DOCSLIB.ORG

Hattfjelldal Kommune Arkivsak: 14/31 Journalpostid: 14/533 Saksbehandlerd Jan Inge Ato: Helmersen 22.01.2014

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Hattfjelldal Kommune Arkivsak: 14/31 Journalpostid: 14/533 Saksbehandlerd Jan Inge Ato: Helmersen 22.01.2014 Side 1 av 14 Arkivkode: FA-L10, TI-&13 Hattfjelldal kommune Arkivsak: 14/31 JournalpostID: 14/533 SaksbehandlerD Jan Inge ato: Helmersen 22.01.2014 Regionalplan for Vefsna, høringsuttale Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 29.01.2014 006/14 Formannskapet 12.02.2014 010/14 Kommunestyret 19.02.2014 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar følgende kommentarer og merknader som uttalelse til forslag til Regional plan for Vefsna: Jf. Plan- og bygningslovens § 8-4 har kommunen vesentlige innvendinger mot at regional plan for Vefsna blir vedtatt før det er gjort betydelige opprettinger knyttet til følgende forhold: 1. Fastsettingen av forvaltningsklasser innehar flere påviselige feil og er fastsatt på sviktende grunnlag. Fastsettingen må skje i forhold til reell og historisk bruk av området. 2. Avgrensing av utredningsområdet i henhold til reell kantsone av Vefsna med sidevassdrag. 3. Lakseførende strekning, denne er trukket mye lengre enn det som er historisk kjent har vært mulig å få laks. 4. Begrensningen på 10 MW på små vannkraftverk som foreslås i planen må fjernes slik at planbestemmelsen blir i samsvar med Stortingets vedtak. Det norske Storting har i sitt vedtak følgende formulering: ”Stor tinget samtykker i at det i regionalt planprosjekt innan samla vassforvaltning for Vefsna, vert opna for små vasskraftverk utan nærare avgrensingar i storleiken på installert ef fekt dersom disse ikkje på nokon måte er i strid med verneverdiane.” Generell uttale/virkninger av planen: Samlet sett har Hattfjelldal kommune ikke tillit til at foreliggende plankart speiler de faktiske forhold i terrenget på en tilstrekkelig god måte for å ivareta og forvalte de interesser og motsetninger som er knyttet til næringsliv, bosetning og vassdragsvern. Hattfjelldal kommune kan ikke godta at regional plan for Vefsna setter strenge retningslinjer etter en klassifisering og avgrensing som er gjort på et faglig for tynt grunnlag. Regional plan må derfor bli mer fleksibel på disse punktene. Etter kommunens vurdering må følgende endringer gjøres: I regional plan må retningslinjene oppmykes slik at det blir større fleksibilitet innenfor hver klasse, samt at den geografiske fastsetting av forvaltningsklassene og Side 2 av 14 utredningsområdet gjennomgås. En slik gjennomgang kan overlates kommunene gjennom kommunal planlegging, herunder kommuneplanens arealdel eller ved reguleringsplaner som berører vassdraget. Samlet sett vil virkningene av planforslaget være at det lokale handlingsrommet er redusert mer enn det som ville vært hvis NFK holdt seg til nasjonale retningslinjer. NFK har snevret dette handlingsrommet ytterligere inn ved å lage strengere retningslinjer enn de nasjonale. Gjennom møter med Nordland fylkeskommune har det fremkommet at de forskjellige forvaltningsklassene i stor grad er fastsatt med bakgrunn i ortofoto og perifer kunnskap. Det er eksempler både i Vefsn, Grane og Hattfjelldal som viser at områder som har eksempelvis blitt gitt forvaltningsklasse 3, lite berørt, har det i realiteten vært skogsdrift så sent som opp til dags dato. I noen områder er det også regulert fritidsbebyggelse. Dette vil tilsi at klassefastsettingen opplagt har vært gjort på et sviktende grunnlag. Eksempler på dette følger uttalen. Konsekvensvurdering etter tema, -angående Landbruk (jord- og skogbruk) side 51, ”Samlet sett vurderes konsekvensene av planen som positive for landbruk(jord- og skogbruk” Kommunen kan ikke se at planen innebærer noen positiv konsekvens for disse næringene. Det mer riktige hadde vært å bruke en av de andre alternativene: liten/ingen konsekvens eller negativ konsekvens. Handlingsprogrammet: Når det gjelder kommunens deltakelse betinger det at kommunen blir tilført eksterne midler for disse tiltakene. Bestemmelser og retningslinjer må utformes slik at de blir gjeldende hvis elva blir friskmeldt. De må da lages slik at det differensieres for den betydning laksen har i de ulike deler av elva. Det er en kjensgjerning at mengde laks avtar til lenger opp i vassdraget en kommer og den vil slik sett ha marginal betydning i de øvre deler. Det forutsettes at Nordland fylkeskommune tar initiativ til dialog med kommunene for å komme frem til omforente løsninger på de forannevnte momenter. Hvis dette ikke skjer bes det om at planforslaget bringes inn for departementet. Videre begrunnelse følger av den generelle uttalelsen. Stian Skjærvik rådmann 29.01.2014 Formannskapet Møtebehandling: Bjørnar Hansen foreslår å utsette saken til onsdag 12.02.14. Bjørnar Hansen sitt forslag om å utsette saken enstemmig vedtatt. FS-006/14 Vedtak: Saken utsettes til onsdag 12.02.14. Side 3 av 14 Side 4 av 14 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 10.02.2014 75539 Høringsuttalelse.docx 10.02.2014 75543 Regional plan - del III.docx Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 09.01.2014 Nordland Høring av Regionalplan for Vefsna Fylkeskommune 3 I 10.02.2014 Skjærvik, Stian VS: Foreløpig utkast til høringsuttalelse 4 I 10.02.2014 Skjærvik, Stian VS: Utkast del III Saksopplysninger: Vefsna ble gjennom St. prp. 53(2008-2009) vernet. I vernevedtaket heter det: ” I Stor tinget vedtek at følgjande vassdrag vert tatt inn i Verneplan for vassdrag i det omfang som er fram• stilt i proposisjonen: Objekt Fylke Vassdrag 020/3 Aust-Agder/ Vest-Agder Tovdalsvassdraget nedanfor Heresfossfjorden 151/2 Nordland Vefsna, utan Gluggvasselva, Fiskelauselva og Elsvasselva II Stor tinget samtykker i at det i regionalt planprosjekt innan samla vassfor valtning for Vefsna, ver t opna for små vasskraftverk utan nærare avgrensingar i storleiken på installer t ef fekt dersom disse ikkje på nokon måte er i strid med verneverdiane. III Stor tinget samtykker i konsesjonshandsaming av kombiner t skredsikrings- og vasskraftutbyggings• prosjekt i Aurland kommune. Saka ver t lagt fram for Stor tinget for avgjerd.” Mandatet, eller bestillingen for den regionale planen som nå er på høring ligger i vedtakets romertall II. Med bakgrunn i dette ble det meldt oppstart av planarbeid i Nordland fylkeskommune. Saken ble behandlet i FT sak011/10 Melding om oppstart - Regional plan for Vefsna, den 15.02.2010 i saken ble følgende vedtak fattet: ”1. Under forutsetning av tilskudd fra Olje- og energidepartementet vedtar fylkestinget oppstart av arbeidet med ”Regional plan for Vefsna”, og ber Fylkesrådet utarbeide forslag til planen i henhold til plan- og bygningsloven kap. 8. Side 5 av 14 2. Fylkestinget ønsker at planen skal danne et godt grunnlag for differensiert, lokal forvaltning av vassdraget med tilhørende nedbørsfelt. Fylkestinget ønsker at arbeidet med den regionale planen om mulig koordineres med utarbeidelse av lokale arealplaner (for eksempel kommuneplanens arealdel).” Planprogram ble fastsatt av fylkesrådet 8.mai 2012. Det en i denne saken skal ta stilling til er om den regionale planen som nå er til høring er i forhold til det mandat fylkeskommunen fikk gjennom Stortingets vedtak (st.prp. 53), likeså om den er i henhold til det vedtak Fylkestinget gjorde i sak 011/10. Videre om den er i tråd med de forventninger Stortinget hadde da de ”bestilte” en regional plan for Vefsna. Og det skal vurderes om kommunens interesser er tilstrekkelig ivaretatt. Planforslaget med kartportal finnes digitalt på følgende adresse: http://www.nfk.no/artikkel.aspx?MId1=4139&AId=18753 Vurdering: Førsteinntrykket av planen tilsier at det ikke er blitt brukt kjent kunnskap om blant annet bruken av elva og arealene rundt. Innenfor kommunen mener vi å ha kunnskap til en del ting som vedrører elva og den bruk som har vært knyttet til vassdraget og tilgrensende areal. Det er da også en betydelig del av vassdraget. Ca. 45 % av kommunens areal er i Vefsnas nedbørsfelt. Har planen blitt slik intensjonen var fra da Stortinget fattet vedtak om at det, som et prøveprosjekt, skal utarbeides en regional plan? Hvis vi leser vedtaket er det grunn til å undre seg. ”II Stor tinget samtykker i at det i regionalt planprosjekt innan samla vassfor valtning for Vefsna, ver t opna for små vasskraftverk utan nærare avgrensingar i storleiken på installer t ef fekt dersom disse ikkje på nokon måte er i strid med verneverdiane.” Her står vitterlig ”utan nærare avgrensingar”, mens i planen har dette blitt tolket til at dette betyr inntil ”10 MW i Vefsna”. (side 40) Som et bakteppe for det vi nå holder på med er det greit å ha med seg den nære historien forut for vernevedtaket når det gjelder Vefsna vassdraget. Forut for vernevedtaket var det stor lokal politisk motstand mot vern av Vefsna. Etter at regjeringen hadde utarbeidet St. prp. Nr. 53(2008-2009) hadde energi- og miljøkomiteen saken til behandling, Inst. S. nr. 289 (2008-2009). Innstillingens merknader følger nedenfor, uthevelser gjort av saksbehandler: ” Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at Olje- og energidepartementet i proposisjonen legger frem forslag til avsluttende supplering av Verneplan for vassdrag. Med den foreslåtte suppleringen vil det være vernet vassdrag tilsvarende et utbyggingspotensial på om lag 45 TWh. Komiteen
Load more

Recommended publications
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Political Motives in Climate and Energy Policy
    A Service of Leibniz-Informationszentrum econstor Wirtschaft Leibniz Information Centre Make Your Publications Visible. zbw for Economics Bruvoll, Annegrete; Dalen, Hanne Marit; M.Larsen, Bodil Working Paper Political motives in climate and energy policy Discussion Papers, No. 721 Provided in Cooperation with: Research Department, Statistics Norway, Oslo Suggested Citation: Bruvoll, Annegrete; Dalen, Hanne Marit; M.Larsen, Bodil (2012) : Political motives in climate and energy policy, Discussion Papers, No. 721, Statistics Norway, Research Department, Oslo This Version is available at: http://hdl.handle.net/10419/192703 Standard-Nutzungsbedingungen: Terms of use: Die Dokumente auf EconStor dürfen zu eigenen wissenschaftlichen Documents in EconStor may be saved and copied for your Zwecken und zum Privatgebrauch gespeichert und kopiert werden. personal and scholarly purposes. Sie dürfen die Dokumente nicht für öffentliche oder kommerzielle You are not to copy documents for public or commercial Zwecke vervielfältigen, öffentlich ausstellen, öffentlich zugänglich purposes, to exhibit the documents publicly, to make them machen, vertreiben oder anderweitig nutzen. publicly available on the internet, or to distribute or otherwise use the documents in public. Sofern die Verfasser die Dokumente unter Open-Content-Lizenzen (insbesondere CC-Lizenzen) zur Verfügung gestellt haben sollten, If the documents have been made available under an Open gelten abweichend von diesen Nutzungsbedingungen die in der dort Content Licence (especially Creative Commons Licences), you genannten Lizenz gewährten Nutzungsrechte. may exercise further usage rights as specified in the indicated licence. www.econstor.eu Discussion Papers Statistics Norway Research department No. 721 • December 2012 Annegrete Bruvoll, Hanne Marit Dalen and Bodil M. Larsen Political motives in climate and energy policy Discussion Papers No.
    [Show full text]
  • Innst. 280 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
    Innst. 280 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:95 S (2009–2010) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- gjelde rett til nødverge ved rovdyrangrep mot hund, sentantforslag fra stortingsrepresentantene Per og når rovdyr opptrer aggressivt på innmark.» Roar Bredvold, Robert Eriksson, Oskar Jarle Grimstad, Morten Ørsal Johansen, Tord Lien og Torgeir Trældal om endring av forvaltningen av Komiteens merknader rovdyrpolitikken Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, Per Rune Henriksen, Mari- anne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Til Stortinget Tor-Arne Strøm og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar Jarle Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Sammendrag Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai Følgende forslag fremmes i dokumentet: Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, «I Snorre Serigstad Valen, fra Senterpar- Stortinget ber regjeringen legge til rette for flek- tiet, lederen Erling Sande, og fra Kris- sibel forvaltning av rovdyrpolitikken, og legge til telig Folkeparti, Line Henriette Hjem- rette for stimulering av reell regionalpolitisk medbe- d a l , viser til representantforslag 95 S (2009–2010), stemmelse. Beslutningene foretatt av rovviltnemn- hvor det foreslås endringer av forvaltningen av rov- dene bør være endelige, og nemndene må få full til- dyrpolitikken. Dagens forvaltning av rovdyrpolitik- gang til virkemiddelapparatet og Statens naturopp- ken er i store hovedtrekk nedfelt i Innst. S. nr. 174 syns kompetanse. (2003–2004), det såkalte rovdyrforliket. Rovdyrfor- liket legger til grunn en todelt målsetting om at rov- II viltbestandene skal sikres overlevelse, og at det skal Stortinget ber regjeringen endre bestandsmål fra være mulig å drive med næringsdrift basert på beite- å være basert på årlige ynglinger til å telle antall fak- bruk i utmark.
    [Show full text]
  • Innst. 66 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Frå Energi- Og Miljøkomiteen
    Innst. 66 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget frå energi- og miljøkomiteen Prop. 44 S (2009–2010) Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om end- Kap. 1810 Oljedirektoratet ringar i statsbudsjettet for 2009 under Olje- og POST 1 DRIFTSUTGIFTER energidepartementet Det blir foreslått å auke løyvinga med 1,3 mill. kroner knytt til behandling og oppfølging av søkna- Til Stortinget der om utvinningsløyve. Nytt forslag til løyving blir etter dette 211,7 mill. kroner. Samandrag I proposisjonen kjem Olje- og energidepartemen- POST 21 SPESIELLE DRIFTSUTGIFTER, tet (OED) med framlegg til endringar i statsbudsjettet KAN OVERFØRAST for 2009, og dei gjer vidare greie for bruk av fullmakt Det blir foreslått å auke løyvinga knytt til Oljedi- under petroleumsverksemda og Statens direkte øko- rektoratets oppdrags- og samarbeidsverksemd med nomiske engasjement i petroleumsverksemda 27,3 mill. kroner. (SDØE). Nytt forslag til løyving blir etter dette 299,9 mill. kroner. Endringar i statsbudsjettet for 2009 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet Kap. 1820 Noregs vassdrags- og energidirektorat POST 21 SPESIELLE DRIFTSUTGIFTER, POST 22 FLAUM- OG SKREDFØREBYGGING, KAN OVERFØRAST KAN OVERFØRAST, KAN NYTTAST UNDER POST 60 Utgifter knytte til rettssak mot Statoil ASA Det blir foreslått å redusere løyvinga med Utgiftene for staten til juridisk bistand og 1,5 mill. kroner. eksterne rådgivarar i samband med denne saka er Nytt forslag til løyving blir etter dette 152,3 mill. rekna til totalt om lag 15 mill. kroner i 2009. Blant kroner. anna har ein ekstern konsulent gjennomført verdivur- deringar av relevante felt på norsk kontinentalsokkel og økonomiske analysar og vurderingar i samband POST 60 TILSKOT TIL SKREDFØREBYGGING, med statens krav.
    [Show full text]
  • 27530 St Nr 40 Møte
    2012 28. sep. – Dagsorden 4605 Møte fredag den 28. september 2012 kl. 12 Statssekretær Roger Ingebrigtsen for statsråd Espen Barth Eide President: Ø y v i n d K o r s b e r g Følgende statssekretærer utnevnes fra 21. septem- ber 2012 kl. 15.00: Statssekretær Gry Larsen for utenriksminister D a g s o r d e n (nr. 105): Espen Barth Eide 1. Valg av nytt medlem til valgkomiteen Statssekretær Torgeir Larsen for utenriksminister 2. Referat Espen Barth Eide Konstituert statssekretær Kristin Bergesen for stats- Presidenten: Fra Statsministerens kontor foreligger råd Grete Faremo følgende to brev til Stortinget: Statssekretær Roger Ingebrigtsen for statsråd Trond Det første brevet, datert 7. september 2012, lyder: Giske «I statsråd for H.M. Kongen holdt på Oslo slott Politisk rådgiver Eirik Øwre Thorshaug for statsråd 7. september 2012 kl. 1100 er bestemt: Anne-Grete Strøm-Erichsen Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug gis etter søk- Statssekretær Robin Kåss for statsråd Jonas Gahr nad avskjed i nåde fra embetet som statssekretær for Støre statsråd Grete Faremo. Statssekretær Kjell Erik Øie for statsråd Jonas Gahr Statssekretær Ragnhild Mathisen gis etter søknad Støre avskjed i nåde fra embetet som statssekretær for stats- Statssekretær Jan-Erik Støstad for statsråd Anniken råd Anne-Grete Strøm-Erichsen. Huitfeldt Avdelingsdirektør Ragnhild Vassvik Kalstad utnev- Statssekretær Gina Lund for statsråd Anniken Huit- nes til statssekretær for statsråd Rigmor Aasrud.» feldt Det andre brevet, datert 21. september 2012, lyder: Statssekretær Mina Gerhardsen for statsråd Hadia «I statsråd for H.M. Kongen holdt på Oslo slott Tajik 21. september 2012 kl. 11.00 er bestemt: Statssekretær Kjersti Stenseng for statsråd Hadia Statsministerens kontor Tajik.» Statsråd Hanne Bjurstrøm gis etter søknad avskjed i Presidenten foreslår at de refererte brevene vedlegges nåde.
    [Show full text]
  • 18366 St Nr 10 Møte
    2010 6. jan. – Muntlig spørretime 1437 Møte onsdag den 6. januar 2010 kl. 10 delig uttrykk for hvilke resultater han vil levere innenfor kriminalpolitikken. President: D a g Te r j e A n d e r s e n Mitt spørsmål er: Når skal vi se resultater av Knut Storbergets kriminalpolitikk? D a g s o r d e n (nr. 34): 1. Spørretime Statsråd Knut Storberget [10:06:41]: Aller først vil – muntlig spørretime også jeg ønske godt nytt år, egentlig til alle mennesker. 2. Referat Jeg håper at det blir et nytt år som bidrar til at de som har behov for det, kan skifte kurs i livet, slik at vi får mindre Presidenten: Presidenten vil få lov til å ønske alle re- kriminalitet. presentanter og andre som har sitt daglige arbeid i Stor- Jeg er veldig glad for å få spørsmål om politiet på denne tinget, et riktig godt nytt år, og håper at det blir et godt dagen, den sjette dagen i 2010. Vi er altså i det året hvor arbeidsår for Stortinget. vi skal bruke et rekordstort beløp på norsk politi, 1,3 mil- Representantene Erling Sande og Line Henriette Hjem- liarder kr mer enn det vi gjorde i fjor. Vi skal rekordut- dal, som har vært permittert, har igjen tatt sete. danne politifolk, i den forstand at vi tar opp og utdanner Den innkalte vararepresentant for Buskerud fylke, over 700 politistudenter i år, og vi er i et år hvor vi har Elizabeth Skogrand, har tatt sete. en soningskø som er nærmest lik null.
    [Show full text]
  • Stortingstidende
    2007 1. okt. – Stortingets sammentreden 1 Stortingstidende inneholdende det 152. stortings forhandlinger 2007 – 2008 Forhandlinger i Stortinget STORTINGETS SAMMENTREDEN Presidenten: Fungerende president foreslår at den sist benyttede forretningsorden blir gjort gjeldende. – Det an- År 2007 mandag den 1. oktober kl. 13 trådte Norges ses vedtatt. 152. storting sammen i stortingsbygningen i Oslo. Det foreligger en rekke permisjonssøknader: – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi- Første representant for Aust-Agder fylke, Freddy sjon for representanten Gunvor Eldegard fra og med de Ruiter, tok ordet og uttalte: 1. oktober og inntil videre Jeg vil anmode det forrige stortings president, Thor- – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi- bjørn Jagland, om midlertidig å lede Stortingets forhand- sjon for representanten Eva M. Nielsen fra og med linger. 1. oktober og inntil videre – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om sykepermi- Thorbjørn Jagland (A) (fra salen): Hvis ingen har sjon for representanten Thore A. Nistad fra og med noe å innvende, vil jeg etterkomme anmodningen. 1. oktober og inntil videre – fra Høyres stortingsgruppe om sykepermisjon for representanten Petter Løvik fra og med 1. oktober og Thorbjørn Jagland inntok så president- inntil videre plassen. – fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe om sykepermisjon for representanten May Hansen fra og Presidenten: Fungerende president vil anmode sekre- med 1. oktober og inntil videre tæren for det forrige storting, Signe Øye, om midlertidig – fra Senterpartiets stortingsgruppe om sykepermisjon å fungere som sekretær. for representanten Eli Sollied Øveraas fra og med 1. oktober og inntil videre Det ble deretter foretatt navneopprop. – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om fødselsper- Følgende representanter var fraværende: Åse Gunhild misjon for representanten Tord Lien i tiden fra og med Woie Duesund, Morten Høglund, Gunvor Eldegard, Eva 1.
    [Show full text]
  • Strukturert 002.Fm
    S. nr. 2 (2005-2006) Innberetning til Stortinget fra valgkomiteen Innberetning fra valgkomiteen om sammensetnin- Sverre Myrli. A gen av Stortingets faste komiteer André N. Skjelstad. V Dagfinn Sundsbø. Sp Kenneth Svendsen. FrP Til Stortinget Energi- og miljøkomiteen: Torbjørn Andersen. FrP Børge Brende. H Valgkomiteen skal herved innberette at antallet Line Henriette Holten Hjemdal. KrF medlemmer i de faste komiteer er fastsatt slik: Ivar Kristiansen. H Asmund Kristoffersen. A arbeids- og sosialkomiteen 12 medlemmer Gunnar Kvassheim. V energi- og miljøkomiteen 15 medlemmer Tord Lien. FrP familie- og kulturkomiteen 11 medlemmer Marianne Marthinsen. A finanskomiteen 18 medlemmer Ola Borten Moe. Sp forsvarskomiteen 8 medlemmer Eva M. Nielsen. A helse- og omsorgskomiteen 14 medlemmer Tore Nordtun. A justiskomiteen 10 medlemmer Torny Pedersen. A kirke-, utdannings- og forsknings- 15 medlemmer Ketil Solvik-Olsen. FrP komiteen Heidi Sørensen. SV kommunal- og forvaltningskomiteen 14 medlemmer Terje Aasland. A kontroll- og konstitusjonskomiteen 9 medlemmer næringskomiteen 14 medlemmer Familie- og kulturkomiteen: transport- og kommunikasjons- 15 medlemmer Gunn Karin Gjul. A komiteen Trine Skei Grande. V May-Helen Molvær Grimstad. KrF utenrikskomiteen 14 medlemmer May Hansen. SV Britt Hildeng. A Valgkomiteen meddeler at følgende er valgt til Espen Johnsen. A medlemmer av Stortingets faste komiteer: Ulf Erik Knudsen. FrP Tove Karoline Knutsen. A Arbeids- og sosialkomiteen: Erling Sande. Sp Karin Andersen. SV Olemic Thommessen. H Lise Christoffersen. A Karin S. Woldseth. FrP Åse Gunhild Woie Duesund. KrF Martin Engeset. H Finanskomiteen: Robert Eriksson. FrP Marianne Aasen Agdestein. A Eva Kristin Hansen. A Magnar Lund Bergo. SV Per Rune Henriksen. A Svein Flåtten. H Kari Kjønaas Kjos. FrP Peter Skovholt Gitmark.
    [Show full text]
  • Innst. 267 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Utenriks- Og Forsvarskomiteen
    Innst. 267 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Dokument 7 (2009–2010) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Sigvald Oppebøen Kari Henriksen (A) årsrapport fra Stortingets delegasjon til Organi- Hansen (A) sasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas Susanne Bratli (A) Peter Skovholt Gitmark (H) (OSSEs) parlamentariske forsamling for 2009 Åse Michaelsen (FrP) Geir Jørgen Bekkevold (KrF) Til Stortinget Trond Helleland (H) Thomas Breen (A) Generelt Sammendrag OSSEs parlamentariske forsamling ble opprettet Stortingets delegasjon til parlamentarikerforsam- i 1991 og har en rådgivende funksjon i forhold til lingen til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid OSSEs ministerråd. Forsamlingens formål er å bidra i Europa (OSSE PA) for valgperioden 2005–2009 til interparlamentarisk dialog og samarbeid i OSSE- besto av følgende representanter: regionen, fremme utviklingen av demokratiske insti- tusjoner, bidra til konfliktforebygging og konfliktløs- Medlemmer Personlige varamedlemmer ning, drøfte politiske tema av betydning for organisa- Morten Høglund (FrP), Christian Tybring-Gjedde sjonen og etterse gjennomføringen av organisasjo- leder (FrP) nens vedtak. Den omfatter 320 medlemmer fra 55 Sigvald Oppebøen Anne Marit Bjørnflaten (A) parlamenter. Hansen (A), nestleder Forsamlingen gir OSSE økt demokratisk legiti- Signe Øye (A) Solveig Horne (FrP) mitet og spiller en viktig rolle i forbindelse med valg- observasjoner, hvor den samarbeider med OSSEs Trond Helleland (H) Line Henriette Holten kontor for demokratiske institusjoner og menneske- Hjemdal (KrF) rettigheter (ODIHR). Forsamlingens historiske Olav Gunnar Ballo Odd Einar Dørum (V) grunnlag om parlamentarisk dialog og samarbeid på (SV) tvers av skillelinjer fremstår som meget aktuelt i Erling Sande (Sp) Tor-Arne Strøm (A) dagens Europa. Det er derfor viktig at norske parla- mentarikere deltar i dette samarbeidet.
    [Show full text]
  • The Ideational Underpinnings of the Norwegian and Swedish Bans on the Purchase of Sexual Services
    1 Largely the Same Policy, But Largely Different Ideas: The Ideational Underpinnings of the Norwegian and Swedish Bans on the Purchase of Sexual Services Gregg Bucken-Knapp, PhD University of Stirling, Scotland [email protected] Johan Karlsson Schaffer, PhD University of Oslo, Norway [email protected] Paper prepared for the 2nd European Conference on Gender & Politics, Central European University, Budapest, Hungary. January 13-15, 2011 2 Introduction: Sex Purchase Bans In Norway and Sweden As of January 2009, the purchase of sexual services is legally prohibited in Norway (and, for Norwegian citizens, abroad). Thus, after Sweden, which passed a similar bill in 1998, Norway became the second country in the world to criminalise buying, but not selling, sexual services. Why did Norway and Sweden adopt their respective sex purchase bans? Some scholars and commentators have argued that Norway followed in the footsteps of Sweden largely because of the lobbying of a broad feminist movement, which succeeded in construing prostitution as violence against women.1 However, the sex purchase ban has been on the agenda for decades in Norway, gathering a broad, makeshift coalition of feminists, Christian groups and centrist politicians, which rather raises the question why they achieved the necessary parliamentary support only in 2007. Drawing on a broad range of constructivist and ideational literature in both international relations and comparative politics, we examine both cases in detail. For Norway, we argue that the decisive shift came as a response to public outrage in mass media over the sudden arrival of Nigerian prostitutes selling sex in the Karl Johan street in downtown Oslo and other cities in 2003-2004.
    [Show full text]
  • Stortingstidende
    2005 1 Stortingstidende inneholdende det 150. stortings forhandlinger 2005 – 2006 Forhandlinger i Stortinget Til representanter og vararepresentanter i stortings- perioden 2005/2006–2008/2009 var valgt følgende: AUST-AGDER 4 representanter For representant nr. 2 (FrP): 1. Freddy de Ruiter (A), Arendal 1. Ingrid Skårmo, Arendal 2. Torbjørn Andersen (FrP), Froland 2. Ola Martin Retterholt, Åmli 3. Inger Løite (A), Gjerstad 3. Eyolf Bakke, Grimstad 4. Åse Gunhild Woie Duesund (KrF), Grimstad 4. Eva Jeanette Godskesen Sandøy, Arendal Vararepresentanter For representant nr. 4 (KrF): For representant nr. 1 og 3 (A): 1. Kjell Ingolf Ropstad, Evje og Hornnes 1. Tellef Inge Mørland, Åmli 2. Tone Helene Strat, Arendal 2. Inger-Lill Portaasen, Bykle 3. Torleif Haugland, Tvedestrand 3. Jan Rudy Kristensen, Arendal 4. Anne Kari Birkeland, Birkenes 4. Henrik Viborg Lindstøl, Risør 5. May Britt Lunde, Tvedestrand VEST-AGDER 6 representanter For representant nr. 3 (KrF): 1. Henning Skumsvoll (FrP), Farsund 1. Dagrun Eriksen, Kristiansand 2. Rolf Terje Klungland (A), Kvinesdal 2. Sigmund Kroslid, Flekkefjord 3. Jon Lilletun (KrF), Kristiansand 3. Karen Marie Hartmark, Lyngdal 4. Peter Skovholt Gitmark (H), Kristiansand 4. Thore Westermoen, Mandal 5. Åse M. Schmidt (FrP), Mandal 6. Anne Margrethe Larsen (V), Flekkefjord For representant nr. 4 (H): 1. Anne Berit Andersen, Søgne Vararepresentanter 2. Ingunn Foss, Lyngdal For representant nr. 1 og 5 (FrP): 3. Kåre Mathiassen, Flekkefjord 1. Kjell Ivar Larsen, Kvinesdal 4. Janne Fardal Kristoffersen, Lindesnes 2. Ivar Hognestad, Sirdal 3. Line Vennesland, Vennesla For representant nr. 6 (V): 4. Christian Eikeland, Søgne 1. Knud Edmund Berthelsen, Mandal 5. Arnt Arild Gåsland, Farsund 2.
    [Show full text]
  • Innberetning 1 (2009–2010) Innberetning Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innberetning 1 (2009–2010) Innberetning til Stortinget fra valgkomiteen Innberetning fra valgkomiteen om sammenset- Steinar Gullvåg. A ningen av Stortingets faste komiteer Kari Henriksen. A Torbjørn Røe Isaksen. H Geir Pollestad. Sp Til Stortinget Laila Marie Reiertsen. FrP Kjell Ingolf Ropstad. KrF Valgkomiteen skal herved innberette at Anette Trettebergstuen. A antallet medlemmer i de faste komiteer er fastsatt slik: Energi- og miljøkomiteen Nikolai Astrup. H – arbeids- og sosialkomiteen 13 medlemmer Oskar Jarle Grimstad. FrP – energi- og miljøkomiteen 14 medlemmer Per Rune Henriksen. A – familie- og kulturkomiteen 12 medlemmer Line Henriette Hjemdal. KrF – finanskomiteen 18 medlemmer Bjørn Lødemel. H – helse- og omsorgskomiteen 15 medlemmer Marianne Marthinsen. A – justiskomiteen 13 medlemmer Siri A. Meling. H – kirke-, utdannings- og forskningskomiteen 16 Torstein Rudihagen. A medlemmer Erling Sande. Sp – kommunal- og forvaltningskomiteen 13 medlem- Henning Skumsvoll. FrP mer Ketil Solvik-Olsen. FrP – kontroll- og konstitusjonskomiteen 11 medlem- Tor-Arne Strøm. A mer Eirin Kristin Sund. A – næringskomiteen 14 medlemmer Snorre Serigstad Valen. SV – transport- og kommunikasjonskomiteen 16 med- lemmer Familie- og kulturkomiteen – utenriks- og forsvarskomiteen 17 medlemmer Rannveig Kvifte Andresen. SV Gunn Karin Gjul. A Valgkomiteen meddeler at følgende er valgt Linda C. Hofstad Helleland. H til medlemmer av Stortingets faste komiteer: Solveig Horne. FrP Øyvind Håbrekke. KrF Arbeids- og sosialkomiteen Øyvind Korsberg. FrP Karin Andersen. SV Gunn Olsen. A Tove Linnea Brandvik. A Christina Nilsson Ramsøy. Sp Robert Eriksson. FrP Kåre Simensen. A Thor Erik Forsberg. A Arild Stokkan-Grande. A Vigdis Giltun. FrP Olemic Thommessen. H Sylvi Graham. H Ib Thomsen. FrP 2 Innberetning 1 – 2009–2010 Finanskomiteen Dagrun Eriksen. KrF Thomas Breen.
    [Show full text]