DOCSLIB.ORG

Vedleggshefte

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vedleggshefte Vedleggshefte BruvedlikeholdAgder201213 Aust−Agder fylke torhellerfjelli loros fjåen2fjellstove eggine pørsvssE fjelli freiveQRI enevssheii rovden Hartevatnet jørnrotu teinheii Vatndals− letteE vatnet tndlsE skurven dmmene Store Urevatn ferdlen Bykle ferdlsu roslemo fygdeheii Bykleheiane fyklestøyln QRP tvnes rovtn hytt Botsvatn fykle torvssE teinheii egnådlsE torsteinen heii Otra ygnestd QQT otemo uringlevtn qmsø euråhorten juven romme Raudvatnet Valleheiane tvskrdE hytt QQI lle vjomsnuten rddlsE fossu rolteheii Valle ppstd vrtenut QQR QQQ frokkeQQP ykstjørnheii rylestd 0210 040Kilometers ysstd rdvssheii wyklestøyl QQU øtefjell Øyuvsu festelnd eustd Hovatn einshornE W vngeid QPR wjåvsshytt heii qrnheim eiskvæven qjevden tkkedlen ustfjell eustd olhomfjell heii yse korv qukhei Gjøv UI ndnesÅrksø uongsfjell Bygland torrfjellet US VH ndnes qrunnetjørnsu Måvatn RI unndlsE Gjerstad ød UQ tosephsu QPQ freiung UR heii qjøvdlesklnd kåmedl hlePUP RIV QPP wosvld estøl våssen ØsterholtiIV rmreheii eustenå rdehei torlihei ylnd ndån WR QHR fyglnd Nidelva qryting romdrom wo RIU ovdl krsvssu Åmli PUI Gjavnes− UV WI undet Byglands− moen pine T vuvdl Øvre ullingsE PUU WI PUU sndre U rødneø fjorden hei PUS wjåvtn øndeled PUV ÅmliPUR egårshei Tovdalselva vuveik WQ kjeggedl festelihei RIT S QSI vongerk RIS R ivik Vegårshei F wyr IH P Barmen V WP eklnd RIT ÅrdlQPI kliknuten ippelnd fsvtn RIR Q woen isør RII W fås hølemo I qrendi RIQ xonnut øyslnd rovde ndnes Risør RIP iIV frumoen IP pie W RI ehus IHS vget fyglndsE orehei IHI tne ITR WS xipe temhei fjord vuvrk keidmo xelug PUQ IIQ RII QHP qutestdrimmelsyn wjåvtn IHV tomåsE ot ylnd knutene plten uråkvågvyngør RP ØsteråRII QHT IIP IHU Askerøya plteygd reldlsmo QHQ Froland venes III pine vedestrnd yrmtjørnE QIP rynnekleiv føylefoss RIH IIH qodderEIPI Sandøya Evje og Hornnes ivje knuten tomås QII fåselnd ISP føylestd IHW QHU egusdl rineu RP ISW frekk tneuforås rornnes vøvjomås ISU IPQ Tvedestrand egusdl wolnd ISV iIV uilsund IQT RP PWI temlonUldalsåna wjåvtnITQ IPS IHR PWP PWI rerefoss Flostaøya vndehei ISQ IRI IPP RIW RHS wjølhus IRH IQW ISS IQQ xrestø tolpemyr ITP IQH IPR QHV woi råstølE IPV IPT QHI Herefoss− IPW IWV prolnd2erk IVR RIH IWS knuten fjorden viru RIH PWR Rettåna IUS IWT rornesundRHQ RP kreros RP PP IWU Tromøy firketveit æting IUI IWP svelnd RHT øre ise IVQ IWW Birkenes rørte IUP PHI Øyestd RPH IWI Iveland iielnd yggevtn IUV PIP PWQ islåE xævesdl RHV IVP erendl risøy knuten QT ykene PWS RPH tnestrøm ennumstd RHR Ogge QR uroken Arendal PSW wetveit SQ xedenes orungen2fyr øm kiå PSI SP plå RoreQR SU qrøsleSyndle ssotn PSU pjære RPH pevik oresnd PSV feislndQI QP QQ ik PSP SR RT RR PTI firkelnd PST xygrend ST eddl RPH RU RI vlndPSR iIV PST jore Østre wollnd PSS v e i de Grimevannet RHP RPH ugslnd RH S iikelnd relldl QU QW Grimstad QV PQI romorsund2fyr PQW F Ferje Elv − mindre kuggevigPQR Europaveg − bru Elv − større iIV PQH PQP PQV Europaveg Samferdsel_lin RPH Justøya OBJTYPE r øe PPV ferge Europaveg − tunnel Riksveg − bru AnnenBåtrute PPS PPU frekkestø Riksveg Bilferjestrekning røvåg Riksveg − tunnel VegSenterlinje esterhus PPR reg2_store_vannf SkagerrakFylkesveg PPP Fylkesveg − bru ie µ PPI Fylkesveg − tunnel Bane Lillesand Administrative områder 1:487 766 Statens vegvesen Regions sør, turidv, Geolever 2011039 A01 090553Vinterkjær,E18 A02 091219Bruråsenøst,E18 Bildeavområdeovertunnelportal Detaljavtoppmur A03 091219Bruråsenvest,E18 Bildeavområdeovertunnelportal A04 090493Storstraumen,Rv9 A05 090496Storstraumen slusebru,Rv9 A06 090064Sandå,Rv41 A07 090811Rauåna,Rv41 A08 090751Karlså,Rv41 A09 090394Lofthus,Rv420 A10 090397Reveråsen,Rv420 A11 091117Dalane,Rv420 A12 090402Søndeled2,Fv5 A13 090404Søndeled3,Fv5 A14 090689Søndeled4,Fv5 A15 090690Søndeled5,Fv5 A16 090692Søndeled6,Fv5 A17 090033Stea,Fv11 A18 090140Risøya,Fv103 Undergravdføringskant A19 090163Skjerka,Fv113 A20 090154Sanvad,Fv113 A21 090533Mosvatnet,Fv151 A22 090669Gåsedal,Fv229 A23 090341Teinefoss,Fv257 A24 090621Javenes,Fv271 DetaljavRekkverksavslutning A25 090718Birkeland,Fv402 Nettingrekkverkpåhøyresideavveien A26 090070Mjåvatn,Fv406 A27 090085Bås,Fv413 A28 090661Hov,Fv414 A29 090994Lillemyr,Fv417 A30 090337Gryting o/jernbane,Fv417 A31 090403Skorstøl,Fv417 A32 090391Gromsbu,Fv417 A33 090571Fredvika,E18 A34 090847Harebakken,E18 A35 091273GrendiG/Sbro,Rv9 A36 091061BjørnåG/SRbro,Rv9 A37 090910Bjørnarå,Rv9 A38 090148Krok,Rv41 A39 091021Nørholmen,Rv420 A40 090151Nygård,Fv42 A41 090509Valle,Fv71 A42 090512Heiland,Fv71 A43 090513Fosslona,Fv71 A44 090069Tingsaker,Fv236 A45 091142Hundland,Fv251 X00 09‐0341 Teinefoss, Fv257 X00 09‐0070 Mjåvatn, Fv406 X00 09‐0085 Bås, Fv413 .
Load more

Recommended publications
  • Fylkesmannens Kommunebilde Evje Og Hornnes Kommune 2013
    Fylkesmannens kommunebilde Evje og Hornnes kommune 2013 Innhold 1 Innledning 3 2 Planlegging og styring av kommunen 4 2.1 Demografi 4 2.2 Likestilling 5 2.3 Økonomi og økonomistyring 8 2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger 12 3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon 14 3.1 Barnehage 14 3.2 Tidlig innsats 18 3.3 Utdanning 19 3.4 Vergemål 25 3.5 Byggesak 26 3.6 Folkehelse og levekår 27 3.7 Barneverntjenesten 29 3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste 32 3.9 Helsetjenester 33 3.10 Tjenester i sykehjem 35 3.11 Velferdsprofil 37 3.12 Arealplanlegging 39 3.13 Forurensning 40 3.14 Landbruk 41 Side: 2 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes 1 Innledning Kommunebilde, som Fylkesmannen utarbeider for alle 15 kommuner i Aust-Agder, er et viktig element i styringsdialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Det gir ikke et fullstendig utfyllende bilde av kommunens virksomhet, men gjelder de felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunene. Det er et dokument som peker på utfordringer og handlingsrom. Fylkesmannen er opptatt av at kommunene kan løse sine oppgaver best mulig og ha politisk og administrativt handlingsrom. Det er viktig at kommunene har et best mulig beslutningsgrunnlag for de valg de tar. Blant annet derfor er kommunebilde et viktig dokument. Kommunebilde er inndelt i tre 1. Innledning 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon Under hvert punkt har vi oppsummert Fylkesmannens vurdering av utfordringspunkter for kommunen. Dette er punkter vi anbefaler kommunen å legge til grunn i videre kommunalplanlegging. Kommunebilde er et godt utgangspunkt for å få et makrobilde av kommunen og bør brukes aktivt i kommunen – ikke minst av de folkevalgte.
    [Show full text]
  • NJE 24 01 1977.Pdf
    Norwegian Journal of Entomology Norsk Entomologisk Tidsskrift EDITOR Dr. philos. Lauritz Semme, Zoologisk institutt, Universitetet i Oslo, Blindern, Oslo 3, Norway. EDITORIAL COMMITTEE Fsrstelektor Eivind 0stbye, Konsulent Per F. Waaler, Ferstekonservator dr. philos. Albert Lillehammer. PUBLISHER Universitetsforlaget: P. O. Box 7508, Skillebekk, Oslo 2, Norway. P. O. Box 142, Boston, Massachusetts 02113, U.S.A. CONTRIBUTIONS These should be sent to the Editor. Authors are requested to follow the instructions on page 3 of the cover. Artikler som snskes trykt i tidsskriftet sendes redaktsren. Bidragsytere ml fslge anvisningen pi omslagets tredje side. SUBSCRIPTIONS Non-members of the Norwegian Entomological Society should send their orders to Universitetsforlaget. The subscription price per volume (two issues annually) is for 1977 US. $ 15.00 (N. kr. 75.-). U.S. $ price is subject to change without notice in case of devaluation/revaluation. Notice of change of adress should be accompanied by the old address. Back volumes should also be ordered from Universitetsforlaget. NORSK ENTOMOLOGISK FORENING ser sin hovedoppgave i I fremme det entomologiske studium i Norge, og danne et bindeledd mellom de interesserte. Medlemskontingenten er for tiden kr. 40,- pr. ar. Medlemmer fAr tidsskriftet fritt tilsendt. Henvendelser om medlemskap sendes sekreta:ren: Cand. real. Trond Hofsvang, Zoologisk institutt, NLH, 1432 As-NLH. lC Univenitetsforlaget 1977 E. SEM A/S. HALDEN Cold storage tolerance and supercooling points of mummies of Ephedrus cerasicola Stary and Aphidius colemani Viereck (Hym. Aphidiidae) TROND HOFSVANG & ELINE BENESTAD HAGVAR Hofsvang, T. & Hagvar, E. B. 1977. Cold storage tolerance and supercooling points of mummies of Ephedrus cerasicola Start and Aphidius colemani Viereck (Hym., Aphidiidae).
    [Show full text]
  • Sluttrapport Fra Forvaltningskontroll Landbruk Evje Og Hornnes Og Iveland
    Landbruksavdelingen Sluttrapport fra kontroll av forvaltningen av utvalgte tilskuddsordninger i landbruket – 2016 Kontrollert Evje og Hornnes og Iveland Kontrollpersoner fra Hans Bach- enhet kommuner Fylkesmannen i Evensen og Rolf Aust- og Vest-Agder Inge Pettersen Kontrollomfang Dato for sluttrapport 01.12.2016 -Avløsning ved sykdom og fødsel mv. - Tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL). Kommune Kontaktperson Evje og Hornnes og Iveland kommune Inge Eftevand Rapportens innhold Rapporten er utarbeidet etter gjennomført forvaltningskontroll i Iveland og Evje og Hornnes kommune innen ordningene med avløsning ved sykdom og fødsel mv. og tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL). Rapporten er utarbeidet som 1 rapport til begge kommunene siden det er felles forvaltning på de aktuelle landbrukstilskuddene. Den beskriver eventuelle avvik og merknader som ble avdekket innen de kontrollerte områdene. Avvik er mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i lov, forskrift og/eller rundskriv. Merknad er forhold som ikke er i strid med krav, men der Fylkesmannen finner grunn til å påpeke behov for forbedring. Bakgrunn for kontrollen Fylkesmannen har det regionale ansvar for å sikre at statlige midler brukes og forvaltes i samsvar med forutsetningene. Forvaltningskontrollen har hjemmelsgrunnlag i Økonomireglementet i staten (§ 15) og bakgrunn i fullmaktsbrev fra Landbruksdirektoratet for 2016. Ved å avdekke eventuelle avvik og brudd på regelverk og rutiner vil dette kunne hjelpe kommunen fram mot en sikrere, bedre og mer effektiv forvaltning av tilskuddsordningene. Gjennomføring og omfang Kontrollen ble gjennomført som en dokumentkontroll. Fylkesmannen gjennomgikk forhåndsvalgte saker som kommunene hadde oversendt. Dette gjaldt 3 saker om tilskudd til avløsning til sykdom og fødsel mv. og 4 saker tilknyttet SMIL ordningen.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1900 for 0936 Hornnes Digitalarkivet
    Folketeljing 1900 for 0936 Hornnes Digitalarkivet 25.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ........................ 51 Etternamnsregister ........................ 63 Fødestadregister ............................ 75 Bustadregister ............................... 87 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 3. desember 1900 Ved kgl. res. 8. august 1900 blei det bestemt å halde ei "almindelig Folketælling" som skulle gje ei detaljert oversikt over befolkninga i Noreg natta mellom 2. og 3. desember 1900. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast i teljingslista, med særskild markering ("mt") av dei som var mellombels til stades (på besøk osb.) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osb.) frå bustaden på teljingstidspunktet, også førast i lista, men merkast som fråverande ("f").
    [Show full text]
  • Flomberegning for Mosby Thomas Væringstad 13 2005 T N E M U K O D Flomberegning for Mosby (021.Z)
    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Mosby Thomas Væringstad 13 2005 DOKUMENT Flomberegning for Mosby (021.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Dokument nr. 13 - 2005 Flomberegning for Mosby (021.Z) Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Thomas Væringstad Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 30 Forsidefoto: Otra ved Mosby 17. oktober 1987. Kjartan Bjelland. ISSN: 1501-2840 Sammendrag: I forbindelse med Flomsonekartprosjektet i NVE er det som grunnlag for vannlinjeberegning og flomsonekartlegging utført flomberegning for et delprosjekt ved Mosby i Otra, Vest-Agder. Kulminasjonsvannføringer for flommer med forskjellige gjentaksintervall er beregnet for ett punkt i vassdraget. Emneord: Flomberegning, flomvannføring, Otra, Mosby Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no September 2005 Innhold Forord..............................................................................................................4 Sammendrag...................................................................................................5 1. Beskrivelse av oppgaven ................................................................6 2. Beskrivelse av vassdraget ..............................................................7 3. Hydrometriske stasjoner...............................................................12
    [Show full text]
  • Og Innlandsfiske .Gapport Nr 48 1981 ISSN 0333-161X
    ;ia^oratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske .gapport nr 48 1981 ISSN 0333-161X FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL III. STATUS FOR FISK I INNSJØER I TOVDAL OG SKJEGGEDAL, BASERT PÅ LITTERATUR. SVEIN JAKOB SALTVEIT ZOOLOGISK MUSEUM UNIVERSITETET i OSLO FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL III. STATUS FOR FISK I INNSJØER I TOVDAL OG SKJEGGEDAL, BASERT PÅ LITTERATUR. SVEIN JAKOB SALTVEIT INNHOLD INNLEDNING ......................................... 3 DE ENKELTE INNSJØENE ............................... 5 Vånarossen og Kjetebuvatn ....................... 5 Øyvatn .......................................... 5 Nasvatn ......................................... 5 Vrålstadvatn, Breidfjordbukti og Tveitvatn ...... 7 Øvre Ramse tjern .......... ................. 14 Småvatni og Sandsvatn ........................... 17 Bjårvatn og Verovatn ...................... ... 17 Mjåvassfjorden, Vågdalsfjorden, Kolstraumsfjorden og Hanefossfjorden .............................. 17 Eptevatn ........................................ 18 HØvringen og VikstØlsvatn ....................... 18 Ljosevatn ....................................... 18 SAMMENFATTENDE KOMMENTARER ......................... 19 LITTERATUR ................. ..................... 21 Saltveit, S.J. 1981. FiskeundersØkelser i Tovdal. Del III. Status for fisk i innsjØer i Tovdal og Skjeggedal, basert på litteratur. Rapp.Lab.FerskvØkol.Innlandsfiske, Oslo, 48: 1-22. INNLEDNING Fra Aust-Agder Kraftverk foreligger det planer om regulering av Tovdalsvassdraget. I den forbindelse har Laboratorium for fersk-
    [Show full text]
  • Flomberegning for Nedre Del Av Arendalsvassdraget
    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Flomsonekartprosjektet Flomberegning for nedre del av Arendalsvassdraget Lars-Evan Pettersson 22 2005 DOKUMENT Flomberegning for nedre del av Arendalsvassdraget (019.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Dokument nr 22 - 2005 Flomberegning for nedre del av Arendalsvassdraget (019.Z) Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Lars-Evan Pettersson Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 30 Forsidefoto: Flom ved Rygene i 1911 (Foto: NVEs fotoarkiv) ISSN: 1501-2840 Sammendrag: I forbindelse med Flomsonekartprosjektet i NVE er det som grunnlag for vannlinjeberegning og flomsonekartlegging utført flomberegning for et delprosjekt i Arendalsvassdraget. Flomvannføringer med forskjellige gjentaksintervall er beregnet for tre punkter i Nidelva: ved Evenstad, oppstrøms elven fra Rore og ved Rygene. Emneord: Flomberegning, flomvannføring, Nidelva, Arendalsvassdraget Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Desember 2005 Innhold Forord..............................................................................................................4 Sammendrag...................................................................................................5 1. Beskrivelse av oppgaven ................................................................6 2. Beskrivelse av vassdraget
    [Show full text]
  • Forslag Til Forvaltningsplan for Verneområda I Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane Og Frafjordheiane Høringsutkast
    Forslag til Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Høringsutkast Frå Prostøl i Dyraheio Frå Øvre Espedalsstøl i Frafjordheiane 1 Forord Denne forvaltningsplanen er utarbeidd av Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, og omfattar Kvanndalen, Dyraheio, Lusaheia, Vormedalsheia, Frafjordheiane og Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, samt Holmavassåno og Steinbuskardet-Hisdal biotopvernområde. Forvaltningsplanen avløyser fem tidlegare forvaltningsplanar; Kvanndalen, Dyraheio og Holmavassåno frå 1993, Lusaheia frå 1993, Vormedalsheia frå 1993, Frafjordheiane 2007, Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane og Steinbuskaret-Hisdal frå 2000. Bakgrunnen for planarbeidet var behovet for ein felles samordna forvaltningsplan for alle verneområda verneområdestyret hadde forvaltningsmynde for. Planen tek i hovudsak utgangspunkt i verneføreskrifter og eksisterande forvaltningsplanar for dei ulike verneområda, samt forvaltningspraksisen verneområdestyret har etablert sidan det vart konstituert 15 mars 2011. Mykje av det daglege arbeidet med forvaltningsplanen blir lagt til ei prosjektgruppe som har bestått av medlemmane i arbeidsutvalet og forvaltningssekretariatet. Oppstartsmelding for planarbeidet vart sendt 1 februar 2013 og verneområdestyret godkjente utkastet til forvaltningsplan 7 mai 2014. Etter ein fagleg gjennomgang i Miljødirktoratet gav dei klarsignal til at planutkasten kunne sendast ut på høring 12 juni 2014. Litt om høringsprosess og godkjenning – skrivast
    [Show full text]
  • Naturressurskartlegging I Kommunene Sund, Fjell Og Øygarden
    Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag Rapport nr. 93, november 1993. Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. Geir Helge Johnsen og Annie Bjørklund Rapport nr. 93, november 1993. RAPPORTENS TITTEL: Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. FORFATTERE: Dr.philos. Geir Helge Johnsen og cand.scient. Annie Bjørklund OPPDRAGSGIVER: Sund, Fjell og Øygarden kommuner. OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 15.juni 1993 August - oktober 1993 3.november 1993 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 93 75 ISBN 82-7658-013-0 RAPPORT SAMMENDRAG: Foreliggende informasjon vedrørende miljøkvalitet i vassdragene er sammenstilt og vurdert med hensyn på brukskvalitet. Opplysningene er hentet fra mange kilder, men det meste av vannkvalitetsinformasjonen er fra de rutinemessige drikkevannsundersøkelsene. Regionen er rik på småvassdrag, men forsuringen truer en lang rekke av fiskebestandene,- med unntak av vannkilder der det ennå finnes bufferkapasitet igjen. Enkelte brukeres "monopolisering" av hele vassdrag skaper også problem, ved at demninger eller andre stengsler hindrer annen utnyttelse av ressursene. Drikkevannskvaliteten i regionen er i utgangspunktet heller ikke god. Vannet fra de aller fleste råvannskildene bør alkaliseres, men særlig problematisk er det høye innholdet av humusstoffer. Dette medfører problemer av estetisk karakter, og skaper til dels betydelige problemer for de vanligste desinfiseringsmetodene.
    [Show full text]
  • Laks I Øvre Del Av Tovdalselva
    Rapport nr. 304 Tovdalselva Undersøkelser i Tovdalselva og sidebekker i 2017 Delrapport 2 – laks i øvre del av Tovdalselva Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø LFI Nygårdsgaten 112 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN-1892-8889 LFI-rapport nr: 304 Tittel: Tovdalselva - Undersøkelser i Tovdalselva og sidebekker i 2017. Delrapport 2 – laks i øvre del av Tovdalselva Dato: 28.02.2018 Forfattere: Gunnar Bekke Lehmann, Sven Erik Gabrielsen, Christoph Postler Geografisk område: Tovdalselva, Aust- og Vest.Agder Oppdragsgiver: Nedre Tovdal fiskelag Antall sider: 32 Emneord: Tovdalselva, vandringshinder, vannføring, bonitering, tiltak, laks, sjøaure Forsidefoto og alle foto i rapporten unntatt der andre er oppgitt: Uni Research Miljø LFI Innhold Sammendrag ................................................................................................................................... 4 1.0 Bakgrunn ................................................................................................................................... 5 1.1 Geografisk lokalisering .......................................................................................................... 5 1.2 Laksen i vassdraget ................................................................................................................ 5 1.3 Henvendelse fra nedre Tovdal fiskelag................................................................................... 6 1.4 Vannføring og
    [Show full text]
  • Aust−Agder Fylke
    Aust−Agder fylke torhellerfjelli loros fjåen2fjellstove eggine pørsvssE fjelli freiveQRI enevssheii rovden Hartevatnet jørnrotu teinheii Vatndals− letteE vatnet tndlsE skurven dmmene Store Urevatn ferdlen Bykle ferdlsu roslemo fygdeheii Bykleheiane fyklestøyln QRP tvnes rovtn hytt Botsvatn fykle torvssE teinheii egnådlsE torsteinen heii Otra ygnestd QQT otemo uringlevtn qmsø euråhorten juven romme Raudvatnet Valleheiane tvskrdE hytt QQI lle vjomsnuten rddlsE fossu rolteheii Valle ppstd vrtenut QQR QQQ frokkeQQP ykstjørnheii rylestd 0204010 Kilometers ysstd rdvssheii wyklestøyl QQU øtefjell Øyuvsu festelnd eustd Hovatn einshornE W vngeid QPR wjåvsshytt heii qrnheim eiskvæven qjevden tkkedlen ustfjell eustd olhomfjell heii yse korv qukhei Gjøv UI ndnesÅrksø uongsfjell Bygland torrfjellet US VH ndnes qrunnetjørnsu Måvatn RI unndlsE Gjerstad ød UQ tosephsu QPQ freiung UR heii qjøvdlesklnd kåmedl hlePUP RIV QPP wosvld estøl våssen ØsterholtiIV rmreheii eustenå rdehei torlihei ylnd ndån WR QHR fyglnd Nidelva qryting romdrom wo RIU ovdl krsvssu Åmli PUI Gjavnes− UV WI undet Byglands− moen pine T vuvdl Øvre ullingsE PUU WI PUU sndre U rødneø fjorden hei PUS wjåvtn øndeled PUV ÅmliPUR egårshei Tovdalselva vuveik WQ kjeggedl festelihei RIT S QSI vongerk RIS R ivik Vegårshei F wyr IH P Barmen V WP eklnd RIT ÅrdlQPI kliknuten ippelnd fsvtn RIR Q woen isør RII W fås hølemo I qrendi RIQ xonnut øyslnd rovde ndnes Risør RIP iIV frumoen IP pie W RI ehus IHS vget fyglndsE orehei IHI tne ITR WS xipe temhei fjord vuvrk keidmo xelug PUQ IIQ RII QHP qutestdrimmelsyn
    [Show full text]
  • AURE I Øvre OTRA
    Fiskebiologiske undersøkingar i Otravassdraget Rapport 12/2015 AURE i øvre OTRA Prøvefiske i Otra på strekningen Hartevatn - Ose 2010-2014 Av fiskebiolog Arne Vethe, Bygland kommune Forord På oppdrag frå Otteraaens Brugseierforening har underteikna utført fiskebiologiske undersøkingar i 7 lokalitetar på strekningen Hartevatn – Ose. Otteraaens Brugseierforening har konsesjon for regulering av vassdraget og undersøkingane er ein del av gjennomføring av ”Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Otravassdraget”. Planen innebær ei oppdatering av status for fiskebestandane og vurdering av pålegg om tiltak eller utsetting av fisk i elv eller regulerte vatn. Ein syklus for undersøking av fiskebestandane i regulerte vatn er etablert. Undersøkelsen består av fiske med Nordiske prøvegarn. I tillegg er det samla inn materiale for å kartleggja parasittar på fisken i Flånè. Tor Moseid har stått for det meste av arbeidet med dette i 2011 og 2012. Ved prøvefisket i Bykil i 2012 vart det teke vassprøvar analysert av Espen Enge. Resultata av desse er presentert i vedlegg, avsnitt 5. For strekningen av Otra nedanfor Valle støttar vi oss på vasskjemiske undersøkingar gjennomført i regi av Blekeprosjektet frå 2010 til 2014 i same område. Underteikna har utført innsamling og prøvefiske, bestemt materialet og utarbeida rapporten. Målsettinga med undersøkingane er å gje ein status for fiskebestandane og vurdera forvaltning. Bygland , 24.04.2015 Arne Vethe Innhaldsliste Forord 2 Samandrag 18 1 Områdebeskrivelse og tidlegare undersøkingar 3 2 Metodar og innsamling av materiale 7 2.1 Prøvefiske med garn 7 3 Resultat og diskusjon 8 3.1 Prøvefiske 8 3.2 Flæhyl og Bykil 9 3.3 Flånè 12 3.4 Parasittar på aure i Flånè 14 3.5 Rysstadbassenget 14 3.6 Terskelbassenga i restfeltet av Hekni 15 3.7 Aure i restfeltet 16 4 Samandrag og konklusjon 19 5 Tillegg 20 6 Litteratur 21 2 1.1 Områdebeskrivelse og tidlegare undersøkingar Dei undersøkte lokalitetane ligg i Setesdal frå Bykle i nord til Valle og Bygland i sør.
    [Show full text]