Høringsuttalelse Til Forslag Til Endringer I Markedsføringsloven Og Prisopplysningsforskriften I Forbindelse Med Etablering Av En Dagligvareportal

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Høringsuttalelse Til Forslag Til Endringer I Markedsføringsloven Og Prisopplysningsforskriften I Forbindelse Med Etablering Av En Dagligvareportal Barne- og likestillingsdepartementet [email protected] Oslo, 29. september 2016 Høringsuttalelse til forslag til endringer i markedsføringsloven og prisopplysningsforskriften i forbindelse med etablering av en dagligvareportal Vi viser til departementets høringsbrev datert 30.6.2016 vedrørende forslag til endringer i markedsføringsloven og prisopplysningsforskriften i forbindelse med etablering av en dagligvareportal. Dagligvareleverandørenes forening (DLF) representerer 108 uavhengige leverandører av merkevarer til dagligvare- og serveringsmarkedet i Norge (se medlemsoversikt, vedlagt). Våre medlemmer står for om lag 95 prosent av merkevareomsetningen i det norske dagligvaremarkedet. DLF arbeider for et dynamisk marked med sunn og rettferdig konkurranse for merkevarer til beste for forbrukeren. Hovedkonklusjoner Gjeldende forslag til en dagligvareportal fremstår som ufullstendig. Mangelfulle svar på hvordan portalen skal innrettes gjør også at det forblir krevende å gjøre en vurdering av konsekvensene av forslaget. Vår høringsuttalelse må leses på denne bakgrunn. Gjeldende forslag til en dagligvareportal innfrir ikke Stortingets intensjoner med portalen. I noen tilfeller ser vi også at det er risiko for at portalen kan bidra til å undergrave sine tiltenkte formål. Dette gjelder særlig portalens evne til å realisere samfunnsnytte med hensyn til kvalitet, helse og bærekraft. I vår høringsuttalelse vil vi utdype og begrunne denne innsigelsen ytterligere. Vesentlige mangler ved gjeldende forslag til en dagligvareportal medfører at forslaget bør utformes på nytt etter en klargjøring av de forholdene ved portalene som ikke er tilstrekkelig avklart. Vi erkjenner at dette ikke vil være mulig å gjennomføre i tråd med ønsket fremdriftsplan fra Stortinget som har bedt om en implementering av dagligvareportalen i løpet av 2016. Vi anser imidlertid en klargjøring av forslaget som avgjørende for å sikre at portalen innrettes på en måte som er i tråd med Stortingets intensjon og ikke får utilsiktede konkurransevridende effekter. 1. Overordnede vurderinger I representantforslaget som ble vedtatt i Stortinget og dermed er utgangpunktet for høringsnotatet, presenterte stortingsrepresentantene dagligvareportalen som et virkemiddel for å fremme forbrukermakt og gjøre det mulig for forbrukerne å ta mer opplyste valg. I tillegg ble portalen forventet å: «fremme økt konkurranse, kan virke helsefremmende og gjøre det enkelt å ta etiske og miljøvennlige valg.» Antakelsen var også at portalen skulle være et virkemiddel for «å øke markedsadgangen til småskalaaktører som i dag ikke selger sine produkter i de store dagligvarekjedene (…).» (Dokument 8:82 S (2013–2014)). DLF stiller seg bak intensjonene med dagligvareportalen slik de er presentert i representantforslaget. Vi stiller oss imidlertid kritisk til om forslaget slik det presenteres i gjeldende høringsnotat tilfredsstiller de forventninger til portalen som er tilkjennegitt av Stortinget. DLF registrerer at Regelrådet i sin høringsuttalelse 31. august 2016 også har fremhevet at høringsnotatet inneholder en mangelfull analyse av dagligvareportalens nytte for forbrukerne og effekten på konkurransen mellom næringsaktørene. Vi stiller oss bak disse vurderingene. Ved flere punkter finner vi departementets forslag ufullstendige. Det gjør at det blir krevende å forutsi konsekvensene av forslaget, og aktivt ta stilling til forslaget i sin helhet. Vi registrerer at departementet har endret forslaget i tråd med Konkurransetilsynets innsigelser mot prissammenligninger i sanntid. DLF støtter denne begrensningen i informasjonstilgang for å unngå mulighetene for priskoordinering, svekket konkurranse og høyere priser ut til forbruker. Denne begrensningen undergraver imidlertid noe av dagligvareportalens formål og nytteverdi for forbruker. Det gjør at det blir desto viktigere for portalens relevans å finne gode løsninger for å vise kvalitet. Hvordan en begrenset prisinformasjon skal kunne formidles i portalen, fremgår bare antydningsvis av høringsnotatet. Det legges opp til at løsninger skal utarbeides i en senere fase. DLF mener at de konkurransemessige konsekvensene av portalens formidling av både pris-, kvalitets- og sortimentsinformasjon må ses i sammenheng. Sammensetning av varekurver dreier seg ikke bare pris, men også om kvalitetssammenligninger. Varekurvkonseptet har potensielt konkurransevridende effekter på flere dimensjoner, for eksempel merkevarer fra uavhengige leverandører vs kjedenes egne varer (emv). De konkurransemessige konsekvensene er av så avgjørende betydning at de bør avklares før vedtak kan fattes om endringer i lov og forskrift. Vi vil sterkt fraråde å utsette avklaringer av prisaspektet til etter at en første versjon av portalen med «bare» kvalitetsinformasjon har blitt publisert. DLF ønsker å bidra konstruktivt med våre innspill for å sikre at dagligvareportalen ivaretar Stortingets ambisjoner for portalen. Det har også vært vårt utgangspunkt for dialog og innspill til Forbrukerrådet i anledning forprosjektet og forarbeidene som ledet frem til gjeldende høringsnotat. Et sentralt innspill har vært SIFO-rapporten «Dagligvareportalen og kvalitet», utarbeidet på oppdrag fra Virke Dagligvare og DLF (Oppdragsrapport nr. 4-2015). Rapporten, som følger vedlagt denne høringsuttalelsen, viser at det har vært liten oppmerksomhet knyttet til portalenes evne til å realisere samfunnsnytte med hensyn til kvalitet, helse og bærekraft. Vi vil utdype dette nærmere i det videre. Oppsummert er DLF av den vurdering at vesentlige mangler ved gjeldende forslag til en dagligvareportal gjør at departementet er tjent med å trekke forslaget slik det foreligger i gjeldende høringsnotat, for deretter å klargjøre de forholdene ved portalene som fremstår som mindre avklart. Vi erkjenner at dette er i strid med ønsket framdriftsplan fra Stortinget, som har bedt om en implementering av dagligvareportalen i løpet av 2016. Vi anser imidlertid en klargjøring av forslaget som avgjørende for å sikre en implementering som er mer i tråd med Stortingets intensjoner med portalen. 2 2. Dagligvareportalens innhold – Vareutvalg, kvalitet og pris 2.1. Vareutvalg, kvalitet og pris som likestilte kategorier Departementet har i høringsnotatet vist til Matkjedeutvalgets utredning, NOU 2011: 4 Mat, makt og avmakt. Utvalget mente det vil være riktig å utvikle verktøy for å lette forbrukernes mulighet for å sjekke vareutvalg og kvalitet, og for å kunne gjennomføre prissammenligninger. DLF er enig i at en dagligvareportal bør romme disse tre hovedkomponentene: Vareutvalg, kvalitet og pris. For forbrukerne står alle disse tre komponentene sentralt og dagligvareportalen bør innrettes i samsvar med det. Vareutvalg, kvalitet og pris bør være likestilte kategorier og forbrukerne bør ha de samme mulighetene til å søke informasjon om hver av dem. Dette betyr bl.a. at søkekriteriene bør være slik at forbrukerne lett skal kunne skaffe seg informasjon ikke bare om priser, men også om utvalg og kvalitet. I samsvar med dette må formålet om økt konkurranse i markedet som det er vist til i høringsnotatet, tolkes vidt. Dagligvareportalen bør utformes slik at den er egnet til å fremme konkurranse både med hensyn til vareutvalg, kvalitet og pris. 2.2. Prisinformasjon Departementet redegjør i høringsnotatet for konkurransemessige hensyn som tilsier at det er nødvendig å begrense muligheten for å hente ut informasjon om pris fra portalen på hver enkelt vare, men at det likevel er «en intensjon at portalen skal gjøre det mulig å sammenligne butikker med pris som parameter. Dersom det skulle skade markedet med opplysning om enkeltpriser, kan sammenligning gjøres for eksempel ved at man får vite hvilken butikk som har lavest pris på en gitt varekurv» (s.9). I innledningen vises det til at «Barne- og likestillingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet vil avklare hvordan prisdata kan utnyttes på en slik måte at forbrukerne gis relevant informasjon, samtidig som portalen bidrar til å stimulere konkurransen i markedet» (s. 2). DLF støtter forslaget om at dagligvareportalen ikke skal gi brukerne muligheter for å hente ut enkeltpriser fra portalen. Selv om forbrukerne kan tenkes å ha interesse i slik informasjon, taler konkurransehensyn med styrke for at den ikke kan hentes ut. Etter DLFs oppfatning vil den konkrete løsningen som velges for prisinformasjon også kunne være utslagsgivende for hvordan kvalitets- og sortimentsaspektene i portalen slår ut rent konkurransemessig. Vi forutsetter at portalen samlet sett ikke må føre til konkurransefortrinn for enkeltaktører eller kategorier, verken i handels- eller leverandørledd. Sammensetning av varekurver byr på en rekke utfordringer som på langt nær er løst gjennom de antydningene til mulige løsninger som gis i høringsnotatet. DLF mener at det ikke må herske tvil om portalens konkurransenøytralitet. Vi vil derfor be om at man gjennomfører de helt nødvendige avklaringer høringsnotatet peker på, samt vurderer konkurransemessige konsekvenser både for pris- og kvalitetssammenlikninger, før det fattes vedtak om endringer i lov og forskrift. 2.3. Annen produktinformasjon DLF støtter forslaget om at rapporteringsplikten skal omfatte all lovpålagt produktinformasjon, dvs. den informasjonen som det etter lov- og forskriftsverket er obligatorisk å opplyse om på varen eller emballasjen. Dette vil sikre at forbrukerne vanligvis får den informasjonen som anses å være mest relevant. Et problem er imidlertid at ingredienslister og næringsdeklarasjon ikke alltid gir forbrukerne grunnlag for å skille mellom varene
Recommended publications
  • Saltreduksjon I Lettmargarin - Effekt På Produktkvalitet Og Forbrukeraksept
    Saltreduksjon i lettmargarin - Effekt på produktkvalitet og forbrukeraksept Salt reduction in low fat margarine - Effect on product quality and consumer acceptance Line agersborg Masteroppgave 30 stp. 2011 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Forord Denne masteroppgaven markerer slutten på min mastergrad ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) høsten 2011. Oppgaven er utført i et samarbeid mellom institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) og Mills DA. I arbeidet med denne oppgaven har jeg lært mye, og jeg håper og tror at denne kunnskapen vil være til nytte for både meg og andre senere. Ikke minst håper jeg at Mills kan ha nytte av resultatene som har kommet fram i løpet av arbeidet med denne oppgaven. Jeg vil gjerne takke mine veiledere Elling- Olav Rukke og Bjørg Egelandsdal ved IKBM og ikke minst Kirsti Christiansen i Mills som alle har bidratt i alle faser av oppgaven og kommet med nyttige innspill hele veien. En stor takk til alle i Mills som har bidratt; Trond, Andreas, Camilla, Sigrid, Tove og Siv Berit, samt deltakerne i lavsaltprosjektet. Og ikke minst, takk til alle dere 195 forbrukere som tok dere tid til å delta i smaksundersøkelsen! Den aller største takken går til min kjære Henrik, som har holdt orden på det meste når jeg har vært som dypest oppslukt av oppgaven, og til Birk som har vært en tålmodig baby, både hjemme, på møter og på lab! I Sammendrag Hovedhensikten med denne oppgaven var å se på hvor godt forbrukere liker lettmargarin når salt i form av natriumklorid er redusert og erstattet av kaliumklorid.
    [Show full text]
  • ANNUAL REPORT 2019 Together We Make Norway Thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to Use This Annual Report?
    ANNUAL REPORT 2019 Together we make Norway thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to use this Annual Report? This report is created as an interactive PDF, which means that there are a number of functions to help THIS IS TINE you as users navigate. The following is a guide illustrating how to use the various functions. RESULTS SUSTAINABILITY ← THE MENU GRAPHS/DIAGRAMS ACCOUNTS LINKS FURTHER INFORMATION The menu on the left is available on Some of the graphs and diagrams have In the Annual Accounts, you can click on We differentiate between two types of every page. Here you have the option “hidden content” which you can view the Notes in the Notes Overview to go links. In some places we have links to to click on the various chapters. When by hovering your cursor over the various to that note. It is also possible to click external sources, which are websites that you are in a chapter, you can click on the elements. on the notes in, for example, the Balance are located outside of this document. various articles within the chapter you Sheet, to go to the specific note. The links will open in your internet have selected: browser. Other links are to specific pages in the document, these are internal links. CONTENT LIST External links look like this Internal links look like this HYPERLINKED ELEMENTS 8 225 NB! Exceptions to this are in the Liquid dairy products menu and accounts – all elements are hyperlinked but are formatted differently. TEXTBOXES Liquid dairy products Solid dairy products There is a number of light blue texboxes Juice, fruit drinks and water in this report.
    [Show full text]
  • Features 1. the Total Area of Land Dedicated
    Norway WT/TPR/S/269 Page 73 IV. TRADE POLICIES BY SECTOR (1) AGRICULTURE (i) Main features 1. The total area of land dedicated to agricultural activities in Norway has been relatively stable over the years, at roughly 1 million hectares, or just over 3% of the total land area. The area used as wheat fields, meadows, and pastures has been increasing, while the cultivated area for barley, oats, and green fodder crops has shrunk. Land most suitable for farming tends to be located in the most populous and rapidly growing regions.1 However, few alternatives to farming as a source of employment and income are thought to exist in many remote rural areas. 2. Due to climatic conditions, agricultural production in Norway is characterized by a relatively narrow range of goods. In addition to the holding of sheep, the primary activity has traditionally been livestock (for milk and meat) and crops, i.e. grass and cereals, much of which is used as animal feed (Table IV.1). In terms of food consumption (energy), Norway is approximately 50% self-sufficient overall; however, self-sufficiency is around 100% for milk and dairy products, eggs, and certain types of meat (Table IV.2). Table IV.1 Production income in agriculture, 1989, 2004, and 2010 (NKr million) 1989 2004 2010 Total production income 24,525 20,938 26,132 Crops (total) 6,092 5,901 6,835 Grains, dry peas, and oil-seeds 3,053 2,583 2,455 Potatoes 522 503 628 Horticultural products (vegetables, fruit, berries and flowers) 2,330 2,680 3,514 Other crops 187 135 238 Livestock products (total) 17,551
    [Show full text]
  • Årsrapport 2018
    ÅRSRAPPORT 2018 Miljø for innovasjon SEKSJON Dette er TINE TINE skal være en ledende leverandør av merkevarer innen mat og drikke, med hovedfokus på meieriprodukter. TINEs visjon: Sammen skaper vi ekte matopplevelser folk vil ha. TINE Gruppas forretningsidé er å skape verdier i et nært samspill mellom natur, landbruk og marked. TINE Gruppa foredler rene og naturlige råvarer til god og sunn mat som forbrukerne foretrekker og er landets ledende leverandør av næringsmidler. TINE Gruppa er eid av norske melkeprodusenter og er organisert som et samvirke. TINE Gruppa har norske og utenlandske hel- og deleide datterselskaper som Diplom-Is AS og Fjordland AS. Hovedtyngden av TINEs internasjonale virksomhet er i USA, Sverige og Storbritannia. Innhold Innhold Nøkkeltall 3 Forord 4 Styrets beretning 6 Styret 23 Konsernledelsen 24 Årsregnskap 26 Noter 35 Revisors beretning 55 TINE Råvare 57 Statistikk 59 Øvrig informasjon 63 2 | ÅRSRAPPORT 2018 NØKKELTALL TINE Gruppa 1 537 23 001 5 355 MNOK MNOK Driftresultat Driftsinntekter Antall ansatte Levert til TINE i 2018 Forbruk pr. innbygger i 2018 Mill. liter Kilde: melk.no Kumelk Geitemelk Melk Yoghurt inkl. Fløte og rømme Hvit-, brun- Smør inkl. import og import import- og blandingsprodukter smelteost 1 434,9 20,1 82,1 L 10,4 KG 9,3 KG 18,9 KG 3,7 KG 2017: 1 413,8 2017: 19,9 2017: 83,7 L 2017: 10,6 KG 2017: 9,4 KG 2017: 18,8 KG 2017: 3,6 KG Nøkkeltall TINE Gruppa 2018 2017 2016* 2015 2014 Driftsinntekter MNOK 23 001 22 525 22 583 22 204 21 440 Driftsresultat (EBIT) MNOK 1 537 1 537 1 962 1 678 1 363 Driftsmargin
    [Show full text]
  • Dagligvareleverandørenes Bidrag Til Verdiskaping I Norge
    RAPPORT Dagligvareleverandørenes bidrag til verdiskaping i Norge MENON-PUBLIKASJON NR. 34/2012 Oktober 2012 av Heidi Ulstein, Leo A. Grünfeld og Lisbeth Iversen Innhold Forord .............................................................................................................................................................. 2 Sammendrag .................................................................................................................................................... 3 1. Introduksjon ........................................................................................................................................ 6 2. Kort om dagligvareleverandørene ....................................................................................................... 7 3. Dagligvareleverandørenes aktiviteter .................................................................................................. 8 3.1. Omsetning .................................................................................................................................................. 8 3.2. Sysselsetting ............................................................................................................................................... 9 4. Verdiskaping og produktivitet hos dagligvareleverandørene ............................................................. 10 4.1. Verdiskaping ............................................................................................................................................ 10 4.2. Produktivitet
    [Show full text]
  • Fr2004-03.Pdf (313.4Kb)
    Jordbruksvaresektorens muligheter i sjømatbasert næringsutvikling Tor Hernes, Per Ingvar Olsen og Anne Espelien Med bidrag fra: Hanne Digre, Øystein Jakobsen, Raymond Berggren, Johan Livastøl og Sigbjørn Schmidt En rapport fra Senter for samvirkeforskning Forskningsrapport 3/2004 Handelshøyskolen BI Senter for samvirkeforskning Tor Hernes, Per Ingvar Olsen og Anne Espelien: Jordbruksvaresektorens muligheter i sjømatbasert næringsutvikling © Tor Hernes, Per Ingvar Olsen og Anne Espelien 2004 Forskningsrapport 3/2004 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Telefon: 67 55 70 00 Trykk: Nordberg Hurtigtrykk Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: 67 55 74 51 Fax: 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Forord Denne analysen av jordbruksvaresektorens potensiale og muligheter for å utvikle forretningsaktiviteter baser på sjømatsektorens ressursbaser, avslutter fase to av forskningsprosjektet ”Norsk jordbruksvaresektor: Strategi og forretningsutvikling mot år 2010”. Prosjektet ledes av første- amanuensis Per Ingvar Olsen, Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Øvrige analyser har tatt for seg teknologorientert, nisjematorientert og reiselivsorientert næringsutvikling med fokus på jordbruksvaresektorens muligheter for ny næringsutvikling. En siste studie har fokusert på utviklingen av den interne innovasjons- organiseringen i Tine BA og Norsk Kjøttsamvirke BA. Rapporten er basert på et arbeid som i utgangspunktet ble organisert som tre delstudier med ulike fokus og metodiske tilnærminger. Som sådan har analysen en bred og eksplorativ, snarere en smal og dyptpløyende, karakter. Delstudiene ble gjennomført i samarbeid med henholdsvis Matforsk (analyse av verdikjedene for laks og tilapia), SINTEF (spørreundersøkelse) og Fagforum for mat og drikke/fylkesmannen i Rogaland (agro-marin næringsutvikling i Rogaland). Informasjon, data og analyser fra disse er bearbeidet og komplettert av forfatterne for å få fram en samlet presentasjon og diskusjon.
    [Show full text]
  • Innovasjonssystemet I TINE Gruppa Og Norsk Kjøttsamvirke BA
    Innovasjonssystemet i TINE Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke BA Nils-Otto Ørjasæter Forskningsrapport 14/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Nils-Otto Ørjasæter Innovasjonssystemet i TINE Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke BA © Nils-Otto Ørjasæter 2003 Forskningsrapport 14/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: 67 55 74 51 Fax: 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Forord Tine Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke (Norsk Kjøtt) står ovenfor betydelige utfordringer med økende press på det norske tollvernet og en tilspisset konkurransesituasjon. En bedre håndtering og utnyttelse av selskapenes innovasjonspotensialer kan være et viktig bidrag til overlevelse og vekst. I dette arbeidet er innovasjon satt på dagsorden. Hovedfokus er selskapenes muligheter for utnyttelse av mer radikale og intraprenørielle forretningsideer. Selskapenes innovasjonssystem analyseres i dette lys, og forslag til modeller for mer effektiv håndtering av slike verdier fremsettes og diskuteres. Problemstillingene belyses med cases og statistikk. Et stort antall representanter fra Tine Gruppa og Norsk Kjøtt har stilt velvillig opp til intervjuer og samtaler. Mange har også bidratt med referanser, materiell og kommentarer underveis i arbeidet. Vi er svært takknemmelig for deres bidrag. En spesiell takk rettes til Per Magnus Mæhle fra Tine Gruppa samt Egil Olsvik og Egil Sørflåten fra Norsk Kjøtt, som foruten viktige innspill, har deltatt i organiseringen av arbeidet. En spesiell takk også til Per Ingvar Olsen som leder ”Senter for samvirkeforskning” ved Handelshøyskolen BI. Per Ingvar Olsen har vært en diskusjonspartner og bidratt med viktige innspill.
    [Show full text]
  • Hvilket Produkt Skal Jeg Velge?
    Hvilket produkt skal jeg velge? Hjerterehabiliteringskurs, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus Melk til daglig inntak: Anbefaler helst under 0,7 % fett per 1 L Til sammenligning! 1 liter helmelk inneholder ca 35 g fett: = Foto: Tine.no, Q-meieriene Matlagingsprodukter: Anbefaler maks 10 % fett Dette tilsvarer per 3 dl 1-5 % fett 6-10 % fett Til sammenligning! 3 dl kremfløte, rømme eller creme fraiche inneholder over 100 g fett = Foto: Tine.no, Q-meieriene Yoghurt/Skyr: Anbefaler maks 0,7 % fett Dette tilsvarer per liter Foto: Q-meieriene, Fjordland Meieriprodukter til dessert: Anbefaler maks 10 % fett Dette tilsvarer per 3 dl Lettfløten inneholder 25 % fett, men er et sunnere alternativ enn vanlig kremfløte som inneholder 35 % fett Foto: Q-meieriene, Fjordland Oster: Anbefaler maks 20 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 1-10 % fett Foto: Tine.no, Arla, Synnøve, Kavli Oster: Anbefaler maks 20 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 10-20 % fett Foto: Tine.no, Arla, Synnøve, Unil Bearbeidede kjøttprodukter: Anbefaler maks 5-10 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 1-10 % fett Til sammenligning! 400 g kjøttdeig inneholder over 50 g fett = Foto: Gilde, Prior, Den stolte hane, Nordfjord Kjøttpålegg: Anbefaler maks 5-10 % fett Dette tilsvarer pr 100 g 1-10 % fett 1-10 % fett Foto: Gilde, Prior, Finsbråten, Solvinge, Stabburet Bearbeidet fisk: Anbefaler maks 5 % fett eller høy andel fisk eller sunne planteoljer Foto: Lofoten, Findus. Lerøy, Rema 1000 Fiskepålegg: På 1 brødskive per dag 1-10 % fett Foto: Mills, Sibella, Lofoten, King Oscar og Orkla Annet
    [Show full text]
  • DRMN Sentral Rapport
    Innovasjonssystemet i Tine Norske Meierier BA og Norsk Kjøttsamvirke BA Forfatter: Nils-Otto Ørjasæter Senter for samvirkeforskning Forord Tine Gruppa og Norsk Kjøttsamvirke står ovenfor betydelige utfordringer med økende press på det norske tollvernet og en tilspisset konkurransesituasjon. En bedre håndtering og utnyttelse av selskapenes innovasjonspotensialer kan være et viktig bidrag til overlevelse og vekst. I dette arbeidet er innovasjon satt på dagsorden. Hovedfokus er selskapenes muligheter for utnyttelse av mer radikale og intraprenørielle forretningsideer. Selskapenes innovasjonssystem analyseres i dette lys, og forslag til modeller for mer effektiv håndtering av slike verdier fremsettes og diskuteres. Problemstillingene belyses med cases og statistikk. Et stort antall representanter fra Tine Gruppa og Norsk Kjøtt har stilt velvillig opp til intervjuer og samtaler. Mange har også bidratt med referanser, materiell og kommentarer underveis i arbeidet. Vi er svært takknemmelig for deres bidrag. En spesiell takk rettes til Per Magnus Mæhle fra Tine Gruppa og Egil Olsvik og Egil Sørflåten fra Norsk Kjøttsamvirke, som foruten å gi viktige innspill også har deltatt i organiseringen av arbeidet. En spesiell takk også til førsteamanuensis Per Ingvar Olsen som leder ”Senter for Samvirkeforskning” ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Per Ingvar Olsen har vært en diskusjonspartner og bidratt med viktige innspill. Anne Espelien fra senteret har bidratt med redigering og lay-out. Rapporten er skrevet som en del av fase 2 av forskningsprosjektet ”Norsk jordbruksvaresektor: Strategi og forretningsutvikling mot år 2010”. Prosjektet ledes av Per Ingvar Olsen . Sandvika 14.oktober 2003 Nils-Otto Ørjasæter 2 Innhold 1. Sammendrag ................................................................... 5 2. Behov for innovasjon i norsk landbruksindustri .........
    [Show full text]
  • 1490 8990 3 90For 3990 1990
    Storhandle der det er billig og spar mer! Kundeavisen gjelder f.o.m. man 12. mars t.o.m. lør 17. mars. Forbehold om trykkfeil og utsolgt. Tilbudene gjelder kun til privat husholdning, og vi tar forbehold om lokale begrensninger. Tørkeruller/ toalettpapir helsekk Lambi. Pr sekk Pr 100 m fra 14,88 LAKSEFILET Lerøy. Naturell. 1 kg Sekkesalg! KG FOR 40 ruller toalettpapir eller 1 99 20 ruller tørkepapir SPAR KRONER 40 119 Sjokolade Kyllingfilet Minde. Smågodt, jubileum Prior. 680 g. Pr pk og risbrød. 340 g Pr kg 132,21 Nakkekoteletter Pr kg v/kjøp av 1 pk kr 161,67 Gilde. Ferske. Pr kg Pr kg v/kjøp av 3 pk kr 100,00 90 90 FOR 89 39 3Ordinærpris 1 pk90 kr 48,50 Store og Yoghurt friske epler Tine. Skogsbær/jordbær/melon/ Pr kg sviske/vanilje. 4 x 150 g. Pr pk Blåbær/bringebær Pr kg 24,83 125 g. Pr pk Medlemskupp 90 90 7,90 14 19 Ikke-medlem: 12,90 Begrenset antall! • RiksTV godkjent Mpeg4 mottaker Lego Friends TV 42” • Full HD-TV 1080P, med Digital Crystal Clear Fra 5-12 år. Pr eske 42PFL3606H. Full HD LCD TV for dybde og klarhet • Utrolig dynamisk kontrast for ekte, svarte detaljer Nyhet! • 2 x HDMI, PC-inngang 99 2990 • USB multimedia-inngang 1 121011 nord Lag en fargerik smaksfest av bær Smaksfulle blåbær eller bringebær 125 g. Pr pk 19 90 Smoothie med sesongens bær 80 g frosne bjørnebær Kjør alt sammen i en blender, 50 g frosne rips hurtigmikser eller smoothie- 50 g blåbær maker og pynt gjerne med friske bær og f.eks.
    [Show full text]
  • Liste Over Produktgruppe, Produktnavn, Navn På
    Totalt antall artikkelbrudd eller mulige Produktgruppe Produktnavn Navn på produsent Navn på importør artikkelbrudd (data registrert via Excel, jf. kap. 2.5.1 og kap. 2.5.5) og kap. 2.5.1 jf. kap. Excel, via registrert (data artikkelbrudd antall og totalt produsent/importør produktnavn, Produktgruppe, 2. Vedlegg Andre matvarer Tomatketchup (grønn kork) Orkla Foods Norge as avd Rygge Idun Andre matvarer Tomatketchup (blå kork) Orkla Foods Norge as avd Rygge idun 2 Andre matvarer Havrelomper Buer As 6 Andre matvarer Karbonader i fløtesaus LCHF Senter for ernæringsmedisin AS 5 Andre matvarer Lys Lønnesirup Honningcentralen 7 Andre matvarer Nugatti MAX 33% mindre sukker Orkla Foods Norge AS avd Sunda Oslo 1 Andre matvarer Sjokade 25 % mindre sukker Orkla Foods Norge AS, avd Sunda Oslo Andre matvarer Lakerol Cactus Cloetta Andre matvarer Lakerol salvi Cloetta Andre matvarer Havre & Blåbær United Bakeries Andre matvarer Brokkoli, erter og mynte Mere mat as Andre matvarer Tomat,squash og basilikum Mere mat as Andre matvarer Gulrøtter og Chilli Mere mat as Andre matvarer Vårgrønnsaker, byggris og urter Mere mat as Andre matvarer Seltin Cederroth 2 Andre matvarer Fiskegrateng kit Orkla Foods Norge AS, Avd Toro Arna Andre matvarer Lavkarbomiks Orkla Foods Norge AS, Avd Toro Arna 1 Andre matvarer Pizzabunn - rik på fiber Orkla Foods Norge AS, Avd Toro Arna Andre matvarer Coop "smak forskjellen" egg Toten Eggpakkeri AS 1 Andre matvarer TINE 14 havregrøt med gresskarkjerner og tørket eple TINE SA avd. Tretten (2**) Andre matvarer Fjordland havregrøt
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Matnæringen 2020 Statusbeskrivelse Av Landbruks- Og Landbruksrelatert Aktivitet I Lier
    1 Kartlegging av matnæringen 2020 Statusbeskrivelse av landbruks- og landbruksrelatert aktivitet i Lier 1 2 Foto: Lier kommune INNHOLD SAMMENDRAG 3 DEL 1 1. BAKGRUNN 5 2. MANDAT OG GJENNOMFØRING 7 3. STATUS 8 4. RINGVIRKNINGER OG VERDISKAPNING 15 5. UTFORDRINGER 18 6. OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER 19 DEL 2 7. HVEM ER MATNÆRINGEN? 21 6. SENTRALE BEGREPER KNYTTET TIL MATNÆRINGEN 42 7. VEDLEGG 46 2 3 SAMMENDRAG Lier Matklynge Lierdalen er et av landets mest fruktbare områder. Dette gjør Lier til en betydelig landbrukskommune i nasjonal sammenheng – særlig innen hagebruk. Kommunen har med det et særlig ansvar når det gjelder å trygge befolkningens tilgang til sunn og god mat. Kommunens sentrale beliggenhet vil imidlertid medføre et vedvarende utbyggingspress. Matnæringen består først og fremst av matprodusentene. Samtidig er det komplekse verdikjeder som skal fungere for at maten vi spiser skal komme fra jord til bord – og tilbake til jord. Denne rapporten gir en oversikt over de viktigste nasjonale og lokale aktørene innen matnæringen. For mange bedrifter vil det være store fordeler knyttet til å være lokalisert nær der maten produseres. Dette har resultert i utvikling av en matklynge i Lier. En klynge kan defineres som en konsentrasjon av bedrifter, relaterte kunnskapsmiljøer og andre relevante aktører som kan utløse gevinster ved å samarbeide. Den omfattende matproduksjonen i Lierdalen har gitt mange ringvirkninger for annen type næringsutvikling. Det er samspillet mellom ulike aktører, hvor kunnskap aktivt deles og videreutvikles, som skaper en effektiv klynge. Kartleggingen gjennomført i denne rapporten viser at det eksisterer et omfattende antall matprodusenter og matrelaterte bedrifter i Lier. Mange av disse samarbeider godt seg i mellom og mot matnæringsindustrien.
    [Show full text]