DOCSLIB.ORG

Norges Bergverksdrift 1948

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Norges Bergverksdrift 1948 OGES OISIEE SAISIKK I8 OGES EGEKSI 48 OGAE OE EGEKSIE Å SAA I ÅE 48 Mn t n UGI A SAISISK SEAYÅ OSO I KOMMISO OS . ASCEOUG CO. 0 o åee 13-19 se oees Oisiee Saisikk, ekke III • 199-193 If I. 04- 1911 . fl 2 I ff If 8 - 24 nr.o åe 195 If III.II, . VIII,fl 19 " 35 If VIII,If 2 " 7 If 19 28 III, " 0. If 199 If III, " 157 If 195 III, " 155 • 1951 III " 195 fl 193 If I, t, • 1955 If If I, " • 193 If " • 1935 I " 95 If If • 193 IX, " 11 • 1937 I, " 4. If fl • 193 Ix, " 6. If fl 1939 , 11 4. • 19 If , " 26. I 1941 It fl X, " 49 lt • 19 X, " 68. fl If fl 193 x , fr 8 • 19 fl X, " 0 fl 195 If , " 0 • 19 If " 17 • 197 " 17 BRØDRENE BELL OSLO Innhol d. Side Forord • . ..... ....................................... 5 Oversikt 7-12 T 1948 abeller OOOOOOOOO 0 . 00410 . 0000,0 01140000404.41•44041040400410044004 4 Tabell 1. Oversikt over malmutvinnin,gen i 1948 ..... 4004.04.84000* 13 - 2. Gjennomsnittlig arbeidertall ved malmutvinningen ••••••••• 13 - 3 Utforte timeverkogutbetalte lønninger ved malmutvinningen 13 - 4. Forbrukavbrenseloghjelpestoff ved malmutvinningen i 1948 14 - 5 Detaljerte oppgaver over malmutvinningen i 1948 14 - 6. Oversikt over metallproduksjonen i 1948 16 - 7 Arbeidertall, utforte timeverk og utbetalt arbeidslønn ved metallproduksjonen i 1948 - 8. Forbruk av brensel og hjelpestoff ved metallproduksjonen i 1948 OOOOO OOOOO OOOOO 16 - 9. Detaljerte oppgaver over produksjon og forbruk av råstoffer ved metallproduksjonen i 1948 soodeestooes.settoeo441.se000. 17 Bergmestrenes meldinger om bergverksdriften i året 1948 1-53 Ø stlandske bergdistrikt OOOOO 41.4.41...044pood OOOOO ddedoodosows...pe 18 Vestlandske 410.•4441640441.0000 , 44.1440000 4040004441,4141111040 . 22 Trondbeimske 0 OOOOO 11004111041104•004•040000 4 0 44000400000 . 000 25 11404144100 40 Nordlandske 00040•00041•00411.410 4 . 414000 OOOOO OOOOO Finnmark 441.4440404140004000400•0000400.0000 OOOOO 0006 47 Svalbard •••••••••••••••••••••••••• •••••••••••••••••• 50 Table des matières. Pages Préface 5 Aperçu odoe.04,,e0oesolloleallossofoolloosollefood000ksoofeesodossoodoots...pos 7-12 Tableaux pour 1948 oi414.80. OOOOO 4040044.40004041.0004.004400000,00044d 1 0 13-17 Tableau no 1. Aperçu général de l'industrie minire en 1948 OOOOO . 13 - I 2. Nombre des ouvriers dans l'industrie minière 13 - " 3. Heures de travail et salaires aux ouvriers de l'industrie miniére 13 - " 4. Consommation des combustibles et de la matière auxi- liaire de l'industrie minire en 1948 4 4.00dd10440000* 14 - " 5 • Données détaillêes sur l'industrie minière 1948 14 - " 6. Aperçu frénéral de la production des etaux 1948 16 - " 7 Nombre des ouvriers, heures de travail et salaires aux ouvriers de la production des métaux en 1948 16 - " 8. Coneommation des combustibles et de la matière aux- haire la production des métaux 1948 OOOOOO 16 - " 9. Données detailles sur la production et consommation des matires premières A la production des métaux 1948 17 Rapports des inspecteurs des mines pour l'année 1948 1-53 REGISTER TIL BERGMESTRENES MELDINGER. Side Side Alta Skiferbrudd 49 Meisingset Gruve 36 Altermark Kleberstensgrube 46 Meløy Gruve 41 A.s Ankerske Marmorforretninv • 46 A.s Mineral 45 Arktikugol 53 Mosterhamn Ralksteinsbrudd 24 44 Mårnes Kvartsbrudd (Jae. Rjode) ., 47 ageies Bergverk, Kaare Bergkrystalldriften i Krutådal..., 47 Nordland Portland Cementfabriks Bergverksaktieselskapet Norge 19 Ralkstensbrudd 45 Bergverkselskapet Nord-Norge A.s 43 Norsk Magnesitindustri A.s 21 Bjarkoy Gruver 41 Norske Kulfelter A.s 53 A.s Bjørkaasen Gruber 43 Norwegian Mining Ltd, A.s 7 Reruns Talkummolle 24 Nye A.s Sjoflot :36 Bossmo og Malmhaug Kisgruber 44 Nais Mineralmafle .22 Dale Malmfelter Aes 19 Orkla Grube-Aktiebolag 30 A.s Dalen Portlands Cementfabriks Orkla Rvartsdrift A.s 46 Kalkstensbrudd 21 Orkla Metal-Aktieselskap 31 Det Norske Zinkkompani A e s 24 Oterstrand Gruber 44 Drag & Rundholmen Feltspatbrudd 45 41 Raffineringsverket A.s Avd. Evje . .22 Dunderland Iron Ore Company Ltd. As Rana Gruber 41 Engzeli Eromprube 30 Ringern-es Nikkelverk 18 Risnes Rallistensbrurld A.s 25 Feltspatkompaniet A.s 20 A e s Rødfjeldet Risgruber 44 Fehnsgrubene 19 A.s Rodsand Gruber 34 Folldal. Verk A.s 25 Roros Kobberverk A,s 27 Fosdalen Bergverks-Aktieselskab 32 Råna Nikkelmalmfelt 46 Glomsrudkollens Zinkgruber A.s Saggrenda Verk 20 Glærem Ralksteingrube 37 Skaftun Kalkstensbrudd ..... 24 Grimsrud Rutilgrube 20 A.s Skalard Grafitverk ..... 44 Grong Gruber As 34 Skiensfjordens Ra)kfjell 22 Grønøy Feltspatbrudd . 47 Skiferdriften i Friarfjord . ..... 49 Hadelands Bergverk 19 Shorovas Gruber 34 Ass Ramerfall Dolomittbrudd 45 A.s Skelien Kalkbrudd 22 Humbelen Kalkstengrube 39 A.s Smestad & STtre 21 Husvik Sink- oí blymalmfelt 44 Stordo Risgruber A.s 25 Store Norske Spitsbergen Kulkompani Jelstad Ralkstenbrudd 47 A;s ..... 51 Jennestad Grafitfelt ....... 5 A.s Strinda Kalkverk 39 Jonsknuten Flusspatgrube 20 A.s Sulitjelma Gruber 41 A.s Sunnan Ralksteinmolle 39 Rillingdal Gruber 9 A.s Sydvaranger 7 Rir‘• ay Kull Comp. A.s 5 Ristrand Skiferbrudd A.s 46 A,s Softestad Gruber 19 Kjøli Gruver 3 A.s Tangen Bruk 39 Kjørholt Kalkstensbrudd 1 A.s Titania 23 A.s Knaben Molybdwngruber ..... 22 Tranby og Gjellebal halkstensbrud Kongsberg Solvverk ....... O IPO0 00 1 A.s' 22 Kragero Rutilgruber A.s 19 Tveitstå Flusspatgruve ....... 20 Kvalvik Kvartsbrudd 24 Kvandal Kvartsbrudd 46 Vaddas Gruver 49 Kvina Molybdwngruber 23 Valdres Skiferbrud A.s 21 A.s Vigsnes Kobberverk .23 Lakså d al en Molybd engruber A,s 44 Visnes Ralkstensbrudd 38 Lassedal Flusspatgruve 20 A.s Vaagsgy Kalkverk ....... 39 Le T all-umiak)] le 39 Orsdalen Wolfram og Molybdwnffruber Leivset Aktiebalhbranderi 46 østlandske Stenexport A.s 20 Lilleberg Verk A.s 39 LindvihkollPns Rutilgrnbe 19 A.s Aamdals Verk 19 Lekken Verk 30 Arnes Kalkstensbrudd 36 FOROR D. "Norges Bergverksdrift 1948" inneholder statistikk over malmutvinningen o metallproduksjonen, beretninger fra bergmestrene, endel oppgaver over bergverksdriften på Svalbard o bergmester Gunnar Aasgaards beretning om denne Statistikken omfatter bare de berrverk og metallprodusenter som har vart i drift i 1948. 13 de øvrige verk er nærmere opplysninger gitt i bergmestre- nes beretninger. Sekretær Ingolf Strom bar stått for utarbeidelsen av denne statistikk, Statistisk Sentralbyrå, Oslo, .22. desember 199 Petter Jakob Bjerve. A. Skoien. OVERS I E Foruten berrverLsdrifien omfatter bernertsstatistil -len ogs metallpro- duLsjonen,selv om den i liten utstreLninJ bruler norsh so og i Í1 i- ee er knyttet til fl. ruveOrifl. Av metallene ble bare solv 1:opper pro- dusert i ac ved oru -vene. Til produksjon av aluminium, sink og ferreterre- ringer blir det brulA vesentli( , importerte r.stoffer. Til jern- og stlpro- duLsjonen er det t*.itt Ted We norst eq utenlandsh malm. B E A) 6; V h' 1,..) T E Resultufet av bertwelbsOriften sOr i tabellene 1-5 side 13. For are- ne 19i7-1940 I943-1948 er i et sammendrap- i tabell A. Tabell A. Hovedtall fer bervverhsdriften: Aa eie 31 ' 171 18 17 1 A uksoame 402! 308 339 389 Uea a-o (1(w c 9 7i 5 11 9 549 3 047 3 430 Cs 3ei11 5 77 i 151i 533 3 066 2 563 3 021 3 357 1 ir ! UtfOrte time- r verk (1)00) 13 35211_4 795 13 864H0 099 6 411! 5 442 6 507 6 989 Utbetalt arbeids- r 1 oi ...L1000 kr) 18 007121 285120 668H6 329 14 11613 555;18 198 20 672 ; Produksjons- i verdi ..(1000 1-(r.) 45 035!57 43256 368141 879 18 713!28 370147 091 58 302 Produksjonsindeks .. -I i00,01 95,7 59,4, 16,7i 26,51 37,3 41,5 Av tabellen ser vi at prodursjnnsindeksen for malmproduksionen har e svart lavt i etterl - rivsArene. ArsaLen til det lave indestall er at pro- dulsjonen av de to vihtiuste rmlulter nors! - jern_ralm (n.r so- velLis ennA limfer lanpl under forltisniviit Fovedprodusenten av jernma1T, A/S Sydvararwer son, hade omhrinu 2h av hele jernTnlmprodasionen i 193s holder enn6 1) med !denoppbyvginven etter l'riussLadene. lier v ii. malrproduk- sjonen antalelig 1:omme i fyanp. for st i ,lutten a -v 1951. AY I iernrra)m- rruver er (let bare A/-, iaia som a a( soe ouou 1(i- enn 1938. Alt i alt Nar procluLsjonsmnpflen jernmulr 8 bare 19.6 % av produksjonen i 1938, mot 13.4 % i 1947. Produksjonen av svo- velkis har okt litt i 1948 og var da 715 % av produksjonen i 193 Den samlede verdi av malmproduksjonen har okt med 23.8 % siden 1947. Denne verdistigning skyldes foruten produksjonsohingen de bedre priser som ble betalt sEerlig for svovelkis og koppermalm i 1948. Tabell B viser mengde o verdi av de forskjellige malmer for drene 1938, 1947 og 1948. Tabell B. Mengde og verdi av malmproduksjonen. 1938 197 1948 Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. SOlvertser 14 907 387 7 374 719 7 063 600 Koppermalm og -konsentrat. 35 105 5 017 19 154 7 072 21 064 8 661 Svovelkis, også kopper- holdig 1 027 776 18 167 720 015 29 314 735 021 34 195 Nikkelmalm 3 4 220 1 521 - - - - Jernmalm og titanjernstein 1 474 478 28 252 197 509 7 378 289 316 11 601 Sinkmalm og blyerts 15 069 679 8 960 1 568 10 462 2 438 Rutilkonsentrat 124 89 51 71 - - Molybdénglans 775 3 2i0 172 969 142 792 Andre 525 110 - - 15 I al t 57 432 47 091 - 5 3 PA grunnlag av oppgavene fra de enkelte gruver (se tabell 5 er innholdet av svovel og viktiere metaller i de utvunne maImer beregnet for årene 1937- 1948 i tabell C: Tabell C. Innbold av svovel og enFelte metaller i den utvunne malm. Å S oe ikke Sik e Soe o o o o o o 1937 8.8 20 744 877 8 838 718 238 462 590 1938 7.8 21 627 i 245 7 708 972 089 458 090 1939 9.2 20 357 1 106 5 768 930 213 456 817 1940 8.8 15 529 1 007 3 685 445 273 338 938 1941 8.0 17 988 907 4 436 433 914 404 975 1942 7.9 15 471 911 4 834 251 125 357 014 1943 7.2 16 248 577 4 887 205 495 352 204 1944 5.3 14 462 529 5 064 234 370 327 312 1945 4.1 5 203 516 1 835 74 131 109 867 1946 6.3 12 249 - 4 311 87 906 238 098 1947 7.1 izi 707 - 5 637 142 481 316 620 1948 6.7 15 i 12 - 6 320 191 925 321 637 9 Arbeidertallet ved bergverkene har okt med 11.1 % sammenliknet med 1947.
Load more

Recommended publications
  • ISFLAKET Polarmagasin Frå Ishavsmuseet
    ISFLAKET Polarmagasin frå Ishavsmuseet. Nr. 4– 2012 14. årgang kr. 50,- Leiar: opplevde mykje på turen, men til målet kom dei ikkje. Det er Gunnar Ellingsen – bygdebokredaktør i Ørsta – som har skrive artikkelen. Vi trur svært få polarinteresserte 50 år sidan Kings kjenner til Wellman-ekspedisjonen frå før. Gunnar Ellingsen har sendt oss endå ein svært Bay-ulykka interessant artikkel, nemleg om sunnmørske stadnamn på Svalbard. Hadde du høyrt om Den 5. november 1962 Åmdalen ved Ny-Ålesund, eller Brandallaguna miste 21 gruvearbeidarar livet i ein på sørsida av Kongsfjorden? Les artikkelen og gasseksplosjon djupt inne i fjellet i Ny få heile historia servert. Ålesund. Berre ti av dei døde vart henta ut av ulykkesgruva. Det hadde vore store ulykker I spalten Frå bokhylla skriv Arnljot Grimstad med mange omkomne i same gruva, tidlegare; om boka Den gløymde pioneren, skriven av Jan i 1948, 1952 og 1953. Med denne siste Oskar Walsøe Det er ei bok om polarpioneren katastofen hadde 64 gruvearbeidarar mist livet Carsten Borchgrevink, den første som der på halvtanna tiår. Dette vart slutten på overvintra på Sørpol-landet; 1898-1900. gruvedrifta i Ny-Ålesund. Per Johnson har skrive om sin første vinter som På 50-års dagen for tragedien var det ei fangstmann på Edgeøya, i lag med Odd Lønø. offisiell minnemarkering i Ny-Ålesund. Til Han skreiv dagbok på ekspedisjonen og krydrar stades var pårørande, kong Harald, framstillinga med utdrag derifrå. Johnson stortingspresidenten, representantar frå skildrar det jamne, daglege gode fangst- regjeringa og 28 av dei som arbeidde i mannslivet. Men det manglar ikkje på gruvebyen ulykkesåret.
    [Show full text]
  • Telenor Ninety Years on Spitsbergen
    Telenor ninety years on Spitsbergen This year, it will be ninety year since Telenor (at that time Telegrafvæsenet) established the first telephone link between Spitsbergen and the Norwegian mainland. With the exception of a few years during the second world war, Telenor has been present on Svalbard since 1911. This weekend, Telenor, one of Svalbard's pioneers, will be celebrating its continued active role in the island group through several arrangements. Spitsbergen Radio On May 3, 1911, the Norwegian parliament agreed that a radio telegraph station was to be built on Svalbard. The station was named Spitsbergen Radio and originally built at Green Harbour (now Grønfjorden). It was later moved to Finneset just south of Barentsburg. The station was established five years before Svalbard's first coal mine opened. The first telephone connection linking Svalbard to the mainland based on the technology of the time was made on November 22, 1911. A corresponding station was built on the mainland. In 1930, the station that had been named Svalbard Radio in 1925 was moved to Longyearbyen. Isfjord Radio In 1933, Isfjord Radio was established at Kapp Linne. The station was established to act as an intermediary for traffic between Svalbard Radio and ships in the waters around Svalbard. During the second world war, Isfjord Radio was decommissioned and destroyed by German occupying forces, but the station was rebuilt and set back into operation in 1946. Most of Isfjord Radio's operations were moved to Longyearbyen when the airport was opened in 1975. Today, Svalbard Radio operates from the airport's control tower, handling communication for both sea and air traffic.
    [Show full text]
  • MF Coastal Radio Stations
    M.F. Coastal & Maritime Stations 1608 kHz to 4000 kHz This list was last amended 17th September 2008 TX Freq. RX Freq. Mode Callsign Station Name/Frequency Usage Country 1609 2144 SITOR TYA Cotonou Radio Benin 1612 2417 SITOR SUQ Ismaila Radio Egypt 1613 2148 SITOR TYA Cotonou Radio Benin 1614 2149 SITOR SUH El Iskandariya (Alexandria) Radio Egypt 1615 2150 SITOR TYA Cotonou Radio Benin 1615.5 2150.5 SITOR SVH Iraklion Kritis Radio Crete Greece 1618.5 2153.5 SITOR SUK Kosseir Radio Egypt 1621.5 2156.5 DSC LGP Bödo Radio Norway 1621.5 2156.5 DSC National Norwegian Channel Norway 1621.5 2156.5 DSC LGS Svalbard Radio Svalbard 1621.5 2156.5 DSC LGT Tjome Radio Norway 1621.5 2156.5 DSC LGV Vardö Radio Norway 1624.5 2159.5 DSC OXZ Lyngby Radio Denmark 1624.5 2159.5 DSC OXJ Torshavn Radio Faeroe Islands 1627.5 2162.5 DSC Den Helder Rescue Traffic Service Netherlands 1635 2060 SSB LGV Vardö/Hammerfest Radio Norway 1636.4 2045 SSB HZH Jeddah Radio Saudi Arabia 1638 2022 SSB OFK Turku/Vaasa Radio Finland 1641 2045 SSB OXJ Torshavn Radio Faeroe Islands 1641 2066 SSB OXJ Torshavn Radio Faeroe Islands 1642.5 1642.5 SSB Den Helder Rescue (Dutch Coast Guard) Netherlands 1644 2069 SSB EAL Las Palmas/Arrecife Radio Canary Islands 1644 2069 SSB EJM Malin Head Coast Guard Radio Republic of Ireland 1650 2075 SSB TYA Cotonou Radio Benin 1650 Broadcast SSB CROSS Griz-Nez France 1650 Broadcast SSB CROSS Corsen France 1650 Broadcast SSB CROSS Jobourg France 1650 SSB Kardla Piirivalve MRSCC Estonia 1650 SSB Kuressaare Piirivalve MRSCC Estonia 1650 2182 SSB 5VA
    [Show full text]
  • Oppføringen Av Isfjord Radio, Automatiske Radiofyr Og Fyr Belysning Pa Svalbard 1946
    Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser Meddelelse nr. 67 Særtrykk av Norsk Geografisk Tidsskrift, bind XI, h. 5-6, 1947 REIDAR LYNGAAS OPPFØRINGEN AV ISFJORD RADIO, AUTOMATISKE RADIOFYR OG FYR­ BELYSNING PA SVALBARD 1946 A. W. B R Ø G G E R S B 0 K T RY K K E R I A/S - 0 S L 0 NORGES SVALBARD- OG ISHAVS-UNDERSØKELSER Observatoriegaten 1, Oslo MEDDELELSER Nr. I. PETTERSEN, K., ·Isforholdene i Nordishai•et i 1881 og 1882. Optrykk av avis­ artikler. Med en innledn. av A. Hoel. - Særtr. av Norsk Geogr. Tidsskr" · b. 1, h. 4. 1926. Kr. 1,00. [Utsolgt.] " 2. HOEL, A" Om ordninge11 av de territoriale krav på Svalbard. - Sertr. av Norsk Geogr. Tidsaler., b. 2, h. I. 1928. Kr. 1,60. [Utsolgt.] " 3. HOEL, fl." Suverenitetsspørsmålene i pofartraktene. - Særtr. av Nordmands­ Forbundet, årg. 21, h. 4 & 5. 1928. Kr. 1,00. [Utsolgt.] " 4. BROCH, 0. j., E. FJELD og A. HøYOAARD, På ski over den sydlige del av Spitsbergen. - Særtr. av Norsk Geogr. Tidsskr., b. 2, h. 3-4. 1928. Kr. 1,00. " 5 TANDBERG, ROLF S" Med hundespann på eftersøkning efter "ltalia"-folkene. - Særtr. av Norsk Geogr. Tidsskr. b. 2, h. 3-4. 1928. Kr. 2,20. " 6. KJÆR, IL Farvannsbeskrivelse over kysten av Bjørnøya. 1929. Kr. 1,60. " 7. NORGES SVALBARD- OG ISHAVS-UNDERSØKELSER, fan Mayen. En oversikt over øens natur, historie og bygning. - Særtr. av Norsk Geogr. Tidsskr., b. 2, h. 7. 1929. Kr. 1,60. !Utsolgt.] " 8. I. LID, JOHANNES, Mariskardet på. Svalbard. li. (SACHSEN, FRIDTJOV, Tidligere utforskning av områ.det mellem Isfjorden og Wijdebay på.
    [Show full text]
  • St.Meld. Nr. 9 (1999)
    St.meld. nr. 9 (1999) Svalbard Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 29. oktober 1999, godkjent i statsråd samme dag. Forklaring på forkortinger LL Longyearbyen lokalstyre SND Statens nærings- og distriktsutviklingsfond SNU Svalbard Næringsutvikling AS SSD Svalbard Samfunnsdrift AS SSS Svalbard ServiceSenter AS Store Norske Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS St.meld. nr. 39 Stortingsmelding nr. 39 (1974–75) Vedrørende Sval- bard St.meld. nr. 40 Stortingsmelding nr. 40 (1985–86) Svalbard St.meld. nr. 50 Stortingsmelding nr. 50 (1990–91) Næringstiltak for Svalbard St.meld. nr. 42 Stortingsmelding nr. 42 (1992–93) Norsk polarfors- kning St.meld. nr. 22 Stortingsmelding nr. 22 (1994–95) Om miljøvern på Svalbard UNIS Universitetsstudiene på Svalbard Kapittel 1 St.meld. nr. 9 3 Svalbard 1 Bakgrunn Ved behandlingen av St.meld. nr. 22 (1994–95) Miljøvern på Svalbard ba Stor- tinget regjeringen om å foreta en helhetlig vurdering av svalbardsamfunnet der miljø, kulldrift og annen næringsvirksomhet, utenrikspolitiske og andre relevante forhold ble sett i sammenheng. I tillegg ble regjeringen i Dokument nr. 8:85 (1994–1995) bedt om å legge opp til en styringsmodell for Longyear- byen som gir befolkningen muligheter til demokratisk innflytelse i lokalsam- funnet i den helhetlige gjennomgangen av svalbardsamfunnet Stortinget har bedt om. I forbindelse med utarbeidelsen av stortingsmeldingen om Svalbard har det vært nedsatt en interdepartemental styringsgruppe bestående av repre- sentanter fra Finansdepartementet, Justisdepartementet, Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljø- verndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdeparte- mentet. Som ledd i arbeidet med meldingen har det også vært nedsatt to arbeids- grupper, som har utredet spørsmålet om lokaldemokrati nærmere.
    [Show full text]
  • Skrifter Om Svalbard Og Ishavet
    DET KONGELIGE DEPARTEMENT FOR HANDEL, SJØFART, INDUSTRI, HÅNDVERK OG FISKERI NORGES SVALBARD- OG ISHAVS-UNDERSØKELSER LEDER: ADOLF HOEL SKRIFTER OM SVALBARD OG ISHAVET Nr. 27 SIG THOR BEITRÅGE ZUR KENNTNIS DER INVERTEBRATEN FAUNA VON SVALBARD MIT BEITRAGEN VON F. LENGERSDORF (BONN) A. C. OUDEMANS C. FR. ROEWER (ARNHEM) (BREMEN) A. ROMAN (STOCKHOLM) MIT 5 TEXTABBiLDUNGEN UND 26 TAFELN --0'-- OSLO l KOMMISJON HOS JACOB DYBWAD 1930 Results of the Norwegian expeditions to Svalbard 1906-1926 published in other series. (See Nr. 1 of this series.) The results of the P r i o e e of M o o a e 0'5 expeditions (Missioo Isa c h s e o) in 1906 and 1907 were published under the title of 'Ex pl ora ti o n duN ord-O u e std u S P i ts berg en tre p ri s e sous les a uspi ees deS. A.S. le Pri n c e de Mo naco par la Misslon Is aehsen', in Res ultats de s Camp a g nes seie ntifi ques, Albert ler, Pr i n c e de Mo n a c o, F ase . X L-X L I V. Monaeo. ISACHSEN, GUNNAR. Premiere Partie. Reeit de voyage. Fase. XL. 1912. Fr. 120.00. With ma p: Spitsberg (Cote Nord-Ouest). Seale l: 100 000. (2 sheets.) Charts: De la Partle Nord du Foreland il la Baie Magdalena, and Mouillages de la Cote Ouest duSpi tsberg. ISACHSEN, GUNNAR et ADOLF HOEL, Deuxieme Partie. Deseriptlon du champ d'operation. Fase. XLI. 1913.
    [Show full text]
  • World Climate Research Programme
    INTERNATIONAL INTERGOVERNMENTAL WORLD COUNCIL FOR OCEANOGRAPHIC METEOROLOGICAL SCIENCE COMMISSION ORGANIZATION World Climate Research Programme ARCTIC CLIMATE SYSTEM STUDY ACSYS HISTORICAL ICE CHART ARCHIVE (1553 – 2002) Tromsø, Norway January 2003 IACPO Informal Report No. 8 ACSYS Historical Ice Chart Archive Terje Brinck Løyning, Norwegian Polar Institute, Tromsø, Norway Chad Dick, International ACSYS/CliC Project Office, Tromsø, Norway Harvey Goodwin, Norwegian Polar Institute, Tromsø, Norway Olga Pavlova, Norwegian Polar Institute, Tromsø, Norway Torgny Vinje, Norwegian Polar Institute (retired), Oslo, Norway Geir Kjærnli, Norwegian Meteorological Institute, Oslo, Norway Tordis Villinger, International ACSYS/CliC Project Office, Tromsø, Norway NB: Quality control efforts are described within the text of this report. Errors may still be present in the data set. Please report any errors found to the International ACSYS/CliC Project Office, in order that the data set may be corrected and updated. Copies of this report and CD ROMs can be obtained from: The International ACSYS/CliC Project Office http://acsys.npolar.no and http://clic.npolar.no Norwegian Polar Institute [email protected] or [email protected] The Polar Environmental Centre NO-9296 Tromsø Tel: +47 77 75 01 50 / Fax: +47 77 75 05 01 Norway The International ACSYS/CliC Project Office (IACPO), the World Wide Fund for Nature (WWF), the Norwegian Polar Institute, and the Norwegian Meteorological Institute, supported production of this report and the accompanying CD-ROMs. It forms part
    [Show full text]
  • Safety Instructions for Fieldwork and Excursions & Instructions for Use of Field Equipment
    Version 8. 22.12.08 FSH University Centre in Svalbard SAFETY INSTRUCTIONS FOR FIELDWORK AND EXCURSIONS & INSTRUCTIONS FOR USE OF FIELD EQUIPMENT Table of Contents: Page 1. Objective and Application Area 1.1 Objective 2 1.2 Application Area 2 1.3 Definitions 2 2. Responsibilities 2.1 Employers’ Responsibilities 3 2.2 Employees’ Responsibilities 4 2.3 Students’ Responsibilities 4 3. General Requirements 3.1 Employer Requirements 4 3.2 Student Requirements 5 4. Rules for Various Types of Activities 4.1 General 5 4.2 Preparations for Fieldwork and Excursions 6 4.3 Equipment 6 4.4 Polar Bears 7 4.5 Emergency Tool Kits 8 4.6 Setting Up a Camp 9 4.7 Fire Prevention in the Field 10 4.8 General First Aid 10 4.9 Transport to and from the Northern light station (Nordlysstasjonen) / EISCAT / the MAB-station 11 5. Use of Equipment in the Field 5.1 General Instructions for Use of Various Equipment at UNIS 11 5.2 Checking Out and Returning Equipment at UNIS 12 5.3 Use of Automobile 12 5.4 Use of Rubber Boats and Small Boats 13 5.5 Use of Larger Vessels 17 5.6 Use of Snowmobiles 18 5.7 Utilising Helicopters 20 5.8 Map and Compass 23 5.9 Instructions for Use of Rifles and Pyrotechnical Aids 24 5.10 Instructions for the Use of Radio Links at UNIS 30 6. Safety Training and Use of Field Equipment at UNIS 31 7. Literature 32 8. Attachments - Notification Form for Field Work and Excursions at UNIS - Acknowledgement of receipt of “Safety Instructions for fieldwork and excursions at UNIS” - Equipment List / Checklist for Field Operations - Checklist for Use of Small Boats / Rubber Boats at UNIS - Checklist for Use of Snowmobiles at UNIS - Map Showing Scooter Free Areas around Longyearbyen - Map Showing Shooting and Hunting prohibition area in and around Longyearbyen - Intrernal report on loss or damage of material - Internal report on personal injury.
    [Show full text]
  • Den Historiske Gammelbutikken I Kroken
    Den historiske www.helgeland-historielag.no Årgang 37 - Nr.3 - 2018 Gammelbutikken i Kroken Gammelbutikken i Kroken ligger øverst historien om handelstrafikk og samkvem over i Susendalen, ca 40 km fra sentrum mot grensefjellene mellom de to lands beboere. grensen til Sverige. Lars Estensen (1875-1972) Dette gamle butikkstedet var lenge en møte- var en sagnomsust handelsmann i Susendals- plass i Tre kulturers landskap – mellom samer, kroken. Lars sto bak disken til langt over nordmenn og svensker. passerte 90 år. I Kroken er det bildeutstilling Fra Helgeland Museums informasjon. og gjenstander som forteller den spesielle Du kan også lese om: Side 6-7: Side 8-9: Svalbard evakueres i 1941 Rom-kaggens reise fra Murmansk til Mindland 2 På vei mot et jubileum Om knappe to år skal «vi» markere vårt jubileum. Hvem «vi» da er kan bli spen- nende. Hvor står jubileums-kraft vil man elgeland Historielag som ble stiftet i være i stand til å mobilisere? Dersom noen H1970 er nå på vei inn mot sitt 50-års- allerede nå har klart å lese mellom linjene jubileum. I denne sammenheng er det satt at lagets leder er bekymret for den nære på en forfatter som skal beskrive lagets framtiden så er vel det faktisk tilfelle. viktigste begivenheter og drivkrefter i disse Skuta er gammel. Det samme er mannska- 50 år. Årboken om to år vil ta inn denne pet. Godt at byssa er i drift og i stand til historien. Den som har fått oppdraget å servere de reisende god mat. Da tenker er Oddvar Ulvang som er trygt passert i jeg selvfølgelig på vårt kvalitetsprodukt, årboknemnda.
    [Show full text]
  • Der Kohlenbergbau Auf Spitzbergen Von Eckart Dege, Ippendorf 'C
    Der Kohlenbergbau auf Spitzbergen Von Eckart Dege, Ippendorf 'c Zusammenfassung: Der Verfasser schildert im Kreide. Die Ausbildung der Formation vorliegenden Beitrag die Entstehung der Kohlen­ lager Spitzbergens und die heutige wirtschaft­ deutet auf limnische Verhältnisse hin: Sand­ liche Lage der Kohlengruben. stein, Schiefer, Kohle und Süßwassermol• Abstract: In this contribution the author descri­ bes the formation of the coal beds of Spitzberg lusken. In der Mitte der Formation tritt and to day's economic situation of the coal pits. ein Kohleflöz auf, das jedoch sehr unrein Die unter norwegischer Verwaltung ste­ und geringmächtig ist. Abgebaut wurde hende Inselgruppe Spitzbergen liegt etwa diese Kohle in der Bohemanntundra und in 650 km nördlich des europäischen Nord­ Moskushamn an der Nordseite des Ad­ kaps und 1200 km südlich des Nordpols. ventfjords. Die Kohle aus der Bchemann­ Sie besteht aus der Hauptinsel Westspitz­ tundra stellt eine echte Steinkohle dar, die bergen (39 044 km"), dem Nordostland jedoch zu viel Asche enthält, um als Koks­ (14 530 km") und zahlreichen kleineren In­ kohle Verwendung zu finden. Die kreta­ seln; ihre Gesamtfläche wird mit 61 229 km 2 zische Kohle aus Moskushamn steht in ihrer angegeben; das entspricht ungefähr der Ausbildung zwischen der Braunkohle und Fläche der Niederlande und Belgiens zu­ Steinkohle. Der Abbau dieser Kreidekohlen sammen. ist heute wegen ihrer geringen Qualität eingestellt. Die Entstehung der Kohlenlager Die bedeutendsten Kohleflöze Spitzbergens Spitzbergens liegen in der unteren Tertiarformation, die eine Mächtigkeit von ca. 1400 m hat und In drei verschiedenen Epochen der Erd­ 2 bis 5 Flöze im unteren und ebensoviele geschichte kam es in Spitzbergen zur Bil­ im oberen Teil enthält.
    [Show full text]
  • Rapport Dato: 08.11.2013 BM Svalbard Svalbard Lufthavn, Longyear Biologisk Mangfold - Rapport
    Biologisk mangfold Svalbard lufthavn, Longyear Svalbard BM-rapport nr 1-2013 Rapport Dato: 08.11.2013 Tittel: Emneord: BM-rapport nr. 1-2013. Biologisk mangfold Biologisk mangfold på Svalbard Lufthavn, Naturtyper, vilt, rødlistearter Longyear Fremmede arter, forvaltning Svalbard lufthavn, Longyear Prosjektansvarlig: Dato: 08.11.2013 Rune Solvang (Asplan Viak) Prosjektmedarbeider: Oddmund Wold Oppdragsgiver: Oppdragsreferanse AVINOR: AVINOR Ingunn Saloranta (prosjektleder) Referanse: Wold, O., Solvang R. & Breili, A. 2013. Biologisk mangfold på Svalbard lufthavn, Longyear. Avinor BM-rapport nr. 1-2013. Sammendrag: Det er gjennomført kartlegging av biologisk mangfold på Svalbard lufthavn, Longyear, Sval- bard, i 2013. Kartleggingen er en del av Avinors kartlegging av biologisk mangfold på alle større sivile lufthavner i Norge. Arbeidet ble startet opp i 2008. Kartleggingen bygger på meto- dikk i håndbøker fra Direktoratet for naturforvaltning og kravspesifikasjon på kartlegging av biologisk mangfold på Forsvarets eiendommer. Rapporten gir en beskrivelse av flora, vegeta- sjonsbildet og fauna innenfor lufthavnsområdet og influensområdet. Ved Svalbard lufthavn, Longyear, er det kartlagt en ny naturtypelokalitet, dvs. spesielt viktig område for biologisk mangfold, samt at en tidligere kartlagt naturtypelokalitet er befart og in- formasjonen om lokaliteten er oppdatert. Avgrensningen av denne lokaliteten er ikke endret. Den nye naturtypelokaliteten, Svalbard lufthavn S., er et fuktig sig med en større forekomst av sibirstarr (Carx bigelowii ssp. arctisibirica) på tuene. Sibirstarr står som kritisk truet (CR) på rødlista. Sibirstarr har kun denne ene kjente lokaliteten på Svalbard og i Norge forøvrig. Sibir- starr regnes i dag som en underart av stivstarr, men det er mulig at underarten bør få selvsten- dig artsstatus (Elven & Elvebakk 2002). Lokaliteten er verdisatt som svært viktig (A).
    [Show full text]
  • Telenor Svalbard Celebrates 100 Years in the Arctic
    Telenor Svalbard celebrates 100 years in the Arctic Telenor opened its first telegraph station in Svalbard in 1911, and now - after 100 years - Svalbard is probably among the world's most digitalised communities in the world. On Sunday 29 May, the celebration was kicked off by Telenor's chairman Harald Norvik and CEO Jon Fredrik Baksaas, opening the world's northernmost 4G/LTE network in Longyearbyen. The LTE test launch adds to a number of "northernmosts" - most northerly domestic fiber services, northernmost 2G, 3G, satellite station, and other ground-breaking records. Telenor Svalbard's global role Looking back, apart from a few years during Word War 2 where Svalbard Radio was put out of service, Telenor Svalbard has been in full operation for 100 years. Over the centennial, Telenor Svalbard has opened up the Arctic to a number of global users - the shipping industry since the sinking of Titanic, Amundsen and Nobiles' dramatic flight ventures, the airlines' first Euro-American routes over the Arctic. Today, one vital role is the transmission of all environmental, weather and climatic data from satellites crossing the Arctic ice sheet. 14 satellites report to the world's hubs via Telenor's global network. Through northern coastal radio stations, it also serves Norway's International Maritime Organization (IMO) responsibility for safety at sea, covering an area from Scotland to the North Pole. Telecommunications in no man's land Around 1900, when industrialization and mining industry was starting to take off in the Arctic, Svalbard was increasingly becoming attractive to various nations and great powers. On May 3, 1911, the Norwegian parliament agreed that a radio telegraph station was to be built on Svalbard.
    [Show full text]