Meddelelser127.Pdf (7.723Mb)
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
GUSTAV ROSSNES NORSK OVERVINTRINGSFANGST o PA SVALBARD 1895 - 1940 �--._� . �_v . � l MEDDELELSER NR.127 . f .. OSLO 1993 O� �� J' �, .t·POLAR\�S © Norsk Polarinstitutt, Middelthuns gate 29, 0301 Oslo Tekst- og billedredaksjon: Annemor Brekke Omslagsfoto: Birger Amundsen (992): Bistasjon Midterhukhamna, oppført i 1898 i Bellsund (Hagerup-hytta) Grafisk formgivning: Vidar Grirnshei Sats og produksjon: Grirnshei Grafiske, Lørenskog Trykt desember 1993 hos Gjøvik Trykkeri As ISBN 82-7666-064-9 INNHOLD FORORD 4 Fangstfelt 16 - Bohemanfeltet 92 Fangstfelt 17 - Alkhornet 95 INNLEDNING 6 Fangstfelt 18 - St. ]onsfjorden 98 Utviklingen av antall fangstfolk og Fangstfelt 19 - Forlandet 100 overvintringspartier 7 Fangstfelt 20 - Kongsfjorden 107 Utrederne 8 Fangstfelt 21 - Krossfjorden 110 Overvintringsfangsten som yrke 10 Fangstfelt 22 - Kapp Mitra 113 Fangstfeltene 11 Fangstfelt 23 - Magdalenefjorden 116 Overvintringsbelegget på de enkelte Fangstfelt 24 - Flathuken 123 fangstfelt 17 Fangstfelt 25 - Biskayerhuken 126 Kontinuiteten på fangstfeltene 18 Fangstfelt 26 - Wo odfjorden 130 Kvinner på overvintringsfangst 18 Fangstfelt 27 - Ve stre Wijdefjord 133 Fangsten 19 Fangstfelt 28 - østre Wijdefjord 137 Fangstinntektene 23 Fangstfelt 29 - Ve rlegenhuken 141 Konklusjon 23 Fangstfelt 30 - Lornfjorden 146 . Noter 24 Fangstfelt 31 - Kapp Payer 149 Fangstfelt 32 - Agardhbukta 151 APPENDIKS 1 - TABELLER 25 Fangstfelt 33 - Kvalvågen 154 Fangstfelt 34 - Hedgehog 156 APPENDIKS 2 - Fangstfelt 35 - Hopen 158 FANGSTFELTOPPLYSNINGER 31 Fangstfelt 36 - Negerpynten 160 Fangstfelt 1 - Sørkapp 32 Fangstfelt 37 - Kvalpynten 166 Fangstfelt 2 - Søndre Hornsund 36 Fangstfelt 38 - Kapp Lee 170 - Fangstfelt 3 - Nordre Hornsund 40 Fangstfelt 39 Barentsøya 175 - Fangstfelt 4 - Calypsofeltet 45 Fangstfelt 40 Palanderbukta 177 - Fangstfelt 5 - Midterhuken 50 Fangstfelt 41 Murchisonfjorden 179 - Fangstfelt 6 - Braganzafeltet 55 Fangstfelt 42 Nordkapp 181 - Fangstfelt 7 - Lågneset 58 Fangstfelt 43 Rijpfjorden 185 - Fangstfelt 8 - Kapp Linne 63 Fangstfelt 44 Kapp Leigh Smith 187 - Fangstfelt 9 - Grønfjorden 66 Fangstfelt 45 Kang Karls Land 188 Fangstfelt 10 - Colesbukta 68 Fangstfelt 11 - Adventdalen 72 TRYKTE KILDER 190 Fangstfelt 12 - Sassendalen 75 Fangstfelt 13 - Tempelfjellet 79 UTRYKTE KILDER 190 Fangstfelt 14 - Pyramiden 82 Fangstfelt 15 - Nordfjord 84 BIBLIOGRAFI 192 FORORD Foreliggende framstilling av den norske over Når det gjelder arbeidet med fangstfelt-arki vintringsfangsten på Svalbard er for en stor vet ved Norsk Polarinstitutt, har dette i stor del resultat av det arbeid jeg utførte i løpet av grad blitt preget av at det er en sekundær kil et 12 måneders forskningsstipend fra Norges de. Det meste av primærmaterialet har ikke allmennvitenskapelige forskningsråd/Rådet vært tilgjengelig. En skikkelig kildekritisk for humanistisk forskning på prosjektet behandling har derfor ikke vært mulig, selv "Norsk fangst på Svalbard. Arbeidsliv og kog om det er lett å konstatere uoverensstemmen nitive system>. de opplysninger fra forskjellig hold. Åpenbare Under arbeidet med arkivalia ved Norsk feil har jeg rettet, andre steder har jeg latt mot Polarinstitutts bibliotek, gjorde personalet sitt stridende informasjoner stå mot hverandre. ytterste for at jeg skulle få hyggelige og best Videre har jeg tatt inn litteratursitater og mulige arbeidsforhold. Herved framføres min -henvisninger både for bygningshistorikken hjerteligste takk. og for overvintringene. Opprinnelig var Tore Sørensen ved Statsarkivet i Tromsø har avskriften av arkivmaterialet og innføringen ydet verdifull assistanse gjennom sin registre av flere opplysninger utelukkende ment for ring og tilrettelegging av arkivmateriale med eget bruk som bakgrunns- og referansemate relevans for Svalbard. Den bedrete arkivsitua riale for arbeidet med norsk fangsthistorie på sjonen vil kunne by på spennende forsknings Svalbard. Men kompilatet ble etterhvert så resultater etter hvert som kildene blir lettere omfangsrikt og med såpass mye informasjon tilgjengelige og i større grad benyttet. om lokaliteter på Svalbard at det kan ha inter En spesiell takk går til fangstmann Harald esse for et bredere publikum. Det bearbeide A. Soleim på Kapp Wijk for hans enestående te fangstfeltarkivet følger derfor artikkelen gjestfrihet og all den tid han beredvillig har som del av appendiks. I noen tilfeller er opp stilt til disposisjon for å gjøre meg delaktig i lysninger ført a jour, f.eks. når det gjelder nav erfaringer og synspunkter på fangstvirksom nesetting og historikk, men hovedsaklig heten. avspeiler det gjengitte arkivmaterialet situasjo I tillegg til skriftlig kildemateriale og inter nen slik den var for fangstfolkene i siste halv vjuer, bygger framstillingen også på registre del av 1930-årene; dette gjelder i første rekke ringer og observasjoner jeg har gjort ute i felt mulighetene for skipsleilighet, størrelsen og som kulturvernleder for Svalbard og Jan May utbredelsen av dyrebestanden, samt brukbare en fra 1983 til 1990. bygninger på fangstfeltene. I følgende artikkel trekkes det en del mer Opplysningene om grenser for fangstfel generelle konklusjoner om fangstvirksomhe tene, natur, is- og havneforhold, brensel, ten. Som den informerte leser selv vil kunne atkomst og historie er i stor grad direkte konstatere, er det fremdeles mange lakuner i avskrift fra arkivet over fangstfelt ved Norsk kunnska pen om overvintringsfangsten på Polarinstitutt. Når det gjelder opplysningene Svalbard. om bygninger, er disse i større grad bearbei Videre arbeid med nytt kildemateriale, litte det, utvidet og sammenholdt med litteratur ratur og systematisk gjennomgang av aviser opplysninger og egne observasjoner. Det vil etterhvert kunne føye nye biter det det bil samme gjelder for oversikten over overvin det som bygges opp om deltakerne i overvin tringer på hvert fangstfelt. Her inneholder tringsfangsten, fa ngstens forløp og omfang. arkivet mange uoverensstemmelser i forhold Antakelig er det tiden fram til 1925 som er til andre kilder. Fangstfolkene er derfor loka dårligst dokumentert. lisert etter vurdering av forskjellige kilde- opplysninger, samt generell kunnskap om for kan vi i dag glede oss over å observere når og hvor de mest sannsynlig har overvin hvalross, rein og isbjørn hyppigere, i større tret. mengder og på flere lokaliteter enn i mellom Mye har forandret seg siden Den annen krigstiden. verdenskrig, og endringstakten har akselerert Forhåpentlig vil mange finne informasjon sterkt de siste 10-15 årene. Mange av de gam av interesse. Men jeg håper også at de feil og le hytter og hus ligger i ruiner eller er totalt mangler som sikkert finnes, vil inspirere folk borte, hurtigruten går ikke lenger til Svalbard, til å komme med korrigerende og utfyllende og det er flyforbindelse til fastlandet flere opplysninger. Kritikk av dette arbeid som ikke ganger ukentlig. Et avgjort positivt trekk er kommer forfatteren for øre, er bortkastet utviklingen for flere av dyreartene som en energi! Kontakt kan formidles via Norsk Polar periode hadde faretruende liten bestand. Der- institutt. Oslo, ma rs 1992 Gustav Rossnes IN NLEDNING Mange, mange har gjennom åra sp urt meg Arthur Oxaas gjennom dagbøker og korre om dette: Hvo rfo r drarfo lk på overvintring i spondanse, samt instituttets leder Adolf Hoel. polarstrøkene og utsetter seg frivillig fo r savn, I dette arkivet er Svalbard blitt inndelt i fangst strabaser og delvis fa rer? Og hva kan grunnen områder slik de tradisjonelt har hatt sin være til at så mange sogar gjø r vinterfangst utstrekning og blitt benyttet av de enkelte der nord til levevei? overvintringspartier. Oppbyggingen av arkivet Jeg har prøvd å svare på det fø r; men jeg var sannsynligvis ment som grunnlag for for kan saktens gjøre et nytt fo rsøk: Det gis sikkert valtning av fangstvirksomheten, da det for ingen generell fo rkla ring. No en søker "eventy hvert terreng er en nøye beskrivelse av gren ret». Andre er pasjonerte jegere. Somme er ser, topografi, is- og havneforhold, viltbe bare fri luftsmennesker. Mulig er det vel at stand, brenselsforekomster, adkomst, histo noen rø mme r vekk fra noe, heime eller i seg rikk, samt konkluderende vurdering av nød sjøl, - mens andre kanskje søker etter noe. Og vendig utbygging og belegg av fangstfolk. Et på enkelte virker vel polarlivet som enslags eget avsnitt er viet bebyggelsen og eiendoms utfordring. forholdene på fangstfeltene. Men - svært mange syns nok helt enkelt at Det foreliggende kildematerialet er i stor fa ngstlivet er en ganske naturlig fo rm fo r grad spredt og mangelfullt, særlig for perioden erverv og arbeid. fram mot 1925, og inneholder i mange tilfeller Merkeligere behøver det ikke å være. Og så selvmotsigende eller uklar informasjon. En fo rtsetter ma n da med et yrke som ma n finner god del opplysninger har det foreløpig vært seg vel til rette i, - alt uansett vanskelig å verifisere mot andre kilder. En viss (Giæver 1959:7). grad av skjønn har derfor ligget til grunn for måten kildene er benyttet på. Selv om det kan I det følgende skal jeg ta for meg den grup være dårlig belegg for en del utsagn, og ukla pen av mennesker som John Giæver skrev så re punkter og unøyaktigheter i en framstilling mange ramsalte historier om, de som drev bygd på dette materialet, skulle det likevel overvintringsfangst på Svalbard i første halv være mulig å danne seg et bilde av fangstvirk del av 1900-tallet, med særlig vekt på dem somheten og belyse visse hovedtrekk ved som hadde fa ngsten som hovedyrke. utviklingen av denne spesielle næringen.