Les Matindustrien Nr. 6
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
nummer 06 | 2020 | årgang 73 | FAGBL ADE T FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN Pandemien endrer emballasjen Raseoppgjør i kyllingfjøset Utenlandsk i halvparten Bærekraft og hygiene er den nye Turbokyllingen Ross 308 fases ut Bruken av utenlandsk arbeids- trenden. Side 20 av stadig flere. Side 30 kraft kartlagt i bransjen. Side 46 MATMERKING: «Vi opplever en Norsk- matvareindustri bølgen som etterspør bærekraftig Side 6-17 emballasje. Det er enklere sagt Å merke maten med enn gjort.» «norsk» er blitt viktigere. Danish Crown Foods Direktør Kari Bunes i Norway og Synnøve Finden Emballasjeforeningen. kjøper kjøtt i Norge, men Side 34 produserer i utlandet. Nå kommer det nye regler som skal gjøre det lettere å se hvilket land maten kommer fra. Koronagrep på Toten Da koronaen rammet storhusholdningsproduktene hans, dro Tor Selmer Hansen i gang Totensupper og Toten Frukt og Bærpresseri i stedet. Side 22 VERDENS FØRSTE SVANEMERKEDE EMBALLASJE Nå har verdens første helt fornybare drikkekartong også blitt verdens første med Svanemerket. Med det kjente miljømerket gjør Tetra Pak det enda enklere å gjøre et bærekraftig valg. Les mer på tetrapak.com/future-packaging REDAKTØR Arne Kongsnes #06 OKTOBer 2020 www.matindustrien.no Matmerkingens UTGIVER betydning øker ANSVARLIG REDAKTØR & adm. direktør Magne Lerø, 905 37 613 [email protected] HVOR KOMMER MATEN fra? Koronaepidemien har satt matens opprinnelse grundig på agendaen. Vi handler mer norsk, dag- REDAKTØR ligvarekjedene melder om rekordsalg. Arne Kongsnes, 957 00 883 Denne høsten skal EUs utvidede regelverk for merking av [email protected] matens opprinnelse bli en del av norsk rett. Reglene skal gi bedre veiledning og mindre villedning av forbrukerne. Unnta- REDAKSJON kene er mange, regelverket komplisert. [email protected] VI HAR SNAKKET med mange om matmerkingens utfordringer. DESIGN Direktør Gunnar Bakke i Baker- og Konditorbransjens Lands- Mariann Freij forening (BKLF) er opptatt av at brød ofte selges som lokalt og [email protected] kortreist, selv om deigen er importert som halvfabrikata fra utlandet. Han ønsker bedre merking av opprinnelsen. ANNONSESALG Reglene er en side av saken, å kunne merke produktet med Anita Madshus, 901 10 688 en eller annen variant av «norsk» en annen. Nettopp det er [email protected] Danish Crown Foods Norway AS et godt eksempel på. Selska- Kine Holm, 958 94 913 pet bak merkevaren Tulip bruker norsk kjøtt, men bearbei- [email protected] der, produserer eller pakker varen i Danmark eller Tyskland. Danish Crown-sjefen i Norge sier ABONNEMENT/KUNDESERVICE at det er viktig at «forbruker skal [email protected] «Forbrukerne forstå at vi også støtter den nor- Tlf. 24 07 70 07 ske bonden». Økt klimaavtrykk og avgjør hva som høye norske kjøttpriser kommer i TRYKK er norsk nok» andre rekke i konkurransen. United Press MANGE NORSKE SELSKAPER gjør det samme som Danish Redaksjonen avsluttet Crown. Scandza AS eier Synnøve Finden, som bruker norsk 22.09.2020 kjøtt i sin nye påleggsserie, men produserer i Sverige. «Uten- lands bearbeiding er viktig for norsk matindustri», sier kom- munikasjonsdirektøren i Scandza. Matindustrien er redigert i tråd med reglene i Vær Varsom- Sundqvist klapper for de nye EU- plakaten, Redaktørplakaten og NYT NORGE-SJEF NINA Tekst reklameplakaten. reglene om matmerking. Hun mener de vil gjøre det vanske- ligere «surfe på norskhetsbølgen» med tvilsom merking. Både Klager ang. presseetiske spørsmål kan rettes til PFU. Danish Crown og Synnøve Finden merker sine varer korrekt. Så er det forbrukerne som avgjør om det er norsk nok. MATINDUSTRIEN | 2020 #06 20 EMBALLASJE Tema:06 Matmerking Bærekraft + hygiene • Mattilsynet om de nye reglene = emballasjetrend • Slik merker du riktig • Bakerne vil ha bedre brødmerking • Bearbeider norsk kjøtt i utlandet • Nyt Norge: Lissepasning fra EU Produktnytt26 ETTER KORONA: 36 Satser på TeMa-sjefen takker av etter 40 år Toten- produkter 30 Faser ut Ross 308 38 22 ERNÆRING Krever tiltak mot fete nordmenn 40 BRANSJEPROFILEN Gunnar Bakke, direktør i BKLF 50 34 FORSKNING UTFORDRINGEN Eldre og smaksans Industrien etterspør bærekraftig emballasje. – Det er lettere sagt enn gjort, skriver Kari Bunes i 54 Emballasjeforeningen FORSKNING Mer miljøvennlig laks Praktisk56 ledelse Finaleklart42 for Det Norske Måltid Leverandørguiden64 4 /72 ANNONSØRINNHOLD Skanem Eirik Bergh i Skanem står klar til å hjelpe med å navigere i jungelen av krav og regler rundt emballasje og etiketter Mange emballasjeløsninger i dagligvarebransjen er ikke bærekraftige Mange av emballasjeløsningene som brukes i dag bør skiftes - Vi forstår veldig godt at det er krevende for leverandører ut fordi de ikke er miljøvennlige. Gjeldende og kommende å følge med på nye regler og krav til emballasje og etiketter, lovkrav forbyr eller fraråder mange av emballasjeløsningene sier daglig leder for Skanem i Norge, Eirik Bergh. som brukes. - Derfor er våre emballasjerådgivere hele tiden oppdatert I tillegg har varehandelen satt ambisiøse miljømål som krever på løsningene som finnes og hvilken effekt de har på miljøet. endring og utvikling når det gjelder emballasje og etiketter. Vi hjelper våre kunder med å velge de beste løsningene slik Dette får konsekvenser for alle leverandørene. at de slipper å sette seg inn i alt selv, fortsetter Bergh. Kampen om sluttkunden i butikken handler mer og mer om Oppdatert på krav og reguleringer bærekraft. Når forbrukerne velger hvilket produkt de skal kjøpe Vi er Norges eneste mat- og drikkesertifiserte etikett- er de opptatt av bærekraft, både i forhold til produksjon og leverandør med ISO FSSC 22000. Det gjør at du kan emballasje. være trygg på å følge reglene til enhver tid. Nå tilbyr Skanem en uforpliktende gjennomgang av emballasje og etiketter som brukes i dag, og rådgivning om hvordan en kan velge løsninger som er mer bærekraftige og samtidig kostnadseffektive. Ta kontakt med Eirik Bergh på mobil 906 58 822, eller med en av våre emballasjerådgivere under, så setter vi opp en avtale. Gaute Brynie Øyvind Sletta e: [email protected] e: [email protected] m: 992 24 115 m: 414 14 309 MATINDUSTRIEN | 2020 #06 MATMERKING Nå blir det lettere å se hvor maten kommer fra Denne høsten blir også Norge omfattet av EUs utvidede regler om opprinnelsesmerking av mat. AV ARNE KONGSNES PANDEMIEN HAR ØKT oppmerksomheten om norskprodu- – Korrekt merking av mat er en utfordring. Det er mye van- serte mat og norske råvarer. Debatten går høyt om villeden- skeligere enn du tror, sier to av Mattilsynets eksperter på om- de merking. Bøndene krever bedre merking av matvarenes rådet, jurist Nina Lødrup og sivilingeniør Anne-Pia Lødemel. opprinnelse. Landbruks- og matminister Olaug Bollestad sa Begge har lang erfaring som seniorrådgivere i Mattilsynets til Nationen at «det kan ikke være sånn at man må ha med seksjon for merking og kvalitet. De er også forbrukere, og forstørrelsesglass når vi handler», og mener særlig dagligva- innrømmer gjerne at yrket preger dem når maten skal hand- rebransjen må rydde opp. les inn i butikken. De leser merkingen litt grundigere enn oss Hvor vanskelig kan det være? andre. 6 /72 FOTO: DIMITRIOS STEFANIDIS/REDIGERT DIMITRIOS FOTO: «Produsentene er opptatt av å gi forbrukeren til strekkelig og korrekt informasjon» Fagsjef Anna Karlsen i NHO Mat og Drikke Visste du at … EU STYRER REGELVERKET Ifølge NHO Mat og Drikke finnes det i • Mattilsynet representerer Lovdata nær tusen forskrifter som regu- Norge i merkekomiteen i lerer matproduksjon og -distribusjon, alt Codex Alimentarius, en av omfattet av EØS-avtalen. mange komiteer som ar- For merking av mat er matinforma- beider med felles standarder sjonsforskriften helt sentral. Den beskri- produktet. «Hovedingrediensen» er for mat og matmerking i FNs ver kravene til hva som skal gis av infor- den ingrediensen som utgjør mer enn organisasjon for ernæring og masjon om mat og drikke. EU anvender 50 prosent av produktet, eller ingre- landbruk (FAO). i dag sitt strengeste lovgivningsverktøy, diensen som vanligvis assosieres med • Holdbarhetsmerkingen i forordninger. matvaren. Norge – «best før …, men – Det betyr at regelverket må tas or- ofte god etter» – har skapt drett inn i de respektive nasjonenes re- • Dersom opprinnelsen for hele produk- stor interesse i andre euro- gelverk, forklarer Anna Karlsen, fagsjef tet ikke er gitt på selve emballasjen, er peiske land for matpolitikk i NHO Mat og Drikke. det heller ikke nødvendig å angi opp- • Veiledning om opprinnelses- Ansvaret for å følge kravene gjelder rinnelsen for hovedingrediensen. merking og system for hele matvarekjeden, i alle ledd. identifisering og registrering • Opprinnelseslandet må ikke merkes, av kjøtt fra storfe, svin, sau, NY OPPRINNELSESMERKING betegnelser som «EU» eller «ikke EU» geit og fjørfe fra Mattilsynet EUs nye regelverk om opprinnelsesmer- vil være tillattI fyller 24 sider king av hovedingrediensen kom i 2018, • Iskrem kan være laget av men er ennå ikke en del av EØS-avtalen. • Ingen regel uten unntak: Beskyttede vegetabilsk fett, da er det Det skjer «i løpet av denne høsten», mer geografiske betegnelser som har vern villedende å merke isen med presise er det vanskelig for Mattilsynet å i EU/Norge eller som har vern i inter- et bilde av ei ku være. nasjonale avtaler, samt registrerte va- • Ingen uforedlede epler Ferskt kjøtt, frukt og grønnsaker, og remerker som utgjør en angivelse om inneholder fett. Da er det honning er eksempler på produkter der opprinnelse – utløser ikke krav om villedende å markedsføre opprinnelsesmerking allerede er obliga- angivelse av opprinnelsen