GUSTAV ROSSNES

NORSK OVERVINTRINGSFANGST o PA SVALBARD 1895 - 1940

�--._� . �_v . � l MEDDELELSER NR.127 .

f .. . OSLO 1993 O� �� J' �, .t·POLAR\�S © Norsk Polarinstitutt, Middelthuns gate 29, 0301 Oslo Tekst- og billedredaksjon: Annemor Brekke

Omslagsfoto: Birger Amundsen (992): Bistasjon Midterhukhamna, oppført i 1898 i Bellsund (Hagerup-hytta)

Grafisk formgivning: Vidar Grirnshei

Sats og produksjon: Grirnshei Grafiske, Lørenskog

Trykt desember 1993 hos Gjøvik Trykkeri As

ISBN 82-7666-064-9 INNHOLD

FORORD 4 Fangstfelt 16 - Bohemanfeltet 92

Fangstfelt 17 - Alkhornet 95

INNLEDNING 6 Fangstfelt 18 - St. ]onsfjorden 98

Utviklingen av antall fangstfolk og Fangstfelt 19 - Forlandet 100

overvintringspartier 7 Fangstfelt 20 - Kongsfjorden 107

Utrederne 8 Fangstfelt 21 - Krossfjorden 110

Overvintringsfangsten som yrke 10 Fangstfelt 22 - Kapp Mitra 113

Fangstfeltene 11 Fangstfelt 23 - Magdalenefjorden 116

Overvintringsbelegget på de enkelte Fangstfelt 24 - Flathuken 123

fangstfelt 17 Fangstfelt 25 - Biskayerhuken 126

Kontinuiteten på fangstfeltene 18 Fangstfelt 26 - Wo odfjorden 130

Kvinner på overvintringsfangst 18 Fangstfelt 27 - Ve stre Wijdefjord 133

Fangsten 19 Fangstfelt 28 - østre Wijdefjord 137

Fangstinntektene 23 Fangstfelt 29 - Ve rlegenhuken 141

Konklusjon 23 Fangstfelt 30 - Lornfjorden 146

. Noter 24 Fangstfelt 31 - Kapp Payer 149

Fangstfelt 32 - Agardhbukta 151

APPENDIKS 1 - TABELLER 25 Fangstfelt 33 - Kvalvågen 154

Fangstfelt 34 - Hedgehog 156

APPENDIKS 2 - Fangstfelt 35 - Hopen 158

FANGSTFELTOPPLYSNINGER 31 Fangstfelt 36 - Negerpynten 160

Fangstfelt 1 - Sørkapp 32 Fangstfelt 37 - Kvalpynten 166

Fangstfelt 2 - Søndre Hornsund 36 Fangstfelt 38 - Kapp Lee 170

- Fangstfelt 3 - Nordre Hornsund 40 Fangstfelt 39 Barentsøya 175

- Fangstfelt 4 - Calypsofeltet 45 Fangstfelt 40 Palanderbukta 177

- Fangstfelt 5 - Midterhuken 50 Fangstfelt 41 Murchisonfjorden 179

- Fangstfelt 6 - Braganzafeltet 55 Fangstfelt 42 Nordkapp 181

- Fangstfelt 7 - Lågneset 58 Fangstfelt 43 Rijpfjorden 185

- Fangstfelt 8 - Kapp Linne 63 Fangstfelt 44 Kapp Leigh Smith 187

- Fangstfelt 9 - Grønfjorden 66 Fangstfelt 45 Kang Karls Land 188

Fangstfelt 10 - Colesbukta 68

Fangstfelt 11 - Adventdalen 72 TRYKTE KILDER 190

Fangstfelt 12 - Sassendalen 75

Fangstfelt 13 - Tempelfjellet 79 UTRYKTE KILDER 190

Fangstfelt 14 - Pyramiden 82

Fangstfelt 15 - Nordfjord 84 BIBLIOGRAFI 192 FORORD

Foreliggende framstilling av den norske over­ Når det gjelder arbeidet med fangstfelt-arki­ vintringsfangsten på Svalbard er for en stor vet ved Norsk Polarinstitutt, har dette i stor del resultat av det arbeid jeg utførte i løpet av grad blitt preget av at det er en sekundær kil­ et 12 måneders forskningsstipend fra Norges de. Det meste av primærmaterialet har ikke allmennvitenskapelige forskningsråd/Rådet vært tilgjengelig. En skikkelig kildekritisk for humanistisk forskning på prosjektet behandling har derfor ikke vært mulig, selv "Norsk fangst på Svalbard. Arbeidsliv og kog­ om det er lett å konstatere uoverensstemmen­ nitive system>. de opplysninger fra forskjellig hold. Åpenbare Under arbeidet med arkivalia ved Norsk feil har jeg rettet, andre steder har jeg latt mot­ Polarinstitutts bibliotek, gjorde personalet sitt stridende informasjoner stå mot hverandre. ytterste for at jeg skulle få hyggelige og best Videre har jeg tatt inn litteratursitater og mulige arbeidsforhold. Herved framføres min -henvisninger både for bygningshistorikken hjerteligste takk. og for overvintringene. Opprinnelig var Tore Sørensen ved Statsarkivet i Tromsø har avskriften av arkivmaterialet og innføringen ydet verdifull assistanse gjennom sin registre­ av flere opplysninger utelukkende ment for ring og tilrettelegging av arkivmateriale med eget bruk som bakgrunns- og referansemate­ relevans for Svalbard. Den bedrete arkivsitua­ riale for arbeidet med norsk fangsthistorie på sjonen vil kunne by på spennende forsknings­ Svalbard. Men kompilatet ble etterhvert så resultater etter hvert som kildene blir lettere omfangsrikt og med såpass mye informasjon tilgjengelige og i større grad benyttet. om lokaliteter på Svalbard at det kan ha inter­ En spesiell takk går til fangstmann Harald esse for et bredere publikum. Det bearbeide­ A. Soleim på Kapp Wijk for hans enestående te fangstfeltarkivet følger derfor artikkelen gjestfrihet og all den tid han beredvillig har som del av appendiks. I noen tilfeller er opp­ stilt til disposisjon for å gjøre meg delaktig i lysninger ført a jour, f.eks. når det gjelder nav­ erfaringer og synspunkter på fangstvirksom­ nesetting og historikk, men hovedsaklig heten. avspeiler det gjengitte arkivmaterialet situasjo­ I tillegg til skriftlig kildemateriale og inter­ nen slik den var for fangstfolkene i siste halv­ vjuer, bygger framstillingen også på registre­ del av 1930-årene; dette gjelder i første rekke ringer og observasjoner jeg har gjort ute i felt mulighetene for skipsleilighet, størrelsen og som kulturvernleder for Svalbard og Jan May­ utbredelsen av dyrebestanden, samt brukbare en fra 1983 til 1990. bygninger på fangstfeltene. I følgende artikkel trekkes det en del mer Opplysningene om grenser for fangstfel­ generelle konklusjoner om fangstvirksomhe­ tene, natur, is- og havneforhold, brensel, ten. Som den informerte leser selv vil kunne atkomst og historie er i stor grad direkte konstatere, er det fremdeles mange lakuner i avskrift fra arkivet over fangstfelt ved Norsk kunnska pen om overvintringsfangsten på Polarinstitutt. Når det gjelder opplysningene Svalbard. om bygninger, er disse i større grad bearbei­ Videre arbeid med nytt kildemateriale, litte­ det, utvidet og sammenholdt med litteratur­ ratur og systematisk gjennomgang av aviser opplysninger og egne observasjoner. Det vil etterhvert kunne føye nye biter det det bil­ samme gjelder for oversikten over overvin­ det som bygges opp om deltakerne i overvin­ tringer på hvert fangstfelt. Her inneholder tringsfangsten, fa ngstens forløp og omfang. arkivet mange uoverensstemmelser i forhold Antakelig er det tiden fram til 1925 som er til andre kilder. Fangstfolkene er derfor loka­ dårligst dokumentert. lisert etter vurdering av forskjellige kilde- opplysninger, samt generell kunnskap om for kan vi i dag glede oss over å observere når og hvor de mest sannsynlig har overvin­ hvalross, rein og isbjørn hyppigere, i større tret. mengder og på flere lokaliteter enn i mellom­ Mye har forandret seg siden Den annen krigstiden. verdenskrig, og endringstakten har akselerert Forhåpentlig vil mange finne informasjon sterkt de siste 10-15 årene. Mange av de gam­ av interesse. Men jeg håper også at de feil og le hytter og hus ligger i ruiner eller er totalt mangler som sikkert finnes, vil inspirere folk borte, hurtigruten går ikke lenger til Svalbard, til å komme med korrigerende og utfyllende og det er flyforbindelse til fastlandet flere opplysninger. Kritikk av dette arbeid som ikke ganger ukentlig. Et avgjort positivt trekk er kommer forfatteren for øre, er bortkastet utviklingen for flere av dyreartene som en energi! Kontakt kan formidles via Norsk Polar­ periode hadde faretruende liten bestand. Der- institutt.

Oslo, ma rs 1992 Gustav Rossnes IN NLEDNING

Mange, mange har gjennom åra sp urt meg Arthur Oxaas gjennom dagbøker og korre­ om dette: Hvo rfo r drarfo lk på overvintring i spondanse, samt instituttets leder Adolf Hoel. polarstrøkene og utsetter seg frivillig fo r savn, I dette arkivet er Svalbard blitt inndelt i fangst­ strabaser og delvis fa rer? Og hva kan grunnen områder slik de tradisjonelt har hatt sin være til at så mange sogar gjø r vinterfangst utstrekning og blitt benyttet av de enkelte der nord til levevei? overvintringspartier. Oppbyggingen av arkivet Jeg har prøvd å svare på det fø r; men jeg var sannsynligvis ment som grunnlag for for­ kan saktens gjøre et nytt fo rsøk: Det gis sikkert valtning av fangstvirksomheten, da det for ingen generell fo rkla ring. No en søker "eventy­ hvert terreng er en nøye beskrivelse av gren­ ret». Andre er pasjonerte jegere. Somme er ser, topografi, is- og havneforhold, viltbe­ bare fri luftsmennesker. Mulig er det vel at stand, brenselsforekomster, adkomst, histo­ noen rø mme r vekk fra noe, heime eller i seg rikk, samt konkluderende vurdering av nød­ sjøl, - mens andre kanskje søker etter noe. Og vendig utbygging og belegg av fangstfolk. Et på enkelte virker vel polarlivet som enslags eget avsnitt er viet bebyggelsen og eiendoms­ utfordring. forholdene på fangstfeltene. Men - svært mange syns nok helt enkelt at Det foreliggende kildematerialet er i stor fa ngstlivet er en ganske naturlig fo rm fo r grad spredt og mangelfullt, særlig for perioden erverv og arbeid. fram mot 1925, og inneholder i mange tilfeller Merkeligere behøver det ikke å være. Og så selvmotsigende eller uklar informasjon. En fo rtsetter ma n da med et yrke som ma n finner god del opplysninger har det foreløpig vært seg vel til rette i, - alt uansett vanskelig å verifisere mot andre kilder. En viss (Giæver 1959:7). grad av skjønn har derfor ligget til grunn for måten kildene er benyttet på. Selv om det kan I det følgende skal jeg ta for meg den grup­ være dårlig belegg for en del utsagn, og ukla­ pen av mennesker som John Giæver skrev så re punkter og unøyaktigheter i en framstilling mange ramsalte historier om, de som drev bygd på dette materialet, skulle det likevel overvintringsfangst på Svalbard i første halv­ være mulig å danne seg et bilde av fangstvirk­ del av 1900-tallet, med særlig vekt på dem somheten og belyse visse hovedtrekk ved som hadde fa ngsten som hovedyrke. utviklingen av denne spesielle næringen. Det metodiske og analytiske utgangspunkt Opplysninger fra kildematerialet er lagt inn for artikkelen er en database med forskjellig på poster i dBASE med karakterfelt for fangst­ type informasjon om norsk overvintrings­ felt, årstall for overvintring, utreder, navn på fangst på Svalbard i perioden 1895-1940. fangstfolk, litteraturhenvisning og anmerk­ Kildemateriale er hentet fra arkivet ved ning, samt numerisk felt for antall overvintre­ Norsk Polarinstitutt, Statsarkivet i Tromsø, re på hvert fangstparti. Det er laget to filer, en egne intervjuer og foreliggende litteratur om med opplysninger om hvert fangstparti, en emnet. annen med opplysninger om hver identifisert Under Den annen verdenskrig ble det person: fullstendig personnavn, angivelse av under Anders K. Orvin ved Norges Svalbard­ kjønn, navneforkortelse brukt i databasen, og Ishavsundersøkelser (senere Norsk Polar­ hjemsted, fødsels- og dødsår, samt antall institutt) laget et arkiv over fangstfelt på Sval­ registrerte overvintringssesonger. bard. Materialet er i stor grad basert på opp­ Eksempel på post for fangstfelt er gitt lysninger fra flere kjente fangstfolk, bl. a. nedenfor: Georg Bjørnnes, Karl Johan Bengtssen og FELT: 21 Krossfj Databasen er strukturert for å kunne belyse ÅR:191213 forløp og organisering av fangsten. I det føl­ REDER: Northern Exploration gende vil en del statistiske forhold ved utvik­ ANT.: 2 lingen av fangstvirksomheten bli tatt opp til NAVN: A.Olofsson H.Rudi analyse: antall fangstfolk og fangstfelt, bruken UT.: Moberg 1959:210, Rudi 1969:77,82-83 av fangstfeltene, samt organisatoriske trekk ANM.: HST Ebeltofthamna, BST Camp Zoe ved overvintringsfangsten. Avslutningsvis vil selve fangstaktiviteten og økonomiske aspek­ ter ved denne nærings­ 70 virksomheten bli behan­ dlet. Utnyttelsen av ær­ 60 fuglbestanden er trukket fram som eksempel for 50 å vise hvordan egg- og dunsanking var integrert 40 i fangsten, både med

30 hensyn til økonomisk betydning og i forhold 20 til utnyttelsen av andre dyrearter. 10

O +-'t--1-"T9 UTVIKLINGEN 1895 1900 1905 1910 1915 1920 1925 1930 1935 1940 AV ANTALL FANGSTFOLK OG Fig . 1. OvervintrendefangstJolk 1895-1940. OVERVINTRINGS­ PARTlER I databasen for fangst er det registrert 1023 personovervintringer for perioden 1895-96 til 70 1940-41. I dette tids­ 60 rommet er det registrert 41 overvintringssesong­ 50 er, dvs. et gjennomsnitt 40 på 25 fangstfolk årlig. Samlet antall overvin­ 30 tringer for fa ngstpartie­ 20 ne gjennom disse årene er 441 med gjennom­ 10 snittlig 10,8 overvin­

O -I""r--f"If""1""I""I' tringspartier årlig og 2,3 1895 1900 1905 1910 1915 1920 1925 1930 1935 1940 personer pr. parti. For­ løpet av antall fangst­ _ Gj.snitt mannskap _ Fangstpartier Fangstfolk folk (belegg) pr. sesong er vist i figur 1 (se også tabell 1 i appendiks 1). Fig . 2. AntallfangstJolk og fa ngstpartier pr. sesong 1895-1940. Utviklingen av overvintringsfangsten skjøt har bakgrunn både i geografiske og sosio­ kraftig fart etter initialfasen for den nyere nor­ økonomiske forhold. ske fangstepoken rundt århundreskiftet. Alle­ Isolasjon, store avstander og kapitalmangel rede sesongen 1908-09 kom antallet opp på gjorde ofte befolkningen i kystsamfunnene 63 fangstfolk. Dette er det høyeste tall som er avhengig av en kjøpmann som skaffet kon­ registrert i perioden. De følgende sesongene sumvarer og utstyr til fiske og fangst, og kjøp­ lå tallet rundt gjennomsnittet på 25, før fangst­ te opp fangstprodukter for videreformidling til virksomheten ble kraftig redusert i årene et fj ernmarked. Ved å gi kreditt, kunne han­ umiddelbart før og under Den første verdens­ delsmannen sikre seg et nett av stabile kunder krig. Først ut over i 1920-årene kom antallet og leverandører som var bundet til ham gjen­ overvintrere opp mot gjennomsnittet. Etter en nom dette gjeldsforholdet. Slik kunne han­ nedgang i aktiviteten sesongen 1926-27, ble delsmannen kontrollere både detaljhandelen fangstvirksomheten drevet med sitt mest sta­ og markedstilknytningen, og ikke bare profi­ bile og største omfang på rundt 25-35 perso­ tere på konverteringen av fangstproduktene ner ut gjennom 1930-årene. Utbruddet av Den til handelsvarer på markedet, men også på annen verdenkrig førte til en sterk nedgang i varetilførselen til sine klienter. Monopolise­ fangstaktiviteten, og høsten 1941 ble de 16 ringen av den økonomiske sirkulasjonen og gjenværende fangstfolkene evakuert til Eng­ mulighetene for å tappe systemet i begge land sammen med Longyearbyens befolk­ ender, reduserte den økonomiske risikoen ning. ved dårlig fangst, ulykker og konjunktursving­ Utviklingen av antall fangstfolk pr. sesong, ninger.1 antall fangstpartier på overvintring og gjen­ Fordelingssystemet for utgifter og fangstut­ nomsnittlig størrelse på mannskapene er sam­ bytte reduserte også risikoen for partshavere menlignet og framstilt i figur 2 (se også tabell og utredere av fangstekspedisjoner. Ishavs­ 1 i appendiks 1). fangsten fulgte den tradisjonelle fordelings­ Det er en viss samvariasjon mellom antall nøkkelen innen fiskeriene. Etter at fangsten fangstfolk og overvintringspartier, men for­ var solgt, ble utbyttet fordelt etter at utgiftene holdet belegg-fangstpartier på de forskjellige for båtens eier var trukket fra (drivstoff, utstyr, feltene endrer seg noe gjennom perioden. Fra proviant). Eieren tok også halvdelen av net­ begynnelsen av århundreskiftet og fram til toutbyttet som båtpart, mens resten ble delt Den første verdenskrig var den gjennomsnitt­ likt mellom deltakerne i lotter. Mannskapet lige størrelsen på fangstpartiene rundt 3-4 fikk på denne måten en proporsjonal del av personer. I første halvpart av 1920-årene fangstutbyttet. Men det var på barske vilkår: besto mannskapet gjennomsnittlig av 2-3 per­ ingen fangst, ingen lott. soner, og i resten av perioden var overvin­ Kjøpmennene i Hammerfest og Tromsø tringspartiene ofte bare på 1-2 personer. som utredet overvintringsekspedisjoner til Svalbard, sto for transport av mannskapet til fangstfeltene, innkvartering, proviant, ammu­ UTREDERNE nisjon og annet utstyr. Firmaet hadde første­ Den norske overvintringsfangsten som ble retten til å kjøpe fangsten, og tok halvparten utviklet på Svalbard i løpet av 1800-tallet, og av fangstutbyttet mens resten ble delt mellom som fikk ny giv rundt århundreskiftet, ble i fangstfolkene. 2 stor grad initiert og kontrollert av kjøpmenn i I fangstnæringen var skip og utrustning Hammerfest og Tromsø. I forholdet mellom som oftest eid av de større handelshusene. I disse handelsmennene og folkene som ble seilskutetiden var det imidlertid vanlig at skip­ hyret til fangsten, kan det observeres organi­ peren eide part i skipet. Hvis det var et min­ satoriske og økonomiske trekk som er gene­ dre fartøy, kunne skipperen også være reder relle for den nordatlantiske regionen. Dette og eneeier. Men skipper-rederne sto gjerne i fast forbindelse med et handelshus for kreditt CLAUS ANDERSEN Als, TROMSØ og utrustning.3 pellVatekanie! En av pionerene i etableringen av moderne overvintringsfangst på Svalbard var ishavs­ Vi har 29langststasjoner på Svalbard, og er det firma somlørst skipperen johan Hagerup. Han var født i 1845 begynte med ras jone Illangst på Reinen ved Tromsø, og f6r på Ishavet fra av polarpelssk!nn. Nord-Norges ungdommen av. Etter at det i lange tider had­ største pelsvarehandel og de vært slutt på overvintringsfangsten, innle­ bun!makerverksted. det han i 1898 en ny epoke i byens fangstnæ­ �l'u;41i1,t ring ved å overvintre og utbygge fangstfeltene NORD-NORSKE OG ARKTISKE PELSVARER i Bellsund fra hovedstasjonen på Akseløya.4 Fig . 3. Annonse i Polar-Årboken 1941 . Den første ekspedisjonen ble støttet av konsul Conrad Holmboe som noe nølende bidro til forsøket på å utvikle fangstmulighetene i vin­ seg etter krigen hovedsaklig om skipshande­ tersesongen.' len, og Andersens pelsvatehandel hadde Hagerup døde i 1924, men sønnen Johan noen vanskelige år som ikke tillot større Hagerup jr. fortsatte familiens engasjement i utredninger. Ut gjennom 1920-årene ble det ishavsnæringen. Junior var født i 1884, og derfor mer spredte ekspedisjoner på en enkelt overvintret for første gang i 1900-01 med sin eller et par mann.9 fars ekspedisjon. Senere seilte han som skip­ Thor Iversen hevder at overvintringsfang­ per og overvintret flere sesonger på Svalbard. sten fikk en annen karakter fra 1904-05, dvs. I 1914 oppga han sjøen og gikk inn som med­ fra det tidspunkt det ble permanente boset­ eier i konens kolonialforretning. Ut fra sin ninger på Svalbard med tilknytning til gruve­ bakgrunn, ekspanderte han naturlig nok driften. Før denne tid var det hovedsaklig innen skipshandel, og utrustet mange arktiske utrederne som sto for utrustning og transport fangstekspedisjoner.6 av større overvintringsekspedisjoner med fle­ En annen person som også bidro mye til re fangstpartier til Svalbard. Nå ble det mulig utviklingen av overvintringsfangsten og han­ å benytte transport med kullskipene både for delen med pelsverk og andre arktiske pro­ personer, utstyr og fangst, og proviant kunne dukter, var Claus Andersen i Tromsø. Han var kjøpes ved gruveanleggene. Etterhvert begyn­ født på Voss i 1859 og flyttet til Tromsø i 1888 te fangstfolk å stå for egen utrustning, fangst­ som gullsmed. Her ble han mer og mer invol­ partiene ble mindre, og enkelte begynte å vert i dun- og skinnhandel, og etablerte etter overvintre alene, noe som ikke var kjent tidli­ hvert fangststasjoner og utrustet overvin­ gere. De bedrete kommunikasjonene og tringsekspedisjoner til Svalbard for å sikre til­ utrustningsmulighetene hadde gjort det langt gangen på pelsverk.7 Fra 1905 utrustet firmaet lettere å organisere en fangstekspedisjon på utallige overvintringsekspedisjoner og drev egen hånd. 10 oppkjøp av fangstprodukter. I avertissementer Den synkende tendensen for gjennom­ annonserte firmaet stolt at det hadde 29 snittsstørrelsen på fangstekspedisjonene som fangsststasjoner på Svalbard, og at det var det er behandlet ovenfor, reflekterer altså endr­ første som begynte med rasjonell fangst av inger i organiseringen av fangsten. Etterhvert polarpelsskinn (se fig. 3). Etter Claus Ander­ som det ble en gruppe profeSjonelle fangst­ sens død i 1911, ble forretningen drevet vide­ menn med lang erfaring fra overvintringer, sto re av sønnen LeifS en stadig større del selv for organisering og Den første verdenskrig medførte et finansiering av virksomheten. Mange av utre­ avbrekk i de store overvintrings-ekspedisjo­ derne var fortsatt med i næringen, men i stør­ nene organisert av Johan Hagerup, Claus re grad bare som oppkjøpere og grossister i Andersen og andre. Hagerup jr. konsentrerte fangstprodukter. Engangsovervinlring 59% OVE RVI NTRINGSFANGSTEN SOM YRKE For perioden er det registrert 357 personnavn med en eller flere overvintringssesonger på fangst. Det totale antall overvintringer av Hovedyrke 4% identifiserte personer er 900, dvs. det er 123 Del av hovedyrke 5% overvintringer som ikke er knyttet til kjent person: ukjent navn, oppført som sønn/datter osv. En gruppering av fangstfolk ut fra antall Del av livskarriere 32% overvintringssesonger er vist i tabell 1. Fig . 4. Fa ngstfolk gruppert etter fa ngst som erhverv(k un svalbardsesonger medregnet). Tabell 1. Antall identifiserte personer og overvintringer 1895-1940.

bVER- ANT. ANT. OVER- het. En god del norske fangstfolk som vi ellers VINTRINGER PERSONER VINTRINGER kjenner fra Svalbard, overvintret på øst-Gr øn­ land i 1920- og -30-årene; bla. Normann 1 209 209 2 56 112 Andersenl!, Lewin Winther12, Henry Rudi, brø­ 3 24 72 4 15 60 drene Devold og Gustav Lindquist13. Andre 5 20 100 6 8 48 hadde en eller flere sesonger på Jan Mayen, 7 3 21 8 2 16 som f.eks. Anders Andersen, Sivert Eide, 9 3 27 10 3 30 Johan og Arthur Oxaas, Jens Wilhelmsen, 11 2 22 12 5 60 Henry Rudi, Håkon Karlsen og Anders Kvive 13 1 13 14 1 14 Andersen.l4 15 2 30 En del fangstmenn som er med i perioden 16 1 16 24 1 24 1895-1 940, fortsatte overvintringsfangsten på 26 1 26 Svalbard etter Den annen verdenskrig, bla. 357 900 flere medlemmer av den kjente Nøis-slekten: Hilmar Nøis, Johannes Kaps Nøis og Edvin Hvis en regner alderen fra 20 til 55 år som Nilsen Nøis, samt Arthur Oxaas, Henry Rudi, aktuell for å drive overvintringsfangst på Sval­ Alfred Johansen og Ole Blomli. bard, har en person 35 mulige yrkesaktive år Av figur 4 kan en se at over halvparten av· som fangstmann. Dette tidsrommet kan deles de personer som har drevet fangst på Sval­ opp i følgende perioder i en yrkes- eller livs­ bard, overvintret kun en sesong. Bare en liten karriere: del, ca. 10 %, drev profesjonell fangstvirksom­ het over en årrekke. Hovedinntrykket fra Engangsbeskjeftigelse: 1 overvintringssesong andre kilder, intervjuer og foreliggende littera­ Del av yrkes-/livskamere: 2 -5 sesonger tur, er at det dannet seg en kjerne erfarne Del av hovedyrke: 6 -10 sesonger fangstfolk som ledet overvintringsekspedisjo­ Hovedyrke: 11 sesonger eller mer ner sammensatt av folk med ulik bakgrunn. De fangstmenn som senere drev egen virk­ Fordelingen av de forskjellige grupper somhet, hadde gjerne med seg yngre folk for overvintrende fangstfolk er satt opp i figur 4 kortere eller lengre tid. Dette kunne være søn­ (se også tabell 3, s.19)' ner, brødre, andre slektninger eller jaktinte­ Her er bare overvintringer på Svalbard i ressert ungdom som ville prøve fangstlivet en perioden 1895-1940 regnet med. Plasseringen tid før de etablerte seg på fastlandet i andre av fangstfolk i de forskjellige grupper er der­ yrker. for for enkeltes vedkommende ikke helt i Personlige kontakter med etablerte fangst­ samsvar med deres samlede fangstvirksom- folk og utredningsvirksomheten til kjøpmen- nene i Tromsø var nok den vanligste måten å Selve retten til å drive fangst som næring, bli rekruttert som fangstmann på. Men også er fastslått i Svalbardtraktatens artikkel 2: fra gruvemilj øet på Svalbard kom det en del Alle de høie ko ntraherende parters skib og overvintrere .15 undersåtter skal ha like rett til fiske og De fleste av fangstfolkene som overvintret jakt...... på Svalbard, kom fra Troms og Finnmark. Imidlertid har også utlendinger deltatt i Det var flere fremgangsmåter for å få dis­ fangstvirksomheten, især svensker og tyskere. posisjon over et fangstfelt. Vanligvis kunne en I 1920-årene var også noen russere med. kjøpe eller leie hytter av utredere som hadde Utlendingene har nesten alle gått veien om bygd ut terrenget tidligere. I noen tilfeller star­ gruvearbeidet til fangsten.16 tet enkelte fangstmenn selv utbygging av områder som var ledig. Men særlig i Bellsund, Kongsfjorden og Krossfjorden var det gruve­ FA NGSTFELTEN E selskap som sto for oppføring av husvære i For innkvartering av overvintringsekspedisjo­ forbindelse med undersøkelse og prøvedrift nene ble det bygd ut fangstfelt med hytter på på forskjellige mineralforekomster. Når driften strategiske steder i terrenget. Ut fra en sentralt ble stanset, enten for vinteren eller over leng­ plassert hovedstasjon oppførte fangstfolkene re perioder, ble det ansatt vaktmannskap som mindre bistasjoner som ble benyttet til korte­ kunne benytte vinteren til egen fangst. Blant re opphold på rundturene, for å etterse de gruveselskapene var det Northern Exploration utlagte fellene. På denne måten kunne et stør­ Company Ltd., London, som i størst grad re område bli utnyttet mest mulig effektivt. oppførte anlegg som også ble benyttet til Et fangstfelt består altså av en hovedstasjon fangstvirksomhet. med bistasjoner, og med feller plassert i ter­ I en betenkning til Handels- og industride­ renget mellom stasjonene. Tilsammen danner partementet om statlig oppkjøp av dette sel­ disse elementene den funksjonelle helheten skapets eiendommer, kommer Thor Iversen for at fangstfeltet kunne røktes. Installasjone­ inn på betydningen gruveanleggene hadde ne vil ligge i et visst forhold til nødvendige for vinterfangsten: ressurser som bra havneforhold, strender der vind og strøm skyller opp rekved til brensel ..flere av de steder somjevnest årlig blir benyt­ og byggematerialer, ferskvann, reveterreng, tet til fa ng stvirksomheter beliggende der hvor fuglefjell, egg- og dunvær, reinsdyrbeiter, det omhandlede engelske selskap har sine bjørnetrekk, gåse- og rypelokaliteter mm. eiendommer. Fangstvirksomheten knytter seg uløselig til Fa ngstfolkene på disse steder har i adskillig egenskaper ved naturmiljøet. Den sterke affi­ utstrekning drevet sin fa ngstvirksomhet under niteten mellom fangstinstallasjonene og det navn av vaktmenn fo r det engelske selskap. I landskap de inngår som del av, tjener derfor i tidligere år pleiet disse vaktmenn visstnok å få stor grad til å belyse det økologiske og fysis­ godtgjortfo r sitt kostholdt, men i de senere år ke aspektet ved næringsvirksomheten. (iallfall iår på London, KingsbayJ få r fa ngst­ I første del av perioden var fangstvirksom­ mannen som vakt kun den fo rdel å få lov til å heten dominert av utredere som sto for hyring bo i huset. Jeg kan her innskyte den bemerk­ av mannskap og valg av lokalitet. Overvint­ ning at eiere av hus på Svalbard gjerne ser at rerne havnet følgelig på de felt de ble tilvist fa ngs tfolk benytter disse hus, nå r de selv ikke av fangstlederen. Etterhvert som enkelte benytter dem. Huseierne få r nemlig derved fangstmenn selv begynte å stå for utrustning­ reparertsi ne hus i den utstrekning som fa ngst­ en, holdt de seg mer til fangstfelt de selv ved­ mannen anserfo r nødvendig under bru ket av likeholdt og bygde ut med bistasjoner og fel­ dem ... (Iversen 09.07.1930) . ler. I arkivet over fangstfelt ved Norsk Polarin- o

---,------I I I 281 30

_ -- ___ It1 _ _

19

. ,. ;! ......

Fig . 5. Fa ngstfelt på Svalbard.

01 Sørkapp 13 Tempelfjellet 25 Biskayerhuken 37 Kvalpynten 02 Søndre Hornsund 14 Pyramiden 26 Wo odfjorden 38 Kapp Lee 03 Nordre Hornsund 15 Nordfjorden 27 Vestre Wijdefjord 39 Barentsøya 04 Calypsofeltet 16 Bohemanfeltet 28 østre Wijdefjord 40 Palanderbukta 05 Midterhuken 17 Alkhornet 29 Verlegenhuken 41 Murchisonfjorden 06 Braganzafeltet 18 St. ]onsfjorden 30 Lomfjorden 42 Nordkapp 07 Lågneset 19 Forlandet 31 Kapp Payer 43 Rijpfjorden 08 Kapp Linne 20 Kongsfjorden 32 Agardhbukta 44 Kapp Leigh Smith 09 Grønfjorden 21 Krossfjorden 33 Kvalvågen 45 Kong Karls Land 10 Colesbukta 22 Kapp Mitra 34 Hedgehog 11 Adventdalen 23 Magdalenefjorden 35 Hopen 12 Sassendalen 24 Flathuken 36 Negerpynten stitutt, er Svalbard inndelt i 45 områder. På Grensene for hvert felt er lagt etter utstrek­ grunnlag av områ de beskrivelsene er det fram­ ningen av det område fangstpartiene kunne stilt et kart over de forskjellige fangstfeltene drive effektiv fellefangst på ut fra hovedstasjo­ (se figur 5). nen med bistasjoner. Etterhvert utviklet det seg en slags tradisjon eller hevd for den prak­ frender eller andre åtseletere. Videre avgren­ tiske størrelsen av de forskjellige fangstlokali­ ses feltet ofte naturlig av topografiske forhold tetene. Delelinjene i innlandet er avsatt av som hindrer videre ferdsel: fj order, fj ell og mer karttekniske hensyn, da det er fj ordene breer. En liste over fangstfeltene på Svalbard og kyststrekningene som er av betydning for er satt opp nedenfor. fangstvirksomheten. De inntegnete grensene Fangstfeltet Kapp Leigh Smith framstår av må imidlertid ikke oppfattes absolutt. Hvis et mer karttekniske årsaker. Praktisk talt hele tilgrensende område var ledig en sesong, området er dekket av en bre, og har ikke vært kunne feltet godt forskyves. Hermann Ritter aktuelt for fangst. Frekvensen av overvintring­ benyttet f.eks. Gråhuken som hovedstasjon er på de andre feltene er framstilt i figur 6 (se da han fangstet langs vestsiden av Wijdefjor­ også tabell 2 i appendiks 1).18 den rundt midten av 1930-årene. Opprinnelig Det gjennomsnittlige antall overvintringer var denne stasjonen oppført som bistasjon for på fangstfeltene ligger rundt 10. En del områ­ hovedstasjonen Roosneset på fangstfelt der skiller seg ut med større eller mindre Wo odfjorden. En må også skille mellom antall sesonger-partier. Fangstvirksomheten fangstpartier og overvintringsekspedisjoner. på områdene ved Grønfjorden, Pyramiden, En fangstekspedisjon kunne bestå av flere Braganzavågen og Adventdalen ble begrenset partier som la seg i forskjellige områder. Noen av bergverksdriften. Området Kvalvågen på ganger kunne disse partiene skifte felt i løpet sørøstsiden av Spitsbergen er et goldt og vilt­ av vinteren. Likeledes ble fangstterritoriet fattig terreng som har hatt liten fangstaktivitet. betraktelig utvidet visse deler av sesongen når Rijpfjorden ble også umiddelbart oppgitt pga. det gjaldt enkelte fangstressurser som rein og dårlig fangst. Kong Karls Land ble oppgitt sel, samt for egg- og dunsanking.17 pga. isforholdene. Murchisonfjorden, Barents­ Det går vanligvis en praktisk grense for øya og Kapp Payer er sannsynligvis også lite hvor stor lokalitet en fangstmann kan røkte benyttet pga. vanskelig adkomst. Flest over­ effektivt med regelmessig tilsyn av fellene. vintringer er registrert på fangstfeltene Lågne­ Blir et byttedyr liggende for lenge i fellen, kan set på nordsiden av Bellsund og Sassendalen skinnet bli ødelagt av kannibaliserende arts- iSassenfj orden. Lågneset har en guns­ tig kombinasjon av øko­ Overvint ringspar tier logiske relasjoner som 30 gir stor vilt- og artsrik­ dom. I Ingeborgfjellet er 25 det en stor sjøfuglkoloni (lomvi Uria lomvia og 20 alkekonge Alle alle) som gir god fødetilgang 15 for rev om sommeren og ut over høsten. Gjød­ 10 selen fra fu glefjellet sør­ ger for frodig vegetasjon

5 som gir gode beitemu­ ligheter for rype Lago­ pus mutus hyperboreus 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 og rein Rangifer taran­ Fangstfelt dus platyrhyncus. Om vinteren faller rein ofte Fig. 6. Antall overvintringer/fangstpartier pr. fa ngstfelt 1895-1940. utfor de bratte fj ellside- o

. . .

@",��7 b J

Fangstfelter:

lliWJ Vesentlig rev

• Rev oy isb/orn ,. � Vesentlig /sbiorn ' ..' .. , O... +-+,. H/dt'l ubenyltet o flus (hyller)

� Storre bebygge/se ::. 1-41 Betegner feltene () lin/all mann pG55enae på fe/fet

Fig . 7. Fa ngstfelt på Svalbard med respektive dominerende viltarter (etter Iversen 1929 , 09 .07.1930 og 1939) . ne. Kadavrene gir god næringstilgang for trederen Johan Hagerup, og fra århundreskif­ reven A!op ex lagopus. Ute ved Kapp Martin er tet oppførte gruveselskap solide og gode byg­ det store våtmarksområder med gåsetrekk vår ninger i området: Camp Morton, Camp Millar og høst. Akseløya har muligheter som egg- og og Camp Beli. dunvær, samtidig som den binder isen langt ut Sassendalen ble også tidlig og hyppig tatt i over våren i Van Mijenfjorden. Ringselen bruk som fangstområde. Feltet regnes som et (snadden) Phoca hispida kaster på fastisen; av Svalbards beste reveterreng, og oppe i storkobbe (blåsel) Erignatus barbatus følger dalen er det store reinsdyrflokker som i første etter iskanten innover fj orden, og holder ellers del av perioden var et viktig fangstbytte. Beg­ til foran brefronten i Fridtjofhamna om som­ ge de to mest benyttede fangstfeltene er altså meren. Området ble tidlig utbygd av fangstu- områder med en god og variert viltbestand. Rein

7% 77% 5% Rev - hvit

Rev - blå 27% Fangstprodukter Daniel Nbis 1911-12 Petter Trondsen 1909-10

73%

35% Sams on Fylkesnes 1907-08 Jakt "ELINA" 1904-05 Jakt "THEKLA" 1904-05

Fig . 8. Fa ngstutbytte. Ve rdiandelen av ulike fa ngs tprodukter.

Etter en kraftig desimering på grunn av bjørn. Men også de andre feltene på Edgeøya, hensynsløs jakt på reinsdyrstammen, ble den­ Kvalpynten og Kapp Lee, samt Hopen, Kong ne dyrearten fredet allerede i 1925, og falt bort Karls Land og feltene på Nordaustlandet: som kommersielt fangstobjekt. Ellers har Palanderbukta, Murchisonfjorden, Nordkapp fangstfeltene variert en del med hensyn til og Rijpfjorden, kan karakteriseres som mer sammensetning av viltbestand og mulig typiske bjørneterreng. Videre er det en del felt fangst. Det største skillet går mellom områder som også kan ha hyppig bjørnebesøk når det som har en mer allsidig dyrebestand, og loka­ er drivis i området: Hedgehog og Kvalvågen liteter som mer ensidig er dominert av fangst på sørøstsiden av Spitbergen, samt Verlegen­ på en art. I praksis kan en derfor skille mellom huken, Lomfjorden og Kapp Payer på nord­ reveterreng og mer utpregete isbjørnområder.19 østsiden. Isbjørnen Ursus maritimus er i stor grad På grunnlag av opplysninger fra fangstfolk, knyttet til drivisen. Golfstrømmen bringer laget Thor Iversen rundt 1930 et kart som tempererte vannmasser nordover, med særlig viser fordelingen av viltarter på de forskjellige virkning opp langs vestsiden av Svalbard. fa ngstfeltene (se figur 7). Havstrømmene sørfra støter mot drivisen som Iversen anmerker at isbjørnfeltene må sies kommer fra Polhavet. Særlig ved vestkysten å være de mest usikre, da forekomsten av av Spitsbergen presses isen mot nord, og kan bjørn betinges av at drivisen legger til land. gi store, isfrie havområder både i sommer- og Videre kan disse feltene være vanskelig til­ vinterhalvåret. Øst-Spitsbergenstrømmen som gjengelige. På revefeltene kan en ikke regne runder runder sørspissen av Spitsbergen og med god nok fangst flere år i trekk, da bestan­ går opp langs vestkysten, kan imidlertid ofte den ikke tåler alt for sterk beskatning.20 Fore­ føre med seg atskillig is som fyller fj ordene i komsten av rev vil imidlertid også være noe sørlige del av Spitsbergen. Fangstfeltene Sør­ avhengig av drivisens bevegelser. En del rev kapp og Hornsund på sørvestre del av Spits­ følger etter bjørnen ute i isen for å leve av sel­ bergen har derfor gode fangstmuligheter på kadavre, og tidvis kan det da trekke rev inn til isjørn. Gjennom Hornsund går det dessuten land. På fangstfeltene vil det ut over i sesong­ bjørnetrekk over til Storfjorden utpå vårpar­ en dessuten trekke rev på næringsvandring. ten. øst for Spitsbergen er det fremfor alt De forskjellige felt vil derfor ha ulik fangst­ Halvmåneøya på fangstfelt Negerpynten som profil alt etter sin beliggenhet; noe som kom­ har vært kjent som den store fangstplassen for mer tydelig fram ved sammenligning av 1000 .., ...... - ..... ---- /" . . ... � " •. 0 _. ___ - ---...... ___.._____-- ...--e

- - 100 . .---_ ------

10

1 4-��r.��_r"��"",,+o_,"_r,,_,�rr._,,�,,,,�

1895 1900 1905 1910 1915 1920 1925 1930 1935 1940

Ant. fan gstfol k Blårev (kr/skinn) Hvitrev (kr/skinn)

-+- I sbjor n (k r/ski nn) -*- Dun (kr /kg urens et)

Fig . 9. Antallfangstfolk og prisutvikling 1900-1940 (s emilogaritmisk diagram) . fangstprodukter og utbytte fra et par overvin­ Fangstnæringen på pelsdyr var i perioden tringsekspedisjoner (se figur 8 og tabell 4 i 1895 til 1940 utsatt for sterke konjunk­ appendiks 1). tursvingninger. Prisene på blårev, hvitrev, is­ Overvintringsekspedisjonen til Daniel Nøis bjørnskinn og dun er derfor sammenlignet i 1911-12 besto av fem mann; tre holdt til i med antall fangstfolk i figur 9 for å vise hvor­ Sassendalen, to i Nordfjorden ved Tåkefjell. ledes deltakelsen i overvintringsfangsten på Petter Trondsen overvintret på Sørkapp 1909- Svalbard har reagert på prisutviklingen av de 10 med 6 mann.2\ Nest etter Halvmåneøya ved viktigste fangstproduktene (se tab. 5 i App.1). Edgeøya, er Sørkapp det fangstfelt som har Den sterke satsingen sesongene 1906-07 til hatt flest fangstrekorder for isbjørn. Samson 1908-09 er antakelig uttrykk for en overopti­ Fylkesnes overvintret i Hornsund sesongen mistisk spekulasjonsboom fra fangstutreder­ 1907-08 med 5 mann fordelt på 3 fangststasjo­ nes side som ikke helt har svart til de økono­ ner.22 Spesielt for de to ekspedisjonene sør på miske forventningene. Den første verdenskrig Spitsbergen er fraværet av rein i fangsten. satte praktisk talt stopp for fangsten selv om Også for de to skipsmannskapene som skinnprisene steg. I mellomkrigstiden er det et overvintret 1904-05, reflekterer fangstoppga­ temmelig godt samsvar mellom prissvingning­ vene ulike typer fangstterreng. "Thekla» lå ved ene og deltakelse i fangst, da prisoppgangen Akseløya i Bellsund og hadde 9 mann rundt på isbjørnskinn muligens har kompensert for på feltet. 23 Jakten "Elina» hadde en besetning de lavere prisene på rev. Skinnprisene er opp­ på 8 mann som overvintret ved Kapp Lee på gitt i nominell kroneverdi. Utviklingen av real­ Edgeøya. Fangstresultatet var typisk for felt­ verdien er mindre interessant, da en sammen­ ene øst på Svalbard, lite rev og mye bjørn. ligning av lønnsforhold og utbytte i andre Resultatene for disse to ekspedisjonene illust­ næringer (håndverkere, sjøfolk, lott i sesong­ rerer tydelig forskjellene i fangstutbytte mel­ fiskeriene) i samme tidsrom vil være mer rele­ lom typiske reve- og bjørneterreng. vant for å vurdere hvorvidt profittmulighetene . . ;'': .: .: '; '" '."' . ": .:. " }:. 100% . : '; , ;.;. ; : Ii' •••••• : •...... •••• . . • ·I·.·' �: . ••...... ; · . • . .•. . •.. : . ..•:. :.: . •. : : .. : . ... • . . . • ...... ,�...• . i ·:! • I. ...••...... !...... •. • . . . ••.•• ...•••.••..••. .•. ..••.••.• :: • ...... I I I . . . . . ff ... •• I I •.. :I:. :...... • ... .!.:· .. . . •...•.•..• . ••• I . • ...... • . . •...... •...... • . . .. .• ...... • ...... •..•. .•...... • ...... •...•...... •• . ..•...... ••• . . I ...... •. . •. •••••• :[ ...... ••• ...•.••..:I .•.•.•: : : ...... j .. . . • :... . • .•• . • • .•. . : ...... •••• ••••• •••• . . . • I . i . . . I ...... 5 % II.I� ·.1·.' •:. ••.. . : 7 • . : . • ...... : : . . .. •. •... . .:•...... : . . ; .••... .• ...... ••...... t ± 0 I j " o ...... • . . t . . ... };: I I I• I I . l . . U . ••. •..••. • •• ••••• ••••' . •• •• ·· l • . ;:;�; :::: . . 1.1. .. : :�::;: ...... :. :...... • .. -I �..•...•... .•..: •. .. .•...•1...... •...... ···· 1 ····.. ... • ••••• •• ••• •••• •••••• ••••• . • Il . . • . Il.·.·. • .. " 1 .· . .•.• .. : •.•..• .•••..•.•.•. .•...•....••. 1. :' 50 . •. . . : .. . ..•. .•.•.•. : :: ::;; :;:: t: :;:: ," % - I . • III. .. ..•.. U.•. •...••. .• :.·1. 1 ·.: •. ..• .1.·.· ;; : . • ...... I . • ...... I . • . . •: . • I : , .: .•...... •••• ••••• ••. . .•...... •..•... : .1... 1111•1 �. ••• �...... I�i� I I I I I I 25% J I I I I I I I . _ .I I I I . t I I I j I .�• • 0% I I I I I I I 1895 19I00 190 5 1910 1915 1920 1925 1930 1935 1940 _ Fangstfelt isbjbrn Artsvarierte områder

Fig . 10. Prosentvis andel av overvintringer på utpregete isbjørn/elt i perioden 1895-1940. påvirker omfanget av deltakelse i overvin­ denskrig. Men den mer spesialiserte isbjørn­ tringsfangsten. fangsten utgjør likevel ikke mer enn rundt en Figuren har en noe begrenset utsagnsverdi fj erdedel av den samlete fangstvirksomheten. når det gjelder relasjonen skinnpriser-fangst­ I mellomkrigstiden synker andelen til et gjen­ deltakelse, da det dreier seg om ulik styrke og nomsnitt rundt 15 DIa. Den stabile og jevnt sti­ type engasjement i virksomheten. Yrkes­ gende pris på isbjørnskinn gjennom perioden fangstmenn som hadde investert i egne, klarer altså ikke å få særlig mange til å satse utbygde fangstfelt var mer stabile i sin over­ hovedsaklig på isbjørnjakt. vintringsvirksomhet. Fangstutredere og folk som deltok mer sporadisk, vurderte sannsyn­ ligvis i større grad deltakelsen ut fra konjunk­ OVE RVI NTRINGSBELEGGET PÅ DE turene i næringen. ENKELTE FAN GSTFELT I hvilken grad har så prisene på de ulike En sammenstilling av antall sesonger (dvs. produktene influert på valg av fangstterreng? overvintrende fangstpartier) og personer som En sammenligning mellom belegget på de overvintret på hvert fangstfelt er framstilt i mer utpregete bjørneområdene som er omtalt figur 11 (se også tabell 2 i appendiks 1). Det ovenfor, og fangstfeltene med mer variert vilt­ gjennomsnittlige belegg på fangstfeltene i bestand er framstilt i figur 10 (se tabell 6 i perioden er på 2,3. En del felt har imidlertid appendiks 1). Diagrammet viser den prosent­ hatt større fangstpartier i vintersesongene. vise andelen av fangstfolk på typiske bjørne­ De fe lt som i første rekke har hatt de største felt i forhold til overvintringsbesetninger på mannskap på overvintring, er de typiske is­ felt med overveiende revefangst. bjørnfeltene øst og nordøst for Spitsbergen: Belegget og overvintringsaktiviteten på de Kong Karls Land, Murchisonfjorden, Nordkapp, mest typiske isbjørnfelt er størst i perioden Hopen, Negerpynten, Kvalpynten, Sørkapp og fram til første sesong etter Den første ver- Hedgehog sør på Spitsbergen, samt Ve rlegen- 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 Fan gstfelt

_ Gj.snitt mannskap � Ant. fan gstpartier Ant. fan gstfol k

Fig . 11. Antall overvintringer/beleggpr. fa ngstfelt 1895-1940. huken og Lomfjorden på nordøstsiden. Aktivi­ KONTINUITETEN PÅ teten på disse feltene var størst i første del av FA NGST FELTEN E perioden da fangsten hovedsaklig ble organi­ De fleste fangstfolk som overvintret flere sert som større overvintringsekspedisjoner av sesonger, benyttet gjerne forskjellige fangstfelt kjøpmenn i Tromsø. Det samme forhold gjør i løpet av sin tid på Svalbard. Men ser en nær­ seg gjeldende for Midterhuken som er et mer mere på gruppen av 14 personer som hadde allsidig terreng. Dette feltet ble allerede fra fangst som hovedyrke (11 sesonger eller mer) , 1898 utbygd av Johan Hagerup i Tromsø. er det et generelt trekk at de holdt seg hoved­ Sassendalen skiller seg ut mht. overvint­ saklig til en bestemt lokalitet etter å ha prøvd ringsbelegg når det gjelder typen fangstfelt ulike fangstfelt (se tabell 2). med variert viltbestand. Lokaliteten kom aller­ Det er videre karakteristisk for gruppen av ede fra 1911 til å bli kjerneområde for den yrkesfangstmenn at de hovedsaklig holdt seg kjente fangstmannsslekten Nøis fra Ve sterå­ til områder med en mer variert viltbestand. På len. Med base på Fredheim drev Hilmar Nøis disse fangstfeltene var det flere inntektsmulig­ i mange år en ekstensiv fangst over store heter. Overvintrerne kunne derfor bedre sikre områder av Spitsbergen. Med seg på overvin­ seg mot bestandsvingninger hos den enkelte tringene hadde han ofte nære slektninger, dyreart, samt andre ukontrollerbare forhold periodevis også kone og barn. Enkelte som ugunstige vær- og isforhold. sesonger hadde både han og broren Edvin familien med. Derfor blir antallet overvintren­ de personer på dette feltet så høyt. Dette er et KVI NNER PÅ trekk ved fangstvirksomheten som var enestå­ OVERVI NTRINGSFANGST ende for de første overvintringspartiene i Navnedatabasen har 27 kvinner blant de 357 Isfjorden, men som ble mer alminnelig ut registrerte navn, dvs . at kvinner utgjorde 7,6 over i mellomkrigstiden.24 % av det kjente overvintringspersonellet. For Tabell 2. Antall overvintringer og benyttede fangstfelt, samt hovedfelt for Tabell 3. Ant. kvinner på overvintrings­ yrkesfangstmenn. fangst.

SESONG ANT. NAVN ANT. SES. ANT. FELT HOVEDFELT ANT. SES.

K. Eliassen 11 7 Biskayerhuken 5 1898-99 3 Schø. Hansen 11 4 S. Hornsund 8 1904-05 1 G. Biørnnes 12 5 ø. Widjefjord 8 1921-22 1 S. Hansen 12 4 Kapp Mitra 6 1924-25 2 H. Rudi 12 7 Krossfjord 4 1926-27 1 1 P. P. Ullsfjord 12 8 Krossfjord I Forlandet 6 1927-28 S. Olsson 12 4 Biskayerhuken 10 1929-30 4 1 A. Stenersen 13 4 Tempelfjord 8 1931-32 H. Wallum 14 8 Calypso 5 1932-33 1 O. Blomli 15 4 Calypso 11 1933-34 2 A. Johansen 15 2 Magdalenefjord 14 1934-35 3 E. Schmutzler 16 5 Lågneset 6 1935-36 4 H. Nøis 24 8 Sassendalen 14 1936-37 7 7 A. Oxaas 26 8 Nordfjord 9 1937-38 1938-39 7 1939-40 4 1940-41 4 kvinner er det videre registrert 53 overvin­ tringssesonger av 900 registrert på identifisert For å unngå predasjon fra reven, hekker person, dvs. at kvinnelig andel av overvin­ ærfuglen Somateria mollissima på mindre tringene i perioden 1895-1940 utgjør 5,9 %. øyer og holmer langs kysten. Nord- og vest­ Av tabell 3 kan en se at kvinnelig deltakel­ kysten av Spitsbergen er vanligvis isfri om se på fangst først begynner å bli regulær ut sommeren, og hovedparten av bestanden over i 1920-årene. I begynnelsen er det få holder til i dette området. Men det er relativt kvinner som er med på overvintringsekspedi­ få steder som egner seg for hekking. Derfor sjoner; det største antall finner vi i siste halv­ finnes det rugende fugl i store mengder på et part av 1930-årene. begrenset antall lokaliteter.26 Ærfuglen hek­ Utskrift fra databasen (tabell 7 i appendiks ker over det meste av Svalbards øygrupper, 1) viser at kvinnene var med yrkesfangstmenn men de mest kjente lokalitetene for egg- og som hadde etablert seg mer permanent i dunsanking er Dunøyane og Isøyane nord fangstområder på Nord- og Ve st-Spitsbergen. for Hornsund, Forlandsøyane vest av Prins I de fleste tilfeller var de gift, og enkelte Karls Forland og Tusenøyane sørvest av sesonger ble barn tatt med på overvintring. Edgeøya . Hovedsaklig har kvinnene hatt vanlige hus­ De fleste overvintrende fangstfolk benyttet moroppgaver. Noen deltok imidlertid mer våren og forsommeren til småfangst. Den aktivt i fangstvirksomheten ved å være med såkalte småfangsten var en fangstvirksomhet rundt i terrenget for fellerøkt om vinteren, som i sommerhalvåret spesialiserte seg på samt på egg- og dunsanking om sommeren.25 innsamling av ærfugldun og sjøfugl egg , samt jakt på svalbardrein. For denne type fangst ble det utrustet båter hovedsaklig fra Nord­ FANGSTEN Norge. Va nligvis var det mindre fartøyer med Isbjørnen har god vinterpels fra november til en besetning på bare 3-4 mannY Utpå vår­ april. Utpå vårparten blir også polarrevens parten satte skutene kursen nordover for å skinn dårlig i forbindelse med pelsskiftet. streife rundt i farvannene ved Svalbard et par Sesongen for landfangst tok da slutt. Lemfel­ måneders tid. Ekspedisjonene kunne også lene for revefangst ble slått ned og isbjørn­ kombineres med jakt på hvalross Odobenus selvskuddene avrigget. Den følgende tid ble rosmarus, storkobbe og andre arktiske selar­ benyttet til avspekking og salting av isbjørn­ ter, isbjørn, samt kvitfisk Delphinapterus leu­ skinn og stell av vinterens fangst av reveskinn cas og bottlenose (nebbhval) Hyperoodon mens en ventet på isfritt farvann ut til ærfug­ ampullatus. lens hekkeplasser. Småfangst er imidlertid en betegnelse som MÅNED J F M A M J J A I S O N D Ea (ærfuglhunnen) legger seg først på reir i REVEFANGST begynnelsen av juni når fastisen er gått opp. ISBJØRNFANGST Etter 5-6 dager med legging av 4-6 egg, ruger SKINNBEREDNING - • . hunnfuglen i 25 døgn. En eller to dager etter SELFANGST ..... EGG&DUNFANGST •• klekkingen forlater hunnen og ungene reiret, GÅSEJAKT • • og dunen blåser bort.28 Sesongen for egg- og HYTTEBYGJREP. •• dunsanking varer altså godt og vel en måneds REKVEDSANKING ... tid, fra første halvpart av juni til begynnelsen KLARGJ. FELLER •• REINSDYRJAKT .. av juli . RYPEJAKT - I likhet med egg- og dunsankingen, har også utnyttelsen av de andre ressursene en Fig . 12. Diagram over årssyklus. Daniel Nø is ' markert periodisitet. De er tilgjengelige, eller overvintringer i perioden 1900-1912 i Isfjorden. har en slik kvalitet at de bare kan jaktes i bestemte perioder av overvintringssesongen. også omfatter de overvintrende fangstfolke­ Fangstårets rytme og rekke av virksomheter nes innsamling av egg og dun i begynnelsen får derfor form av en syklus som kan framstil­ av sommersesongen, samt kobbejakt om les i et diagram (fig. 12). våren og ut over sommeren. Fangsten betød Årssyklusen og omfanget av ulike aktivite­ en effektiv utnyttelse av perioden mellom ter er ikke konstant. Den kommersielle fang­ pelsdyrfangstens avslutning og transportmu­ sten er en sterkt konjunkturpreget næring. lighet til fastlandet. Sankingsarbeidet er Derfor vil strukturen preges av markedsfor­ beskrevet av flere som har hatt sommeropp­ holdene, samt gjeldende jaktforskrifter. De hold rundt om på øygruppen: produkter som har best priser og lettest avset­ ning vil få en mer dominerende plass i virk­ ' . .. saasnart der var en liten stans i arbeidet somheten. Overvintrere med Longyearbyen med indsamlingen , maatte dunen lægges ut eller andre gruvesamfunn tilgjengelig som overfj æren fo r at rystes , luftes og tørres i solen. nærmarked, kunne satse relativt mer på rype­ og reinsdyrjakt i vinterhalvåret. 29 Det samme ... I løpet av tre uker var saagodtsom alle øer­ gjaldt for eggsanking om våren.30 Odd Lønø ne rensket fo r fø rs te gangs dun. Saa maatte opplyser at han brukte to år på å bli kvitt det en stans i arbeidet paa en tre-fire dage , fo r isbjørnskinn til dårlig pris etter sin første over­ at er/uglen kunde /a a tid til at plukke av sig vintring like etter krigen. Ve rdensmarkedet dun og erstatte de plyndrede reder" ville ha fettstoffer, og prisnivået på spekk var (Hansen 1928: 146-147). deretter. Sesongene etter satset de følgelig sterkere på kobbejakt.31 Ærfugleggene var også ettertraktet: Selve lokaliteten influerer også på årssyklu­ sens profil. Topografiske og økologiske forut­ The procedure of the egg hu nters seems to be to setninger for faunaen på de forskjellige fangst­ arrive 01/ an island when the eiders are com­ feltene er behandlet tidligere. mene ing to lay , and remain there fo r a week Diagrammet over årssyklus, fig. 12, tar ut­ or sa. They visit the many nests daily, remo­ gangspunkt i et par overvintringer like etter ving all the eggs except ane , which they leave århundreskiftet på sørsiden av Isfjorden, mel­ in order to induce the duck to lay more. The lom Grønfjorden og SassenfjordenY Fangstre­ down , or most of it , is also removed. No eggs gulerende forskrifter kom ikke før i siste halv­ except those a bsolutely fresh are of any use to part av 1920-årene, så i denne perioden kun­ them , and these are preserved and taken to ne en jakte på alt vilt i området. Omfanget av No rway in thousands. reinsdyrjakten er et karakteristisk innslag i (Gordon 1922:84) . overvintringsekspedisjonene på denne tid. Den var bare avbrutt av dårlig skytelys i mør­ grønlandshunder eller kraftige dyr av blan­ ketiden (fra begynnelsen av november til dingsrase. Hunder ble særlig benyttet i bjør­ midten av februar).33 Hvis beitene ikke iset neterreng der de tunge skinnene eller hele ned i løpet av vinteren, holdt dyrene seg i god dyret ofte måtte transporteres lange veier til­ kondisjon, og fangsten kunne pågå til ut i bake fra selvskuddene. Bjørnen ble flådd på apriP4 Svalbardrein var meget ettertraktet i stedet hvis den ikke var stivfrossen; var den tiden før margarin var blitt vanlig i kostholdet. det, måtte den tas hel med tilbake til stasjonen Kjøttet ble brukt på samme måte som saltet eller graves ned i snøen for å tines opp av sol­ fårekjøtt, men vel så viktig var margebein og varmen senere på våren.38 spekk. Fettlaget under skinnet er så tykt at det De fleste av fangstfolkene var imidlertid kunne brukes som flesk.3) ikke særlig begeistret for hunder. Mange men­ I fangstmannsøkonomien betød reinkjøttet te de skremte reven bort fra terrenget. Dessu­ mer enn bare kontantinntekter ved salg. Provi­ ten måtte de passes hele tiden, og krevde mye anteringen var basert på rikelig tilgang til rein. mat som måtte skaffes i den ellers travle høst­ Derfor var reinsdyrjakten det første en tok fatt perioden.39 En annen ting er at på mange på når en kom opp til fangstfeltet om høsten. fangstfelt var ikke bruk av hund særlig rasjo­ Etterhvert som reinsdyrstammen ble redu­ nelt pga. topografi, snø- og isforhold.40 sert, og dessuten fredet, måtte en satse mer på Fangsten av storkobbe og snadd fortsatte annet matvilt. I tyveårene regnet en med at til­ når selen begynte å legge seg på isen om strekkelig vinterforsyning av kjøttmat for to våren. Utover forsommeren ble turene etter mann burde være 3 storkobber, 120 ærfugl, sel kombinert med egg- og dunsanking, noe 30 ryper og 30-40 lomvi eller lunde.36 som kunne bety en mobil tilværelse over sto­ Etableringen foran en ny overvintring re avstander et par ukers tid.se. utgjorde sesongens travleste periode: hoved­ Vi skal se litt nærmere på sesongen 1909- og bistasjoner skulle bygges eller repareres, 10.41 Denne vinteren fangstet Daniel Nøis og rekved måtte sankes og fellestein legges i tre andre fra hovedstasjonene på Kapp Laila i haug før kulden frøs alt fast til bakken. I mid­ Colesbukta og ved Bogebekken i Hollendar­ ten av september burde fellene være lagt ut. bukta (se kart, fig. 13). Fangsten på snadd og Hver mann hadde vanligvis 30-40 feller og storkobbe begynte sist i april. Tidlig på våren rundt 10 revesakser. Saksene ble satt i nærhe­ kan en storkobbe gi omtrent en tønne spekk Y ten av hovedstasjonen fordi de trengte hyppi­ Rundt midten av juni var to mann på St. Hans­ gere tilsyn. I isbjørnområder kunne hver holmane43 for å lete etter egg- og dun. Den 25. mann ha rundt 10 selvskuddskasser oppsatt. juni kom de samme to tilbake etter en 12 Samtidig ble det skutt fugl og sel til provi­ dagers rotur fram og tilbake til øyene i Kongs­ ant og felleåte. Avfallet av dyrene ble slengt i fj orden. Utbyttet var 8 sekker dun og en del nærheten av fellene for at reven skulle venne kobbe. De siste dagene i juni seilte de til Gås­ seg til å finne mat i strøket. Fangstfolkene kal­ øyane ved innløpet til Billefjorden og fikk 6 te dette å

()

1. Grønfjorden 2. Hollendarbukta 3. Kapp Laila 4. Bohemanneset 5. Gåsøyane 6. Billefjorden 7. Sassenfj orden 8. Longyearbyen 9. Akseløya 10. St. Hansholmane 11. Isøyane 12. Dunøyane TUSENØYA�E .," 13. Sørkapp 14 . Forlandssundet 15. Farmhamna I 16. St. Jonsfjorden 1).. 13 17. Forlandsøyane

Fig . 13, Fa ngstlokaliteter omtalt i teksten.

I løpet av denne 3-4 ukers hektiske perioden lenge at det kunne tas dun fra reirene to gang­ med småfangst, rodde og seilte overvintrings­ er. Andre gangen ble det noe mindre dun enn partiet grovt anslått 750 km; fra Billefjorden i ved første sanking.45 øst og med Kongsfjorden og St. Hansholmane Etter selve dunsankingen på øyene gjensto som hhv. nordligste og sørligste punkt. Selv det mye arbeid med dunen. Etterarbeidet ble om egg- og dunsankingen tidsmessig bare som regel utført ved hovedstasjonen. På god­ utgjorde rundt 10% av en 11 måneders over­ værsdager ble rådunen bredt tynt ut over et vintring, innebar småfangsten en kraftig båtseil for å tørke. Når dunen var fullstendig økning i mobilitet og ekspansjon av fangstter­ tørr, ble den ristet opp for å få bort mest mulig ritoriet. av smårusket som alltid fulgte med. Mengden Utbyttet av dunsankingen varierte selvføl­ renset dun en fikk ut av rådunen var avheng­ gelig fra år til år. Henry Rudi opplyser at han ig av måten dunen ble sanket og tatt vare på. var med på å sanke 600 kg rådun under en Ble den grovrenset ved innsamlingen, kunne overvintring i 1920-årene.44 Bjørvik Jacobsen en kanskje få igjen femteparten som renset opplyser at de kunne sanke opptil 30-40 sek­ dun. Men hvis dunen med innblandet reirma­ ker med 15-20 kg rådun i hver sekk da han teriale ble puttet direkte i sekken under san­ var med på Dunøyane og Isøyane i 1930-åre­ king, kunne utbyttet komme ned i en tolvte­ ne. Oppholdet på øyene varte vanligvis så part av rådunen. Et gjennomsnittlig utbyttefor- hold fra rådun til renset dun regnes til 9: 1 stabile og med en svak oppgang, så den ujev­ eller 10:1 .46 ne deltakelsen kan muligens tolkes som tidvi­ Etter rensing og tørking ble dunsekkene se spekulasjonsforsøk fra fangstutredere. Først stablet i hus i påvente av transportmulighet til ut over i 1920-årene får fangstaktiviteten på TromsøY Der var det som regel pelsfirmaene Svalbard et mer stabilt omfang på mellom 25- som kjøpte opp dunen for videreformidling til 35 personer på overvintring. Organiseringen det større markedet sørpå og utenlands . av fangsten utviklet seg mot mer rasjonelle Hva har så denne intensive arbeidsinnsat­ former; fra større fangstekspedisjoner rekrut­ sen med dunsanking betydd for det samlete tert og organisert av utredere, til mindre fangstregnskap? fangstpartier som i stigende grad var selvfi­ nansiert og kommet i stand på eget initiativ. Etterhvert som overvintringsfangsten fikk FA NGSTI NNTEKTENE tradisjon, dannet det seg en mindre gruppe Nøyaktig hvor stor del av fangstinntektene fangstmenn med denne næringen som hoved­ dunsankingen sto for er vanskelig å fastslå - yrke over lengre perioder. Disse personene det var jo avhengig av hvor vellykket den utgjorde en kjerne av ekspertise og kontinui­ øvrige del av fangstvirksomheten hadde vært, tet i en virksomhet som ellers var dominert av samt skinnprisene. Rudi understreker i hvert kortere tids deltakelse. Karakteristisk for fall at dunen var bra å ha med i jaktregnska­ yrkesfangstfolkene var at de etterhvert fe stet pet.48 Bjørvik Jacobsen anslår dunen til å ha seg ved fangstlokaliteter som de overvintret stått for ca. 20% av det samlede utbyttet for på i en årrekke. Hovedsaklig var dette fangst­ enkelte års vedkommende, 10-15% i sesonger felt på Nord- og Ve st-Spitsbergen som hadde med bra pelsdyrfangst.49 lettere isforhold og en mer variert viltbestand I figur 8 er det framstilt fangstoppgaver for enn områdene øst på Svalbard. fem overvintringsekspedisjoner med de for­ Ut over i 1920-årene deltok etterhvert en skjellige produktenes prosentvise andel av del kvinner i overvintringsfangsten, med det brutto utbytte (se tab. 4 i appendiks 1 for største antall i siste halvpart av 1930-årene. spesifiserte oppgaver). Eksemplene er hentet Fangstmenn som hadde etablert seg i utbygde fra en periode da reinsdyrjakt ikke var for­ områder med godt husvære, kunne således budt, og der en har sammenhengende pris­ også nyte godt av et familieliv i en næring noteringer. som tradisjonelt har vært oppfattet som en Selv om mengdeforholdet mellom de for­ isolert mannfolktilværelse. skjellige pelsdyrproduktene varierer etter de Når det gjelder organisatoriske og økono­ naturgeografiske betingelsene, ligger ærfugl­ miske aspekter ved de ulike fangstformene, er dunens andel av bruttoutbyttet ganske jevnt det mulig å trekke visse slutninger. For over­ på et gjennomsnitt omkring 7-10 %. Dunen vintrernes del må en betrakte utnyttelsen av utgjorde altså en relativt beskjeden, men like­ den enkelte ressurs i sammenheng med de vel viktig og stabil post på fa ngstregnskapet. øvrige fangstaktivitetene . På grunn av den Det kan en se av alt arbeidet som ble nedlagt markante periodisiteten for mulig utnyttelse, i dunsankingen; både i transport hvis det ikke kunne de forskjellige dyreartene enkeltvis var dunvær i nærheten av vinterterrenget, og ikke danne økonomisk grunnlag for fangsten. i stell og etterarbeid ved hovedstasjonen. Først ved å kombinere forskjellige fangstmu­ ligheter til ulike tidspunkt gjennom sesongen, kunne det la seg gjøre å satse på en lønnsom KONKLUSJON ekspedisjon til Svalbard. I perioden før Den første verdenskrig var det store variasjoner i antall fangstfolk de forskjel­ lige sesongene. Skinnprisene var imidlertid NOTER

1. Se Paine 1971 og Barth 1972 for en nærmere disku- 25. Jacobsen 1979, Johansen 1940, Wolstad 1939, sjon av disse relasjonene. Woldstad 1956, Ritter 1954, Barleif Hårstad - intervju 2. Moberg 1959:191. 18.07.87. 3. Ytreberg 1946:595. 26. Prestrud og Mehlum 1991. 4. Ytreberg 1962:189. 27. Helland 1899 Vol. 1:419. 5. Moberg 1959:141. 28. Parker 1983:38-43. 6. Ytreberg 1962:113, 200-201. 29. Nøis 1930:15. 7. Ytreberg 1962:111-112, 552. 30. Jacobsen 1979:82. 8. Moberg 1959:191. 31. Odd Lønø, intervju 01.12.86. 9. Ytre berg 1971:234-235. 32. Nøis 1925, 1926, 1928, 1930. 10. Iversen 1930:8. 33. Iversen 1930:19. 11. Andersen 1962. 34. Nøis 1930:15. 12. Winther 1970, Winther 1980. 35. Nøis 1958:51. 13. Giæver 1939, Lønø 1964, Rogne 1981. 36. Iversen 1930:19. 14. Lønø 1974. 37. Iversen 1930:17-19. 15. Iversen 1930:9-10. 38. Iversen 1939:21. 16. Iversen 1930:10. 39. Iversen 1930:20. 17. Se Rossnes 1989. 40. Se Rossnes og Sveum 1988 for en nærmere diskusjon 18. Vanligvis har det kun vært en ekspedisjon om gangen av terrengegenskaper og klimatiske forhold på på de definerte fangstfeltene, slik at antall over­ fangstfeltene. vintringssesonger blir likt med det antall år det har 41. Nøis 1930:15 ff, Berset 1953:32, 34. vært folk på feltet. I en del tilfeller har det imidlertid 42. Nøis 1930:16. vært flere fangstpartier på samme felt samtidig. Da vil 43. Midtveis mellom Bellsund og Isfjorden. det totale antall fangstsesonger på feltet, eller antall 44. Sørensen 1961:99. Rudi med to fangstkamerater på fangstpartier som har hatt overvintringer der, bli Nordre Hornsund fangstfelt 1923-24. Sanket på Dun­ høyere enn antall år det har blitt benyttet. Dette for­ øyane og Isøyane. hold er viktig å ha i mente når det i artikkelen 45. Bjørvik Jacobsen pers. komm. 23.08.82, priv. korr. refereres til antall sesonger for et fangstfelt. 10.09.82. Inf. overvintret som unggutt i Hyttevika 19. Se Lønø 1970 for mer utførlig beskrivelse av isbjørn- sesongene 1933-34 og 1934-35. Se også Tro msø felt. 23.12.1980. 20. Iversen 1930: 10-11. 46. Helland 1899 Vol. 1:422. 21. Tro msø 10.08.1910. 47. Woldstad 1956:127 ff. 22. Aftenposten 08.07.1908 (morgennr.). 48. Sørensen 1961:111. 23. Lønø 1976:126. 49. Priv. korr. 10.09.82. 24. Nøis 1941. APPE NDIX 1 Tabell 2. Antall fangstfolk og overvintringssesonger/fangst- Tabell 1. Antall fangstpartier og belegg pr. sesong 1895-1940. partier pr. fangstfelt 1895-1940.

SESONG FANGST BELEGG GJ .- FANGST- FANGST BELEGG GJ .SN. PARTI SNITT FELTNR . PARTI TOTALT BELEGG

1895-96 02 04 2,0 01 09 40 4,4 1898-99 06 16 2,7 02 16 38 2,4 1900-01 05 18 3,6 03 16 39 2,4 04 25 58 2,3 1901-02 02 06 3,0 05 08 23 2,9 1902-03 06 25 4,2 06 05 13 2,6 1904-05 08 31 3 , 9 07 27 51 1,9 1905-06 05 10 2,0 08 03 03 1 1906-07 11 48 4,4 09 01 03 3 1907-08 12 32 2,7 10 05 13 2,6 1908-09 20 63 3,2 11 04 10 2,5 1909-10 07 24 3,4 12 27 77 2,9 1910-11 08 25 3,1 13 11 25 2,3 1911-12 08 27 3,4 14 02 03 1,5 15 18 43 2,4 1912-13 03 09 3,0 16 05 05 1 1913-14 06 18 3,0 17 16 24 1,5 03 1914-15 12 4,0 18 06 09 1,5 1915-16 01 02 2,0 19 17 40 2,4 1916-17 01 02 2,0 20 17 35 2,1 1917-18 02 07 3,5 21 17 38 2,2 1919-20 07 21 3,0 22 13 16 1,2 1920-21 11 26 2,4 23 23 51 2,2 1921-22 07 21 3,0 24 16 31 1,9 1922-23 11 28 2,6 25 18 32 1, 8 26 13 32 2,5 1923-24 15 39 2,6 27 14 29 2,1 1924-25 17 34 2,0 28 12 19 1, 6 1925-26 20 33 1,7 29 08 28 3,5 1926-27 10 17 1,7 30 08 22 2,8 1927-28 19 33 1,7 31 01 03 3 1928-29 16 30 1,9 32 07 10 1,4 1929-30 20 35 1,8 33 01 02 2 1930-31 16 3 4 2,1 34 03 08 2 , 7 1931-32 17 23 1,4 35 05 16 3,2 1932-33 12 21 1,8 36 19 59 3,1 37 10 29 1933-34 19 36 1,9 2,9 38 06 15 2,5 1934-35 17 36 2,1 39 00 00 O 1935-36 22 40 1,8 40 01 02 2 1936-37 16 33 2,1 41 01 05 5 1937-38 16 37 2,3 42 06 22 3,7 1938-39 14 26 1,9 43 01 02 2 1939-40 14 27 1,9 44 00 00 O 1940-41 08 16 2,0 45 01 06 6

442 1029 2,3 41 .s es . 442 1029 2,3 Tabell 3. Fangstfolk gruppert etter fangst som erverv.

GRUPPE ANT .PERS . %-ANDELI

ENGANGSOVERV . 209 58 ,5 DEL AV KARRIERE 115 32,2 DEL AV HOVEDYRKE 19 5,3 HOVEDYRKE 14 3,9

Tabell 4. Fangstutbytte og førstehåndsverdi - produktenes prosentvise andel av samlet utbytte. (Fra tabeller i Norsk Fiskeritidene: Ishavsfangst fra Tromsø Amt).

FANGST- STOR REV IS- REIN DUN SESONG OPPGAVER KOBBE HVIT BlÅ BJØRN kg TOTAL

D.NØIS 1911-12

ANTALL 40 68 38 7 180 400*

VERDI I KR. 680 3400 3420 840 3600 900 12840

% AV TOTAL 5,3 26,t,; 26,6 6,5 28,0 7,0 100

P.TRONDSEN 1909-10

ANTALL 100* 94 360

VERDI I KR. 1500 7250 720 9470

% AV TOTAL 15 ,8 76,6 7,6 100

S.FYLKESNES 1907-08

ANTALL 46 33 49 460

VERDI I KR. 920 2970 4900 690 9480

% AV TOTAL 9,7 31,3 51,7 7,3 100

Jakt ELINA 1904-05

ANTALL 45 8 13 68 797

VERDI I KR . 661# 120 1300 9520 1394 12995

% AV TOTAL 5,1 0,9 10 73,3 10 ,7 100

Jakt THEKLA 1904-05

ANTALL 46 64 42 20 120 594

VERDI I KR . 1322# 960 4200 2800 1800 1039 12121

% AV TOTAL 10 ,9 7,9 34 ,7 23,1 14 ,9 8,6 100

*Beregnet #Verdien av små sel lagt til, ikke tatt med i ant . Tabell 5. Skinn- og dunpriser i kr. 1890 -1941 (etter Hoel 1949). Tabell 6. Antall overvintringspartier fordelt på isbjørn- og revefelt pr. sesong 1895 -1940.

AR BLÅ HVIT BJØRN DUN SESONG REVE ISBJ . REV REV vinter urenset FELT FELT

1890 40 10 80 2,00 1895-96 02 1900 70 25 100 2,75 1898-99 04 02 1905 80 30 125 2,50 1900-01 05 1911 120 40 130 3,00 1901-02 02 1915 250 120 150 3,50 1902-03 03 03 1922 600 200 3,50 1904-05 0 4 04 1924 800 250 200 3,50 1905-06 04 01 1925 500 200 250 3,50 1906-07 03 08 1927 325 130 200 3,50 1907-08 10 02 1928 500 200 150 1908-09 12 08 1929 350 130 3,25 1909-10 04 03 1930 3-400 125 1910-11 06 02 1933 250 70 200 3,5-4 ,5 1911-12 07 01 1939 300 100 250 3,5-4 ,5 1912-13 03 1941 300 150 1913-14 03 03 1914-15 02 01 1915-16 01 1916-17 01 1917-18 02 1919-2 0 03 04 1920-21 09 02 1921-22 05 02 1922-23 10 01 1923-24 09 06 1924-25 16 01 1925-2 6 16 05 1926-27 06 04 1927-28 17 02 1928-29 13 03 1929-30 15 05 1930-31 14 02 1931-32 15 02 1932-33 09 03 1933-34 12 07 1934-35 12 05 1935-36 16 06 1936-37 12 04 1937-38 13 03 1938-39 13 01 193 9-40 12 02 1940-41 08 Tabell 7. Fangstpartier med kvinnelige deltakere.

ÅR FANGSTFELT DELTAGERE (*KVINNELIGE OELTA KERE)

1898-99 11 Adventdalen M.P. Furfj ord, E. Eliassen, Anna Eliassen* 1898-99 11 Adventdalen H. Jørgensen, Furfjord, L. Nisjå, Jette Nisjå* , Ragna Nisjå* 1904-05 15 Nordfjorden P.N. Furfjord, Hansine N. �urfjord*, S.N. Furfjord, M.N. Furfjord 1921-22 12 Sassendalen H. Nøis, Ellen Nøis*, L. Sørensen 1924-25 10 Colesbukta J. Horneman, Anna Horneman* 1924-25 12 Sassendalen H. Nøis, Ellen Nøis*, J. Kaps Nøis (sønn av EN) 1926-27 31 Kapp Payer K.J. Bengtssen, Berta Bengtssen*, B. Johansen 1927-28 12 Sassendalen N. Nilsen Nøis, Johan Nilsen Nøis, fru Johan Nilsen Nøis* 1929-30 21 Krossfjorden P. Pedersen Ullsfjord, Hansine Hansen*, Hanna Hansen*, B. Johansen 1929-30 20 Kongsfjorden P. Aam, BerthaAa m*, G. Nesset 1929-30 12 Sassendalen N. Nilsen Nøis, J. Nilsen Nøis, Johan Nilsen Nøis, fru Johan Nilsen Nøis* 1931-32 20 Kongsfjorden P. Aam, BerthaAam, R. Schrøder 1932-33 03 N. Hornsund A. Sæterdal, Wanny Woldstad* 1933-34 19 Forlandet H. Sæterdal, Borghild Sæterdal* 1933-34 03 N. Hornsund A. Sæterdal, Wanny Woldstad*, Bjørvik Jacobsen, Alf Jacobsen (sønner av WW) 1934-35 27 V. Wijdefjord H. Ritter, Christiane Ritter*, K. Nikolaisen 1934-35 03 N. Hornsund A. Sæterdal, Wanny Woldstad*, Bjørvik Jacobsen, Alf Jacobsen (sønner av WW) 1934-35 04 Calypso O. Blomli, Anna Kræmer* , Johan Olsen 1935-36 03 N. Hornsund A. Sæterdal, Wanny Woldstad* 1935-36 04 Calypso O. Blomli, Anna Kræmer* med en sønn og to døtre 1936-37 26 Woodfjorden E. Nilsen Nøis, Anna Nilsen Nøis*, J. Nilsen Nøis 1936-37 19 Forlandet N. Andersen, Gudrun Andersen* 1936-37 15 Nordfjorden A. Oxaas, Anna Andreassen Oxaas* 1836-37 03 N. Hornsund A. Sæterdal, Wanny Woldstad*, F. Sæterdal, Emile Sæterdal* 1936-37 07 Lågneset E. Schmutzler, lise Grau* 1936-37 04 Calypso O. Blomli, Anna Kræmer*, A. Kiparioff 1937-38 15 Nordfjorden A. Oxaas, Anna Andreassen Oxaas*, H. Wallum 1937-38 26 Woodfj orden E. Nilsen Nøis, Anna Nilsen Nøis*, J. Nilsen Nøis, K. Pettersen 1937-38 24 Flathuken W. Kræmer, Sally Larsen*, E. Helland 1937-38 23 Magdalenefj . A. Johansen, Berntine Johansen*, B. Hårstad (sønn av BJ), Berntine Bertheussen* 1937-38 12 Sassendalen H. Nøis, Helfrid Nøis*, J. Kaps Nøis, S. Nilsen Nøis, Guri Berg* 1937-38 04 Calypso O. Blomli, Anna Kræmer* 1938-39 24 Flathuken W. Kræmer, Sally Larsen* 1938-39 15 Nordfjorden A. Oxaas, Anna Andreassen Oxaas*, A. Paulsen, H. Wallum 1938-39 20 Kongsfjorden O. Lian, fru Lian*, J. Grøtting 1938-39 04 Calypso O. Blomli, Anna Kræmer* med datter* 1938-39 12 Sassendalen H. Nøis, Helfrid Nøis*, J. Kaps Nøis, E. Nilsen Nøis, Anna Nilsen Nøis*, Albert Nilsen 1939-40 20 Kongsfjorden I. Ingebrigtsen, Karoline Ingebrigtsen* 1939-40 24 Flathuken W. Kræmer, Sally Larsen* 1939-40 15 Nordfjorden A. Oxaas, Anna Andreassen Oxaas* 1939-40 04 Calypso O. Blomli, Anna Kræmer*, H. Wallum 1940-41 24 Flathuken W. Kræmer, Sally Larsen*, K. Dahlquist 1940-41 15 Nordfjorden A. Oxaas, Anna Andreassen Oxaas* 1940-41 20 Kongsfjorden I. Inebrigtsen, Karoline Ingebrigtsen* 1940-41 12 Sassendalen H. Nøis, Helfrid Nøis*, J. Kaps Nøis

APP ENDIX 2

Fangstfe ltarkivet ved Norsk Polarinstitutt er tilført atskillig nye opplys­ ninger og korreksjoner. I noen tilfeller er opplysninger fø rt a jour, f. eks. når det gjelder navnesetting og historikk, men hovedsaklig avspeiler det gjengitte arkivmaterialet situasjonen slik den var for fangstfolkene i siste halvdel av 1930-årene; dette gjelder i første rekke mulighetene fo r skipsleilighet, størrelsen og utbredelsen av dyrebe­ standen, samt brukbare bygninger på fangstfeltene.

Opplysningene om grenser fo r fa ngstfeltene, natur, is- og havne­ forhold, brensel, atkomst og historie er i stor grad direkte avskrift fra arkivet ov er fangstfelt ved Norsk Polarinstitutt. Når det gjelder opplys­ ningene om bygninger, er disse i større grad bearbeidet, utvidet og sammenholdt med litteraturopplysninger og egne observasjoner. Det samme gjelder for oversikten ov er overvintringer på hvert fa ngstfelt. Her inneholder arkivet mange uoverensstemmelser i fo rhold til andre kilder. Fangstfolkene er derfor lokalisert etter vurdering av fo rskjellige kildeopplysninger, samt generell kunnskap om når og hvor de mest sannsynlig har overvintret.

Appendiks 2 er i stor grad et kompilat, og det er ikke gjennomført kon­ sekvens i forhold som arkivmaterialet omtaler som nåtid (dvs . rundt 1940) og senere tilføyelser. FAN GSTFELT 1 Sørkapp

GRENSER BRENSEL Alt land sør for en rett linje fra midten av Olsok­ Rekved finnestil husbehov (G. Bjørnnes). Om breens front til midten av fronten fra Va siliev­ det finnes kullag i tertiæren på østsiden er breens søndre arm. Fangstområdet inkluderer ennå ukjent. også alle øyer innenfor dette området. AT KOMST NATUR Eget eller leid ishavsfartøy. Landets indre er dekket av is, der fj ellene stik­ ker opp som nunatakker. Kysten dannes del­ HISTORIE vis av flate kystsletter som på 0yrlandet sør Sørkapp synes ikke å ha vært besøkt av de for Olsokbreen, kyststrekningen mellom Som­ gamle hvalfangere i noen stor utstrekning. merfeldtbukta og Keilhaufjellet, samt Sør­ Men derimot hadde russerne stasjoner her for kappøya . Ve d Keilhaufjellet og Dumskolten landfangst; og så sent som i 1818 skal to rus­ ved østkysten faller fj ellene temmelig bratt av selodjer ha overvintret her og fa nget ikke mot sjøen. Kystlinjen er avbrutt av flere store mindre enn 1200 hvalross og 1200 kvitfisk brefronter, så turer langs land etter hele kys­ CIsachsen) . I begynnelsen av dette århundre ten faller vanskelig. da bjørneskinnene sto høyt i pris, ble Sørkapp stadig besøkt av overvintrings-ekspedisjoner. I ISFORHOLD de senere år, da revefangsten har vært den Ofte vanskelige ved Sørkapp da isen fra Stor­ viktigste, har stedet vært forholdsvis mindre fj orden presser mot land i det den svinger mot benyttet. nord. En vil likevel kunne gjøre sikker reg­ ning på å komme inn hvert år hvis en benyt­ BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ ter anledningen. FORHOLD 1 HovedstaSjon "Trondsenhuset» på Sørflya, sør HAVN EFORHOLD for Kistefjell ved innløpet til Sommerfeldt­ Farvannet er utgrunt og urent; men mindre bukta. Oppført 1908 (iflg. Oxaas) av Petter fartøyer kan gå ganske nær opp til stranden Trondsens ekspedisjon. Huset er forfallent ved stasjonen på Sørkappøya. En kan også gå (iflg. Bjørnnes 1935) . Johan Hagerup og fru opp under land ved Kistefjell og Havsynod­ Killengreen Andersen gjør begge krav på å den. Sommerfeldtbukta er derimot ikke dyp eie huset (Bjørnnes). Levin Winther opplyser nok for selv små fartøyer. han leide hytten på Sørflya av Leif Andersen, Tromsø, for overvintring 1932-33. VI LTBESTAND Litteratur: Orvin 1939:7; Winther 1982:164-65, 167. Sørkapp har vært en av de beste fangstplasser for bjørn på Svalbard. Det er lite rev, og rein 2 Bistasjon Sørkappøya; oppført 1908 av Petter finnes ikke. På lavlandet hekker ærfugl og Trondsens ekspedisjon NØ på øyen. Benyttet gås, så det har vært samlet atskillig dun der. som hovedstasjon, før huset ved Kistefjell ble Fangsten varierer sterkt etter isforholdene. oppført. Benevnt "Hagerups hus» i 1921 (A. Huset på Sørkappøya . Foto: No rsk Polarinstitutt/W We renskiold 04. 08. 1919.

Hoels dagbok 1921). Johan Hagerup og fru OVERVI NTRINGER Killengreen Andersen gjør begge krav på å (Forkortelser: HST - hovedstasjon, BST - bista­ eie huset; forfallent i 1935 (Bjørnnes). Denne sjon) stasjonen ble tidligere benyttet som hoved­ stasjon (Merckoll). 1908-09

Litteratur: Orvin 1939:7; Winther 1982:164-65, 167. 4 mann: fangstleder Petter Trondsen, Tromsø, Kristian Jakobsen, Hedley Rich. Aleksander­ 3 Bistasjon ..0yrlandshytta» på 0yrlandsodden, sen og Sigurd Balstad. De to sist nevnte delta­ sørligst på 0yrlandet - innenfor Tokrossøya. kerne fra Tromsø omkom da de ble tatt av Ruin 1983. sørpeis. Trondsen utførte meteorologiske observasjoner fra september 1908 til august I brev av 27.02.1937 fra Leif Andersen, Trom­ 1909 (A. Hoel) . Utredere: Claus Andersen, sø, til konsul Carl Sæther, Tromsø, opplyses Tromsø og Peter Giæver, Gjøvik. det at Claus Andersen i sin tid bygde to hus på fastlandet og et på Sørkappøya. Omkr. Tr omsø 24.07.1909: 1909-10 sendte firmaet ]. Austad 3 mann til en fangstekspd. til Sørkapp. Det ble bygd 1 hus Fra Sp itsbergen. som ant. tilhører Johan Hagerup. Hagerup har To Tromsømændfo rulykket. solgt to hus på Sørkapp. Hj . Johansen.

Skipper je nsenius je nsen fra Ibbestad, som gik fo r længere Tid siden med sin Motorskøite til Bjø rnøen og Sydkap paa Sp itsbergen fo r at hente et Par Overvintringsekspeditioner, kom Sy dkap, hvor de to senere op holdt sig. Hverken tilbage igaar med beggeEks peditioner. Ekspe­ ifjorHøs t eller i Va ar, da det blev lyst og de ditionen paa Bjø rnøen har bestaat af to Ma nd kunde fa rte omkring, har de set noget Sp or udrustet af Claus Andersen. De har hat det eft er de to Fo rsvundne. Sandsynlig vis har de godt i Vi nter og gjort god Fa ngst. De har fa at rod fo rlangt afsted, saa er de kommet ind i 16 Bjø rn, 26 Blaaræv og 4 KVidræv, 30 Stor­ Snøkovet og Strømmen, og de er drevne til­ kobber og lidt Sp æk. havs. Deres Skjebne maa ha været frygtelig Paa Sy dkap, Sp itsbergen, har Claus Ander­ fo ru dsat, at de da ikke paa en eller anden sen og Peter Giæver, Gj øvik, hat en Overvint­ Maade erfo rulykket en af defø rste Dage. ringsekspedition i Fællesskab. Den bestod af 4 Ekspeditionen har saaledes bestaat af bare Mand som ogsaa skulde hentes af je nsenius to Personeri Vi nter og alligevel har de fa at god je nsen. Leder var den dyg tig og erfarne Fa ngst. Den har 50 Bj ørn, ca. 26 Vog Dun, 10 Fangstmand, Peter Tro ndsen, samt Kristian Ræv og lidt Sp æk og nogle Skind. Peter Trond­ ja kobsen, Hedley Rich. Aleksandersen og Bol­ sen og Kr. Is aksen (s id) har hat det bare godt i stad, samtlige fra Tromsø. Vi nterens Løb.

Det var i September, at denne Ekspedition Litteratur: Oxaas 1955:44; Kristoffersen 1968:64; Winther kom til Sy dkap. Peter Tro ndsen beslutted at 1982: 164-65, 167. anlægge to Stationer, en inde paa Fastlandet og en paa Storøen, som ligger omtrent 1 Mils 1909-10 Ve i ud fra Indlandet. Samtlige fire Ma nd 6 mann: fangstleder Petter Trondsen med 5 arbeidet med Ordningen af disse Stationer, og mann. den 27. Oktober blev det bestemt slig, at Bol­ stad og Aleksandersen skulde ro over til Storø­ Tr omsø 10.08.1910: en fo r at drive Fa ngst udover Høsten og Vi nte­ Fra Ishavet ren. De satte fra Land med Klær og Proviant Ma ndag indkom hertil Skøite ,Dag" Fører je ns over til Storøen ved Ti tiden om Fo rmiddagen. Giæver fra Sy dkap paa Sp itsbergen, hvor han En Times Tid efterpaa kom Kr. ja kobsen ind til hadde ajh entet Claus Andersens og Peter Giæ­ Trondsen, som holdt paa med noget Arbeide vers Overvintringsekspedition. Denne som indi Huset, og sa -: Ko m ud, se de ror jo aust­ bestod af 6 mand hadde den største Fangst, over/ Begge trodde da, at de hadde set Fangst, som hidtil er indbragt til Tromsø, nemlig 94 som de vilde ha med. Tro ndsen hentet da Kik­ Bj ørne, samt 30 Tø nder Sp æk og 360 Kilo kerten, og saa efter dem, men der kom lidt Dun. Fø rste Fa ngstdag .fik de 27 Bj ørne, en Snøkov, saa de tabte dem aJsyne. Ve iret var Rekord, der nepp e slaas. Overvintringsmæn­ fo rresten ganske pent, og det var op lyst, da de dene har alle væretfr isk og Ve iret ualmindelig to rodde fra Land. Men om Kvelden blev Sne­ vakkert, Sol og Sommer, men Drivisen som laa kovet værre. 20 Mil af Land fra Sy dkap i Høide med Fo r­ Eft er tidligere fa ttet Bestemmelse gik Trond­ landet, holdt ,Dag" indesluttet i 3 Ug er. sen og ja kobsen over til Storøen i Desember, det var endda den 3die. De to gik da over Isen, 191 1-12 som var meget uheldig og farlig . Skiene kunde 7 mann: fangstleder Petter Trondsen med 6 de ikke bruke, og Ve iret var ikke best. Da de mann. Trondsen utførte meteorologiske obser­ omsider kom over til Øen fa ndt de hele Huset vasjoner fra august til august CA. Hoel). Fang­ dækket af Sne, saa det var med Nø d og nepp e stoppgaver gitt av J. Hagerup og Torberg de kom sig ind i Huset. Va nskeligt var det fo r Pedersens dagbok. dem at holde sig varme derinde; men omsider fikde ved Hj ælp af Pa rafintændt op i Ovnen, og de berged sig fo rholdsvis bra fo r Na tten. Næste Dag kom de sig tilbage til Stationen paa Bodø Tidende 04.07.1912: 191 9-20 Stort]a gtutbytte 4 mann: Håkon Karlsen, Tromsø (født Fra Sp itsbergen telegraferer Petter Tro ndsen, 14.03.1895), Frans Berg, Gudmundrå, Sverige at hans Overvintringsekspedition paa Sy dkap (04.01.1893) , Reinhart Didriksen, Tromsø harfa at 90 Bj ørne, 9 Ræve og 1000 Kg . Dun. (08.11.1873) og Anton Einarsen, Tromsø Alt vel. (22.01.1889). HST Sørflya, Sørkapp. Tilhørte en ekspedisjon på 5 mann som lå i Hornsund Litteratur: Bodø Tidende 04.07.1912 under ledelse av Anders Kvive Andersen. 1913-14 Utreder: ]. Hagerup, Tromsø. Satt opp med Reder: Claus Andersen. Ant. deltakere ukjent. m/s (�an Mayen". Den 20-årige Johan Nilsen hadde i februar fått Litteratur: Moberg 1959:42-47. et selvskudd gjennom livet. Han ble ved hjemkomsten 27. juli 1914 innlagt på hospital. 1920-2 1 Leder har ant. vært Petter Trondsen. 3 mann: Anders Kvive Andersen (fangstleder), Tromsø, Håkon Karlsen, Tromsø, Reinhart Tr omsø 25.07.1914: Didriksen. Utreder: ]. Hagerup, Tromsø. Satt Claus Andersens overvintrings­ opp med m/k "Beintin" av Tromsø, skipper ekspeditioner Hans Jensen. I januar gikk et selvskudd av og Den ene av Claus Andersens overvintringsek­ traff Kvive Andersen i høyre hånd. Han fikk sp editioner der har holdt til paa Sy dkap er koldbrann i lillefingeren, og måtte kutte den inat kommet hjem. Fa ngsten er 46 bj ørn, 13 av selv. Det lå mye is ved Sørkapp sommeren ræv, 100 storkobbe, 30 tønder sp æk og 180 kg . 1921, og ekspedisjonen ble ikke hentet. De dun. måtte da ro helt til Grønfjorden med båten nedlastet med skinn. Derfra fikk de reise med Et skud gjennem underlivet. en kullbåt.

Svære lidelser. Litteratur: Moberg 1959:47-49. En av deltagerne i Cla us Andersens sydkaps­ ekspedition jo han Nilsen, var i fe bruar utsat 1929-30 fo r et uheld, idet han under arbeidet med at 2 mann: Sigfred Kristoffersen, Tromsø og sope sneen av et kobbegevær fikskud det gjen­ Hemming Hemmingsen, Tromsø. HST Sørflya nem underlivet. Ha n har utstaat fo rfærdelige ("Tårehaugen,,), BST 0yrlandsodden ("Lang­ lidelser og det er et under, at han har kunnet odden,,), BST Sørkappøya.Kristoffersen skri­ holde livet opp e med saa svære saar uten at ver at hyttene ble leid av to kjøpmenn som fa a ky ndig pleie i omtrent et halvt aar. Ha n er hadde utrustet fangstekspedisjoner hit tidlige­ nu indlagt paa amtssykehuset. re . Det følger visse angstrettigheter med en

Litteratur: Bodø Tidende01.0 8.1914. hytte ; og det var disse rettighetene kjøpmen­ nene ønsket å holde i hevd ved å leie ut. 1914-1 5 Litteratur: Kristoffersen 1968:21-22, 30. 7 mann: fangstleder Petter Trondsen med 6 mann. Trondsen utførte meteorologiske 1932-33 observasjoner (A. Hoel). 1 mann: Levin Winther, Rana. HST Sørflya, BST Sørkappøya. Winther skriver at han leide hyttene av Leif Andersen, Tromsø.

Litteratur: Winther 1982: 163-168; Moberg 1959:201. FAN GSTFELT 2 Søndre Hornsund

GRENSER AT KOMST Feltet er mot sør begrenset av Olsokbreens Eget eller leid fartøy. midtlinje, mot vest av havet, mot nord av Hornbreens midtlinje og mot øst av en rett HISTORIE linje fra Haitanna til østlige del av Arrhenius­ Hornsund ble besøkt av de gamle hvalfange­ fj ellet. re, og russerne hadde senere landstasjoner der. I 1820 ble det funnet en skipbrudden NATUR lodje og halvfortærte lik av 13 mann (Isach­ Det indre av landet er goldt og for største sen). Russerne som hadde et større og flere delen dekket av isbreer; men kysten helt fra mindre hus, har ikke vært der siden. Så vidt Olsokbreen til det indre av Hornsund er fri for en vet, har ikke norske fangstmenn overvin­ is og består mestedels av en bred, jevn kyst­ tret her før etter 1900; men den russiske grad­ slette. Bare sørsiden av Hornsunds indre del målingsekspedisjonen 1899-1900 bygde et er gjennomskåret av breer helt ned til sjøen. stort observatorium i Gåshamna der det ble overvintret. Dette anlegget er nå forlengst ISFORHOLD ødelagt og restene bygd om til en fangsthyt­ Kan være vanskelige i dårlige isår, men i de te. Også Northern Exploration Co. Ltd., Lon­ senere år (945) har det vært lite is. don, har drevet undersøkelser på sørsiden av Hornsund uten å finne noe av verdi. Videre HAVN EFORHOLD er det tatt hjem prøver av dobbelts pat av for­ I Gåshamna i Hornsund er det bra beskyttelse fatteren Lars Hansen, men disse synes ikke å mot havdønninger. Det er ellers meget kalvis være av noen verdi. Under Den annen ver­ i fj orden. Den ytre kyst er over alt utgrunn, denskrig hadde tyskerne mot slutten av kri­ men i stille sjø kan fartøyer gå opp til stran­ gen en meteorologisk stasjon bemannet av 2 den i Stormbukta - hvor det imidlertid ikke er nordmenn ved Stormbukta, Sørkappland noen beskyttelse mot dønning. (Liversidge 1961:258-259).

VI LTBESTAND UTBYGNING Tidligere godt fangstfelt for både bjørn og rev Feltet er tilstrekkelig bebygd - om enn en hyt­ (G. Bjørnnes); men i de senere år er fangsten te kunne være ønskelig like nord for Bunge­ gått betydelig ned pga. intens fangstvirksom­ breen. het og lite is. Bjørnen har holdt seg borte, men revebestanden er ganske bra med stor FA NGSTBELEGG prosent blårev (Merckoll) . 1 mann (Merckoll) a 2 mann (Bengtssen) .

BRENSEL Det er sparsomt med drivtømmer (Bjørnnes), og ingen kull nær kysten. Ho vedstasjonen (Laboratoriet ved det russiske observatorium) Gåshamna, Ho rnsund. Foto: No rskPola rinstitutt/A.K. Orvin24. 08. 1936.

BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ sjon. Kaptein Hermansen opplyser at FORHOLD våningshuset COrvin 1936) var totalt nedrevet 1 Hovedstasjon «Konstantinovka» på østsiden i 1935. Foruten fangsthytten, sto det gamle av Gåshamna. Her ble det bygd et russisk observatorium. Benyttet som lager av fangst­ observatorium i 1899, men dette ble kun folkene COrvin 1936).

benyttet vinteren 1899-1900 og forfalt senere; Litteratur: Petersen 1975:45-46. så 15 år etter sto bare noen vegger igjen.

Laboratoriet COrvin 1936) ble i 19 . . ombygd 2 Fangststasjon på vestsiden av Gåshamna. til fangststasjon og benyttet som hovedsta- Den sto i 1917, men var da full av avfall. Skal nå være helt ubrukelig. Iflg. Ole Blomli er Aftenposten 08.07.1 908 (Morgennr.): huset bygd av O. Grødahl (huset ble kalt FRA SPITSBERGEN .. Grødahlhuset») . Expresstelegram til Aft enposten Tromsø 7de juli 3 Bistasjon .. Camp Erna» på vestkysten under Hohenlohefjellet. Huset ble oppført i 1919 av Dampskibet "Strauss» med professor Ko nigs Gustav Lindquist for Ernest Mansfield/Nor­ Expedition er imiddags returneret fra Sp its­ thern Exploration Co. Ltd., London. Huset bergen. Den medbringer en Overvintringsex­ opprinnelig kalt .. Camp Lindquist», men sene­ pedition udrustet af Guldsmed Claus Ander­ re gitt det nåværende navn etter hans datter. sen, Tro msø. Expeditionen, der bestaar af 6 Eies siden 1932 av Den norske stat. Iflg. Ole Ma nd med Fy lkesnæs som leder, har overvin­ Blomli er fangststasjonen bygd av O. Grø­ tret i Ho rnsund paa 3 fo rskjællige Steder. dahl; Anders Kvive Andersen var med. Fa ngsten bestaar af 49 Bjørn, 33 Blaaræv og

Litteratur: Rudi 1969:112; Moberg 1959:46. 46 Hvidræv, samt 25 Vo g Dun. Vi nteren harfo rløbet udmærket, og der har Ve d siden av den gamle hytten på Palffy­ i hele Vi nter kun været Skavis. Is baxen har odden, oppførte Einar Slettbakk og fangst­ overhovedet ikke vist sig. Isforholdene ved kameraten Ovlien en laftet hytte av rekved Sp itsbergen var meget gode. rundt 8. august 1966 for overvintring. De Paa Hjemreisen var "Express» indom Bjør­ returnerte til fastlandet 09.06.1967. nøen hvor Ingebrigtsen da netop kom ind med Aarets fø rste Fa ngst, 6 Seihval. Der havde til 4 Bistasjon .. Hilmarhytta» i Stormbukta under da næsten ikke været Hval at se paa Bjø rnø­ Hilmarfjellet. fe ltet.

1913-14 OVERVI NTRINGER 5 mann - navn ukjent. 1 mann omkom. Reder: Claus Andersen, Tromsø. 1906-07 5 mann: Oskar Grødahl, Tromsø (reder og Tr omsø 25.07.1914: fangstleder), Johan Eriksson Thuna, Stora Tuna, Sverige, samt 3 andre - navn ukjent. Claus Andersens overvintrings­ HST Konstantinovka. ekspeditioner

Litteratur: Moberg 1959:201, 207-208. Den ene av Claus Andersens overvintringsek­ sp editioner der har holdt til paa Sydkap er inat 1907-08 kommet hjem. Fa ngsten er 46 bjørn, 13 ræv, 3 mann av en ekspedisjon på 6: Samson Fyl­ 100 storkobbe, 30 tønder sp æk og 180 kg . dun. kesnes, Ålesund (fangstleder), August Olofs­ Fra den anden ekspedition, Ho rnsundek­ son, Småland, Sverige og Johan Eriksson Thu­ sp editionen, er mottat underretning om, at na, Stora Tuna, Sverige, samt 3 andre - navn den har 25 døde bjø rn, 2 levende, 21 ræv, 200 ukjent. Reder: Claus Andersen, Tromsø. HST kg . dun og 2 kobbe. En av deltagerne i denne Konstantinovka. Det andre partiet på 3 mann ekspedition skal være avgaat ved døden. holdt til på nordsiden av Hornsund. Litteratur: Tidens Teg n 06.09.1913; Bodø Tidende Kom opp 7. juli 1907 med dis .. Strauss» 01.08.1914. sammen med Kbnigs ekspedisjon. Vinteren forløp utmerket. 1918-19

Litteratur.: Moberg 1959:201. 2 mann: fangstleder Johan Morten Nygaard, Honningsvåg (født 26.05.1885) og Reinhart Marius Didriksen, Tromsø (08. 11.1873). Utre- der: garver Johan O. Storstad, Tromsø. 2 1927-28 mann fra samme fangsteKspedisjon lå sann­ 2 mann: Schønning Hansen, Lofoten og Hans synligvis på nordsiden av Hornsund. Casper, Tyskland. HST Konstantinovka (det gamle russiske observatoriet), BST Camp 191 9-20 Erna. 3 mann: Ivar Aronson, Koppersbergs lan, Sve­ rige (født 27.12. 1889), Anders bhman, Alvs­ 1928-29 byn, Sverige og Oscar Berg, Gudmundrå, Sve­ 2 mann: Schønning Hansen, Lofoten og Hans rige (22.12. 1890). HST Konstantinovka. Reder: Casper, Tyskland. HST Konstantinovka, BST Johan Hagerup, Tromsø. Tilhørte en fangstek­ Camp Erna. spedisjon med fangstleder Anders Kvive Andersen på HST Dunøyane og et 3. parti på 1931-32 4 mann på Sørkapp. 1 mann: Schønning Hansen, Lofoten. HST

Litteratur: Moberg 1959:43, 47. Konstantinovka, BST Camp Erna. Mistet motorbåten "Armada» - verdi kr. 1000. Iflg. 191 9-20 Karl ]. Bentgssen en fangst på 44 hvitrev og 18 4 mann: Gustav Lindquist, Tromsø, Ole Blom­ blårev. li, Målselv, Alfred Johansen, Tromsø og Osvald Lind, Tromsø (født 1892). Reder: Nor­ 1932-33 thern Exploration Co. Camp Erna ble oppført 2 mann: Schønning Hansen, Lofoten og Alber­ dette år. Fraktet med rn/k "Ørnen Il» - skipper to Fumagalli, Tromsø. HST Konstantinovka, Fredriksen fra Melbu. BST Camp Erna. Mistet en motorbåt til verdi

Litteratur: Moberg 1959:46; Rudi 1969:112. kr. 3000. Schønning Hansen oppgir i sin fang­ stopp gave 31 lernfeller og 12 selvskudd. Iflg. 1925-26 Bengtssen 22 rev. Motorskøyten rn/s "Erling» 2 mann: Levin Winther, Mo i Rana og Henrik ble slept opp av rn/k "Maiblomsten vi Thv. Knudsen, Tromsø. Fangstet i strøket sørover Brox, Tromsøysund. mot Sørkapp. HST Konstantinovka, BST Litteratur: Winther 1982:164; Woldstad 1956:9-10. Camp Erna. Tilhørte fangstparti på 2 mann med HST Hyttevika. Opp med rn/k "Sten» av 1933-34 Balsfjord, skipper Lars Nilsen, samt med 1 mann: Schønning Hansen, Lofoten. HST "Polargutten» av Bodø som gikk for konsul Konstantinovka, BST Camp Erna. Carl Sæther, Tromsø/Northern Exploration Co. Nedreise med "Sleipner», skipper Olaf 1935-36

Eriksen. Fangstleder Henry Rudi oppgir fangst Konstantinovka, BST Camp Erna . av 20 blårev - utbytte kr. 27.700,-. 1936-37 Litteratur: Rudi 1969:106, 110, 112; Winther 1982:163. 1 mann: Schønning Hansen, Lofoten. HST 1926-27 Konstantinovka, BST Camp Erna. 2 mann: Levin Winther, Rana og Gunnar Knoph, Tromsø. HST Konstantinovka, BST 1938-39 Camp Erna. Leide hus av Northern Explorati­ 1 mann: Schønning Hansen, Lofoten. HST on Co. på begge sider av Hornsund for kr. Konstantinovka, BST Camp Erna. 400 og betalte konsul Carl Sæther, Tromsø kr. 1000 for frakt opp og ned med rn/s "Mina I».

Litteratur: Winther 1982:163. FAN GSTFELT 3

N ordre Hornsund

GRENSER øyane og Isøyane hører til de største hekke­ Mot sør en rett linje langs Hornsunds og plassene for ærfugl på Spitsbergen, men er Hornbreens midt, mot vest av havet, mot gått tilbake etter stadig reirplyndring. På nord­ nordvest en rett linje fra nordsiden av Isøyane siden av Hornsund er det store fuglefjell med til vestkant av Klockmannfjellet, mot nord av masser av alkekonger mm. en rett linje fra Klockmannfjellet rett østover til den skjærer feltets østgrense som dannes BRENSEL av en rett linje fra Haitanna til østlige del av Det er sparsomt med drivtømmer (G. Bjørn­ Arrheniusfjellet. Dunøyane og Isøyane tilhø­ nes) og ingen kull. rer feltet. AT KOMST NATUR Eget eller leid fartøy. Det indre av landet er brefylt fj elland; og en stor del av kysten opptas av breer som skjæ­ HISTORIE rer seg ned til havet - Hansbreen, Paierlbreen Fra ca. 1624 ble Hornsund sammen med Bell­ og Muhlbacherbreen i Hornsund, We renski­ sund og Isfjorden område for de engelske oldbreen og Torellbreen på vestkysten. Kun hvalfangststasjoner (Conway 1906:138). Feltet mellom Torellbreen og Isbjørnhamna finnes har vært besøkt av de russiske overvintrere i det større kystsletter. det 18. århundre, men ikke i den grad som på sørsiden av Hornsund. Dunøyane har vært ISFORHOLD skattet som dunplass av norske fartøyer helt I dårlige isår kan drivisen til enkelte tider hin­ siden de begynte å drive fangst ved Spitsber­ dre adgang; men en kan komme inn hver gen. Først etter 1900 begynte den norske sommer ved å passe de beleilige øyeblikk. I landfangsten her. Hornsund er det ofte meget kalvis. UTBYGNING HAVN EFORHOLD Når husene er reparert, må feltet anses til­ Det er ankerplass på nordsiden av Hornsund strekkelig utbygd. i Isbjørnhamna, ved hovedstasjonen Hyttevi­ ka inn for Dunøyane, samt på innsiden av dis­ BELEGG se øyene. Farvannet ved kysten er ellers 1 mann (Merckoll), 2 mann (Karl J. Bengts­ urent. sen) . De to Hornsundfeltene har vært drevet under ett, og Georg Bjørnnes mener at 3 VILTBESTAND mann på begge felt er et passende antall. Tidligere har det vært en bra bjørneplass, men i de siste år (945) med lite is har det vært mindre bjørn. Det er godt reveterreng. Dun- Huset på Gnålodden, Ho rnsund. Matheson i fo rg runnen. Fo to: No rsk Polarinstitutt/A . K. Omin 28.08.1919

BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ sto i 1936: "Dette hus tilhører A. Hagerup, FORHOLD Tromsø». Ve d hytten sto et skilt: "Owned by 1 Hovedstasjon "Claus Andersen-hytta» i Hytte­ Northern Exploration Co., London». Ca. 10 vika på fastlandet inn for Dunøyane. Oppført meter sør for huset ligger en steinmur opp i 1907 av en ekspedisjon utsendt av Claus mot en berghammer. Ser ut som en gammel Andersen, Tromsø. Tømmerhus med bislag. steinhytte til bolig eller nødsbruk. Inne i buk­ Tilhørte fru Killengreen Andersen, Tromsø. ten ovenfor teltplassen er tomt etter et russe­

Litteratur: Orvin 1939:6. hus som har stått i senere tid. Rester av papp, men treverket fjernet. Noen russeteglstein 2 Dunøyhytta, beliggende på sørspissen av finnes her.

midtre Dunøy. Iflg. Arthur Oxaas sto det i Litteratur: Oxaas 1955:44, 85; Moberg 1959:43; Woldstad 1914 et sommerskur på Dunøyane som ble 1956:13, 18, 38-39. benyttet av fangstfolk under dunsanking. Huset var totalt borte, antakelig utrast, ved 4 Hus under Sofiekammen, på Gnålodden, Orvins besøk på Dunøyane i 1936. bygd av Kjellmo og Harald Wallum iflg. Ole

Litteratur: Oxaas 1955:94. Blomli. Huset var etter opplysninger fra kap­ tein Hermansen i bra stand sommeren 1935. 3 Bistasjon Isbjørnhamna, Hornsund, oppført Det lå da proviant som tilhørte Anders Sæter­ 1908 av Aldor Andreassen og Johan Eriksson dal, Rana. Omkr. 100 meter vest for huset er Småland, Femsj6 i Sverige, iflg. Oxaas. Ny det et oppkomme med vann som antakelig hytte for bistasjon oppført 1919 av Anders holder +10-12'C. Fangststasjonen kalt "Fugle­ Kvive Andersen, Tromsø og Ture Lifbom, fjel!.>, og har vanligvis tjent som bistasjon for Stockholm, Sverige, for overvintring utredet hovedstasjonen i Hyttevika.

av Johan Hagerup, Tromsø. På innerdøren Litteratur: Woldstad 1956:13, 16, 19. Claus Andersens hus i Hy ttevika inn/or Dunøyane. Fo to: No rskPola rinstitutt/A . K. Orvin 20.08. 1936

5 Bistasjon i Adriabukta oppført 1926 av 1907-08 H.W.K. Helt ødelagt. 3 mann: navn ukjent. Tilhørte reder Claus Andersens ekspedisjon med fangstleder Sam­ 6 Polsk forskningsstasjon Isbjørnhamna. son Fylkesnes og 2 mann på HST Konstantin­ Oppført 1957 for overvintring i det interna­ ovka i Gåshamna (se Søndre Hornsund). HST sjonale geofysiske år. Benyttet som fangststa­ Hyttevika oppført d.å.

sjon av Fredrik Rubach, Harstad og Odd Ivar Litteratur: Moberg 1959:201. Ruud i siste halvpart av 1960-årene. 1908-09 Litteratur: Maxwell og Ruud 1978:15; Polarboken 1967 og 1969. 2 mann: Erik Eriksson, Sverige og Aldor Andreassen. Oppførte HST Isbjørnhamna, En russetuft vest for Torbjørnsenfjellet. Wilczekodden. Tilhørte reder B. Klefstads På nordre Isøya ble Mattson begravd 22. juni overvintringsekspedisjon med fangstleder 1918 etter overvintring som vaktmann på Arthur Oxaas og Johan Eriksson Småland, Camp Bell, Bellsund, for Northern Explorati­ Femsjb, Sverige på HST Kapp Lyell (se Calyp­ on Co. sofeltet). Oppreise med .. Sterling", skipper

Litteratur: D 007: Dagbok for Mikael Olsen - Overvintring i Sivert Adolfsen, for kr. 600,- i frakt. Partiet Bellsund 1917-18, Norsk Polarinstitutt; Woldstad 1956:121. hadde fangstrett til Bellsund. Oppgitt fangst er totalfangst for begge partier, både Bellsund og

OVERVINTRINGER Nordre Hornsund. Litteratur: Oxaas 1955:44. 1818-1 9 Russiske fangstfolk. 10 mann ble drept av 1908-09 Andersen på Dunøyane. 4 mann på Dunøyane for reder Claus Hage­ Litteratur: Aftenposten 13.09.1908. rup, Tromsø. Claus Andersens hus i Hy ttevika inn fo r Dunøyane. Fo to: No rskPolarinstitu tt/A . K. Orvin 20.08.1936

1913-13 fangstekspedisjon på tils. 9 mann, lå hhv. i 1 mann: Arthur Oxaas på HST Isbjørnhamna, Gåshamna og på Sørkapp. Reder: Johan Wilczekodden. Hagerup, Tromsø. Skuten de reiste opp med,

Litteratur: Oxaas 1955:84-95. rn/k 'Jan Mayen», ble satt opp på Dunøyane for vinteren. Her ble det også lagt i land en 1918 del materialer. Kvive Andersen fikk om vinte­ 22. juni ble Mattson begravd på Nordre Isøya. ren et selvskudd gjennom foten.

Han hadde overvintret 1916-17 og 1917-18 på Litteratur: Moberg 1959: 42-47; Woldstad 1956:13, 18, 38-39; Camp Bell i Bellsund som vaktmannskap for Tidens Teg n 27.07.1920. Northern Exploration Co. 1923-24 Litteratur: D 007: Dagbok for Mikael Olsen - Overvintring i Bellsund 1917-18, Norsk Polarinstitutt. 4 mann: Ole Mortensen og Anton Einarsen, begge Tromsø, og 2 mann - navn ukjent. HST 1918-19 Dunøyane. Fangstresultat oppgitt av telegraf­ 2 mann: Johan Pedersen, Salangen (født bestyrer Moen til Adolf Hoel. 20.04.1885) og Andreas J. Jørgensen, Køben­ havn, Danmark (23.07.1894). HST sannsynlig 1923-24 ekspedisjon på 2 mann i Gåshamna. 3 mann: Henry Rudi, Sigfred Kristoffersen og Henrik Knudsen - alle fra Tromsø. HST Hytte­ 191 9-20 vika.

2 mann: fangstleder Anders Kvive Andersen, Litteratur: Rudi 1969: 100. Minde i Tromsøysund (født 26.05.1885), Ture Lifbom, Kiruna, Sverige (13.12.1892). HST 1925-26 Dunøyane. Oppførte ny BST Isbjørnhamna, 2 mann: HenryRudi og Håkon Karlsen, Trom­ Wilczekodden. 2 andre partier av samme sø. HST Hyttevika. Fangstet innover nordsi- den av Hornsund med BST Isbjørnhamna stad. HST Hyttevika. Satt opp til Longyearby­ som mellomstasjon og BST Fuglefjell ved Sofi­ en med skipper Hermansen på «Vesle-Kari». ekammen, Gnålodden som endestaSjon. Et Oppgir jakt og fangst Strupen (Strypet?), annet parti på 2 mann av samme ekspedisjon, Hornsund, Isbjørnhamn og Fuglefjell.

Levin Winther og Henrik Knudsen, hadde Litteratur: Troms politikammers arkiv HST Konstantinovka og BST Camp Erna. Fraktet med m/s «Polargutten», reder Carl Sæt­ 1936-37 her i Tromsø. 4 personer: Anders Sæterdal, Wanny Wold­

Litteratur: Rudi 1969:106, 110, 112; Winther 1982:163. stad, Fredrik og Emilie Sæterdal, Nord-Rana. Oppreise med dis «Lyngen», TF.D.S. Netto­ 1926-27 fangsten ble delt mellom de to menn. HST 2 mann: Levin Winther, Rana og Gunnar Hyttevika BST Isbjørnhamna BST Fuglefjell. Knoph, Tromsø. Fangstet på begge sider av fj orden (se Søndre Hornsund). 1939-40

Litteratur: Winther 1982:163. 2 mann: Håkon Andr. Karlsen, Tromsø og Hagbart Hermansen, Tromsøysund. Utredere: 1931-32 Ludvig Larsen og H. Hermansen. Opp med 2 mann: Anders Kristian Norman Fredriksen dis «Lyngen», TF.D.S. HST Hyttevika. Sæterdal, Nord-Rana (født 1894) og Levin Winther, Rana. Hadde med 3 hunder. HST 1967-68 Oppreise med m/k «Algot» - skipper Hans 2 mann: Fredrik Rubach, Harstad og Odd Ivar Sørensen. Ruud. HST Isbjørnhamna, BST Hyttevika BST Fuglefjell. 1932-33 Litteratur: Maxwell og Ruud 1978:194; Petersen 1975:49. 2 personer: Anders Sæterdal, Nord-Rana og Wa nny Wo ldstad, Tromsø. Opp med m/k 1968-69 «Maiblomsten» vi Thv. Brox, Tromsøysund. 2 mann: Fredrik Rubach og Odd Ivar Ruud. HST Hyttevika, BST Isbjørnhamna BST Fugle­ HST Isbjørnhamna BST Hyttevika BST Fugle­ fj ell. fj ell. Fuglefjell-hytten ombygd og utvidet av

Litteratur: Woldstad 1956:9-10, 11 ff, 13, 16, 18-19, 38-39; Ruud. Winther 1982: 163. Litteratur: Polarboken 1967-68:180; Maxwell og Ruud 1978:24. 1933-34 4 personer: Anders Sæterdal, Wa nny Wo ldstad 1969-70 og hennes 2 sønner Alf og Bjørvik Jacobsen, 2 mann: Fredrik Rubach og Odd Ivar Ruud. Tromsø. HST Hyttevika BST Isbjørnhamna og Rubach i HST Hyttevika, Ruud i HST Isbjørn­ BST Fuglefjell. Opp med dis ,Aksla», kaptein hamna BST Fuglefjell.

Ingv. Svendsen, Tromsø. Litteratur: Maxwell og Ruud 1978:15; Polarboken 1969- Litteratur: Woldstad 1956:11 ff; Jacobsen 1983:28. 70:159.

1934-35 1970-71 4 personer: Anders Sæterdal, Wa nny Wo ldstad 2 mann: Fredrik Rubach og Odd Ivar Ruud. og hennes 2 sønner Alf og Bjørvik Jacobsen. Rubach i HST Hyttevika, Ruud i HST Isbjørn­ HST Hyttevika. Til Svalbard med dis «Lyngen» hamna BST Fuglefjell. av Tromsø, TF.D.S. Litteratur: Maxwell og Ruud 1978:15, 24.

1935-36 2 personer: Anders Sæterdal og Wa nny Wo ld- FAN GSTFELT 4 Calypsofe ltet

GRENSER BRENSEL Mot sør en rett linje nord for Isøyane til vest­ Det fins rekved langs hele kysten nedover, kant av Klockmannfjellet, mot øst derfra en samt kullag og avfallsved ved Calypsobyen. rett linje etter midten av Recherchebreen og Recherchefjorden, mot nord og vest havet. AT KOMST Eget eller leid fartøy, med rutebåt fra Tromsø NATUR eller med kullskip til Braganzavågen. En bred kystslette strekker seg helt fra Torell­ breen til Recherchefjorden; og store, lett far­ HISTO RIE bare daler som Orvindalen og Dunderdalen Recherchefjorden var en meget søkt havn for skjærer seg langt inn i landet. Fra Orvindalen hvalfangerne i første halvdel av det 17. årh.; er det dalovergang til øvre del av Dunderda­ og i det 18. årh. hadde russerne en stor stasjon len og herfra lav overgang til Chamberlainda­ med flere hus her. I 1823 overvintret en russe­ len som fører ned til Recherchefjorden. Feltets lodje her CIsachsen). I årene under og like østlige del dannes av sammenhengende bre­ etter Den første verdenskrig ble det utført områder, og på vestsiden av Recherchefj or­ undersøkelser på asbestfeltene i Recherche­ den skjærer den store Renardbreen seg ned til fj orden av als Kulspids og Northern Explora­ sjøen. tion Co. (N.E.C.), samt undersøkelser på kull­ feltet ved Kapp Lyell av sistnevnte selskap. ISFORHOLD Videre drift er oppgitt på begge steder. I 1932 Isen ligger ofte utenfor Bellsund, men i al­ kjøpte Staten N.E.C.'s hus og eiendommer. minnelighet er det ingen vansker med å kom­ me inn til Rechechefjorden med fartøyer. The Place-Names of Svalbard:

HAVNEFORHOLD CALYPSOBYEN: Recherchefjorden er en god havn. Små fartøy­ Group of houses near Ca lyp sostranda. Tbey er kan også gå inn til kysten på flere steder were built by Th e No rthern Exploration Co ., sørover langs feltet når sjøen er rolig. Noen Ltd., London, in 1918-19, and were bought by havn finnes ikke på den ytre kyst. Dunder­ the No rwegian State in 1932. Camp ja cobsen bukta gir likevel en viss beskyttelse i østlig (afterBir gerjacobsen, 1879-, of Oslo, member vær. of the N.E.C. expeditions) is an older house near Calypso byen . VILTB ESTA N D Alminnelig godt reveterreng, men lite bjørn. CALYPSOSTRANDA: Sjøfugl hekker i en rekke av kystfjellene, og Coastal plain west of Recherchefjorden, Bell­ på strandflatene holder en del gås og ærfugl sund. Th ere are coal-dep osits which were til. investigated by Th e No rthern Exp loration Co . Calyp sobyen. Fo to: No rsk Polarinstitutt/A.K. Oroin 14.07. 1936.

Na me derives from Ca lypso Bay, being the Denne bygningen er nå borte. Huset til Kul­ name of the «bay» off the coast here. Ca lypso spids er meget forfallent, mangler deler av Bay was named after H.MS «Calypso», of the tak og vegger. I perioden 1918-22 var det British Training Squadron which suroeyed meget heftige stridigheter mellom Kulspids and sounded Recherchefjorden in 1895. og Northern Exploration Company om rettig­ hetene og utnyttelsen av asbestfeltet. Hjem­ UTBYGNING melsdokument til traktateiendommen Søre

Feltet anses utbygd. Fagerfj ord ble utstedt til als Kulspids 24. sep­ tember 1927. BELEGG Litteratur: Hoel 1966:767-773. 2 mann anses passende. 2 Camp Smith på vestsiden av Recherchefjor­ den, like inn for Renardbreen. Huset er opp­ BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ ført i 1904 av konsul Johannes Giæver, Trom­ FORHOLD sø. Etter opplysning fra Magnus K. Giæver, ble det bygd i 1904 av hans far som privat 1 Ve d bunnen av Recherchefjorden har det landsted. Senere kjøpt av N.E.C. og oppkalt vært to hus. Det ene er bygd av als Kulspids, etter direktør Dudley Smith i Union of Lon­ sannsynligvis i forbindelse med en større don and Smith Bank (B. Jacobsen).

ekspedisjon i 1918. Det andre er bygd av Litteratur: Oxaas 1955:46-47. Northern Exploration Co. (N.E.C.) i 1921 vi konsul Carl Sæther, Tromsø og Birger Jacob­ 3 Calypsobyen med mange hus. Det eldste er sen, og går under navnet Camp Asbestos. en tømmerhytte, Camp Jacobsen, som ble Det er bygd som claim-house, altså kun til oppført i 1901 av Stenehjem, Va rdø, for Chr. sommerbruk. Oppført i stenderverk med Michelsens ekspedisjon, samtidig som huset enkel vegg av upløyde bord, ca. 3X4 meter. på Camp Morton. De øvrige hus ble oppført av N.E.C. da selskapet hadde prøvedrift her i 5 Bistasjon Fløystua, under Fløyfjellet sør for årene 1918-1920. Radiostasjon oppført i 1919, Dunderbukta. Oppført 1920 av August Olofs­ en større lagerbygning i 1920. Calypsobyen son og Johan Eriksson Thuna. Forfalt og ube­ ble en årrekke benyttet som hovedfangststa­ nyttet 1936 C Orvin). sjon. Den eies av Staten fra 1932. I 1920 var det på stedet to våningshus, radiostasjon, 2-3 6 Hovedstasjon Kapp Klaveness CAlfredhuset), varehus og en masse materialer CA. Hoels sør for Botnedalen i Breibukta. Oppført i dagbok 1920). Blomlis fangsthytte bygd i 1920-21. av E. Mansfield, N.E.C. Eies nå av 1918 av B. Jacobsen. Staten. Iflg. Blomli er den bygget av Alfred Et par hundre meter sørøst for Northern Johansen og Osvald Lund for N.E.C. i 1919 da Exploration Co.'s anlegg ligger Camp Jacob­ de fangstet der i 1919-20. August Olofsson og sen. Det er en toroms bygning oppført i laf­ Johan Eriksson Thuna i 1920-21. Senere ube­ tet plank. Saltak med rester av never og grus nyttet i flere år COrvin 1936). som taktekking. Huset er i bra stand, men er seget ned i bakken i N0-hjørnet. 0stfasaden 7 Hytte på Kapp Berg, Trondsenhuset, sør for har et par dårlige plank. Inskripsjoner med Storvika. Bygget 1919 for Alf Frantzen av Pet­ blyant på dørkarmen inn til oppholds­ ter Trondsen som benyttet det 1919-20 rommet: CBlomli). Ant. benyttet av August Olofsson og Johan Eriksson Thuna 1920-21. Ikke benyttet MAGNUS HAAG ENSEN senere år COrvin 1936). OVE ANDERSEN TROMSØ 30/6 1914 JOHAN E. KRISTOFFERSEN TROMSØ 8 Hus på Kapp Borthen, nord for Torellbreen. G. LlNDQUIST 30/6 1914 Oppf. av N.E.C. i 1920. Eies av Staten. Iflg. Blomli bygget for Alf Frantzen i 1919 av Pet­ På fasaden mot stranden er det påmalt ter Trondsen som benyttet det 1919-20. Ant. anneksjonskrav. Deler av teksten er vanske­ benyttet av August Olofsson og Johan Eriks­ lig leselig, men kan muligens tydes bedre son Thuna 1920-21. Normann Andersen og med skrått sollys inn på veggen: Schønning Hansen innom i 1934. Ikke benyt­ tet senere år COrvin 1936). ANNEKTERET 191 1 1912, 1913, 1914 Arthur Oxaas opplyser at han oppførte et hus på stranden innfor Kapp Lyell i 1908. Dette Bygningen er også kalt «Strandhuset» og ble hus ble senere tatt om bord i m/k «Laura» da iflg. Arthur Oxaas oppført for prøvedrift etter de reiste i 1909. Bistasjon i Dunderbukta kull. Eid av Johan Hagerup, Tromsø, i 1908. 1909-10.

Olav Sortevik , Sortland, ligger gravlagt på Litteratur: Oxaas 1955:44, 59. høyden bak huset. Han døde 25. mai 1909 etter å ha blitt brakt over fra Eholmen der han overvintret sammen med Karl Ve stling, OVERVI NTRING ER Ljuså, Boden i Sverige, for Hagerup. 1908-09 Litteratur: Oxaas 1955:45, 52-54; Moberg 1959:47, 50, 225-226; Hoel 1966:456, 460, 461. 2 mann: fangstleder Arthur Oxaas, Tromsø og Johan Eriksson Småland, Femsjo, Sverige. 4 Bistasjon Klokkefjellet, nord for Straumhol­ HST Kapp Lyell CCalypsostranda). Et annet mane, på sørsiden av innløpet til Bellsund. parti på 2 mann av samme overvintringsek­ Oppført 19.. av N.E.C. Eies av Den norske spedisjon med HST Isbjørnhamna, Hornsund. stat. Reder B. Klefstad, Tromsø.

Litteratur: Oxaas 1955:44-45. 1912-13 2 mann: Gustav Lindquist og Trygve Olsen. Reder: N.E.C.

1913-14 2 mann: Gustav Lindquist og Trygve Olsen. Olsen døde 4. mars 1914. Reder: N.E.C. Inskripsjon på gravkorset: «Her hviler Trygve Olsen Tromsø fød 31-12 1881. Død 4-3 1914».

1919 Adolf Hoel med 7 mann i Recherchefjorden for als Kullspids. Birger Jacobsen og capt. Frank Wild med 17-19 mann i Camp Asbestos for Northern Exploration Co. Wild hadde vært nestkommanderende på Shackletons Antarktis­ ekspedisjoner.

Litteratur: Hoel 1966:454.

Camp Smith på vestsiden av Recherchefjor­ 191 9-20 den. Fo to: No rskPolarinstitu tt/A.K. Omin 4 mann, alle fra Tromsø: fangstleder Petter 14.07. 1936 Trondsen (født 01.09.1879), Ole Sivertsen (10.10.1885), Alf Jakobsen (02.10.1885), Ole 1908-09 Bangsund (24.09.1877). Oppførte fangststasjo­ 2 mann: Pelle Persson, Kalix, Sverige og Hans nene HST Kapp Klaveness BST Kapp Berg Nilsen, Hasvik på Sørøya. HST Camp Jacob­ BST Kapp Borthen. Utreder: Martin Hansen, sen på Calypsostranda. Huset var opprinnelig Tromsø. Landsatt av mlk «Tora» - reder Hans oppført under prøvedrift for kull. Fangstet Jensen, Tromsø. Politiets arkiv oppgir mls nedover mot Dunderbukta. Et annet parti på «Melvik» ved August Stenersen, Tromsø.

2 mann av samme overvintringsekspedisjon Litteratur: Moberg 1956:46, 193. med HST Eholmen: Kalle Ve stling og Olav Sortevik. Reder: Johan Hagerup, Tromsø. Sor­ 191 9-20 tevik ble dårlig av skjørbuk utpå vinteren og Reder: Northern Exploration Co. Et par mann brakt over til Camp Jacobsen hvor han døde overvintret i Calypsobyen. Det ble slått inn en 25. mai 1909. Ligger begravd på høyden bak stoll på et kullag nær stranden og brutt ut 133 huset. tonn kull. Undersøkelsene viste at drift bare

Litteratur: Oxaas 1955:45; Moberg 1959:225. kunne settes i gang i liten målestokk på grunn av lagenes ringe mektighet. 1909-10 Litteratur: Hoel 1966:460, 466. 2 mann: Arthur Oxaas og Aldor Andreassen. HST Camp Jacobsen, Calypsostranda, BST 1920 Dunderbukta, BST Giæverhuset. Jacob Horneman og C.F. Rode landsatt fra

Litteratur: Oxaas 1955:46-47, 58-59. «Farm, 06.07.1920 ved Camp Asbestos for als Kullspids (Hoels dagbok 1920). 191 1-12 2 mann: Gustav Lindquist, Tromsø og Edvard 1920-2 1 Abrahamsen, Balsfjord. Reder: Northern 1 mann: Jacob Horneman i Camp Asbestos for Exploration Co. (N.E.C.). als Kullspids. 1920-21 1932-33 2 mann: August Olofsson, Småland og Johan 2 mann: Ole Blomli og Harald Wa llum. HST Eriksson Thuna, Stora Tuna - begge Sverige. Calypsobyen. Opp med m/k «Maiblomsten» vi HST Dunderbukta BST Fløyfjellet BST Kapp Thv. Brox, Tromsøysund.

Klaveness BST Kapp Berg BST Kapp Borthen. Litteratur: Woldstad 1956: 135. Litteratur: Moberg 1959:214. 1933-34 1922-23 2 mann: Ole Blomli og Kristen Haug, Målselv. 2 mann: Joakim Frostad og Ole Sivertsen, HST Calypsobyen. Opp med dis «Aksla», skip­ Tromsø. HST Calypsobyen. Reder: Northem per Ingv. Svendsen, Tromsø Exploration Co. (N.E.C.). 1934-35 1923-24 3 personer: Ole Blomli, Anna Kiparioff Kræ­ 2 mann: Joakim Frostad og Ole Sivertsen. HST mer, Tromsø og Johan Olsen, Tromsø. HST Calypsobyen. Reder: N.E.C. Calypsobyen. Opp med mls «Thor».

1924-25 1935-36 1 mann(?} Ole Sivertsen. HST Calypsobyen. 5 personer: Ole Blomli og Anna Kiparioff Reder: N.E.C. Kræmer med hennes 3 barn, 1 gutt og 2 piker. HST Calypsobyen. Opp med dis «Lyngen», 1925-26 T.F.D.S. 2 mann: Ole Sivertsen og H. Jakobsen. HST Calypsobyen. Reder: N.E.C. 1936-37 3 personer: Ole Blomli, Anna Kiparioff Kræ­ 1926-27 mer og Alexander Kiparioff, Tromsø. HST 1 mann(?} Ole Sivertsen. HST Calypsobyen. Calypsobyen. Opp med dis «Lyngen», T.F.D.S. Reder: N.E. C. Kompletterte utstyret fra året før.

1927-28 1937-38 2 mann: Ole Sivertsen og Alf Nikolaisen. HST 2 personer: Ole Blomli og Anna Kiparioff Calypsobyen. Reder: N.E.C. Innskrift med bly­ Kræmer. HST Calypsobyen. ant på dørkarm i fangsthytten: 1938-39 OLE SIVERTSEN 1922-23-24-25- 3 personer: Ole Blomli, Anna Kiparioff Kræ­ 26-27-28 mer og hennes datter. Opp med dis «Lyngen», 1930-3 1 T.F.D.S. HST Calypsobyen. 3 mann: Ole Blomli, Narvik, Harald Wallum, Tromsø og Schønning Hansen, Lofoten. HST 1939-40 Calypsobyen. 3 personer: Ole Blomli, Anna Kiparioff Kræ­

Litteratur: Woldstad 1956: 135. mer og Harald Wa llum. HST Calypsobyen.

1931-32 1940-4 1 2 mann: Ole Blomli og Harald Wa llum. HST 2 mann: Ole Blomli og Harald Wa llum. HST Calypsobyen. Calypsobyen. Evakuert til England i septem­

Litteratur: Woldstad 1956: 135. ber 1941 med sis «Empress of Canada». FAN GSTFELT 5 Midterhuken

GRENSER ner: Recherchefjorden, 2 bukter innenfor Ahl­ Mot nord av sjøen; mot øst av en rett linje fra strandodden, Va n Keulenhamna og Midter­ Conwentzodden til østlige del av Arrhenius­ hukhamna. fj ellet og videre en rett linje mot Haitanna. Mot sør en øst-vestgående rett linje gjennom VI LTBESTAND Klockmannfjellet; mot vest en rett linje herfra Alminnelig godt reveterreng, lite bjørn, anta­ langs midten av Recherchebreen og Recher­ kelig noe rein i dalene på sørsiden av Va n chefjorden. Eholmen tilhører feltet, mens Mijenfjorden. En mengde Sjøfugl, særlig lom­ Akseløya og Mariaholmen danner et fredet vi, på Midterhuken som er et kjent fuglefjell. område. BRENSEL NATUR Det er lite brensel, så en kan ikke regne med Feltet består av to områder: Midterhukhalvøya å finne nok til husbehov (Merckoll) . og landet sør for Va n Keulenfjorden. Midter­ hukhalvøya er et fj elland fra hvis indre en AT KOMST mengde små breer søker nedover dalene - Eget eller leid fartøy; eventuelt også rutebåten uten at de noen steder når sjøen. Fjellene går fra Tromsø eller kullbåt til Braganzavågen. forholdsvis bratt ned i sjøen flere steder; kyst­ sletten er forholdsvis smal, og erstattes ofte av HISTORIE store, flate elvevifter som skyter seg ut mot Meget besøkt av de gamle hvalfangerne, rus­ havet. I bunnen av Va n Keulenfjorden mun­ siske overvintrere, samt norske kvitfiskfange­ ner den store Nathorstbreen ut og skiller mot re som særlig har benyttet den såkalte Kvit­ det sørlige området. Det indre av dette består fiskfjæra innenfor Ahlstrandodden. av en rekke nord-sørgående fj ellkammer mel­ lom hvilke store breer skyter seg nordover, UTBYGNING men uten å nå lengre enn ned til kystsletten Feltet er tilstrekkelig bebygd, om enn et par som her er temmelig bred. bistasjoner på sørsiden av de to fj ordgreners indre del kunne være ønskelig. ISFORHOLD I de verste isår kan drivisen være sjenerende, BELEGG men i alminnelighet er feltet lett tilgjengelig. 2 mann (Merckoll). Likevel kan en ikke regne med at fj ordisen går opp i Va n Mijenfjorden før i begynnelsen av juli. BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ FORHOLD HAVN EFORHOLD Mindre fartøyer kan gå inn til stranden nesten 1 Fangststasjon i Midterhukhamna ble oppført over alt, og det fins en rekke brukbare hav- av ]. Hagerup i 1898. I Tro msø 24. 11.1923 står Ingvald Svendsens hus på Kvitfiskstranda, Va n Keulenfjorden. Foto: No rskPolarinstitu tt/ A.K. Orvin 06. 07. 1936.

«Et 25 års Minde - Hagerup forteller». Her veggen hang en kalender med påskrevet opplyses det at Hagerup med 4 mann og navn: Alf Nikolaisen, Tromsø. Hytten ligger økonomisk støtte fra konsul Holmboe, reiste vakkert til på en slette bak et par steinrabber fra Tromsø den 12. juli 1898 med «Lofoten» og ved bunnen av Midterhukhamna.

ble landsatt på Midterhuken med 1 stor og 2 Litteratur: Hoel 1966:444. små båter. Med disse førte han materialer til Akseløya, hvor de oppførte vinterhus: 6 alen 2 Huset på Akseløyas sørspiss ble oppført i langt, 4 alen bredt, 3 1/2 alen høyt. De byg­ 1898 av Johan Hagerup (se under 1 ovenfor). de også en fangsthytte under Midterhuken I 1902 ble det solgt til Tromsø Fiskeriforening og en hytte i Reindalen, «Byssa», 3 mil fra med alle rettigheter. Størrelsen var 6 alen Bellsund, for reinsdy�akt. De skjøt 50-60 rein langt, 4 alen bredt, 3 1/2 alen høyt. Ble i Reindalen. Fikk post 7. juni 1898 av skipper benyttet av Johan Hagerup 1898-99 og 1900- Ingvald Svendsen med fartøyet «Akseløen». 01, av Kristian Birkelands Aurora Borealis­ Avreise med jakt ':Jasai» - og ankomst Tromsø ekspedisjon 1902-03 og igjen av Hagerup 12. august 1899. 1904-05 og 1906-07. Gjennom alle år ble det Like ved hytten i Midterhukhamna ligger utført meteorologiske observasjoner. Huset det ruiner av spekkovner og hvalfangerhus - er nå helt forfallent, uten dører, vinduer etc., de såkalte «telt». 9 graver ligger oppe på en og bare det rommet som var omgitt av stein­ rygg bak berghammeren midt på stranden. mur, står ennå. Det kan knapt repareres En nyere grav med kors og inskripsjon: «Her­ (Orvin 1936).

under viler Olai Monsen af 0rstenvig Sønd­ Litteratur: Hoel 1944:105; Orvin 1939:6; Moberg mør 1882» mellom bergknausen og sjøen. 1959:141. Husets størrelse, bygningsmåte etc. framgår av tegning opptatt 1936 av Orvin. Det var 3 Fangststasjon på nordsiden av Eholmen, i nylig benyttet 1936 og i brukbar stand. På Snekkevika ca. 100 meter fra sjøen. Den var opprinnelig bygd på samme måte som huset 6 lron Mountain Camp på østsiden av Recher­ i Midterhukhamna, tekket rundt med never chefjorden, like nord for Jambekken, er bygd og torvmur. Det ligger en stor søppelhaug av Northern Exploration Co., antakelig som­ eller kjøkkenmødding der, så huset må ha meren 1918. Ble benyttet ved undersøkelse vært benyttet i en lang årrekke. Men ikke på av jernmalmen i Martinfjella. Det har vært 4 mange år, da det var helt ødelagt i 1936 - hus, men det ene blåste vekk, så det sto 3 bare ytterveggene sto igjen (Orvin 1936). igjen i 1936. I 1984 sto kun en forfallen og Huset er temmelig sikkert bygd samtidig med skjev bygning igjen - takkonstruksjonen fra Midterhukhytta av Johan Hagerup i 1898 (se en sammenrast bygning lå på bakken. Anleg­ 1 ovenfor). Enkel bordkledd hytte med to get tilhører fra 1932 Den norske stat.

køyer og ovn i 1908 iflg. Moberg. Foran hyt­ Litteratur: Hoel 1966:449-450. ten er det en dørhelle med inskripsjoner: 7 Camp Violet på sørsiden av Van Keulenfjor­ JOHAN H TOBIAS EN TROMSØ den, øst for Kvitfiskstranda, er oppført av 25/6 1898 Northern Exploration Co. i 19... Husets stør­ HANS HANSEN FRANZ (7) relse og utseende framgår av plantegning i HAMMERFEST (7) arkiv. Det er ganske bra (1936) og kan settes SKREVET DEN i stand med forholdsvis rimelig arbeid. Byg­ 11TE SEPTEMBER 1879 ningen har delvis vært benyttet som fangst­ stasjon. Sommeren 1936 lå golvene både på Ny bygning oppført på samme tomt i 1986 av loftet og i første etasje fulle av edderdun sam­ Louis Nielsen for dunsanking i ærfuglkoloni­ let av Ingvald Svendsens folk på kvitfisksta­ en på øyen. sjonen. Fra 1932 tilhører huset Den norske

Litteratur: Moberg 1959:225; Hoel 1966:444. stat. Bygningen ligger ved en elvevifte, ca. 120 meter fra sjøen. Stedet er oppkalt etter

4 Camp 1 - "Volage" ligger på østsiden av Ernest Mansfields elskerinne, en kasserer­ Recherchefjorden, ved Robertelva ca. 3 km inn skeikontordame på et engelsk hotell. for Reinodden på et sted hvor det er en rekke House at Ingebrigtsenbukta south of Va n eldre hustufter. Iflg. Hans Larsen Norberg skal Keulenfjordeen. Built by the NEC. The locality de være fra et gammelt engelsk hvalkokeri, was named by the founder of the company, E. samt nyere tomter fra Northem Exploration Mansfield, after an aquaintance in London.

Co.'s bebyggelse. Såvidt Orvin kunne observe­ Litteratur: ThePlace-N ames of Svalbard, 1942. re i 1936, var der også tufter etter russehus. I 1936 var det ingen bygninger på stedet. 8 Camp Gilson på nordsiden av Va n Keulen­ fj orden er bygd av Northern Exploration Co.

5 Camp 2 - på østsiden av Recherchefjorden. I i 19 .. som claim-house, dvs. sommerhus med 1936 var bare ytterveggene igjen av en liten, enkel bordkledning i veggene. Etter opplys­ forfallen hytte som etter opplysning fra ning fra O. Blomli, skulle det være brukbart i fangstmann Ole Blomli skal være restene av 1936. Kjøpt av Staten i 1932. en gammel fangststasjon. Størrelse og utseen­ de framgår av tegning i arkiv. Den er helt 9 Camp Light skal være bygd på Collinderod­ ødelagt og kan ikke repareres. Rundt hytten den på sørsiden av Van Mijenfj orden av Nor­ ligger en mer enn alminnelig stor ansamling thern Exploration Co. i 19 .. som claim-house, av tomflasker, så det ser ut som også andre dvs. med enkle bordvegger. Fra 1932 skulle enn fangstfolk har benyttet den. På stranden det være eid av Den norske stat, men da ligger maskinrester. Et hus som sto her skal Orvin passerte her i 1936, var det ikke noe være solgt og flyttet til Kvitfiskstranda i 1930 hus hverken her eller i nærheten; så det er av Ingvald Svendsen. enten blåst bOlt eller stjålet. Stedet oppkalt Iron Mountain Camp under Ma rtinfjelletpå østsiden av Recherchefjorden. Foto: No rsk Polar­ institutt/A.K. Orvin 25. 07.1936.

etter en sekretær i Northern Exploration Co., mur - 1,8 x 5 meter. 1 hus «Skarpsyn» som er London. 2 x 2 meter, er antakelig en gammel hytte. 1 utkikksplass bestående av steinmur sørligst i 10 Måseneset bistasjon på nordsiden av Midterhu­ leiren. 1 klosett nærmest sjøen. Her lå to ken, like inn for Mariastrømmen, er iflg. Blom­ båter, og ute på odden lå to store notbåter. li oppført av Ole Mortensen (muligens 1927- Videre var det et stillas til tørking av selkjøtt. 28) mens han lå på Camp Morton for Northern Hele anlegget tilhører Ingvald Svendsen, Exploration Co. Om huset tilhører ham per­ Tromsø, som benytter det til kvitfiskfangst, sonlig, vites ikke. Antakelig er det oppført for samt som hovedstasjon under småfangst i selskapet og tilhører da fra 1932 Den norske sommerhalvåret.

stat. Huset ligger vakkert til oppe på en ca. 7 Litteratur: Moberg 1959:51, 87. meter høy terrasse ved en bukt like ved innsi­ den av strømmen. Det er dårlig oppført. 12 Hus i Ulladalen på nordsiden av Van Keulen­ fj orden, bygd i 1919 av kaptein Johannesen 11 Svendsens kvitfiskstasjon på Kvitfiskstranda på m/k ,Duen», Tromsøysund, for AlS Sta­ øst for Ahlstrandodden: 1 hovedbygning vanger Spitsbergen (Hoel 1919). Ant. forfalt. oppført av Ingvald Svendsen omkr. 1930. Huset skal være flyttet fra Camp 2 på østsi­ 13 ,Hotæl Blanke Kniven» er en utkikksstasjon den av Recherchefjorden. 1 hus «Kjæftausa» for kvitfisk som Ingvald Svendsen har bygd er laget av en hvelvet båt på bord med torv- på odden inn for Kvitfi skstranda - bare et par kilometer fra Camp Violet. Det er en hvelvet stad, Karl Hansen, Edvart Hansen, Kristian båt med bord og jordvegg under. Dyrøy og Edvin Rasmussen. Fangstet på begge sider av Bellsund. HST 14 Hus i Ingvaldbukta. Her så Orvin i 1936 lev­ Akseløya, BST Midterhukhamna og Renardod­

ningene av et lite lemhus, ca. 2 x 2 meter, den. Reder: H. Meyer, Tromsø. som var blåst over ende.

Tr omsø Stifts tidende 18.08.1 904:

OVERVI NTRINGER Hagerups Overvintringsexpedition Ti rsdag Morgen afreiste Hagerup med sin jagt 1898-99 ,,!bekla» paa sin 4de Overointring paa Sp its­ 5 mann: kaptein Johan Hagerup, Tromsø med bergen med ialt 13 Ma nd. De skal fo rdele sig 4 andre tromsøværinger - navn ukjent. J. paa 3 fo rskjellige Steder med 4 Mand paa hver Hagerup fangstleder og reder i kompaniskap Station. Afstanden mellem den sydligste og med konsul C. Holmboe, Tromsø. HST Aksel­ nordligste blir 25 Mil. Alt paa Vestkysten. øya, BST Midterhukhamna og Reindalen. Proviant og Ud rustning er fo r 13 Maane­

Litteratur: Orvin 1939:6; Lønø 1976:85-8; Moberg 1959:141- der. Udruster er Kj øbmand H. Meyer hersteds, 142. men Expeditionens leder er jo han Hagerup. Tu ren med Udrustning vil komme paa vel 1900-1 1 6000 Kroner. Hagerup har haft stor Møie og 7 mann: Johan Hagerup, Johan Hagerup jr. , Stræv, fø r han endelig kom sig afs ted. Vi Petter Trondsen, alle Tromsø, Hjalmar Jensen, ønsker ham Held og Lykke paa Tu ren.

Tromsøysund, P. Solberg, samt Albert og Litteratur: Sørensen 1961:35; Lønø 1976: 126; Moberg Alfred - etternavn ukjent. Fordelte seg i flere 1959:193-194; partier på begge sider av Bellsund. HST Akseløya, BST Midterhukhamna. Reder: 1908-09 Johan Hagerup senior. 2 mann: Olav Sortevik, Sortland og Karl Ve st­

Litteratur: Lønø 1976:95-99; Moberg 1959:142; Tromsø ling, Ljuså, Boden, Sverige. HST Eholmen. 05.03.1949. Reder: Johan Hagerup. Samme ekspedisjon som Hans Nilsen fra Hasvik og Pelle Persson 1902-03 fra Kalix, med HST Camp Jacobsen på Calyp­ 6 mann: Johan Hagerup jr. , Tromsø, Samson sostranda ved Kapp Lyell. Sortevik ble dårlig Fylkesnes, Ålesund og 4 andre, navn ukjent. utpå vinteren og ført til Camp Jacobsen hvor HST Akseløya. Dessuten var Knud N. Russelt­ han døde 25. mai 1909. Gravlagt på høyden vedt og hans assistent Harald Hagerup (sønn bak huset. av skipper Johan Hagerup senior) med for Litteratur: Oxaas 1955:45; Moberg 1959:193-194. Kristian Birkelands Aurora Borealis-ekspedi­ sjon for å utføre nordlysobservasjoner. Reder: 1927-28 Johan Hagerup senior. 1 mann: Ole Mortensen, Tromsø. Muligens

Litteratur: Lønø 1976:117-120; Moberg 1959:193; Nordlys BST Måsneset (ved Mariastrømmen) med HST 13.06.1951 (intervju med Hagerup). Camp Morton under overvintring for Northern Exploration Co. 1904-05 9 mann: fangstleder Johan Hagerup jr. , Sam­ 1936-37 son Fylkesnes, Ålesund, Anton Eilertsen, 1 mann: Gulbrand Nikolaisen, Tromsø. Fang­ Anders Kvive Andersen, Tromsø, Sigurd Bal- stet i Va n Keulenfjorden. FAN GSTFELT 6 Braganzafeltet

GRENSER HAVN EFORHOLD Fangstfeltet omfatter svenskenes opprinnelige Det er god havn ved Sveagruva, mens indre kullfelt, samt en del av det opprinnelige ter­ del av Braganzavågen nærmest er en halvtørr reng. Mot øst begrenses det av en rett linje fra elveleire. Va n Mijenfj orden er forøvrig ren og østsiden av Arrheniusfjellet til Wa hlenberg­ nokså nærdyp over alt, så fartøyer kan gå til toppen, mot nord av en rett linje fra Wahlen­ land nesten alle steder. bergtoppen i retning av Mefjellet til et skjæ­ ringspunkt med en rett linje som danner fel­ VI LTB ESTA ND tets nordvestgrense trukket fra midten av Blå­ Det har vært fanget en del hvitrev , men reve­ huken til ]ebensfjellet. Mot vest er feltet bestanden skal være blitt ødelagt av giftfangst begrenset av en rett linje fra Conwentzodden (Merckoll). Bjørn opptrer bare sjelden på fel­ til østlige del av Arrheniusfjellet. Mot sør går tet. Det er ellers rein og ryper, men lite sjø­ det ut i en kile mot Arrheniusfjellet. fugl.

NATU R BRENSEL Rundt indre del av Va n Mijenfjorden er det en Noe rekved og avfall etter gruvedrift langs forholdsvis smal brem av lavland som delvis fj orden, ellers kull og avfallsved ved Sveagru­ er dekket av store morener fra Paulabreen, og va. delvis består av store elvevifter. Fra dette lav­ landet stiger fj ellene bratt opp til brerike høy­ AT KOMST fj ellsområder. Med båt til Sveagruva når denne er i drift. Fra Braganzavågen fører den store, flate Kjellstromdalen østover til lav passhøyde mot HISTO RIE Agardhbukta. I Kjellstromdalen munner Den indre del av Va n Mijenfjorden synes å ha mange smådaler ut, samt den brede, isfri vært lite besøkt både av de gamle hvalfange­ Lundstromdal, som mot nord danner en fin re og av de russiske overvintringsekspedisjo­ overgang til den øvre del av Reindalen. ner. Det samme er tilfelle med de norske ekspedisjonene i nyere tid. ISFORHOLD Kullfeltet ble annektert i 1910 av Bertil Drivisen kan i dårlige år være sjenerende Hogbom for Jirnkontoret og Trafikaktiebola­ utfor Bellsund, og fj ordisen i Va n Mijenfjorden get Grangesberg-Oxelosund, og av disse går ikke opp før i begynnelsen av juli. Men overdratt via AB Spetsbergens Svenska Kolfalt den er til gjengjeld sikker å kjøre på hele vin­ til Svenska Stenkolsaktiebolaget Spetsbergen i teren. 1921. Da hadde det vært drift ved Svea-anleg­ get siden 1917, og det siste selskapet bygde ut anlegget videre til driften ble stoppet i 1925. Den lille svenske stuen fø r gruvebebyggelsen. Foto: No rsk Polarinstitutt/Stensiø 1916.

Etter denne tid var det bare vaktmannskap på BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ stedet. Selskapet ble rekonstituert under nav­ FORHOLD net Nya Svenska Stenkolsaktiebolaget Spets­ bergen i 1928. Dette selskapet solgte så alle 1 Camp Williams oppført 1910 av Northern rettigheter til Store Norske Spitsbergen Kul­ Exploration Co. Ltd., London, på nordsiden kompani i 1934. Pengene ble brakt til veie av av Braganzavågen. Benyttet av selskapet vin­ Staten som har 1. prioritet i feltet. teren 1911-12.

Litteratur: Hoel 1966, Vol. II:SOO-SS. Litteratur: Hoel 1966, VOl. II:430.

UTBYGNING 2 Camp Margareth oppført av Northern Explo­ For å utnytte feltet helt som fangstfelt, ville ration Co. Ltd., London, på sørsiden av Brag­ det være ønskelig med en hytte oppe i Kjell­ anzavågen. Benyttet av selskapet 1911-12. strbmdalen og en på sørsiden av fjorden vest for Paulabreen. 3 Sveagrufvan, gruveby på nordsiden av Brag­ anzavågen. Oppført av AB Spetsbergens BELEGG Svenska Kolfelt fra 1917. Mange bygninger,

Feltet kunne passe for 1 il 2 mann, men når kaianlegg, baner, gruveanlegg mm. Siden det er gruvedrift, vil fangsten kunne bli bier­ 1925 kun vedlikeholdt av vaktmannskap. hvervfor enkelte av arbeiderne. 4 Svenskstugan på Langneset på nordsiden av 191 1-12 Va n Mijenfj orden ble oppført av gruveselska­ 4 mann: Julius Jensen, Toralf Olsen, Torberg pet. Senere kalt Blåhukhytta. Pedersen fra Aure på Nordmøre, Charles Hay­ ward i HST Camp Margareth. I mars flyttet 5 Harmonhytta ca. 1 km vest for Svenskstugan Jensen og Olsen til Camp Ben, Pedersen til ble bygd av mannskapet på «Harmon» som Camp Millar. Han ble avløst av engelskman­ forliste her i 1932 eller -33. Benyttet som hvit­ nen Lyster som sammen med Hayward bodde fiskstasjon. i Camp Williams.

Litteratur: Torberg Pedersens dagbok

OVERVINTRINGER 1927-28 2 mann: August Olofsson, Småland, Anders 1910-1 1 Qvarnstrbm, Massbacken, Orsa i Sverige. 4 mann: navn ukjent. HST Camp Williams. De Hadde hunder med seg. Va ktmannskap i HST skulle drive reinsdyrjakt ut fra stasjonen Nor­ Sveagruva. thern Exploration hadde satt opp. Litteratur: Broch et al. 1928:252.

1 mann: Hans Rudolf Olsen, fangstmann på «Hvidfisken» som var innefrosset i Braganza­ 1929-30 vågen. Han ble igjen for å passe skuten og de 2 mann: A. Olofsson og A. Qvarnstrbm. Va kt­ vitenskapelige samlingene til den finske orni­ mannskap med HST Sveagruva, BST Camp tologen Ludvig Munsterhjelm. Ben. På vei ut til Camp Ben i småbåt, led de

Litteratur: Hoel 1966, Vol. I:432, Vol. II:505. havari ved Blåhuken og Olafsson druknet. Litteratur: Moberg 1959:106-107. FANGSTFELT 7 Lågneset

GRENSER BRENSEL Mot vest og sør havet, mot øst og sørøst en Ute ved kysten er det mye drivtømmer og rett linje over Blåhuken i retning av Jebens­ rekved, og ved Camp Morton finnes ennå fj ellet til et skjæringspunkt øverst i Reindalen hauger av askerike kull som kan benyttes til med en rett linje fra Mefjellet til Wahlenberg­ brensel. Inne i fj orden er det ellers lite rekved. toppen. Den siste linje danner nordgrensen av feltet sammen med en rett linje fra Mefjel­ AT KOMST let til Nordbergfjellet og en rett linje videre fra Eget fartøy. Under gunstige isforhold kan en Nordbergfjellet til munningen av Orustelva. ta rutebåten fra Tromsø; og når det går båter på Sveagruva, kan en følge med disse. NATUR Området er preget av store, åpne daler som HISTORIE Berzeliusdalen, Va ssdalen, Reindalen, samt de Området meget besøkt av de gamle hvalfang­ store, flate kyststrekninger som ute ved havet ere, samt av russiske overvintrere - etter hvil­ når en bredde av opptil l norsk mil. Bare Frit­ ke flere tufter finnes. Også meget benyttet hjofbreen som munner ut like innenfor Aksel­ som fangstterreng av nordmenn i de senere øya, når ned til sjøen. Gjennom det indre av år. Det har vært drevet undersøkelser på terti­ landet fører flere isfrie daler over til Isfjorden. ærkullagene ved Camp Morton, på kulmkull ved Camp Millar av Northern Exploration Co. ISFORHOLD Dette selskap har også drevet undersøkelser Innenfor Akseløya går isen først opp i begyn­ etter gull ved Camp Millar, samt drevet ut en nelsen av juli. Utenfor er drivisen kun sjene­ del sinkblende på Sinkholmen i Van Muyden­ rende i dårlige isår. bukta.

HAVN EFORHOLD UTBYGNING Beste ankerplasser er i Va n Muydenbukta, Feltet er utbygd. innenfor Reiniusøyane, og i Kaldbukta - hvis indre del er meget grunn. Den ytre kysten er BELEGG meget uren. l mann etter Merckoll, 2 mann iflg. Bjørnnes.

VI LTBESTAND Det er et godt reveterreng, tidligere en del BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ bjørn ute på Lågneset. Det finnes noe rein i FORHOLD Reindalen. Gås og ærfugl hekker på lavlandet ved kysten og i Reindalen. Ingeborgfjellet er 1 Camp Morton under Kolfjellet. Oppr. kalt et stort fuglefjell (alkefugl). Camp Mansfield av Northern Exploration Co. Camp Bell. Foto: No rskPola rinstitutt/HoeI 23.08. 191 7

(NEC). Det eldste hus her er bygd for statsmi­ senhalvøya. Th e name was given by the NEC. nister Chr. Michelsens regning i 1901 av Ste­ Litteratur: ThePlace-N ames of Svalbard 1942; Hoel nehjem, Vardø. Det er et ganske solid hus i 1966:444, 451. laftet plank, og ble kalt .Michelsenhuset". Veggene opp til gavlene er hogde plank fra et 2 Hagerups hus like vest for Ingeborgfjellet - eldre hus, i røstet er det nyere, sagde plank. oppført av A. Hagerup i 1898. Nå er det bare Senere er bygningen benyttet som lager. Et tuft igjen av fangststasjonen. mindre hus, ·Clara Ville", bygd 1913 fungerer nå som beboelseshus. To lange, prefabrikerte 3 Camp Millar: 2 hus bygd i 1910 av NEC for brakker ble oppført av NEC i 1918 for under­ undersøkelse etter gull iflg. B. Jacobsen. Nå søkelse av kullforekomstene i Kolfjellet. Byg­ noe forfalne og uten ovner. Tilhører fra 1932 ningene tilhører Staten. Alle hus uten Clara Den norske stat. Ville var helt ødelagt i 1936 iflg. Orvin. Prospecting camp of the NEC situated on Prospecting camp consisting of 3 or 4 hou­ the north side of Bellsund, west of Fridtjov­ ses at the fo ot of Kolfjellet on the north shore breen. Name given after Mr. Millar, one of the of Va n Mijenfjorden, built by the NEC. One of chief shareholders of the company. The the houses was built in 1901 by Chr. Michel­ camp was bu ilt in 1910. sen, Bergen, later Norwegian PrimeMin ister. Litteratur: ThePlace-N ames of Svalbard 1942. Another house was built in 1905 or 1906, and two barracks were built in 1918 by the 4 Camp Bell, vest for Ingeborgfjellet og noe NEC. After TheRi ght Ho n. Shalto George Wa t­ nord for Camp Millar. Oppført 1908 av NEC son Douglas, Earl of Morton, Lord Dalkieth for undersøkelse av kullforekomster. Benyt­ and Aberdour, 1844-1935, who visited Sp its­ tes nå som hovedstasjon av fangstfolk, og er bergen in 1906 and took possesion of land bra vedlikeholdt. Tilhører fra 1932 Den nor­ south of Kongsfjorden and on Kapp Th ord- ske stat. Bygningen ble oppført av Charles Byssa i Va n Mijenfjorden, Kregnes. Foto: No rsk Polarinstitutt/Ko ller 12.08.1912

Mann. Han opplyser: ..It is constructed of tim­ imidlertid som noe tvilsomt. A. Hoel oppgir bers three inch thick (3 by 9) felled inside at Johan Hagerup utførte meteorologiske and out and mated-boarded overfelt. It is observasjoner på Lågneset (nordre Lavne­ banked up on the outside three feet high sodde) fra sept. 1910 - juni 1911. Hoel 1913 with stones. Proper each doset». Oppholds­ nevner Hagerups hus på østsiden av Låg­ rom, lager, 2 ovner. neset. Prospectors' camp consisting of one house on the north shore of Bellsund, east of Rein i­ 7 Gammelt hus .. Byssa» eller .. Conway Valley» usøyane, erected and named 1908 by Ernest innerst i Kaldbukta på vestsiden av elven, Mansjield who wintered here 1908-09. Later oppført i 1898 av Johan Hagerup for rein­ taken over by Th e Northern Exploration Co ., fangst. Ekspedisjonen hadde økonomisk støt­ Ltd., London. Lågnes: Na me of recognized te fra konsul Holmboe, Tromsø. Materialene claim at Lågneset. On this claim there is an fraktet opp til Midterhuken med ..Lof oten» fra occurrence of blende (zink-oreJ . Original Tromsø den 12. juli 1898, og rodd over claim by E. Mansjield and othersin 1906, in (Tromsø 24.11.1923). 1911 sold to the N.E.G. Bought by the No rwe­ gian Government in 1932. 8 Blåhuken, daim hut (sommerhus) oppført av

Litteratur: ThePlace-N ames of Svalbard 1942. NEC. Tilhører fra 1932 Den norske stat.

5 Bygning på Reiniusøyane, oppført av NEC 9 Sørhytta, ca. 1 mil oppe i Reindalen, litt sør­ for drift av sinkforekomsten på Sinkholmen. vest for utløpet av Gangdalen. Oppført høs­ Tilhører fra 1932 Den norske stat. ten 1935 av Store Norske. Den er pen og komfortabel, og benyttes av selskapet til 6 Bygning på Kapp Martin oppført av NEC overnatting på reisene mellom Longyearbyen Ciflg. G. Bjørnnes). Huset er nå forfallent. Til­ og Sveagruva (Marlow). hører fra 1932 Den norske stat. Dette anses OVERVINTRINGER Hungeren, Tromsøysund, Nils Wasmuth, Tromsø og Oluf Olsen 1898-99 Litteratur: Orvin 1939:11; Oxaas 1955:46,78; Moberg 1959:80- Redere: J. Hagerup og C. Holmboe, Tromsø. 5 82. mann: Johan Hagerup og 4 tromsøværinger Anm.: Oppf. HST Camp Bell BST Camp Morton. Vaktmann­ skap. Litteratur: Lønø 1976:85-87; Moberg 1959:142-142; Orvin 1939:6. Anm.: HST Akseløya, BST Reindalen (Se Midterhuken) 1910-1 1 Reder: Northern Exploration Co. 12 mann: A. 1900-01 Mangham (leder), 11 andre personer - navn Reder: J. Hagerup. 7 mann: Johan Hagerup ukjent. med 6 andre Litteratur: Moberg 1959:82; Hoel 1966:430. Litteratur: Lønø 1976:95-99; Moberg 1959:142. Anm.: HST Camp Millar oppf. 4 hus i 1910. Engelskmannen Anm.: HST Akseløya BST Nordhuset og Steinneset oppf. (Se Toppen døde på vårparten. Midterhuken) 1910-1 1 1902-03 Reder: J. Hagerup. 2 mann: Magnus Hågensen, Reder: J. Hagerup. 9 mann: Johan Hagerup jr. Tromsø og Edvard Abrahamsen, Balsfjord. med 8 andre Litteratur: Moberg 1959:85. Litteratur: Lønø 1976:117-120; Moberg 1959:193. Anm.: HST Lågneset. Anm.: HST Akseløya, BST Nordhuset og Steinneset (Se Midt­ erhuken) 1916-1 7 Reder: Northern Exploration Co. 2 mann: 1904-05 ?Mattson, Mikael Olsen, Ofoten.

Reder: Meyer, Tromsø. 9 mann: J. Hagerup jr. Litteratur: D 007 - Dagbok 1917-18 for Mikael Olsen, Arkiv i med 8 andre Norsk Polarinstitutt. Anm.: HST Camp Bell. Vaktmannskap. Litteratur: Lønø 1979:126; Moberg 1959:193-194. Anm.: HST Akseløya, BST Steinneset. BST Fridtjovhamna oppført (Se Midterhuken) 1917-18 Reder: Northern Exploration Co. 2 mann: 1905-06 ?Mattson, Ingvald Nilsen

Reder: J. Hagerup. 2 mann: Berner «Beisa ren .. Litteratur: D 007 - Dagbok 1917-18 for Mikael Olsen, Arkiv i Jørgensen, Karlstad, Målselv og Hilbert Hen­ Norsk Polarinstitutt. riksen Anm.: HST Camp Bell. Vaktmannskap. Mattson døde og ble gravlagt på Nordre Isøy 22.07.18. Litteratur: Moberg 1959:147. Anm.: HST Akseløya, BST Steinneset BST Fridtjovhamna 1918-1 9 1906-07 Reder: Northern Exploration Co. Rundt 50 Reder: J. Hagerup. 9 mann: Johan Hagerup mann under ledelse av captain Frank Wild for med 8 andre. To av navnene er kjent: Oluf å bryte kull i Kolfjellet. Wild hadde vært Shac­ Rasmussen og Alfred Samuelsson fra Finland. kletons nestkommanderende på Antarktis­ Disse to overvintret på Camp Morton. ekspedisjonene. Forekomstene var ikke gode

Litteratur: Oluf Andreassens dagbok fra Camp Morton 1906-07. nok, og driften ble innstilt etter denne første Anm.: HST Akseløya, BST Steinneset og Fridtjovhamna vintersesongen. På grunn av et skiferlag i hengen, ble kullet for oppblandet med skifer 1908-09 under brytingen. Reder: Northern Exploration Co. 4 mann: Litteratur: Hoel 1966:448, 451, 453, 455, 466. Ernest Mansfield, Hans Larsen Norberg, 1922-23 1933-34 Reder: Northern Exploration Co. 2 mann: Reder: E. Schmutzler. 1 mann: Ewald Johan Eriksson Thuna, Otto Bottolfsen. Schmutzler, Tyskland.

Anm.: HST Camp Bel! (Hoel 1923). Anm.: HST Camp Bel!.

1924-25 1934-35 Reder: Northern Exploration Co. 3 mann: Reder: E. Schmutzler. 1 mann: Ewald Aksel Kregnes, ?Okstad, ?Saue, Harstad. Schmutzler.

Anm.: HST Camp Bel! (Hoel 1925). Anm.: HST Camp Bel!.

1925-26 1935-36 Reder: Northern Exploration Co. 2 mann: Ole Reder: E. Schmutzler. 1 mann: Ewald Blomli, Målselv med kamerat. Schmutzler.

Anm.: HST Camp Bel!. Anm.: HST Camp Bel!.

1926-27 1936-37 Reder: Northern Exploration Co. 1 mann: Reder: E. Schmutzler. 2 personer: Ewald Hans Casper, Tyskland. Schmutzler, Ilse Grau. Grau opp med dis

Anm.: HST Camp Bel!. "Lyngen", T.F.D.S. Anm.: HST Camp Bel!. Ilse Grau omkom da hun druknet i 1927-28 en elv ved Camp Bel!. Northern Exploration Co. 1 mann: Karl Elias­ sen, Tromsø. 1937-38

Anm.: HST Camp Bel!. Reder: Schø. Hansen. 1 mann: Schønning Hansen, Lofoten. 1930-3 1 Anm.: HST Blåhuken. Reder: Northern Exploration Co. 2 mann: Johan Laine og Albert Solvik, begge fra Åle­ 1937-38 sund. Reder: E. Schmutzler. 1 mann: Ewald Schmutzler. 1931-32 Anm.: HST Camp Bel!. Reder: A. Qvarnstrom. 1 mann: Anders Qvarnstrom. 1938-39

Anm.: HST Camp Bel!. Reder: E. Schmutzler. 1 mann: Ewald Schmutzler. 1932-33 Anm.: HST Camp Bel!. Reder: A. Qvarnstrom. 1 mann: Anders Qvarnstrom. 1939-40

Litteratur: Moberg 1959:108. Reder: E. Johansen. 1 mann: Egil Johansen, Anm.: HST Blåhuken. Tromsø.

Anm.: HST Camp Bel!. FANGSTFELT 8

Kapp Linne

GRENSER AT KOMST Mot vest og nord havet, mot øst Grønfjorden Med rutebåten fra Tromsø eller kullbåter. og en rett linje fra Kongressjøen østover til Grønfjorden og en rett linje fra Kongressjøen HISTORIE til midten av Ytterdalsbreen, hvor den skjærer Russekeila var en av russernes faste tilholds­ den sørlige grense som dannes av en rett lin­ steder. Starostin som døde i 1826, tilbrakte vel je fra Orustelvas munning mot Norbergfjellet. 30 år i et hus som lå på østsiden av elven. Både disse og andre ruiner etter gamle russe­ NATUR hus finnes på feltet. Russekeila er ellers kjent En stor del av området inntas av den lave kyst­ som den beste fiskeplass for sjørøye på Spits­ sletten helt fra Orustelva til Grønfjorden, samt bergen, og har derfor blitt besøkt i årrekker av av den brede Linnedalen. Fra denne dalen er fiskere fra forskjellige kanter. Det har også det lett overgang til Kongressdalen som fører vært gruvedrift på dette feltet, idet Arthur S. ned til Grønfjorden, samt ut til kystsletten Lewin etter Den første verdenskrig brøt kull gjennom en flat dal sør for Aagaardtoppen. ved Festningen i noen år, samt foretok under­ søkelser på en liten sinkblendeforekomst ved ISFORHOLD Kapp Mineral. Meget gunstige; om vinteren fryser den ytre del av Isfjorden sjelden. UTBYGNING Feltet er utbygd. HAVN EFORHOLD Det er bra ankerplass ved radiostasjonen på BELEGG Kapp Linne, i Russekeila og i Grønfjorden. Vil bli benyttet av betjeningen på Isfjord radio, Den ytre kyst er meget uren og farlig for fart­ Kapp Linne. øyer.

VILTBESTAND BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ Alminnelig bra reveterreng, sjelden isbjørn, FORHOLD ingen rein, men mye ærfugl og gås på lavlan­ det ut mot havet, samt fuglefjell i vestskrenten l Hus på vestsiden av Russekeila bygd av hval­ av Vardeborg. Det er dessuten god anledning fa ngerselskapet «Nimrod ... Det er et tynt og til sjørøyefiske i Russekeila og i Linnevatnet. dårlig hus med enkel bordvegg. Eies nå av Den norske stat. BRENSEL Telegrafstasjonen benytter kull. Det finnes 2 Hus på østsiden av Russekeila, bygd av ellers godt med drivtømmer på vestkysten. Arthur S. Lewin i 1914. Huset er nå helt ube­ Ve d Festningen forekommer også kullag. boelig. Overtatt av Den norske stat i 1933. Statsminister Michelsens Hus, Camp Morton. A.K. Omin i fo rgrunnen. Foto: No rsk Polar­ institutt/A.K. Omin 22.07. 1921

3 Kapp Mineral vest for Russekeila, bygd av Orvins Observasjonsbok 1925. Arthur S. Lewin i 1922 for drift av zinkblende og blyglansforekomst. Dette huset ble bygd i 6 Hus nord for Kongresselva på vestsiden av 1913 og flyttet i 1922 (Giæver). Kjøpt av Den Grønfjorden. Oppført etter 1933. norske stat i 1933. Her er en hovedbygning, en smie og et lite sjakthus. 7 Isfjord radio ved Kapp Linne. Oppført 1933 av Orvin for Den norske stat. Materialene 4 Hus ved Festningen oppført av 2-3 mann i fraktet opp med m/k "Polarbjørn». Arbeidet 1920 0919 iflg. Giæver) for Arthur S. Lewin. ble planlagt og utført av Norges Svalbard- og Benyttet som brakke under driften av kulla­ Ishavs-undersøkelser. Ved radioanlegget fin­ get ved Festningen. Den norske stat overtok nes en hovedbygning, en brakke, en smie og huset i 1933. Lagerhus og smie. et båthus. Tilhører Den norske stat.

Litteratur: Orvin 1934:24 ff. 5 Hus ved kysten omkring 7 km sør for Isfj ord radio. Bygd av Bror Arondsen for Arthur S. I 1914 skal Arthur S. Lewin ha oppført et Lewin og benyttet som fangsthytte. Reparert lite hus like ved foten av Linnefjella (Giæver). av Peder Pedersen og Ole Mortensen. I 1925 Fangstterrenget eies av Den norske stat og var det ingen ovn eller inventar. Huset har er reservert for betjeningen av radiostasjo­ siden 1933 tilhørt Den norske stat. Tegning i nen. OVERVI NTRINGER 1931-32 Reder: E. Schmutzler. 1 mann: Ewald 1925 Schmutzler.

Sommeren 1925 lå 3 mann på Kapp Mineral Anm.: HST Kapp Mineral. under ledelse av Erland Lewin. 1933-34 1928-29 Isfjord Radio: Hallvard Devold (bestyrer) og Reder: E. Schmutzler. 1 mann: Ewald Otto Brunes. Schmutzler. 1934-35 Litteratur: Orvin 1958:59. Anm.: HST Kapp Mineral, bygning oppført av Arthur S. Isfjord Radio: Robert L.K. Jacobsen (bestyrer) Lewin for bergverksdrift. og Otto Brunes

1929-30 Reder: E. Schmutzler. 1 mann: Ewald Schmutzler.

Anm.: HST Kapp Mineral. FAN GSTFELT 9 Grønfjorden

GRENSER finnes også på Store Norskes felt på østsiden Mot sør og sørøst en rett linje fra Mefjellet til av Grønfjordens indre del. Norbergfjellet. Derfra en rett linje vestover mot munningen av Orustelva til et punkt midt AT KOMST på Ytterdalsbreen, hvorfra en rett linje mot Rutebåten fra Tromsø og andre fartøyer til Kongresssjøen begrenser området mot vest. Isfjorden. Mot nord og nordøst dannes grensen av Kon­ gresselva og på østsiden av Grønfjorden av en UTBYGNING rett linje fra russernes eiendomsgrense mot Tilstrekkelig utbygd. Store Norske til Mefjellet. BELEGG: NATUR 1 mann (vaktmann). Området inkluderer Grøndalen og Grønfjord­ dalen som begge er brede og etter forholdene HISTORIE vegetasjonsrike. Rundt det indre av Grønfjor­ Meget besøkt helt fra hvalfangstens begynnel­ den er det en del lavland. Forøvrig består fel­ se på Spitsbergen. Fartøyene gikk også ofte tet av et fj elland med mange småbreer og to hit for å jakte på rein. Senere benyttet av rus­ større breer - Grønfjordbreen og Aldegonda­ siske overvintrere, samt norske fangstfartøyer. breen. Den siste hadde tidligere en steil front I 1825 ble et lite hus satt opp i Green Harbour ut i sjøen, men er nå meget redusert. der 22 mann skulle overvintre. 5 ble sendt til et russehus, der alle døde av skjørbuk (Holm­ ISFORHOLD sen) . Meget gunstige. Grønfjorden er vanligvis fros­ I 1908 ble kullfeltet annektert og selskap set om vinteren. dannet av Chr. Anker. Samme år annekterte F. Hiort. I 1916 ble alt overtatt av Store Norske HAVN EFORHOLD som imidlertid ikke har drevet noen regulær God havn ved Finneset og Heclahamn; ellers drift her. Grønfjorden har også i senere tid rent farvann i hele indre del av Grønfjorden. vært basis for hvalfangst. På Finneset ble det i 1905 oppført en stor hvalfangststasjon av VILTBESTAND hvalfangstselskapet "Spitsbergen», Tønsberg. Alminnelig bra reveterreng, men dårlig Den var i drift til 1912, men er nå helt ødelagt. bestand (Merckoll). Bjørn fanges sjelden. Lite sjøfugl. Godt rekefiske for trål i Grønfjorden. Det er neppe mer rein i Grønfjorddalen. BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ FORHOLD BRENSEL Kull kan fås fra det russiske anlegget. Kullag 1 Hvalfangststasjon på Finneset; oppført av Svalbard Radio, Finneset i Grønfjorden. Fo to: No rsk Polarinstitutt/P Berge 1924.

hvalfangstselskapet «Spitsbergen», Tønsberg i 6 Hus ved Heclahamn oppført av hollenderne i 1905. Solgt i 1908 til «Nimrod», Sandefjord og 1920 (Hoels dagbok 1920). benyttet til 1912. Nå helt ødelagt. Tilhører Store Norske. 7 Hus ved Heclahamn som tilhører Carl S. Sæt­ her, Tromsø (oppI. fra Sæther til Merckoll). 2 Telegrafstasjonen på Finneset oppført av Den norske stat i 1911. Stasjonen var i drift til 8 Bygning på vestsiden av Grønfjordens indre 1929, og inventaret ble fj ernet i 1933. Hoved­ del. «Minerva»s bestikklugar oppsatt av vakt­ bygningen meget solid bygd. Tilhører Tele­ sjef Va rming - visstnok i 1925. Ligger nå ned­ grafvesenet. Nå er det bare hustufter igjen av sunket i elvedeltaet. anlegget, samt en radiomast liggende på bak­ ken. 9 09-12.07.1900 oppførte «Isefjord» en bygning på østsiden av Grønfjorden, antakelig helt ut 3 Hiorts Hus på østsiden av Grønfjordens indre mot Heerodden (Giæver). del oppført av Fr. Hiort i 1908 og benyttet som brakke under undersøkelsesarbeidet på kullagene. Tilhører nå Store Norske. OVE RVI NTRINGER

4 Store Norskes brakke ovenfor telegrafstasjo­ 1905-06 nen på Finneset ble oppført av Chr. Anker, Reder: Robertsen, Hammerfest. 3 mann: Dani­ Fredrikshald. el Nøis, Martin Pettersen Nøis, Håkon Aron­ sen - alle Risøyhamn, Andøya.

5 Hus i Heclahamn opprinnelig oppsatt av Litteratur: Berset 1953:243; Nøis 1926:8-13. Søren Zachariassen som her og i Russekeila Anm.: HST Kokerihamna, BST Alkhornet. Et annet parti på 2 fisket 1528 sjørøye. Det sto i over 20 år, men mann fra samme fangstekspedisjon HST Kapp Laila. ble så stjålet (Zachariassen). FAN GSTFELT 10 Colesbukta

GRENSER BRENSEL Mot vest ytre del av Grønfjorden, mot nord Kull fra de to russiske anlegg. Isfjorden, mot øst en rett linje mot Mefjellet fra grensen mot Store Norske vest for Bjørndalen, AT KOMST mot sør en rett linje fra Mefjellet til russernes Stadige forbindelser med laste- og passasjer­ eiendomsgrense mot Store Norske ved Grøn­ skip om sommeren mellom Russland og de to fj orden. russiske gruvebyer. Fra Norge rutebåt eller lasteskip fra Tromsø til Adventfjorden. NATUR Mellom Grønfjorden og Colesbukta er det sto­ HISTORIE re, flate kyststrekninger og brede, isfrie dalfø­ Områder mellom Grønfjorden og Colesbukta rer som Hollenderdalen og Colesdalen. Den ble annektert i 1909 av AlS Kulspids. 17. mai siste er kanskje den mest vegetasjonsrike dal 1911 okkuperte landhandler H.B. Liholt fra på Spitsbergen. Her finnes til og med noen få Idd ved Halden et område ved Hollendareiva. eksemplarer av dvergbjørk. I de forholdsvis få 5. juli 1912 ble kullfelt fra Kapp Heer og østo­ og lave fj ell i den sørlige del av terrenget er ver til Colesbukta annektert av interessentsel­ det kun noen mindre isbreer. ska pet "Stavanger Spitsbergen-Expeditionen 1912» under ledelse av infanterikaptein H.B. ISFORHOLD Damm. Det var imidlertid flere som gjorde Gunstige. Fjorden er for det meste åpen om krav på feltet. Interessentene solgte sammen vinteren. med Stavangerselskapet sine rettigheter til sel­ skapet AlS De Russiske Kulfelter Green Har­ HAVN EFORHOLD bour i 1915. Stavangerselskapet organiserte Det er havneanlegg i Barentsburg og laste­ seg samme år som AlS Stavanger Spitsbergen. plass ved Grumantbyen. Forøvrig er Coles­ Det hadde bla. beholdt et område vest for bukta det best beskyttede sted for fartøyer. Colesbukta. Sommeren 1919 sendte selskapet Farvannet rent, men langgrunt. en ekspedisjon til Spitsbergen for å håndheve rettighetene til sine felt. Ekspedisjonen ble VI LTBESTAND ledet av skipper Jacob Johannesen med Alminnelig godt reveterreng, men dårlig "Duen» av Tromsøysund. På feltet innfor bestand (Merckoll). Ingen bjørn, muligens Colesbukta ble det foretatt undersøkelser og noen rein i øvre del av Colesdalen. Det har satt opp en seksmannbrakke ved sjøen på vært utsatt noen polarharer ved Kapp Laila. I den smale stripen som tilhørte feltet. I 1925 fuglefjellene mellom Colesbukta og Bjørnda­ solgte AlS De Russiske Kulfelter Green Har­ len hekker en mengde alker og annen fugl. bour sitt felt vest for Colesbukta til M. Lewin & Co. Dette fe ltet utgjorde den gjenværende del Gammen i Colesbukta 1908. Fo to: No rsk Polaristitutt/H . Dieset.

av området som ble kjøpt av Stavangerselska­ UTBYGNING pet m. fl. Fra sommeren 1921 hadde feltet Feltet er utbygd. vært bevoktet av Arthur S. Lewin. I 1921 solg­ te det russiske selskapet delen nærmest Grøn­ BELEGG fj orden til N. V. Nederlandsche Spitsbergen Gruvenes folk. Compagnie. Dette selska p anla Barentsburg og bygde opp et stort lasteanlegg, men måtte stanse driften i 1926 pga. pengemangel. Feltet BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ ble så i juni 1932 solgt til Trust Arktikugol som FORHOLD senere har utvidet gruvebyen betraktelig.

Litteratur: Hoel 1966:242-248, 266,760-761. l Gammen i Colesbukta ble bygd i 1873 av Ole Barth Tollefsens ekspedisjon og benyttet til Kullfeltene ved Grumant ble annektert av røkeri. Den ble kalt "Barths Minde", var 4x4 Rusanov i 1912 for et russisk selskap som alen, 3,5 alen høy. Taket var av plank, stein overdro rettighetene til et engelsk selskap, og jord. Kom opp med fartøy "Elida". De skjøt The Anglo-Russian Grumant Co. Ltd., London. 28 rein som ble røkt i gammen (Tollefsens Dette selskap drev gruvedrift fram til 1926-27. brev på Svalbardkontoret). Dette feltet ble også solgt til det russiske stats­ Om denne bygning er identisk med den selskapet Arktikugol i 1932. senere kjente gammen er usikkert (Foto i Holmsens «Spitsbergens Historie», tegning 6 Grumantbyen - oppført fra 1920 av The Orvins dagbok 1921). Anglo-Russian Grumant Co. Ltd., London (oppkjøper av Handelshuset Grumant). 2 Gamme på Kapp Laila på vestsiden av Coles­ Anlegget var i drift til 1927. I 1931 ble alt bukta bygd i 1900 av Hans Jørgensen Fur­ overtatt av den sovjetiske stat ved Arktikugol fj ords ekspedisjon fra Ve sterålen. Den forfalt som senere har utvidet bebyggelsen.

og ble reparert av maskinmester Keef, Litteratur: Hoel 1966, Vol. 1:344-348. Barentsburg (Karl J. Bengtssen). Eies av direktør Lewins dødsbo (Merckoll). D. Nøis' 7 Hytte på Kapp Heer, «Schrøderhuset», oppført gamme hadde påskrift i 1919 om at den var av fangstmann Andreas E. Schrøder, Tromsø, overdratt til direktør Alf Frantzen, Kristiania - som hadde foretatt okkupasjon i området i aksjonær i Northern Exploration Co. (Hoel 1904. Han ble senere parthaver i Kulgrube­ 1919). kompaniet Isefjord. I 1907 satte amerikaner­ ne Ayer & Longyear opp en brakke i området I et telegram fra Ha rstad 28. juli 1919 til i forbindelse med undersøkelser av kullfeltet Utenriksdepartementet meddelte fa ngstman­ i 1907-08. Feltet eies nå av Arktikugol.

nen Daniel Nø is at han hadde okkupert sitt Literatur: Hoel 1966, Vol. 1:305, Vol. II:612, 623, 749, 1a ngstområde" ved Colesbukta] hvor han 820. oppga å ha hatt fa ngsthytte siden 1900] og at han hadde brukt hytten og drevet fa ngst 8 Barentsburg. Den opprinnelige utbygning i på området fra og med dette år. Den 23 . juli området ble begynt i 1912 av AlS Stavanger hadde Ka rl je nsen få tt opsjon på hytten med Spitsbergen, videreført av M. Lewin & Co. i området og overdro begge deler til direktør 1917 med bygninger ved gruven på Heerod­ Frantzen den 20. august 1919. den og i Gladdalen. Lewin var interessent i (Hoel 1966, Vo l. 1:467-468). AlS De Russiske Kulfelter Green Harbour som hadde kjøpt en del av Stavangerselska­ 3 Fangsthytte oppført september 1909 av Dani­ pets områder i 1915. Kulgrubekompaniet Ise­ el Nøis nær munningen av Russian River fj ord overdro i 1920 sine interesser til AlS Ise­ (Hollendareiva). Solgt til direktør John L. fj ord Kulkompani hvor nederlenderne hadde Gibson i The Arctic Coal Company i mai aksjemajoritet. Fra 1921 overtok Nederlands­ 1910 for kr. 100 (Giæver). che Spitsbergen Compagnie driften fram til

Litteratur: Dole 1922, vol. lI:15; Hoel 1966, vol. Il 1926. Alt ble solgt til Sovjetrussland ved Ark­ 629-630. tikugol i 1932, og dette selskap har siden utført store utvidelser av anleggene.

4 Hus på østsiden av Colesbuktas munning, Litteratur: Hoel 1966, Vol. 1:258, 300-306, 308-309, 356- «Rusanovhuset», oppført i 1913 av berginge­ 357. niør Rudolf L. Samoilovitsj for selskapet Han­ delshuset Grumant - A. G. Agafeloff & Co. 9 Borehus ved Hollendareivas munning opp­ Beboelseshus (4X3 favner) og lagerhus for ført i 1933 av Arktikugol. forskjellige redskaper og materialer.

Litteratur: Hoel 1966, Vol. 1:336-341. OVERVI NTRI NGER 5 Hus (6-manns brakke) på vestsiden av Coles­ bukta, oppsatt 1919 for AlS Stavanger Spits­ 1900-01 bergen av skipper Jacob Johannesen på 3 mann: Daniel Nøis fra Andøya, Karl Her­ «Duen» av Tromsøysund (Hoel 1919). mansen Skagen fra Hadsel, Karl Sannan fra

Litteratur: Hoel 1966, Vol. 1:248. Alsvåg, Langenes, i gamme på HST Kapp Lai­ la. Tilhørte hammerfestutrederen Robertsens ekspedisjon som hadde et annet parti på 3 Vinteren 1920-21 forfrøs den 17 årige Erling mann i HST Revneset. Brose fra Tromsø benene på tur fra Colesbuk­

Litteratur: Lønø 1976:99-106; Berset 1953:20-21. ta til Grønfjorden. Mellom sine to kamerater døde han av frost og utmattelse på turen. 1905-06 (Tromsø 1921, No rdlys 04.05.1921). 2 mann: Hans Jørgensen Furfjord, Risøyhanm, Andøya og Andreas Hansen Skjolde fra sam­ 1924-25 me sted. HST Kapp Laila. Robertsen, Ham­ 2 personer: Jacob Hersleb Horneman, Mo i merfest, var utreder for samme ekspedisjon Rana, med hustru Anna Gauslaa Horneman som hadde 3 mann i HST Kokerihamna i fra Lillesand. HST Kapp Laila. Bodde i Lewins Grønfjorden og BST Alkhornet. Holmsen skri­ hus som vaktmann på kullfeltet. Den 9. april ver i Aftenposten 9. februar 1913 at Daniel 1925 solgte og overdro De Russiske Kulfelter Nøis med 5 mann overvintret i en jordgamme Green Harbour feltet vest for Colesbukta til M. ved Colesbukta. Lewin & Co. Dette feltet utgjorde den gjenvæ­

Litteratur: Berset 1953:22, 243; Orvin 1939:6; Holmsen rende del av det område als De Russiske Kul­ 1911:108. felter hadde kjøpt av AlS Stavanger Spitsber­ gen m.fl. Siden sommeren 1921 hadde feltet 1909-10 vært bevoktet av Arthur S. Lewin.

4 mann: Daniel Nøis (leder og utreder sam­ Litteratur: Berset 1953:238-239; Werenskiold 1955: 110-112; men med Joh. C. Fochsen, Borkenes) og Hoff 1985:210; Hoel 1966:266, 770 ff. Johan Nilsen Nøis på HST Kapp Laila, Hilmar Nøis og Martin Pettersen Nøis i nyoppført 1930-3 1 HST Heerodden, ved utløpet av Hollendarel­ 2 mann: Alexander ]Urgens, Estland og Law­ va. Alle var fra Andøya, Ve sterålen. Fangstet rensi Koronosoff, Russland. HST Colesbukta. fra Bjørndalen til Russekeila. Rein skutt i Sas­ sendalen og Adventdalen. Dunsanking på St. Hansholmane, Forlandsøyane og i Kongsfjor­ den (oppI. i Hoels dagbok 1936).

Litteratur: Berset 1953:32, 34. FAN GSTFELT 11 Adventdalen

GRENSER ble overført fra Grønland i 1929, harer fra Mot nord Isfjorden, mot vest en rett linje fra Finnmark overført i 1930 og 1931. Alle disse grensen mellom Store Norske og russernes dyr er strengt fredet. Bjørn streifer kun unnta­ eiendom vest for Bjørndalen, mot sør en rett kelsesvis over her, og revebestanden er dår­ linje fra Mefjellet mot Wa llenbergtoppen til lig. I enkelte år er det god rypebestand, og i sør for Brentskardet, hvorfra grensen mot øst fu glefjellene ved Bjørndalen hekker en del foreløpig er lagt over Brentskardet etter fj ell­ sjøfugl. Videre hekker en del gås i Advent­ toppene vest for De Geerdalen til Diabasod­ dalen. den. Herved vil det meste av AlS Norske Kul­ felters eiendom kunne benyttes av Store Nor­ BRENSEL ske, mens Store Norskes Sassenfjordfelt går Kull og treavfall ved gruvene. over til fangstfeltet Sassendalen. Skulle det bli drift på Hiorthamnsiden av et annet selskap, AT KOMST må antakelig Store Norskes fangstfelt her inn­ Kullbåter til Longyearbyen. skrenkes. HISTORIE NATUR På vestsiden av Adventfjorden begynte kull­ Adventdalen med sidedaler er et av Spitsber­ drift i 1900-01 av Søren Zachariassen, Henrik gens mest vegetasjonsrike og beste dalfører. B. Næss, B. Pedersen og Ivar Stenehjem. De Adventelven er i flomtiden så stor at den er solgte kullfeltene i 1904 til det amerikanske vanskelig å passere. På begge sider av elven selskap Arctic Coal Co. som drev feltene til finnes ganske store myrstrekninger. Fra fj ell­ 1916, da de ble kjøpt av Store Norske Spits­ platåene kommer små breer som gjerne stan­ bergen Kulkompani AlS som siden har drevet ser i indre del av dalbunnene. kontinuerlig drift. På østsiden av fj orden kjøpte det engelske ISFORHOLD selskap The Spitsbergen Coal and Trading Gunstige. Ofte åpent hele vinteren. Co., Ltd. kullfeltene av B. Pedersen i 1902, anla Advent City og drev kulldrift til 1908. I HAVN EFORHOLD 1916 ble alle rettigheter solgt til AlS De Nor­ Meget gode havneanlegg i Adventfjorden. ske Kulfelter som flyttet bygningene fra Advent City til Hiorthamn, samt begynte drift VI LTBESTAND på de høyereliggende tertiære kullag, mens Viltbestanden i Adventdalen er av særlig krittkullagene ved Advent City ble oppgitt. interesse og er nå den mest allsidige på Sval­ Gruvene ble drevet til 1921 da driften ble inn­ bard når det gjelder større dyr. Det er nå en stilt. Siden har det kun vært vakthold og en bra reinbestand oppe i landet, moskusokser mindre kulldrift 1924-25.

Tu risthotelletpå Hotellneset, Adventfjorden

3 Hiorthamn, gruveby oppført fra 1916 og UTBYGNING benyttet under driften av gruvene til 1921. Feltet er utbygd. Senere delvis forfalt. Husene er for størstede­ len flyttet fra den gamle engelske gruveby BELEGG Advent City som lå lengre ute i fj orden. Til­ Arbeidere og funksjonærer ved gruven. hører AlS De Norske Kulfelter. En av brakke­ ne står helt oppe ved gruven. BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ FORHOLD 4 Hus under Operafjellet, oppført av AlS De Norske Kulfelter som står som eier. Syssel­ Her har det vært så mange og forskjellige hus mann Marlow opplyser 28. april 1936 at at det er vanskelig å oppføre dem i kronolo­ Ludvik Svendsen og Knut Haugen har gisk orden. reparert huset som nå er pent og komforta­ belt. Nåværende bebyggelse: 5 Hus ved ]anssonhaugen i Adventdalen. Opp­ 1 Longyearbyen påbegynt i 1904 og siden sta­ ført av eier Store Norske. dig utvidet, så det nå er en hel liten by med kirke. Av husene eier Staten bergmesterboli­ 6 Hus i Brentskardet, oppført av Store Norske i gen, sysselmanns boligen og telegrafstasjo­ 1932 (?). Benyttes som utfartssted av selska­ nen. pets funksjonærer. Kalles Passhytta, minner om en norsk seter (Marlow 1936). 2 Hotellneset. Her har Store Norske bygd sine moderne lasteanlegg. Her ligger også flere 7 Hus i Endalen, oppført av Store Norske i 1933. brakker etc. Flyttet fra Todalen hvor det sto tidligere. 8 AlS Svalbard Kulgrubers hus i Todalen, opp­ Nilsson for Isefjord opplyser at det sto et hus ført 1918 for Svalbard Kulgruber av Seljehaug på Adventpynten (Revneset) i 1920. og Hansen. Størrelse 13x11 fot. Tilhører nå I Aftenposten 6 september 1908 IV: --Det Den norske stat. herreløse land .. , står det at Heuglin så ruinene av flere russiske hytter her i 1870. En norsk 9 Hus ved Deltaneset, oppført 1927-28 av E. hytte sto her til ut i 1880-årene. Til venstre for Bjørnsvik (G. Bjørnnes). Tilhører Nøis ? flaggstangen ved hotellet lå en ussel hytte for (Bengtssen). overvintrere, ellers sto det bare igjen et skur hvor hotellet hadde stått (908). 10 Hus ved Bjørndalen bygd av gruvearbeider Hus i Tredalen oppført av verkstedsfor­ Eneberg, Harstad (Bengtssen). mann Petter Pettersen på Adventdalens kull­ felt, til turistbruk. 11 Hus på Nordenskibldfjellet oppført 1932 av Etter opplysninger fra Fangen var den før­ en svensk vitenskapelig ekspedisjon. ste ekspedisjon oppe i 1902. Men Spitsbergen Coal and Trading Co., Ltd. ble stiftet i 1903, Gammel bebyggelse: da spisebrakker ble oppført. Hovedparten av bebyggelsen oppført 1904. Kulldrift 1905-08. På Hotellneset sto det i 1862 et russehus (Søren Zachariassen i Isachsen). Turisthotellet på Hotellneset oppført i OVERVI NTRINGER 1896 av M. Thams & Co., Trondheim, for Ves­

terålens Dampskibsselskap. Ble fraktet opp 1895-96 med dis --Ravnsund ... Revet i 1907 og flyttet til Reder: A.P. Holm. 4 mann: Andreas P. Holm, Longyearbyen hvor det ble benyttet som Anton Nilsen, Nils E. Olsen, Klaus N. Thue. butikk. Den 3. februar 1905 fikk Ayer & 1983:99; 1976:76-85. Longyear opsjon på det. Solgt til dir. Alb. Sel­ Litteratur: Amundsen Lønø Anm.: Ufrivillig overvintring, HST Svenskhuset HST Hotell­ mer, Trondheim og overdratt av ham til Tron­ neset. hjem-Spitsbergen Kulkompagni den 15. oktober 1904 med 2/25 av selskapets interes­ 1898-99 sentparter (Giæver). Reder: H. Jørgensen Furfjord. 7 personer: Advent City på østsiden av Adventfjordens Hans Jørgensen Furfjord, Lars G. Nisjå, Jette ytre del, bygd 1905-08 av det engelske sel­ Nisjå, Ragna Nisjå, Martin Pedersen Furfjord, skap The Spitsbergen Coal and Trading Co., Emil Eliassen, Anna Eliassen. Ltd. 13 hus i 1908 (Aftenposten 1908). I 1916 Litteratur: Lønø 1976:87-90; Nøis 1941:3-8; Carlheim-Gyllen­ ble alle hus flyttet inn til Hiorhamn, idet kul­ skald 1900:142. lagene der ute ble oppgitt. Advent City plyn­ Anm.: HST Hotellneset i den nyoppførte hotellbygningen. dret 1910 (Aftenposten 21.08.1910). Igjen kun 1 pram og 1 kullgård. 1900-0 1 På Revneset må ha stått en gammel hytte, Reder: Robertsen, Hammerfest. 3 mann: Hans da Has Jørgensen Furfjord overvintret her i Jørgensen Furfjord, Martin Jørgensen Furfjord, 1900-01. Simon Hermansen - alle Ve sterålen. Klaus Thue bygde en hytte på Hotellneset Litteratur: Berset 1953:20-2; Lønø 1976:99-106; i 1895. Den sto i 1911 (Giæver). Lagt inn på Nøis 1925:6-11. kart 03.08.1910 av dr. Hans Reusch. Reusch Anm.: HST Revneset BST Kapp Thordsen i gamme. 2. parti har kart over norske fangstfelt og hytter. Ing. av samme ekspedisjon på HST Kapp Laila. FAN GST FELT 12 Sassendalen

GRENSER BRENSEL Mot nord Sassenfjorden og Tempelfjorden, Rikelig drivtømmer og rekved. samt en rett linje fra Vo n Postbreens nedre del over Bogebreen til Svanbergfjellet. Mot øst en AT KOMST rett linje fra Svanbergfjellet til Wallenbergtop­ Kullbåter eller rutebåt fra Tromsø. pen, mot sør en rett linje herfra i retning Mefjellet til sør for Brentskardet, der det går HISTORIE en grense mot fangstfelt 11 Adventdalen over Området synes ikke å ha vært mye besøkt av Brentskardet og fj ellene vest for De Geerda­ de russiske overvintrerne , men har vært len til Diabasodden. meget besøkt av reinjegere.

NATU R UTBYGGING Sassendalen og De Geerdalen er store, flate Feltet er utbygd. og vegetasjonsrike daler. Landet nord for Sas­ sendalen består av lave, nesten isfrie fj ell - BELEGG mens den nordlige kile av feltet inn mot Svan­ 1 eller 2 mann. bergfjellet er nediset.

ISFORHOLD BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ Gunstige. I alminnelige vintre fryser de indre FORHOLD fj ordgrener til, og kan passeres uten risiko. 1 Fangststasjon på nordsiden av Sassenelvas HAVNEFORHOLD utløp. Den eldste norske bygningen på stedet Noen egentlig havn finnes ikke. Når en unn­ står ennå. Oppført i reisverkskonstruksjon tar Sassenelvas delta hvor det er svært grunt, med innvendig vertikalt staffpanel. Kledd er kysten ren - slik at mindre fartøyer kan gå med russenever og torv langs vegger og på nær land og ankre nesten over alt. tak. Redaktør Schibsted omtaler stedet i en beretning i Aftenposten 1908. På døren inn til VI LTB ESTA ND oppholdsrommet i «Gammelhytta» finnes føl­ Meget godt reveterreng - iflg. Georg Bjørnnes gende inskripsjon skåret inn med kniv på et av Svalbards beste. Bjørn trekker bare sjel­ innsiden av dørbladet: den over her, rein i traktene over mot Advent­ dalen. Mye rype på høsten iflg. Karl J. Bengts­ SVERRE STRØM sen. I Sassendalen hekker en del gås, men det 9/4 -22 TROMSØ er ellers lite sjøfugl. På utsiden av døren er det skrevet med blyant: ekspedisjon som Peder Pedersen Ullsfjords parti som lå på Forlandet ved Hyttevatna.

SVERRE A. STRØM Litteratur: Polarmuseets Arkiv PA 255. TROMSØ, 26/5 1922

LEONARD SØRENSEN 1908-09 KARLSTAD, 19/8 191 1 2 mann: Peder Pedersen ("Peder Ullsfjording») K. SANDVE med fangstkamerat. 2 andre partier a 2 mann STAVANGER, 19/8 191 1 i Dickson- og Billefjord.

Litteratur: Nøis 1930:7. Ca. 100 meter sørvest for denne bygningen begynte Hilmar Nøis i 1924 oppføringen av 191 1-12 sin hovedstasjon "Fredheim,. 3 mann: Daniel Nøis, Anton Arnfindsen Nøis, Petter Paulsen Nøis - alle fra Andøya. "Polar­ 2 Gamme på østsiden av De Geerdalens mun­ stjerna» lagt opp i Bjonahamna. Fangstet fra ning. Bygningen sto i 1925; det var en jord­ Deltaneset til og med østsiden av Dicksonfj or­ gamme med en pram som tak, og med en den (Hoels dagbok fra 1936). Redere : Joh. C. uforholdsmessig stor komfyr (Orvins dagbok Fochsen, Borkenes og Daniel Nøis. Andre fra 1925). Den såkalte "Båthytta» avbildet i Berset samme fangstekspedisjon holdt til i Dickson­ 1953, illustrasjon nr. 50. På dette sted skal fj orden, ved Kapp Nathorst (Tåkefjellhytta?): Hilmar Nøis ha bygd en bistasjon i 1927 iflg. Hilmar Nilsen Middagsfjell (skiftet senere til G. Bjørnnes. etternavnet Nøis), Martin Pettersen Nøis og Martin Clausen Nordmjele - alle fra Andøya.

3 Bistasjon oppe iSassendalen. Iflg. Bjørnnes Litteratur: Berset 1953:56,65-66; Orvin 1939:6; Nøis 1928:5- oppført i 1927 av Hilmar Nøis. Etter opplys­ 13. ninger av Daniel Nøis, er stasjonen oppført av ham i 1910. 1914-1 5 3 mann: Hilmar Nøis (leder), Konrad Johan­ 4 Bygning nord for Elfenbensbreen. sen (søskenbarn til H. Nøis), Jonas Sandmo, Målselv (bror av Bernhard Finbakken) . HST 5 Bygning sør for Elfenbensbreen. Fredheim. Fangstet fra Deltaneset til østsiden av Dicksonfjorden (Hoels dagbok 1936) .

OVERVI NTRI NGER 1915-16 2 mann: Hilmar Nøis og Jonas Sandmo, Måls­ 1900-0 1 elv. HST Fredheim. Fangstet fra Deltaneset til 5 mann: Peder Nilsen Furfjord, Joakim Peder­ Gipshuken (Hoels dagbok 1936). sen Furfjord, Martin Pedersen Furfjord - alle Skjoldehamn, Ve sterålen, Lars G. Nisjå Med­ 191 9-20 by, Ve sterålen og Jakobsen (fornavn ukj.). 2 mann: Anders Qvarnstr6m, Massbacken, Nisjå Medby utførte meteorologiske observa­ Orsa, Sverige, sammen med en fangstkamerat sjoner (A. Hoel). Alle lå i samme hytte i Sas­ - navn ukjent. HST Fredheim.

sendalen iflg. Hilmar Nøis. Litteratur: Berset 1953: 113. Litteratur: Berset 1953:21; Orvin 1939:6. 1920-2 1 1907-08 1 mann: Karl Fossrno, Brøstadbotn, Dyrøy. 2 mann: Kristian Jakobsen og Fredrik Anton­ HST Fredheim. Redere: Paul Figenschous eftf. sen, Lenangen, Troms, med en ekspedisjon og maler Emil Ellingsen, Tromsø. Tilhørte en for Storstad (Hoel 1923) . Tilhørte samme større ekspedisjon med partier på Alkhornet: Gammen ved utløp et av De Geerdalen. Foto: No rsk Polarinstitutt/A.K. Orvin 15.08.1925.

Hilmar Nøis og Julius Kristiansen, Tana, HST Jens øyen med "Polarbjørn" reddet 2 av dem Trygghamna, samt Dicksonfj orden: Karl på isen i Sassenfj orden juli 1923. De var da Johansen, Dyrøy, og Rudolf Svendsen, Never­ nesten ferdige av skjørbuk og sult. fj ord i Alta, på HST Kapp Wijk.Partiene fang­ Litteratur: Berset 1923:129; Jacobsen 1979:16; Hoel 1966:10n. stet fra Daudmannsøyra til Deltaneset. H. Nøis opplyste han ble skyldig kr. 58 på over­ 1924-25 vintringen (Hoels dagbok 1936) . 3 personer: Hilmar Nøis med konen Ellen

Litteratur: Berset 1953:115,120; Solbø 1985:33 ff. Nøis og deres 2-3 år gamle sønn Johannes Kaps Nøis. Fangstet fra Vo n Postbreen til De 1921-22 Geerdalen. Iflg. Bjørnnes fanget Nøis 30 rein, 3 personer: Hilmar Nøis med konen Ellen, iflg. Hoel 1924 24 rein.

Leonard Sørensen, Kaldslett, Tromsøysund. Litteratur: Berset 1953: 176, 188. Va ktmannskap på Bohemanneset for Neder­ landsche Spitsbergen Co., men fangstet en del 1925-26 i Sassenfj orden og på Bohemanflya . Selskapet 2 mann: Hilmar Nøis og broren Schjølberg fikk halvparten av reve- og bjørnefangsten, Nilsen Nøis fra Dverberg, Andøya. Fangstet men Nøis hadde 350 kr. og Sørensen 250 kr. fra De Geerdalen til Skansbukta (A. Hoels måneden i fast lønn. Ellen Nøis ble syk og dagbok 1936). lagt inn på hospital i Barentsburg. Litteratur: Berset 1953: 187-188. Litteratur: Berset 1953:128,138,152,185; Gordon 1922:8. 1926-27 1922-23 2 mann: Hilmar Nøis og broren Nils Nilsen 4 personer: Ilja (Elias) Orlik, Elias Sorareff, Nøis fra Risøyhamn, Andøya. Fangstet fra Sas­ Ivan Hoklin og Andreas Faamin, alle fra Russ­ senfjorden til Pyramidefjellet sammen med land. De bodde på Hilmar Nøis' fangststasjon Sven Adolf Olsson fra Stockholm, som bodde i Sassenfj orden (opplyst av Rudolf Svendsen alene i "Pyramidehuset", Pyramiden. Fang­ til Adolf Hoel i 1923). Iflg. ,Tidens Tegn" stoppgave fra H. Nøis til A. Hoel i 1936.

25.09.1923 var det 5 mann, men 1 omkom. Litteratur: Berset 1953: 189. 1927-28 dalen til Vo n Postbreen, samt i Billefjorden. 3 personer: Nils Nilsen Nøis, Johan Nilsen Nøis Kjøpte utrustning for 700 kr. Fangstresultat: 20 (begge brødre av Hilmar Nøis), samt konen til hvitrev og 1 blårev til en verdi av 865 kr. 14 Johan. Fangstet fra De Geerdalen til Vo n Post­ rev solgt i Longyearbyen, 7 i Tromsø. breen og fra Gipsbukta til Adolfbukta. 1936-37 Litteratur: Berset 1953:200. 2 mann: Hilmar Nøis og Hans Skarsten fra Ris­ 1928-29 øyhamn, Andøya. Overvintret i Sassenfj orden 3 mann: Nils Nilsen Nøis, Johan Andr. Nilsen iflg. opplysning av Hilmar Nøis. Nøis og Julius H. Nilsen Nøis. Leide fangststa­ sjonen av Hilmar Nøis. 1937-38 4 personer: Hilmar Nøis med konen Helfrid, 1929-30 sønnen Johannes Kaps Nøis, Schjølberg Nil­ 4 personer: Nils Nilsen Nøis, Julius Nilsen sen Nøis og Guri Berg, venninne av Helfrid. Nøis, Johan Nilsen Nøis og hans kone. Leide HST Fredheim. fangststasjonen av Hilmar Nøis. Litteratur: Berset 1953:254.

1930-3 1 1938-39 3 mann: Hilmar Nøis, Julius Nilsen Nøis og 6 personer: Hilmar Nøis med konen Helfrid, Johan Nilsen Nøis, alle fra Dverberg, Andøya. sønnen Johannes Kaps Nøis, broren Edvin Nil­ Fangstet fra De Geerdalen til Von Postbreen. sen Nøis med konen Anna, samt Albert Nilsen - alle fra Dverberg, Andøya. HST Fredheim. 1931-32 Hilmar og Edvin fangstet også på fangstfeltet 2 mann: Schjølberg Nilsen Nøis og Edvin Nil­ Ve stre Wijdefjord (oppgave til Sysselmannen). sen Nøis - begge brødre av Hilmar Nøis. Litteratur: Berset 1953:255. Fangstet i Sassenfj orden og Billefjorden (fra Gipsvika til Skansbukta). 1939-40 5 personer: Hilmar Nøis med konen Helfrid, 1932-33 sønnen Johannes Kaps Nøis, broren Edvin 3 mann: Schjølberg Nilsen Nøis, Edvin Nilsen Nilsen Nøis med konen Anna. Nøis og Johan Nilsen Nøis. Fangstet i Sassen­ fj orden og Billefjorden (oppI. fra Schjølberg 1940-41 Nilsen Nøis). 3 personer: Hilmar Nøis med konen Helfrid og sønnen Johannes Kaps Nøis. 1933-34 2 mann: Schjølberg Nilsen Nøis og Edvin Nil­ 1946-47 sen Nøis, Dverberg, Andøya. 2 mann: Hilmar Nøis og Adolf Lorentsen. HST Fredheim. Hilmar Nøis var utreder for 3 mann 1934-35 som lå på HST Gråhuken.

3 mann: Hilmar Nøis, Edvin Nilsen Nøis fra Ris­ Litteratur: Berset 1953:263. øyhamn, Andøya og Andrej Hodorka, Ukraina, Russland. Fangstet i Sassenfjorden og Billefjor­ 1949-50 den (oppI. H. Nøis). Kjøpte utrustning for 400 2 mann: Hilmar Nøis og sønnen Johannes kr. hos Store Norske (se A. Hoels dagbok 1936). Kaps Nøis. HST Fredheim.

1935-36 1950-51 2 mann: Hilmar Nøis og Egil Johansen fra 1 mann: Hilmar Nøis med HST Fredheim. Ble Tromsø. Fangstet i Sassenfj orden fra De Geer- syk og oppga overvintringsfangsten for en periode. FANGSTFELT 13 Tempelfjellet

GRENSER er mye rype om høsten, ærfugl på Gåsøyane, Mot sør Sassenfjorden, mot vest Billefjorden samt annen Sjøfugl i Tempelfjellet. og en rett linje fra Petuniabukta til skjærings­ punktet med en rett linje som går rettvisende BRENSEL øst fra Kinanderfjellet. Mot nord langs denne En del rekved. linjen til skjæringspunktet med en rett linje fra Svanbergfjellet mot Newtontoppen. Den siste AT KOMST linjen danner grensen mot øst. Mot sørøst en Med kullbåt eller rutebåt fra Tromsø. rett linje fra Svanbergfjellet over Bogebreen til Von Postbreen og langs midten av denne ut HISTORIE Tempelfjorden. Ikke så meget besøkt i eldre tider, da det vesentlig ble fangstet på havpattedyr. En stor NATU R del av området ble claimed av Bruce i 1906. Et av de vakreste områder på Spitsbergen. Senere overdratt til The Scottish Spitsbergen Tempelfjellet, Gipshuken og flere fj ell har Syndicate, Ltd., Edinburgh som har oppført pga. erosjonen i de flattliggende lag fått et noen bygninger, og drevet dypboringer etter utseende som minner om mektige byggverk. kulmkull. Kysten er på disse stedene ofte steil med sto­ re raskjegler som går helt ned i sjøen. Ve d UTBYGNING indre del av Billefjorden, under Gipshuken, Feltet er utbygd. ved Gipsvika og ved Bjonahamna er det sto­ re, flate kyststrekninger. Gipsdalen er en BELEGG bred, flat dal som fører inn til de sterkt bre­ 1 a 2 mann. dekkede områder i det indre av landet.

ISFORHOLD BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ Gunstige. FORHOLD

HAVN EFORHOLD 1 Hus på østsiden av Bjonahamn oppført av Det er grunt innfor Gåsøyane og i Gipsvika; The Scottish Spitsbergen Syndicate i 1919 for ellers er kysten ren og ganske nærdyp over å markere og hevde eiendomsretten til områ­ alt. Beste havn er Bjonahamna for mindre det. Uten køyer, bord eller ovn. Ubeboelige fartøyer. skur (Merckoll).

Litteratur: Hoel 1966, Vol. Ill: 1060, 1062. VILTBESTA ND Meget godt reveterreng. Stor prosentandel 2 Hus på vestsiden av Bjonahamn. Der er det blårev (Karl J. Bengtssen) . Sjelden isbjørn. Det et godt hus som benyttes som hovedstasjon. Skottenes hus i Gipsvika med traktor og vogn. Fo to: No rskPol arinstitutt/Ho el 1922.

Oppført i 1910 av en svensk ekspedisjon - tilhenger brakt i land 29. juni 1922.

AB Isfjorden-Belsund (?). Ble disponert av Litteratur: Hoel 1966, Vol. IlI:1049, 1068, 1070-1071. August Stenersen, Tromsø (Bengtssen). 19. august 1920 gikk «Braganza» til Bjonahamn 4 Hus i Gipsdalen oppført av The Scottish hvor 10 mann ble landsatt for å sette opp hus Spitsbergen Syndicate i 1922 for undersøkel­ på det svenske c1aim CIsachsen i Aftenposten ser av kullagene i dalen.

09.09.1920). AB Isfjorden-Belsund gikk i Litteratur: Hoel 1966, Vol. III: 1068, 1071. 1916 inn i AB Spetsbergens Svenska Kolfalt som i 1920 satte opp et mindre hus i Bjona­ 5 Brucebyen på sørsiden av Adolfbukta. 4 hamn for å sikre bolagets rettigheter på Blin­ hus oppført av The Scottish Spitsbergen sow Land. Syndicate i 1919. Enkle bordhus innredet

Litteratur: Hoel 1966, Vol. II:524. med faste køyer, bord og to ovner i hvert hus. Et av rommene har ovn og benyttes til Hilmar Nøis opplyser at Furfjord bygde hus i bistasjon.

Bjonahamna i 1903. Litteratur: Hoel 1966, Vol. III:1058, 1062.

3 Hus i Gipsvika først oppført av AB Isfjor den­ 6 Bygning på nordsiden av Adolfbukta, oppført Belsund i 1911, senere ant. flyttet til Mimer­ av The Scottish Spitsbergen Syndicate for å bukta. I 1921 oppførte The Scottish Spitsber­ benyttes under boring etter kull. gen Syndicate nytt hus mot Tempelfjellet. Nå meget forfallent. Boreutstyr og traktor med 7 Hus i Ebbadalen bygd i 1910 av det svenske selskap AB Isfjorden-Belsund. Sterkt medtatt 1927-28 i 1934 (Georg Bjørnnes). Reder: A. Stenersen. 1 mann: August Stener­ sen, Tromsø.

8 Bistasjon Gipshuken oppført av Hilmar Nøis, Anm.: HST Bjonahamna. antakelig i 1927 (Bjørnnes). Oppført i 1925 iflg. Hilmar Nøis selv. 1928-29 Reder: A. Stenersen. 1 mann: A. Stenersen.

9 Bistasjon Kapp Ekholm i Billefjorden oppført Anm.: HST Bjonahamna. av Hilmar Nøis. Karl J. Bengtsson opplyser at huset er av svensk opprinnelse. 1930-3 1 Reder: A. Stenersen. 3 mann: A. Stenersen, Feltet var for størstedelen eid av The Scottish Helge Stenersen, Johan Stenersen, alle fra Spitsbergen Syndicate Ltd., Edinburgh, mens Tromsø.

en del av hyttene tilhørte Hilmar Nøis som Anm.: HST Bjonahamn. har benyttet terrenget. Feltet omkring Bjona­ hamn ble utleid av Aagaard, Tromsø, til 1931-32 August Stenersen (Merckoll). Reder: A. Stenersen. 1 mann: A. Stenersen.

Anm.: HST Bjonahamn.

OVERVI NTRINGER 1932-33 Reder: A. Stenersen. 2 mann: A. Stenersen og 1922-23 Reidar Stenersen.

Reder: R. Svendsen. 2 mann: Rudolf Svend­ Anm. : HST Bjonahamn. sen, Neverfjord, Kvalsund og Magnus Johan­ sen. 1933-34

Anm.: HST Bjonahamna (Hoel 1923). Reder: A. Stenersen. 3 mann: August Stener­ sen, Arne Stenersen Sigmund Stenersen. 1922-23 Anm.: HST Bjonahamn, BST Gipsvika. Redere: E. Sorareff, I. Hoklin. 2 mann: Elias (Ilja) Sorareff, Ivan Hoklin - begge oppr. fra 1934-35 Russland. Reder: A. Stenersen. 2 mann: August Stener­

Litteratur: Hoel 1966:1072. sen, Helge Stenersen. Anm.: HST Brucebyen. 2 andre russere i samme ekspd. HST Anm.: HST Bjonahamn, BST Gipsvika. Fredheim. Satt inn av Arthur Oxaas på Lewins skøyte "Liv,. Fangst oppgitt av telegrafbestyrerMoen til Adolf Hoel i 1935-36 1924. Den 5. mars hadde de 24 hvite og 3 blå rev (Oxaas), så antakelig har det vært 4 blå av de 34 rev som ble endelig Reder: A. Stenersen. 2 mann: A. Stenersen, resultat. Helge Stenersen.

Anm.: HST Bjonahamn, BST Gipsvika. 1924-25 Redere: V. Mitrofanoff mfl. 4 mann: Viktor Mitrofanoff, Elias Sorareff, M. Cohn, Ivan Hoklin - alle oppr. fra Russland.

Anm.: HST Bjonahamna. Fangstet også i Dicksonfjorden (Se Nordfj.). Benyttet gift. Cohn stjal fangsten fra E. Schmutzler ifølge Nøis (Hoels dagbok 1936). FANGSTFELT 14 Pyramiden

GRENSER tene AB Isfjorden-Belsund som i 1916 gikk Mot øst Billefjorden og en rett linje fra midten sammen med AB Spetsbergens Svenska Kol­ av Petuniabukta rettvisende nord til skjæ­ falt. Overtatt av Arktikugol i 1934. ringspunktet med nordgrensen som dannes Litteratur: Hoel 1966, Vol. II:SOO-S16. av en rett østgående linje fra Kinanderfjellet. Mot vest en rett linje fra Kinanderfjellet til ca. UTBYGNING 15 km øst for munningen av Lyckholmdalen. Feltet er utbygd. Mot sør en rett linje herfra til sørgrensen av kullfeltets eiendom ved Billefjorden. BELEGG 1 mann. NATUR Mot Petuniabukta finnes en del lavland, samt i Mimerdalen og sidedaler. Ellers er det nord­ BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ lige av området sterkt brefylt. FORHOLD

ISFORHOLD Hus ved Pyramiden, "Pyramidehuset", oppført Gunstige. av AB Isfjorden-Belsund i 1911. I 1910 ble det bygd et claim-house med grunnflate 2x3 m på HAVN EFORHOLD området for å underbygge eiendomsretten. Den indre del av Mimerbukta er meget grunn, Materialer ble tatt fra et falleferdig skur på den ellers er det ankringsplass over alt. gamle stasjonen på Kapp Thordsen, "Svensk­ huset". VILTBESTAND Litteratur: Hoel 1966, Vol. II:S02, 505 (foto). Middels reveterreng, ingen bjørn eller rein.

BRENSEL OVERVI NTRINGER Kull fra prøvedrift i Pyramidefjellet. 191 9-20 AT KOMST 2 mann: Anders Qvarnstrbm fra Massbacken, Eget eller leid fartøy, samt kullbåt eller rute­ Orsa i Sverige og Mikael Olsen, Ofoten.

skip til Isfjorden. Litteratur: Artikkel av Isachsen i Aftenposten 09.09.1920; ]akobsson og Kellerman 1979:105; Hoel 1966:520. HISTORIE Feltet ble annektert i 1910 av Bertil Hbgbom 1920-2 1 for Jarnkontoret og Trafikaktiebolaget Grang­ 2 mann: Svensken Samuelsson og nordman­ esberg-Oxelbsund. I 1911 dannet interessen- nen Hegge Nilsen som kokk, iflg. Hilmar Svenskenes hus under Py ramiden, Billefjorden. Fo to: No rskPolarinstitu ttlW. Solheim 16. 08. 1924.

Nøis. I 1921 traff Adolf Hoel to svensker som 1926-27 var vaktmannska p her. 1 mann: Sven Adolf Olsson fra Stockholm. HST Pyramidehuset. Fangstet sammen med 1922-23 brødrene Nøis på Fredheim.

2 mann: Kalle og Enok, iflg. Hilmar Nøis. Litteratur: Moberg 1959:112

1924-25 4 russere drev fangst denne vinteren i områ­ det Dicksonfj orden-Billefjorden (se fangstfelt 15: Nordfjord). FAN GSTFELT 1 5 Nordfjord

GRENSER senere år gått tilbake (Bjørnnes). Siden 1926 Mot sørøst og sør Billefjorden og Isfjorden, har det ikke vært rein å se på feltet (Bjørn­ mot vest midten av Sveabreen til Dronning­ nes). fj ellet og en rett linje herfra over Diademet til Holtedahlfonna. Mot nord en rett østvestgåen­ BRENSEL de linje gjennom Stjernspetzfjellet og mot vest Drivtømmer til brensel. en rett linje som skjærer den forannevnte lin­ je øverst på Universitetsbreen og går til AT KOMST Kinanderfjellet; derfra i sørvestlig retning til Med eget fartøy eller rutebåtlkullbåt til Isfjor­ ca. 15 km øst for Lyckholmdalens munning den. og derfra østover til sørgrensen for Pyramide­ feltet ved Billefjorden. HISTORIE En hører lite til at de gamle hvalfangere NATUR besøkte Dickson- og Ekmanfjorden. Heller Landet omkring Dicksonfjorden, Ekmanfjor­ ikke synes disse fj ordene å ha vært meget den og Kapp Thordsen er lite isdekket. Kyst­ besøkt av russere i det 18. århundre. sletten er delvis temmelig bred. Innlandet i Vinteren 1872-73 skjedde en av Svalbards den nordre del av feltet er sterkt nediset. På største overvintringstragedier på Kapp Thord­ ettervinteren er feltet ofte dekket av dyp, løs sen. En del selfangere gikk fast i isen på nord­ snø (G. Bjørnnes). Fra bunnen av Dickson­ kysten av Spitsbergen. Folkene som trodde de fj orden fører en dal over til Ve stfjorden i Wij­ ikke skulle komme løs igjen, gikk over til defjord en. Isfjorden hvor de tok inn i det nye «Svenske­ huset» på Kapp Thordsen. Her var det rikelig ISFORHOLD med proviant. Det var 17 mann i alt - og alle Gunstige. Som oftest er de indre fj ordgrener døde i løpet av vinteren. Neste sommer ble de frosset om vinteren. begravet i en fellesgrav av Ole Barth Tollefsen som var der oppe med dampskipet «Elida» av HAVN EFORHOLD Bergen, kaptein Halvorsen på dampskipet Den beste havn er Skansbukta. I Ekmanfjor­ «Spitsbergen» og kaptein Mack på en slupp fra den, ved Kapp Wærn, ved innløpet til Dick­ Tromsø. sonfjorden og ved Kapp Thordsen er det utgrunt, så det må vises forsiktighet når en Omkomne: nærmer seg land. Thomas Pedersen, Tromsø - død 19. januar Henrik Hestnes,Balsfj ord - død 19.januar VILTBESTA ND (disse to ble begravet av de andre) Det har vært et godt reveterreng, men har i de Nils Kristian Larsen, Tjøtta - død 21. februar Arthur Oxaas ved fa ngsthytten på Kapp Wijk. Foto: No rsk Polarinstitutt/Ho el 11.08.1936.

Johan Johansen, Ørnes - død 28. februar 1871 for å utnytte mineralforekomster på Jakob Isachsen, Meløy - død 2. mars Spitsbergen og for å fremme vitenskapelig Peder Pedersen, Ørnes - død 10. mars forskningsarbeid i polartraktene. I første Karl Albertsen(leder), Håkøybotn - omgang skulle det utnytte de forekomster av død 13. mars fosforitt som Nordenskiold hadde oppdaget i Isak Mathisen, Tromsø - død 16. mars 1864. Kompaniet gikk imidlertid konkurs og Johan Lorentsen, Sortvik - død 4. aprilMartin huset ble kjøpt av Oscar Dickson og A.E. Hansen, Tromsø - død 19. april Nordenskiold. Benyttet vinteren 1872-73 av Rasmus Jørgensen, Tromsø - død 31. mars 17 nødstedte norske fangstfolk som alle Peder Andreas Nilsen, Balsfjord - omkom. Overvintring 1882-83 av den sven­ død om våren ske polarår-ekspedisjon under ledelse av Nils Hans Peder Hansen, Balsfjord - Ekholm. Det ble da bygd 2 mindre astrono­ død på vårparten miske observatorier og 2 magnethus. Ulrik Arnesen, Tranøy - død på vårparten Den senere kjente ballongfarer S.A.

Litteratur: Kjellmann 1875:312-14; Lønø 1972:38-42; Amund­ Andree var med i den svenske ekspedisjonen sen 1983:87-96; Tro msø Stiftstidende nr. 55 og 56, 1873. som deltok i Det første internasjonale geofy­ siske år 1882-83 (Det første polaråret). Her UTBYGNING var han ansvarlig for atmosfærisk-elektriske Feltet er utbygd observasjoner. Gruppen hadde planlagt å overvintre på "Polhem, i Mosselbukta der BELEGG A.E. Nordenskiold ti år tidligere hadde over­ 2 mann (Bjørnnes), 6 iflg. Bengtssen vintret i sitt forsøk på å nå Nordpolen ved hjelp av sleder trukket av reinsdyr. Pga. van­ BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ skelige isforhold kom ekspedisjonen ikke FORHOLD opp til nordkysten, og måtte gjennomføre overvintringen 1882-83 i bygningen på Kapp 1 "Svenskhuset" eller Nordenskiolds hus på Thordsen Isfjorden. Hovedhuset var prefabri­ Kapp Thordsen oppført sommeren 1872 av kert i Goteborg, og var av samme type som P. Obergs ekspedisjon for det svenske fore­ det Nordenskiold oppførte i Mosselbukta. tak AB Isfjorden. Aktiebolaget var dannet i Andree planla og ledet nødvendig påbygging Svenskehuset på Kapp Tbordsen. Fo to: No rskPolarinstitu tt/Ho el 02.09.1907.

og opprusting av den tidligere bergverksbyg­ den - omtales som Karl Eliassens hus i 1913 av ningen. Bygningen på Kapp Thordsen omta­ Einar Rotvold. I april d.å. var ovnen, en vegg les i dag som «Svenskhuset» - og sommeren og vinduer borte. Iflg. Berset var dette fangst­ 1982 ble det restaurert av Kulturvernet for felt for Karl Eliassen omkr. 1910. Huset solgt Svalbard og Jan Mayen. til Hilmar Nøis i 1920, og av han videre til

Litteratur: Carlheim-Gyllenskbld 1900: 136-141; Amund Arthur S. Lewin for kr. 50 (Lewin). Ant. er det­ sen 1983:86-109; Hoel 1966:502. te hytten i bukten på østsiden av Blomesletta.

Litteratur: Berset 1953:245. 2 Bistasjonen ,,nalhus» vest for Kapp Thordsen. Bygd i 1923 av Arthur Oxaas og Peder Peder­ 5 Bistasjon «Småhuset» bygd 1923 av Arthur sen Ullsfjord. Ovnen er satt opp av gammelt Oxaas og Peder Pedersen Ullsfjord på vestsi­ skrammel tatt utenfor Svenskehuset (Oxaas' den av Dicksonfjordens indre del (ant. på dagbok). Floielenga), rett overfor «Lykthus» (Oxaas).

Litteratur: Oxaas 1955: 154-155. Fragmenter av Dagbladet fra 1923 funnet huset under kulturminneregistrering 1983. 3 Hovedstasjon på Kapp Wijk. Dette er et gam­ melt hus - muligens oppført for Claus Ander­ 6 Bistasjon «Lykthus» (nå «Tåkefjellhytta») sen (?). Skal tilhøre fru Killengreen Andersen Dicksonfj orden under Tåkefjellet - bygd av iflg. Bjørnnes. Rotvold nevner Andresens Peder Pedersen Ullsfjord og Arthur Oxaas i (Andersens?) hus her i 1913. Det var da i 1923 (Karl J. Bengtssen) for Lewins regning orden. Reparert av Hilmar Nøis i 1920 og (Bjørnnes). Omtales som Lewins hus da det Peder Pedersen Ullsfjord og Arthur Oxaas i ble benyttet av professor Vo gt i 1925. 1923. Oppusset igjen av A. Oxaas i 1933 Daniel Nøis' fangstekspedisjon oppførte (Merckoll). Tegning av huset i Oxaas' dag­ hovedstasjon i Dicksonfj orden i 1911, antake­ bok 1923-24. Oxaas oppførte nytt stort hus lig på den eldste tomten ved Tåkefjell.

her i 1937 sammen med Harald Wa llum (se Litteratur: Vogt 1926:205; Nøis 1928:6. Oxaas' dagbok for 1937-38).

Litteratur: Oxaas 1955: 154-155,183,186,190,193-194,217. 7 Hus på østsiden av EkmanfJorden inn for Kapp Wærn bygd av Peder Pedersen Ulls­ 4 Hus på vestsiden av Strømmen i Dicksonfjor- fj ord og Arthur Oxaas i 1923 (Bengtssen). Tihører formodentlig Claus Andersen (Bjørn­ tografering. Radiostasjonen ble revet nes). Ant. i Tolmodbukta der det i 1983 ble 08.08.1936. Kjøkkenet ("Continental,.) ble stå­ registrert en nyere hyttetuft i nærheten av en ende og senere benyttet som bistasjon. russetuft utgravd av De Geer i 1882.

Litteratur: Oxaas 1955: 155; Carlheim-Gyllenskold 11 Hytte i Skansbukta. Iflg. Oxaas' dagbok 1938, 1900:182-184. kjøpte han en hytte her av Peder Pedersen Ullsfjords enke. Dette må være bygningen på 8 Hus i Ekmanfjorden kjøpt i 1920 av Hilmar sørvestsiden av innløpet til Skansbukta, og Nøis (H. Nøis). Arthur S. Lewin kjøpte i 1920 som antakelig er oppført av Arthur Oxaas og to hytter på sin anneksjon mellom Dickson­ Peder Pedersen Ullsfjord som bistasjon i og Ekmanfjorden av Hilmar Nøis for kr. 100. 1923. Den er ganske liten, med oppholdsrom De ble påbygd og forbedret (Lewin). Nøis og et lite forrom. Hytten er oppført i reisverk hadde kjøpt dem av Karl Eliassen samme år. med stående plank i oppholdsrommet, tek­ Dette huset ligger ca. midt på vestsiden av ket på utsiden med never. Ytre liggende Blomesletta. Har påskrift på dørbladet av Hil­ panel. Som isolasjon, er mellomrommet mel­ mar Nøis fra 1921: lom ytterpanel og innervegg fyltmed grus og sand. Torvtekket valmtak over oppholdsrom, EKMANDS BAY DEN 23/5 -21 pulttak på bislag. Oppholdsrommet kledd HAR VÆ RT OPPE OG KOKT med gamle aviser og tidsskrifter, med KAFFE OG SPIST RIKTIG GODT. maskinpapp lagt over. Bygningen er oppført NU FORTSÆTTER VI TUREN av tilfeldige materialer av forskjellige dimen­ SJ ØVEIEN TIL KAP BOMANN. sjoner, ant. rekved. En mindre torvvoll er lagt HER ER VENLIGE OG GJESTFRIE opp rundt veggene. FOLK, OG TAT MED NABOEN. Stasjonen ligger i le bak en åsrygg ned mot HILSEN HILMAR NØIS OG sjøen ved ytterneset, med god utsikt over GUSTAV NØIS, TROMSØ fjorden mot Gåsøyane. Tørr og jevn strand­ VI KOMMER NU EFTER. flate på lokaliteten; i motsetning til terrenget lengre inn i bukten der det skråner mer ned Kommentar: mot sjøen, og strandflaten er våtlendt. En Det er antakelig de to hyttene på øst- og bekk kommer ned 20-30 m sør for hytten. vestsiden av Blomesletta som opprinnelig 4-500 meter nordover langs stranden er er oppført av Karl Eliassen og solgt til Hil­ det en tørr grusrygg med en tuft på ca. 8x4 m mar Nøis i 1920. Hyttene her var bygd på som har hatt to rom. Her har det antakelig en alderdommelig måte med kraftige torv­ stått en tømmerhytte som opprinnelig ble voller rundt og opp langs vegger og tak. benyttet under Peder Nilsen Furfjords over­ Hyttetomten i Tolmodbukta stammer ant. vintring 1902-03 ved Kapp Wijklagunen. Hyt­ fra 1923 da A. Oxaas og P. Pedersen Ulls­ ten ble demontert og satt opp igjen ved fjord overvintret på fangstfeltet. De kan Skansbukta for Furfjords overvintring 1904- også ha benyttet de eksisterende hytter. 05. Han hadde med seg konen Hansine og brødrene Simon og Mathias. Hansine Nilsen 9 Hus ved gipsfeltet i Skansbukta oppført for Furfjord døde i løpet av vinteren og ble grav­ Dalen Portland Cementfabrikk i 1918 av lagt ved fangststasjonen. Graven ligger et bergingeniør Johan Braastad. stykke sør for tuften, ca. 2-300 m fra sjøen på

Litteratur: Hoel 1966-67:1466 en grusrygg opp mot fj ellet. På graven står et trekors med inskripsjon som nå begynner å 10 To hytter - kjøkken og radiostasjon med mør­ bli vanskelig å tyde.

kerom - ble oppført på Kapp Smith Litteratur: Berset 1953:22; Sørensen 1961:26; Lønø 07.07.1936 for flygerne som drev med luftfo- 1972:127. 12 En liten hytte ved Kapp Thordsen ble satt Karl Eliassen, Tromsø, drev overvintrings­ opp i oktober 1900 som bistasjon av Hans ]. fangst i området Dicksonfj orden-Ekmanfjor­ Furfjord og Daniel Nøis' ekspedisjon med den fram til omkr. 1910.

hovedstasjoner ved Revneset og Kapp Laila. Litteratur: Berset 1953:245. Litteratur: Nøis 1925:8. 1904-05 4 personer: Peder Nilsen Furfjord (leder) sam­ OVERVINTRINGER men med sin kone Hansine Nilsen Furfjord og to brødre: Simon Nilsen Furfjord og Mathias 1872-73 Nilsen Furfjord - alle Skjoldehamn, Ve sterålen. Svenskhuset: Forliste skipsmannskaper - 17 Hansine døde i løpet av vinteren og er grav­ mann i alt. Alle omkom. lagt ved hytten. HST Skansbukta. BST Gåsod­

Litteratur: Oxaas 1955: 197; Lønø 1972:38-42; Kjellmann den og Kapp Wijk. 1875:312-14. TR OMSØ STIFTSTIDENDE 1882-83 28.07.1904: Svenskhuset: Den svenske polarår-ekspedi­ Overvintring paa Sp itsbergen sjonen på 11 mann.

Litteratur: Amundsen 1983:86-109; Carlheim-Gyllenskbld Fredag den 22de juli ajs eilede Kutter ,Spitsber­ 1900:136-141. gen", Skipper Peder Nilsen aj Furf/ord, Dver­ berg i Vesterålen, som Ja r 3die Gang lægger 1893-94 Kursen Ja r Polarlandet Sp itsbergen, hvor agtes Svenskhuset: Ufrivillig overvintring av Sivert overvintret Ja r at drivejag t og Fiskeri. Føreren Brækmo, Va rdø og Johan Christiansen, Øks­ har denne Gang sin Hustru med. Mandskabet nes i Ve sterålen, bodde på Kapp Thordsen. bestaarJo ruden aj Fø reren aj Simon Nilsen og Seilte fra Norge i en liten båt og dro hjemover Ma thias Nilsen, alle aj Furfjord. (LoJp.) om høsten; men ble av storm ført tilbake til Litteratur: Berset 1953:22; Sørensen 1961:26; Lønø 1972:127. Spitsbergen. De la opp båten i Green Harbour og dro til Kapp Thordsen. En engelsk lyst­ 191 1-12 yacht, "Saide", tok en del saker fra båten 3 mann: Hilmar Nøis, Martin Clausen Nord­ deres. Fangst: oppI. vi Hagerup. mjele og Martin Pettersen Nøis hadde HST Kapp Nathorst CTåkefjell?) . Alle fra Andøya, Litteratur: Berset 1953:19; Amundsen 1983:98-99. Ve sterålen. De hørte til et annet parti på 3 1895-96 mann som hadde HST i Sassendalen under Svenskhuset: Ufrivillig overvintring av Andre­ ledelse av Daniel Nøis. Han var også reder for as P. Holm, Nils E. Olsen, Anton Nilsen og fangstekspedisjonen sammen med firmaet Klaus N. Thue, Tromsø. Periodevis opphold i Joh. C. Fochsen, Borkenes, som hadde en gamme på Hotellneset, Adventfjorden. Anton halv part i fartøyet "Polarstjernen". BST Skans­ Nilsen ble etterlatt i Svenskhuset 20.02.1896, bukta og Kapp Wijk.

og har siden ikke vært sett. Litteratur: Berset 1953:56,65-66; Nøis 1928:6, 9. Litteratur: Amundsen 1983:99. 1920-21 1902-03 2 mann: Karl Johansen, Dyrøy og Rudolf 4 mann: Peder Nilsen Furfjord (leder), Skjol­ Svendsen, Neverfjord, Alta, HST Kapp Wijk. dehamn, Ve sterålen, sammen med tre andre Hilmar Nøis var leder for fangstekspedisjonen fra Ve sterålen. HST ved lagunen på Kapp som hadde et parti med 2 mann på HST Alk­ Wijk. hornet og et parti med 1 mann på HST Sas­

Litteratur: Berset 1953:21-22. sendalen. Ekspedisjonen var også på land på halvøya 1924-25 mellom Dicksonfjorden og Ekmanfjorden 4 mann: Viktor Mitrofanoff, Elias Sorareff, M. (s ommeren 1920) som Lewin hadde okkupert Cohn, Ivan Hoklin - alle fra Russland. HST sommeren 1914. Her ble okkupasjonstavlene Bjonahamna, men fangstet også på feltene ved påfø rtny påtegning. Pyramiden, Dicksonfjorden og Ekmanfjorden. På dette området eide fa ngstmannen Hil­ Fangstresultat: Pyramiden: 1 rev. Bjona­ mar Nø is to fa ngsthytter som han samme år hamn: 18 rev. Kapp Thordsen: 1 isbjørn, 7 hadde kjøp t av fa ngstmannen Ka rl Eliassen, rein (Hoel 1925). Tromsø. Disse to hyttene solgte Hilmar Nø is til ) Lewin fo r kr. 100, -med alle rettigheter med det 1927-28 fo rbehold at Nø is og hans fa ngstekspedisjon 1 mann: Ewald Schmutzler, Tyskland. HST i fikk benytte dem vinteren 1920-21 og somme­ Dicksonfjorden, BST Kapp Thordsen - fangstet ren 1921. Nø is påtok seg også mot en godtgjø- i Dicksonfjorden og Ekmanfjorden (H. Nøis).

relse av kr. 1200, - å holde vakt på området Litteratur: Oxaas 1955:201. den tid han oppholdt seg der med sin fa ng­ stekspedisjon og straks underrette Lewin om 1933-34 uvedkommende fo rsøkte å krenke hans eien­ 1 mann: Arthur Oxaas, Tromsø. HST Kapp domsrett til området. (Ho el 1966262) Wijk.

Litteratur: Berset 1953: 120; Solbø 1985:33 ff. Litteratur: Oxaas 1955: 183.

1922-23 1934-35 1 mann : Erling Enoksen, Balsfjord. HST Kapp 2 mann: Arthur Oxaas og Asbjørn Storstad, Wijk - fangstet i Dicksonfjorden. Tromsø. HST Kapp Wijk; fangstet i Dickson­ fj orden (Oxaas). 1923-24 Litteratur: Oxaas 1955: 186. 2 mann: Arthur Oxaas, Tromsø og Peder Pedersen Ullsfjord, Tromsø. HST i Lewins hus 1935-36 på Dicksonøyra; fangstet fra Ekmanfjorden til 2 mann: Arthur Oxaas og Asbjørn Storstad, Skansbukta. Opp med seilskøyten "Prøven», Tromsø. HST Kapp Wijk; fangstet i Dickson­ skipper Hans Nylund. Tok sammen med Olav fj orden (Oxaas). Storstad våren 1923 11 000 egg, 11 sekker og 8 våger dun på Forlandsøyane. Om vinteren 1936-37 kom tre hunder til dem fra Adventfjorden; 2 personer: Arthur Oxaas og enkefru Anna gikk på giftåte (Oxaas' dagbok). Andreassen, Tromsø. HST Kapp Wijk. BST Hagahytta. Fangstet i Dicksonfjorden. Opp Fø r ekspedisjonen fo rlot Sp itsbergen i midten med dis "Lyngen», T.F.D.S. Utrustet på Sval­ av september, ble det inngått en avtale mel­ bard. Rundt midten av juni 1937 dro Oxaas ut lom ArthurS. Lewin ogfangstmennene Arthur til Forlandsøyane på egg- og dunsanking en Oxaas og Peder Pedersen som gikk ut på at måneds tid. På den nordligste av Forlandsøy­ Oxaas og Pedersen vinteren 1923-24 skullefå ane oppførte han en gamme til å bo i under benytte Lewins hus på fe ltet mellom Ekman­ småfangsten.

fjorden og Dicksonfjorden mot at de fo rpliktet Litteratur: Oxaas 1955:190-191, 193; Andersen 1938 seg til å bevokte Lewins fe lter og hus. I avtalen inngikk også en bestemmelse om at Oxaas og 1937-38 Pedersen skulle bygge et hus på fe ltet av mate­ 3 personer: Arthur Oxaas og Anna Oxaas rialer Lewin stillet til rådighet. (Ho el (født 1890), Tromsø. HST Kapp Wijk. Harald 1966265-266) Wa llum (født 1882), Tromsø, lå i BST Kapp

Litteratur: Oxaas 1955: 154-155. Wærn, hytten på Ø-sida av Blomesletta. Wa l- Den store fe llesgravenfra tragedien i 1872- 73 på Kapp Th ordsen. (Til høyre: Ha nna Resvoll­ Holmsen.) Foto: No rsk Polarinstitutt/Ko ller 12.08.1912. lum fangstet på V-siden av Dicksonfjorden og Søndag 11.: i Ekmanfjorden; hjalp Oxaas med oppføring Stille -5 '. I em. fly ttet vi inn i nyhuset. Ha r hele av ny hovedstasjon på Kapp Wijk. Komplet­ tiden siden vi kom havt nok at jøre med at få terte proviant hos Store Norske. bygget fe rdig. Det er dobbelt tak, gulv, vægger overalt. Papslået in og utvendig, likeså er der UTDRAG FRA OXAAS' DAGBOK FOR malt inne. Vi fø ler os som goseiere eft er at være 1937/38: fly ttet fra torvsjåen. Her er da også triveligt og Fredag 27. August reiste min kone og Jeg fra praktisk in redet. Stort lyst dagligværelse, sove­ Tromsø med dis «Lyngen». Ha rald Wa llum værelse ved siden, ett stort ru m som provian­ som skal fa nge sammens med mig er reist ap trum, skindrum, ventes W.C., gang og en stor til fa ngststasjonen fo r 14 dager siden .... sj å, med gulv og vindu. Jeg havde også med et radioapparatsom nu skal riggesap, så det ser Tirsdag kom vi til Kap Wijk og lossede proviant da ut fo r at man skal få fø lg e med alt, eller noe mm. på land. Jeg havde en ny båt med, samt av det som fo regår utenfo r vår lille verden . ... matrial og pap fo r 263,35 ....

Litteratur: Oxaas 1955:193-194, D 00041 - Dagbok 1937-38 September 193 7 for Arthur Oxaas i Arkiv, Norsk Polarinstitutt. Onsdag 1.: Svag kjøle +4 '. Da vi havde båret ap proviant 1938-39 og få et den i hus, gik vi løs at jøre nyh uset fe r­ 4 personer: Arthur Oxaas, Anna Andreassen dig. Wa llum som havde været her i 14 dager Oxaas og Alfred Paulsen, Tromsø i HST Kapp havde draget ap meget raktømmer og props. Wijk. Harald Wallum i BST Kapp Wærn på Blo­ Her er i år massevis av ved på øren, og sørger mesletta. Paulsen var på overvintringsfangst for vi fo r at alt som er hanterlig bliver draget så første gang. Opp med dis «Lyngen", T.F.D.S. høit ap at ikke sjøen når det. Litteratur: Oxaas 1955: 196-197. 1939-40 Haga 16/1 Ja jeg ergå t fra kapvik og det blir 2 personer: Arthur Oxaas og Anna Andreas­ ikke my jeg kommer til og vere der i vinter sen Oxaas, Tromsø. HST Kapp Wijk. untagen jeg må hente någet. Hjalmarhar jo rt

Litteratur: Oxaas 1955:201. det surtfå r mig i hele høst men jeg har trekt i mig alt og ikke sakt noget flereganger jeg sp is­ 1940-41 te låg han og dreit men det jør han samtidig 2 personer: Arthur Oxaas og Anna Andreas­ nar han selv sp iste sa det kan hende han er sen Oxaas, Tromsø. HST Kapp Wijk. Evakuert vant hjemme fra . Kun en gang har han vert til England september 1941 med sis «Empress med ut til skansenbai det er alt han har vert of Canada" . ute da .fik vi ikke nogen rev så han har ikke

Litteratur: Oxaas 1955:204. kåmmet jem med en rev enda og ikke gik han eft er en fuggel hele høsten så jeg vet ikke vad 1946-47 han tentepå 2 mann: Arthur Oxaas og Nils Pedersen, Jeg sa til ham at vi måtte gå ver sit tereng Tromsø. HST Kapp Wijk. han kunde få velge vad vei han vilde gå han Pedersen var ansatt som fangstmann hos A. valgte indåverfjorden men har enda ikke vert Oxaas. Hovedstasjonen på Kapp Wijk trengte indåver i heletat jeg gik 2 ganger få r ham i betydelige reparasjoner etter å ha stått forlatt mørkeste tiden og kunde ha fo rsat og gåt få r så lenge uten tilsyn - bla. ny ovn. Svenskhuset ham vist han har vert Real brukt som BST. Overvintringen ble den siste Jeg troddejeg kjenteham gåt men fy fa n få r sesongen på Svalbard for Arthur Oxaas. en kammeratHa n er best ned på kaiene når

Litteratur: Oxaas 1955:217-218. man drikker ikke få r de at jeg har någet og rose mig av vad som angår drik men der må 1947-48 da vere lit æresfølelse jeg vil beklage han som 2 mann: Hjalmar Hansen og Johannes Grø­ låg lag med ham på Grønlandjeg måtte kun­ dal, rundt 45 år; begge fra Tromsø. HST Kapp de få tfa t i adresen hans så skuldejeg har skre­ Wijk. Overvintringen var sannsynligvis utre­ vet til ham. det av Oxaas. Grødal var utdannet skomaker, (Arkiv, Svalbard museum, Longyearbyen) men drev i mange år som sjømann; likeså arbeidet han i gruvene på Svalbard og hadde Grødal klarte etterhvert å ta seg fram til Fred­ i tillegg flere overvintringer som fangstmann. heim der Johan Sørensen og Kåre Sandstad Han var med på den dramatiske turen med overvintret. Han var ganske utsultet og «Enigheten» for planlagt overvintring i Sørgat­ avkreftet da han kom, men etter en ukes tid tet 1946-47 sammen Alfred Johansen. På med god pleie og rikelig mat kom han seg overfarten til Svalbard kom skuta fast i isen igjen. De to på Fredheim hadde rikelig mat­ og drev hele vinteren i Ishavet, inntil de forsyning, og de fulgte Grødal tilbake til overlevende nådde Novaja Zemlja utpå vår­ Svenskhuset med så mye proviant de kunne parten. bære. Grødal klarte seg bra ut over våren, og Overvintringen var ikke uten problemer: etter overvintringen tok han jobb i gruva i Grødal røk uklar med fangstkameraten som Longyearbyen. Han var kjent for å være glad i var kjent som udugelig, drikkfeldig og lat. en dram, men var likeså kjent for å være en Hansen truet Grødal med gevær og jaget ham rettskaffen og redelig kar. bort til Kapp Thordsen, der han var en tid Litteratur: Jacobsen 1986:13; Johan Sørensen (pers. kornm.) nesten uten proviant. I forbitrelse forfattet Grødal følgende brev som senere ble funnet under en skinnfell i en køy i Svenskhuset 06.06.56: FAN GSTFELT 16 Bohemanfeltet

GRENSER HISTORIE Mot øst en rett linje etter midten av Sveabre­ Den første bygningen på feltet ble oppført en, mot sør Isfjorden, mot vest en linje etter mellom 28. juni og 3. juli 1900 i forbindelse midten av Borebreen til rett øst for Robert­ med okkupasjonen Kulkompaniet Isefjord sonfjellet, derfra en rett linje mot Dronning­ foretok her og i Grønfjorden. En av initiativta­ fj ellet til denne skjærer den østlige grenselinje kerne til dette selskapet var Søren Zacharias­ langs Sveabreen. Mot nord går således feltet sen, mannen som har fått æren for å ha lansert ut i en kile. ideen om kulldrift i større omfang på Sval­ bard. Sommeren 1900 dro han til Isfjorden NATUR sammen med sønnene Sverdrup og Einar, Feltet består av den store, flate Bohemanflya ved samt syv andre, for å starte utbygging på sel­ Isfjorden og en indre del som består av isbreer skapets felter. vekslende med lange, nakne fj ellkammer. Zachariassen fikk dessverre ikke høste mye gull og heder for sin pionerinnsats. Han døde ISFORHOLD i fattigdom 15 år senere som graver på kirke­ Gunstige, delvis åpent om vinteren. gården i Tromsø, nedbrutt av kreft og et ond­ artet brokktilfelle. HAVN EFORHOLD Etter den første ekspedisjonen ble det imid­ Rundt hele Bohemanflya er det ytterst lertid brått slutt med Isefjords kulldrift. Men utgrunt. Men i Borebukta kan fartøyene ligge det var en bra bygning som var blitt oppført når de ikke går for nær breen. på Bohemanneset, og denne kom til å bli en viktig base for reisende i området. VI LTBESTAN D Sesongen 1907-08 overvintret Theodor Ler­ Det har vært et godt reveterreng, men er i de ner og Hjalmar Johansen her mens de ventet senere år gått sterkt tilbake (Bjørnnes). Isbjørn på våren for å kunne utforske innlandet av er sjelden og rein finnes ikke. På Bohemanøy­ Spitsbergen. Lerner var tysk journalist, og er ane er det en del dun og egg (Bengtssen), kanskje mest kjent som «Tåkefyrsten». I 1899 men det finnes ikke noe rugefjell på feltet. okkuperte han store deler av Bjørnøya for å drive ut kull. På sørenden anla han Lerner­ BRENSEL veien. Den ligger der fremdeles som et minne Rekved og kull fra kritt-kullaget på Boheman­ om de utallige store og fe ilslåtte planer for å neset. fravriste polarlandet forjettende rikdommer. Høydepunktet i denne melodramatikerens AT KOMST karriere på Bjørnøya var da han truet bort den Med rutebåt fra Tromsø eller kullbåt til Isfjor­ russiske krysseren «Svetlana» med revolver. den. Hjalmar Johansen var Fridtjof Nansens føl- Hy tten på Kapp Boheman. oppfø rt i 1900 av Kulkompaniet Isefjord. Hj almarjo hansen i døren. Foto: No rskPolarinstitu tt/Ho el 10.07. 1908 gesvenn på framstøtet mot Nordpolen under på Bohemanneset i 1920-21 med 14 tyske "Pram,-ferden i 1893-96. Senere var han med gruvearbeidere. Prøvedriften i dagbruddene på en rekke sommerekspedisjoner til Sval­ og under jorden var ikke lovende nok, og i de bard for Norges Svalbard- og Ishavs-undersø­ følgende årene var det bare vaktmannskaper kelser (senere Norsk Polarinstitutt). Ulykke­ som holdt til her. ligvis fikk denne polarhelten en tragisk I 1924 ble kullfeltet overdratt til Neder­ skjebne som endte med selvmord, etter å ha landsche Spitsbergen Compagnie som fra røket uklar med Roald Amundsen under Syd­ 1920 hadde videreført oppbyggingen av gru­ polsferden 1910-12. Men etter en rolig vinter veanlegget Barentsburg. Traktat-eiendomme­ på Bohemanneset, la han våren 1908 opti­ ne ble allerede i 1932 solgt til nåværende eier, mistisk ut på sledetur over breene mot nord­ Trust Arktikugol. Men i de mellomliggende kysten. Det ble antakelig noe slitsomt både årene holdt Nederlandsche Spitsbergen Com­ fysisk og psykisk å drasse på den tykkfalne pagnie vaktmannskaper på Bohemanfeltet. og brautende Lerner; og det sier vel litt om Hilmar Nøis og kameraten Leonard Sørensen stemningen mellom dem at da de om som­ holdt vakt den første vinteren. Deler av meren ble funnet i Virgohamna på Dansk­ sesongen drev de fangst inne i Sassen. Sel­ øya, hadde de slått opp telt i hver sin ende av skapet tok halvparten av bjørne- og revefang­ stranden! sten; men Nøis fikk fast lønn på 350 kroner Kulkompaniet Isefjord klarte å få solgt sine måneden og Sørensen 250. Hilmar Nøis had­ eiendommer i 1920 til et nederlandsk syndi­ de med sin kone Ellen, men hun fikk psykis­ kat, og dette selskapet forsøkte med kulldrift ke problemer under overvintringen og måtte legges inn på hospital i Barentsburg. BEBYG GELSE OG EIENDOMS­ Vinteren 1925-26 skulle den 41-årige Arne FORHOLD Olsen prøve seg alene som vaktmann og pelsjeger. Utpå våren ble han funnet død i et Hus på Bohemanneset oppført 28. juni-3. juli av husene. Bare den etterlatte dagboken 1900 av Kulkompaniet Isefjord. Det skulle kunne fortelle om den ensomme kampen romme 16 mann. Senere oppførte Neder­ han hadde ført mot en tærende sykdom som landsche Spitsbergen Compagnie bygninger langsomt tappet kreftene og livet av ham. for undersøkelse av kullfeltet. Overtatt av Fredag 5. mars skriver han: .. jeg fø ler det Trust Arktikugol i juni 1932. paa mig at tiden nermer sig sin slut da ikke Litteratur: Hoe1 1966:230. ryggen kan og vil bærre det det den skal støtte sig til Men jeg maa nu aligevel fo rsøge den jeg kan fa a mig ind lit kul og sne saa jeg OVERVINTRINGER alt meddens Gud vil at jeg skal fa a lov til at leve ikke fryser direkte Med det som kaldes fo r 1907-08 Mat er det og blir mindre fo r hver dag som Reder: T. Lerner. 2 mann: Teodor Lemer, gaar. . . . I et forsøk på å tilkalle hjelp fra Tyskland og Hjalmar Johansen.

Longyearbyen, får han satt fyr på en kull­ Litteratur: Moberg 1959:237; Johansen 1941:77-85. haug utenfor huset. Men ingen unnsetning Anm: HST Bohemanneset. Overvintring for kartleggingsek­ kommer. Arne Olsen blir svakere og svakere. spedisjon nordover langs det indre av Spitsbergen. Tok seg Han klarer til slutt ikke å komme utenfor fram til Danskøya på vårparten. huset for å hente brensel og snø til vann­ smelting. Mot slutten kryper han rundt på 1921-22 gulvet og hogger opp innbo til ved. Da han Reder: Nederlandsche Spitsbergen Co. 2 bryter opp gulvplankene, oppdager han at mann: Hilmar Nøis og Leonard Sørensen, det er lagt ned kull som isolasjon. Et vindu Kaldslett, Tromsøysund. blir knust for å få tak i snø. Men kreftene og Litteratur: Berset 1953:128,138,152,185; Gordon 1922:8. forsyningene ebber ubønnhørlig ut; og 19. Anm.: HST Bohemanneset som vaktmannskap. Fangstet i mars noterer han resignert: . . . Er saagodtsom Sassendalen om vinteren. fri fo r kul har bare naget Bøs og naar det er brent ap er det vel at gaa til sengs og vente 1925-26 paa jesus kalder eller banker paa Hj ertedø­ Reder: Nederlandsche Spitsbergen Co. 1 ren .... Arne Olsen hang ved livet i det leng­ mann: Arne Olsen, Tromsø. ste. Det siste dagboksnotatet er fra 6. april, Litteratur: Olsen 1933:105-130; Moberg 1959:231; Berset og den 9. april satte han sin siste strek i 1953:185; Tidens Teg n 12.06.26. almanakken. Anm.: Den 41 årige Arne Olsen, sønn av fanejunker Anders Det var antakelig skjørbuk som knekket Olsen. Overvintret alene som vaktmann, drev fangst. Omkom av ukjent årsak, muligens skjørbuk. HST Boheman­ Arne Olsen. Overvintringstragedien på Bohe­ neset. Ble funnet død i huset av Holmgreen og Henriksen. manneset i 1926 er den siste i en lang rekke tilfeller der denne snikende sykdommen har 1927-28 lagt fangstfolk i en ensom grav ved Svalbards Reder: Nederlandsche Spitsbergen Co. 1 kyster. mann: Holmgreen.

Anm: HST Bohemanneset. UTBYGNING Feltet er utbygd. 1928-29 Reder: Nederlandsche Spitsbergen Co. 1 BELEGG mann: Holmgreen.

En mann. Anm.: HST Bohemanneset. FAN GSTFELT 17 Alkhornet

GRENSER AT KOMST Mot sør og vest Isfjorden og havet, mot nord Rutebåt fra Tromsø til Grønfjorden, eller kull­ en rett linje etter midten av Eidembreen til båt til Longyearbyen. midt på Borebreen øst for Robertsonfjellet, mot øst en linje etter midten av Borebreen. HISTO RIE Trygghamna var et meget søkt tilfluktssted for NATU R hvalfangerne i begynnelsen av det 17. århun­ Den vestlige del av feltet dannes av den store dre. På ytterkysten er det ruiner av gamle rus­ kystsletten Daudmannsøyra som har en bred­ sehus. de på opp til 10 km. I den østlige del av feltet er det også et stort lavland - Erdmannflya, UTBYGNING mens den del av feltet som ligger inne i lan­ Det ville være ønskelig å ha en bistasjon på det, er et isfylt fj elland. Herfra går det store Erdmanflya og en til på Daudmannsøyra. breer ned til sjøen og deler opp kysten. BELEGG ISFORHOLD En mann. Gunstige for skipstrafikk, men i de senere år har Isfjorden vært åpen slik at passasje forbi breene på fj ordisen antakelig er vanskelig. BEBYG GELSE OG EIENDOMS­ FORHOLD HAVNEFORHOLD Den ytre del av kysten er grunn og uren, men 1 Hovedstasjon på Alkhornet oppført første det er gode ankerplasser i Trygghamna og gang i 1905 av Hans Jørgensen Furfjord, Ves­ Ymerbukta. terålen og Daniel Nøis (Karl ]. Bengtssen). Iflg. Moberg er den senere hytten oppført av VI LTB ESTAND Karl Eliassen, Tromsø, under Den første ver­ Det har vært et godt reveterreng, men er gått denskrig og solgt til Hilmar Nøis i 1920. tilbake CG. Bjørnnes). Bjørn streifer av og til Litteratur: Moberg 1959:197. langs kysten, rein finnes ikke. På lavlandet hekker ærfugl og gås, og i Alkhornet hekker 2 Bistasjon på Daudmannsøyra. Bengtssen en mengde andre fuglearter - særlig lomvi. oppgir sørsiden av Daudmannsøyra, Georg Bjørnnes midt mellom Daudmannsodden og BRENSEL Mtillerneset. Etter opplysninger fra Hilmar Særlig på ytterkysten er det rikelig av driv­ Nøis satte han opp denne hytten av rekved i tømmer og rekved. 1920 da han holdt til ved Alkhornet. Hytten registrert 16.09.86. Den ligger innerst i buk­ alle tre fikkskipsleili ghet med uHolmengrå)) til­ ten sør for Steinpynten. Oppført av rekved bake til Tromsø. med torviling til midt opp på veggen. Sterkt (Holmsen 1968:55-56) .

forfalt. Littera tur: Johansen 1941:77

1913-14 OVERVI NTRINGER 2 mann, navn ukjent. Tidens Tegn 06.09.1913 opplyser at to mann skulle overvintre, antage­ 1905-06 lig på nordsiden av Isfjordmunningen. Reder: Robertsen, Hammerfest. 5 mann: Hans Jørgensen Furfjord, Daniel Nøis, Håkon Aron­ 1920-2 1 sen, Andreas Hansen Skjolde, Martin Petter­ Redere: P. Figenschous eftf. og maler Emil sen Nøis - alle fra Risøyhamn. Oppførte gam­ Ellingsen, Tromsø, samt Hilmar Nøis. 2 mann me ved Alkhornet som bistasjon. Lå fordelt på på Alkhornet første del av vinteren: Hilmar hovedstasjoner i Kokerihamna, Grønfjorden Nøis og Julius Kristiansen, Tana. Karl Johan­ og Kapp Laila i Colesbukta. Oppreise med sen, Dyrøy og Rudolf K. Svendsen, Never­ "Polara". fj ord, Alta på HST Kapp Wijk, Karl E. Fossmo,

Litteratur: Berset 1953:22; Orvin 1939:6; Holmsen 1911:108 Brøstadbotn, Dyrøy på HST Fredheim. Opp­ reise med m/k "Kjækan", eid av utrederne 1907-08 Håkon Johansen, E. Ellingsen og Hilmar Nøis. 3 mann: Anton Eilertsen, leder, Hilmar Gul­ Båten havarerte ved St. Hansholmane, men de brandsen og Frithjof Jakobsen. Skulle over­ klarte å berge nok utstyr til å kunne gjennom­ vintre på Prins Karls Forland, men forliste føre overvintringen. Leonhard Johansen fra fangstbåten i munningen av Isfjorden og Rasteby i Lyngen var med opp, men trakk seg overvintret i stedet på Alkhornet, iflg. Holm­ etter havariet. sens Sp itsbergens historie. Litteratur: Berset 1953: 115, 120; Solbø 1985:33 ff.

På vei til Isfjorden hadde vi gått inn i Saue­ 1923-24 hamna (fa ngstfolkenes uttale av draftets Safe 3 mann: Ilja Orlik, Mikal Seorff, Ewald Ha rbo u r) , hvor 3 unge, fo rliste fa ngstfolk Schmutzler. HST Alkhornet med BST Daud­ hadde tilhold i en fa ngsthytte. De hadde over­ mannsøyra . Oxaas oppgir fangstresultatet til vintret, men mistet båten sin og det meste av 28 rev, derav 5 blå. provianten om høsten på en tur til Prince Litteratur: Berset 1953: 177. Charles Foreland. Av vrakgods, kjølen på den fo rliste båt og kassebord hadde de lavet en 1924-25 fa rkost de to av dem hadde greid å komme 1 mann: Ewald Schmutzler, Tyskland. over Isfjorden med, og drevet fa ngst både i Coles Bay og Green Ha rbour.No en revunger 1926-27 de hadde fa nget levende var blitt så tamme at 1 mann: E. Schmutzler. defik k gå fritt ute omkring hytten. Foruten de 11 revunger besto deres fa ngst av 12 blårev­ 1928-29 skinn, 22 av hvitrev, 36 ren noen sel og en 1 mann: Ole Mortensen. god del edderdun, hele fa ngsten kunne vel være verd ca. 3000 kroner. Utbyttet ble i rege­ 1929-30 len snaut i betraktning av alle anstrengelser 1 mann: Karl Eliassen, Tromsø. HST Daud­ og savn fa ngstfolk måtte tåle. Den ene av mannsøyra, BST Alkhornet. Se fangstf. 18 St. karene, Anton Eilertsenfra Na rvik, var med Jonsfjorden. Fiskeriinspektør Thor Iversen var oss ombord som assistent en 14 dagers tid, og på Svalbard sommeren 1930 og filmet bla. Karl Eliassen med hunder på fangststasjonen 1935-36 på Daudmannsøyra. 2 mann: A. JUrgens og Brynjulf Jensen, Senja.

Litteratur: Berset 1953:228-229. HST Alkhornet.

1930-3 1 1937-38 1 mann: E. Schmutzler. HST Alkhornet. 2 mann: August Stenersen og Helge Stener­ sen, Tromsø. HST Alkhornet. 1933-34 2 mann: Alexander JUrgens, Estland og Olaf 1938-39 Lian, Tromsø. 1 mann: Egil Johansen, Tromsø. HST Alkhor­ net. 1934-35 2 mann: A. JUrgens og O. Lian. 1 mann: E. Schmutzler. HST Alkhornet. FAN GSTFELT 18: St. ]onsfjorden

GRENSER AT KOMST Mot vest Forlandssundet, mot nord en rett lin­ Helst eget fartøy eller leilighetsskyss. Også je fra midten av Comfortlessbreens front til motorbåt fra Isfjorden eller Kongsfjorden dit Dronningfjellet, mot øst en rett linje fra Dron­ det kan benyttes rutebåt. ningfjellet til midten av Borebreen vest for Robertsonfjellet, mot sør en rett linje fra dette HISTORIE punkt til midten av Eidembreens front. Forlandssundet var meget besøkt av hvalfang­ ere i gamle dager; senere av russiske overvin­ NATUR trere. Northern Exploration Co. har drevet Det er tre store, flate kystområder; mellom undersøkelser på en liten kobberkisforekomst Eidembreen og St. ]onsfjorden, mellom denne på sørsiden av St. ]onsfjorden. og Aavatsmarkbreen (kalt Kaffiøyra), samt Sarsøyra mellom denne bre og Engelskbukta. UTBYGNING Noen mindre lavlandsområder finnes også i Feltet er utbygd. St. ]onsfjorden. Ellers er landet et sterkt isdek­ ket fj elland - med skarpe rygger og nunatak­ BELEGG ker. 2 mann iflg. Bengtssen.

ISFORHOLD Gunstige for skipstrafikk, delvis åpent om BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ vinteren. FORHOLD

HAVN EFORHOLD 1 Bygning på sørsiden av St. ]onsfjorden. Huset Det er grunt nord for Eidembreen, ved Kaffi­ ble benyttet av Olaf Rudi og Gustav Lindquist øyra og Sarsøyra. De beste ankerplasser er i i 1907-08. De la da torvmur rundt huset. St. ]onsfjorden og innenfor Hermansenøya. Hovedstasjon på Mtillerneset. Den er muli­ gens identisk med ovenfornevnte bygning, VI LTBESTAND eller ligger på samme lokalitet. Oppgis å Tidligere godt reveterreng, men nå gått sterkt være bygd av Peder Pedersen Ullsfjord og tilbake. Bjørn streifer av og til, men ingen eies av hans enke. (G. Bjørnnes). Iflg. Bjørn­ rein. På kystslettene hekker det gås og ærfugl. nes er den oppført i 1924. Godt sted for snadd og kobbefangst (Karl ]. Bengtssen) . 2 Hus oppført av Northern Exploration Co. (NEC) i 1918 på sørsiden av St. ]onsfjorden (B. BRENSEL Jacobsen) for undersøkelser av den derværen­ Tilstrekkelig rekved til brensel. de kobberkisforekomst. Huset ble flyttet fra Camp Smith i Recherchefjorden - det lille huset ved siden av hotellet iflg. B. jacobsen.

3 Bistasjon på nordsiden av St. jonsfjordens ytre del. Skal etter Merckoll være NEC's byg­ ning som er tatt fra sørsiden og flyttet over. Tilhører Peder Pedersen Ullsfjord, Tromsø, iflg. Bengtssen. Hoel opplyser at huset var brent i 1936.

4 Bygning på nordsiden av Sarstangen. Brandals hus iflg. Merckoll. Oppført av Peder Pedersen Ullsfjord i 1923. Tilhører enken iflg. Bengtssen. Fa ngsthytten nord av Sarstangen i Fo rlands­ sundet. Foto: No rsk Polarinstitutt/Solheim 5 Ole Hallem og Klaus N. Thue bygde et lite 1948. hus i juni 1912 ca. 2,5 km nord for Aavats­ markbreen. De deltok i Chr. Andersens ekspedisjon, men huset ble oppført for Mar­ stranders interessenter. 1924-24 1 mann: Ilja (Elias) Orlik, Russland. Leide 6 Polsk forskningsstasjon på Kaffiøyra. Oppført NEC's hus på sørsiden av St. Jonsfjorden av 1975 av lederen for overvintringsekspedisjo­ konsul Sæther, Tromsø. Orlik falt ned i en bre­ nen, Czeslaw Pietrucien. Stasjonen kalt sprekk og ble liggende der i 6 timer; senere "Rafaln etter sønnen. ble han sinnsyk iflg. Bjørnnes. Døde på sinn­ sykeasyl i Norge iflg. H. Nøis.

Litteratur: Berset 1953: 177. OVERVI NTRI NG ER

1907-08 1925-26 2 mann: Gustav Lindquist og Olaf Rudi på 3 mann: Peder Pedersen Ullsf jord, Sverre Mlillerneset. Til samme ekspedisjon hørte Hansen og Ernst Schaal, Stuttgart, Tyskland. Olaf Eriksen og Jens Wilhelmsen som lå på HST Mlillerneset. Hansen og Schaal fangstet Forlandet, på østsiden av Forlandssletta. Alle deler av sesongen langs vest- og nordkysten fra Tromsø. Redere var Kristoffer Eriksen og av Prins Karls Forland ut fra de stasjonene Lars Haugen. Oppreise med kutter

Litteratur: Hoel 1966:429. FAN GSTFELT 19 Forlandet

GRENSER av fj ellene - særlig ved Fuglehuken. Det kan Feltet inkluderer hele Prins Karls Forland med samles betydelige mengder dun på Forlands­ tilliggende øyer. øyene (Georg Bjørnnes).

NATUR BRENSEL Denne 8 norske mil lange øyen er omtrent i Rikelig med rekved (Bjørnnes). samme grad lavland som den består av vilt fj elland med spisse topper mellom store isbre­ AT KOMST er. Fjellene fins særlig i den nordlige del, Helst eget eller leid fartøy. En kan også ta mens den sørlige del dannes av en ca. 25 km rutebåten eller kullbåter til Isfjorden eller lang slette, Forlandssletta. Sør for denne Kongsfjorden og gå derfra med motorbåt. hever de lave fj elltoppene Persiskammen og Salfjellet seg. Kystsletten går også langs hele HISTORIE øyens vestside i et par kilometers bredde, og Da Forlandet stikker ut mot havet i den lettest er her ikke oppdelt av breer. På østsiden når tilgjengelige del av Spitsbergen, var disse trak­ derimot flere store breer helt ned til sjøen, og ter meget besøkt av de gamle hvalfangere her er temmelig lange kyststrekninger dekket som hadde ankerplassene på innsiden av av brefronter. Geikiebreene strekker seg såle­ øyen. Den har vært besøkt av russiske over­ des over flere kilometer, og Buchananisen vintrere og norske fangstfartøyer i omkring over ca. 12 kilometers kystlinje. 100 år. Det er registrert tufter etter russiske fangststasjoner både i Kinghamna, Richardla­ ISFORHOLDENE guna og på Fuglepynten. Den engelske hval­ Gunstige. Havet er åpent hele året, mens For­ fangstkapteinen og vitenskapsmannen Willi­ landssundet i alminnelighet fryser til ut på am Scoresby besøkte russehuset på Fuglepyn­ vinteren. Det bryter likevel ofte opp igjen ten i 1809 og har gitt denne beskrivelsen av under uvær. bygningen:

HAVN EFORHOLD I have visited severaI of these huts, same con­ Rundt Forlandet er det et mer enn alminnelig structed of lags, others of deals twa inches in grunt og urent farvann. De beste ankerplasse­ thickness. Theane constituting the most com­ ne er på innsiden av øyen nord for Poolepyn­ fo rtable lodging I have seen, I met with on the ten og i Selvågen. north-west point of the Foreland, in the year 1809. It was built of lags of halfro und tim ber, VI LTBESTAND (the original trees being slit up the middle); Bra reveterreng, sjelden isbjørn, gås og ærfugl the round sides were put o u twa rd, and the på øyene og i lavlandet, annen sjøfugl i noen ends of the timbers fo rming twa adjoining sides stretched beyond the corner, and being BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ notched halfway into each other, fo rmed a FORHOLD close joint. The logs were placed horizontally, and were built into a rectangular fo rm, 1 Bygning på Dawespynten oppført av Bruce, about fo urteen fe et long, ten broad and six The Scottish Spitsbergen Syndicate i 1909. high. The seams were caulked with moss. «Brucehytta» var oppført av pløyde bord, Near the ground were two windows, of six østre langvegg 3 m, pulttak med høyde 2 m panes of glass each, one on the east side and frontfasade, 1,8 m bakre (Hoel 1909). I 1919 the other on the south . The roof, which was bodde det to skotter i huset. Det var da to flat, was fo rmed of deals, and loaded with sto­ hus, hvorav det ene ble oppført samme år nes. A barrel without ends composed the (Hoel 1919). chimney. To the north end of the building was Litteratur: Hoel 1966, Vol. III:1044, 1059. attached a small square court, op en at the top, having a door-way on the east side of it, 2 Bygning på nordsiden av Selvågen (Ferrier­ communicating with, and affording some hamna) skulle oppsettes av «Duen» av Troms­ shelter to, the door of the hut. In the outer øysund i 1919, men uvisst om dette ble gjort courtwere two casks of about 100 gallons (Hoel 1919). capacity each, which were fo und to be flfled with meal. Severai tubs lay near the casks, 3 Bygning midt på vestsiden av Forlandssletta, and a quantity of pease. In the interiorof the ved Hyttevatna. Huset ble benyttet av O. hut we fo und a variety of domestic utensils, Eriksen og J. Wilhelmsen 1907-08. De la da consisting of platters, a stool, an earthenpot , torvmur rundt veggene. Sommeren 1908 ble horn-spoons, a tomahawk, a boat-hook, a bygningen revet ned og flyttet til Kongsfjor­ spear, and severaI small wax-tapers, with a den. Flyttingen ble utført av skipper Christof­ variety of triflingart icles. On a wooden bench fer Eriksen med ,Johannes Bakke» da han .fixedagainst the west side of the ap artment, hentet fangstfolkene hjem. Huset ble opprin­ were ranged in order with pendant necks, at nelig oppført som hovedbase for Dr. William least twenty ducks, with a number of eggs Speirs Bruce's ekspedisjon på Forlandet about them; they were all in a state of putre­ sommeren 1907. Han reiste ned med Erik­ fa ction. From these appearances, Ijudged this sen, og har ant. overdratt bygningen som del hut had been occupied by some Russian hun­ av betalingen. Høsten 1907 oppførte Peder ters, who, fr om the quantity of provisions left Pedersen Ullsfjord sin hovedstasjon ved behind, seemed to have either perished pre­ siden av Bruce's hytte; kalte stasjonen maturely, or had some intention of retur­ «Myra,.j»Myrhuset». Stasjonen er avbildet av ning. Lest the latter should happen to be the Hoel i 1909. Normann Andersen opplyser at case, I caused the meal casks to be secured han av Peder Pedersen Ullsfjords enke ved from the weather, and fo rbid the sailors from Thyholt, Tromsø, har kjøpt et hus beliggen­ removing any article of value. Ionly took with de omtrent her i 1936. Det er bare tuften me the wax-tapers, which appeared to have igjen etter Ullsfjords fangststasjon. På stedet been intended fo r religious purposes. står nå en hytte som ant. er bygd etter Den (Scoresby 1820, Vo l. 1:141-142). annen verdenskrig. Peder Pedersen har i dagbok (Polarmuse­ UTBYGNING ets arkiv PA 255) for overvintringen 1907-08 Når alle hus er reparert, er terrenget tilstrek­ skrevet om byggingen av fangsthytten: kelig utbygd (Bjørnnes). Paa fa stlandet Stod et Hus omtrent der vor BELEGG: vi var bestemt til at Sætt op vaartHus og til­ 3 mann (Bjørnnes), 2 mann (K. ]. Bengtssen) . lige to tælt Vi roede til land og.fikvide af en Lewinhuset på Mc Vi tiepynten, Forlandet. Fo to No rsk Polarinstitutt/Normann Andersen 1936-3 7.

Gudt fra Tro msø at Expedsjonen var en om huset og tillige indredet Huset med Køie Skosk Nasjonal Videnskabelig Exp edsjon og samt tilvæie sat en del ind i Sj aaen fa arøv­ tillige om 8 Dage skulde fo rlade Stedet og rigt intet Alt Ve l. gaa jem fa ar i Aar, Lederen fa ar Expedsjo­ nen Hed Dr. Brusse han var gaaet No rd Tirsdag den 17de September over til No rdenden af fa arlandet i fø lge I Dag Blæser det Kuling af N V med Sne Kaptæin jo hansen fra Tromsø og to andre fa ak Kulden er 4.2 -C Vi har i Dag arbæidet Arbæidre som endnu ikke er Ve nt tilbage Vi med indredning af Huset og tillige tæte vente straks efter til bage til øen og der sjød Sj aaen om. Vi harfa aet saa daarlig matrial vi tre lommer og en Ederfugel som stækte til til at den ser ud som Sj ur rede jemme i No r­ aft en og derefter lagde vi os paa Sanden ge, Nagle Maaser harjæi ogsaa Skut i dag til fa ar at ville ud. alt Ve l. Ræv aade ellers intet Alt Ve l.

Ma ndags maargen roede vi over med Litteratur: Hoel 1966, Vol. III:1042-1043, 1045 (bilde); biningsværket til Huset og jæi begynte at Polarmuseets arkiv PA 255, PA 227. Sætte det op mens de andre to fo rsate med overbringelsen af Ma trial til det Samme, 4 Fangststasjon på Fuglehuken bygd av Karl J. Med det har vi arbæidet Hele ugen. Til i Bengtssen i 1929 som leie for bruk av de gaar kvæl havde vi Største delen af To rven andre hyttene til Peder Pedersen Ullsfjord. paa og om Huset PPU holdt materialene. Tilhører konsul Carl S. Sæther, Tromsø (etter oppI. fra Sæther til Mandag den 9de September 1907 Merckoll)? Normann Andersen kjøpte senere I Dag har det Blæst frist af NO. Med delvis denne bygningen av Peder Pedersen U11s­ rægn, Vi har i Dag arbeidet med To rving fj ord. Leiekontrakt av rekved høsten 1907 av Peder Pedersen De hus paa Prinds Ka rls Forland hvormed Ullsfjord.

Herr Pedersen fø rer tilsyn. Sa mt de av ham Kilde: Polarmuseets arkiv PA 255. eiende hus sammesteds. Overlades vinteren 29-30 til Ka rl Bengtssen. Som vederlag repa­ 10 Fangststasjon vest for Persiskammen, ved Ait­ reres husene efter beste evne. Huset som byg ­ kenodden, i bukt rett sør for Nesungen ges i Fuglehuk er HerrPeder Pedersens eien­ (Bengtssen). Kalt «Salpynthytten».

dom. Ma terialer ect. er tillagt av udleieren. Kilde: Polarmuseets arkiv PA 227.

Som udleier Som leier 11 Hus mellom Buchananbreane (Bengtssen). Peder Pedersen Ka rl Bengtssen (s ign) (s ign) 12 Fangststasjon ved lagunen sør for Jessiefjellet oppgis av Normann Andersen å være kjøpt

Kilde: Polarmuseets arkiv PA 226. av ham i 1936 fra Peder Pedersen Ullsfjords enke ved Thyholt, Tromsø, så den må være 5 Fangststasjon nord for Richardlaguna, på oppført av Ullsfjord. Tuften av «Lagunehytta» McVitiepynten, bygd 1921 av Henry Rudi ble registrert på Havsnes 1985.

som bistasjon (Bengtssen). Senere kalt Kilde: Polarmuseets arkiv PA 227. «Lewinhuset» . 13 Gamme til bruk under egg- og dunsanking 6 Bygning mellom Kapp Sietoe og Fuglehuken oppført 1937 av Arthur Oxaas på den nord­ oppført av Peder Pedersen Ullsfjord (Bengts­ ligste av Forlandsøyane.

sen). Kjøpt av Normann Andersen i 1936 fra Kilde: Andersen 1938. enken gjennom Erik Thyholt, Tromsø, for ca. kr. 200,- inkl. rep. Kalt «Grønhuset», og er Båken på Fuglehuken oppsatt 1936 er 5,18 m lokalisert til Horneflya, vest av Taylorfjellet. høy og 2,9 m i likebent trekant (Solheim).

Kilde: Polarmuseets arkiv PA 227.

7 Fangststasjon sørvest av Hellandfjellet bygd av Peder Pedersen Ullsfjord. Normann OVE RVI NTRINGER Andersen kjøpte huset i 1936 av enken ved Thyholt for ca. kr. 200,- inkl. rep. To hytter 1907-08 ble registrert ved stranden utfor Glenbegda­ Reder: gatver Johan O. Storstad. 3 mann: len i 1985. Den ene kalt

Kilde: Polarmuseets arkiv PA 227, Oxaas 1955:83. for fangstpartiet som holdt til i hovedstasjonen «Myren» ved Hyttevatna, rett innfor Forlands­ 8 Bistasjon på Andeneset Ciflg. MerckolD. øyene. Eksisterer ikke iflg. Normann Andersen, men derimot veggen av en gammel hytte på sørsi­ Gustav Lindqvist, tidligere fangstkamerat av den av den lille bukten sør for neset. Peder Ullsf jor ding, var leder av en ekspedi­ sjon som hadde hovedstasjon på Mlillerneset 9 Fangststasjon på Kaldneset. Bygningen ble ved innløpet til St. Jonsfjorden. To av hans kjøpt av Normann Andersen fra Peder Peder­ folk, Olav Eriksen og Jens Wilhelmsen, lå på sen Ullsfjords enke ved Thyholt, Tromsø, for en stasjon på østsiden av Forlandssletta. De to ca. kr. 200,-. «Kapp Kaaln/»Kap Co Id» oppført ble invitert over til naboene vestpå for å feire julen i lag med dem. Fangstlederen Peder men alle beboerne af Faa rIa ndet nu i 1907 Vi Ullsfjording førte ekspedisjonens krønike. I har haft det nok saa morsomt eft er som vi har etterlatte dagbøker forteller han med en noe det her, til denne tid har vi haft Kj ød men i eksotisk rettskriving om hvorledes en under dag er det siste gaad til Steg i Midag ogsaa i savn og lidelser i polarnattens favn også kun­ dag har vi haft lit af de medbrakte julegaver ne ha høytider der det ble rent «trivielt». fra rederiet som vi jo Sjy lig tak fa ar da det er paa deres bekosning vi har moret os, ogsaa en Lørdag den 21de Desember 1907 jule hilsen som vi har fa aet af rederiet saa I Dag er Vi nden Ostlig flau Oversjy et luft Kul­ lydende: Der ly der et ju blende Englekor i Dag den 8.0 -C Nils og Peder var Syd til fe Uerne ud over den helle jo rd det Lyder i Hy tte det ingen Ræv de saa ikke sp or af den det er som Klinger i Borgen, Det læggersin Fred overjule mand gaarpaa Tromsøen efter Ræv Vi fikikke Morgen, hør Englene Sy nge fra Sjyens Sj ul, det dette Maansjin heller gaa No rd til Kapkaal vi Bringer et ønske om Glædelig jul! har altid Mørke ved Maansjin og i mellem Vi vil haabe at ogsaa de der jemme vi Klarluft, nu indmod helgen vil jæi nøddig gaa bringe os en jule hilsen i sine tanker til os som did nord da vi blot har to dage i jen og fa ar harjit af kald paa jemmets glæderfa ar atfr is­ ikke at blive verligende der nord i helgen maa te tilverelsen her paa en ensom ø i No rd Is ha­ jæi opsætte turen da det er den eneste fa ar­ vet, vor vaare jerter sender sine stumme jule nøielse at fa a verresa mmen i ju len og more os hilsener til de der jemme som vi haaber at paa beste Maade ellers intet Alt Ve l. ogsaa de vil sende sine hilsener i tanken her til os ogsaa. Alt Ve l. Søndag den 22de Desember 1907 I Dag Stille med oversjyet luft Kulden 10.5 -C To rs dag den 26de Desember 1907 Vi har vertje mme i Dag og Hellig holt dagen, I Dag er Stille Klar luft Kulden 20.0 -C I Mor­ vi har det nemlig som brug at undlade Sønda­ ges jik jæi og Olaf No rd tilfellerne ingen Ræv gen til Fa ngst tid naar det ikke er paa krævet vi saa ikke sp or af den og kom til bage i 2 tiden og naarfa ngstredskaper er i orden ellers intet eftermiddag, Vi havde Kj ød supp e til Midag, i Alt Ve l. eft ermidag Havde vi os To dy den smakte os gaat vi var helt begæistret om aftenen lit runt Mandag den 23de Desember 1907 om havde vi os ogsaa da vi mate fø lg e ef ter de ved Huset med Stegning af VafJelkager og der jemme, vi havde jo aldeles morsomt efter vaskning af gulv samt Dektøi, 3 tiden kom vaartfa arhold vi manglede Hest til at tage os Guterne fra anden side de medbrakte brød tur til Langnes fa arøvrikt jik det gaat vi maat­ som de havde bakt i Stegovnen, i 4 tiden var vi te til Køis i 8 tiden efter vel til ende braktDag, fe rdig med stellet i huset og tog frit i 6 tiden ellers intet Alt Ve l. Aabnede vi jule kassen som vi havde med­ brakt fra vaare Rederre, vi aabnede den og til Fredag den 27de Desember 1907 vaar til fri dshed vi fa ntjo lit Drikkende ogsaa I Dag Kuling af Ost medfaak Kulden 18.0 -C ned lakt ikke saa at sige fa ar vi har jo selv Vi har holt Huset i dag samtfa ardrevet Dagen medbraktsaa vi kan have baade til ju l og Pas­ med op vartning af diverse og Ko rt sp il ellers ke nu er aftenen gaad med lit opfriskning af intet af dagens begivenheder. ju len er nu til Diverse samt en tody ju leaftenen er gaaen ende og vi har nu at vente lyset i jen fra Solen noksaa behageligfaar os. Alt Ve l. om en og en halv Maaneds tid herefter, blot fa ngsten vilde bleve til et lide udbytte det ser Onsdag den 25de Desember 1907 smot ud vi har jo blot 11 Ræver der af en blaa I Dag Stille med Klar luft Kulden 10.0 -C Vi og ingen Bjø rne, ellers intet Alt Ve l har nu til endebraktden fø rste jule dag i 1907 Litteratur: Pedersen 1908 (Polarmuseets arkiv PA 255). her paa Prins Ka rels Faarland vi her i Sam- Anm.: PPU vanligvis kalt Peder Ullsfjording. Oppførte ny Hy tten på Fuglehuken. Foto: No rskPola rinstitutt/Normann Andersen 1936-3 7.

HST ved Hyttevatna, og BST på Kaldneset. Et annet parti på 2 mann fra samme ekspedisjon lå i Sassenfjorden. Hansen - fangstleder, Henry Rudi, Karl Alvin Andreassen, Harald Wa llum - alle fra Tromsø, 1907-08 Nikolai Nikolaisen, Tromsøysund, Hildor Vilh. Redere: K. Eriksen og L. Haugen. 2 mann: Olaf Hansen, Lødingen.

Eriksen, Tromsø og Jens Wilhelmsen, Tromsø. Litteratur: Rudi 1969:97; Polarmuseets arkiv PA 225. Litteratur: Polarmuseets arkiv PA 255. Anm.: HST Dawespynten. M/k ·Laila· var opplagt i Selvågen. Anm.: Lå i BST på østsiden av Forlandssletta. HST på Mliller­ Rudi og Karl Andreassen i HST McVitiepynten. neset, St. ]onsfjorden med Gustav Lindquist som fangstleder. 1924-25 1908-09 Reder: P. Pedersen Ullsfjord mfl. 3 mann: P. Redere : O. Rudi, ]. Wilhelmsen. 2 mann: Olav Pedersen Ullsfjord, Ole Mortensen og Arnulf Rudi og Jens Wilhelmsen, Tromsø. Gisvold, alle fra Tromsø.

Litteratur: Årbok for Senja 1974:74. Litteratur: Polarmuseets arkiv PA 225. Anm.: HST Dawespynten, oppført av Bruce, Scottish Spits­ Anm.: HST Dawespynten. Pedersen hadde med motorbåt. bergen Syndicate. Gisvold led en del av skjørbuk.

1912-13 1925-26 Reder: ]. Johansen. 5 mann: Johannes Johan­ Reder: P. Pedersen Ullsfjord. 3 mann: P. sen, Tromsø, med 4 mann - navn ukjent. Pedersen Ullsfjord, S. Hansen og E. Schaal.

Litteratur: Oxaas: 1955:83. Litteratur: Polarmuseets arkiv PA 225. Anm.: HST Kapp Sieto ble oppført. Var fordelt på 2 stasjoner. Anm. : HST Mlillerneset, Hansen og Schaal på Forlandet deler av sesongen. 1921-22 Reder: M. Lewin. 6 mann: Jakob Sedevard 1927-28 1935-36 Reder: P. Pedersen Ullsfjord. 2 mann: P. Reder: O. Lian, B. Stenersen. 2 mann: Olaf Pedersen Ull sfjor d og Hans Nilsen, Hasvik på Lian og Brynjulf Stenersen, begge fra Tromsø.

Sørøya. Anm.: HST Dawespynten. LIitteratur: Polarmuseets arkiv PA 227. Anm.: Holdt en del til i hytter på Kvadehuken og i Ny-Åle­ sund, ellers turer opp langs vestkysten og nordkysten av 1935-36 Forlandet. Reder: N. Andersen. 1 mann: Normann Ander­ sen. 1929-30 Anm.: HST Kaldneset fra 13.09.34 til slutten av mars 1936. Reder: K.J. Bengtssen 2 mann: Karl johan Leide hytten av P. Pedersen Ullsfjords enke ved Erik Thy­ Bengtssen og sønnen Kåre Bengtssen, Ber­ holdt for kr 150 pluss utføring av nødvendige reparasjoner. gen. 1936-37 Anm.: Leide hyttene på feltet av Peder Pedersen Ullsfjord; oppførte HST Fuglehuken som betaling. Bengtssen har opp­ Reder: N. Andersen. 2 personer: Karl Nor­ lyst at han solgte 10 levende reveunger til fastlandet. mann Andersen og hustru Gudrun Andersen, begge Tromsø. Utrustet på Svalbard. 1930-3 1 Anm.: HST McVitiepynten (Lewinhuset). BST Fuglehuken. Redere: S. Hansen, B. johansen. 2 mann: Fangstet fra Richardlaguna, rundt Fuglehuken, nedover vest­ Sverre Hansen, Hillesøy og Bergeton johan­ kysten og i Selvågen. Nedreise med ruteskipet "Lyngen". Kjøpte 5 fangststasjoner etter Peder Pedersen Ullsfjord. sen, Leirbotn, Alta. Opp med rn/k «Håkon" vi jens Olsen, Tromsø. 1937-38 Litteratur: Troms politikammers arkiv. Reder: N. Andersen. 2 mann: Normann Ander­ 1933-34 sen (født 1896) og Alf Thomassen (født 1908), Reder: H. Sæterdal. 2 personer: Hans Fredrik­ Finnsnes, Lenvik. Utrustet i Longyearbyen.

sen Sæterdal, Mo i Rana og Borghild Sæterdal Litteratur: Andersen 1938. fra Tromsø. Opp med dis «Aksla", skipper Ingv. Svendsen, Tromsø. 1939-40 Litteratur: Moberg 1959:65. Anm.: HST Dawespynten, treromshus oppført 1909 av Scot­ Reder: Schø. Hansen. 1 mann: Schønning tish Spitsbergen Syndicate. BST Fuglehuken. Hansen

Anm.: HST Dawespynten. Omkom i nov. på båttur Revne­ 1934-35 set-Sel vågen. Reder: H. Hansen mfl. 3 mann: Hartløv Han­ sen, Salangen, johan Laine, Ålesund og Arne Stenersen, Tromsø. FAN GSTFELT 20 Kongsfjorden

GRENSER HISTORIE Mot sør en rett linje fra midten av Cornfortless­ Kongsfjorden var et meget besøkt sted under breens front til Dronningfjellet, mot øst en rett den gamle hvalfangsttid. linje fra Dronningfjellet over Diademet til et I 1909 annekterte Chr. Anker kullfeltet i punkt på Holtedahlfonna der den skjærer den Kongsfjorden, solgte det i 1916 til Peter S. nordlige grense som dannes av en rett linje fra Brandal som atter overdro sine rettigheter til fronten av Kongsbreen mot Stjernspetzfjellet. Kings Bay Kul Comp. als. Dette selskapet drev gruvedrift fram til høsten 1929. Senere NATU R var det kun vakthold på anlegget. Kings Bay Størsteparten av området er et brefylt høyland var utgangspunkt for Amundsens polferder i med en mengde nunatakker. Rundt Brøgger­ 1925 og 1926, samt for Nobiles ferd i 1928. halvøya går en opptil 5 km bred strandflate der breene ikke når ned til sjøen. UTBYGNING Feltet er tilstrekkelig utbygd. ISFORHOLD Meget gunstige, men fj orden og havet er van­ BELEGG ligvis åpent om vinteren. Va ktmannskapet i NY-Ålesund. Ellers passen­ de for 1-2 mann. HAVN EFORHOLD Bra havn ved Ny-Ålesund både for små og BEBYG GELSE OG EIENDOMS­ store fartøyer. Ellers er kysten temmelig ren FORHOLD og nærdyp. 1 Hus oppsatt 1901 av skipper Bernhard Peder­ VILTBESTA ND sen (<

Litteratur: Hoel 1966, Vol. I:424, 428-429. BRENSEL Kull og avfallsved ved NY-Ålesund. Rikelig 2 Ny-Ålesund anlagt 1917 av Peter S. Brandal. med rekved. Samme år overdratt til Kings Bay Kul Comp. als som eier anlegget. Byen ble stadig utvidet AT KOMST til driften ble nedlagt i 1929. Fra da av har det Tidligere kullbåter til NY-Ålesund. Nå går det vært vakthold som har vedlikeholdt bygning­ rutebåt fra Tromsø til NY-Ålesund. ene. På kullfeltet var det tidligere bygd tre OVERVINTRINGER anneksjonshytter fra 1909 og senere, men kun en av disse står igjen. Dessuten er det 1908-09 mooring mast, luftskipshall og telegrafsta­ Redere: K. Eriksen, L. Haugen. 2 mann: Olaf sjon. Den siste tilhører Telegrafstyret. lE. Eriksen, Tromsø, Fredrik B. Larsen. Å Johansen, Oslo, hentet jernskrap i NY- le­ Litteratur: Hoel 1966:428-429. sund 1935. Samme sommer ble det opprettet Anm.: HST N.-Å. En annen fra samme ekspedisjon, Marius fiskeristasjon. Bryggen ble reparert og et bøl­ Larsen, i HST St. ]onsfjorden, Mlillerneset. geblikkskur flyttet over fra Ny-London til bruk som agnsild- og saltlager. Gulvet i luft­ 1909-10 skipshallen fj ernet samtidig. Reder: K. Eliassen. 1 mann: Karl Eliassen, Tromsø.

3 Observatoriet på Kvadehuken ble oppført i Litteratur: Tromsø 25.08.1909. 1920 av Meteorologisk institutt for en stats­ Anm.: 3 anneksjons hytter oppført på kullfeltet i 1909. bevilgning på 20 000 kr. Materialene ble fraktet opp av en av Kings Bays kullbåter, 1923-24 3000-tonneren dis "Gezina". Gunnar Isach­ Reder: Det Geofysiske Institutt. 3 mann: Finn sen var med om bord (se Aftenposten nr. Devold, Hallvard Devold, Simon Strøm (K. 372, 30.03.1920). Stasjonen ble oppført av Jakobsen sommeren 1924)

radiotelegrafistTønnesen og 4 tømmermenn Litteratur: Oxaas 1955:151; Devold 1940; Binney 1925:93. under ledelse av dr. Otto Stoll. Stasjonen ble Anm.: HST Det Geofysiske Inst.s met.stasjon på Kvadehuken benyttet til 1924 da den ble solgt, revet ned (920). og flyttet til Colesbukta. Peder Pedersen Ullsfjord bygde i 1928 et hus på samme tomt 1924-25 iflg. Karl l Bengtssen. Reder: A. Qvarnstrøm. 1 mann: Anders Qvarn­ strøm.

4 Gamme innenfor Kvadehuken. Anm.: HST Kvadehuken.

5 Hus under Kiærfjellet oppført av Kings Bay Kul Comp. als. Benyttet som bistasjon. Tilhø­ 1929-30 rer selska pet. Reder: Kings Bay Kul Comp. als. 3 personer: Peder Aam, Berta Aam, Gevald Nesset, alle fra 6 Hus ved Brandalspynten like utenfor NY-Åle­ Hareide.

sund. Oppført av Arthur Oxaas i 1928 iflg. Litteratur: Pedersen 1980: 122. Georg Bjørnnes. Anm.: HST Ny-Ålesund. Vaktmannskap.

7 Hus mellom Engelskbukta og Kvadehuken. 1929-30 Kalt "Kulhytten" av P. Pedersen Ullsfjord i Reder: P. Pedersen Ullsfjord. 1 mann: Berge­ 1927. ton Johansen, Leirbotn, Alta.

Litteratur: Polarmuseets arkiv PA 227. Anm.: HST Engelskbukta. Fangstet på øyra i Forlandssundet.

8 Hus på Storholmen. 1930-3 1 9 Hus på Juttaholmen. Reder: Kings Bay Kul Comp. als. 2 mann: Peder Aam, Ragnar Schrbder, Ålesund.

Anm.: HST Ny-Ålesund. Vaktmannskap. Isachsen og Hovind fo ran det fø rste hus som ble bygget på kullfeltet i Kongsfjorden i 1901 av B. Pedersen. Foto: No rsk Polarinstitutt/Ho el 1907.

1931-32 1936-37 Reder: Kings Bay Kul Comp. als. 3 personer: Reder: Kings Bay Kul Comp. als. 2 mann: P. Peder Aam, Berta Aam, Ragnar Schroder. Aam, A. Solvik.

Litteratur: Pedersen 1980:122; Sutton 1932:73. Anm.: HST Ny-Ålesund. Vaktmannskap. Anm.: HST NY-Ålesund. Vaktmannskap. Fangstet også i Krossfjorden. 1937-38 Reder: Kings Bay Kul Comp. als. 2 mann: Olaf 1932-33 Lian (født 27.06.1909), Ottar Larsen, begge fra Reder: Kings Bay Kul Comp. als. 2 mann: Tromsø.

Peder Aam, Albert Solvik, Ålesund Anm.: HST NY-Ålesund. Vaktmannskap. Litteratur: Pedersen 1980:122. Anm.: HST NY-Ålesund. Vaktmannskap. Fangstfelt fra Eng­ 1938-39 elskbukta til Kong Haakons Halvøy. Reder: Kings Bay Kul Comp. als. 3 personer: O. Lian, fru Lian, Jakob Grøtting, Alvdal i 1933-34 Østerdalen

Reder: Kings Bay Kul Comp. als. 2 mann: Anm.: HST Ny-Ålesund. Vaktmannskap. Albert Solvik, Gevald Nesset

Anm.: HST Ny-Ålesund. Vaktmannskap. 1939-40 1934-35 Reder: Kings Bay Kul Comp. als. 2 personer: Reder: Kings Bay Kul Comp. als. 2 mann: Ingebrikt Ingebriktsen og Karoline Ingebrikt­ Peder Nesset, Hareide, Sverre Hansen, Hilles­ sen, Tromsøysund. Opp med dis «Lyngen», øy. T.F.D.S.

Anm.: HST Ny-Ålesund. Vaktmannskap. Anm.: HST Ny-Ålesund. Vaktmann og fangst.

1935-36 1940-41 Reder: Kings Bay Kul Comp. als. 2 mann: P. Reder: Kings Bay Kul Comp. als. 2 personer: Aam, A. Solvik. I. Ingebriktsen, Karoline Ingebriktsen.

Anm.: HST NY-Ålesund. Vaktmannskap. Anm.: HST NY-Ålesund. Vaktmann og fangst. FAN GSTFELT 21 Krossfjorden

GRENSER AT KOMST Mot sør Kongsfjorden og en rett linje fra mid­ Rutebåt fra Tromsø til NY-Ålesund; derfra ten av Kongsfjordbreen rett øst mot Stjer n­ robåt eller motorbåt. spetzfjellet til Isachsenfonna, herfra østgren­ sen langs midten av Isachsenfonna til Loubet­ HISTOR IE fj ella. Herfra går nordgrensen etter en rett lin­ I begynnelsen av det 17. århundre meget je over Storingen til Krossfjorden, hvor den besøkt av hvalfangere, senere av russiske og møter vestgrensen som dannes av midtlinjen norske overvintrende fangstfolk, samt nor­ av Krossfjordbreen, Kong Haakons Halvøy og ske fangstskuter. I 1843-44 overvintret 24 Krossfjorden. mann fra skonnerten «Trønderen» og sluppen «Fiskeren» som begge hadde forlist på nord­ NATUR kysten. Skipsmannskapene tok inn i 2 tøm­ Størsteparten av området er et goldt, brefylt merhus fra Alta som sto i Ebeltofthamna, fj elland. En rekke av breene går helt ned til Krossfjorden. De fanget sel og rein. 3 sjøen og deler opp kysten i mer eller mindre omkom, de andre ble berget i 1844. Dette er isolerte strekninger. Den største sammen­ opplyst av Andreas Lindstrbm som deltok i hengende kystflate finnes mellom Blom­ Duners ekspedisjon (Isachsen) . Iflg. andre strandbreen og Fjortende ]ulibreen. opplysninger, var det bare «Trønderen» som forliste med 16 mann. Den skulle sette opp ISFORHOLD overvintringsmannskap som var utrustet i Meget gunstige for skipstrafikk. Men fj ordene Hammerfest. Etter Hammerfestkjøpmannen fryser bare enkelte vintre, så det er ofte van­ Andreas Buchs opptegnelser, døde 5-6 skelig å passere forbi breene om vinteren. mann. Leder for fangstekspedisjonen var en svenske ved navn Pape. Fangsten var mis­ HAVN EFORHOLD lykket. Kysten er forholdsvis ren, men de havner som På Blomstrandhalvøya drev Northern naturlig finnes på begge sider av Blomstrand­ Exploration Co. Ltd., London, undersøkelser halvøya, Fjortende ]ulibreen, Tinayrebreen og på marmorforekomstene fra 1912. Selskapets Kollerbreen ligger foran kalvende brefronter eiendom ble overtatt av Den norske stat i og må derfor benyttes med forsiktighet. 1932.

VI LTBESTAND UTBYGNING Godt reveterreng, sjelden bjørn. Feltet er utbygd.

BRENSEL BELEGG Rikelig med rekved (Georg Bjørnnes). 1 til 2 mann. Panorama av London, Kongsfjorden. Fo to: No rsk Polarinstitutt/B o Luncke 20.08. 1928

BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ August Olofsson, Virestad i Småland, Henry FORHOLD Rudi, Olav Rudi, begge fra Tromsø, Samson Fylkesnes, Ålesund, Karl Finspång, Sverige og 1 Gruvebyen Ny-London på Blomstrandhalv­ Vilhelm Nilsen, Va dsø.

øya, oppført fra 1911 av Northern Explorati­ Litteratur: Rudi 1969:66,68-73; Moberg 1959:210; Orvin 1939:6. on Co. for undersøkelse og drift av marmor­ Anm.: 2 partier, HST Ebeltofthamna og HST Kapp Guissez. forekomster. Lagerhus oppført 1913. Anleg­ Olav Rudi og Samson Fylkesnes omkom, ant. under hvalros­ sjakt. get ble i 1932 overtatt av Den norske stat. Det store bølgeblikkskuret ble revet i 1935 og flyttet til NY-Ålesund der det ble benyttet til 191 1-12 saltlager og agnsildlager. Reder: Northern Exploration Co. 4 mann:

Litteratur: Hoel 1966, Vol. 1:433-432. Arthur Oxaas, August Stenersen, Johan Oxaas, alle fra Tromsø, samt James Butt, Skottland.

2 Hus på Kapp Guissez, oppført av Northern Litteratur.: Oxaas 1955:76-83. Exploration Co. Nærmest bare et skur som nå er ødelagt. 191 1-12 Reder: Northern Exploration Co. 2 mann: A. 3 Hus ved Tinayrebukta, Camp zoe. Oppført i Olofsson, H. Rudi.

midten av september 1911 av Henry Rudi for Litteratur: Rudi 1969:77,82-83; Moberg 1959:210; Oxaas Ernest Mansfield/Northern Exploration Co. 1955:78. Tilhører fra 1932 Den norske stat. Anm.: HST Ebeltofthamna, BST Camp Zoe. Vaktmannskap; fikk kr 50,- pr. måned, samt halvparten av fangsten. Litteratur: Hoel 1966, Vol. 1:430.

4 Hus ved bunnen av Møllerfjorden bygd av 1912-1 3 Hamburg Amerikalinje eller Norddeutscher Reder: Northern Exploration Co. 2 mann: A. Lloyd. Tilhører HAPAG . Olofsson, H. Rudi.

Litteratur: Moberg 1959:210; Rudi 1969:77,82-83. Anm.: HST Ebeltofthamna, BST Camp Zoe. I Aftenposten OVERVI NTRINGER 01.10.1912, nr. 497 opplyses det at denne vinteren skulle det 1910-1 1 være mannskap i Ny-London: 1 manager, Mr. Miller, 1 mekaniker Mr. Booth, kokk og 8 arbeidere - i alt 11 mann Reder: Claus Andersen, Tromsø. 6 mann: etter rapport fra Herbert W. Leech. 1913-14 1928-29 Reder: Northern Exploration Co. 2 mann: A. Reder: P. Pedersen Ullsf jo rd. 2 mann: P. Olofsson, H. Rudi. Pedersen Ullsfjord, Hans Nilsen, Hasvik på

Litteratur: Rudi: 1969: 77, 82-83. Sørøya. Anm.: HST Ebeltoftharrma, BST Camp Zoe. Anm.: HST Ny-London, BST Kapp Mitra.

1921-22 1 mann: Georg Nilsen, Tromsø. 1929-30

Litteratur: Lillegaard 1982: 31-37. Reder: P. Pedersen Ullsfjord. 4 personer: P. Anm.: G. Nilsen omkom på tur til Kvadehuken for julebesøk. Pedersen Ullsfjord med hustru Hansine Han­ sen og hennes datter Hanna Hansen, samt 1922-23 Bergeton Johansen.

Reder: Northern Exploration Co. 2 mann: Ole Litteratur: Polarmuseets Arkiv PA 243, Blomli, Narvik og Marinius Larsen. Anm.: HST Ny-London med familie. Sønnen Peder Åsmund ble født i løpet av vinteren. B. Johansen i BST Engelskbukta. Anm.: HST Ny-London. Vaktmannskap (Hoel 1923).

1930-3 1 1923-24 Reder: P. Pedersen Ullsfjord. 2 mann: P. Reder: Northern Exploration Co. 2 mann: Pedersen Ullsfjord, Hans Nilsen.

Kristian Jakobsen, Alf Nikolaisen. Anm.: HST Ny-London. Dette ble Peder Ullsfjordings siste Anm.: HST Ny-London. Vaktmannskap. sesong på Svalbard. Han solgte solgte skøyta ·Liv" til fangst­ mannen Alfred Johansen.

1924-25 1931-32 Reder: Northern Exploration Co. 2 mann: 1 mann: Albert Solvik, Ålesund.

Levin Winther, Mo i Rana, Ivar Aronson, Små­ Anm.: HST Ny-London. Vakthold og fangst. Oppført som land i Sverige. fast bosatt på Svalbard, kun på en tur til fastlandet for kom­ plettering av proviant mm. Benyttet leilighetsskyss fra Har­ Litteratur: Moberg 1959: 219-220. stad. Anm.: HST Ny-London, HST Ebeltoftharrma, BST Camp Zoe. Vaktmannskap. 1936-37 1925-26 Reder: S. Hansen. 1 mann: Sverre Hansen, Hil­ Reder: Northern Exploration Co. 1 mann: Joa­ lesøy.

kim Frostad. Anm.: Fangstet i Krossfjorden Anm.: HST Ny-London.

1938-39 1926-27 Reder: S. Hansen. lmann: Sverre Hansen

Reder: Northern Exploration Co. 2 mann: Anm.: Fangstet i Krossfjorden. Erling Enoksen, Balsfjord, Børre Trøhaug.

Anm.: HST Ebeltoftharrma. 1940-41 Reder: J. Grøtting. 1 mann: Jakob Grøtting, 1927-28 Alvdal i Østerdalen.

Reder: Northern Exploration Co. 2 mann: Ole Anm.: HST Ny-London. Blomli, Harald Wa llum, Tromsø.

Anm.: HST Ny-London. FAN GST FELT 22 Kapp Mitra

GRENSER rutebåt til Kongsfjorden og derfra motorbåt Mot vest og sør havet, mot øst Krossfjorden, eller robåt. Muligens kan en settes av i Kross­ midten av Kong Haakons Halvøy og Kross­ fj orden etter avtale. fj ordbreen, mot nord en linje fra midten av Fjerdebreens front rett mot øst. HISTORIE Krossfjorden meget benyttet av hvalfangerne i NATUR det 17. århundre; senere russere og i en årrek­ Den nordlige del av feltet er et bre fylt fj elland, ke av nordmenn. mens Mitrahalvøya er en forholdsvis lav halv­ øy med lite is, store strandflater og mange UTBYGNING vann og laguner. Det er fin overgang fra Sig­ 1 stasjon ønskelig i Signehamn. nehamna i Lillieh66kfj orden til vestkysten gjennom Signedalen. BELEGG 2 mann (Bengtssen og Bjørnnes). ISFORHOLD Meget gunstige for skipstrafikk, havet fryser BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ ikke om vinteren. Fjorden er også ofte åpen i FORHOLD milde vintre. 1 Hovedstasjonen Kapp Mitra bygd i Ebeltof­ HAVN EFORHOLD thamna for Claus Andersens regning i 1910 Kysten ved Kapp Mitra og mot havet er nok­ av Henry Rudi (Rudis biografi). Tilhørte sene­ så grunn og uren. Men det er gode havner i re fru Killengreen Andersen, Tromsø. Nytt Ebeltofthamna og i Signehamna. hus oppført her ved siden av det eldre i 1928 av arbeider i NY-Ålesund, Erling Enoksen, VI LTB ESTAND: Balsfjord. Senere solgt til fangstmann Alfred Tidligere bra reveterreng, men i de siste år Johansen, Tromsø, som igjen solgte det til mindre. På lavlandet hekker det en del gås og Arthur Oxaas (Bjørnnes). Her oppførte folk ærfugl. I en lagune med elv på vestsiden av fra Hammerfest to hus i 1822. halvøya går sjørøye opp, og her er en kjent fiskeplass. Kjøpekontrakt mellom oss undertegnede: Erling Enoksen, Storsteinnes, Balsfjord som BRENSEL selger, og Alfred johansen, Tromsø, som kjøper, Sparsomt med rekved (Bjørnnes). er idag inngått sådan kjøpekontrakt: jeg, Erling Enoksen, selger herved til Alfred johan­ AT KOMST sen mitt hus i Ebeltofthamn, Kross Bay, Sval­ Foruten eget eller leid fartøy kan en benytte bard, fo r kroner 250, kroner tohundreogfemti. Salget omfatterfo ruten selve huset og dets inn­ Men Merckoll sier at det ikke er noe hus her. bo, uten at vi finner det nødvendig at sp esifi­ Luncke bekrefter at det ikke var noe hus i sere dette nærmere. Den ovn som er i huset, 1928. skal dog ikke fø lge med i salget, og heller ikke proviant og fa ngstredskaper som no finnes der. Derimot har kjøperen rett til de kull som OVERVI NTRINGER ligger ved huset. jeg, Alfred jo hansen, fo rplik­ ter meg til at betale kj øpesummen, kroner 250, 1914-1 5 kontant mot denne kontrakts underskrift. Reder: A. Oxaas. 2 mann: Arthur Oxaas og Overtagelsen av huset finner sted straks. Her­ broren Johan Oxaas, begge fra Tromsø.

værende kontrakter opprettet i to eksemplarer, Litteratur: Oxaas 1955:101-103; Rudi 1969:84-85. hvoravkjø per og selger har ett hver. Anm.: Tysk meteorologisk- og telegrafstasjon oppført i 1912, Tromsø, 26. juli 1930 leder Dr. Stoll.

Som selger: Erling Enoksen 1923-24 Som kjøper: Alfred johansen Reder: H. Nøis. 1 mann: Erling Enoksen, Bals­ fjord. Tilvitterli ghet: Sverre Ha nsen, Berntine Ha nsen Litteratur: Berset 1953:17 0. Anm.: HST Ebeltofthamna. Enoksen stakk av med alle reve­ (Dokument i Barleif Hårstads eie - stesønn skinnene, Nøis fikk ingen ting eG. Bjørnnes og A. Hoel 1924). av A. Johansen)

2 Hus i Ebeltofthamna bygd av en tysk ekspe­ 1924-25 disjon med "Poseidon» under ledelse av Reder: L. Winther, I. Aronson. 2 mann: Levin Alfred Wegener. I 1912 sto det to store rød­ Winther, Mo i Rana, Ivar Aronson, Småland i malte hus (Hoel 1912). Oktober 1914 ble sta­ Sverige.

sjonen gjort ubrukelig av en engelsk krysser Litteratur: Moberg 1959:219-220. som beordret de to tyskere om bord. Anm.: HST Ebeltofthamna, BST Camp Zoe. Dro fra feltet i februar da Aronson fikk skjørbuk. Fangst: 26 hvite, 6 blå rev (Hoel 1925). 3 Hus ved Diesetelva på vestkysten, nord for Kapp Mitra, oppført 1921(?) av Thor Iversen. Tilhører Staten (Merckoll). Bjørnnes sier det 1925-26 er oppført i 1928 av Peder Pedersen Ullsfjord Reder: E. Hansson, ?Svendsen. 2 mann: og eies av enken, mens Bengtssen sier det er Efraim Hansson, Stockholm, og Svendsen oppført i 1930 av Peder Pedersen. Huset (ukjent fornavn).

benyttes til laksefiske (sjørøye) og som bista­ Anm.: Reiste opp med "Sjømøen" av Tromsø, skipper Sverre sjon. Strøm (G. Bjørnnes).

4 Hus mellom Andrebreen og Synstebreen 1927-28 (Bjørnnes). Dette må være en bistasjon som Redere: A. Blomli, H. Hansen. 2 mann: ble bygd av Alfred Johansen og Børre Trø­ Andreas Blomli, Narvik og HenryHan sen.

haug i 1929 ved Dei Sju Isfjella, og som Anm.: HST Kapp Mitra. Johansen har kalt MacPerson. Den har vært benyttet i forbindelse med Magdalenefjorden fangstfelt. 1928-29 Redere: E. Enoksen, A. Pedersen. 2 mann: 5 Bengtssen oppgir at det er et hus i Signe­ Erling Enoksen, Arnfeldt Pedersen, begge fra hamna som tilhører Sverre Hansen, Harstad. Balsfjord. Anm.: HST Kapp Mitra. Iflg. Bjørnnes i dagbok 1928-29, 1935-36 benyttet Enoksen og Pedersen hans hytter på østsiden av Reder: S. Hansen. 1 mann: Sverre Hansen Wijdefjorden uten tillatelse, da de var utleid til Hilmar Nøis (født 20.03.1908), Brensholmen, Hillesøy. for vinteren. Det er derfor mest sannsynlig at størsteparten av fangstsesongen ble tilbrakt på Austfjordnes. Anm. : HST Ebeltofthamna.

1929-30 1936-37 Redere: E. Enoksen, S. Hansen. 2 mann: Reder: S. Hansen. 1 mann: Sverre Hansen.

Erling Enoksen, Sverre Hansen, Hillesøy. Anm.: Fangstet i Krossfjorden med HST Ebeltoftharnna. Anm.: I kompaniskap med P. Pedersen Ullsfjord. G. Bjørn­ nes opplyser at Enoksen stjal all blåreven og lot hvitreven gå i felles oppgjør. 1938-39 Reder S. Hansen. 1 mann: Sverre Hansen. 1931-32 Anm.: Fangstet i Krossfjorden. HST Ebeltofthamna. Opp Reder: A. Oxaas. 1 mann: Arthur Oxaas. med dis "Lyngen", T.F.D.S.

Litteratur: Oxaas 1955:177. Anm.: HST Ebeltoftharnna. 1939-40 Reder: S. Hansen. 1 mann: Sverre Hansen. 1932-33 Anm.: HST Ebeltofthamna. Reder: A. Oxaas. 1 mann: Arthur Oxaas.

Litteratur: Oxaas 1955: 179. Anm.: HST Ebeltofthamna, BST Kapp Mitra. Fangstfelt fra 1940-4 1 Kong Haakons Halvøy til Diesetelva. Benyttet 12 svanehals­ Reder: S. Hansen. 1 mann: Sverre Hansen. sakser, 60 slagfeller og 1 selvskudd. Anm.: HST Ebeltofthamna. FAN GSTFELT 23 Magdalenefjorden

GRENSER BRENSEL Mot vest havet; mot nord en rett linje gjennom Rikelig med drivtømmer i Kobbefjorden midten av Danskegattet mot Stortind til mid­ (Bjørnnes), men ikke noe i Magdalenefjorden, ten av Fuglehukbreen, hvorfra en rett linje i så ved må hentes fra Danskøya . retning av Idabreens sørside til midt på Raud­ fj ordbreen, hvorfra den østlige grense går i en AT KOMST rett linje mot nordre del av Kong Haakons Eget eller leid fartøy. Det vil antakelig la seg Halvøy til den på midten av Krossfjordbreen gjøre å avtale landsetning fra rutebåten. skjærer den sørlige grense som dannes av en rett linje mot øst fra Fjerdebreens midt. HISTORIE Danskøya tilhører fangstfeltet. Den danske arkeologen Svend Erik Albreth­ sen har gitt følgende historiske beskrivelse av NATUR Magdalenefjorden: Omtrent hele feltet er brefylt fj elland. Breene går ut i havet på en rekke steder, så kysten er van­ Under et fo rsøg på at finde søvejen til Indien skelig å ferdes langs. Litt lavland fins på Dansk­ og Kina nord om det europæiske kontinent, øya, i Magdalenefjorden og ved Hamburgbukta. observerede den hollandske søfa rer Willem Barentsz d. 17ju ni 1596 et højt snedækket ISFORHOLD land på ca. 800 N. Landet kaldte han "Het Gunstige for skipstrafikk, men fj order og sund Nieuwe Land". Dermed var Svalbard eller fryser ikke ordentlig om vinteren, så fram­ Sp itsbergen, som blev det off iciale hollandske komsten er vanskelig. For å komme til Dansk­ navn, rykket ind på verdenskortet. øya må en bruke båt, noe som ofte er farlig i Op dagelsen ser i fø rste omgang ikke ud til at uvær og sørpeis. have få et nogen praktisk betydning. Det er fø rst eft er englænderen Henry Hudson 's HAVN EFORHOLD "genopdagelse" i 1607 og hans beretning om Det er ankerplass i Kobbefjorden og Magda­ store mængder af hvaler, sæler og hvalros, at lenefjorden, og for mindre fartøyer også i Sør­ der bliver interesse fo r en udnyttelse af det nye gattet og Hamburgbukta. Forøvrig er kysten land. ren slik at en kan gå nær under land over alt I de fø rs te år efter genopdagelsen gik det der det ikke er breer. hovedsagelig ud over hvalrosbestanden, men ef ter 1611 blev det hvalfangsten, der kom til at VILTBESTA ND dominere. Feltet anses for å være godt reve- og kobbe­ Snartstrøm mer engelske, hollandske, dansk! terreng. Det er også bra med dun (Bjørnnes), norske og baskiske skibe til fjordene ved Sval­ samt at det også slenger noen bjørner. bard på jagt eft er hvaler. 1 1614 udforsker hollandske skibe Ma uritius afmonteret, idet fa ngstskibene, på grundaf en Bay eller Smeeren bu rgfjo rden som den kaldes svigtende bestand af hvaler umiddelbart idag, og der fo retages udkogning af tran på omkring Svalbard, tvinges så langt til havs at den jlade halvø på den østlige del af Amster­ landstationerne ikke længere er praktisk damøya . Samme sted anlægges 1617 den hol­ anvendelige. landske hvalfangststation Smeerenburg. Der er dog fo rtsat et stykke ind i 1700-tallet I sommeren 1615 fo rsøgte den dansk/nor­ en vis aktivitet i området, idet fjordene bruges ske konge Ch ristian IV en jlådedemonstration som nødhavne og samlingssteder fo r fa ngstski­ fo r at hævde sin suverænitet over Svalbard bene inden hjemrejsen om eft eråret, og derfo re­ som datiden anså som en del af Grønland. tages fo rtsat begravelser af omkomne på kysten. Forsøget mislykkedes, men samtidig begynder Idag er der bortset fra ruinerne af sp ækov­ dansk/norskeredere stærkt støttet af kongen at nene og et stort antal grave, kun bevaret få sende fa ngstskibe nordpå fo r at få del i områ­ sy nlige sp or af 1600-tallets hektiske aktivitet. dets rigdomme. Sommeren 1878 kom det et hollandsk fart­ Eft er 1619 drives den dansk/norske hval­ øy til Spitsbergen med oppdrag å reise et fa ngst hovedsagelig i det NV-lige område med monument over dem som ble gravlagt i Sme­ fa st station på Amsterdamøya. Denne situati­ erenburg. Det ble bygd en varde, og på den­ on varer frem til 1623, hvor danskerne bliver ne ble det satt en steinplate med tekst: jaget bortfra Smeerenburg af hollænderne, og man etablerer sig derefter på Danskøya i Ko b­ In memoriam - Sp itsbergen of Nieu-Land ont­ befjorden - datidens Kø benhavn Bay. dekt tot 790 30' N bredte door de Hollanders - Også englænderne driver hvalfangst på NV­ Hier overwinterden 1633-1634 JA COB SEE­ Svalbard; dels har de en station i Scheibukta, GERSZ. en zez anderen - Hier overwinterden Sørgattet, kaldet «Fairhaven", der fo rmentlig en stierven 1634-1635 ANDRlESjA NSZ. en zez nedlægges ca. 1623, dels en station på sy dkys­ anderen. ten af Magdalenefjorden ved Gravneset kaldet «Trinityharbour". Den sidstnævnte station Sommeren 1906 sendte hollenderne krysseren sy nes senere at være overtaget af hollænderne. "Friesland" til Smeerenburg for å sette gravene På Amsterdamøya udvikler Smeerenburg i en verdigere stand. I 1878 ble en del kister sig eft erhånden til en næsten byagtig bebyg ­ tildekket, og kors fra 1742 og 1778 oppreist; gelse med permanente tranovne, beboelseshu­ men i 1906 var gravfeltet igjen i dårlig stand. se og værksteder. Da brugen af stationen kul­ Alle skjelett som ble funnet, ble samlet under minerer i perioden 1635-45 arbejder der ca. en varde med inskripsjonen: Hr. Ms. Fries­ 200 mand på stationen om sommeren, og der land herstelde deze Graven in 1906 op last er mindste 8 dobbelte sp ækovne i brug fo ru­ van de Koningin der Nederlanden. den et stort antal bygninger. På Smeerenburg­ Litteratur: Moberg 1959:95-96. halvøen begraves eft erhånden et meget stort antal omkomne hvalfangere. Sommeren 1888 leide lord Arnold Pike fra I vinteren 1633-34 gennemfø rte 7 hollæn­ London jakten "Siggen" for en overvintring på dere under kommando af ja n van der Brugge Svalbard sammen med 7 mann. Jakten var eid en vellykket overvintring på Smeerenburg. og ble ført av ishavsskipperen Søren Kræmer Året eft er fo rsøges der igen med en lignende som hadde vært med lorden på jaktturer i overvintring, som dog resulterer i at alle de Norge i flere år. deltagende omkommer af skørbug. Ta nken I Norge ble det ferdigtømret et hus for om en permanent hollandsk kolonisation af overvintrerne. Utstyret ble lastet på jaktene Svalbard bliver herefter opg ivet. "Siggen" og "Hekla". Den 1. august kom de Omkring 1655-60 bliver de permanente opp under Spitsbergen. Planen var å gå inn i hvalfangststationer eft erhånden nedlagt og Storfjorden; men pga. de dårlige isforholdene, Fa ngsthytten i Bjørnhamna. Fo to: No rsk PolarinstituttlW. Solheim 01.08.1936 ble det til at de slo seg ned i Virgohamna på gjorde det umulig å starte sommeren 1896. Danskøya. «Siggen» gikk opp til nordkysten Sommeren 1897 var derfor Andree igjen på for å drive jakt mens huset ble satt opp. plass i Virgohamn med forbedret ballong og «Hekla» returnerte til fastlandet, og «Siggen» med ingeniør Knut Frænkel som tredjemann i ble fortøyd i en sikker havn for vinteren. stedet for Nils Ekholm som hadde trukket seg Det var ingen god plass for fangst som var fra ferden. Tross betenkelige vindforhold, blitt valgt. Overvintrerne fikk bare 3 isbjørn kom ballongen seg denne gang av sted mot ved huset i løpet av vinteren, og de oppgir å Nordpolen. ha fanget bare 4 rev. Den 16. mai 1889 fikk de Uhellet var ute fra første stund. De fleste av skuten fri for isen og gikk til Storfjorden hvor slepelinene som skulle brukes til å styre bal­ de fanget hvalross og isbjørn. Fangstresultatet longen, falt av allerede i starten. Snart kom ble i alt 5 hvalross, 11 rein, 7 døde og 4 leven­ ballongen inn i den fryktede ishavståken som de isbjørn, 3 hvite og 1 blå polarrev, samt en en hadde undervurdert på en skjebnesvanger del kobbe og snadd (ringsel) . måte. Det begynte å ise på ballong, stag og

Litteratur: Tro msø stiftstidende nr. 49, 1889; Lønø 1972:62. gondol slik at luftfartøyet ble for tungt. I til­ legg var ikke ballongduken så tett som for­ Det neste større foretak med utgangspunkt i ventet, slik at gasstapet var for stort. Det var Virgohamn fant sted sommeren 1896 i forbin­ ikke annet å gjøre enn å gå ned og forsøke å delse med den svenske ingeniør Salomon ta seg tilbake til fots på drivisen. Dermed star­ August Andrees forsøk på å nå Nordpolen tet en slitsom ferd som endte for alltid på Kvit­ med ballong. øya i oktober samme år.

Det ble oppført en ballonghall og et bebo­ Litteratur: Torkildsen 1984:62-64. elseshus. Dessuten var det medbrakt eget gassverk som skulle framstille hydrogengass Restene av Andrees ballonghus forsvant etter­ av jernfilspon og saltsyre. hvert - mye gikk med til å bygge en flåte som Alle forberedelser gikk upåklagelig, men tyskeren Bauenthal etter en overvintring i vær- og vindforhold kullkastet alle planer og Pikes hus, ville seile til Nordpolen med i 1901. I dag er de eneste sporene av ekspedisjonens ca» steg opp og gikk optimistisk nordover anlegg et syrekar for produksjon av ballong­ samme vei som "Ornen» 12 år tidligere: over gass som står i nærheten av grunnmuren for Hollenderneset og Fuglesangen og inn over lord Pikes hus. Men i mange år etter ballong­ fastisen som lå i Norskøysundet. Men så gikk ferden sto det nede ved stranden en steinvar­ slepelinen av og falt i en haug ned på isen. de med svensk jernplateflagg med unions­ Vinden begynte å bli besværlig, og etter en merke og plakett med inskripsjonen: stund havnet også luftskipet på isen. Ritt­ mester Gunnar Isachsen med marinefartøyet Ha r uppstego 11/7 1897 Med Svenska Bal­ "Farm, var i nærheten og gikk til unnsetning. longen Ornen fo r att soka nå No rdpolen A. Luftskipet ble buksert baklengs tilbake til Andree, N. Strindberg, K. Frænkel. utgangspunktet i Camp We llman. For å lette Etter en del stille år med tilfeldige turistbe­ det, slik at det kunne taues inn i hangaren, ble søk, ble det atter stor aktivitet i Virgohamn i det hogd hull på bensintankene i kjølen og forbindelse med et nytt forsøk på å nå Nord­ drivstoffet fosset ut. Da ballongen ble dratt polen luftveien. Den amerikanske journalis­ opp på stranden og kom i skrå posisjon, ten Wa lter We llman startet sommeren 1906 sitt strømmet gassen opp i forenden; luftskipet prosjekt med et styrbart luftskip. steilte som en hest, slet seg fri og steg opp i Den ene detaljen etter den andre i den nye luften. Gondolen løsnet og krasjet i bakken. teknologien viste seg å klikke: ballongen var Ballongen steg høyere og høyere til den ikke tett, motorene fungerte ikke, den trådløse eksploderte med et fryktelig brak og falt ned i telegrafien var helt ubrukelig osv. Det ble derfor sundet. We llman bukket og svingte med luen. nødvendig å gi opp forsøket i første omgang. Deretter hentet han en flaske champagne og I Virgohamn overvintret tre mann som satte seg til å legge kabal. Etter en stund ga vaktmannskap: Paul Bjørvik og Morten Olai­ han ordre om å forlenge hangaren med 11 sen fra Tromsø, og amerikaneren Felix Rie­ meter. senberg, en sjømann fra the u.s. Revenue cut­ Det ble imidlertid ingen ny start fra Dansk­ ter service (senere Columbia University) . Ste­ øya . We llman tok med seg restene av det som det var for anledningen omdøpt til Camp kunne repareres av vraket til New York. I We llman (Wellman 1911:134, 170). 1911 forsøkte han seg på den første transat­ I Paris ble luftskipet "America» utvidet til et lantiske flyging over til England, men motore­ gassvolum på 7350 kbm, og fikk en 100 HK ne stanset etter tre døgn og luftskipet havnet i motor. Neste forsøk på å komme av gårde mot sjøen. Mannskapet og en katt ble imidlertid polen ble gjort sommeren 1907. Mange turist­ reddet av et dampskip før nordpolsluftskipet dampskip lå ved Danskøya for å følge starten. "America» gikk til bunns for godt. Luftskipet gikk imidlertid etter kort tid ned og Hangaren sto ennå et par år i Virgohamn, landet på Smeerenburgbreen. Hele ferden mot men i 1912 falt reisverkskontruksjonen sam­ Nordpolen varte denne sommeren 15 minutter. men. Det var en ganske stor bygning: 210 fot I 1909 tok en fatt på et nytt forsøk. Da lang, 85 fot høy og dekket av et par hektar ekspedisjonsskipet kom fram til Virgohamn, seilduk. Til bygging av golv ble det benyttet vaiet det amerikanske flagget på halv stang materialer av det som var igjen av Andrees inne på stasjonen. Den ene vaktmannen, ballonghus etter kapteinløytnant Bauenthals skipperen Knut Johnsen fra Tromsø, hadde håpløse flåteframstøt mot den forjettende druknet under fuglefangst i midten av mai - Nordpolen. I dag er det bare hauger av jern­ og Bjørvik hadde igjen blitt ensom overvintrer filspon, rustne bensinfat og splintrede trekon­ på en We llman-ekspedisjon. struksjoner som vitner om den uforferdete Fredag 13. august var alt klart for oppstig­ innsatsvilje til disse dristige pionerer som søk­ ning, men pga. tradisjonell overtro dro en te å erobre polpunktet via luftveien.

ikke av gårde før søndag 15. august. "Ameri- Litteratur: Moberg 1959:182-189. I de følgende årtier tjente restene av ballong­ 6 Hus i Sørgattet (Bjørnhamna) bygd i 1912 av huset og luftskipshangaren som materiallager August Olafsson for Northern Exploration for både fangstmenn og vitenskapelige ekspe­ Co. (B. Jacobsen). Revet ned og ombygd av disjoner, bla. for Oxford University Arctic Georg Bjørnnes i 1925 (Mercoll). Benyttet Expedition i 1924: som hovedstasjon. Bjørnnes selv skriver at han bygde hus et stykke fra et lite skur som Th e Polar Bjorn then proceeded to Danes' angivelig skulle tilhøre konsul Carl Sæther, Island to collect tim ber fo r the seaplane slip­ Tromsø, så det er tvilsomt om det er samme way from the remains of the Andn?eand We ll­ hus. Bjørnnes solgte huset i 1929 til Anders man sheds. Sæterdal, Nord-Rana, som igjen solgte det til (Binney 1925:70). Alfred Johansen, Tromsøysund.

Litteratur: Oxaas 1955:161; Johansen 1940:41,43. UTBYGNING Feltet er utbygd (Bjørnnes). 7 Bistasjon under Sverdrupfjellet oppført av Hagerup/Jensens ekspedisjon 8. sept. 1920. BELEGG Benyttet 1920-21 av Arthur Oxaas. Dette 2 mann (Bjørnnes og Bengtssen) . huset ble revet sommeren 1921 av samme ekspedisjon og ført til Wijdefjorden for gjen­ oppføring (<

Litteratur: Lønø 1972:62; Carlheim-Gyllensk6ld 1900:141; Litteratur: Johansen 1940:41,43. Moberg 1959:179 ff; Oxaas 1955:127; Berset 1953:168, 170,172. 10 Bistasjon i bukten ved Danskeneset, Dansk­ øya, oppført av Alfred Johansen. 2x2 m med 2 Ballonghus i Virgohamna oppført 1906 av bananovn og brisk (Solheim 1936). Walther Wellman.

Litteratur: Moberg 1959:90-91,184-189; Wellman 1911. Il Bistasjon på sørsiden av Magdalenefjordens innerste del, Trinityhamna, oppført i 1930 av 3 Bistasjon ved Ræderfjellet. Alfred Johansen, Tromsøysund. Han fikk materialer av Mercoll (Mercoll. Ingen rester 4 Bistasjon Hamburgbukta. Bygd av August etter denne hytten i 1984. Olofsson i 1912 for Northern Exploration Co. Tilhører Staten (Sæther og Bjørnnes). 12 Bistasjon i Rekvedbukta, oppført i 1928 av Alfred Johansen (Bjørnnes). 5 BistaSjon på nordsiden av Magdalenefjordens 13 Bistasjon på Æøya, Danskegattet. midtre del bygd høsten 1912 (B. Jacobsen) av August Olafsson for Northern Exploration Co. Tilhører Staten fra 1933 (Sæther). OVERVINTRINGER Johan Hagerup og Hans Jensen, Tromsø, var redere for denne fangstekspedisjonen på tils. 1888-89 8 mann. To andre partier - et med HST Flat­ 9 mann under ledelse av Lord Arnold Pike, huken (Svenskegattet) og et med HST på Grå­ London. Overvintring for å drive «sport­ huken og Roosneset i Wo odfjorden. Oxaas sjakt». Hus ble oppført i Virgohamn på var leder for hele ekspedisjonen. 4 isbjørn, 3 Danskøya (HST «Pikes hus»). Blant de 8 hvitrev og en blårev solgt i Ny-London for kr. ishavsgastene var Søren Kræmer (Waldemar 1909,- (Oxaas' dagbok).

Kræmers far). Litteratur: Oxaas 1955: 127-130. Litteratur: Lønø 1972:62; Moberg 1959:179; Carl heim-Gyllen­ skald 1900:141. 1923-24 3 mann: Hilmar Nøis og Nils Nilsen Nøis, Ris­ 1906-07 øyhamn, Andøya og Rudolf Svendsen, Never­ 3 mann: Paul Bjørvik (leder) , Tromsø, Morten fj ord, Alta. Fangstet fra Dei sju isfjella til Raud­ Olaisen, Felix Riesenberg, U.s.A. HST Virgo­ fj orden. R. Svendsen fangstet på Danskøya og hamn; overvintret som vaktmannskap for hadde HST Virgohamn i «Pikes hus».

Wa lther We llmanns luftskipshangar. Fangstet Litteratur: Berset 1953:168, 170, 172. om vinteren. Oppreise med «Fridthjof». 1925-26 Litteratur: Moberg 1959:90-91, 184-189; Wellman 1911:170. 2 mann: Alfred Johansen og Arnulf Gisvold, 1907-08 begge Tromsø. HST Magdalenefjorden. Huset 3 mann: Paul Bjørvik, Tromsø, Hjalmar John­ ble leid av konsul Carl Sæther, Tromsø. Opp­ sen og Edvin Johnsen (Aftenposten 1907). reise til Kings Bay med kullbåt, derfra med Arbeidet med We llmanns luftskipsprosjekt om «Vaaland» (oppI. Gisvold) . Begge måtte flytte sommeren; overvintret som vaktmannskap og over til Georg Bjørnnes i februar, da de mang­ drev fangst med HST Virgohamn. let proviant og brensel (oppI. Bjørnnes).

Litteratur: Moberg 1959:90-91. 1 mann: Georg Bjørnnes, Laukvik på Senja, Hillesøy. HST Bjørnhamna, Sørgattet. Reiste 1908-09 opp med «Sjømøen» av Tromsø - skipper Sver­ 2 mann: Paul Bjørvik og Knut Johnsen, begge re Strøm. Betalte kr. 1000,- i frakt. fra Tromsø. Arbeidet med We llmanns luft­ Litteratur: Oxaas: 1955: 161. skipsprosjekt om sommeren; overvintret som fangstende vaktmannskap med HST Virgo­ 1927-28 hamn (<

Litteratur: Aftenposten 27.06.1909; Wellman 1911:183. gisk dagbok, oppbevart på Svalbardkontoret. Litteratur: Oxaas 1955:168; Rudi 1969:118-119; Stubbendorff 1917-18 1928:67-73. 5 mann: August Olofsson, Småland, Sverige, Cross, Kings, Melva og Kabberg for Northern 1928-29 Exploration Co., London. 1 mann: Alfred Johansen, Tromsø. HST Bjørn­ hamna. 1920-2 1 2 mann: fangstleder Arthur Oxaas, Tromsø og 1929-30 Georg Nilsen. HST Virgohamna i «Pikes hus». 2 mann: Alfred Johansen og Børre Trøhaug. HST Bjørnhamna. Oppreise fra Kings Bay Bertheussen (f. 26.06.1904), alle fra Tromsda­ med bergmesterskøyten. Tok materialer fra len, Tromsøysund. HST Bjørnhamna. We llmanns luftskipshangar i Virgohamn og 1 person: Ingvar Larsen overvintret alene oppførte fangststasjon (bistasjon) på Dansk­ med HST Kvæfjordbukta (oppl. B. Hårstad). øya (B. Trøhaugs dagbok på Svalbardkonto­ ret). 1938-39 2 mann: Håkon Johansen (senere navneskifte 1930-3 1 til Myrvang) og Ingvar Larsen, Tromsdalen, 2 mann: Alfred Johansen og Børre Trøhaug. Tromsøysund. HST Bjørnhamna. HST Kvedfjordbukta (A. Johansens dagbok på (Oppl. B. Hårstad) .

Svalbardkontoret) . Litteratur: Johansen 1940:41, 43.

1931-32 1939-40 2 mann: Alfred Johansen og Sverre Hansen, 2 mann: Alfred Johansen og Håkon Johansen Hillesøy. Fangstet i Sørgattet og Magdalene­ Myrvang, begge fra Tromsdalen, Tromsøy­ fj orden. Eget fartøy landsatt i Kvedfjordbukta sund. HST Bjørnhamna. (A. Johansen dagbok på Svalbardkontoret). 1940-41 1932-33 2 mann: Alfred Johansen og stesønnen Barleif 2 mann: Alfred Johansen og Sverre Hansen. Hårstad. HST Bjørnhamna. Hårstad opp fra Fangstet fra Dei sju isfjella til Smeerenburgneset. Tromsø til Svalbard i juni 1940 med Syssel­ mannens skute, der han møtte Johansen i 1933-34 Longyearbyen med mlk «Liv". Dro med denne 2 mann: Alfred Johansen og Sverre Hansen. båten opp til fangstfeltet. Evakuert til England HST Bjørnhamna. Ny BST oppført i Kobbe­ i september 1941 med sis «Empress of Cana­ fj orden, Danskøya . da". «Liv" ble sprengt i Kings Bay ved avreisen

Litteratur: Johansen 1940:41, 43. (oppl. B. Hårstad) .

1934-3 5 1946-47 2 mann: Alfred Johansen og Ivar Knutsen, Alfred Johansen hadde planlagt overvintring Tromsø. Fangstet i Sørgattet og Magdalene­ dette året. Dro fra Tromsø med «Enigheten", fj orden. HST Bjørnhamna . men skuten feilnaVigerte og ble tatt av drivi­ sen. Først følgende vår klarte de å ta seg i land 1935-36 på Novaja Zemlja. To mann omkom på fer­ 2 mann: Alfred Johansen og Ivar Knutsen. den: Wa ldemar Kræmer og Harald Junge som HST Bjørnhamna. hadde planlagt overvintring i Sallyhamn.

Litteratur: Jacobsen 1984 og 1986. 1936-37 2 mann: Alfred Johansen og Ingvar Larsen, 1948-49 Tromsø. HST Bjørnhamna. Alfred Johansen hadde planlagt overvintring dette året, men døde i Ny-London sommeren 1937-38 1948.

4 personer: Alfred Johansen med hustru Bern­ Litteratur: Moberg 1959:242; Fjørtoft 1972:30; Petersen tine, hennes sønn Barleif Hårstad og Berntine 1975:78-79. FAN GST FELT 24 Flathuken

GRENSER AT KOMST Mot nord og vest havet, mot øst Raudfjorden Eget eller leid fartøy. Muligens avtale med og midten av Raudfjordbreen, mot sør og sør­ rutebåten fra Tromsø om landsetting. vest en linje fra sørsiden av Idabreen til midt på Fuglehukbreen vest for Kongshetta; derpå HISTORIE en rett linje etter midten av Danskegattet. Fel­ Hovedtilholdssted for de gamle hollandske tet inkluderer Amsterdamøya og alle øyer hvalfangere, med rester av trankokerier, samt nord for Fuglefjorden og Flathuken. en stor kirkegård på Amsterdamøya. I 1633-34 klarte 7 hollendere overvintring i Smeeren­ NATU R burg. Men i 1634-35 døde Andries ]ansz med Det er en del snøbart kystland ved Flathuken, 6 mann der (Holmsen). på vestsiden av Raudfjorden, ved Fuglefjor­ den og på Amsterdamøya. Men vegetasjonen UTBYGNING er fattig. Innlandet er et goldt, brefylt fj elland, Bjørnnes mener at feltet er utbygd, mens og kysten består for en stor del av bratte Bengtssen anbefaler et hus sørligst på Amster­ næringer mellom kalvende isbreer. damøya.

ISFORHOLD BELEGG Drivisen er meget sjelden til hinder for skips­ 2 mann (Bengtssen og Bjørnnes). farten. Men om vinteren fryser ikke sundene mellom øyene ordentlig til, så det er vanske­ lig å ferdes rundt i terrenget. BEBYG GELSE OG EIENDOMS­ FORHOLD HAVN EFORHOLD Fairhaven i Norskøysundet er en god havn for 1 Hovedstasjonen Svenskegattet bygd av små fartøyer. I godvær kan en komme nær Georg Bjørnnes for Hagerup/Jensens ekspe­ land nesten over alt. disjon i 1920. Den ble revet igjen i 1921 av samme ekspedisjon og flyttet til Wijdefjorden VILTBESTA ND (Trios dagbok og Bjørnnes' dagbok). Når den Alminnelig bra reveterreng, men mindre atter er oppbygd vites ikke, men Arthur utbytte i de senere år (Bjørnnes). En og annen Oxaas sees å ha reparert den i 1924. bjørn, bra kobbefangst. 2 Bistasjon «Flathukhytta" bygd av Arthur BRENSEL Oxaas i 1924 (Oxaas' dagbok). Tegning i Tilstrekkelig rekved til brensel (Bjørnnes). Oxaas' dagbok 1924-25. Hoel og Bostrøm fo ra n hovedstasjonen ved Svenskgattet inn fo r No rskøyane. Foto: No rsk Polar­ institutt/W Solheim 20.08.1936.

3 Bistasjon øst for Fuglepynten bygd av Arthur 1908-09 Oxaas i 1925 (?) og eies av ham. Muligens et Reder: O. Hogstad. 3 mann: O. Hogstad, Karl hus her 1920-21 oppført av Hagerup/Jensens Eliassen, Tromsø, Sivert Eide, Nordfjord.

ekspedisjon. Litteratur: Berset 1953:245. Anm.: HST Steggholmen. S. Eide gikk gjennom isen og 4 Bistasjon på vestsiden av Raudfjorden nord druknet. Oppreise med .Kjølva. av Tromsø. for Hamiltonbreen, bygd av Arthur Oxaas i 1925. 1920-21 Redere: J. Hagerup, H. Jensen. 2 mann: Georg 5 Hovedstasjon «Sallyhamna» (Fagerhamna) Bjørnnes, Laukvik på Senja, Hillesøy og Willi­ bygd av Waldemar Kræmer i 1937. am Oxaas, Tromsø.

Litteratur: Oxaas 1955: 128-130. Anm.: HST Svenskegattet. Tilhørte en større fangstekspedi­ sjon med HST Magdalenefjorden og HST Woodfjorden. OVERVI NTRINGER 1924-25 1907-08 Redere: A. Oxaas, H. Casper. 2 mann: Arthur Reder: O. Hogstad. 3 mann: Ole Hogstad, Oxaas, Tromsø, Hans Casper, Tyskland. Fang­ Strømme Pedersen, Hans Jørgensen. stutbytte: 40 rev - hvorav 10 blå, 10 bjørner.

Litteratur: Moberg 1959:148. Litteratur: Oxaas 1955: 158; Zapffe 1935: 122, 124 Anm.: Hogstad på HST Steggholmen. De to andre på HST Anm.: HST Svenskegattet, BST Indre Norskøya. Opp med Indre Norskøya. Et annet parti fra sarrune ekspedisjon lå på m/k -Liv- fra Isfjorden, tilbake til Grønfjorden med -Farm·. Biscayerhuken. Åpent vann hele vinteren. 1925-26 1936-37 Redere: A. Oxaas, N. Antonsen. 2 mann: A. Reder: W. Kræmer. 2 mann: W. Kræmer, Oxaas, Nikolai Antonsen, Tromsø. Harald Jensen, Tromsø.

Litteratur: Oxaas 1955: 159. Anm. : HST Sallyhamn. Anm.: HST Svenskegattet. Opp fra Tromsø med .Sjømøen" skipper Sverre Strøm. Åpent farvann det meste av vinteren. 1937-38 1927-28 Reder: W. Kræmer. 3 personer: W. Kræmer, Reder: A. Oxaas. 1 mann: A. Oxaas. Sally Larsen, Einar Helland, alle fra Tromsø.

Litteratur: Oxaas 1955:163-164. Opp med dis «Lyngen", T.F.D.S. Anm.: HST Svenskegattet, BST Flathukneset. Opp fra Grøn­ Anm. : HST Sallyhamn. Hytten oppført i 1937. fjorden med Alfred Svendsen.

1928-29 1938-39 Reder: A. Oxaas, Henry Johnsen. 2 mann: A. Reder: W. Kræmer. 2 personer: W. Kræmer og Oxaas, Henry Johnsen, Tromsø. Sally Larsen.

Litteratur: Oxaas 1955: 171. Anm. : HST Sallyhamn. Anm.: HST Svenskegattet.

1929-30 1939-40 Reder: A. Oxaas. 1 mann: A. Oxaas. Reder: W. Kræmer. 2 personer: W. Kræmer og

Litteratur: Oxaas 1955: 171. Sally Larsen. Opp med dis «Lyngen", T.F.D.S. Anm.: HST Svenskegattet. Anm.: HST Sallyhamn.

1930-3 1 Reder: A. Oxaas. 1 mann: A. Oxaas. 1940-41

Litteratur: Oxaas 1955: 171. Reder: W. Kræmer. 3 personer: W. Kræmer, Anm.: HST Svenskegattet. Sally Larsen, Kristian Dalquist, Tromsø.

Litteratur: Fjørtoft 1972:41-42. 1931-32 Anm.: HST Sallyhamn. Evakuert til England. Redere: S. Olsson, G. Antonsen. 2 mann: S. Olsson og G. Antonsen.

Anm. : BST Flathuken. Fangstet ut fra HST Biskayerhuken.

1935-36 Reder: W. Kræmer. 2 mann: Wa ldemar Kræ­ mer, Tromsø, Harald Jakobsen.

Anm.: HST Svenskegattet. FAN GSTFELT 25 Biskayerhuken

GRENSER AT KOMST Mot vest Raudfjorden, Bessefjorden og Raud­ Eget eller leid fartøy. Muligens avtale med fj ordbreen, mot nord havet, mot øst havet, rutebåten fra Tromsø dersom isforholdene er mot sør en rett linje fra en odde ca. 7 km sør gode. for Ve lkomstpynten til skardet mellom Nord­ kollen og Sørkollen; derfra en rett linje over HISTORIE Ben Nevis til midten av Raudfjordbreen. Besøkt av de gamle hvalfangere. Raudfjorden var et av de siste steder hvor russerne over­ NATUR vintret. Russerne drev overvintringer her til Hele Reinsdyrflya er flatland, likeså kystlandet omkring 1830; og Bjørvig beretter at det sto et sør for Breibogen. øst for denne ligger flere russehus i Raudfjorden som i mange år ble store vann mellom lave fj ell. Terrenget er såle­ benyttet av norske fangstfolk. Paul Bjørvigs des meget lett å ferdes i. far hadde fortalt ham at en gang han kom dit opp med

HAVN EFORHOLD UTBYGNING Ennå ikke tilstrekkelig opploddet, men det er Helt utbygd (G. Bjørnnes). ankerplass bla. i Alicehamna i Raudfjorden og under gunstige vær- og isforhold også i Brei­ BELEGG bogen. 2 mann (Bjørnnes, Bengtssen)

VI LTBESTAND Ikke særlig store revefangster. Bjørnetrekket varierer med isforholdene. Ennå er det noen BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ få rein på Reinsdyrflya (G. Bjørnnes). FORHOLD

BRENSEL 1 Bjørvig nevner et russehus i Raudfjorden som Det finnes tilstrekkelig rekved til brensel (G. i mange år ble benyttet av nordmenn. Om det­ Bjørnnes). te ennå finnes er usikkert. Russehuset i Ve sle Fa ngsthytten på Biskayerhuken. Fra høyre: kapt. Astrup Holm, Wa ldemar Kræmer, italiener, Sven Olsson, Hilmar Nø is. Foto: No rskPola rinstitutt/Tandberg 1928.

Raudfjorden skal være oppsatt i 1912, men er sen). Mathilas-huset er ifølge S. Kristoffersen opprinnelig fra 1907. Oppsatt ved S. Russelv­ identisK med bistasjon Alicehamna. strømmen av Berner «Beisaren» Jørgensen som overvintret 1907-08 på Biskayerhuken. Det er 4 Bistasjon Rensbuhuset i østlige del av Breibo­ 5x4x4 1/2 fot iflg. Kyrre Sørensen. gen bygd av Sven Olsson i 1928 (Bengtssen). Oppført september 1929, 2 m x 5 fot, 5 fot 2 Hovedstasjon «Biskayerhuken» oppført 1907 høyt (Kyrre Sørensen). av Beisaren (oppgitt av Kyrre Sørensen). Opprinnelig eier var Karl Eliassen som solgte 5 Bistasjon Bjørnhuset (Kyrre Sørensen) på huset til nåværende eier Sven Olsson (Bjørn­ odden vest for Velkomstpynten bygd i 1932 nes). Reparert av Olsson og Sæterdal, visst­ av Sven Olsson (Bengtssen). Bygd i oktober nok i 1926 (Bengtssen). Må antagelig være i 1930, 2 m x 5 fot, 7 fot høyt (K. Sørensen). 1928-29. God orden 1936. Mye forandret Alfred Johansen sier i sin dagbok 1930-31 at siden den ble oppført. Kvadratisk oppholds­ han i 1930 satte i land materialer på Reins­ rom med sider 2,5 m, høyde under raften 1,5 dyrIandet da Sven Olsson skulle bygge et m, under mønsås 2 m (Kyrre Sørensen). hus. Muligens dette. Hoel fant 26 aug. 1926 ved trig.pkt. på 3 Bistasjon Alicehamna i Raudfjorden oppført Ve lkomstpynten en steinplate med navn fra av Sven Olsson og Sæterdal i 1927 (Bengts­ ca. 1770. sen). Tilhører Sven Olsson (Bjørnnes). Mathi­ Sven Olsson har benyttet feltet i en årrek­ las-huset på Mathilashaugen oppført mars ke og eide husene. Han døde i 1936 og ble 1928, ferdig september samme år. Det er 5 x begravd i Longyearbyen. Skriv fra Sysselman­ 5 x 4,5 fot. Tilhører S. Olsson (Kyrre Søren- nen til HD (Handelsdepartementet) og over- Bjørnejakt på sjøisen vestenfo r Biskayerbukten. Fo to: No rskPolarinstitu tt/ S. Kristoffersen 10.04.1949.

sendt oss 17.07.37 ang. Olssons dødsbo. 1907-08 Besvarelse med oversendelse av avskrift av Reder: E. Mattilas. 4 mann: Erik Zakariassen opplysninger i kartotek, og dessuten kart­ Mattilas, Jakob Olsen, Magnus Hågensen, Karl skisse. Eliassen - alle fra Tromsø.

Hovedstasjon Biskayerhuken og 4 bista­ Anm.: HST Raudfjorden. Skuten forliste før vinteren satte sjoner kjøpt av Sigfred Kristoffersen i 1938 av inn. E. Mattilas døde av skjørbuk 26. april (Hoel 1908). Sven Olssons dødsbo. 1922-23 OVERVI NTRINGER Reder: Elen Eliassen. 2 mann: Karl Eliassen, Hans Bertelsen. 1906-07 Anm.: HST Biskayerhuken. K. Eliassen oppførte ny stasjons­ Reder: H. Breivik. 2 mann: Hjalmar Breivik, bygning. Opplysning om reder: Hoel 1923. Karl Eliassen, Tromsø. 1923-24 Litteratur: Moberg 1959:197. Anm.: HST Raudfjorden. Reder: K. Eliassen. 2 mann: Karl Eliassen, Kristian Hansen. 1907-08 Anm.: HST Biskayerhuken. Reder: O. Hogstad. 2 mann: Berner «Beisarenll Jørgensen fra Karlstad i Målselv, senere Trom­ sø, Jentoft Jørgensen. 1925-26

Litteratur: Moberg 1959:148-149. Reder: H. Nøis. 2 mann: Karl Eliassen og Sven Anm.: HST Biskayerhuken. Tilhørte O. Hogstads ekspedi­ Adolf Olsson fra Stockholm. sjon som lå på Flathuken. Litteratur: Oxaas 1955: 161. Anm.: HST Biskayerhuken. Tilhørte en ekspedisjon med 1933-34 HST Verlegenhuken og HST Woodfjord. Reiste opp med "Sjømøen. av Tromsø, skipper Sverre Strøm. Reder: S. Olsson. 1 mann: S. Olsson. Anm.: HST Biskayerhuken, BST Vesle Raudfjorden og Vel­ komstpynten. 1927-28 Reder: S. Olsson. 1 mann: S. Olsson. 1934-35

Litteratur: Moberg 1959:112,197,Oxaas 1955:166, Berset Reder: S. Olsson. 1 mann: S. Olsson. 1953: 192. Litteratur: Ritter 1954: 160, 165. Anm.: HST Biskayerhuken, BST Vesle Raudfjorden i E. Mat­ Anm.: HST Biskayerhuken, BST Vesle Raudfjorden og Vel­ tilas gamle hus. komstpynten.

1928-29 1935-36 Redere: S. Olsson, A. Sæterdal. 2 mann, S. Reder: S. Olsson. 2 mann: S. Olsson, Kyrre Olsson, Anders Sæterdal, Nord-Rana. Sørensen, Skittenelv, Tromsøysund.

Anm.: HST Biskayerhuken, BST Vesle Raudfjorden. Anm.: HST Biskayerhuken. Sven Adolf Olsson døde 12. juli 1936 i Longyearbyen og ble begravd på kirkegården. Arthur Oxaas leide stasjonen på Fuglefjordneset for 2 hvitrev. 1929-30 Redere: S. Olsson, A. Sæterdal. 2 mann: S. 1936-37 Olsson, A. Sæterdal. Redere: K. Sørensen, L Knutsen. 2 mann: K. Anm.: HST Biskayerhuken, BST Vesle Raudfjorden. Sørensen, Ivar Knutsen, Tromsdalen, Troms­ øysund. 1930-3 1 Anm. : HST Biskayerhuken, BST Vesle Raudfjorden og Vel­ Redere: S. Olsson, A. Sæterdal. 2 mann: S. komstpynten. Olsson, A. Sæterdal. 1938-39 Anm.: HST Biskayerhuken, BST Vesle Raudfjorden. Opp fra Kings Bay med Peder Pedersen Ullsfjords motorbåt. Reder: S. Kristoffersen. 1 mann: Sigfred Kris­ toffersen, Tromsø. 1931-32 Litteratur: Kristoffersen 1968:89-92,117,119-121,178-179. Redere: S. Olsson, G. Antonsen. 2 mann: S. Anm.: HST Biskayerhuken BST 4 stk. vestover til Velkomst­ Olsson, Gerhard Antonsen, Rana. pynten.

Litteratur: Sutton 1932:81-83. Anm.: HST Biskayerhuken, BST Vesle Raudfjorden. Hadde 1939-40 med en liten hund. Opp fra Kings Bay med Alfred Johansen. Reder: S. Kristoffersen. 2 mann: Sigfred Kris­ toffersen, Arnljot Sundsfjord, Gildeskål. 1932-33 Litteratur: Kristoffersen 1968. Reder: S. Olsson. 1 mann: S. Olsson. Anm.: HST Biskayerhuken, 4 stk. BST vestover til Velkomst­ pynten. Anm.: HST Biskayerhuken, BST Vesle Raudfjorden og Vel­ kornstpynten. FANG STF ELT 26 Wo odfjorden

GRENSER VI LTBESTAND Mot øst en rett linje fra Kattefjellet på Gråhu­ Det er et alminnelig godt reveterreng, en del ken mot Meråkerfjellet til skjæringspunkt med bjørn - særlig ved Gråhuken (Bengtssen) . En en linje øst-vest gjennom midten av Kongs­ del rein spredt i dalene (Bjørnnes). øyene i fj ordbreen; hvorpå den dannes av en rett lin­ Liefdefjorden er gode dunøyer. je fra nordlige del av Kong Haakons Halvøy mot Bessefjorden. Den nordlige grense dan­ BRENSEL nes av en rett linje fra Raudfjordbreen inn for Meget rekved (Bjørnnes). Idabreen til skaret mellom Nordkollen og Sør­ kollen. Derfra videre en rett linje til odden ca. AT KOMST 7 km sør for Ve lkomstpynten. Eget eller leid fartøy. I gode isår kan en muli­ gens bli satt inn her med rutebåten fra Trom­ NATUR sø. Feltet utgjør et meget stort og forskjelligartet terreng. Et utstrakt flatland finnes på nordsi­ HISTORIE den av Liefdefjorden, og mindre strandflater Besøkt fra gammel tid av hvalfangere, russis­ forekommer på en rekke steder rundt fj orden. ke overvintrere og norske fangstfolk. Frivillige Bare i den sørlige og sørvestligste del er det et overvintringer har først funnet sted i ny tid av brefylt fj elland - hvorfra enkelte breer som nordmenn. Enkelte tvungne overvintringer Monacobreen rekker helt ned til sjøen. Ellers har forekommet. I 1872-73 forlot 17 mann er det en mengde daler hvor breene bare når fartøyene på nordkysten og tok seg fram til ned til den øvre del. Va rme kilder finnes i Svenskhuset på Kapp Thordsen der de alle Bockfjorden. omkom. Dette år omkom også skipper Matti­ las og Gabriel Andersen på Gråhuken da de ISFORHOLD ikke ville forlate fartøyet. De to ble begravd I vanlige isår er isforholdene gunstige. Wo od­ av Nordenskiolds ekspedisjon som kom dit fj orden og Liefdefjorden fryser i alminnelighet med "Onkel Adam». til om vinteren, så det er lett å ferdes. UTBYGNING HAVN EFORHOLD Feltet er utbygd. Farvannet er ennå ikke opploddet tilstrekke- lig, og da det er en rekke øyer og grunner i BELEGG Liefdefjorden, bør forsiktighet utvises. Det er 3 mann iflg. Bjørnnes. en rekke mer og mindre åpne bukter hvor fartøyer kan ankre. BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ 8 Bistasjon, jordgamme, nær bunnen av Wood­ FORHOLD fj orden ved Scott Keltiefjellet. Oppført 1927 av Hilmar Nøis og Martin Pettersen Nøis. 1 Hovedstasjonen på Roosneset oppført i 1924 av Hilmar Nøis (Bjørnnes). Brent av tyskerne 9 Bistasjon på Kapp Kjeldsen. Oppført 1920 av under Den annen verdenskrig. I nærheten ble Hagerup/Jensen ekspedisjonen og benyttet det oppført en fangststasjon i 1920 av Hagerup av Alfred Johansen og Efraim Hansson, - Jensens ekspedisjon. Benyttet vinteren 1920- Stockholm, følgende vinter. Revet våren 1921 21 av Vaino Johansson fra Finland og Anton av samme ekspedisjon og fraktet til Wijde­ «Marta» Einarsen. Huset ble revet våren 1921 fj orden (<

3 Bistasjon i Løyningsdalen - oppført av Hilmar 1920-2 1 Nøis. 4 mann: Alfred Johansen, Tromsø og Efraim Hansson, Stockholm med HST på Gråhuken, 4 Bistasjon sør for Wulffberget oppført i 1927 Va ino Johansson og Anton "Marta» Einarsen av Hilmar Nøis og Martin Pettersen Nøis. med HST på Roosneset.

5 Hovedstasjon «Kap Hvile» under Musfjellet Rederne Johan Hagerup og Hans Jensen, ved Gråhuken. Oppført 1928 av Hilmar Nøis' Tromsø, hadde fangstpartier på følgende ste­ ekspedisjon. Ca. 500 meter sørvestover langs der: Arthur Oxaas, Tromsø (fangstleder) og stranden ble det i 1920 bygd et hus av Hage­ Georg Nilsen i Virgohamn på Danskøya der rup og Jensens ekspedisjon. Stasjonen ble "Trio» ble satt på land, Georg Bjørnnes, Senja, benyttet av Vaino Johansson og Anton Einar­ og William Oxaas i Svenskegattet. Oppførte 3 sen om vinteren. De rev den ned våren 1921 hovedstasjoner og 5 bistasjoner. Alle nyopp­ og flyttet den til Wijdefjorden (.Trio»s dagbok førte stasjoner ble revet året etter og flyttet til og Bjørnnes' selvbiografi). Wijdefjorden i 1921 ("Trio»s dagbok og Bjørn­ nes' dagbok og biografi). Totalfangsten er 6 Bistasjon på nordsiden av Mushamna oppført oppgitt til 182 hvitrev, 34 blårev, 52 rein, 35 av Hilmar Nøis og Martin Pettersen Nøis i storkobbe. Av dagbøkene framgår det at fang­ 1927. Iflg. Bjørnnes ødelagt av bjørn i 1932. sten på Gråhuken var 7 rev, 6 bjørn, 7 tønner På samme tomt ble det bygd en fangststasjon spekk, på Roosneset 40 rev, 1 bjørn, 40 rein, av Hagerup og Jensens ekspedisjon i 1920. 12 snadd. Benyttet følgende vinter av Vaino Johansson og Anton Einarsen. Revet av samme ekspedi­ 1924-25 sjon våren 1921 og fraktet til Wijdefjorden 2 mann: Nils Nilsen Nøis, Andøya og Sigurd (,Trio»s dagbok og Bjørnnes' selvbiografi). Pettersen med HST Roosneset (Hoel 1924). Oppførte hus på Stasjonsøyane, Roosneset og 7 Bistasjon i bukten nord for Verdalspynten. et på nordsiden av fj orden. Benyttet hus på Oppført av Hilmar Nøis. Kapp Kjeldsen og Viktoriapynten (Hoel 1936). 1924-25 Gustav Lund, Harstad med HST Roosneset. 2 mann: Nils Nilsen Nøis og Martin Sølfing Satt opp med Peder Pedersen Ullfjords motor­ med HST Roosneset. De tilhørte en 5 manns båt fra Advent Bay for 300 kroner. ekspedisjon som også lå på Biskayerhuken og Verlegenhuken. De gikk tilbake til Longyear­ 1931-32 byen over fj ellet til Wijdefjorden og Billefjor­ 2 mann: Hilmar Nøis, Dverberg, Andøya og den i april. Hans Sæterdal, Nord-Rana, med HST Roosne­

Litteratur: Berset 1953: 180. set. Satt opp fra Kings Bay med Alfred Johan­ sen. De benyttet også Bjørnnes' fangstfelt i 1927-28 Wijdefjorden (Bjørnnes). HST Krosspynten på 2 mann: Hilmar Nøis og Martin Pettersen Nøis forvinteren, HST Roosneset på ettervinteren. med HST Roosneset. Hilmar Nøis returnerte over land til Adventfjorden, mens Martin Petter­ 1932-33 sen Nøis måtte ro rundt Spitsbergen. Motor­ 2 mann: Hilmar Nøis og Hans Sæterdal med båten lå igjen i Liefdefjorden. Hilmar Nøis del­ HST Roosneset. Opp med Alfred Johansens tok om våren i ettersøkingen etter Nobile, og skøyte. fikk 50 kroner dagen. 1935-36 Litteratur: Berset 1953:192. 3 mann: Edvin Nilsen Nøis, Julius Nilsen Nøis, Sverre Skoglund, alle fra Risøyhamn, Andøya. 1928-29 HST Roosneset (Skoglund) . 3 mann: Hilmar Nøis (reder og leder), Hans Lund, Harstad og Karl Johansen, Dyrøy med 1936-37 HST Roosneset. Reiste opp med kutteren 3 personer: Edvin Nilsen Nøis med konen "Odd". I Austbotnhytten, østre Wijdefjord, står Anna, Julius Nilsen Nøis (fra denne tiden kal­ det skrevet på veggen: te han seg Dahl), Alle fra Risøyhamn, Andøya. HST Roosneset. Fangstutbyttet delt mellom de Hilmar Nø is og Ha ns Lund Paa tur til Advent to menn. bay den 22Januar. Ko m tilbage den 17Marts. 1937-38 Toralf Hansen, Risøyhamn, Trygve Baste­ 4 personer: Edvin Nilsen Nøis med konen sen (?), Nøis og Ragnvald Tærum, Lier ved Anna, Julius Nilsen Nøis (Dahl), Karl Pettersen Drammen, var på Stasjonsøyane og i Sassen­ (født 31.05.1902), alle fra Risøyhamn, Andøya. fj orden - muligens på sommerfangst. HST Roosneset.

1929-30 1938-39 2 mann: Hilmar Nøis og Hans Lund, Harstad 2 mann: Hilmar Nøis og Edvin Nilsen Nøis. med HST Roosneset deler av vinteren. De HST Fredheim i Sassenfj orden. Drev fangst fangstet også fra Skansbukta til Ebbadalen og midtvinters i Wo odfjorden.

på begge sider av Wijdefjorden (Nøis til Hoel Litteratur: Berset 1953:243,255. i 1936). Nøis hadde kutteren "Odd" på 43 fot som han hadde kjøpt på fastlandet i 1928. 1946-47 Med denne forliste han på Daudmannsøyra 3 mann: Johannes Kaps Nøis, Bjarne Isaksen, 13. september 1929 (Bjørnnes). Tranøybotn og Rolf Røbergsen, Va ngsvik med HST Gråhuken. Fangstet for Hilmar Nøis på 1930-3 1 Fredheim i Sassenfj orden.

3 mann: Schjølberg Nilsen Nøis, Dverberg, Litteratur: Berset 1953:263. Andøya, Toralf Hansen, Dverberg, Andøya, FAN GST FELT 27 Ve stre Wijdefjord

GRENSER skifte. Besøkes ofte av norske fangstskuter, og Mot nord og øst havet og Wijdefjorden; mot var tidligere kjent reinsdyrterreng. sør en øst-vestgående linje mellom Stjer n­ spetzfjellet og en linje mot nordøst fra østkan­ UTBYGNING ten av Universitetsbreen til Wijdefjorden. Mot Når alle hus er reparert, er feltet tilstrekkelig vest en rett linje fra Kattefjellet ved Gråhuken utbygd iflg. Bjørnnes. mot Meråkerfjellet. BELEGG NATUR 2 mann iflg. Bjørnnes. Et nokså ensformig terreng, jevnt skrånende ned mot Wijdefjorden med en rekke daler som er isfri. Ve getasjonen er forholdsvis bra. BEBYG GELSE OG EIENDOMS­ FORHOLD ISFORHOLD Wijdefjorden er vanligvis tilgjengelig for fart­ 1 Hus i Va tnedalen oppført av Claus Andersens øyer om sommeren. Om vinteren fryser fj or­ ekspedisjon 1912. Tilhører antakelig fru Kil­ den ofte først etter nyttår; så enkelte vintre er lengreen Andersen, Tromsø (Bjørnnes). Iflg. den nesten ikke farbar. Orvin ble det i 1910 og 1912 oppført fangst­ stasjoner langs fj ordens vestside for utreder HAVNEFORHOLD Claus Andersen, Tromsø.

Utgrunt, men en kan ankre på en rekke steder Litteratur: Orvin 1939:6. innover i fj orden. 2 Hovedstasjon i Andredalen, på Elvetangen, VI LTB ESTAND oppført 1912 av Claus Andersens ekspedi­ Tidligere bra reveterreng, nå i tilbakegang. sjon. Kalt «Ravehytta» eller ,.villa Rave». Opp­ Bjørn av og til. Reinen er antakelig utryddet. ført inntil restene av et russisk laftehus. Mel­ lomrommet er fylt med grus for isolering. BRENSEL Ve d pålandsvind fra nord, når sjøen helt inn Rikt på drivtømmer (Georg Bjørnnes). i hytten. Ruin 1984. Iflg. Berset, er fangststa­ sjonen oppført 1910. Hytten oppkalt etter en AT KOMST av de reddede deltakere i Schr6der-Stranz­ Eget eller leid fartøy. ekspedisjonen 1912-13. Av 10 tyskere vendte kun 3 tilbake - derav 2 som invalider. August HISTORIE Stenersen var deltaker på denne ekspedisjo­ Ikke meget besøkt av de gamle hvalfangere; nen.

men det er ennå flere russehus etter de rus­ Litteratur: Ritter 1954:56-57, 79; Berset 1953:77; Vogt siske overvintrere omkring forrige århundre- 1926:204; Amundsen 1983:8-28; Staxrud 1914. 3 Hus under Tavlefjellet, kalt «Torenhuset», 6 Bistasjon Landingsdalen i Vestfjorden, anta­ oppført 1912 av Claus Andersens ekspedi­ kelig oppført av Anton Eilertsen for reder sjon. Tilhører Leif Andersen, Tromsø. Ubru­ Claus Andersen. Brent ved uforsiktighet av kelig. Svensken Toren fra Kiruna overvintret Wegeners ekspedisjon 30. mars 1913, gjen­ her i 1920-21. Karl J. Bengtssen opplyser at oppbygd 1927 av Karl J. Bengtssen. Ubruke­ Toren bygde huset da. Torens komfyr ble lig iflg. Bjørnnes. stjålet året etter av en selfanger. Halvparten av huset fj ernet i 1931, og en russebu som 7 Bistasjon i Zeipeldalen oppført 1922 av Hil­ sto ved siden av, ble halvt nedrevet (Bjørn­ mar Nøis (oppI. H. Nøis) og August Stener­ nes). sen. Nøis måtte overføre sin part i hytten til Georg Bjørnes i 1932 som erstatning for at 4 Bistasjon i Purpurdalen bygd av rekvedstok­ han uten tillatelse hadde benyttet Bjørnnes' ker i 1912 av Claus Andersens ekspedisjon. hytter og fangstterreng i 1929-30.

Skal ha vært flyttet fra Krosspynten. Tilhørte Litteratur: Berset 1953: 153, 157. fru Killengreen Andersen. Hytten ble med eierens tillatelse tatt ned til fastlandet av 8 Bistasjon vest for Kapp Petermann, ved dosent Adolf Hoel på «Polarbjørn» 23. august Frøysneset i Vestfjorden. Veggene støttet opp 1936. Ved samme anledning ble det også tatt av rekvedstokker.

med et stort russekors som sto ved en ned­ Litteratur: Ritter 1954:61-62. brent russetuft i Kartdalen, Krosspynten. Fangsthytten lå i mange år lagret på Norsk 9 Bistasjon på Svartdalsneset. Oppført i laft av Sjøfartsmuseum, men er nå restaurert og rekvedstokker. Sjø slår inn i hytten ved stor­ gjenoppbygd i utstillingen på Polarmuseet, flo. Sprekker i veggene tettet med tøyfiller. Tromsø. Det gresk-ortodokse korset står i Bislag av vertikale stolper satt ned i bakken. utstillingen på Tromsø museum. Dårlig stand 1986, men kan repareres.

5 Hovedstasjonen Krosspynten oppført 1910 Kommentar: av Anton Eilertsen for reder Claus Andersen, Anton Eilertsen var fangstleder for en gruppe Tromsø. Eilertsen døde her 9. mars 1912 av på tilsammen 5 mann som skulle overvintre skjørbuk og ligger begravd ved hytten. Byg­ 1910-11 på vestsiden av Wijdefjorden for ningen lå inntil en russetuft. Hytten brente, utreder Claus Andersen, Tromsø. En av delta­ men ble gjenoppført i 1922 av Hilmar Nøis kerne, Gustav Fors fra Buddbyn, Over-Luleå og August Stenersen. Tilhører Stenersen og i Sverige, var tømmermann og sto sannsyn­ Nøis Ciflg. Bjørnnes). Fangststasjonen ble ligvis for byggearbeidene. Påfølgende vinter reparert og fikk satt inn ny ovn da Karl J. overvintret bare Eilertsen og Fors - og Eilert­ Bengtssen, Bergen og Bergeton Johansen, sen døde utpå vårpalten. Det er da mest Leirbotn, Alta, overvintret her i to sesonger sannsynlig at de fleste fangststasjonene fra fra 1927. I Aftenposten 1913 forteller Staxrud denne perioden er oppført høsten 1910 eller om en hjelpeekspedisjon i en Claus Ander­ sommer/høst 1911.

sen-hytte på vestsiden av Kapp Petermann. Litteratur: Moberg 1959:215-218. Hytten var oppført i 1910 eller 1911, og ble benyttet i 1913 da den ble forlatt av Wegener med tre norske overvintrere den 3. april. De OVERVI NTRINGER tre nordmennene var ansatt hos Ernest Mansfield, Northern Exploration Co., i Kings 1910-1 1 Bay. 5 mann: fangstleder Anton Eilertsen, Gustav

Litteratur: Berset 1953:153, 157, 193; Amundsen 1983:16- Fors, Buddbyn, Over-Luleå, Sverige og 3 17; Moberg 1959:215-218. andre - navn ukjent. HST Krosspynten, BST Den opprinneligefangsthytten på Krosspynten. Fo to: No rsk Polarinstitutt/A . Hoel 23 .08.1912 russehus i Ve stfjorden og på Ø-siden av fj or­ sønn og to karer fra Finnmark - navn ukjent. den. Reder: Claus Andersen, Tromsø. Toren og to av de andre fikk skjørbuk og ble

Litteratur: Moberg 1959:70-72, 212-218; Amundsen 1983:16- brakt til Kings Bay av Arthur Oxaas som lot to 17; Orvin 1939:6. menn bli igjen for å hjelpe til med fartøyet som var landsatt C"Trio»s journal og Bjørnnes' 191 1-12 dagbok). Fangstet fra 2 stasjoner. Hilmar Nøis 2 mann: Anton Eilertsen og Gustav Fors. opplyser at 165 rein ble skutt i Wijdefjorden i Eilertsen fikk skjørbuk og døde 9. mars 1912. 1921 og dermed utryddet i dette området.

Begravd av A. Hoel ved hytten på HST Kros­ Litteratur: Oxaas 1955:128-129; Moberg 1959:218. spynten. Fors tok seg alene over til Longyear­ byen. Daniel Nøis forteller i Ve sterålens avis at 1922-23 en mann kom fra Wijdefjorden med brukket 7 mann: Hilmar Nøis, Ludvig Larsen, Leonhard bein og skjørbuk. Fangstutbyttet var 76 rev og Sørensen, Ewald Schmutzler, August, Helge og 4 bjørn. Reder: Claus Andersen, Tromsø. Reidar Stenersen, Tromsø. De fangstet fra Vat­ nedalen til Dei tri isfjella på østsiden. August 191 9-20 Stenersen og de to sønnene hadde HST Aust­ 3 personer: Olsson og en annen mann, samt fj ordnes, resten på HST Krosspynten. Ekspedi­ en kvinne - navn ukjent. Fangstutbytte: 41 sjonen forliste m/k "Melvik» ved øyene på øst­ hvitrev, 27 blårev, 1 bjørn og 7 tønner spekk. siden av Austfjorden 7. sept. 1922 CA. Hoel De tre fikksk jørbuk og ble brakt til Kings Bay 1923). Hoel oppgir at 5 av reinene ble skutt i hvor kvinnen døde. Sassendalen - og har notert 65 rev i alt. A. Ste­ nersen ble satt opp med "Braganza» til Pyrami­ 1920-2 1 den, og gikk derfra den 29. september 1922.

4 mann: Svensken Toren fra Kiruna, hans Litteratur: Berset 1953: 153, 157. 1923-24 1931-32 2 mann: Hilmar Nøis og August Stenersen. 2 mann: Hilmar Nøis og Hans Sæterdal, Nord­ HST Krosspynten som de iflg. Bjørnnes leide Rana. HST Krosspynten. Utpå ettervinteren av Leif Andersen, Tromsø. dro de nordover og brukte BST Gråhuken og Wo odfjorden fangstfelt med HST Roosneset. 1924-25 3 mann: August Stenersen, Tromsø, Rudolf og 1933-34 Einar Svendsen, Neverfjord, Alta. Stenersen 3 mann: Kaptein Herman Ritter, Østerrike HST Krosspynten, de to andre HST Elvetang­ (etter Den annen verdenskrig ble det tsjek­ en. Brødrene Svendsen hadde med 3 hunder. koslovakisk område), Karl Johan Nikolaisen, Bjørnnes opplyser at de fikk 9 rev. Det er ant. Storsteinnes, Tromsøysund og Anders Ander­ dette fangstpartiet Zapffe møtte i Virgohamna sen (<

Litteratur: Zapffe 1935: 136-137. rerte 5 hytter. Opp med dis

Litteratur: Berset 1953:180; Moberg 1959:219. ane og Karl Nikolaisen. HST Gråhuken, BST inn til Krosspynten. 1927-28 Litteratur: Ritter 1954:56-59. 79. 2 mann: Karl ]. Bengtssen, Bergen og Berge­ ton Johansen, Leirbotn, Alta. HST Krosspyn­ 1935-36 ten (HST Elvetangen iflg. Hilmar Nøis). De 1 mann: Herman Ritter. HST Krosspynten - utrustet seg i Kings Bay. Seilbåten (8 fangstet utover vestsiden av Wijdefjorden.

kV.meter) «Geisha" ble satt opp ved HST Kros­ Litteratur: Glen 1937:38. spynten. Hytten ble grundig reparert. Bengts­ sen fikk skjørbuk og ble om vinteren hjulpet 1938-39 til Longyearbyen av Hilmar Nøis og Georg 2 mann: Hilmar Nøis og broren Edvin Nilsen Bjørnnes (Bjørnnes). Nøis, Middagsfjell, Andøya. HST Fredheim,

Litteratur: Berset 1953: 193. Sassenfjorden. De fangstet i Wijdefjorden og opp i Wo odfjorden fram til jul, før de dro til­ 1929-30 bake til fangstfeltet i Sassen.

2 mann: Hilmar Nøis og Hans Lund, Harstad. Litteratur: Berset 1953:255. HST Krosspynten. Toralf Hansen, Schjølberg Nilsen Nøis, begge Dverberg på Andøya, og Hans Lund forliste ved Daudmannsøyra på vei opp. Bare Lund og Hilmar Nøis ville over­ vintre etter dette uhellet.

Litteratur: Berset 1953:230. FAN GST FELT 28 østre Wijdefjord

GRENSER VI LTBESTAND Mot sør en østgående linje fra Kinanderfjellet, Godt reveterreng, lite bjørn. Rein har ikke mot sørvest og vest en rett linje fra Kinander­ vært å se på feltet siden 1925 (Bjørnnes). Godt fjellet til Universitetsbreen øst for Stjernspetz­ tilholdssted for rype, samt usedvanlig mye fj ellet; herfra en rett linje over det nordligste snadd. I de senere år med milde vintre har av Dei tri isfjella og midten av Va lhallfonna, reven kvalitetsmessig tapt seg sterkt (Bjørn­ mot øst en rett linje med retning Ve rlegenhu­ nes). Det er ærfugl langt ut over vinteren så ken-Newtontoppen og en rett linje fra New­ lenge fj orden er åpen. tontoppen mot Svanbergfjellet til den sørlige grenselinje skjæres. BRENSEL Rikelig drivtømmer, og i Austfjorden er det NATU R kullag som har vært mye benyttet av Bjørn­ Jevnt skrånende fj ellsider ned mot Wijdefjor­ nes. den, med mange isfrie daler. Kun tre breer i den nordlige del av terrenget når ned til sjø­ AT KOMST en; og da fj orden er åpen til langt på vinteren, Eget eller leid fartøy. kan disse være farlige å passere. Bra vegeta­ sjon. Ve d bunnen av fj orden er det flere bre­ HISTORIE er, av hvilke den store Mittag-Lefflerbreen Russiske overvintrere fanget her til bortimot munner ut i fj orden. I bunnen av Austfjorden 1830. Ennå står noen av deres hytter. Den før­ fins kulleier, og en kan lett gå herfra over til ste norske fangstekspedisjon overvintret her Dicksonfj orden. Feltet holder seg snøbart om 192 1-22 og oppførte 3 hytter som Hagerup og vinteren (Bjørnnes). Jensen i 1928 solgte til fangstmannen Georg Bjørnnes. Han har siden bygd 3 hytter, samt ISFORHOLD ombygd og reparert de gamle (Bjørnnes). Wijdefjorden er i alminnelighet tilgjengelig Fjorden ble besøkt av en engelsk skonnert uten vansker for fartøyer om sommeren; om i 1872, og flere av russehyttene var da i bruk­ vinteren er den ytre del ofte åpen til langt bar stand: over jul. I 1925 var den således åpen til febru­ ar; det samme var tilfelle 1933-34. On the seventh, we row about eight miles from the schooner up the fiord to a point inside an HAVNEFORHOLD island not in the chart (A ustfjordnes eller Farvannet er rent, så en kan ankre hvor som Austbotn?); we land, and inspect a square helst langs kysten i godt vær. Ellers bra anker­ wooden house, which, fr om its age and expo­ plass ved hovedstasjonen i Austfjorden og sure to the weather, ought to have been by this ved bistasjonen sør for Ridderborgen. time a respectable ruin. Here, owing to the atmosphere, it wore the aspect of a modern fj orden. Kjøpt og ombygd av G. Bjørnnes i structure, simple in detail, twelve fe et by eight, 1928. I god stand 1935. having a fireplace of clay and rough sto nes, Litteratur: Svalbardposten 1982/83, nr. 14:7. with two rough wooden benches fo r its fu rni­ ture; a curious cross stands near the door, 3 Hovedstasjon Villa Møen på østsiden av Wij­ having upon it in the Russian language a defJorden like sør for Dei tri isfjella. Oppført short inscription, the name and date of the i 1921 av Hagerup/jensen-ekspedisjonen. G. last inhabitant. This, and some other buil­ Bjørnnes bygde nytt hus i 1927 da det gamle dings in Widdie Bay, belonged to a company var nesten ødelagt. Huset er nå i god stand of Russian traders who lived herefrom year to (935). year; some of their party returned home with Litteratur: Oxaas 1955:141. their sp oils, and brought back such simple requisites as the people needed. 4 Bistasjon Svartberget, oppført av G.Bjørnnes i 1927 på østsiden av fj orden rett overfor Tav­ We saw the remains of traps along the shores lefjell. Det er lagt torvmur rundt huset. I god of Widdie Bay - wooden cages constructed stand 1935. with bits of drift-wood. (Wells 1873:225-227) . 5 Austbotnhytta, bistasjon ved Ridderholmen UTBYGNING på østsiden av Austfjorden; oppført 1927 av Feltet er helt utbygd (Bjørnnes). G. Bjørnnes. Hytten, som ligger litt innenfor vraket av «Melvik" forlist i 1923, er 13 fot lang, BELEGG 7 fot bred og 6 fot høy. Oppholdsrom 9x7 2 mann (Bjørnnes) . fot, lager 4x7 fot. I god stand 1934. Inskrip­ sjoner med blyant på veggbord: BEB YGGELSE OG EIENDOMS­

FORHOLD DENNE HYTTE SOM ER BYGGET AV

FANGSTMANN BJØRNNES 1927 STÅR 1 Hovedstasjon Villa Austnes (Austfjordnes) på TIL RÅDIGHET FOR BESØKENDE østsiden av Austfjorden innenfor en øy omkr. FANGSTFOLK, TURISTER, VIDENSKABS 10 km fra fj ordmunningen. Hytte oppført i MÆND OG FORLISTE SJØFOLK, MEN 1921 av Hagerup og Jensens ekspedisjon i INTET MAA ØDELÆGGES ELLER flukt med en russebod på en 2 m høy lagu­ FJ ERNES AV HYTEN. OVERVI NTRENDE nevoll omgitt av hav på tre kanter. I 1928 FANGSTFOLK MAA HA SKRIFTLIG kjøpte Georg Bjørnnes fangststasjonen, og i TILLATELSE FRA EIEREN, NÅR DE 1931 rev han ned russeboden som han SKAL BENYTTE HYTEN HELE benyttet til brensel, samt hytten. Brukbare VINTEREN. materialer ble benyttet i den nye stasjonen FANGSTMANN BJØRNNES som ble oppført høyere opp fra lagunen. I god stand i 1935. Georg Bjørnnes solgte sine DET ER UNDER INGEN OM­ hytter på fangstfeltet i 1940 til Edvin Nilsen STÆNDIGHET TILLATT AT DRIVE Nøis, Middagsfjell, Andøya. FANGST EFTER RÆV OG BJØRN UTEN

Litteratur: Berset 1953:193; Oxaas 1955:141; Bjørnnes: SKRIFTLIG TILLATELSE FRA EIEREN. Dagbok 1931-32. G.B.

2 Bistasjon Flatøyra oppført 1921 av Hage­ HILMAR NØIS OG HANS LUND PAA rup/Jensen-ekspedisjonen på østsiden av TUR TIL ADVE NT BAY DEN 22 Wijdefjorden ved Flatøyrdalen, omkr. 15 km JANUAR 1929. KOM TILBAGE DEN 17 nord for Kapp Petermann på vestsiden av MARTS 6 Bistasjon Lyktedalshytta på vestsiden av Fangstutbytte: kun 49 brukbare hvitrev og Austfjorden sør for Ridderborgen oppført 31 brukbare blårev. Oxaas oppgir i alt for alle 1922 av August Stenersen og Hilmar Nøis. 8 mann som tilhørte Hagerup/Jensen-ekspe­ Nøis overdro sin halvpart i 1932 til Georg disjonen: 74 hvitrev, 43 blårev 15 døde og 2 Bjørnnes fordi han uten tillatelse hadde levende bjørn for 1921-22. benyttet Bjørnnes' hus og fangstterreng i Andre partier: 2 mann på HST Bangenhuk 1929-30. I god stand 1934. Muligens ved Zei­ og 3 mann på HST Ve rlegenhuken.

peldalen. Litteratur: Orvin 1939:7, Oxaas 1955:141, 137. Litteratur: Berset 1953: 153, 157. 1922-23 7 Bistasjon Gletscherhytta mellom det sørligste 3 mann: August Stenersen, Tromsø, og hans og like sør for det mellomste av Dei tri isfjel­ to sønner Helge og Reidar. HST Austfjordnes. la. Oppført 1933 av Georg Bjørnnes. I god Deltakere i Hilmar Nøis' fangstekspedisjon stand 1934. med HST Krosspynten.

Litteratur: Berset 1953: 153, 157. 8 Overgangshytta - i bunnen av Austfjorden, på V-siden for enden av Mittag-Lefflerbreen - 1923-24 oppført av Georg Bjørnnes i 1933, fra hoved­ Se Ve stre Wijdefjord. Ve stsiden av Austfjorden stasjonen på Austfjordnes. brukt av August Stenersen og Hilmar Nøis

Litteratur: Moberg 1959:70,72, Jacobsen 1979:89. med HST Krosspynten.

9 Kapp Petermann; liten bistasjon ved Frøysne­ 1924-25 set på Ø-siden av Ve stfjorden. Veggene støt­ 3 mann: Georg Bjørnnes (fangstleder) , tet opp av rekvedstokker. Pt. står det en hyt­ Efraim Hansson, Stockholm, og Ivar Johan­ te på Rysneset iflg. Atle Midttømme. Det er nesen. HST Austfjordnes. Reiste opp med en eldre hytte som nå er reparert. m/k "Dion" av Tromsø, skipper Alf Willum­

Litteratur: Ritter 1954:61-62. sen, for kr. 1800 i frakt. Utrustning kr. 4000. Bjørnnes rodde til Kings Bay om våren. Iflg. Oxaas oppførte Hagerup/Jensen-ekspe­ Fangstoppgave i Bjørnnes' dagbok, Svalbard­ disjonen 1921 en fa ngststasjon ved Rein­ kontoret. bukkdalen. 1925-26 Litteratur: Oxaas 1955:142. Se Ve stre Wijdefjord. Rudolf Svendsen, Never­ fj ord, Alta, og Karl Molander, Sverige, med OVERVI NTRINGER HST Elvetangen Ciflg. H. Nøis), fangstet i Aust­ fjorden utpå vårparten. Drev antakelig tjuvjakt 1921-22 på rein, da Bjørnnes opplyser at det lå mye 3 mann for Hagerup/jensen-ekspedisjonen reinhår utfor hytten på Austfjordneset. ledet av Arthur Oxaas: Georg Bjørnnes, Efraim Hansson, Stockholm og Henry Johan­ 1927-28 nesen. Første norske overvintring på dette 1 mann: Georg Bjørnnes, Laukvik på Senja, Hil­ fangstfeltet. Det ble oppført 1 HST og 4 BST lesøy kommune. HST Austfjordnes. Kom opp 1. på østsiden av Wijdefjord. HST Austfjordnes. juli 1927 med leiet selfanger "Tromsøværingen". De berget Wa ldemar Kræmers "Roald Il" Benyttet 244 lemfeller og 6 sakser. Utrustningen innerst i Wijdefjorden, men "Trio" som de kom kostet kr. 1600, hvorav kost kr. 600. Fangstut­ opp med, ble liggende igjen som vrak ("Trio"s bytte 51 rev ifl g. Bengtssen. Fangstoppgave dagbok, Bjørnnes' dagbok og biografi på Bjørnnes' dagbok, Svalbardkontoret.

Svalbardkontoret) . Litteratur: Berset 1953:193. Blårev ife rd med å gå opp under en fe lle i Wijdefjorden. Fo to: No rskPolarinstitu tt/C. Bjørnnes 1931-40.

1928-29 1933-34 2 mann: Erling Enoksen og Arnfeldt Pedersen, 1 mann: Georg Bjørnnes. HST Austfjordnes. begge fra Balsfjord. Benyttet hyttene uten til­ Reiste opp med Ingvald Svendsens ·Aksla" for latelse, da de var utleid til Hilmar Nøis. Enok­ kr. 200. Utgifter til ammunisjon kr. 300. Benyt­ sen oppførte sommeren 1928 hus i Ebeltof­ tet 273 lemfeller, 2 sakser. Sysselmann Helge thamna, men det er uvisst om denne stasjo­ Ingstad på besøk 2. april 1934. nen ble benyttet i løpet av sesongen. Litteratur: Moberg 1959:70, 72, Glen 1935: 132 ff. Litteratur: Bjørnnes: Dagbok 1928-29 1935-36 1 mann: Georg Bjørnnes. HST Austfjordnes. 1930-3 1 2 mann: Erling og Alfred Enoksen, Balsfjord. 1937-38 Fangstet med gift, og benyttet hus og terreng 1 mann: Georg Bjørnnes. HST Austfjordnes. uten tillatelse, iflg. G. Bjørnnes. HST Aust­ fj ordnes. 1939-40 1 mann: Georg Bjørnnes. Opp med dis «Lyng­ en", T.F.D.S. HST Austfjordnes. Overvintringen 1931-32 ble Bjørnnes' siste sesong på Svalbard. Solgte 1 mann: Georg Bjørnnes. HST Austfjordnes. hyttene på fangstfeltet til Edvin Nilsen Nøis, Opp med m/k «Algot" av Tromsø, skipper Middagsfjell, Andøya (Bjørnnes' dagbok) . Hans Sørensen. 8 hvitrev ødelagt. Fangstopp­ gave i Bjørnnes' dagbok, Svalbardkontoret.

Litteratur: Jacobsen 1979:82. FAN GST FELT 29 Verlegenhuken

GRENSER HISTORIE Mot vest Wijdefjorden, mot nord havet, mot Her finnes ennå gamle russehus etter de rus­ øst Hinlopenstredet, mot sør en rett linje over siske overvintrerne som var her til første del midten av den nordligste av Dei tri isfjella og av forrige århundre. Gjennom lang tid besøkt midten av Valhallafonna. av norske fangstfartøyer, samt av vitenskapeli­ ge ekspedisjoner. A.E. Nordenskibld overvin­ NATUR tret iMosselbukta 1872-73 og bygde da huset Ingen breer på feltet går ned til sjøen, unntatt "Polheffi>,. Schrbder-Stranz' ekspedisjon 1912- de som er nevnt ovenfor. Kysten består nes­ 13 lå i Sorgfjorden. Den første norske over­ ten bare av lavland. Det indre av den sørlige vintring for fangst var 192 1-22 av Hagerup og del er dekket av et stort isområde. Jensens ekspedisjon.

ISFORHOLD UTBYGNING: Drivisen ligger av og til og presser mot Ve rle­ Utbygd iflg. Georg Bjørnnes. genhuken slik at det er vanskelig å komme til Hinlopenstredet. Havet er oftest åpent om BELEGG vinteren, men det fryser i alminnelighet is på 2 mann (Bjørnnes). Sorgfjorden og Mosselbukta. Bjørnnes beteg­ ner isforholdene som gunstige.

HAVNEFORHOLD BEBYG GELSE OG EIENDOMS­ Dårlig opploddet. Utgrunt og urent (Bjørn­ FORHOLD nes). Beste havn i Sorgfjorden og Dirksbukta, mens Mosselbukta er svært åpen. 1 "Polhem. på Polhemøya ved N/0-siden av Mosselbukta oppført av den finsk-svenske VILTBESTA N D professor Adolf Erik Nordenskiolds overvin­ Delvis godt utbytte av både rev og bjørn, del­ tringsekspedisjon 1872-73. vis dårlig. Bjørnnes sier at fangsten varierer Hovedbygningen var prefabrikert i Gote­ sterkt etter isforholdene. Rein finnes neppe borg, og var av samme type som den på på feltet nå (945). Kapp Thordsen. Det såkalte "Svenskhuset" ble oppført samme sommer av P. 0bergs BRENSEL ekspedisjon for det svenske foretak AB Isfjor­ Drivtømmer i massevis (Bjørnnes). den. Aktiebolaget var dannet i 1871 for å utnytte mineralforekomster på Spitsbergen, AT KOMST samt fremme vitenskapelig forskningsarbeid i Eget eller leid fartøy. polartraktene. Nordenskiold var en av inter- Det svenske hus i Sorg/jorden. oppfø rt avjii derin 1899. Foto: No rsk Polarinstitutt/Hoel 20.08. 1923.

essentene i selskapet. I første omgang skulle vinteropphold. Provianten var opprinnelig det utnytte forekomstene av fosforitt som beregnet til 21 personer. Nå var de 67. I til­ Nordenskibld hadde oppdaget i 1864. Kom­ legg kom det et alarmerende bud om at seks paniet gikk imidlertid hurtig konkurs, og ishavsskuter med en besetning på tilsammen huset ble kjøpt av baron Oscar Dickson og 58 mann var innestengt av isen ved Gråhu­ A.E. Nordenskibld. ken. Provianten var øyeblikkelig blitt strengt Formålet med ekspedisjonen til Mossel­ rasjonert. Det var ikke mulig å hjelpe fangst­ bukta var å foreta meteorologiske og magne­ folkene i større grad, men de ble tilbudt hal­ tiske observasjoner. Dessuten var det plan­ ve rasjoner i seks måneders tid. Ellers fikkde lagt en isvandring mot Nordpolen. Førti rein som ønsket det, tilbud om å disponere det ble tatt med som trekkdyr. Men planen måtte nyoppførte huset på Kapp Thordsen. Her var oppgis da reinflokkenforsvant under en snø­ det en god del konservert proviant, 20-30 storm. I stedet ble det i løpet av vinteren sekker mel, erter, gryn og poteter, samt godt gjennomført en tur til Sjuøyane og over med kull. Nordaustlandets innlandsis med sleder truk­ I første uke av oktober dro 17 av fangst­ ket av deltakerne selv. folkene over isen med to småbåter for å ta Det var ikke bare tapet av reinen som inn­ seg ned til Isfjorden. De som ble igjen om traff av uforutsette begivenheter. Under bord, klarte å komme løs i begynnelsen av avskjedsfesten for to av skipsmannskapene november med de to skutene som lå ute ved som fraktet ekspedisjonen opp til Mossel­ Ve lkomstpynten. Bare to mann, skipper bukta, ble fartøyene innestengt av isen. Det Johan Mattilas og kokken Gabriel Andersen, ble således tre ganger så mange personer ble igjen for å passe de firefartøyene som var enn planlagt som måtte forberede seg til et fullastet av fangst. Det vitenskapelige arbeidet på forsknings­ stått helt fra pomortiden og må være over 100 stasjonen i Mosselbukta pågikk uavbrutt; år gammel (inskripsjon 1839 iflg. Carlheim­ med avlesing av forskjellige typer måleinstru­ Gyllenskold). Den er på tre sider omgitt av menter, zoologiske undersøkelser med bunn­ en jordvoll og er ellers bygd av tømmer. skrape under isen, studier av havisen, glasio­ Buen ligger 2 1/4 times gange fra bistasjonen logiske undersøkelser og kartlegging. Helse­ «Laksevåg» nord for Dirksbukta. Ovn innsatt tilstanden holdt seg noenlunde bra, men av Ritter i 1933. Ellers benyttet som bistasjon allerede før jul forekom det tilfeller av den av tidligere overvintringsekspedisjoner, såle­ fryktede skjørbuken. Ekspedisjonens lege des av Eldor Svendsen 1927-28. De reparerte klarte å holde sykdommen stangen med 3-4 buen og satte inn ovn. Grundig reparert i dessertskjeer multebær pr. dag som den mest 1921 for Hagerup/jensen-ekspedisjonen av effektive medisinen. Likevel var det en mann Arthur Oxaas; nytt bislag/forgang ble påbygd som døde. i nordenden. Igjen reparert 1926 av brødrene Det gikk atskillig verre for de andre over­ Svendsen og Oxaas.

vintrerne. De to på Gråhuken holdt til under Litteratur: Oxaas 1955: 141; Carlheim-Gyllensk61d to hvelvete båter. I dagboken deres nevnes 1900: 156, 184-185. det ingen ting om sykdom før i januar. Dag­ boksnotatene slutter 18. februar, og de har 3 Bistasjon «Laksevåg» (i Vassfarbukta) nord for antakelig bukket under for skjørbuk kort tid Dirksbukta, 3 1/2 times gange fra Bangen­ etter. huk. Oppført av Arthur Oxaas og Va ino På Kapp Thordsen utviklet situasjonen seg Johansson, Finland, i 1921 for Hagerup/Jen­ til Svalbards største overvintringstragedie. De sen-ekspedisjonen. I 1926 tok Oxaas og brø­ 17 var kommet fram til «Svenskhuset» i god drene Svendsen først pappen av hytten til behold den 14. oktober. Men allerede 19. bruk på Nordaustlandet, men de kom seg januar døde de to første. Rundt midten av ikke fram og reparerte derfor huset igjen for april var 14 mann omkommet, og de tre siste å benytte det om vinteren.

levde antakelig bare en kort tid etter dette. Litteratur: Oxaas 1955:137. Alfred Svendsen skriver at Arthur Oxaas og brødrene Svendsen tok materialer fra 4 Hovedstasjon Bangenhuk på sørsiden av hovedbygningen til en hytte de skulle sette Mosselbuktas munning; oppført 1921 av opp på Ve rlegenhuken. Opprinnelig besto Hagerup/jensen-ekspedisjonen. anlegget av våningshus, 2 astronomiske Litteratur: Oxaas 1955:141. observatorier, 1 magnethus og 1 aurora bore­ alis-observatorium. Bekostet av Den svenske stat og private. Bygningene forært til skippe­ 5 Hovedstasjonen Rekvika sørvest for Verle­ re i Tromsø og Hammerfest i 1875 mot vedli­ genhuken oppført i 1921 av Hagerup/Jensen­ keholdsplikt. I 1984 sto fremdeles veggene ekspedisjonen. Iflg. Oxaas ble stasjonen igjen i 2 rom i våningshusets sørlige hjørne, bygd av Anton Einarsen. I brukbar stand iflg. samt gulvplankene i hele grunnplanet. Et Bjørnnes. Alfred Svendsen har opplyst at han russehus ble flyttet fra nordøstsiden av Mos­ og Einar Svendsen satte opp hus her i 1926. sellaguna og ut til «Polhem» der det ble Antakelig av materialer fra den gamle stasjo­ benyttet som badstu. Grus er nå skylt opp av nen på Ve rlegenhuken som de rev ned dette havet, slik at Polhemøya er forbundet med året. I 1927 skriver Svendsen at de satte inn fastlandet med en tange. ovn og reparerte et hus i Russebukta vest for

Litteratur: Kjellmann 1875:86-92, 204; Børde 1983:90; Ve rlegenhuken. Det må være det samme Lønø 1972:37-38. huset. Lokaliteten ble tidligere kalt Russebuk­ ta, men ble i 1926-27 omdøpt til Rekvika av 2 Russebuen på nordsiden av Dirksbukta har Alfred og Einar Svendsen som overvintret her. På nordsiden av utløpet fra Rekvikbek­ OVERVI NTRINGER ken ble det sommeren 1986 registrert et bevart russehus i laft. I den nedfalne nordli­ 1872-73 ge del av huset har det vært forgang og bad­ A.E. Nordenskiolds ekspedisjonsmannskap og stu i sleppveggskonstruksjon. I denne delen 2 skipsmannskaper.

er det senere oppført et tilbygg i reisverk inn­ Litteratur: Lønø 1972:37-38; Kjellmann 1875:86-87,89-92,204. til laftehuset, slik at russehuset har tjent som Anm.: 66 mann og 1 kvinne overvintret i HST Mosselbukta forgang til den norske fangsthytten. på Polhemøya.

Litteratur: Oxaas 1955:141, 163; Berset 1953:208, 241; Svalbardposten nr. 14, 1982/83:7; Rossnes 1989:99-109. 1902-03 Reder: H. Ette, Danmark. 6 mann: Ole Næsø 6 Bistasjon vest for Lagunepynten oppført 1921 (leder)og Gustav Lindquist, begge fra Tromsø, av Hagerup/]ensen-ekspedisjonen. I 1926 Lockert, Alfred, og Johannes (etternavn rev Arthur Oxaas og brødrene Svendsen ukjent), samt en ukjent person.

huset for å sette det opp på Nordaustlandet. Litteratur: Lønø 1976:120-126; Brown 1920:177,303; Ette De kom imidlertid ikke fram, og oppførte 1930:40-43. igjen et hus her av materialer som de tok på Anm.: HST Sorgfjorden (Gradmålingens hus). Henry Ette med et annet parti på Søre Russøya. "Polhem, (Svendsen). Nå er huset ubrukelig iflg. G. Bjørnnes. 1921-22 7 Bistasjon Eolusneset, Sorgfjorden, oppført Redere: ]. Hagerup, H. Jensen. 5 mann: Arthur 1921 av Hagerup/]ensen-ekspedisjonen. Re­ Oxaas, Va ino Johansson, Finland, Anton parert i 1926 av Arthur Oxaas og brødrene Einarsen og William Oxaas, Tromsø, samt Svendsen. Nå ubrukelig (Bjørnnes). Toralf Olsen.

Litteratur: Oxaas 1955:141. Litteratur; Oxaas 1955:141. Anm.: 2 mann HST Bangenhuk. 3 mann HST Rekvika. Et parti på 3 mann fra samme ekspedisjon på HST Austfjord­ nes. Johansson forsvant på Storisbreen den 6. april 1922. 8 Bistasjon i Sorgfjorden. 1 rom reparert og Ekspedisjonen ble utrustet i Kings Bay, og oppførte 6 hytter benyttet 1921-22 av Hagerup/]ensen-ekspe­ i alt. For alle 8 deltakerne på ekspedisjonen oppgir Georg disjonen. Reparert 1927 av brødrene Svend­ Bjørnnes 116 rev (derav 36 blå), ca. 15 bjørn og 8 storkob­ sen. Brukbar iflg. G. Bjørnnes. Bygningen ble ber. Etter ·Trio·s dagbok: 75 hvitrev, 43 blårev, 15 isbjørn­ oppført i 1899 av Den svenske gradmålings­ skinn og 2 levende bjørn. 8 rein skutt i Wijdefjorden solgt i Kings Bay (NY-Ålesund). ekspedisjonen som ble ført opp med "Svensksund" og "Rurik". Anlegget bygd på bekostning av Den svenske stat, og besto av 1925-26 våningshus, uthus, 1 astronomisk observato­ Reder: H. Nøis. 2 mann: Bernt Jørgensen og rium, 1 actinometrisk og 1 magnetisk obser­ sønnen Helge Jørgensen fra Ra mfjo rden, vatorium. E. ]aderin, T. Rubin, ]. We stman, H. Tromsøysund.

Fraenkel og doktor]. Torgersruud overvintret Litteratur: Berset 1953: 180. 1899-1900 sammen med åtte mann. Anm.: HST Polhem. Tilhørte en ekspedisjon på Biskayerhu­ ken og i Woodfjorden. Skøyten ·Laura- lagt opp i Mossel­ Litteratur: Moberg 1959:130-131; Brown 1920:177, 303. bukta for vinteren.

På Fosterneset ble det av Hagerup/]ensen­ ekspedisjonen i 1921 landsatt materialer til et 1926-27 hus, men dette ble ikke oppført. Året før Reder: A. Oxaas mfl.4 mann: Artur Oxaas og hadde huset stått ved Svendsenbukta (Mus­ brødrene Eldo Svendsen, Einar Svendsen og hamna) i Woodfjorden (Trio's dagbok). Alfred Svendsen fra Neverfjord i Alta.

Litteratur: Oxaas 1955:163; Lønø 1970:23. «Polhem» i Mosselbukta. Foto: No rsk Polarinstitutt/C. Isachsen 1909.

Anm.: A. Oxaas og Eldor Svendsen HST Bangenhuk, de 2 andre i HST Rekvika. Fartøyet ·Olav. ble satt opp i Mossel­ Gerhard Antonsen, Rana og Hans Sæterdal, bukta, men måtte forlates da det sto fast i isen. De hadde Nord-Rana. med 3 hunder, hvorav 2 døde. Anm.: HST Bangenhuk. Sysselmannen oppgir 20 rev.

1927-28 Reder: E. Svendsen mfl. 4 mann: brødrene 1933-34 Einar Svendsen, Eldor Svendsen, Alfred Reder: H. Ritter. 2 mann: Anders Andersen (69 Svendsen og Rudolf Svendsen. år), Tromsø, Karl Nikolaisen, Tromsøysund.

Litteratur: Berset 1953:208, 241. Litteratur: Oxaas 1955:185; Moberg 1959:70. Anm.: Fangstet i Mosselbukta og Sorgfjorden. Einar og Eldor Anm.: HST Bangenhuk. Herman Ritter på HST Krosspynten. på HST Bangenhuk, de to andre i HST Rekvika. M/k ·Olaf" Oppreise med Ingvald Svendsens dampskip "Aksla". satt på land i Mosselbukta. Alfred reiste ned med "Quest", de andre med .Olaf" til Grønfjorden, hvor ny ekspedisjon ble 1937-38 utrustet. De tok 7 røye gjennom isen på vannene ved Dirks­ bukta. Noen rev ble solgt til svenskene på .Quest" som del­ Reder: ]. Myklebust mfl. 3 mann: Johannes tok i ettersøkingsekspedisjonen etter Nobile og hans luft­ Myklebust, Ålesund, Hilmar Belsvik, Ålesund, skipsmannskap. Jakob Grøtting, Alvdal i Østerdalen.

Anm.: HST Mosselbukta. 1929-30 Redere: G. Antonsen, H. Sæterdal. 2 mann: FAN GSTFELT 30 Lomfjorden

GRENSER AT KOMST Mot nord midten av Va lhallabreen, mot øst Kan være vanskelig, så en bør benytte et godt Hinlopenstredet og midten av Hinlopenbre­ ishavsfartøy . en, mot sør en rett linje fra Newtontoppen i retning OlO'N til Hinlopenbreen, mot vest en HISTORIE rett linje fra Newtontoppen til Va lhallabreen Fangstfeltet ligger avsides og har vært lite med retning mot Verlegenhuken. Tommeløya besøkt. Den norske overvintringsfangsten er og Berggrenøya tilhører feltet. av ny dato.

NATUR UTBYGNING Når en unntar landet omkring Lomfjorden Et hus ved Kristineberget og et ved Va igattbo­ hvor det finnes noen lave kystpartier, er hele gen (Karl ]. Bengtssen) . dette fangstfelt et sterkt nediset fj elland med en rekke store breer - hvorav de fleste går BELEGG ned til sjøen. Mellom disse er det delvis brat­ 2 mann (Bjørnnes). te, snaue fj ellknauser slik at det er vanskelig å ferdes langs kysten om vinteren. BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ ISFORHOLD FORHOLD Isforholdene er vanskelige; og i dårlige isår behøves gode ishavsfartøyer for å komme 1 Hovedstasjon Faksevågen. Restene av den fram til feltet. Hinlopenstredet er delvis åpent, gamle hytten her ble revet og benyttet til men Lomfjorden fryser til om vinteren og går bistasjon lengre inn i fjorden i 1928 av brø­ sent opp. drene Svendsen fra Neverfjord, Alta. Ved Fak­ sevågen ble det satt opp en ny fangststasjon. HAVN EFORHOLD Eier Sven Adolf Olsson, Stockholm (Bjørn­ Farvannet er rent (iflg. Georg Bjørnnes). nes). Ankerplasser på forskjellige steder i Lomfjor­ den. 2 Hovedstasjon på østsiden av fjorden under Torsfonna, oppført av Laugen, Trondheim og VILTBESTAND: Thelin, Sverige, i 1923 (iflg. Svendsen) . Kalt Små revefangster og dårlig kvalitet (Bjørn­ «Laugenhytta» eller «Villa Thelin». Eier: Sven nes). En del bjørn, neppe rein. Adolf Olsson (Bjørnnes).

Litteratur: Moberg 1959:219. BRENSEL Masser av drivtømmer (Bjørnnes). Fa ngsthytte i Lomfjorden i vinterdrakt. Foto: No rskPolarinstitu ttlBjørnnes 1928.

3 Bistasjon ..villa Elly» på sørsiden inne i buk­ OVE RVI NTRINGER ten; oppført 1928 av brødrene Svendsen. 1908-09 4 Bistasjon etter Karl Eliassen 1924 på østsiden 4 mann (antatt): Anders Kvive Andersen, av fj orden. Bare en steindynge i 1928 iflg. Tromsø, leder for ekspedisjonen som muli­ Alfred Svendsen som kaller den "Port Arthur». gens var den første i dette området.

5 Bistasjon "Villa Solveig» innerst i Lomfjorden; TR OMSØ 15.09.1909: oppført 1928 av brødrene Svendsen. FraIs havet er hjemkommen d'Hr. Anton Næss 6 Bistasjon "Camp Mary» på østsiden av Lom­ og Grødahls Overvintringsekspedition som har fjordens innerste del; oppført av Karl Eliassen stationeret i Hinlopen Strædet, Leder K. i 1924. Bra i 1928. Benyttet av brødrene Andersen med Fa ngst: 27 døde, 1 levende Svendsen i 1928-29, men ovnen tatt ut etter Bjø rn, 1 Hvalross, 400 kg . Dun, 3 blaa 5 hvite fangstsesongen. Ræve og 12 Storkobber.

Litteratur: Lønø 1970:29. 7 Bistasjon nord for Faksefjell? (Bengtssen).

8 Bistasjon sør for Kapp Fanshawe? (Bengts­ 1910-1 1 sen). 5 mann: navn og reder ukjent, muligens A. Kvive Andersen. Fanget 30 isbjørn.

Befaring og registrering av hytter og hytte­ Litteratur: Lønø 1970:29. tomter sommeren 1984 ved Kulturvernet for Svalbard og Jan Mayen. 1923-24 1933-34 2 mann: Laugen, Trondheim og Thelin, Sveri­ 2 mann: Johan Laine, Ålesund og Hartløv ge. Fangstet på østsiden av fj orden, men fikk Hansen, Salangen. dårlig fangstutbytte da stasjonen var bygd for langt inne i fj orden for bjørnefangst. 1937-38

Litteratur: Moberg 1959:219. 1 mann: Håkon J.K. Johansen (senere navne­ skifte til Myrvang), Tromsdalen, Tromsøy­ sund. Skulle overvintre sammen med Harald 1924-25 Jakobsen, men sistnevnte måtte dra ned utpå 3 mann: Karl Eliassen, Tromsø, Anton Einar­ høsten pga. at han pådro seg spekkfinger. sen, Tromsø, Sven Adolf Olsson, Stockholm. Overvintringen var Johansens første, og han var helt uerfaren, men sesongen gikk bra. 1928-29 Utreder: Berntine Johansen, Tromsøysund. 3 mann: brødrene Svendsen - Alfred, Einar og HST Faksebu. Ble hentet om våren av Alfred Eldor - fra Neverfjord, Alta. Oppreise med Johansen og stesønnen Barleif Hårstad som "Olaf.. som ble satt på land og benyttet på til­ hadde overvintret i Sydgattet (Bjørnhamna). bakereisen. Oppførte 1 HST og 2 BST. Skutt 1 Hårstad opplyser at A. Johansen hadde kjøpt rein ulovlig på Reinsdyrflya (Alfr. Svendsens hyttene i Lornfjorden av Sven A. Olsson på dagbok). Biskayerhuken (OppI. 1. Knutsen og B. Hår­ stad) . 1930-3 1 Litteratur: Kristoffersen 1968: 156. 2 mann: Gerhard Antonsen og Hans Sæterdal - begge fra Rana (Antonsens biografi). FAN GSTFELT 31 Kapp Payer

GRENSER BRENSEL Mot nord og nordøst en rett linje fra Newton­ Det skal finnes rekved til brensel (Bjørnnes). toppen mot 010' N til Hinlopenbreen og etter midten til Hinlopenstredet; videre en linje AT KOMST etter midten av Hinlopenstredet slik at Nord­ Va nskelige. Eget fartøy som etter forholdene enski6ldøya, Malmgrenøya, Wilhelmøya, Bas­ enten må gå opp Storfjorden eller ned Hinlo­ tianøyane og Rønnbeckøyane hører til feltet. penstredet. Beste tid å komme fram er i Mot øst Olgastredet, mot sør Einhyrningen, august måned. nordsiden av Heleysundet, Ginevrabotnen og en linje fra midten av Negribreens front til HISTORIE Svanbergfjellet, mot vest en rett linje fra Svan­ Feltet er både lite kjent og lite besøkt. Første bergfjellet til Newtontoppen. norske overvintring fant sted i 1926.

NATUR UTBYGNING Den lange kysten er oppdelt av en rekke Bengtssen foreslår oppført et hus ved John­ mektige brefronter med mellomliggende gol­ stonbukta, et nord for Kapp Payer, en hoved­ de fjell. Kun enkelte steder som ved Kapp stasjon på nordenden av Wilhelmøya og en Payer og ved Johnstonbukta, er det større, bistasjon på sørenden. isfrie områder. Det indre av landet er for stør­ stedelen fylt av breer og forøvrig ennå lite BELEGG kjent. En mengde øyer, som oftest bare snaue 2 til 3 mann. småholmer, hører til feltet.

ISFORHOLD BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ Isforholdene er særdeles vanskelige, likeså FORHOLD strømforholdene. 1 Hovedstasjon under Kvitberget oppført i HAVN EFORHOLD 1926 av Karl ]. Bengtssen og Bergeton]ohan­ Ukjent. Sannsynligvis best i Ginevrabotnen. sen (Bjørnnes).

VILTBESTA ND Isbjørn og hvitrev. Bra med rev på Wilhelm­ OVERVI NTRINGER øya, god kobbefangst, samt dun (Bengtssen) . Mens Karl J. Bengtssen betegner området som 1926-27 et godt fangstfelt, tror Georg Bjørnnes ikke 3 personer: Karl J. Bengtssen og Berta Bengts­ det vil lønne seg å overvintre på feltet. sen, Bergen, Bergeton Johansen, Leirbotn, Alta. De seilte fra Bergen 26. august 1925 med fangsten sommeren etter fra Grønfjorden. 8 m2 lystseiler "Geisha». På overfarten til Sval­ Bengtssen oppgir å ha bygd fangststasjon i bard mistet de lettbåt og bygningsmaterialer Ulbrichtbukta. Fangstresultat er oppført med under en storm, og måtte returnere. Tilbrakte 20 hvitrev, 21 bjørn og 1 levendefanget. vinteren 1925-26 i Skarsvåg på Sørøya i Finn­ Bengtssen oppgir annet sted 25 rev - fra annet mark, og dro nordover igjen med kurs Stor­ hold er det oppgitt 15 rev. fj orden i juni 1926. Kvinnen reiste ned med FAN GST FELT 32 Agardhbukta

GRENSER masser av rein og rype i Agardhdalen (Bengts­ Mot nord en rett linje fra Svanbergfjellet mot sen). fronten av Negribreen, mot øst Storfjorden, mot sør en rett linje øst-vest etter midten av BRENSEL Inglefieldbreens front, mot vest en rett linje Nesten fritt for rekved (Bjørnnes). Bengtssen fra Wa llenbergtoppen til Svanbergfjellet. opplyser at det var masser av rekved i 1909.

NATUR AT KOMST Feltet har en meget lang kystlinje som er delt Eget eller leid fartøy som går opp Storfjorden opp av to store breer, Hayesbreen og Ulve­ litt sent på sommeren. breen, slik at det blir tre isfri kystområder mellom disse. Det sørligste, ved Agardhbukta, HISTORIE er stort og innbefatter den brede og flate Lite besøkt i gamle dager, men ofte besøkt av Agardhdalen. Herfra er det lett overgang til norske fangstskuter. Norske overvintringer Kjellstromdalen og Bellsund, eller over til synes ikke å ha funnet sted før etter 1900. Adventdalen. Georg Bjørnnes betegner lan­ dområdet mellom Dunerbukta og Agardhbuk­ UTBYGNING ta som goldt og fattig på fuglevilt, med sand Bengtssen foreslår et hus i Wichebukta, et på og leiresumper. Det er et pass på 360 meters nordsiden og et på sørsiden av Agardhbukta. høyde mellom disse to buktene. Sør for Mohnbukta er det også store, flate daler; BELEGG mens landet nord for Hayesbreen faller tem­ 3 mann når feltet er helt utbygd (Bjørnnes). melig bratt i havet. Når en unntar Agardhda­ Dette gjelder imidlertid et noe større område, len, er det indre av landet et dødt, sterkt nedi­ så 2 mann er antakelig passende. set fj elland. BEBYG GELSE OG EIENDOMS­ ISFORHOLD FORHOLD Storfjorden kan ofte være vanskelig tilgjenge­ lig for fartøyer, og Bjørnnes betegner isforhol­ 1 Hus på nordsiden av Agardhbukta. Bengts­ dene som vanskelige. sen oppgir å ha bygd det i 1909, men da det lå en ekspedisjon her året før, er det sann­ VI LTBESTAND synlig at det har stått en bygning her tidlige­ Rev, bjørn og rein både i Agardhdalen og i re . Det skal siden være revet av en selfanger dalene ved Mohnbukta. Det sistnevnte sted er som benyttet materialene til reparasjon av også et godt fangstområde for snadd (ringsel) fartøyet (Bengtssen). Bare tuften igjen i 1936 og kvitfisk (Karl J. Bengtssen). I 1909 var det (Giæver), men det lå materialer til to nye hyt- Fa ngsthytte i Agardhbukta. Foto: No rskPola rinstitutt/So lheim 1948.

ter som skulle oppføres av Julius Nilsen Nøis Va r en lang tur innover Agardhdalen; mange i 1936. sp or eft er ren, men ingen blev observert. Næ r stranden var op lagt endel materialer tilhø­ 2 Hovedstasjon 2 km sør for Ulvebreen i stråk­ rende Hilmar Nø is og like ved siden av rester land, oppført i august 1928 av Georg Bjørn­ av et gammelt bordhus. Nø is har bygget en nes alene (Bjørnnes). 8x5 1/2 alen og 3 1/4 hytte øverst i dalen, en inne på Eljenbensbre­ alen høyt. To rom: stue og bislag. Vinduer 1 en, samt en hytte øverst i Sassendalen, av 1/2 fag 12x12 ruter i stuen, 1/2 fag i skjåen. hensyn til fa ngstturer om vinteren fra hoved­ Jordvoll lagt opp omkring veggene. Solgt til stasjonen iSassendalen. Nils Nilsen Nøis, Risøyhamn, i 1930.

3 Bistasjon ved sørbredden av Mohnbukta; OVERVI NTRINGER oppført 1928 av Georg Bjørnnes alene. Solgt til Nils Nilsen Nøis, Risøyhamn, i 1930. Det 1908-09 ble betalt 350 kr. for begge stasjoner (Hilmar 1 mann: Martin Lindquist, Tromsø. Nøis til Adolf Hoel 1936). 1909-10 4 Hus på Rurikneset oppført høsten 1936 av 4 mann: Karl J. Bengtssen, Bergen, med tre Julius Nilsen Nøis (Hilmar Nøis). andre - navn ukjent. Kom opp 7. oktober 1909 med skøyte «Fridtjof den Frøkne... Oppførte Utskrift fra bergmester H. Merckolls rapport HST Agardhbukta. Han fant en hvelvet båt «Ekspedisjonen til Spitsbergens østkyst og med en rifle under som var merket «Anton

Nordostlandet i 1936.. (Arkiv, Bergmesteren Eilertsen Kong Karls Land 1908 ... Bengtssen på Svalbard} tok i 1910 hjem fangsten fra Kvalhovden etter de to som hadde etterlatt den der. Han opply­ til Adventfjorden og reiste hjem med "Hobby» ser videre at han annekterte kullfeltet ved CBjørnnes selvbiografi og dagbok på Sval­ Hedgehog og solgte det siden til Northern bardkontoret) . Exploration Co., men tapte alt. Kom hjem 20. november 1910 etter en forferdelig reise. 2 1931-32 fangete bjørn døde under veis CBengtssens 1 mann: Julius Nilsen Nøis, Dverberg, biografi). Andøya. HST Dunerbukta, BST Mohnbukta.

1920-21 1934-35 1 mann: Anders Qvarnstr6m, Massbacken, 1 mann: Julius Nilsen Nøis, Dverberg, Orsa, Sverige. HST Agardhbukta. Fant ingen Andøya. HST Dunerbukta, BST Mohnbukta. hytte på stedet, og måtte overvintre under et Fikk nerveproblemer og måtte ledsages tilba­ båtvrak. ke til Longyearbyen av sysselmann Helge Ing­

Litteratur: Moberg 1959:102-103. stad. Litteratur: Berset 1953: 188.

1928-29 1 mann: Georg Bjørnnes, Laukvik på Senja. 1938-39 Oppreise med rn/k "Minna» - skipper Henrik 1 mann: Julius Nilsen Nøis, Dverberg, Hovoll. Utrustningsutgifter 3000 kr. , proviant Andøya. HST Dunerbukta, BST Mohnbukta. for 800 kr. Oppførte HST Dunerbukta og BST Opp med dis "Lyngen», T.F.D.S. i Mohnbukta. Dro fangsten på skikjelke over FAN GSTFELT 33 Kvalvågen

GRENSER hvalfangere som var her på fangst. Første nor­ Mot vest en rett linje fra den østlige del av ske fangststasjon er antakelig oppført i 1909 Arrheniusfjellet i retning Wallenbergtoppen, av Claus Andersens ekspedisjon fra Tromsø. mot nord en rett øst-vestgående linje fra Arrhe­ niusfjellet etter midten av Emilianovbreen. UTBYGNING Bengtssen foreslår et hus oppført et stykke NATUR nord for Kvalhovden; Bjørnnes et sør for Et sterkt nediset fj elland med bratte fj ell og sto­ Inglefieldbreen, et nord for Thompsonbreen re brefronter mot sjøen. Under Kvalhovden er og et inne i Kvalvågen. en smal, lav kystbrem og en liten dalstump (Karl J. Bengtssen). Mellom Kvalhovden og BELEGG Thompsonbreen er det stråkland og tildels 2 mann (Bengtssen) . høyfjell med meget gode fu glefjell (Bengtssen).

ISFORHOLD BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ Va nskelige. FORHOLD

HAVN EFORHOLD 1 Hus under Kvalhovden. Opprinnelig bygd Ute kjent. Utgrunt (Georg Bjørnnes). Mest av Claus Andersens ekspedisjon i 1909 under beskyttede plass er Kvalvågen. ledelse av Peder Hansen Kjeldmo, Målselv. Det var et dårlig hus av 1/2 toms bord, uten VI LTBESTAND steinmur. Senere revet ned (Bengtssen) . Nytt Bjørn, neppe mye rev. Fritt for rein og fugl hus oppført av Northern Exploration Co. i ved Kvalhovden (Bengtssen), men fuglefjell 1923. Det var bygd som claim-house, og er mellom Kvalhovden og Thompsonbreen. derfor utjenlig til vinterbruk (konsul Carl S. Sæther, Tromsø). Uten ovn og ubeboelig BRENSEL (Bengtssen). Giæver besøkte stedet i 1936 og Nesten fritt for rekved (Bjørnnes). Intet bren­ opplyser at det er bygd av lemmer, den ene sel (Bengtssen) . Det finnes antakelig kullag, veggen var slått inn, døren dårlig, intet men de er ennå ikke kjent. inventar. Størrelse ca. 2,Sx3 m. Kan repare­ res. AT KOMST Eget eller leid fartøy. Utskrift fra bergmester H. Merckolls rapport «Ekspedisjonen til Spitsbergens Østkyst og HISTORIE Nordostlandet i 1936.. (Arkiv, Bergmesteren Ute besøkt område, men kjent av de gamle på Svalbard} Hy tten i Kvalvågen, Storfjorden. Foto: No rsk Polarinstitutt/]. Giæver 30.07. 1936.

To rsdag den 30. juli besiktiges det av No r­ Andersen, Tromsø. Tilhørte en ekspedisjon thern Exploration i 1924 byggede hus ved under ledelse av Peder Hansen Kjeldmo på Kvalhovden (Whales Head) . Bygningen er et Halvmåneøya. Dro fra Tromsø 25. august

ganske enkelt bordskur2.9 0 x 3.60 m. uten 1909 og kom til Kvalvågen 1. september. ovn. I døren var der skåret inn EPGEN - i Oppførte HST under Kvalhovden. Arne Jen­ russiske bokstaver. Bygningen ligger ved et sen Sommerø forfrøs tær som måtte settes av. lite vann nede på sletten nær sj øen og er byg ­ De ble ikke hentet om sommeren, forlot der­ get som aneksjonshus uten å ha værtbeboet,· for fangsten og rodde til Grønfjorden 22. kull eller andre fo rekomster som kan tenkes august 1910 etter en 18 døgns tur. Fangsten utnyttet er ikke påvist i distriktet. Ha vnefo r­ ble tatt hjem i 1910 av Karl J. Bengtssen som holdene er dårlige, idet Storfjorden står rett fant et par avskårne tær i vinduet da han kom på og der er en rekke grunner som må passe­ inn i huset. res med robåtnår man skal til land. Breen i dalbunnen er også her rykket sterkt tilbake TR OMSØ 31.08.1910: og sidemorenen på breens nordside vasket ut og har derved avstengt bukten på nordsiden To Overvintringsmænd fra Whales Bay er således at denne nu er en lagune. To k en kommet ind til Advent Bay eft er at ha rod lang tur innover landet i et øde distrikt uten rundt Sy dkap . De har rod i tre Ug er og delvis vegetasjon og intet dy re- eller fug leliv. drat Baaden over isen, fo rtælles det. De har opg it at Fa ngsten er 9 Bj ørn og 20 Ræv. Fa ng­ sten ligger igjen. De har tat Arbeide ved Kul­ OVERVINTRINGER kompaniet. Deres Opfø rsel er i det hele meget merkelig. De hadde baade Mad, Salt, Ammu­ 1909-10 nition og braUds tyrfo røvrigt.

2 mann: Einar Johan Pedersen, Lebesby og Litteratur: Berset 1953:52; Nordlys 19.10.1910; Amundsen Arne Jensen Sommerø, Senja. Reder: Claus 1989: 123-153; Lønø 1970:28. FANGSTFELT 34 Hedgehog

GRENSER HISTORIE Mot sør en rett linje over midten av Olsokbre­ Lite besøkt terreng. Kart fra den svensk-russis­ en og breen sør for Haitanna, mot vest en rett ke gradmålingen 1900-01. Det ble drevet prø­ linje over Haitanna til østlige kant av Arrheni­ vedrift på de tertiære kullag av Northern usfjellet, mot nord en rett linje fra Arrhenius­ Exploration Co. fra 1921. Kullforekomstene fj ellet over fronten av Emilianovbreen, mot ble kjøpt i 1932 av Den norske stat. øst Storfjorden.

NATUR En steil kyst, gjennomskåret av en rekke store BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ breer som kommer fra et sterkt nediset inn­ FORHOLD land. Det er størst sammenhengende bart land ved Hedgehog - hvor det også er litt lav­ 1 Davis City: 3 bygninger oppført 1920 av Nor­ land. thern Exploration Co. (opplyst av Martin Lindquist til Adolf Hoel 1923). Bla. var Birger ISFORHOLD Jacobsen og engelskmannen Strull der. Opp­ Ugunstige. reise med "Ørnen lin. Mr. Bevan, 2 amerika­ nere, 2 engelskmenn og kokken Arnold HAVN EFORHOLD Jakobsen satte opp huset. Sannsynligvis er Delvis utgrunt, åpent og vanskelig å ligge for bare ett hus satt opp i 1920. Tilhører fra 1932 isen, unntatt i den utmerkete havnen ved byg­ Den norske stat. Giæver opplyser i 1936 at de ningen under Hedgehog (Bengtssen). to hus er tett sammenbygd. Det tredje er det bare tomten igjen etter. Hovedbygningen er VI LTBESTAND pappslitt - med luker for vinduene, men ikke Bjørn på trekk kommer med isen, antakelig glass. Fuktig og tilsvinet inne. Komfyren øde­ lite rev og ingen rein. Bengtssen anser feltet å lagt. Av inventar bare to køyer. Hovedbyg­ være ubrukelig som fangstterreng, når en ningen har bislag. Lagerbygningen er 7-8 m unntar Davishamna. lang og har tre rom; intet inventar eller utstyr, bare en del skrot lit over gulvet. BRENSEL Antakelig like lite rekved som på feltet nord- OVERVI NTRINGER enfor, men det er kull på feltet etter Northern Exploration CO. 's prøvedrift ved Davishamna. 1920-2 1 3 mann: Gustav Lindquist og Ole Bangsund, AT KOMST Tromsø, Marinius Larsen. Vaktmannskap for Eget eller leid fartøy. Northern Exploration Co., London. Oppreise Huset ved Davishamna under Hedgehog. oppfø rt av No rthern Exploration Co. Tilhører Den norske stat. Foto: No rskPolarinstitu tt/]. Giæver 29. 07. 1936.

med "Ørnen Il". Fangst: 12 rev og 4 bjørn. HST 1923-24 Davishamna (Davis City). 2 mann: Harald Wa llum, Tromsø, og Alf

Litteratur: A. Hoel: ThePlace Na mes of Svalbard, s. 108 Jakobsen. Va ktmannskap for NEC. under Davishamna.

1921-22 3 mann: Kristian Jakobsen, Alf Jakobsen og Ole Sivertsen, Tromsø. Va ktmannskap for NEC. FANGSTFELT 35 Hopen

GRENSER BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ Hele Hopen. FORHOLD

NATUR 1 Hus i Husdalen på den sørvestlige del av Omkring 40 kilometer lang og 2 km bred øy øyen; oppført av Killengreens ekspedisjon med lave fj ell og skar tvers over øyen. Kys­ høsten 1908. Huset er for en stor del bygd av ten er for størstedelen steil. Kun få steder er rekved og dekket med grus. Forfallent i 1924, det litt lavland. Ve getasjonen er meget spar­ ruin i 1938 (Askheim). Foto i T. Iversen, s. 15. som. Børre Trøhaug og sønnen Birger, samt Sigurd Storstad, oppførte høsten 1934 et stort, ISFO RHOLD nytt hus i Husdalen et kort stykke fra det Ugunstige. gamle. Huset tilhører Alberto Fumagalli og Nino Bussoli, Tromsø, som representanter for HAVN EFORHOLD Italarctic. Italarctic gjør krav på tomten. Opp­ Ingen havn, så landstigning er ofte meget ført 13.-19. juli. Reisverk. Utvendig uhøvlete vanskelig i sjøgang. bord og god tjærepapp. Gråpapp med pløy­ de bord innvendig. Bygningen er 4x4 m med VILTBESTAND 2 m til raften. 2 vinduer - et mot sør og et mot Godt bjørneterreng og bra med rev, med stor øst. Røstet tak med torv. Trivelig og romme­ blårevbestand. lig. Skjåen 2,5x4 m med et vindu mot nord. Fangststasjonen benyttet under Den annen BRENSEL verdenskrig som værstasjon for tyske styrker Rekved tilstrekkelig for brensel. Det finnes fra oktober 1943 til 5. august 1945. Bemanning også kullag. på 4 personer fra den tyske luftflåtekomman­ do. Deres oppgave var å foreta 8 meteorolo­ AT KOMST giske observasjoner daglig, samt radiosonde­ Eget eller leid fartøy. oppstigninger når det var brukbare forhold.

Litteratur: Svalbardp osten 37/1987:5. HISTO RIE Oppdaget 1613, siden leilighetsvis besøkt av 2 Hus på Koefoedodden sørligst på øyen - hvalfangere. I senere år av vitenskapelige bygd av Killengreens ekspedisjon høsten ekspedisjoner, samt norske fangstfolk. Første 1908. Forfallent 1924. Bilde i T. Iversen, s. 18. overvintring 1908-09. Nærmere omhandlet av Uten dører, vinduer og tak i 1934. Reparert Thor Iversen i: Hopen - Resultater av de nor­ høsten 1934 av Trøhaug og sønn, samt Sigurd ske statsunderstøttede Spitsbergenekspedisjo­ Storstad som benyttet huset i 1934. Italarctic ner. Bind I, nr. 10. gjør krav på bygningen. Fa ngsthytta på Koefoedodden, Hopen. Fo to: No rskPolarinstitu ttnh . Askheim 01.08.1939.

3 Hus ved Hermansenskardet midt på øyen, førte fangststasjon på nordøstenden av øyen. ant. bygd av Killengreens ekspedisjon 1908. Oppreise med m/k «Klar" (reder Petter Dahl, Benyttet av Schjelderups ekspedisjon 1923- Langsund), nedreise med m/k «Harmoni». 24. Det er en meget liten hytte. lflg. Askheim Frakt tir kr. 1800. Fangstutbytte: blårev: kr. sto den i 1939. 800, hvitrev: kr. 260, bjørn: kr. 160. (Opplys­ ninger fra S. Sørensen til Orvin i Orvins dag­ 4 Hus opplyses å være oppsatt på nordspissen bok 1925, s. 7-10). i 1923 av Schjelderups ekspedisjon (Søren­ sen). LA. Killengreen og Ludolf Schjelderup 1930-3 1 gjør krav på å eie husene (Bjørnnes). Etter 2 mann: Meyer Olsen og Johannes Johansen, opplysninger fra kaptein Schjelderup til Ask­ begge fra Tennes i Balsfjord. Opp med m/k heim, oppførte Schjelderups ekspedisjon 2 «Grønbakk" av Tennes.

bygninger ved Braastadskardet. Litteratur: Troms politikammers arkiv.

OVERVINTRINGER 1934-35 3 mann: Børre Trøhaug (leder), sønnen Birger 1908-09 Trøhaug og Sigurd Storstad. Reder: Alberto 6 mann: Samson Fylkesnes (leder), Ålesund, Fumagalli og Nino Bussoli, Tromsø/ltalarctic. August Olofsson (leder), Småland, Sverige, Oppførte ny hytte i Husdalen og reparerte Henry Rudi, Tromsø, Johan Eriksson Thuna, hyttene ved Hermansenskardet og på Koefo­ Stora Tuna, Sverige, Frithjof Nikolaisen, Trom­ dodden. Opp med m/s «Vesteris" av Tromsø, sø og Vilhelm Nilsen, Va dsø. Oppførte 3 skipper Jens Olsen. fangststasjoner. Reder: I. A. Killengreen & søn. 1936-37 Litteratur: Rudi 1969:28, 30-31, 33; Orvin 1939:7. 2 mann: Harald Wallum, Tromsø og Johan Nil­ sen. Utreder: Alberto Fumagalli og Nino Bus­ 1923-24 soli/Italarctic, Tromsø. Opp med m/k «Faks­ 3 mann: August Hansen (leder), Sverre Søren­ tind" av Tromsø, skipper og reder Meyer sen, Tromsø og Karl Hoel, Ålesund. Reder: Pedersen, Lyfjord. kaptein Ludolf Schjelderup, Skånland. Opp- Litteratur: Polarårboke11 1936:103. FANGSTFELT 36 Negerpynten

GRENSER nes), men lite rev. Antagelig nokså meget rein Mot øst og sør havet, mot vest Tjuvfjorden og i de indre dalstrøk, skjønt bestanden har vært en linje rett nord like på vestsiden av den sterkt beskattet etter krigen. Det er også en lange tangen i bunnen av fj orden. Mot nord del gås (Bengtssen) . en rett linje fra det høyeste av Kapp Spører på vestkysten til Steinneset på østkysten. Inklu­ BRENSEL derer Halvmåneøya og Zieglerøya, men ikke Sparsomt med drivtømmer (Bjørnnes). Tusenøyane. AT KOMST NATUR Eget eller leid fartøy noe sent på sommeren. På østkysten er det to store breer - Pettersen­ breen og den store Kong Johans Bre - som fyl­ HISTORIE ler feltets nordøstlige del. Kysten er delvis lav­ Det var en god del hvalfangstaktivitet i disse land med jevne skråninger opp mot platåfjell farvannene, både av engelske og hollandske av bløte skifre. På østsiden av Tjuvfjorden skal fangere. Engelske hvalfangere fra Hull holdt det være funnet kull. Den brede dalen som til langs sørkysten av Edgeøya. Hollenderne går inn fra bunnen av Tjuvfjorden, fører langt fangstet også her - Diskobukta er antakelig et inn i landet og er tilholdssted for rein. En dal navn tilknyttet dem (Conway 1906:129). Hol­ fører tvers over halvøyen ved Negerpynten. lenderne var også på Halvmåneøya. øyen var også benyttet som base for London-rederiene ISFORHOLD ut over i sesongen - fra 1630 og senere (Con­ Va nskelige Ciflg. Georg Bjørnnes). Det er fast­ way 1906:147). Rester etter hvalfangststasjo­ is i Tjuvfjorden, samt mellom land og de nær­ ner med spekkovner finnes på flere steder i meste øyene om vinteren, men den bryter området: Zieglerøya - rester etter hollandsk ofte opp under storm. Karl J. Bengtssen hvalfangststasjon iflg. Conway 1906:208, om­ karakteriserer isforholdene som gjennomgå­ talt av Lønø 1966: 111-114. ende gode om vinteren. Området var også et av de russiske over­ vintreres hovedkvarterer; så her er spor etter HAVN EFORHOLD de russiske fangststasjoner over alt: På Tusen­ Urent farvann (Bjørnnes), forøvrig lite kjent. øyane: Bblscheøya (Lø nø 1966:117), Håøya, Det oppgis å være havneplass i Dianahamn russegraver (Isachsen 1921:154), Kong Lud­ på innsiden av Halvmåneøya, samt ved Zie­ vigøyane - Russeholmane (Place Names og glerøyane. Isachsen 1921 :7), Tiholmane - Lurøya, Zieg­ lerøya (Conway 1906:259 og Lamont 1876 VILTBESTA ND :348), Andreetangen (Conway 1906:259 og Det beste bjørneterreng på Svalbard (Bjørn- Lønø 1966:1 16), Halvmåneøya, russegraver (Moberg 1982: 103-107). Generelle opplys­ ninger om russiske fangststasjoner i området: Carlheim-Gyllenskbld 1900:164-165, Brown 1920:92. Årene 1743-49 overlevde 6 russere på øye­ ne sør for Edgeøya (Malyi Brown). De tilhørte en fangstekspedisjon på 14 mann utsendt av Jeremias Otamkof, Mesen; og kom bort fra fartøyet. Likevel klarte tre av dem å berge livet disse 6 år og kom tilbake til Arkangelsk (4 mann hvorav 1 døde iflg. Holmsen). Fangst­ utbyttet var 250 rev og 9 bjørn - mange av revene var tatt med pil og bue (Holmsen 1911). I 1825 var ennå husene på Edgeøya benyttet da Keilhau var der to år etter. I forrige århundre var lokaliteten ofte besøkt av norske fangstfartøyer. Styrmann C. Schare forteller i No rsk Ha ndelstidende 10. mai 1837 om en norsk overvintring 1834-35. Schare gikk sammen med et par mann fra fart­ øyet ved Tusenøyane for å se etter dyr, og kom bort i tåken. De oppholdt seg i en rus se­ Den største av de 500 bjørn jeg har vært med hytte og levde av hvalrosskjøtt. Alle ble red­ på å fa nge. Den målte uten å strekkes i rå til­ det året etter unntagen finnen Henrik Monsen stand 3.19 m. Halvmåneøya . Foto: No rsk (Lønø 1972:16). Kulstad beretter om en lig­ Polarinstitutt/G.K. Knoph, 1940. nende episode i 1853-54 (Kulstad 1970). Edgeøya har vært en av de mest benyttede overvintringsplasser - især i begynnelsen av på sørvest-spissen i 1904, et annet sted sier århundredet da bjørneskinnene sto i en for­ han at det ble oppført nytt hus av Petter holdsvis høy pris. Trondsens ekspedisjon i 1904. Muligens kan dette siste være det samme, eller et nytt hus UTBYGNING på samme sted som Hjalmar Jensens ekspe­ Bjørnnes foreslår et hus på Halvmåneøya, et disjon oppførte fangststasjon i 1901, altså på inn for Andreeøya og et inne i Tjuvfjorden, da nordøst-enden av øyen. de gamle iflg. han er forfalne. Han har imid­ Litteratur: Orvin 1939:6; Lønø 1976:108-116. lertid ikke vært her selv. 2 Andreetangen: Hus på Kvalrossanden, Edge­ BELEGG øya - rett inn for Andreeøya - oppført av Pet­ 3 mann (Bjørnnes). Ikke under 4 mann ter Trondsens ekspedisjon i 1904. Nå forfalt (Bengtssen) . iflg. Bengtssen. Benyttet som BST 1906-07 av Ole Hogstad med HST NØ på Zieglerøya i BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ Petter Trondsens gamle fangststasjon. Det er FORHOLD registrert en gammel hyttetuft med store torv­ voller et stykke fra stranden i Bjørnbukta, 1 Hus på Zieglerøya oppført av Hjalmar Jen­ samt spor i bakken etter en lettere bygd hytte sens ekspedisjon 1901. 3 mann overvintret ved Tjuvfjorden, ca. 2 km vest for den først­ her og 1 døde. Huset er nå ødelagt. Bengts­ nevnte tuften. Det kan være at hytten fra 1904 sen sier i sin selvbiografi at han bygde et hus ble oppført i Bjørnbukta, og ikke på stedet der ny HST ble oppført i 1946 av Henry Rudi 7 Hus på Astvilleøya (kalt slik av Bengtssen) med BST Negerdalen. Dette er den siste eg. Tennholmane - to mindre øyer øst for fangststasjonen som er oppført i området. Halvmåneøya - ble oppført 1906 av Karl J.

Litteratur: Lønø 1966: 111. Bengtssen som benyttet det om vinteren (Bengtssen).

3 Hovedstasjon «Villa Negro» (opplyst av Alfred Lønø 1966:117. Svendsen) ved Negerdalen, bygd av Karl J. Bengtssen i beg. av september 1905. 1 meter 8 Hus på tangen innerst i Tjuvfjorden - bista­ høy steinmur rundt huset. Benyttet av sjon som skal være oppført av Ole Morten­ Bengtssen 1905-06; og av to av Bengtssens sen. Bare to vegger sto igjen i 1929 (Alfred folk i 1906-07. Ble reparert av Bengtssen i Svendsen). 1908, men synes ikke å ha vært benyttet om vinteren. Benyttet av Ole Mortensen 1925-26 9 Hus østligst i Dianabukta. Holmboe oppgir i fra en ekspedisjon med hovedstasjon ved brev til Utenriksdepartementet av 14. juli Ekrollhamna. Reparert og benyttet av Eldor 1936 at Henry Rudi og Gunnar Knoph opp­ og Einar Svendsen 1929-30. Iflg. litteratur­ førte ny fangststasjon her. opplysninger, ble det også i samme område oppført en bistasjon for Berner ,

Litteratur: Oxaas 1955:33; Lønø 1966:115. menhengende overvintringssesonger. På den nordligste øya fant de en grav med inskrip­ 4 Hus på Delitschøya bygd av Karl J. Bengts­ sjon: "E. B. Eliassen 1899 (l822?), Tromsø sen i 1905 (Bengtssen) . (eller Tranø?).

Litteratur: Torsvik 1970:147. 5 Hus i Dianabuktas vestlige del på Edgeøya oppført 1906 av Petter Trondsens ekspedi­ sjon (Bengtssen). Eldor og Einar Svendsen OVERVI NTRI NG ER reparerte det i 1929 og kalte det "Villa Bjør­ nebo». De benyttet det om vinteren. Holm­ 1898-99 boe opplyser i brev til Utenriksdepartemen­ 4 mann: Karl Møller, Hammerfest, Ibenhart tet av 14. juli 1936 at Henry Rudi og Gunnar Jensen Fladseth, O. Engvik og Henrik (etter­ Knoph oppførte ny fangststasjon der i 1935. navn ukjent) . Reder: N. Hamborg, Tromsø.

Litteratur: Oxaas 1955:22, 24. Hamborg skriver at Møller var fra Ålesund­ straktene og Fladseth fra Hadsel. Oppførte 6 Hovedstasjon i Dianahamna på Halvmåne­ HST Dianahamna, Halvmåneøya hvor Møller øya oppført 1898 av Møllers ekspedisjon. og Fladseth overvintret og døde i løpet av vin­ Iflg. Bengtssen oppførte Petter Trondsen en teren. Gravlagt i nærheten av stasjonen. De to bygning her i 1906 som ble reparert av andre muligens HST Kong Ludvigøyane Bengtssen i 1908, og benyttet til overvintring (Bengtssen), hvor det er et steinhus på en av av to av hans folk 1908-09. Holmboe opply­ Russeøyane. Den første bygning som ble opp­ ser til Utenriksdepartementet i brev av 14. juli ført her, var et nødly som 4 fra Ekrolls ekspe­ 1936 at Henry Rudi og Gunnar Knoph opp­ disjon på Bjørnholmane og i Ekrollhamna førte nytt hus her i 1935. Materialene var fra bygde av vrakrester og benyttet i 4 måneder. fangststasjonen de oppførte i Rijpfjorden og Hamborg skriver at Engviks parti lå ca. 9 mil overvintret i sesongen før. fra Halvmåneøya, så antakelig har Engvik hatt

Litteratur: Orvin 1939:6; Lønø 1966: 115-117; Jacobsen hovedstasjon i bygningen som ble oppført på 1983:57; Rudi 1969:171; Moberg 1959:127; Moberg en av Bjørnholmane av Ekrolls ekspedisjon. 1982:103-107; Oxaas 1955:22-23. De lot nemlig de oppførte bygningene stå BST Zieglerøya, hvor «Nord» ble landsatt sam­ igjen etter seg. Det later til at «Russeøyane» me sted som året før. Skjøt kobbe og sanket brukes om forskjellige lokaliteter i området, dun på Russøyane som i alminnelighet ga 20 så nøyaktig stedfesting kan i enkelte tilfeller våger dun (Bengtssens selvbiografi). være vanskelig. 1906-07 Litteratur: Lønø 1976:90-92; Oxaas 1955:22-23; Orvin 1939:6; Moberg 1959: 136, 227-228; Tromsø Stiftstidende 07.09.1899; 4 mann: Karl l. Bengtssen med 3 mann - navn Tromsø Stiftstidende 12.09.1895. ukjent. «Nord» skrudd på land av isen, men ble reparert slik at de kom seg hjem og fikk solgt 1901-02 skuten for kr. 200,-. En mann skjøt seg i skul­ 3 mann: Peder Pedersen Ullsfjord, Tromsø, deren, men kom seg igjen. Ve rdien av hval­ Alfred Eilertsen, Ullsfjord og Bernt Pedersen, rossfangsten var kr. 4200,- (Bengtssens bio­ Karlstad, Målselv (halvbror av Berner «Beisa­ grafi). Bengtssen lå i HST Tennholmane ved ren» Jørgensen). HST Zieglerøya. Tilhørte fang­ Halvmåneøya (opplyst av A. Oxaas i brev til stekspedisjon på 3 mann ledet av Hjalmar len­ O. Lønø). 2 mann muligens i stasjonen som sen med HST Bjørnholmane. Eilertsen døde ble oppført året før ved Negerdalen. 23.06.1902. Pedersen var også sterkt angrepet av skjørbuk, men klarte seg over sommeren. 1906-07 Pga. isforholdene klarte ekspedisjonen ikke å 4 mann: fangstleder Berner «Beisaren» Jørgen­ ta seg tilbake til fastlandet, men måtte ta enda sen med 3 andre - navn ukjent. Reder R. Flo­ en overvintring. Pedersen og Ullsfjord flyttet er, Sørvær. HST Zieglerøya ble oppført på sør­ over til HST Bjørnholmane ved Ekrollharnna, spissen av øyen, 2 mann i HST Negerpynten hvor Bernt Pedersen døde 21.12.1902. ved Negerdalen.

Litteratur: Lønø 1976:108-116; Moberg 1959:143-144. Kommentar:

1904-05 Hvis dette skal stemme overens med at Bengtssens parti også lå ved Negerpynten det­ 4 mann: fangstleder Petter Trondsen, Tromsø, te året, har kanskje Jørgensens parti oppført Isak K. Johansen, Nicolay Andersen, Frithjof stasjon ved S0-munningen av Negerdalen, på Nikolaisen, Tromsø. HST Zieglerøya . Tilhørte Murefl6ta. Situasjonen med alle overvintrings­ fangstekspedisjon på 4 mann ledet av Hjalmar ekspedisjonene på fangstfeltet i disse årene er lensen med HST Kvalpynten (Ekrollhamna). temmelig uoversiktelig pga. kildesituasjonen, Trondsen utførte meteorologiske observasjo­ så det er vanskelig å få full klarhet i hvilke ner fra oktober 1904 til juni 1905. sesonger de forskjellige stasjonene ble opp­ Litteratur: Lønø 1976:126-127. ført, og av hvem.

Litteratur: Moberg 1959:147-148; Oxaas 1955:33; Lønø 1904-05 1966:115. 4 mann: Karl l. Bengtssen med 3 mann - navn ukjent. HST Zieglerøya. De oppførte fangst­ 1906-07 stasjonen i en liten bukt på sørvest-pynten av 8 mann: fangstleder Petter Trondsen, Hilbert Zieglerøya, hvor fartøyet

Litteratur: Oxaas 1955:22-24; Moberg 1959:147-148; Lønø Litteratur: Moberg 1959:136, 227-228; Berset 1953:53-54; 1966:115; Tro msø'sjulenummer 1954. Oxaas 1955:23; Amundsen 1989: 123 ff.

1906-07 1929-30 4 mann: Ole Hogstad, Bernt Jørgensen og 2 2 mann: brødrene Einar og Eldor Svendsen fra andre - navn ukjent. HST Zieglerøya, på nord­ Neverfjord i Alta. HST Negerpynten, Negerda­ øst-enden. BST Andreetangen. 2 mann i HST len/Tjuvfjorden. Tilhørte en ekspedisjon med Kong Ludvigøyane, på Russøyane. Hytten her broren Alfred på HST Kvalpynten/Ekrollham­ ble oppført av gamle skipsplank og murt ned na og Georg Bjørnnes på HST Kapp Lee. med stein. Totalfangst på alle 4 var 36 hvitrev, 9 blårev, 3

Litteratur: Oxaas 1955:35; Lønø 1966: 115. hvalross, 8 storkobber, en del snadd, 15 rein og 89 bjørn til en samlet verdi av kr. 15.000,­ 1907 (Bjørnnes' og Alfr. Svendsens dagbøker) . K. J. Bengtssen leide kutteren «Autumn» for oppreise til overvintring, men den turde ikke 1935-36 gå inn i Storfjorden og turen måtte oppgis. 2 mann: Henry Rudi og Gunnar Knoph, beg­ ge fra Tromsø. HST Bjørneborg på Halvmåne­ 1908-09 øya. Reder: W. Holmboe, Tromsø (oppI. av 4 mann: Karl J. Bengtssen med 3 mann - navn Gudleif Holmboe). Brakte med seg materialer ukjent. Seilte opp med skøyte «Fridtjof den til fangststasjonen fra Rijpfjorden hvor de had­ Frøkne» på 31 fot som tilhørte Bengtssen. Han de forsøkt seg på overvintring sesongen før. hevder å ha funnet flaskepost fra «Gjøa» i Oppga denne lokaliteten pga. dårlig fangst.

Nordvestpassasjen på Negropynten. Flasken Litteratur: Moberg 1982:103-107; Rudi 1969:171; Moberg ble levert til Giæver fra Gjøvik i Ullsfjorden 1959:127. som Bengtsson traff ved Sørkapp. 2 mann i stasjonen på Halvmåneøya, Bengtssen og en 1936-37 annen på Tennholmane. 2 mann: Henry Rudi og Bjarne Jakobsen, Tromsø. HST Bjørneborg/Halvmåneøya. 2 BST på Edgeøya. Reder: Thv. Holmboe, Tromsø. Opp med "Isbjørn I .. av Tromsøysund 1950-5 1 vi W. Holmboe. 2 mann: Odd Lønø, Oslo sammen med broren

Litteratur: Rudi 1969: 179. Thor. HST Andreetangen.

1937-38 1954-55 2 mann: Gunnar K. Knoph (født 05.07.1898) 2 mann: Odd Lønø, Oslo sammen med broren og Emil Rasmussen (21 .08.1907), Tromsø. Thor. HST Andree-tangen. Utreder: Gudleif Holmboe, Tromsø. HST Bjør­ neborg/ Halvmåneøya. 1963-64 2 mann: Andreas Bjørnsvik og Johannesen. 1939-40 HST Bjørneborg/Halvmåneøya ble påbygd 2 mann: Gunnar Knoph og Magnus Ottarsen, om høsten. Bjørnsvik var oppvokst i Longy­ Tromsø. HST Bjørneborg/ Halvmåneøya. Ut­ earbyen, og reiste direkte fra Longyearbyen til redere : brødrene Knoph. Opp med "Eiken.. av Halvmåneøya på fangst. Bor nå i Ål, Halling­ Tromsø. dal (O. Lønø).

Litteratur: Lønø 1966:115-117. 1946-47 2 mann: Henry Rudi med kamerat. Oppførte 1964-65 HST Andreetangen, BST Negerpynten. Et 2 mann: Odd Lønø og Per Johnson - begge annet parti på 2 mann av samme ekspedisjon Oslo. HST Andreetangen, BST Mureflota ble lå på HST Kvalpynten. Navnene på de tre påbygd. andre deltakerne: Bjarne Jacobsen, Sigmund Litteratur: Lønø 1966: 116. Snarby og Thorleif Kristensen. De ble satt opp med mlk "Bøtind .. - skipper Martin Snarby - 1967-69 fra Tromsø 28. juli 1946. Det var Snarby som 2 mann: Kristian Torsvik og Steinar Ingebret­ hadde bekostet materialene til fangststasjone­ sen. Oppførte HST Heimøya, på den sørligste ne. av Ryke Yseøyane. Et stykke fra fangststasjo­

Litteratur: Rudi 1961:241-244; Lønø 1966:111. nen var det rester etter en eldre tuft. Ingebret­ sen omkom (forsvant i isen) mot slutten av 1946-47 vinteren under den andre overvintringsse­ 3 mann: Bjørvik Jacobsen, Tromsø, Odd songen.

Lønø, Horten og Knut Bjåen. HST Halvmåne­ Litteratur: Polal'boken 1967-68:179; Torsvik 1970:147. øya. 1969-70 Litteratur: Jacobsen 1983:57; Rudi 1969:249; Lønø 1966:1 15- 117. 2 mann: Arild Strand og Svein Ytreland. HST Halvmåneøya . Per Johnson i samme ekspedi­ 1947-48 sjon overvintret ved Zieglerøya med HST 3 mann: Knut Bjåen med broren Jon og et Andreetangen. søskenbarn. HST Halvmåneøya. Observa­ Litteratur: Polal'boken 1969-70:159. sjonshytte for bjørnetrekk ble oppført på sør­ spissen av øyen.

Litteratur: Lønø 1966:115-117.

1947-48 2 mann: Henry Rudi og Leif Johansen. HST Andreetangen, BST Negerpynten.

Litteratur: Rudi 1969:246-248. FAN GSTFELT 37 Kvalpynten

GRENSER AT KOMST Mot sør og vest havet, mot nord en rett linje Eget eller leid fartøy, helst sent på sommeren. fra Kapp Spører mot Steinneset. Mot øst en rett nord-sørgående linje like på vestsiden av HISTORIE den lange tangen ved bunnen av Tjuvfjorden. Meget besøkt av både gamle hvalfangere Kong Ludvigøyane, Arentzøya og Tusenøya­ (Conway 1906:129 og 208), og russiske over­ ne hører ikke til fangstfeltet. vintrere (Carlheim-Gyllenskold 1900: 164- 165). Lowenigh har i 1827 beskrevet restene NATUR av hvalfangstanleggene med spekkovner og Hele området er nokså ensformig; med jevn­ steinvoller etter «teltene»; og de russiske høye platåfjell av bløte skifre med mange, fangststasjonene i Habenichtbukta ved Kval­ mest isfrie daler som fører ut til kysten - mens pynten (Heinz 1960:108-109). Keilhau har fra det i det indre er et større isfylt område. Kys­ samme ferd gitt en beskrivelse av den russis­ ten er enkelte steder bratt og vanskelig å fer­ ke hovedstasjonen på nordsiden av Habe­ des langs når det ikke er is langs stranden. nichtbukta med gravene til dem som omkom Dette er tilfelle nord for Gothavika og ved da de om høsten forgjeves ventet på å bli Kvalpynten, mens det andre steder er ganske hentet. Se ellers: Brown 1920:96, Place­ utstrakte kystsletter som inn for Gothavika og Names of Svalbard, Conway 1906: 240-241, flere andre steder. 252, Lamont 1876:346-347. Keilhau skriver dessuten om et russisk «etablissement» med ISFORHOLD russekors på et par flate øyer i nærheten av Va nskelige. Keilhaubukta - ant. Russeholmane-Kong Lud­ vigøyane (Keilhau 1831:146, 151-157, Carl­ HAVN EFORHOLD heim-Gyllenskold 1900:187, Place-Names, Farvannet er urent (Georg Bjørnnes). Alle Isaksen 1921:7). bukter er åpne. Havneplass skal finnes i Keil­ haubukta. Den første norske overvintring var ved Ekroll­ ekspedisjonen 1894-95. VI LTBESTAND Feltet egner seg for fangst av bjørn, rev, hval- UTBYGNING ross og kobbe, og det er en betydelig reinbe- Helt utbygd (Bjørnnes). stand (Bjørnnes). Godt distrikt iflg. Bengtssen. BELEGG BRENSEL 2 mann (Bjørnnes). 5 mann (Bengtssen). Sparsomt med drivtømmer (Bjørnnes). BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ 4 Jordgamme på den ytterste av Bjørnholmane FORHOLD (også kalt Tennøyane og Senøyane) utfor Ekrollhamna. Her lå i 1929 en fangstbåt ved l Hovedstasjonen sør for Hassensteinbukta skal navn «Svanen». Stedet var øyensynlig benyttet være bygd i 1901 av Hjalmar Jensen. Stasjonen til landsetting av fartøyer. Det er en grav her. ligger uheldig til iflg. Bjørnnes. Bygd med I sin biografi opplyser Bjørnnes at det er doble vegger og isolert med tykk torvvoll. Pro­ rester av to hus ved Tennøyane. viantrom i tilbygg. Manglet vinduer og jernovn i 1929 og var svært ramponert. Reparert 1929 Ko mmentar: av Alfred Svendsen, Neverfjord, Alta, som Dette er sannsynligvis Hjalmar Jensens ho­

benyttet den om vinteren. Våren 1930 bodde vedstasjon fra 1901. Hytten var 7 x 6,5 alen - også Georg Bjørnnes her. Fangststasjonen påspikret never med stein og torviling (torv­ består av bislag og oppholdsrom med to køy­ voll). I 1902 måtte Bernt Pedersen, Karlstad i

er. Hvert rom ca. 3 x 3 meter. Ikke ovn, ellers Målselv (halvbror til Berner «Beisaren» Jør­ god orden. Luker og glass i vinduene (Giæver gensen) og Peder Pedersen Ullsfjord flytte 1936). Dette er neppe Hjalmar Jensens hoved­ over hit fra stasjonen på Zieglerøya. Bernt stasjon fra 1901, men kan være bistasjon da de Pedersen var under den første overvintringen iflg. Sørensen 1961: 145-146 hadde 2 bistasjo­ blitt angrepet av skjørbuk, og døde 21.12. ner. Det er mulig at det ble bygd ny hovedsta­ 1902. Han ble begravd ved hytten. Senere sjon for en av de påfølgende overvintringene. ble fartøyet til brødrene Svendsen satt opp her under deres overvintring i området.

2 Bistasjonen «Kløfta», sør for Kapp Sporer, skal Litteratur: Moberg 1959:124-126, 135, 143-144; Lønø i sin tid være bygd av Hjalmar Jensen, Troms­ 1976: 108-116; Hoel 1944: 105. øysund (Bjørnnes). Den må være oppført i 1901 (Bengtssen plasserer denne stasjon i Konsul Carl S. Sæther, Tromsø, har oppgitt Diskobukta ved Raddedalen). Stasjonen lig­ til bergmester Merckoll at han eier en hytte ger 4 timers gange sør for bistasjonen i Dis­ på Kvalpynten og en nordenfor - på en liten kobukta (Bjørnnes). Høsten 1929 var den fal­ øy. Dette er sannsynligvis fangststasjonene leferdig og ødelagt av bjørn. Bjørnnes og ved Habenichtbukta og på Bjørnholmane - brødrene Svendsen satte inn nye dører, vind­ altså de eldste hyttene i området oppført av uer, papp og ovn den 2. september 1929 fangstleder Hjalmar Jensen. (Bjørnnes' og Alfred Svendsens dagbok). Nino Bussoli opplyser i brev av 19.06.1943 til Svalbard ligningsråd at «Italarktik» eier to 3 Bistasjon Keilhaubukta skal etter Bjørnnes hytter på Edgeøya - en på Tennøya og en på være bygd av Hjalmar Jensen, Tromsøysund, Whales Point. Hyttene ble oppført 1900 av ant. 1901. Alfred Svendsen opplyser at den er als ,Hvitfisken» rederi, Tromsø; og solgt bygd av reder L. Schjelderups ekspedisjon 02.04.1924 til konsul Carl S. Sæther, Tromsø. 1922-23, mens Bengtssen også mener at den Den 29.06.1934 kjøpte Alberto Fumagalli på

er bygd av Hjalmar Jensen i 1901. Huset sto vegne av «rtalarktik,> begge hyttene. De er 4 x omkr. 1940. Det ble reparert av brødrene 4 meter, og kjøpesummen var kr. 300,- for Svendsen i 1929 og benyttet av Alfred Svend­ begge hytter med terreng og fangstrettighe­ sen om vinteren. ter. Hyttene ble forbedret i 1934-35.

Litteratur: Moberg 1959:1 24-126, 219. 5 Hytte på Russeholmane-Kong Ludvigøyane.

3a Ny fangststasjon på 2 x 2,5 meter ble oppført Ekroll hadde i 1894-95 4 mann på HST i Keilhaubukta 1934 av Harald Wa llum og Anderssonøyane som måtte tilbringe et par Andreas Brandeggen - begge Tromsø - for måneder i nødly på Russeholmane. Ole Hog­ Fumagalli og Bussoli. I god stand 1936. stad med hovedstasjon 1906-07 midt på østsi- Hus ved Ha benichtbukta, Edgeøya. Foto: No rsk Polarinstitutt/]. Giæver 07.08.1936.

den av Zieglerøya, hadde 2 mann med 1898-99 fangststasjon på Russeholmane. Hytten ble Reder: N. Hamborg, Tromsø. 2 mann: O. Eng­ oppført av gamle skipsplank og murt ned vik og Henrik (ukjent etternavn).

med stein. Litteratur: Lønø 1976:90-92; Oxaas 1955:22-23; Tro msø Stifts­ Litteratur: Lønø 1966:115; Moberg 1959:175. tidende 07.09.1899. Anm.: HST Bjørnholmane, 2. parti av en fangstekspedisjon med HST Halvmåneøya.

OVERVI NTRINGER 1901-02 1894-95 Reder: Hjalmar Jensen. 3 mann: Hjalmar Jen­ Reder: M. Ekroll, J.A. Ellingsen. 7 mann: Mar­ sen, Tromsøysund, Berner "Beisaren» J ørgen­ tin Hoff Ekroll, Skrova i Lofoten, Jacob Albert sen, Karlstad i Målselv, Petter Trondsen, Ellingsen, Oluf Nilsen, Anton Olssen, Skrova, Tromsø.

Johan Kruttå, Hattfjelldalen, Brynjulf Johanne­ Litteratur: Lønø 1976:108-116; Moberg 1959:143-146. sen, Slettmo i Balsfj ord, Simon Strøm. Anm.: HST Bjørnholmane. 3 mann fra samme ekspedisjon på HST Zieglerøya der 1 døde i utpå sommeren. Pga. isforholde­ Litteratur: Lønø 1976:73-75; Moberg 1959:174-177; Tro msø ne ble fangstpartiene ikke avhentet, og måtte en sesong til. Stiftstidende 12.09.1895. ta Anm.: HST Bjørnholmane, 3 mann på ekspedisjonsfartøyet .William Barents", 4 mann på HST Anderssonøyane. De 1902-03 skjøt kun bjørn fra hyttene og fartøyet. Skipet lå i Nordre Russhamn melllom de små øyene utfor Gothavika. I Geo­ Reder: Hjalmar Jensen. 4 mann: Hjalmar Jen­ graphical Journal Vol. 6:553, 1895 står det at Ekroll til The sen, Berner Jørgensen, Petter Trondsen, Peder British Training Squadron i Recherchefjorden oppga en Pedersen Ullsfjord. fangst på 63 isbjørnskinn å .t, 5-6, 150 sel å 10 shilling, samt en levende bjørnunge. Det står også flere opplysninger om Litteratur: Lønø 1976:108-116; Moberg 1959:143-146; Rudi ekspedisjonen i denne artikkelen. 1969:14. Anm.: HST Bjørnholmane (også kalt Tennholmane). P.P. Anm.: HST Ekrollhamna. Mortensen, muligens sammen med Ullsfjord flyttet over fra Zieglerøya sammen med Bernt en kamerat, fangstet ut fra en fangstasjon ved Negerdalen. Pedersen hvor de hadde vært foregående sesong. Pedersen Stordal oppgir en bjørn, 50-60 storkobbe. Alfred Svendsen døde 21.12.1902 og ble begravd ved stasjonen. mener de fikk 33 rev og 64 bjørn.

1904-05 1929-30 Reder: P. Trondsen. 4 mann: Hjalmar Jensen, Reder: G. Bjørnnes mfl.1 mann: Alfred Svend­ Karl Bjørvik, Tromsø, Halfdan Johansen, Vic­ sen, Neverfjord i Alta. tor Arntsen. Anm.: HST Ekrollhamna. Av de andre fra samme ekspedi­ Litteratur: Lønø 1976:126-127. sjon var Georg Bjørnnes på HST Kapp Lee, Svendsens to Anm.: HST Kvalpynten. 2. parti på 4 mann HST Zieglerøya. brødre på HST Negerpynten (Negerdalen). Fartøyet ,Olaf, ble trukket opp på Ytre Tennholmen. A. Svendsen skjøt seg gjennom hånden på et selvskudd og var arbeidsudyktig en 1906-07 tid. Om våren var også Bjørnnes på stasjonen. Svendsen Reder: Hjalmar Jensen. 3 mann: Hjalmar Jen­ skjøt 9 rein ulovlig i Ekrollhamna. Benyttet 92 feller og 7 sen, de to andre med ukjent navn (kan ha selvskudd. vært en eller flere til). 1934-35 Litteratur: Polarmuseet i Trornsø's arkiv PA 257. Anm.: Hadde bistasjoner både nord og sør for Kvalpynten. Reder: A. Fumagalli. 2 mann: Harald Wa llum og Andreas Brandeggen, begge fra Tromsø. 1922-23 Opp med m/s "Vesteris" av Tromsø, skipper Reder: L. Schjelderup, Skånland. 6 mann: Jens Olsen.

Reinhart Didriksen (fangstleder), Henry Anm.: HST Ekrollhamna, benyttet HST Kapp Lee deler av Smith, Andreas Brandeggen, Tromsø, Håkon sesongen. Karlsen, Tromsø, Anders Ohman, Kolkstrand, Alvsbyn og Ivar Aronson, Småland - begge fra 1935-36 Sverige. Reder: A. Fumagalli. 2 mann: Harald Wallum,

Anm.: HST Ekrollhamna. A. Ohman og I. Aronson på HST i Hans "Små-Hans» Andersen, Tromsø. Opp Keilhaubukta. Ohman døde 22.06.1922 av tæring og ligger med m/k "Viking" av Tromsø. Hytten oppgis å begravd ved hytten. Oppreise med ,Rognan" skipper Isak være Carl Sæthers hus. Isaksen, ned med 'J ohanne Karoline', skipper Arne Jensen. Litteratur: Rudi 1969: 179; Moberg 1982:95; Moberg 1959: 124- Litteratur: Moberg 1959:219-220. 126; Troms politikammers arkiv. Anm.: HST Ekrollhamna, HST Kapp Lee deler av sesongen. 1925-26 Hadde med 5 hunder. Reder: P. Pedersen Ullsf jor d. 4 mann: Ole Mortensen, Tromsø, og Nils Stordal sammen med 2 andre - navn ukjent. FANGSTFELT 38 Kapp Lee

GRENSER AT KOMST Mot vest Storfjorden, mot nord Freemansun­ Eget eller leid fartøy litt sent på sommeren. det, mot øst havet, mot sør en rett linje fra Kapp Sporer til Steinneset. HISTORIE Den østre del av området har vært meget lite NATUR besøkt, og er ennå delvis ukjent. I senere tid Ensformig terreng med platåfjell av bløte ski­ har feltet stadig vært besøkt av norske fangst­ fre med brattere stup dannet av basaltganger. skuter, og overvintringer har funnet sted de Brede, lange daler som mestedels er isfri, siste 40 år. fører fra innlandet ned til kysten hvor elvene brer seg i store, flate slamkjegler. Ve d kysten UTBYGNING er det delvis store lavland som ved Disko­ Karl ]. Bengtssen foreslår et hus under Mid­ bukta og i Blåfjorden - delvis bratte fj ell som dendorffjellet, et ved Kapp Heuglin, et ved ved Kvitneset. Yp perlig beitemark for rein. Lindemanberget og et midt på Blåfjordstran­ Bakken i Diskobukta er flere steder dekket da. Georg Bjørnnes foreslår et mellom Mid­ av kullskifer og kullbiter, iflg. Bjørnnes. dendorffjellet og Kapp Heuglin.

ISFORHOLD BELEGG Va nskelige. 3 mann (Bjørnnes), 6 mann (Bengtssen) .

HAVN EFORHOLD Farvannet er utgrunt (G. Bjørnnes). Alle buk­ BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ ter er åpne. FORHOLD

VI LTBESTAND 1 Kapp Lee - 8-kantet paviljong oppført 1904 God kobbeplass og bjørneplass (K.]. Bengts­ av mannskapet på jakten «Elina Kristine» av sen) . Dessuten rev og dunfangst, samt en Tranøy under skipper Fredrik M. Isaksen. betydelig reinbestand; særlig i dalene mot Bygningen er oppført av prefabrikerte lem­ Blåfjorden og Tjuvfjorden (G. Bjørnnes). Hav­ mer festet sammen med skruer og vingemut­ hest og krykkje hekker i fj ellene, og store tere. Takelementene er festet til vegglemme­ gåseflokker på slettelandet og øyene. ne med tjæret seilgarn i klamper. Typen min­ ner om de konstrukSjonene ekspedisjoner på BRENSEL denne tid benyttet til depoter og innkvarte­ Sparsomt med rekved, unntatt i Diskobukta ring. Bygningen har et stort, rektangulært (Bjørnnes). bislag tilbygd, og er omgitt av en metertykk jordvoll. 23.-28. september 1929 ble huset jakten «Elina Kristine» som hadde hoved­ reparert av Georg Bjørnnes og fikk innsatt ny stasjon på Kapp Lee. Solgt av konsul Carl S. ovn. Huset er solgt av konsul Carl S. Sæther, Sæther til Gudleif Holmboe, begge Tromsø Tromsø, til Gudleif Holmboe, Tromsø. (Merckoll). Stedet ble besøkt av Merckolls I årene 1899-1902 ble stedet benyttet ekspedisjon 1936 med «Heimland». Giæver under den svensk-russiske gradmålingsek­ omtaler det da således: spedisjonen for kartleggingsarbeid. Russerne oppførte en bygning for vinkelmålinger og Gammel fa ngststasjon av rubord med astronomiske latitudebestemmelser. neverplaterpå. Bislag og stue meget store, Sommeren 1936 fant Moberg følgende ca. 4x5 m hver. Huset svært ramponert, og inskripsjon på veggen med Sæthers håndskrift: av bislaget nesten bare reisverk og litt av veggeneigj en. I stuen er taket nedbrukket og !bis house is bought by me fr om Ingvald vinduene helt åp ne. Det kan nok repareres Svendsen and registered at the No rwegian fo r treverket var tørt og reisverket godt. En Foreign Offi ce in 1910. kummerlig, rusten ovn og, svidt jeg erin­ Carl S. Sæther. drer, 2 køyer. Det liggerved stranden på en milevid slette. Videre fant Moberg navnet til Alfred Johansen skåret inn på en av køyene. Utskrift fra bergmester H. Merckolls rapport «Ekspedisjonen til Spitsbergens østkyst og Inskripsjon på NV-innervegg: Nordostlandet i 1936» (Arkiv, Bergmesteren på Svalbard} Huset Tilhører Carl S. Sæther Fraski bet så vi et hus på nesset; gikk derfo r TROMSØ med motorbåten utover langs den flate stranden og beså huset. Det er en stor og Litteratur: Moberg 1959:126; Hoel 1966-67 III:1059; Thoren 1978:361; Isaksen 1905 (Dagbok 1904-05). rummelig bygning op bygget av skarpkante­ de bord, og utvendig kledt med never, der 2 Hovedstasjonen «Villa Disco» ved Raddedalen fo r en stor del var fjernet,· taket har også i Diskobukta, oppført 29.-31. august 1929 av engang vært tekket med never og belagt med Georg Bjørnnes, brødrene Alfred, Einar og jord, men av dette var der nu lite tilbake. Eldor Svendsen fra Neverfjord, Alta. De eier Ingen ombord hadde kj ennskap til dette stasjonen i fellesskap (Bjørnnes). Det er lang­ huset. Senere er det bragt på det rene at grunt her, så fartøyer må ligge ca. 2 km fra konsul Holmboe har kj øp t det og engang land. sendt en ekspedisjon op fo r å reparere byg­ ningen, men denne fa nt ikke huset. Der er 3 Bistasjon på sørsiden av Diskobukta bygd 1. en stor vidde innover motfjellet; sp or av ren september 1929 av Georg Bjørnnes, Alfred, var der i massevis, men så tidlig på året Einar og Eldor Svendsen som eier den i fel­ later det til at renen holder sig tilfjells og lesskap (Bjørnnes). inne i landet. Antagelig god fa ngstplassfo r bjø rn og kobbe; men fuglefjell er der ikke i 4 Hus i Diskobukta oppført på sørsiden av nærheten så revefangsten er sannsynligvis Guidalen av Northern Exploration Co. Skal høist ubetydelig. iflg. konsul Sæther være bygd som claim­ house, og tilhører Den norske stat.

5 Hus på Kapp Heuglin på nordøstsiden av Edgeøya. Oppført 1904 av mannskapet på Kapp Lee, Edgeøya. Foto: No rskPolarinstitu tt/]. Giæver 06.08. 1936.

OVERVI NTRINGER Hvorlenge det er siden disse Mennesker levede, er ikke godt at vide, men Hj erneskallene er 1904-05 hele, hvide og aj blegede af Is og Sol. 6 mann med jakten "Elina Kristina" av Tranøy: skipper Fredrik M. Isaksen, harpuner Erik Tomt for deres egen hovedstasjon ble valgt et Mattilas, matrosene Sigurd Johnsen, Hilmar stykke øst for russetuften. 14. juli ble den pre­ Aronsen, Johan Svendsaas og Hans R. Olsen. fabrikerte stasjonsbygningen satt opp, og Dro fra Tromsø 25. juni 1904, men lå et par dagen etter ble det påbygd et proviantdepot dager i Langsund før de sto over mot Sval­ samtidig som en begynte å skjære torv til å bard. Overvintringslokaliteten var på forhånd legge opp langs veggene på hovedhuset. Før­ bestemt til Kapp Lee - eller Strædenæset. Mat­ ste august noteres: tilas kjente stedet fra før. Isaksen utførte mete­ orologiske observasjoner på Kapp Lee fra juni Wi har nu fa aet istand denne station. Husene til august 1905 CA. Hoel) . Norsk fangst­ er fæ rdige og provianteret med Kull og mad­ overvintring første gang på dette fe Itet, men varer, samt endel Sp ækjade og endel andre av Isaksens dagbok framgår det at de obser­ fa de. verte spor etter tidligere fangstekspedisjoner på lokaliteten: En hytte som sto på en av Bjørnholmane utfor Ekrollhamna, stedet «Elina Kristine» overvin­ Her som paa saamange andre steder paa tret året før, ble revet for å settes opp på en Sp itsbergen er levninger efter huse, som Rus­ odde ca. en mils vei vest for Kapp Heuglin, serne havde beboet i den gamle tid, samt en eller Blaafjordnæsset som det også ble kalt. Grav, som nu er aldeles aaben, hvor der er En ulempe ved stedet var at det ikke fantes nedlagt 7 mennesker i en Kiste eller Kasse. grastorv til å legge på hytten til isolasjon og beskyttelse mot været. 25. august ble Johan eft er beste evne vor fo rste juledags glæde er Svendsaas og Hilmar Aronsen værende igjen gaaen med opvartning af beste Sort om vi har for å bygge hytten mens de andre la opp fart­ vært ijemme i No rg e kunde det ikke muligens øyet i Strædehavnen. vært bedre det er min Tredje jul her paa Sp is­

Litteratur.: Isaksen 1905 (Dagbok 1904-05) .. bergen men den morsomeste af alle, Lindkvist har Kogt og serveretef ter beste evne og til vaar 1906-07 tilJredshed en riktig behagelig Rype steg har vi 6 mann: Ludvig Hansen, Torsvåg (skipper på havt i dag ogsaa af jule gaverne har vi nyt «Stans Forland»), Kristian Jakobsen, Gustav samen med den som har med bragtfa arovrigt Lindquist, Tromsø, Anders Andersen (,Dob­ intet severdigheder. alt Ve l bel-Anders»), Olav Storstad, Peder Pedersen Ullsfjord, Tromsø. Reder: Claus Andersen, Onsdag den 26 Tromsø. Hagerup oppgir fangstresultatet til 17 1 dag Vi nden Vestlig flau Klar luft og maane­ rev, 27 bjørn, 116 rein, 5000 kg råspekk. Ve r­ sj in Kulden 22 'C atter er dagen gaaet Sjønt di: 8500 kr. G. Lindquist oppgir 28 rev, 25 vaar ju l er naget ensfaarmig er den dog en bjørn, 8 tønner spekk (Lindquist's biografi). glædelig Hø itids dag fa ar os som har givet afk ald paa je mets glæderfa ar at more os selv Mannskapet var installert i stasjonen 4. okto­ her paa vaar ensame ø, He r er ikke tet bebyget ber etter en del vansker med å ta seg og for­ da vi blot er tre bebore af en ø paa en seksti syningene i land gjennom storm og brått. Ut miles omkreds dog gaar det som det har vært over forvinteren fangstet de både på rev, jemme vi kan under tiden sende en tanke til rype, rein, bjørn og hvalross med vekslende dem der jemme men naar vi saa atter vender hell. Omsider kunne de koble av og nyte jule­ os da staar vaar tanke til det som viktigst er freden: fa ar os og det er at kunde tilvæijebringe os en fa ngst voraf vi kunde fa a os lit neto, vi maa Ma ndag den 24de atter vende til vaar huslige Lindkvist har ogsaa 1 dag vinden NO frisk dagen er gaaen med at i dag Serveret Steg af Ren kjød ti! midags, orintere os til jul da den er Kammen med sine dagen er fa arøvrigt gaaet til vaar tilJredshed glæder vi har bringt Is til Huset samt Kul og og en velsingnet vi!e. ved da været har værtsaa Slemt at vi ikke har Kunet udtræte det fø r, Lindkvist har nu Serve­ De kunne ha bruk for sitt gode humør og ret juleaften grød, af dem som havde jule toleranse når seks mann skulle more seg sam­ gaver med bragt har nu Pagkket ud sine men gjennom en lang vinter i den lille hytten Hemeligheder og ud delt til os saa vi kan glæ­ som de kalte «Karosælen». Det skulle heller de os med dem, Vi har nu fr istet tilverelsen her ikke så mye til for at dagbokskriveren Peder i Tre maaneder i denne tid har Tilverelsen Ullsfjording skulle få sin triveligste jul hittil på eller Samværet væt udmerket fa ar os vi Ka n Ishavet. Da han første gang dro til Edgeøya i nu glæde os til tiden da det atter Lakker mod 1901, klarte de ikke å ta seg tilbake gjennom den Lyse tid det er tristfa ar os naar vi tenker isen, og fangstlaget ble liggende på Bjørnhol­ paa at ti!væijebringe fa ngst saa meget at vi mane og Zieglerøya i to år. I løpet av denne skal fa a Lidt fa ar vaar tur men paa en anden tiden døde to mann av skjørbuk. side er det morsomtat være sæks mandi Sam­ Litteratur: Moberg 1959:194-195; Pedersen 1907 (Polarmuse­ men. vi har nu ordnet os paa beste maade til et i Tromsø's arkiv PA 257). en Glædelig jul. Kulden 25 o-C alt Ve l 1929-30 Tirsdag 25de 1 mann: Georg Bjørnnes. Han deltok på over­ 1 dag Klarluft . N Ve st med Maane sj in Kulden vintring sammen med brødrene Alfred, Einar 28 o-C Nu er dagen til ende og vi har havt moro og Eldor Svendsen fra Neverfjord, Alta. Alfred var leder for ekspedisjonen og var alene på 1934-35 fangstfelt Kvalpynten med HST Ekrollhamna, 2 mann: Harald Wallum og Andreas Brandeg­ Eldor og Einar på fangstfelt Negerpynten med gen, begge Tromsø. Reder: Alberto Fumagal­ HST Negerpynten. Oppreise med rn/k «Olaf" li/Italarctic, Tromsø. HST Kapp Lee. Benyttet som tilhørte brødrene Svendsen. Utrustning også HST Ekrollhamna, Kvalpynten fangstfelt. kom på 4000 kr. utenom fartøyet (Bjørnnes). Opp med rn/s «Vesteris" av Tromsø, skipper De kom seg ut 16. juli 1930. Samlet fangst var Jens Olsen. 81 bjørn, 36 hvitrev, 9 blårev (Bjørnnes'selv­ biografi). Dessuten minimum 15 rein (Alfr. 1935-36 Svendsens dagbok). Dagbok og biografi av 2 mann: Harald Wa llum og Hans Andersen, Bjørnnes og dagbok av Alfr. Svendsen oppbe­ begge Tromsø. Hadde 5 hunder. Reder: Alber­ vares på Svalbardkontoret. 9 rein skutt ulovlig to Fumagalli/Italarctic, Tromsø. HST Kapp Lee den 31. august og 1. september 1929 av Alfred og HST Ekrollhamna. Opp med rn/k «Viking" Svendsen i Diskobukta (Alfr. Svendsens dag­ av Tromsø.

bok). Litteratur: Moberg 1959:124-126; Rudi 1969:179; Moberg 1982:95. 1933-34 2 mann: Harald Wa llum og Hans «Små-Hans" Andersen, begge Tromsø. Wa llum sto som utruster for ekspedisjonen. HST Kapp Lee. Opp med rn/s «Isbjørn". Reder W. Holmboe, Tromsø.

Litteratur: Moberg 1959:126-127. FAN GSTFELT 39 Barentsøya

GRENSER Barentsøya vært meget lite besøkt i gamle Hele Barentsøya inklusive ]akimovitsjøyane, dager; enda den var kjent av de gamle hval­ Anderssonøyane og Aleksejevøya. fangere. Russerne har hatt et par fangststasjo­ ner sørvest for Frankenhalvøya, muligens NATUR også et par andre steder. Norske overvintrere Det indre av landet er ukjent. Kystene dannes har kun oppholdt seg her i 1894-95. av en lavlandsbrem der daler som for det meste er isfrie, fører inn i landet mellom pla­ UTBYGNING tåfjell oppbygd av bløte skifre med steilere Georg Bjørnnes foreslår 3 hus nord for Fre­ styrtninger som har lagerganger av basaltisk emansundet; Bengtssen 3 stasjoner på sørkys­ lava. Kun fire breer når ut i sjøen, med Duck­ ten, 3 på nordkysten og 1 på østkysten. witzbreen som den mest kjente. BELEGG ISFORHOLD 2 mann når feltet er utbygd. Meget vanskelige.

HAVNEFORHOLD Ankerplasser angitt ved Mistakodden og nord BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ for Kapp Bessels. Enkelte steder utgrunt og FORHOLD urent, men ellers lite kjent. 1 Hus på Anderssonøyane bygd av Ekrolls VI LTB ESTAN D ekspedisjon med «William Barents» i 1894. Bjørn, rev og antakelig en god del rein. God Kun benyttet vinteren 1894-95. Skal senere kobbeplass ved Kapp Bessels og Kapp Bark­ være forsvunnet under den framrykkende ham, der det også er noe rev og dunfangst breen (opplyst av Johan Kruttå, Hattfjellda­ (Karl J. Bengtssen) . len, til Georg Bjørnnes i 1929). Bygningen ble oppført på «lappemaner» av høvlede bord BRENSEL med tjærepapp og torv utenpå (Ekroll). Ukjent, men sannsynligvis sparsomt med rekved som på Edgeøya. 2 Hovedstasjon «Heimland» under Måkefjellet på nordvestsiden av Barentsøya; oppført 1.-4. AT KOMST august 1936 av bergmester Merckolls ekspe­ Eget eller leid fartøy i slutten av juli og august. disjon med «Heimland». Det ble ikke helt fer­ digbygd etter dr. Orvins tegning. Bekostet av HISTORIE Statens krisemidler, og skal tjene som til­ På grunn av de vanskelige isforhold har fluktssted for eventuelle nødstedte, samt som Den norske stats hytte i Genevrahotnen. Foto: No rsk Polarinstitutt/K.Z. Lundquist 16.08.1957.

fangststasjon for dette fangstfelt. Tilhører pen, idet dette overlates til de der tar huset i Den norske stat. Husets størrelse og innred­ bruk hervedfo rhindres vannsig langs røret ning er den samme som for hovedstasjonen hvorved dette og komfyren lett ruster. 10 sek­ på Kongsøya. ker kull blev gjenlagt i huset; likeldes blev der Utskrift fra bergmester H. Merckolls rap­ i sj åen lagret endel materialertil avbenyttelse port «Ekspedisjonen til Spitsbergens Østkyst fo r de der tar huset i bruk. På hyttens vegger og Nordostlandet i 1936» (Arkiv, Bergmeste­ malt med store bokstaver«Bygg et av den No r­ ren på Svalbard): ske Stat 1936».

Søkte land umiddelbartsyd fo r Heleysundet, i en bukt nord fo r Stein-beisen og ankret opp på 6 fa vne vann. Plass fo r stasjonen blev OVERVINTRINGER utstukket nær en liten elv der kommer fra et vann opp e på høiden. Hele fjellpartiet består 1894-95 av basalt der liggersom et flatt dette (dekke) 4 mann: Brynjulf Johannesen, Slettmo i Bals­ over landet med tydelige skuringsstriper ost­ fj ord, Emil Evensen, Kristiania, Simon Strøm, vest. Sp or eft er ren såes flere steder.. .. samt en person med ukjent navn. Evensen Tirsdag den 4. august kl. 15 1/2 sattes kur­ kom bort i isen. HST Anderssonøyane. Grup­ sen på ny sydover. Ho vedstasjonen var da pen tilhørte Ekrolls ekspedisjon med HST opsattfe rdig og jordvold i en 1/2 metershøide Ekrollhamna.

op lagt mot veggen der er dekket med papp . Litteratur: Lønø 1976:73-75; Moberg 1959:175. Ovnsrøret er dog ikke skåret gjennem takpap- FANGSTFELT 40 Palanderbukta

GRENSER HAVN EFORHOLD Mot nord del av en rett linje fra sørsiden av Ennå nokså ukjent. En kan gå nær land på fle­ Franklinfjordens bunn til sørsiden av det isfri re steder når en bare holder seg unna bre­ land ved Isispynten, mot øst en rett linje fra frontene. Antakelig er de beste havnene i kanten av innlandsisen ved kysten av Vibe­ Palanderfjorden og innerst i Wa hlenbergfjor­ bukta med retning til midt over eidet mellom den, samt i Augustabukta. Det er også havn Finn Malmgrenfjordens bunn og Duvefjorden. mellom øyene ved Torellneset iflg. Bengtssen. Mot sør og sørvest havet og en linje etter Hin­ lopenstredet som går nordøst for Bastianøya­ VI LTB E STAN D ne, Wilhelmøya, Malmgrenøya, Berggrenøya Utmerket bjørneplass. Ulvebukta og Vibebuk­ og Tommeløya - men sørvest for Otte røya , ta er Svalbards beste hvalrossplasser. 3 fartøy­ Friesøyane, Wijkanderøyane, Va igattøyane og er tok 150 hvalross her i 1913 iflg. Bengtssen. Fosterøyane som alle tilhører feltet. Mot nord Fuglefjell på sørsiden av Wa hlenbergfjorden og nordvest en linje etter midten av Wa hlen­ hvor bla. ismåke hekker. Augustabukta er en bergfjorden sør for Gyldenøyane til nordsiden god kobbeplass; og det er også en del dun på av Bodleybukta og derfra loddrett på den øyene. nordlige grenselinjen. BRENSEL NATU R Forekomsten av rekved er ukjent. Alle øyene er så godt som isfri, men vegeta­ sjonsløse lava øyer. Landet sør for Wa hlen­ AT KOMST bergfjorden er for størsteparten dekket av is. Eget eller leid fartøy. Kun langs kysten finnes det bart land som ofte består av bratte fj ell mellom kalvende HISTO RIE brefronter. Det finnes imidlertid landområder Nesten bare besøkt av vitenskapelige ekspe­ som er lave og fine å ferdes i; f.eks. Palander­ disjoner og fangstfartøyer inntil 1933 da de dalen som fører over fra Augustabukta til første fangststasjoner ble bygd. Palanderfjorden, og et lavland som fører over fra Wa hlenbergfjordens bunn til Rijpfjorden UTBYGNING på nordkysten. Karl J. Bengtssen foreslår fangststasjoner på Lindemannodden, Giæverneset, Selanderne­ ISFORHOLD set og Oxfordhalvøya. Meget vanskelige, men lettest tilgjengelig fra nord. BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ 4 Hytte på Wahlbergøya oppført 1934 for W. FORHOLD Holmboe & Co., Tromsø.

1 Hovedstasjon Augustabukta oppført høsten 1933 av Gustav Lindquist og Anton Einarsen for W. Holmboe & Co., Tromsø. Ødelagt ved OVERVI NTRINGER et uoppklart ulykkestilfelle i januar måned 1934, der begge omkom. 1933-34 2 mann: Gustav Lindquist og Anton «Marta» 2 Bistasjon på sørsiden av Palanderbukta ved Einarsen, begge Tromsø. Reder: W. Holmboe Palanderdalen; oppført 1933 av Gustav Lind­ & Co., Tromsø. Begge omkom i januar 1934. quist og Anton Einarsen for W. Holmboe & HST Augustabukta, BST Palanderbukta og Co., Tromsø. Zeipelodden.

Litteratur: Rudi 1969:161; Moberg 1959:197. 3 Bistasjon på sørsiden av Zeipelodden; opp­ ført 1933 av Gustav Lindquist og Anton Einarsen for W. Holmboe & Co., Tromsø. FAN GST FELT 41 Murchisonfjorden

GRENSER AT KOMST Mot vest midten av Hinlopenstredet, mot Eget eller leid fartøy fra nord og sent på som­ nord midten av Franklinsundet og Franklin­ meren. fj orden til sørsiden av fj ordbunnen. Derfra en rett linje mot sørsiden av det isfrie landet ved HISTORIE Isispynten, mot øst en linje loddrett på den Besøkt av russiske overvintrere som det fin­ nordlige grenselinje fra nordsiden av Bodley­ nes tufter etter. Meget besøkt av norske bukta, mot sør langs midten av Wa hlenberg­ fangstskuter, men kun få overvintringer for fj orden sør for Gyldenøyane. pelsdyrfangst.

NATU R BELEGG Store, isfri områder finnes rundt Murchison­ 4 mann (Karl J. Bengtssen) . fj orden og mellom denne og Franklinfjorden. Ellers er det meste av området dekket av inn­ landsis som på nordsiden av Wa hlenbergfjor­ BEBYG GELSE OG EIENDOMS­ den sender en rekke breer ned i sjøen. FORHOLD

ISFORHOLD 1 Hus på Russøya i Murchisonfjorden, nå for­ Va nskelige i dårlige isår. Hinlopenstredet hol­ fallent. Oppført i 1908 av Grødahls ekspedi­ der seg vanligvis oppe om vinteren på grunn sjon med skøyte "PetreIlen». Leder Anders av den sterke strømmen; men fj ordene ligger Larsen, Tromsø. Uten ovn i 1934 (Karl ]. tilfrosset til langt ut på sommeren. Bengtssen).

HAVN EFORHOLD 2 Hus på sørsiden av Storsteinøyras ytre del, Ukjent, men sannsynligvis bra beskyttelse for oppført i 1908 av Grødahls ekspedisjon; leder fartøyer på en rekke steder i Murchisonfjor­ Anders Larsen, Tromsø. Uten ovn og forfal­ den og Franklinfjorden. Alfred Svendsen opp­ lent i 1934 (Bengtssen). gir at det er en god havn nord for Murchison­ fj orden. Det er mange øyer og skjær i farvan­ 3 Hus oppført av professor Ahlmanns ekspedi­ net, så forsiktighet må utvises. sjon sommeren 1931 i indre del av Murchi­ sonfjorden. Ble revet samme høst og tatt med VI LTBESTAND til Longyearbyen hvor det ble avhendet til Bjørn, rev, noen dunøyer og antakelig noe Store Norske. Står nå på Skjæringa et stykke rein. fra kirken og bærer navnet "Ahlmannkåken».

BRENSEL Ukjent. OVERVI NTRINGER mann døde. Et parti på 6 mann fra samme ekspedisjon overvintret i Gradmålingens hus i 1902-03 Sorgfjorden. Fangstekspedisjonen hadde opp­ 5 mann: Dansken Henry Ettes ekspedisjon rinnelig kurs for Grønland, men måtte oppgi med HST Søre Russøya: Henry Ette, Birger pga. isforholdene og gikk til Svalbard i stedet.

Nilsen, Tromsø, Lars Andersen, Balsfjord, Litteratur: Lønø 1976:120-126; Brown 1920:177, 303; Ette samt Strømberg og Sigurd (etternavn ukjent. 2 1930:40-41, 42-44, 89. FAN GST FELT 42 Nordkapp

GRENSER HISTORI E Mot vest og nord havet, mot øst en rett linje Bare sjelden besøkt i hvalfangsttiden, men i like vest for Sabineøyane og i rett vinkel på senere tid ofte av norske fangstskuter. den sørlige grenselinje som dannes av en rett linje fra sørsiden av isfritt land ved Isispynten UTBYGNING til sørsiden av Lady Franklinfjordens bunn; Bengtssen foreslår et hus i Zeipelbukta, et i herfra ut Lady Franklinfjorden og Franklin­ Beverleysundet, et på Ekstremhuken, et på sundet. Alle øyene nord for landet tilhører Phippsøya, et på Parryøya. fangstfeltet.

NATU R Det indre av landet er isdekt, mens halvøyene BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ mot nordvest og øyene er isfri. øyene er del­ FORHOLD vis lave som Lågøya, delvis bratte og golde som Sjuøyane. 1 Hus på nordøstsiden av Lågøya bygd av Sverdrup Zakariassen i 1908. Dro opp med ISFORHOLD jakten «Anna». Opprinnelig størrelse var 9 Va nskelige. Fastis i fj ordene og mellom øyene alen lengde, 5 alen bredde, med 2 rom og om vinteren. soveplass for 6 mann (Zakariassen) . Huset ble benyttet av Meyer Olsens ekspedisjon HAVN EFORHOLD 1923-24, men det var da dårlig. Gjenopp­ Det er angitt ankerplass på nordsiden av Pur­ bygd av Karl J. Bengtssen i 1928 (Bengts­ chasneset på Lågøya, men ellers er farvannet sen). Iflg. Giæver 1936: brukelig, ca. 3x2,5 lite kjent. Det er mange bukter og sund, men m, bislag og stue. Tre køyer, bord og ovn. disse er antakelig sjelden fri for is. Svært skittent, men ellers ikke verst. Slått fje­ ler for vinduene. VI LTBE STAND Utskrift fra bergmester H. Merckolls rap­ Bjørn, rev og en del rein helt opp til Nord­ port «Ekspedisjonen til Spitsbergens østkyst kapp og Sjuøyane. I år med meget is er det og Nordostlandet i 1936» (Arkiv, Bergmeste­ en meget god bjørneplass (Karl J. Bengts­ ren på Svalbard} sen). I 1928 skjøt Bengtssen en del rein. Det er kvitfisktrekk og god kobbeplass om som­ Da det var av interesse å besiktige de hytter meren. som fa ngstmann Karl Bengtsen fo r noen år siden tilbød den No rske Stat satte Heimland AT KOMST kursen fo r Lavøya, hvor vi ankom ved 20- Eget eller leid fartøy sent på sommeren. tiden. Fangsthytte på nordøstsiden av Lågøya. Foto: No rsk Polarinstitutt/]. Giæver 10.08.1936.

Va r i land og besiktiget hovedstasjonen på løpet av vinteren. Bistasjon oppført i en liten Lavøya hvor Bengtsen overvintret. Huset var bukt på sørøstsiden av Chermsideøya. Det er gammelt, tekket med never og jordtak; endel nå bare tufter igjen av disse hyttene (Birger ny panel var påsatt innvendigt og huset Amundsen pers. komm.).

utvendigt kledt med et gammelt seil. KøierJo r Litteratur: Hogstad 1910 3 mann; ovnen var fjernet, men huset var Jo røvrigt i ganske god stand. Bygningen skal 3 Bistasjon på Kapp Hansteen bygd våren 1929 op rindelig være bygget av Sverdrup Zakarias­ av Karl ]. Bengtssen som kaller den "Perhyt­ sen og således nepp e tilhøre Bengtsen. ta». Den står ute på skarpeste odden (Bengts­ sen). Utvidet juni 1929. 2 Hus på vestsiden av Beverleysundet, på nordøstsiden av Kapp Rubin, bygd 1908 av 4 Hovedstasjon på BrennevinsfJordens sørside Johan Fredrik Sivertsens ekspedisjon, Trom­ i en bukt ca. 10 km inn for Kapp Hansteen. sø. Benyttet skøyten "Gjøa». Alle omkom i Oppført juni 1929 av Karl ]. Bengtssens ekspedisjon. Utvidet i august 1933. Meyer 18.-19. august 1936 av bergmester Merckolls Olsen oppførte en gamme av rekved, stein ekspedisjon med .Heimland». Huset er opp­ og sand en kvart mil lengre inne som bare ført av reisverk med to paneler og to papplag besto av rekved reist opp mot en steinblokk etter tegning av dr. Orvin; og for bevilgning (Bengtssen). Høsten 1935 ble Bengtssens av Statens krisemidler. Tilhører den norske hytte fraktet bort i hel tilstand på to fangstbå­ stat. Skal tjene som tilfluktssted for eventuel­ ter tauet av rn/s "Polar», Tromsø. Hytten ble le forliste etc. Likt hus 3 på Svenskøya. plassert innerst i Goosbukta, på østsiden, for Utskrift fra bergmester H. Merckolls rap­ å tjene som base - Advance Base - for port "Ekspedisjonen til Spitsbergens Østkyst Oxford-ekspedisjonens sledeturer på inn­ og Nordostlandet i 1936» (Arkiv, Bergmeste­ landsisen (Vestfonna). Ble ytterligere påbygd ren på Svalbard) ved denne anledning. Senere på høsten 1935 bygde Bengtssen et ...kursen blev satt fo r den midtre av øiene - lite skjul på Depotodden og fraktet det over Philippsøya - og ankret op på sydsiden av øya fjorden på to småbåter til nordøstre utløp av på buktens vestside. Bassenget mellem disse Franklindalen. tre øy ene er godt beskyttet mot øst, nord og vest; der er dyp t vann i de trange sund på beg­ Thehut was a wonderfu l affa ir made out of ge sider av Philippsøya, og da øyene ligger bits of old packing-case and the remnants of langt mot nord hadde vi bestemt oss fo r å byg­ a sa il. It was 5 fe et square, and 6fe et high at ge en bistasjon som vilde være av betydning thefr ont, sloping down to 4 fe et 6 at the back. såvel fo r fo rlistefa rtøier som fo r småfangere In it he had managed to fita bunk, a table, om sommeren. and a stove. The door was a hatchway, 2 fe et square, through which one crawled head Onsdag den 19. august. Det snedde utpå mor­ first. Glen 1937:99. gensiden og et par timers tid var landet sne­

Litteratur: GJen 1937:56-57 (hyttene inntegnet på kart s. 53). dekket helt ned til sj øen. Huset var fe rdig opsatt kl. 14 1/2 med køier, ovn og tilstrekkelig 5 Bistasjon på nordsiden av Franklinfjorden ca. brensel, 5 sekker kull lagret i sjå en; der var et 10 km innenfor Kapp Hansteen (ved nord­ vannsig nær hytten hvor en brønn blev gravet. vestre utløp av Franklindalen) oppført 1929 Adskillige sp or eft er bjø rn og rev og dessu­ av Karl ]. Bengtssens ekspedisjon. Ombygd ten var der adskillig storkobbe i sjøen. 1933. Reist på samme sted hvor Meyer Olsens ekspedisjon i 1923 oppførte sin hovedstasjon 8 "Oxfordhuset» på odden på nordsiden av inn­ .johannesborg». Hovedrommet var 2,20 m løpet til Brennevinsfjorden (Depotodden), langt, 2,5 m bredt, 1,5 m på raften og 1,86 på oppført av The Oxford University Arctic den høye vegg. Skråtak. Gang av samme stør­ Expedition, 1935-36 under ledelse av A.R. relse. Deleveggen ble nedrevet våren 1924 Glen sommeren 1935, og benyttet av ekspe­ (Meyer Olsens dagbok). Dårlig forfatning disjonen om vinteren. Solgt våren 1936 til høsten 1935. Den norske stat; dvs. Staten fikk huset og

Litteratur: GJen 1937:52-53 (med kart over Bengtssons 3000 kr. mot at ekspedisjonen ble fraktet til hytter). Tromsø av "Heimland».

Litteratur: GJen 1937. 6 En liten hytte av rekved bygd av Karl ]. Bengtssens ekspedisjon 6. juli 1929 på nord­ spissen av Lågøya mens de ventet på at isen OVERVI NTRINGER skulle gå opp (Bengtssen) . 1908-09 7 Bistasjon på Phippsøya, Sjuøyane, oppsatt 6 mann: Sverdrup Zakariassen, leder, Einar Zakariassen, begge Tromsø, Sverre Storstad isen i Geishahamn på Lågøya. Oppførte hus på og Kornelius Knudsen, samt 2 mann med Lågøya. Om våren kjørte de helt opp til Kapp ukjent navn. Oppførte HST på nordsiden av Leigh Smith for å se etter "Italia»-ekspedisjo­ Lågøya. Opp med jakt "Anna». nen. I juli 1929 rodde de til NY-Ålesund på 18

Litteratur: Oxaas 1955:64-65; Moberg 1959:228-229; Tromsø dager. Det meste av fangsten ble tatt med, 06.08. og 10.08.1910. resten ble hentet av et annet fartøy senere.

Litteratur: Amundsen 1983:27. 1908-09

4 mann: Johan Fredrik Sivertsen, Tromsø, 1933-34 leder, Oluf Andreas Korneliussen, Johan 3 mann: Karl J. Bengtssen, leder, Thoralf Ursin, Oskar Olsen. Oppførte HST Beverley­ Bjerknes og Alf Ellingsen, Ve sterålen, 17 år sundet, der alle deltakerne omkom i løpet av gammel. Benyttet seilkutter "Måken» som ble vinteren. Opp med skøyte "Gjøa». Fartøyet og fraktet til Adventfjorden med en av Kjødes fangsten ble hentet ned av Ole Hogstad og båter. Oppførte/reparerte 3 fangststasjoner. Arthur Oxaas. HST Franklindalen, BST Goosbukta, BST Litteratur: Oxaas 1955:64-75; Moberg 1959:228-229; Tand­ Kapp Hansteen. berg 1928:176; Tromsø 08., 10.08., 12., 26., 29.10.1910.

1923-24 1935-36 5 mann: Meyer Olsen, Tennes i Balsfjord, The Oxford University Arctic Expedition, leder, og Hubert Johansen, Sandøyr, holdt til i 1935-36 under ledelse av A.R. Glen. Oppførte HST <]ohannesborg» i Franklindalen, rett øst HST Depotodden. Fraktet opp med Tromsøs­ for Lågøya. Strømme Holmen, nestleder, Hans kuten m/s "Polar». 29 rein ble skutt - hvorav 2 Hansen og Hans Olsen hadde HST i Murchi­ med sysselmann Ingstads tillatelse. Flyttet en sonfjorden hvor fartøyet m/s "ørnes» ble av Karl J. Bengtssens hytter fra østre utløp av landsatt. Oppførte tilsammen 1 HST og 2 BST. Franklindalen til Goosbukta til bruk som Hadde med seg 5 hunder. Fangstet også på Advance Base opp på innlandsisen. Lågøya. Fangstekspedisjonen var opprinnelig bestemt for Grønland, men kom ikke inn til Karl J. Bengtssen var med ekspedisjonen som østkysten pga. isforholdene. Satte derfor kur­ altmuligmann. Fra november 1935 til mars sen mot Svalbard og overvintring der. 1936 drev han fangst alene fra et lite skjul han fraktet over til nordøstre utløp av Franklinda­ 1928-29 len. Fangstet med over 60 lemfeller langs vest­ 3 mann: Karl J. Bengtssen, Bergen, leder, søn­ siden av Brennevinsfjorden og østsiden av nen Kåre Bengtssen, Bergeton Johansen, Leir­ Lady Franklinfjorden. Stormfullt vær med botn i Alta. Oppførte HST Franklindalen og dype snødriver fra snø som ble blåst inn fra BST Kapp Hansteen. Oppreise med 8m2 polisen. Totalfangst 9 rev. "Geisha» som om høsten ble skrudd ned av Litteratur: Glen 1937:197-198. FAN GST FELT 43 Rijpfjorden

GRENSER UTBYGNING Mot sør begrenses feltet av en del av en rett To hus i Duvefjorden, et i Zorgdragerfjorden linje fra sørsiden av bart land ved Isispynten, (Bengtssen) . mot vest en rett linje loddrett på den nevnte sørgrense like vest for Sabineøyane, mot nord BELEGG havet, mot øst en rett linje nord-sør over mid­ 2 mann. ten av eidet mellom bunnen av Finn Malm­ grenfjorden og Duvefjorden.

NATU R BEBYG GELSE OG EIENDOMS­ Det er kun en isfri kyststripe som for en stor FORHOLD del består av snaue, bratte bergrabber. Fra bunnen av Rijpfjorden er det isfri, lav over­ 1 Hovedstasjon ved bunnen av østligste bukt i gang til indre del av Wa hlenbergfjorden. innerste del av Rijpfjorden; oppført 1934 av W. Holmboes ekspedisjon fra Tromsø. Revet ISFORHOLD 1935 av Rudi og Knoph etter fangstsesongen. Meget vanskelige. Utskrift fra bergmester H. Merckolls rap­ port «Ekspedisjonen til Spitsbergens østkyst HAVNEFORHOLD og Nordostlandet i 1936» (Arkiv, Bergmeste­ Ukjent. ren på Svalbard)

VI LTB ESTA ND Fulgte landet (R ijpfjorden) sydover. Ved over­ Meget god bjørneplass, noe rein, meget rype gangen fra Dovebay var en liten hytte (bista­ om høsten og god plass for storkobbefangst sj on) op satt nede ved sjøen; bygningen skal (Karl J. Bengtssen) . være i meget dårlig fo rfatning, idet den er bygget av glatte bord uten papp så man kan BRENSEL se tvers gjennem den. Ankret om kvelden op Ukjent. ved den østre arm av RiJpsbay. På land såes restene eft er Holmboes hovedstasjon (R udi og AT KOMST Knoph i 1934/35), idet huset i 1935 var revet Eget eller leid fartøy sent på sommeren. og flyttet til Halvmåneøya. Adskilllige horn og skinn av rensdyr blev fu nnet ved tomten. Det HISTORIE var et fintsted fo r et hus, men fa ngsten va r Meget lite kjent fra gammel tid. Først i den dårlig. senere tid besøkt av større antall fangstskuter etter at motorer har kommet i bruk. Fangstfel­ 2 Bistasjon på østsiden av Rijpfjorden - ca. 25 tet først bebygd i 1934. km fra bunnen, bygd i 1934 av W. Holmboes ekspedisjon. Skal være ødelagt av Glen's OVERVI NTRINGER ekspedisjon. 1934-35 3 Bistasjon på vestsiden av Rijpfjorden 2 mann: Henry Rudi og Gunnar Knoph, beg­ omkring 20 km fra bunnen; oppført 1934 av ge fra Tromsø. HST i Rijpfjorden. Planla å W. Holmboes ekspedisjon. oppføre 1 hovedstasjon med 5 bistasjoner. Pga. dårlig fangst i området, flyttet de sesong­ 4 Bistasjon ved bunnen av Duvefjorden opp­ en etter til Halvmåneøya. Reder: W. Holmboe ført 1934 av W. Holmboes ekspedisjon. & Co., Tromsø. Opp med Holmboes m/s "Isbjørn».

5 Bistasjon ved bunnen av Planciusbukta, opp­ Litteratur: Rudi 1969:163; Glen 1937:322; Troms politikam­ ført 1934 av W. Holmboes ekspedisjon. mers arkiv. FANGSTFELT 44 Kapp Leigh Smith

GRENSER BRENSEL Mot nord og øst havet, mot sør en rett linje fra Ukjent. sørsiden av det isfrie land ved Isispynten mot sørsiden av Franklinfjordens bunn, mot vest AT KOMST en rett linje nord-sør etter midten av eidet Eget eller leid fartøy sent på sommeren. mellom Finn Malmgrenfjordens bunn og Duvefjorden. Storøya og andre øyer tilhører HISTORIE fangstfeltet. Det minst besøkte og kanskje mest ukjente strøk på Svalbard. NATUR Landet er dekket av is unntatt ved kysten som UTBYGNING dannes av snaue fj ellrabber. Ve st for Kapp Bengtssen foreslår et hus i Duvefjorden, et på Leigh Smith og nord for Isispynten er det sto­ Bergstrbmodden, et på Kapp Bruun, et vest re, sammenhengende brefronter. for Kapp Leigh Smith, to sør for dette kapp'et og et på Isispynten. ISFORHOLD Meget vanskelige. Hvorvidt brefrontene kan passeres på vinteris, er ukjent. BEBYG GELSE OG EIENDOMS­ VI LTB ESTAND FORHOLD God bjørneplass (Karl J. Bengtssen). Bengts­ sen så mye bjørn her på sin sledeferd våren 1 Hus på sørsiden av Storøya oppført av Gun­ 1929 til Kapp Leigh Smith. I august 1931 nar Horn 1931 på ekspedisjon for Norges observerte han mye storkobbe i området. Svalbard- og Ishavsundersøkelser. FAN GSTFELT 45 Kong Karls land

GRENSER UTBYGNING Hele området med alle øyer. Karl J. Bengtssen foreslår 3 fangststasjoner på Svenskøya, 4 på Kongsøya. NATUR Platåfjell med delvis steile, delvis slakke sider BELEGG ned mot sjøen; strandflater er også et domi­ 6 mann på Svenskøya, 3 på Kapp Altmann og nerende trekk. Abeløya f.eks., er lav og dek­ 3 i Holmbergdistriktet (Bengtssen) . ket av grus.

ISFORHOLD BEBYGGELSE OG EIENDOMS­ Va nskelige. FORHOLD

HAVN EFORHOLD 1 Kapp Hammerfest, Svenskøya. Bygning ble Åpne bukter hvor det sannsynligvis nesten oppført i 1908 av Claus Andersens ekspedi­ alltid ligger mye is. Ingen havn er kjent. sjon fra Tromsø, med Anton Eilertsen som leder. Huset ble kun benyttet til overvintring VI LTBESTAN D 1908-09, og er nå totalt ødelagt - med bare en Meget god bjørneplass, hvalross og kobbe. steinsokkel og noen veggrester igjen. Utskrift fra bergmester H. Merckolls rap­ BRENSEL port «Ekspedisjonen til Spitsbergens østkyst Antakelig mye rekved. og Nordostlandet i 1936» (Arkiv, Bergmeste­ ren på Svalbard): AT KOMST Med gode ishavsskuter og på østsiden av Va r opp e og beså den gamle fa ngststasjon Spitsbergen sent på sommeren. opp e på høiden av nesset. Hele odden utover består av rullesten av basalt, der gjenstår i HISTO RIE den ytre del av nesset. Av hytten var der kun Oppdaget av tønsbergskipperen E. Eriksen ruiner tilbake, vesentlig steinrøisen omkring i 1853. Senere besøkt av forskjellige eks­ huset og noen få rester av veggbor dene. Å pedisjoner. De beste opplysninger finnes bygg e på et så utsatt og værhårdt sted opp e i fra Nathorsts ekspedisjon 1898. En vet ikke steinhaugene hvor der ikke fa ntes sp or av om russiske overvintrere har besøkt vegetasjon fa nt vi uforsvarligt, hvorfo r Heim­ øygruppen. Den første og eneste overvin­ land ved midnatt stod ut bukten og fu lg te øst­ tring av norske fangstfolk fant sted i 1908- kysten nordover. Va r iland på sydsiden av 09 på Svenskøya. Brennerneset (Kapp We issenfe ls) og beså rui­ nene av en liten bistasjon. Husruin, Kapp Hammerfest, Svenskøya. Foto: No rsk Polarinstitutt/]. Giæver 14.08.1936.

2 Kapp We issenfels, Svenskøya. Huset ble opp­ get av Statens krisernidler. ført i 1908 av Claus Andersens ekspedisjon Utskrift fra bergmester H. Merckolls rap­ under ledelse av Anton Eilertsen. Kun benyt­ port «Ekspedisjonen til Spitsbergens østkyst tet 1908-09. Nå helt ødelagt (Bengtssen). og Nordostlandet i 1936" (Arkiv, Bergmeste­ ren på Svalbard): 3 Kapp Pettersen, sør for Arnesenodden på nordøstsiden av Svenskøya. Her står en bista­ Hovedstasjonen liggergu nstigst til fo r fa ngst; sjon like ved stranden på en liten grasslette de mange bjø rnespor langs land tyder på som synes å være den beste lokaliteten på bjørnetrekk og dessuten fa ntes adskillig sp or hele øyen. Bygningen er tegnet av dr. Orvin eft er rev. Storkobbe kom stadig trekkende ved Norges Svalbard- og Ishavsundersøkel­ langs stranden; fo ruten meget snadd. Gamle ser, og ble satt opp 14. august 1936 av berg­ renshorn fa ntes der mange av, men ren blev mester H. Merckolls ekspedisjon med m/k ikke observert. «Heimland". Bygd av reisverk med to paneler, to lag papp og tregulv i både oppholdsrom og bislag. Huset er bygd av Den norske stat OVERVI NTRINGER for Krisemidler, og eies av Staten. Det har stått ubenyttet 1936-37, og skal nærmest tjene 1908-09 som tilfluktssted for eventuelle forliste mann­ 6 mann: Anton Eilertsen leder for en gruppe skaper. Materialene er levert av Tromsø Træ­ på 5 mann - navn ukjent. Oppførte HST Kapp lastutsalg. Det er meget rekved ved huset. Hammerfest og BST Kapp Weissenfels, Svenskøya. Reder: Claus Andersen, Tromsø. 4 Kapp Koburg på nordvestsiden av Kongsøya. På grunn av isforholdene ble ekspedisjonen En hovedstasjon ble satt opp her 11.-13. ikke avhentet sommeren 1909. Mannskapet august 1936 av bergmester Merckolls ekspe­ forlot øyen i robåt, og kom velberget til disjon med m/k «Heimland". Huset er tegnet Adventfjorden om høsten. Fangsten ble lig­ av dr. Orvin ved Svalbardkonto�et, og mate­ gende til sommeren 1913, da Karl J. Bengtssen rialene er levert av Tromsø Trælastutsalg. Det klarte å forsere isen og ta den med tilbake.

tilhører Staten og er oppført for penger bevil- Litteratur: Rudi 1969:55; Moberg 1959:203-205. TRYKTE KILDER

Ishavsfangst fra Tromsø Amt 1912. (1913). I: M. Bar­ Spitsbergen. Traktaten er i sin helhet trådt i kraft den 14 clay, red., No rsk Fiskeritidende. Udgivet af .. Selskabet august 1925. for de norske Fiskeriers Fremme", pp. 60-63. Bergen: AlS John Griegs Bogtrykkeri Aviser

Lov 6 aug. 1915 Nr. 1 om offentlig tilsyn med overuin­ Hogstad, O. 1910. En Eventyrfærd og en Ishavets Tra­ tringstogt til de arktiske egne. gedie. Skipper Hogstad fortæller. En død Fugl. Han maa ha Erstatning. Afdødes Dagbog. Tro msø, (Om Svalbardtraktaten av 9 fe b. 1920. Traktat mellem Nor­ Sivertsen-ekspedisjonens forulykking under overvin­ ge, Amerikas Forente Stater, Danmark, Frankrike, Ita­ tring 1908-09 på nordøstsiden av Kapp Rubin, vestsi­ lia, Japan, Nederlandene, Storbritannia og Irland og de den av Beverleysundet. 4 avisartikler: 08., 12., 26. og britiske oversjøiske besiddeiser og Sverige angående 29.10.1910)

UTRYKTE KI LDER

Arkiv over fangstfelt ved Norsk Polarinstitutt, Oslo. Bjørnnes, G. 1930. Aar 1929-30. En overuintring på Edgeøya, Svalbard. Arkiv, Norsk Polarinstitutt, Egne intervjuer. Oslo.

Andersen, N. 1938. Dagbokfor No rmand Andersen fra Bjørnnes, G. 1932. Dagbokfra overvintringen i Wide­ Prins Ka rls Forland 193 7-38. Arkiv, D 00108, bay 1931-32. Arkiv, D 00110 og D 00111, Norsk Norsk Polarinstitutt, Oslo. Polarinstitutt, Oslo.

Bengtssen, KJ U.å .. I tredive aar rundt Svalbard. Bjørnnes, G. 1934. Dagbok av Fa ngstmann G. Bjøru­ Arkiv, D 00128, Norsk Polarinstitutt, Oslo. (Biogra­ nesfra overvintringen i Widefjord 1933-34. Arkiv, fisk beretning fra overvintringsfangst på Svalbard) D 00107, Norsk Polarinstitutt, Oslo.

Bjørnnes, G. 1922. Dagbokfor GeorgBjø n111esfra Bjørnnes, G. 1938. Dagbok avfa ngstmann Bjø runes overvintring i Widebay 1921-22. Arkiv, D 00114, fra overuintringen i Widefjord 193 7-38. Arkiv, D Norsk Polarinstitutt, Oslo. 00119, Norsk Polarinstitutt, Oslo.

Bjørnnes, G. 1925. Årene 1924-25 i Wijdebay, Sp its­ Bjørnnes, G. 1940. Dagbok avfa ngstmann Georg bergen. Dagbokfor oVe!vintrerue Georg Bjø runes, Bjø runes fra overuintringen i Widefjord Sp itsbergen Ivar johansen og Ef raim Ha nsson allefra Tro msø. 1939-40. Arkiv, D 00118, Norsk Polarinstitutt, Oslo. Arkiv, D 00116, Norsk Polarinstitutt, Oslo. Isaksen, F.M. 1905. Dagbog holdt ombord i «Elin a Kris­ Bjørnnes, G. 1928. En overuintring i Wijde Bay, No rd­ tine» paa Overuintringstur paa Sp itsbergen i 1904 vest-Svalbard 1927/28 avfa ngstmann Georg Bjø ru­ og 1905. Arkiv, 164, Sør-Senja bygdemuseum. nes, Tromsø. Arkiv, D 00115, Norsk Polarinstitutt, (Dagbok fra overvintring på Kapp Lee, Edgeøya) Oslo. Iversen, T. 1929. Ka rt over Sp itsbergen med påtegnete Bjørnnes, G. 1929. Dagbokforfangstmann G. Bjø ru­ hytter 1929. [Fiskeridirektoratet. Den administrative nes fra overuintringen i Dunerbukta StoifJorden avdeling. De fiskerikyndige konsulenter. Saksarkiv 1928-29. Arkiv, D 00113, Norsk Polarinstitutt, etter Thor Iversen 1870-19471. Mappe 161.5/10, Oslo. Statsarkivet i Bergen. Iversen, T. 1930. Vi nteifangsten på Svalbard. Olsen, M. 1924. Dagbokjra tur til Grønland og Sp its­ [Fiskeridirektoratet. Den administrative avdeling. bergen 1923-24. Arkiv, D 00120, Norsk Polarinsti­ De fiskerikyndige konsulenter. Saksarkiv etter Thor tutt, Oslo. (Dagbok fra overvintring i Lady Frank­ Iversen 1870-19471. Statsarkivet i Bergen. (Boks linfjorden) 161.9/1 Foredrag og artikler 1901-1947. Foredrag med lysbilder og film 05.03.1930 i Selskapet for Oxaas, A. 1925. Dagbogjorja ngstexpeditionen paa Videnskapenes Fremme, Bergen) Fladthoek 1924-1925. Arkiv, D 00122, Norsk Polar­ institutt, Oslo. (Dagbok fra overvintring i Svenske­ Iversen, T. 09.07.1930. Brev til Det Kongelige Han­ gattet) dels- og Industridepartement, Riksarkivet, Pakke 190 - "Svalbard - statens eiendommer". Legg 1: Oxaas, A. 1926. Fa ngstexpeditionen til Fladthoek SP its­ Northern Exploration Co. Ltd. 19201933. bergen 1925- 1926 Arkiv, D 00123, Norsk Polarin­ (Spørsmål om statlig kjøp av Northern Exploration stitutt, Oslo. (Dagbok fra overvintring i Svenskegat­ Co. Ltd.'s eiendommer, bergrettigheter mv. på Sval­ tet) bard. Oversendelsesbrev med bilag om norsk over­ vintringsfangst og mulighetene for fangst på sel­ Oxaas, A. 1937. Dagbokjra Kap Wijk, Isefjord. For skapets eiendommer. Avlevert materiale fra Han­ dosent Hoel ved Arthur Oxås 1936-193 7. Arkiv, delsdeps. industrikontor.) Norsk Polarinstitutt, Oslo. (Dagbok fra overvintring på Kapp Wijk) Johansen, A. 1931. Dagbokjra Svalbard 1930.-31. Arkiv, D 00131, Norsk Polarinstitutt, Oslo. (Dagbok Oxaas, A. 1939. Dagbokjørtjor dosent Hoel Av Arthur fra overvintring i Bjørnhamna) Oxås Kap Wijk, Isefjord Svalbard 193 7- 1939. Arkiv, D 00041, Norsk Polarinstitutt, Oslo. (Dagbok fra Johansen, A. 1932. Dagbokjørtunder en overvintring overvintring på Kapp Wijk) i Magdalena Bay, Sp itsbergen 1931-1932. Arkiv, D 00038, Norsk Polarinstitutt, Oslo. (Dagbok fra over­ Oxaas, A. 1940. Dagbokjra Kap Wijk, Isefjord. Fo r vintring i Bjørnhamna) dosent Hoel ved Arthur Oxås 1939-1940. Arkiv, D 00042, Norsk Polarinstitutt, Oslo. (Dagbok fra over­ Johansen, A. 1934. Dagbokjørtav Alfredjohansen, vintring på Kapp Wijk) Svalbard 1932-1933, 1933-1934. Arkiv, D 00121, Norsk Polarinstitutt, Oslo. (Dagbok fra overvintring Pedersen, P.N.M. 1907. Dagbaag i tiden mellem 190.6 i Bjørnhamna) til 190.7.Arkiv, PA 257, Polarmuseet i Tromsø. (Dagbok fra overvintring på Kapp Lee, Edgeøya) Knoph, G.R. 1945. Notater anrørende overvintringen 1934-35. Arkiv, D 00129, Norsk Polarinstitutt, Pedersen, P.N.M. 1908. Dagbaag i Tiden melem 190.7- Oslo. (Dagbok fra overvintring i Rijpfjorden) 0.8. Arkiv, PA 255, Polarmuseet i Tromsø. (Dagbok fra overvintring ved Hyttevatna, Prins Karls For­ Kræmer, W.H. u.å.. Avskrift av dagbøkerjra 1924. land) Arkiv, D 00134, Norsk Polarinstitutt, Oslo. (Dagbok fra overvintringer, samt div. notater om dyrelivet Pedersen, T. 1912. Dagbogjøl1 av To rberg Pedersen av på Ishavet) Aure i No rdmøre I Mansfjelds Sp idsbergsekspedition Aaret 1911 jr a 11/9 Til23/ 7 1912. Arkiv, Norsk Kræmer, W.H. 1937. Dagbok. Fa ngst expdisjon Kap Polarinstitutt, Oslo. Wiliham, Svalbard 1936-1937.Arkiv, D 00020, Norsk Polarinstitutt, Oslo. (Dagbok fra overvintring Svendsen, A. 1927. DagbokjØl1 av Alredf Svendsen jra i Svenske gattet) Sp itsbergen jra juli 1926 til august 1927.Arkiv, D 00074, Norsk Polarinstitutt, Oslo. (Dagbok fra over­ Kræmer, W.H. 1939. joumaljor mlb "Hvitø''s reise til vintring i Mosseibukta) Svalbard, samt overvintring 193 7-39. Arkiv, D 00024, Norsk Polarinstitutt, Oslo. (Dagbok fra over­ Svendsen, A. 1928. Dagbokjol' overvintringen paa vintring i Sallyharnn) We rlegen Hook Svalbard 1927-1928. Arkiv, D 00066, Norsk Polarinstitutt, Oslo. (Dagbok fra over­ Lindquist, G. 1908. Dagbokjra overvintring St. johns vintring i Mosseibukta) Bay 190 7-08. Arkiv, D 00137, Norsk Polarinstitutt, Oslo. (Dagbok fra overvintring på Mlillerneset ved Svendsen, A. 1929. Dagbokjørtav Alfred Svendsen St. Jonsfjorden) under overvintringen på Svalbard jra 18. august 1928-29. juli 1929. Arkiv, D 00067, Norsk Polarin­ Nøis, H. 1924. Dagbok 1923-24. Arkiv, D 00047, stitutt, Oslo. (Dagbok fra overvintring i Lornfjor­ Norsk Polarinstitutt, Oslo. (Dagbok fra overvintring den) i Bjørnhamna) Svendsen, A. 1930. Mine op levelser i året 1929-30.. Troms politikammers arkiv. Overvintringsekspedisjoner Dagbok. Arkiv, D 00068, Norsk Polarinstitutt, Oslo. til arktiske strøk. Løpenr. 2178 og 2179. Statsarkivet (Dagbok fra overvintring på Edgeøya) i Tromsø.

Trio's dagbok. 1922. Dagbogfor Motor-Skjøite Trio af Trøhaug, B. 1930. Fa ngstmann B. Trøhaugs dagbok Tromsø. Den er paabegyndt 16. No vember 191 7. fra Sydgat vinteren 29-30. Arkiv, D 00014, Norsk Arkiv, Norsk Polarinstitutt, Oslo. (Dagbok fra over­ Polarinstitutt, Oslo. (Dagbok fra overvintring i vintringene til Hagerup og Jensens fangst­ Bjørnhamna) ekspedisjon på nordkysten av Spitsbergen 1920- 1922)

BIBLIOGRAFI

Andersen, N. 1962: Sommerdøgn og vinternatt på på Sp etsbergen; den fo rberedande expeditionen Aust-Grønland. Fire år på «Revet» med Gudrun. sommaren 1898, dess fti rd rundt Sp etsbergens kus­ Polarboken 1961-62, 88-101. ter, tifventyr i båtar och på isen; ryssars och skandi­ naversfornaftirder m.m.m. Albert Bonniers Forlag, Amundsen, B. 1989: De ulykkelige to. I B. Amundsen Stockholm. (red.), Svalbardboka 3, 123-153. Mitra forlag, Trom­ sø. Conway, W.M. 1906: No Man 's Land. A History of Spits­ bergen fro m its Discovery in 1596 to the Beginning Amundsen, B. 1983. Der Schroder-Stranz Expedition - of the ScientificEx ploration of the Country. Univer­ historien om en ulykkelig ekspedisjon til Svalbard. I sity Press Cambridge. B. Amundsen (red.), Svalbardboka 1983-84, 8-28. Ursus forlag, Tromsø. Devold, H. 1940: Polarliv. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo. Amundsen, B. 1983: Svenskhuset ved Kapp Thordsen - om husets dramatiske historie. Pp. 86-101 i B. Dole, N.H. 1922: America in Sp itsbergen. TheRo man­ Amundsen (red.), Svalbardboka 1983-84. Ursus ce of an Arctic Coal-Mine. With an Introduction forlag, Tromsø. Relating the History and Describing the Land and the Flora and Fa una of Sp itsbergen. I-Il Marshall Barth, F. 1972: Introduction. In F. Barth (ed.), TheRole Jones Company, Boston. of the Entrep reneur in Social Change in No rthern Norway (First published in Årbok for Universitetet i Ette, H. 1930: Døden paa 80. Graden. En selvoplevet Bergen, Humanistisk serie 1963:3). (pp. 5-18).Uni­ arktisk Robinsonade. Ettes Forlag, Vestmanhavn. versitetsforlaget, Bergen. Fjørtoft, K. 1972: Rapportfra Svalbard. En del av No rge? Berset, O. 1953: Hilmar Nøis. Storjegeren fra Svalbard. Grøndahl & Søn Forlag, Oslo. J.W. Eides Forlag, Bergen. Giæver, J. 1939: Den norske fangstvirksomheten på Binney, G. 1925: With Seaplane and Sledge in the Arc­ 0stgrønland. Publikationer om østgrønl and. Nr. 8. tic. (Oxfo rd Un iversity Arctic Expedition 1924). Hut­ København. (Udgivet af kaptajn Alf Trolle og hus­ chinson, London. trus legat til minde om Danmarkekspeditionen 1906-08). Broch, O.]., Fjeld, E. & Høygaard, A. 1928: På ski over den sydøstlige del av Spitsbergen. Norsk Geografisk Giæver, J. 1959: Rabagaster under polarstjernen Tidsskrift, Il (3 -4), 240-255. (Noveller). Tiden Norsk Forlag. Oslo.

Brown, R.N. Rudmose 1920: Sp itsbergen. An Account Glen, A.R. 1937; Un der the Pole Star. TheOx fo rd Un i­ of Exp loration, Hunting, the Mineral Riches & Futu­ versity Arctic Expedition, 1935-36. Methuen Publis­ re Potentialities of an Arctic Archipelago. Seeley, hers, London. Service & Co., London. Glen, A.R. 1935: Yo ung Men in the Arctic. The Oxfo rd Carlheim-Gyllenskold, V. 1900: På åttionde breddgra­ Un iversity Arctic Expedition to Sp itsbergen 1933. den. En bok om den svensk-Jyska gradmtitningen Faber and Faber, London. Gordon, S. 1922: Amid Snowy Wa stes. Wild Life on the jacobsen, B. 1983: Ha lumåneøya. En fa ngstberetn ing Sp itsbergen Archipelago. Cassel and Company, Lon­ fra Sualbard. Tiden Norsk Forlag, Oslo. don. jacobsen, B. 1984: M/s «Enigheten"s forlis. De visste Grøttland, K.L. 1961: Matstell hos overointrerne. By og aldri hvor de var. Polarboken 1983-84, 33-44. Byg d. Norsk Folkemuseums Årbok 1961 . Xv, 139- 141. Oslo. jacobsen, B. 1986: Drama i Ishavet. M/s «Enigheten»s tragiske fo rlis. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo. Hansen, L. 1928: En havets søn (Roman). Gyldendal Norsk Forlag, Oslo. jacobsen, T. 1979: Ishavskvinne. Historien om Helfrid Nø is. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo. Heintz, A. 1960: Reise til Spitsbergen for 153 år siden.

Polarboken 1959-60, 103-112. jakobsson, H. & Kellerman, R. 1979: Sveagruvan på Sp etsbergen. LTs forlag, Stockholm. Helland, A. 1899: Topografisk-statistisk beskrivelse over Tromsø Arnt. Første del. Den almindelige del. johansen, B. 1940: Som fangstkvinne på Svalbard. I: No rges land og fo lk. Topografisk-statistisk beskre­ Polar-Å rboken 1940, 34-47. vet. (B ind XIX Tro msø Amt).H. Aschehoug & CO.s Forlag, Kristiania. johansen, P. 1941: To menns lunefulle polarvinter på

«Kap Ingenting .. . Polar-Å rboken 1941, 77-85. Hoel, A. 1949: Ishavsfangst - Fangstnæring. Pp. 707-861 i J. Strøm (red.): No rskfiskeri ogfangsthåndbok. I/II. Keilhau, B.M. 1831: Reise i 0st- og Vest-Fin marken Alb. Cammermeyers Forlag,Oslo. samt til Beeren-Eiland og Sp itsbergen i Aarene 1827 og 1828. joha� Krohn, Christiania. (Faksimileutga­ Hoel, A. 1966-67: Svalbard. Svalbards historie 1596- ve 1973, Børsums Forlag og Antikvariat, Oslo). 1965 .1-111. Sverre Kildahls Boktrykkeri, Oslo. Kjellman, F.R. 1875: Svenska polar-expeditionen år Holmsen, G. 1911: Sp itsbergens natur og historie. Olaf 1872-1873 under ledning af A.E. No rdenskiold. Norlis Forlag, Kristiania. P.A. Norstedt & Soner, Stockholm.

Holmsen, G. 1968: Opplevelser på mine tre sommer­ Kristoffersen, S. 1968: No rden/o r nord. Gyldendal ekspedisjoner til «No Man's Land". No rsk Polarinsti­ Norsk Forlag, Oslo. tutt Årbok 1966, 48-75. Oslo. Kulstad, J. 1970: Beretning om min Reise til Spitsber­ Isachsen, G. 1913: Green Harbour. Det Norske Geo­ gen i Aaret 1853, mit Ophold dersteds, og mine og grafiske Selskab, Aarbok 1912-13. No . XII (L'expe­ Mandskabets Lidelser i Ishavet, indtil vor Redning af dition Norvegienne au Spitsberg 1909-1910 sous la den danske Brig «Ploven", Kapt. Schau. Polarboken direction du capitaine Gunnar Isachsen). Christia­ 1969- 70, 74-123. (Gjenopptrykk 1871 M. Urdals nia: A.W. Brøggers Boktrykkeri. Forlag, Tromsø).

Isachsen, G. 1921: Folk, fangst og færder. Nordmæn­ Lamont, J. 1876: Ya chting in the Arctic Seas or Notes of dene paa Spitsbergen og Ishavet. Aarbok XXVIII­ five Voyages of Sp ort and DiscovelY in the Neigh­ XXX 1916-1919, 121-250. Det Norske Geografiske bourhood of Sp itzbergen and Novaya Zemlya. Chatto Selskab. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard),Kristia­ and Windus, London. nia. Lillegaard, L.B. 1982: Hvis dere finner oss. Dokumentar­ Isachsen, G. 1921: Sp itsbergen - No rg e. jacob Dyb- roman om et drama i isødet. Grøndahl & Søn For­ wads Forlag, Kristiania. lag, Oslo.

Iversen, T. 1926: Hopen, Svalbard. Results of a recon­ Liversidge, D. 1961: Den tredje fr ont. Ernst G. Morten­ naisance in the summer 1924. With contributions sens Forlag,Oslo. from W. Bodylewski et al. Det norske videnskapsa­ kademi i Oslo, Resultater av de norske statsunderstt­ LOwenigh, B. von 1830: Reise nach Sp itzbergen. Anton tede Sp itsbergen-ekspeditionel� I jacob Dybwads Mayer, Aachen und Leipzig. Forlag, Oslo. (Utgitt på Den norske stats bekostning ved Spitsbergenkomiteen). Lønø, O. 1964: Den norske fangstvirksomheten på øst-Grønland fra 1938 til 1959. Polarboken 1963-64, Iversen, T. 1939: Hvor isbjørnen ferdes. Bergensjæger­ 79-123. og Fiskelforenings årbok, 3-22. Handelstrykkeriet, Bergen. Lønø, O. 1970: The polar bear (Ursus maritimus Phipps) in the Svalbard area. Norsk Polarinstitutt, Orvin, A.K. 1939: The Settlements and Huts of Sval­ Skrifter. Nr. 149. Oslo. bard. Nor:sk Geografisk Tidsskrift, VII (5-8), 315-328.

Lønø, O. 1972: Norske fangstmenns overvintringer. Oxaas, A. 1955: Svalbard var min verden. H. Asche­ Del I - 1795-1892. Norsk Polarinstitutt, Meddelelser. houg & Co. (W. Nygaard), Oslo. Nr. 102. Oslo. (Særtrykk av Polarboken 1971-72). Paine, R. 1971: A Theory of Patronage and Brokerage. Lønø, O. 1974: Norske fangstmenns overvintringer. Pp. 8-21 in R. Paine (ed.): Patrons and Brokers in Del Il - Jan Mayen. Norsk Polarinstitutt, Meddelelser. the East Arctic. (SodaI and Economic Papers No. 2). Nr. 103. Oslo. (Særtrykk av Polarboken 1973-74). Institute of Social and Economic Research, Memori­ al University of Newfoundland, St.]ohns. Lønø, O. 1976: Norske fangstmenns overvintringer. Del III - 1892-1905. Nor:sk Polarinstitutt, Meddelel­ Parker, H. 1983 : Hekkestrategien hos ærfugl på Sval­ ser. Nr. 105. Oslo. (Særtrykk av Polarboken 1975- bard. Pp. 37-43 i Amundsen, B. (red.): Svalbard­ 76). boka 1983-84 .Ursus forlag, Tromsø.

Maxwell, A.E. & Ruud, O.l. 1978: Arktiske døgn. Hjem­ Pedersen, P.Å. 1980: Med Peder Ul sfjo rding på små­ mets Bokforlag, Oslo. fangst. Wilhelm Larsen forteller. Polarboken 1979- 80, 119-128. Moberg, A. 1959: Få ngstmans land. Albert Bonniers Forlag, Stockholm. Petersen, C.E. 1975: Rundø runder Svalbard. ].W. Cappelens Forlag, Oslo. Moberg, I. 1982: Brollopsresa till Spetsbergen. Polar­ boken 1981-82, 88-112. Prestrud, P. & Mehlum, F. 1991: Population size and summer distribution of the Svalbard Common Eider Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser 1942: The Somateria mollissima. No rsk Polarinstitutt Skrifter. PlaceNames of Svalbard. Skrift er om Svalbard og Nr. 195, 9-20. Oslo. Ishavet. Nr. 80. Jacob Dybwad, Oslo. (Reprinting 1991, Norsk Polarinstiutt, Oslo). Ritter, C. 1955: A Wo man in the Polar Night. George Allen & Unwin, London. (Translated from the Ger­ Nøis, D.N. 1925: Svalbard. Litt historie og nogen ople­ man «Eine Frau erlebt die Polarnacht». Deutscher velser. And-Ungen. ju lehefte og Årsskrift 1925, 4. Verlag, Berlin, 1954). Årg., 6-11. Rogne, F. 1981: Ishavsliv. Norske fa ngstfolk på Grøn­ Nøis, D.N. 1926: Svalbard-minner fra 1905-06. And­ land. Det Norske Samlaget, Oslo. Ungen. juleheft e og Årsskrift 1926, 5. Årg ., 8-13. Rossnes, G. & Sveum, P. 1988: AMOFA - Analysemo­ Nøis, D.N. 1928: Svalbard-minner 1911-12. And- Ung­ dell for fa ngst. TROMURA - Kulturh istorie, Nr. 11, en. juleheft e og Årsskrift 1928, 6. Årg., 5-13. 49-63. (Rapport fra Svalbard-seminar i Tromsø 19.- 20.11.1987) Nøis, D.N. 1930: Svalbard-minner 1909-10. And-Ung­ en. julehefte og År:sskrift 1930, 8. Årg., 7-16. Rossnes, G. 1989: Småfangst: Egg- og dunsanking på Svalbard. Pp. 39-55 i T.B. Arlov, T. B. (red.): Stu­ Nøis, D.N. 1941: Våre kvinners innsats på Svalbard. Da dier i arktisk kulturhistorie. (Rapp ort nr. 3 fra Sval­ rokken holdt sitt inntog på øy-gruppen. Polar-Årbo­ bardprosjektet). NAVF/Universitetet i Trondheim. ken 1941, 3-9. Rossnes, G. 1989: Russernes svalbardliv. Pp. 99-109 i Nøis, D.N. 1958: Villreinen på Svalbard. Polarboken Amundsen, B. (red.): Svalbard boka. Vo l. 3 . Mitra 1958, 45-57. forlag, Tromsø.

Olsen, A. 1933: Arne Olsens dagbok. (Funnet i en hyt­ Scoresby, W. 1969: An Account of the Arctic Regions te ved Kap Boheman den 9. juni 1926). Polar-Å rbo­ with a HistOlY and Description of the N0 I1hern Wh a­ ken 1933, 105-130. le-Fishely. Vo l. l: TheAr ctic, Vo l. II The Wh ale-Fishe­ lY. David & Charles Reprints, Newton and Abbot, Orvin, A.K. 1934: Isfjord fyr ogradiosta sjon, Svalbard. Devon. (First ed. by Archibald Constable, 1820. Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser, Meddelel­ Reprint with an Introduction by Prof. Sir Alister Har­ se. Nr. 25, 24-31.A.W. Brøggers Boktrykkeri, Oslo. dy) (Særtrykk 1934 av Norsk Geografisk Tidsskrift, Bind V, hefte 2.) Staxrud, A., & Wegener, K. 1914: Die Exp editionen zur Rettung von Schroder-Stranz und sein en Beglei- tem. (Im Auftrage des Komitees «Hilfe fur deutsche by Airship Over the Atlantic Ocean. Airship Voyages Forscher im Polareis» herausgegeben von Dr. A. over the Polar Sea. The Past, the Present and the Miethe). Dietrich Reimer (Ernst Vohsen), Berlin. Future of Aerial Na vigation. A.R Keller & Company, New York. Stubbendorff, K. 1928: Ishavsreportaget. Hugo Gebers forlag, Stockholm. Wells, ].C 1873: TheGateway to the Polynia. A Voya­ ge to Sp itsbergen. From thejournalof John C. We lls, Sutton, RL. 1932: An Arctic Safari. With Ca mera and R.N. Henry S. King, London. Rifle in the Land of the Midnight Sun. The c.v. Mos­ by Company , St. Louis. Werenskiold, W. 1955: En Svalbard-original. Polarbo­ ken 1955, 110-112. Sørensen, L.N. 1958: Henry Rudi, isbjørnkongen. Som fo rtalt til Lars Normann Sørensen. Gyldendal Norsk Winther, L. 1968: Overvintring på Sørkapp. Polarboken Forlag, Oslo. 1967-68, 163-168.

Sørensen, L.N. 1969: HenryRudi, isbjørnkongen. Som Winther, P. 1980: Minner fra Nordaust-Grønland. fortalt til Lars No rmann Sørensen (Tredje utg., Fak­ Polarboken 1979-80, 109-113. kel-bok). Gyldendal Norsk Forlag, Oslo. Winther, P. 1970: Tre år i Hoelsbu. Polarboken 1969- Tandberg, RS. 1928: Med hundespann på eftersøk­ 70, 9-13. ning efter «Italia»-folkene. Norsk Geografisk Tids­ skrift, Il (3-4), 176-214. Woldstad, W. 1939: Fangstkvinnen beretter. Polar­ Årboken 1939, 32-40. Thoren, R 1979: Svenska arktiska expeditioner under 1800-talet. Årsbokfor 1979. Nr. 66. Marinlitteratur­ Woldstad, W. 1956: Fø rste kvinne som fa ngstmann på foreningen, Stockholm. Svalbard. Johan Grundt Tanum, Oslo.

Torkildsen, T. 1984: Med Omen mot polen. Pp. 62-65 i Ytreberg, N.A. 1946: Tromsø bys historie. bind l Tell T. Torkildsen (red.): Svalbard. Vå lt nordligste Norge. forlag, Oslo. Forlaget Det Beste, Oslo. Ytreberg, N.A. 1962: Tro msø bys historie. bind Il. Torsvik, K. 1970: Alene på Ryke Yse. Polarboken Tromsø 1969-70, 141-154. Ytreberg, N.A. 1971: Tro msø bys historie. bind III Vogt, T. 1927: Beretningen om en ekspedisjon til Tromsø Spitsbergen i 1925. Norsk Geografisk Tidsskrift, 1- 1926/192 7 (4, 1926), 193-208. Zapffe, F.G. 1935: Roald Amundsen. Mitt samarbeide med ham gjennem 25 år. H. Aschehoug & Co. (W. Wellman, W. 1911: TheAerial Age. A Thousand Miles Nygaard), Oslo.