DOCSLIB.ORG

47310749.Pdf (1.574Mb)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
47310749.Pdf (1.574Mb) Kan semantisk web løse utfordringene knyttet til etableringen av et system for elektronisk sporing av matvarer i norsk landbruk? Pål Gaute Sætre Masteroppgave ved Institutt for Informasjons- og medievitenskap UNIVERSITETET I BERGEN Vår 2008 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning og problemstilling .................................................................................... 5 1.1 Matvaretrygghet ........................................................................................................ 6 1.2 Motiver for sporing ................................................................................................... 6 1.3 Motivasjon ................................................................................................................ 7 1.4 Semantisk web .......................................................................................................... 7 1.5 Problemstilling .......................................................................................................... 8 1.6 Oppgavens form ........................................................................................................ 8 1.7 Oppsummering av kapittel ........................................................................................ 9 2.0 Teoretisk perspektiv ................................................................................................. 10 2.1 Faglig tilknytning .................................................................................................... 10 2.2 Sporing .................................................................................................................... 11 2.2.1 Sporbarhetssystem ........................................................................................... 12 2.2.2 Intern sporbarhet .............................................................................................. 13 2.2.3 Kjedesporbarhet ............................................................................................... 14 2.2.4 Kalibreringsdata ............................................................................................... 15 2.2.5 Presisjon ........................................................................................................... 15 2.2.6 Krav til sporing ................................................................................................ 16 2.2.7 Sporbarhetsinformasjon ................................................................................... 16 2.2.8 Enheter ............................................................................................................. 17 2.3 Semantisk web ........................................................................................................ 20 2.3.1 Visjonen ........................................................................................................... 20 2.3.2 Progresjonen .................................................................................................... 22 2.3.3 Teknologiene.................................................................................................... 24 2.4 Oppsummering kapittel ........................................................................................... 29 3.0 Metode ........................................................................................................................ 30 3.1 Normer .................................................................................................................... 30 3.2 Valg av forskningsopplegg ..................................................................................... 31 3.3 Utforming av problemstilling ................................................................................. 32 3.4 Utvalg ...................................................................................................................... 33 3.5 Innsamling av data .................................................................................................. 35 3.6 Oppsummering kapittel ........................................................................................... 37 4.0 Situasjonsanalyse ...................................................................................................... 38 2 4.1 Generelle trekk ........................................................................................................ 38 4.2 Produksjon og bruk av data i norsk landbruk ......................................................... 39 4.2.1 Identifikasjonssystemer .................................................................................... 41 4.2.2 Aktører ............................................................................................................. 42 4.3 Matkjeden for storfekjøtt ........................................................................................ 43 4.3.1 Kukontrollen .................................................................................................... 45 4.3.2 Storfekjøttkontrollen ........................................................................................ 45 4.3.3 Produsentregisteret ........................................................................................... 45 4.3.4 Samspill............................................................................................................ 47 4.4 Et eksempel: Jakten på E.coli ................................................................................. 48 4.5 Forskrifter for sporing ............................................................................................. 49 4.6 Offentlig initiativ .................................................................................................... 50 4.7 Oppsummering av kapittel ...................................................................................... 53 5.0 Analyse ....................................................................................................................... 54 5.1 Første hovedutfordring: samordning av eksisterende systemer. ............................. 56 5.1.1 Teknisk katalog ................................................................................................ 58 5.1.2 Semantisk interoperabilitet .............................................................................. 58 5.1.3 Organisatorisk interoperabilitet ....................................................................... 62 5.1.4 Begrensninger .................................................................................................. 63 5.1.5 Konklusjon på hovedutfordring: ...................................................................... 63 5.2 Andre hovedutfordring: Effektivisering av informasjonsutveksling. ..................... 64 5.2.1 Integrasjon........................................................................................................ 65 5.2.2 Spørringer i SPARQL ...................................................................................... 68 5.2.2 GRDDL ............................................................................................................ 70 5.2.4 Ontologier ........................................................................................................ 70 5.2.5 Konklusjon på hovedutfordring ....................................................................... 72 5.3 Tredje hovedutfordring: automatisering av informasjonsbehandlingen. ................ 72 5.3.1 Agenter og programmer ................................................................................... 73 5.3.2 Automatisering ................................................................................................. 74 5.3.3 Konklusjon på hovedutfordring ....................................................................... 75 5.4 Fjerde hovedutfordring: øke evnen til å innhente og bearbeide dokumentasjon. ... 76 5.4.1 Organisering ..................................................................................................... 76 5.4.2 Søkbarhet ......................................................................................................... 77 5.4.3 Lesbarhet .......................................................................................................... 78 3 5.4.4 Automatiserte verktøy ...................................................................................... 78 5.4.5 Sikkerhet .......................................................................................................... 78 5.4.6 Konklusjon på hovedutfordring ....................................................................... 78 5. 5 Et eksempel ............................................................................................................ 79 5.5.1 Scenario for tilsyn ............................................................................................ 81 5.5.2 Scenario for sporing ......................................................................................... 81 5.6 Oppsummering av analyse ...................................................................................... 82 6.0 Drøftelse ..................................................................................................................... 83 7.0 Konklusjon................................................................................................................. 87 Kilde-, tabell- figur og kontaktlister Kilder: ................................................................ 89 Tabeller: ........................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • ANNUAL REPORT 2019 Together We Make Norway Thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to Use This Annual Report?
    ANNUAL REPORT 2019 Together we make Norway thrive TINE SA ANNUAL REPORT 2019 How to use this Annual Report? This report is created as an interactive PDF, which means that there are a number of functions to help THIS IS TINE you as users navigate. The following is a guide illustrating how to use the various functions. RESULTS SUSTAINABILITY ← THE MENU GRAPHS/DIAGRAMS ACCOUNTS LINKS FURTHER INFORMATION The menu on the left is available on Some of the graphs and diagrams have In the Annual Accounts, you can click on We differentiate between two types of every page. Here you have the option “hidden content” which you can view the Notes in the Notes Overview to go links. In some places we have links to to click on the various chapters. When by hovering your cursor over the various to that note. It is also possible to click external sources, which are websites that you are in a chapter, you can click on the elements. on the notes in, for example, the Balance are located outside of this document. various articles within the chapter you Sheet, to go to the specific note. The links will open in your internet have selected: browser. Other links are to specific pages in the document, these are internal links. CONTENT LIST External links look like this Internal links look like this HYPERLINKED ELEMENTS 8 225 NB! Exceptions to this are in the Liquid dairy products menu and accounts – all elements are hyperlinked but are formatted differently. TEXTBOXES Liquid dairy products Solid dairy products There is a number of light blue texboxes Juice, fruit drinks and water in this report.
    [Show full text]
  • 1 TINE SA Årsrapport 2020
    1 TINE SA årsrapport 2020 Innhold Dette er TINE Resultater Bærekraft Øvrig informasjon Konsernsjefen har ordet 5 Styreleder har ordet 16 Bærekraftig verdiskaping 111 Tillitsvalgte 160 Nøkkeltall 7 Styrets beretning 18 Bærekraftig og robust landbruk 116 TINE Gruppa 161 Samfunnsaktøren TINE 9 Ledelsen 44 Effektiv meieridrift og transport 127 TINE-kartet 11 Årsregnskap 2020 48 Engasjerte medarbeidere 133 Merkevareleverandøren TINE 12 Revisjonsberetning 96 Fornøyde forbrukere 138 Organisasjonskart 14 TINE Råvare 98 Sirkulære løsninger 146 Datterselskaper 101 Tall og GRI-tabell 153 Statistikk 103 4 TINE SA årsrapport 2020 TINE SA årsrapport 2020 5 Konsernsjefen har ordet Fundamentet for framtida Få kunne forestille seg at en liten flaggermus, på et middels stort marked i en ganske stor by på andre siden av kloden skulle skape så store konsekvenser for en hel verden. Så kom 2020. På vegne av oss i TINE kan jeg si at vi er over snittet opptatt av det norske markedet og en stadig økende import. Vi måtte av samarbeid, og ordet sammen er en strategisk viktig del av jobbe hardere for konkurranse på like vilkår for å opprettholde visjonen vår. Derfor blir det feil å si at fjoråret ble en opptur melkeproduksjon i hele landet og bli bedre til å fortelle verden eller at vi kan glede oss over resultatene vi legger frem i denne om verdien av melk i et sunt, balansert og bærekraftig kosthold – uten å nevne at mange samarbeidspartnere, kunder og ellers her oppe i nord. For å nevne noe. i befolkningen har hatt og fortsatt opplever krevende forhold som vil merkes i lang tid.
    [Show full text]
  • Styrets Beretning
    STYRETS BERETNING Hovedpunkter fra året 2017: • Driftsresultatet for 2017 ble 1537 millioner • Vedtak om å bygge nytt Jarlsberg®-meieri i kroner, en reduksjon på 1791 millioner kroner Irland fra 2016 • Endrede markedsbetingelser for biodiesel • Resultatet ble påvirket av noe svakere utfordrer TINEs satsing på grønn transport, salgsutvikling for norsk meieri- og men både transport og produksjon skal være iskremvirksomhet samt reduserte marginer 100 prosent fornybare i 2025 internasjonalt, men dette ble delvis motvirket av kostnads- og effektivitetsforbedringer • Reduksjon i antall skader og sykefravær • Ny strategi TINE 2020 og endret organisering skal styrke innovasjonsevne og bidra til ny vekst. Nye kostnadsforbedringer er initiert med mål om 450 millioner kroner i kostnadsreduksjon TINES MÅL OG STRATEGI innovasjon og forretningsutvikling skal vi utvikle og bygge relevante løsninger som dekker forbrukernes behov. Det er etablert et nytt TINE Gruppa er et samvirkeselskap eid av norske melkeprodusenter. konsernområde som skal tydeliggjøre og prioritere satsingsområder, Basis for virksomheten er melk av svært høy kvalitet. Målet er å skape også i den grad konsepter og løsninger kan finnes utenfor TINEs størst mulig verdi av eiernes melkeproduksjon, nå og i framtiden. etablerte kjerneområder. Strategi TINE 2020 – Et raskere og sterkere TINE Ambisjonen for effektiv verdikjede skal oppnås gjennom ulike Analyser har pekt på en utfordrende nåsituasjon for TINE Gruppa. tiltak. Kontinuerlig forbedring i hele verdikjeden blir grunnlaget for Samtidig er det identifisert flere gode vekstmuligheter. målet. TINE skal fortsette arbeidet med effektivisering av proses- ser, systemer og organisasjonen for å sikre økt konkurransekraft. Vi Vi har definert fire ambisjonsnivåer for TINE Gruppa i strategiperioden: skal jobbe aktivt for å få en mer fleksibel kostnadsstruktur.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2010
    Årsmelding 2010 Vi får forbrukerne til å velge norsk mat Styrets melding Gjennom kvalitetsstyring og synliggjøring av konkurranse- fortrinn og opprinnelse, skal KSL Matmerk bidra til at forbrukere velger norsk mat. Stiftelsen KSL Matmerk ble mens en skal begrense andre I 2010 har Omsetningsrådet bi- opprettet 1 januar 2007. arbeidsoppgaver til det som er dratt med 8 mill, Dagligvarestyret Hovedoppgavene er forvaltning nødvendig for å gjennomføre i Handelens og Servicenæringens og videreutvikling av Kvalitets- hovedarbeidsområdene på en Hovedorganisasjon har bidratt system i landbruket (KSL) og god måte. med 2 mill og Jordbruksavtale- merkeordningene Nyt Norge, partene med 8 mill til markedsfø- Beskyttede betegnelser og Etableringen av Nyt Norge har ring av merkeordningen. I tillegg Spesialitet. Fra og med 2008 har skjedd i nært samarbeid med de har KSL Matmerk disponert i KSL Matmerk også hatt ansvaret mest sentrale aktørene innen overkant av 2 mill til Nyt Norge. for generisk markedsføring av produksjon av og handel med økologisk mat i Norge. KSL Mat- norsk mat. For å sikre mat- merk har i tillegg det praktiske bransjens deltakelse og medvirk- forvaltningsansvaret for ning i arbeidet med markeds- Badsturøkt kjøtt på Kompetanseutviklings- føring og videreutvikling av Nyt programmet i landbruket (KIL). Norge, er det etablert et eget namdalsk vis ble i 2010 Merkebrukerutvalg for denne det første produktet som Styret i KSL Matmerk har i 2010 merkeordningen. har fått Beskyttet hatt 7 møter hvorav ett var et tradisjonelt særpreg. todagers møte. På dette møtet ble premissene for arbeidet med strategiplan for KSL Matmerk for Nyt Norge har en hjulpet I 2010 ble Badsturøkt kjøtt på perioden 2011 – 2014 lagt.
    [Show full text]
  • På Valg 2016
    Lars Petter Bartnes Bosted: Beitstad, Steinkjer kommune Født: 1969 Produksjon: Storfe (melk/kjøtt) og korn i samdrift. Slaktekylling og skog som enkeltbruk Faglig bakgrunn / kompetanse: • Agronom og agrotekniker i husdyr. Bonde siden 1993. • Befalsskolen for Ingeniørvåpenet, 1-årig linje, med 2 år som lærer på skolen etterpå, 1988-1991. • Kurs – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, «Landbrukssamvirkets fortrinn og utfordringer», 2014. • Kurs – BI Handelshøyskolen, «Strategiarbeid i samvirkeforetak», 2007. • Kurs – Norsk Landbrukssamvirke, «Internasjonal kommunikasjon og forståelse», 2006. Organisasjonsmessig erfaring: Leder i Norges Bondelag, 2014 - • Styremedlem Norges Bondelag, 2008 – 2013 • Styremedlem Nortura BA, 2006 – 2014. Styremedlem, Prior Norge, 2004 – 2006. Styremedlem Prior NOR, 2001 – 2003. • Styreleder, styremedlem og varaordfører i 4H Nord-Trøndelag, 2003 – 2012 • Styremedlem Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS, 2009 – 2011. • Årsmøteutsending / regionrådsmedlem, Felleskjøpet Trondheim, 2003 – 2005. • Leder Beitstad Bondelag, 1998 – 1999. Bjørn Gimming Bosted: Idd, Halden Født: 1972. Gift, 1 barn Produksjon: Ammekuer, kornproduksjon (450-500 daa), totalt 624 daa dyrka mark, leiekjøring, 2100 daa skog. Bonde siden 2002 Faglig bakgrunn/kompetanse: 1994 – 1999: Cand. agric. Jord- og plantekultur, Norges Landbrukshøgskole 1991 – 1993: Agronom, Tomb jordbruksskole 1989 – 1991: Videregående allmennfag Organisasjonsmessig erfaring: 2012 – d.d.: Styremedlem Norges Bondelag 2014 – d.d.: Styremedlem Matmerk 2011 – 2015:
    [Show full text]
  • Nortura Årsmelding 2013 Nortura Konsernet Side 2 Årsmelding 2013 Regnskap Side 21 – 24 Nøkkeltall Noter Side 25 – 44
    Nortura Årsmelding 2013 Nortura Konsernet Side 2 Årsmelding 2013 Regnskap Side 21 – 24 Nøkkeltall Noter Side 25 – 44 Nøkkeltall Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) Omsetning pr årsverk Resultat før etterbetaling/skatt 1000 3,75 350 800 3,50 300 600 3,25 250 400 3,00 200 200 2,75 150 mill kr mill kr mill kr ’10 ’11 ’12 ’13 ’10 ’11 ’12 ’13 ’10 ’11 ’12 ’13 Egenkapitalandel % Ytelser utover nettonotering Netto rentebærende gjeld / EBITDA 40 510 3,2 38 470 2,9 36 430 2,6 34 390 2,3 32 350 2,0 % mill kr mill kr ’10 ’11 ’12 ’13 ’10 ’11 ’12 ’13 ’10 ’11 ’12 ’13 Tall i millioner kroner 2010 2011 2012 2013 Omsetning 17 319 18 133 19 177 20 621 Omsetning pr. årsverk 2,98 3,29 3,51 3,65 Driftsresultat før av-og nedskrivninger (EBITDA) 872 846 873 806 Driftsresultat (EBIT) 408 328 403 328 Resultat før etterbetaling/skatt 325 252 339 210 Totalkapital 7 286 7 878 7 925 8 643 Egenkapital 2 914 3 077 3 142 3 243 Netto rentebærende gjeld, uten leasingforpliktelser 1 907 1 659 1 921 2 433 Egenkapitalandel % 40,0 39,1 39,7 37,5 Totalkapital rentabilitet % 6,6 5,4 5,8 4,5 Egenkapital rentabilitet % 12,0 8,4 10,9 6,6 Netto rentebærende gjeld uten leasingforpliktelser/EBITDA 2,2 2,0 2,2 3,0 Gjeldsgrad 1,5 1,6 1,5 1,7 Ytelser utover nettonotering uten innfrakt og nødslakt, inkl. etterbetaling 460 495 412 483 Tilført kvantum tonn 223 537 219 593 221 995 230 858 Antall aktive eiere med rettigheter 17 756 17 757 18 208 18 101 Antall utførte årsverk (uten innleide) 5 810 5 518 5 487 5645 Tilstedeværelse % 91,5 91,4 92,3 92,7 H-verdi 28 27 31 26 Antall
    [Show full text]
  • Fremveksten Av Lokalmat Og Lokalmatsatsning Sett Gjennom
    Jostein Grønningsæter Silli Fremveksten av lokalmat og lokalmatsatsning sett gjennom Nationen 2006-2016 Masteroppgave i historie – femårig lektorutdanning Trondheim, mai 2017 Masteroppgave NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Jostein Grønningsæter Silli Fremveksten av lokalmat og lokalmatsatsing sett gjennom Nationen 2006-2016. Masteroppgave i historie – femårig lektorutdanning Trondheim, mai 2017 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier ii Forord En stor takk til Kaja for selskapet og støtten under skriveprosessen. Uten deg hadde nok denne oppgaven aldri blitt ferdig. Takk til dere i heimen som har lest, kommentert og ellers bidratt med input og oppmuntrende ord underveis. Takk til alle i kaffegruppa for gode innspill og diskusjoner i løpet av i prosessen. Takk til alle fra lektor i historie-klassen for mange sprell og gode historier gjennom de siste 5 årene. Sist men ikke minst vil jeg rette en stor takk til Ingar Kaldal som hadde troen på at dette kunne bli en oppgave lenge før jeg hadde det. Takk for kaffekopper, samtaler, raske svar og god hjelp og veiledning med oppgaven gjennom det siste halvåret. Jostein Grønningsæter Silli Trondheim, 13.05.17 iii iv Innholdsfortegnelse Kapittel 1 ........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Aase-Maeland.2016.Pdf (3.151Mb)
    Masteroppgave 2017 30 stp Handelshøyskolen Medlemsutvikling i Norges Bondelag 1965-2016 Anne Aase-Mæland Økonomi og administrasjon i Forord Denne masteroppgaven er skrevet som den avsluttende delen av masterprogrammet i økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Takk til min veileder Sigurd Rysstad for gode innspill underveis i prosessen og for at du satte av tid i de siste ukene før levering. Takk til Andreas Lunder i organisasjonsavdelingen og arkivansvarlig Berit Johnsen i Norges Bondelag for hjelp med å fremskaffe materialet som denne oppgaven bygger på. Takk til organisasjonssjef i Norges Bondelag Astrid Solberg som ordnet slik at jeg fikk kontorplass, kaffe og lunsj de gangene jeg var på hovedkontoret i Oslo for å lete opp og samle inn datamateriale til oppgaven. Takk til pappa og mamma for idéer, innspill og diskusjoner, og spesielt til mamma for korrekturlesing. Deres innsikt og kunnskap om landbruksnæringen og Bondelaget har hjulpet mye. Takk til min samboer for all støtte gjennom arbeidet med denne oppgaven. Ås, 15.08.2016 Anne Aase-Mæland ii Sammendrag Selv om antall jordbruksbedrifter i Norge de siste 50 årene har sunket fra om lag 155 000 til 41 000, har Norges Bondelag hatt et relativt stabilt medlemstall i samme periode. Dette viser at organisasjonen har klart å tilpasse seg store endringer i omgivelsene. Denne oppgaven er en casestudie av medlemsutviklingen i Norges Bondelag fra 1965 til 2016. For å forstå hvordan Bondelaget gjennom tiden har klart å tilpasse seg trengs det et omfattende bakgrunnsmateriale om både eksterne og interne faktorer som har hatt innvirkninger på organisasjonens medlemsutvikling.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2020 Sammen Skaper Vi Et Levende Norge Bruksanvisning
    Årsrapport 2020 Sammen skaper vi et levende Norge Bruksanvisning Årsrapport 2020 Denne rapporten er laget som en interaktiv PDF. Det betyr at den har en del funksjoner tilgjengelige som skal gjøre det lettere for deg som bruker å navigere deg rundt. Her følger en guide på hvordan du kan bruke de ulike funksjonene. Dette er TINE Menyen Regnskapet Lenker Menyen til venstre er tilgjengelig på hver eneste I årsregnskapet kan du klikke på notene i Vi skiller mellom to ulike lenketyper. Noen steder Resultater side. Her har du mulighet til å trykke på de ulike noteoversikten for å komme til den noten. Det er har vi linket til eksterne kilder, altså nettsteder e.l. kapitlene. Når du er på et kapittel, kan du trykke også mulig å klikke på notene i f.eks. balansen, som finnes utenfor dette dokumentet. Andre lenker på de ulike artiklene innenfor det valgte kapittelet: da kommer du også til den spesifikke noten. er til spesifikke sider i dokumentet, interne lenker. Bærekraft Eksterne lenker ser slik ut Ved å trykke på TINE Interne lenker ser slik ut Øvrig informasjon logoen kommer du tilbake til NB! Dette er med unntak av menyen og Innholdsfortegnelsen, regnskapet – der er alle elementene klikkbare. som er på neste side. Innholdsfortegnelse Trykk på tekst i innholdsfortegnelse for å komme til ønsket kapittel/artikkel. 2 Innhold Årsrapport 2020 Dette er TINE Resultater Bærekraft Øvrig informasjon Dette er TINE Resultater Bærekraft Øvrig informasjon Konsernsjefen har ordet Styreleder har ordet Bærekraftig verdiskaping Tillitsvalgte Nøkkeltall Styrets
    [Show full text]
  • Lars Petter Bartnes Kristin Ianssen
    Lars Petter Bartnes Bosted: Beitstad, Steinkjer kommune Alder: 46 år Produksjon: Storfe (melk/kjøtt) og korn i samdrift. Slaktekylling og skog som enkeltbruk. Faglig bakgrunn / kompetanse: • Agronom og agrotekniker i husdyr. Bonde siden 1993. • Befalsskolen for Ingeniørvåpenet, 1-årig linje, med 2 år som lærer på skolen etterpå, 1988-1991. • Kurs – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, «Landbrukssamvirkets fortrinn og utfordringer», 2014. • Kurs – BI Handelshøyskolen, «Strategiarbeid i samvirkeforetak», 2007. • Kurs – Norsk Landbrukssamvirke, «Internasjonal kommunikasjon og forståelse», 2006. Organisasjonsmessig erfaring: • Styremedlem Norges Bondelag, 2008 – 2013 • Styremedlem Nortura BA, 2006 – 2014 • Styreleder, styremedlem og varaordfører i 4H Nord-Trøndelag, 2003 – 2012 • Styremedlem Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS, 2009 – 2011. • Styremedlem, Prior Norge, 2004 – 2006. • Årsmøteutsending / regionrådsmedlem, Felleskjøpet Trondheim, 2003 – 2005. • Styremedlem Prior NOR, 2001 – 2003. • Leder Beitstad Bondelag, 1998 – 1999. Kristin Ianssen Bosted: Eidsberg Alder: 54 år Produksjon: Svin og korn Faglig bakgrunn / kompetanse: • NLH Husdyrfag 1986 • Avlskonsulent/forsker Norsvin 1987-1997 • Bonde 1997- Organisasjonsmessig erfaring: • Nortura fagutvalg svin, årsmøteutsending 2000-2005 • Kimen Såvarelaboratorie 2004-2008 • Norsvin International styreleder 2008-2011 • Norsvin styreleder 2006-2011 • Eidsberg Bondelag leder 2011-2012 • Norges Bondelag 1.vara 2012-2013 • Norges Bondelag 1.nestleder 2013-2014 • KSL Matmerk Faggruppe Husdyr
    [Show full text]
  • Nortura SA Årsmelding 2020 NØKKELTALL
    Nortura SA Årsmelding 2020 NØKKELTALL Driftsresultat før av- og Omsetning per årsverk nedskrivninger (EBITDA) Resultat før etterbetaling / skatt 5,1 1 200 400 4,9 1 000 300 4,7 800 200 4,5 600 100 mill kr mill kr mill kr ’17 ’18 ’19 ’20 ’17 ’18 ’19 ’20 ’17 ’18 ’19 ’20 Egenkapitalandel % Netto rentebærende gjeld / EBITDA Ytelser utover nettonotering 35 4 520 34 3 490 33 2 460 32 1 430 % mill kr mill kr ’17 ’18 ’19 ’20 ’17 ’18 ’19 ’20 ’17 ’18 ’19 ’20 Tall i millioner kr 2020 2019 2018 2017 Omsetning 24 722 23 728 23 449 23 545 Omsetning per årsverk 5,06 4,86 4,55 4,50 Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) 858 751 629 725 Driftsresultat (EBIT) 326 197 88 153 Resultat før etterbetaling / skatt 265 110 26 70 Totalkapital 9 221 9 316 9 476 9 569 Egenkapital 3 255 3 085 3 068 3 122 Netto rentebærende gjeld 2 203 2 557 2 897 3 356 Egenkapitalandel % 35,3 33,1 32,4 32,6 Totalkapital rentabilitet % 4,9 3,0 1,8 2,7 Egenkapital rentabilitet % 8,4 3,6 0,8 2,3 Netto rentebærende gjeld / EBITDA 2,6 3,4 4,6 4,6 Gjeldsgrad 1,8 1,9 2,0 2,1 Ytelser utover nettonotering uten innfrakt og nødslakt, inkl. etterbetaling 504 440 455 522 Tilført kvantum tonn 255 362 260 795 264 170 268 780 Antall aktive eiere med rettigheter 17 300 17 700 18 300 18 900 Antall utførte årsverk (uten innleide) 4 882 4 886 5 151 5 231 Tilstedeværelse % 94,6 94,9 94,6 93,4 H-verdi 19 21 21 21 Antall skader med fravær 177 203 206 215 2 Nortura SA Årsmelding 2020 NØKKELTALL 2 OM NORTURA 4 KONSERNLEDELSEN 5 VI PRODUSERER 6 DATTERSELSKAPER 7 FABRIKKER 8 TILLITSVALGTE 9 STYRELEDER HAR ORDET 10 KONSERNSTYRET 12 KONSERNSTYRETS BERETNING 13 RESULTATREGNSKAPET 34 BALANSE 35 KONTANTSTRØM 37 NOTER 38 ALTERNATIVE RESULTATMÅL (APM) 61 REVISJONSBERETNING 62 Nortura SA Postboks 360 Økern 0513 Oslo Telefon: 955 18 000 Fax: 73 56 48 00 E-post: [email protected] Web: www.nortura.no Utgiver: Nortura SA Ansvarlig redaktør: Kjell S.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2016
    Årsmelding 2016 1 Innhald 03 Forord 04 Jordbruksoppgjeret 2016 08 Ny jordbruksmelding: – Eit angrep frå alle kantar 10 Rovdyråret 2016 13 Støtta til bonden 16 Bybondens fyrste år 18 Tryggare saman 20 Familielandbruket under press 23 Bistand til medlemmer 25 Velkommen inn på Open Gard! 28 Høgaste medlemstal på 20 år! 31 Landbruket samlast for klimainnsats 33 Andre saker 34 Eit lite utval av arrangementer i 2016 36 Tillitsvalde i Norges Bondelag 2016/2017 37 Styrets representasjon i eksterne utval 38 Oversikt over utval 39 Tilsette i Norges Bondelag 41 Konsernreknskap 45 Notar til årsrekneskapen for 2016 54 Styrets årsberetning 2016 56 Revisors beretning 2 Forord I fjor fekk eg den beste julegåva. Etter eit år prega av bruksmeldinga vart lagt fram mot slutten av året. at regjeringa haldt fram med angrepa sine mot det Regjeringa la fram fleire forslag som stakar ut kurs- norske familielandbruket, gjekk vi inn i jula med det en mot auka liberalisering og sentralisering av norsk høgaste medlemstalet i Norges Bondelag på 20 år. matproduksjon. Meldinga skapte sterke reaksjonar Dette viser ei auka støtte i vårt arbeid for å ta vare då ho kom, og vil fortsette å prege norsk politikk på norsk landbruk, og ein veksande motstand mot utover våren 2017. regjeringas politikk. Forslaga om å svekke konse- I tillegg til landbruksmeldinga prega ulvesaka sjonsloven, skatteskjerpingar, manglande vilje til å slutten av 2016. Tett opp under jul tok regjeringa følgje opp ulveforliket og ei landbruksmelding med ved klima- og miljøminister Vidar Helgesen avgjer- forslag om å avvikle sentrale element i den norske da om at den vedtatte lisensfellinga av ulv innafor landbruksmodellen, har krevd stor innsats frå Nor- ulvesona i Hedmark ikkje vil bli gjennomført.
    [Show full text]