Årsmelding 2010

Vi får forbrukerne til å velge norsk mat

Styrets melding

Gjennom kvalitetsstyring og synliggjøring av konkurranse- fortrinn og opprinnelse, skal KSL Matmerk bidra til at forbrukere velger norsk mat.

Stiftelsen KSL Matmerk ble mens en skal begrense andre I 2010 har Omsetningsrådet bi- opprettet 1 januar 2007. arbeidsoppgaver til det som er dratt med 8 mill, Dagligvarestyret Hovedoppgavene er forvaltning nødvendig for å gjennomføre i Handelens og Servicenæringens og videreutvikling av Kvalitets- hovedarbeidsområdene på en Hovedorganisasjon har bidratt system i landbruket (KSL) og god måte. med 2 mill og Jordbruksavtale- merkeordningene Nyt Norge, partene med 8 mill til markedsfø- Beskyttede betegnelser og Etableringen av Nyt Norge har ring av merkeordningen. I tillegg Spesialitet. Fra og med 2008 har skjedd i nært samarbeid med de har KSL Matmerk disponert i KSL Matmerk også hatt ansvaret mest sentrale aktørene innen overkant av 2 mill til Nyt Norge. for generisk markedsføring av produksjon av og handel med økologisk mat i Norge. KSL Mat- norsk mat. For å sikre mat- merk har i tillegg det praktiske bransjens deltakelse og medvirk- forvaltningsansvaret for ning i arbeidet med markeds- Badsturøkt kjøtt på Kompetanseutviklings- føring og videreutvikling av Nyt programmet i landbruket (KIL). Norge, er det etablert et eget namdalsk vis ble i 2010 Merkebrukerutvalg for denne det første produktet som Styret i KSL Matmerk har i 2010 merkeordningen. har fått Beskyttet hatt 7 møter hvorav ett var et tradisjonelt særpreg. todagers møte. På dette møtet ble premissene for arbeidet med strategiplan for KSL Matmerk for Nyt Norge har en hjulpet I 2010 ble Badsturøkt kjøtt på perioden 2011 – 2014 lagt. namdalsk vis og Villsau frå kjennskap i befolkningen I tillegg til strategiarbeidet har norskekysten lovbeskyttet i tråd styret i denne perioden prioritert på 56 prosent ved med merkeordningen arbeidet med den nye merkeord- utgangen av 2010. Beskyttede betegnelser. ningen for norsk mat; Nyt Norge. Dermed er det i alt 18 norske Den nye strategiplanen for KSL I løpet av 2010 er det gjennom- matprodukter med Beskyttede Matmerk for perioden 2011 – ført flere kampanjer for merke- betegnelser. Flere produkter er i 2014 som ble vedtatt på styremø- ordningen. En måling foretatt prosess for godkjenning. tet 20. oktober, konkluderer med i oktober 2010 viste at merke- at det er viktig å konsentrere kjennskapen var på 56 prosent Erfaringene fra arbeidet med KSL Matmerks arbeid i den kom- blant forbrukerne. Beskyttede betegnelser viser at mende strategiperiode til KSL prosessene knyttet til Matmerks hovedsatsingsområder Nyt Norge kunne samtidig ved rekruttering og godkjenning er og ikke spre innsatsen over et for utgangen av året notere 650 god- til dels svært tidkrevende. stort arbeidsområde. kjente produkter fra 15 produ- senter. Dette er et resultat styret Styret er videre tilfreds med at Dette betyr at hovedsatsingen er godt fornøyd med. Mattilsynet i 2010 besluttet å skal være på KSL og på merke- gjeninnføre det økonomiske ordningene. Videre skal arbeidet Styret er videre godt fornøyd tilskuddet til KSL Matmerk for med KIL og generisk markedsfø- med at dagligvarehandelen har arbeidet med Beskyttede ring av økologisk mat besluttet å bidra med midler til betegnelser. Dette er med på å gjennomføres på best mulig markedsføring av Nyt Norge også sikre ordningen en forutsigbar måte, innenfor gitte rammer, i 2010. økonomi.

Årsmelding 2010 3 Interessen for Spesialitet- Etter en omfattende revisjon og Den gjelder Inn på tunet- merket er fortsatt jevnt god. Ved forenkling av systemet høsten aktiviteter. Standarden er utgangen av 2010 var det 201 2008, opplever KSL Matmerk en utarbeidet i samarbeid med produkter fra 51 produsenter økende forståelse for og bruk av Faglagene og det er uttrykt store med godkjenning for bruk av KSL blant bøndene. forventninger til den. Dette er Spesialitet-merket. Det den første KSL-standarden som rådgivende Fagutvalg for I 2010 ble det gjennomført 4450 gjelder en tjenesteytelse og ikke Spesialitet har gitt positiv og KSL-revisjoner på gårdsbruk matproduksjon. verdifull støtte i vurderingen rundt om i landet. Det er en ned- av produkter som søker merke- gang fra 2009 med 14 prosent, I 2010 ble produksjon og visning godkjenning. noe som har budsjettmessige av «Koht på jordet» hovedfokus årsaker. Flest mulig KSL- for profilering av økologisk mat revisjoner på gårdene er et viktig fra KSL Matmerk. Det å mål for det videre arbeidet med engasjere kjente personer som 201 produkter fra 51 KSL. setter sitt personlige preg ved produsenter er godkjent fremsnakking av vår virksomhet for bruk av Spesialitet- I perioden fra 2001 til har gitt oss gode erfaringer. VGtv merket. utgangen av 2010 er antall viste stor vilje til samarbeid og la avvik per revisjon redusert fra 1,5 ned mye arbeid for serien som ga til 1,2. Til tross for lav gode seertall.

Styret besluttet i 2010 å etablere De 2 utgavene av Ø-bilaget som et merkebrukerutvalg for ble stiftet inn i Magasinet og Nærmere 40 000 bønder Beskyttede betegnelser og distribuert med Dagbladet har Spesialitet. Utvalget vil være et gjennomførte høstet gode tilbakemeldinger fra rådgivende utvalg i tilknytning egenrevisjon på gården leserne. Med de erfaringene vi til markedsføring av merkeord- sin i 2010. etter hvert har fått, vil den ningene. Styret forventer et godt overordnede strategien i samarbeid med dette utvalget og arbeidet med markedsføring av ser fram til mange gode innspill revisjonsfrekvens fungerer økologisk mat, justeres noe slik på hvordan en best kan arbeide systemet med egenrevisjoner, og at hovedtyngden av informa- for å fremme interessene til antall avvik ved KSL- sjon skal skje via vår hjemmeside merkebrukerne innenfor gitte revisjoner øker ikke. okologisk.no og gjennom sosiale økonomiske rammer. medier - økoprat. For å effektivisere KSL- revisjonene er det også i 2010 I 2009 ble det inngått en avtale KSL Matmerks revisorer gjennomført forsøk med grup- mellom KSL Matmerk og Rica perevisjoner, men det ser ut til Hotels om prosjektet ”Lokalmat gjennomførte 4 450 at denne revisjonsformen bare på menyen”. KSL Matmerk har revisjoner på gårdsbruk passer i enkelte sammenhenger vært prosessleder i prosjektet og over hele landet i løpet og vil derfor ikke øke revisjons- 21 hoteller har deltatt i dette pro- av 2010. frekvensen betydelig.

En viktig basis for KSL-systemet er egenrevisjonene. Nærmere Gjennom prosjektet Arbeidet med Kvalitetssystem i 40 000 gjennomførte egen- «Lokalmat på menyen» landbruket (KSL) er en av revisjoner i 2010. Dette er på har KSL Matmerk hovedoppgavene i KSL samme nivå som i 2009. Med den prekvalifisert 70 leveran- Matmerk. Systemet legger til nedgangen en over år har hatt i dører til 21 Rica-hoteller rette for egenkontroll og doku- antall bruk, er det blitt en større ved utgangen av 2010. mentasjon av matproduksjonen andel gardbrukere som gjennom- på norske gårdsbruk. Bruk av fører egenrevisjon. KSL er også et av de grunnleg- sjektet siden oppstarten. gende kravene i merkeordningen I 2010 er det utviklet en helt ny Målsettingen for prosjektet Nyt Norge. standard innenfor KSL-systemet. har vært at Rica Hotels skal ha

4 Årsmelding 2010 Styret i KSL Matmerk består av (fra v.) Sveinung Svebestad, Steffen Skolseg, Ann Merete Furuberg, Nils T. Bjørke (nestleder), Per Roskifte (leder), Hege Berg-Knutsen, Nina W. Hegdahl, Britt Sauar og Trond Reierstad. (foto: Eivor Eriksen) et nært samarbeid med lokale gaven med å forvalte prosjektmidler. matprodusenter. Hotellene i pro- Kompetanseutviklings- Som en del av strategiprosessen, sjektet serverer og synliggjør lo- programmet i landbruket (KIL). ble det også gjennomført en pro- kalprodusert mat på en slik måte Etter råd fra Faggruppe KIL ga sess for å styrke arbeidsmiljøet i at gjester opplever en merverdi, KSL Matmerk. For å gjennomfø- samtidig som hotellet spiller en re dette, ble selskapet Headvisor positiv rolle i lokalsamfunnet. innleid. Det er gjennomført in- Ved utgangen av 2010 er i alt 70 KIL bidro i 2010 med dividuelle tester, i noen grad in- leverandører prekvalifisert for 5,4 mill kroner til 18 dividuell coaching og flere felles leveranser til Rica-kjeden. I alt ulike prosjekter knyttet samlinger. Det er også utarbeidet 12 av disse har Spesialitet- til etter- og videre- egne regler for god adferd i KSL merket, resten har det ikke. utdanning i landbruket. Matmerk. Prosjektet avsluttes tidlig i 2011. Årsresultatet for den samlede KSL Matmerk inngikk i 2010 en styret i KSL Matmerk i 2010 til- virksomheten i Stiftelsen KSL samarbeidsavtale med ICA Norge sagn om til sammen 5 459 000 Matmerk i 2010, eksklusive KIL, AS. Formålet med avtalen er at kroner i støtte til 18 kompetan- er et overskudd på 1 590 532 både vi og ICA Norge AS ønsker serettede prosjekter knyttet til kroner. at produsenter av lokale mat- etter- og videreutdanning i land- Dette er om lag 580 000 spesialiteter får bedre markeds- bruket. kroner under budsjett. adgang gjennom ICAs butikker. I alt kom det inn 37 søknader om Differansen skyldes i hovedsak Avtalen regulerer samarbeidsom- KIL-midler. KIL-midlene føres i budsjettoverskridelse innenfor råder og tilkjennegir premisser et eget regnskap. området markedsføring av for hvilke produsenter og pro- økologisk mat. dukter som inngår i samarbeidet. Ikke tildelte KIL-midler legges til kapitalen og benyttes i tilknyt- Stiftelsens egenkapital er per KSL Matmerk er også tildelt opp- ning til kommende tildelinger av 31. desember 2010 bokført med

Årsmelding 2010 5 7 759 560 kroner. i 2009. I forbindelse med syke- Arbeidsmiljøet følges opp gjen- Stiftelsen KSL Matmerk har fraværet til administrerende nom årlige arbeidsmiljøundersø- Oslo som kontorsted, og hadde direktør Gabriella Dånmark har kelser. 17 medarbeidere ved utgangen Henrik Solbu vært konstituert i KSL Matmerk har inngått avtale av 2010, herav 11 kvinner og 6 hennes stilling. om bedriftshelsetjeneste. I tillegg menn. En av disse er ansatt i et er det tegnet behandlingsforsik- engasjement. I 2010 sluttet to av Gabriella Dånmark gjeninntrådte ring og gruppelivsforsikring for KSL Matmerks medarbeidere, og som administrerende direktør i de ansatte. det ble foretatt to nyansettelser midten av september 2010. Hun fra 1. oktober. besluttet imidlertid seinere, av Arbeidsmiljøet vurderes som I tillegg kjøpes det tjenester til helsemessige årsaker, å fratre godt og virksomheten forurenser gjennomføring av eksterne KSL- stillingen som administrerende ikke det ytre miljø. revisjoner fra om lag 100 reviso- direktør i november. Fra samme rer rundt om i Norge, tilsvarende tidspunkt gikk Dånmark over i Styret anser at forutsetningene noe mindre enn 20 årsverk. stilling som spesialrådgiver. for videre drift av Stiftelsen KSL Styret konstituerte Henrik Solbu Matmerk er til stede. Styret har en sammensetning som administrerende direktør. med 4 kvinner og 5 menn. Styret besluttet å lyse ut stillingen Styret takker KSL-produsenter, som administrerende direktør i merkebrukere, de ansatte i Sykefraværet i organisasjonen KSL Matmerk i desember, med administrasjonen og øvrige sam- var 5,9 prosent i 2010. Dette er det formål å ansette ny direktør arbeidspartnere for et godt 2,7 prosentenheter lavere enn i 2011. samarbeid i 2010.

Oslo, 22. februar 2011

Per Roskifte styreleder

Nils T. Bjørke Hege Berg-Knutsen Sveinung Svebestad nestleder styremedlem styremedlem

Britt Sauar Trond Reierstad Nina W. Hegdahl styremedlem styremedlem styremedlem

Steffen Skolseg Ann Merete Furuberg styremedlem styremedlem Henrik Solbu administrerende direktør (konst.)

6 Årsmelding 2010 Kvalitetssystem i landbruket

Over 96 prosent av den norske råvareproduksjonen skjer på gårder med kvalitetssystemet KSL. KSL er et av hovedkravene i merkeordningen for norsk mat; Nyt Norge.

KSL-systemet ble opprettet i 1995 KSL Matmerk ser det som svært for videreutviklingen av KSL- og er utviklet over tid. Arbeidet viktig at landbruksnæringen er systemet. finansieres med midler over representert og deltar når det jordbruksavtalen. Fra 1. januar gjelder drift og utvikling av KSL. Etter den fullstendige revisjonen 2007 ble styret i Stiftelsen KSL av KSL-standarden i 2008, Matmerk tildelt ansvaret for I KSL-arbeidet har KSLs har behovet for justeringer i Kvalitetssystem i landbruket koordineringsutvalg hatt en standarden ikke vært stort. (KSL). sentral og rådgivende funksjon. Det gjaldt også for 2010, men Etter nøye vurdering fant noen justeringer var det behov I tillegg til å være en kjerne- imidlertid koordineringsutvalget for, noe som er tilfelle hvert virksomhet i organisasjonen, har i 2010 ut at landbruksnæringen år. Også i 2010 har arbeidet KSL også direkte relevans for ble godt nok ivaretatt i KSL- med ny «medisinstandard» KSL Matmerks merkeordninger. systemet uten utvalgets (KSL-medisinstandard, Bruk av medvirkning. medisiner til produksjonsdyr), Koordi- vært en utfordring. Det ble ANNONSE Egenrevisjon på nett På www.kslmatmerk.no kan du «Lag/se egenrevisjonsrapport», Husk å fylle ut alle sjekklister nerings- foretatt en revidering av den fylle ut sjekklister og gi tilba- og deretter «Lag ny egenrevi- som angår din drift, og gi deret- kemelding om utført egenrevi- sjonsrapport». Da får du tilgang ter tilbakemelding om at egen- sjon. Logg inn under «Din egen til sjekklister for garden og alle revisjonen er utført. gard». På neste side benyttes produksjoner. utvalget gjeldende standarden. Denne foreslo derfor, ble sendt ut til bøndene. I 2010-standarden på vei overfor KSL denne reviderte standarden har

■■ Nå kommer årets Q-meierienes produsenttjeneste i KSL-standard. Den har få Gausdal viser til at KSL er en viktig Matmerks en prøvd å ta hensyn til både endringer, men er tilpasset del av bondens internkontrollsystem som alle er pålagt å ha i henhold til det nye hygieneregleverket. hygieneregelverket. ■■ Varemottakerne ser på – Som varemottaker vet vi at styre, å matsikkerhet, dyrevelferd og KSL som garanti for trygge produsenter som er med i KSL blir revidert etter offentlige regler matvarer, riktig produksjon og KSL-krav, og at de vil kunne og godt omdømme. følge opp de krav som stilles. Vi ser nedlegge seg til bøndenes og veterinærenes dessuten at revisjoner hever stan- KSL-standarden for 2010 er på vei darden. Produsenter som har hatt ut i posten til landets bønder. Stan- besøk av KSL-revisor får ofte gjort darden bygger på samme lest som i forbedringer som vi i meieriet er selv. Styret nåværende praksis. fjor med sjekklister og veiledere for fornøyd med, som mjølkerom, smit- garden og de enkelte produksjoner. tesluser, oppstalling av dyr osv. Det Det er små endringer i kravene. vi ser som en utfordring for at KSL Den viktigste justeringen er at EUs skal lykkes, er å ha gode revisorer. aksepterte hygieneregleverk, som fra i år også De må kommunisere godt med pro- er innført i Norge, er innarbeidet i dusentene og være løsningsorientert. standarden. Det er viktig at revisorene også er – De som følger KSL-standarden gode rådgivere, og de har da også det og vedtok Den Norske Veterinærforening tilfredsstiller dermed også kravene blitt mye bedre. Selv om KSL er VIKTIG: KSL er viktig for varemottakerne, fastlår Espen Gulltvedt og Erling Lundby hos Bama og Tormod Even- i den såkalte Hygienepakka, sier bondens eget system, er vi avhengig sen i Q-meieriene. KSL-ansvarlig Henrik Solbu i KSL av et godt samspill mellom varemot- Matmerk. KSL Matmerk har vært i taker og bonde. Jeg håper vi fortsatt Blant Q-meierienes produsenter i – Q-meieriene er positive til øre/l for de som ikke er med i KSL, derfor å legge var med underveis i dette dialog med Mattilsynet for å fange vil ha enighet i bransjen om hvordan Gausdal er det hundre prosent opp- KSL, og det er derfor en del av vårt nekter revisjon eller ikke lukker av- opp de nye kravene, og Mattilsynet KSL skal håndteres, sier Evensen. slutning om KSL. betalingssystem ved at vi trekker 30 vik innen fristen, sier Evensen. vil gjøre en ny vurdering av stan- darden for å se om det er behov for ned utvalget. arbeidet, men aksepterte til ytterligere justeringer neste år. Bruk veilederne Stolt av å profilere Nyt Norge En annen endring i år er et nytt krav slutt ikke den standarden KSL om at alle som utfører egenrevisjon skal kjenne veilederen for generelle – Dette er en fin mulighet til annet valgt kanaler som når kvin- krav til garden og de produksjonene å vise hvordan vi bønder er, ner, som står for hovedinnkjøpene en har. av matvarer i husholdningene, sier De tre fag- Matmerk bestemte seg for å – Dette er en understreking av at sier Ragnhild Kulbrandstad utviklingsdirektør og Nyt Norge- veilederne er en del av standarden Stene. Neste uke profilerer ansvarlig hos KSL Matmerk, og at det er viktig å kjenne dis- hun Nyt Norge ved å Marit Jerven. gruppene bruke. Av den grunn er ikke se. Veilederne gir råd og forklaring fortelle hvor stolt hun er Matvarer som er merket med til kravene i sjekklistene og gir god Nyt Norge skal inneholde råvarer hjelp ved gjennomføring av egen- av å være bonde og om fra gardsbruk som innfrir KSL- revisjonen. Veilederne inneholder dagliglivet på garden i kravene, og Nyt Norge-kampanjen plante, miljø- standarden så godt implementert også noen krav som ikke presenteres Rennebu. er denne gang enda sterkere land- i sjekklistene. Alle veilederne kan bruksrelatert. lastes ned fra KSL Matmerks hjem- – Jeg er veldig opptatt av at maten – Jeg synes det er et svært bra mesider, sier Solbu. vi produserer er kvalitetsmat og tiltak å merke varene med Nyt og ressurs- som den burde være. Arbeidet at vi bønder gir et godt inntrykk Norge, så det blir enklere for for- Viktig for varemottakerne utad. Mange har et bilde av oss, brukerne å velge norske produk- – KSL er et verktøy for å sikre oss men ikke nødvendigvis det riktige. ter. Vi hører ofte at folk er opptatt mot feil som kan være en risiko for Da er det artig å kunne vise fram av at matvarene skal være norske, forvaltning, med denne standarden må produktene. Derfor må alle som le- at vi lever et normalt moderne liv men det kan likevel være lett å verer til oss være med i KSL. Dette som de fleste kan identifisere seg velge andre produkter. Nyt Norge- er også viktig for å ivareta produkte- med, sier Ragnhild Kulbrandstad merket kan bidra til at forbrukerne nes, produsentenes og vårt omdøm- Stene (32). blir mer bevisste når de foretar helse, miljø derfor videreføres i 2011. me, sier produktsjef Espen Gultvedt Sammen med mannen Arild sine innkjøp, sier Ragnhild. og norskansvarlig Erling Lundby Stene (39) og sønnen Are på 13 Selv har hun ikke landbruks- hos Bama, som har 60 prosent av måneder figurerer Ragnhild i Nyt bakgrunn fra sin oppvekst på grøntmarkedet. De opplever ikke at Norge-magasinet som neste uke Løkken Verk, men kom inn i og sikkerhet KSL lenger er noe diskusjonstema distribueres med en rekke ukebla- næringa da hun måtte ha praksis hos Gartnerhallens 1310 produsenter der. Magasinet, som særlig retter foran veterinærstudiet. – Jeg var som leverer til Bama. De understre- seg mot kvinner, er en del av Nyt hos engasjerte bønder som likte ker også at kvalitetssystemer er en Norges høstkampanje. Kampan- det de holdt på med. Det gjorde at (HMS) Prøveopplegget med gruppe- del av hverdagen for produsenter jen er allerede i gang i aviser, på jeg ble veldig glad i gardslivet sier internasjonalt. internett og TV, i dagligvarebutik- hun. Når hun så fant odelsgutten Gulltvedt og Lundby sier kvali- kene og i forbindelse med Mat- i Rennebu var «løpet kjørt», noe tetsarbeidet ute hos bonden er viktig streif 2010. hun forteller entusiastisk om i Nyt og husdyr revisjoner som ble startet i 2009, også for å kunne drive den betyde- Norge-presentasjonen. Her forkla- lige produktutviklingen som foregår Bygger kunnskap rer hun også hvordan KSL bidrar i innenfor grøntbransjen. – I den tidlige fasen har vi lagt gardsdrifta. – Uten ordentlige kvalitetssyste- vekt på å bygge kjennskap til Nyt – Det handler om å være bevisst opprettholdes ble videreført i 2010. Målet mer hos alle produsenter kunne vi Norge, og ferske målinger viser at på det vi gjør, og at produktene ikke utviklet norske produkter på forbrukerne har overraskende god vi lager skal ut til det norske folk. så bred basis som i dag, sier de, og kjennskap til merket. Nå er det Det gjelder hele tiden å sikre at vi viser blant annet til at Bama nå har viktig å gå dypere og bygge kunn- produserer trygge og gode matva- imidlertid for forsøket har vært å se på rundt 80 Nyt Norge-produkter. skap om merket. Det skal høstens rer. Jeg vil aldri sende noe fra meg NYT NORGE-PROFIL: Ragnhild Kulbrandstad Stene og familien viser kampanje bidra til. Vi forsøker å hvis jeg ikke vil spise det selv, sier Gir forbedringer fram gardslivet i Rennebu i høstens Nyt Norges-kampanje. bruke pengene klokt og har blant Ragnhild. Tormod Evensen som er leder for sammen muligheten for å få flere bønder KSL Matmerk Hold deg orientert på våre nettsider: Besøksadresse: Tollbugt. 32, Oslo Postadresse: Postboks 487 Sentrum, 0105 Oslo www.kslmatmerk.no med arbeids- revidert uten å øke kostnadene.

Telefon 24 14 83 00 • e-post: [email protected] Faktotum informasjon utvalget. Disse Prøveopplegget ble ikke Informasjon om KSL til bønder og andre samar- faggruppene ferdigstilt i 2010. Det videreføres beidspartnere er blant annet formidlet gjennom er av svært og ferdigstilles derfor i 2011. fem helsider i Bondebladet i 2010. stor betydning Så langt ser det ikke ut til at

Årsmelding 2010 7 dette generelt er en god måte å gjennomføre revisjoner på. Det er mer kostbart enn forventet.

Samtidig mener både bønder og revisorer at i alle fall alle gardsbruk med husdyr, bør ha besøk ved KSL-revisjoner.

Det nye hygieneregelverket som har vært forventet, trådte i kraft i 2010. Dette ble det tatt hensyn til ved justeringen av standarden i 2010. Den reviderte standarden er sendt Mattilsynet for å få den vurdert opp mot kravene i dette hygieneregelverket.

Det ble i 2010 gjennomført 4 450 KSL-revisjoner over hele landet Vi har knyttet til oss om lag 100 revisorer som i 2010 gjennomførte på bruk med ulike produksjoner. 4 450 revisjoner. Her er revisorene på den årlige samlingen for Dette er en nedgang på om lag revisorkorpset. (foto: Håvard Simonsen) 14 prosent fra 2009, noe som har budsjettmessige årsaker. Totalt er det nå gjennomført over revidert mer enn en gang. er svært bra, viser evalueringen 46 000 KSL-revisjoner på noe en gjennomsnittsverdi på 6,44 over 35 000 gardsbruk. Det betyr KSL-revisorene har hatt og ingen av enkeltspørsmålene at litt over 11 000 gardsbruk er samme betaling og samme i evalueringen hadde et betalingssystem siden gjennomsnitt på under 6,14. KSL-revisjonene Dette er svært bra og og svært likt startet i 2001 og tallene fra 2009. fram til sommeren 2010. Det ble da For ytterligere å profesjonalisere foretatt en endring, revisorkorpset er dette redusert først og fremst ved en del i løpet av 2010. Ved at revisorene nå får utgangen av året var det om lag en viss godtgjørelse 100 aktive KSL-revisorer mot for lange reiser. 130 året før. Det ble holdt en to- Reisene var tidligere dagers fagsamling for revisorene helt integrert i den i 2010. betalingen som ble gitt for hver revisjon. Noe under 40 000 bønder rapporterte at de har Bønder som har gjennomført KSL-egenrevisjon i hatt KSL-revisjon 2010. Om lag 65 prosent av disse blir oppfordret til å rapportene kom inn direkte gi tilbakemeldinger over internett. Det elektroniske i form av en verktøyet for organisering og evaluering. I 2010 styring av KSLs revisjonsvirk- kom det inn svar somhet blir løpende videre- fra nærmere 40 utviklet. Varemottakerne får prosent av de også alle nødvendige KSL- reviderte brukene. opplysninger om sine leveran- KSL-standarden for Inn på tunet ble På en skala der 1 dører gjennom dette registeret. ferdigstilt og sendt ut i 2010. er svært dårlig og 7 Det er holdt flere møter med

8 Årsmelding 2010 informasjon og opplæring om Matmerk til KSL rundt i landet i 2010. å delta i en utredning om KSL Matmerk har deltatt i en eventuell utviklingen av en standard for utskilling Inn på tunet-aktiviteter. Denne av et eget ble ferdigstilt i 2010 og sendt sertifiserings- ut til de bøndene som KSL selskap for Matmerk har fått vite driver med Debiorevisjoner, Inn på tunet-aktiviteter. KSL-revisjoner og andre Arbeidet med videreutvikling revisjoner av denne standarden og med relatert til revisjoner av denne aktiviteten, primærproduk- er lagt til KSL Matmerk. Av den sjon og småskala- grunn er det oppnevnt en egen produksjon i faggruppe for Inn på tunet- landbruket. Alle produkter som bruker Nyt Norge skal være aktiviteter. Dette arbeidet produsert på gårdsbruk som har KSL på plass. videreføres i Her er KSL-revisor Carl-Håkon Kjølseth på revi- KSL Matmerk har også deltatt 2011. sjon hos en bonde som produserer Nyt Norge- i prosjektet Økobonden skal merket salat for Bama. (foto: KSL Matmerk) lykkes. Her har det blant annet KSL Matmerk vært arbeidet med å samkjøre er av Norges Debio-kravene med KSL-kravene Pelsdyralslag bedt om å yte Stiftelsen KSL Matmerk er og med en bedre felles utnytting dem bistand for å få etablert et assosiert medlem i GlobalGAP, av de ressursene KSL Matmerk kvalitetssystem med revisjoner som er et kvalitets- og og Debio har. og sertifisering. Dette arbeidet sertifiseringssystem som blir startet opp i 2010 og blir brukt over store deler av verden, Dette arbeidet er ferdigstilt og videreført i 2011. primært når det gjelder frukt og har blant annet ført til en egen KSL Matmerk selger konsulent- grønt. webbasert egenrevisjonsløsning og registertjenester til Pelsdyr- for Debio-produsentene. Dette alslaget. Pelsdyrstandarden og I tillegg deltar også Stiftelsen er en integrert del av KSLs pelsdyrrevisjonene er derfor ikke KSL Matmerk i en «ad-hoc» webbaserte egenrevisjonsskjema. en del av KSL-standarden og arbeidsgruppe knyttet til Quality Debio har også invitert KSL KSL-revisjonene. Assurance in Agriculture innenfor COPA–COGECA- systemet.

Nesten 40 000 bønder rapporterte gjennomført egenrevisjon på gårdsbruket sitt i 2010. Om lag 65 prosent av disse rapporterer på nettsidene til KSL Matmerk.

Årsmelding 2010 9 NYT NORGE

2010 var året da merkeordningen NYT NORGE fikk et godt fotfeste i det norske markedet. Ved utgangen av året var 670 produkter fra 16 virksomheter godkjent for bruk av NYT NORGE.

Merkeordningen NYT NORGE opprettholde og sikre norsk ble lansert i 2009. Hensikten matproduksjon og konkurranse- www.nytnorge.no med merkeordningen er å gjøre kraft for norske bønder og norsk det enklere for forbrukerne å næringsmiddelindustri. velge mat som er produsert i Norge av norske råvarer. NYT Ved utgangen av 2010 NORGE eies og administreres representerer virksomhetene av KSL Matmerk og er utviklet som er godkjent for bruk av gjennom et tett og godt merkeordningen NYT NORGE, samarbeid med aktørene i hele både frittstående industri- verdikjeden. Landbruks- og virksomheter og virksomheter matdepartementet, Norges som er en del av landbruks- Vet du Bondelag og Norsk Bonde- og samvirket. hVor maten kommer fra? Småbrukarlag var initiativtakere til å opprette merkeordningen Handelen er også godkjent som NYT NORGE. egen merkebruker, representert ved Coop Norge Handel AS. I Se etter NYT NORGE-merket når du handler. Garantert norsk kvalitet. løpet av 2010 har KSL Matmerk arbeidet for å få til et godt og konstruktivt samarbeid med Sommerkampanjen ”Vet du hvor godkjente merkebrukere. maten kommer fra” bidro i stor grad til å øke kjennskapen til KSL Matmerk har opprettet NYT NORGE-merket. et merkebrukerutvalg hvor representanter fra alle Greta Hardal skal i all godkjente merkebrukere er hovedsak arbeide med innsalg invitert til å delta. Hensikten av NYT NORGE og ubetalt med merkebrukerutvalget kommunikasjon og Jan Sverre Lomper fra Aulie Lompebakeri AS er å skape en møteplass Nordstad skal arbeide med betalt fikk godkjenning for bruk av NYT mellom merkebrukerne og kommunikasjon for NYT NORGE NORGE i 2010. (foto: KSL Matmerk) administrasjonen i KSL Matmerk. og for øvrige merkeordninger. Markedsaktiviteter og utvikling av merkeordningen er viktige Det er utarbeidet en plan Merkeordningen NYT NORGE temaer. for innsalgsarbeidet for NYT er basert på tre hovedkrav: NORGE med tydelige mål. I løpet av 2010 har det vært Gjennom et aktivt innsalg mot • Norsk råvare (75 prosent for avholdt 3 møter i utvalget. potensielle merkebrukere skal bearbeidede produkter) Geir Jostein Dyngeseth, antallet godkjente merkebrukere • Kvalitetssystem på markedsdirektør i Coop økes. Av potensielle virksomheter primærleddet Norge Handel AS, er leder for prioriterer vi de store og • Produksjon i Norge merkebrukerutvalget. mellomstore aktørene.

Målet for merkeordningen er å I oktober 2010 ble staben som Et annet viktig område har vært å bidra til at forbrukerne velger skal arbeide med NYT NORGE øke antallet merkede produkter norsk mat, og dermed styrket med to personer; hos godkjente merkebrukere.

10 Årsmelding 2010 NORSKE MATGLEDER • RÅVARER • INSPIRASJON • OPPSKRI fTER såkalte kvalitetssegmentet. på for eksempel «norsk mat» Avisannonseringen har blitt automatisk får opp forslag om lagt til baksiden av Dagbladet hjemmesiden til NYT NORGE. og Dagens Næringsliv i I tillegg til kjøp av søkeord har sommerferien, i tilknytning til det i NYT NORGE-annonsene matoppskrifter. blitt henvist til nettsiden. Geir Skeies høstgryter Lær av verdensmesteren Webannonseringen har vært En annen viktig kunnskaps- typiske bannerannonser på f.eks. byggende aktivitet har vært Heine ToTland vg.no og dagbladet.no. utgivelsen av NYT NORGE- ROcKE- magasinet høsten 2010. KOKKEN I sommermånedene gjennom- Magasinet ble distribuert med førte vi en utendørskampanje 5 ukeblader i uke 40 og ble i

NorSkE Zahid ali: Må ha melk! FristeLser i de største byene i Norge. Alle tillegg delt ut i forbindelse med Kjærlighet og kyr i Rennebu Lars Peder Brekk: Om mat og følelser aktiviteter som er gjennomført matfestivalen Matstreif. har blitt evaluert for å gi et godt NYT NORGE-magasinets første beslutningsgrunnlag for Evalueringen viste svært gode utgave ble distribuert i 425 000 fremtidige aktiviteter. resultater. Over halvparten av de eksemplarer. som mottok magasinet sammen Evaluering av aktivitetene med ukebladet tok seg tid til å Målet med markedsinnsatsen i viste at TV-annonsering er det lese over halvparten av innholdet 2010 har i hovedsak vært å bygge annonsemediet som ga best og en tredjedel ønsket å ta vare kjennskap for merkeordningen effekt i forhold til å bygge på bladet for å lese mer i det ved for målgruppen 25 år og eldre kjennskap. Avisannonsering og en senere anledning. og starte å bygge kunnskap om kinoannonsering ga også gode ordningen. Hovedmålgruppen resultater. NYT NORGE var sponsor for er voksne i alderen 25-55 år som matfestivalen Matstreif på har ansvaret for å handle inn Selv om kjennskapsbygging har Rådhusplassen i Oslo i matvarer til familien. vært den viktigste oppgaven i september/oktober. NYT 2010 har det også vært viktig NORGE-standen hadde en Den hjulpne merkekjennskapen parallelt å bygge kunnskap inn i god og synlig plassering i for NYT NORGE var på 56 merkeordningen NYT NORGE. messeområdet og mange prosent ved årsslutt. besøkende. Foruten å dele ut Nettsiden nytnorge.no har vært smaksprøver bestående av NYT Virkemidlene i kjennskaps- et viktig virkemiddel for å bygge NORGE-merkede produkter, var byggingen har i hovedsak vært kunnskap om NYT NORGE det egen aktivitetskrok for barn annonsering på TV, på kino, overfor forbrukerne. og mange lot seg avbilde med i avis og på web. I tillegg har For å få besøkende til nettstedet NYT NORGE-kua. vi kjørt utendørsreklame og nytnorge.no har vi kjøpt søkeord reklame på handlevogner i ulike slik at forbrukere som søker I 2010 har vi brukt 20 mill butikkjeder. kroner til markedsføring av NYT NORGE. Ved lanseringen av I løpet av 2010 har vi gjennom- NYT NORGE ble det besluttet ført 3 runder à to uker at 20 mill kroner må settes av med TV-annonsering. TV- til markedsføring per år, fra annonseringen har vært i 2010 til og med 2014, for at tilknytning til de mest sette merkeordningen skal oppnå underholdningsprogrammene og en kjennskap på 80 prosent i TV-seriene. befolkningen.

Kinoannonsering har vært gjennomført fra mai og ut september. På kino har Nortura SA er den virksomheten vi annonsert i forbindelse som har flest produkter med NYT med familiefilmer og det NORGE-merket. (foto: KSL Matmerk)

Årsmelding 2010 11 Beskyttede betegnelser

Hele 18 produktbetegnelser har nå oppnådd en beskyttet betegnelse i Norge. To søknader om beskyttelse ble godkjent i 2010 og begge ble lansert i november.

Badsturøkt kjøtt på namdalsk langs hele kysten skal slutte vis ble det første produktet seg til den nyopprettede som søkte, og oppnådde å få produsentorganisasjonen Villsau produktbetegnelsen Beskyttet frå Norskekysten PO. tradisjonelt særpreg. Beskyttelsen sikrer at alt kjøtt I løpet av 2010 kom det inn tre som selges som Badsturøkt nye søknader om beskyttelse. kjøtt på namdalsk vis er laget Det er søkt om beskyttelse av på tradisjonelt vis, både med Liereple naturmost som en hensyn til produksjonsmåte og geografisk betegnelse. I tillegg bruk av råvarer. Fire produsenter har vi for første gang mottatt to i Namdalen lager produkter av søknader fra utlandet som ønsker lam, sau, gris eller elg under beskyttelse av produktnavnet denne betegnelsen. i Norge. Det er Prosciutto de Parma og Parmigiano Reggiano. I november ble Villsau frå De utenlandske søknadene Norskekysten lansert som en bekrefter hvor viktig det er Beskytta geografisk nemning. å sikre seg mot kopiering og Beskyttelsen sikrer at alt kjøtt etterligning av et produkt i ulike som selges som Villsau frå markeder. Villsau frå Norskekysten fikk i 2010 Beskytta geografisk Norskekysten kommer fra rasen nemning. (foto: Eivor Eriksen) Gammalnorsk sau som har Det ble gjennomført en beitet ute langs kysten hele året annonsekampanje i perioden med god tilgang til kystlynghei. oktober – desember i Dagbladet D2 Scanorama og SAS Magasinet. Målet er at villsauprodusenter Magasinet, Dagbladet Søndag, Annonsekampanjen i Dagbladet ble testet, og denne testen viste at annonsene ble sett på som nyttig, engasjerende og spennende. Annonsene ble godt likt og scorer meget høyt på «lyst til å vite mer» og «lyst til å kjøpe», men scorer lavt på avsenderindentifikasjon. En av annonsene i kampanjen ble nominert til «Pustehullet» – en kvartalsvis kåring av beste annonse i Dagbladet.

Kjennskap til merkeordningen er uendret fra 2009 til 2010.

I 2010 ble det foretatt en redesign av nettstedet Badsturøkt kjøtt på namdalsk vis er det første produktet i Norge som beskyttedebetegnelser.no. har oppnådd Beskyttet tradisjonelt særpreg. (foto: KSL Matmerk) Samtidig ble nettstedet overført

12 Årsmelding 2010 Nettstedet beskyttedebetegnelser.no fikk nytt design i 2010. Her finnes informasjon om merkeordningen og produkter innenfor ordningen. til ny teknisk plattform. løpet av de tre dagene festivalen For øvrig er det gitt ut et Internett er en svært viktig varte. Totalt var det 150 000 redaksjonelt bilag sammen med kanal for informasjon og mennesker innom Matstreif. Dagligvarehandelen med et markedsføring enn det som var opplag på 18 200 eksemplarer tilfelle da det gamle nettstedet Hovedaktiviteten innenfor hvor merkeordningen Beskyttede ble laget i 2002. Det var derfor marketing og PR har vært Betegnelser, sammen med et stort behov for å videreutvikle satsing på en programserie på Spesialitet, sto i fokus. beskyttedebetegnelser.no med 8 programmer som skal vises I forbindelse med de to nye tanke på å gjøre sidene mer på NRK1 i 2011. I programmet beskyttede betegnelsene forbrukervennlige. Dette Nesevis, som er et program om Badsturøkt kjøtt på namdalsk vis arbeidet skal videreføres i 2011. mat, smak og lukter, informeres og Villsau frå Norskekysten ble det om merkeordningen det utarbeidet pressemateriell og KSL Matmerk hadde stand på Beskyttede betegnelser i tillegg til jobbet med informasjon direkte Matstreif med profilering av at enkelte beskyttede betegnelser opp mot journalister. Beskyttel- Beskyttede betegnelser. Flere eksponeres. sene fikk bra dekning i media. av produsentene som har Det ble gjort TV opptak av NRK en Beskyttet betegnelse var KSL Matmerk har også bidratt til i forbindelse med lanseringen tilstede. Her ble det delt ut at det er produsert redaksjonelt av Badsturøkt kjøtt på namdalsk store mengder smaksprøver, og innhold om merkeordningen vis. Både seansen fra produksjon besøkende kunne også kjøpe til programmene «En bit av i badstua og overrekkelse av produkter direkte fra produsent. Norge» (TV2) og «Jakten på den plakett og diplom ble sendt på Matstreif 2010 var godt besøkt i nordiske smaken» (NRK1). Norge Rundt i 2011.

Årsmelding 2010 13 Spesialitet

Ved utgangen av 2010 var det godkjent 51 bedrifter med til sammen 201 produkter for bruk av Spesialitet-merket. Siden 2008 har veksten vært på 16 bedrifter og 79 produkter.

Interessen for merkeordningen ulike kjedebutikker, og flere Spesialitet er stabil. Spredningen produsenter har fått anledning av merkebrukere over landet er til å utvikle seg til nasjonale fremdeles god, og det er en god leverandører. balanse mellom store og små bedrifter. For å sikre kvaliteten på produktene og produsentens Utviklingen i omsetning for totalkonsept for nye mulige de godkjente produktene har søkere og ikke minst ved vært god. Inn til salgskanal var vurderingen av fornyelse av den i 2006 137,5 mill kroner i eksisterende merkebrukeres 2006, dette var økt til 303,2 mill produkter, har Fagutvalget Spesialitet-merket Vår fra Fellesjuice. kroner i 2009. Dette er mer enn for Spesialitet-merket hatt en fordobling over de siste fire sitt andre fulle driftsår med årene. tre møter. I perioden har det ikke vært endringer i utvalgets medlem er oppnevnt. KSL Matmerk samarbeider tett sammensetning. Utvalget er KSL Matmerk har ikke med tre av de store dagligvare- bredt sammensatt for å sikre prioritert å gjennomføre kjedene i Norge; NorgesGruppen kompetanse fra ulike deler av oppfølgingsrevisjon hos alle ASA, Coop Norge Handel AS matproduksjon i Norge. merkebrukerne i 2010. (herunder SmartClub) og ICA Norge AS. Styret gjenoppnevnte før Det har imidlertid vært årsskiftet Fagutvalget, halvparten kontakt via gjennomføring av De fleste Spesialitet-merkede av medlemmene for ett år og nettverkssamlinger, mottak og produktene er å finne i de resterende for to år. Ett nytt respons på internrapporter og ellers en åpen kommunikasjon om ulike temaer med tanke på utvikling av den enkelte merkebrukers virksomhet. TENK Å LAGE HØNSEMATEN Mer enn halvparten av SELV FOR Å FÅ PLOMMENE merkebrukerne har i løpet av EKSTRA GULE . året fått assistanse gjennom

Det kaller vi spesielt. markedstjenester innenfor

På Ek gårdspakkeri er det dyrenes ve på. Spesialitet-merket pryder dermed ett eller flere felter som og vel som står i fokus, og hønsene alt fra gelé produsert på mjødurt til har god plass både inne og ute. Og rak­ sk av ishavsrøye og fenalår laget gårdens hjemmelagde fôr gir både av villsau. Produktene har det til felles god smak og ekstra gule plommer. at de vil kunne gi deg en matopplevelse vareregistrering, markeds- Dette er avgjørende for å få til første- utenom det vanlige. Spesialitet-merket klasses Crème Brûlée og karamell- skal med andre ord gjøre det lettere pudding, og har gitt eggene og for deg å vite når du står med en unik dessertene kvalitetsmerket Spesialitet. matvare mellom hendene. forståelse, forberedelse til Dette merket gis kun til utvalgte matvarer med spesielle egenskaper, Les mer om matvarene som har fått enten det er ingrediensene maten er Spesialitet-merket på: laget av, eller måten maten er laget spesialitet.no kjedeforhandlinger, økonomi og kalkulering og valg av

FOTO: ALEXANDER HAGSTADIUS logistikkløsninger.

Etter at samarbeidet med reklamebyrået McCann ble Høstens annonsekampanje for Spesialitet-merket ble svært godt likt. innledet, er det lagt ned et Spesialitet-merket har en hjulpen kjennskap på 17 prosent. betydelig arbeid i utvikling av

14 Årsmelding 2010 Nettsiden spesialitet.no ble lansert i 2010. Sidene fikk nytt utseende og inneholder informasjon om Spesialitet-produkter og produsenter. merkeprofil og posisjon for kvalitet». Dette er synliggjort merket, assosieres dette i Spesialitet-merket. Essensen gjennom både annonser og hovedsak med «matspesialitet for merket er «En smak for seg gjennom utvikling av merkets med norsk særpreg». selv» og posisjonen er «Jakten hjemmesider. på det spesielle - anerkjennelse De viktigste utfordringene er av produkter med spesiell Kjennskaps-målinger foretatt å etablere Spesialitet-merket i oktober 2010 viser at 17 i kjøpernes bevissthet og gi et prosent av befolkningen kjenner kvalitativt bidrag til utviklingen Spesialitet-merket (hjulpen av den enkelte merkebrukers kjennskap). konkurransekraft. Dette oppnås gjennom markeds- og Det er ikke foretatt målinger PR-tiltak og ved å bidra til i definert målgruppe i 2010. omsetning i ulike salgskanaler. Siste måling i målgruppen Spesialitet-merket er en matinteresserte (januar 2009) garantist for produkter med var kjennskapen 27 prosent, spesielle kvalitetsegenskaper og et tilfredsstillende nivå tatt matopplevelser. i betraktning tilgjengelige Skjåkgryn og Skjåkmjøl fra markedsføringsressurser. Ottadalen Mølle AS har fått Spesialitet-godkjenning. Blant de som kjenner Spesialitet-

Årsmelding 2010 15 Markedsføring av økologisk mat

KSL Matmerk er på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet tildelt oppgaven med å drive fellesmarkedsføring av økologisk mat.

«Strategi 2008-2015 for generisk mill kroner etter søknad til per dag i snitt. Tilbakemeldingen informasjon og markedsføring av Omsetningsrådet med fratrekk av fra VGtv er gode på både økologisk mat» er utarbeidet av overforbruk i 2009. budskap og gjennomføring. KSL Matmerk i samarbeid med VGtv publiserer vanligvis ikke Statens landbruksforvaltning. Nettstedet okologisk.no er «kommersielle» episoder på sin KSL Matmerk sin hovedkanal kanal. Alle episoder ligger nå på Markedsplanen for felles- for informasjon om økologisk okologisk.no. markedsføring av økologisk mat mat. For å drive trafikk inn ble i 2010 gjennomført i til nettstedet har vi brukt Ø-bilaget ble sendt som bilag henhold til strategiplanen, søkeordannonsering på Google. med Dagbladet Magasinet tilskuddsbrev fra Landbruks- og Det gjør at vi oppnår 10 000 to ganger i 2010. I Ø-bilaget matdepartementet og tilsagns- unike brukere per mnd. Uten kan markedsaktører bidra i brev fra Omsetningsrådet. slik annonsering har vi om form av redaksjonell omtale lag 3 000 unike brukere per eller annonse. Virtual Garden Markedsplanene har som mål å måned. Virtual Garden har produserte Ø-bilagene i 2010. følge den vedtatte strategiplanen bidratt med å lage nyhetssaker Ideen med betalt informasjon for å bidra til å nå LMD sitt til hjemmesiden. I tillegg er blir i 2011 videreført ved at forbruksmål om 15 prosent det laget flere egenproduserte Statens landbruksforvaltning forbruk av økologisk mat i 2020. saker. Avtalen med Virtual har inngått avtale med Garden løp ut ved utgangen av Dagligvarehandelen og Total tilgang på midler i 2010. Bruk av sosiale medier har Handelsbladet FK. 2010 var 3,85 mill kroner. foregått i moderat utstrekning på Det inkluderer 2 mill kroner Facebook og Twitter. KSL Matmerk har også i 2010 fra Jordbruksavtalen og 2,5 gjennomført tiltak i samarbeid I samarbeid med McCann har med Debio og Oikos – Økologisk KSL Matmerk gått nye veier Norge. Vi har vært involvert i annonseinnstikk - april 2010 utgitt av ksl Matmerk i profileringen av økologisk økologifagdagen med Nofima mat i 2010. Gjennom bruk av mat og samarbeidet med Statens VGtv, humor og Christine Koht landbruksforvaltning om

et magasin om informeres forbrukerne om økologikonferansen på Bygdøy økologisk mat økologisk mat på en ny måte. som var regissert av Landbruks- Christine Koht har et levende og matdepartementet. Der engasjement og appellerer til organiserte KSL Matmerk et bredt publikum med sin økologidagen på Norsk

Hva tenker kjedene om positive holdning og pedagogiske Folkemuseum; et populært tiltak økologiske varer ny eU-logo for økologiske varer tilnærming. som hadde rekordbesøk. godt brød VGtv.no publiserte TV-serien på fem episoder som hver var KSL Matmerk arrangerte, 5 min., Det ble publisert en ny sammen med Statens landbruks- epiosde hver dag over fem dager. forvaltning og Nofima Mat, for Totalt var det 110 000 visninger første gang «Markedsaktørenes første fem dager, med snitt økodag» på Kulinarisk akademi. Ø-bilaget kom i to utgaver i seertid per bruker på 8 minutter. Arrangementet ble godt mottatt. 2010. Bilaget ble distribuert med Etter kampanjeperioden ble Dagbladet Magasin. dette redusert til 2 000 visninger

16 Årsmelding 2010

KIL

Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket - KIL - har som formål å bidra til utviklingen av kompetansegivende tilbud til næringsutøvere innen primærlandbruket og tilleggsnæringer til primærlandbruket.

Tildeling av midler fra KIL skjer KIL. I 2010 mottok vi 37 søkna- En annonse med nærmere en gang årlig på bakgrunn av der. informasjon om KIL ble satt inn innsendte søknader. For 2010 i magasinet Innsikt nr. 21/10. var det avsatt 6 mill kroner over Styret i KSL Matmerk vedtok Denne utgaven av Innsikt hadde jordbruksoppgjøret til arbeidet på styremøte den 7. juni, etter Landbrukstjenester som tema, og med KIL. innstilling fra faggruppe KIL, å ble distribuert med Nationen og tildele 5 459 000 kroner fra KIL på Tun Media. Tildeling av midler fra KIL skal til 18 av disse søknadene. skje i samsvar med kriteriene i 55 prosent av søknadene som ble Gjennom hele 2010 ble det arbei- Retningslinjer for forvaltningen tildelt midler var innenfor ett av det med oppfølging av prosjekter av Kompetanseutviklingspro- årets prioriterte områder. Det var som har fått tildelt midler fra KIL grammet i landbruket (KIL) en god spredning i tildelingene tidligere år. Totalt 15 prosjekter vedtatt av Landbruks- og matde- både mht geografi og fagområ- ble sluttført i 2010. Per 31. de- partementet. der. sember 2010 er det 51 pågående KIL-prosjekter. I retningslinjene er det fastsatt Høsten 2010 ble det oppnevnt noen faktorer som skal vektleg- nye medlemmer i Faggruppe ges ved tildelingen, bl.a. skal KIL for årene prosjekter som gir formell kom- 2011 og 2012. petanse på videregående skole Faggruppe KIL nivå eller høyere prioriteres høyt. består av to I tillegg skal styret i KSL Matmerk medlemmer fra årlig vedta noen områder som hver av partene skal prioriteres ved tildelingen. i jordbruksopp- KIL - UtvIKLIng av gjøret. KoMpetanSetILbUd For tildelingen i 2010 vedtok Styret i KSL styret i KSL Matmerk at følgende Matmerk opp- områder skulle prioriteres: nevnte Hadle • Økologisk produksjon. Nevøy, land- • Bonden som arbeidsgiver. bruksdirektør i • Videreføring og/el. videre- Rogaland, som Gjennom kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (kIL) kan det søkes om støtte til utvikling og utprøving av nye utvikling av tidligere utviklede ny leder i kompetansegivende tilbud rettet mot yrkesutøvere innen primærlandbruket eller tilleggsnæringer til primærlandbruket. Det kan også søkes om støtte til videreføring ansvarlig for en søknad og i gjennomføringen del andre faktorer som vektlegges ved vur- KIL støttede prosjekter. Faggruppe KIL og/eller videreutvikling av kompetanse- av prosjektet. deringen av en søknad. Dette er bl.a. formell givende tilbud. For 2011 er KIL-midlene på kompetanse, varighet, tilgjengelighet, med- 6 millioner kroner. Arbeidet med KIL admini- Hvilke krav stilles finansiering, samarbeid og om det er et til- • Bonden i byggeprosessen. for de kommen- streres av KSL Matmerk. Landbruks- og matdepartementet har gitt ret- bud innenfor et av årets prioriterte områder. ningslinjer for KIL. KIL-midler kan tildeles Les retningslinjene på www.kslmatmerk.no. Hvem kan søke prosjekter som enten omfatter utvikling og • Bruk og vern - næring i og de to årene. I Utdanningsinstitusjoner og organisasjoner utprøving av et nytt kompetansegivende søknad om støtte som driver med faglig eller økonomisk akti- tilbud rettet mot målgruppen, eller viderefø- Det kan søkes om KIL-midler en gang årlig. vitet overfor målgruppen kan søke om støtte ring og/eller videreutvikling av et eksisterende Søknadsfristen er til vanlig i slutten av februar, ved vernede områder. tillegg til å lage fra KIL. Søknader kan sendes fra både lokalt, kompetansegivende tilbud. Tilbudet skal som og kunngjøres i begynnelsen av januar på regionalt eller sentralt nivå. et minimum gi et skriftlig kompetansebevis. internettsidene til KSL Matmerk og Land- • Tilleggsnæringer og tilbud en innstilling Dersom din virksomhet eller organisa- Et prosjekt som har potensial til å bli et tilbud bruks- og matdepartementet, samt i annonser sjon ikke oppfyller kravene til en søker, opp- til en stor del av produsentene innen den aktu- i Nationen, Bondebladet og Bonde og Små- fordres dere til å ta kontakt med en aktuell elle produksjonen, vil bli prioritert. bruker. Søknadsskjema kan lastes ned fra ut over videregående skole- av søknadene søker for å høre om de kan være prosjekt- I tillegg til disse hovedkravene er det en www.kslmatmerk.no.

KSL Matmerk nivå. til styret i KSL ksL Matmerk arbeider for å synliggjøre norsk mat gjennom merkeordningene nyt norge, spesialitet og Beskyttede betegnelser. Andre arbeidsområder er bl.a. kvalitetssystem i landbruket (ksL), kIL og markedsføring av økologisk mat. ta kontakt med ksL Matmerk på tlf. 24 14 83 00 eller på [email protected] dersom du har spørsmål om kIL. fakta Matmerk, skal www.kslmatmerk.no Det ble avholdt ett møte i Fag- faggruppen gruppe KIL i 2010. Det ble da også bidra til laget en innstilling til styret i KSL utviklingen av Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as InnsIkt XX | 2010 17 Matmerk over hvilke søknader programmet. Informasjon om KIL-midlene er gitt gjennom blant som burde tildeles midler fra annet annonsering i magasinet Innsikt.

18 Årsmelding 2010 Markedstjenester

Markedstjenester arbeider for at praktiseringen av samarbeidsavtalene med dagligvare- og horecakjedene skal bli til gjensidig nytte både for merkebrukere og kjeder.

Markedstjenester er et og mat med særpreg. Analysen AS har vært det største lavterskeltilbud til markeds- viste en samlet kategorivekst enkeltprosjektet innenfor arbeidet hos produsenter av på 7,7 prosentenheter siste området markedstjenester i 2010. norske matspesialiteter og mat år, dobbelt så stor vekst som Rica Hotels AS ønsket å med særpreg. dagligvarebransjen totalt. utvikle et konsept for kjeden Statistikken skal videreføres og der gastronomisk særpreg Interessen for norske brukes til både løpende analyser med forankring i norsk lokal matspesialiteter øker. Det er og analyser av utviklingen opp matkultur er framtredende. derfor viktig å opprettholde mot departementets målsetting Kjeden ønsket å etablere matkunnskapen hos forbrukerne om at kategorien skal utgjøre et samarbeid med lokale slik at grunnlaget utvikles og 20 prosent av matomsetningen i produsenter innenfor ulike trenden fortsetter. Utviklingen dagligvarehandelen innen 2020. områder av matproduksjon, er en drivkraft for at både og vil være en tydelig lokal supermarkeder, lavpriskjeder For merkebrukerne har det samarbeidspartner. og hoteller satser på vært utført tjenester innenfor På bakgrunn av erfaring produktkategorien. markedsplanlegging, produkt- med arbeid overfor småskala registrering, forhandlingsteknikk, matprodusenter ble KSL Lokalmat gir muligheter for logistikk, og økonomi. Fordi Matmerk engasjert som differensiering, et stadig viktigere merkebrukerne er ulike i sin prosessleder med fokus på konkurransemiddel overfor livssyklus og markedsposisjon, utvelgelse og kvalifisering av forbrukerne. Sammen med varierer behovet for individuell leverandører. Gjennom arbeidet Nielsen Norge har KSL Matmerk, og fleksibel produsentopp- har KSL Matmerk kvalitetssikret på oppdrag fra Landbruks- og følging. lokalmatprodusenter for matdepartementet, utført en leveranse til 21 hoteller i Rica- pilotanalyse av salgsutviklingen «Lokal Mat på Menyen» i kjeden. KSL Matmerk har for kategorien matspesialiteter samarbeid med Rica Hotels prekvalifisert nær 100 potensielle leverandører til hotellkjeden. Blant disse er om lag 10 prosent merkebrukere.

Markedstjenester har i 2010 bidratt til etableringen av Foreningen Mat fra Finnmark og hatt oppdrag innenfor Kompetansenavenes Besøksordning for matprodu- senter. Det har vært holdt flere foredrag og ett kurs innenfor emnene nettverksbygging, markedsforståelse, logistikk og kalkulering.

I 2010 ble det inngått en Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk besøker KSL Matmerks samarbeidsavtale mellom KSL merkebrukere under Matstreif 2010. (foto: KSL Matmerk) Matmerk og ICA Norge AS.

Årsmelding 2010 19 20 Utvalg og faggrupper 2011

Merkebrukerutvalg Nyt Norge: Egil Smith-Meyer Tone Roalkvam Geir Jostein Dyngeseth (leder) Tingvollost Vibeke Mo Coop Norge Handel AS Arve Iversen Terje Iversen Tom Roterud Troll Salmon AS Olav Røysland AL Gartnerhallen Anne Berthe Lerberg Ida Olsen Jan Hammarstrøm Ringerikspotet BA Marlene Furnes Bagley Bama-Gruppen AS Tor Arne Moen (observ.) Dag Stian Lindstad Fagutvalg Spesialitet: Hoff Norske Potetindustrier SA Anne-Kathrine Fossum (leder) Faggruppe Planter: Kjersti Sørby Fylkesmannen i Hedmark Kåre Holand (leder) Nortura SA Nina Veflen Olsen Øystein Pugerud Erik Nielsen Nofima Mat Olav Brattaas Den Stolte Hane Harald Osa Nina Heiberg Roger Hem Norsk Matkultur Einar Strand AL Honningcentralen Arnfinn Nordhus Øivind Juel Halgeir Jakobsen BI og Norges Varehandels Åsmund Bjertnæs Tromspotet AS Høyskole Oddmund Østebø Ernst Ole Ruch Ingvar Hage Per Y. Steinsholt Toten Eggpakkeri AS Bioforsk Terje Swensen Johannes Vinge Kari Merete Griegel Marit Lilleby Kvarme (observ.) Caesar Salad AS Norske Sjømatbedrifters Terje Viken Landsforbund Faggruppe Helse, miljø Frosta Flor AS Aud Herbjørg Kvalvik og sikkerhet: Erik Salte Innovasjon Norge Arne Grue (leder) Nødland & Gundersen Eftf. AS Jon Trøite Arnt Ove Dalebø Faggruppe KIL: Anne Marie Heiberg Mills DA Hadle Nevøy (leder) Christian Brevig Per Johan Pedersen Fylkesmannen i Rogaland Oddvar Tjernshaugen Meråker Kjøtt AS Katrine Røed Meberg Tove Auren Stein Ove Jordal Norsk Gartnerforbund Ingrid Haug Skjeggerød AS Bjarne Leonhardsen Knut Martin Glesne (observ.) Ola Hopperstad Norges Bondelag Sognabær DA Solveig Skogs Faggruppe Inn på tunet: Marius Egge Norges Bondelag Ingunn Sigstad Moen (leder) Egge Gård Siv Mossleth Mats Olsen Bente Brevik Norsk Bonde- og Anne Kallevik Grutle Stabburet AS Småbrukarlag Jan Elgvang I tillegg møter Tine SA med en Tor Odin Kjosvatn Gry Ingvil Agjeld representant i utvalget. Norsk Bonde- og Kari Frøseth Småbrukarlag Tommy Hernes Merkebrukerutvalg Spesialitet Observatører: Gina Krogsvold og Beskyttede betegnelser: Per Ofstad Kjell Bruvoll (observ.) Britt Sauar (leder) Landbruks- og Knut Martin Glesne (observ.) Epleblomsten AS matdepartementet Trond Vilhelm Lund Synnøve Kjos Frank KSL Arbeidsutvalg: Rørosmeieriet AS Statens landbruksforvaltning Knut Sjøvold (leder) Svein Andreassen Jens Edvard Kase Tind Spekevarer AS KSL Faggruppe Husdyr: Trond Spanne Ken Albert Abrahamsen Trond Spanne (leder) Arne Grue Varanger Vilt AS Olaf Godli Kåre Holand Ingunn Sognes

Årsmelding 2010 21 Årsregnskap 2010

Resultatregnskap Note 2010 2009

Driftsinntekter Inntekter fra Landbruks- og matdepartementet 46 000 000 38 000 000 Inntekter fra Mattilsynet 350 000 0 Administrasjon av KIL-midler 650 000 400 000 Generisk markedsføring av økologisk mat 2 691 864 2 500 000 Nyt Norge 7 10 912 100 10 000 000 Annen driftsinntekt 3 285 292 1 980 507 Sum driftsinntekter 63 889 255 52 880 507

Driftskostnader Lønnskostnad 4 14 301 123 14 535 683 Markedsføring og kommunikasjon 25 227 546 18 367 947 Revisjoner 9 796 989 10 097 599 Avskrivning 2 235 172 228 971 Annen driftskostnad 13 100 144 13 893 867 Sum driftskostnader 62 660 974 57 124 067

Driftsresultat 1 228 282 -4 243 560

Finansinntekter og finanskostnader Annen finansinntekt 369 272 313 831 Annen finanskostnad 7 022 2 944 Netto finansposter 362 250 310 887

Ordinært resultat før skattekostnad 1 590 532 -3 932 673

Årsresultat 1 590 532 -3 932 673

Overføringer og disponeringer Overføringer annen egenkapital 1 590 532 -3 932 673

22 Årsmelding 2010 BalanseBalanse pr. 31. desember Note 31.12.2010 31.12.2009 Balanse pr. 31. desember Note 31.12.2010 31.12.2009 Anleggsmidler

VarigeAnleggsmidler driftsmidler Driftsløsøre, inventar og kontormaskiner 2 348 141 583 313 SumVarige varige driftsmidler driftsmidler 348 141 583 313 Driftsløsøre, inventar og kontormaskiner 2 348 141 583 313 OmløpsmidlerSum varige driftsmidler 348 141 583 313

FordringerOmløpsmidler Kundefordringer og opptjent inntekt 3 583 822 155 739 AndreFordringer fordringer 146 441 551 160 SumKundefordringer fordringer og opptjent inntekt 3 7303 583263822 706155899739 Andre fordringer 146 441 551 160 Bankinnskudd,Sum fordringer kontanter og lignende 5 22 8033 730401263 17 836706348899

SumBankinnskudd, omløpsmidler kontanter og lignende 5 2622533803664401 1817543836247348

SumSum eiendeler omløpsmidler 2626881533805664 1918126543560247

Sum eiendeler 26 881 805 19 126 560 Egenkapital

InnskuttEgenkapital egenkapital Stiftelseskapital 3 100 000 100 000 AnnenInnskutt innskutt egenkapital egenkapital 200 000 200 000 SumStiftelseskapital innskutt egenkapital 3 300100 000000 300100000000 Annen innskutt egenkapital 200 000 200 000 OpptjentSum innskutt egenkapital egenkapital 300 000 300 000 Annen egenkapital 3 7 459 560 5 869 029 SumOpptjent opptjent egenkapital egenkapital 7 459 560 5 869 028 Annen egenkapital 3 7 459 560 5 869 029 SumSum egenkapital opptjent egenkapital 7 7759459560560 6 1695 869 028 028

GjeldSum egenkapital 7 759 560 6 169 028

AvsGjeldetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 6 2 417 922 2 291 506 Avsetning for forpliktelser KortsiktigPensjonsforpliktelser gjeld 6 2 417 922 2 291 506 Leverandørgjeld 4 181 362 2 165 028 SkyldigeKortsiktig offentlige gjeld avgifter -453 811 -1 250 153 UbrukteLeverandørgjeld KIL-midler 11 7174 181 945362 7 9082 165 071028 AnnenSkyldige kortsiktig offentlige gjeld avgifter 1 258-453825811 1-8421 250 380153 SumUbrukte kortsiktig KIL -gjeldmidler 1611704717 321 945 10 6667 908 026 071 Annen kortsiktig gjeld 1 258 825 1 842 380 SumSum gjeld kortsiktig gjeld 1916122704245 321 1210957 666532 026

SumSum egenkapital gjeld og gjeld 2619881122805245 1912126957 560532

Sum egenkapital og gjeld 26 881 805 19 126 560

Årsmelding 2010 23 NoterNoter til regnskapet til for 2010regnskapet

Note 1 - Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk for små foretak.

Inntekter Inntektsføring av tilskudd og bevilgninger gjøres basert på retningslinjer i henhold til tilsagn. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Andelen av inntekter som knytter seg til fremtidige ytelser balanseføres som uopptjent inntekt, og inntektsføres deretter i takt med opptjeningstid.

Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig.

Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap.

Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets forventede økonomiske levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere.

Bruk av estimater Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk.

Pensjoner Stiftelsen finansierer sine pensjonsforpliktelser overfor de ansatte gjennom en kollektiv pensjonsordning. Stiftelsen plikter å ha tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og stiftelsens pensjonsordning tilfredsstiller dette kravet. Den årlige betalte premien kostnadsføres.

I tillegg finansieres Einar Ingvoldstads pensjon over driften. Beregning omtales i note 6.

24 Årsmelding 2010 NoterNoter til regnskapet til for regnskapet 2010

Note 2 - Varige driftsmidler

Biler Inventar Kontormaskin Sum Anskaffelseskost 01.01. 76 563 857 835 190 812 1 125 210 Anskaffelseskost 31.12. 76 563 857 835 190 812 1 125 210

Akk.avskrivning 31.12. 76 563 -545 630 -154 876 -700 506

Balanseført pr. 31.12. 0 312 205 35 936 348 141

Årets avskrivninger 0 171 568 63 604 235 172

Økonomisk levetid 5 år 5 år 3 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær

Note 3 - Egenkapital

Stiftelseskapital Annen Annen Sum innskutt egenkapital egenkapital Egenkapital 01.01. 100 000 200 000 5 869 028 6 169 028 Årsresultat 0 0 1 590 532 1 590 532 Egenkapital 31.12. 100 000 200 000 7 459 560 7 759 560

Note 4 - Lønnskostnader, antall ansatte, lån til ansatte og godtgjørelse til revisor

Lønnskostnader 2010 2009

Lønninger 10 567 065 10 968 620 Arbeidsgiveravgift 1 729 716 1 785 280 Pensjonskostnader 1 605 448 1 518 728 Andre ytelser 398 894 263 056 Sum 14 301 123 14 535 684

Selskapet har i regnskapsåret sysselsatt totalt 17 årsverk.

Årsmelding 2010 25 NoterNoter til regnskapet til for 2010regnskapet

Ytelser til ledende personer

Lønn Pensjonsutgifter Andre godtgjørelser Administrerende direktør 1 031 991 163 707 1 046 Konstituert administrerende direktør 907 564 232 029 7 212 Styret 379 500 0 0

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Den årlige betalte premien kostnadsføres løpende.

I tillegg finansieres Einar Ingvoldstads pensjon over driften. Beregning omtales i note 6.

Godtgjørelse til revisor er fordelt på følgende:

Revisjon 66 700 Andre tjenester 10 000

Merverdiavgift er ikke inkludert i revisjonshonoraret.

Note 5 - Bankinnskudd

Øremerkede KIL-midler inngår i bankbeholdning per 31.12.10 med kr 12 147 537.

2010 Bundne skattetrekksmidler utgjør 876 524

Note 6 - Pensjonsforpliktelser

Det er i regnskapet for 2010 beregnet en avsetning for dekning av pensjonsforpliktelse til tidligere administrerende direktør Einar Ingvoldstad. Endringen i forpliktelsen er resultatført.

Forutsetninger lagt til grunn for estimert forpliktelse: - Diskonteringsrente: 4,6 % - Avkastning på på pensjonsmidler: 5,4 % - G-regulering: 3,75 % - Forventet varighet på pensjonsytelsen baseres på data fra SSB

2010 2009 Estimert nåverdi pensjonsforpliktelse 2 417 922 2 291 506

26 Årsmelding 2010 Noter til regnskapet for 2010 Noter til regnskapet Noter til regnskapet for 2010

Note 7 - Regnskapssammendrag for Nyt Norge

Kostnader til Nyt Norge beløper seg for 2010 til totalt kr 21 219 940,-. Beløpet inkluderer Note 7 - Regnskapssammendrag for Nyt Norge markedskommunikasjon og administrative kostnader. Kostnader til Nyt Norge beløper seg for 2010 til totalt kr 21 219 940,-. Beløpet inkluderer markedskommunikasjon og administrative kostnader. Regnskapssammendraget for aktiviteter tilknyttet Nyt Norge viser følgende kostnader for 2010:

Regnskapssammendraget for aktiviteter tilknyttet Nyt Norge viser følgende kostnader for 2010: Lønnskostnad 1 958 469 Markedsføring og kommunikasjon 18 752 927 Andre driftskostnader 508 544 Lønnskostnad 1 958 469 Markedsføring og kommunikasjon 18 752 927 Andre driftskostnader 508 544

31. desember 2010 22. februar 2011 31. desember 2010 22. februar 2011

Per Roskifte styreleder Per Roskifte styreleder

Nils T. Bjørke Hege Berg-Knutsen Sveinung Svebestad nestleder styremedlem styremedlem Nils T. Bjørke Hege Berg-Knutsen Sveinung Svebestad nestleder styremedlem styremedlem

Nina W. Hegdahl Trond Reierstad Britt Sauar styremedlem styremedlem styremedlem Nina W. Hegdahl Trond Reierstad Britt Sauar styremedlem styremedlem styremedlem

Steffen Skolseg Ann Merete Furuberg styremedlem styremedlem Steffen Skolseg Ann Merete Furuberg styremedlem styremedlem

Henrik Solbu administrerende direktør (konstituert) Henrik Solbu administrerende direktør (konstituert)

Årsmelding 2010 27 Revisjonsberetning

28 Årsmelding 2010 Årsmelding 2010 29 Ansatte

KSL Matmerk har 17 ansatte. Avdeling Kvalitet, forvaltning og Styret i KSL Matmerk besluttet i Virksomheten er organisert i tre revisjon ledes av Henrik Solbu, desember 2010 å lyse ut stillingen avdelinger. og avdelingen har ansvar for alt som administrerende direktør i arbeid med KSL-standarder og KSL Matmerk, etter at Gabriella Avdeling Marked og merkeord- -revisjoner, i tillegg har avde- Dånmark - av helsemessige årsa- ninger, ledes av Marit Jerven og lingen ansvar for forvaltning av ker - valgte å gå over i stilling som har ansvar for alt arbeid med KIL-midlene. spesialrådgiver. merkeordningene NYT NORGE, Beskyttede betegnelser, og Spe- Stab ledes av Mette Sørensen, og Henrik Solbu er konstituert sialitet. I tillegg har avdelingen avdelingen har ansvar for dag- administrerende direktør fram til ansvar for markedsføring av øko- lig økonomistyring, IT og øvrige ny direktør er på plass i KSL logisk mat og markedstjenester. administrative oppgaver. Matmerk.

Henrik Solbu Dagrun Aaen Ketil Nordseth Gunnhild Gabriella Kristianslund Dånmark

Marit Jerven Nina Hegdahl Jan Sverre Jarle Torgersen Ragna Kronstad Frode Nordstad Kristensen

Greta Hardal Tore Jarmund Mette Sørensen Nina Line Berit Camilla Vikshåland Sveen Stranger-Thorsen

30 Årsmelding 2010 Merkebrukere

n Spesialitet TROMS: 201 godkjente spesialiteter 31.12.2010 n Aron Mat AS, Blåmannsvik n Beskyttede betegnelser n Reisa AS, Sørkjosen n Produsentorganisasjonen Ottar, Silsand 18 Beskyttede betegnelser 31.12.2010 n Tromspotet AS, Silsand n Nyt Norge 650 godkjente produkter 31.12.2010

Se også www.nytnorge.no, www.spesialitet.no og www.beskyttedebetegnelser.no for mer informasjon om produkter og bedrifter.

NORDLAND: n Lofotprodukt AS, Leknes n Nortura SA, Bodø FINNMARK: n Sjøblink Blokken AS/Sigerfjord Fisk AS, Sortland n Varanger Vilt AS, Bugøynes n Bedriftssammenslutningen for Tørrfisk fra Lofoten n Nordlysmat, Alta

NORD-TRØNDELAG: SØR-TRØNDELAG: n Gangstad Gårdsysteri, Inderøy n Galåvolden Gård, Røros n Gjørv Gård, Inderøy n n Rørosmeieriet AS, Røros n Skjenningbakeran, Røra n Rørosbaker’n AS, Røros n Basturøykerne, Grong n Bortistu Gjestegard AS, Lønset n Frostaflor AS, Stjørdal n Fjellmandel Oppdal BA, Oppdal n Caesar Salad AS, Frosta OPPLAND: MØRE OG ROMSDAL: n Bjorli Fjellmat AS, Bjorli n Sunnmøre Røykeri AS, Ørskog n Tine Meieriet Øst, Dovre n Tind Spekevarer AS, Stranda n n Valdres Rakfisk BA, Valdres n Tine SA, Tresfjord n Skjåkmat AS, Skjåk n Den glade ku, Tingvoll n Bagn Pølsemakeri AS, Bagn n Tingvollost, Torjulvågen n Annes Hage, Jevnaker n Ottadalen Mølle AS, Ofoss SOGN OG FJORDANE: n Toten Eggpakkeri AS, Lena n Tine SA, Vik n HOFF Norske Potetindustrier SA, Gjøvik n Sognabær DA, Vangsnes n Den Stolte Hane AS, Gjøvik

HEDMARK: n Røroskjøtt AS, Os i Østerdalen

HORDALAND: n Voss Kjøttindustri AS, Voss n Nortura SA, Evanger n Madam Bergen AS, Bergen n TINE Meieriet Vest Hardanger SA, Øystese n Hardanger Fjordfrukt BA, Utne n Hardanger Siderprodusentlag, Ulvik n Villsau frå Norskekysten PO, Manger

AKERHUS: n Honningcentralen AL, Kløfta

OSLO: n n Nortura SA n n n TINE SA VESTFOLD: n Ostecompagniet AS n Kvelde Mel AS, Kvelde n n FellesJuice AS n ROGALAND: n Holm Gård AS, Kvelde Coop Norge Handel AS n Aronia Jæren DA, Voll n Stange Gårdsprodukt AS, Tønsberg n BAMA Gruppen AS n Finny Sirevaag AS, Sirevåg n Voll Ysteri, Voll AUST AGDER: ØSTFOLD: n n Iskremgården, Vigrestad Jens Eide AS, Lillesand n Ek Gårdspakkeri AS, Gressvik n Nødland & Gundersen AS, Sandnes n Troll Salmon AS, Engelsviken n Stabburet AS, Fredrikstad TELEMARK: BUSKERUD: n Epleblomsten, Akkerhaugen n Ringerikspotet BA, Hønefoss n Holte Gård, Drangedal n Røyse Ringerikserterdyrkerlag, Røyse n TINE Haukeli SA, Haukeli n Aulie Lompebakeri AS, Solbergelva n Skreppa AS, Morgedal n Egge Gård, Lier

Årsmelding 2010 31 KSL Matmerk • Postboks 487 - Sentrum, 0105 Oslo • Tollbugata 32 tlf. 24 14 83 00 • faks 24 14 83 13 • [email protected] • www.kslmatmerk.no