 22 Jun 1920 10 b. 5 Jul 1775 cont. 6 p. b. 13 Oct 1809 d. 14 May 1860 p. m. 21 Jun 1828 Lisa Jakobsdotter Hästbacka Nygård p. 21 5 Brita Andersdotter Djupsjö d. b. 25 Dec 1772 cont. 7 b. 5 Jul 1840 p. d. 3 Apr 1827 p. d. 9 May 1903 p. 22 Erik Mattsson K H Smedjebacka 11 Anna Maria Eriksdotter Smedjebacka b. 29 Dec 1765 cont. 8 b. 7 Apr 1807 d. 27 Mar 1833 p. d. 23 Maria Mattsdotter Viitavesi Laulabacka 1 Erik Anton Granholm p. b. 25 Apr 1777 cont. 9 b. 28 May 1906 d. p.
    [Show full text]
  • Contact Between Low German and Scandinavian in the Late Middle Ages
    1 3 2 3 121 The Royal Gustavus Adolphus Academy for Swedish Folk Culture is 121 ACTA ACADEMIAE REGIAE GUSTAVI ADOLPHI CXXI a national academy based in Uppsala. According to its statutes, one of the means by which the Academy is to pursue its object of promoting CONTACT BETWEEN LOW GERMAN AND SCANDINAVIAN IN THE LATE MIDDLE AGES research into Swedish folk culture, understood in a broad sense, is by CONTACT BETWEEN LOW GERMAN AND SCANDINAVIAN IN THE LATE MIDDLE AGES publishing, in its various series, research findings in areas that it is charged with fostering. The main series is the Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi, the first volume of which appeared in 1933. Other series include Folklivsskildringar och bygdestudier (Studies of Folk Life and Local History), Kungl. Gustav Adolfs Akademiens småskrifter Contact between Low German and (Short Publications of the Royal Gustavus Adolphus Academy) and Svenska sagor och sägner (Swedish Folk Tales and Legends). ScandinavianScandinavian in the Late Middle AgesAges This volume contains the proceedings of a conference held at the Uni- 25 Years of Research versity of Agder in Kristiansand, Norway, in 2010 on the new methods used in and findings emerging from the last twenty-five years of re- Lennart Elmevik and Ernst Håkon Jahr (editors) search into contact between Low German and the Scandinavian lan- guages in the late Middle Ages. The editor of the various series is the Secretary to the Academy, Associate Professor Maj Reinhammar, [email protected]. Distribution: Swedish Science Press Box 118 SE-751 04 Uppsala ISSN 0065-0897 UPPSALA 2012 E-post: [email protected] ISBN 978-91-85352-97-5 1 ACTA ACADEMIAE REGIAE GUSTAVI ADOLPHI 121 2 sid2 3 ACTA ACADEMIAE REGIAE GUSTAVI ADOLPHI CXXI Contact between Low German and Scandinavian in the Late Middle Ages 25 Years of Research Lennart Elmevik and Ernst Håkon Jahr (editors) UPPSALA 2012 Kungl.
    [Show full text]
  • Forvaltning I Viken
    Forvaltning i Viken Endringer i Tunsberghus' rolle i forvaltningen i Viken i perioden 1355-1448 Høgskolen i Vestfold Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap MASTEROPPGAVE TVERRFAGLIG MASTER I SAMFUNNSVITENSKAP Kandidatens navn: Fredrik Bjønnes Mai 2013 1 Sammendrag Mange historikere har sett på Norges utvikling i senmiddelalderen som en periode preget av nedgang, og spesielt Tønsberg har blitt betraktet som en by som i spesielt stor grad ble rammet av nedgangen. Fram til 1380 ble riket styrt av norske konger, først under Magnus VII og deretter Håkon VI, og Tønsberg kan ha vært den viktigste residensbyen for den innenlandske kongemakten. Etter Håkon VI sin død i 1380 fikk Norge felles konge med Danmark, og det tok 25 år før en konge igjen besøkte byen. Dette var unionsmonarken Erik av Pommern som besøkte Tønsberg i 1405, og dette var det eneste kjente kongebesøket i byen mellom 1380 og 1448. Men kongemaktens fravær rammet ikke bare Tønsberg, heller ikke andre norske byer opplevde mange kongebesøk etter 1380. Unntaket var Oslo, som opprettholdt sin stilling som residensby bedre enn Tønsberg med en rekke besøk mellom 1380 og 1409, men etter dette opplevde heller ikke Oslo noen kongebesøk før i 1442. Det at Tønsberg kan ha vært landets viktigste residensby for den innenlandske kongemakten bryter med det tradisjonelle synet om at Oslo og Akershus allerede i løpet av første halvdel av 1300-tallet erstattet Bergen som landets viktigste by. Det kongelige fraværet etter 1380 hadde sin bakgrunn i unionsmonarkenes politiske behov og kan derfor ikke brukes som et argument for at Tunsberghus mistet sin betydning som forvaltningsborg.
    [Show full text]
  • Kongemaktens Tilstedeværelse I – Og Betydning for – De Norske Byene I Perioden 1397-1502
    Kongemaktens tilstedeværelse i – og betydning for – de norske byene i perioden 1397-1502 Av Petter Halvorsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo, høsten 2010 FORORD Å fullføre masterstudiet på normert tid med to små barn og jobb har vært en utfordring. Den største takken skal min veileder Erik Opsahl ha. Uten ham hadde ikke dette vært mulig. Hans imponerende kunnskaper om temaet – og ikke minst den eksisterende litteraturen – har kommet meg til nytte. Nesten all litteratur brukt i oppgaven er etter tips fra Erik. Hans tilbakemeldinger har alltid vært særdeles grundige. Her aksepteres ikke slurv og unøyaktigheter. På den måten har arbeidet kunnet gå fremover. Takk også til lille Julia og lille Edvard og moren deres, Nina, for all oppmuntring og at de har latt meg holde på med et prosjekt som både har vært tidkrevende og økonomisk ugunstig. Fattern og bruttern skal ha takk for hjelp i forbindelse med trykking, lay out og korrektur, mens muttern takkes for årelang oppfølging! 1 INNHOLD Kapittel 1: Innledning 4 1.1 Historiografisk utgangspunkt: Nedgang og en fraværende konge 4 1.2 Problemstilling og avgrensinger 8 1.3 Kilder og litteratur 9 1.4 Metode 11 Kapittel 2: Bakgrunn: Kongemaktens tilstedeværelse i – og betydning for – byene i Norge ca. 997-1397 12 2.1 Byenes tilblivelse ca. 997-1130: Kongemakten sentral 12 2.2 Kongemakten og byene fram til 1319 15 2.3 Kongemaktens tilstedeværelse i de norske byene i overgangen mellom høy- og senmiddelalderen (ca. 1319-1397) 20 2.4
    [Show full text]
  • The German Hansa and Bergen 1100-1600
    QUELLEN UND DARSTELLUNGEN ZUR HANSISCHEN GESCHICHTE HERAUSGEGEBEN VOM HANSISCHEN GESCHICHTSVEREIN NEUE FOLGE / BAND LXX 2014 BÖHLAU VERLAG KÖLN WEIMAR WIEN THE GERMAN HANSA AND BERGEN 1100–1600 by ARNVED NEDKVITNE 2014 BÖHLAU VERLAG KÖLN WEIMAR WIEN Published with support from the Research Council of Norway. Bibliografische Information der Deutschen Nationalbibliothek: Die Deutsche Nationalbibliothek verzeichnet diese Publikation in der Deutschen Nationalbibliografie; detaillierte bibliografische Daten sind im Internet über http://dnb.d-nb.de abrufbar. Umschlagabbildung und Vorsatz: Johan L. F. Dreier, Der Hafen von Bergen, 1816. (Bergen University Museum, By 1329. Foto: Stine Rost-Kronvang and Svein Skare) © 2014 by Böhlau Verlag GmbH & Cie, Köln Weimar Wien Ursulaplatz 1, D-50668 Köln, www.boehlau-verlag.com Alle Rechte vorbehalten. Dieses Werk ist urheberrechtlich geschützt. Jede Verwertung außerhalb der engen Grenzen des Urheberrechtsgesetzes ist unzulässig. Außenlektorat: Jean Hannah. Language editor, Norwich Satz: Satzpunkt Ewert, Bayreuth Druck und Bindung: Strauss GmbH, Mörlenbach Gedruckt auf chlor- und säurefreiem Papier Printed in Germany ISBN 978-3-412-22202-4 TABLE OF CONTENTS PREFACE . 10 INTRODUCTION 1. Who were the Hansa merchants? . 12 2. Earlier research . 14 3. Issues for discussion . 22 CHAPTER I THE BERGEN TRADE AND THE COMMERCIAL REVOLUTION OF THE MIDDLE AGES, 1100–1350 1. Norwegian foreign trade befor the Hansa merchants . 25 a Th e origins of Norwegian foreign trade . 25 b. Th e English connection . 31 c. Continental North Sea ports . 33 d. Th e Baltic connection . 36 2. Hansa merchants take control of trade between Norway and the Baltic . 39 a. Gotland and Russia . 39 b. Th e Scania market and its off shoot in Bohuslän .
    [Show full text]
  • NAVNEREGISTER TIL BIND XXXIX Ved Carsten Berg Høgenhoff
    455 NAVNEREGISTER TIL BIND XXXIX ved Carsten Berg Høgenhoff Registeret er ordnet på patronymikon og slekts- eller gårdsnavn, i en viss grad med kryss- referanser, og fornavn er brukt som oppslagsord der bare det er kjent. Navn som fore- kommer i mange former er delvis samordnet, men ikke konsekvent. Samme individ har derfor ofte flere oppføringer. Navnelikhet gjør at oppslagsord kan vise til flere individer. Det er gitt kartreferanser til gårds- og stedsnavn, og det er referanse til sentrale illus- trasjoner knyttet til individer eller steder. Forfattere av kildelitteratur og annet er merket ref. Forkortelsen ff viser at personen er nevnt på én eller flere påfølgende sider. A Albretsen, Willum, 396 Abelsen, Jon, 396 Alexander den Store, 191 Abelsøe, Jon, 393 Algrim, Ludvig, ref, 187, 197, 224 Abrahamsdotter, Mari, 153 Allen, C.F., 229 Absalon, erkebiskop, 277 Almenningen, Olaf, ref, 201 Absolon,, Jacob, 392 Almløf, Adolf, 404 A∂albjarnarson, Bjarni, ref, 306, 308 Almquist, Johan Axel, ref, 286, 306, 345, 376 Adele, g.m. Raoul de Créquy, 48 Van Alpen, 454 Adrian, Michel, 143 van Alst, Gerard, greve, 45 Adriansdatter, Anna, 142 von Alst, Christian, 67 Adrianssøn, Cornelius, 143 Christine, 67 Johan, 143 Mette Marie, 68 Michel, 143 Alstadsæter, Lars Harald, 16 Petter, 142ff Alstrup, Poul Madsen, sokneprest i Kvinnherad, Adsersen, Jens, 392 264 Aelbrinck, Barentje Hendricks, 453 van Altena, Boudewyn, 48, 56 Aeneas, 191 Mitcheld, 48, 56 på Aga, Brynjulv, 250 van Alteren, Agnes, 49 Aga i Ullensvang, adelsætta, 313 jarl Alv Erlingsson, 275 Hordaland,
    [Show full text]
  • © in This Web Service Cambridge University
    Cambridge University Press 978-1-107-46076-8 - The New Cambridge Medieval History: Volume VII c. –c. Edited by Christopher Allmand Index More information INDEX Note: concepts such as army, monarchy and trade Agricola, Rudolf 228, 270 are indexed as general concepts and also under agriculture individual countries and regions. arable 107–8, 112–13, 114, 117, 154, 421, 571 crop rotations 119 Abelard, Peter 262 industrial crops 114, 119, 154 Aberdeen University 221 n. 4, 234, 530 intensive husbandry 117 Absentee Acts, Ireland 499 and nobility 117–19 absolutism pastoral 107–8, 112–13, 114, 117, 118, 508, 571, growth of 407, 408, 644, 837–8 609, 673, 780 and law 19, 81 and population decline 107–12, 157, 369, 421, ‘mystical’ 418–19 671 papal 78, 83 productivity 119–20, 157, 421 and taxation 417 regional variations 110–13 Acceptatio of Mainz (1439) 72 sharecropping 112, 158 Acciaiuoli, Angelo 565 smallholdings 110, 112, 117, 759 Acciaiuoli, Donato 252 subsistence 757 Accolti, Benedetto 251–2, 257 and trade 113, 154 Achaea, Latin principality 780, 801–2 see also landholding; peasants; transhumance Der Ackermann aus Böhmen 279 Agrippa of Nettesheim 313 Act of Accord (1460) 474 aides (taxes) 399, 403, 417, 436 Act of Revocation 527 Ailly, Pierre d’ 13 Act of Union (1536) 532, 546 geographical treatise 184 Adalbert of Brudzewo 746 and Papacy and councils 66, 79–80, 83, 85, 329 Adolf VIII, duke of Holstein, count of Alamire, Pierre 326 n. 22 Schleswig 680, 684, 687, 689 Albania, and Ottoman Empire 716, 810, 819, 821, Adolf I of Cleves 440, 442 824,
    [Show full text]
  • Forfedre Av Heidi Maria VINJE
    Forfedre av Heidi Maria VINJE 21 nov 2020 Publisert av Søren H Ødegården Forfedre av Heidi Maria VINJE Heidi Maria VINJE 1 Heidi Maria VINJE ble født Vinje, Bamble, Telemark den 29 apr 1981. Hun er datter av Åsmund VINJE og Aslaug Torbjørnsdatter LANGÅSDALEN. Barn av Heidi Maria VINJE og Kjell Ivar Ryste NILSEN 1. Mads Vinje NILSEN , Født: Bamble, Telemark, 5 aug 2014 2. Thea Vinje NILSEN , Født: Bamble, Telemark, 3 aug 2017 Åsmund VINJE 2 Åsmund VINJE ble født Bamble, Telemark den 14 mar 1947. Han er sønn av Gunnar Korneliusen VINJE og Margit Sofie ESSE. Barn av Åsmund VINJE og Aslaug Torbjørnsdatter LANGÅSDALEN 1. Heidi Maria VINJE , Født: Vinje, Bamble, Telemark, 29 apr 1981 2. Gunnar VINJE , Født: Bamble, Telemark, 26 mai 1984 Barn av Åsmund VINJE og Ranveig BUGTENE 1. Elin Synnøve VINJE , Født: Bamble, Telemark, 21 des 1972 Aslaug Torbjørnsdatter LANGÅSDALEN 3 Aslaug Torbjørnsdatter LANGÅSDALEN ble født Eidanger, Telemark den 31 mar 1951. Hun er datter av Torbjørn Jonsen LANGÅSDALEN og Margit Ambrosdatter BERGE. Gunnar Korneliusen VINJE 4 Gunnar Korneliusen VINJE ble født Bamble, Telemark den 20 mai 1915. Han døde den 20 okt 1977 Bamble, Telemark. Han var sønn av Kornelius Olsen ROGN / VINJE og ALVILDE Karette Johansdsatter ROGN. Kilder Død - Kilde ID: 54 Vurdering: sekundærkilde Barn av Gunnar Korneliusen VINJE og Margit Sofie ESSE 1. Jan Fredrik VINJE , Født: Vinje, Bamble, Telemark, 31 mai 1943, Død: Bamble, Telemark, 26 jul 2016 2. Åsmund VINJE , Født: Bamble, Telemark, 14 mar 1947 3. Gunn May VINJE , Født: Vinje, Bamble, Telemark, 1 feb 1956 Margit Sofie ESSE 5 Margit Sofie ESSE ble født Bamble, Telemark den 4 sep 1914.
    [Show full text]
  • Bjarkøy-Ættas Etterkommere Ble, I Hver Sin Periode, Innsatt I Embetet Som Drottsete, Som Var Lederen for Riksrådet, Og Som Kunne Handle På Kongens Vegne I Hans Fravær
    Institutt for historie og religion. Bjarkøy -ættas etterkommere: ca. 1250 - 1605 Arv, eiendomsoverføring og ekteskap — Astrid Marie Mellem Johnsen Masteroppgave i historie – Mai 2014 Forsiden viser Bjarne Erlingssons segl fra 1303. Griffen i dette seglet har i senere tid vært inspirasjon for Troms fylkeskommunes våpen. Bildet er hentet fra Jens Storm Munchs artikkel «Kulturminner på Bjarkøy», i tidsskriftet Håløygminne, nr. 1 1994. Kartene på side 89, xviii og xix er hentet fra Andreas Holmsens Gård og gods i Norge i eldre tid (1980), og er gjengitt etter tillatelse fra karttegner Trond A. Svensson. Takk Først og fremst vil jeg rette en stor takk til min veileder, Lars Ivar Hansen, for et svært godt samarbeid og tett oppfølging. Uansett hvor hektisk din timeplan har vært, har du alltid tatt deg tid når jeg til stadighet har banket på kontordøra di med større eller mindre spørsmål. Jeg vil også takke Richard Holt, som gjennom sin store formidlingsevne var den som vekket min interesse for middelalderen. Takk til mine medstudenter på lesesalen, som har bidratt med konstruktive råd og et svært godt sosialt miljø. Astrid og Gertrud: takk for interessen som dere har vist gjennom hele arbeidet med oppgaven, og takk for gode tilbakemeldinger underveis. Til min familie er jeg evig takknemlig for den støtten dere har gitt meg, og for at dere har pushet meg videre i mindre effektive perioder. Sist, men ikke minst vil jeg takke Olav, Mette og Åsne, som har hjulpet meg med korrekturlesning, og forhåpentligvis har styrt meg unna de verste språklige feilene. a Figuroversikt Figur 1: Oversikt over bjarkøybaronene, deres barn og barnas familier………………….S.
    [Show full text]
  • Missiver Fra Kongerne Christiern I.S Og Hans's Tid. 1. Bind. Missiver Fra Den Danske Kongefamilie
    Missiver fra Kongerne Christiern I.s og Hans’s Tid vil ud­ gøre 2 Bind, formentlig på tilsammen 50—60 Ark. 1. Bind vil indeholde Missiver fra Kongefamilien, 2. Bind Missiver fra andre Brevskrivere. MISSIVER FRA KONGERNE CHRISTIERN I.s OG HANS’s TID. UDGIVNE VED WILLIAM CHRISTENSEN AE SELSKABET FOR UDGIVELSE AF KILDER TIL DASSK HISTORIE. 1. BIND. MISSIVER FRA DEN DANSKE KONGEFAMILIE. PÂ CARLSBERGFONDETS BEKOSTNING. KØBENHAVN. I KOMMISSION HOS G. E. C. GAD. TRYKT HOS NIELSEN & LYD1CHE (AXEL SIMMELKIÆR). 1912—14. Selskabet for Udgivelse af Kilder til dansk Historie har den 7. November 1909 besluttet at udgive Missiver fra Kongerne Chri- stiern I.s og Hans’s Tid ved Dr. phil. William Christensen under Tilsyn af Professor, Dr. phil. Kr. Ersleu og Arkivar A. Thiset. Nina Bang. L. Bobe. Chr. Villads Christensen. William Christensen. Kr. Ersleu. Aage Friis. M. Cl. Gertz. Anna Hude. Ellen Jørgensen. L. Laursen. Johs. Lindbæk. M. Mackeprang. C. Nyrop. A. Olrik. V. A. Secher. Selskabet for Udgivelse af Kilder fil dansk Historie stiftedes i Januar 1877 med detFormaal at fremme Studiet af Fædrelandets Historie ved Offentliggørelsen af nogle af de mange Aktstykker, Breve, Krøniker og andre Kilder, som endnu henligger utrykte eller er mindre til­ fredsstillende udgivne. Planen for Selskabet er den at betro Udgivelsen af de enkelte Kilder til et eller flere Medlemmer af Selskabet eller til Udenforstaaende, saaledes at de almindelige Regler for Udgivelsesmaaden vedtages af Selskabet, og saaledes at Udgivelsen kontrolleres gennem et af Selskabet nedsat Udvalg. Selskabet har hidtil udgivet: Kong Frederik den Førstes danske Registranter, udgivne ved Kr. Erslev og W.
    [Show full text]