Innst. 280 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Dokument 8:95 S (2009–2010)

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- gjelde rett til nødverge ved rovdyrangrep mot hund, sentantforslag fra stortingsrepresentantene Per og når rovdyr opptrer aggressivt på innmark.» Roar Bredvold, , , Morten Ørsal Johansen, og Torgeir Trældal om endring av forvaltningen av Komiteens merknader rovdyrpolitikken Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, , Mari- anne Marthinsen, , Til Stortinget Tor-Arne Strøm og , fra Fremskrittspartiet, Oskar Jarle Grimstad, og Ketil Sammendrag Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai Følgende forslag fremmes i dokumentet: Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, «I Snorre Serigstad Valen, fra Senterpar- Stortinget ber regjeringen legge til rette for flek- tiet, lederen Erling Sande, og fra Kris- sibel forvaltning av rovdyrpolitikken, og legge til telig Folkeparti, Line Henriette Hjem- rette for stimulering av reell regionalpolitisk medbe- d a l , viser til representantforslag 95 S (2009–2010), stemmelse. Beslutningene foretatt av rovviltnemn- hvor det foreslås endringer av forvaltningen av rov- dene bør være endelige, og nemndene må få full til- dyrpolitikken. Dagens forvaltning av rovdyrpolitik- gang til virkemiddelapparatet og Statens naturopp- ken er i store hovedtrekk nedfelt i Innst. S. nr. 174 syns kompetanse. (2003–2004), det såkalte rovdyrforliket. Rovdyrfor- liket legger til grunn en todelt målsetting om at rov- II viltbestandene skal sikres overlevelse, og at det skal Stortinget ber regjeringen endre bestandsmål fra være mulig å drive med næringsdrift basert på beite- å være basert på årlige ynglinger til å telle antall fak- bruk i utmark. tiske individer. K o m i t e e n viser til at en samlet komité i rov- dyrforliket erkjente konflikten mellom rovvilt og bei- III tedyr og utfordringen som ligger i å ivareta begge Stortinget ber regjeringen gi Mattilsynet myndig- deler av målsettingen uten at konfliktene mellom het til å kreve at skadedyr tas ut for å forhindre dyre- dem blir større enn nødvendig. tragedier og beitenekt. Dette må gjelde både bufe og K o m i t e e n viser videre til at en samlet komité rein. var opptatt av livskvalitet, og skrev i Innst. S. nr 174 (2003–2004): IV «Komiteen mener livskvalitet og bosetning og Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige end- næringsutvikling i distriktene må tas hensyn til ved ringer av viltloven slik at nødvergeretten utvides til å forvaltningen av rovdyrene. Forvaltningen må etter 2 Innst. 280 S – 2009–2010 komiteens syn gjennomføres på en måte som skaper og bjørn innen utgangen av 2010. K o m i t e e n ser tillit mellom lokalbefolkning og regionale og sentrale med spenning frem til denne vurderingen ut fra de myndigheter.» føringer som Stortinget la gjennom Innst. S. nr 174 (2003–2004). Dette er synspunkter som dagens komité deler fullt ut. Medlemene i komiteen frå Høgre og K o m i t e e n viser til at det i rovdyrforliket ble Kristeleg Folkeparti er einige med forslags- lagt opp til en ny forvaltningsmodell gjennom åtte stillarane i at begrepet «antall ynglinger» er proble- forvaltningsregioner for rovdyr. matisk. Dette blir lest av rovviltforvaltninga som K o m i t e e n viser til at forslagsstillerne i repre- påviste ynglingar, og ein er dermed nærmast garan- sentantforslag 95 S (2009–2010) ønsker at vedtak i tert at bestandsmålet kjem til å bli oppfylt lenge før rovdyrnemndene bør være endelig. ein har registrert bestandens reelle storleik. Desse m e d l e m e n e vil likevel avvente regjeringa si Komiteens flertall, medlemmene fra utgreiing og nye vurderingar av bestandsmålet for Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- ulv og bjørn før bestandsmålet eventuelt blir endra parti, Senterpartiet og Kristelig Folke- frå talet på ynglingar til talet på individ. Når det gjeld p a r t i , støtter ikke dette synspunktet. Det er viktig å ulv, har ein rimeleg oversikt, men med bruk av talet ha en helhetlig rovdyrpolitikk som gir adgang til å på ynglingar som bestandsmål ligg ein konsekvent påklage et vedtak. Muligheten til å klage gir økt retts- minst eitt år etter reell utvikling. For bjørn og andre sikkerhet og bidrar også til å kvalitetssikre vedtaket. rovvilt er det meir uoversiktleg. D e s s e m e d l e m e n e vil derfor ikkje støtte Medlemene i komiteen frå Høgre og framlegget punkt II i Dokument 8:95 S (2009–2010). K r i s t e l e g F o l k e p a r t i har tillit til det lokale Desse medlemene meiner vidare at uttak av sjølvstyret og meiner det er viktig at mest mogleg av hannbjørn bør bli enklare. Det er mange hannbjørner forvaltninga av rovdyra skjer lokalt, nærast dei som per ynglande hunnbjørn, særleg i «pionerområda». blir berørt, innanfor ramma av nasjonale lover og for- skrifter og nasjonale bestandsmål for den einskilde Komiteens flertall, alle unntatt medlem- forvaltningsregionen. Dette var også noko av formå- mene fra Fremskrittspartiet, viser til at forslagsstil- let i rovviltforliket. lerne ønsker at Mattilsynet skal gis myndighet til å kreve at skadedyr tas ut for å forhindre dyretragedier Medlemene i komiteen frå Høgre mei- og beitenekt. F l e r t a l l e t mener at rovviltforvalt- ner at dei regionale, folkevalde rovviltnemndene må ning er viltmyndighetenes ansvar, og uttak av rovvilt ha reell myndigheit, utan å bli overprøvd av statlege må skje gjennom naturmangfoldloven, viltloven og forvaltningsorgan. Desse medlemene støtter rovdyrforskriften. difor forslaget punkt I i Dokument 8:95 S (2009– 2010). Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti vil derfor ikkje støtte K o m i t e e n viser til at forslagstillerne ber regje- framlegget punkt III i Dokument 8:95 S (2009– ringen endre bestandsmål fra å være basert på årlige 2010). ynglinger til å telle antall faktiske individer. K o m i t e e n viser til at diskusjonen om nødverge Komiteens flertall, alle unntatt medlem- ved direkte angrep av hund har pågått siden Stortin- mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til stats- get behandlet St.melding nr 15. (2003–2004). I komi- rådens brev til komiteen 3. mai 2010 som er vedlagt, teens innstilling til Prop. 75 L (2009–2010) har et hvor det anføres at: flertall – bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosia- «Bestandsmål basert på antall ynglinger er valgt listisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti – uttalt at blant annet fordi dette er et segment av rovviltbestan- man ønsker at det skal utredes om nødvergeretten dene det er mulig å overvåke på en presis og hensikts- også bør omfatte hund som direkte angripes av rov- messig måte. Når det gjelder bjørn har det imidlertid dyr. vist seg å være krevende å registrere antall årlige ynglinger, og det utarbeides nå en ny modell for K o m i t e e n viser til statsrådens brev til komi- beregning av ynglinger av bjørn, tilpasset situasjonen teen vedlagt, der det henvises til at regjeringen har i Norge.» fastslått i regjeringserklæringen at den skal arbeide videre med spørsmålet om en generell innlemmelse K o m i t e e n viser til at statsråden i sitt brev viser av hund i nødvergebestemmelsen, og at det blant til Soria Moria-erklæringen der det slås fast at det annet vil bli sett nærmere på de svenske erfaringene skal foretas en ny vurdering av bestandsmålet for ulv på området. Innst. 280 S – 2009–2010 3

Komiteens flertall, medlemmene fra står overfor, og som kan legitimere lovverket knyttet Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- til rovviltforvaltning. p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til innstillingen til D i s s e m e d l e m m e r viser til komiteens merk- Prop. 75 L (2009–2010) om endringer i naturmang- nader fra behandlingen av rovviltmeldingen i 2004, foldloven, viltloven mv. Det samme flertall viste i jf. Innst. S. nr 174 (2003–2004), hvor det heter: denne innstillingen til at hund ikke innlemmes i nød- vergebestemmelsen utenfor rovdyrsikker hegn, og at «Komiteen mener livskvalitet og bosetning og næringsutvikling i distriktene må tas hensyn til ved departementet arbeider videre med dette spørsmålet. forvaltningen av rovdyrene. Forvaltningen må etter F l e r t a l l e t pekte i den forbindelse på de svenske komiteens syn gjennomføres på en måte som skaper erfaringene med nødverge for hund, og er tilfreds tillit mellom lokalbefolkningen og regionale og sen- med at departementet ønsker å se nærmere på disse. trale myndigheter.» F l e r t a l l e t imøteser at regjeringen snarest kommer tilbake til Stortinget med en sak om nødverge for Disse medlemmer kan ikke se at oven- hund. nevnte merknad gjenspeiles i dagens situasjon i mange distrikter. Komiteens medlemmer fra Frem- D i s s e m e d l e m m e r viser videre til oppslag i skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- VG 3. desember 2008, der Senterpartiets Per Olaf k e p a r t i viser til at regjeringen har hatt flertall bak Lundteigen (Sp) beklager at revideringen går i vas- seg i snart 5 år, og at en fortsatt ikke har klart å kon- ken, sitat; kludere i denne saken, til tross for de positive erfarin- «Det er ingen tvil om at rovdyrforliket er over- gene man har hatt i Sverige med innføring av nytt modent for å bli evaluert.» lovverk i denne tidsperioden, og som gjør at hund kan beskyttes ved direkte angrep av ulv. D i s s e m e d - D i s s e m e d l e m m e r viser videre til Senterpar- l e m m e r mener tiden nå er inne for å gi mulighet til tiets web-side, hvor det påpekes at partiet lenge har å forsvare hund ved direkte angrep fra ulv. pekt på de åpenbare svakhetene i rovdyrforliket. D i s s e m e d l e m m e r viser også til uttalelse fra Medlemene i komiteen frå Høgre og forsker Ivar Mysterud ved Biologisk institutt, sitat; K r i s t e l e g F o l k e p a r t i støtter difor forslaget punkt IV i Dokument 8:95 S (2009–2010). «… dagens rovdyrforvaltning truer nærings- grunnlaget i Bygde-Norge. Rovdyrkonflikten er der- for en ressurskonflikt der befolkningen i distriktene Komiteens medlemmer fra Frem- settes på sidelinjen.» s k r i t t s p a r t i e t viser til det rekordstore antall rov- dyrskader som er meldt, med påfølgende økono- Videre viser disse medlemmer til medieopp- miske belastninger. I tillegg kommer de bufe- og slag der en vurderer å forby sauebønder å slippe dyra reinsdyrtragedier dette innebærer. Disse med- på utbeite også registrert. l e m m e r mener dette viser at dagens rovdyrpolitikk D i s s e m e d l e m m e r konkluderer med at øker konfliktnivået i Distrikts-Norge, og at det tyde- dagens konfliktnivå tydelig synliggjør behovet for en lig synliggjør behovet for en revidering av lovverket. gjennomgang og revidering av dagens rovdyrpoli- Disse medlemmer mener en endring i forvalt- tikk. ningen av rovdyrpolitikken er langt på overtid. D i s s e m e d l e m m e r mener også at registre- Disse medlemmer viser til at sommeren ring av bestander basert på årlige ynglinger er en util- 2009 kom mange av rovdyrangrepene i områder strekkelig måte å registrere rovdyrbestanden på, og at utenfor de vedtatte rovdyrsonene. Likevel ga ikke mange eksempler viser at bestandstørrelsen er langt Direktoratet for naturforvaltning (DN) eller fylkes- over bestandsmålet ved telling av faktiske individer. mennene tillatelse til å felle rovdyrene. Dette gjelder D i s s e m e d l e m m e r tar opp de forslag som er blant annet en innvandret russisk ulvetispe, som noe fremsatt i Dokument 8:95 S (2009–2010). senere drepte over 60 sauer på Stange – godt utenfor den politisk vedtatte ulvesonen. DN ønsket ikke å gi Medlemene i komiteen frå Høgre og fellingstillatelse fordi tispa etter sigende kunne K r i s t e l e g F o l k e p a r t i meiner at rovviltforliket bringe nytt genmateriale inn i en allerede innavlet som vart inngått i 2003/2004 har gjeve mykje verde- skandinavisk ulvestamme. full innsikt. Hensikta med forliket var å ivareta Disse medlemmer vil peke på de store mot- Noregs internasjonale forpliktelsar i Bern-konven- setningene mellom næringsdrivende i utmarkskom- sjonen om å ha levedyktige bestandar av dei store munene og rovviltforvaltningen, og mener det er vik- rovdyra, på same tid som omsynet til menneska sine tig å få på plass et lovverk som i større grad er i sam- levekår og moglegheitene for å ha aktive utmarksnæ- svar med de reelle utfordringene utmarksnæringene ringar blei ivareteken. Desse medlemene peikar 4 Innst. 280 S – 2009–2010 på at eit viktig element i St.meld. nr. 15 (2003–2004) konsekvensen at utanfor rovviltsonene må rov- og rovviltforliket på Stortinget var auka lokalt sjølv- viltnemndene kunne fatte vedtak om uttak av styre i rovviltpolitikken og ei differensiert forvalt- rovvilt. Dette må gjelde uavhengig av om dyra er ning av dei ulike rovviltartane basert på ulike soner. stadegne eller ikkje. 6. I påvente av den varsla gjennomgangen av bestandsmåla må rovviltnemndene få full anled- Medlemene i komiteen frå Fram- ning, for alle rovviltartane, til å gje løyve til å ta stegs partiet og Høgre peikar på at erfaringane ut rovvilt dersom dagens bestandsmål er ivarete- i åra som er gått sidan forliket vart inngått, viser at ein ken. ikkje har klart å skapa den roa rundt rovviltproblema- 7. Fleire av rovviltartene er grenseoverskridande. tikken som var målet med forliket. I fleire lokalsam- Det er derfor utfordrande å forvalte dei berre inn- funn i dei deler av landet som er innanfor forvalt- anfor Noregs grenser. Det bør derfor utgreiast ningssonene for rovviltbestandane, er det ein sterk mulegheiter for ei felles forvaltning med tilstøy- følelse av å ha blitt overkjørde av storsamfunnet ved tande regionar i våre naboland. at dei må betale heile prisen for å ha levedyktige rov- viltbestandar her i landet. Manglande moglegheiter til å kunne ta ut rovdyr som oppfører seg truande eller Medlemene i komiteen frå Høgre viser gjer skade, gjev ei kjensle av makteslausheit som til at det i samband med statsbudsjettet for 2010 blei reduserer livskvaliteten. Dei enskilde lokalsamfunna framsatt forslag om ei slik evaluering. Desse føler at dei har liten påverknad på deira levevilkår. m e d l e m e n e viser vidare til Dokument nr. 127 Det blir meldt om fleire observerte rovdyr, fleire (2008–2009) – representantforslag frå representan- drepne eller hardt skadde hundar og andre husdyr tane , , Peter Skov- som følgje av rovdyrangrep, utan at dei som er råka holt Gitmark, og Ivar Kristian- føler at situasjonen blir teken på alvor. sen om ei evaluering av rovviltforliket for å få betre Desse medlemene peikar vidare på at fleire samsvar mellom storsamfunnets, lokalsamfunnets og av lokalsamfunna innanfor dei områda der rovviltar- enkeltindividers interesser. tane blir forvalta, er fråflyttingskommunar der det blir lagt ned eit betydeleg arbeid for å gjere dei til attraktive buområde og snu flyttestraumen. Rovdyr i nærområdet vil ofte verke avskrekkande når det gjeld Forslag fra mindretall å trekke til seg nye innbyggjarar, ikkje minst folk som ikkje er vant med å leve med rovdyr frå før. Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Mykje tyder på at det har vore ein auke i bestandane Kristelig Folkeparti: for fleire av rovviltartane sidan rovviltforliket vart Forslag 1 inngått. Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige end- Desse medlemene meiner difor at tida er ringer av viltloven slik at nødvergeretten utvides til å komen for å evaluere rovviltforliket sett i lys av dei gjelde rett til nødverge ved rovdyrangrep mot hund, erfaringane ein har fått i åra som er gått sidan forliket og når rovdyr opptrer aggressivt på innmark. vart inngått. Ei evaluering av rovviltpolitikken må etter d e s s e m e d l e m e n e si meining ta utgangspunkt i: Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre: Forslag 2 1. Aksept og anerkjenning av at det å leve med rov- Stortinget ber regjeringen legge til rette for flek- vilt tett innpå seg medfører ei belastning ved at sibel forvaltning av rovdyrpolitikken, og legge til livskvaliteten blir redusert og retter går tapt. rette for stimulering av reell regionalpolitisk medbe- 2. Retter som går tapt, må erstattast fullt ut. stemmelse. Beslutningene foretatt av rovviltnemn- 3. Folk må få ein rett til å forsvare seg sjølv og sin dene bør være endelige, og nemndene må få full til- eigedom. Dette må inkludere hund. gang til virkemiddelapparatet og Statens naturopp- 4. Sonepolitikken er ein reservatpolitikk. Dersom syns kompetanse. denne politikken skal halde fram, må Stortinget klargjere at områda er reservat med dei erstat- Forslag fra Fremskrittspartiet: ningsmessige konsekvensar dette har både over- for alle brukarinteresser og allmennheita. Ingen Forslag 3 stader skal rovvilt ha ein så særskilt beskyttelse at Stortinget ber regjeringen endre bestandsmål fra folk ikkje skal ha rett til å beskytte seg og sitt. å være basert på årlige ynglinger til å telle antall fak- 5. Dersom sonepolitikken skal halde fram, blir også tiske individer. Innst. 280 S – 2009–2010 5

Forslag 4 Komiteens tilråding Stortinget ber regjeringen gi Mattilsynet myndig- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser het til å kreve at skadedyr tas ut for å forhindre dyre- til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre tragedier og beitenekt. Dette må gjelde både bufe og slikt rein. vedtak:

Dokument 8:95 S (2009–2010) – representant- forslag fra stortingsrepresentantene Per Roar Bred- vold, Robert Eriksson, Oskar Jarle Grimstad, Morten Ørsal Johansen, Tord Lien og Torgeir Trældal om endring av forvaltningen av rovdyrpolitikken – bifal- les ikke.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 27. mai 2010

Erling Sande Line Henriette Hjemdal leder ordfører 6 Innst. 280 S – 2009–2010

Vedlegg

Brev fra Miljøverndepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 3. mai 2010

Vedrørende representantlovforslag 95 S (2009- et lokalt fellingslag oppnevnt av kommunen. Statens 2010) naturoppsyn kan i den forbindelse bistå de lokale fel- Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens brev av lingslagene etter anmodning og nærmere vurdering. 24. mars 2010 vedrørende Representantlovforslag 95 Av regjeringserklæringen fremgår det at Regjeringen S (2009-2010) om endring av forvaltningen av rov- vil arbeide for å effektivisere skadefelling av rovvilt. dyrpolitikken. Representantene fremmer fire Høsten 2009 nedsatte jeg en arbeidsgruppe under ledelse av Fylkesmannen i Hedmark med oppdrag endringsforslag. om å gi råd for effektivisering av skadefelling av rov- vilt. Arbeidsgruppa avga sin rapport i mars 2010, og Forslag I rapporten er et naturlig utgangspunkt for videre opp- Ved behandlingen av Stortingsmelding nummer følging. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur ble det våren 2004 inngått et forlik om rovviltforvaltningen i Stor- Forslag II tinget. I tråd med rovviltforliket ble det høsten 2004 Bestandsmål basert på antall ynglinger er valgt opprettet åtte forvaltningsregioner for rovvilt. De blant annet fordi dette er et segment av rovviltbestan- regionale rovviltnemndene er sammensatt av fylkes- dene det er mulig å overvåke på en presis og hensikts- politikere og Sametingsrepresentanter i de regioner messig måte. Når det gjelder bjørn har det imidlertid hvor dette er relevant, og rovviltnemndene har vist seg krevende å registrere antall årlige ynglinger, hovedansvaret for å gjennomføre den nasjonalt fast- og det utarbeides nå en ny modell for beregning av satte rovviltpolitikken i de enkelte regionene. Rov- ynglinger av bjørn, tilpasset situasjonen i Norge. Når viltnemndene har myndighet til å fastsette regional det gjelder totalbestanden, blir også denne årlig esti- forvaltningsplan for rovvilt, fordele midler til fore- mert for samtlige arter, basert på data om antall yng- byggende og konfliktdempende tiltak og fastsette linger og/eller DNA-analyser. Regjeringen vil i tråd kvoter for jakt og felling for bestander når det regio- med regjeringserklæringen foreta en ny vurdering av nale bestandsmålet er nådd. Jeg mener dette legger til bestandsmål for ulv og bjørn, og innen utgangen av rette for en fleksibel forvaltning og en reell regional- 2010 vil Regjeringen invitere Stortinget til et bredt politisk medbestemmelse. forlik om bestandsmål for disse to artene. Bestands- Når det gjelder komiteens forslag om at beslut- målene for jerv og gaupe ligger fast, jf. rovviltforliket ningene foretatt av rovviltnemndene bør være ende- av 2004. lige viser jeg til at forvaltningen har lang tradisjon for å behandle klager på vedtak om jakt og felling av rov- Forslag III vilt. Slike vedtak blir ofte påklaget både fra nærings- interesser og miljøverninteresser. På en rekke andre Myndighetsfordelingen for fastsetting av kvoter områder er det slik at muligheten for å kunne påklage for jakt og felling ligger fast, jf. rovviltforliket våren vedtak bidrar til kvalitetssikring, økt rettssikkerhet 2004. Rovviltforvaltning er viltmyndighetenes og økt tillitt til forvaltningssystemene, og jeg mener ansvar, og uttak av rovvilt skal skje innenfor rammen det er behov for å opprettholde klageadgangen også av gjeldende regelverk i naturmangfoldloven, viltlo- for vedtak om kvoter for jakt og felling fattet av rov- ven og rovviltforskriften. Forvaltning av fåtallige viltnemndene. Jeg vil samtidig presisere at Miljø- arter stiller krav til høy faglig kompetanse, og jeg fin- verndepartementet kun unntaksvis har funnet behov ner det ikke aktuelt å overføre myndighet i forbin- for å omgjøre vedtak om kvoter for jakt og felling av delse med uttak av rovvilt til andre enn viltmyndig- rovvilt fattet av rovviltnemndene. hetene. Når det gjelder komiteens forslag om at rovvilt- nemndene må få full tilgang til virkemiddelapparatet Forslag IV og Statens naturoppsyns kompetanse antar jeg at det Miljøverndepartementet har fremmet ny lovpro- først og fremst siktes til virkemidler og kompetanse posisjon om nødvergebestemmelsen, og forslaget til knyttet til skadefelling av rovvilt. I den forbindelse lovendring er nå til behandling i Stortinget. Regjerin- viser jeg til at skadefellingstillatelser normalt blir gitt gens forslag innebærer en utvidelse av fellingsadgan- til en berørt part eller en kommune som søker om gen i nødverge under gitte forutsetninger. Forslaget dette, og forsøk på felling gjennomføres normalt av omfatter ikke nødverge ved rovdyrangrep på hund, Innst. 280 S – 2009–2010 7 med unntak av situasjoner hvor rovvilt befinner seg i arbeides videre med spørsmålet om en generell inn- rovdyrsikkert hegn. Dersom rovdyr befinner seg i lemmelse av hund i nødvergebestemmelsen, og at det rovdyrsikkert hegn utvides adgangen til å felle rov- blant annet vil bli sett nærmere på svenske erfaringer dyr når det er påkrevet for å fjerne en aktuell og bety- på området. I tillegg mener jeg det er viktig at spørs- delig fare for skade på produksjonsdyr eller hund. I målet om nødverge for hund sees i sammenheng med regjeringserklæringen står imidlertid at det skal vurderingene knyttet til nytt bestandsmål for ulv. www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen