Adle Kan Snofla.Pdf
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Gottfred Borghammer: Adle kan snofla Tegninger av E. Kåre Johannessen Utgitt i samarbeid mellom Lars H. Lendes Minnefond og forfatteren Stavanger Av Gottfred Borghammer er tidligere utkommet: 1. «Fra spØk til alvor* 2. «Den som visste -D 3. «Sistemann setter sluttstrek» 4. «Lende'n» 5. «Meninger om mangt og mye» (20 radiokåserier og 8 epistler) 6. «Lende'n i storm og striregn* 7. «Pensjonist på interrail* Fargefoto på omslaget: Geir Sveen, S.A. Foto side 32: Knut A. Vindfallet, S.A. Sats: Als Verbum Randaberg Trykk Als anno MCMLXXXIV Adle kan snofla - Innhold: Forord ..........................................7 Snåtten og bartene ............................. 9 Kjekt me' dialekt .............................. 10 Adle kan snofla ................................ 11 Flaut å detta .................................. 13 Pedellen ...................................... 15 Fodle fart ..................................... 17 Rett te sosialen ................................ 18 Tilbud og ittespØrse1 kappspringe ................. 21 Prioritering e viktigt ............................ 23 Flerne legeplasser .............................. 25 Hykkte av bonnen på Vålannshauen .............. 27 Ei jelpanes hånn ............................... 28 96 prosent .................................... 30 Siddishalloy ................................... 32 Stort håve .lide ved ............................ 34 Kanen kveltra ................................. 36 Mysta trunå ................................... 37 Lerjer på fodballage' ........................... 39 Ei tomme Ølflaska .............................. 39 Patentkorken og brusglasse' ..................... 41 Di unge ei 'kje nadige ........................... 44 Ullfiller og gamle kalosjer ....................... 45 Skrabhandel .................................. 47 Adle kan 'kje bu på Rått ........................ 49 Merr majestetar og messer ...................... 51 Kiosken me' tårne' ............................. 53 Kjekt å få post ................................. 59 AmorogPsyke ................................ 61 Gamle foddografier ............................ 63 Allting forandre seg ............................ 65 Turistar og blomsterankere7 ..................... 67 Nesten skrivestreik ............................. 69 Vonne samvittighed ............................ 70 Lenden sko visst de7 ............................ 73 Avissalg i gamle dager .......................... 75 Kommunevalge' ............................... 79 Ros øyelege Smedsrud .......................... 82 Vriompeisen .................................. 84 Gamlingen går te filmen ........................ 87 Trivelig med trær .............................. 90 Byskulpturer og kunstskjØnnere .................. 92 Hyllest til brislingen ............................ 95 FOR HVER SOLGT BOK OVERFØRES KR . 5. 00 TIL LARS H . LENDES MINNEFOND + + Fondets postadresse: Kampensgt . 42. 4000 Stavanger Sekretærens telefonnummer: (04) 53 07 36 Forord Under tittelen «Meninger om mangt og mye» ble det i 1980 utgitt en samling av mine radio-kåserier. Denne gangen dreier det seg om et utvalg av mine nyere petitar- tikler, hovedsakelig på stavangerdialekt. Med noen få unntak har petitene vært offentliggjort i Stavanger Aftenblad. Når en lokal skribent i visse tilfeller kan finne det naturlig å bruke det som enkelte betegner som vulgært gatespråk, løper han gjerne den risiko å bli «beskyldt» for å etterape den navnkundige Ajax. Selv den eminente Johan Enoksen, som i flere år gledet befolkningen med sine kostelige «Madam Gr@daland»-epistler, synes å komme noe i skyggen. Personlig setter jeg de to nevnte forfattere h@ytfor deres historier på uforfalsket «stavangersk». Men det ville jo være både synd og skam om disse gledesprederne skulle ha enerett til den skriftlige dialektbruken. Hva meg selv angår har jeg selvsagt ikke et øyeblikk hatt til hensikt å etterape verken den ene eller den andre, dertil er jeg altfor personlig og uavhengig. Allerede i tenårene, i 1928 - under psydonymet GOBO - skrev jeg min første petitartikkel på dialekt i Aftenbladet. Tittelen var «Kommunevalge». Den er tatt med i nærværende bok, både for å dokumentere at jeg var «tidlig ute» og fordi det kan ha en viss lokalhistorisk interesse. Det er neimen ikke så lett å skrive på dialekt. Iprinsippet mener jeg at ordene b~rskrives som de uttales, Jeks. bruke di for «de», og de' (med appostrof) for «det», me' for «med» osv. Etter denne regelen skulle en rekke ord med o-er som uttales «å» skrives i henhold til det, altså: «Fålk», «dålk», «tålk» etc. For ikke å snakke om bindeordet «og». I slike tilfeller har jeg ikke vært konsekvent. Men når det er tale om ordet «også» bruker jeg «åg», f.eks.: «Du og eg va åg me' den gongen» (Du og jeg var også med den gangen»). «Som» brukes lite på dialekt, men blir erstatet med «så» («De' va eg så såg de' fysst~).For ikke å gjøre det vanske- ligere enn nødvendig for leserne er jeg heller ikke her konsekvent. Så vrient er det altså! Å lese stoff på dialekt er heller ikke så liketil, selv for mennesker som er «barnafydde» i byen. Mitt velmente råd er: Les langsomt - og glem den vanlige bokmålsrettskrivningen. Værglad hver gang dere støter på gamle - til dels mer eller mindre glemte lokale uttrykk. La for all del ikke noen form for irritasjon og motvilje få den ringeste sjanse til å forsure stemningen om dere iblant skulle stØte på ord eller uttrykk som ikke faller helt i smak, eller ordene måtte bryte med den tilvante «normale» formen. Vær oppmerksom på at dialekten selv på et så begrenset landområde som en by - i vårt tilfelle Stavanger - kan variere fra den ene bydelen til den andre, fra Jammerdalen og Varmen til Stokka, eller fra Storhaugområdet til Kalhammeren. (Det er like aksepta- belt å si «Kor har du våre henne?» - som «Kor har du vært henne?») Det vil i de nærmeste årene komme flere bøker fra min aldrende hånd, men neppe noen ny på dialekt. Hvis det kan være en mager trøst for en eller annen av mine lesere. Snåtten og bartene De' e blitt så på moden i dag for di så e onge, å bruga dialekt, ikkje bare når di snakke seg imydlå, men te og me' når di ska udtrykka seg skriftligt. Lannsmålsforkjemparane må fryda seg storligt når di ser at pinnetrante byfolk jer blaffen i barnalerdom- men, der de' hette: «Snåtten for seg og bartene for seg!» - eller sagt me' andre or: Dialekt te sitt brug, i samver me' ongane i gadå eller andre siddisar, kor i verå du treffe di, mens ting så ska seddas på pappere i aviså eller i ei bog må fylla ein av di godkjente «normalane». Tar me for eksempel han derane visediktaren så meine at «de' e 'kje greit å vera foggel i dag», eller den allsidige vitsne trolle- kunsnaren, revysjernå, kommunalpolitikaren, rabesamlaren m.m.m. Per Hårfagre, kan me sant å seia ikkje nettopp kalla någen av di for pinnetrante. Begge e jo pedagog-uddanna og så moderanes og konsekvente at de' konne ikkje falla di inn å skriva orå ner på pappere på ein aen måde enn sådden så di bler udtalte i miljøe'. De' kan vel heller ikkje disne nye lokale påppgruppene. Står ikkje di mitt inne i hovedstaden - på Teveen - og synge (for ikkje å seia gaule) på kav stavangersk, uden at tilhørerane mokke, enten di begribe budskabe eller ei. Men her e de' vel di elektronforsterka instrumentlydane, trommeskval- dre' og akrobatikken så jØrr udslage', merr enn orå. På barnateatere ska di spela et nytt stykke om Robbin Hudd - naturligvis på gadespråg. Der kan de' jedna vera på sin plass. Stavangerongane vil sikkert kjenna seg ijen. Sjal e eg så utidigt gammaldagse at ska eg udtala meg skrift- ligt, eller stilla meg opp på et podium, for ikkje å seia foran ein mikrefon, då går eg mesten automatisk Øve fra det fålkamåle eg te dagligt e vande me', onntagen når eg konversere (for ikkje å seia tatle) me' fine damemennesker eller tronderar, danskar, svenskar, eller andre så vil ha vanskeligt for å forstå den stavan- gerske dialekten. Me får som regel allti her i live tuda me' di ulvane me merr eller mindre e nØdde te å kampera samen me'. Oppriktig talt e eg litt i tvende sinn når de' jelle å la alt gå ommanidom, så de' bler den reine totlevasen alt isamen. Men vorså di sa for i tiå: «De' går i 'an Bår', både suba og så7r»*. Same seie eg åg! * «såer» (kornets avfallsprodukter) Kjekt me' dialekt De' sko vel ikkje vera någen skam å innrømma at de' va smikk- løye å skriva i aviså på uforfalska gadespråg, sådden så eg forleden tomla meg te å jørra. Eg måtte beint fram le av meg sjøl onna operasjonen, så jysla snodigt syntes eg de' va å lega me' di mange orå så mesten aldrig komme på trykk, men så ligavel harre te språge, liksom sveve i den lokale atmosferen, uden heilt å ville forsvinna. Men du store verden for ei ti' de' tog! Ikkje forde at eg hadde vanskeligt for å veda ka eg sko skriva om, men her ville eg på dø og liv ha orå festa på pappere heilt og hållent sådden så di udtales og ikkje itte reglane i rettskrivingsordlistå og de' eg hadde lert på skulen. De' va då problemå melde seg. For å ta et lide eksempel: Me e jo vande me' å skrive «det», «med» osv., mens me sløyfe den siste bokstaven når me snakke. De' e bare de' å merka at her kan oppstå misforståelser. Sette eg de, vil gammalle vane fortella lesaren at han (og naturligvis hu) ska seia di, et pronomen så har ein heilt aen meining. De' prøfte eg å hindra me' å setta ein apostrof itte e'en. Någe eg forresten jore i ennen på kvert or der de' konne herska tvil. Men hjelpedåmeg vissatte adle stykkene i aviså sko skrivas på dialekt! Kos dokker litt med den tanken, velerverdige skribentar og lesarar. For ikkje å snakka om