DOCSLIB.ORG

Telenor Svalbard Celebrates 100 Years in the Arctic

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Telenor Svalbard Celebrates 100 Years in the Arctic Telenor Svalbard celebrates 100 years in the Arctic Telenor opened its first telegraph station in Svalbard in 1911, and now - after 100 years - Svalbard is probably among the world's most digitalised communities in the world. On Sunday 29 May, the celebration was kicked off by Telenor's chairman Harald Norvik and CEO Jon Fredrik Baksaas, opening the world's northernmost 4G/LTE network in Longyearbyen. The LTE test launch adds to a number of "northernmosts" - most northerly domestic fiber services, northernmost 2G, 3G, satellite station, and other ground-breaking records. Telenor Svalbard's global role Looking back, apart from a few years during Word War 2 where Svalbard Radio was put out of service, Telenor Svalbard has been in full operation for 100 years. Over the centennial, Telenor Svalbard has opened up the Arctic to a number of global users - the shipping industry since the sinking of Titanic, Amundsen and Nobiles' dramatic flight ventures, the airlines' first Euro-American routes over the Arctic. Today, one vital role is the transmission of all environmental, weather and climatic data from satellites crossing the Arctic ice sheet. 14 satellites report to the world's hubs via Telenor's global network. Through northern coastal radio stations, it also serves Norway's International Maritime Organization (IMO) responsibility for safety at sea, covering an area from Scotland to the North Pole. Telecommunications in no man's land Around 1900, when industrialization and mining industry was starting to take off in the Arctic, Svalbard was increasingly becoming attractive to various nations and great powers. On May 3, 1911, the Norwegian parliament agreed that a radio telegraph station was to be built on Svalbard. The station was named Spitsbergen Radio and originally built in Green Harbour linking Svalbard to the Norwegian mainland. The Norwegian authorities regarded this substantial investment as an opportunity to strengthen their presence and thus acquiring a stronger foothold on Svalbard. The establishment of what later became Telenor Svalbard, was pivotal in securing Norway sovereignty over Svalbard when The Svalbard Treaty was signed in 1920. Telenor Svalbard today Svalbard/Spitsbergen is the natural location for Arctic research activities, including multinational, Norwegian, and Polish research stations. While its location and landscape does imply challenges, the modern infrastructure and the very latest technology at hand make anything possible - even in the midst of a freezing wasteland. The city and the inhabitants of Longyearbyen have, on several occasions, served as a test bed for Telenor's implementation of technological improvements and new services. In spite of their remote location, today's inhabitants of Longyearbyen are taking advantage of the latest in technology in their daily lives - such as interactive IPTV, fiber to the home, Triple-Play, and mobile broadband. Contact: Ingunn Anstensrud, Communication Manager, Telenor Group Tel: +47 95203575, E-mail: [email protected] Telenor Group is one of the world's major mobile operators. We keep our customers connected in our markets across Scandinavia and Asia. Our more than 30,000 employees are committed to responsible business conduct and being our customers' favourite partner in digital life. Connecting the world has been Telenor's domain for more than 160 years, and we are driven by a singular vision: to empower societies. Powered by TCPDF (www.tcpdf.org).
Load more

Recommended publications
  • ISFLAKET Polarmagasin Frå Ishavsmuseet
    ISFLAKET Polarmagasin frå Ishavsmuseet. Nr. 4– 2012 14. årgang kr. 50,- Leiar: opplevde mykje på turen, men til målet kom dei ikkje. Det er Gunnar Ellingsen – bygdebokredaktør i Ørsta – som har skrive artikkelen. Vi trur svært få polarinteresserte 50 år sidan Kings kjenner til Wellman-ekspedisjonen frå før. Gunnar Ellingsen har sendt oss endå ein svært Bay-ulykka interessant artikkel, nemleg om sunnmørske stadnamn på Svalbard. Hadde du høyrt om Den 5. november 1962 Åmdalen ved Ny-Ålesund, eller Brandallaguna miste 21 gruvearbeidarar livet i ein på sørsida av Kongsfjorden? Les artikkelen og gasseksplosjon djupt inne i fjellet i Ny få heile historia servert. Ålesund. Berre ti av dei døde vart henta ut av ulykkesgruva. Det hadde vore store ulykker I spalten Frå bokhylla skriv Arnljot Grimstad med mange omkomne i same gruva, tidlegare; om boka Den gløymde pioneren, skriven av Jan i 1948, 1952 og 1953. Med denne siste Oskar Walsøe Det er ei bok om polarpioneren katastofen hadde 64 gruvearbeidarar mist livet Carsten Borchgrevink, den første som der på halvtanna tiår. Dette vart slutten på overvintra på Sørpol-landet; 1898-1900. gruvedrifta i Ny-Ålesund. Per Johnson har skrive om sin første vinter som På 50-års dagen for tragedien var det ei fangstmann på Edgeøya, i lag med Odd Lønø. offisiell minnemarkering i Ny-Ålesund. Til Han skreiv dagbok på ekspedisjonen og krydrar stades var pårørande, kong Harald, framstillinga med utdrag derifrå. Johnson stortingspresidenten, representantar frå skildrar det jamne, daglege gode fangst- regjeringa og 28 av dei som arbeidde i mannslivet. Men det manglar ikkje på gruvebyen ulykkesåret.
    [Show full text]
  • Telenor Ninety Years on Spitsbergen
    Telenor ninety years on Spitsbergen This year, it will be ninety year since Telenor (at that time Telegrafvæsenet) established the first telephone link between Spitsbergen and the Norwegian mainland. With the exception of a few years during the second world war, Telenor has been present on Svalbard since 1911. This weekend, Telenor, one of Svalbard's pioneers, will be celebrating its continued active role in the island group through several arrangements. Spitsbergen Radio On May 3, 1911, the Norwegian parliament agreed that a radio telegraph station was to be built on Svalbard. The station was named Spitsbergen Radio and originally built at Green Harbour (now Grønfjorden). It was later moved to Finneset just south of Barentsburg. The station was established five years before Svalbard's first coal mine opened. The first telephone connection linking Svalbard to the mainland based on the technology of the time was made on November 22, 1911. A corresponding station was built on the mainland. In 1930, the station that had been named Svalbard Radio in 1925 was moved to Longyearbyen. Isfjord Radio In 1933, Isfjord Radio was established at Kapp Linne. The station was established to act as an intermediary for traffic between Svalbard Radio and ships in the waters around Svalbard. During the second world war, Isfjord Radio was decommissioned and destroyed by German occupying forces, but the station was rebuilt and set back into operation in 1946. Most of Isfjord Radio's operations were moved to Longyearbyen when the airport was opened in 1975. Today, Svalbard Radio operates from the airport's control tower, handling communication for both sea and air traffic.
    [Show full text]
  • MF Coastal Radio Stations
    M.F. Coastal & Maritime Stations 1608 kHz to 4000 kHz This list was last amended 17th September 2008 TX Freq. RX Freq. Mode Callsign Station Name/Frequency Usage Country 1609 2144 SITOR TYA Cotonou Radio Benin 1612 2417 SITOR SUQ Ismaila Radio Egypt 1613 2148 SITOR TYA Cotonou Radio Benin 1614 2149 SITOR SUH El Iskandariya (Alexandria) Radio Egypt 1615 2150 SITOR TYA Cotonou Radio Benin 1615.5 2150.5 SITOR SVH Iraklion Kritis Radio Crete Greece 1618.5 2153.5 SITOR SUK Kosseir Radio Egypt 1621.5 2156.5 DSC LGP Bödo Radio Norway 1621.5 2156.5 DSC National Norwegian Channel Norway 1621.5 2156.5 DSC LGS Svalbard Radio Svalbard 1621.5 2156.5 DSC LGT Tjome Radio Norway 1621.5 2156.5 DSC LGV Vardö Radio Norway 1624.5 2159.5 DSC OXZ Lyngby Radio Denmark 1624.5 2159.5 DSC OXJ Torshavn Radio Faeroe Islands 1627.5 2162.5 DSC Den Helder Rescue Traffic Service Netherlands 1635 2060 SSB LGV Vardö/Hammerfest Radio Norway 1636.4 2045 SSB HZH Jeddah Radio Saudi Arabia 1638 2022 SSB OFK Turku/Vaasa Radio Finland 1641 2045 SSB OXJ Torshavn Radio Faeroe Islands 1641 2066 SSB OXJ Torshavn Radio Faeroe Islands 1642.5 1642.5 SSB Den Helder Rescue (Dutch Coast Guard) Netherlands 1644 2069 SSB EAL Las Palmas/Arrecife Radio Canary Islands 1644 2069 SSB EJM Malin Head Coast Guard Radio Republic of Ireland 1650 2075 SSB TYA Cotonou Radio Benin 1650 Broadcast SSB CROSS Griz-Nez France 1650 Broadcast SSB CROSS Corsen France 1650 Broadcast SSB CROSS Jobourg France 1650 SSB Kardla Piirivalve MRSCC Estonia 1650 SSB Kuressaare Piirivalve MRSCC Estonia 1650 2182 SSB 5VA
    [Show full text]
  • Oppføringen Av Isfjord Radio, Automatiske Radiofyr Og Fyr Belysning Pa Svalbard 1946
    Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser Meddelelse nr. 67 Særtrykk av Norsk Geografisk Tidsskrift, bind XI, h. 5-6, 1947 REIDAR LYNGAAS OPPFØRINGEN AV ISFJORD RADIO, AUTOMATISKE RADIOFYR OG FYR­ BELYSNING PA SVALBARD 1946 A. W. B R Ø G G E R S B 0 K T RY K K E R I A/S - 0 S L 0 NORGES SVALBARD- OG ISHAVS-UNDERSØKELSER Observatoriegaten 1, Oslo MEDDELELSER Nr. I. PETTERSEN, K., ·Isforholdene i Nordishai•et i 1881 og 1882. Optrykk av avis­ artikler. Med en innledn. av A. Hoel. - Særtr. av Norsk Geogr. Tidsskr" · b. 1, h. 4. 1926. Kr. 1,00. [Utsolgt.] " 2. HOEL, A" Om ordninge11 av de territoriale krav på Svalbard. - Sertr. av Norsk Geogr. Tidsaler., b. 2, h. I. 1928. Kr. 1,60. [Utsolgt.] " 3. HOEL, fl." Suverenitetsspørsmålene i pofartraktene. - Særtr. av Nordmands­ Forbundet, årg. 21, h. 4 & 5. 1928. Kr. 1,00. [Utsolgt.] " 4. BROCH, 0. j., E. FJELD og A. HøYOAARD, På ski over den sydlige del av Spitsbergen. - Særtr. av Norsk Geogr. Tidsskr., b. 2, h. 3-4. 1928. Kr. 1,00. " 5 TANDBERG, ROLF S" Med hundespann på eftersøkning efter "ltalia"-folkene. - Særtr. av Norsk Geogr. Tidsskr. b. 2, h. 3-4. 1928. Kr. 2,20. " 6. KJÆR, IL Farvannsbeskrivelse over kysten av Bjørnøya. 1929. Kr. 1,60. " 7. NORGES SVALBARD- OG ISHAVS-UNDERSØKELSER, fan Mayen. En oversikt over øens natur, historie og bygning. - Særtr. av Norsk Geogr. Tidsskr., b. 2, h. 7. 1929. Kr. 1,60. !Utsolgt.] " 8. I. LID, JOHANNES, Mariskardet på. Svalbard. li. (SACHSEN, FRIDTJOV, Tidligere utforskning av områ.det mellem Isfjorden og Wijdebay på.
    [Show full text]
  • St.Meld. Nr. 9 (1999)
    St.meld. nr. 9 (1999) Svalbard Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 29. oktober 1999, godkjent i statsråd samme dag. Forklaring på forkortinger LL Longyearbyen lokalstyre SND Statens nærings- og distriktsutviklingsfond SNU Svalbard Næringsutvikling AS SSD Svalbard Samfunnsdrift AS SSS Svalbard ServiceSenter AS Store Norske Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS St.meld. nr. 39 Stortingsmelding nr. 39 (1974–75) Vedrørende Sval- bard St.meld. nr. 40 Stortingsmelding nr. 40 (1985–86) Svalbard St.meld. nr. 50 Stortingsmelding nr. 50 (1990–91) Næringstiltak for Svalbard St.meld. nr. 42 Stortingsmelding nr. 42 (1992–93) Norsk polarfors- kning St.meld. nr. 22 Stortingsmelding nr. 22 (1994–95) Om miljøvern på Svalbard UNIS Universitetsstudiene på Svalbard Kapittel 1 St.meld. nr. 9 3 Svalbard 1 Bakgrunn Ved behandlingen av St.meld. nr. 22 (1994–95) Miljøvern på Svalbard ba Stor- tinget regjeringen om å foreta en helhetlig vurdering av svalbardsamfunnet der miljø, kulldrift og annen næringsvirksomhet, utenrikspolitiske og andre relevante forhold ble sett i sammenheng. I tillegg ble regjeringen i Dokument nr. 8:85 (1994–1995) bedt om å legge opp til en styringsmodell for Longyear- byen som gir befolkningen muligheter til demokratisk innflytelse i lokalsam- funnet i den helhetlige gjennomgangen av svalbardsamfunnet Stortinget har bedt om. I forbindelse med utarbeidelsen av stortingsmeldingen om Svalbard har det vært nedsatt en interdepartemental styringsgruppe bestående av repre- sentanter fra Finansdepartementet, Justisdepartementet, Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljø- verndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdeparte- mentet. Som ledd i arbeidet med meldingen har det også vært nedsatt to arbeids- grupper, som har utredet spørsmålet om lokaldemokrati nærmere.
    [Show full text]
  • Skrifter Om Svalbard Og Ishavet
    DET KONGELIGE DEPARTEMENT FOR HANDEL, SJØFART, INDUSTRI, HÅNDVERK OG FISKERI NORGES SVALBARD- OG ISHAVS-UNDERSØKELSER LEDER: ADOLF HOEL SKRIFTER OM SVALBARD OG ISHAVET Nr. 27 SIG THOR BEITRÅGE ZUR KENNTNIS DER INVERTEBRATEN FAUNA VON SVALBARD MIT BEITRAGEN VON F. LENGERSDORF (BONN) A. C. OUDEMANS C. FR. ROEWER (ARNHEM) (BREMEN) A. ROMAN (STOCKHOLM) MIT 5 TEXTABBiLDUNGEN UND 26 TAFELN --0'-- OSLO l KOMMISJON HOS JACOB DYBWAD 1930 Results of the Norwegian expeditions to Svalbard 1906-1926 published in other series. (See Nr. 1 of this series.) The results of the P r i o e e of M o o a e 0'5 expeditions (Missioo Isa c h s e o) in 1906 and 1907 were published under the title of 'Ex pl ora ti o n duN ord-O u e std u S P i ts berg en tre p ri s e sous les a uspi ees deS. A.S. le Pri n c e de Mo naco par la Misslon Is aehsen', in Res ultats de s Camp a g nes seie ntifi ques, Albert ler, Pr i n c e de Mo n a c o, F ase . X L-X L I V. Monaeo. ISACHSEN, GUNNAR. Premiere Partie. Reeit de voyage. Fase. XL. 1912. Fr. 120.00. With ma p: Spitsberg (Cote Nord-Ouest). Seale l: 100 000. (2 sheets.) Charts: De la Partle Nord du Foreland il la Baie Magdalena, and Mouillages de la Cote Ouest duSpi tsberg. ISACHSEN, GUNNAR et ADOLF HOEL, Deuxieme Partie. Deseriptlon du champ d'operation. Fase. XLI. 1913.
    [Show full text]
  • World Climate Research Programme
    INTERNATIONAL INTERGOVERNMENTAL WORLD COUNCIL FOR OCEANOGRAPHIC METEOROLOGICAL SCIENCE COMMISSION ORGANIZATION World Climate Research Programme ARCTIC CLIMATE SYSTEM STUDY ACSYS HISTORICAL ICE CHART ARCHIVE (1553 – 2002) Tromsø, Norway January 2003 IACPO Informal Report No. 8 ACSYS Historical Ice Chart Archive Terje Brinck Løyning, Norwegian Polar Institute, Tromsø, Norway Chad Dick, International ACSYS/CliC Project Office, Tromsø, Norway Harvey Goodwin, Norwegian Polar Institute, Tromsø, Norway Olga Pavlova, Norwegian Polar Institute, Tromsø, Norway Torgny Vinje, Norwegian Polar Institute (retired), Oslo, Norway Geir Kjærnli, Norwegian Meteorological Institute, Oslo, Norway Tordis Villinger, International ACSYS/CliC Project Office, Tromsø, Norway NB: Quality control efforts are described within the text of this report. Errors may still be present in the data set. Please report any errors found to the International ACSYS/CliC Project Office, in order that the data set may be corrected and updated. Copies of this report and CD ROMs can be obtained from: The International ACSYS/CliC Project Office http://acsys.npolar.no and http://clic.npolar.no Norwegian Polar Institute [email protected] or [email protected] The Polar Environmental Centre NO-9296 Tromsø Tel: +47 77 75 01 50 / Fax: +47 77 75 05 01 Norway The International ACSYS/CliC Project Office (IACPO), the World Wide Fund for Nature (WWF), the Norwegian Polar Institute, and the Norwegian Meteorological Institute, supported production of this report and the accompanying CD-ROMs. It forms part
    [Show full text]
  • Safety Instructions for Fieldwork and Excursions & Instructions for Use of Field Equipment
    Version 8. 22.12.08 FSH University Centre in Svalbard SAFETY INSTRUCTIONS FOR FIELDWORK AND EXCURSIONS & INSTRUCTIONS FOR USE OF FIELD EQUIPMENT Table of Contents: Page 1. Objective and Application Area 1.1 Objective 2 1.2 Application Area 2 1.3 Definitions 2 2. Responsibilities 2.1 Employers’ Responsibilities 3 2.2 Employees’ Responsibilities 4 2.3 Students’ Responsibilities 4 3. General Requirements 3.1 Employer Requirements 4 3.2 Student Requirements 5 4. Rules for Various Types of Activities 4.1 General 5 4.2 Preparations for Fieldwork and Excursions 6 4.3 Equipment 6 4.4 Polar Bears 7 4.5 Emergency Tool Kits 8 4.6 Setting Up a Camp 9 4.7 Fire Prevention in the Field 10 4.8 General First Aid 10 4.9 Transport to and from the Northern light station (Nordlysstasjonen) / EISCAT / the MAB-station 11 5. Use of Equipment in the Field 5.1 General Instructions for Use of Various Equipment at UNIS 11 5.2 Checking Out and Returning Equipment at UNIS 12 5.3 Use of Automobile 12 5.4 Use of Rubber Boats and Small Boats 13 5.5 Use of Larger Vessels 17 5.6 Use of Snowmobiles 18 5.7 Utilising Helicopters 20 5.8 Map and Compass 23 5.9 Instructions for Use of Rifles and Pyrotechnical Aids 24 5.10 Instructions for the Use of Radio Links at UNIS 30 6. Safety Training and Use of Field Equipment at UNIS 31 7. Literature 32 8. Attachments - Notification Form for Field Work and Excursions at UNIS - Acknowledgement of receipt of “Safety Instructions for fieldwork and excursions at UNIS” - Equipment List / Checklist for Field Operations - Checklist for Use of Small Boats / Rubber Boats at UNIS - Checklist for Use of Snowmobiles at UNIS - Map Showing Scooter Free Areas around Longyearbyen - Map Showing Shooting and Hunting prohibition area in and around Longyearbyen - Intrernal report on loss or damage of material - Internal report on personal injury.
    [Show full text]
  • Den Historiske Gammelbutikken I Kroken
    Den historiske www.helgeland-historielag.no Årgang 37 - Nr.3 - 2018 Gammelbutikken i Kroken Gammelbutikken i Kroken ligger øverst historien om handelstrafikk og samkvem over i Susendalen, ca 40 km fra sentrum mot grensefjellene mellom de to lands beboere. grensen til Sverige. Lars Estensen (1875-1972) Dette gamle butikkstedet var lenge en møte- var en sagnomsust handelsmann i Susendals- plass i Tre kulturers landskap – mellom samer, kroken. Lars sto bak disken til langt over nordmenn og svensker. passerte 90 år. I Kroken er det bildeutstilling Fra Helgeland Museums informasjon. og gjenstander som forteller den spesielle Du kan også lese om: Side 6-7: Side 8-9: Svalbard evakueres i 1941 Rom-kaggens reise fra Murmansk til Mindland 2 På vei mot et jubileum Om knappe to år skal «vi» markere vårt jubileum. Hvem «vi» da er kan bli spen- nende. Hvor står jubileums-kraft vil man elgeland Historielag som ble stiftet i være i stand til å mobilisere? Dersom noen H1970 er nå på vei inn mot sitt 50-års- allerede nå har klart å lese mellom linjene jubileum. I denne sammenheng er det satt at lagets leder er bekymret for den nære på en forfatter som skal beskrive lagets framtiden så er vel det faktisk tilfelle. viktigste begivenheter og drivkrefter i disse Skuta er gammel. Det samme er mannska- 50 år. Årboken om to år vil ta inn denne pet. Godt at byssa er i drift og i stand til historien. Den som har fått oppdraget å servere de reisende god mat. Da tenker er Oddvar Ulvang som er trygt passert i jeg selvfølgelig på vårt kvalitetsprodukt, årboknemnda.
    [Show full text]
  • Der Kohlenbergbau Auf Spitzbergen Von Eckart Dege, Ippendorf 'C
    Der Kohlenbergbau auf Spitzbergen Von Eckart Dege, Ippendorf 'c Zusammenfassung: Der Verfasser schildert im Kreide. Die Ausbildung der Formation vorliegenden Beitrag die Entstehung der Kohlen­ lager Spitzbergens und die heutige wirtschaft­ deutet auf limnische Verhältnisse hin: Sand­ liche Lage der Kohlengruben. stein, Schiefer, Kohle und Süßwassermol• Abstract: In this contribution the author descri­ bes the formation of the coal beds of Spitzberg lusken. In der Mitte der Formation tritt and to day's economic situation of the coal pits. ein Kohleflöz auf, das jedoch sehr unrein Die unter norwegischer Verwaltung ste­ und geringmächtig ist. Abgebaut wurde hende Inselgruppe Spitzbergen liegt etwa diese Kohle in der Bohemanntundra und in 650 km nördlich des europäischen Nord­ Moskushamn an der Nordseite des Ad­ kaps und 1200 km südlich des Nordpols. ventfjords. Die Kohle aus der Bchemann­ Sie besteht aus der Hauptinsel Westspitz­ tundra stellt eine echte Steinkohle dar, die bergen (39 044 km"), dem Nordostland jedoch zu viel Asche enthält, um als Koks­ (14 530 km") und zahlreichen kleineren In­ kohle Verwendung zu finden. Die kreta­ seln; ihre Gesamtfläche wird mit 61 229 km 2 zische Kohle aus Moskushamn steht in ihrer angegeben; das entspricht ungefähr der Ausbildung zwischen der Braunkohle und Fläche der Niederlande und Belgiens zu­ Steinkohle. Der Abbau dieser Kreidekohlen sammen. ist heute wegen ihrer geringen Qualität eingestellt. Die Entstehung der Kohlenlager Die bedeutendsten Kohleflöze Spitzbergens Spitzbergens liegen in der unteren Tertiarformation, die eine Mächtigkeit von ca. 1400 m hat und In drei verschiedenen Epochen der Erd­ 2 bis 5 Flöze im unteren und ebensoviele geschichte kam es in Spitzbergen zur Bil­ im oberen Teil enthält.
    [Show full text]
  • Norges Bergverksdrift 1948
    OGES OISIEE SAISIKK I8 OGES EGEKSI 48 OGAE OE EGEKSIE Å SAA I ÅE 48 Mn t n UGI A SAISISK SEAYÅ OSO I KOMMISO OS . ASCEOUG CO. 0 o åee 13-19 se oees Oisiee Saisikk, ekke III • 199-193 If I. 04- 1911 . fl 2 I ff If 8 - 24 nr.o åe 195 If III.II, . VIII,fl 19 " 35 If VIII,If 2 " 7 If 19 28 III, " 0. If 199 If III, " 157 If 195 III, " 155 • 1951 III " 195 fl 193 If I, t, • 1955 If If I, " • 193 If " • 1935 I " 95 If If • 193 IX, " 11 • 1937 I, " 4. If fl • 193 Ix, " 6. If fl 1939 , 11 4. • 19 If , " 26. I 1941 It fl X, " 49 lt • 19 X, " 68. fl If fl 193 x , fr 8 • 19 fl X, " 0 fl 195 If , " 0 • 19 If " 17 • 197 " 17 BRØDRENE BELL OSLO Innhol d. Side Forord • . ..... ....................................... 5 Oversikt 7-12 T 1948 abeller OOOOOOOOO 0 . 00410 . 0000,0 01140000404.41•44041040400410044004 4 Tabell 1. Oversikt over malmutvinnin,gen i 1948 ..... 4004.04.84000* 13 - 2. Gjennomsnittlig arbeidertall ved malmutvinningen ••••••••• 13 - 3 Utforte timeverkogutbetalte lønninger ved malmutvinningen 13 - 4. Forbrukavbrenseloghjelpestoff ved malmutvinningen i 1948 14 - 5 Detaljerte oppgaver over malmutvinningen i 1948 14 - 6. Oversikt over metallproduksjonen i 1948 16 - 7 Arbeidertall, utforte timeverk og utbetalt arbeidslønn ved metallproduksjonen i 1948 - 8. Forbruk av brensel og hjelpestoff ved metallproduksjonen i 1948 OOOOO OOOOO OOOOO 16 - 9. Detaljerte oppgaver over produksjon og forbruk av råstoffer ved metallproduksjonen i 1948 soodeestooes.settoeo441.se000.
    [Show full text]
  • Rapport Dato: 08.11.2013 BM Svalbard Svalbard Lufthavn, Longyear Biologisk Mangfold - Rapport
    Biologisk mangfold Svalbard lufthavn, Longyear Svalbard BM-rapport nr 1-2013 Rapport Dato: 08.11.2013 Tittel: Emneord: BM-rapport nr. 1-2013. Biologisk mangfold Biologisk mangfold på Svalbard Lufthavn, Naturtyper, vilt, rødlistearter Longyear Fremmede arter, forvaltning Svalbard lufthavn, Longyear Prosjektansvarlig: Dato: 08.11.2013 Rune Solvang (Asplan Viak) Prosjektmedarbeider: Oddmund Wold Oppdragsgiver: Oppdragsreferanse AVINOR: AVINOR Ingunn Saloranta (prosjektleder) Referanse: Wold, O., Solvang R. & Breili, A. 2013. Biologisk mangfold på Svalbard lufthavn, Longyear. Avinor BM-rapport nr. 1-2013. Sammendrag: Det er gjennomført kartlegging av biologisk mangfold på Svalbard lufthavn, Longyear, Sval- bard, i 2013. Kartleggingen er en del av Avinors kartlegging av biologisk mangfold på alle større sivile lufthavner i Norge. Arbeidet ble startet opp i 2008. Kartleggingen bygger på meto- dikk i håndbøker fra Direktoratet for naturforvaltning og kravspesifikasjon på kartlegging av biologisk mangfold på Forsvarets eiendommer. Rapporten gir en beskrivelse av flora, vegeta- sjonsbildet og fauna innenfor lufthavnsområdet og influensområdet. Ved Svalbard lufthavn, Longyear, er det kartlagt en ny naturtypelokalitet, dvs. spesielt viktig område for biologisk mangfold, samt at en tidligere kartlagt naturtypelokalitet er befart og in- formasjonen om lokaliteten er oppdatert. Avgrensningen av denne lokaliteten er ikke endret. Den nye naturtypelokaliteten, Svalbard lufthavn S., er et fuktig sig med en større forekomst av sibirstarr (Carx bigelowii ssp. arctisibirica) på tuene. Sibirstarr står som kritisk truet (CR) på rødlista. Sibirstarr har kun denne ene kjente lokaliteten på Svalbard og i Norge forøvrig. Sibir- starr regnes i dag som en underart av stivstarr, men det er mulig at underarten bør få selvsten- dig artsstatus (Elven & Elvebakk 2002). Lokaliteten er verdisatt som svært viktig (A).
    [Show full text]