5.0-Dok/Regnskap M/Nedrykk

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

5.0-Dok/Regnskap M/Nedrykk Noter Note 1 G Regnskapsprinsipper Varige driftsmidler Fordringer G Virkning av endring Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for av regnskapsprinsipp fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger.Dersom forventede tap. den virkelige verdien av et driftsmiddel er lavere enn G Reklassifiseringer bokført verdi, og dette skyldes årsaker som ikke antas å Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad G Virkning av endring være forbigående, skrives driftsmidlet ned til virkelig Konsernet har pensjonsordninger som gir de ansatte i konsernsammensetning verdi. Kostnader forbundet med normalt vedlikehold og rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser, kalt ytelses- planer.Pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opp- GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER reparasjoner blir løpende kostnadsført. tjening på basis av forutsetninger om antall opp- – VURDERING OG KLASSIFISERING Kostnader ved større utskiftninger og fornyelser tjeningsår, diskonteringsrente, fremtidig avkastning på – ANDRE FORHOLD som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, aktiveres. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, en økonomisk levetid på over 3 år, samt en kostpris på og ytelser fra folketrygden og aktuarmessige forut- kontantstrømoppstilling og noteopplysninger og er over kr. 15.000. setninger om dødelighet, frivillig avgang, osv.Pensjons- avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskaps- midlene vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsfor- Avskrivninger skikk i Norge gjeldende pr. 31. desember 2004. pliktelse består av brutto pensjonsforpliktelse fratrukket Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prin- Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over virkelig verdi av pensjonsmidler.Netto pensjonsfor- sipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt pliktelser på underfinansierte ordninger er balanseført drift, kongruens og forsiktighet.Transaksjoner regn- i historisk kostpris. Avskrivningene er klassifisert som som langsiktig rentefri gjeld, mens netto pensjons- skapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstids- ordinære driftskostnader. midler på overfinansierte ordninger er balanseført som punktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent Finansielle eiendeler langsiktig rentefri fordring dersom det er sannsynlig og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. at overfinansieringen kan utnyttes. Regnskapsprinsippene utdypes nedenfor.Eiendeler/ Behandling av datterselskap og tilknyttede selskap Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene, som gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som Med datterselskap menes selskap der selskapet nor- skyldes endringer i og avvik i beregningsforutsetning- forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, malt har en eierandel på over 50 prosent, hvor investe- ene (estimatendringer), fordeles over antatt gjennom- er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. ringen er av langvarig og strategisk karakter og hvor snittlig gjenværende opptjeningstid hvis avvikende Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til selskapet har bestemmende innflytelse. Datterselskap ved årets begynnelse overstiger 10 prosent av det stør- laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig vurderes etter kostmetoden. ste av brutto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler. verdi.Virkelig verdi er definert som antatt fremtidig Med tilknyttede selskap menes selskap der kon- Netto pensjonskostnad, som er brutto pensjons- salgspris redusert med forventede salgskostnader. sernet har en eierandel på 20-50 prosent, hvor investe- kostnad fratrukket estimert avkastning på pensjons- Andre eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. ringen er av langvarig og strategisk karakter og hvor midlene, korrigert for fordelt virkning av endringer Vurdering av anleggsmidler skjer til anskaffelseskost. konsernet kan utøve en betydelig innflytelse.Tilknyt- i estimater og pensjonsplaner, klassifiseres som ordinær Anleggsmidler som forringes, avskrives.Dersom det tede selskap innarbeides etter egenkapitalmetoden. driftskostnad og er presentert sammen med lønn og finner sted en verdiendring som ikke er forbigående, Selskapets andel av resultatet i et tilknyttet selskap andre ytelser. foretas en nedskrivning av anleggsmidlet.Tilsvarende er basert på resultat etter skatt i selskapet, med fradrag prinsipper legges normalt til grunn for gjeldsposter. for eventuelle avskrivninger på merverdier som skyldes Utsatt skatt og skattekostnad at kostpris på eierandelene var høyere enn den erverve- Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av midlertidige REGNSKAPSPRINSIPPER FOR de andel av bokført egenkapital. forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige VESENTLIGE REGNSKAPSPOSTER I resultatregnskapet er andel av resultatet i selskapet verdier ved utgangen av regnskapsåret. Skattepliktig Inntektsføringstidspunkt vist på linjen Inntekt på investering i tilknyttet selskap. inntekt for samvirkeforetak blir fastsatt etter samme Inntekt resultatføres når den er opptjent. Inntektsføring I balansen vises eierandeler i selskapet som finansielt regler som for aksjeselskap.Det er imidlertid anledning skjer følgelig normalt på leveringstidspunktet ved salg anleggsmiddel. til å sette av 15 prosent av det skattemessige resultatet av varer og tjenester. Finansplasseringer på den del som vedrører medlemsomsetningen. I tilegg til inntektsskatt betaler samvirkeforetak formuesskatt. Markedsbaserte aksjer, obligasjoner og andre finansielle Kostnadsføringstidspunkt/sammenstilling Positive og negative forskjeller vurderes mot hver- instrumenter klassifisert som omløpsmidler vurderes til Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig andre innenfor samme tidsintervall.Visse poster virkelig verdi i tråd med regnskapslovens § 5-8. med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter vurderes likevel særskilt, herunder merverdier ved opp- Investeringer i aksjer og andeler, klassifisert som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnads- kjøp og pensjonsforpliktelser.Utsatt skattefordel som anleggsmidler, vurderes samlet til det laveste av føres når de påløper. oppstår dersom en har midlertidige forskjeller som gir gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi. opphav til skattemessige fradrag i fremtiden. Årets skat- KLASSIFISERINGS- Varelager og varekostnad tekostnad består av endringer i utsatt skatt og utsatt OG VURDERINGSPRINSIPPER Beholdninger av varer vurderes til det laveste av skattefordel, sammen med betalbar skatt for inntekts- Immaterielle eiendeler og varige driftsmidler kostpris etter «først inn – først ut»-prinsippet og antatt året korrigert for feil i tidligere års beregninger. Immaterielle eiendeler salgspris. Kostpris for tilvirkede varer er direkte Immaterielle eiendeler som forventes å gi fremtidige materialer, direkte lønn samt andel av indirekte tilvirk- inntekter som goodwill i datterselskap aktiveres. ningskostnader, mens kostpris for innkjøpte varer er Avskrivninger beregnes lineært over eiendelenes øko- anskaffelseskost. Årets varekostnad består av kostpris nomiske levetid. Kostnader forbundet med forskning og solgte varer med tillegg av eventuell nedskrivning utvikling kostnadsføres løpende. i samsvar med god regnskapsskikk pr. årsslutt. > FORTS. 28 > 29 ÅRSMELDING 2004 > FORTS. NOTE 1 Konsernregnskap Note 4 G Salgsinntekter Alle selskaper som konsolideres er gjort opp etter felles definerte regnskaps- og Konsern Konsern Morselskap Morselskap vurderingsprinsipper, og klassifisering av poster i resultat og balanse er gjennomført Pr. virksomhetsområde 2004 2003 2004 2003 etter ensartede definisjoner.Differansen mellom kjøpesum for aksjene og konsernets Dagligvare / Storkjøkken / KBS 6 945 303 6 359 350 0 0 andel av det oppkjøpte selskapets egenkapital på oppkjøpstidspunktet, klassifiseres Ekstern industri 2 572 115 2 661 989 0 0 som goodwill i konsenregnskapet. Utenlandske selskaper er omregnet ved at det Eksport / Markedsregulering 292 392 284 143 188 250 174 601 for resultatregnskapet benyttes snittkurs for regnskapsåret. Øvrige områder 401 173 554 548 54 357 54 426 Datterselskapene er med i en konsernkontoordning. I konsernregnskapet er det enkelte selskaps innestående/skyldig på denne kontoen nettoført. Alle vesentlige Sum salgsinntekter 10 210 983 9 860 028 242 607 229 027 transaksjoner og mellomværende mellom selskap i konsernet er eliminert. Note 5 G Varebeholdning Note 2 G Tilleggsytelser Konsern Konsern Morselskap Morselskap I resultatregnskapet ligger følgende ytelse til medlemmer utover nettonotering 31.12.04 31.12.03 31.12.04 31.12.03 Konsern Konsern Morselskap Morselskap Råvarer 504 607 451 992 0 0 2004 2003 2004 2003 Varer under tilvirkning 115 482 97 213 0 0 Tilleggsytelser belastet Ferdigvarer 469 876 447 910 182 108 driftskostnader 167 869 152 921 0 0 Markedsreguleringslager* 280 288 244 772 280 288 244 772 Etterbetaling 101 129 81 046 0 0 Sum varebeholdning 1 370 251 1 241 888 280 470 244 880 Sum tilleggsytelser 268 998 233 967 0 0 *Markedsreguleringslager er lagt til som egen linje fra 2004, sammenligningstall er omarbeidet tilsvarende. Note 3 G Poster som er sammenslått Note 6 G Konsern Konsern Morselskap Morselskap Lønn og diverse godtgjørelser 2004 2003 2004 2003 Konsern Konsern Morselskap Morselskap Inntekt på investering Personalkostnader 2004 2003 2004 2003 i tilknyttede selskap 9 931 17 309 1 244 12 617 Lønninger 1 879 093 1 830 863 76 386 66 471 Folketrygdavgift 260 781 237 146
Recommended publications
  • 47310749.Pdf (1.574Mb)
    Kan semantisk web løse utfordringene knyttet til etableringen av et system for elektronisk sporing av matvarer i norsk landbruk? Pål Gaute Sætre Masteroppgave ved Institutt for Informasjons- og medievitenskap UNIVERSITETET I BERGEN Vår 2008 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning og problemstilling .................................................................................... 5 1.1 Matvaretrygghet ........................................................................................................ 6 1.2 Motiver for sporing ................................................................................................... 6 1.3 Motivasjon ................................................................................................................ 7 1.4 Semantisk web .......................................................................................................... 7 1.5 Problemstilling .......................................................................................................... 8 1.6 Oppgavens form ........................................................................................................ 8 1.7 Oppsummering av kapittel ........................................................................................ 9 2.0 Teoretisk perspektiv ................................................................................................. 10 2.1 Faglig tilknytning .................................................................................................... 10 2.2 Sporing ...................................................................................................................
    [Show full text]
  • Saltreduksjon I Lettmargarin - Effekt På Produktkvalitet Og Forbrukeraksept
    Saltreduksjon i lettmargarin - Effekt på produktkvalitet og forbrukeraksept Salt reduction in low fat margarine - Effect on product quality and consumer acceptance Line agersborg Masteroppgave 30 stp. 2011 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Forord Denne masteroppgaven markerer slutten på min mastergrad ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) høsten 2011. Oppgaven er utført i et samarbeid mellom institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) og Mills DA. I arbeidet med denne oppgaven har jeg lært mye, og jeg håper og tror at denne kunnskapen vil være til nytte for både meg og andre senere. Ikke minst håper jeg at Mills kan ha nytte av resultatene som har kommet fram i løpet av arbeidet med denne oppgaven. Jeg vil gjerne takke mine veiledere Elling- Olav Rukke og Bjørg Egelandsdal ved IKBM og ikke minst Kirsti Christiansen i Mills som alle har bidratt i alle faser av oppgaven og kommet med nyttige innspill hele veien. En stor takk til alle i Mills som har bidratt; Trond, Andreas, Camilla, Sigrid, Tove og Siv Berit, samt deltakerne i lavsaltprosjektet. Og ikke minst, takk til alle dere 195 forbrukere som tok dere tid til å delta i smaksundersøkelsen! Den aller største takken går til min kjære Henrik, som har holdt orden på det meste når jeg har vært som dypest oppslukt av oppgaven, og til Birk som har vært en tålmodig baby, både hjemme, på møter og på lab! I Sammendrag Hovedhensikten med denne oppgaven var å se på hvor godt forbrukere liker lettmargarin når salt i form av natriumklorid er redusert og erstattet av kaliumklorid.
    [Show full text]
  • ANNUAL REPORT 2019 Together We Make Norway Thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to Use This Annual Report?
    ANNUAL REPORT 2019 Together we make Norway thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to use this Annual Report? This report is created as an interactive PDF, which means that there are a number of functions to help THIS IS TINE you as users navigate. The following is a guide illustrating how to use the various functions. RESULTS SUSTAINABILITY ← THE MENU GRAPHS/DIAGRAMS ACCOUNTS LINKS FURTHER INFORMATION The menu on the left is available on Some of the graphs and diagrams have In the Annual Accounts, you can click on We differentiate between two types of every page. Here you have the option “hidden content” which you can view the Notes in the Notes Overview to go links. In some places we have links to to click on the various chapters. When by hovering your cursor over the various to that note. It is also possible to click external sources, which are websites that you are in a chapter, you can click on the elements. on the notes in, for example, the Balance are located outside of this document. various articles within the chapter you Sheet, to go to the specific note. The links will open in your internet have selected: browser. Other links are to specific pages in the document, these are internal links. CONTENT LIST External links look like this Internal links look like this HYPERLINKED ELEMENTS 8 225 NB! Exceptions to this are in the Liquid dairy products menu and accounts – all elements are hyperlinked but are formatted differently. TEXTBOXES Liquid dairy products Solid dairy products There is a number of light blue texboxes Juice, fruit drinks and water in this report.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2018
    ÅRSRAPPORT 2018 Miljø for innovasjon SEKSJON Dette er TINE TINE skal være en ledende leverandør av merkevarer innen mat og drikke, med hovedfokus på meieriprodukter. TINEs visjon: Sammen skaper vi ekte matopplevelser folk vil ha. TINE Gruppas forretningsidé er å skape verdier i et nært samspill mellom natur, landbruk og marked. TINE Gruppa foredler rene og naturlige råvarer til god og sunn mat som forbrukerne foretrekker og er landets ledende leverandør av næringsmidler. TINE Gruppa er eid av norske melkeprodusenter og er organisert som et samvirke. TINE Gruppa har norske og utenlandske hel- og deleide datterselskaper som Diplom-Is AS og Fjordland AS. Hovedtyngden av TINEs internasjonale virksomhet er i USA, Sverige og Storbritannia. Innhold Innhold Nøkkeltall 3 Forord 4 Styrets beretning 6 Styret 23 Konsernledelsen 24 Årsregnskap 26 Noter 35 Revisors beretning 55 TINE Råvare 57 Statistikk 59 Øvrig informasjon 63 2 | ÅRSRAPPORT 2018 NØKKELTALL TINE Gruppa 1 537 23 001 5 355 MNOK MNOK Driftresultat Driftsinntekter Antall ansatte Levert til TINE i 2018 Forbruk pr. innbygger i 2018 Mill. liter Kilde: melk.no Kumelk Geitemelk Melk Yoghurt inkl. Fløte og rømme Hvit-, brun- Smør inkl. import og import import- og blandingsprodukter smelteost 1 434,9 20,1 82,1 L 10,4 KG 9,3 KG 18,9 KG 3,7 KG 2017: 1 413,8 2017: 19,9 2017: 83,7 L 2017: 10,6 KG 2017: 9,4 KG 2017: 18,8 KG 2017: 3,6 KG Nøkkeltall TINE Gruppa 2018 2017 2016* 2015 2014 Driftsinntekter MNOK 23 001 22 525 22 583 22 204 21 440 Driftsresultat (EBIT) MNOK 1 537 1 537 1 962 1 678 1 363 Driftsmargin
    [Show full text]
  • Dagligvareleverandørenes Bidrag Til Verdiskaping I Norge
    RAPPORT Dagligvareleverandørenes bidrag til verdiskaping i Norge MENON-PUBLIKASJON NR. 34/2012 Oktober 2012 av Heidi Ulstein, Leo A. Grünfeld og Lisbeth Iversen Innhold Forord .............................................................................................................................................................. 2 Sammendrag .................................................................................................................................................... 3 1. Introduksjon ........................................................................................................................................ 6 2. Kort om dagligvareleverandørene ....................................................................................................... 7 3. Dagligvareleverandørenes aktiviteter .................................................................................................. 8 3.1. Omsetning .................................................................................................................................................. 8 3.2. Sysselsetting ............................................................................................................................................... 9 4. Verdiskaping og produktivitet hos dagligvareleverandørene ............................................................. 10 4.1. Verdiskaping ............................................................................................................................................ 10 4.2. Produktivitet
    [Show full text]
  • Fr2004-03.Pdf (313.4Kb)
    Jordbruksvaresektorens muligheter i sjømatbasert næringsutvikling Tor Hernes, Per Ingvar Olsen og Anne Espelien Med bidrag fra: Hanne Digre, Øystein Jakobsen, Raymond Berggren, Johan Livastøl og Sigbjørn Schmidt En rapport fra Senter for samvirkeforskning Forskningsrapport 3/2004 Handelshøyskolen BI Senter for samvirkeforskning Tor Hernes, Per Ingvar Olsen og Anne Espelien: Jordbruksvaresektorens muligheter i sjømatbasert næringsutvikling © Tor Hernes, Per Ingvar Olsen og Anne Espelien 2004 Forskningsrapport 3/2004 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Telefon: 67 55 70 00 Trykk: Nordberg Hurtigtrykk Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: 67 55 74 51 Fax: 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Forord Denne analysen av jordbruksvaresektorens potensiale og muligheter for å utvikle forretningsaktiviteter baser på sjømatsektorens ressursbaser, avslutter fase to av forskningsprosjektet ”Norsk jordbruksvaresektor: Strategi og forretningsutvikling mot år 2010”. Prosjektet ledes av første- amanuensis Per Ingvar Olsen, Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Øvrige analyser har tatt for seg teknologorientert, nisjematorientert og reiselivsorientert næringsutvikling med fokus på jordbruksvaresektorens muligheter for ny næringsutvikling. En siste studie har fokusert på utviklingen av den interne innovasjons- organiseringen i Tine BA og Norsk Kjøttsamvirke BA. Rapporten er basert på et arbeid som i utgangspunktet ble organisert som tre delstudier med ulike fokus og metodiske tilnærminger. Som sådan har analysen en bred og eksplorativ, snarere en smal og dyptpløyende, karakter. Delstudiene ble gjennomført i samarbeid med henholdsvis Matforsk (analyse av verdikjedene for laks og tilapia), SINTEF (spørreundersøkelse) og Fagforum for mat og drikke/fylkesmannen i Rogaland (agro-marin næringsutvikling i Rogaland). Informasjon, data og analyser fra disse er bearbeidet og komplettert av forfatterne for å få fram en samlet presentasjon og diskusjon.
    [Show full text]
  • Innovasjonssystemet I TINE Gruppa Og Norsk Kjøttsamvirke BA
    Innovasjonssystemet i TINE Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke BA Nils-Otto Ørjasæter Forskningsrapport 14/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Nils-Otto Ørjasæter Innovasjonssystemet i TINE Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke BA © Nils-Otto Ørjasæter 2003 Forskningsrapport 14/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: 67 55 74 51 Fax: 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Forord Tine Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke (Norsk Kjøtt) står ovenfor betydelige utfordringer med økende press på det norske tollvernet og en tilspisset konkurransesituasjon. En bedre håndtering og utnyttelse av selskapenes innovasjonspotensialer kan være et viktig bidrag til overlevelse og vekst. I dette arbeidet er innovasjon satt på dagsorden. Hovedfokus er selskapenes muligheter for utnyttelse av mer radikale og intraprenørielle forretningsideer. Selskapenes innovasjonssystem analyseres i dette lys, og forslag til modeller for mer effektiv håndtering av slike verdier fremsettes og diskuteres. Problemstillingene belyses med cases og statistikk. Et stort antall representanter fra Tine Gruppa og Norsk Kjøtt har stilt velvillig opp til intervjuer og samtaler. Mange har også bidratt med referanser, materiell og kommentarer underveis i arbeidet. Vi er svært takknemmelig for deres bidrag. En spesiell takk rettes til Per Magnus Mæhle fra Tine Gruppa samt Egil Olsvik og Egil Sørflåten fra Norsk Kjøtt, som foruten viktige innspill, har deltatt i organiseringen av arbeidet. En spesiell takk også til Per Ingvar Olsen som leder ”Senter for samvirkeforskning” ved Handelshøyskolen BI. Per Ingvar Olsen har vært en diskusjonspartner og bidratt med viktige innspill.
    [Show full text]
  • 1 TINE SA Årsrapport 2020
    1 TINE SA årsrapport 2020 Innhold Dette er TINE Resultater Bærekraft Øvrig informasjon Konsernsjefen har ordet 5 Styreleder har ordet 16 Bærekraftig verdiskaping 111 Tillitsvalgte 160 Nøkkeltall 7 Styrets beretning 18 Bærekraftig og robust landbruk 116 TINE Gruppa 161 Samfunnsaktøren TINE 9 Ledelsen 44 Effektiv meieridrift og transport 127 TINE-kartet 11 Årsregnskap 2020 48 Engasjerte medarbeidere 133 Merkevareleverandøren TINE 12 Revisjonsberetning 96 Fornøyde forbrukere 138 Organisasjonskart 14 TINE Råvare 98 Sirkulære løsninger 146 Datterselskaper 101 Tall og GRI-tabell 153 Statistikk 103 4 TINE SA årsrapport 2020 TINE SA årsrapport 2020 5 Konsernsjefen har ordet Fundamentet for framtida Få kunne forestille seg at en liten flaggermus, på et middels stort marked i en ganske stor by på andre siden av kloden skulle skape så store konsekvenser for en hel verden. Så kom 2020. På vegne av oss i TINE kan jeg si at vi er over snittet opptatt av det norske markedet og en stadig økende import. Vi måtte av samarbeid, og ordet sammen er en strategisk viktig del av jobbe hardere for konkurranse på like vilkår for å opprettholde visjonen vår. Derfor blir det feil å si at fjoråret ble en opptur melkeproduksjon i hele landet og bli bedre til å fortelle verden eller at vi kan glede oss over resultatene vi legger frem i denne om verdien av melk i et sunt, balansert og bærekraftig kosthold – uten å nevne at mange samarbeidspartnere, kunder og ellers her oppe i nord. For å nevne noe. i befolkningen har hatt og fortsatt opplever krevende forhold som vil merkes i lang tid.
    [Show full text]
  • Hvilket Produkt Skal Jeg Velge?
    Hvilket produkt skal jeg velge? Hjerterehabiliteringskurs, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus Melk til daglig inntak: Anbefaler helst under 0,7 % fett per 1 L Til sammenligning! 1 liter helmelk inneholder ca 35 g fett: = Foto: Tine.no, Q-meieriene Matlagingsprodukter: Anbefaler maks 10 % fett Dette tilsvarer per 3 dl 1-5 % fett 6-10 % fett Til sammenligning! 3 dl kremfløte, rømme eller creme fraiche inneholder over 100 g fett = Foto: Tine.no, Q-meieriene Yoghurt/Skyr: Anbefaler maks 0,7 % fett Dette tilsvarer per liter Foto: Q-meieriene, Fjordland Meieriprodukter til dessert: Anbefaler maks 10 % fett Dette tilsvarer per 3 dl Lettfløten inneholder 25 % fett, men er et sunnere alternativ enn vanlig kremfløte som inneholder 35 % fett Foto: Q-meieriene, Fjordland Oster: Anbefaler maks 20 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 1-10 % fett Foto: Tine.no, Arla, Synnøve, Kavli Oster: Anbefaler maks 20 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 10-20 % fett Foto: Tine.no, Arla, Synnøve, Unil Bearbeidede kjøttprodukter: Anbefaler maks 5-10 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 1-10 % fett Til sammenligning! 400 g kjøttdeig inneholder over 50 g fett = Foto: Gilde, Prior, Den stolte hane, Nordfjord Kjøttpålegg: Anbefaler maks 5-10 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 1-10 % fett 1-10 % fett Foto: Gilde, Prior, Finsbråten, Solvinge, Stabburet Bearbeidet fisk: Anbefaler maks 5 % fett eller høy andel fisk eller sunne planteoljer Foto: Lofoten, Findus. Lerøy, Rema 1000 Fiskepålegg: På 1 brødskive per dag 1-10 % fett Foto: Mills, Sibella, Lofoten, King Oscar og Orkla Annet
    [Show full text]
  • DRMN Sentral Rapport
    Innovasjonssystemet i Tine Norske Meierier BA og Norsk Kjøttsamvirke BA Forfatter: Nils-Otto Ørjasæter Senter for samvirkeforskning Forord Tine Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke står ovenfor betydelige utfordringer med økende press på det norske tollvernet og en tilspisset konkurransesituasjon. En bedre håndtering og utnyttelse av selskapenes innovasjonspotensialer kan være et viktig bidrag til overlevelse og vekst. I dette arbeidet er innovasjon satt på dagsorden. Hovedfokus er selskapenes muligheter for utnyttelse av mer radikale og intraprenørielle forretningsideer. Selskapenes innovasjonssystem analyseres i dette lys, og forslag til modeller for mer effektiv håndtering av slike verdier fremsettes og diskuteres. Problemstillingene belyses med cases og statistikk. Et stort antall representanter fra Tine Gruppa og Norsk Kjøtt har stilt velvillig opp til intervjuer og samtaler. Mange har også bidratt med referanser, materiell og kommentarer underveis i arbeidet. Vi er svært takknemmelig for deres bidrag. En spesiell takk rettes til Per Magnus Mæhle fra Tine Gruppa og Egil Olsvik og Egil Sørflåten fra Norsk Kjøttsamvirke, som foruten å gi viktige innspill også har deltatt i organiseringen av arbeidet. En spesiell takk også til førsteamanuensis Per Ingvar Olsen som leder ”Senter for Samvirkeforskning” ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Per Ingvar Olsen har vært en diskusjonspartner og bidratt med viktige innspill. Anne Espelien fra senteret har bidratt med redigering og lay-out. Rapporten er skrevet som en del av fase 2 av forskningsprosjektet ”Norsk jordbruksvaresektor: Strategi og forretningsutvikling mot år 2010”. Prosjektet ledes av Per Ingvar Olsen . Sandvika 14.oktober 2003 Nils-Otto Ørjasæter 2 Innhold 1. Sammendrag ................................................................... 5 2. Behov for innovasjon i norsk landbruksindustri .........
    [Show full text]
  • Styrets Beretning
    STYRETS BERETNING Hovedpunkter fra året 2017: • Driftsresultatet for 2017 ble 1537 millioner • Vedtak om å bygge nytt Jarlsberg®-meieri i kroner, en reduksjon på 1791 millioner kroner Irland fra 2016 • Endrede markedsbetingelser for biodiesel • Resultatet ble påvirket av noe svakere utfordrer TINEs satsing på grønn transport, salgsutvikling for norsk meieri- og men både transport og produksjon skal være iskremvirksomhet samt reduserte marginer 100 prosent fornybare i 2025 internasjonalt, men dette ble delvis motvirket av kostnads- og effektivitetsforbedringer • Reduksjon i antall skader og sykefravær • Ny strategi TINE 2020 og endret organisering skal styrke innovasjonsevne og bidra til ny vekst. Nye kostnadsforbedringer er initiert med mål om 450 millioner kroner i kostnadsreduksjon TINES MÅL OG STRATEGI innovasjon og forretningsutvikling skal vi utvikle og bygge relevante løsninger som dekker forbrukernes behov. Det er etablert et nytt TINE Gruppa er et samvirkeselskap eid av norske melkeprodusenter. konsernområde som skal tydeliggjøre og prioritere satsingsområder, Basis for virksomheten er melk av svært høy kvalitet. Målet er å skape også i den grad konsepter og løsninger kan finnes utenfor TINEs størst mulig verdi av eiernes melkeproduksjon, nå og i framtiden. etablerte kjerneområder. Strategi TINE 2020 – Et raskere og sterkere TINE Ambisjonen for effektiv verdikjede skal oppnås gjennom ulike Analyser har pekt på en utfordrende nåsituasjon for TINE Gruppa. tiltak. Kontinuerlig forbedring i hele verdikjeden blir grunnlaget for Samtidig er det identifisert flere gode vekstmuligheter. målet. TINE skal fortsette arbeidet med effektivisering av proses- ser, systemer og organisasjonen for å sikre økt konkurransekraft. Vi Vi har definert fire ambisjonsnivåer for TINE Gruppa i strategiperioden: skal jobbe aktivt for å få en mer fleksibel kostnadsstruktur.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2010
    Årsmelding 2010 Vi får forbrukerne til å velge norsk mat Styrets melding Gjennom kvalitetsstyring og synliggjøring av konkurranse- fortrinn og opprinnelse, skal KSL Matmerk bidra til at forbrukere velger norsk mat. Stiftelsen KSL Matmerk ble mens en skal begrense andre I 2010 har Omsetningsrådet bi- opprettet 1 januar 2007. arbeidsoppgaver til det som er dratt med 8 mill, Dagligvarestyret Hovedoppgavene er forvaltning nødvendig for å gjennomføre i Handelens og Servicenæringens og videreutvikling av Kvalitets- hovedarbeidsområdene på en Hovedorganisasjon har bidratt system i landbruket (KSL) og god måte. med 2 mill og Jordbruksavtale- merkeordningene Nyt Norge, partene med 8 mill til markedsfø- Beskyttede betegnelser og Etableringen av Nyt Norge har ring av merkeordningen. I tillegg Spesialitet. Fra og med 2008 har skjedd i nært samarbeid med de har KSL Matmerk disponert i KSL Matmerk også hatt ansvaret mest sentrale aktørene innen overkant av 2 mill til Nyt Norge. for generisk markedsføring av produksjon av og handel med økologisk mat i Norge. KSL Mat- norsk mat. For å sikre mat- merk har i tillegg det praktiske bransjens deltakelse og medvirk- forvaltningsansvaret for ning i arbeidet med markeds- Badsturøkt kjøtt på Kompetanseutviklings- føring og videreutvikling av Nyt programmet i landbruket (KIL). Norge, er det etablert et eget namdalsk vis ble i 2010 Merkebrukerutvalg for denne det første produktet som Styret i KSL Matmerk har i 2010 merkeordningen. har fått Beskyttet hatt 7 møter hvorav ett var et tradisjonelt særpreg. todagers møte. På dette møtet ble premissene for arbeidet med strategiplan for KSL Matmerk for Nyt Norge har en hjulpet I 2010 ble Badsturøkt kjøtt på perioden 2011 – 2014 lagt.
    [Show full text]