Årsmelding 2010

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Årsmelding 2010 Årsmelding 2010 Vi får forbrukerne til å velge norsk mat Styrets melding Gjennom kvalitetsstyring og synliggjøring av konkurranse- fortrinn og opprinnelse, skal KSL Matmerk bidra til at forbrukere velger norsk mat. Stiftelsen KSL Matmerk ble mens en skal begrense andre I 2010 har Omsetningsrådet bi- opprettet 1 januar 2007. arbeidsoppgaver til det som er dratt med 8 mill, Dagligvarestyret Hovedoppgavene er forvaltning nødvendig for å gjennomføre i Handelens og Servicenæringens og videreutvikling av Kvalitets- hovedarbeidsområdene på en Hovedorganisasjon har bidratt system i landbruket (KSL) og god måte. med 2 mill og Jordbruksavtale- merkeordningene Nyt Norge, partene med 8 mill til markedsfø- Beskyttede betegnelser og Etableringen av Nyt Norge har ring av merkeordningen. I tillegg Spesialitet. Fra og med 2008 har skjedd i nært samarbeid med de har KSL Matmerk disponert i KSL Matmerk også hatt ansvaret mest sentrale aktørene innen overkant av 2 mill til Nyt Norge. for generisk markedsføring av produksjon av og handel med økologisk mat i Norge. KSL Mat- norsk mat. For å sikre mat- merk har i tillegg det praktiske bransjens deltakelse og medvirk- forvaltningsansvaret for ning i arbeidet med markeds- Badsturøkt kjøtt på Kompetanseutviklings- føring og videreutvikling av Nyt programmet i landbruket (KIL). Norge, er det etablert et eget namdalsk vis ble i 2010 Merkebrukerutvalg for denne det første produktet som Styret i KSL Matmerk har i 2010 merkeordningen. har fått Beskyttet hatt 7 møter hvorav ett var et tradisjonelt særpreg. todagers møte. På dette møtet ble premissene for arbeidet med strategiplan for KSL Matmerk for Nyt Norge har en hjulpet I 2010 ble Badsturøkt kjøtt på perioden 2011 – 2014 lagt. namdalsk vis og Villsau frå kjennskap i befolkningen I tillegg til strategiarbeidet har norskekysten lovbeskyttet i tråd styret i denne perioden prioritert på 56 prosent ved med merkeordningen arbeidet med den nye merkeord- utgangen av 2010. Beskyttede betegnelser. ningen for norsk mat; Nyt Norge. Dermed er det i alt 18 norske Den nye strategiplanen for KSL I løpet av 2010 er det gjennom- matprodukter med Beskyttede Matmerk for perioden 2011 – ført flere kampanjer for merke- betegnelser. Flere produkter er i 2014 som ble vedtatt på styremø- ordningen. En måling foretatt prosess for godkjenning. tet 20. oktober, konkluderer med i oktober 2010 viste at merke- at det er viktig å konsentrere kjennskapen var på 56 prosent Erfaringene fra arbeidet med KSL Matmerks arbeid i den kom- blant forbrukerne. Beskyttede betegnelser viser at mende strategiperiode til KSL prosessene knyttet til Matmerks hovedsatsingsområder Nyt Norge kunne samtidig ved rekruttering og godkjenning er og ikke spre innsatsen over et for utgangen av året notere 650 god- til dels svært tidkrevende. stort arbeidsområde. kjente produkter fra 15 produ- senter. Dette er et resultat styret Styret er videre tilfreds med at Dette betyr at hovedsatsingen er godt fornøyd med. Mattilsynet i 2010 besluttet å skal være på KSL og på merke- gjeninnføre det økonomiske ordningene. Videre skal arbeidet Styret er videre godt fornøyd tilskuddet til KSL Matmerk for med KIL og generisk markedsfø- med at dagligvarehandelen har arbeidet med Beskyttede ring av økologisk mat besluttet å bidra med midler til betegnelser. Dette er med på å gjennomføres på best mulig markedsføring av Nyt Norge også sikre ordningen en forutsigbar måte, innenfor gitte rammer, i 2010. økonomi. Årsmelding 2010 3 Interessen for Spesialitet- Etter en omfattende revisjon og Den gjelder Inn på tunet- merket er fortsatt jevnt god. Ved forenkling av systemet høsten aktiviteter. Standarden er utgangen av 2010 var det 201 2008, opplever KSL Matmerk en utarbeidet i samarbeid med produkter fra 51 produsenter økende forståelse for og bruk av Faglagene og det er uttrykt store med godkjenning for bruk av KSL blant bøndene. forventninger til den. Dette er Spesialitet-merket. Det den første KSL-standarden som rådgivende Fagutvalg for I 2010 ble det gjennomført 4450 gjelder en tjenesteytelse og ikke Spesialitet har gitt positiv og KSL-revisjoner på gårdsbruk matproduksjon. verdifull støtte i vurderingen rundt om i landet. Det er en ned- av produkter som søker merke- gang fra 2009 med 14 prosent, I 2010 ble produksjon og visning godkjenning. noe som har budsjettmessige av «Koht på jordet» hovedfokus årsaker. Flest mulig KSL- for profilering av økologisk mat revisjoner på gårdene er et viktig fra KSL Matmerk. Det å mål for det videre arbeidet med engasjere kjente personer som 201 produkter fra 51 KSL. setter sitt personlige preg ved produsenter er godkjent fremsnakking av vår virksomhet for bruk av Spesialitet- I perioden fra 2001 til har gitt oss gode erfaringer. VGtv merket. utgangen av 2010 er antall viste stor vilje til samarbeid og la avvik per revisjon redusert fra 1,5 ned mye arbeid for serien som ga til 1,2. Til tross for lav gode seertall. Styret besluttet i 2010 å etablere De 2 utgavene av Ø-bilaget som et merkebrukerutvalg for ble stiftet inn i Magasinet og Nærmere 40 000 bønder Beskyttede betegnelser og distribuert med Dagbladet har Spesialitet. Utvalget vil være et gjennomførte høstet gode tilbakemeldinger fra rådgivende utvalg i tilknytning egenrevisjon på gården leserne. Med de erfaringene vi til markedsføring av merkeord- sin i 2010. etter hvert har fått, vil den ningene. Styret forventer et godt overordnede strategien i samarbeid med dette utvalget og arbeidet med markedsføring av ser fram til mange gode innspill revisjonsfrekvens fungerer økologisk mat, justeres noe slik på hvordan en best kan arbeide systemet med egenrevisjoner, og at hovedtyngden av informa- for å fremme interessene til antall avvik ved KSL- sjon skal skje via vår hjemmeside merkebrukerne innenfor gitte revisjoner øker ikke. okologisk.no og gjennom sosiale økonomiske rammer. medier - økoprat. For å effektivisere KSL- revisjonene er det også i 2010 I 2009 ble det inngått en avtale KSL Matmerks revisorer gjennomført forsøk med grup- mellom KSL Matmerk og Rica perevisjoner, men det ser ut til Hotels om prosjektet ”Lokalmat gjennomførte 4 450 at denne revisjonsformen bare på menyen”. KSL Matmerk har revisjoner på gårdsbruk passer i enkelte sammenhenger vært prosessleder i prosjektet og over hele landet i løpet og vil derfor ikke øke revisjons- 21 hoteller har deltatt i dette pro- av 2010. frekvensen betydelig. En viktig basis for KSL-systemet er egenrevisjonene. Nærmere Gjennom prosjektet Arbeidet med Kvalitetssystem i 40 000 gjennomførte egen- «Lokalmat på menyen» landbruket (KSL) er en av revisjoner i 2010. Dette er på har KSL Matmerk hovedoppgavene i KSL samme nivå som i 2009. Med den prekvalifisert 70 leveran- Matmerk. Systemet legger til nedgangen en over år har hatt i dører til 21 Rica-hoteller rette for egenkontroll og doku- antall bruk, er det blitt en større ved utgangen av 2010. mentasjon av matproduksjonen andel gardbrukere som gjennom- på norske gårdsbruk. Bruk av fører egenrevisjon. KSL er også et av de grunnleg- sjektet siden oppstarten. gende kravene i merkeordningen I 2010 er det utviklet en helt ny Målsettingen for prosjektet Nyt Norge. standard innenfor KSL-systemet. har vært at Rica Hotels skal ha 4 Årsmelding 2010 Styret i KSL Matmerk består av (fra v.) Sveinung Svebestad, Steffen Skolseg, Ann Merete Furuberg, Nils T. Bjørke (nestleder), Per Roskifte (leder), Hege Berg-Knutsen, Nina W. Hegdahl, Britt Sauar og Trond Reierstad. (foto: Eivor Eriksen) et nært samarbeid med lokale gaven med å forvalte prosjektmidler. matprodusenter. Hotellene i pro- Kompetanseutviklings- Som en del av strategiprosessen, sjektet serverer og synliggjør lo- programmet i landbruket (KIL). ble det også gjennomført en pro- kalprodusert mat på en slik måte Etter råd fra Faggruppe KIL ga sess for å styrke arbeidsmiljøet i at gjester opplever en merverdi, KSL Matmerk. For å gjennomfø- samtidig som hotellet spiller en re dette, ble selskapet Headvisor positiv rolle i lokalsamfunnet. innleid. Det er gjennomført in- Ved utgangen av 2010 er i alt 70 KIL bidro i 2010 med dividuelle tester, i noen grad in- leverandører prekvalifisert for 5,4 mill kroner til 18 dividuell coaching og flere felles leveranser til Rica-kjeden. I alt ulike prosjekter knyttet samlinger. Det er også utarbeidet 12 av disse har Spesialitet- til etter- og videre- egne regler for god adferd i KSL merket, resten har det ikke. utdanning i landbruket. Matmerk. Prosjektet avsluttes tidlig i 2011. Årsresultatet for den samlede KSL Matmerk inngikk i 2010 en styret i KSL Matmerk i 2010 til- virksomheten i Stiftelsen KSL samarbeidsavtale med ICA Norge sagn om til sammen 5 459 000 Matmerk i 2010, eksklusive KIL, AS. Formålet med avtalen er at kroner i støtte til 18 kompetan- er et overskudd på 1 590 532 både vi og ICA Norge AS ønsker serettede prosjekter knyttet til kroner. at produsenter av lokale mat- etter- og videreutdanning i land- Dette er om lag 580 000 spesialiteter får bedre markeds- bruket. kroner under budsjett. adgang gjennom ICAs butikker. I alt kom det inn 37 søknader om Differansen skyldes i hovedsak Avtalen regulerer samarbeidsom- KIL-midler. KIL-midlene føres i budsjettoverskridelse innenfor råder og tilkjennegir premisser et eget regnskap. området markedsføring av for hvilke produsenter og pro- økologisk mat. dukter som inngår i samarbeidet. Ikke tildelte KIL-midler legges til kapitalen og benyttes i tilknyt- Stiftelsens egenkapital er per KSL Matmerk er også tildelt opp- ning til kommende tildelinger av 31. desember 2010 bokført med Årsmelding 2010 5 7 759 560 kroner. i 2009. I forbindelse med syke- Arbeidsmiljøet følges opp gjen- Stiftelsen KSL Matmerk har fraværet til administrerende nom årlige arbeidsmiljøundersø- Oslo som kontorsted, og hadde direktør Gabriella Dånmark har kelser. 17 medarbeidere ved utgangen Henrik Solbu vært konstituert i KSL Matmerk har inngått avtale av 2010, herav 11 kvinner og 6 hennes stilling. om bedriftshelsetjeneste. I tillegg menn. En av disse er ansatt i et er det tegnet behandlingsforsik- engasjement. I 2010 sluttet to av Gabriella Dånmark gjeninntrådte ring og gruppelivsforsikring for KSL Matmerks medarbeidere, og som administrerende direktør i de ansatte.
Recommended publications
  • 47310749.Pdf (1.574Mb)
    Kan semantisk web løse utfordringene knyttet til etableringen av et system for elektronisk sporing av matvarer i norsk landbruk? Pål Gaute Sætre Masteroppgave ved Institutt for Informasjons- og medievitenskap UNIVERSITETET I BERGEN Vår 2008 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning og problemstilling .................................................................................... 5 1.1 Matvaretrygghet ........................................................................................................ 6 1.2 Motiver for sporing ................................................................................................... 6 1.3 Motivasjon ................................................................................................................ 7 1.4 Semantisk web .......................................................................................................... 7 1.5 Problemstilling .......................................................................................................... 8 1.6 Oppgavens form ........................................................................................................ 8 1.7 Oppsummering av kapittel ........................................................................................ 9 2.0 Teoretisk perspektiv ................................................................................................. 10 2.1 Faglig tilknytning .................................................................................................... 10 2.2 Sporing ...................................................................................................................
    [Show full text]
  • ANNUAL REPORT 2019 Together We Make Norway Thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to Use This Annual Report?
    ANNUAL REPORT 2019 Together we make Norway thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to use this Annual Report? This report is created as an interactive PDF, which means that there are a number of functions to help THIS IS TINE you as users navigate. The following is a guide illustrating how to use the various functions. RESULTS SUSTAINABILITY ← THE MENU GRAPHS/DIAGRAMS ACCOUNTS LINKS FURTHER INFORMATION The menu on the left is available on Some of the graphs and diagrams have In the Annual Accounts, you can click on We differentiate between two types of every page. Here you have the option “hidden content” which you can view the Notes in the Notes Overview to go links. In some places we have links to to click on the various chapters. When by hovering your cursor over the various to that note. It is also possible to click external sources, which are websites that you are in a chapter, you can click on the elements. on the notes in, for example, the Balance are located outside of this document. various articles within the chapter you Sheet, to go to the specific note. The links will open in your internet have selected: browser. Other links are to specific pages in the document, these are internal links. CONTENT LIST External links look like this Internal links look like this HYPERLINKED ELEMENTS 8 225 NB! Exceptions to this are in the Liquid dairy products menu and accounts – all elements are hyperlinked but are formatted differently. TEXTBOXES Liquid dairy products Solid dairy products There is a number of light blue texboxes Juice, fruit drinks and water in this report.
    [Show full text]
  • Features 1. the Total Area of Land Dedicated
    Norway WT/TPR/S/269 Page 73 IV. TRADE POLICIES BY SECTOR (1) AGRICULTURE (i) Main features 1. The total area of land dedicated to agricultural activities in Norway has been relatively stable over the years, at roughly 1 million hectares, or just over 3% of the total land area. The area used as wheat fields, meadows, and pastures has been increasing, while the cultivated area for barley, oats, and green fodder crops has shrunk. Land most suitable for farming tends to be located in the most populous and rapidly growing regions.1 However, few alternatives to farming as a source of employment and income are thought to exist in many remote rural areas. 2. Due to climatic conditions, agricultural production in Norway is characterized by a relatively narrow range of goods. In addition to the holding of sheep, the primary activity has traditionally been livestock (for milk and meat) and crops, i.e. grass and cereals, much of which is used as animal feed (Table IV.1). In terms of food consumption (energy), Norway is approximately 50% self-sufficient overall; however, self-sufficiency is around 100% for milk and dairy products, eggs, and certain types of meat (Table IV.2). Table IV.1 Production income in agriculture, 1989, 2004, and 2010 (NKr million) 1989 2004 2010 Total production income 24,525 20,938 26,132 Crops (total) 6,092 5,901 6,835 Grains, dry peas, and oil-seeds 3,053 2,583 2,455 Potatoes 522 503 628 Horticultural products (vegetables, fruit, berries and flowers) 2,330 2,680 3,514 Other crops 187 135 238 Livestock products (total) 17,551
    [Show full text]
  • Dagligvareleverandørenes Bidrag Til Verdiskaping I Norge
    RAPPORT Dagligvareleverandørenes bidrag til verdiskaping i Norge MENON-PUBLIKASJON NR. 34/2012 Oktober 2012 av Heidi Ulstein, Leo A. Grünfeld og Lisbeth Iversen Innhold Forord .............................................................................................................................................................. 2 Sammendrag .................................................................................................................................................... 3 1. Introduksjon ........................................................................................................................................ 6 2. Kort om dagligvareleverandørene ....................................................................................................... 7 3. Dagligvareleverandørenes aktiviteter .................................................................................................. 8 3.1. Omsetning .................................................................................................................................................. 8 3.2. Sysselsetting ............................................................................................................................................... 9 4. Verdiskaping og produktivitet hos dagligvareleverandørene ............................................................. 10 4.1. Verdiskaping ............................................................................................................................................ 10 4.2. Produktivitet
    [Show full text]
  • 1 TINE SA Årsrapport 2020
    1 TINE SA årsrapport 2020 Innhold Dette er TINE Resultater Bærekraft Øvrig informasjon Konsernsjefen har ordet 5 Styreleder har ordet 16 Bærekraftig verdiskaping 111 Tillitsvalgte 160 Nøkkeltall 7 Styrets beretning 18 Bærekraftig og robust landbruk 116 TINE Gruppa 161 Samfunnsaktøren TINE 9 Ledelsen 44 Effektiv meieridrift og transport 127 TINE-kartet 11 Årsregnskap 2020 48 Engasjerte medarbeidere 133 Merkevareleverandøren TINE 12 Revisjonsberetning 96 Fornøyde forbrukere 138 Organisasjonskart 14 TINE Råvare 98 Sirkulære løsninger 146 Datterselskaper 101 Tall og GRI-tabell 153 Statistikk 103 4 TINE SA årsrapport 2020 TINE SA årsrapport 2020 5 Konsernsjefen har ordet Fundamentet for framtida Få kunne forestille seg at en liten flaggermus, på et middels stort marked i en ganske stor by på andre siden av kloden skulle skape så store konsekvenser for en hel verden. Så kom 2020. På vegne av oss i TINE kan jeg si at vi er over snittet opptatt av det norske markedet og en stadig økende import. Vi måtte av samarbeid, og ordet sammen er en strategisk viktig del av jobbe hardere for konkurranse på like vilkår for å opprettholde visjonen vår. Derfor blir det feil å si at fjoråret ble en opptur melkeproduksjon i hele landet og bli bedre til å fortelle verden eller at vi kan glede oss over resultatene vi legger frem i denne om verdien av melk i et sunt, balansert og bærekraftig kosthold – uten å nevne at mange samarbeidspartnere, kunder og ellers her oppe i nord. For å nevne noe. i befolkningen har hatt og fortsatt opplever krevende forhold som vil merkes i lang tid.
    [Show full text]
  • 1490 8990 3 90For 3990 1990
    Storhandle der det er billig og spar mer! Kundeavisen gjelder f.o.m. man 12. mars t.o.m. lør 17. mars. Forbehold om trykkfeil og utsolgt. Tilbudene gjelder kun til privat husholdning, og vi tar forbehold om lokale begrensninger. Tørkeruller/ toalettpapir helsekk Lambi. Pr sekk Pr 100 m fra 14,88 LAKSEFILET Lerøy. Naturell. 1 kg Sekkesalg! KG FOR 40 ruller toalettpapir eller 1 99 20 ruller tørkepapir SPAR KRONER 40 119 Sjokolade Kyllingfilet Minde. Smågodt, jubileum Prior. 680 g. Pr pk og risbrød. 340 g Pr kg 132,21 Nakkekoteletter Pr kg v/kjøp av 1 pk kr 161,67 Gilde. Ferske. Pr kg Pr kg v/kjøp av 3 pk kr 100,00 90 90 FOR 89 39 3Ordinærpris 1 pk90 kr 48,50 Store og Yoghurt friske epler Tine. Skogsbær/jordbær/melon/ Pr kg sviske/vanilje. 4 x 150 g. Pr pk Blåbær/bringebær Pr kg 24,83 125 g. Pr pk Medlemskupp 90 90 7,90 14 19 Ikke-medlem: 12,90 Begrenset antall! • RiksTV godkjent Mpeg4 mottaker Lego Friends TV 42” • Full HD-TV 1080P, med Digital Crystal Clear Fra 5-12 år. Pr eske 42PFL3606H. Full HD LCD TV for dybde og klarhet • Utrolig dynamisk kontrast for ekte, svarte detaljer Nyhet! • 2 x HDMI, PC-inngang 99 2990 • USB multimedia-inngang 1 121011 nord Lag en fargerik smaksfest av bær Smaksfulle blåbær eller bringebær 125 g. Pr pk 19 90 Smoothie med sesongens bær 80 g frosne bjørnebær Kjør alt sammen i en blender, 50 g frosne rips hurtigmikser eller smoothie- 50 g blåbær maker og pynt gjerne med friske bær og f.eks.
    [Show full text]
  • Liste Over Produktgruppe, Produktnavn, Navn På
    Totalt antall artikkelbrudd eller mulige Produktgruppe Produktnavn Navn på produsent Navn på importør artikkelbrudd (data registrert via Excel, jf. kap. 2.5.1 og kap. 2.5.5) og kap. 2.5.1 jf. kap. Excel, via registrert (data artikkelbrudd antall og totalt produsent/importør produktnavn, Produktgruppe, 2. Vedlegg Andre matvarer Tomatketchup (grønn kork) Orkla Foods Norge as avd Rygge Idun Andre matvarer Tomatketchup (blå kork) Orkla Foods Norge as avd Rygge idun 2 Andre matvarer Havrelomper Buer As 6 Andre matvarer Karbonader i fløtesaus LCHF Senter for ernæringsmedisin AS 5 Andre matvarer Lys Lønnesirup Honningcentralen 7 Andre matvarer Nugatti MAX 33% mindre sukker Orkla Foods Norge AS avd Sunda Oslo 1 Andre matvarer Sjokade 25 % mindre sukker Orkla Foods Norge AS, avd Sunda Oslo Andre matvarer Lakerol Cactus Cloetta Andre matvarer Lakerol salvi Cloetta Andre matvarer Havre & Blåbær United Bakeries Andre matvarer Brokkoli, erter og mynte Mere mat as Andre matvarer Tomat,squash og basilikum Mere mat as Andre matvarer Gulrøtter og Chilli Mere mat as Andre matvarer Vårgrønnsaker, byggris og urter Mere mat as Andre matvarer Seltin Cederroth 2 Andre matvarer Fiskegrateng kit Orkla Foods Norge AS, Avd Toro Arna Andre matvarer Lavkarbomiks Orkla Foods Norge AS, Avd Toro Arna 1 Andre matvarer Pizzabunn - rik på fiber Orkla Foods Norge AS, Avd Toro Arna Andre matvarer Coop "smak forskjellen" egg Toten Eggpakkeri AS 1 Andre matvarer TINE 14 havregrøt med gresskarkjerner og tørket eple TINE SA avd. Tretten (2**) Andre matvarer Fjordland havregrøt
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Matnæringen 2020 Statusbeskrivelse Av Landbruks- Og Landbruksrelatert Aktivitet I Lier
    1 Kartlegging av matnæringen 2020 Statusbeskrivelse av landbruks- og landbruksrelatert aktivitet i Lier 1 2 Foto: Lier kommune INNHOLD SAMMENDRAG 3 DEL 1 1. BAKGRUNN 5 2. MANDAT OG GJENNOMFØRING 7 3. STATUS 8 4. RINGVIRKNINGER OG VERDISKAPNING 15 5. UTFORDRINGER 18 6. OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER 19 DEL 2 7. HVEM ER MATNÆRINGEN? 21 6. SENTRALE BEGREPER KNYTTET TIL MATNÆRINGEN 42 7. VEDLEGG 46 2 3 SAMMENDRAG Lier Matklynge Lierdalen er et av landets mest fruktbare områder. Dette gjør Lier til en betydelig landbrukskommune i nasjonal sammenheng – særlig innen hagebruk. Kommunen har med det et særlig ansvar når det gjelder å trygge befolkningens tilgang til sunn og god mat. Kommunens sentrale beliggenhet vil imidlertid medføre et vedvarende utbyggingspress. Matnæringen består først og fremst av matprodusentene. Samtidig er det komplekse verdikjeder som skal fungere for at maten vi spiser skal komme fra jord til bord – og tilbake til jord. Denne rapporten gir en oversikt over de viktigste nasjonale og lokale aktørene innen matnæringen. For mange bedrifter vil det være store fordeler knyttet til å være lokalisert nær der maten produseres. Dette har resultert i utvikling av en matklynge i Lier. En klynge kan defineres som en konsentrasjon av bedrifter, relaterte kunnskapsmiljøer og andre relevante aktører som kan utløse gevinster ved å samarbeide. Den omfattende matproduksjonen i Lierdalen har gitt mange ringvirkninger for annen type næringsutvikling. Det er samspillet mellom ulike aktører, hvor kunnskap aktivt deles og videreutvikles, som skaper en effektiv klynge. Kartleggingen gjennomført i denne rapporten viser at det eksisterer et omfattende antall matprodusenter og matrelaterte bedrifter i Lier. Mange av disse samarbeider godt seg i mellom og mot matnæringsindustrien.
    [Show full text]
  • Jordbruksforhandlingene 2016
    Jordbruksforhandlingene 2016 Under følger innspillene fra øvrige medlemmer av representantskapet. Øvrige medlemmer av representantskapet: . GENO . Hoff Norske Potetindustrier . Landkreditt . Norges Birøkterlag . Norges Bygdekvinnelag . Norges Bygdeungdomslag . Norges Pelsdyralslag . Norges Skogeierforbund . Norsk Fjørfelag . Norsk Landbruksrådgivning . Norsk Sau og Geit . Norske Landbrukstjenester . Norsvin . TYR Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Hamar, 14.03.2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet i næringa. Innspill til jordbruksforhandlingene Økt produksjon på norske ressurser Med hensyn til klimabelastning bør lønnsomheten i produksjon av storfekjøtt i kombinasjon med melk styrkes Økt lønnsomhet med nyinvestering og overgang til løsdrift Dekning for økt kostnadsvekst eks plast + 20% Styrke kompetanse og rekruttering til landbruket Lik pris for inseminering i hele landet, underdekning er nå nær kr 20 millioner Økt lønnsomheten i produksjon av kjøtt i kombinasjon med melk, vil etter vårt syn være det tiltaket som har størst effekt for en langsiktig styrking av næringa. Dette kombinerer bruk av norske ressurser, lavt klimaavtrykk og tilfredsstiller en etterspørsel i markedet. Geno mener det er riktig å styrke økonomien i norsk storfekjøttproduksjon og hovedtyngden er og vil fortsatt være i kombinert melk og storfekjøttproduksjon, men spesialisert kjøttproduksjon er også viktig for å øke totale storfekjøttproduksjonen og redusere behovet for import. Gjennom å styrke kravet og forventingene til kompetanse vil det bli en forsterket rekruttering til matproduksjon, Geno mener dette er et viktig tiltak og støtter rekrutteringsutvalgets forslag om 3-årig videregåendeskole eller voksenagronom som kompetansekrav for landbruket. Bakgrunnen for å støtte forslaget er at gjennom kunnskap kan matproduksjonen utvikles videre.
    [Show full text]
  • Budsjettnemnda for Jordbruket 12.04.2000
    Budsjettnemnda for jordbruket 12.04.2000 Utredning nr. 1 Jordbrukets totalregnskap 1998 og 1999 Jordbrukets totalbudsjett 2000 Registrerte og normaliserte tall 2 3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING..................................................................................................................................................................4 1.1 RENTEUTVIKLINGEN.........................................................................................................................................................4 1.2 OMSETNINGSAVGIFT PÅ KJØTT.........................................................................................................................................4 1.3 GENERELT ........................................................................................................................................................................4 2 REGISTRERTE OG BUDSJETTERTE TALL FOR PERIODEN 1998 – 2000 .....................................................6 2.1 UTVIKLINGEN FRA ÅR TIL ÅR I FØLGE BEREGNINGENE I 2000 ..........................................................................................7 2.1.1 Oversikt...................................................................................................................................................................7 2.1.2 Forklaring til de største endringene fra 1998 til 1999 ..........................................................................................8 2.1.3 Forklaring til de største endringene fra 1999 til 2000 ..........................................................................................9
    [Show full text]
  • Dr Nenad Ilić, V.D. Direktora, Zadruga Dobrih Domaćina
    PANEL 5: ZADRUGARSKO POPODNE STRATEGIJA RAZVOJA ZEMLJORADNIČKOG ZADRUGARSTVA Interna ekonomija obima u zadrugarstvu: fokus Norveška – Srbija Nenad Ilić, V.D Direktor ZDD SRB MED KUPOVNI STANDARD NORVEŠKA SRBIJA PROSEČNA NETO PLATA 3.360,00 EUR (9,31 X VIŠE OD SRB) 360,00 EUR Hleb – vekna belog 2.8 EUR 2,82 EUR (6,13 X VIŠE OD SRB) 0,46 EUR (FELLESKJØP-ova podružnica za žito - 50% tržišta prodaje) 1 l mleka 1,85 EUR (2,76 X VIŠE OD SRB) 0,67 EUR (TINE melk coop – sa 85% tržišta prodaje) 1 kg goveđeg buta (najsvežija ponuda) 9,00 EUR (1,30 X VIŠE OD SRB) 7,00 EUR (GILDE brend za goveđe meso sa 75% tržišta prerade i 60% tržišta prodaje – NORTURA coop) 1 kg krompira (najsvežijeg oljuštenog) 1,00 EUR (2,50 X VIŠE OD SRB) 0,40 EUR (HOFF coop – sa 40% primarne proizvodnje i 45% tržišta prodaje) 2 VEĆA PROBLEMA NA TRŽIŠTU KOD DOMINACIJE U PRODAJI PREKO 90%: 1. maslac i margarin (buter kriza) TINE melk coop sa 92% tržišta u prodaji – došlo je do nestašica zbog veće potražnje od ponude 2. uzastopno 4 godine poskupljenja svežih jaja u maloprodaji – do 0,50 (sada je 0,30) eur po kom. PRIOR brend za sveža jaja sa 90 % tržišta u prodaji – NORTURA coop Norveški med (mešavina vrsta) – najprodavanija pakovanja: 450 gr Honningcentralen (Zlatna kutija - aluminijumska) na tržištu od 1927. 11,50 eur ili 25,00 eur po kg 250 gr Honningcentralen (Zlatna kutija - aluminijumska) na tržištu od 1927 . 7,40 eur ili 29,50 eur po kg - 95% tržišta sirovog meda obuhvata u Norveškoj HC (Honningcentralen zadruga – najstarija agro-korporativna / marketinška zadruga u Norveškoj) sa članstvom od preko 2200 pčelara (500 profesionalnih) raspolažući sa 2 Centra za prijem, obradu, pakovanje, skladište i distribuciju meda (Kløfta i Grimstad) - 2012.
    [Show full text]
  • Påskegodt! Se Side 4-5
    påskegodt! se side 4-5 trendy påskekos & solbriller vårfornemmelser Fornyelse inne og ute se side 6-7 se side 8-9 1200 gratis p-plasser | 400 bussavganger daglig | www.downtownsenter.no påske på down town Påsken er tiden for kos og morsomme aktiviteter, enten du skal reise bort eller være hjemme. Hos oss finner du alt det du trenger for å komme i den rette påskestemningen: en spennende bok, solkrem, solbriller, påskepynt og god mat og drikke. Legg turen innom Down Town og fyll hjemmet eller bagasjen med påskehygge! 16 sider med gode vårfornyelse tilbud bak i avisen iCa Maxi inne og ute Klær og sKo Home & Cottage ______________ 35 55 32 70 Tango Frisør __________________ 35 55 80 50 Bik Bok ______________________ 35 55 77 20 Jernia ________________________ 40 00 36 55 The Body Shop _______________ 35 55 84 11 Boys of Europe _______________ 35 55 56 62 Kid __________________________ 35 55 40 08 Vita _________________________ 35 51 56 01 b.young ______________________ 35 54 83 93 Kitch’n _______________________ 35 51 05 35 Carlings _____________________ 35 55 85 56 Kremmerhuset ________________ 91 66 41 59 diverse Cubus _______________________ 35 55 88 83 Lucky Duck ___________________ 35 55 67 55 Accessorize __________________ 35 55 81 92 Din Sko ______________________ 35 55 45 05 Mester Grønn _________________ 32 22 96 04 ARK Down Town ______________ 96 62 56 32 dna _________________________ 35 55 11 30 Modena Porsgrunn ____________ 35 56 55 30 BR Leker_____________________ 35 55 99 55 Dressmann ___________________ 35 55 77 24 Nille _________________________
    [Show full text]