DOCSLIB.ORG

Årsmelding 2011 a N D B R

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Årsmelding 2011 a N D B R TSSYS E TE IT M L A V K T E I K L U A N D B R TSSYS E TE IT M L A V K T E I K L U Årsmelding 2011 A N D B R matmerk.no 1 STYRETS MELDING Per Roskifte Nytt navn og økt satsing på kommunikasjon for å synliggjøre og profilere norsk mat. Styret har i 2011 fulgt opp ny strategiplan (2011 kjennskap), noe som anses som et godt resultat kun – 2014) og konsentrert arbeidet om Kvalitets- halvveis i etableringsperioden. Den gode responsen system i landbruket (KSL) og merkeordningene. merket har fått, tyder på at både matprodusen- Under-søkelser har vist at forbrukernes tillit til ter og forbrukere verdsetter en økt tydelighet på merkeordninger i stor grad avhenger av hvem som hvilke varer som er norske. står bak og om det er kommersielle formål med merkeordningen. Markedet for matspesialiteter i dagligvaresekto- ren vokser med hele 13 prosent i året. Fire ganger For å styrke merkeordningene og synliggjøre hvem mer enn for mat og drikke generelt. Forbrukere som står bak, har stiftelsen fått et enklere navn og viser et økt engasjement for norske kvalitetspro- et tydelig budskap som garantist for merkeordnin- dukter og i sterkt økende grad handler de også gene. deretter i butikkene. Matmerks merkeordninger er til å stole på fordi: I 2011 ble det etter samråd med merkebrukerne, 1) Matmerk er en selvstendig og uavhengig påbegynt et arbeid for å videreutvikle og styrke stiftelse uten kommersielle bindinger. Matmerks merkeordninger for Matspesialiteter; 2) Merkene er tuftet på konkrete krav og Beskyttede betegnelser og Spesialitet. Disse mer- kriterier. keordningene er for lite kjente per i dag. På Mat- 3) Merkeordningene er offentlig støttet. merks Fagdag Norsk Mat ble det varslet at merket 4) Alle merkebrukere og produkter godkjennes. Spesialitet ytterligere vil forsterke kriteriene for 5) Krav og kriterier kontrolleres. smak og smaksopplevelser og markedskompe- 6) All bruk av merkene på produkt og i tanse. markedsføring godkjennes av Matmerk. På gallaen for det Norske måltid etterlyste Mat- Mye av det unike ved norsk mat ligger i primær- merk de ti produktene Matmerk mener bør gis et produksjonen. Kvalitative særpreg ved norske juridisk vern mot kopiering. Med et sterkt voksende råvarer utvikles i primærleddet, grunnlaget for god marked for matspesialiteter er det viktig å vide- mattrygghet legges i primærleddet og en rekke reutvikle Beskyttede betegnelser og Spesialitet, etiske utfordringer som GMO og dyrevelferd sikres slik at merkene får økt oppmerksomhet, økonomisk i primærleddet. Derfor er kvalitetssikring og KSL betydning for merkebrukerne og gir god forbruker- avgjørende for alle merkeordninger. veiledning. KSL ligger til grunn for mye av det Matmerk arbei- Bøndene er fornøyde med det arbeidet KSL-reviso- der med og er et absolutt krav for opprinnelses- rene utfører. 4 av 10 bønder som har hatt revisjon merket NYT NORGE. I praksis er KSL og Nyt Norge har sendt oss sin evaluering av revisjonen, og på to sider av samme sak – Nyt Norge er en synlig- en skala fra 1-7 ligger gjennomsnittskarakteren gjøring av bondens eget kvalitetsarbeid overfor på 6,43. Det er et gledelig resultat som viser at norske forbrukere. Matmerk har lyktes i å finne en form og et innhold Innføringen av merket NYT NORGE tegner til å bli på revisjonene som oppleves som nyttig og relevant en suksess. Merket har fått en bred oppslutning for de fleste. blant store og små matprodusenter. Hele 27 produsenter hadde tatt i bruk merket og Det er gjennomført 4230 eksterne revisjoner i nærmere 1100 produkter er merket med NYT 2011. Mattilsynet anerkjente i 2011 KSL-standar- NORGE. Merket er godt synlig i butikk. Nærmere 78 den som nasjonal retningslinje for kvalitetssikring prosent av forbrukerne kjente til merket (hjulpet i primærproduksjonen. KSL-standarden er sånn 2 STYRETS MELDING Nils T. Bjørke Ann Merete Britt Sauar Sveinung Trond Hege Nina W. Hegdahl Steffen Skolseg Ola Hedstein Furuberg Svebestad Reierstad Berg-Knutsen sett unik i europeisk sammenheng. For bøndene stilling før jul 2011. Nina Sundqvist vil tiltre stillin- innebærer dette en trygghet for at deres kvali- gen som administrerende direktør 01.05.2012. tetssikring er i samsvar med matmyndighetenes krav, og for matprodusenter, dagligvarehandel og Matmerk har Oslo som kontorsted, og hadde 18 serveringssteder er det en trygghet å vite at det medarbeidere ved utgangen av 2011, herav 10 er en systematisk oppfølging av krav til hygiene, kvinner og 8 menn. dyrevelferd, kjemikaliebruk mv. Det er også inngått en samarbeidsavtale mellom Matmerk og Mat- Styret har en sammensetning med 4 kvinner og 5 tilsynet. Denne samarbeidsavtalen har til formål å menn. utnytte ressursene mest mulig effektivt, og sikre en samordning av faglige prioriteringer og skjønns- Sykefraværet i organisasjonen var 2,2 prosent utøvelse. i 2011. Dette er 3,7 prosentenheter lavere enn i 2010. Årsresultatet, eksklusiv KIL, viser et overskudd på 981 807 kroner. Dette er 481 807 kroner mer enn Det foretas årlig arbeidsmiljøundersøkelser. Ar- budsjettert. Differansen skyldes to forhold. For- beidsmiljøet vurderes som godt og virksomheten sinkelser på leveranse av ny nettside for økologisk. forurenser ikke det ytre miljø. no og revidering av markedsføringskonseptet for matspesialiteter. Styret mener at et robust KSL-system sterkt for- Stiftelsens egenkapital er per 31.12.2011 bokført ankret i norsk matlovgivning, et opprinnelsesmerke med 8 741 368 kroner. som synliggjør bondens kvalitetsarbeid og sterk og økende oppmerksomhet om norske matspesialite- Ola Hedstein ble ansatt som administrerende di- ter, gir et godt grunnlag for at Matmerk skal lykkes rektør fra 01.04.2011, men valgte å si opp sin med å profilere og synliggjøre norsk mat. Oslo, 22.02.2012 Per Roskifte styreleder Nils T. Bjørke Hege Berg-Knutsen Sveinung Svebestad nestleder styremedlem styremedlem Britt Sauar Trond Reierstad Nina W. Hegdahl styremedlem styremedlem styremedlem Steffen Skolseg Ann Merete Furuberg styremedlem styremedlem Ola Hedstein administrerende direktør 3 KSL, KIL OG INN PÅ TUNET TSSYS E TE IT M L A Det ble gjennomført 4 230 revisjoner i 2011. 35 297 produsenter har V K gjennomført KSL-egenrevisjon og 4560 avvik fra KSL-revisjoner har T E I K L U A N D B R blitt lukket. Gjennom aktivt kvalitetsarbeid (KSL) er norske standard og et matvarer: nytt HMS-hefte • Etter forbrukernes ønske med hensyn til med egen web-ver- utseende og smak. sjon. Dette er også • Smittefrie og uten skadelige fremmedstoffer. viktige verktøy for • Produsert med god dyrevelferd. bonden, i arbeidet • Produsert på en miljøvennlig måte. med å etablere • Produsert i et trygt arbeidsmiljø som sikrer god gode handlings- helse for yrkesutøverne. planer for sin gård. Vårt elektroniske Mattilsynet har akseptert KSL-standarden som nyhetsbrev, No- nasjonal retningslinje for primærproduksjonen i tert!, sendes ut til landbruket, og det er inngått en samarbeidsavtale 23 000 bønder. Vi mellom Mattilsynet og Matmerk. Avtalen har til har et samarbeid formål å bidra til god forståelse for roller og ansvar med Produsent- mellom Matmerk og Mattilsynet, legge til rette for registeret for å få en bedre risikobasert tilnærming til tilsyns- og revi- oppdatert kon- sjonsaktivitetene og ikke minst sikre en best mulig taktinformasjon til alle landets bønder, slik at vi kan ressursutnyttelse. nå disse via e-post. KSL-standarden er revidert i 2011, med hoved-fokus Elektronisk kommunikasjon er prioritert for å eta- på det nye hygieneregelverket og HMS. blere en framtidig mer effektiv samhandling mellom produsent og Matmerk. Denne effektiviseringen er Matmerk har satt fokus på å synliggjøre for viktig for å nå målsettingen om å øke antall revisjo- primærprodusentene at KSL og NYT NORGE er to ner. sider av samme sak. Ved utplukk av gårder som skal revideres, er risi- Den elektroniske egenrevisjonen er forbedret , og kovurdering knyttet til produksjon på det enkelte den elektroniske Debio-standarden er oppdatert. bruk viktig. Det jobbes med en forbedring av dette i I 2011 er det utviklet en elektronisk Inn på Tunet- samarbeid med Mattilsynet og varemottakerne. I 2011 ble arbeidet med muligheten for etablering av et eget sertifiseringsselskap ferdigstilt, og innstillingen er oversendt departementet. KSL-egenrevisjoner kan utnyttes bedre av den enkelte bonde, og mulighetene for forbedringer her, skal derfor vurderes. I forbindelse med at Matmerk fikk nytt navn og ny logo i 2011, ble også KSL-logoen oppgradert. 4 KSL, KIL OG INN PÅ TUNET Tom Roterud Dagrun Aaen Ketil Nordseth Henrik Solbu Gunnhild Gabriella Kristianslund Dånmark Matmerk innvilget 18 Vi godkjenner KIL-søknader på nær 5,5 mill Inn på Tunet til- kroner i 2011 bydere. Matmerk mottok 49 søknader om støtte fra KIL Inn på Tunet (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikrede (Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket), tjenestetilbud på gårdsbruk. Tilbudene skal gi mest- hvorav 18 ble innvilget. Til sammen ble det gitt til- ring, utvikling og trivsel. Aktiviteten i tjenestetilbu- sagn om tilskudd fra KIL på nær 5,5 mill kroner. det er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der. I 2011 ble det utbetalt 0,52 mill kroner til KIL-pro- Det er utviklet et kvalitetssystem for IPT, og det vil sjekter overført fra SLF per 31.12.2007. Dette er også komme en egen godkjenningsordning for IPT- midler som er avsatt i SLF over LUF. Dette ble anmo- tilbydere. Matmerk er gitt ansvaret for godkjenning det overført fra LUF i januar 2012. Per 31.12.2011 og oppfølging av IPT-tilbydere. Arbeidet med god- er det kun 4 av disse prosjektene som ikke er slutt- kjenningsordningen vil starte andre halvår i 2012. førte. Matmerk har utviklet en visuell profil for Inn på For 2011 var det som tidligere år avsatt inntil 1 mil- Tunet. IPT-tilbydere kan benytte denne profilen for å lion kroner til dekking av kursvirksomhet for synliggjøre sine tjenester. avløsere gjennom Bygdefolkets Studieforbund (BSF), nå Studieforbundet næring og samfunn. Matmerk har etablert en bredt sammensatt I 2011 har det til sammen blitt utbetalt 1,1 mill kro- Faggruppe for Inn på Tunet, som skal gi råd og veiled- ner fra KIL til BSF, hvorav 0,5 mill kroner ble utbetalt ning i dette arbeidet.
Load more

Recommended publications
  • Saltreduksjon I Lettmargarin - Effekt På Produktkvalitet Og Forbrukeraksept
    Saltreduksjon i lettmargarin - Effekt på produktkvalitet og forbrukeraksept Salt reduction in low fat margarine - Effect on product quality and consumer acceptance Line agersborg Masteroppgave 30 stp. 2011 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Forord Denne masteroppgaven markerer slutten på min mastergrad ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) høsten 2011. Oppgaven er utført i et samarbeid mellom institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) og Mills DA. I arbeidet med denne oppgaven har jeg lært mye, og jeg håper og tror at denne kunnskapen vil være til nytte for både meg og andre senere. Ikke minst håper jeg at Mills kan ha nytte av resultatene som har kommet fram i løpet av arbeidet med denne oppgaven. Jeg vil gjerne takke mine veiledere Elling- Olav Rukke og Bjørg Egelandsdal ved IKBM og ikke minst Kirsti Christiansen i Mills som alle har bidratt i alle faser av oppgaven og kommet med nyttige innspill hele veien. En stor takk til alle i Mills som har bidratt; Trond, Andreas, Camilla, Sigrid, Tove og Siv Berit, samt deltakerne i lavsaltprosjektet. Og ikke minst, takk til alle dere 195 forbrukere som tok dere tid til å delta i smaksundersøkelsen! Den aller største takken går til min kjære Henrik, som har holdt orden på det meste når jeg har vært som dypest oppslukt av oppgaven, og til Birk som har vært en tålmodig baby, både hjemme, på møter og på lab! I Sammendrag Hovedhensikten med denne oppgaven var å se på hvor godt forbrukere liker lettmargarin når salt i form av natriumklorid er redusert og erstattet av kaliumklorid.
    [Show full text]
  • ANNUAL REPORT 2019 Together We Make Norway Thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to Use This Annual Report?
    ANNUAL REPORT 2019 Together we make Norway thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to use this Annual Report? This report is created as an interactive PDF, which means that there are a number of functions to help THIS IS TINE you as users navigate. The following is a guide illustrating how to use the various functions. RESULTS SUSTAINABILITY ← THE MENU GRAPHS/DIAGRAMS ACCOUNTS LINKS FURTHER INFORMATION The menu on the left is available on Some of the graphs and diagrams have In the Annual Accounts, you can click on We differentiate between two types of every page. Here you have the option “hidden content” which you can view the Notes in the Notes Overview to go links. In some places we have links to to click on the various chapters. When by hovering your cursor over the various to that note. It is also possible to click external sources, which are websites that you are in a chapter, you can click on the elements. on the notes in, for example, the Balance are located outside of this document. various articles within the chapter you Sheet, to go to the specific note. The links will open in your internet have selected: browser. Other links are to specific pages in the document, these are internal links. CONTENT LIST External links look like this Internal links look like this HYPERLINKED ELEMENTS 8 225 NB! Exceptions to this are in the Liquid dairy products menu and accounts – all elements are hyperlinked but are formatted differently. TEXTBOXES Liquid dairy products Solid dairy products There is a number of light blue texboxes Juice, fruit drinks and water in this report.
    [Show full text]
  • Features 1. the Total Area of Land Dedicated
    Norway WT/TPR/S/269 Page 73 IV. TRADE POLICIES BY SECTOR (1) AGRICULTURE (i) Main features 1. The total area of land dedicated to agricultural activities in Norway has been relatively stable over the years, at roughly 1 million hectares, or just over 3% of the total land area. The area used as wheat fields, meadows, and pastures has been increasing, while the cultivated area for barley, oats, and green fodder crops has shrunk. Land most suitable for farming tends to be located in the most populous and rapidly growing regions.1 However, few alternatives to farming as a source of employment and income are thought to exist in many remote rural areas. 2. Due to climatic conditions, agricultural production in Norway is characterized by a relatively narrow range of goods. In addition to the holding of sheep, the primary activity has traditionally been livestock (for milk and meat) and crops, i.e. grass and cereals, much of which is used as animal feed (Table IV.1). In terms of food consumption (energy), Norway is approximately 50% self-sufficient overall; however, self-sufficiency is around 100% for milk and dairy products, eggs, and certain types of meat (Table IV.2). Table IV.1 Production income in agriculture, 1989, 2004, and 2010 (NKr million) 1989 2004 2010 Total production income 24,525 20,938 26,132 Crops (total) 6,092 5,901 6,835 Grains, dry peas, and oil-seeds 3,053 2,583 2,455 Potatoes 522 503 628 Horticultural products (vegetables, fruit, berries and flowers) 2,330 2,680 3,514 Other crops 187 135 238 Livestock products (total) 17,551
    [Show full text]
  • Årsrapport 2018
    ÅRSRAPPORT 2018 Miljø for innovasjon SEKSJON Dette er TINE TINE skal være en ledende leverandør av merkevarer innen mat og drikke, med hovedfokus på meieriprodukter. TINEs visjon: Sammen skaper vi ekte matopplevelser folk vil ha. TINE Gruppas forretningsidé er å skape verdier i et nært samspill mellom natur, landbruk og marked. TINE Gruppa foredler rene og naturlige råvarer til god og sunn mat som forbrukerne foretrekker og er landets ledende leverandør av næringsmidler. TINE Gruppa er eid av norske melkeprodusenter og er organisert som et samvirke. TINE Gruppa har norske og utenlandske hel- og deleide datterselskaper som Diplom-Is AS og Fjordland AS. Hovedtyngden av TINEs internasjonale virksomhet er i USA, Sverige og Storbritannia. Innhold Innhold Nøkkeltall 3 Forord 4 Styrets beretning 6 Styret 23 Konsernledelsen 24 Årsregnskap 26 Noter 35 Revisors beretning 55 TINE Råvare 57 Statistikk 59 Øvrig informasjon 63 2 | ÅRSRAPPORT 2018 NØKKELTALL TINE Gruppa 1 537 23 001 5 355 MNOK MNOK Driftresultat Driftsinntekter Antall ansatte Levert til TINE i 2018 Forbruk pr. innbygger i 2018 Mill. liter Kilde: melk.no Kumelk Geitemelk Melk Yoghurt inkl. Fløte og rømme Hvit-, brun- Smør inkl. import og import import- og blandingsprodukter smelteost 1 434,9 20,1 82,1 L 10,4 KG 9,3 KG 18,9 KG 3,7 KG 2017: 1 413,8 2017: 19,9 2017: 83,7 L 2017: 10,6 KG 2017: 9,4 KG 2017: 18,8 KG 2017: 3,6 KG Nøkkeltall TINE Gruppa 2018 2017 2016* 2015 2014 Driftsinntekter MNOK 23 001 22 525 22 583 22 204 21 440 Driftsresultat (EBIT) MNOK 1 537 1 537 1 962 1 678 1 363 Driftsmargin
    [Show full text]
  • Dagligvareleverandørenes Bidrag Til Verdiskaping I Norge
    RAPPORT Dagligvareleverandørenes bidrag til verdiskaping i Norge MENON-PUBLIKASJON NR. 34/2012 Oktober 2012 av Heidi Ulstein, Leo A. Grünfeld og Lisbeth Iversen Innhold Forord .............................................................................................................................................................. 2 Sammendrag .................................................................................................................................................... 3 1. Introduksjon ........................................................................................................................................ 6 2. Kort om dagligvareleverandørene ....................................................................................................... 7 3. Dagligvareleverandørenes aktiviteter .................................................................................................. 8 3.1. Omsetning .................................................................................................................................................. 8 3.2. Sysselsetting ............................................................................................................................................... 9 4. Verdiskaping og produktivitet hos dagligvareleverandørene ............................................................. 10 4.1. Verdiskaping ............................................................................................................................................ 10 4.2. Produktivitet
    [Show full text]
  • Fr2004-03.Pdf (313.4Kb)
    Jordbruksvaresektorens muligheter i sjømatbasert næringsutvikling Tor Hernes, Per Ingvar Olsen og Anne Espelien Med bidrag fra: Hanne Digre, Øystein Jakobsen, Raymond Berggren, Johan Livastøl og Sigbjørn Schmidt En rapport fra Senter for samvirkeforskning Forskningsrapport 3/2004 Handelshøyskolen BI Senter for samvirkeforskning Tor Hernes, Per Ingvar Olsen og Anne Espelien: Jordbruksvaresektorens muligheter i sjømatbasert næringsutvikling © Tor Hernes, Per Ingvar Olsen og Anne Espelien 2004 Forskningsrapport 3/2004 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Telefon: 67 55 70 00 Trykk: Nordberg Hurtigtrykk Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: 67 55 74 51 Fax: 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Forord Denne analysen av jordbruksvaresektorens potensiale og muligheter for å utvikle forretningsaktiviteter baser på sjømatsektorens ressursbaser, avslutter fase to av forskningsprosjektet ”Norsk jordbruksvaresektor: Strategi og forretningsutvikling mot år 2010”. Prosjektet ledes av første- amanuensis Per Ingvar Olsen, Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Øvrige analyser har tatt for seg teknologorientert, nisjematorientert og reiselivsorientert næringsutvikling med fokus på jordbruksvaresektorens muligheter for ny næringsutvikling. En siste studie har fokusert på utviklingen av den interne innovasjons- organiseringen i Tine BA og Norsk Kjøttsamvirke BA. Rapporten er basert på et arbeid som i utgangspunktet ble organisert som tre delstudier med ulike fokus og metodiske tilnærminger. Som sådan har analysen en bred og eksplorativ, snarere en smal og dyptpløyende, karakter. Delstudiene ble gjennomført i samarbeid med henholdsvis Matforsk (analyse av verdikjedene for laks og tilapia), SINTEF (spørreundersøkelse) og Fagforum for mat og drikke/fylkesmannen i Rogaland (agro-marin næringsutvikling i Rogaland). Informasjon, data og analyser fra disse er bearbeidet og komplettert av forfatterne for å få fram en samlet presentasjon og diskusjon.
    [Show full text]
  • Innovasjonssystemet I TINE Gruppa Og Norsk Kjøttsamvirke BA
    Innovasjonssystemet i TINE Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke BA Nils-Otto Ørjasæter Forskningsrapport 14/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Nils-Otto Ørjasæter Innovasjonssystemet i TINE Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke BA © Nils-Otto Ørjasæter 2003 Forskningsrapport 14/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: 67 55 74 51 Fax: 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Forord Tine Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke (Norsk Kjøtt) står ovenfor betydelige utfordringer med økende press på det norske tollvernet og en tilspisset konkurransesituasjon. En bedre håndtering og utnyttelse av selskapenes innovasjonspotensialer kan være et viktig bidrag til overlevelse og vekst. I dette arbeidet er innovasjon satt på dagsorden. Hovedfokus er selskapenes muligheter for utnyttelse av mer radikale og intraprenørielle forretningsideer. Selskapenes innovasjonssystem analyseres i dette lys, og forslag til modeller for mer effektiv håndtering av slike verdier fremsettes og diskuteres. Problemstillingene belyses med cases og statistikk. Et stort antall representanter fra Tine Gruppa og Norsk Kjøtt har stilt velvillig opp til intervjuer og samtaler. Mange har også bidratt med referanser, materiell og kommentarer underveis i arbeidet. Vi er svært takknemmelig for deres bidrag. En spesiell takk rettes til Per Magnus Mæhle fra Tine Gruppa samt Egil Olsvik og Egil Sørflåten fra Norsk Kjøtt, som foruten viktige innspill, har deltatt i organiseringen av arbeidet. En spesiell takk også til Per Ingvar Olsen som leder ”Senter for samvirkeforskning” ved Handelshøyskolen BI. Per Ingvar Olsen har vært en diskusjonspartner og bidratt med viktige innspill.
    [Show full text]
  • Hvilket Produkt Skal Jeg Velge?
    Hvilket produkt skal jeg velge? Hjerterehabiliteringskurs, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus Melk til daglig inntak: Anbefaler helst under 0,7 % fett per 1 L Til sammenligning! 1 liter helmelk inneholder ca 35 g fett: = Foto: Tine.no, Q-meieriene Matlagingsprodukter: Anbefaler maks 10 % fett Dette tilsvarer per 3 dl 1-5 % fett 6-10 % fett Til sammenligning! 3 dl kremfløte, rømme eller creme fraiche inneholder over 100 g fett = Foto: Tine.no, Q-meieriene Yoghurt/Skyr: Anbefaler maks 0,7 % fett Dette tilsvarer per liter Foto: Q-meieriene, Fjordland Meieriprodukter til dessert: Anbefaler maks 10 % fett Dette tilsvarer per 3 dl Lettfløten inneholder 25 % fett, men er et sunnere alternativ enn vanlig kremfløte som inneholder 35 % fett Foto: Q-meieriene, Fjordland Oster: Anbefaler maks 20 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 1-10 % fett Foto: Tine.no, Arla, Synnøve, Kavli Oster: Anbefaler maks 20 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 10-20 % fett Foto: Tine.no, Arla, Synnøve, Unil Bearbeidede kjøttprodukter: Anbefaler maks 5-10 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 1-10 % fett Til sammenligning! 400 g kjøttdeig inneholder over 50 g fett = Foto: Gilde, Prior, Den stolte hane, Nordfjord Kjøttpålegg: Anbefaler maks 5-10 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 1-10 % fett 1-10 % fett Foto: Gilde, Prior, Finsbråten, Solvinge, Stabburet Bearbeidet fisk: Anbefaler maks 5 % fett eller høy andel fisk eller sunne planteoljer Foto: Lofoten, Findus. Lerøy, Rema 1000 Fiskepålegg: På 1 brødskive per dag 1-10 % fett Foto: Mills, Sibella, Lofoten, King Oscar og Orkla Annet
    [Show full text]
  • DRMN Sentral Rapport
    Innovasjonssystemet i Tine Norske Meierier BA og Norsk Kjøttsamvirke BA Forfatter: Nils-Otto Ørjasæter Senter for samvirkeforskning Forord Tine Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke står ovenfor betydelige utfordringer med økende press på det norske tollvernet og en tilspisset konkurransesituasjon. En bedre håndtering og utnyttelse av selskapenes innovasjonspotensialer kan være et viktig bidrag til overlevelse og vekst. I dette arbeidet er innovasjon satt på dagsorden. Hovedfokus er selskapenes muligheter for utnyttelse av mer radikale og intraprenørielle forretningsideer. Selskapenes innovasjonssystem analyseres i dette lys, og forslag til modeller for mer effektiv håndtering av slike verdier fremsettes og diskuteres. Problemstillingene belyses med cases og statistikk. Et stort antall representanter fra Tine Gruppa og Norsk Kjøtt har stilt velvillig opp til intervjuer og samtaler. Mange har også bidratt med referanser, materiell og kommentarer underveis i arbeidet. Vi er svært takknemmelig for deres bidrag. En spesiell takk rettes til Per Magnus Mæhle fra Tine Gruppa og Egil Olsvik og Egil Sørflåten fra Norsk Kjøttsamvirke, som foruten å gi viktige innspill også har deltatt i organiseringen av arbeidet. En spesiell takk også til førsteamanuensis Per Ingvar Olsen som leder ”Senter for Samvirkeforskning” ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Per Ingvar Olsen har vært en diskusjonspartner og bidratt med viktige innspill. Anne Espelien fra senteret har bidratt med redigering og lay-out. Rapporten er skrevet som en del av fase 2 av forskningsprosjektet ”Norsk jordbruksvaresektor: Strategi og forretningsutvikling mot år 2010”. Prosjektet ledes av Per Ingvar Olsen . Sandvika 14.oktober 2003 Nils-Otto Ørjasæter 2 Innhold 1. Sammendrag ................................................................... 5 2. Behov for innovasjon i norsk landbruksindustri .........
    [Show full text]
  • 1490 8990 3 90For 3990 1990
    Storhandle der det er billig og spar mer! Kundeavisen gjelder f.o.m. man 12. mars t.o.m. lør 17. mars. Forbehold om trykkfeil og utsolgt. Tilbudene gjelder kun til privat husholdning, og vi tar forbehold om lokale begrensninger. Tørkeruller/ toalettpapir helsekk Lambi. Pr sekk Pr 100 m fra 14,88 LAKSEFILET Lerøy. Naturell. 1 kg Sekkesalg! KG FOR 40 ruller toalettpapir eller 1 99 20 ruller tørkepapir SPAR KRONER 40 119 Sjokolade Kyllingfilet Minde. Smågodt, jubileum Prior. 680 g. Pr pk og risbrød. 340 g Pr kg 132,21 Nakkekoteletter Pr kg v/kjøp av 1 pk kr 161,67 Gilde. Ferske. Pr kg Pr kg v/kjøp av 3 pk kr 100,00 90 90 FOR 89 39 3Ordinærpris 1 pk90 kr 48,50 Store og Yoghurt friske epler Tine. Skogsbær/jordbær/melon/ Pr kg sviske/vanilje. 4 x 150 g. Pr pk Blåbær/bringebær Pr kg 24,83 125 g. Pr pk Medlemskupp 90 90 7,90 14 19 Ikke-medlem: 12,90 Begrenset antall! • RiksTV godkjent Mpeg4 mottaker Lego Friends TV 42” • Full HD-TV 1080P, med Digital Crystal Clear Fra 5-12 år. Pr eske 42PFL3606H. Full HD LCD TV for dybde og klarhet • Utrolig dynamisk kontrast for ekte, svarte detaljer Nyhet! • 2 x HDMI, PC-inngang 99 2990 • USB multimedia-inngang 1 121011 nord Lag en fargerik smaksfest av bær Smaksfulle blåbær eller bringebær 125 g. Pr pk 19 90 Smoothie med sesongens bær 80 g frosne bjørnebær Kjør alt sammen i en blender, 50 g frosne rips hurtigmikser eller smoothie- 50 g blåbær maker og pynt gjerne med friske bær og f.eks.
    [Show full text]
  • Liste Over Produktgruppe, Produktnavn, Navn På
    Totalt antall artikkelbrudd eller mulige Produktgruppe Produktnavn Navn på produsent Navn på importør artikkelbrudd (data registrert via Excel, jf. kap. 2.5.1 og kap. 2.5.5) og kap. 2.5.1 jf. kap. Excel, via registrert (data artikkelbrudd antall og totalt produsent/importør produktnavn, Produktgruppe, 2. Vedlegg Andre matvarer Tomatketchup (grønn kork) Orkla Foods Norge as avd Rygge Idun Andre matvarer Tomatketchup (blå kork) Orkla Foods Norge as avd Rygge idun 2 Andre matvarer Havrelomper Buer As 6 Andre matvarer Karbonader i fløtesaus LCHF Senter for ernæringsmedisin AS 5 Andre matvarer Lys Lønnesirup Honningcentralen 7 Andre matvarer Nugatti MAX 33% mindre sukker Orkla Foods Norge AS avd Sunda Oslo 1 Andre matvarer Sjokade 25 % mindre sukker Orkla Foods Norge AS, avd Sunda Oslo Andre matvarer Lakerol Cactus Cloetta Andre matvarer Lakerol salvi Cloetta Andre matvarer Havre & Blåbær United Bakeries Andre matvarer Brokkoli, erter og mynte Mere mat as Andre matvarer Tomat,squash og basilikum Mere mat as Andre matvarer Gulrøtter og Chilli Mere mat as Andre matvarer Vårgrønnsaker, byggris og urter Mere mat as Andre matvarer Seltin Cederroth 2 Andre matvarer Fiskegrateng kit Orkla Foods Norge AS, Avd Toro Arna Andre matvarer Lavkarbomiks Orkla Foods Norge AS, Avd Toro Arna 1 Andre matvarer Pizzabunn - rik på fiber Orkla Foods Norge AS, Avd Toro Arna Andre matvarer Coop "smak forskjellen" egg Toten Eggpakkeri AS 1 Andre matvarer TINE 14 havregrøt med gresskarkjerner og tørket eple TINE SA avd. Tretten (2**) Andre matvarer Fjordland havregrøt
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Matnæringen 2020 Statusbeskrivelse Av Landbruks- Og Landbruksrelatert Aktivitet I Lier
    1 Kartlegging av matnæringen 2020 Statusbeskrivelse av landbruks- og landbruksrelatert aktivitet i Lier 1 2 Foto: Lier kommune INNHOLD SAMMENDRAG 3 DEL 1 1. BAKGRUNN 5 2. MANDAT OG GJENNOMFØRING 7 3. STATUS 8 4. RINGVIRKNINGER OG VERDISKAPNING 15 5. UTFORDRINGER 18 6. OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER 19 DEL 2 7. HVEM ER MATNÆRINGEN? 21 6. SENTRALE BEGREPER KNYTTET TIL MATNÆRINGEN 42 7. VEDLEGG 46 2 3 SAMMENDRAG Lier Matklynge Lierdalen er et av landets mest fruktbare områder. Dette gjør Lier til en betydelig landbrukskommune i nasjonal sammenheng – særlig innen hagebruk. Kommunen har med det et særlig ansvar når det gjelder å trygge befolkningens tilgang til sunn og god mat. Kommunens sentrale beliggenhet vil imidlertid medføre et vedvarende utbyggingspress. Matnæringen består først og fremst av matprodusentene. Samtidig er det komplekse verdikjeder som skal fungere for at maten vi spiser skal komme fra jord til bord – og tilbake til jord. Denne rapporten gir en oversikt over de viktigste nasjonale og lokale aktørene innen matnæringen. For mange bedrifter vil det være store fordeler knyttet til å være lokalisert nær der maten produseres. Dette har resultert i utvikling av en matklynge i Lier. En klynge kan defineres som en konsentrasjon av bedrifter, relaterte kunnskapsmiljøer og andre relevante aktører som kan utløse gevinster ved å samarbeide. Den omfattende matproduksjonen i Lierdalen har gitt mange ringvirkninger for annen type næringsutvikling. Det er samspillet mellom ulike aktører, hvor kunnskap aktivt deles og videreutvikles, som skaper en effektiv klynge. Kartleggingen gjennomført i denne rapporten viser at det eksisterer et omfattende antall matprodusenter og matrelaterte bedrifter i Lier. Mange av disse samarbeider godt seg i mellom og mot matnæringsindustrien.
    [Show full text]