DOCSLIB.ORG

Budsjettnemnda for Jordbruket 12.04.2000

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Budsjettnemnda for Jordbruket 12.04.2000 Budsjettnemnda for jordbruket 12.04.2000 Utredning nr. 1 Jordbrukets totalregnskap 1998 og 1999 Jordbrukets totalbudsjett 2000 Registrerte og normaliserte tall 2 3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING..................................................................................................................................................................4 1.1 RENTEUTVIKLINGEN.........................................................................................................................................................4 1.2 OMSETNINGSAVGIFT PÅ KJØTT.........................................................................................................................................4 1.3 GENERELT ........................................................................................................................................................................4 2 REGISTRERTE OG BUDSJETTERTE TALL FOR PERIODEN 1998 – 2000 .....................................................6 2.1 UTVIKLINGEN FRA ÅR TIL ÅR I FØLGE BEREGNINGENE I 2000 ..........................................................................................7 2.1.1 Oversikt...................................................................................................................................................................7 2.1.2 Forklaring til de største endringene fra 1998 til 1999 ..........................................................................................8 2.1.3 Forklaring til de største endringene fra 1999 til 2000 ..........................................................................................9 2.2 BEREGNING AV TAP PÅ GRUNN AV MARKEDSOVERSKUDD I BEREGNINGSÅRENE...........................................................11 3 SAMMENLIGNING AV FORELØPIGE OG BUDSJETTERTE TALL BEREGNET I 1999 MED REGISTRERTE OG FORELØPIGE TALL BEREGNET I 2000 ..........................................................................15 3.1 ENDRET FØRINGSPRINSIPP FOR EGET ARBEID VED VEDLIKEHOLD..................................................................................16 3.2 ÅRET 1998 .....................................................................................................................................................................16 3.3 ÅRET 1999 .....................................................................................................................................................................17 4 KOSTNADSUTVIKLINGEN I OMSETNINGSLEDDENE....................................................................................20 4.1 ORGANISASJONENES TOTALE KOSTNADER.....................................................................................................................20 4.1.1 Total aktivitet ........................................................................................................................................................21 4.1.2 Produktivitet..........................................................................................................................................................22 4.2 TOTALE KOSTNADER FORDELT PÅ TILFØRSLER ..............................................................................................................24 4.3 VURDERINGER................................................................................................................................................................25 4.4 KOSTNADSUTVIKLINGEN I JORDBRUKSAVTALESAMMENHENG,- DIFFERANSEBEREGNINGEN ........................................26 5 REGISTRERTE REGNSKAPER - OVERSIKT.....................................................................................................28 5.1 TABELLER SOM GJELDER REGISTRERTE REGNSKAPER ...................................................................................................29 5.2 FORBRUKSTABELLER .....................................................................................................................................................54 5.3 UTVIKLINGEN I ARBEIDSFORBRUKET .............................................................................................................................56 6 NORMALISERTE REGNSKAPER............................................................................................................................57 6.1 INNLEDNING ...................................................................................................................................................................57 6.2 GENERELT OM BAKGRUNN OG FRAMGANGSMÅTE FOR NORMALISERTE REGNSKAPER ..................................................57 6.3 GENERELT OM BEREGNINGSPRINSIPPENE.......................................................................................................................58 6.4 BEGRENSNINGER ............................................................................................................................................................58 6.5 NÆRMERE OM PRINSIPPENE SOM ER LAGT TIL GRUNN VED NORMALISERINGEN ...........................................................59 6.5.1 Planteproduksjonspostene....................................................................................................................................59 6.5.2 Normalisering av husdyrproduksjonspostene......................................................................................................60 6.5.3 Endringer i husdyrbestanden ...............................................................................................................................60 6.5.4 Normalisering av kostnadspostene.......................................................................................................................60 6.5.5 Direkte tilskudd.....................................................................................................................................................61 6.5.6 Renter på lånt kapital ...........................................................................................................................................61 6.6 RESULTATER AV BEREGNINGENE ...................................................................................................................................61 6.6.1 Sammendrag av normaliserte regnskaper ...........................................................................................................61 6.7 RESULTATER AV BEREGNINGENE ...................................................................................................................................63 6.7.1 Sammendrag av normaliserte regnskaper ...........................................................................................................63 6.7.2 Jordbrukets økonomiske resultat ifølge normaliserte regnskaper.......................................................................65 6.8 SAMMENLIGNING AV FORELØPIGE OG BUDSJETTERTE TALL I NORMALISERTE REGNSKAPER 1998 MED REGISTRERTE OG FORELØPIGE TALL I NORMALISERTE REGNSKAPER 1999 ................................................................................................66 6.8.1 Nærmere om utviklingen i normalårsavlingene...................................................................................................66 6.8.2 Sammenligning for årene 1998 og 1999 mellom normaliserte regnskaper 1999 og normaliserte regnskaper 2000 ......................................................................................................................................................................68 7 UTVALG AV TABELLER FRA NORMALISERTE REGNSKAPER..................................................................69 4 1 Innledning 1.1 Renteutviklingen I beregningene er det forutsatt at rentenivået vil holde seg uendret gjennom år 2000. Etter at Budsjettnemnda har avsluttet arbeidet med beregningene, har det kommet signaler fra sentralbanksjefen som gjør at fagfolk i finansinstitusjoner holder det for mer sannsynlig med en renteoppgang. Av faktorer som kan motvirke dette, kan en nevne at det ligger an til et moderat lønnsoppgjør ut fra forhandlingene i privat sektor, og at den generelle prisutviklingen nå ser ut til å bli på om lag samme nivå som de siste årene. Samme dag som Budsjettnemndas siste møte den 12.4. hevet Norges Bank renten med 0,25 prosentpoeng. 1.2 Omsetningsavgift på kjøtt Etter at Budsjettnemnda har avsluttet arbeidet med beregningene, har en fått opplysninger om at styret i Norsk Kjøtt har vedtatt å søke Omsetningsrådet om at omsetningsavgiften på storfe- og svinekjøtt settes ned med 50 øre pr. kg i forhold til satsene som er forutsatt i beregningene, med virkning fra 1. juli og ut året. Utslaget av dette vil være i størrelsesorden 50 mill. kroner i økte inntekter i 2000. BFJ har ikke fått grunnlaget for søknaden og har ikke kunnet analysere og vurdere dette i sammenheng med andre forhold. 1.3 Generelt Totalkalkylen for jordbruket 2000 omfatter: • Revidert regnskap 1998 • Foreløpig regnskap 1999 • Budsjett 2000 I denne utredningen presenteres en oversikt over resultatene fra totalkalkylen 2000 med vedleggstabeller og sammendragstabeller fra beregninger med både registrerte og normaliserte tall. Det er videre tatt med tabeller som viser forbruksutviklingen for kjøtt og egg og en tabell som viser det registrerte arbeidsforbruket. De registrerte tallene skal vise faktiske inntekter og utgifter i de enkelte år. Dette betyr at det kan være store variasjoner i inntektene mellom ulike år pga. varierende vær- og avsetningsforhold. Dette er det viktig å være klar over når en tar for seg utviklingen i resultatmålene
Load more

Recommended publications
  • Saltreduksjon I Lettmargarin - Effekt På Produktkvalitet Og Forbrukeraksept
    Saltreduksjon i lettmargarin - Effekt på produktkvalitet og forbrukeraksept Salt reduction in low fat margarine - Effect on product quality and consumer acceptance Line agersborg Masteroppgave 30 stp. 2011 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Forord Denne masteroppgaven markerer slutten på min mastergrad ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) høsten 2011. Oppgaven er utført i et samarbeid mellom institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) og Mills DA. I arbeidet med denne oppgaven har jeg lært mye, og jeg håper og tror at denne kunnskapen vil være til nytte for både meg og andre senere. Ikke minst håper jeg at Mills kan ha nytte av resultatene som har kommet fram i løpet av arbeidet med denne oppgaven. Jeg vil gjerne takke mine veiledere Elling- Olav Rukke og Bjørg Egelandsdal ved IKBM og ikke minst Kirsti Christiansen i Mills som alle har bidratt i alle faser av oppgaven og kommet med nyttige innspill hele veien. En stor takk til alle i Mills som har bidratt; Trond, Andreas, Camilla, Sigrid, Tove og Siv Berit, samt deltakerne i lavsaltprosjektet. Og ikke minst, takk til alle dere 195 forbrukere som tok dere tid til å delta i smaksundersøkelsen! Den aller største takken går til min kjære Henrik, som har holdt orden på det meste når jeg har vært som dypest oppslukt av oppgaven, og til Birk som har vært en tålmodig baby, både hjemme, på møter og på lab! I Sammendrag Hovedhensikten med denne oppgaven var å se på hvor godt forbrukere liker lettmargarin når salt i form av natriumklorid er redusert og erstattet av kaliumklorid.
    [Show full text]
  • ANNUAL REPORT 2019 Together We Make Norway Thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to Use This Annual Report?
    ANNUAL REPORT 2019 Together we make Norway thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to use this Annual Report? This report is created as an interactive PDF, which means that there are a number of functions to help THIS IS TINE you as users navigate. The following is a guide illustrating how to use the various functions. RESULTS SUSTAINABILITY ← THE MENU GRAPHS/DIAGRAMS ACCOUNTS LINKS FURTHER INFORMATION The menu on the left is available on Some of the graphs and diagrams have In the Annual Accounts, you can click on We differentiate between two types of every page. Here you have the option “hidden content” which you can view the Notes in the Notes Overview to go links. In some places we have links to to click on the various chapters. When by hovering your cursor over the various to that note. It is also possible to click external sources, which are websites that you are in a chapter, you can click on the elements. on the notes in, for example, the Balance are located outside of this document. various articles within the chapter you Sheet, to go to the specific note. The links will open in your internet have selected: browser. Other links are to specific pages in the document, these are internal links. CONTENT LIST External links look like this Internal links look like this HYPERLINKED ELEMENTS 8 225 NB! Exceptions to this are in the Liquid dairy products menu and accounts – all elements are hyperlinked but are formatted differently. TEXTBOXES Liquid dairy products Solid dairy products There is a number of light blue texboxes Juice, fruit drinks and water in this report.
    [Show full text]
  • Features 1. the Total Area of Land Dedicated
    Norway WT/TPR/S/269 Page 73 IV. TRADE POLICIES BY SECTOR (1) AGRICULTURE (i) Main features 1. The total area of land dedicated to agricultural activities in Norway has been relatively stable over the years, at roughly 1 million hectares, or just over 3% of the total land area. The area used as wheat fields, meadows, and pastures has been increasing, while the cultivated area for barley, oats, and green fodder crops has shrunk. Land most suitable for farming tends to be located in the most populous and rapidly growing regions.1 However, few alternatives to farming as a source of employment and income are thought to exist in many remote rural areas. 2. Due to climatic conditions, agricultural production in Norway is characterized by a relatively narrow range of goods. In addition to the holding of sheep, the primary activity has traditionally been livestock (for milk and meat) and crops, i.e. grass and cereals, much of which is used as animal feed (Table IV.1). In terms of food consumption (energy), Norway is approximately 50% self-sufficient overall; however, self-sufficiency is around 100% for milk and dairy products, eggs, and certain types of meat (Table IV.2). Table IV.1 Production income in agriculture, 1989, 2004, and 2010 (NKr million) 1989 2004 2010 Total production income 24,525 20,938 26,132 Crops (total) 6,092 5,901 6,835 Grains, dry peas, and oil-seeds 3,053 2,583 2,455 Potatoes 522 503 628 Horticultural products (vegetables, fruit, berries and flowers) 2,330 2,680 3,514 Other crops 187 135 238 Livestock products (total) 17,551
    [Show full text]
  • Årsrapport 2018
    ÅRSRAPPORT 2018 Miljø for innovasjon SEKSJON Dette er TINE TINE skal være en ledende leverandør av merkevarer innen mat og drikke, med hovedfokus på meieriprodukter. TINEs visjon: Sammen skaper vi ekte matopplevelser folk vil ha. TINE Gruppas forretningsidé er å skape verdier i et nært samspill mellom natur, landbruk og marked. TINE Gruppa foredler rene og naturlige råvarer til god og sunn mat som forbrukerne foretrekker og er landets ledende leverandør av næringsmidler. TINE Gruppa er eid av norske melkeprodusenter og er organisert som et samvirke. TINE Gruppa har norske og utenlandske hel- og deleide datterselskaper som Diplom-Is AS og Fjordland AS. Hovedtyngden av TINEs internasjonale virksomhet er i USA, Sverige og Storbritannia. Innhold Innhold Nøkkeltall 3 Forord 4 Styrets beretning 6 Styret 23 Konsernledelsen 24 Årsregnskap 26 Noter 35 Revisors beretning 55 TINE Råvare 57 Statistikk 59 Øvrig informasjon 63 2 | ÅRSRAPPORT 2018 NØKKELTALL TINE Gruppa 1 537 23 001 5 355 MNOK MNOK Driftresultat Driftsinntekter Antall ansatte Levert til TINE i 2018 Forbruk pr. innbygger i 2018 Mill. liter Kilde: melk.no Kumelk Geitemelk Melk Yoghurt inkl. Fløte og rømme Hvit-, brun- Smør inkl. import og import import- og blandingsprodukter smelteost 1 434,9 20,1 82,1 L 10,4 KG 9,3 KG 18,9 KG 3,7 KG 2017: 1 413,8 2017: 19,9 2017: 83,7 L 2017: 10,6 KG 2017: 9,4 KG 2017: 18,8 KG 2017: 3,6 KG Nøkkeltall TINE Gruppa 2018 2017 2016* 2015 2014 Driftsinntekter MNOK 23 001 22 525 22 583 22 204 21 440 Driftsresultat (EBIT) MNOK 1 537 1 537 1 962 1 678 1 363 Driftsmargin
    [Show full text]
  • Dagligvareleverandørenes Bidrag Til Verdiskaping I Norge
    RAPPORT Dagligvareleverandørenes bidrag til verdiskaping i Norge MENON-PUBLIKASJON NR. 34/2012 Oktober 2012 av Heidi Ulstein, Leo A. Grünfeld og Lisbeth Iversen Innhold Forord .............................................................................................................................................................. 2 Sammendrag .................................................................................................................................................... 3 1. Introduksjon ........................................................................................................................................ 6 2. Kort om dagligvareleverandørene ....................................................................................................... 7 3. Dagligvareleverandørenes aktiviteter .................................................................................................. 8 3.1. Omsetning .................................................................................................................................................. 8 3.2. Sysselsetting ............................................................................................................................................... 9 4. Verdiskaping og produktivitet hos dagligvareleverandørene ............................................................. 10 4.1. Verdiskaping ............................................................................................................................................ 10 4.2. Produktivitet
    [Show full text]
  • Fr2004-03.Pdf (313.4Kb)
    Jordbruksvaresektorens muligheter i sjømatbasert næringsutvikling Tor Hernes, Per Ingvar Olsen og Anne Espelien Med bidrag fra: Hanne Digre, Øystein Jakobsen, Raymond Berggren, Johan Livastøl og Sigbjørn Schmidt En rapport fra Senter for samvirkeforskning Forskningsrapport 3/2004 Handelshøyskolen BI Senter for samvirkeforskning Tor Hernes, Per Ingvar Olsen og Anne Espelien: Jordbruksvaresektorens muligheter i sjømatbasert næringsutvikling © Tor Hernes, Per Ingvar Olsen og Anne Espelien 2004 Forskningsrapport 3/2004 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Telefon: 67 55 70 00 Trykk: Nordberg Hurtigtrykk Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: 67 55 74 51 Fax: 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Forord Denne analysen av jordbruksvaresektorens potensiale og muligheter for å utvikle forretningsaktiviteter baser på sjømatsektorens ressursbaser, avslutter fase to av forskningsprosjektet ”Norsk jordbruksvaresektor: Strategi og forretningsutvikling mot år 2010”. Prosjektet ledes av første- amanuensis Per Ingvar Olsen, Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Øvrige analyser har tatt for seg teknologorientert, nisjematorientert og reiselivsorientert næringsutvikling med fokus på jordbruksvaresektorens muligheter for ny næringsutvikling. En siste studie har fokusert på utviklingen av den interne innovasjons- organiseringen i Tine BA og Norsk Kjøttsamvirke BA. Rapporten er basert på et arbeid som i utgangspunktet ble organisert som tre delstudier med ulike fokus og metodiske tilnærminger. Som sådan har analysen en bred og eksplorativ, snarere en smal og dyptpløyende, karakter. Delstudiene ble gjennomført i samarbeid med henholdsvis Matforsk (analyse av verdikjedene for laks og tilapia), SINTEF (spørreundersøkelse) og Fagforum for mat og drikke/fylkesmannen i Rogaland (agro-marin næringsutvikling i Rogaland). Informasjon, data og analyser fra disse er bearbeidet og komplettert av forfatterne for å få fram en samlet presentasjon og diskusjon.
    [Show full text]
  • Innovasjonssystemet I TINE Gruppa Og Norsk Kjøttsamvirke BA
    Innovasjonssystemet i TINE Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke BA Nils-Otto Ørjasæter Forskningsrapport 14/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Nils-Otto Ørjasæter Innovasjonssystemet i TINE Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke BA © Nils-Otto Ørjasæter 2003 Forskningsrapport 14/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: 67 55 74 51 Fax: 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Forord Tine Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke (Norsk Kjøtt) står ovenfor betydelige utfordringer med økende press på det norske tollvernet og en tilspisset konkurransesituasjon. En bedre håndtering og utnyttelse av selskapenes innovasjonspotensialer kan være et viktig bidrag til overlevelse og vekst. I dette arbeidet er innovasjon satt på dagsorden. Hovedfokus er selskapenes muligheter for utnyttelse av mer radikale og intraprenørielle forretningsideer. Selskapenes innovasjonssystem analyseres i dette lys, og forslag til modeller for mer effektiv håndtering av slike verdier fremsettes og diskuteres. Problemstillingene belyses med cases og statistikk. Et stort antall representanter fra Tine Gruppa og Norsk Kjøtt har stilt velvillig opp til intervjuer og samtaler. Mange har også bidratt med referanser, materiell og kommentarer underveis i arbeidet. Vi er svært takknemmelig for deres bidrag. En spesiell takk rettes til Per Magnus Mæhle fra Tine Gruppa samt Egil Olsvik og Egil Sørflåten fra Norsk Kjøtt, som foruten viktige innspill, har deltatt i organiseringen av arbeidet. En spesiell takk også til Per Ingvar Olsen som leder ”Senter for samvirkeforskning” ved Handelshøyskolen BI. Per Ingvar Olsen har vært en diskusjonspartner og bidratt med viktige innspill.
    [Show full text]
  • Hvilket Produkt Skal Jeg Velge?
    Hvilket produkt skal jeg velge? Hjerterehabiliteringskurs, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus Melk til daglig inntak: Anbefaler helst under 0,7 % fett per 1 L Til sammenligning! 1 liter helmelk inneholder ca 35 g fett: = Foto: Tine.no, Q-meieriene Matlagingsprodukter: Anbefaler maks 10 % fett Dette tilsvarer per 3 dl 1-5 % fett 6-10 % fett Til sammenligning! 3 dl kremfløte, rømme eller creme fraiche inneholder over 100 g fett = Foto: Tine.no, Q-meieriene Yoghurt/Skyr: Anbefaler maks 0,7 % fett Dette tilsvarer per liter Foto: Q-meieriene, Fjordland Meieriprodukter til dessert: Anbefaler maks 10 % fett Dette tilsvarer per 3 dl Lettfløten inneholder 25 % fett, men er et sunnere alternativ enn vanlig kremfløte som inneholder 35 % fett Foto: Q-meieriene, Fjordland Oster: Anbefaler maks 20 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 1-10 % fett Foto: Tine.no, Arla, Synnøve, Kavli Oster: Anbefaler maks 20 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 10-20 % fett Foto: Tine.no, Arla, Synnøve, Unil Bearbeidede kjøttprodukter: Anbefaler maks 5-10 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 1-10 % fett Til sammenligning! 400 g kjøttdeig inneholder over 50 g fett = Foto: Gilde, Prior, Den stolte hane, Nordfjord Kjøttpålegg: Anbefaler maks 5-10 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 1-10 % fett 1-10 % fett Foto: Gilde, Prior, Finsbråten, Solvinge, Stabburet Bearbeidet fisk: Anbefaler maks 5 % fett eller høy andel fisk eller sunne planteoljer Foto: Lofoten, Findus. Lerøy, Rema 1000 Fiskepålegg: På 1 brødskive per dag 1-10 % fett Foto: Mills, Sibella, Lofoten, King Oscar og Orkla Annet
    [Show full text]
  • DRMN Sentral Rapport
    Innovasjonssystemet i Tine Norske Meierier BA og Norsk Kjøttsamvirke BA Forfatter: Nils-Otto Ørjasæter Senter for samvirkeforskning Forord Tine Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke står ovenfor betydelige utfordringer med økende press på det norske tollvernet og en tilspisset konkurransesituasjon. En bedre håndtering og utnyttelse av selskapenes innovasjonspotensialer kan være et viktig bidrag til overlevelse og vekst. I dette arbeidet er innovasjon satt på dagsorden. Hovedfokus er selskapenes muligheter for utnyttelse av mer radikale og intraprenørielle forretningsideer. Selskapenes innovasjonssystem analyseres i dette lys, og forslag til modeller for mer effektiv håndtering av slike verdier fremsettes og diskuteres. Problemstillingene belyses med cases og statistikk. Et stort antall representanter fra Tine Gruppa og Norsk Kjøtt har stilt velvillig opp til intervjuer og samtaler. Mange har også bidratt med referanser, materiell og kommentarer underveis i arbeidet. Vi er svært takknemmelig for deres bidrag. En spesiell takk rettes til Per Magnus Mæhle fra Tine Gruppa og Egil Olsvik og Egil Sørflåten fra Norsk Kjøttsamvirke, som foruten å gi viktige innspill også har deltatt i organiseringen av arbeidet. En spesiell takk også til førsteamanuensis Per Ingvar Olsen som leder ”Senter for Samvirkeforskning” ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Per Ingvar Olsen har vært en diskusjonspartner og bidratt med viktige innspill. Anne Espelien fra senteret har bidratt med redigering og lay-out. Rapporten er skrevet som en del av fase 2 av forskningsprosjektet ”Norsk jordbruksvaresektor: Strategi og forretningsutvikling mot år 2010”. Prosjektet ledes av Per Ingvar Olsen . Sandvika 14.oktober 2003 Nils-Otto Ørjasæter 2 Innhold 1. Sammendrag ................................................................... 5 2. Behov for innovasjon i norsk landbruksindustri .........
    [Show full text]
  • 1490 8990 3 90For 3990 1990
    Storhandle der det er billig og spar mer! Kundeavisen gjelder f.o.m. man 12. mars t.o.m. lør 17. mars. Forbehold om trykkfeil og utsolgt. Tilbudene gjelder kun til privat husholdning, og vi tar forbehold om lokale begrensninger. Tørkeruller/ toalettpapir helsekk Lambi. Pr sekk Pr 100 m fra 14,88 LAKSEFILET Lerøy. Naturell. 1 kg Sekkesalg! KG FOR 40 ruller toalettpapir eller 1 99 20 ruller tørkepapir SPAR KRONER 40 119 Sjokolade Kyllingfilet Minde. Smågodt, jubileum Prior. 680 g. Pr pk og risbrød. 340 g Pr kg 132,21 Nakkekoteletter Pr kg v/kjøp av 1 pk kr 161,67 Gilde. Ferske. Pr kg Pr kg v/kjøp av 3 pk kr 100,00 90 90 FOR 89 39 3Ordinærpris 1 pk90 kr 48,50 Store og Yoghurt friske epler Tine. Skogsbær/jordbær/melon/ Pr kg sviske/vanilje. 4 x 150 g. Pr pk Blåbær/bringebær Pr kg 24,83 125 g. Pr pk Medlemskupp 90 90 7,90 14 19 Ikke-medlem: 12,90 Begrenset antall! • RiksTV godkjent Mpeg4 mottaker Lego Friends TV 42” • Full HD-TV 1080P, med Digital Crystal Clear Fra 5-12 år. Pr eske 42PFL3606H. Full HD LCD TV for dybde og klarhet • Utrolig dynamisk kontrast for ekte, svarte detaljer Nyhet! • 2 x HDMI, PC-inngang 99 2990 • USB multimedia-inngang 1 121011 nord Lag en fargerik smaksfest av bær Smaksfulle blåbær eller bringebær 125 g. Pr pk 19 90 Smoothie med sesongens bær 80 g frosne bjørnebær Kjør alt sammen i en blender, 50 g frosne rips hurtigmikser eller smoothie- 50 g blåbær maker og pynt gjerne med friske bær og f.eks.
    [Show full text]
  • Liste Over Produktgruppe, Produktnavn, Navn På
    Totalt antall artikkelbrudd eller mulige Produktgruppe Produktnavn Navn på produsent Navn på importør artikkelbrudd (data registrert via Excel, jf. kap. 2.5.1 og kap. 2.5.5) og kap. 2.5.1 jf. kap. Excel, via registrert (data artikkelbrudd antall og totalt produsent/importør produktnavn, Produktgruppe, 2. Vedlegg Andre matvarer Tomatketchup (grønn kork) Orkla Foods Norge as avd Rygge Idun Andre matvarer Tomatketchup (blå kork) Orkla Foods Norge as avd Rygge idun 2 Andre matvarer Havrelomper Buer As 6 Andre matvarer Karbonader i fløtesaus LCHF Senter for ernæringsmedisin AS 5 Andre matvarer Lys Lønnesirup Honningcentralen 7 Andre matvarer Nugatti MAX 33% mindre sukker Orkla Foods Norge AS avd Sunda Oslo 1 Andre matvarer Sjokade 25 % mindre sukker Orkla Foods Norge AS, avd Sunda Oslo Andre matvarer Lakerol Cactus Cloetta Andre matvarer Lakerol salvi Cloetta Andre matvarer Havre & Blåbær United Bakeries Andre matvarer Brokkoli, erter og mynte Mere mat as Andre matvarer Tomat,squash og basilikum Mere mat as Andre matvarer Gulrøtter og Chilli Mere mat as Andre matvarer Vårgrønnsaker, byggris og urter Mere mat as Andre matvarer Seltin Cederroth 2 Andre matvarer Fiskegrateng kit Orkla Foods Norge AS, Avd Toro Arna Andre matvarer Lavkarbomiks Orkla Foods Norge AS, Avd Toro Arna 1 Andre matvarer Pizzabunn - rik på fiber Orkla Foods Norge AS, Avd Toro Arna Andre matvarer Coop "smak forskjellen" egg Toten Eggpakkeri AS 1 Andre matvarer TINE 14 havregrøt med gresskarkjerner og tørket eple TINE SA avd. Tretten (2**) Andre matvarer Fjordland havregrøt
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Matnæringen 2020 Statusbeskrivelse Av Landbruks- Og Landbruksrelatert Aktivitet I Lier
    1 Kartlegging av matnæringen 2020 Statusbeskrivelse av landbruks- og landbruksrelatert aktivitet i Lier 1 2 Foto: Lier kommune INNHOLD SAMMENDRAG 3 DEL 1 1. BAKGRUNN 5 2. MANDAT OG GJENNOMFØRING 7 3. STATUS 8 4. RINGVIRKNINGER OG VERDISKAPNING 15 5. UTFORDRINGER 18 6. OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER 19 DEL 2 7. HVEM ER MATNÆRINGEN? 21 6. SENTRALE BEGREPER KNYTTET TIL MATNÆRINGEN 42 7. VEDLEGG 46 2 3 SAMMENDRAG Lier Matklynge Lierdalen er et av landets mest fruktbare områder. Dette gjør Lier til en betydelig landbrukskommune i nasjonal sammenheng – særlig innen hagebruk. Kommunen har med det et særlig ansvar når det gjelder å trygge befolkningens tilgang til sunn og god mat. Kommunens sentrale beliggenhet vil imidlertid medføre et vedvarende utbyggingspress. Matnæringen består først og fremst av matprodusentene. Samtidig er det komplekse verdikjeder som skal fungere for at maten vi spiser skal komme fra jord til bord – og tilbake til jord. Denne rapporten gir en oversikt over de viktigste nasjonale og lokale aktørene innen matnæringen. For mange bedrifter vil det være store fordeler knyttet til å være lokalisert nær der maten produseres. Dette har resultert i utvikling av en matklynge i Lier. En klynge kan defineres som en konsentrasjon av bedrifter, relaterte kunnskapsmiljøer og andre relevante aktører som kan utløse gevinster ved å samarbeide. Den omfattende matproduksjonen i Lierdalen har gitt mange ringvirkninger for annen type næringsutvikling. Det er samspillet mellom ulike aktører, hvor kunnskap aktivt deles og videreutvikles, som skaper en effektiv klynge. Kartleggingen gjennomført i denne rapporten viser at det eksisterer et omfattende antall matprodusenter og matrelaterte bedrifter i Lier. Mange av disse samarbeider godt seg i mellom og mot matnæringsindustrien.
    [Show full text]