SPORVEIENS VO-NYTT 2018 Nr 3 Nyhetsbrev Fra Vernetjenesten Sporveien
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
SPORVEIENS VO-NYTT 2018 Nr 3 Nyhetsbrev fra vernetjenesten Sporveien Vernesamling 2018 Ble avholdt 19.6 på Felix konferansesenter. Godt samarbeid med HMS avdelingen for å både finne tema og gjennomføring. 66 deltakere, ver- neombud og ledere som var tilstede. Flere hadde innlegg, både interne og eksterne. Tema var utfordringer ved skiftarbeid og helse og med til- I denne utgaven: hørende tiltak, vernetjenestens rolle, sykefravær. Vernesamling Det kunne minne mer om en HMS samling enn vernesamling og det fungerte godt, det viktige er Nye trikker. å få fokus på samarbeid, medvirkning og involve- ring. Sol og sommer Videre arbeid i HMS gruppene for å se hvordan man kan ta innspillene videre ut i Sporveien. Hel- Nytt Fra seaspektet ved skiftplaner blir viktig for Sporveien å ta med i det videre ar- beidet med utarbeidelse av skiftplaner. Veldig godt arbeid i gruppene gjen- Portrett nom dagen. Involvering og medbestemmelse gikk igjen hos alle gruppene. Verneombud Tilsvarende livsfaser, eksempelvis hvorfor er ansiennitet førende for skift- plan og ikke andre aspekter? AMU Cato snakket om hvilke utfordringer med oppgraderinger, prosjekter og vekst Sporveien vil ha frem mot 2020. Involvering og rollen til vernetjenes- ten. STAMI. presenterte statistikk på skift som gir øket risiko på menneskelige feil og kan da være årsak til uønskede hen- delser og ulykker. Det var også vektlagt hvilke helserisiko natt og skift som ikke roterer med klokka. Noen grupper har startet og kommet godt i gang med dette. Men vernetje- nesten oppgave er sammen med ar- beidsgiver å jobbe med tiltak som er forebyggende slik at man i utgangs- punktet ikke blir langtidssyk. Viktig at både ledere og vernetjeneste var tilstede på samlingen. Det gir enda bedre grobunn for godt samarbeid og god samhandling fremover. Innholdet i samlingen var veldig relevant og spisse for linjen. Gode tilbakemeldinger i etterkant. HVO Geirr D. Cranner. Gratulerer! Sporveien har som kjent besluttet at CAF skal levere 87 nye trik- ker til Oslo. Dette har vært en lang prosess med mange involverte fra flere fagmiljø, det har vært deltakere utpekt fra bl.a. OSA, verneombud har også deltatt under utvelgelsesprosessen. Som Cato Hellesjø sier, trikken er sikret de neste 30år. Det er arbeids- plassen for alle på trikken vi snakker om. Neste fase blir designfasen, her skal det være mulig å komme med innspill på utforming som vil gi oss en god arbeidsplass. For førere er det særdeles viktig at førerplassen gir god ergonomi og gode innstillingsmuligheter. Hvor stor mulighet til påvirkning kjenner jeg ikke til, dette er en standard vogn som blir bestilt og hvorvidt det vil være mulig å endre på layoute kjenner jeg ikke til. Vernetjenesten er opptatt av å samarbeide og jobbe for arbeids- miljøet og arbeidsplassen. En Google søk på CAF Urbos 100 som er modellnavnet Sporveien skal kjøpe viser flere forskjellige førerrom. Noen ser ergonomisk bra ut og andre ikke fult så bra. Det er derfor viktig at vi ikke bommer på dette, dette er HMS i praksis og vil kunne ha direkte utfall på sykefraværet. Førerrommet må i størst grad kunne tilpas- se seg fører og ikke fører som må tilpasse seg førerplassen. Vi har mange oppegående folk i Sporveien med mye kunnskap. BHT har fysioterapeut som også har deltatt i utvelgelsen og som skal delta videre. Slik som prosjektet til nå har det vært god og bred involve- ring, jeg tror det vil fortsette også videre og at vi vil få en god og trygg arbeidsplass for alle som jobber med trikk. Noen endringer på hvordan vi utfører arbeidet må det kom- me med nye vogner. Nå er alt så nytt enda og man vil etter vært se hva vi må endre på. Jeg er overbevist på at vi vil finne frem til gode løsninger når vi skriver et nytt kapittel i Oslos trikkehistorie. For første gang i trikkens 126 års historie at Oslo bytter hele vognparken, oppgraderer infrastruktur og baser i et helhetlig program. Gleder meg til åra som kommer med ny arbeidsplass. VO Trikken Geirr D. Cranner Sol og sommer, glede og ubehag. Den siste måneden har vi nytt godt av et fantastisk vær her i Oslo. Selv om det har gitt oss noen fantastiske dager i parken og ved stranden på fritiden, har det også gitt oss store utfordringer på jobb. Siden jeg selv er fører, så vil mye av denne artikkelen komme fra mitt perspektiv. Denne ekstre- me varmen påvirker min hverdag, med nedsatt hastighet og reguleringer. Hvis det i tillegg er redusert/deffekt klimaanlegg i førerrommene mine, kan jeg bli varm og irritabel i tillegg. Ring- virkninger av dette kan da bli nedsatt overvåkenhet over kjøringen, siden jeg er sliten. Og det blir også lettere munnhuggeri til trafikkleder/ kolleger/ passasjerer. Vi som kjører tog, og de som gjør sitt ytterste for at vi skal klare å kjøre togene, har hatt mye å ta tak i de siste ukene. Dette merket vi i T-banen spesielt på den ekstremt utfordrende onsdagen(30.05.18) med TRE store trafikkstoppende solslyng, i tillegg til de vanlige solslyngene. Før det toppet seg med en parasoll i majorstutunnelen som kortsluttet kjørestrømmen. Men som alltid fikset sporveiens flinke folk utfordringen. At alle tog kjørte ut på torsdagsmorgen fra riktig vognhall, og klarte å kjøre hele rutenettet, det var ikke en selvfølge. Utfordringen som opp- stod var at det ble kjørt inn en del tog tidligere enn planlagt, og at for mange av dem havnet på Avløs. Det ville dermed bli overfylt der med normal innkjøring. Togsett var også på galt sted i forhold til planlagte servicer. Dette ble løst ved aktivt samspill mellom stillverk og TLT om endringer av innkjøringstog seinere på kvelden og gjennomført ved hjelp av velvillige førere/piketter. Togsett var jo som følge av dette hel- ler ikke inne på riktig tid, og vask og klargjøring måtte gjennomføres på kortere tid enn normalt. Her var det rengjørerne som brettet opp er- mene og la inn en ekstra innsats. Dette var det det forholdet som had- de størst potensiale til å medføre redusert utkjøring dagen etter. Resul- tatet av denne ekstrainnsatsen var at utkjøringen gikk som normalt. Alle involverte fortjener ros for den innsatsen som ble lagt ned. Ledelsen i T-banen tok ansvar. Fra onsdagskvelden, til og med søndagen ble det delt ut brus, is og kjeks til operativt mannskap. Dette forandret ikke arbeidsforholdene eller regulariteten, men et slikt enkelt tiltak forbedret arbeidsmoralen betraktelig. Våre kolleger på trikken har enda større utfordringer. SL79 har ikke AC, og det er målt temperaturer opp til 40 grader. Førerne der har fått ettermon- tert en vifte som hjelper litt med luftsirkuleringen, men den bråker så mye, at mange velger å ikke bruke den. SL95 har jo AC, men jeg hører at den AC’en er like lunefull som på MX’en. I tillegg er jo fører- rommet relativt avstengt, slik at man har lite bevegelse i luften. Dette har Trikken tatt tak i. På de varmeste dagene settes det inn klimahoppemann Disen- Kjelsås. Det er også lagt ut kaldt vann i kjøleskapet på betjeningsrommet, Disen. Så kan vi jo også nevne uniformen vår. Jeg, og mange synes den er fin på vinteren, men på som- meren er den veldig varm og tett. Selv om skjorten blir klam og full av svetteflekker er det selv- følgelig buksen som er verst her. Ullbukse bak store vinduer i solsteiken, det blir varmt det. Her har våre kvinnelige kolleger mulighet til å gå i bukseskjørt. Sol og sommer, glede og ubehag. Det skal jo sies at vi mannfolk også kan gå i bukseskjørt, jeg har selv gjort det. Og det er mye luftigere og svalere enn buksen. Men hvorfor fikk vi ikke en pen uniformskjorts nå når unifor- men ble revidert? Er det virkelig styggere med herrelegger enn damelegger? Hvem er det som fronter den forskjellsbehandlingen? Ja ja, nok om mitt lille hjertesukk, shorts som uniform. Vi t-bane-førere er jo litt bortskjemte når det gjelder temperatur. Vi har jo faktisk klimaanlegg i førerrommene (som stort sett virker). Trikkeførere, renholdere/verkstedpersonell som jobber inne i varme vognhaller, og de som står i tropenatten og kapper og sveiser sammen sporene våre har en helt annen virkelighet. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å stå med påkrevd vernetøy i sommervarmen og sveise! Eller vaske X antall togsett på kort tid, før de må ut i tra- fikk igjen. All ære til mine kolleger i gult som gjør dette hver kveld. Med disse utfordringene, hva kan vil Verneombud gjøre? hva sier arbeidsmiljøloven om arbeid i slik varme? AML § 4-4. Krav til det fysiske arbeidsmiljøet Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og ut- styrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hen- synet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. Arbeidstilsynet sier dette på sine sider: Regler om temperatur Lov eller forskrifter inneholder ingen faste temperaturgrenser, men Arbeidstilsy- net anbefaler at temperaturen holdes under 22°C ved fysisk lett innearbeid i pe- rioder med oppvarmingsbehov. Temperatur under 19°C eller over 26°C skal unngås. Som vi ser er det ingen fastsatte regler om hva som er for varmt og hva som er for kaldt, men det er lov å bruke skjønn. Her kan Verneombudet om nødvendig minne ledelsen på at: det er arbeidsgivers ansvar å legge opp arbeidet best i forhold til arbeidstagers helse, miljø og sikker- het. Det er også lov å KREVE. Sitter du og kjører tog med innetemperaturer på 28-40 grader, så kan/(skal) du kreve togbytte/rokkering/ klimahoppemann. Har du annet arbeid og det ikke er mulig med slike tiltak, for eksempel hvis du skal utføre service på tog/trikk inne i en varm vogn- hall.