DOCSLIB.ORG

– Utover Det Forventede Kjære Medarbeider

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
– Utover Det Forventede Kjære Medarbeider knutepunktetInternblad for Veolia Transport - Nr 4 - 2010 • Klondyke stemning i Sandnessjøen • Verdens beste sommerjobb • Den standhaftige trikken – utover det forventede Kjære medarbeider ”Nye Gråkallbanen” fylte 20 år 18. august. I år er ”nytrikken” 20 år og Veolia Transport har 3 Små Kinesere er glad i byen sin og trikken. De vært med på laget i 5 av disse årene. Det har har nettopp utgitt en fin cd der de bla. synger om vært en fornøyelse, først og fremst på grunn av ”Lykketrikken”. Der synges det bla. at ingen har Erlend Solem og hans fantastiske medarbeidere. tjent penger på trikken. Ingen ting er umulig. Alt fikses, ordnes og Det er ikke sant. 8. januar 1956 skrev Dagbladet repareres internt, det være seg trikker eller spor. følgende: Trondheimstrikken er god butikk. Gråkallbanen er mange år, men oppfører seg som Adressa som på den tiden likte å gi noen stikk til en ungdom. Gråkallbanen er en foregangsbedrift bergenserne skrev samme år: Sporveien i Bergen i kollektivbransjen og har bla. utviklet og administreres av 60 mann mens Trondheim implementert følgende: betjener samme antall trikker med 16 mann. Videre skriver BT 15. juni 1956 :Trollmenn fra • SMS billettering Trondheim har skapt Europa`s beste trikkelinje. Det • Sanntidsinformasjon på holdeplasser og trikker var den gangen og ikke nå. • ISO 9001 sertifikat I dag er situasjonen snudd på hodet. Bergen har • ISO 14001 sertifikat etablert en ny og moderne bybane og rigger seg til for flere linjer de nærmeste årene. Nå er trikkedebatten i gang igjen. Tidligere NRK Bergen har forstått at en by med respekt for seg journalist Soot-Ryen sa det slik i 1990. Si trikk selv har en sporvei, ikke bare et fotballag. Sporvei til et bystyremedlem i Trondheim og han smiler handler ikke bare om fremkommelighet, det forlegent og unnskyldende og holder deretter handler vel så mye om byutvikling. et lengre innlegg om trikkens velsignelse eller forbannelse. Det er noe eget i bystyresalen når trikkesaken står nederst på sakskartet. Og det har det gjort Derfor er jeg ved godt mot utallige ganger. Trikken har styrt Trondheim, kostet når det gjelder trikkens ordførere kjedet og ført til partiers og politikeres vekst og fall. Derfor er jeg ved godt mot når det videre skjebne. gjelder trikkens videre skjebne. Takk til alle våre medarbeidere som har stått på og fortsatt vil stå på for trikken. Tidligere direktør Bøckmann i AS Graakallbanen må ha vært en utrolig klarsynt og fremtidsrettet Gratulerer med 20 års mann. Han drev byutvikling i stor skala og solgte jubileum! i perioden 1919-1966 mer enn 1000 boligtomter og la ned store beløp i utvikling av vei, vann og kloakk. Dermed skapte han også et passasjergrunnlag for banen som den gangen var en utfartsbane. Den samme direktør Bøckmann uttalte i 1959 følgende til Arbeideravisen: Det er bare et Konsernsjef Kjetil Førsvoll tidsspørsmål når Trondheim kommune overtar AS Graakallbanen. Foreløpig er det ikke aktuelt og vi får fortsette driften så godt vi kan med det gamle materiellet. Høres det kjent ut? september innhold 2010 Klondyke stemning i Sandnessjøen . 4 Utsikter for anbud. 6 Miljø styringssystem og sertifisering. 7 Etterutdanning av yrkessjåfører. 8 Bybussprosjekt Alta. .9 - Verdens beste sommerjobb. 10 35 år med ”Westamaraner” i Finnmark . 12 Side 4 Kundeundersøkelsen 2010 . 14 Skryt av brannsikringen på Revheim . 17 Bussene ble byttet ut med rulleski. 18 Rallysøstrene fra Lofoten . .22 Den standhaftige trikken. 24 Jubileumsmarkering i Gråkallbanen. 27 Sequia . .28 Side 22 Promoteringskampanje i Lofoten. 29 Intern tippekonkurranse i Veolia Transport Norge. .30 Overlevering av busser i Finnmark. 31 G4G – 2010/2011. .32 Norsk Sporveismesterskap i Tromsø 2010 . 34 Helse . 36 Side 34 Jubilanter 2010. .38 Forvirring i årstidene Etter å ha tilbakelagt sommermånedene som stort bare håpe den varer noen dager. Med tre måneder sett har bydt på regn og kalde kvelder åpenbarer til julestria kan det hele virke forvirrende, men, sommeren seg her nå i den første høstmåneden forvirringen er ikke større enn at vi i redaksjonen med 20 plussgrader og sol fra klar himmel. Perfekt har startet med høstsesjonen i knutepunktet. for dem som arrangerte rockefestival i Stavanger Denne utgaven er den fyldigste septemberutgaven den første helgen i september, men forvirrende for i historien. oss andre. Med 40 sider kan vi igjen by på variert lesestoff Det hamres og spikres rundt i nabolaget, plener fra det ganske land. Nyt det sammen med de få klippes, duften av varierte kjøttretter fra naboenes sommerdagene som er igjen! griller blander seg med latteren fra barn i full utfoldelse. Jo sommeren er visst endelig her. Får Bjørn A. Jensen (red.) Knutepunktet utgis av Veolia Transport Norge AS Redaktør: Bjørn Jensen, tlf: 992 33 793. Kommunikasjonsleder. Sune Aabø Parker, tlf: 913 34 170. Post, kommentarer, innlegg sendes til: [email protected] Takk til alle bidragsytere. Spesielt takk til Heiki Henrichsen og Impress for teknisk assistanse. Neste nummer har deadline 15. oktober.. Administrerende direktør Frans Nilsen i Helgelandsbase var i august representert på oljemesssen ONS i Stavanger for å supplere sine allerede etablerte leietakere. Foto: Sune Aabø Parker Klondyke stemning i Sandnessjøen AV Sune Aabø Parker Fredag 13. august, sto hele Helgeland og Nordland samlet da det nye baseområdet på Horvnes i Sandnessjøen ble offisielt åpnet. Flere av aktørene og talerne på åpningsseremonien snakket om et tidsskille for hele regionen. 4 Basen ble åpnet nøyaktig et halvår etter at kaianlegget fikk klippet snoren. Administrerende direktør Frans Nilsen i Helgelandsbase AS tror at virksomheten på basen alene vil skape hele 200 arbeids plasser innen et par år. Det er driften av de to olje- og gass- feltene Norne og Skarv, operert av henholdsvis Statoil og BP, som er hoved- årsaken til utviklingen. Norne feltet har vært i produksjon siden 1997, mens Skarv etter planen være i produksjon høsten neste år. Aktiviteten på sokkelen har økt de siste årene, særlig med BPs etablering. Det har medført til at Helgelandsbase har utvidet. De siste årene har basen tredoble vårt arealet. Nå disponeres 140 mål etter en investering på omkring 300 millioner kroner i første byggetrinn. Dette skaper Helgelandsbase har flyttet og utviklet det nye baseområdet på Horvnes i Sandnes­ arbeidsplasser, samt gir Sandnessjøen sjøen. Det spås at anlegget vil skape om lag 200 arbeidsplasser innen få år. Foto: BP bedre vilkår for positiv vekst på alle områder. og lokale entreprenører for Oljemessen utbyggingen av det nye Knutepunktet møter administrerende baseområdet. I det nye direktør Frans Nilsen i Helgelandsbase administrasjonsbygget er AS under oljemessen ONS i Stavanger vi i Helgelandsbase alle rede siste uken i august. Han kan fortelle etablert og BP skal også inn at basevirksomheten ikke er noen ny- her med minst 16 personer. begynner, da den i over 25 år har holdt Selv om vi har fått på leteriggene på Nordlandssokkelen med plass mange spennende forsyninger av varer og utstyr. leietakere, er BP og Statoil Det hele startet på Holmen rett utenfor langt fra ferdig med å dele Helgelandskes administrasjonsbygning. ut kontrakter til sine under- leverandører, smiler Frans - Vi visste tidlig at området vi disponerte Nilsen. var alt for lite og posisjonerte oss tidlig og fikk opsjon på kjøp på Horvnes. Selv om Blant leietakerne; det var offisiell åpning nå i august, drives Veolia Miljø fortsatt sprengningsarbeid og utvidelse I januar i år startet Veolia av området med fyllmasse. Miljø etableringen av sitt Vi skal også stå for bygging av enda en miljøsenter på den nye kai til på området, slik at kapasiteten basen i Sandnessjøen. øker til tre dypvannskaier. forteller Nilsen. Etableringen skjer i sam- arbeid med Scomi, og Enorme investeringer Miljøsenteret skal pri mært - Det er investert halvannen milliard tilknyttes nye og pågående kroner i landbasert infrastruktur langs opera sjoner utenfor Helge- Helgelandskysten, kan næringssjef Stig landskysten. Gøran Olsen i Alstahaug kommune fortelle i ONS-brosjyren. I tillegg til de Driftssjef Per Pedersen ved to feltene som fremdeles bygger infra- anlegget forteller at det vil struktur, tror næringssjefen at flere felt bli en gradvis innfasing av Ingeniøren Per Pedersen fra Mosjøen er ansatt i vil komme i drift det neste tiåret. ulike tjenester fra Veolia Veolia Miljø som driftssjef for anlegget på Horvnes. Han nevner feltene Luva, Gro, Victoria Miljøs kjerneområder. Foto: Veolia Miljø og Marulk som lovende prospekter for Behandling av borekaks å sikre driften og fremtidsmulighetene og avfallsvann vil være i regionen. bærebjelken i anlegget. Disse tjenestene vil etter planen supp- knyttet mot rør og rengjøring av tanker - En ekstra fjær i hatten er også at det i leres med mottak og håndtering av øvrig på forsyningsfartøy. nesten alle operasjoner er brukt regionale avfall, samt rengjøringstjenester 5 Veolia Transport kjører for Oppland Trafikk i Lillehammer. Utsikter for anbud Veolia Transport Sør ble nylig tildelt en kontrakt for rutekjøring i Lillehammer, Øyer og Gausdal i Oppland fylke. Kontrakten omfatter 12 busser og har en varighet på tre år fra 1.1.2011, pluss to opsjonsår. Fra 1.1.2008 har Veolia hatt kontrakt på rutekjøringen i Lillehammer by, som omfatter 14 busser. Samlet sett har dermed Veolia fra neste år kontrakter på 26 busser i Lillehammer og omland. AV Rolf MIchael Odland Som følge av EU vil det bli flere slike kommunene i Norge. Tallet endres alle eller de fleste busser må innfri tildelinger av kontrakter i kollektiv- naturligvis etter hvert som årene går utslippskrav i henhold til siste EURO- transportbransjen i årene som kommer. og antall reisende går opp som følge av standard (for tiden er det EURO-5 Norge har tidligere bemerket seg ved å blant annet befolkningstilvekst, bedre som gjelder). være meget flink til å innrette seg etter tilbud, restriksjoner på personbilbruk, nye EU-direktiver, noen mener sågar vi etc. Kontraktslengden varierer fra seks Det kreves dessuten en lav gjennom- er ”best i klassen”, selv om vi ikke er til syv år, med to eller tre opsjonsår.
Load more

Recommended publications
  • NJE 24 01 1977.Pdf
    Norwegian Journal of Entomology Norsk Entomologisk Tidsskrift EDITOR Dr. philos. Lauritz Semme, Zoologisk institutt, Universitetet i Oslo, Blindern, Oslo 3, Norway. EDITORIAL COMMITTEE Fsrstelektor Eivind 0stbye, Konsulent Per F. Waaler, Ferstekonservator dr. philos. Albert Lillehammer. PUBLISHER Universitetsforlaget: P. O. Box 7508, Skillebekk, Oslo 2, Norway. P. O. Box 142, Boston, Massachusetts 02113, U.S.A. CONTRIBUTIONS These should be sent to the Editor. Authors are requested to follow the instructions on page 3 of the cover. Artikler som snskes trykt i tidsskriftet sendes redaktsren. Bidragsytere ml fslge anvisningen pi omslagets tredje side. SUBSCRIPTIONS Non-members of the Norwegian Entomological Society should send their orders to Universitetsforlaget. The subscription price per volume (two issues annually) is for 1977 US. $ 15.00 (N. kr. 75.-). U.S. $ price is subject to change without notice in case of devaluation/revaluation. Notice of change of adress should be accompanied by the old address. Back volumes should also be ordered from Universitetsforlaget. NORSK ENTOMOLOGISK FORENING ser sin hovedoppgave i I fremme det entomologiske studium i Norge, og danne et bindeledd mellom de interesserte. Medlemskontingenten er for tiden kr. 40,- pr. ar. Medlemmer fAr tidsskriftet fritt tilsendt. Henvendelser om medlemskap sendes sekreta:ren: Cand. real. Trond Hofsvang, Zoologisk institutt, NLH, 1432 As-NLH. lC Univenitetsforlaget 1977 E. SEM A/S. HALDEN Cold storage tolerance and supercooling points of mummies of Ephedrus cerasicola Stary and Aphidius colemani Viereck (Hym. Aphidiidae) TROND HOFSVANG & ELINE BENESTAD HAGVAR Hofsvang, T. & Hagvar, E. B. 1977. Cold storage tolerance and supercooling points of mummies of Ephedrus cerasicola Start and Aphidius colemani Viereck (Hym., Aphidiidae).
    [Show full text]
  • EIGANES/VÅLAND for KIDS N INKL
    LuftetureEIGANES/VÅLAND FOR KIDS n INKL. SANDAL, STOKKA, KAMPEN & BJERGSTED www.lufteturen.no KOM AN! BYDELSGUIDE: LEK, TURER OG AKTIVITETER 1 UT PÅ TUR LEV LIVET LOKALT! Livet i barnefamilien handler gjerne om de små, nære ting. Dette heftet byr på hverdagens muligheter til tur, trim og trivsel i ditt nærområde. Stavanger byr på mange gode lufteturer sammen med ungene. I det grønne, i det urbane, i gatene, i næringsområder eller steder med kulturell og historisk betydning. En halvtime her og en time der ute av hus er gull verdt for humør og helse. Hver lille tur skaper et nytt univers – i hvert fall for ungene. Bli med dem, på deres nivå, og få felles opplevelser og innsikter. Hvor mange bein har egentlig et skrukketroll? Er det hasselnøtter i krattet nedi svingen? Utforsk det sammen! Det handler om kontakt – med hverandre og med omgivelsene. De små tingene er egentlig store. Vår venn Viggo Voff vil ha folk ut på nærtur – med ungene som guider. Dette heftet skal være deres. Lufteturen viser frem noen av tingene dere kan gjøre under åpen himmel i by- delen. Sjekk hverdagsturene lenger bak i heftet – det er ikke noe krav å gå hele turen. Det er spennende å jakte på røde T-er! Prøv en ny lekeplass eller et nytt friområde – det finnes fortsatt uoppdagede kontinenter innenfor bydelens grenser. Les mer på www.lufteturen.no og på www.facebook.com/Lufteturen. Bli en lufteturist i din egen flotte bydel! Hilsen Viggo Voff og resten av Luftetur-gjengen Hvor mange plasser kan Produsert med støtte fra Stavanger kommune du finne Viggo Voff i brosjyren? Riktig svar helt bakerst.
    [Show full text]
  • 1 Sverdlilje
    Sverdlilje ERIK THORING Iris pseudacorus Blir 50–120 cm høy. Utbredt i vannkanten rundt det meste av Mosvatnet. SVERDLILJER: The yellow iris has large, pale yellow flowers and grows SVEIN IMSLAND around the marshy edges of the lake. SVERDLILJER VED LITLE STOKKAVATN Sverdlilje – gul og kul Når sverdliljen blomstrer i Mosvatnet i juni/juli skal det godt gjøres å ikke legge merke til den. De store, lys gule blomstene fanger fort blikket. Det skyldes både blomstenes størrelse og WIKIMEDIA COMMONS ikke minst, mengden av dem. Sverdliljen kan bli over en meter høye, så dette er en forholdsvis stor plante. Den vokser i sump og i vannkanten både ute i vannet og langs stranden. I Mosvatnet er den lokalisert rundt det meste av vatnet sammen med andre planter; sjøsivaks, flaskestarr, myrhatt og gulldusk. Sverdliljene er relativt nær beslektet med de egentlige liljene, men skilles fra disse på grunn av antall pollenbærere og frukt- knutens plassering. Sverdliljene har en velutviklet, krypende, underjordisk rotstokk og sverdliknende blad som blir opp til en 1/2 cm lange og 2–3 cm brede. De står i to rekker i en flat rosett.. Iris i det latinske slektsnavnet betyr regnbue, og artsnavnet pseuda-corus, betyr falsk kalmusrot. Sverdliljen kommer opp- rinnelig fra Europa, vest-Asia og nordvest-Afrika. Sverdliljene blomstrer i juni–juli Norsk Botanisk www.mostun.no Forening STAVANGER KOMMUNE Naturvernforbundet i Rogaland Mykt hav- WIKIMEDIA COMMONS fruegras Najas flexilis Blir 5–20 cm høy. Tilhører froskebitfamilien. Utbredt i det meste av Mosvatnet. MYKT HAVFRUEGRAS Oppført i norsk rødliste som sterkt truet (EN). SVEIN IMSLAND The nodding waternymph is an aquatic plant which is common around Mosvatnet, but rare in the rest of Norway.
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • 5 Utredning Landskap
    Konsekvensutredning multiconsult.no Ny Krossberg transformatorstasjon inkl. 300 kV tilknytning 5 UTREDNING LANDSKAP 5.1 Metode og datagrunnlag 5.1.1 Datagrunnlag- og kvalitet Denne utredningen er basert på følgende datagrunnlag: • Beskrivelse av de tekniske planene og oversiktskart. • Dokumenter o Overordna konsekvensanalyser for Konsept 3 (Lyse-Stølaheia 420 kV) (Multiconsult, 2015) o NIBIO – beskrivelse av landskapsregion 18 Heibygdene i Dalane og Jæren og landskapsregion 19 Jæren og Lista. o Artsdatabankens NiN Landskap o Stavanger Turistforening - Vakre landskap i Rogaland • Kartdata: o NIBIO- inndeling i Landskapsregioner og underregioner o Artsdatabankens NiN Landskap o Norgeskart, samt ortofoto på nett o Kilden, NIBIO o Naturbase, Miljødirektoratet Det er knyttet noe usikkerhet til vurderingene av påvirkning og konsekvens i rapporten. Utreder har ikke hatt nok informasjon om de eksakte dimensjonene for den nye transformatorstasjonen relativt til omkringliggende landskap. Sjaktene har i utgangspunktet en høyde på ca. 11 meter, men høyden på anlegget over terrenget vil variere og det skal både fylles opp og sprenges ned i terreng. Detaljer rundt dette er ikke kjent på nåværende stadium. Det er ikke gjennomført befaring eller utarbeidet synlighetskart i forbindelse med arbeidene som grunnlag for å vurdere bl.a. synlighet. Det er derfor usikkert hvor synlig og dominerende transformatorstasjonen vil være i landskapet. På grunnlag av dette kan ikke datagrunnlaget vurderes som svært godt eller godt, men datagrunnlag vurderes å være middels godt til å kunne vurdere verdi, påvirkning og konsekvens av tiltaket. Denne utredningen er gjennomført av Andrea Vatsvåg med Eva Hjerkinn som kvalitetssikrer. De er begge utdanna landskapsarkitekter med hhv. 9 og 16 års erfaring. Arkeolog Vigdis Berg, som har utredet kulturminner, har dessuten bidratt med kulturhistorisk kompetanse inn i landskapsvurderingene.
    [Show full text]
  • Oversikt Over Kjente Myrlokaliteter I Nord-Norge Som Per 23.09.2016
    Vedlegg til: Øien, D.-I., Fandrem, M., Lyngstad, A. & Moen, A. 2016. Myr i Nord-Norge. Kunnskapsstatus og kartleggingsbehov. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2016-4: 1-63. Oversikt over kjente myrlokaliteter i Nord-Norge som per 23.09.2016 ikke var registert i Naturbase Lokalitetsliste Lokalitetsnavnet er oppgitt slik det er brukt i kildene. Koder for myrtyper følger inndelingen fra arbeidet med myrreservatplanen i Sør-Norge 1968-1985, se tabell 1 i rapporten. Koder for naturtyper følger DN-håndbok 13. «D-ID» angir nummerering av lokaliteter hos Dierssen (1982). Koordinater er oppgitt som breddegrad (Lat) og lengdegrad (Long) i desimalgrader (EU89). Areal er, der vi har opplysninger om det, oppgitt i arealklasser: 1 = < 50 daa, 2 = 50-100 daa, 3 = 100-500 daa, 4 = 500-1000 daa, 5 = > 1000 daa. Det er tatt med et kort utdrag fra beskrivelsen av lokalitetene basert på kildene. Kildene er listet opp i en egen tabell til slutt. Områdenavn Fylke Kommune Myr- Natur- D-ID Lat Long Areal Utdrag fra områdebeskrivelse Merknader Kilder typer typer Ostabhang des No Bodø Ff 398 67.03 14.95 1? Subalpin til alpin sone. Minerotroft myrkompleks i åsside. Finnes noe myr Ø for veien. 9 Grönlihaugen, Moderat kalkrik til sur. Trichophoro-Sphagnetum og relativt Ser lite ut, men vanskelig å Lurfjellet svake oppbygninger av Drepanoclado-Trichophoretum avgjøre fra flyfoto, da de nok dominerer over store områder. I den alpine sonen finnes ofte er grunne. Rett Ø for Calliergono-Caricetum saxatilis. Grønlihågen. Rikmyr. im Bereich der No Bodø Fb 406 67.30 14.91 1 Bakkemyr med Narthecio-Sphagneten i grunnere, hellende Punkt noe langt V.
    [Show full text]
  • City Map of Stavanger
    ENGLISH Rennesøy Haugesund Bergen D E F Buøy Hundvåg Bjørnøy A U R B C I T Y M A P - S T A V A N G E R 2000m Y A MAPS T NORWAY B A SØLYSTFREE APP & FREE MAP G Sjøhuset G R E 0 50 100 150 THE STAVANGER CITY MAP GUIDE B Metres S T A V A N G E R N ENGLISH Rennesøy Haugesund Bergen D E F Buøy Hundvåg Bjørnøy A m U R E B C I T Y M A P - S T A V A N G E R 2000 Y A MAPS T NORWAY B A Sjøhuset SØLYST Scan QR code G G R E 0 50 100 150 B Metres Yards N E Yards S ET O 0 50 100 150 I VE ND R ES U PLENTINGEN MM S 14th Edition SVG 01 City Map SØ LM S A. BJERGSTED Date of Issue: 8th April 2012 NATVIGS MINDE EN HO B SANDVIGÅ AR S 1 ORG K A 1 GR ERM (E3) STAVANGER VISTEGATA Webcam ESTE e GRASHOLMBRYGGÅ R MID N DE GRASHOLMEN GRASHOLM- KROKEN LTHONS SOLANDSBAK. O THE BLUE GAT PROMENADE I E 0 50 100 150 AT G S E E GA RYFYLKEKAIEN T T EKAIEN EN S E A D LS N SKANS A G BJERGSTED A F EL BØREVIGÅ S U E TERRASSE E N E N H S G A A V U GUEST E R A A V KJERINGHOLMEN R T . T T DR AK N HARBOUR DE B A EH N N ROS G T E U EN R R S 00m BE E G ST V R N UP E GGT B E ØSTRE HAVN I .
    [Show full text]
  • Måkeholmen I Mosvatnet – En Suksesshistorie Hettemåkenes Vekst Og Fall På Jæren – 1919-2020
    Måkeholmen i Mosvatnet – en suksesshistorie Hettemåkenes vekst og fall på Jæren – 1919-2020 Forfattere: Linn Marie Flølo og Erik Thoring Utgiver: Naturvernforbundet i Rogaland oktober 2020 Rapport og kartlegging er gjennomført med økonomisk støtte fra Miljødirektoratet/Fylkes- mannen i Rogaland Innholdsfortegnelse Mosvatnet – historikk og bestandsutvikling side 2-5 Mosvatnet – historiske flyfoto Måkeholmen side 6-9 Måkeholmen 2010-2020 side 9-11 Ny holme, gammelt forslag side 11-13 Hettemåketellinger 2010-2020 side 14 Måkeholmen 2020 – dronefoto side 15 Hvor kommer hettemåkene fra- Ringmerkingsdata side 16-17 Hettemåka i Europa side 18-21 Bestandsutviklingen i Sør-Rogaland side 21-23 Hettemåkekolonier på Nord-Jæren side 23-26 Oppsummering og diskusjon side 26-27 Kilder og referanser side 28-30 1 Mosvatnet – fuglerik innsjø midt i byen Mosvatnet i Stavanger er blant de fem mest fuglerike innsjøene på Jæren. Innsjøen ligger bare to kilometer fra byens sentrum. Det er unikt sammenliknet med andre norske storbyer. Areal: 758 dekar Antall observerte arter: 154 (Artsobservasjoner.no) Hekkende arter: ca 50 For 150 år siden var Mosvatnet langt ute på landet – omgitt av myr, lynghei og åpne beite- marker. I dag er Mosvatnet preget av bebyggelse og store veianlegg på alle kanter. De tidli- gere åpne arealene langs vatnet består av skog og plener. Mosvatnet er byens best besøkte friområde, med over en million årlige brukere. Mosvatnet var Stavangers drikkevannkilde fra 1860 til 1930. Vatnet er regulert med damluker og har to utløpsbekker henholdsvis til Breivatnet (Kanikkbekken) og til Hillevågsvatnet (Møllebekken). Madlabekken i nord-vest renner inn i Mosvatnet fra det tidligere Tjensvolltjernet. Ørnaholmen forsvant De virkelig store endringene i Mosvatnet startet med byggingen av motorveien og utvidelse av Madlaveien på slutten av 1960-tallet.
    [Show full text]
  • Kraftoverføringens Kulturminner Kraftoverføringens Kulturminner
    Kraftoverføringens kulturminner Kraftoverføringens kulturminner Prosjektet Kraftoverføringens kulturminner tar for seg en viktig del av elektrifiseringen av Norge – oppbyggingen av det overføringssystemet som er bindeleddet mellom kraft- stasjonene og forbrukerne. Fra pionertiden sist på 1800-tallet og frem til vår tid er det her skapt en rekke verdifulle og interessante kulturminner. I denne boka, som er prosjektets sluttrapport, presenteres et utvalg overføringsanlegg av nasjonal kulturhistorisk verdi. Utvalget gjenspeiler utviklingen og mangfoldet av slike anlegg i Norge. I seks artikler beskriver vi også ulike sider ved utviklingen av norsk kraftoverføring og elektrisitetsforsyning. Til sammen dokumenterer dette norsk kraftoverførings historie både generelt og med eksempler på ulike anlegg og installasjoner. Prosjektet er et samarbeid mellom Statnett SF, Energi Norge, Riksantikvaren og Norges vassdrags- og energidirektorat. Med dette prosjektet – og denne boka – ønsker vi å bidra til å øke kunnskapen om kraftoverføringens historie, og om den betydning elektrisiteten har hatt for utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Vi håper at dette vil gi økt forståelse og interesse for bevaring og forvaltning av denne typen kulturminner. Kraftoverføringens kulturminner ISBN 978-82-410-0728-6 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Kraftoverføringens kulturminner Kraftoverføringens kulturminner Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Kraftoverføringens kulturminner NVE-rapport nr. 17 – 2010 ISBN: 978-82-410-0728-6 ISSN: 1501-2832 Opplag: 5000 Forfattere: Sissel Riibe og Henning Weyergang-Nielsen, NVE Design og ombrekking: Rune Stubrud, NVE Ombrekking: 07 Gruppen AS Kart: Øivind Bernhard Andersen, NVE Trykk og innbinding: 07 Gruppen AS Forsidefoto: Mast nr 18 på ledningen Innset–Kanstadbotn. Foto: Sissel Riibe, NVE Baksidefoto (fra venstre mot høyre): Transformatorkiosk i Kragerø. Foto: Per Johnny Thoresen, Kragerø Energi AS Måleinstrument i Ravneberget transformatorstasjon, Bergen.
    [Show full text]
  • Last Ned Publikasjon
    Norges geologiske unders0kelse Postboks 6315 Sluppen ~ NORGES GEOLOGISKE UNDERS0KELSE 7491 TRONDHEIM ~ NGU RAPPORT Tlf. 73 90 40 00 ISSN: 0800·3416 (trykt) Rapport nr.: 2016.050 ISSN: 2387-3515 (online) IGradering: Apen Tittel: Geologisk kartlegging i Hattfjelldal - Statusrapport desember 2016 Forfattere: Oppdragsgiver: Terje Bjerkgard, Kerstin Saalmann, Jan Sverre Nordland Fylkeskommune og NGU Sandstad, Jakob Keiding, Tine Larsen Angvik, Havard Gauneb, Ole Lutro, Ben Snook, Robin Orre Svennungsen Fylke: Kommune: Nordland Hattfjelldal Kartblad (M=1 :250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Mosj121en 2026-111 Krutvatnet, 2026-IV Hjartfjellet Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 37 sider Pris: 155,- Kartbilag: f / )i l A-1 Feltarbeid utf~~Jrt: Rapportdato: Prosjektnr.: 2013-2016 Des 2016 355900 Sammendrag: ~ (_, Det har vcert utf121rt geologisk og malmgeologisk kartlegging i den nord121stlige del av Hattfjelldal k®mmune i perioden 2014-2016. Arbeidet skal sluttrapporteres i 2017 og dette er en rapport for status i prosjektet pr. desember 2016. Prosjektet ble i 2014 og 2015 i sin helhet finansiert gjennom NGUs MINN-program. For 2016 og 2017 har Nordland Fylkeskommune bidratt til a finansiere Hattfjelldalsprosjektet med kr.750 000,-. Disse midlene gar til a dekke kostnader ved feltarbeidet, analysekostnader ved ekstern lab, samt timekostnader. Prosjektet har bakgrunn i at det har Vffirt utstrakt leteaktivitet i omradet av flere selskaper. Disse selskapene har etterspurt grunnlagsdata i form av blant annet berggrunnsgeologi og geofysikk. Til na har det i star grad kun eksistert berggrunnskart i 1 :250 000 skala. Et mal med prosjektet er a benytte geofysisk, geokjemisk OQ geologisk kartlegging og detaljstudier til a utpeke omrader med st121rst potensial for a finne st121rre malmforekomster.
    [Show full text]
  • Natur & Miljø 1-2013
    Foto: juba møt Per flatberg side 14-16 lite ulv i norge side 12-13 natur & miljø / 1-2013 verner feil skog side 7 et magasin fra naturvernforbundet 480 kilometer tar 3 timer i sverige, 7 i norge: toget taper terreng Veien videre er et felles ansvar - vi gjenvinner batterier Nygren Design as www.batteriretur.no utgiver av natur & miljø: Naturvernforbundet Grensen 9b, 0159 Oslo, Norge. Tlf: 23 10 96 10 innhoLd: nr 1/13 E-post: redaksjonen@naturvernfor- bundet.no ”Det er ingen grunn til å tro at ulvene i Oslo vil skape proble- Telefaks: 23 10 96 11 Bankgiro: 7874 0556028 mer for mennesker. Man kan aldri si at ulven er ufarlig, men redaktør: Kristian Skjellum Aas sannsynligheten for at noe skal skje er så minimal at den ikke [email protected] kan tallfestes.” journalist: seniorforsker john linnell, norsk institutt for naturforskning. side 12-13 Tor Bjarne Christensen [email protected] Det flyvende folket side 4-5 verner fattig skog side 7 Annonser: GMK, tlf 55 10 10 97 Layout: Ketill Berger, Film & Form Hva skjedde i Doha? side 8-9 Det norske skogvernet øker. Men for å unngå kon- Designmal: Gazette flikter med skognæringen skjer det meste gjennom Trykk: Ecoprint Superdirektorat side 11 frivillig vern. I mange av områdene som vernes er det langt mellom verneverdiene. abonnement: Institusjoner: kr. 700,- Første Oslo-ulv på 100 år side 12-13 Foto: øystein røsok Enkeltpersoner: kr. 360,- Bestilles hos Møt Per Flatberg side 14-16 [email protected] eller www.nogm.no Bevergnag side 19-21 Naturvernforbundet innestår ikke Blir våtmarkssenter side 24-25 for miljøvennligheten til de bedrifter, tjenester eller produkter som det annonseres for.
    [Show full text]
  • Etappebeskrivelser E1 E 1 – Norge S -> N Grövelsjön
    Etappebeskrivelser E1 E 1 – Norge S -> N Grövelsjön - Svukuriset, 21 km Kart: Norge-serien 10075 Töfsingdalen M 711 1819 III GRØTHOGNA 1719 II ELGÅ Dette er Linneruta som her er en del av E1 og Grensesømmen. I Sverige merket med røyser eller oransje malingflekker på steiner og trestolper med andreaskors på toppen der sommer- og vintertraseen er felles. T-merket på norsk side. Fra turiststasjonen fører både sti og vei ned til Sjöstugan ved sør-enden av Grövelsjön. Ta sti ned til helårsbru over Grövlan og opp til stidele til Valdalen. Her tar vi til høyre opp langs Linné-stigen som i jevn stigning fører opp mot nordvest i nærheten av Digerbäcken og krysser grensa over til Norge. Følger bekken videre inn mot skardet mellom Sjøhøgda i øst og Salsfjellet i vest og kommer til nytt stidele mot Valdalen. Fortsetter mot nord i ca 1 km til stiskille mot Sylen. Her tar vi mot nordvest opp til skardet i Salsfjellet. Underveis er det fint utsyn mot Grövelsjön med interessante strandlinjer i fjellet øst for vannet. Ned på vestsiden av skardet, over Grøvelåa og nord for lange myrstrekninger. Over Forborgen og ned til stikryss mot Valdalen. Videre på østsida av Elgåhogna langs foten av fjellet og kommer til Revlinga og langs østsiden av Revlingsjøane. På et nes ved ett av vannene (se skilt) slo Linné leir på sin ferd i 1734. Må krysse flere sideelver til Revlinga før vi passerer stidelet til Sylengrenda og Sylseth. Videre mot nordvest gjennom bjørkeskogen fram til Svukuriset. Overnatting: Svukuriset (DNT Oslo og Omegn) Åpen, se mer info 43 sengeplasser Mat: Betjent Transport: Ligger ved bomvei Mer info: http://ut.no/hytte/svukuriset Svukuriset - Røvollen, 21 km Kart: Norge-serien 10075 Töfsingdalen M 711 1719 II ELGÅ 1719 I RØA Del av E1 og Grensesømmen.
    [Show full text]