DOCSLIB.ORG

Saltreduksjon I Lettmargarin - Effekt På Produktkvalitet Og Forbrukeraksept

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Saltreduksjon I Lettmargarin - Effekt På Produktkvalitet Og Forbrukeraksept Saltreduksjon i lettmargarin - Effekt på produktkvalitet og forbrukeraksept Salt reduction in low fat margarine - Effect on product quality and consumer acceptance Line agersborg Masteroppgave 30 stp. 2011 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Forord Denne masteroppgaven markerer slutten på min mastergrad ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) høsten 2011. Oppgaven er utført i et samarbeid mellom institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) og Mills DA. I arbeidet med denne oppgaven har jeg lært mye, og jeg håper og tror at denne kunnskapen vil være til nytte for både meg og andre senere. Ikke minst håper jeg at Mills kan ha nytte av resultatene som har kommet fram i løpet av arbeidet med denne oppgaven. Jeg vil gjerne takke mine veiledere Elling- Olav Rukke og Bjørg Egelandsdal ved IKBM og ikke minst Kirsti Christiansen i Mills som alle har bidratt i alle faser av oppgaven og kommet med nyttige innspill hele veien. En stor takk til alle i Mills som har bidratt; Trond, Andreas, Camilla, Sigrid, Tove og Siv Berit, samt deltakerne i lavsaltprosjektet. Og ikke minst, takk til alle dere 195 forbrukere som tok dere tid til å delta i smaksundersøkelsen! Den aller største takken går til min kjære Henrik, som har holdt orden på det meste når jeg har vært som dypest oppslukt av oppgaven, og til Birk som har vært en tålmodig baby, både hjemme, på møter og på lab! I Sammendrag Hovedhensikten med denne oppgaven var å se på hvor godt forbrukere liker lettmargarin når salt i form av natriumklorid er redusert og erstattet av kaliumklorid. Dette ble gjort på bakgrunn av ønske om å minke NaCl- innhold i industriprodusert mat da vi får i oss mer en dobbelt så mye salt som anbefalt fra helsemyndighetene. Følgende saltkonsentrasjoner ble testet ut: 100 % NaCl (Referansemargarin, 1,3 % salt) 50 % NaCl 50 % NaCl 25 % KCl 50 % NaCl 50 % KCl Prøvene ble servert på loff, og forbrukerne ble bedt om å angi hvor godt de likte de ulike variantene på en skala fra 1 til 9. Resultatene fra forbrukerundersøkelsen viste at referansemargarinen kom best ut, så vidt bedre likt enn varianten med 50 % NaCl 25 % KCl. Den dårligst likte varianten, var den med 50 % NaCl, så deltakerne i forbrukerundersøkelsen foretrekker et innhold på 50 % NaCl 50 % KCl framfor kun 50 % NaCl. Ut fra analysene gjort for å teste kvaliteten på margarinvariantene, så en at utover endringer i smak, påvirket mengde og type salt også pH og viskositet på vannfasen. Referansemargarinen er produsert i fabrikk, mens de saltreduserte prøvene ble produsert i pilotanlegg. Margarinene som var produsert i pilot hadde dårligere kvalitet enn den fabrikkproduserte margarinen. Dette skyldes i hovedsak at vi ikke hadde like optimale prosessbetingelser i pilot som i fabrikk og dette ga margariner som var grovere, mer åpne og med mykere konsistens enn margarinen produsert i fabrikk. Margarinene ble også karakterisert i en kvalitativ test av et trenet sensorisk panel hos Nofima Mat. Selv om lettmargarinene som innehold kaliumklorid hadde signifikant mer bittersmak enn de uten, ser ikke dette ut til å påvirke forbrukernes liking. Funnene i denne oppgaven tyder på at vil være realistisk å redusere saltinnholdet i lettmargarin med 50 % ved å erstatte 50 % NaCl med 25 % KCl uten at dette påvirker likingen hos forbrukerne i noe særlig grad. Det bør gjøres videre undersøkelser på lavsalt lettmargarin produsert i fabrikkskala for å bekrefte funnene i denne oppgaven. II Abstract The aim of this master thesis was to produce and see how well consumers like low fat margarine when salt in form of sodium chloride was reduced and replaced by potassium chloride. This was done based on the purpose of reducing the NaCl content of industrially prepared food since we consume more than twice as much salt as recommend by health authorities. The following salt concentrations were tested: 100 % NaCl (Reference margarin with 1,3 % NaCl) 50 % NaCl 50 % NaCl 25 % KCl 50 % NaCl 50 % NaCl The samples for consumer testing were served on white bread, and the participants were asked to indicate how well the liked the different varieties and how strongly they experienced the flavor intensity. They were also asked to describe the taste of the samples in their own words. The results of the consumer survey showed the reference margarine came out best, and the sample with 50 % NaCl 25 % KCl was the 2 nd best liked sample. The sample with only 50 % NaCl was the least liked sample. The consumers preferred a content of 50 % NaCl 50 % KCl instead of only 50 % NaCl. Based on the analysis done to test the quality of the margarine samples, it was noticed the in addition to change in tastes, salt reduction also influenced the pH and the viscosity. The reference margarine is produced in the factory, while the salt reduced samples were produced in a pilot plant. The latter samples had poorer quality. This is mainly because that it wasn’t optimal process condition in the pilot plant, and these samples had a rougher, more open and softer texture than the sample produced in the factory. There was done a sensory evaluation at Nofima Mat, and low fat margarine containing potassium chloride was reported significantly more bitter than those without. This does not seem to influence the consumers liking. This study showed that it could be realistic to reduce the salt content in low fat margarine with 50 % by replacing 50 % NaCl with 25 % KCl. Futher studies on margarine produced in factory should be carried out to strengthen these claims. III Innholdsfortegnelse Forord ......................................................................................................................................... I Sammendrag ............................................................................................................................ II Abstract .................................................................................................................................. III 1 Innledning .......................................................................................................................... 1 1.1 Bakgrunn for valg av oppgave ..................................................................................... 1 1.2 Problemstillinger ......................................................................................................... 1 1.2.1 Hovedproblemstilling ........................................................................................... 1 1.2.2 Underproblemstillinger ........................................................................................ 1 1.3 Lavsaltprosjektet, Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) .................. 1 2 Bakgrunnsteori .................................................................................................................. 4 2.1 Salt i mat ...................................................................................................................... 4 2.1.1 Saltets rolle i maten .............................................................................................. 4 2.1.2 Myndighetenes anbefalinger ................................................................................ 6 2.1.3 Salt i internasjonal sammenheng .......................................................................... 7 2.2 Salterstattere .............................................................................................................. 13 2.2.1 Uorganiske salterstattere .................................................................................... 14 2.2.2 Organiske salterstattere ...................................................................................... 16 2.2.3 Oppsummering salterstattere .............................................................................. 19 2.3 Salt i kroppen ............................................................................................................. 19 2.3.1 Natrium ............................................................................................................... 20 2.3.2 Kalium ................................................................................................................ 21 2.3.3 Salt og livsstilsykdommer .................................................................................. 21 2.4 Margarin .................................................................................................................... 24 2.4.1 Historikk ............................................................................................................. 24 2.4.2 Mills/ Agra ......................................................................................................... 26 2.5 Margarin i dag ........................................................................................................... 26 2.5.1 Hva er margarin? ................................................................................................ 26 2.5.2 Forbruk av margarin ........................................................................................... 29 2.5.3 Nøkkelhullsmerking ........................................................................................... 30 2.6 Sammensetning av lettmargarin ................................................................................ 30 2.6.1 Olje ..................................................................................................................... 30 2.6.2 Fast fett ..............................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • ANNUAL REPORT 2019 Together We Make Norway Thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to Use This Annual Report?
    ANNUAL REPORT 2019 Together we make Norway thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to use this Annual Report? This report is created as an interactive PDF, which means that there are a number of functions to help THIS IS TINE you as users navigate. The following is a guide illustrating how to use the various functions. RESULTS SUSTAINABILITY ← THE MENU GRAPHS/DIAGRAMS ACCOUNTS LINKS FURTHER INFORMATION The menu on the left is available on Some of the graphs and diagrams have In the Annual Accounts, you can click on We differentiate between two types of every page. Here you have the option “hidden content” which you can view the Notes in the Notes Overview to go links. In some places we have links to to click on the various chapters. When by hovering your cursor over the various to that note. It is also possible to click external sources, which are websites that you are in a chapter, you can click on the elements. on the notes in, for example, the Balance are located outside of this document. various articles within the chapter you Sheet, to go to the specific note. The links will open in your internet have selected: browser. Other links are to specific pages in the document, these are internal links. CONTENT LIST External links look like this Internal links look like this HYPERLINKED ELEMENTS 8 225 NB! Exceptions to this are in the Liquid dairy products menu and accounts – all elements are hyperlinked but are formatted differently. TEXTBOXES Liquid dairy products Solid dairy products There is a number of light blue texboxes Juice, fruit drinks and water in this report.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2018
    ÅRSRAPPORT 2018 Miljø for innovasjon SEKSJON Dette er TINE TINE skal være en ledende leverandør av merkevarer innen mat og drikke, med hovedfokus på meieriprodukter. TINEs visjon: Sammen skaper vi ekte matopplevelser folk vil ha. TINE Gruppas forretningsidé er å skape verdier i et nært samspill mellom natur, landbruk og marked. TINE Gruppa foredler rene og naturlige råvarer til god og sunn mat som forbrukerne foretrekker og er landets ledende leverandør av næringsmidler. TINE Gruppa er eid av norske melkeprodusenter og er organisert som et samvirke. TINE Gruppa har norske og utenlandske hel- og deleide datterselskaper som Diplom-Is AS og Fjordland AS. Hovedtyngden av TINEs internasjonale virksomhet er i USA, Sverige og Storbritannia. Innhold Innhold Nøkkeltall 3 Forord 4 Styrets beretning 6 Styret 23 Konsernledelsen 24 Årsregnskap 26 Noter 35 Revisors beretning 55 TINE Råvare 57 Statistikk 59 Øvrig informasjon 63 2 | ÅRSRAPPORT 2018 NØKKELTALL TINE Gruppa 1 537 23 001 5 355 MNOK MNOK Driftresultat Driftsinntekter Antall ansatte Levert til TINE i 2018 Forbruk pr. innbygger i 2018 Mill. liter Kilde: melk.no Kumelk Geitemelk Melk Yoghurt inkl. Fløte og rømme Hvit-, brun- Smør inkl. import og import import- og blandingsprodukter smelteost 1 434,9 20,1 82,1 L 10,4 KG 9,3 KG 18,9 KG 3,7 KG 2017: 1 413,8 2017: 19,9 2017: 83,7 L 2017: 10,6 KG 2017: 9,4 KG 2017: 18,8 KG 2017: 3,6 KG Nøkkeltall TINE Gruppa 2018 2017 2016* 2015 2014 Driftsinntekter MNOK 23 001 22 525 22 583 22 204 21 440 Driftsresultat (EBIT) MNOK 1 537 1 537 1 962 1 678 1 363 Driftsmargin
    [Show full text]
  • Dagligvareleverandørenes Bidrag Til Verdiskaping I Norge
    RAPPORT Dagligvareleverandørenes bidrag til verdiskaping i Norge MENON-PUBLIKASJON NR. 34/2012 Oktober 2012 av Heidi Ulstein, Leo A. Grünfeld og Lisbeth Iversen Innhold Forord .............................................................................................................................................................. 2 Sammendrag .................................................................................................................................................... 3 1. Introduksjon ........................................................................................................................................ 6 2. Kort om dagligvareleverandørene ....................................................................................................... 7 3. Dagligvareleverandørenes aktiviteter .................................................................................................. 8 3.1. Omsetning .................................................................................................................................................. 8 3.2. Sysselsetting ............................................................................................................................................... 9 4. Verdiskaping og produktivitet hos dagligvareleverandørene ............................................................. 10 4.1. Verdiskaping ............................................................................................................................................ 10 4.2. Produktivitet
    [Show full text]
  • Fr2004-03.Pdf (313.4Kb)
    Jordbruksvaresektorens muligheter i sjømatbasert næringsutvikling Tor Hernes, Per Ingvar Olsen og Anne Espelien Med bidrag fra: Hanne Digre, Øystein Jakobsen, Raymond Berggren, Johan Livastøl og Sigbjørn Schmidt En rapport fra Senter for samvirkeforskning Forskningsrapport 3/2004 Handelshøyskolen BI Senter for samvirkeforskning Tor Hernes, Per Ingvar Olsen og Anne Espelien: Jordbruksvaresektorens muligheter i sjømatbasert næringsutvikling © Tor Hernes, Per Ingvar Olsen og Anne Espelien 2004 Forskningsrapport 3/2004 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Telefon: 67 55 70 00 Trykk: Nordberg Hurtigtrykk Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: 67 55 74 51 Fax: 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Forord Denne analysen av jordbruksvaresektorens potensiale og muligheter for å utvikle forretningsaktiviteter baser på sjømatsektorens ressursbaser, avslutter fase to av forskningsprosjektet ”Norsk jordbruksvaresektor: Strategi og forretningsutvikling mot år 2010”. Prosjektet ledes av første- amanuensis Per Ingvar Olsen, Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Øvrige analyser har tatt for seg teknologorientert, nisjematorientert og reiselivsorientert næringsutvikling med fokus på jordbruksvaresektorens muligheter for ny næringsutvikling. En siste studie har fokusert på utviklingen av den interne innovasjons- organiseringen i Tine BA og Norsk Kjøttsamvirke BA. Rapporten er basert på et arbeid som i utgangspunktet ble organisert som tre delstudier med ulike fokus og metodiske tilnærminger. Som sådan har analysen en bred og eksplorativ, snarere en smal og dyptpløyende, karakter. Delstudiene ble gjennomført i samarbeid med henholdsvis Matforsk (analyse av verdikjedene for laks og tilapia), SINTEF (spørreundersøkelse) og Fagforum for mat og drikke/fylkesmannen i Rogaland (agro-marin næringsutvikling i Rogaland). Informasjon, data og analyser fra disse er bearbeidet og komplettert av forfatterne for å få fram en samlet presentasjon og diskusjon.
    [Show full text]
  • Innovasjonssystemet I TINE Gruppa Og Norsk Kjøttsamvirke BA
    Innovasjonssystemet i TINE Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke BA Nils-Otto Ørjasæter Forskningsrapport 14/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Nils-Otto Ørjasæter Innovasjonssystemet i TINE Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke BA © Nils-Otto Ørjasæter 2003 Forskningsrapport 14/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: 67 55 74 51 Fax: 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Forord Tine Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke (Norsk Kjøtt) står ovenfor betydelige utfordringer med økende press på det norske tollvernet og en tilspisset konkurransesituasjon. En bedre håndtering og utnyttelse av selskapenes innovasjonspotensialer kan være et viktig bidrag til overlevelse og vekst. I dette arbeidet er innovasjon satt på dagsorden. Hovedfokus er selskapenes muligheter for utnyttelse av mer radikale og intraprenørielle forretningsideer. Selskapenes innovasjonssystem analyseres i dette lys, og forslag til modeller for mer effektiv håndtering av slike verdier fremsettes og diskuteres. Problemstillingene belyses med cases og statistikk. Et stort antall representanter fra Tine Gruppa og Norsk Kjøtt har stilt velvillig opp til intervjuer og samtaler. Mange har også bidratt med referanser, materiell og kommentarer underveis i arbeidet. Vi er svært takknemmelig for deres bidrag. En spesiell takk rettes til Per Magnus Mæhle fra Tine Gruppa samt Egil Olsvik og Egil Sørflåten fra Norsk Kjøtt, som foruten viktige innspill, har deltatt i organiseringen av arbeidet. En spesiell takk også til Per Ingvar Olsen som leder ”Senter for samvirkeforskning” ved Handelshøyskolen BI. Per Ingvar Olsen har vært en diskusjonspartner og bidratt med viktige innspill.
    [Show full text]
  • Hvilket Produkt Skal Jeg Velge?
    Hvilket produkt skal jeg velge? Hjerterehabiliteringskurs, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus Melk til daglig inntak: Anbefaler helst under 0,7 % fett per 1 L Til sammenligning! 1 liter helmelk inneholder ca 35 g fett: = Foto: Tine.no, Q-meieriene Matlagingsprodukter: Anbefaler maks 10 % fett Dette tilsvarer per 3 dl 1-5 % fett 6-10 % fett Til sammenligning! 3 dl kremfløte, rømme eller creme fraiche inneholder over 100 g fett = Foto: Tine.no, Q-meieriene Yoghurt/Skyr: Anbefaler maks 0,7 % fett Dette tilsvarer per liter Foto: Q-meieriene, Fjordland Meieriprodukter til dessert: Anbefaler maks 10 % fett Dette tilsvarer per 3 dl Lettfløten inneholder 25 % fett, men er et sunnere alternativ enn vanlig kremfløte som inneholder 35 % fett Foto: Q-meieriene, Fjordland Oster: Anbefaler maks 20 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 1-10 % fett Foto: Tine.no, Arla, Synnøve, Kavli Oster: Anbefaler maks 20 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 10-20 % fett Foto: Tine.no, Arla, Synnøve, Unil Bearbeidede kjøttprodukter: Anbefaler maks 5-10 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 1-10 % fett Til sammenligning! 400 g kjøttdeig inneholder over 50 g fett = Foto: Gilde, Prior, Den stolte hane, Nordfjord Kjøttpålegg: Anbefaler maks 5-10 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 1-10 % fett 1-10 % fett Foto: Gilde, Prior, Finsbråten, Solvinge, Stabburet Bearbeidet fisk: Anbefaler maks 5 % fett eller høy andel fisk eller sunne planteoljer Foto: Lofoten, Findus. Lerøy, Rema 1000 Fiskepålegg: På 1 brødskive per dag 1-10 % fett Foto: Mills, Sibella, Lofoten, King Oscar og Orkla Annet
    [Show full text]
  • DRMN Sentral Rapport
    Innovasjonssystemet i Tine Norske Meierier BA og Norsk Kjøttsamvirke BA Forfatter: Nils-Otto Ørjasæter Senter for samvirkeforskning Forord Tine Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke står ovenfor betydelige utfordringer med økende press på det norske tollvernet og en tilspisset konkurransesituasjon. En bedre håndtering og utnyttelse av selskapenes innovasjonspotensialer kan være et viktig bidrag til overlevelse og vekst. I dette arbeidet er innovasjon satt på dagsorden. Hovedfokus er selskapenes muligheter for utnyttelse av mer radikale og intraprenørielle forretningsideer. Selskapenes innovasjonssystem analyseres i dette lys, og forslag til modeller for mer effektiv håndtering av slike verdier fremsettes og diskuteres. Problemstillingene belyses med cases og statistikk. Et stort antall representanter fra Tine Gruppa og Norsk Kjøtt har stilt velvillig opp til intervjuer og samtaler. Mange har også bidratt med referanser, materiell og kommentarer underveis i arbeidet. Vi er svært takknemmelig for deres bidrag. En spesiell takk rettes til Per Magnus Mæhle fra Tine Gruppa og Egil Olsvik og Egil Sørflåten fra Norsk Kjøttsamvirke, som foruten å gi viktige innspill også har deltatt i organiseringen av arbeidet. En spesiell takk også til førsteamanuensis Per Ingvar Olsen som leder ”Senter for Samvirkeforskning” ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Per Ingvar Olsen har vært en diskusjonspartner og bidratt med viktige innspill. Anne Espelien fra senteret har bidratt med redigering og lay-out. Rapporten er skrevet som en del av fase 2 av forskningsprosjektet ”Norsk jordbruksvaresektor: Strategi og forretningsutvikling mot år 2010”. Prosjektet ledes av Per Ingvar Olsen . Sandvika 14.oktober 2003 Nils-Otto Ørjasæter 2 Innhold 1. Sammendrag ................................................................... 5 2. Behov for innovasjon i norsk landbruksindustri .........
    [Show full text]
  • Liste Over Produktgruppe, Produktnavn, Navn På
    Totalt antall artikkelbrudd eller mulige Produktgruppe Produktnavn Navn på produsent Navn på importør artikkelbrudd (data registrert via Excel, jf. kap. 2.5.1 og kap. 2.5.5) og kap. 2.5.1 jf. kap. Excel, via registrert (data artikkelbrudd antall og totalt produsent/importør produktnavn, Produktgruppe, 2. Vedlegg Andre matvarer Tomatketchup (grønn kork) Orkla Foods Norge as avd Rygge Idun Andre matvarer Tomatketchup (blå kork) Orkla Foods Norge as avd Rygge idun 2 Andre matvarer Havrelomper Buer As 6 Andre matvarer Karbonader i fløtesaus LCHF Senter for ernæringsmedisin AS 5 Andre matvarer Lys Lønnesirup Honningcentralen 7 Andre matvarer Nugatti MAX 33% mindre sukker Orkla Foods Norge AS avd Sunda Oslo 1 Andre matvarer Sjokade 25 % mindre sukker Orkla Foods Norge AS, avd Sunda Oslo Andre matvarer Lakerol Cactus Cloetta Andre matvarer Lakerol salvi Cloetta Andre matvarer Havre & Blåbær United Bakeries Andre matvarer Brokkoli, erter og mynte Mere mat as Andre matvarer Tomat,squash og basilikum Mere mat as Andre matvarer Gulrøtter og Chilli Mere mat as Andre matvarer Vårgrønnsaker, byggris og urter Mere mat as Andre matvarer Seltin Cederroth 2 Andre matvarer Fiskegrateng kit Orkla Foods Norge AS, Avd Toro Arna Andre matvarer Lavkarbomiks Orkla Foods Norge AS, Avd Toro Arna 1 Andre matvarer Pizzabunn - rik på fiber Orkla Foods Norge AS, Avd Toro Arna Andre matvarer Coop "smak forskjellen" egg Toten Eggpakkeri AS 1 Andre matvarer TINE 14 havregrøt med gresskarkjerner og tørket eple TINE SA avd. Tretten (2**) Andre matvarer Fjordland havregrøt
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Matnæringen 2020 Statusbeskrivelse Av Landbruks- Og Landbruksrelatert Aktivitet I Lier
    1 Kartlegging av matnæringen 2020 Statusbeskrivelse av landbruks- og landbruksrelatert aktivitet i Lier 1 2 Foto: Lier kommune INNHOLD SAMMENDRAG 3 DEL 1 1. BAKGRUNN 5 2. MANDAT OG GJENNOMFØRING 7 3. STATUS 8 4. RINGVIRKNINGER OG VERDISKAPNING 15 5. UTFORDRINGER 18 6. OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER 19 DEL 2 7. HVEM ER MATNÆRINGEN? 21 6. SENTRALE BEGREPER KNYTTET TIL MATNÆRINGEN 42 7. VEDLEGG 46 2 3 SAMMENDRAG Lier Matklynge Lierdalen er et av landets mest fruktbare områder. Dette gjør Lier til en betydelig landbrukskommune i nasjonal sammenheng – særlig innen hagebruk. Kommunen har med det et særlig ansvar når det gjelder å trygge befolkningens tilgang til sunn og god mat. Kommunens sentrale beliggenhet vil imidlertid medføre et vedvarende utbyggingspress. Matnæringen består først og fremst av matprodusentene. Samtidig er det komplekse verdikjeder som skal fungere for at maten vi spiser skal komme fra jord til bord – og tilbake til jord. Denne rapporten gir en oversikt over de viktigste nasjonale og lokale aktørene innen matnæringen. For mange bedrifter vil det være store fordeler knyttet til å være lokalisert nær der maten produseres. Dette har resultert i utvikling av en matklynge i Lier. En klynge kan defineres som en konsentrasjon av bedrifter, relaterte kunnskapsmiljøer og andre relevante aktører som kan utløse gevinster ved å samarbeide. Den omfattende matproduksjonen i Lierdalen har gitt mange ringvirkninger for annen type næringsutvikling. Det er samspillet mellom ulike aktører, hvor kunnskap aktivt deles og videreutvikles, som skaper en effektiv klynge. Kartleggingen gjennomført i denne rapporten viser at det eksisterer et omfattende antall matprodusenter og matrelaterte bedrifter i Lier. Mange av disse samarbeider godt seg i mellom og mot matnæringsindustrien.
    [Show full text]
  • Les Matindustrien Nr. 6
    nummer 06 | 2020 | årgang 73 | FAGBL ADE T FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN Pandemien endrer emballasjen Raseoppgjør i kyllingfjøset Utenlandsk i halvparten Bærekraft og hygiene er den nye Turbokyllingen Ross 308 fases ut Bruken av utenlandsk arbeids- trenden. Side 20 av stadig flere. Side 30 kraft kartlagt i bransjen. Side 46 MATMERKING: «Vi opplever en Norsk- matvareindustri bølgen som etterspør bærekraftig Side 6-17 emballasje. Det er enklere sagt Å merke maten med enn gjort.» «norsk» er blitt viktigere. Danish Crown Foods Direktør Kari Bunes i Norway og Synnøve Finden Emballasjeforeningen. kjøper kjøtt i Norge, men Side 34 produserer i utlandet. Nå kommer det nye regler som skal gjøre det lettere å se hvilket land maten kommer fra. Koronagrep på Toten Da koronaen rammet storhusholdningsproduktene hans, dro Tor Selmer Hansen i gang Totensupper og Toten Frukt og Bærpresseri i stedet. Side 22 VERDENS FØRSTE SVANEMERKEDE EMBALLASJE Nå har verdens første helt fornybare drikkekartong også blitt verdens første med Svanemerket. Med det kjente miljømerket gjør Tetra Pak det enda enklere å gjøre et bærekraftig valg. Les mer på tetrapak.com/future-packaging REDAKTØR Arne Kongsnes #06 OKTOBer 2020 www.matindustrien.no Matmerkingens UTGIVER betydning øker ANSVARLIG REDAKTØR & adm. direktør Magne Lerø, 905 37 613 [email protected] HVOR KOMMER MATEN fra? Koronaepidemien har satt matens opprinnelse grundig på agendaen. Vi handler mer norsk, dag- REDAKTØR ligvarekjedene melder om rekordsalg. Arne Kongsnes, 957 00 883 Denne høsten skal EUs utvidede regelverk for merking av [email protected] matens opprinnelse bli en del av norsk rett. Reglene skal gi bedre veiledning og mindre villedning av forbrukerne.
    [Show full text]
  • Official Report 2020
    NORWAY OFFICIAL REPORT 2020 EUROPE’S LARGEST BRAND STUDY ON SUSTAINABILITY ABOUT THE REPORT This report was written by SB Insight AB. SB Insight is an insight agency based in Stockholm, Sweden and the founder of Sustainable Brand Index™. SUSTAINABLE BRAND INDEX™ Sustainable Brand Index™ is Europe’s largest independent brand study on sustainability. Sustainable Brand Index™ measures the perception of brands on sustainability across industries and countries. It is an independent study consisting of more than 1 400 brands and over 58 000 stakeholder-interviews across Europe. The study is conducted yearly since 2011 from a consumer perspective (B2C) and 2017 from a decision-maker perspective (B2B). Next to a yearly ranking and official report, Sustainable Brand Index™ provides tailored sustainability insights and strategic recommendations. SB INSIGHT © SB INSIGHT AB, 2020, ALL RIGHTS RESERVED. 01 ABOUT & METHODOLOGY ABOUT THE STUDY 05 OUR PURPOSE 05 OUR MARKETS 06 DATA COLLECTION 07 FACTS & FIGURES 2020 08 INDUSTRIES 2020 09 OUR JOURNEY 2011-2020 10 TABLE OF CONTENTS TABLE 02 KEY INSIGHTS A DECADE OF DATA 12 INSIGHTS 13 A SLOW AND STEADY INCREASE IN AMBITIONS 16 OUR WORK 17 ACCORDING TO A CLIENT: IKEA 19 03 THE SUSTAINABLE CONSUMER OUR FOUR BEHAVIOUR GROUPS 21 DEVELOPMENT OF EGO 22 DEVELOPMENT OF MODERATE 23 DEVELOPMENT OF SMART 24 DEVELOPMENT OF DEDICATED 25 THE DEVELOPMENT OF OUR BEHAVIOUR GROUPS 26 2013-2020 04 RANKING THE NORWEGIAN RANKING 28 NORWAY’S MOST SUSTAINABLE BRAND (2013 - 2020) 29 TOP 10 - 2020 30 INDUSTRY OVERVIEW 2020 31 THE OFFICIAL RANKING NORWAY 2020 32 RANKING DEVELOPMENT 2013 - 2020 33 05 INDUSTRY RANKINGS 38 01 ABOUT THE MORE BRANDS COMMUNICATE ABOUT THEIR SUSTAINABILITY WORK, THE MORE CONSUMERS WILL KNOW, CARE AND DEMAND.
    [Show full text]
  • P R O T O K O L L Fra Møtet I Omsetningsrådets Arbeidsutvalg
    P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg onsdag 3. april kl. 10.00 (Møte nr. 2 2002) Møtet ble satt kl. 10.00 Til stede: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Trond Spanne (for Kirsten Indgjerd Værdal), Arne Vinje og Torbjørn R. Skjerve Forfall: Kirsten Indgjerd Værdal, Fra SLF: Haavard Elstrand, Sindre Flø, Tor Erik Jørgensen, Roald Nes, Bjørn Skjeppe og Hanne Klægstad, Lederen fastslo at møtet kunne gjøre vedtak. 1. DAGSORDEN Vedtak: Dagsorden godkjennes uten merknader. 2. GODKJENNING AV PROTOKOLL Vedtak: Protokoll fra møtet i Arbeidsutvalget 27.02.2002 godkjennes. F:\SMR\Omsetningsrådet\Protokoller\AU\2001-2003\2002-04-03au.doc 2 Innhold protokoll: 3. Avsetningstiltak i fjørfesektoren – Oppgave over leveranser av overskuddsegg til Prior Eggprodukter fra ikke-samvirkebaserte eggpakkerier 2. halvår 2001 ............................................................................... 4 4. Avsetningstiltak i fjørfesektoren – Oppgave over eksport av egg og eggprodukter 2. halvår 2001 .............................................................................. 5 5. Avsetningstiltak i fjørfesektoren – Oppgave over innenlandske reguleringstiltak for egg og eggprodukter 2. halvår 2001 ................................. 6 6. Avsetningstiltak i fjørfesektoren – Oppgave over reguleringstiltak for kylling – 2. halvår 2001 ..................................................................................... 8 7. Avsetningstiltak i fjørfesektoren – Oppgave over førtidsslakting av verpehøns i ukene 13-34 i 2001 .......................................................................
    [Show full text]