DOCSLIB.ORG

Characteristics of Surge-Type Glaciers

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Characteristics of Surge-Type Glaciers The University of Leeds, School of Geography. Characteristics of surge-type glaciers Hester Jiskoot October 1999 Submitted in accordance with the requirements for the degree of Doctor of Philosophy. The candidate confirms that the work submitted is her own and that appropriate credit has been given where reference has been made to the work of others. HESTER JISKOOT CHARACTERISTICS OF SURGE-TYPE GLACIERS Abstract Glacier surging is an internally triggered oscillatory flow instability in which abrupt increases in flow velocity are accompanied by a downglacier transport of ice and often a marked frontal advance (Meier and Post, 1969). The exact mechanism(s) of surging and surge trigger(s) are still largely unknown as are the factors controlling surging. This PhD research explores and quantifies the relations between surge-type glaciers and glacial and environmental characteristics by isolating factors that discriminate surge-type glaciers from normal glaciers, hence the controls on surging. These controls are then used to verify proposed surge mechanisms. Further, variations in surge behaviour are used to distinguish between groups of surge-type glaciers and surge behaviour. Through multivariate logit analysis, a set of glacial, mass balance related, geological, and thermal attributes of a glacier population in Svalbard were tested on the prevalence of surging. Long glaciers with steep slopes overlying fine-grained lithologies younger than Devonian and with orientations in a broad arc from NW to SE are shown to be more likely to exhibit surge behaviour. Further, polythermal regime and elevation span were found to be strongly related to the likelihood of surging. Residual analysis revealed a number of previously unidentified surge-type glaciers, as well as surge-type glaciers with uncommon characteristics. Glaciers in the Yukon Territory, Canada, were also analysed: long glaciers had increased surge probabilities. Fowler’s index, an indication of a linked cavity surge mechanism, was only found to be significantly increasing the likelihood of surging for shorter glaciers. The findings of the logit analysis suggest that in Svalbard, Kamb’s linked-cavity surge theory is not supported, but surges probably take place through a soft bed mechanism, with a possible thermal control. No significant relation between subglacial geological boundaries or mass balance attributes and surging was found. Possible causes of glacier length and substrate controls on surging are subglacial debris composition, longitudinal stress distribution and hydrological instability. The surge history and behaviour of Sortebræ (68°45′N, 27°05′W), East Greenland was analysed and compared to surges in other regions. Sortebræ’s western flow unit surged between 1933 and 1943 and the glaciers main flow unit surged between 1991 and 1995. Vertical and horizontal movements, as well as surface features of the 1990s surge, were analysed in detail using multi-model photogrammetry. The surge affected an area of 335 km2 and resulted in an ice volume displacement of 18.6±0.4 km3, causing a surplus calving flux of 2.3±0.1 to 5.9±0.4 km3 a-1. In less than 2 years the tidewater front advanced 4-5 km. Sortebræ has a quiescent phase of at least 60 years and a surge phase of 2-4 plus years. The behaviour of this surge and others in East Greenland suggests that the surge mechanism in this region resembles that of Svalbard, rather than other regions. Observations of interacting flow units of Sortebræ suggest that restriction of outflow could be a major control on surging. i HESTER JISKOOT CHARACTERISTICS OF SURGE-TYPE GLACIERS Table of Contents Abstract.....................................................................................................................................i Table of Contents .....................................................................................................................ii List of Figures...........................................................................................................................vi List of Tables ............................................................................................................................viii List of Symbols .........................................................................................................................ix Acknowledgements ..................................................................................................................xii Chapter 1: Glacier Surging and Surge-Type Glaciers 1.1 Introduction and thesis aims ..............................................................................................1 1.2 Research approach.............................................................................................................2 1.3 Glacier surging ..................................................................................................................2 1.3.1 Why study surge-type glaciers? .........................................................................5 1.3.2 The spatial distribution of surge-type glaciers ...................................................6 1.3.3 Variations in surge behaviour ...........................................................................9 1.4 How do we recognise surge-type glaciers?......................................................................11 1.4.1 Surface gradient and geometry of surge-type glaciers .....................................12 1.4.2 Surface features of surge-type glaciers ............................................................14 1.4.3 Proglacial features of surge-type glaciers ........................................................18 1.4.4 Summarising diagnostic features .....................................................................20 1.5 Concluding remarks.........................................................................................................21 Chapter 2: Theoretical Framework: Possible Controls on Surge Mechanisms 2.1 Introduction .....................................................................................................................22 2.2 The essential questions on glacier surging ......................................................................23 2.3 Glacier flow: processes and instabilities..........................................................................25 2.4 Surge theories and boundary conditions..........................................................................30 2.4.1 First and untenable theories..............................................................................30 2.4.2 Stress distribution and glacier surging .............................................................31 2.4.3 Thermal controls on surging and thermal instability mechanisms ..................33 2.4.4 Testing factors related to thermally controlled glacier surging .......................36 2.4.5 Hydrological controls on surging and hydrological instability mechanisms ......................................................................................................37 2.4.6 Water lubrication mechanisms .........................................................................38 2.4.7 Testing factors related to lubrication controlled glacier surging......................42 2.4.8 The linked cavity configuration surge mechanism...........................................43 2.4.9 Testing factors related to stability of linked cavities and conduits ..................51 2.4.10 The deformable bed surge mechanism.............................................................52 2.4.11 Testing factors related to substrate instabilities ...............................................55 2.4.12 Factors restricting outflow and controlling surge termination .........................56 2.5 Summary and listing of variables that can be used to test surge theories........................58 ii HESTER JISKOOT CHARACTERISTICS OF SURGE-TYPE GLACIERS Chapter 3: Review of Previous Research Isolating Surge Controls 3.1 Introduction .....................................................................................................................60 3.2 Previous research to the controls on surging ...................................................................61 3.2.1 Research approaches and details of investigated regions.................................61 3.2.2 The surge index and surge probabilities...........................................................63 3.2.3 Bivariate correlations: conditional surge probabilities ....................................66 3.2.4 Multivariate correlations: multiple correlation techniques...............................67 3.3 Results from previous research........................................................................................68 3.3.1 Length and tributaries.......................................................................................68 3.3.2 Slope and elevation ..........................................................................................71 3.3.3 Is length, width, slope or Fowler’s index a primary control on surging?............................................................................................................72 3.3.4 Orientation and channel curvature ...................................................................73 3.3.5 Terrain, geology and substrate .........................................................................74 3.3.6 Thermal regime ................................................................................................75 3.3.7
Load more

Recommended publications
  • ISFLAKET Polarmagasin Frå Ishavsmuseet
    ISFLAKET Polarmagasin frå Ishavsmuseet. Nr. 4– 2012 14. årgang kr. 50,- Leiar: opplevde mykje på turen, men til målet kom dei ikkje. Det er Gunnar Ellingsen – bygdebokredaktør i Ørsta – som har skrive artikkelen. Vi trur svært få polarinteresserte 50 år sidan Kings kjenner til Wellman-ekspedisjonen frå før. Gunnar Ellingsen har sendt oss endå ein svært Bay-ulykka interessant artikkel, nemleg om sunnmørske stadnamn på Svalbard. Hadde du høyrt om Den 5. november 1962 Åmdalen ved Ny-Ålesund, eller Brandallaguna miste 21 gruvearbeidarar livet i ein på sørsida av Kongsfjorden? Les artikkelen og gasseksplosjon djupt inne i fjellet i Ny få heile historia servert. Ålesund. Berre ti av dei døde vart henta ut av ulykkesgruva. Det hadde vore store ulykker I spalten Frå bokhylla skriv Arnljot Grimstad med mange omkomne i same gruva, tidlegare; om boka Den gløymde pioneren, skriven av Jan i 1948, 1952 og 1953. Med denne siste Oskar Walsøe Det er ei bok om polarpioneren katastofen hadde 64 gruvearbeidarar mist livet Carsten Borchgrevink, den første som der på halvtanna tiår. Dette vart slutten på overvintra på Sørpol-landet; 1898-1900. gruvedrifta i Ny-Ålesund. Per Johnson har skrive om sin første vinter som På 50-års dagen for tragedien var det ei fangstmann på Edgeøya, i lag med Odd Lønø. offisiell minnemarkering i Ny-Ålesund. Til Han skreiv dagbok på ekspedisjonen og krydrar stades var pårørande, kong Harald, framstillinga med utdrag derifrå. Johnson stortingspresidenten, representantar frå skildrar det jamne, daglege gode fangst- regjeringa og 28 av dei som arbeidde i mannslivet. Men det manglar ikkje på gruvebyen ulykkesåret.
    [Show full text]
  • Telenor Ninety Years on Spitsbergen
    Telenor ninety years on Spitsbergen This year, it will be ninety year since Telenor (at that time Telegrafvæsenet) established the first telephone link between Spitsbergen and the Norwegian mainland. With the exception of a few years during the second world war, Telenor has been present on Svalbard since 1911. This weekend, Telenor, one of Svalbard's pioneers, will be celebrating its continued active role in the island group through several arrangements. Spitsbergen Radio On May 3, 1911, the Norwegian parliament agreed that a radio telegraph station was to be built on Svalbard. The station was named Spitsbergen Radio and originally built at Green Harbour (now Grønfjorden). It was later moved to Finneset just south of Barentsburg. The station was established five years before Svalbard's first coal mine opened. The first telephone connection linking Svalbard to the mainland based on the technology of the time was made on November 22, 1911. A corresponding station was built on the mainland. In 1930, the station that had been named Svalbard Radio in 1925 was moved to Longyearbyen. Isfjord Radio In 1933, Isfjord Radio was established at Kapp Linne. The station was established to act as an intermediary for traffic between Svalbard Radio and ships in the waters around Svalbard. During the second world war, Isfjord Radio was decommissioned and destroyed by German occupying forces, but the station was rebuilt and set back into operation in 1946. Most of Isfjord Radio's operations were moved to Longyearbyen when the airport was opened in 1975. Today, Svalbard Radio operates from the airport's control tower, handling communication for both sea and air traffic.
    [Show full text]
  • Plan for Forvaltning Av Svalbardrein
    Rapport 1/2009 Plan for forvaltning av svalbardrein En beskrivelse av miljømål og status for reinen på Svalbard, og en veileder for forvaltningen og forskningen april 2009 Adresse Telefon 79 02 43 00 Internett Sysselmannen på Svalbard, Telefaks 79 02 11 66 www.sysselmannen.no Pb. 633, 9171 Longyearbyen E-post [email protected] www.miljostatus.no/svalbard Tilgjengelighet ISBN: ISBN 978-82-91850-32-0 (PDF) Internett: www.sysselmannen.no Opplag: Ingen trykte eksemplarer Utgiver Rapport nr: 1/2009 Sysselmannen på Svalbard, miljøvernavdelinga Årstall: 2009 prosjektutførelse: Sysselmannen Sider: 45 Forfatter Naturvernrådgiver Tor Punsvik Deltakende institusjoner Sysselmannen på Svalbard, Norsk Polarinstitutt (NP), Direktoratet for naturforvaltning (DN), Norsk Institutt for naturforskning (Tromsø & Trondheim), Universitetet i Tromsø, Longyearbyen Jeger- og Fiskerforening. Tittel Title Plan for forvaltning av svalbardrein, Management plan for the Svalbard reindeer, kunnskaps- og forvaltningsstatus, april 2009. status of knowledge and management, April 2009. Referanse Sysselmannen på Svalbard 2009. Plan for forvaltning av svalbardrein, kunnskaps- og forvaltningsstatus, april 2009, Rapport 1/2009. 45 s. Tilgjengelig på Internett: www.sysselmannen.no. Sammendrag Svalbardreinen er en viktig del av svalbardnaturen og et svært interessant objekt for forskning, jakt og opplevelse. Forvaltningsplanen presenterer operative miljømål, samt nødvendige tiltak og virkemidler for å nå disse. Planen synliggjør Sysselmannens ambisjoner, ansvar, oppgaver
    [Show full text]
  • MF Coastal Radio Stations
    M.F. Coastal & Maritime Stations 1608 kHz to 4000 kHz This list was last amended 17th September 2008 TX Freq. RX Freq. Mode Callsign Station Name/Frequency Usage Country 1609 2144 SITOR TYA Cotonou Radio Benin 1612 2417 SITOR SUQ Ismaila Radio Egypt 1613 2148 SITOR TYA Cotonou Radio Benin 1614 2149 SITOR SUH El Iskandariya (Alexandria) Radio Egypt 1615 2150 SITOR TYA Cotonou Radio Benin 1615.5 2150.5 SITOR SVH Iraklion Kritis Radio Crete Greece 1618.5 2153.5 SITOR SUK Kosseir Radio Egypt 1621.5 2156.5 DSC LGP Bödo Radio Norway 1621.5 2156.5 DSC National Norwegian Channel Norway 1621.5 2156.5 DSC LGS Svalbard Radio Svalbard 1621.5 2156.5 DSC LGT Tjome Radio Norway 1621.5 2156.5 DSC LGV Vardö Radio Norway 1624.5 2159.5 DSC OXZ Lyngby Radio Denmark 1624.5 2159.5 DSC OXJ Torshavn Radio Faeroe Islands 1627.5 2162.5 DSC Den Helder Rescue Traffic Service Netherlands 1635 2060 SSB LGV Vardö/Hammerfest Radio Norway 1636.4 2045 SSB HZH Jeddah Radio Saudi Arabia 1638 2022 SSB OFK Turku/Vaasa Radio Finland 1641 2045 SSB OXJ Torshavn Radio Faeroe Islands 1641 2066 SSB OXJ Torshavn Radio Faeroe Islands 1642.5 1642.5 SSB Den Helder Rescue (Dutch Coast Guard) Netherlands 1644 2069 SSB EAL Las Palmas/Arrecife Radio Canary Islands 1644 2069 SSB EJM Malin Head Coast Guard Radio Republic of Ireland 1650 2075 SSB TYA Cotonou Radio Benin 1650 Broadcast SSB CROSS Griz-Nez France 1650 Broadcast SSB CROSS Corsen France 1650 Broadcast SSB CROSS Jobourg France 1650 SSB Kardla Piirivalve MRSCC Estonia 1650 SSB Kuressaare Piirivalve MRSCC Estonia 1650 2182 SSB 5VA
    [Show full text]
  • Oppføringen Av Isfjord Radio, Automatiske Radiofyr Og Fyr Belysning Pa Svalbard 1946
    Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser Meddelelse nr. 67 Særtrykk av Norsk Geografisk Tidsskrift, bind XI, h. 5-6, 1947 REIDAR LYNGAAS OPPFØRINGEN AV ISFJORD RADIO, AUTOMATISKE RADIOFYR OG FYR­ BELYSNING PA SVALBARD 1946 A. W. B R Ø G G E R S B 0 K T RY K K E R I A/S - 0 S L 0 NORGES SVALBARD- OG ISHAVS-UNDERSØKELSER Observatoriegaten 1, Oslo MEDDELELSER Nr. I. PETTERSEN, K., ·Isforholdene i Nordishai•et i 1881 og 1882. Optrykk av avis­ artikler. Med en innledn. av A. Hoel. - Særtr. av Norsk Geogr. Tidsskr" · b. 1, h. 4. 1926. Kr. 1,00. [Utsolgt.] " 2. HOEL, A" Om ordninge11 av de territoriale krav på Svalbard. - Sertr. av Norsk Geogr. Tidsaler., b. 2, h. I. 1928. Kr. 1,60. [Utsolgt.] " 3. HOEL, fl." Suverenitetsspørsmålene i pofartraktene. - Særtr. av Nordmands­ Forbundet, årg. 21, h. 4 & 5. 1928. Kr. 1,00. [Utsolgt.] " 4. BROCH, 0. j., E. FJELD og A. HøYOAARD, På ski over den sydlige del av Spitsbergen. - Særtr. av Norsk Geogr. Tidsskr., b. 2, h. 3-4. 1928. Kr. 1,00. " 5 TANDBERG, ROLF S" Med hundespann på eftersøkning efter "ltalia"-folkene. - Særtr. av Norsk Geogr. Tidsskr. b. 2, h. 3-4. 1928. Kr. 2,20. " 6. KJÆR, IL Farvannsbeskrivelse over kysten av Bjørnøya. 1929. Kr. 1,60. " 7. NORGES SVALBARD- OG ISHAVS-UNDERSØKELSER, fan Mayen. En oversikt over øens natur, historie og bygning. - Særtr. av Norsk Geogr. Tidsskr., b. 2, h. 7. 1929. Kr. 1,60. !Utsolgt.] " 8. I. LID, JOHANNES, Mariskardet på. Svalbard. li. (SACHSEN, FRIDTJOV, Tidligere utforskning av områ.det mellem Isfjorden og Wijdebay på.
    [Show full text]
  • St.Meld. Nr. 9 (1999)
    St.meld. nr. 9 (1999) Svalbard Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 29. oktober 1999, godkjent i statsråd samme dag. Forklaring på forkortinger LL Longyearbyen lokalstyre SND Statens nærings- og distriktsutviklingsfond SNU Svalbard Næringsutvikling AS SSD Svalbard Samfunnsdrift AS SSS Svalbard ServiceSenter AS Store Norske Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS St.meld. nr. 39 Stortingsmelding nr. 39 (1974–75) Vedrørende Sval- bard St.meld. nr. 40 Stortingsmelding nr. 40 (1985–86) Svalbard St.meld. nr. 50 Stortingsmelding nr. 50 (1990–91) Næringstiltak for Svalbard St.meld. nr. 42 Stortingsmelding nr. 42 (1992–93) Norsk polarfors- kning St.meld. nr. 22 Stortingsmelding nr. 22 (1994–95) Om miljøvern på Svalbard UNIS Universitetsstudiene på Svalbard Kapittel 1 St.meld. nr. 9 3 Svalbard 1 Bakgrunn Ved behandlingen av St.meld. nr. 22 (1994–95) Miljøvern på Svalbard ba Stor- tinget regjeringen om å foreta en helhetlig vurdering av svalbardsamfunnet der miljø, kulldrift og annen næringsvirksomhet, utenrikspolitiske og andre relevante forhold ble sett i sammenheng. I tillegg ble regjeringen i Dokument nr. 8:85 (1994–1995) bedt om å legge opp til en styringsmodell for Longyear- byen som gir befolkningen muligheter til demokratisk innflytelse i lokalsam- funnet i den helhetlige gjennomgangen av svalbardsamfunnet Stortinget har bedt om. I forbindelse med utarbeidelsen av stortingsmeldingen om Svalbard har det vært nedsatt en interdepartemental styringsgruppe bestående av repre- sentanter fra Finansdepartementet, Justisdepartementet, Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljø- verndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdeparte- mentet. Som ledd i arbeidet med meldingen har det også vært nedsatt to arbeids- grupper, som har utredet spørsmålet om lokaldemokrati nærmere.
    [Show full text]
  • Skrifter Om Svalbard Og Ishavet
    DET KONGELIGE DEPARTEMENT FOR HANDEL, SJØFART, INDUSTRI, HÅNDVERK OG FISKERI NORGES SVALBARD- OG ISHAVS-UNDERSØKELSER LEDER: ADOLF HOEL SKRIFTER OM SVALBARD OG ISHAVET Nr. 27 SIG THOR BEITRÅGE ZUR KENNTNIS DER INVERTEBRATEN FAUNA VON SVALBARD MIT BEITRAGEN VON F. LENGERSDORF (BONN) A. C. OUDEMANS C. FR. ROEWER (ARNHEM) (BREMEN) A. ROMAN (STOCKHOLM) MIT 5 TEXTABBiLDUNGEN UND 26 TAFELN --0'-- OSLO l KOMMISJON HOS JACOB DYBWAD 1930 Results of the Norwegian expeditions to Svalbard 1906-1926 published in other series. (See Nr. 1 of this series.) The results of the P r i o e e of M o o a e 0'5 expeditions (Missioo Isa c h s e o) in 1906 and 1907 were published under the title of 'Ex pl ora ti o n duN ord-O u e std u S P i ts berg en tre p ri s e sous les a uspi ees deS. A.S. le Pri n c e de Mo naco par la Misslon Is aehsen', in Res ultats de s Camp a g nes seie ntifi ques, Albert ler, Pr i n c e de Mo n a c o, F ase . X L-X L I V. Monaeo. ISACHSEN, GUNNAR. Premiere Partie. Reeit de voyage. Fase. XL. 1912. Fr. 120.00. With ma p: Spitsberg (Cote Nord-Ouest). Seale l: 100 000. (2 sheets.) Charts: De la Partle Nord du Foreland il la Baie Magdalena, and Mouillages de la Cote Ouest duSpi tsberg. ISACHSEN, GUNNAR et ADOLF HOEL, Deuxieme Partie. Deseriptlon du champ d'operation. Fase. XLI. 1913.
    [Show full text]
  • Nasjonsrelaterte Stedsnavn På Svalbard Hvilke Nasjoner Har Satt Flest Spor Etter Seg? NOR-3920
    Nasjonsrelaterte stedsnavn på Svalbard Hvilke nasjoner har satt flest spor etter seg? NOR-3920 Oddvar M. Ulvang Mastergradsoppgave i nordisk språkvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for språkvitenskap Universitetet i Tromsø Høsten 2012 Forord I mitt tidligere liv tilbragte jeg to år som radiotelegrafist (1964-66) og ett år som stasjonssjef (1975-76) ved Isfjord Radio1 på Kapp Linné. Dette er nok bakgrunnen for at jeg valgte å skrive en masteroppgave om stedsnavn på Svalbard. Seks delemner har utgjort halve mastergradsstudiet, og noen av disse førte meg tilbake til arktiske strøk. En semesteroppgave omhandlet Norske skipsnavn2, der noen av navna var av polarskuter. En annen omhandlet Språkmøte på Svalbard3, en sosiolingvistisk studie fra Longyearbyen. Den førte meg tilbake til øygruppen, om ikke fysisk så i hvert fall mentalt. Det samme har denne masteroppgaven gjort. Jeg har også vært student ved Universitetet i Tromsø tidligere. Jeg tok min cand. philol.-grad ved Institutt for historie høsten 2000 med hovedfagsoppgaven Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935. Jeg vil takke veilederen min, professor Gulbrand Alhaug for den flotte oppfølgingen gjennom hele prosessen med denne masteroppgaven om stedsnavn på Svalbard. Han var også min foreleser og veileder da jeg tok mellomfagstillegget i nordisk språk med oppgaven Frå Amarius til Pardis. Manns- og kvinnenavn i Alstahaug og Stamnes 1850-1900.4 Jeg takker også alle andre som på en eller annen måte har hjulpet meg i denne prosessen. Dette gjelder bl.a. Norsk Polarinstitutt, som velvillig lot meg bruke deres database med stedsnavn på Svalbard, men ikke minst vil jeg takke min kjære Anne-Marie for hennes tålmodighet gjennom hele prosessen.
    [Show full text]
  • Surge Propagation Constrained by a Persistent Subglacial Conduit, Bakaninbreen–Paulabreen, Svalbard
    Annals of Glaciology 50(52) 2009 81 Surge propagation constrained by a persistent subglacial conduit, Bakaninbreen–Paulabreen, Svalbard Douglas I. BENN,1,2 Lene KRISTENSEN,1 Jason D. GULLEY1,3 1The University Centre in Svalbard (UNIS), Box 156, NO-9171 Longyearbyen, Norway E-mail: [email protected] 2Department of Geography and Geosciences, University of St Andrews, St Andrews KY16 9AL, UK 3Department of Geological Sciences, University of Florida, 241 Williamson Hall, PO Box 112120, Gainesville, FL 32611, USA ABSTRACT. Glacier surges tend to be initiated in relatively small regions, then propagate down-glacier, up-glacier and/or across-glacier. The processes controlling patterns and rates of surge propagation, however, are incompletely understood. In this paper, we focus on patterns of surge propagation in two confluent glaciers in Svalbard, and examine possible causes. One of these glaciers, Bakaninbreen, surged in 1985–95. The surge propagated 7 km down-glacier, but did not cross the medial moraine onto the other glacier, Paulabreen. When Paulabreen surged between 2003 and 2005, the surge wave travelled several km down-glacier, but its lateral boundary stayed very close to the medial moraine. The confluent glaciers formerly extended into a fjord, and bathymetric mapping and historical observations show that an active subglacial conduit has existed between Bakaninbreen and Paulabreen since at least the early 20th century. The existence of a persistent subglacial conduit below the medial moraine was confirmed when we entered and mapped a Nye channel at the confluence of Bakaninbreen and Paulabreen. We argue that the conduit acts as a barrier to surge propagation.
    [Show full text]
  • World Climate Research Programme
    INTERNATIONAL INTERGOVERNMENTAL WORLD COUNCIL FOR OCEANOGRAPHIC METEOROLOGICAL SCIENCE COMMISSION ORGANIZATION World Climate Research Programme ARCTIC CLIMATE SYSTEM STUDY ACSYS HISTORICAL ICE CHART ARCHIVE (1553 – 2002) Tromsø, Norway January 2003 IACPO Informal Report No. 8 ACSYS Historical Ice Chart Archive Terje Brinck Løyning, Norwegian Polar Institute, Tromsø, Norway Chad Dick, International ACSYS/CliC Project Office, Tromsø, Norway Harvey Goodwin, Norwegian Polar Institute, Tromsø, Norway Olga Pavlova, Norwegian Polar Institute, Tromsø, Norway Torgny Vinje, Norwegian Polar Institute (retired), Oslo, Norway Geir Kjærnli, Norwegian Meteorological Institute, Oslo, Norway Tordis Villinger, International ACSYS/CliC Project Office, Tromsø, Norway NB: Quality control efforts are described within the text of this report. Errors may still be present in the data set. Please report any errors found to the International ACSYS/CliC Project Office, in order that the data set may be corrected and updated. Copies of this report and CD ROMs can be obtained from: The International ACSYS/CliC Project Office http://acsys.npolar.no and http://clic.npolar.no Norwegian Polar Institute [email protected] or [email protected] The Polar Environmental Centre NO-9296 Tromsø Tel: +47 77 75 01 50 / Fax: +47 77 75 05 01 Norway The International ACSYS/CliC Project Office (IACPO), the World Wide Fund for Nature (WWF), the Norwegian Polar Institute, and the Norwegian Meteorological Institute, supported production of this report and the accompanying CD-ROMs. It forms part
    [Show full text]
  • Safety Instructions for Fieldwork and Excursions & Instructions for Use of Field Equipment
    Version 8. 22.12.08 FSH University Centre in Svalbard SAFETY INSTRUCTIONS FOR FIELDWORK AND EXCURSIONS & INSTRUCTIONS FOR USE OF FIELD EQUIPMENT Table of Contents: Page 1. Objective and Application Area 1.1 Objective 2 1.2 Application Area 2 1.3 Definitions 2 2. Responsibilities 2.1 Employers’ Responsibilities 3 2.2 Employees’ Responsibilities 4 2.3 Students’ Responsibilities 4 3. General Requirements 3.1 Employer Requirements 4 3.2 Student Requirements 5 4. Rules for Various Types of Activities 4.1 General 5 4.2 Preparations for Fieldwork and Excursions 6 4.3 Equipment 6 4.4 Polar Bears 7 4.5 Emergency Tool Kits 8 4.6 Setting Up a Camp 9 4.7 Fire Prevention in the Field 10 4.8 General First Aid 10 4.9 Transport to and from the Northern light station (Nordlysstasjonen) / EISCAT / the MAB-station 11 5. Use of Equipment in the Field 5.1 General Instructions for Use of Various Equipment at UNIS 11 5.2 Checking Out and Returning Equipment at UNIS 12 5.3 Use of Automobile 12 5.4 Use of Rubber Boats and Small Boats 13 5.5 Use of Larger Vessels 17 5.6 Use of Snowmobiles 18 5.7 Utilising Helicopters 20 5.8 Map and Compass 23 5.9 Instructions for Use of Rifles and Pyrotechnical Aids 24 5.10 Instructions for the Use of Radio Links at UNIS 30 6. Safety Training and Use of Field Equipment at UNIS 31 7. Literature 32 8. Attachments - Notification Form for Field Work and Excursions at UNIS - Acknowledgement of receipt of “Safety Instructions for fieldwork and excursions at UNIS” - Equipment List / Checklist for Field Operations - Checklist for Use of Small Boats / Rubber Boats at UNIS - Checklist for Use of Snowmobiles at UNIS - Map Showing Scooter Free Areas around Longyearbyen - Map Showing Shooting and Hunting prohibition area in and around Longyearbyen - Intrernal report on loss or damage of material - Internal report on personal injury.
    [Show full text]
  • Den Historiske Gammelbutikken I Kroken
    Den historiske www.helgeland-historielag.no Årgang 37 - Nr.3 - 2018 Gammelbutikken i Kroken Gammelbutikken i Kroken ligger øverst historien om handelstrafikk og samkvem over i Susendalen, ca 40 km fra sentrum mot grensefjellene mellom de to lands beboere. grensen til Sverige. Lars Estensen (1875-1972) Dette gamle butikkstedet var lenge en møte- var en sagnomsust handelsmann i Susendals- plass i Tre kulturers landskap – mellom samer, kroken. Lars sto bak disken til langt over nordmenn og svensker. passerte 90 år. I Kroken er det bildeutstilling Fra Helgeland Museums informasjon. og gjenstander som forteller den spesielle Du kan også lese om: Side 6-7: Side 8-9: Svalbard evakueres i 1941 Rom-kaggens reise fra Murmansk til Mindland 2 På vei mot et jubileum Om knappe to år skal «vi» markere vårt jubileum. Hvem «vi» da er kan bli spen- nende. Hvor står jubileums-kraft vil man elgeland Historielag som ble stiftet i være i stand til å mobilisere? Dersom noen H1970 er nå på vei inn mot sitt 50-års- allerede nå har klart å lese mellom linjene jubileum. I denne sammenheng er det satt at lagets leder er bekymret for den nære på en forfatter som skal beskrive lagets framtiden så er vel det faktisk tilfelle. viktigste begivenheter og drivkrefter i disse Skuta er gammel. Det samme er mannska- 50 år. Årboken om to år vil ta inn denne pet. Godt at byssa er i drift og i stand til historien. Den som har fått oppdraget å servere de reisende god mat. Da tenker er Oddvar Ulvang som er trygt passert i jeg selvfølgelig på vårt kvalitetsprodukt, årboknemnda.
    [Show full text]