Årsmelding 2012 ISSN 0546-3238 Forsidefoto: Brot I Jordbruksforhandlingane Foto: Ansatte I Bondelagets Servicekontor AS Opplag: 1500

Årsmelding 2012 ISSN 0546-3238 Forsidefoto: Brot i jordbruksforhandlingane Foto: Ansatte i Bondelagets Servicekontor AS Opplag: 1500

2 Årsmelding 2012 Årsmelding 2012

Årsmelding 2012 3 Innhald

Året då nok vart nok 5 Open Gard 46 Den grøne skulen 47 Medlemmar 6 Askeladdprisen 47 Utvikling i talet på bruk 6 Bondelagskokken 47 Kjønn og alder 6 Bondevettprisen 47 Medlemsutvikling i fylkesbondelaga 6 Deltaking og samarbeid 48

Æresmedlemmar 8 Organisasjonen 49 Lokallaga 49 Tillitsvalgte organ 9 Fylkeslaga 50 Årsmøtet 9 Informasjon til medlemmar og tillitsvalde 50 Representantskapet 10 Kurs for medlemmer og tillitsvalde 51 Styret i Norges Bondelag 14 Medlemsundersøking 51 Valnemnda 15 Medlemskontingent 52 Utval 15 Medlemsverving 52 Styra i fylkesbondelaga 17 Medlemsfordeler 54 Leiarkonferansen 19 Medlemstilbud og service innen jus og rekneskap 55 Planar for arbeidsåret 20 Førebuing til nytt næringspolitisk program 20 Utvalg, samarbeid og representasjon 57

Næringspolitikk 21 Personalet 64 Prosjekt Politikk og Landbruk 21 Tilsette ved hoveudkontoret 64 Jordbruksoppgjeret 23 Tilsette på fylkeskontora 65 Vern av matjord 30 Juridiske saker 30 Konsernrekneskap 67 Skattesaker 31 Resultatrekneskap 69 Verdiskaping og næringsutvikling 32 Balanse 70 Energi og klimarbeid 33 Noter til årsrekneskapet 72 Kontantstrømoppstilling 82 Natur- og ressursforvaltning 35 Styrets årsberetning 83 Kvalitetsproduksjon og miljø 36 Revisors beretning 85 Kompetanse, utdanning og forsking 39 Rekneskap for medlemsaktiviteten 87 Kommunikasjon 41 90% støttar landbruket 41 Bondelaget på nett 46

4 Årsmelding 2012 Året då nok vart nok

2012 vart året då Norges Bondelag sette foten ned. For fyrste gong på tolv år braut me jordbrukstinginga- ne med Staten. Me kunne ikkje akseptere at dei fagre orda og gode målsetjingar om auka norsk matproduksjon i Landbruks- og matmeldinga, ikkje var verdt meir når regjeringa skulle setje orda ut i praktisk politikk. Resultatet vart som kjend eit historisk brot.

Brotet og aksjonane var eit løft for Norges Bondelag. Medlemmar og tillitsvalde slutta opp om aksjonane, og me fekk mykje positiv merksemd for saka vår. Aksjona- ne våre var hovudsak i mediebiletet heile tolv dagar på rad! Det vart lagd ned eit stort arbeid i organisasjonen gjennom lokale aksjonar, blokadar av matmjølanlegg, aksjon Brødstopp, og gjennom stormarkeringa i Oslo med meir enn 2.300 deltakarar. Stor takk til alle som var med på å synleggjere at me ikkje får til auka matproduksjon utan auka inntekt!

Året var og prega av at det er i ferd med å skje endringar i klimaet. Flaum og vanskelege innhaustingsforhold tydar på at det vil bli meir krevjande å produsere mat i Noreg i åra som kjem, med dei agronomiske utfordringane som det fører med seg.

Me fekk ein stor siger på hausten, gjennom at regjeringa gjorde naudsynte endringar i importvernet. Desse grepa hadde ikkje vorte gjort utan ein framifrå innsats frå tillitsvalde på alle nivå. På nytt vart landbruket toppsak i media, men denne gongen var medieomtala prega av faktafeil og høgresida sine åtak på norsk matproduksjon. Det er vanskeleg å forstå at norske politikarar ikkje ser seg tent med å støtte opp om den siste komplette verdikjeda me har i fastlands-Noreg, næringsmiddelkjeda.

I 2012 har eg vitja mange fylkes- og lokallag, og møtt mange medlemmar og tillitsvalde. Mange av dykk er og flinke til å ta kontakt med meg pr telefon og e-post, og det er særs viktig for meg å ha denne kontakten. Fortsett med det!

Eg vil nytte høvet til å takke alle for den store innsatsen som er lagd ned til beste for Norges Bondelag og norsk landbruk i 2012.

Leiar Nils T. Bjørke

Årsmelding 2012 5 Medlemmar

Ved utgangen av 2012 hadde Norges Bondelag 61.525 medlemmar. I 2012 var det 2.790 nyinnmeldingar, 104 fleire enn året før. 3.044 medlemmar melde seg ut i 2012. Det var 90 færre enn året før. Likevel vart dette andre året på rad med nedgang i talet på medlemmar.

65000 62505 62505 65000 Tal61859 medlemmer62076 62023 per 31.1231.12 per 62023 62076 medlemmer 61859Tal 61525 61563 6109361093 61563 61525 60190 60190 59170 58958 58958 59170 60000 57729 57833 57833 57729 60000

55000 55000

50000 50000

45000 45000

40000 40000 2012 20012011 20022010 20032009 20042008 20052007 20062006 20072005 20082004 20092003 20102002 20112001 2012

Tal medlemmer i Norges Bondelag 2001-2012 per 31.12

Utvikling i talet på bruk

Figuren syner utviklinga i talet på medlemmar og talet på bruk totalt for landet og for Norges Bondelag. Talet på bruk i Norges Bondelag er relativt stabilt. Sidan 2002 har talet på medlemmar i Norges Bondelag auka med 3.796. Talet på søkjarar av produksjonstilskot har i same periode gått ned med 14.975.

70000 Medlemsutvikling og utvikling talet på bruk 60000

50000

40000 Søkere om produksjonstilskudd Medlemmer i Norges Bondelag 30000 Bruk i Norges Bondelag

20000

10000

0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Tal søkjarar av produksjonstilskot, tal medlemmer og tal bruk i Norges Bondelag 2002-2012

6 Årsmelding 2012 Kjønn og alder

Ved utgangen av 2012 var det registrert 17.348 kvinnelege medlemmar i Norges Bondelag. Dette utgjer 28,2 % av heile medlemsmassen, i 2011 var talet 28,0 %. Av dei nye medlemmane i 2012 var 37 % kvinner.

8.798 medlemmar, eller 14,3 % av medlemsmassen, var 35 år eller yngre. 9.905 medlemmar, eller 16,1 % av medlemsmassen, var 67 år eller eldre.

Medlemsutvikling i fylkesbondelaga

Tre fylker hadde vekst i talet på medlemmar i 2012, Hedmark (0,3%), Aust-Agder (1,7%) og Troms (0,8%). Akershus hadde ingen endring, medan dei andre fylka hadde ein nedgang i talet på medlemmar.

År/medlemstal per 31.12 Endring 2011-2012 Fylke 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Tal % Østfold 4154 4305 4351 4398 4494 4503 4575 4581 4568 -13 -0,3 % Akershus 4214 4360 4530 4576 4778 4894 4944 4904 4903 -1 0,0 % Hedmark 4682 4800 4887 5077 5205 5261 5328 5266 5282 16 0,3 % Oppland 5259 5328 5382 5552 5598 5602 5619 5571 5496 -75 -1,4 % Buskerud 3493 3692 3732 3737 3714 3715 3776 3779 3761 -18 -0.5 % Vestfold 3003 3006 3093 3069 3094 3075 3133 3133 3123 -10 -0,3 % Telemark 1695 1718 1739 1734 1741 1715 1706 1692 1672 -20 -1,2 % Aust-Agder 875 914 917 907 916 916 933 932 948 16 1,7 % Vest-Agder 1223 1236 1216 1217 1233 1219 1224 1202 1186 -16 -1,3 % Rogaland 5860 6044 6179 6177 6341 6415 6521 6457 6378 -79 -1,2 % Hordaland 3299 3317 3375 3396 3419 3486 3592 3626 3596 -30 -0,8 % Sogn og Fjordane 3868 3863 3860 3878 3849 3843 3841 3811 3806 -5 -0,1 % Møre og Romsdal 3542 3571 3564 3503 3430 3431 3434 3374 3349 -25 -0,7 % Sør-Trøndelag 4213 4287 4384 4465 4451 4407 4365 4309 4293 -16 -0,4 % Nord-Trøndelag 5256 5297 5402 5467 5388 5310 5258 5134 5109 -25 -0,5 % Nordland 3102 3188 3163 3102 3073 3023 2996 2860 2829 -31 -1,1 % Troms 931 949 980 957 936 920 915 905 912 7 0,8 % Finnmark 289 315 339 351 363 341 343 319 314 -5 -1,6 % Sum 58958 60190 61093 61563 62023 62076 62505 61859 61525 -334 -0,5 %

Medlemsutvikling 2004-2012. Medlemstal og prosentvis utvikling, per 31.12

Årsmelding 2012 7 Æresmedlemmar

Æresmedlemmar av Norges Bondelag vert utnemnde Harald Milli vart utnemnd til æresmedlem på årsmøtet av årsmøtet i Norges Bondelag etter framlegg frå i 2009. Milli vart tilsett i Norges Bondelag i 1975. Han styret. Norges Bondelag har no tre æresmedlemmar. hadde ei rekkje stillingar i sekretariatet før han i 1995 vart generalsekretær. Milli var generalsekretær i 14 år Nils Valla vart utnemnd til æresmedlem på årsmøtet fram til han gjekk av med pensjon hausten 2009. i 1996. Valla var formann i Nordland Bondelag frå 1976 til 1979, styremedlem i Norges Bondelag Æresmedlem Kåre Syrstad gjekk bort 3. februar 2013. frå 1976, første nestformann frå 1979 og formann frå Kåre Syrstad vart utnemnd til æresmedlem på årsmø- 1980 til 1987. tet i 1999. Syrstad var formann i Sør-Trøndelag Bonde- lag i perioden 1975-78, nestformann 1978-79 og for- Christoffer Kjørven vart utnemnd til æresmedlem mann i perioden 1979-84. I 1981-84 var Syrstad første på årsmøtet i 1996. Kjørven vart tilsett som fylkes- varamedlem til styret i Norges Bondelag, og fast sty- sekretær i Oppland Bondelag i 1954 og flytta over til remedlem i perioden 1985-87. Syrstad var formann i sekretariatet i Oslo i 1958. Kjørven var tilsett i ulike Norges Bondelag frå 1987 til 1991. stillingar heilt fram til han gjekk av med pensjon i 1993, etter å ha vore tilsett samanhengande i 39 år. Det vert også utnemnt æresmedlemmar i fylkeslag og Han var assisterande og vikarierande generalsekretær lokallag. Ved årsskiftet var det 24 æresmedlemmar frå 1987 til 1991. i fylkesbondelag og 50 æresmedlemmar i lokallag.

8 Årsmelding 2012 Tillitsvalde organ Årsmøtet Resolusjon frå årsmøtet: Økt norsk matproduksjon – hva må til? Årsmøtet i Norges Bondelag 2012 var samansett av 117 representantar frå fylkeslaga, 4 representan- Klare politiske mål tar frå Norges Bygdekvinnelag, 4 representantar frå Norske forbrukere ønsker norsk mat. Bønde- Norges Bygdeungdomslag, samt representantskapet ne over hele landet er klare til å gjøre jobben. Vi sine 45 medlemmer. Det var i alt 170 med røyste- krever rammebetingelser som gjør det mulig. rett på årsmøtet, som vart halde på Radisson Blu Lillehammer Hotel 13.-14. juni. Stortinget har vedtatt ambisiøse mål for norsk matproduksjon med en økning i takt med befolknings- Etter leiaren sin tale vart det opna for generalde- veksten. Etter 2005 har matproduksjon økt med batt, årsmøteutsendingane sin hovudarena for land- 1,5 prosent, samtidig har befolkningsveksten vært brukspolitisk debatt. Landbruks- og matminister Lars nesten 8 prosent. Regjeringens tilbud i årets jord- Peder Brekk og kommunal- og regionalminister Liv bruksoppgjør vil ikke føre til økt norsk matproduksjon. Signe Navarsete haldt kvar sin tale til årsmøtet. Aslak Sira Myhre innleia til temadebatten, Landbruk Regjeringa og stortingsflertallet har slått fast at og politikk 2013. Robert L. Carlson, president i World inntekt er det viktigste virkemiddelet for å nå de Farmers’ Organisation helste til årsmøte. I tillegg vart jordbrukspolitiske måla. Årsmøtet i Norges Bondelag årsmelding og rekneskap, rammebudsjett, lovendrin- krever et taktskifte i inntekts- og velferdspolitikken gar, kontingent og val handsama. gjennom en videreutvikling av regjeringens politikk.

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk fekk brekkjern på årsmøtet

Årsmelding 2012 9 Utnytt handlingsrommet for tollvernet! Representantskapsmøte 22. februar Et velfungerende tollvern er avgjørende for å kun- Stortingsmelding nr 9 ”Landbruks- og matpolitikken. ne øke matproduksjonen i tråd med målsettingene i Velkommen til bords” var møtetema. landbruks- og matmeldinga, og bidra til verdiskapinga i fastlands-Norge. Årsmøtet i Norges Bondelag forutsetter at regjeringen i statsbudsjettet for 2013 sikrer Fråsegn om Landbruks- og norsk matproduksjon og næringsmiddelindustri ved å matmeldinga: utnytte handlingsrommet for tollvernet. Representantskapet i Norges Bondelag viser til Meld. Jordbruksforhandlingene må gi uttelling! St. 9 (2011-2012) ”Landbruks- og matpolitikken. Årsmøtet i Norges Bondelag forutsetter at jordbruks- Velkommen til bords” og den foreløpige uttalelsen forhandlingene i 2013 reduserer inntektsforskjellene Norges Bondelag gav til Stortingets Næringskomité mellom landbruket og andre grupper i samfunnet be- i brev av 5. januar 2012. I brevet understreket Nor- tydelig. Budsjettmidlene til matproduksjon utgjør en ges Bondelag blant annet at en var fornøyd med at stadig mindre andel av statsbudsjettet, og er nå bare meldinga uttrykker en offensiv ambisjon om økt 1,3 prosent. For å øke matproduksjon over hele lan- matproduksjon i Norge og at den ellers har mange det og sikre landbruket inntektsvekst, må budsjett- gode målsettinger for landbruket. En savnet imid- lertid tydelige strategier og tiltak for å øke matpro- midlene økes. duksjonen, og poengterte at det er nødvendig med et taktomslag i satsinga på norsk landbruk. Norges Landbruket må på dagsorden før valget i Bondelag poengterte i brevet at det var viktig med 2013 forbedringer av meldinga på følgende områder: Landbrukets politiske posisjon må styrkes. Årsmøte i Norges Bondelag vil påvirke landbruks- og matpolitik- • Øk sjølforsyningen av mat! ken partiene går til valg på, og forankre den norske Det er bra at meldinga tar inn over seg at modellen. Matvaresituasjonen må settes på dagsor- matproduksjonen i Norge må økes, men pro- den, slik at dette får større betydning ved valget. duksjonsmålet må legges høyere enn i takt med befolkningsveksten. Dette innebærer at sjøl- Det handler om politisk vilje og handling! forsyningsgraden må økes i forhold til dagens nivå på 50 pst, og en må ta hensyn til import av råvarer til kraftfôr ved beregning av sjølforsy- Representantskapet ningsgraden. Det må signaliseres en tydeligere kursendring og strategi for å øke bruken av Representantskapet er samansett av ordførar og vara- norske ressurser som fôrkorn, grovfôr og beite. ordførar, styret, fylkesleiarane og representantar frå Det er videre positivt at meldinga signaliserer en samarbeidande organisasjonar. offensiv satsing på produksjon av frukt og bær, men det må legges en like offensiv ambisjon for Desse organisasjonane har sete i representantskapet: poteter og grønnsaker. Norges Bygdekvinnelag, Norges Bygdeungdomslag, TINE BA, GENO, Nortura, Norsvin, Gartnerhallen, • Tett inntektsgap! Norges Skogeierforbund, Norges Pelsdyralslag, Norske Det er positivt at meldinga krystallklart slår Felleskjøp, HOFF Norske Potetindustrier, Landkreditt fast at gode inntektsmuligheter er det viktigste og Norsk Sau og Geit. virkemiddelet for å nå de landbrukspolitiske må- lene. Skal målene nås, er det tvingende nødven- Ordførarkollegiet: dig med et inntektsløft. Målene vil heller ikke bli Ordførar: Odd Christian Stenerud, Møre og Romsdal. oppfylt uten rekruttering av motiverte og dyk- Varaordførar: Arne Magnus Aasen, Møre og Romsdal. tige ungdommer til yrket. Ei næring med gode Vara for ordførar og varaordførar i nummerorden: inntektsmuligheter er helt sentralt for å sikre 1. Birte Usland, Vest-Agder rekruttering til næringa. For å nå de landbruks- 2. Per Hilleren, Sogn og Fjordane politiske målene og sikre rekruttering til yrket, vil vi understreke at det må legges rammevilkår Representantskapet har hatt tre møter i 2012. for næringa som gir muligheter for yrkesutøvere i jordbruket til å redusere inntektsforskjellene til andre grupper vesentlig. Uten at dette skjer, kan vi ikke se at jordbruket gis muligheter til å

10 Årsmelding 2012 med ambisjonen om økt matproduksjon i takt med befolkningsveksten. Vi synes det er de- fensivt av Regjeringa ikke å innføre en egen verne¬hjemmel i jordlova, da vi anser dette som det beste midlet for å ta vare på arealer for matproduksjon. Opprettholdelse av matarealer er av nasjonal interesse. Vi mener derfor det blir feil at kommunene fortsatt skal kunne behandle spørsmål om omdisponering etter jordlova. For å sikre jordressursene bedre, må omdispo- neringsmyndigheten legges til Fylkesmannen. Adgangen til å oppheve beskyttelsen av jordbruksareal ved bruk av plan- og bygningsloven må begrenses til tiltak av nasjonal betydning. Nye utbyggings- og samferdselstiltak skal legges utenfor dyrket mark. Dersom man omdisponerer jord, skal det stilles krav om nydyrking av det dobbelte av det omdisponerte arealet. Et annet godt tiltak for å styrke matsikkerheten, vil være å sette et politisk minstemål på antall dekar fulldyrket mark per innbygger. Vi foreslår et mål om minst 1,8 dekar fulldyrket areal per innbygger.

• Oppretthold produksjonskravet i kulturlandskapstilskuddet! Når matproduksjonen skal økes, er det en selv- motsigelse å fjerne produksjonskravet til grovfôr for å kunne motta kulturlandskapstilskuddet. Forslaget vil også innebære at tilskudd ikke går ta del i velferdsutviklingen i samfunnet på lik til aktive bønder og matproduksjonen basert på linje med andre grupper. norske ressurser kunne gå ned. Vi mener produksjonskravet for beite og grovfôr for å motta • Etabler investeringspakke utenom jordbruksavta- kulturlandskapstilskuddet må opprettholdes. lens rammer! Det er skuffende at meldinga ikke tar mål av I tillegg til punktene over som Norges Bondelag vil ha seg å legge opp til ei større investeringspakke forbedringer på i meldinga, understreket Norges Bon- for jordbrukssektoren utenfor jordbruksavta- delag i brevet til næringskomiteen at en støttet opp om lens rammer. Investeringsbehovet gjelder så meldingas syn på å videreføre den norske modellen med: vel bygninger til husdyr, tørker og lager, som • et sterkt importvern der handlingsrommet skal investeringer i økt areal og arealproduktivitet i utnyttes form av drenering og nydyrking. Vi savner også • jordbruksforhandlinger konkrete tiltak for å øke egenkapitalfinansierin- • samvirkebasert markedsregulator og avtaker av gen av investeringene. Det må etableres fonds- norske råvarer fra hele landet ordninger for å møte framtidige investeringer • opprettholdelse av geografisk produksjonsforde- som gir næringsutøvere muligheter til å bygge ling opp investeringsmidler gjennom redusert beskat- • at det skal gis rammevilkår som sikrer et land- ning for å stimulere til høyere egenkapitalandel i bruk over hele landet med en variert bruksstruk- investeringer. tur med plass for både mindre bruk med ulike inntektskombinasjoner, og større bruk. • Styrk jordvernet! Et sterkt jordvern er viktig for matsikkerhe- Representantskapet i Norges Bondelag slutter seg ten. At Regjeringa ikke legger sterkere juri- til disse synspunktene. Vi vil understreke at forbe- diske virkemidler inn for å ta vare på matjorda dringer i meldinga på områdene nevnt over og en for framtidige generasjoner, samsvarer dårlig

Årsmelding 2012 11 videreføring av den norske modellen, er helt av- distriktsjordbruket og det arktiske landbruket et gjørende for å få et levedyktig landbruk over hele løft, og forutsetter at dette skjer gjennom økte landet med god rekruttering, optimisme og fram- rammer. I tillegg vil vi understreke at for å nå tidstro, som leverer kvalitetsmat og fellesgoder til målet om økt matproduksjon, må produksjons- samfunnet. økonomien styrkes både i distriktene og sentrale strøk. Representantskapet vil spesielt understreke at • Resultatmålet ”vederlag til arbeid og egenkapi- importvernet er bærebjelken i norsk landbruks- tal” må endres til ”vederlag til arbeid” i mate- politikk og helt avgjørende for å sikre avsetningen rialet fra Budsjettnemnda for jordbruket. av norske jordbruksvarer og gi inntektsmulighe- • Representantskapet vil understreke at velferds- ter for landbruket. Dette er også helt nødvendig ordningene er viktig særlig med tanke på rekrut- for å opprettholde verdiskaping og sysselsetting i tering. næringsmiddelindustrien. Importvernet må sikres • Klimautfordringene er en nasjonal utfordring, slik meldinga legger opp til. Handlingsrommet som som må løses med nasjonale ordninger. Repre- WTO-avtalen gir med bruk av krone- eller prosent- sentantskapet går derfor imot at reduksjon i toll avhengig av hva som gir best importvern, må klimautslipp skal innføres som en del av formålet utnyttes. med regionale miljøprogram. • Det grøftes for lite i norsk jordbruk. Grøfting er Med bakgrunn i høringa i organisasjonen vil Repre- et tiltak som er positivt mht økt arealproduktivi- sentantskapet i Norges Bondelag komme med føl- tet og reduserte klimautslipp. Endret klima med gende korreksjoner og suppleringer til den fore- mer fuktig vær gjør denne utfordringen enda løpige uttalelsen til Stortingets Næringskomité: større. Representantskapet anbefaler derfor at • Det er stor og økende underdekning av norsk det må stimuleres til økt grøfting med økono- storfekjøtt. Representantskapet vil understreke miske virkemidler. at det må utarbeides en nasjonal strategi for å • Representantskapet mener at alle utøvere i land- øke denne produksjonen i Norge som munner ut bruksnæringa skal ha grunnleggende kompetanse i en handlingsplan med konkrete mål og virke- innen produksjon og drift. Det vil si landbruksut- midler. Det haster å få opp produksjonen, og danning (f.eks agronom/gartner) i videregående virkemiddelapparatet må styrkes allerede ved skole eller realkompetanse. jordbruksoppgjøret 2012. • Det er viktig at videregående skole tilbyr en kva- • Det må legges større ambisjoner for å øke norsk litetsmessig godutdanning både for den praktiske kornproduksjon. Det må utarbeides en nasjonal yrkesutøveren og for de som skal videre på høy- strategi for å øke kornproduksjonen som munner ere utdanning. Yrkesutdanning innen landbruk ut i en handlingsplan med konkrete mål og virke- skal fortsatt være 3-årig i skole, med tittel agro- midler. Det er viktig at virkemiddelapparatet nom. En må videre styrke høyere landbruksfaglig styrkes allerede i jordbruksoppgjøret 2012. utdanning ved UMB og de regionale høgskolene, • Det er riktig å etablere et beredskapslager for for å sikre framtidig kompetanse for forvaltning, matkorn, men dette er et samfunnsansvar som matindustri og landbruksrådgiving. må finansieres utenfor jordbruksavtalens ram- • Representantskapet støtter satsinga på FOU som mer. signaliseres i meldinga. • For å kunne utnytte utmarksressursene til økt • Representantskapet støtter en liberalisering av produksjon på småfe og rein, må rovviltbestan- delingsforbudet i Jordloven slik at jord/skog og den holdes under kontroll, jfr rovviltforliket annen utmark kan selges som tilleggsareal der i Stortinget. Forliket må følges opp i praktisk dette gir driftsmessig bedre enheter. Salg av til- politikk og forvaltning. leggsareal må kunne skje så lenge en har drifts- • Representantskapet understreker at birøkt er en messig forsvarlig avstander. viktig del av norsk landbruk og savner en omtale • Representantskapet mener det er en fordel at de av denne næringa i meldinga. som driver jorda også eier den. For å redusere • Representantskapet vil understreke at for å problematikken med stor jordleieandel foreslår opprettholde en variert bruksstruktur og øke representantskapet at en gjeninnfører det ge- matproduksjonen, bør det fortsatt være struk- nerelle fritaket for gevinstbeskatning på salg av turdifferensiering på arealtilskuddene. jord- og landbrukseiendommer eid i minst 10 år. • Representantskapet støtter meldinga i å gi

12 Årsmelding 2012 Representantskapsmøte styrkes for å stimulere til rekruttering og økt fram- 21. og 22. mars tidig matproduksjon. Representantskapet hadde møte i Oslo i forkant av 5. Viktige prioriteringer jordbruksforhandlingane. På møtet var forhandlingane • Representantskapet vil understreke at det må og aksjonsberedskap tema. legges til rette for å produsere mat i hele landet og på alt areal. Vi legger til grunn at distrikts- Fråsegn profilen i årets oppgjør styrkes. Fraktordningene er spesielt viktige og må styrkes. Fraktordningen Fra ord til handling! for korn/kraftfôr må legges om etter modell fra kjøttsektoren. Representantskapet i Norges Bondelag viser til Meld. • For å øke matproduksjonen er det viktig med en St. 9 (2011-2012) ”Landbruks- og matpolitikken - særskilt styrking av økonomien i korn- og storfé- Velkommen til bords” som for første gang legges til kjøttproduksjonen. grunn i jordbruksoppgjøret. Representantskapet forventer at ambisjonene i meldinga følges opp gjennom Representantskapet vil prioritere virkemidler som konkrete tiltak. Vi vil spesielt peke på følgende: stimulerer den aktive bonde til å produsere mer mat og fôr av god kvalitet. Gode tiltak er blant annet 1. Økt matproduksjon basert på norske tilskudd til økt beitebruk, grøfting, sortsutvikling og ressurser friskt plantemateriale. Vi bønder står klare til å oppfylle Regjeringens mål om økt matproduksjon i takt med befolkningsveksten. Representantskapsmøte Årets jordbruksoppgjør må legge til rette for bedre utnytting av produksjonsressursene over hele landet, 12. juni blant annet gjennom stimulering til økt bruk av beite, Representantskapet hadde møte før årsmøtet i Norges og produksjon av grovfôr og korn. Bondelag. Representantskapet drøfta brotet i jordbruksforhandlingane, samt innstilling til årsmøtet om 2. Inntekt årsmelding, rekneskap, rammebudsjett og medlems- Representantskapet legger til grunn at Regjeringen i kontingent. Rapport frå kontrollkomiteen for aksjons- årets oppgjør videreutvikler inntektspolitikken de har fondet vart godkjend og ny komité oppnemnd. ført. Vi krever at årets oppgjør resulterer i inntektsmuligheter for jordbruket som innebærer at inntektsforskjellene mellom bønder og andre grupper redu- seres vesentlig. Uten dette vil ikke jordbruket kunne oppfylle de landbrukspolitiske målene i meldingen. Økt inntekt er den viktigste forutsetningen for rekruttering og velferdsutvikling i næringen.

3. Importvernet Importvernet er en bærebjelke i norsk landbrukspolitikk. Det er en avgjørende forutsetning for å sikre avsetningen av varene våre, gi oss inntektsmuligheter og ta ut økte priser i markedet. Representantskapet forutsetter at Regjeringen utnytter handlingsrommet slik at vi får et velfungerende importvern.

4. Budsjettmidler Budsjettmidlenes andel av bondens samlede inntekter er over tid redusert. Representantskapet vil på- peke at budsjettoverføringene er styringsverktøyet i landbrukspolitikken. Lønnsomheten er lav i hele næringen. Budsjettmidlene må økes for å nå målene i landbruks- og matmeldingen. Dette kan ikke løses gjennom omfordeling av tilskuddsmidler. Represen- Frå annonsekampanje i april: “Å være eller tantskapet vil påpeke at investeringsvirkemidlene må ikke være norsk”

Årsmelding 2012 13 Styret i Norges Bondelag

Styret har 12 medlemmar: 10 valde av årsmøtet i Styremedlemmar, valde for 2 år 2012: Norges Bondelag, ein frå styret i Norges Bygdekvinne- Synne Vahl Rogn, Telemark lag og ein frå styret i Norges Bygdeungdomslag. Ord- Bjørn Gimming, Østfold førar i representantskapet har møterett, men ikkje Gustav Grøholt, Hedmark (Norske Felleskjøp) stemmerett i styremøte. Første varamedlem møter fast i styret. Styremedlemmar som ikkje var på val: Einar Frogner, Hedmark Styret har i 2012 hatt elleve styremøter og eitt tele- Trine Hasvang Vaag, Nord-Trøndelag fonstyremøte. Saker som er handsama i arbeidsutvalet Ingunn Sognnes, Sogn og Fjordane (Tine BA) og styret er omtala under dei ulike kapitla i årsmel- Lars Petter Bartnes, Nord-Trøndelag (Nortura) dinga. Kathrine Kleveland, NBK Erik Krogrud, NBU

Styret etter årsmøtet 2012: Varamedlemmar i nummerorden: Leiar: Nils T. Bjørke, Hordaland 1. Kristin Ianssen, Østfold 1. nestleiar: Berit Hundåla, Nordland 2. Arnstein Røyneberg, Rogaland 2. nestleiar: Brita Skallerud, Akershus 3. Birte Usland, Vest-Agder

Nyvald styre på årsmøte 2012, frå venstre Per Skorge, Brita Skallerud, Bjørn Gimming, Ingunn Sognnes, Berit Hundåla, Nils T. Bjørke, Synne Vahl Rogn, Lars Petter Bartnes, Kathrine Kleveland NBK, Inger Johanne Sveen NBU (fram til årsmøtet i NBU juli 2013, da Erik Krogrud kom inn i styret), Kristin Ianssen, Trine Hasvang Vaag, Einar Frogner, Gustav Grøholt

14 Årsmelding 2012 Valnemnda Kornutvalet Svein Stubberud (leiar), Arnstein Gilje, Toril Kure, Ei- Årsmøtet i Norges Bondelag vel leiar og sju medlem- nar Frogner, Kolbjørn Frøseth, Gustav Grøholt (kon- mer til valnemnda. Fylkeslaga er delt på seks regionar sultativ medlem Norske Felleskjøp) og Kjetil Aandstad som kvar nominerer ein medlem med varamedlem til (konsultativt medlem Norkorn). valnemnda. Samvirkeorganisasjonane samla nominerer ein medlem med varamedlem. Valnemnda legg Kornutvalet har hatt 3 ordinære møter i 2012. Kornut- fram innstilling for årsmøtet til val og godtgjersler. valet deltok på Norges Bondelag/Norske Felleskjøp sin kornkonferanse i januar. Utvalet gav fråsegn til jordbruksforhandlingane og diskuterte tiltak for å nå måla Valnemnda etter årsmøtet 2012 i landbruksmeldinga. Utvalet har blant anna diskutert Leiar: Arna Høyland, Rogaland fraktordningane på korn, forskrift om floghavre, så- Nestleiar i valnemnda: Kåre Holand, Nordland (vald kornsituasjonen og sett fokus på å få sett i verk grøf- blant medlemmane i valnemnda) tetilskotet. Kornutvalet har gjennom presentasjonar og diskusjonar frå kornkjøparar, analyselaboratorie og Medlemmar i valnemnda, valde for 2 år i 2012: marknadsregulator halde god kontakt med aktørar i Hedmark, Buskerud og Oppland: Kari Borghild Engene kornkjeda. Løstegård, vara: Hans Ole Unelsrød Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane: Jan O. Nummedal, vara: Marit Flatjord Grøntutvalet Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag: Johan Arnt Hernes (leiar), Ståle Runestad, Geir Tore Johan Kristian Daling, vara: Borgny Kjølstad Grande Berg, Synne Vahl Rogn, Thorleif Muller, Thor Johannes Rogneby, Terje Larsen, Kristin Bue Jahn (konsultativt Medlemmar i valnemnda, valde for 2 år i 2011: medlem Norsk Gartnerforbund). Nordland, Troms og Finnmark: Kåre Holand, vara: Jan Gunnar Eilertsen Grøntutvalet har hatt fire møter i 2012, det eine Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder: Tone Edland, kombinert med fagtur til Frosta. Grøntutvalet hadde vara: Kjell A. Sølverød eit møte med grøntkontaktane i fylka og har styrka Østfold, Akershus og Vestfold: Ole Johannes Egeland, kontakta med utvala i fylka. Det har vore sterk fokus vara: Martha Irene Mjølnerød på inntektsforholda i næringa. Av viktige saker som Samvirkeorganisasjonane: Einar Høstbjør (Nortura), har vore til handsaming i grøntutvalet kan nemnast: vara: Jofrid Torland Mjåtveit (Nortura) importvernet og bruk av krone-/prosenttoll, avlings- skadeordninga, plantevernmidlar, plantesortar og nytt plantemateriale, pærebrann og andre sjukdommar, marknadssituasjonen m.m. Grøntutvalet gav også ei Utval eiga uttale i jordbruksforhandlingane. Norges Bondelag har for tida fire rådgjevande utval oppnemnde av styret. Det er Grøntutvalet, Miljø- og kvalitetsutvalet Miljø- og kvalitetsutvalet, Kornutvalet og Inn på Wenche Irene Kristiansen (leiar), Ola Tangen, Anne tunet-utvalet. Utvala møtest fleire gonger i året Kristine Rossebø, Ola Andreas Byrkjedal, Elin Haugen, og diskuterer faglege og politiske spørsmål. Ut- Gunnar Alstad og Bjørn Gimming. vala kjem med innspel i aktuelle høyringssaker og sender innspel før jordbruksforhandlingane. I til- Miljø- og kvalitetsutvalet har hatt to møter og fleire legg til desse utvala set styret ned arbeidsgrupper telefonmøter. Utvalet følgjer prosessen med revisjon som arbeider med avgrensa saker over kortare tid. av regelverket for organisk gjødsel. Eitt av møta vart

Årsmelding 2012 15 lagd til Rogaland slik at ein kunne få auka kunnskap Inn på tunet-utvalet om korleis dette fylket handsamar miljøspørsmål Medlemmar har frå sommaren 2012 vore: Hege knytt til husdyrgjødsel. Utvalet har også sendt innspel M.Ericson, Nord-Trøndelag (leiar), Ann Merethe Nilsen, til Norges Bondelag sitt arbeid med nytt næringspoli- Nordland, Reidar Konglevoll, Hordaland, Vetle Øver- tisk program. I innspelet til jordbruksforhandlingane land, Telemark, Ingunn Sigstad Moen, Hedmark, Brita var det lagt mest vekt på: Skallerud frå styret i NB, Kristi Buseth frå Trondheim • Behov for å stimulere til meir grøfting. kommune og Bjørn S. Berg som representant frå FMLA. • Ein større del av tilskota i økologisk produksjon må tildelast ut frå levert mengde og ikkje ut frå Utvalet har hatt tre møte i 2012. Dei viktigaste sa- omlagd areal og dyr. kene har vore: • Styrking av velferdsordningane i landbruket. • Iverksetting av ny godkjenningsordning, i regi av • Tilhøve omkring avløysing ved sjuke barn, fød- Matmerk selspermisjon og refusjon ved eigen sjukdom må • Utvikling og tilpassing av kompetansetilbod særskild prioriterast. • Innspel til jordbruksforhandlingane • Tilhøvet til ein mogleg nasjonal tilbydarorganisa- sjon. Synspunkta er samordna med NBS

Elevar på Mære landbruksskule

16 Årsmelding 2012 Styra i fylkesbondelaga

Styra i fylkesbondelaga Buskerud Bondelag Oversikt over medlemmar i fylkesstyra etter årsmøta Torunn Hovde, leiar i fylkesbondelaga 2012. Per H. Liahagen, nestleiar Egil Chr Hoen, styremedlem Østfold Bondelag Lars Halvard Wetterstad, styremedlem Bjørn Gimming, leiar til august Kjell Terje Løver, styremedlem Martha Irene Mjølnerød, konstituert som leiar til Hanne Strøm, NBK årsmøtet 2013 Guro Sørbø, NBU Berit Ullestad, nestleiar Gabriela Lundberg, 1. vara Rolf Øyvind Thune, styremedlem Lise T. Mohr, styremedlem Vestfold Bondelag Ole Magnus Lillesand, styremedlem Hans Edvard Torp, leiar Liv Ragni Skinnes Kjos, NBK Harald Lie, nestleiar Andrea Skullestad, NBU Bjørn Bergholm, styremedlem Svend Arild Uvaag, 1. vara Elisabeth Irgens Hokstad, styremedlem Hans Olav Moskvil, styremedlem Else-Marie Farnes, NBK Akershus Bondelag Bjørge Madsen, 1. vara Odd-Einar Hjortnes, leiar Sigurd Enger, nestleiar Telemark Bondelag Stina Mehus, styremedlem Kjell Sølverød, leiar Ann-Kristin Knudsen, styremedlem Tone Edland, nestleiar Jens-Kristian Waaler, styremedlem Lars Vassend, styremedlem Anne-Marie Endsjø, NBK Ann Kristin Teksle, styremedlem Henrik Hønsen Huseby, NBU Morten Rogn, styremedlem Bodil Boasson, 1. vara Anne Birgit Sollid, NBK Ingebjørg Håvardsrud, 1. vara Hedmark Bondelag Einar Myki, leiar Aust-Agder Bondelag Eivind Mehl, nestleiar Erik Fløystad, leiar Inger Amb, styremedlem Olav Lidtveit, nestleiar Thomas C. French, styremedlem Katrine Hesnes Jarnes, styremedlem Karstein Hove Bergset, styremedlem Alf Eivind Myren, styremedlem Merethe Grimsbo, NBK Knut Erik Ulltveit, styremedlem Erik Krogrud NBU Fatima Aakhus, NBK Anne Kristine Rossebø, 1. vara Erling Brekkemoen, 1. vara

Oppland Bondelag Vest-Agder Bondelag Trond Ellingsbø, leiar Birte Usland, leiar Mari Sangnæs, nestleiar Audun Meland, nestleiar Tommy Bjørke, styremedlem Ruth Veronica Bryggeså, styremedlem Ole Seegaard, styremedlem Gunn Siri Ousdal, styremedlem Hanne Bergesen, styremedlem Birger Reve, styremedlem Magnhild Grimsrud, NBK Anne-Lill Roland, NBK Marianne Gjøsti, NBU Tor Erik Leland, 1. vara Hans Gunstad, 1. vara

Årsmelding 2012 17 Rogaland Bondelag Nord-Trøndelag Bondelag Ole Andreas Byrkjedal, leiar Asbjørn Helland, leiar Per Inge Egeland, nestleiar Kåre Peder Aakre, nestleiar Sonja Herikstad Skårland, styremedlem Anders Røflo, styremedlem Inger Margrethe Eidesen, styremedlem Inger Hovde, styremedlem Kjell A. Heskestad, styremedlem Trond Hodne, styremedlem Liv Hatlevik Svendsen, NBK Marna Ramsøy, NBK Olav Varhaug, NBU Erik Melting, NBU Arnstein Røyneberg, 1. vara Johan Kristian Daling, 1. vara

Hordaland Bondelag Nordland Bondelag Clara A. Hveem, leiar Bernt Skarstad, leiar Turid B. Njåstad, nestleiar Kåre Holand, nestleiar Arild Nydegger Øvre-Eide, styremedlem Wanja Rakvaag, styremedlem Leif Arne Lirhus, styremedlem Tove Mosti Berg, styremedlem Lillian Hovstad, styremedlem Jan Gunnar Eilertsen, styremedlem Liv Spilde, NBK Anniken Jensen Heen, NBK Ragnhild Tennebekk Bjørke, NBU John-Erik Skjelnes Johansen, 1. vara Terje Larsen, 1. vara Troms Bondelag Sogn og Fjordane Bondelag Asgeir Slåttnes, leiar Per L. Hilleren, leiar Svein Olav Tomassen, nestleiar Marit Flatjord, nestleiar Bernhardt Halvorsen, styremedlem Nils Magne Gjengedal, styremedlem Tove Hansen, styremedlem Elin Haugen, styremedlem Rune Hokstad, styremedlem Lidvin Olav Hage, styremedlem Brita Kjelstrup Køhl, NBK Bjarte Myren, 1. vara Daniel Arne Hansen, 1. vara

Møre og Romsdal Bondelag Finnmark Bondelag Inge Martin Karlsvik, leiar Ola Tangen, leiar Birgit Oline Kjerstad, nestleiar Einar Andersen, nestleiar Anne Katrine Jensen, styremedlem Merete Sabbasen Helander, styremedlem Odd Helge Gangstad, styremedlem Truls Halvari, styremedlem Karin Vartdal, NBK May Conny Johansen, styremedlem Yngve Røøyen, NBU Bjørn Tore Søfting, 1. vara Arne Rekkedal, styremedlem Trond Malmedal, 1. vara

Sør-Trøndelag Bondelag Lars Morten Rosmo, leiar Arnt Tilset Jr., nestleiar Nina Vangen Ranøien, styremedlem Kolbjørn Frøseth, styremedlem Frank Røym, styremedlem Marit Melhus Bogen, NBK Siri Voll Dombu, NBU Hilde M. Haugdahl Humstad, 1. vara

18 Årsmelding 2012 Leiarkonferansen Fråsegn 2

Leiarkonferansen vart halde 26.-27. september på Rovdyrpolitikken må ikke svekke norsk mat- Gardermoen. Styret, fylkesleiarane og leiarane frå produksjon samvirket deltok. Landbrukets strategiar fram mot jordbruksforhandlingane og valet 2013 var viktige Lederkonferansen til Norges Bondelag viser til at det tema. av 1,9 mill sau og lam og 225.000 storfe høstes fôr- ressurser i utmark tilsvarende to millioner dekar full- Terje Lien Aasland frå Arbeiderpartiet og Svein Flåtten dyrka grasareal med en fôrverdi på en milliard kroner. frå Høyre heldt innlegg under tittelen: Slik skal vi auke Fôr-potensialet i utmark er likevel det dobbelte av matproduksjonen – og vinne landbruks- og distrikts- dette og produksjonsressursen er viktig for å nå målet stemmene ved valet 2013. I tillegg var det lansering om økt norsk matproduksjon. Beitebruk bidrar både av vervekampanjen og orientering frå arbeidsgruppa til økologisk og økonomisk bærekraftig produksjon av ”Tydeliggjøring av distriktsprofilen”. mat. I tillegg er beitebruk viktig for pleie av kultur- landskapet og ivaretakelse av det biologiske mang- Fråsegn 1 foldet.

Store rovdyrtap påfører beitedyr store lidelser. Dette Importvern er en forutsetning for norsk er ikke forenelig med kravet om et etisk dyrehold og matproduksjon svekker mulighetene for utnyttelsen av de samlede utmarksressursene. Et velfungerende tollvern er et verdivalg for å nå regjeringens mål om økt norsk matproduksjon i takt De store rovdyrene påfører innbyggerne i rovdyrom- med befolkningsveksten. Tollvernet er videre en for- råder redusert livskvalitet og trygghet. utsetning for å opprettholde matindustri og annen verdiskaping i fastlands-Norge. Landbruket inkludert Lederkonferansen til Norges Bondelag krever at rov- den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien er dyrforliket følges opp slik at utnyttelsen av beiteres- en av de største næringene i Norge. Den sysselset- sursene sikres. Rovdyr som representerer et skade- ter omkring 100.000 personer og har samlet en pro- potensial i prioriterte beiteområder for husdyr må duksjonsverdi på 150 milliarder kroner. Importen av felles umiddelbart. Erstatningsordningen og be- landbruksvarer har mer enn doblet seg siden 2000 og standsregistreringen må forbedres og beitebrukere i utgjør nå om lag 40 milliarder kroner per år. ulike fylker må likebehandles.

Lederkonferansen til Norges Bondelag er godt fornøyd Lederkonferansen til Norges Bondelag er spesielt be- med at regjeringen fra 2013 skal utnytte handlings- kymret for den kraftige veksten i jervebestanden med rommet i tollvernet som ligger i gjeldende WTO-avta- stor innvandring av jerv fra Sverige. Regelverket for le for storfe, lam og faste oster. Dette er nødvendig jervejakt må revideres slik at jakta blir mer effektiv for produksjon og avsetning for viktige landbrukspro- og innsatsen for ekstraordinære uttak og skadefelling dukter og bidra til å sikre næringsliv, matvarebered- ved SNO må økes slik at jervebestanden kommer ned skap og kulturlandskap i distrikts-Norge. Omlegging på Stortingets bestandsmål. av tollvernet til prosenttoll for disse produktene viser handlekraft fra Regjeringen. Den har evne og vilje til å prioritere nødvendig tiltak for å nå målene i landbruks- og matmeldinga, og gir et viktig signal for landbruksnæringas muligheter framover. Til vårens jordbruksforhandlinger forventer lederkonferansen til Norges Bondelag at regjeringen viser tilsvarende handlekraft gjennom styrkede inntektsmuligheter for å nå produksjonsmålet.

Årsmelding 2012 19 Planar for arbeidet

Styret i Norges Bondelag vedtek i første styremøte • Medlemsfordelar etter årsmøtet kva for saker som skal ha prioritet • Aksjonsberedskap i komande arbeidsår. Desse sakene vart prioritert i Prosjektet landbruk og politikk er etablert for å sikre arbeidsåret 2012/2013: auka målretting, samhandling og tydeleg bodskap i arbeidet med å sette landbruket på dagsorden før valet Næringspolitikk i 2013. • Auka matproduksjon og inntekt - Velfungerande importvern - Maktforhold i matvarekjedene Førebuingar til nytt - Inntekt og investeringar - jordbruksforhandlingane 2013 prinsipprogram • Energi og klima Styret starta på hausten førebuingar til at årsmøtet • Jordvern 2013 skal vedta nytt prinsipprogram for perioden • Rovdyr 2013 – 2017. Dokumentet fekk namnet Næringspolitisk • Utdanning, forsking og kompetanse program, og har som føremål å tydeleggjere vår lang- siktige politikk og trekke opp hovudlinene. Styret vil Kommunikasjon foreslå overfor årsmøtet at programmet blir kortare • Auka synlegheit og tydeleg bodskap og meir målretta enn tidligare. • Politisk påverknad • Alliansebygging og informasjon Det vart invitert til ein open fase med idéfangst på • ”Open gard” og andre møteplassar hausten, og det kom meir enn 50 innspel frå medlemmar, lokallag, fylkeslag og utval i denne fasa. Innspela Organisasjon vart lagt fram for styret i eit strategiseminar i desem- • Medlemsverving ber. Styret legg fram sitt endelege forslag for årsmøtet • Helse, miljø, tryggleik i juni 2013.

Fylkesleiar i Sogn og Fjordane, Per Hilleren, foto Endre Hilleren

20 Årsmelding 2012 Næringspolitikk Prosjekt medlemmar møtte fram og det var jamt over bra pres- sedekning. Etter brei organisasjonsmessig høyring vart Politikk og Landbruk endeleg uttale til Landbruks- og matmeldinga vedteke på ekstraordinært representantskap den 22. februar. Hausten 2011 gjorde styret i Norges Bondelag vedtak om å organisere politisk arbeid fram mot valet i sep- Meldinga var også hovudsaken i uttalen frå represen- tember 2013 som eit prosjekt - dette som ei ekstra tantskapet den 21.-22. mars, med tittelen ”Frå ord til forsterking av arbeidet. I styrevedtaket fekk prosjek- handling”. Uttalen var ei støtte til måla i meldinga, tet dette målet: men peika tydeleg på at for å nå målet om auka matproduksjon var tida inne for konkrete tiltak. Priori- Å sikre grunnlaget for ein landbrukspolitikk som: terte tiltak var inntekt, importvern og budsjettmidlar. • Vidarefører ein framtidsretta matproduksjon over heile landet Stortinget handsama meldinga den 12. april. Meldinga • Sikrar at matproduksjonen kan aukast i takt med vart vedteken utan vesentlege endringar, med støtte auke i folketalet frå regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti i dei fleste • Gjev rekruttering og inntektsgrunnlag for utøvarar sakene. Opposisjonen hadde eigne framlegg på mange i næringa tema, men som ikkje fekk fleirtal. Denne meldinga fekk dermed ikkje same breie politiske fleirtalet bak Tre arbeidsmål og fokusområde vart sett opp: seg som tidlegare meldingar. 1. Arbeid for å få vedtak om landbruks- og matmeldinga mest mogleg i tråd med Bondelaget sin Partia sine programprosessar politikk Dei ulike politiske partia starta opp arbeidet med nye 2. At jordbruksoppgjera 2012 og 2103 gjev grunnlag partiprogram vinteren 2012. Landbruks- og matpoli- for inntektsutvikling som reduserer skilnaden mel- tikk har ulik vekt hos partia, men alle parti har formu- lom jordbruket og andre grupper leringar om landbruk og andre nærståande tema i sine 3. At Stortinget og regjeringa etter valet i 2013 prio- program. Gjennom arbeidet med landbruks- og mat- riterer norsk landbruksproduksjon og at dei lang- meldinga vart det tidleg klart at det er stor avstand siktige rammevilkåra blir sikra i landbrukspolitikken. Ei klar målsetting er derfor å påverke alle partia sin landbrukspolitikk. Dette har Arbeidsutvalet i Norges Bondelag er saman med gene- vore gjort gjennom innspel til programkomiteen i alle ralsekretæren styringsgruppe for prosjektet. parti og møte med komiteane i Høgre, Venstre og Sen- terpartiet. Det var også møte med enkeltpersonar frå Bondelaget har eit godt utbygd organisasjonsappa- partia i Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk rat til rådvelde. Forankring og aktiv deltaking frå til- Venstreparti og Kristeleg Folkeparti. litsvalde og tilsette er viktigaste ressursinnsatsen og ein føresetnad for å nå måla. Høgre presenterte si alternative landbruksmelding våren 2012 som Bondelaget kommenterte gjennom Tiltak i prosjektet lesarbrev og påfølgjande debatt. Dei to partia som har den mest ytterleggåande po- Landbruks- og matmeldinga og jordbruks- li-tikken, er Framstegspartiet og Høgre. For å syn- forhandlingane 2012 leggjere konsekvensar av deira politikk, gjorde Meld.St.9 ”Landbruks- og matpolitikken – Velkommen Bondelaget fleire berekningar. Føresetnader som vart til bords” vart lagt fram i desember 2011. lagd til grunn vart henta frå programforslaga og alternative statsbudsjett. Berekningane synte store nega- Norges Bondelag hadde møter med stortingsgruppene tive utslag for lønnsemd og produksjon. Berekningane gjennom vinteren, der tema var landbruks- og mat- vart presentert i eigne rapportar, og fekk stor merk- meldinga og dei føreståande forhandlingane. Fylkes- semd. Særleg Høgre meinte at føresetnadene var feil, laga inviterte gjennom vinteren til ei rad opne møter utan å dokumentera feila nærare. med politikarar der hovudtema var meldinga. Mange

Årsmelding 2012 21 Fram mot forhandlingane 2013 - Prisar Utover hausten 2012 vart lokallaga oppmoda om å ar- - Investeringar beide systematisk opp mot politikarar i sine heimkom- • Marknadsordningar munar. Målet er at auka press nedanfrå i partisystema • Juridiske verkemiddel skal gje betre grunnlag for kravet i jordbruksforhandlingane. Inspirert av resultat i tollsaka, fekk lokallaga brev med tittelen ”Klart det nyttar” – og tilsendt heftet ”Kvifor produsera mat i Noreg” og tips til kontakt med politikarar og partifolk. Heftet var meint som grunnlagsinformasjon til politikarar.

Til arbeidet fram mot forhandlingane vart det utforma eit overordna bodskap. Tanken er at dette skal brukast av alle i politisk kommunikasjon:

Ja til auka matproduksjon på norske ressursar – Norsk kortreist mat står på spel.

I verktøykassa for den norske landbruksmodellen er det heilt avgjerande med:

• Importvern • Økonomske verkemiddel – som blir fastsett gjennom jordbruksforhandlingane - Tilskot og overføringar

22 Årsmelding 2012 • At handlingsrommet i importvernet vert utnytta Jordbruksoppgjeret • Auka budsjettmidlar for å nå måla i landbruks- og matmeldinga. Kravet frå Jordbruket Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la I landbruks- og matmeldinga er det understreka at 27. april fram eit samd krav med forslag til ramme og gode inntektsmoglegheiter er det viktigaste verkemid- fordeling. Kravet sin illustrerande tittel ”Frå ord til delet for å nå dei jordbrukspolitiske måla. Vidare er handling” relaterte seg til at Stortinget nokre veker det vist til at jordbruket sidan 2006 har hatt ein noko tidlegare hadde handsama den nye landbruks- og mat- sterkare inntektsvekst målt i kroner enn andre grup- meldinga med mange gode ambisjonar og målsetjingar per i samfunnet. Inntektsmålsetjinga i meldinga er for landbruket. Meldinga inneheldt derimot få tiltak, å vidareutvikle den inntektspolitikken som har gjeve men det vart hevda frå regjeringa at tiltaka skulle ma- denne inntektsutviklinga. Med det som bakgrunn, og i terialiserast i jordbruksoppgjeret. I kravet la Jordbru- lys av det låge inntektsnivået i næringa, fremma Jord- ket spesiell vekt på å følgje opp måla i meldinga knytt bruket eit krav med ei ramme på totalt 2.205 mill. til: kr. Kravet ville gje grunnlag for auka inntektsmogleg- • Auka produksjon av mat basert på norske ressur- heiter i 2013 på i overkant av 50.000 kr per årsverk sar gjennom mellom anna stimulering av beite og etter at kostnadsveksten var dekka inn og ein hadde produksjon av grovfôr og korn utnytta auka inntektsmoglegheiter i marknaden gjen- • Ei vidareutvikling av inntektspolitikken frå tidli- nom volumvekst og prisvekst for produkt utan målpris. gare oppgjer gjennom auka inntektsmoglegheiter I kravet låg og at produktivitetsgevinsten skulle førast slik at skilnadane i inntekt mellom bønder og tilbake til næringa. lønsmottakarar kan reduserast monaleg

Ann Merethe Furuberg og Nils T. Bjørke overleverar jordbrukets krav til staten ved Leif Forsell

Årsmelding 2012 23 Kravet frå Jordbruket til inntektsramme for jordbruksoppgjeret 2012

SUM Grunnlag Volum Pris mill. kr Kostnadsdekning 1 Driftskostnadar 17.626 0,00 % 2,2 % 390 2 Kapitalslit og leasing 130 + 100 230 3 Realrente på lånt kapital i jordbruket 295 A SUM Kostnadsdekning 915 Auka inntektsmoglegheiter i marknaden 4 Auka produksjon av norske jordbruksvarer 27.495 0,50 % 140 5 Auka prisar på varer utan målpris 8.290 1.70 % 140 B SUM Moglegheiter i marknaden 280 Arbeidsforbruk 6 Endra arbeidsforbruk 12.060 -4.0 % -480 7 Produktivitetsgevinsten tilbakeført næringa 45.000 10.500 480 C SUM Arbeidsforbruk 0 Vidareutvikling av inntektspolitikken frå 2005 8 Lik inntektsutvikling målt i kroner frå 2012-2013 45.500 17.400 790 9 Forsterka inntektsvekst pga lågt inntektsnivå 45.500 17.100 780 D SUM Vidareutvikling av inntektspolitikken 1540 SUM Rammekrav (A-B+C+D), mill. kr 2205

For å finansiere kravet var det lagd opp til ei auke • Ei særskild styrking av økonomien i storfekjøt- av målprisane på 445 mill. kr. Budsjettmidlane skulle produksjonen aukast med 1.537 mill. kr, samt 33 mill. kr i overførde • Styrking av den aktive bonde gjennom midlar frå 2011. I tillegg ville inntektsfrådraget auke - Styrking av beitetilskot med 190 mill. kr som følgje av auka inntekter. - Etablering av eit klimatilpassa drene ringstilskot (grøftetilskot) Innanfor kravet om inntektsvekst for å auke produk- - Styrking av ordningane for å utvikle sjonen av mat hadde Jordbruket prioritert: friskt plantemateriale • Landbruk over heile landet gjennom ei styrking • Styrking av investeringsverkemidlane av distriktstilskot og frakttilskot med spesiell • Styrking av rekrutteringa til næringa mellom vekt på stadfrakt for kraftfôr. anna gjennom eit oppstartstilskot for unge • Ei særskild styrking av økonomien i kornproduk- brukarar. sjonen

24 Årsmelding 2012 Tilbodet frå Staten Gjennomføring Staten sitt tilbod vart lagt fram den 9. mai, og la opp Det var knytt store forventningar til jordbruksforhand- til at bøndene skulle: lingane 2012. I desember 2011 hadde regjeringa lagt • Få dekka kostnadsveksten frå 2012 til 2013 fram ei ny landbruks- og matmelding med mål om auka • Få ei prosentvis lik inntektsutvikling som andre matproduksjon i takt med auka folketal. Meldinga grupper i 2013 inneheldt og fleire andre ambisiøse målsetjingar om • Få ei nivåheving i 2013 ut over prosentvis vekst mellom anna inntektsvekst, landbruk over heile lan- på 115 mill. kr. det og utnytting av handlingsrommet i importvernet. Meldinga var handsama av Stortinget berre ein snau Tilbodet hadde ei inntektsramme på 625 mill. kr. I til- månad før Staten la fram sitt tilbod. legg ville Staten gjennom ei ekstraordinær løyve tilfø- re Landbrukets utviklingsfond 275 mill. kr i 2013 for å Avstanden i ramme mellom krav og tilbod var på heile styrke likviditeten til fondet. Inntektsramma i tilbodet 1580 mill. kr, eller 37.000 kr per årsverk. Dette var vart finansiert med 330 mill. kr i auka målprisar frå større enn nokre av dei 6 føregåande jordbruksopp- 1. juli 2012, 227 mill. kr i auka budsjettoverføringar, gjera med denne regjeringa. Når det gjaldt innret- 33 mill. kroner i overførte midlar frå 2011 og 35 mill. ninga på krav og tilbod, var avstanden relativt liten. kr i auka utnytting av jordbruksfrådraget. Det store spørsmålet var om tilbodet gav grunnlag for Jordbruket til å gå i forhandlingar, og i så fall om det Tilbodet tilsvarte auka inntektsmoglegheiter i 2013 då var mogleg å få ei så stor gevinst gjennom forhand- på knappe 13.000 kr per årsverk (4,5 %) inkludert auka lingar at ein kunne inngå en avtale. utnytting av eksisterande jordbruksfrådrag, i forhold til 2012 før oppgjer. Tilbodet innebar at Jordbruket Jordbruket brukte dagane 10. og 11. mai til å sjekke ville få om lag 4.000 kr per årsverk svakare inntekts- ut moglege forhandlingsgevinstar. Gjennom ”utsjek- vekst enn andre grupper i samfunnet kunne vente seg. kinga” var det ingen ting som tyda på at ein mogleg Tilbodet innebar mellom anna ei styrking av inves- forhandlingsgevinst ville kunne vere i nærleiken av teringsverkemidlane og det vart føreslege å innføre noko som kunne vere akseptabelt å inngå ei avtale på. eit tilskot til grøfting innafor SMIL-ordninga med 100 mill. kr. Det vart gjort grundige vurderingar i forhandlingsdele- gasjonen, både til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. I plenumsmøte den 12. mai meddelte Jordbrukets forhandlingsleiar Nils T. Bjørke at eit samla forhandlingsutval ikkje fann å kunne gå i forhandlingar på grunnlag av det tilbodet Staten hadde lagt fram. Bjørke peika på at det ikkje var mogleg å nå Stortingets målsetjing om auka produksjon av mat med eit tilbod som ikkje ein gong gav Jordbruket moglegheiter for same inntektsvekst som andre grupper i samfunnet. Staten sin forhandlingsleiar konstaterte at det var brot i forhandlingane og Bjørke overleverte følgjande dagsprotokoll:

Pressekonferanse: Brot i jordbruksforhandlingane

Årsmelding 2012 25 Jordbrukets forhandlingsutvalg Dagsprotokoll av 12. mai 2012

1. Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til Jord- etter 2005. Statens tilbud følger ikke opp inn- brukets krav av 27. april og Statens tilbud av tektsmålsettingen gitt fra Stortinget ved behand- 9. mai. Jordbrukets forhandlingsutvalg viser vi- lingen av Meld. St. 9 (2011-2012). dere til den grundige gjennomgangen av landbruk- og matpolitikken som er gjort i Meld. St. 9 3. Siste 10-årsperiode har jordbruket hatt en gjennom- (2011-2012) ”Landbruks- og matpolitikken – Vel- snittlig produktivitetsvekst på 6,3 prosent per år. kommen til bords” og Stortingets behandling av Jordbrukets forhandlingsutvalg krever at produk- denne i Innst. 234 S (2011-2012). Gjennom be- tivitetsveksten må komme næringa til gode i form handlingen er mål og ambisjoner for norsk land- av økte inntektsmuligheter. Vi konstaterer at sta- bruk og matproduksjon trukket opp. Jordbrukets ten ikke har kommet oss i møte på dette området. forhandlingsutvalg har lagt til grunn at årets jordbruksforhandlinger skulle føre fra ”Ord til 4. Hovedmålet i landbruks- og matmeldinga, som handling” og sikre økt matproduksjon basert på Stortinget har gitt sin tilslutning til, er økt mat- norske ressurser - over hele landet. Jordbrukets produksjon med 20 prosent på 20 år, med vekt forhandlingsutvalg mener at Statens tilbud ikke på bruk av norske ressurser over hele landet: representerer et vendepunkt som gjør at Stor- ”Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene tingets mål kan nås. fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser det som positivt at det i meldingen legges opp til å ta hele 2. Meldinga slår fast at inntekts- og velferds- landet i bruk, og at det skal legges til rette for politikken fra 2005 skal videreutvikles: økt matproduksjon basert på norske ressurser, ”Regjeringen vil sikre utøverne i landbruket en som grovfôr og beite. Vi skal også i fremtiden ha inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med et mangfold av gårdsbruk i Norge, med en vari- andre grupper. Regjeringen vil derfor videre- ert bruksstruktur, og landbruk over hele landet.” utvikle inntekts- og velferdspolitikken i land- Videre framgår det av meldinga at: bruket med utgangspunkt i den landbrukspolitik- ”Gode inntektsmuligheter er det viktigste virke- ken som er ført etter 2005”. Fra 2006 til 2010 middelet for å nå de jordbrukspolitiske målene. var lønnsveksten for andre grupper knapt 21 pst., Vi viser også til det omforente tallmaterialet fra eller i 74 900 kroner. I jordbruket økte inntekten Budsjettnemnda for jordbruket. Referansebru- med 57 ½ pst., eller 91 000 kroner per årsverk, kene viser at alle produksjonene har en årsverks- iflg. Normaliserte regnskap utarbeidet i 2011.” inntekt som er langt lavere enn andre grupper i samfunnet. Dagens lønnsomhet er ikke tilstrek- Stortinget har ved behandlingen slått fast kelig for å sikre rekruttering og økt matproduk- at: ”Komitéens flertall, medlemmene fra sjon. Statens tilbud innebærer en svekking av inn- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og tektsutviklingen til bøndene i forhold til resten Senterpartiet, merker seg at Regjeringen vil av samfunnet. Dette vil ytterligere forverre mu- sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling lighetene til å nå det landbrukspolitiske hoved- og sosiale vilkår på linje med andre grupper og målet som Stortinget vedtok for en måned siden. videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i den land- 5. Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til de ufor- brukspolitikken som har vært ført etter 2005.” melle møter som er gjennomført etter at Staten la fram sitt tilbud 9. mai. Disse har ikke gitt Jordbrukets forhandlingsutvalg mener begrepet grunnlag for at vi kan gå inn i forhandlinger med ”videreutvikle inntektspolitikken” innebærer at basis i Statens tilbud. Jordbrukets forhandlings- det skal legges til rette for en forsterket inn- utvalg kan ikke ta ansvar for et jordbruksoppgjør tektsvekst for jordbruket i forhold til perioden som ikke følger opp de mål Stortinget vedtok 12. 2006-2010. Regjeringen tilbyr ved årets jord- april ved behandlingen Meld. St. 9 (2011-2012).” bruksoppgjør rammevilkår som gir grunnlag for en inntektsvekst på knapt 13.000 kroner pr års- Som følgje av at det vart brot i forhandlingane vart verk fra 2012 til 2013. Dette er klart lavere enn Statens tilbod fremma for Stortinget i Prop. 122 S de 17.400 kroner som andre grupper i samfunnet (2011-2012). Proposisjonen vart handsama av nærings- forventes å få. Tilbudet innebærer derfor ikke en komiteen gjennom Innst. 392 S (2011-2012) og Stor- videreutvikling av inntektspolitikken som er ført tinget den 14. juni.

26 Årsmelding 2012 kommunikasjonsplanar, faktanotat og bodskapsplatt- Frå kronetoll til prosenttoll form vart regjeringspartia på alle nivå, ulike allian- separtar og media fylgd tett opp av alle ledd i or- Tollvernet er ein av pilarane for næringa og heilt ganisasjonen. Ordførarar vart spesielt oppmoda til avgjerande for norsk produksjon av mat i hele lan- å engasjere seg for landbruket i kommunen sin. Me det. Då WTO-avtala var forhandla fram i 1995, kom fekk og god hjelp frå Nærings- og Nytelsesmiddel- det tollbaserte systemet på plass. Etter avtala kan arbeiderforbund (NNN) og NHO Mat og landbruk. det enkelte land sjølv velje om tollen skal være basert på faste kronebeløp frå 1995, eller i prosent av Eit par veker før statsbudsjettet skulle leggast fram importverdiane alt etter kva som gjev best effekt. vart det kjent at regjeringa ville endre tollsatsen frå kronetoll til prosenttoll for kjøt av storfe, lam og Med kronebasert toll og sterk kostnadsauke i Noreg, har harde kvite ostar. Totalt fem vareliner av nær førti det for stadig fleire produkt vorte eit svekka tollvern. liner som Norges Bondelag hadde vurdert å trengje Dei siste 10 åra har importen av matvarer dobla seg, overgang til prosenttoll, vart med det endra. Det og av den samla importen av landbruksvarer på 40 mil- er heilt sentrale produkt som no har fått ei naud- liardar kjem mykje frå EU. Importauken gjer det stadig synt betring i tollvern. Endringa i ostetollen hindrar vanskelegare med avsetjinga for våre eigne produkt. at det vert økonomisk interessant for ei daglegva- rekjede å byte ut norsk kvitost på fast basis til for- Då Stortinget handsama Landbruks- og matmeldinga del for til dømes dansk kvitost. Nok ein gong har ei vart det frå regjeringspartia og KrF nok ein gong stadfes- samla næring klart å få gjennomslag for ei viktig sak. ta at tollvernet er heilt grunnleggjande for landbruket, og at ein må utnytte dei romma som ligg i WTO-avtala. Endringa i tollvernet er avgjerande for å kunne auke Årsmøtet var difor særs tydeleg på at arbeidet med matproduksjonen på norske ressursar framover. eit velfungerande tollvernet skulle ha øvste priori- Reaksjonane og den etterføljande debatten i media tet i heile organisasjonsapparatet. Saman med Norsk var både kraftfull og langvarig, og diskusjonen i dei Landbrukssamvirke og omsetningsorganisasjonane politiske partia synte godt dei klare skiljelinjene i vart det arbeidd målretta med saka. Med tiltaks- og politikken.

Gode norske ostar

Årsmelding 2012 27 Tydlegare distriktsprofil Marknadsregulering i verkemidla lam og egg

I landbruks- og matmeldinga skriv regjeringa: Ei arbeidsgruppe sett saman av avtalepartane har vur- Utviklingen i deler av Agder/Telemark, kyst- og fjord- dert ei eventuell omlegging av marknadsdsordningane strøkene på Vestlandet, Nord-Norge og fjellområdene i for lam og egg til volummodellen. Arbeidsgruppa vart ei- Sør-Norge er særlig bekymringsfull. Deler av disse om- nig om å føreslå at lam vert overførd til volummodellen. rådene har få bruk igjen i drift, økende avstand mellom Fleirtalet i arbeidsgruppa tilrår at marknadsordninga brukene og nedgang i andelen jordbruksareal i drift. for egg leggast om til ein volummodell som er tilpassa dei spesielle utfordringane som reguleringa av markna- I samband med handsaming av jordbruksoppgjeret 2012 den for egg fører med seg. Arbeidsgruppa føreslår at ville Stortinget ha sett ned ei arbeidsgruppe for å sjå kor- ei omlegging til volummodellen bør skje frå 01.07.13. leis distriktsprofilen i verkemidla kan gjerast tydlegare.

Arbeidsgruppa hadde føljande mandat: Auka produksjon av I Meld. St. 9 (2011-2012) heter det at distriktsprofilen i virkemidlene skal gjøres tydeligere. Arbeids- korn og storfekjøt gruppen skal med utgangspunkt i meldingens omtale av dette utrede hvordan en endring i virkemidlene Det er særleg store utfordringar knytt til produksjon på best mulig måte kan bidra til at de landbruks- og av korn og storfekjøt. Landbruksministeren oppretta matpolitiske målene nås, med vekt på målet om land- difor to ekspertgrupper som fekk i oppdrag å foreslå bruk over hele landet. Herunder skal arbeidsgruppen naudsynte tiltak for å kunne auke produksjonen. Grup- utrede i hvilken grad ”distriktspolitisk virkeområde” pene arbeidde hausten og vinteren og legg fram rap- fanger opp landbrukspolitiske utfordringer og behov portane i februar 2013. mht. landbruk over hele landet. Arbeidsgruppen skal utrede alternative forslag til hvordan distriktsprofilen i de nasjonale ordningene kan gjøres tydeligere. Meir regional styring Arbeidsgruppen skal se på alle aktuelle økonomiske ordninger over jordbruksavtalen, og ikke begrenses av I tråd med føringane i Landbruks- og matmeldinga de ordninger og innretninger som er nevnt spesielt vart det gjennom jordbruksoppgjeret oppretta Re- i meldingen. Eventuelle omfordelingseffekter av for- gionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) for kvart fylke. slagene skal vurderes. Arbeidsgruppen skal legge vekt på at forslagene bidrar til forenkling av virkemidlene. De regionale bygdeutviklingsprogramma er samansett av tre hovudelement; Gruppa hadde fyrste møte i september og var sett • Regionale næringsprogram (RNP) saman av representantar frå Landbruks- og matde- • Regionale miljøprogram (RMP) partementet, Finansdepartementet, Kommunal- og • Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Regionale næringsprogram skal innehalde dagens fyl- Fylkesmannen i Vest Agder. Berit Hundåla og Anders kesvise BU-midlar og får i tillegg noko fleire midlar Huus representerte Norges Bondelag. Styret i Nor- ved omdisponering av midlar som har ligge på nasjo- ges Bondelag ville vere referansegruppe, og saka har nale program. Nye bedriftsretta midlar blir lagde inn difor vore drøfta på alle styremøte hausten 2012. i ordninga.

Arbeidsgruppa har hatt 5 møte i 2012. Det er for- Forskrift for bruk av bygdeutviklingsmidlane skulle bli venta at arbeidsgruppa vil avgje rapport i løpet av revidert i 2012 for å ivareta endringane. Landbruks- februar 2013. og Matdepartementet har utsett revisjonen til 2013. Endringane skal utformast i dialog med forvaltnings- apparatet og næringa. Regionale miljøprogram skal vidareførast som i dagens ordning, men med eit forsterka klimamål.

28 Årsmelding 2012 Norges Bondelag har halde to samlingar i 2012 for land- Når mykje av mjølka vert nytta til produksjon av brukets medlemmar i dei regionale styra til Innovasjon feitthaldige produkt, vert det eit overskot av skumma- Norge. Tema har vore førebuing og gjennomgang av mjølkpulver. Omsetjingsavgifta vart difor auka frå 8 til arbeidet med regionale bygdeutviklingsprogram, stra- 12 øre med verknad frå 1. juli. Noko av auka skuldast tegi og profil på utlån og tilskot i Innovasjon Norge. også at det i jordbruksavtala i 2012 vart vedteke å senke prisen på dei statlege kvotane med ei krone. Marknadssituasjonen Naturskadar og avlingssvikt for mjølk 2012 vart igjen eit år der ein fekk merke natur- Det var auka etterspurnad etter kumjølkefeitt kreftene. Troms fekk nok ein gong eit år med for ved inngangen til 2012, og forholdstala vart auka mykje nedbør som førde til flom som gav skadar på med tre prosent i forhold til kvoteåret 2011/2012. avling, jord og bygningar. I tillegg fekk ein omfattan- Grunnkvota vart satt til 1,01 og disponibel kvote de naturskadar i Buskerud og deler av Vestfold etter til 1,04. Nytt av året var og mjølkekvotefor- ekstremværet ”Frida” som herja i byrjinga av august. skrifta, som la tak på den disponible kvota på 400 tonn for enkeltføretak og 750 tonn for samdrifter. Fleire medlemmar har peikt på utfordringar med I juni vart avtalepartane i jordbruket einige om å auke dagens naturskadeordning. Dette er knytt til lang dei disponible kvotane med ytterlegare tre prosent. Det sakshandsaming, store eigendelar og behov for at nye forholdstalet vart då satt til 1,07. Enkeltføretak og matjord vert prioritert i offentleg sikringsarbeid. Meir samdrifter som nådde kvotetaka på 400 og 750 tonn, ekstremver har førd til eit behov for ei gjennomgang samt dei med ei historisk kvote over dette, kunne og pro- av dagens ordning og for Norges Bondelag er det vik- dusere tre prosent meir mjølk i kvoteåret 2012/2013. tig at grunneigaranes interesser vert ivaretekne i ei politisk handsaming av dagens naturskadeordning. For geitmjølk vart det ikkje noko endringar i forholdstala i 2012. I tillegg til ekstremveret sette også nedbøren inn over Austlandet i samband med innhaustinga av kornet hausten 2012. Ei sein våronn fleire stader og mykje nedbør i vekstsesongen gjorde at delar av potet- og kornavlingane var seint moden og fekk utfordrande hausteforhold. Dette medførde låge potetavlingar i 2012. Kornavlingane var noko betre enn i 2011 og matkveitedelen er forventa til 65 %.

I kravet til jordbruksforhandlingane kravde Norges Bondelag at taket på avlingsskadeerstatningsordninga per vekstgruppe skulle hevast til 750.000 kr. Då det ikkje vart forhandlingar, vart 500.000 kr vidareførd som maksbeløp på avlingsskadeerstatningsordninga. Konsekvensane av meir intens nedbør er dramatiske for avlingar og infrastruktur. Slike hendingar er både tankevekkjande, lærerike og ei viktig påminning om utfordringar for norsk matproduksjon.

Foto: Odd Mehus

Årsmelding 2012 29 Vern av matjord Juridiske saker

August 2011 vedtok styret i Norges Bondelag å setje ned ei prosjektgruppe som skulle lage ein heilskapleg Vern av matjord inn i Grunnlova Norges Bondelag har jobba for å få vern av matjord strategi for korleis organisasjonen skal arbeide med inn i Grunnlova. Bakgrunnen for grunnlovsforslaget er jordvern og spørsmål knytt til dette. Prosjektgruppa å visa kor viktig det er å ta vare på matjorda for å la fram strategien for styret februar 2012. sikra komande slekter mat. I mai 2012 fremma Dag- finn Høybråten og Rigmor Andersen Eide frå Kristelig Det er særleg viktig å kommunisere at jordvern hand- Folkeparti, Trygve Slagsvold Vedum og Erling Sande lar om å ta vare på landets evne til å produsere mat, frå Senterpartiet og Hallgeir Langeland frå Sosialistisk og strategien vert difor kalla ein strategi for vern av Venstreparti forslag om at vern av matjord skal nem- matjord. Det viktigaste grepet gruppa peikte på er eit juridisk vern av både dyrka og dyrkbar jord. Der nast eksplisitt i Grunnlova. Fylkesmannen av viktige nasjonale samfunnsinteres- ser ser at nedbygging av matjord er einaste moglege For strenge krav til dokumentasjon utveg, krev Norges Bondelag at det må dyrkast opp det dobbelte av tapt areal i same klimatiske- og topogra- av husdyrtap Det går fram av naturmangfaldloven § 19 at dyreeigar fiske område. Strategien legg opp til å halvere dagens har rett på full erstatning for tap og følgjekostnadar nasjonale mål ytterlegare, og det må etablerast eit når husdyr blir drepne eller skadde av rovvilt. Miljø- eige mål for dei dyrkbare ressursane. I tillegg arbei- verndepartementet har i forskrift 2. juli 1999 nr. 720 der Norges Bondelag for eit nasjonalt matjordmål med om erstatning for tap og følgjekostnader når husdyr minimum 1,8 dekar fulldyrka jord for kvar innbyggar. blir drepen eller skada av rovvilt (erstatningsforskrif- ta) sett nærare vilkår for erstatning og krav til dokumentasjon og sannsynleggjering for at dyr er drepne eller skadde av rovvilt.

Bygging av E6 Steinkjer

30 Årsmelding 2012 I 2008 stramma Direktoratet for Naturforvaltning inn Norges Bondelag meiner det er storsamfunnet og ikkje krava til dokumentasjon for å få erstatning og mange den enkelte husdyrhaldar, som skal ta dei økonomiske dyreeigarar opplevde stor reduksjon i erstatninga. kostnadane med rovdyrpolitikken. Sjølv om det er truleg at husdyr er drepne av rovdyr, er det ofte svært vanskeleg å dokumentera og Norges Rovdyrpolitikken fører til at bonden ikkje kan nytte Bondelag meiner direktoratet set urealistiske krav til beiteretten og retten vert utan verdi. Rovdyrproble- dokumentasjon. Dette var bakgrunnen for at Norges met har mykje større økonomiske følgjer for den som Bondelag gjekk inn som partshjelpar og støtta økono- har husdyrhald innanfor rovdyrsona, enn det tap ein misk eit søksmål mot staten, frå ein bonde som hadde grunneigar må tole innanfor eit verneområde. Ved fått store avkortingar i erstatninga. Bonden fekk med- slike inngrep i eit verneområde har bonden rett til er- hald i tingretten, men staten har anka saka til lag- statning for tap i ”pågående bruk”. mannsretten. Norges Bondelag meiner difor at naturmangfoldloven § 19 må endrast slik at staten må erstatte heile det Krav mot grunneigar ved forureining økonomiske tapet den som har husdyr innanfor sona av bortfesta næringstomt får, når rovdyr stoppar vidare husdyrdrift. Alternativt Grindalen-saka omhandlar ei næringstomt i Elverum må staten erstatte alle ekstra kostnadar og ulemper kommune. Frå 1950 og fram til byrjinga av 1980-talet fullt ut ved framleis husdyrhald på bruket. dreiv Elverum Treimpregnering AS, som festa tomt, ei treimpregneringsverksemd på eigedomen. Verksemda forureina grunnen. Statens forureiningstilsyn (SFT) Tomtefestesaka i Strasbourg fatta i 2004 vedtak om rydding av eigedomen. Staten I 2004 vart tomtefestelova endra slik at bustad- og rydda eigedomen hausten/vinteren 2005-2006. Rydde- hyttefestarar har rett etter lova til å forlenge feste- kostnadane kom på 14.847.161 kr og SFT sette i 2007 forholdet til evig tid og på same vilkår. Høgsterett i fram krav om at grunneigar måtte dekka 3.500.000 kr plenum kom i dom 21. september 2007 til at denne av desse. Etter klage reduserte Miljøverndepartemen- lovendringa ikkje var i strid med Grunnlova eller men- tet refusjonskravet til 2.300.000 kr. Tomta vart i au- neskerettskonvensjonen. Endringa gjorde at mange gust 2009 taksert til 2.375.000 kr. bortfestarar ikkje fekk noko av verdistiginga på rå- tomta etter at festekontrakten vart inngått, og at Staten tok 25. oktober 2010 ut stemning mot grunn- festar sat att med heile verdistiginga. eigar. Hovudspørsmålet i saka var om styresmaktene kan krevja at grunneigar skal betala for opprydding av Den europeiske menneskerettskonvensjon kom i dom tomta som festar har forureina. 12. juni 2012 til at regelen om at festekontraktar kan halda fram på same vilkår til evig tid, var i strid med Norges Bondelag meinte det er av prinsipiell interesse prinsippet om ”fair balance” mellom partane etter for medlemmane å få avgjort rettsleg om styresmak- protokoll nr. 1 artikkel 1. Staten anka saka til storkam- tene har heimel til å krevja at grunneigar som no sit mer, men denne vart forkasta 22. oktober 2012. med tomta, skal dekke utgiftene til å få rydda opp etter at festar har forureina ei næringstomt. Ut i frå Regjeringa skal setje ned eit lovutvalet som skal føre- dette gav Norges Bondelag inntil 100.000 kr til hand- slå lovendring. Stortinget vedtok i desember 2012 at saming av saka i rettssystemet. Saka vart endeleg av- fram til nye reglar er på plass, skal gamle kontraktar gjort i juni 2012 då grunneigar tapte i Høgsterett. halde fram på same vilkår til 1. juli 2014.

Krav om erstatningsvern på grunn Skattesaker av rovviltsituasjonen Høgsterett avgjorde 10. oktober 2012 den såkalla Kleivasaka. Høgsterett kom fram til at vedtaket frå Statsbudsjettet 2013 fylkesmannen der erstatning var nekta fordi bonden Norges Bondelag hadde fleire innspel til skatte- og av- hadde nekta å flytte sauene frå beiteområde i Elverum giftsopplegget i statsbudsjettet for 2013. Bondelaget til Nord-Østerdal, var gyldig. støtta opp om hovudretninga i budsjettet. Regjeringas

Årsmelding 2012 31 prioritering av samferdsel, forsking, samfunnssikker- Verdiskaping og heit og beredskap er viktig for landbruket. Vi uttrykte også stor tilfredsheit over at Regjeringa valde å ut- næringsutvikling nytte handlingsrommet i WTO-avtala med forslaget om omlegging frå kronetoll til prosenttoll på enkelte landbruksvarer. Næringsutvikling i og ved verna område Bondelaget er medlem av alliansen for norsk privat ei- Kompetanse er ein føresetnad for å kunne utvikle garskap, som jobbar for å fjerne formuesskatten på næring i og ved verna område. Norges Bondelag har di- arbeidande kapital. Me uttrykte derfor støtte til at for vore med i to prosjekt finansiert gjennom Kompe- botnfrådraget i formuesskatten aukar, men er nega- tanseutviklingsprogrammet i Landbruket (KIL) for å ut- tiv til at dette delvis finansierast ved å auke liknings- arbeide kursmateriell retta mot grunneigarar. verdiane på andre næringseigedomar enn landbruk. Norges Bondelag starta i 2010 saman med Skogbrukets Me nytta også høve til å minne om landbrukets store kursintitutt (SKI) prosjektet ”Kompetansetiltak for økt utfordringar når det gjeldt å skaffe kapital til inves- næringsutvikling i og rundt verna område” . Kursmate- teringar i fornya driftsopplegg og nye miljøkrav. Bon- riell og opplegg for 12 timers kurs vart tilrettelagd og delaget har fleire gonger bedt om at det blir etablert ferdigstilt av SKI i 2012 og skal sluttførast i 2013 med eit bio-/ jordfond etter modell av skogfondet. Dette gjennomføring av kurs. Kurset er retta mot grunneiga- vil vere eit viktig tiltak for å auke eigenkapitalfinan- rar for å stimulere til entreprenørskap og nyskaping i sieringa ved investeringane. Me påpeikte også urime- og rundt verna område. legheita ved at skattelegginga av realisasjonsgevin- star i landbruket avheng av om det er aktiv drift på eigedomen eller ikkje. Bondelaget gjentok og våre prioriterte skattesaker, så som utvida reinvesterings- moglegheit med ufrivillig realisasjon, rentefrådraget i foretaksmodellen og pensjonssparing for nærings- drivande.

Meirverdiavgift og samdriftsfjøs Meirverdiavgiftsregelverket ved utleige av nærings- bygg er komplisert. Regelverket er uklart, og fleire har opplevd å hamne i økonomisk uføre på grunn av dette. I landbruket har regelverket særleg ramma mange av dei som har valt og organisere drifta si i samdrifter. Desse eigarane har gått frå å vere eigar og drivar av driftsbygning til å bli utleigar.

Gledeleg var det difor då Finansdepartementet, mellom anna etter sterk press frå Norges Bondelag, den 21/3-2012 annonserte at utleige av samdriftsfjøs ikkje lengre skal betraktas som ordinært utleige, men som del av ein større driftsavtale. Saka som utløyste endringane, gjalt eit medlem på Frosta i Trøndelag. Dersom skatteetatens vedtak hadde vorte halde fast, ville denne bonden måtte ha tilbakebetalt 2,8 mill. kr., noko som sjølvsagt ville fått store konsekvensar. Endringa i Skatteetatens nye tolking av regelverket vart og gitt tilbakeverkande kraft. Norsk mjøl

32 Årsmelding 2012 Norges Bondelag og Norsk Turistutvikling (NTU) starta Inn på tunet-tilbydarar skal oppleve at Norges Bonde- i 2011 prosjektet ”Næringsmessige muligheter i og ved lag er ein organisasjon som tek vare på dei faglege og vernede områder” . Norsk Turistutvikling har utvikla næringspolitiske interessene deira. eit nettbasert kurs for bønder, studentar og rettleiarar i forvaltninga, og pilotkurs vert gjennomførd i 2013. Det vart halde ei fagleg samling for tilbydarnettverk, i november i regi av IPT-utvalet. IPT-kontaktane hjå Auka fokus på lokalmat Fylkesmannen deltok og på samlinga, samt fleire andre samarbeidspartnarar. Tema på samlinga var status I 2012 fekk Norges Bondelag i samarbeid med Norsk for godkjenningsordning IPT og arbeidet med ny nett- Landbrukssamvirke støtte frå Innovasjon Norge til eit side, arbeidet med nasjonal handlingsplan, roller og toårig mobiliseringsprosjekt; Smaken av lokalmat. arbeidsdeling i IPT-engasjementet framover. Målet med prosjektet er todelt; fokus på lokalmat og auka kjennskap til Utviklingsprogrammet for lokalmat Norges Bondelag har gjeve innspel til ny strategi om og grønt reiseliv. Det vart produsert fem filmar som folkehelse som no skjer i regi av Helse- og omsorgs- syner produsentar av lokalmat. Filmane kan brukast i departementet. Innspel syner korleis IPT vil vere ein ulike fora for å vise fram den stolte bonden som har del av løysinga på folkehelseutfordringane i Noreg. lukkast i sin produksjon. Saman med Norsk Landbruks- samvirke hadde me lansering av filmane i Mathallen i Oslo i november 2012. Målet er å gje bønder som ynskjer det meir kunnskap om lokalmat, og vidare mo- Energi og klimaarbeid bilisere til at fleire bønder ser det som attraktivt å starte opp med produksjon av lokalmat. Klima Norges Bondelag har fokus på endringar i klima, både globalt og nasjonalt. Konsentrasjonen av atmosfærisk Inn på tunet karbon stig jamt og trutt og har nådd eit nivå på 400 Den felles godkjende definisjonen av Inn på tunet ppm. Eit slikt nivå vil mest sannsynleg gje ein tem- (IPT) er justert etter dialog med representantar for peraturstigning i år 2100 på 4 grader eller meir. Kon- viktige kjøpargrupper av IPT, og er no formulert slik: sekvensane kan verte alvorlige for klimaet over heile ”Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede vel- verda. På sommaren vart heile Midt-Vesten i USA ram- ferdstjenester på gårdsbruk. Tjenestene skal gi mest- ma av tørke. Ukraina innførde stopp i eksporten av ring, utvikling og trivsel. Gårdsbruk er en eiendom kveite og i Russland vart avlingane kritisk låge. FAO som benyttes til jord-, skog-, eller hagebruk. Aktivi- åtvara amerikanske styresmakter mot å bruke mais til tetene i tjenestetilbudet er knyttet opp til gården, bioetanol. livet og arbeidet der.” Bioforsk og Bondelaget arbeider saman om klimaspørs- mål, og i 2013 skal me samle kunnskap om kva som må til for å redusere utslepp av klimagassar i jordbruket. Det er naudsynt med informasjon og kunnskap breidt ut til medlemmar og bønder.

Eit sentralt tiltak i Bondelaget sitt arbeid med klima er produksjon av biogass. Me har delteke i ei lang rekkje prosjekt i fleire år og ser etter kvart resultat i form av nye reaktorpilotar, nye substrat og ei auka interesse hjå medlemmar for produksjonsanlegg.

I jordbruksoppgjeret fekk me endeleg gjennomslag for tilskot til grøfting. Det vart etablert eit tilskot på 15 kr pr tonn husdyrgjødsel som vert nytta til til pro- Inn på tunet-samling. Deltakarane er representantar for duksjon av biogass. fylkesvise nettverk av IPT-tilbydarar samt IPT-kontaktar hos Fylkesmannen

Årsmelding 2012 33 Fornybar el-produksjon i landbruket Bioenergi – Det grøne karbonet 2012 var fyrste heile driftsåret for det to-årige ”Pro- Frå 2001 og fram til no har Innovasjon Norge gjeve sjekt fornybar el-produksjon i landbruket”. Prosjektet tilskot til starta opp 1. oktober 2011 i direkte forlenging av det • 598 gardsvarmeanlegg for næring avslutta småkraftprosjektet. Prosjektfokuset omfattar • 563 gardsvarmeanlegg for bustad næringsmoglegheiter både for vindkraft og småkraft. • 127 varmeanlegg Prosjektmålet er å auke kompetansen hjå bønder og • 24 varmeanlegg for drivhus grunneigarar om fornybar el-produksjon. Fornybar el- • 35 biogassanlegg. produksjon skal utviklast som ei viktig tilleggsnæring for landbruket, der grunneigarane får eit godt grunnlag Desse varmeanlegga brukar 137.000 m3 med flis og for å treffe avgjerder om utnyttings- og utbyggingsfor- produserer ei energimengd tilsvarande 237 GWh. mer som sikrar god verdiskaping til landbruksnæringa Saman med Skogselskapet, Norsk Bioenergiforening og bygdene. Det er drive brei og allsidig grunneigar- (NOBIO) og Norsk Landbruksrådgivning avslutta vi i informasjon og kontaktaktivitet mot fagaktørar og sty- 2012 eit prosjekt om fornybar energi. Bondelaget resmakter med sikte på å nå prosjektmålet. gjennomførte 25 møter i 6 fylker der me gjekk gjennom energistrategien vår. Skogselskapet informerte Den nye elsertifikatordninga frå 2012 for ny, fornybar om teknologi, flaskehalsar og infrastruktur for gard- kraftproduksjon har gjort det mogleg å realisere fleire svarmeanlegg. kraftproduksjonsprosjekt med verdiskaping til landbruket og bygdene. For småkraft gjeld det bygging av kraftverk i grunneigarregi eller alternativt utleige av Biogass fallrettar til ein samarbeidspartnar. Begge modellar I januar 2012 var Norges Bondelag med under opninga kan gje grunneigarane gode tilleggsinntekter, og akti- av eit nytt biogasslaboratorium på UMB. Der står det viteten på sektoren har vore høg i 2012. For vindkraft- no 12 par reaktorar kor det vert forska på gassutbyte næringa er økonomien svakare enn for småkraft. Men frå ulike tilsettingsstoff til husdyrgjødsel. også her ligg det gode inntektsmoglegheiter for grunneigarane i arealutleige. God grunneigarorganisering, Norges Bondelag har arbeidd med aktivitetar for å gode forhandlingsprosessar og eit godt avtaleverk er fremje produksjon av biogass. Me har lenge hatt eit suksesskriteria både for vindkraft og småkraft. Pro- samarbeid med Avfall Norge, Østfoldforskning og Bel- sjektet har dessutan fokusert på småskala vindkraft lona. Me har medvirka til at regjeringa våren 2013 får som ei aktuell tilleggsnæring på gardar med relativt på plass ein nasjonal strategi for biogass. høgt kraftforbruk. I samarbeid med Energi Norge og Bioforsk arbeider me Etter at ordninga med grøne sertifikat kom på plass for å etablere ein KSL-modul for produksjon av bio- har det vorte stadig fleire søknadar for småkraftverk gass, med fokus på opplæring. Vi deltek aktivt i ei hjå NVE. Ved utgangen av 2012 er det over 600 saker rekkje aktivitetar knytt til forsking langs heile verdi- til handsaming i NVE og i kommunane. Samla utgjer kjeda, og er positive til at det vert utvikla fleire låg- dette ein produksjon av elektrisitet på 25 TWh. Det kost-biogassreaktorar. har og starta å kome søknader for småskala vind, men her er ikkje omfanget stort enno.

34 Årsmelding 2012 Natur- og ressursforvaltning Rovdyrerstatning Mange sauebønder er frustrerte over dei strenge krava til dokumentasjon som miljøforvaltninga stil- Ulv ler for å betale ut rovvilterstatning. Dette resulterer Som ei oppfølging av rovdyrforliket av 17. juni i at det vert brukt store ressursar både hjå saueei- 2011 sette Miljøverndepartementet ned eit utval garane og i Statens Naturoppsyn for å finne saue- 27. mars 2012 som skulle evaluere ulvesona. Trass kadaver. Miljøverndepartementet sitt ekspertutval i at beiting i utmarka med frittgåande sau i ul- for erstatningsordninga for husdyr la fram si innstil- vesona nærast er avvikla, er konfliktane framleis ling 1. juli 2011, men saka vart først sendt på høy- store. Dei er i stor grad knytte til tap av jaktinn- ring i april 2012. I høyringssvaret la Norges Bondelag tekter, tap av jakttradisjonar, tap av hundar, redu- til grunn at dagens erstatningsordningar for husdyr sert livskvalitet på grunn av nærgåande ulv og at må behaldast, men gjerast betre på følgjande måte: ulv i grenseområdet ikkje tel med i bestandsmålet. • Forenkla skadedokumentasjon • Avgrensing av Fylkesmannens skjønnsrom Styret handsama den norske ulveforvaltninga 25. • Gjennomgang og forenkling av erstatningssatsar september og vedtok at Norges Bondelag sitt pri- • Vidareføring av normaltapsprosjektet mære standpunkt er at det ikkje skal vere ulv i • Betre datagrunnlag og kvalitetskontroll på beset- norsk fauna og at målet om tre årlege, heilnorske ningsnivå ynglingar av ulv må bort. Så lenge Stortinget har • Betre samordning av relevante databasar sagt det skal vere årlege ynglingar av ulv i Noreg, • Styrke koplinga mellom erstatning og tapsreduse- er Norges Bondelag sitt sekundære standpunkt at rande tiltak ein må halde på ulvesona, men redusere omfanget slik at Glomma vert vestre grense sørover til Øyeren. Norges Bondelag meiner ei meir geografisk diffe- rensiert erstatning må vurderast. Dette vil seie at Vidare må forvaltninga av ulv i Noreg vere tilpassa: alt tap utover normaltap skal bli erstatta, uavhen- • Livskvalitet og tryggleik for folk gig av tapsårsak, i område med ein viss venta føre- • Utnytting av utmarksbeite som ressurs for pro- komst av rovvilt. Samtidig rår Norges Bondelag frå duksjon av sau, storfe og tamrein at satsane for erstatningsbeløpet vert nedjusterte • Tryggleik for dyrevelferd hjå beitedyr sidan dette er i strid med Naturmangfaldlovens para- • Beitelandskapet som skapar leveområde for graf 19 som gjev dyreeigar rett til full erstatning for truga artar av planter, sopp og insekt tap og følgjekostnader for husdyr drepne av rovdyr. • Jakttradisjonar og inntekter til grunneigarar og lokalsamfunn som vert skapte med basis i I 2006 gjekk over 60.000 sauer tapte i rovdyrom- jaktutleige råde. Av desse vart 65,3 prosent erstatta. Etter at Direktoratet for naturforvaltning i 2008 gav fyl- Ved bestandsregistrering meiner Norges Bonde- kesmennene beskjed om å stille strengare krav lag at ulv som oppheld seg på begge sider av riks- om kadaverdokumentasjon til saueeigarane, har grensa mellom Noreg og Sverige skal reknast inn ein relativt mindre del av det totale talet sau som i den norske bestanden med ein faktor på 0,5. det er søkt erstatning faktisk fått slik erstatning. Ulvesona må forvaltast på ein konsekvent måte. Det må innførast fri jakt gjennom heile året på ulv I 2012 vart berre 56 % av talet omsøkt rovdyrdrepe som oppheld seg utanfor sona og det må leggjast sau erstatta. Dette vil seie at over ein tredel av er- til rette for skadeuttak også innanfor ulvesona. statningsreduksjonane sidan 2006 skuldast at statens Norges Bondelag meiner at dyreeigarar som vert tvin- praksis er blitt strengare, ikkje at rovdyra tek min- ga til å slutte med beitedyr på utmarksbeite skal få full dre beitedyr. Differansen utgjer 4.205 tapte, ikkje- kompensasjon, jf. Rendals-dommen. Dette omfattar erstatta sau, med ein verdi for sauebøndene på om også dei som frå før har måtte slutte med beitedyr lag 9,5 millionar kroner. Norges Bondelag meiner grunna rovdyr. Grunneigarar i sona som har ulveflokkar dette er i strid med føresetnadene som Stortinget på sin eigedom, må få erstatning for reduserte jaktinn- har sett for rovdyrforvaltninga, og har saman med tekter som følgje av ulven sin predasjon av hjortevilt. Norsk Bonde- og Småbrukarlag gått inn som parts- hjelparar for sauebonde Ola Krokan frå Oppdal, Norges Bondelag har eit godt samarbeid med Lant- som har stemna staten for avkorting av rovdyrer- brukarnas Riksförbund i Sverige og organisasjonane statning. Saka vart først reist av Norsk Sau og Geit. kom 19. april med eit felles opprop om den skandina- viske ulveforvaltninga.

Årsmelding 2012 35 FKT-prosjektet Infokampanje om GMO FKT-prosjektet (førebygging og konfliktdemping) er ei I jordbruksoppgjeret 2010 vart det løyvd ein million felles satsing mellom organisasjonane Norsk Sau og Geit, kroner til ein informasjonskampanje om genmodifi- Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag. serte organismar (GMO). Kampanjen har vore i regi Det overordna målet er å gjennomføre tiltak som skal av Nettverk for GMO-fri mat og fôr. Som ein av or- førebygge tap av beitedyr til rovvilt og samtidig dempe ganisasjonane i nettverket har Bondelaget fått tildelt konflikten mellom beitenæringa og rovviltforvaltninga. midlar frå kampanjen. Saman med andre landbruks- organisasjonar har det blitt produsert ein film som viser kva for utfordringar bønder i land der GMO- Kvalitetsproduksjon og miljø produksjon er utbreidd står overfor. Filmen og anna informasjonsmateriell er å finne på bondelaget.no. Krav om mosjon for storfe Helse, miljø og tryggleik i lausdriftsfjøs Bonden er gardens viktigaste ”innsatsfaktor”. Norges «Forskrift om hold av storfe» har hatt krav om at stor- Bondelag arbeider for at garden skal vere ein sikker fe i lausdriftsfjøs frå 2013 anten skal på beite eller arbeidsplass og ein trygg stad å bu. Det er ei stor opp- ha mosjon i luftegard dersom beiting ikkje er praktisk gåve. I 2012 mista 6 livet på jobb i landbruket (ein mogleg. Norges Bondelag ynskjer størst mogleg bruk av meir enn i 2011). I perioden 2000-2012 har 117 mista beiteressursane, samstundes har me vore opptekne av livet i arbeidsulukker i landbruket. Talet på skadde at ein finn fram til gode og praktisk anvendelege løy- kjenner vi lite til, men vi veit at ei ulukke fører med singar for dei som får utfordringar med å tilpasse seg seg store kostnader for garden, for samfunnet og for kravet. I samarbeid med TINE har Bondelaget jobba for næringa. Å få ned talet på hendingar som vi ikkje vil at Mattilsynet skal få på plass ei god rettleiing i korleis ha, vil sikre kvalitet, lønsemd, trivsel og godt om- kravet kan etterlevast. I desember 2012 utsette Land- døme for heile næringa og landbruket si verdikjede. bruks- og matministeren kravet med eitt år. Bønder som må tilpasse seg kravet får difor betre tid til å førebu Norges Bondelag legg vekt på arbeidsmiljø og HMS for å seg. Norges Bondelag vil følgje prosessen vidare i 2013.

Vernebuksedemonstrasjon i HMS-kampanjen. Foto: Landbrukets HMS-tjeneste

36 Årsmelding 2012 trygge liv, helse, materielle verdiar og miljø. Det hand- arbeidsmiljø og HMS i landbruket. Kampanjen legg lar om ”praktisk arbeid på rett måte”, men og at ein skal vekt på lokale fagarrangement som til dømes mark- tenkje gjennom kva ein skal gjere for å unngå skadar dagar eller skogdagar. Nær 200 slike fagmøter fann og ulukker på eigen gard. Å sikre eiga helse og evna til stad i 2012, mange i regi av lokale bondelag. Fagmø- å arbeide, er ein viktig føresetnad for lønsemd i drifta. ta har tema med praktisk nytte for garden og bonden. ”Sikker handtering av store dyr” er eitt av seks Kompetanse er viktig for å få dette til. Kurset ”Prak- tema, ”Trygg bruk av traktor” er eit anna. Fagarran- tisk HMS-arbeid” er laga til for å skaffe bonden den gementa er gratis for alle som er knytt til landbru- kunnskapen som arbeidsmiljøloven krev. Bonden har ket. Kampanjen er eit samarbeid mellom offentlige eit mangfald av oppgåver som krev brei kompetanse, og private aktørar i landbruket. Det er mellom anna om planter, dyrking, dyrehald, maskiner, verktøy, osb. bevilga 1 mill. kr til arbeidet over jordbruksavtalen, Arbeidet fører med seg mange farlege situasjonar, di- medan private aktørar har bevilga over 2.2 mill. kr. for er arbeidet med helse, miljø og tryggleik så viktig. Å trene seg i å kartleggje fare og problem, vurdere I desember 2012 fastsette Arbeidstilsynet nye gren- risiko i verksemda og gjere tiltak som tek bort fare/ ser for mengd ammoniakk i arbeidsatmosfære risiko. Oppfordringa frå Norges Bondelag og andre om - til dømes i fjøs. Arbeidstilsynet har lytta til argu- å lære har gjeve resultat: Om lag 15.000 bønder har menta som Norges Bondelag og resten av landbru- til nå gjennomført kurs i Praktisk HMS-arbeid - dei ket var samde om. Arbeidet er avslutta. Dei nye har ”nødvendig og dokumentert HMS-kompetanse”. reglane gjeld frå 1.1.2013, men med overgangs- ordning til 2024 for driftsbygningar frå før 2002. Norges Bondelag samarbeider med Landbrukets HMS- tjeneste (LHMS) i saker om helse, tryggleik og arbeids- Norges Bondelag har god kontakt med Arbeids- miljø. LHMS tilbyr medlemskap, kurs og andre HMS-te- tilsynet. Bondelaget har representant både i Ar- nester til landbruket over heile landet, i samarbeid med beidstilsynet sitt råd og i Arbeidstilsynet sitt regel- lokale bedriftshelsetenester. Drifta av LHMS gav gode verksforum. Her er det og god kontakt med andre resultat i 2012, blant anna auke i talet på medlemmer. organisasjonar i arbeidslivet om arbeidsmiljø og HMS. I 2012 starta kampanjen ”Tryggleik og overskot”, om

HMS-kampanje, traktor - trygg drivaksel. Foto: Landbrukets HMS-tjeneste

Årsmelding 2012 37 Brannvern standarden, og utbetring av påviste brannfarlege feil, Bondelaget sin innsats på brannvern i landbruket skjer skal utløyse en rabatt som meir enn betalar kontroll- hovudsakleg gjennom leiing av Landbrukets brann- kostnadane i løpet av det treårige intervallet for kon- vernkomité (LBK). Dette er eit samarbeidsforum for troll av husdyrbruk. statlege brann- og bygningsmyndigheiter, forsikrings- selskap og landbruksnæringa, med totalt 18 medlem- Det lokale el-tilsyn (DLE), som har det offentlege til- mar. Med bakgrunn i at 70 % av brannane har årsak i synet med el-anlegg, har prioritert nye el-anlegg for el. og bruk av el., har LBK i 2012 prioritert tiltak for å sine kontrollar i 2012. På 1.400 kontrollar av heilt nye redusere talet brannfarlege feil i eksisterande og nye elektriske anlegg blei det avdekka 464 avvik med far- el-anlegg i landbruket. lige feil. Av de totalt ca. 6000 kontrollar, i all hovudsak utført på bustadar, blei det avdekka omlag 2.000 avvik For å redusere talet brannfarlege el-feil i eksisterande av ”farlighetsgrad 3”, noko som representerer brann bygg i landbruket, har tiltaket vore ein forbetra el- og berøringsfarlege punkt i elanlegget. Funn i pilot- kontroll. I tillegg er det teke i bruk termografering, prosjektet i Vestfold viser at det er enno fleire feil i dvs. bruk av infraraudt kamera som viser temperatur- klasse 3 i landbruket forskjellar i el-anlegget. For å finne omfang, tidsbruk og kostnadar med denne typen kontroll, blei det sett For å redusere talet brannfarlege el-feil i nye bygg i gang eit pilotprosjekt der 20 produsentar i Vestfold i landbruket har LBK starta eit arbeid for kompetan- har delteke, hovudsakleg svineprodusentar. Denne seheving og dokumentering av kompetanse for el i næringa er hardast råka av brann i norsk landbruk. landbruksbygg for elektrikarar. Utgangspunktet er ein modell for landbrukselektrikarar i Sverige, med kurs, El-kontroll med termografering er seinare også brukt avsluttande prøve og dokumentasjon for bestått kurs. som ein del av HMS-kampanjen i landbruket for svi- Det er innleia dialog med Nelfo, som fagorganisasjon neprodusentar. Gjensidige har tilpassa sitt system for for elektroentreprenørane, for å forsøke å få til eit rabattar, slik at gjennomført el-kontroll etter denne samarbeid for å redusere talet el-relaterte brannar.

HMS-kampanje, brannslukking. Foto: Landbrukets HMS-tjeneste

38 Årsmelding 2012 Kompetanse, utdanning gjev oss direkte informasjon og betre moglegheit til å vere med og påverka. og forsking

I januar handsama styret kompetansekrav i landbruket.

Norges Bondelag meiner at alle utøvarar i landbruks- næringa skal ha grunnleggjande kompetanse innan produksjon og drift. Med grunnleggjande kompetanse meiner ein landbruksutdanning (agronom/gartnar) i vidaregåande skule eller tilsvarande realkompetanse. Føresetnadane er at: • Alle elevar i vidaregåande skule får lovfesta rett til både yrkeskompetanse og studiekompetanse • Fleksibel agronom- og gartnarutdanning tilpassa vaksne er tilgjengeleg for alle og i heile landet. Drøftingar om fagskuleutdanning. Foran Brita Skallerud og Solveig Skogs Betre Bonde – bedriftsleiing med Fagskule bakkekontakt Fagskule er yrkesretta utdanning utover vidaregåande Betre Bonde er ei vidareutvikling og forny- skule-nivå. Norges Bondelag arbeider for å få fleire ing av bedriftsutviklingskurset Bygdekompasset. fagskuleutdanningar innan landbruk og har delteke i Tilbodet skal vere ein grunnstein i bedrifts- mange fora der fagskule har vore tema. I mars samla leiing som deltakaren kan bygge vidare på. Norges Bondelag 35 deltakarar til felles drøftingar Kurset gjev deltakarane ein grunnleggjande tankegang om fagskuleutdanning. Rett før jul 2012 fekk Fagsko- om leiing og hjelp til å avdekke kva for område innan len Innlandet og Hvam videregående skole godkjent leiing du må fokusere meir på. Kurset gjev avklaring fagskuleutdanninga Agrotekniker i planteproduksjon på kva du treng for å utvikle deg og garden vidare. og driftsledelse. Frå før finst landbrukstilknytte fagskuleutdanningar ved Tomb, Vea, Hjeltnes og Starum. Manus for kurset er ferdigstilt i 2012 og kurstilbodet vert lansert i 2013. I desember vart det gjennomført ei samling for rettleiarar som skal halde Betre Bonde- Velg Landbruk kursa rundt om i landet. 16 rettleiarar var med. Sam- Velg Landbruk er eit treårig prosjekt over jordbruks- linga vart halde av Ole Christen Hallesby og Mariann avtalen som no er om lag halvegs i prosjektperioden. Andersen som har laga det nye kursmanuset. Humør- Prosjektet sitt mål er å auke rekrutteringa til all land- bonden Geir Styve var også med. Styve er dessutan bruksutdanning. Norges Bondelag er prosjektansvarleg brukt som gjennomgangsfigur i det nye kursmateriellet. organisasjon. I oktober 2012 inviterte Norges Bondelag og Velg Landbruk naturbruksskuler og andre til ein felles rekrutteringskonferanse. Landbruk i vidaregåande skule Landbruksutdanning i vidaregåande skule er ein del av utdanningsprogram naturbruk. For kvart utdannings- Forsking program er det eit faglege råd som skal arbeide for å I juni 2012 vedtok styret i Norges Bondelag organi- utvikle kvaliteten i faga og sjå trendar og utviklings- sasjonens fyrste forskingsstrategi. Strategien gjeld trekk, slik at dei dekkjer arbeidslivets, den einskilde frem til 2015 og hovudmålet til strategien er å bidra og samfunnet sitt behov for kompetanse. Norges Bon- til at landbrukets forskingsbehov vert meir synleg delag har i mange år sett fram krav om å bli represen- og at forskings- og utviklingsarbeidet som vert gjen- tert i Faglig råd for naturbruk. Vi er framleis ikkje di- nomførd er meir relevant for bonden. Målet om ein rekte representert, men etter at Norges Bondelag blei prosent auke i matproduksjon frem mot 2030 ligg til medlem av arbeidsgivarorganisasjonen Spekter, har grunn for prioritering av forskingsinnsatsen, som mel- Spekter fått plass i Faglig råd for naturbruk og brukt lom anna inkluderer forsking som vil gje auka mat- plassen på ein representant frå Bondelaget. Dette produksjon på norske ressursar, auka lønsemd i hus- dyrproduksjonen og tilpassingar til klimaendringar.

Årsmelding 2012 39 kontinent. Hundåla har representert europeiske bøn- Internasjonale forhold der i kraft av styrevervet ved ulike arenaer gjennom Etter å ikkje ha hatt fast bemanning ved landbruket sitt heile året. Ved generalforsamlinga i Roma i juni ved- Brusselkontor sidan 2009, har styret i Norges Bondelag tok WFO politiske styringsdokument for organisasjo- vedteke å ta initiativ overfor Norsk Landbrukssamvir- nen på miljø og klima, matsikring og matkjedemakt. ke til ein gjennomgang av det internasjonale arbeidet og praktisk oppfølging med sikte på oppgradering. Oppfølging og handsaming av saker av internasjonal karakter har stor innverknad på rammene for norsk landbruk. Det dreier seg t.d. om EU-relaterte saker og praktisering av EØS-avtalen, WTO-spørsmål og opp- følging av eventuelle nye forhandlingsrundar i WTO.

WTO 2012 var prega av vedvarande stillstand i forhandlingane i Verdas Handelsorganisasjon (WTO). Det årlege WTO-arrangementet Public Forum fann stad i Genève i september, der Hildegunn Gjengedal deltok for Norges Bondelag.

EU og EØS Norges Bondelag fortsett sitt engasjement og øko- nomiske støtte til Nei til EU. Eit eventuelt norsk EU- medlemskap ville hatt store negative konsekvensar for landbruket. Det er difor særs viktig å oppretthalde 1. nestleiar Berit Hundåla er styremedlem i WFO engasjementet sjølv om meiningsmålingane for tida tyder på solid motstand mot norsk EU-medlemskap. COPA-COGECA I januar 2012 avleverte Europautredninga sin rapport Norges Bondelag har ei partnarskapsavtale med EU- NOU 2012:2 ”Utenfor og innenfor EU. Norges avtaler bøndene sin bonde- og samvirkeorganisasjon, COPA- med EU”, noko som skapte liv i debatten kring EØS-av- COGECA. Gjennom partneravtala kan Norges Bondelag tala. Norges Bondelag bidrog i prosjektet ”Alternativer og Norsk Landbrukssamvirke delta i EØS-relevante til dagens EØS-avtale” som 9. mars la fram ein alter- arbeidsgrupper og styremøte (presidiemøte) etter nativrapport. Som ei oppfølging av Europautredningen nærare avtale. I oktober vart det arrangert ein større behandla Stortingets utanriks- og forsvarskomité Stor- konferanse i Budapest der Norges Bondelag var tingsmelding 5 (2012-2013): ”EØS-avtalen og Norges representert. øvrige avtaler med EU” hausten 2012. Norges Bonde- lag nytta høve til å kome med innspel om at avtala har stor innverknad på norsk landbruk, trass i at landbruket NBC i utgangspunktet skulle haldast utanfor EØS-avtalen. Nordiske Bondeorganisationers Centralråd (NBC) er ein nordisk fellesorganisasjon for bonde- og samvirke- organisasjonar. Organisasjonen har ikkje eit perma- Internasjonale nent sekretariat, leiarvervet går på rundgang. Danmark har sidan september 2011 hatt leiarvervet. organisasjonar Bondelags- og samvirketoppene møtes til presidie- møte kvart år, og år om anna til eit utvida presidie- møte. Årets presidiemøte var i Finland med god WFO deltaking frå Norges Bondelag. Berit Hundåla har sete som styremedlem frå Europa i World Farmers’ Organisation (WFO) der både Norges Bondelag og Norsk Landbrukssamvirke er medlem. Styret i WFO består av ein representant frå kvart

40 Årsmelding 2012 Kommunikasjon

Forankringa av kommunikasjonsstrategien Kjærleik til norsk mat prega arbeidet gjennom 2012. Strategien strekar under satsinga på kommunikasjon som ein viktig del av organisasjonen sin arbeidsmåte, og som eit viktig reiskap i arbeidet med å betre rammevilkåra for medlemmane i Norges Bondelag.

Kommunikasjonsstrategien prioriterer arbeidet i organisasjonen slik: • Byggje ut alliansen med folk flest 90 % støttar landbruket • Tale på vegne av fleire • Bruke potensialet i organisasjonen Heilt sidan 1979 har Ipos MMI (tidlegare Markeds- og • Landbruket er ein viktig del av næringslivet Mediainstituttet) gjennomført ei undersøking for Nor- • Nytte handlingsrommet i nye media ges Bondelag om kjennskap og haldningar til landbru- • Vidareutvikle omdømmebyggjarane som Open ket. Oppslutninga er no på eit rekordnivå, heile 90 % Gard og Den grøne skulen meiner at omfanget av jordbruket bør oppretthaldast på dagens nivå. Dette er det høgaste talet sidan målin- gane starta. Det er og høg tilslutning til bevilgingane til jordbruket over statsbudsjettet, 79 % er positive.

Årsmelding 2012 41 Påskekampanje

Slagordet for årets kampanje var: Ingen egg utan høner, ingen mat utan bønder.

Kampanjen hadde to målsettingar: • byggje eit positivt omdøme for landbruket på lengre sikt gjennom en offensiv samfunnskontakt og lettfattelig faktainformasjon • Å påverke moglegheitene for eit godt jordbruks- oppgjer. Leiar i Næringskomiteen, Terje Aasland

Kampanjeperioden var frå februar til april 2012, med vekt på veka før påske. Lokallaga tok kontakt med lokale politikarar og folk flest. Fylkes- laga tok kontakt med politikarar på fylkesnivå.

Alle lokallag og fylkeslag fekk tilsendt eggekarton- gar med skrift ingen egg uten høner, ingen mat uten bønder, påskeavis med konkurransar, enkel faktainformasjon og oppskrifter, samt brosjyren Landbruks- politikken på 10 minutt. Det blei også invitert til Frå kampanje i Nord-Trøndelag ein konkurranse om å måle det finaste påskeegget.

Påskekampanjen vart godt teken i mot i lokallaga, med lettfatteleg bodskap og positiv vink- ling. Alle fylkeslaga hadde møter med fylkespo- litikarane i samband med påskekampanjen. Det var i hovudsak møter med heile fylkestinget eller relevante fylkesutval. Fylkeslaga rapporterte.

Den nasjonale markeringa av Påskekampanjen var ein kampanjedag utanfor Stortinget 27. mars. Vi inviterte ca 300 stortingspolitikarar, statsrådar, stats- Frå kampanjen i Buskerud sekretærar, politiske rådgjevarar og partigrupper til å møte oss utanfor Stortinget. Alle fekk personleg, handskriven invitasjon, i tillegg til e-poster og per- sonlege SMS. Vi registrerte ca 40 ulike personar frå alle parti, næringskomiteen, ein statsråd (Ola Borten Moe), rådgjevarkorpset, Statsministeren sitt kontor, mfl. Bondelagskokken laga smaksprøver. Desse haldt appellar: Nils Bjørke, Terje Lien Aasland (AP, leder av næringskomiteen), Rigmor Andersen Eide (KrF), Irene Lange Norddal (SP) og Marte Hemma (NBU).

Vi fekk god mediedekning av aktivitetane lokalt, men ingen riksdekkande oppslag ut over Nationen. Styremeldem Synne Vahl Rogn og nåværande landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum

42 Årsmelding 2012 Brot i jordbruksforhandlingane Fase 3 starta 21. mai og omlag 2.300 personar og 40 traktorar deltok i opptoget bondelaget arran- Då brotet i jordbruksforhandlingane var eit faktum den gerte i Oslo. Alle tilsette sentralt var mobilisert til 12. mai, vart det satt i gang aksjonar i tre fasar. Fase 1, å ta i mot tilreisande og bakgarden i Schweigaards- med lokale aksjonar, blei starta måndag 14. mai. Det er gate 34 var omgjort til et myldrande folkeliv med meldt tilbake at eit stort fleirtal av lokallaga var invol- plakatsnekring, servering og annen service. Av brø- verte i aktivitetar i samband med markering av brotet det som vart kjøpt i Oslo under fase 2, blei det i jordbruksforhandlingane. Stor kreativitet og innsats- same morgon smurt 8.000 brødskiver til gjestene. vilje blei vist, og markeringane gjekk i all hovudsak for seg på ein ryddig måte. Mange av fylka tok i bruk Øst- Markeringa besto av i tillegg til tog frå Landbrukets fold Bondelag sitt klistremerke av Jens med hønelua hus via Stortinget til Statsministerens kontor, av ap- til ulike føremål, spesielt vart dei brukt til å dekorere peller og kulturinnslag. Det var appeller av bl.a. rundballar som blei utplassert mange stader i landet. leiarane i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Små- brukarlag, AP-ordførar i Åfjord Vibeke Stjern, Svein- Fase 2 var ”Aksjon brødstopp”, som blei varsla av NRK ung Svebestad, NL og Lars Iver Wiig, NNN. Oppto- og TV2 kl 19.00 måndag 14. mai, og sjølv om TV2 hadde get blei møtt av statssekretær Svein Fjeldstad og fått tak i eit internt notat med dei fleste detaljar, had- statsråd Lars Peder Brekk på vegne av regjeringa. de dei ikkje tilgang på sluttidspunktet for blokaden. Tysdag 05.00 blei blokadar sett i verk på Norgesmøllen Vi ønskja å styre marsjen til Statsministarens kontor sine anlegg på Vaksdal, Buvika og Skien, og Lantmän- på Forsvarsdepartementets eigedom. Dialogen med nen sitt anlegg på Bjølsen. Medlemmar og bondelagets Forsvarsdepartementet hadde starta tidleg i mai, og utvida kontaktnett blei oppfordra til å starte utkjøp vi hadde heilt til det siste håpet å få kome inn på av brød gjennom SMS, via nett, facebook og mail. plassen bak murane, men dette blei til slutt avvist kort tid før demonstrasjonen skulle finne stad. Derfor Over heile landet kjøpte bondelagsmedlemmar og måtte 2.300 bønder og scene få plass i Glacisgate, ei sympatisørar opp brød. Utkjøpet førte til at folk blindgate på 1380 kvadratmeter. Appellar og under- flest kjøpte nokre brød ekstra, og vi fekk denham- haldning var likevel høyrbart og stemninga var god. stringseffekten vi ønskja. Det kom etter kvart tilbakemeldingar frå heile landet om tomme brød- hyller. Media rapporterte om brødmangel og gav overskrifter som ”Bøndene fekk det hysteriet dei ville”.

Frå påskekampanjen i Oppland

Årsmelding 2012 43 Brot i jordbruksforhandlingane med aksjonar i heile landet

44 Årsmelding 2012 Brot i jordbruksforhandlingane. Frå avsluttande aksjon i Oslo

Årsmelding 2012 45 Facebook blir vurdert som eit nyttig verktøy for å nå Bondelaget på nett medlemmar og folk flest. Norges Bondelag har òg profil på Twitter, og opplever god respons. Twitter blir Norges Bondelag sine sider på internett, bondelaget. vurdert som nyttig for spesielt å nå bransjefolk, politi- no, er etablert som ein av dei viktigaste kanalane for å spreie kva Norges Bondelag jobbar med, kva Bondela- karar og journalistar. get oppnår, kva Bondelaget meiner og seier og kor organisasjonen deltek i politiske eller andre aktivitetar. Open Gard I 2012 hadde nettsidene om lag 220.000 unike be- I 2012 var det arrangert Open Gard 70 stader. Vi reknar søk, ei auke frå året før. Saman med eit tal på med at over 50.000 personar vitja ein Open Gard i løpet sidevisningar på nær 1,7 millionar, er talet på av året. 53 av arrangementa var på ein gard, resten på brukarar eit døme på at nettsidene er ein viktig bygdetun, i lag med bygdedagar eller anna. Halvpar- kanal i kommunikasjonsarbeidet i organisasjonen. ten av arrangementa var på den felles datoen 26. august. Open Gard samarbeider med Tine, Nortura og Nyt Hausten 2012 vart det og set i verk eit eige prosjekt Norge. Tema for Open Gard var ”landbrukets leveranser”. som skal munne ut i nye nettsider som skal bli meir moderne, og tydelegare på dei politiske sakene Bon- delaget jobbar med til ei kvar tid, samstundes som sidene skal presentera fakta kring landbruket i Noreg.

Service på nett Nettsidene gjev og service til brukargrupper både i og utafor organisasjonen. Nettbutikken, sidene for lokallag og tillitsvalde og sidene om medlemskap er til ei kvar tid blant dei ti mest besøkte på bondelaget.no. Talet på bestillingar i nettbutikken auka frå ca 1.600 i 2011 til ca 2.400 i 2012.

I nettbutikken kan både fylkes- og lokallag, medlemmar og andre bestille materiell. Bonde- produkt er populært. I 2012 har 7.500 t-skjorter, genserar, mm med teksten BONDE fått nye eigarar. Ein god del av t-skjortene var delt ut som kampanjemateriell, resten er seld frå nettbutikken. I 2012 er det laga fleire nye produkt som er blitt tekne godt i mot, mellom anna hettegenser og babytrøye med BONDE, og t-skjorte med BONDEVENN. BONDE-caps og kokke- forkle med Kjærleik til norsk mat er og populært.

Sosiale media Målgruppa til Norges Bondelag si Facebookside er medlemmar og folk som er opptekne av arbeidet til Noregs Bondelag. Vi vil vise kva Bondela- get er engasjerte i og arbeider for, og samstundes skape engasjement blant tilhengarane våre. Snikring av fuglekasser på Open Gard, Heddal

Det vert publisert eitt til tre innlegg frå Bondelaget For å treffe Oslo-folket og avlaste arrangørar som kvar veke, og responsen har òg gjennom dette året kan vente seg mange besøkande, fekk arrangørar vore aukande og positiv. Spesielt fekk vi god respons i Akershus ein samla stønad på 33.450 kr til lokal- under jordbruksforhandlingane og brotet i mai. Nor- laga i Ullensaker, Nittedal/Hakadal, Søndre Høland ges Bondelag på Facebook hadde i utgangen av året og Asker/Bærum. Alle arrangementa vart presen- i underkant av 3.000 tilhengarar. Tilhengarar, kom- tert på bondelaget.no, og mange delte bilete frå mentarar, likt og delingar når stadig nye høgder. sine arrangement på bondelaget si side på facebook.

46 Årsmelding 2012 Den grøne skulen ken i 2011-2012. Nytt kokkestipend vart kunngjort hausten 2012, og ny bondelagskokk vert lansert i Skulekontaktar i lokallag i heile landet står for den januar 2013. praktiske aktiviteten i Den grøne skulen. Mange lokallag arrangerer gardsbesøk og aktivitetar på ulike Noregs Bondelag søkjer engasjerte kokkar som brenn alderstrinn i skulen. Det sentrale arbeidet med Den for norske råvarer og norsk landbruk. Bondelaget grøne skulen vert finansiert i et spleiselag mellom Nor- sitt kokkestipend har ein varigheit på to år, og er ges Bondelag og Norsk Landbrukssamvirke. Opp mot på 100.000 kroner. Pengane skal nyttast i eit nært halvparten av alle bestillingar i nettbutikken gjeld samarbeid med bønder og produsentar av lokalmat. skulemateriell for barneskulen, det er både skular, Det skal òg bidra til å forsterke og utvikle den nor- bønder, lærarar og andre som brukar materiellet. ske matkulturen gjennom matglede og matstolt- heit. Bondelagskokk Kurt Sverre Øraas gjekk bort i I 2012 har vi tatt i bruk ein ny kanal for å få ut mate- desember 2012. riell om landbruk til ungdomsskuler og vidaregåande skuler. Heftet Landbrukspolitikk på 10 minutt er dis- tribuert gjennom SubjectAid, eit firma som marknads- Bondevettprisen fører gratismateriell til skulane. Materiellet har fått gode tilbakemeldingar og har blitt bestilt av mange Bondevettprisen går til personar som har profilert land- ungdomsskular og vidaregåande skular som vi ikkje bruket i Noreg på ein positiv og overraskande måte, og har nådd tidlegare. I alt er 1.669 hefte sende ut frå som samstundes er med på å byggje opp under viktig- Subject Aid. heita av norsk mat, matkultur, historie og opphav.

I 2012 blei det utvikla nytt materiell som lokallaga kan I desember vart utanriksminister Espen Barth Eide til- bruka i ungdomsskulen: Trygg på jobb – med landbruk delt Bondelaget sin Bondevettpris. I grunngjevinga sto som eksempel. Dette er ein aktivitet over ein heil dag, det: For å stå på for norske interesser og norsk land- laga med utgangspunkt i kurset Praktisk HMS-arbeid. bruk i tollverndebatten. Det var god medieoppslutning Opplegget er lagt ut på sidene for skulekontaktar på under overrekkinga i Landmarkstua i Landbrukets hus. bondelaget.no.

Askeladdprisen

Charlotte Holberg Sveinsen vart årets Askeladd 2012 for arbeidet sitt med kafé- og landlivsbutikken Skafferiet på Helgøya i Hedmark. Juryens grunn- gjeving for prisen var mellom anna at ho trudde på ideen sin, og har skapa ein suksess som framhevar landbygda og Helgøya på ein flott måte. Ho har gjort ideen sin til levebrød, med ein innsats og ein vilje som imponerte juryen. Med heimebakst og landliv har ho skapt ein fristad og eit pusterom i kvardagen for tilreisande.

Prisen på 30.000 kr vart delt ut i samarbeid med Land- kreditt SA, under årsmøtet på Lillehammer. Askeladd- prisen vart i år delt ut for 17. året på rad, til ungdom under 35 år, som er i ferd med, eller som har etablert næringsverksemd på bygdene. Juryen mottok 12 spen- nande søknader.

Bondelagskokken

Kurt Sverre Øraas, dagleg leiar ved Curtisen på Fredriksten festning i Halden, har vore bondelagskok- Espen Barth Eide vart tildelt Bondevettprisen

Årsmelding 2012 47 Deltaking og samarbeid Matstreif Norges Bondelag deltok på Matstreif på Rådhusplas- sen i Oslo i september. Vi fokuserte på norsk korn, og Agroteknikk laga eit opplegg retta mot barn. Hovudaktiviteten var Traktor- og maskinbransjen si messe Agroteknikk vart maling av mjøl på handkvern og steiking av sveler, for arrangert 15.-18. november med ny rekord med over å vise kva mjøl kan brukast til. Vi arrangerte òg ein 28 000 besøkande. Norges Bondelag hadde stand der kornquiz for barn og foreldre. I teltet fanst informa- samarbeidspartnarane Landkreditt, Gjensidige, Land- sjon om norsk korn, og ein traktor med såmaskin stod brukets HMS-tjeneste og Daldata deltok. I tillegg til utanfor teltet. Det var tidvis god oppslutnad av folk kaffi og eple, fekk mange medlemmar juridiske råd og som mala mjøl, åt sveler og slappa av på halmballane enno fleire ein prat med våre tillitsvalde. som låg utanfor teltet. Bondelaget sin stand var plas- sert i utkanten av området, og det gjorde nok at vi Vårt fokus på Agroteknikk var å profilere Bondelaget ikkje fekk utnytta publikumspotensialet fullt ut. som faglag for norske bønder. Det blei i alt seld 600 BONDE-t-skjorter og verva 120 nye medlemmar. Opp- summert er Agroteknikk ein av våre viktigaste arenaer Grüne Woche for medlemskontakt, og dette arrangementet var eit Bondelagsleiar Nils T. Bjørke var med i den norske næ- av de mest vellukka vi har hatt i sitt slag. ringsdelegasjonen under Internationale Grüne Woche i januar. Den norske deltakinga er eit viktig bidrag i å styrke omdømmet for norsk mat, landbruk og reiseliv. Den norske standen tener òg som ein næringspolitisk møteplass på høgt nivå. Internationale Grüne Woche (IGW) er den største forbrukarmessa for mat og landbruk i verda. Omlag 60 norske bedrifter var involvert i løpet av messa.

Moods of Norway Norges Bondelag var og i år ansvarleg for mat til VIP-gjestane under visninga av vinterkolleksjonen til Moods of Norway. Det var Bondelagskokk Kurt Sverre Øraas som serverte norsk fingermat på sitt beste. Vis- ninga er blant dei største under Oslo Fashion Week, og føregjekk denne gongen i Mathallen.

Fritjof-prisen Norges Bondelag har saman med NHO Reiseliv stifta Fridtjofprisen for Norsk Drikke, og prisen vert delt ut under ei fag samling i Balestrand. Egge Gård fekk Fridtjovprisen 2012 for Iseple. Produktet oppnådde 43 av 45 moglege poeng. Leiar i Norges Bondelag Nils T Bjørke sa seg godt nøgde med juryen sitt arbeid og utviklinga generelt i norsk drikke. Det mykje arbeid att for å gjere norsk drikke til eit like naturleg val til norsk mat som utanlandske vinar.

Frå Agroteknikk

48 Årsmelding 2012 Organisasjonen

Lokallaga Lokallaga er særs viktige for Norges Bondelag sin moglegheit til å nå fram med standpunkta våre. Dei om lag Ved utgangen av 2012 hadde Norges Bondelag 544 2.700 styremedlemmane i lokallaga gjer ein umåteleg lokallag, sju færre enn ved utgangen av 2011. Ned- viktig jobb gjennom å skipe faglege og sosiale møte- gangen i tal lokallag kjem av at lag er slått saman seks plassar for medlemmane i laget, gjennom å møte politi- stader, i Hedmark, Oppland (tre lag slått saman til eitt), karar for å få bondelaget sine meiningar fram, og gjen- Vestfold, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland. nom å arrangere Open Gard og arrangement for skular og barnehagar. Det unike lokallagsapparatet med medlemmar i alle kommunane i Noreg gjer at Norges Bon- delag er i ei særstilling blant organisasjonane i Noreg.

Under brotet i jordbruksforhandlingane i mai 2012 viste lokallaga eit imponerande engasjement og vilje til å setje foten ned overfor politikarane. Kreativiteten og vilja til å skipe lokale aksjonar gav lokallaga stor merksemd i media, og var med på å gjere aksjonane i samband med brotet til ein suksess for Norges Bondelag.

Lokallaga har eit breitt spekter av arbeidsoppgåver. Nokon som MÅ gjerast kvart år, nokon som BØR gjerast, og nokon som KAN gjerast. Lokallaga vel sjølv kva dei ynskjer å gjere frå BØR og KAN-oppgåvene:

Oppgåver som må gjørast Oppgåver som bør gjørast Oppgåver som kan gjørast

Gjennomføre årsmøte innan Høyring før jordbruksforhandlingane Arrangere kurs/studieringar 1. november, sjå § 14 i lovene Følgje opp arealsaker og andre Arrangere Open gard – eventuelt i Ha aksjonsberedskap i tråd med kommunale saker samarbeid med andre lokallag vedtekne planar Halde minst eitt fagleg møte Delta på bygdedagar eller andre ar- Informere medlemmane om lagets rangement i bygda aktivitet Arrangere minst eitt sosialt tiltak Gjennomføre aktivitetar retta mot Drive aktiv medlemsverving Arrangere minst eitt utoverretta tiltak skulen med målgruppe politikarar og folk flest Følgje opp nye medlemmar (følgje opp sentrale kampanjar) Drive rekruttering til landbruksutdanning Delta på fylkesarrangement: Ha kontakt med media (årsmøte/leiarmøte/regionmøte) Arbeide med grunneigarsaker Følgje opp HMS-kampanjen

Årsmelding 2012 49 Årets lokallag Fylkeslaga gjer og ei særs viktig oppgåve i å hjelpe På årsmøtet i 2012 vart Eid Bondelag i Sogn og Fjor- enkeltmedlemmar med eit breitt spekter av spørsmål. dane kåra til Årets lokallag. Prisen er på 30.000 kr og Om ikkje fylkeslaget kan hjelpe medlemmane direkte, vart delt ut på grunnlag av godt organisasjonsarbeid. har dei god oversikt over kvar kompetansen er å finne. Laget er blant dei største i Sogn og Fjordane. Juryen trakk fram at Eid Bondelag arrangerer fagmøte og so- Fylkeslaga er viktige i utforminga av politikken til siale aktivitetar, jobbar målretta mot ungdom og til- Norges Bondelag. Gjennom ei rekkje høyringar, møte flyttarar, er aktive på aksjonsdagar og har fokus på og direkte kontakt, vert synspunkta til medlemmane HMS-arbeid. fremja for leiinga i bondelaget.

I 2012 nominerte og markerte 17 fylkeslag eit lokal- I samband med brotet i jordbruksforhandlingane i mai lag som kandidat til Årets Lokallag i Norges Bonde- 2012, hadde fylkeslaga ein stor jobb i å halde oversikt lag. Årets lokallag i fylkeslaga fekk en pris på 5.000 kr. over dei lokale aksjonane, koordinere dei nasjonale Blant dei nominerte laga fekk to lag som ikkje nådde aksjonane, og å organisere reise og opphald i samband heilt til topps heiderleg omtale frå juryen: Øvre Eiker med markeringa i Oslo 21. mai 2012. Bondelag i Buskerud og Uskedalen Bondelag i Horda- land. Informasjon til medlemmar og tillitsvalde

Bondebladet er Norges Bondelag sitt medlemsblad og redaksjonen lagar mange saker frå bondelagsarbeid på alle nivå. Norges Bondelag har og ei organisasjonsspal- te i Bondebladet, med korte meldingar til medlemmane frå fylkeslaga og sekretariatet sentralt.

Alle medlemmer mottok eit informasjonsskriv saman med kontingentkravet i februar, samt Landbrukskalen- deren og eit informasjonsskriv saman med Bondebla- det i desember.

Lokallaga fekk i 2012 10 sendingar frå Norges Bonde- lag. Studiehefte, Avtaleguide og Årsmelding vart sendt i posten til alle lokallagsleiarar. Alle lokallag fekk og ein pakke med materiell til Påskekampanjen.

Knut Tore Hjelle, leiar i Eid Bondelag, mottok diplom for årets lokallag Min side Hausten 2012 vart ekstranettet med Min side for alle medlemmer, lansert på bondelaget.no. På Min side Fylkeslaga kan medlemmane endre kontaktopplysningar, sjå kon- tingentgrunnlag og faktura, finne kontaktinformasjon Bondelaget sine 18 fylkeslag med 17 fylkeskontor er til lokallaget og få tilgang til avtaleverk og standard- særs viktige serviceorgan for lokallag og medlemmar. avtalar. Samarbeidande regnskapskontor og advokat- Fylkeslaga har jamnleg kontakt med lokallaga gjen- kontor får og tilgang til Min side på bondelaget.no. nom leiarmøte, regionmøte, og ulike politiske og fag- Ved utgangen av 2012 hadde om lag 1.000 unike bru- lege møter. Fleire fylkeslag arrangerte i 2012 studietur karar logga seg på ekstranettet. for lokallagsleiarane, Nordland Bondelag til Finland, Østfold Bondelag til Sveits og Sør-Trøndelag Bondelag til England. Desse arrangementa og turane gjev påfyll og kompetanse til dei tillitsvalde, samstundes som dei møter bønder både frå eige fylke og andre land.

50 Årsmelding 2011 Kurs for medlemmar og Kurs for tillitsvalde Avdeling for kompetanseutvikling i Norsk Landbruks- tillitsvalde samvirke er ein viktig samarbeidspartnar i arbeidet med opplæring for tillitsvalte i fylkeslaga og sentralt. Studiearbeid Avdelinga vert finansiert i eit spleiselag mellom Norsk Etter at Bygdefolkets Studieforbund vart slått Landbrukssamvirke og Norges Bondelag. saman med Populus vert studiearbeidet no rapportert gjennom Studieforbundet næring og samfunn. Deltakarar frå Bondelaget på kurs i regi av Norsk Samla har lokallag, fylkeslag og sentralledd rappor- Landbrukssamvirke: tert 1.918 studietimar, av dette er det rapportert 1.038 studietimar på ”Jordbruksoppgøret 2012”. På nokre av kursa deltok både tillitsvalde og tilsette.

Studiemateriellet ”Jordbruksoppgjøret 2012 – Fokus på inntekt” var det viktigaste felles studieemnet i Lobbyarbeid 6 lokallaga. Det er sluttrapportert 96 studieringar (98 i Valkomitéarbeid 3 2011) med 546 deltakarar, 90 kvinner og 456 menn. Valkomitéseminar 3 Landbrukets I desember vart nytt studiemateriell, ”Jordbruksopp- kvinneseminar 7 gjøret 2013 – Nye muligheter!” sendt til lokallaga. Ta grep! 3. samling 4 Bli med! 4 stader 10 Ordførarkurs 2 Landbrukspolitikk 13 Temakonferansen 29 SUM 77

Medlemsundersøking

For å finna ut meir om korleis medlemmane ser på arbeidet som blir gjort i Norges Bondelag og få innspel til for- betringar, vart det sendt ei medlemsundersøking på e- post til 13.770 medlemmer. Det kom inn 3.455 svar (25 %).

Dei viktigaste resultata var: • Dei fleste medlemmene er totalt sett nøgd med medlemskapen i Norges Bondelag. 66,5 % seier at dei totalt sett er nøgd eller svært nøgd. Berre 4,7 % er lite eller svært lite nøgd med medlemskapen. Det er ein klar tendens at medlemmene er meir nøgd jo yngre dei er. • Medlemmane vart spurt om årsaka til at dei er medlem. Alternativa som omhandlar ord som rammevilkår, forhandlingar, fellesskap i en fagorganisasjon og støtte til norsk landbruk var mykje viktigare enn medlemsfordelar og juridisk og fagleg hjelp. • I undersøkinga vart det stilt fleire spørsmål om Bondelaget si handsaming av brotet i jordbruksforhandlingane. Ein stor del meiner vi fikk fram bodskapen og ein enda større del meiner Bondelaget var synlege i media. 65,7 % svara at det var rett å bryte forhandlingane. Om lag 20 % var nøytrale eller visste ikkje, medan 14,6 % svarde at det ikkje var rett å bryte.

Årsmelding 2012 51 80-90 % av medlemmane er dagleg på nett, via PC eller smarttelefon, men berre 14 % er innom heime- Medlemsverving sida til Norges Bondelag ei gong i veka eller oftare. Medlemsverving har vore høgt prioritert dei siste åra, og figuren syner at dette har gjeve resultat. Dei nye medlemmene kjem gjennom fleire kanalar, mellom Medlemskontingent anna SMS-verving, direkte innmelding på internett, som følgje av fordelar i Gjensidige, Landkreditt og Samla kontingent til Norges Bondelag og Bondelagets Agrol og som følgje av vervekampanjar hausten 2010 Servicekontor AS i 2012 var 114,3 mill. kr. Dette var og 2012. om lag 3,1 mill. kr under budsjett. Betalingsprosenten for 2012 var på 94, og gjennomsnittskontingenten for dei som betalte var 1.857 kr, mot budsjettert 1.869 kr. Verveutval I september 2011 blei det satt ned eit verveutval som skulle sjå på medlemsutviklinga og vurdere ulike I 2011 var kontingentinngangen 113,4 mill. kr. Dette vervetiltak. Resultata av utvalets arbeid vart blant gav ein gjennomsnittskontingent på 1.833 kr. Beta- anna: lingsprosenten var på 95. • Vedtektsendring i Norges Bondelags lover, der styret i lokale bondelag skal peike ut vervean- Tal for areal og produksjon frå Statens landbruksfor- svarleg i styret. Ved utgangen av 2012 hadde om valtning som grunnlag for medlemskontingent har lag 200 lokallag vald verveansvarleg gjeve Norges Bondelag betre kunnskap om kva for • Utvikling og gjennomføring av vervekurs for til- ein organisasjonsgrad ein har i fylka og dei ulike pro- litsvalde duksjonane. Høgast organisasjonsgrad er det i fylka • Vervekampanjen ”Tørre å spørre” hausten 2012 Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud. Lågast orga- • Medlemskap med ubetalt kontingent blir stoppa nisasjonsgrad er det i Finnmark, Troms og Hordaland. ved utgangen av kontingentåret. Norges Bondelag har om lag 60 % av dei aktive bøn- dene som medlemmar. Det ligg ei stor utfordring i å auke talet på aktive bønder i organisasjonen.

Tal nyinnmeldingar i Norges Bondelag 2000-2012

52 Årsmelding 2012 Verveutval i fylka Fire fylker søkte om støtte til verveutval i 2012. Verve- utvala skal følgje opp vervearbeidet i lokallaga. Fylka får støtte på 15.000 kr per år til drift av verveutvala.

Vervekampanjen ”Tørre å spørre” På slutten av 2012 vart det gjennomført ei vervekam- panje i organisasjonen. Målet var at medlemmar og tillitsvalde skulle gjere ein ekstra innsats for å verve nye medlemmar. Kampanjen gav totalt 988 nye medlemmar i denne perioden. Måltalet på 62.000 medlemmer vart ikkje nådd, men mange verva 2 eller fleire nye medlemmer. Vest-Agder, Troms og Finnmark nådde måltalet i sitt fylke. Hedmark, Aust-Agder og Troms var dei fylka som hadde medlemsauke i 2012. Dei seks store vervepremiane gjekk til både dei beste vervarane og vart trekt blant alle dei som hadde verva. Den beste vervaren vart Alv Vinjerui frå Vennesla med 15 nye medlemmar. Reidar Eriksen vart heldig vinnar av ein John Deere traktorgrasklippar.

SMS-verving I 2012 fekk Norges Bondelag om lag 400 SMS-tips i ordninga med Send BONDE namn og nummer til 2030. Tun Telemarketing på Fagernes følgde opp desse tipsa.

Utmelde medlemmar I juni 2012 vart 799 medlemskap stoppa på grunn av ubetalt kontingent i meir enn eitt år. Dette var 10 fleire enn i 2011. Oversikt over utmeldingsårsaker 2008-2012:

Årsak 2008 2009 2010 2011 2012 Ukjend 43,2 % 48,4 % 49,0 % 47,6 % 44,1 % Ubetalt 1 år 23,8 % 20,6 % 19,6 % 22,2 % 25,1 % Alder/seld 14,3 % 13,1 % 12,4 % 12,9 % 13,8 % Død 12,2 % 11,4 % 12,6 % 10,1 % 11,2 % For dyrt 1,5 % 3,4 % 2,7 % 2,9 % 2,7 % Politikk 1,7 % 1,3 % 1,7 % 2,5 % 1,2 % Anna yrke 2,2 % 1,1 % 0,8 % 1,0 % 0,9 % Flytta 0,7 % 0,6 % 0,8 % 0,7 % 0,8 % Overgang NBS 0,3 % 0,1 % 0,4 % 0,1 % 0,2 %

Årsmelding 2012 53 Medlemsfordelar Tal i volum og rabattar for dei største avtalane per 31.12.2012: (Tal 2011 i parentes) Unge bønder-kurs AgriCard 41.137 kort (40.061) I 2012 var det 9 fylker som arrangerte unge bønder-kurs Straum 70,4 Gwh (96,9) mot 6 i 2011. 182 av deltakarane tilfredsstilte kravet Drivstoff, til støtte (176 i 2011). Kursa får gode tilbakemeldingar Statoil og Shell 39.434.434 liter (41.657.991) og er eit viktig tiltak i samband med medlemsverving Bilar 956 bilar (1.154) og oppfølging av nye medlemmar. Tilskotet per delta- Mobiltelefoni 23.156 abonnement (21.227) kar for medlemmar under 35 år er 1.000 kr, medan det Fasttelefoni 7.219 abonnement (7.733) faste tilskotet per arrangement er 10.000 kr. ADSL 1.480 abonnement (1.384) Mobilt breiband 9.569 abonnement (5.376) Bygg 27.975.973 kr i omsetning

Agrol Landkreditt Agrol er eigd av Norges Bondelag og Norske Felles- Avtalen mellom Norges Bondelag og Landkreditt gjer kjøp og har som føremål å forhandle fram avtaler som det enklare og meir lønsamt for medlemmane å bruke gjev medlemmane rimelege prisar og gode vilkår på Landkreditt Bank. Medlemsfordelane er eigne gebyr- kjøp av varer og tenester. Fordelane i Agrol er Agri- frie medlemskort, gebyrfritak ved lån for nye kun- card, straum, telefon og breibandsavtale med Telenor, dar, fordeler på leasing, fondssparing og vekstkonto. strømavtalar, hotellavtalar, bilar og fordelar hjå ei Vekstkontoen har banken sin beste innskotsrente, som rekkje andre leverandørar. i 2012 var blant Norges beste.

54 Årsmelding 2012 Ved utgangen av 2012 hadde Landkreditt Bank omkring ei takstmannsgruppe, med representantar frå alle 9.900 kundar som var medlem av Norges Bondelag. Av fylka i landet. Føremålet med gruppa er å ha takst- desse var knappe 325 heilt nye kundar i 2012. I tillegg folk i heile landet med naudsynte kunnskapar om var det 15 nye lokallag som oppretta vekstkonto. Ut- landbruk, som medlemmar kan nytta. Medlemmane av lån utgjorde 5.212 mill kr pr 31.12.12, medan innskot gruppa skal kunna hjelpe bønder i alle situasjonar når utgjorde 2.817 mill kr. dei treng ein takst, frå alminnelege overdragingar til skjønn. Takstfolka er sjølvstendige næringsdrivande og fakturerer kundane direkte. Gruppa hadde den før- Gjensidige Forsikring ste samlinga i september 2012. Per i dag er det 63 Norges Bondelag har i meir enn 50 år hatt ei avtale takstfolk frå heile landet i gruppa. om samarbeid med Gjensidige Forsikring. Vi har no ei avtale som gjeld fram til 2019. Avtala gjer rabattar på Opplegget er det same som Norges Bondelag har hatt i forsikring for Norges Bondelag sine medlemmar. mange år med samarbeidsadvokatar. Norges Bondelag skal årleg arrangere kurs for å sikre takstfolka fagleg Norsk landbruk betalar om lag 2,5 mrd. kr i forsikrings- oppdatering og takstfolka får også eit nyttig fagleg og premie per år. Bondelaget sine medlemmar står for over halvparten av dette premievolumet. Gjensidige sosialt nettverk. har ein marknadsdel på 72% på landbruket sine for- sikringar. Duett Norges Bondelag har i 23 år samarbeidd med Daldata I 2012 har vi hatt ein gjennomgang av Bondelaget si AS om utvikling av økonomisystemet Duett. Bondela- gruppelivs- og ulykkesforsikring. I arbeidet har vi knytt get har og vore ein av de fire store eigarane i sel- til oss to eksterne rådgjevarar, samstundes som kapa- skapet. Daldata har i desse åra hatt ei svært positiv siteten i sekretariatet på forsikringsspørsmål er auka. utvikling og er i dag eit av Noregs største IT selskap. Dette leia til at premien på ulykkesforsikring blei redusert med 5 % og premien på gruppelivsforsikring ble I juli 2012 vart det inngått avtale mellom dei tidligare redusert med 20 %. eigarane i selskapet om sal av alle aksjane til nye eigarar. Daldata AS er no eigd av selskapet Via Venture Partners AS og dei tilsette i leiargruppa i Daldata. Nor- Medlemstilbod og service ges Bondelag har med dette seld sin eigarpost i selskapet. Daldata AS eig no også 100 % av økonomisystemet innan jus og rekneskap Duett.

Norges Bondelag tilbyr eit omfattande servicetilbod Bondelagets bidrag til utviklinga av Duett økonomisys- retta mot rekneskapskontora i landbruket. Om lag 370 tem held likevel fram som tidligare. Dette samarbei- kontor er tilslutta serviceordninga, der informasjons- det vert regulert av ein langsiktig samarbeidsavtale. tenestene, kurs og andre former for opplæring er nyt- Bondelagets medlemmar og samarbeidande rekne- tige tenester. skapskontor vil som tidlegare få rabattert pris på kjøp og bruk av Duett. Norges Bondelag har og samarbeidsavtale med ca. 40 advokatkontor. Desse advokatane samlast til eit årlig Også i 2012 har det gått føre seg eit omfattande utvi- oppdateringskurs, der aktuelle saker innan det juri- klingsarbeid i Duett. Det er utvikla: diske fagområdet blir gjennomgått. I 2012 har me og • driftsmiddelregister som bereknar avskrivingar, etablert eit nettverk med samarbeidande takstmenn gevinst, m.m. pr. driftsmiddel (sjå omtale under). • system for føring av rekneskap og årsoppgjer for aksjeselskap Dette er bedrifter og personar med spisskompetanse • nye funksjonar for elektroniske bilag av ymse på rekneskap, skatt, jus og taksering innan landbru- slag, t.d. papirbilag som er scanna og elektro- ket. Derfor er dette våre tilrådde rådgjevarar. Oversikt niske fakturaer. over våre samarbeidspartnarar finst på bondelaget.no Rapportering av likningsoppgåver til Altinn er i stadig endring og krev kontinuerleg ajourhald i Du- Samarbeidande takstmenn ett. Ein kan her nemne at innføring av høg trygde- Norges Bondelag har sidan 2011 jobba med å etablere

Årsmelding 2012 55 avgift for landbruk fekk ei lang rekkje verknader Posteringsnøklar for landbruks- i både skjema og berekningar. Skatteetaten lan- serte vidare eit nytt likningsskjema for realisa- rekneskap med binæringar sjon av landbrukseigedom som Duett-brukarane no Avdeling for Rekneskap og juridisk service overtok for nokre få år sidan retten til denne anerkjende sam- kan levere ved sidan av sjølvmeldinga for 2012. linga av tips for føring av rekneskap med hovudvekt på landbruk. Mellom hovudopplaga vert boka oppdatert Dataflyt og avgjerdstøtte i på posteringsnokler.no der ein og finn kjøpsinfo. Boka landbruket vart utgjeve i ny og oppdatert utgåve i februar 2012. NILF m.fl. tok i 2007 initiativ til eit prosjekt for å gjere rekneskapen til eit betre grunnlag for å ta økonomis- Informasjonstenester, kurs og anna ke avgjerder. Det såkalla dataflytprosjektet har fått utarbeidd kost-/nytteanalyse som syner at det ligg opplæring betydelege vinstar i å effektivisere datatransport og Bondelaget sine skattekurs er eit sentralt tilbod til datagrunnlag. Bondelagets samarbeidande rekneskapsførarar. Kvart år vert det arrangert fylkesvise 2-dagers kurs, med til Prosjektet syner stadig auka deltaking. Hovudstrate- saman 1700 deltakarar. Avdeling for rekneskap- og ju- gien i prosjektet er å verte einige om standardar på ridisk service står ansvarleg for produksjon av innhald tvers av ymse organisasjonar. Standardar for rekne- og føreles sjølve på kursa. Fylkeskontora gjer ein særs skapsmetode, analyserapportar, kontoplan og data- viktig jobb som kursvert. I samband med skattekur- format, her nemnt i rekkjefølgje frå det generelle til sa arrangerer me også eit temakurs i samarbeid med det spesielle. Det er NILF, samvirkeorganisasjonane og Økonomiforbundets Fagtjenester. Her deltek normalt miljøet for rekneskap i landbruket som driv prosjektet 8-900 rekneskapsførarar. framover. Norges Bondelag hadde og i 2012 leiaren i styringsgruppa: Einar Frogner. Styringsgruppa utfor- I 2012 arrangerte me også, i samarbeid med firmaet mar no modellen for korleis prosjektet skal styrast når Allinfo AS, kurs for 130 eigarskifterådgjevarar i land- utviklingsfasen er avslutta. bruket. Kurset ”Tomteutvikling i praksis” var og svært populært, og samla i alt 150 bønder og rådgjevarar. Delprosjekt: • Pilotversjonen av automatisk bokføring av elektroniske avrekningar vert no teken i bruk på fleirtalet av rekneskapskontora i landbruket. Tine og Nortura lagar elektroniske avrekningar som er ferdig kontert for bonden sitt rekneskap, fleire kjem etter i 2013 eller er i testfasen. • Finansinstitusjonar for landbruket har saman utforma ein rekneskapsrapport som skal erstatte bankane si innhenting av næringsoppgåve og sjølvmelding. Det er laga ein prototype på rap- porten. • I samarbeid med rådgjevingsaktørane har prosjektet utvikla eit sett av standardrapportar som skal skildre økonomien i landbruksbedrifter. Slike standartrapportar skal og brukast i landbruksøko- nomisk statistikk.

56 Årsmelding 2012 Utval, samarbeid og representasjon

Norges Bondelag har et utstrakt samarbeid med organisasjonar og institusjonar både i og utanfor landbruket.

På dei neste sidene er oversikt over Norges Bondelags representasjon. Der representasjon er endra i løpet av året, er det representasjon ved slutten av året som er ført opp. Lista er satt opp alfabetisk.

Styrer og utval i Norges Bondelag

Styrer og utval i Norges Bondelag Kontakt i sekretariatet

Faste styrer og utval Arbeidsmiljøutvalet i Norges Bondelag/ Arbeidsgivarsida: Berit Hundåla (leiar), Catharina Andersen Bondelagets Servicekontor AS Per Skorge, Catharina Andersen Arbeidstakarsida: Guro Bjørnstad (hovud- verneombod), Liv Ellen Fischer og Mina M. Johansen Bondelagets Servicekontor AS Nils T. Bjørke (leiar), Berit Hundåla, Brita Per Skorge Skallerud, Einar Frogner, Sissel Fykse og Finn Aasheim Informasjonsfondet – styret Styret i NB Astrid Solberg

Eingangsutval Aksjonsutvalet Trine Hasvang Vaag (leiar), Inge Martin Astrid Solberg Karlsvik, Trond Ellingsbø og Olav Sande Medlemsverving 2011-2012 Arbeidsgruppe: Brita Skallerud (leiar), Andreas Lunder Astrid Solberg, Geir J. Sandmo, Clara Hveem, Trygve Brandrud

Brot i jordbruksforhandlingane. Frå avsluttande aksjon i Oslo

Årsmelding 2012 57 Representasjon fra Norges Bondelag Kontakt i sekretariatet

Bank og forsikring Gjensidige Stiftelsen Styret: Berit Hundåla, vara: Leif Slåtten Pål-Arne Aulie Gjensidige Kontaktutvalet: Nils T. Bjørke, Berit Pål-Arne Oulie Hundåla, Per Skorge og Astrid Solberg Forretnings- og samarbeidsutvalet: Astrid Solberg, Arnstein Tveito, Pål-Arne Oulie, Jon Gisle Vikan, Andreas Lunder og Inger Johanne Sikkeland Arbeidsgruppe personforsikringar: Einar Frogner (leiar), Astrid Solberg, Pål-Arne Oulie Landkreditt Representantskapet: Bjørn Gimming, Knut Hoff vara: Knut Hoff Samarbeidsutvalet: Knut Hoff, Arnstein Tveito, Astrid Solberg Landkreditt Forvaltning Styret: Knut Hoff Knut Hoff

Bioteknologi Bioteknologinemnda Fellesrep. for NB og NBS: Toril Ingrid Melkild Wikesland Nettverk for GMO-fri mat og fôr Ingrid Melkild Ingrid Melkild

Bistand Solidaritetsprosjekt i Malawi – samarbeid Kontaktperson i styret: Einar Astrid Solberg med Utviklingsfondet Frogner

Dataflyt Hovudprosjekt Dataflyt Arnstein Tveito

Dyrehelse og dyreetikk Fotråteprosjektet ”Friskere føtter” Ingrid Ingrid Melkild Ingrid Melkild Melkild Råd for dyreetikk Clara A. Hveem Ingrid Melkild Mattilsynets referansegruppe for ny for- Ingrid Melkild Ingrid Melkild skrift for bruk av legemidler til dyr Mattilstents strategiske forum for dyre- Ingrid Melkild Ingrid Melkild helse Mattilsynets strategiske forum for dyrevel- Ingrid Melkild Ingrid Melkild ferd Mattilsynets referansegruppe for revisjon Ingrid Melkild Ingrid Melkild av hold- og velferdsforskrifter for produksjonsdyr Norsk Landbrukssamvirkes rådgivende ut- Ingrid Melkild Ingrid Melkild valg for mattrygghet (RUMT)

Energi og klima Prosjekt Fornybar el-produksjon i land- Styringsgruppe: Arild Bustnes (leiar), Er- Terje Engvik bruket (frå 1. okt 2011) lend Stabell Daling, Bergny Dahl (Innova- sjon Norge) Utviklingsprogram for klimatiltak (2007- Styringsgruppa: Brita Skallerud og Per Per Harald Agerup 2012) Harald Agerup

58 Årsmelding 2012 Representasjon fra Norges Bondelag Kontakt i sekretariatet

Felles tiltak Agri Analyse Styret: Brita Skallerud, Per Skorge, vara: Hildegunn Gjengedal Hildegunn Gjengedal A/S Schweigaardsgt. 34 tyret: Knut Hoff (leiar), Alfred Schøyen Knut Hoff (nestleiar), Harald Milli og Marianne E. Imerslund Norsk Landbrukssamvirke Styret: Leiar i Norges Bondelag, vara: Per Skorge 1. nestleiar, generalsekretær i Norges Bondelag, vara: ass. generalsekretær Tun Media AS Einar Frogner (styremedlem) Knut Hoff

Fisk/vilt Direktoratet for naturforvalting: Finn Erlend Ødegård Finn Erlend Ødegård Samarbeidsråd for innlandslaksefisk Norges Fiskarlag Kontaktutvalet: Nils T. Bjørke, Per Skorge Per Harald Agerup og Per Harald Agerup Norske Lakseelver Styret: Synne Vahl Rogn, vara: Finn Finn Erlend Ødegård Erlend Ødegård Samarbeidsrådet for anadrome laksefisk Hågen Einang, vara: Finn Erlend Ødegård Finn Erlend Ødegård (felles representant for NB, NSF, NBS og Norskog)

Forsking Fondet for forskingsavgift på landbruks- Styret: Trine Hasvang Vaag, vara: Ingrid Ingrid Melkild produkt Melkild Forskingsmidler over jordbruksavtalen Styret: Trine Hasvang Vaag, vara: Ingrid Ingrid Melkild Melkild FoU-prosjekt om HMS i landbruket Referansegruppe for Senter for Bygde- Inger Johanne Sikkeland forsking sitt prosjekt: Inger Johanne Sikkeland (leiar) Norges Forskingsråd Norsk miljøforskning mot 2015 Ingrid Melkild Rådgivende utvalg forurensing: Bjørn Gimming Rådgivende utvalg land: Finn Erlend Ødegård Norsk senter for bygdeforsking Styret: Steinar Klev Ingrid Melkild Rådgivende utval for forsking og innovasjon Ingrid Melkild Ingrid Melkild (RUFI) Stiftelsen fondet for jord- og myrunder- Per Harald Agerup, vara: Harald Per Harald Agerup søkinger Velsand

Forsvar Folk og Forsvar Åse Berit Valle Åse Berit Valle Landsrådet for Heimvernet (2010- Clara A. Hveem, vara: Pål-Arne Pål-Arne Oulie 2013) Oulie

Frukt, bær og grønsaker Kontraktdyrkernes Landslag Styret: Synne Vahl Rogn Elin Marie H. Stabbetorp

Årsmelding 2012 59 Representasjon fra Norges Bondelag Kontakt i sekretariatet Stiftelsen Opplysningskontoret for frukt og Styret: Jens Edv. Kase, vara: Anders J Per Harald Agerup grønnsaker Huus Gartnerforbundets grøntutvalg Johan Arnt Hernes Per Harald Agerup

Helse, miljø og sikkerhet Direktoratet for arbeidstilsynet Rådgivande forum: Inger Johanne Sik- Inger Johanne Sikkeland keland, vara: Bjørg T. Augland Landbrukets brannvernkomitè Pål-Arne Oulie (leiar), Einar Pål-Arne Oulie Frogner Landbrukets HMS-tjeneste Styret: Einar Frogner, Inger Johanne Inger Johanne Sikkeland Sikkeland, vara: Astrid Solberg og Ingrid Melkild Nasjonalt samarbeidsforum for HMS i land- Nils T. Bjørke og Inger Johanne Sikkeland Inger Johanne Sikkeland bruket Sikringsradioutvalget Inger Johanne Sikkeland, vara: Harald Inger Johanne Sikkeland Velsand

Innkjøpsordningar Agrikjøp Styret: Harald Velsand, vara Astrid Andreas Lunder Solberg Andreas Lunder Agrol A/S Birte Usland, vara: Brita Skallerud, Harald Velsand Per Skorge, vara: Harald Velsand

Internasjonale organisasjonar COPA – COCEGA Hildegunn Gjengedal og Ingrid Hildegunn Gjengedal Melkild NASCO – North Atlantic Salmon Conserva- Finn Erlend Ødegård Finn Erlend Ødegård tion Organisation NBC – Nordens Bondeorganisationers Cen- Den norske avdelingen: Leiar, 1. og 2. Hildegunn Gjengedal tralråd nestleiar NBC-presidiet: Leiar og generalsekretær NBC-utskotet: Hildegunn Gjengedal World Farmers Organisation Styret: Berit Hundåla Hildegunn Gjengedal

Internasjonale spørsmål Den norske FAO-komiteen Hildegunn Gjengedal Hildegunn Gjengedal Felleskampanjen Hildegunn Gjengedal Hildegunn Gjengedal Nei til EU Styret: Trine Hasvang Vaag Hildegunn Gjengedal Kontrollkomiteen: Harald Milli Regjeringens EU-utvalg Nils T. Bjørke, vara: Per Skorge Per Skorge UDs WTO-utvalg Berit Hundåla, vara: Anders J. Huus Anders J. Huus

Jordbruksforhandlingane Jordbrukets forhandlingsutvalg Nils T. Bjørke, Berit Hundåla, Brita Anders J. Huus Skallerud, vara: Einar Frogner, Synne Vahl Rogn Budsjettnemnda for jordbruket Anne Thorine Lundstein og Anders J. Anders J. Huus Huus Felles representant for NB og NBS: Per Aas

60 Årsmelding 2012 Representasjon fra Norges Bondelag Kontakt i sekretariatet Forebyggende og konfliktdempende Finn Erlend Ødegård Finn Erlend Ødegård tiltak Styringsgruppa for utviklingsprogrammet for Brita Skallerud Kari Marte Sjøvik lokalmat og grønt reiseliv Styringsgruppe: Handlingsplan for innlands- Finn Erlend Ødegård Finn Erlend Ødegård fiske Styringsgruppe: Velg landbruk Solveig Skogs og Einar Frogner Solveig Skogs Utredning av en tydligare distriktsprofil i Berit Hundåla, vara: Trine Hasvang Anders J. Huus verkemidla Vaag, Anders Huus, vara: Anne Thorine Lundstein

Korn/kraftfôr Reklamasjonsnemnda for kraftfôr Anders J. Huus Anders J. Huus Reklamasjonsnemnda for såvarer Anders J. Huus Anders J. Huus

Matmerk Stiftelsen Matmerk Styret: Nils T. Bjørke Kari Marte Sjøvik Faggruppe HMS Jon Trøite, vara: Inger Johanne Inger Johanne Sikkeland Sikkeland Faggruppe husdyr Trond Spanne, vara: Ingrid Melkild Ingrid Melkild Faggruppe Inn på tunet Ingunn Sigstad Moen, vara: Amund Amund Johnsrud Johnsrud Faggruppe KIL Bjarne Leonhardsen og Solveig Skogs, Solveig Skogs vara: Harald Velsand Faggruppe planter, miljø og ressurs- Kåre Holand Elin Marie H Stabbetorp forvaltning KSLs arbeidsutval Jens Edvard Kase Ingrid Melkild KSLs koordineringsutval Einar Frogner, vara: Per Harald Per Harald Agerup Agerup Klagenemnda for klager på KSL- Hans Huseby, vara: Merete Støfring Anders J. Huus revisjoner

Mattilsynet Mattilsynets kontaktutval Einar Frogner Ingrid Melkild

Miljø Genressursutvalget for kulturplanter Bjørn Gimming Anders J. Huus Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av Jens Edvard Kase, vara: Elin Marie H Elin Marie H Stabbetorp plantevernmiddel Stabbetorp

Næringsutvikling Bondens Marked Jens Edvard Kase Kari Marte Sjøvik Det norske måltid Kari Marte Sjøvik Kari Marte Sjøvik Internasjonale Grüne Woche Kari Marte Sjøvik Kari Marte Sjøvik Klagenemnda for BU-saker Anders J. Huus Anders J. Huus KULMAT-prosjektet Styringsgruppe: Synne Vahl Rogn Kari Marte Sjøvik

Årsmelding 2012 61 Representasjon fra Norges Bondelag Kontakt i sekretariatet Mat langs nasjonale turistveger Kari Marte Sjøvik Kari Marte Sjøvik Møtearena Reiseliv Kari Marte Sjøvik Kari Marte Sjøvik Norges Bondelags Askeladdpris Jury: Leiane i NB og NBU, ein fylkes- Kari Marte Sjøvik leiar, samt styreleiar i Landkreditt Stiftelsen Norsk Kulturarv Rådet: Harald Velsand (2011-2013) Harald Velsand

Pris/Produksjon/Marknad Klagenemda for kvoteordningen for melk Mina Mjærum Johansen, vara: Bjarne Mina Mjærum Johansen Leonhardsen Norsk Landbrukssamvirkes rådgivende utvalg Arild Bustnes Arild Bustnes for næringspolitikk (RUN) Omsetningsrådet og arbeidsutvalget Nils T. Bjørke, vara: Per Skorge Per Skorge Omsetningsorganisasjonanes felles representant i arbeidsutvalet: Sveinung Svebestad Rådet for jordbruksavtalespørsmål Samansett av forhandlingsutvalet i Anders J. Huus jordbruket, leiarar og daglege leiarar frå Tine, GH, Norske Felleskjøp, Nortura BA, Norsk Landbrukssamvirke

Rovdyr Kontaktutvalg for rovviltforvalting Berit Hundåla og Finn Erlend Finn Erlend Ødegård Ødegård

Samarbeidsorganisasjonar Studieforbundet næring og samfunn Styret: Steinar Klev (2011-2013) Solveig Skogs Årsmøtet: Astrid Solberg, Solveig Skogs, Harald Velsand, og Vidar Andresen Valnemnd: Harald Velsand Det Kgl. Selskap for Norges Vel Representantskapet: Leiar i Norges Astrid Solberg Bondelag, vara: 1. nestleiar Norges Bygdekvinnelag Styret: Synne Vahl Rogn, vara: Solveig Solveig Skogs Skogs Årsmøtet: Fylkesleiar i det fylket der årsmøtet vert halde, samt fylkesleiar i et nabofylke Norges Bygdeungdomslag Styret: Brita Skallerud, vara: Pål-Arne Pål-Arne Oulie Oulie Repr. skapet: Fylkesleiar i det fylket der årsmøtet vert halde, samt fylkesleiar i et nabofylke Årsmøtet: Fire i samsvar med NBUs vedtekter Norges Skogeierforbund Representantskapet: Nils T. Bjørke Per Harald Agerup Kontaktutvalet: Nils T. Bjørke og Per Skorge Norsk Gartnerforbund Kontaktutvalet: Nils T. Bjørke, Per Per Harald Agerup Skorge og Per Harald Agerup

62 Årsmelding 2012 Representasjon fra Norges Bondelag Kontakt i sekretariatet

Økologisk landbruk DEBIO Åse Ingebjørg Flateland Kari Marte Sjøvik Gratis førsteråd for omlegging til økologisk Styringsgruppe: Kari Marte Sjøvik, vara: Kari Marte Sjøvik drift (LFR) Ingrid Melkild Regelverksutvikling økologisk landbruk (Mat- Anders J. Huus, vara: Ingrid Melkild Anders J. Huus tilsynet)

Frå årsmøtet på Lillehammer

Årsmelding 2012 63 Personalet

Personalet fordeler seg på: • Public 360: Terje Lystad (leiar), Åse Berit Valle, • Norges Bondelag med totalt 6 tilsette (5,4 års- Kari Henriksson, Hilde Pedersen, Anne Rustad, verk) Geir Totland. • Bondelagets Servicekontor AS med totalt 106 • Medlemsregister: Andreas Lunder (leiar), Jorunn tilsette (101 årsverk) Løvdal, Signe Henriksen, Brita Buan, Anne K. Føll, - Sentralt sekretariat: 52 (51,5 årsverk) Gunn Mari Galleberg, Anne-Gro Halvorsen. - Fylkeskontora: 54 (49,5 årsverk) • Jordvern: Mina M. Johansen (leiar), Ole Andreas Lilloe-Olsen, Karoline Fjeldstad, Jon Gisle Vikan, Amund Kind, Sissel Fykse. Personalforvaltning • Rovdyr: Finn Erlend Ødegård (leiar), Ludvig Bjerke-Narud, Geir Jostein Sandmo. Personalforvaltning omfattar lønnsforhandlingar, opp- • Vannforvaltning: Olav Sande (leiar), Maria Mak- følging av arbeidstid og oppfølging av Arbeidsmiljøut- loufi Skjold, Hanne Eriksen, Finn Erlend Ødegård. val (AMU) og Kontaktutval (KU) med organisasjonane • Samdrifter: Erling S. Daling (leiar), Anders Huus, til dei tilsette. I meldingsåret er det gjeve ut 10 per- Astrid Simengård, Sissel Fykse, Alfred Schøyen, sonalnytt, halde 3 allmøte og 4 møter i AMU. Rune Rylandsholm, Jon Sigurd Tuset, Pål Kristian Ormstad. Introduksjonskurs I januar månad i meldingsperioden vart det halde Tilsette ved hovudkontoret introduksjonskurs for nytilsette. Generalsekretær: Per Skorge Sekretariatskonferansen 2012 Ass. generalsekretær: Knut Hoff Den årlege sekretariatskonferansen for alle til- Rådgjevar: Eva I. Ambjørnrud sette samla 110 medarbeidarar på Klækken Hotell, 28. august til 29. august. Administrasjonen Administrasjonssjef: Knut Hoff Programmet vart lagt opp med felles samling første dag. Generalsekretær Per Skorge snakka om landbruk, HR-enhet politikk og vegen vidare. Knut Hoff snakka om med- Rådgjevar: Catharina B. Andersen lemskap i arbeidsgjevarforeininga Spekter. Prosjektet ”Landbruk og politikk 2013” vert presentert av Harald Velsand og Guri Størvold frå Zynk heldt eit innlegg om Økonomieininga ”Korleis kan landbruket posisjonere seg best fram mot Økonomisjef: Leif Egil Slåtten valet 2013”. Innleiing til gruppearbeidet ”Politisk job- Rådgjevarar: Solfrid Bratteteig, Håkon G. Kvamme, bing, kva gir best effekt”, vert presentert av Marit Petter Hansen Haugen og Olav Sande. Etter fagprogramma var det Konsulent: Unni Wolden Staver ”Ut på tur i nærområdet” i regi av vestlandsfylka. IT-eininga IT-sjef: Terje Lystad. Fagteam som arbeidsmåte Rådgjevarar: Tom Hannigan, Atle Johannesen (frå 15.8) Fagteam er introdusert som ein ny arbeidsmåte. Fag- team er ei gruppe tilsette som har ansvar for ei defi- Arkiv nert arbeidsoppgåve over ei lengre tidsperiode. Fag- Arkivleiar: Kari Henriksson. team vert sett saman av tilsette på tvers av avdelingar Konsulent: Hilde Pedersen og fylkeskontor. I 2012 har vi hatt seks fagteam i arbeid. Ekspedisjon Ekspedisjonsleiar: Cato Ørsal Konsulent: Terje Benjamin

64 Årsmelding 2012 Sentralbord Næringspolitisk avdeling Førstekonsulent: Mona Sandnes Næringspolitisk sjef: Jostein Lindland (til 30.9.2013, Sekretær: Inger Sletmoen permisjon), Arild Bustnes Ass. næringspolitisk sjef: Astrid Solberg (permisjon Organisasjonsavdelinga frå 1.11 til 31.12.2013), Anne Thorine Lundstein (frå Organisasjonssjef: Harald Velsand (permisjon frå 1.11 6.9) 2011 til 31.12.2013), Astrid Solberg (frå 1.11 2011 til Seniorrådgjevarar: Per Harald Agrup, Anders Huus, 31.12.2013) Hildegunn Gjengedal, Ingrid Melkild, Amund Johnsrud Styresekretær: Åse Berit Valle (frå 1.10) Rådgjevarar: Andreas Lunder, Pål-Arne Oulie, Solveig Rådgjevarar: Mats Olsen (til 30.3), Marit Strand (til Skogs, Inger-Johanne Sikkeland 15.8), Finn Erlend Ødegård, Mina M. Johansen, Elin Konsulentar: Anne-Gro Halvorsen, Gunn Mari Galle- Marie Stabbetorp (frå 30.08), Kari Marte Sjøvik (frå berg, Bjørn Hvaleby 11.9) Prosjekt: Harald Velsand (frå 1.11 til 31.12.2013), Prosjektleiar: Mali Romestrand (til 01.04.2014) Sigbjørn Gjeldsvik (til 30.6.2012), Svein Guldal (til 1.10.13) Kommunikasjonsavdelinga Kommunikasjonssjef: Lise B. Jakobsen (frå 5.3, permisjon frå 13.8 til 15.8.2013), Ragna Kronstad (vikar Leiinga Leiargruppa er satt saman av generalsekretær, ass. frå 7.10 til 15.8.2013) generalsekretær, næringspolitisk sjef, organisasjons- Seniorrådgjevar: Per Ole Andersen-Ranberg, sjef, kommunikasjonssjef og avdelingssjef for avde- Rådgjevarar: Guro Bjørnstad, Marthe Haugdal linga for regnskap og juridisk service. Styresekretær møter i leiargruppa. Avdeling for regnskap og juridisk service Avdelingssjef: Arnstein Tveito Rådgjevar: Liv Ellen Fischer Tilsette på fylkeskontora Konsulent: Tone Lind Akershus Fagavdeling for regnskap og driftsøkonomi Organisasjonssjef: Toril Wiksland Fagsjef: Knut Andresen Konsulent: Hanne Eriksen Rådgjevarar: Sigurd Løland, Jon Sigurd Tuset, Pål Sekretær: Ellen Thingelstad Kristian Ormstad (frå 3.5) Konsulent: Britt Johanne Østby (permisjon til Østfold 15.3.2013) Organisasjonssjef: Nina Glomsrud Saxrud Rådgjevar: Karoline Fjeldstad (permisjon til 31.8.12) Juridisk fagavdeling Konsulentar: Anne Guro Syversen, Une L. Tysdal (vikar Advokat/juridisk fagsjef: Ole Jacob Helmen. til 31.5) Advokatar: Alfred Schøyen, Erlend Stabell Daling, Sissel Fykse Hedmark Organisasjonssjef: Ludvig Bjerke-Narud Faggruppe skatt Rådgjevar: Margrethe Nøkleby (frå 1.1) Advokat: Jan H. Bangen, Rune Rylandsholm, Anders Konsulent: Anne Rustad Bjørnsen (frå 1.3) Advokatfullmektig: Marianne Elisabeth Imerslund (permisjon til 26.7.2013) Oppland Organisasjonssjef: Ola Råbøl Rådgjevar: Elling Bjerke Rådgjevar: Astrid Simengård Konsulentar: Jorunn Løvdal, Tåle Willerud

Årsmelding 2012 65 Buskerud Sogn og Fjordane Organisasjonssjef: Ole Andreas Lilloe-Olsen (til 31.7), Organisasjonssjef: Merete Støfring Wenche Redzepi (frå 1.8) Rådgjevar: Anita Sæther Seniorrådgjevar: Ole Andreas Lilloe-Olsen (frå 1.8) Konsulent: Oddvin Haugland Konsulentar: Eldor Bjerke, Sissel Røes Waaler Prosjektleiar: Terje Engvik (til 1.10.13)

Vestfold Møre og Romsdal Organisasjonssjef: Arnar Lyche Organisasjonssjef: Vidar P. Andresen Rådgjevar: Arild Erlien Rådgjevar: Amund Kind Konsulent: Atle Frantzen, Anne Turid Myrbostad Konsulent: Elisabeth Larsen Sør-Trøndelag Organisasjonssjef: Jon Gisle Vikan Konsulentar: Gunn I. Stokke (permisjon frå 1.10), Anne K. Føll, Audun Hageskal (vikar til 1.10), Berit Storrø (vikar frå 2.10)

Nord-Trøndelag Organisasjonssjef: Marit Haugen Rådgjevarar: Pål-Krister V. Langlid, Ove Magne Ribsskog Konsulent: Brita Buan

Nordland Organisasjonssjef: Geir Jostein Sandmo Konsulent: Finn Erik Førde, Linda M. Berg Erlend S. Daling og Vidar Andresen Nordlie Telemark Organisasjonssjef: Amund Johnsrud (til 30.8), Elisa- Troms beth Bringe (frå 30.8) Organisasjonssjef: Unni Hellebø Andreassen Konsulent: Bergit Li Konsulent: Anita Skånhaug, Ajna Nystad

Agder Finnmark Organisasjonssjef: Finn Aasheim Konsulentar: Turid Breistøl, Øystein Moi Organisasjonssjef: Veronica Andersen

Rogaland Organisasjonssjef: Olav Sande Rådgjevar: Marianne Osmundsen Konsulentar: Signe Henriksen, Målfrid Husebø

Hordaland Organisasjonssjef: Lars Peter Taule Rådgjevar: Geir Totland Konsulentar: Maria M. Skjold

66 Årsmelding 2012 Konsernrekneskap 2012

Årsmelding 2012 67 68 Årsmelding 2012 Årsmelding 2012 69 70 Årsmelding 2012 Årsmelding 2012 71 72 Årsmelding 2012 Årsmelding 2012 73 74 Årsmelding 2012 Årsmelding 2012 75 76 Årsmelding 2012 Årsmelding 2012 77 78 Årsmelding 2012 Årsmelding 2012 79 80 Årsmelding 2012 Årsmelding 2012 81 82 Årsmelding 2012 Årsmelding 2012 83 84 Årsmelding 2012 Årsmelding 2012 85 86 Årsmelding 2012 Årsmelding 2012 87 Bondesangen

Tekst: Jonas Dahl Melodi: Rett som ørnen stiger

All kultur er dyrken – Først og fremst av jord. Der er moderstyrken, Først bak plogen gror. Samfunnslivet frem, Bygd og by og hjem. Første bonden var Hele landets far.

Jord, du er vår moder - Overalt ennu. Skifter livets goder, Trofast bliver du. Ligger hvor du lå, Byder hvor vi gå, Årvisst enn i dag – Åndens underlag.

Sterk som havets bølge, Norges Bondestand Sine fedre følge. Tro mot Gud og land. - Bølg til tegn derpå, Blad og aks og strå. Bølg fra støl til strand, Om vårt fedreland.