2010 10. mai – Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene 3213 Møte mandag den 10. mai 2010 kl. 12 Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreligger søknad om at den innvilgede permisjon for representanten Hilde President: D a g Te r j e A n d e r s e n Magnusson Lydvo forlenges til å gjelde til og med 12. mai. D a g s o r d e n (nr. 78): Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om 1. Søknaden behandles straks og innvilges. gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med 2. Vararepresentanten, Jette F. Christensen, fortsetter å kommunene møte i permisjonstiden. (Innst. 180 S (2009–2010), jf. Meld. St. 7 (2009– 2010)) S t a t s r å d L i v S i g n e N a v a r s e t e overbrakte 2. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om represen- 3 kgl. proposisjoner (se under Referat). tantforslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Gun- dersen, Anders B. Werp, Frank Bakke Jensen, Svein Presidenten: Representanten Laila Dåvøy vil framset- Harberg, Lars Myraune og Torbjørn Røe Isaksen om te et representantforslag. inngrepsfrie naturområder (Innst. 220 S (2009–2010), jf. Dokument 8:37 S Laila Dåvøy (KrF) [12:02:25]: På vegne av repre- (2009–2010)) sentantene Dagfinn Høybråten, Rigmor Andersen Eide og 3. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- meg selv har jeg den glede å fremme et representantforslag sentantforslag fra stortingsrepresentantene Oskar Jarle om rehabilitering. Grimstad, Nikolai Astrup, John Thune, Bjørn Løde- mel, Siri A. Meling, Henning Skumsvoll, Ketil Solvik- Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- Olsen og Borghild Tenden om en helhetlig avfalls- mentsmessig måte. politikk og fjerning av sluttbehandlingsavgiften for forbrenning av avfall (Innst. 219 S (2009–2010), jf. Dokument 8:40 S (2009–2010)) S a k n r . 1 [12:02:46] 4. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om represen- tantforslag fra stortingsrepresentantene Linda C. Hof- Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om stad Helleland, Jan Tore Sanner, Frank Bakke Jensen, gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kom- Olemic Thommessen, Gunnar Gundersen, Ivar Kris- munene (Innst. 180 S (2009–2010), jf. Meld. St. 7 (2009– tiansen, Elisabeth Aspaker og Svein Harberg om mo- 2010)) torferdsel i utmark og endringer i loven som bidrar til å styrke det lokale selvstyret Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvalt- (Innst. 229 S (2009–2010), jf. Dokument 8:72 S ningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir (2009–2010)) begrenset til 70 minutter, og at taletiden fordeles slik: 5. Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om repre- Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Oskar Jarle nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi- Grimstad, Ketil Solvik-Olsen, Kjell Ivar Larsen, Tord nutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 mi- Lien og Robert Eriksson om ny lov om motorferdsel i nutter og Venstre 5 minutter. utmark og vassdrag Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning (Innst. 228 L (2009–2010), jf. Dokument 8:79 L til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter (2009–2010)) innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid. 6. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta- i naturmangfoldloven, viltloven mv. (nødverge, bruk lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil av åte) 3 minutter. (Innst. 241 L (2009–2010), jf. Prop. 75 L (2009– – Det anses vedtatt. 2010)) 7. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om represen- Michael Tetzschner (H) [12:03:49] (ordfører for tantforslag fra stortingsrepresentantene Olemic Thom- saken): Meld. St. 7 for 2009–2010 om statens tilsyn med messen, Linda C. Hofstad Helleland, Gunnar Gunder- hjemmel i særlov er kanskje ikke den store kioskvelteren, sen og Sonja Irene Sjøli om NRK og reklamefinansie- men er likevel en viktig lov, fordi den legger rammene ring for arbeidsdelingen mellom kommunenivå og statsnivå i (Innst. 210 S (2009–2010), jf. Dokument 8:45 S Norge. (2009–2010)) Vi skal altså ha en gjennomgang av reglene som gir 8. Referat staten særgrunnlag for å føre tilsyn med kommunene. En slik gjennomgang ba Stortinget om at regjeringen Presidenten: Representantene Åse Michaelsen,Tove skulle foreta da man i denne sal i 2006 vedtok et nytt Linnea Brandvik og Øyvind Vaksdal, som har vært per- kapittel 10 A i kommuneloven, hvor man satte inn en ny mittert, har igjen tatt sete. hovedbestemmelse for tilsyn. Lovteknisk var det et for- 3214 10. mai – Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene 2010 nuftig grep, for med en slik fellesbestemmelse knyttet til mannens side justeres i forhold til om kommunen selv har saksbehandling, klageadgang, sanksjonsmulighet osv. får utviklet former for egentilsyn og etterkontroll. man en praksis som er mer ensartet og dermed også mer Ved behandlingen av kommuneloven § 60d i sin tid ble forutsigelig for brukerne av loven. det gitt hjemmel for at de ulike tilsyn kunne pålegge kom- Et viktig prinsipp for tilsynet er at det skal baseres på munene å rette forhold som var i strid med loven, men kommuneloven § 60b, dvs. at tilsyn først og fremst skal man valgte å avstå fra andre negative sanksjoner som f.eks. gå ut på å følge med i om kommunene, eventuelt fylkes- tvangsmulkt. Komiteen ønsker ikke å endre dette prinsip- kommunene, holder seg innenfor rammen av norsk lov, pet i kommuneloven, men det kan foreligge forhold hvor det man også kaller lovlighetskontrollen. Heretter vil jeg det fortsatt ligger strengere sanksjonsmuligheter, og bør bruke kommune som fellesbegrep for fylkeskommune og gjøre det, i særlovene. Det bør bemerkes at reglene om på- kommune. legg jo bygger på en forutsetning om at kommunene føl- Ideen er at når bare kommunene har en rimelig lojal ger opp disse, og retter forholdet. Dette følger av at pålegg forståelse av lovbestemmelsene som gir dem myndighet ikke skal kunne gis ved andre tilfeller enn lovbrudd, og at til å treffe beslutninger, kan de utøve et lokalt skjønn og kommunene selv ønsker å opptre lovlydig og få justert sin gjennomføre lokale prioriteringer. opptreden i samsvar med loven. Statlig tilsyn er en del av styringen av kommunesek- Ved gjennomgangen av særlovshjemlene har man opp- toren, men den må altså ta utgangspunkt i at kommune- nådd å avgrense statlig tilsyn til områder hvor tilsyn er ne er selvstendige rettssubjekter og underlagt et eget fol- nødvendig og hensiktsmessig, og definere nærmere hva kevalgt nivå. Rammestyring, ikke detaljstyring, må prege som er gjenstand for tilsyn. forholdet mellom stat og kommune hvis vi for alvor skal I meldingen redegjøres det detaljert for de endringene si at vi har lokalt selvstyre. Tilsynsordninger kan derfor i form av konkrete tilpasninger og endringer i særlovgiv- ikke være en nødbremse for statlige eller sentrale myndig- ningen for å få dem til å harmonere bedre med kommu- heter til å overprøve lokale skjønn. Da får man holde seg neloven kapittel 10 A. Det er lagt til grunn at særlove- til rammene for lovbestemmelsene. nes tilsynsbestemmelser skilles ut fra andre bestemmelser Etter denne fornuftige lovendringen i 2006 gjensto det om fordeling av myndighet, oppgaver og annen veiled- altså 14 særlover med egne tilsynsbestemmelser som Stor- ning. Sekkebestemmelser av typen «departementet fører tinget ville ha en gjennomgang av. Det er dette som ligger tilsyn med denne lov» unngås. Man vil sterkere understre- i Meld. St. 7. Det gjelder bestemmelsene i f.eks. lov om ke hvilket område man konkret skal ha tilsynet rettet inn sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, kom- mot. munehelsetjenesteloven, lov om introduksjonsordning og En henvisning fra særlovene til kommunelovens til- norskopplæring for nyankomne innvandrere, barnevern- synsbestemmelser er også en egnet måte å understreke at loven, den nye loven om krisesentertilbud, havne- og far- kapitlets generelle bestemmelser også gjelder her. Det er vannsloven – som akkurat har trådt i kraft – brann- og rett og slett god lovgivningsteknikk. eksplosjonsvernloven, lov om kommunal beredskapsplikt, Det vil også i særlovene fremgå at kommuneloven, som sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret, forurensnings- gir staten tilsyn med kommunene, kun skal rettes mot en loven, barnehageloven og – i noen grad – opplæringsloven. kommune i egenskap av å være kommune, de såkalte kom- Det enkelte sektordepartement har gjennomgått og vur- munepliktene. Og da er det begrenset til lovlighetskon- dert sine særlover, og arbeidet har vært koordinert av troll og adskilt fra de områdene hvor kommunen opptrer Kommunal- og regionaldepartementet. Man har benyt- som aktør, dvs. i forvaltningsrettslig forstand det å være tet en ROS-analyse. For innvidde er det en risiko- og en privat part. sårbarhetsanalyse. Det er også verdt å merke seg at det fra Kommunalde- En slik risiko- og sårbarhetsanalyse skal avdekke hvil- partementets side er lagt opp til en tilbakeholdenhet når ke områder det er grunn til å vie særlig oppmerksomhet, det gjelder å utforme tilsynsbestemmelsene som en plikt- og hvor det er nødvendig å sette inn tiltak som kan minske regel, men heller som en kompetanseregel. Det vil si at sårbarhet og risiko. Deretter gjenstår det å vurdere hvilke fylkesmennene gis større spillerom til å rette tilsynet mot virkemidler som er mest hensiktsmessige. Valg av virke- den mer krevende og risikobetonte delen av kommunal middel beror på en vurdering