HANDLINGSPLAN FOR BIOLOGISK MANGFOLD 2010 - 2014

STAVANGER KOMMUNE PARK OG VEI Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

2 Forord

Å ta naturmangfoldet på alvor krever helhetstenkning på tvers av sektorer, det gir oss økonomiske utfordringer og utfordrer samarbeidet mellom ulike aktører og forvaltningsnivå. Biologisk mangfold er ikke statisk, men er i stigende grad prisgitt menneskenes påvirkninger og beslutninger.

Vi kan kanskje klare oss uten hettemåken, en billeart, tusseflaggermusa eller vipå. Men hvor går grensen for når et økosystem bryter sammen? Hva er konsekvensene av at vi taper noen arter her og der? Det vet vi lite om. Men det vi vet, er at en utryddet art er tapt for alltid. Tap av naturmangfold ødelegger menneskenes livsgrunnlag og gjør vårt livsmiljø fattigere og mer sårbart. Ikke minst i en fremtid der klimaendringer påfører naturen ekstra store belastninger – fordi de skjer så raskt. Vi har et moralsk ansvar for å bevare naturen – for naturens egen del og for kommende generasjoner.

Norge har gjennom den nye naturmangfoldloven (LOV-2009-06-19-100) forpliktet alle sektorer til å forvalte natur på en bærekraftig måte. Vi skal gi truede arter og naturtyper bedre beskyttelse og i større grad enn tidligere vil dette omfatte natur i nærheten av der folk bor. Vi må i langt større grad la naturens behov legge premissene for våre avgjørelser.

Regjeringen har fastslått at Norge skal forvalte naturen slik at arter som finnes naturlig blir sikret i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap blir opprettholdt og gjør det mulig å sikre at det biologiske mangfoldet får utvikle seg.

Dessuten har Norge forpliktet seg til å stoppe tap av biologisk mangfold innen 2010. Dette målet må vel langt fra kunne sies å være oppnådd, men kanskje noe av det viktigste miljøsatsingen har ført med seg, er økt fokus på naturverdiene.

Handlingsplanen er en plan for ”folk og fe”. Man kan ikke behandle biologisk mangfold isolert fra naturopplevelser – dette er en utrolig viktig kvalitet for alle som bor i byen. Kommunen kan ikke forvalte det biologiske mangfoldet uten å ha et eierskap til det. Denne planen har som mål å øke bevisstheten om og eierskapet til det biologiske mangfoldet i Stavanger.

Handlingsplanen er utarbeidet av park og vei ved Merete Landsgård, Kristin Schall og Aina Hovden Lunde.

Stavanger, 30.05.2011

Torgeir Esig Sørensen park- og veisjef

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

3

Innhold Innledning ...... 5 Bakgrunn og definisjoner ...... 5 Mål ...... 5 Veien videre ...... 6 Handlingsplan for biologisk mangfold ...... 7 KARTLEGGING BIOLOGISK MANGFOLD ...... 7 INFORMASJONSTILTAK ...... 8 SAMARBEID MED FRIVILLIGE ...... 10 SKJØTSEL OG MILJØVENNLIG VEDLIKEHOLD ...... 11 FREMMEDE ARTER ...... 13 SKADEDYR ...... 14 NATURTYPER ...... 15 FERSKVANN ...... 20 SALAMANDERDAMMER, FISKETOMME DAMMER OG TJERN ...... 23 VÅTMARK/MYR ...... 28 RENSEPARKER ...... 29 BEKKER OG KANTSONER LANGS BEKKER ...... 30 MARINE OMRÅDER OG STRANDSONE ...... 31 RØDLISTEDE ARTER ...... 33 ANDRE ARTER ...... 38 VILTKORRIDORER, KRYSNINGSPUNKT OG FALLVILT...... 42 VERNEOMRÅDER ...... 43 Prioriterte tiltak 2011 – 2012 ...... 52 Tiltak som kan løses innenfor eksisterende budsjett, park og vei ...... 52 Tiltak som kan gjennomføres innenfor årlige midler til skjøtsel (kr 1,25 mill/år) ...... 54 Tiltak som er avhengig av økt økonomisk bevilgning til biologisk mangfold: ...... 55 Rødlistede arter i Stavanger (basert på Norsk rødliste 2006) ...... 56

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

4 Innledning

Bakgrunn og definisjoner I forbindelse med naturmangfoldsåret 2010 gjennomførte Stavanger kommune sitt arbeid med ”Handlingsplan for biologisk mangfold”. Planen er oppfølging av Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2010 – 2022 (KDP), og skal gi hovedføringene for det videre arbeidet med bevaring, forvaltning og fremming av naturverdier i kommunen.

Handlingsplanen var i utgangspunktet planlagt ferdigstilt innen utgangen av 2011, men kommunalstyret for miljø og utbygging (KMU) vedtok 2. mars 2010 at ”Handlingsplan for biologisk mangfold legges fram til politisk behandling høsten 2010 sammen med en fullstendig oversikt over alle truede arter i Stavanger”. Høringsutkast av planen ble behandlet i KMU 05.10.2010 og planen ble sendt på høring til Forum for natur og friluftsliv – Stavanger. Det kom inn merknader fra Norsk ornitologisk forening, Naturvernforbundet og Sørmarkas venner. Aktuelle forslag som kom inn er tatt med i planen. Planen ble vedtatt av KMU 21.06.2011.

Planen inneholder en kort innledning, en tiltaksdel i tabellform og en prioriteringsliste for tiltak i 2011 og 2012. Gjennomføring av tiltakene er avhengig av økte økonomiske bevilgninger til formålet. Vedlegg 1 gir en oversikt over registrerte rødlistede arter i kommunen. Denne listen er ikke uttømmende da det er behov for ytterligere kartlegging, jf. ”kartlegging av biologisk mangfold” og ”rødlistede arter” i tiltaksdelen. I tillegg må listen oppdateres i henhold til ny rødliste - fra rødliste (2006) til rødliste (2010).

Direktoratet for naturforvaltning sin visjon for markeringen av naturmangfoldåret 2010 var ”økt bevissthet om naturmangfold kan gi økt forståelse for hva som trengs for å nå nasjonale og internasjonale mål. Markeringen gir mulighet til å løfte naturmangfold inn i politiske diskusjoner som omfatter helheten i naturen”. Dette innebærer ekstra fokus på de verdier naturen og det biologiske mangfoldet representerer, forvaltning og hvilke trusler vi må ta hensyn til.

Biologisk mangfold defineres som: ”Variasjonen hos levende organismer av alt opphav, herunder bl.a. terrestriske, marine eller andre akvatiske økosystemer og de økologiske komplekser de er en del av: dette omfatter mangfoldet innenfor arter, på artsnivå og på økosystemnivå.” Rikskonvensjonen, artikkel 2.

Begrepet omfatter altså alle variasjonene av livsformer som finnes på jorda; millioner av planter, fugler, dyr og mikroorganismer, arvestoffene deres, det samspillet de er en del av og miljøet de lever i. I hører edelløvskoger til de områder med størst biologisk mangfold, i tilegg til ulike våtmarkstyper, kantsoner og gamle slåtte- og beitemarker.

Et relativt nytt begrep som det vises til i planen er hensynssoner. Hensynssoner etter plan- og bygningsloven er soner som synliggjøres på arealplankartene for områder hvor det i videre bruk og planlegging må tas visse hensyn, eller der det er restriksjoner på bruken, jf. plan – og bygningsloven § 11-8 Hensynssoner.

Mål Hovedvisjon Vi skal forvalte naturverdier og det biologiske mangfoldet i Stavanger på en bærekraftig måte

Hovedmål Det skal arbeides kontinuerlig med tiltak for å sikre og utvikle det biologiske mangfoldet i Stavanger kommune. Stavanger skal følge opp den nasjonale målsettingen om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 (KDP).

Grønt regnskap Det skal fremlegges et årlig grønt regnskap som en årlig oppfølging av denne planen. Grønt regnskap baseres på de tiltak som fremgår av planen og skal være en rapportering til politikerne om status i forhold til de grønne visjonene, forvaltningen, ivaretakelsen, utviklingen og skjøtselstiltakene som hvert år iverksettes.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

5 Veien videre

Planen skal rulleres hvert 4. år.

Tiltaksdelen i tabellform har en kortsiktig og en langsiktig del. De fleste av tiltakene er plassert i den kortsiktige delen da denne gjenspeiler ”ønskesituasjonen”. Det vil si en registrering av ønskede strakstiltak dersom det ikke fantes begrensninger som økonomi og andre ressurser. Prioritering av disse tiltakene finnes i prioriteringslisten for 2011 og 2012. Tiltakene i den langsiktige delen er tiltak som er av gjentagende art eller som prioriteres etter de kortsiktige tiltakene. Det er forsøkt estimert kostnader, men det kan være behov for endringer ved mer nøyaktig prosjektering av tiltakene. Gjennomføringsgraden av tiltakene vil avhenge av økonomiske midler tildelt formålet.

Prioriteringsliste for 2013 og 2014 legges frem til politisk behandling høsten 2012, sammen med en kort evaluering av handlingsplanen og utførte tiltak.

Årlige tiltak prioriteres og beskrives nærmere i årsprogram for park og vei. Park og vei ønsker å utvikle Stavanger friluftssenters rolle som aktør innen utførelse av skjøtsel med særlige naturfaglige kvaliteter. I tillegg ønskes det å videreutvikle senterets rolle som informasjonssenter for biologisk mangfold.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

6

Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak

KARTLEGGING BIOLOGISK MANGFOLD Overordnet mål: Stavanger kommune skal til enhver tid ha en oppdatert oversikt over verneverdier innen biologisk mangfold og naturvern. Registreringer og vurderinger skal være i samsvar med retningslinjer gitt av Miljøvernmyndighetene. Slik oversikt skal foreligge i form som gjør dem tilgjengelige for planleggere, saksbehandlere og publikum generelt. Områder som er særlig viktige for vilt eller biologisk mangfold skal vurderes regulert til spesialområde naturvern (Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og naturopplevelse 2010 – 2022, heretter kalt KDP). Overordnet retningslinje: Konsekvenser for biologisk mangfold skal være et fast punkt i saksfremlegg knyttet til reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og andre saker vedrørende inngrep i grønne områder. Inngrep i svært viktige områder (A- områder) skal søkes unngått. Dersom tiltak likevel er nødvendig, skal det utløse en plikt til å gjennomføre detaljert kartlegging av områdets biologiske mangfold og naturverdier i forkant. Tiltakene skal søkes tilpasset slik at en unngår forringelse av naturverdiene (KDP).

Kartlegging biologisk Registrert 225 områder, Mangelfull Jf. overordnet mål Ko mmunens Nyregistreringer for å 600 000, - (må mangfold herav 44 med verdi A kunnskap om registreringer må oppdatere informasjonen om kostnadsberegnes) (nasjonalt viktige), 113 biologisk mangfold gjennomgås for å biologisk mangfold utføres med verdi B (regionalt kan føre til feil oppdatere faktaark – hvert 7 år, eller på viktige) og 68 med verdi C forvaltning, og flater i gisline enkeltområder ved behov. (lokalt viktige). Disse forringende tiltak Det vil si neste fullstendige områdene inneholder kan iverksettes på Kartlegging av rødlistede 550 000,- (må kartlegging i 2013 kvaliteter for både grunn av uvitenhet arter kostnadsberegnes) naturtype og vilt. I tillegg om områders er det registrert en rekke kvaliteter rene viltområder. Rutine for Registreringene er informasjonsutveksling mangelfulle i forhold til med fylkesmannen må rødlistearter som moser etableres og lav. Det finnes feil i kommunens interne Bedre rutine for verktøy gisline (kobling innlegging av nye flater – faktaark). registreringer (internt i park og vei)

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

7 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak

INFORMASJONSTILTAK Overordnet mål: Gjøre informasjon om naturmangfold i Stavanger kjent for å øke opplevelsesverdiene for brukerne av naturområdene, heve kunnskapsnivået og danne bedre grunnlag for bærekraftige beslutninger. Informasjonen skal gjøres tilgjengelig for innbyggere, tilreisende, politikere, planleggere og saksbehandlere.

Informasjonstiltak Informasjon om Mangelfull Jf. overordnet mål . Legge ut mer informasjon kartlegging av biologisk kunnskap om på kommunens nettside mangfold i Stavanger biologisk mangfold finnes tilgjengelig i kan føre til feil Oppdatere kart og kommunens kartprogram forvaltning og faktaark om biologisk gisline, på nettsidene forringende tiltak mangfold, jf. ”kartlegging www.naturbase.no og kan iverksettes på av biologisk mangfold” www.temakart- grunn av uvitenhet rogaland.no . Informasjon om områders Fagsamlinger for Ingen, ev. noe om biologisk mangfold på kvaliteter kommunale dersom befaringer kommunens nettsider er planleggere/saks- mangelfull. Stavanger behandlere friluftssenter (SFS) er park og vei sin Informasjonsdag for Ingen, ev. noe ved hovedaktør for formidling politikere (ved befaringer av informasjon om sammensetning av nye biologisk mangfold til alle kommunalstyrer ved valg) alderstrinn fra barnehage til og med videregående Informasjonsprosjekt, jf. Må skole. Lundsvågen årsprogram park og vei kostnadsberegnes naturskole (oppvekst og (2010). Dette inkluderer levekår) formidler utvikling av ”på stedet” informasjon om marint informasjon. Prioriterte biologisk mangfold. områder for naturinformasjon er: Store- og Litle Stokkavatn, Mosvatnet, Sørmarka, Gauselskogen og Breivik – Strømvig Skilt i Gauselskogen ble satt opp våren 2010.

Bedre Må informasjonsskilting om kostnadsberegnes båndtvang for hund av hensyn til yngletid for viltlevende fugler og dyr

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

8 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Informasjonstiltak forts. Naturbok Stokkavatnene 105 000, - og Mosvatnet (2011) i samarbeid med Roy Mangersnes

Videreutvikle SFS som 500 000,- per år i park og vei sin hovedaktør en 4 års periode for formidling av informasjon om biologisk mangfold. Dette inkluderer utvikling av naturlosordning i samarbeid med andre frivillige. I tillegg skal det utvikles konsept med matestasjoner for småfugl tilknyttet pedagogisk virksomhet ved Dyrsnes

Fuglemateprosjekt ble påstartet i 2010.

Hjerteartprosjekt, jf. Jf. ”flaggermus” ”flaggermus”

Videreutvikle samarbeidet med Lundsvågen naturskole

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

9 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak

SAMARBEID MED FRIVILLIGE Overordnet mål: Utvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner og personer for å skape engasjement om å ta vare på biologisk mangfold

Fellesorganisasjonen for Det er etablert et lokalt Innen 2011 skal Registrere forslag/ønsker natur og friluftsliv (FNF) FNF i Stavanger som forslag/ønsker fra FNF Stavanger. oppfølging av KDP. registreres, vurderes, Disse er mottatt våren prioriteres og legges 2011. fram til politisk behandling. Oppfølgingsplan for Må ønsker/forslag kostnadsberegnes

Innspill/høringspart ved fremtidige revideringer av planer som omhandler biologisk mangfold og overordnet skjøtsel

Frivillige organisasjoner inviteres til tettere samarbeid i ulike prosjekter som omhandler biologisk mangfold som for eksempel kartlegging, skjøtsel, naturlosordninger m.m. Samarbeid andre Det er etablert samarbeid Videreutvikle Inngå avtaler med skoler, Varierer med frivillige med enkelte private om samarbeidet med velforeninger, speidere, oppdrag. Årlig tiltak/skjøtsel av deres frivillige om mindre lag, foreninger m.m. tilskuddspott i nærområder. Ved bruk av skjøtselsoppdrag i Innføre ”fadderordninger” årsprogram for motorsag/motorisert friområdene. for enkle park og vei, samt ryddesag må utfører skjøtselsoppgaver på annen betaling ved bekrefte kjennskap til utvalgte områder enkelte oppdrag. utstyret og fylle ut HMS- Bør avsettes en skjema. Det er tatt årlig sum til dette kontakt med speidere om formålet mindre tiltak i Gauselskogen, samt at det utføres en del skjøtselsoppdrag i samarbeid med Naturvernforbundet, Sørmarkas venner, Stavanger skoglag m.fl.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

10 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak

SKJØTSEL OG MILJØVENNLIG VEDLIKEHOLD Overordnet mål: Ta vare på viktige naturtyper, arter og deres leveområder, samt de grønne forbindelsene mellom disse Norm: Det skal ikke brukes sprøytemidler i offentlige anlegg med mindre miljøregnskapet viser at dette er det miljømessig gunstigste. Alternative metoder skal utredes, utprøves og evalueres før forbud mot bruk av sprøytemidler innføres (KDP 2010).

Skjøtsel naturområder Det er laget ”Overordnet Opphør av Jf. overordnet mål. Overordnet skjøtselsplan Oppfølging av overordnet 1 25 0 000 per år plan for skjøtsel av skjøtsel/feil skjøtsel Prioriterte naturtyper skal revideres og skjøtselsplan (både kortsiktig kommunale kan føre til tap av for skjøtsel i Stavanger: suppleres høsten 2011. og langsiktige tiltak) naturområder/friområder viktige naturtyper - Kystlynghei Prioriterte tiltak beskrives i Stavanger 2009”. Planen og arter - Eng og i planen og i årsprogram er ikke uttømmende og beitemark for park og vei flere områder må tas - Våtmarker med. - Viktige Utarbeidelse av Kostnad vil variere i I tillegg er det laget hekkeplasser skjøtselsplaner for forhold til om det skjøtselsplaner for for fugl enkeltområder leies inn eksterne enkelte områder og - Skog konsulenter, men inngått flere. - Ferskvann og snittpris ved skjøtselsavtaler. dammer konsulentbistand 75 000,- pr stk.

Videreutvikle Økt innsats i skjøtselsavtaler, landskapsskjøtsel gjennomgang av finansieres i retningslinjer med tanke kommende på vipevennlig drift rulleringer av (2011). handlings- og Dette ble lagt inn i økonomiplaner skjøtselsavtaler for 2011.

Det skal satses på metodeutvikling i skjøtsel av natur og landskap i samarbeid med både profesjonelle leverandører og frivillige foreninger og lag. Park og vei ønsker å utvikle Stavanger friluftssenter som skjøtselsaktør med særlig naturfaglig kompetanse

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

11 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Skjøtsel naturområder Etablere død ved forts. deponier ved skjøtsel i byens skogsområder, dvs. å legge igjen små hauger med tremateriale av større dimensjoner ved hogst i skog. Dette for å fremme insektsliv, sopp, lav m.m. Haugene må legges slik at de ikke representerer en sikkerhetsrisiko for brukere og brannfare Miljøvennlig vedlikehold Sprøytemiddelbruken i Sprøytemidler kan Jf. norm. Minimalisere bruk av Må natur- og friområder skal virke negativt inn på sprøytemidler og teste ut kostnadsberegnes reduseres. Dette må miljøet på ulike andre metoder imidlertid vurderes i måter. De kan ha en forhold til kostnad og direkte gifteffekt, Utarbeide konkret Må nytte ved skjøtselstiltak, virke sykdoms- strategi for bruk av kostnadsberegnes eks. vurdere fremkallende eller sprøytemidler stubbepensling ved ha andre negative vegetasjonsrydding/hogst effekter. Alle for å unngå store langtidsvirkninger mengder treoppslag vs. på mennesker og store kostnader og mer dyr er ukjente, og utslipp som følge av økt derfor bør transport ved sprøytemiddel- gjentagende bruken skjøtselstiltak. Ved minimaliseres bekjempelse av visse fremmede arter har erfaringer fra andre vist at bruk av sprøytemidler er eneste effektive bekjempelsesmetode. Det skal prioriteres gjenbruk av materialer på stedet eller i nærområdet ved vegetasjonsrydding.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

12 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak

FREMMEDE ARTER Overordnet mål: Stavanger kommune skal gjøre tiltak for å hindre spredning av fremmede arter som kan true det biologiske mangfoldet, jf. Norsk svarteliste og aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven.

Tilt ak fremmede arter Pilotprosjekt (2009) Fremmede arter og Jf. overordnet mål . Fortsette tiltak mot 150 000, - per år bekjempelse av park- organismer er en av parkslirekne, som på flere /kjempeslirekne på de største truslene Beboere i Stavanger steder er i sterk utvalgte steder. mot kommune skal ekspansjon i kommunen. Kartlegging av forekomst naturmangfoldet på bevisstgjøres de Pilotprosjekt ved park-/kjempeslirekne i jorda. De kan også negative følgene av Mosvatnet Stavanger igangsatt 2010. føre til store deponering av Samarbeid med problemer for hageavfall i de Utprøving av Må fylkesmannen om miljøet, helsen vår kommunale bekjempelsesmetoder og kostnadsberegnes handlingsplan for og økonomien. Det friområdene. vurdere bekjempelse – – avhengig av Rogaland er påstartet. er spesielt ulike planter og dyr metode, omfang invaderende arter, og art og arter som sprer Innføre rutiner for sykdom eller jordbehandling, fjerning parasitter, som er av fremmede arter og problematiske for maskinrens ved arbeid i de naturlige områder der det finnes økosystemene fremmede arter (spesielt (Direktoratet for park-/kjempeslirekne) - naturforvaltning lokal forskrift? 2010). Spredning av fremmede Kartlegging av fremmede Må hageplanter i arter kostnadsberegnes naturen skjer ofte gjennom Fortsette samarbeid med deponering av fylkesmannen – hageavfall handlingsplan

Informasjonskampanje Avhengig av hvilke om fremmede arter og informasjonstiltak deponering av hageavfall som blir utført

Anmeldelser (deponering av hageavfall)

Sørv i Litle Stokkavatn, jf. ferskvann

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

13 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak

SKADEDYR

Skadedyr Rottebekjempelse Kommunen driver Matrester, Rottebestanden skal Fortsette avtale om Ca 100 000, - pr år rottebekjempelse på nedfallsfrukt og holdes på et skadedyrbekjempelse (park og vei sin offentlige arealer. lignende tiltrekker akseptabelt nivå i andel av avtale om Bestanden holdes nede rotter. I tillegg kan offentlige arealer. skadedyrs- på et akseptabelt nivå deponering av bekjempelse) ved utlegging av gift. Det hageavfall gi er en utfordring å holde rottene gode Informasjonstiltak Avhengig av hvilke nede rottebestanden der reirområder. informasjonstiltak det foregår mating av Overdreven som blir utført fugl. Det er satt opp fuglemating og skilter som ber om å deponering i begrense matingen på friområder/hager flere steder, men kan føre til økt skiltingen får liten aksept. rottebestand. Skadedyr Minkbekjempelse Fremmed art i norsk Minken utgjør en Minkbestanden skal Fortsette tiltak for å Avhengig av tiltak fauna og regnes som et trussel for reduseres. redusere bestanden – og omfang skadedyr. Uvisst hvor stor sjøfuglbestanden og lage systematisk ordning bestanden er i Stavanger. det er jakttid på for fellefangst på Park og vei har flere minken hele året sjøfuglholmer steder gjort tiltak for å redusere minkbestanden. Skadedyr Andre arter som gjør Kommunen behandler Park og vei har en Informasjon på nettsiden skade søknader om restriktiv holdning til til kommunen skadedyrsfellinger fra skadedyrsfellinger, og private. Skade må forebyggende tiltak dokumenteres. skal prioriteres framfor Skadedyrbekjempelse fellinger. søkes utført utenom artens yngleperiode. Dyr/fugler som er til ulempe eller forstyrrelse regnes ikke som skadedyr.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

14 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak

NATURTYPER Overordnet mål: Ta vare på et mangfold av naturtyper i Stavanger med prioritet på naturtyper som er i tilbakegang. Sikre verdifulle kulturminner som steingarder, geiler, gårdsveier, gårdstun og lignende som øker opplevelsesverdien av naturområdene.

Generelle tiltak Omr åder som har spesielle kvaliteter skal sikres gjennom hensynssoner i kommuneplanen og eventuell senere regulering, jf. naturvern.

Plan for bevaring og Kostnad vil variere i skjøtsel av gammelt forhold til om det kulturlandskap og leies inn eksterne biologisk mangfold konsulenter, men antatt pris ved konsulentbistand 100 000,-

Kystlynghei Flere tusen år gammelt Gjengroing, Ta vare på kystlynghei Lage forvaltningsplan for Kostnad vil v ariere i Lyngsviing ca hvert 12. år Ca 2000/daa kulturlandskap som gjødsling, opphør av som en viktig kystlynghei i Stavanger forhold til om det Norge har et spesielt skjøtsel/endret naturtype i Stavanger. (inkludert eventuell leies inn eksterne ansvar å ta vare på. I arealbruk, inngrep nødvendig kartlegging av konsulenter, men Stavanger finner vi plante- og dyrearter) antatt pris ved kystlynghei flere steder. konsulentbistand Størrelsen varierer fra 100 000,- små rester til større områder som Kvernevik. Skjøtselsplaner for alle Jf. ”skjøtsel” Felles for områdene er at prioriterte områder de er truet av gjengroing. Park og vei har i Igangsette og videreføre Jf. skjøtsel. Må samarbeid med andre skjøtselstiltak i henhold til kostnadsberegnes iverksatt tiltak på flere overordnet plan for steder. Dette gjelder skjøtsel og andre blant annet på Langøy, skjøtselsplaner Store Marøy, Litle Marøy, Resnes, Kvernevik, Hogst for å rydde lynghei i Ca 250 000,- Lundsneset (liten rest) og Kvernevik utført Sauholmen. 2010/2011.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

15 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Slåttenger Gamle, tradisjonelle Gjød sling, Skjøtte engarealene på Plan, jf. generelle tiltak og slåtteenger er lite/ikke jordbearbeiding, en slik måte at det ”Overordnet plan for utsatt for gjødsel og har drenering, opphør fremmer vekst av skjøtsel” gjennom lang tid blitt av slått, fremmede gamle kulturarter. slått seint på sommeren. arter Skiveslått 300 000,- per år Naturtypen er i tilbakegang på grunn av Annen type slått på Må intensivering av mindre arealer kostnadsberegnes jordbruket med gjødsling, jordbearbeiding, tilsåing, flere slåtter per år m.m. Verdifulle slåttemarker har stort innslag av urter og innslaget av nitrofile arter som hundekjeks og mjødurt er svært lite. Blåklokker, prestekrager, storengkall og gulaks kan være typiske arter. I tillegg er sjeldne arter som solblom og flere orkideer knyttet til slåttemarkene. Slåtteengene er også viktige som hekke- og fødesøksområde for fugler. I Stavanger finnes det kun restarealer av gammel slåtteeng, men kommunen har iverksatt skiveslått på flere engarealer for å forsøke å gjenskape områder med gamle kulturarter.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

16 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Naturbeitemark Naturbeitemark er ikke Gjødsling, Ta vare på Plan, jf. generelle tiltak og tresatt beitemark med jordbearbeiding, naturbeitemarkene ”Overordnet plan for lang hevd. drenering, opphør ved å videreutvikle skjøtsel” Naturbeitemarkene har av beite, fremmede skjøtselstiltak. ikke vært utsatt for arter Utvide beiteordninger Gjerdekostnader ca jordbearbeiding og er 200 per løpemeter lite/ikke gjødslet, og er Vurdere mulighet for (sauegjerde). som slåttengene i annen skjøtsel enn beite tilbakegang på grunn av der dette er vanskelig å få intensivering av til jordbruket. Naturbeitemarkene er svært artsrike og ligner mye på slåtteengene i artssammensetning med unntak av at de mangler arter som er lite beitetolerante. I tillegg er markene viktige både som hekke- og fødesøksområde for ulike fugler. I Stavanger finner vi noen få naturbeitemarker. Tilstanden varierer, og beiting er iverksatt på noen. Hagemark Hagemark/havnehager er Gjød sling, Ta vare på Plan, jf. generelle tiltak og ugjødslet eller lite jordbearbeiding, naturbeitemarkene ”Overordnet plan for gjødslet beitemark med drenering, opphør ved å videreutvikle skjøtsel” tre- og/eller busksjikt. av beite/skjøtsel, skjøtselstiltak. Hagemarkene deles inn fremmede arter Utvide beiteordninger Gjerdekostnader ca etter dominerende 200 per løpemeter treslag. Beitingen fører til Vurdere mulighet for (sauegjerde). et glissent tresjikt og mye annen skjøtsel enn beite lys slipper ned til der dette er vanskelig å få feltsjiktet. Vekslingen til mellom lys og skygge gjør at det ofte finnes mange arter her. Flere sjeldne arter finnes ofte i denne naturtypen. Naturtypen er også viktig for insekter og fugl. Eks. på hagemark er Hidle.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

17 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Store gamle trær Stor e gamle trær kan Hogst på grunn av Ta vare på trær fra Kartlegging av bytrær i Må være leveområder for sikkerhetsrisiko ulike tidsepoker og Stavanger - treregistrering kostnadsberegnes sjeldne og rødlistede eller endret skjøtte disse på en god arter av lav, sopp, mose arealbruk, uheldig måte slik at Forvaltnings- og 200 000,- og insekter. I tillegg er de miljøpåvirkning på levealderen blir høyest skjøtselplan for bytrær på ofte viktige for flere grunn av bynært mulig. grunnlag av fuglearter. Gamle, hule voksested som for treregistreringen – eiker er eksempel på eksempel graving i vurdere områder der trær viktige trær for biologisk rotsonen, kan bli riktig gamle, dvs. mangfold. Direktoratet luftforurensning at de kan stå selv om de for naturforvaltning sier m.m. kan utgjøre en fare for at opptil 1500 arter kan velt ha sitt leveområde på og i et hult eiketre. Stavanger Egen skjøtselplan for de Må har flere tusen bytrær, gamle parkområdene kostnadsberegnes men relativt få store og med spesielt hensyn på meget gamle trær. De få trær og foryngelse som finnes er derfor av særlig stor verdi og må Skjøtselstiltak gis best mulig vern. Det finnes tre trær som er Kartlegging av moser, Må vernet som naturminner i sopp, lav og innsekter kostnadsberegnes byen, og en rekke trær knyttet til gamle trær jf. ”rødlistede som er regulert til arter” bevaring. Park og vei Utarbeide 100 000,- pr år til arbeider med en helhetlig kravspesifikasjon for nyplantinger plan for bytrærne i planting av nye trær, samt Stavanger. avsette midler for nyplanting ved fjerning av eksisterende trær Edelløvskog og rik sumpskog Ri k edelløvskog er skog Utbygging/inngrep, Jf. overordnet mål, Skjøtselsplaner med Jf. ”skjøtsel” med varmekjære hogst, treslagsskifte, samt egne mål for påfølgende tiltak. Vurdere lauvtrær som ask, alm, drenering, Gauselskogen under utvalgte områder som eik, hassel, lind, bøk og fremmede arter ”verneområder”. skal få utvikle seg naturlig svartor. Artsrike og til ”urskog” frodige skoger. Eks. på edelløvskoger i Stavanger Tiltak mot fremmede Må er Gauselskogen, arter. Vurdere platanlønn kostnadsberegnes Kvernevikskogen og i dette arbeidet Vålandsskogen. Rik sumpskog er Kartlegge andre skogtyper Må næringsrike typer av med fuktige sig kostnadsberegnes lauvskog og kratt som vokser på sumpjord. Eks. kantsone Mosvatnet.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

18 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Annen skog Andre skogsarealer med Hogst, fremmede Jf. overordnet mål . Gjennomføre Må lauv-, bar- eller arter, inngrep, treslagsskifte og revidere kostnadsberegnes. blandingsskog. Eksempler planting av ikke- skjøtselsplan for er Sørmarka og stedegne arter Sørmarka. Vurdere Eskelandsskogen. Flere treslagsskifte i andre steder i Stavanger er det monokulturelle plantet monokulturelle planteskoger i Stavanger skoger med for eksempel gran eller buskfuru. Her Skjøtselsplaner Jf. ”skjøtsel” bør det vurderes treslagsskifte. I Sørmarka foretas det et gradvis treslagsskifte i samarbeid med Sørmarkas venner og Stavanger skoglag.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

19 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak

FERSKVANN Overordnet mål: Vann og kantsoner skal ivaretas og skjøttes for å sikre vannmiljø, vannkvalitet og biologisk mangfold. Det vises videre til Hovedplan for vannforsyning, vannmiljø og avløp, 2011 – 2022.

Generelle tiltak: Forvaltningsplan for Må vannressursene i kostnadsberegnes kommunen som inkluderer alle ferskvannsforekomster og fiskeressurser ihht. vanndirektivet– Blå plan (samarbeid med vann og avløp).

Forvaltningsplanen skal inneholde en prioritert tiltaksplan for miljøforbedring i vann og vassdrag (KDP).

Informasjonstiltak på Jf. ”informasjons- stedet tiltak” Store Stokkavatn Vannet er Ferdsel, Bevare god Fortsette samarbeid med Varierer fra år til år krisevannforsyningskilde næringstilsig, vannkvalitet og ta vare Stavanger- og Rogaland og vannkvaliteten ligger inngrep i kantsoner, på vannets funksjon jeger- og fiskerforening på grensen mellom fremmede arter for biologisk mangfold. (SRJFF) om oligotrof og mesotrof fiskekultiveringstiltak i (lite næringsrik). Det er Ta vare på vannet funnet rødlistearten mykt forekomsten av mjukt havfruegras i vannet, havfruegras. Kartlegge status mykt 200 000,- men utbredelsen av havfruegras, påfølgende denne er ikke kartlagt. plan for forvaltning Det finnes flere viktige natur- og viltområder Lage plan for vannet med Må rundt vannet, der kantsone med tanke på kostnadsberegnes Stokken våtmarksområde kombinasjon biologisk i sørenden er svært mangfold og friluftsliv viktig. Flere fuglearter er knyttet til vannet. Funn Vurdere av fremmede arter som ferdselsrestriksjoner på for eksempel vannet, særlig med tanke parkslirekne i kantsonen på motorisert ferdsel ved Leikvoll. Fiskearter som røye og ørret finnes i vannet.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

20 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Store Stokkavatn forts. Naturbok Stokkavatnene Jf. ”informasjons - og Mosvatnet (2011) i tiltak” samarbeid med Roy Mangersnes, jf. ”informasjonstiltak” Litle Stokkavatn Rik kulturlandskapssjø Forstyrrende Bevare vannet med Skjøtselsplan Jf. ”skjøtsel” omgitt av skog og ferdsel, fremmed kantsoner, spesielt de beitemark. Næringsrikt fiskeart sørv urørte delene. Unngå Mykt havfruegras, jf. tiltak vann med mye flyte- og at takrørskogen gror Store Stokkavatn takrørvegetasjon. Funn helt over. Redusere av rødlistearten mykt bestanden av sørv. Dersom takrørsonen gror havfruegras, samt flere helt over, må det sjeldne arter i kantsonen. vurderes å lage noen åpne Viktig område for ”gater” for å opprettholde våtmarksfugl. en mosaikk. Arbeidet må Verdi A. utføres utenfor Regulert spesialområde hekkesesongen naturvern. Prosjekt for å kartlegge 10 000,- utbredelsen av den fremmede fiskearten sørv er startet våren 2011 i samarbeid med Stavanger og Rogaland jeger- og fiskerforening. Prosjektet omfatter også oppfisking av så mye sørv som mulig, og kartlegging av om sørven har spredd seg i utløpsbekken og Store Stokkavatn

Oppfølgende tiltak av Må prøvefiske etter sørv kostnadsberegnes

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

21 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Hålandsvatnet Vannet er eutroft Mulig observasjon Jf. overordnet mål Fortsette kultivering av Varierer (næringsrikt) på grunn av av den fremmede vannet med utsetting av næringstilførsel fra fiskearten sørv fisk i samarbeid med landbruk og spredt avløp vinteren 2010 Hålandsvatnet over lengre tid. grunneierlag. Park og vei Forurensningstilførselen har hatt kontakt med er betydelig redusert, og grunneierlaget våren tilstanden i vannet er 2011 om mulig forekomst forbedret. Det har av fremmed fiskeart. De imidlertid de siste årene vil foreta et lite prøvefiske forekommet kraftige for å få artsbestemt algeoppblomstringer på eventuell fremmed art. grunn av naturlig oppvirvling av Fortsette samarbeidet i Medlemskontigent bunnsedimenter og Jæren vannregion Jæren vannregion, dermed frigjøring av (tidligere Aksjon prøvetaking, ev. fosfor. Vannet er et viktig Jærvassdrag) for å andre tiltak. fiskevann med ørret og overvåke vannkvaliteten røye. Store deler av og minske vannet med kantsone er næringstilførselen til Jf. ”skjøtsel” viktig for fugl, og stedvis vannet (Vann og avløp). er det registrert viktige naturtyper, eks. Resnes. Skjøtselsplan Mosvatnet Rik kulturlandskapssjø Ferdsel i sårbare Bevare en svært viktig Mulighetsstudie for Plan: 100 000, -, med stedvis rik kantsone. områder, uheldige naturlokalitet i Mosvatnet (påstartet tiltak må Parkanlegg og skog inngrep, økende Stavanger ved å verne 2010), inkl. vurdering av kostnadsberegnes rundt. Vannet er et viktig sikbestand, (stor om de viktigste fugleøy/-er. Det funksjonsområde for rottebestand) kantsonene og unngå innhentes priser for flere nasjonalt sjeldne forstyrrende inngrep. prosjektering og bygging eller truede plante- og Bedre vannkvaliteten. av kunstige, varige fuglearter. Også svært fugleøyer i 2011 viktig område for flere flaggermusarter. Uønsket Utarbeide reguleringsplan Må høyt næringsinnhold for vannet med vurdering kostnadsberegnes (nitrogen og fosfor). av hensynssoner Vannkvaliteten overvåkes. Sik har Utfisking av sik kommet tilbake etter rotenonbehandlingen (1987), og er med på å forverre vannkvaliteten. Verdi A.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

22 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Breiavatnet Vann med tilførsel av Forsøpling, stor Vannet skal fremstå Rottebekjempelse Jf. ”skadedyr” vann fra Mosvatnet. Høy rotteaktivitet truer som et flott, lite vann i utlekking av fosfor fra fugleunger hjertet av byen. Ivareta bunnsedimentene, men tilknyttet vannet viktigheten for fugl og vannet har stor forhindre skjemmende Informasjonstiltak for å Ev. skilt kr 10 000,- selvrensingsevne. forsøpling. unngå overdreven fôring Forurenset av søppel. av fugler Viktig vann for flere fugler. Flott parklandskap Intensivere Avtale Stavanger rundt. Mye rotteaktivitet søppelhåndtering i vannet natur- og som følge av mating av idrettsservice (NIS) fugler. Ny fugletavle 15 000,- Andre mindre Va nnkvaliteten i vannene Gjengroing, inngrep Sikre stabil vannstand Kartlegge forekomst av ål Jf. ”rødlist ede vann/dammer: varierer, og gjengroing (eks. Hindal gård), og unngå inngrep som arter” Vannassen, kan være et problem. lekkasje (hærverk kan medføre Hindalsdammen, Hindal Forekomst av ål i Hindalsdammen) forringelse av vannene. Undersøke om det finnes 15 000,- gård vannene bør sjekkes og liten salamander i faktaark i naturbase Hindalsdammen og rettes for dammen ved Hindal gård Hindalsdammen. Flere (lite trolig hvis det finnes fuglearter er knyttet til ål her) vannene.

SALAMANDERDAMMER, FISKETOMME DAMMER OG TJERN Overordnet mål: Ta vare på fisketomme dammer, spesielt der det forekommer rødlistede arter som liten salamander Generelle retningslinjer: Unngå inngrep i dammer, inkludert kantsonen, som kan føre til forringelse av kvaliteten for biologisk mangfold

Generelle tiltak: Skjøtselsplaner for hver Ca 25 000 ,- per enkelt dam, inkl. dam naturinventering.

Registrere dammer i Jf. punkt over. Sørmarka og utarbeide skjøtselsplaner for disse, jf. punkt over.

Informasjonstiltak (på Ca kr 10 000 per stedet informasjon om dam liten salamander, informasjon til private om ivaretakelse av salamanderdammer på privat grunn)

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

23 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Salamanderbiotop Bergåstjern, Hillevåg Vannstanden sank Uttørking, Sikre stabil vannstand Få klarhet i om reduksjon Ev tiltak må Opprenskning for å hindre Ca 75 000 per Kommunal eie sommeren 2010. Usikkert forsøpling, og forekomst av liten i vannstand skyldes kostnadsberegnes gjengroing hvert 10. år gang om dette skyldes tørke gjengroing, salamander. sprengningsarbeider i eller sprengningsarbeider yngelrøving, nærheten av dammen ved Bergåstjern utsetting av fisk Unngå gjengroing. eller tørkeperiode. Ved sykehjem. Noe eventuell påvisning av at gjengroing. Stabil Sikre lekkasje skyldes forekomst av liten overvintringsplasser sprengningsarbeider, må salamander. for salamander på bunnen tettes. Tjernet Dammen er ikke landarealer. observeres gjennom 2011 registrert i Natur 2000/naturbase. Påfylling av vann i tørkeperioder Varierer

Registrering av overvintringssteder på Ca 15 000,- landarealer, ev. skape nye (avhengig av behov) Søppelhåndtering i dam spesifiseres i anleggskort Avtale med Stavanger natur- og idrettsservice Registrere dammen i (NIS) Natur 2000 (inkl. naturinventering) Ca 10 000,- Salamanderbiotop Hinnaberget, Sørmarka Stabil forekomst av liten Gjengroing, Ivareta Søppelhåndtering i dam Avtale med Opprenskning for å hindre Ca 75 000 per Kommunal eie salamander. Grunn dam forsøpling, salamanderdam med spesifiseres i anleggskort Stavanger natur- gjengroing hvert 10. år gang med noe varierende uttørking, åpent vannspeil. (park og vei) og idrettsservice vannstand. Renskes med yngelrøving (NIS) jevne mellomrom for å hindre gjengroing. Sist i 2006/2007. Verdi A.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

24 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Salamanderbiotop Botanisk hage, dam 1 og Dammer utsatt for Uttørking, Sikre stabilt vannspeil i Ferdigstille bunntetting 75 00 0, - Opprenskning for å hindre Ca 75 000 per 2 uttørking på grunn av gjengroing, dammene for å ivareta dam 1 (høst 2010) gjengroing hvert 10. år gang Kommunal eie sprengningsarbeid i forsøpling liten salamander. forbindelse med yngelrøving, nærliggende utsetting av fisk vannledning. Restaurering utført i flere omganger. Ferdigstilling av bunntetting i dam 1 gjenstår. Sikker salamanderforekomst i 2010. Verdi B. Salamanderbiotop Litle Vannassen (vest for Grunt tjern med rik Gjengroing, Sikre stabilt vannspeil i Kartlegge status liten Ca 10 000 ,- Opprensking etappe 2 75 000, - Vannassen) vannvegetasjon. Kan uttørking, tjernet for å ta vare salamander (inkl. Kommunal eie tørke ut ved lite nedbør. forsøpling, på/legge til rette for naturinventering) Opprenskning for å hindre Ca 75 000 per gang Tidligere registreringer av yngelrøving, liten salamander. Avtale med gjengroing hvert 10. år liten salamander, men utsetting av Dam må legges inn i Stavanger natur- gjengroing gjør status for fremmede arter, anleggskort (park og vei). og idrettsservice denne arten usikker i dag. utsetting av fisk Søppelhåndtering i dam (NIS) Rensking av halvparten spesifiseres av dammen ble utført i 2007. Ulovlig utsetting av skilpadder her i 2009. Disse ble fjernet. Dam mangler i anleggskort. Verdi B. Salamanderbiotop Tastavarden Gammel vann ingsdam. Gjengroing, Sikre stabilt vannspeil i Kartlegge status liten 5 000, - Opprenskning for å hindre Ca 75 000 per Privat eie Sterkt truet av gjengroing uttørking, dammen for å ta vare salamander gjengroing hvert 10. år gang og uttørking på grunn av forsøpling, på/legge til rette for senket vannstand. yngelrøving liten salamander. Inngå dialog med 75 000,- Forsøplet og gått tørr grunneier om sommeren 2010. opprenskning og skjøtsel Verdi B.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

25 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Salamanderbiotop Vølstadveien 87 Gammel gårdsdam som Gjengroing, Sikre stabilt vannspeil i Overvåke gjengroing me d Ev. 75 000, - Opprenskning for å hindre Ca 75 000 per Kommunal eie er levested for blant uttørking, dammen for å ivareta innført art, ev. gjengroing hvert 10. år gang annet liten salamander forsøpling, liten salamander. opprenskning og mye øyenstikkere. yngelrøving Delvis opprensket i 2001 Dam må legges inn i Avtale med og 2006 på grunn av anleggskort (park og vei). Stavanger natur- gjengroing. Ved Søppelhåndtering i dam og idrettsservice opprensking i 2006 kom spesifiseres (NIS) det inn nye planter som senere har ført til ny Fjerne trær tett inntil Må gjengroing av dammen. dammen. Park og vei har kostnadsberegnes, Dette må overvåkes. avtale med nabo som ev. inngår i avtale Bjørketrær tett inntil utfører noe hogst med NIS. dammen må fjernes for å hindre uttørring og skygge. Stabil populasjon av liten salamander. Området er båndlagt i kommuneplan etter lov om kulturminne. Verdi B. Salamanderbiotop Madlatua (bak Liten dam med viktige Skygge fra Sikre stabi lt vannspeil i Inngå dialog med Må Opprenskning for å hindre Ca 75 000 per skytevollen) økologiske funksjoner. omkringliggende dammen for å ivareta grunneiere for skjøtsel av kostnadsberegnes gjengroing hvert 10. år gang Privat eie Stor insektsproduksjon og trær, gjengroing liten salamander. dammen. Første tiltak: drikkevannskilde for flere fjerne tilgrensende trær arter. Funn av liten Må tas hensyn til salamander i 2007. ved ev. omlegging Verdi B. av skytebane. Salamanderbioto p Lierdal Dam som er Gjengroing, Sikre stabilt vannspeil i Fortsette dialog med Opprenskning for å hindre Ca 75 000 per Privat/kommunal eie gjengroingstruet. Ca uttørking dammen for å ivareta grunneier om gjengroing hvert 10. år gang halvparten i kommunal liten salamander. restaurering. Ca 75 000,- eie og halvparten privat. Restaurere kommunal del Det foreligger eldre vinter 2011 registrering av liten salamander i dammen. Kartlegge status liten 5 000,- Verdi B. salamander

Dam må spesifiseres i anleggskort (park og vei) Salamanderbiotop Vardeneset 2 små dammer. Gjengroing, Sikre stabilt vannspeil i Fjerne søppel Ca 10 000, - Opprenskning for å hindre Ca 75 000 per Kommunal eie Forekomst av liten forsøpling, dammen for å ivareta gjengroing hvert 10. år gang salamander usikker. uttørking, liten salamander. Kartlegge status liten 5 000,- Verdi B. yngelrøving salamander

Dam må spesifiseres i anleggskort

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

26 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Fisketomt tjern Torvmyrå, Vassøy Tjern som er Gjengroing Sikre stabilt vannspeil i Opprenskning del 1 – Kommunal eie gjengroingstruet. tjernet planlagt 2010. Ble utsatt pga kald vinter og islagt Verdi B. tjern

Naturinventering bestilt 250 000,- sommer 2011. Tiltak planlagt utført høst 2011. Vanskelig å komme inn til tjernet med maskiner over kommunal grunn. Må kanskje inngå dialog med private Fisketom dam Lindøy Gårdsdam på Lindøy. Gjengroing , Sikre stabilt vannspeil Vurdere opprenskning Kommunal eie Vannliljer dekker nesten utsetting av fisk i dammen. eller la dammen være hele vannspeilet som den er sommerstid. Verdi B. Fisketom dam Klampen, Hundvåg Gjengroingstruet dam på Gjengroing, Sikre stabilt vannspeil Opprensking pla nlagt 75 000, - Opprenskning for å hindre Ca 75 000 per Kommunal eie Hundvåg forsøpling i dammen. høsten 2010. gjengroing hvert 10. år gang

Ikke registrert i Natur Opprenskning ble utført 77 500,- 2000/naturbase. høsten 2010. Fisketom dam Kudammen, Sørmarka Dammen ble restauret i Sørmarkas venner Sikre stabilt vannspeil i Vurdere hvilken trussel Opprenskning for å hindre Ca 75 000 per Kommunal eie 2006 har meldt inn at dammen og økt badende hunder har for gjengroing hvert 10. år gang dammen brukes overlevelse for overlevelsesmuligheten som hundebading amfibieyngel. for amfibieyngel. Vurdere og at dette forringer eventuell inngjerding for å overlevelsesmulighe hindre badende hunder. ten for Dette må vurderes i amfibieyngel. I forhold til om andre tillegg er ny viltlevende dyr, som for gjengroing og eksempel rådyr, benytter forsøpling aktuelle dammen som vannkilde trusler

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

27 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak

VÅTMARK/MYR Overordnet mål: Bevare de få myrrestene og våtmarksområdene som er igjen i Stavanger

Generelt tiltak Kartlegge status for Må myrene og våtmarkene. kostnadsberegnes. Generelt er flere av disse truet av gjengroing. Resultatet av kartleggingen skal gi grunnlag for å vurdere å gjenskape/etablere myr på Forus og Grannes Våtmark/myr Gimle ved utløp Store Tilstanden i Gjengroing, Ta vare på viktige Bedre registreringer og Må Regulering på bakgrunn av Stokkavatn, Madlaforen, våtmarker/myr i intensivert landbruk restarealer kartlegge status for eldre kostnadsberegnes nye registreringer Høye, Stokken Stavanger er ulik, men de (økt næringstilgang, funn. På bakgrunn av våtmarksområde, fleste er truet av drenering, utfylling, dette vurdere muligheter Svartholsmyra, gjengroing. Våtmark er oppdyrking), for restaurering/skjøtsel Vålandsskogen – sump, en naturtype som er i utbygging og økt Valabergmyra, Vassøy – tilbakegang. Et svært fragmentering av Informasjon til grunneiere søndre myr, Torvmyrå – viktig område er Stokken landskapet. Vassøy, Krossberg - våtmarksområde som våtmarksområde ligger ved utløpet av Store Stokkavatn ved Møllebekken.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

28 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak

RENSEPARKER Overordnet mål: Skjøtte renseparkene slik at renseeffekten blir optimal. Overordnet retningslinje: Ved etablering av renseparker skal det kun benyttes stedegne arter. Ved funn av svartelistede arter skal disse fjernes fra eksisterende dammer. Det vises ellers til Hovedplan for vannforsyning, vannmiljø og avløp, 2011 – 2022.

Rensepark 7 kommunale Vann og avløp drifter Jf. overordnet mål . Inngå samarbeid med Ca 10 000, - per renseparker (5 ved renseparkene og har vann og avløp, som drifter dam Stokkavatnene, 1 ved egen renseparkene, om Mosvatnet og 1 ved vedlikeholdsmanual. kartlegging av arter i Skeiehagen). Artssammensetning i parkene dammene bør kartlegges for å hindre uønsket Fjerne fremmede arter Må spredning av eller introduserte arter kostnadsberegnes, introduserte/fremmede som for eksempel engelsk avhengig av arter karse ved Litle Stokkavatn omfang

Måle renseeffekten av dammene (samarbeid vann og avløp)

Skjøtsel for å sikre lystilgang (vann og avløp) 2 private ved Fun n av svartelistearten Kartlegge arter i Hålandsvatnet (en på kjempespringfrø i renseparkene Stavangersiden) renseparken ved Resnes sommeren 2010 Inngå samarbeid med Ca 15 000,- grunneier om fjerning av kjempespringfrø ved Resnes 2011

Inngå samarbeid med grunneiere om skjøtsel av renseparkene

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

29 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak

BEKKER OG KANTSONER LANGS BEKKER Overordnet mål: Ivareta bekker med naturlig kantsone, bedre forhold for fisk

Generelle tiltak: Kartlegge bekker som er Må lagt i rør for å vurdere kostnadsberegnes muligheten for gjenåpning av disse.

Kartlegge status for åpne Må bekker kostnadsberegnes

Utløpsbekk fra Hålandsvatnet har Randaberg kommune ansvar for. De har planer om restaurering av denne bekken i 2011. Bekker Møllebekken Bekk med viktig Avrenning, Bevare bekkeløpet Skjøtselsplan, inkl. plan 50 000, - (vil variere (Madlaforen) fra landskapsøkologisk forsøpling, hogst av med naturlig kantsone, for gyteforbedrende tiltak ved ev. innkjøp av til funksjon. Bekken har på kantsone bedre gyteforholdene konsulenttjenester) Hafrsfjord oversiden av for sjøørret. Revheimsveien tilnærmet Gyteforbedrende tiltak Må intakt kantsone av frodig Unngå inngrep som (opprenskning, kostnadsberegnes sumpskog. Ved og kan forringe verdien til gytesubstrat, nedenfor Revhemsveien bekken. steiner/terskler og er bekken mer preget av lignende) inngrep der store deler av kantsonen er steinsatt. Hensynssone/regulering Møllebekken har egen sjøørretstamme. Det er tidligere gjennomført kultiveringstiltak for å bedre gyteforholdene i bekken. Blant annet arbeider ved Revheimsveien har ført til tilslamming av dette, og det er nødvendig med supplerende tiltak. Verdi B. Foreslått som hensynssone kommuneplan.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

30 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Bekker Revheimskanalen Bekk med utløp i Rørlegging Gjenåpne bekken og få Plan for gjenåpning av bekken Må Hafrsfjord. Lagt i rør. tilbake gytefisk. med påfølgende tiltak kostnadsberegnes Tidligere fungerte bekken (kostbart) som gytebekk. Bekker Møllebekken Liten, åpen bekk mellom Nedfall fra skogen Sikre at bekken har en Bekken bør ryddes for Legges inn i Litle- og Store rundt kan hindre tilstand slik at fisk kan kvist, blader og søppel anleggskort Stokkavatn. Bekken er fisk i å gå opp gå opp. hver høst lagt om og har begrenset bekken, forsøpling funksjon som gytebekk Vurdere omlegging av Ev. omlegging må for ørret i dag. bekkeløpet? kostnadsberegnes

MARINE OMRÅDER OG STRANDSONE Overordnet mål: Ivareta strandsonen og viktige marine forekomster på en slik måte av eksisterende kvaliteter sikres. Unngå inngrep i naturlig strandsone. Hestnes/Revheimsvågen, Langøy – Sandøyarkipelet, Rossnesvika, strand ved Håhammarbrautene/Madlatua og viktige hekkeholmer omtales under naturvern.

Marine forekomster Marint biologisk Fysiske endringer av Kartlegge marint Kartlegge marint biologisk Tilbud på total Plan for viktige marine Må mangfold er ikke kartlagt leveområder, biologisk mangfold for mangfold i Stavanger kartlegging i 2010: forekomster kostnadsberegnes i Stavanger, og introduksjon av å få kunnskap og gi kr 1 310 000,- kjennskapen til viktige fremmede arter, grunnlag for videre marine forekomster er klimaendringer, planlegging og derfor sparsom. overhøsting, forvaltning av de forurensning marine områdene. Ivareta marine verdier. Bløtbunnsområde i Boganesvågen Stort sammenh engende Større inngrep i Ta vare på et område Ta hensyn til strandsonen gruntvannsområde med strandsonen og som er særlig viktig for naturverdiene ved en mudderbunn mellom spesielt utover fugl eventuell bygging av Boganes og vannflaten Unngå inngrep utover turvei Gauselholmen. Flere vannflaten inngrep i strandsonen, Ta kontakt med Må men det er likevel grunneiere for å kostnadsberegnes registrert rike botaniske igangsette skjøtsel på verdier og flere sjeldne hekkeholmer arter i strandsonen. Hele området er viktig hekke-, Regulere vannflaten og raste-, beite- og deler av strandsonen til hvileområde for flere spesialområde naturvern typer vannfugl. Området er spesielt viktig Vurdere anlegging av lave Må vinterstid. Verdi A. kunstige holmer i kostnadsberegnes Gauselvågen. Dette må sjekkes med grunneiere, regulering m.m.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

31 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Sterke tidevannsstrømmer Hafrsfjord bru Under Hafrsfjord bru, ved Forurensning fra Ivareta en sjelden Ved opparbeidelse av Må det trange utløpet av industri, inngrep naturtype i regionen friområdet på land (nå kostnadsberegnes Hafrsfjord, ligger et som endrer Unngå inngrep som industri) må det tas område med sterk strømforholdene kan føre til endringer i hensyn til det rike tidevannsstrøm. Dette er strømforhold. fuglelivet. Det må også tas en sjelden naturtype i hensyn til eventuell regionen på grunn av forurensning fra tidligere liten tidevannsforskjell. industri her Marin flora ikke kartlagt, men det forventes rik tareskog her. Viktig område for fugl og god fiskeplass. Verdi B. Strandeng Kalvøy -vågen Strandeng som grenser Inngrep, utvidelse Ta vare på en viktig Vurdere området som mot langgrunn bukt med av landbruksareal, strandengforekomst. hensynssone i mudderbunn. Ligger i et gjødsling kommuneplanen, og relativt forstyrret eventuelt regulering område, og engen blir presset mot dyrket mark. Dialog med grunneier Likevel består vegetasjonen av flere kommunalt sjeldne arter og er del av en gradient utover i mudderbukten. Strandeng er en uvanlig vegetasjonstype i kommunen, de få resterende områdene bør ivaretas. For å bevare strandengen må man unngå gjødsling ned mot strandlinjen. Viktig for fugl. Verdi B. Sand - og grusstrand Korpsdalen strand (ved Smal stripe med delvis Inngrep i Jf. overordnet mål. Revheimsvågen) intakt grus-/steinstrand. strandsonen, økt En del naturlig ferdsel i Unngå flere tiltak i strandvegetasjon, men strandsonen nær strandsonen nær særlig i nord er det gjort sjøen sjøen. en del inngrep (fylling i sjø). Må sees i sammenheng med resten av Revheimsvågen. Viktig for fugl. Verdi C.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

32 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Gruntvannsområde med Vaulen sjøområde Gruntvannsområde med Inngrep, økt ferdsel, Jf. overordnet mål. Kartlegge utbredelse av Inkl. i punkt om undervannseng undervannseng som er sandpåfylling på ålegraseng og vurdere om marin kartlegging viktig for fugl hele året. strand(?) Unngå inngrep som ev. sandpåfylling på På undervannsengen kan føre til forringelse badestrand kan føre til dominerer ålegras, av naturkvalitetene. skade spesielt i områdets nordre del. Ålegrasenger Vurdere representerer ofte viktige forstyrrelseseffekt ved ev. yngleområder for fisk og videreutvikling av sjølevende dyr. I tillegg badeplassen finnes det artsrike strandberg i området. Sjøfuglkoloni på Tarlebøholmen. Verdi B.

RØDLISTEDE ARTER Overordnet mål: Det skal, både gjennom skjøtsel og vern, legges til rette for at rødlisteartenes leveområder tas vare på. Lokalitetene for mykt havfruegras skal sikres og forholdene skal tilrettelegges for en levedyktig bestand (KDP).

Rødlistede arter I Stava nger finnes det Jf. beskrivelser Skaffe en bedre Gjennomgang av 550 000, - (må blant annet 5 arter under oversikt over eksisterende kostnadsberegnes), pattedyr, 45 fuglearter, 1 rødlistede arter i registreringer, samt jf. ”kartlegging” amfibieart og 14 kommunen for å bedre supplerende kartlegging karplanter som er ivareta artene og deres rødlistede etter norsk leveområder. Oppdatere eksisterende rødliste (2006), jf. registreringer i henhold til vedlegg 1. Oversikten er norsk rødliste 2010 i løpet ikke fullstendig og det er av høsten 2011 behov for en supplerende kartlegging av rødlistede Utarbeide diverse planer arter i kommunen. Dette for ivaretakelse av vil være et tidkrevende forskjellige rødlistede og kostbart prosjekt da arter, jf. beskrivelser det kreves under spesialkompetanse til å artsbestemme flere av artene. Oversikten over rødlistearter må oppdateres i henhold til norsk rødliste 2010.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

33 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Rødlistet art Mykt havfruegras Mykt havfuregras er Gjødsling, inngrep, Stavanger skal ta vare Kartlegge forekomst av Registreringer + Stavangers kommuneart endret arealbruk, på mykt havfruegras og mykt havfruegras plan: ca. 200 000,-, tildelt av fremmede arter forholdene skal legges jf. ”ferskvann” miljøvernminister Erik til rette for en Plan for forvaltning og Solheim (2008). Dette er levedyktig bestand. skjøtsel en svært sjelden plante i Norge og finnes i Stavanger i Litle- og Store Stokkavatn. Rødlistede arter Moser, sopp og lav Registreringene er svært Felling av gamle Jf. overordnet mål . Kartlegging, jf. tiltak Jf. ”rødlistede mangelfulle, men det er trær, fjerning av rødlistede arter arter” registrert noen rødlistede dødt trevirke i skog arter knyttet til gamle med lang Velge ut områder der trær kontinuitet, inngrep gamle trær kan stå til ”nedfalls” Rødlistede arter Karplanter Registreringene er bedre Gjengroing, Jf. overordnet mål . Supplerende Jf. ”rødlis tede enn for moser, lav og gjødsling, endret registreringer og arter” sopp, men det trengs arealbruk/inngrep skjøtselsplaner supplerende Må registreringer. Park og vei Skjøtselstiltak kostnadsberegnes ser for eksempel ved nye registreringer gjort for Resnes i 2010 at arter som solblom og jærsiv har gått ut som følge av gjengroing på enkelte arealer og overbeiting på andre, mens andre rødlistede arter er funnet.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

34 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Rødlistede arter Flaggermus I 2007 ble det Ødeleggelse av Sikre å ta vare på de Legge inn eksisterende gjennomført kartlegging funksjonsområder svært viktige data i natur av flaggermus. Det er (områder med områdene for 2000/gisline/naturbase foretatt noen kombinasjon av flaggermus. Vurdere oppfølgende næringsrikt disse som Lage ”hjerteart” prosjekt 250 000,- registreringer. 6 ferskvann, frodig hensynssoner i (dette går ut på å skape flaggermusarter er kantvegetasjon og kommuneplanen. en ”hjerteart” for rødlistet, og flere av disse store/gamle løvtrær innbyggerne i Stavanger er funnet i Stavanger. i nærheten), kommune). En art som Mosvatnet og områder datamangel kan oppleves av alle og ved Store- og Litle som kan gi lærdom, Stokkavatn er svært naturopplevelser og skape verdifulle lokaliteter for engasjement hos flaggermus. Mosvatnet er allmennheten. Vi ønsker et av de mest spennende fokus på flaggermus som flaggermuslokalitetene en slik art. Den er godt som er kjent i Norge. De egnet for å forklare første verifiserte viktigheten av biologisk registreringene av mangfold. Mulige tusseflaggermus i Norge tilnærminger er brosjyrer, ble gjort i Bokkaskogen i nettside, bygge 2007. Nåværende flaggermuskasser, registreringer er ikke lagt flaggermusnatt med inn i natur 2000/gisline detektor m.m.). Naturlig eller naturbase. formidler i prosjektet er SFS

Hensynssoner eller andre retningslinjer som sikrer de svært viktige flaggermuslokalitetene

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

35 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Rødlistede arte r Europeisk ål Ålen er en art som vokser Inngrep i Jf. overordnet mål. Informasjon på opp i ferskvann og strandsone/ kommunens nettside om forplanter seg i saltvann ferskvann, lukking totalforbud mot fiske av ål (Sargassohavet). Det er eller tørrlegging av observert ål i Store bekker, overfiske, Revidere fiskebrosjyre for Ca 70 000,- Stokkavatn, Litle introduksjon av Stavanger fra 2003 som Stokkavatn, fremmede arter, sier at det er tillatt med Hålandsvatnet, gjødsling/utslipp av ålefiske Møllebekken (Store næringssalter og Stokkavatn), næringsstoffer til Registreringer i Jf. ”rødlistede grensebekken vann kommunens vassdrag arter” (Hålandsvatnet), Hindalsdammen og Gjenåpne bekker Må tidligere også i Vannassen kostnadsberegnes og Mosvatnet. Ål ble Hindre inngrep i rødlistet i Norge i 2006 i strandsonen kategorien ”kritisk truet”. Bestandssituasjonen for Samarbeid arten er svært kritisk i fylkesmannen/fylkes- hele utbredelsesområdet. kommunen Siden 1.juli 2009 gjelder den nye innlandsfiskeforskriften som gir totalforbud mot fiske etter ål i alle norske vassdrag, samt at det ble innført forbud mot fritidsfiske av ål i sjøen. Rødlistede arter Liten salamander Jf. salamanderdammer for status, mål og tiltak.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

36 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Rødlistede arter Fug l I kommunens Gjengroing av Jf. overordnet mål Kartlegging av status Jf. ”rødlist ede viltkartlegging (2006) er hekkeholmer, tidlig Ivareta ulike områder rødlistede fuglearter. Det arter” det registrert 45 jordbearbeiding og (åpne, vegetasjonsrike, skal utarbeides og rødlistede fuglearter. slått i flersjiktede, gamle kartfestes en nøyaktig Oversikten er kulturlandskapet, trær) for å oppfylle oversikt over ufullstendig. Flere av de endret arealbruk, ulike arters krav til hekkeforekomstene av rødlistede fugleartene er ferdsel m.m. leve- og hekkeområde. rødlistede fugler i knyttet til kommunens Stavanger. Dette vil danne vann-/sjøarealer og grunnlag for videre kulturlandskap. forvaltningsplaner og eventuelt opprettelse av hensynssoner. I første omgang er det inngått et samarbeid med Naturvernforbundet om kartlegging av vipe på kommunale arealer. Norsk ornitologisk forening inviteres som samarbeidspartner i arbeidet med kartlegging av hekkeforekomster for rødlistede fuglearter

Fuglevennlig skjøtsel av kommunale områder, dvs. presisere i retningslinjer for skjøtsel at det ikke skal forekomme tidlig slått eller jordbearbeiding for å ta vare på arter som vipe, åkerrikse m.m. Dette ble gjort i skjøtselsavtaler for 2011.

Vegetasjonsrydding på Ca 80 000,- per år hekkeholmer (avhengig av hvem Dette ble utført 2011. som er utfører) rydding må gjentas med få års mellomrom.

Plan for Mosvatnet, Jf. ”ferskvann” inkludert fugleøy

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

37 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Fugl forts. Hensynssoner i kommuneplanen, jf. ”verneområder”

Unngå anleggsarbeid i nærheten av viktige fugleområder i hekketiden

ANDRE ARTER Overordnet mål: Stavanger skal ha sunne, levedyktige bestander av fugler og dyr.

Andre arter Rådyr Det finnes en tett Fragmentering av Rådyrstammen i Det bør gjøres tiltak for å Må rådyrbestand i leveområder, Stavanger skal sikre de mest utsatte kostnadsberegnes kommunen. Dyrene er irregulær avgang forvaltes slik at det trafikkstrekningene, samt tilpasningsdyktige overfor (herunder sikres en sunn og vurdere vilttiltak ved nye mennesker. Rådyrene trafikkpåkjørsler og levedyktig bestand. veistrekninger representerer en stor slåmaskiner), verdi pedagogisk og skjevhet i stamme- Innføring av rettet uttak i opplevelsesmessig, sammensetningen friområder, spesielt nær samtidig som de kan (høy andel hunndyr) utsatte veistrekninger, være til problem for som Sommerro. Må hageeiere, åkerdrift og i drøftes med trafikken. Tellinger og fylkesmannen/ estimering av stammen fylkeskommunen (2006) ga en bestandsberegning på Forvaltningsplan for rådyr Planen er nesten 300 – 500 rådyr i ferdigstilt kommunen. Stammen reguleres gjennom ordinær jakt på private arealer, og i særtilfeller skadefelling. Jakt er ikke tillatt i kommunale friområder, men det bør vurderes rettet uttak av dyr i disse i tillegg for å unngå et areal- og stammemessig skjevt uttak av dyr i kommunen. Årlig tas det ut ca 40 rådyr i jakt og et tilsvarende antall blir drept i trafikken. Mange kalver mister livet i

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

38 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Rådyr forts. forhøster/slåmaskin. Anslagsvis kan dette dreie seg om 20 – 30 individer årlig. Andre arter Større hjortedyr, elg og Hjort har etablert seg i Elg og hjort utgjør Det skal ikke etableres Dialog med hjort våre nabokommuner og en betydelig trafikk- faste bestander av fylkesmannen/ streifdyr er observert i sikkerhetsrisiko i hjort og elg i fylkeskommunen om ny Stavanger. Hjort er et kommunen, kommunen, dette av jaktforskrift for hjort (og større dyr en rådyr, og arealene i sikkerhetsmessige elg) utgjør en større risiko for kommunen er ikke grunner, samt av skade på materiell og egnet til større hensyn til Nær kontakt med jegere person ved hjortedyr dyrevelferden da store for registrering av trafikkpåkjørsler. Det må hjortedyr ikke vil finne eventuelle etableringer av vurderes å lage ny nødvendige arealer i hjort forskrift som åpner for kommunen til jakt på hjort i kommunen. nødvendige funksjons- og leveområder. Fra tid til annen forviller det seg elg inn i Stavanger. Det finnes ingen arealer i kommunen som kan tilsi at det er forsvarlig å la elg etablere/oppholde seg, og dyr som kommer inn bør avlives av trafikksikkerhetsmessige årsaker.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

39 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Andre arter Fugler Stavanger har kvaliteter Jf. rødlistearter - Sikre mangfold av fugl Oppdatere re gistreringer , Jf. ”kartlegging av som leve-, raste- og fugl gjennom riktig skjøtsel inkludert registreringer biologisk yngleområde for flere og ivaretakelse av utenfor havnesiloene i mangfold” fuglearter. I kommunens leveområder. sentrum og utenfor viltkartlegging (2006) er siloene i det registrert i underkant Hillevåg/Skretting der av 150 ulike fuglearter. Norsk ornitologisk Oversikten er ikke forening har observert fullstendig, og det reelle opp til 1000 ærfugler og tallet er nok høyere. flere hundre kvinender og Flertallet av toppender som pendler sjøfugleartene har hatt mellom disse stedene en tilbakegang de siste vinterstid årene. Hovedårsaken til dette er svikt i Lage en plan for skjøtsel, Plan ca 75 000,-. næringsgrunnlaget, men vedlikehold og eventuelt også tap av hekkeplasser. biotopforbedrende tiltak Stavanger har regionens for hekkeområder for tetteste bestand av sjøfugl. Ta ansvar for hekkende fiskemåker, og hekkende sjøfugl i har dermed et spesielt industri- og ansvar for å ta vare på næringsområder i denne arten. Eksempler Stavanger. Utvikle på tiltak som er igangsatt: informasjon om hvordan Vegetasjonsrydding på ta vare på takhekkende Litle Marøy, på fugleøy i fugl Mosvatnet og på flere hekkeholmer. Plan Mosvatnet Jf. ”ferskvann”

Retningslinjer for fuglevennlig skjøtsel av kommunale arealer Lagt inn i skjøtselsavtaler for 2011.

Rydding av viktige Tiltak jf. hekkeholmer for sjøfugl ”rødlistede arter”. Rydding utført vinteren Tiltak på andre 2010/11. Må gjentas med holmer må jevne mellomrom. kostnadsberegnes.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

40 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Fugler forts. Vurdere anleggelse av kunstige holmer i Må Gauselvågen. kostnadsberegnes Skjøtselsavtale for eksisterende holmer prioriteres foran et slikt prosjekt, jf. ”marine områder og strandsone”

Ferdselsforbud på viktige hekkeholmer, jf. ”verneområder” Ferdselsforbud vedtatt våren 2011, sendes fylkesmannen for stedfestelse.

Unngå anleggsarbeid i hekkeperioden ved viktige hekkelokaliteter

Hensynssoner, jf. ”verneområder”.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

41 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak

VILTKORRIDORER, KRYSNINGSPUNKT OG FALLVILT Overordnet mål: Bevare eksisterende trekkveier for vilt og legge til rette for nye Fallvilt/skadet vilt i Stavanger kommune skal ikke lide og skal ivaretas på en forsvarlig måte

Viltkorridorer og Fragmentering av de Inngrep som fører Jf. overordnet mål. Kartlegge trekkveier for 50 000, - krysningspunkt grønne områdene i til fragmentering av ulike viltarter (spesielt Stavanger bidrar til at det grøntområder og Det må tas hensyn til rådyr) kan være vanskelig for trekkveier, trekkveier for vilt i vei- ulike viltarter å bevege veianlegg, glass og byggeprosjekter. Dialog med seg mellom øverst på veimyndigheter om tiltak naturområdene/leve- støygjerder og på steder der det skjer områdene sine. Spesielt lignende kan føre til mange viltpåkjørsler kryssing av veier kan by flere fuglkollisjoner på vanskeligheter. Det da de ikke ser registreres årlig ca 40 glasset rådyrpåkjørsler. I tillegg blir flere mindre viltarter påkjørt uten at disse legges inn i noe register. Fallvilt/skadet vilt Park og vei har ansvaret Påkjørsler av vilt, Jf. overordnet mål. Videreutvikle og forbedre Må for håndteringen av skadeskyting ved ettersøksordningen for kostnadsberegnes. trafikkdrept vilt, skadet jakt m.m. vilt ved for eksempel Dagens ordning ca vilt og annet dødt vilt. kursing av ettersøksjegere 40 - 50 000,- per år Det finnes en døgnbemannet Informasjon til vilttelefon. jaktansvarlige om human og sikker jakt, samt lovpålagt krav om å ha avtale om ettersøkshund

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

42 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak

VERNEOMRÅDER Overordnet mål: Alle naturvernområder og naturminner skal ha tilfredsstillende informasjonsskilting.

Det skal utarbeides forvaltnings- og skjøtselsplaner for alle områder vernet etter tidligere naturvernlov (nå naturmangfoldlov), plan- og bygningsloven (hensynssoner og regulerte), eller registrert som A-områder i naturbasen.

Gauselskogen, Resnes, Litle Marøy og områder ved Litle Stokkavatn prioriteres (KDP). Naturreservat Gauselskogen Området ble fredet i Spredning av Det er bestemt Oppfølging av 75 000, - per år Kommunal og privat eie 1984 for å bevare en fremmede arter følgende skjøtselsplan. I arbeidet frodig eikeskog med (spesielt forvaltningsmål: mot dette målet skal interessant plante- og platanlønn), 1. Overordnet fremmede arter fjernes fugleliv. Skogen var delvis forsøpling og bevaringsmål - Utvikle på sikt. For å fremme rik type med dumping av en tilnærmet naturskog kryptogamfloraen, lundstjerneblom og rikt hageavfall, ferdsel med lang kontinuitet, insektslivet (og dermed fugleliv. med de også fuglelivet) skal ikke Området er i dag en vegetasjonstyper og død ved fjernes blanding av lågurt- plante- og dyrearter eikeskog, med stort som naturlig hører Informasjonsskilting Ca 10 000,- innslag av platanlønn og hjemme (2010) andre treslag. Noe Utført 2010 innplantet gran. I 2009 2.Sommereik- ble det foretatt en lundstjerneblom- Supplere manglende Må registrering av flora og samfunnet skal bygge grensemerking kostnadsberegnes fauna. Registreringene seg opp. viser at det kun finnes Utarbeide Kostnad vil variere i rester av den store 3. Ingen uønskede forvaltningsplan forhold til om det lundstjerneblom- treslag eller busker skal leies inn eksterne bestanden igjen og det danne bestander eller konsulenter, men forekommer spredning av være dominerende ca pris ved fremmede hageplanter konsulentbistand inn i reservatet. 4. Gauselskogen skal 75 000,- Fuglebestanden har gått ha et frodig felt- og tilbake som følge av busksjikt dominert av utbygging i området naturlig rundt reservatet og forekommende arter endringer i skogen. Skogen er fremdeles rik 5. Gauselskogen skal og svært viktig for ha naturlig biologisk mangfold. Det rekruttering av er laget skjøtselsplan og sommereik skjøtselstiltak på kommunale områder 6. Trær som kan igangsatt. Flere forårsake skader på kulturminner. Verdi A. kulturminnene skal fjernes

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

43 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Gauselskogen forts. 7. Re -etablere hekkefuglfaunaen. Naturreservat Litle Marøy Sjøfuglhekkeplass som er Gjengroing, ulovlig Forvalte rese rvatet til Ferdigstille skjøtselsplan Ca 75 000, - (inkl. Lyngsviing ca hvert 12.år, jf. Jf. overordnet Privat eie fredet som naturreservat jakt, ferdsel i gagn for med oppfølgende tiltak forvaltningsplan) overordnet skjøtselsplan. skjøtselsplan med ferdselsforbud i hekketiden, verneformålet. hekketiden (15.april – sviktende Lyngsviing Ca 2000,- pr daa, 1.august). næringsgrunnlag for dersom ikke Hekkebestanden har gått sjøfugl? dugnadsarbeid kraftig tilbake de senere årene. Årsaken til dette Bedre skilting vedr. 10 000,- er trolig sammensatt, ilandstigningsforbud men sterk gjengroing sammen med forstyrrelse Beiteordning. Det må Beite: 20 000,- fra småbåtturister til sjekkes om kommunen oppstart, 10 000,- tross for ferdselsforbud kan overta beiterett. Hvis årlig til er noen av årsakene. Park ikke, må det ryddes båttransport. og vei har engasjert vegetasjon ca hvert 3. år Kostnad for Naturvernforbundet for å vegetasjonsrydding utføre Forvaltningsplan vil variere med vegetasjonsrydding omfang vintrene 08/09 og 09/10. Det må etableres beiteordning for å hindre ny gjengroing (grunneier har foreløpig forbeholdt seg denne retten). Viltvekt 3 (regional verdi), naturtype verdi C som følge av sterk gjengroing (2006). Naturminne Sedertre i Ny Olavskleiv, Alle naturminnene ble Inngrep, hærverk, Forvalte naturminnene Lage plan for tilsyn av 15 000, - to furuer i Holbergs gate merket i 2003, men det gjengroing, i henhold til naturminnene og ev. 84, Knutmannssteinen er behov for en ny manglende skilting verneformålet. skjøtselsplan (ruggestein – Byhaugen), gjennomgang av status. Skrevsrudsteinen Naturvernforbundet i Støtte til Søknad fra (flyttblokk – Storhaug), Rogaland har startet et flyttblokkprosjektet og naturvern- Vandresteinen prosjekt om flyttblokker i samarbeid om forbundet (flyttblokk – kommunen. Park og vei utarbeidelse av Rogalandsgata) og har gitt støtte til dette og informasjonsmateriell Klovsteinen (flyttblokk – sitter i en faggruppe i Eiganes). prosjektet.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

44 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Regulerte spesialområder Litle Stokkavatn – Hidle, Tidligere beitet hagemark Gjødsling, Forvalte eksisterende Utarbeide skjøtselsplan Kostnad vil variere i naturvernområde – land i begynnende gjengroing gjengroing, ferdsel, naturkvaliteter i med påfølgende tiltak forhold til om det og vassdrag ved Litle Stokkavatn. endret arealbruk henhold til leies inn eksterne Området er botanisk skjøtselsplan. Vurdere gjerdeklyvere inn konsulenter, men interessant. på sauebeite (begrenset ca pris ved Kantvegetasjon med ferdsel) konsulentbistand myrstjerneblom som er 75 000,-. Tiltak må en regionalt sjelden art. kostnadsberegnes, De nedre delene av sauebeite igangsatt området er fuktpreget 2010 mark. Litle Stokkavatn er hekkeområde for en rekke fuglearter, blant annet vannrikse som er regionalt sjelden. Det er per i dag lite ferdsel på sørsiden av vannet, ingen tilrettelegging for ferdsel. Regulerings- bestemmelser gir grunnlag for ferdselsregulering, dersom det blir behov for det. Igangsatt sauebeite 2010. Verdi B og A. Regulerte spesialområder Håhammar -brautene/ Strandsone med intakt Ferdsel, Ivareta en helhetlig Kanalisere ferdsel utenom Må Madlatua – bevaring av strandengsamfunn fragmentering, strandeng med vekt på strandengen kostnadsberegnes landskap og vegetasjon nedenfor skytebanen, endret arealbruk, vern av sårbare arter. interessant flora. fremmede arter, Skjøtselsplan Lite område som Strandengen er langstrakt gjengroing bør inngå i del av og smal, med et artsrikt Hensynssone i skjøtselsplan for et plantesamfunn. Viktig kommuneplanen? større område. Pris naturtype som er svært jf. ”skjøtsel” sjelden i kommunen. Sårbar vegetasjonen som bør beskyttes mot ferdsel, fordi tråkkskader er en av faktorene som truer vegetasjonstypen. Det bør ellers ikke gjennomføres inngrep i denne delen av strandsonen som deler opp og splitter sammenhengen. Verdi B.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

45 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Foreslåtte hensynssoner i Resnes ved Kystlynghei som er del av Gjødsling, Restaurere og skjøtte Utarbeide skjøtselsplan Kostnad vil variere i Lyngsviing ca hvert 12.år, jf. Jf. overordnet kommende kommuneplan Hålandsvatnet verdifullt kulturlandskap. drenering, arealet for å ivareta og med oppfølgende tiltak forhold til om det overordnet skjøtselsplan skjøtselsplan (videreføring av båndlagte Del av gradient innsjø - gjengroing, heve eksiterende leies inn eksterne områder i gjeldene lynghei - myr - beitemark. inngrep/endre naturverdier Fortsette beiteordning på konsulenter, men kommuneplan, samt nye) Det er funnet flere arealbruk, kommunal areal. ca pris ved sjeldne og truede fremmede arter Kommunikasjon med konsulentbistand plantearter i området, andre grunneiere om 75 000,-. Ev. tiltak men ved nye skjøtsel på private arealer registreringen i 2010 ble må det ikke gjort gjenfunn av kostnadsberegnes sjeldne arter som solblom, bustsivaks og Lyngsviing Ca 2 000,- pr daa jærsiv. Det ble imidlertid gjort funn av andre Fjerne fremmede arter Jf. ”renseparker” rødlistede arter. Funn av svartelistearten Forsøk på å gjeninnføre Må kjempespringfrø i privat solblom? Dialog med kostnadsberegnes rensepark (2010). På fylkesmannen og toppen av Resnes er det grunneier en gammel bygdeborg. Området er delt av en Forsøke å reetablere Ca 15 000,- turvei og stedegen vegetasjon i grunnvannstanden i myr kantsonen langs turvei og tjern er truet av dreneringsgrøft mot Regulering naboområdet. Treoppslag ble ryddet på kommunaldel i 2005. Ca halvparten av dette arealet ble svidd av i 2008 for å forynge lyngen. Lyngen på det resterende arealet er fortsatt gjennomgående gammel og i dårlig hevd. Naturtypen i området er gitt verdi (B) som følge av lynghei i dårlig hevd. Området er under regulering.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

46 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Nordre del av Langøy og Større øylandskap med Gjengroing, ferdsel Regulere hensynssone Ferdigstille skjøtselsplan Kostnad vil variere i Lyngsviing ca hvert 12.år, jf. Jf. overordnet Sandøy – arkipelet store gruntvannsområder på nordre del av naturvern, og forvalte med oppfølgende tiltak forhold til om det overordnet skjøtselsplan skjøtselsplan og store Sandøy, sameie og skjøtte området i leies inn eksterne landskapsverdier. mellom mange tråd med regulerings- Fortsette beiteordning på konsulenter, men Kystlynghei dominerer grunneiere på blant bestemmelser og Langøy + avtale om ca pris ved flere steder. Kystlyngheia annet Sandøy kan skjøtselsplan vegetasjonsrydding med konsulentbistand er under gjengroing. komplisere skjøtsel, Lundsvågen naturskole. 75 000,- Ev. tiltak Iverksatt skjøtselstiltak endret arealbruk Dialog med grunneiere for på private arealer som beite og lyngsviing å få til bedre beiteordning må (2004) på nordre del av på Sandøy kostnadsberegnes Langøy, samt inngått avtale om Lyngsviing Ca 2 000,- pr daa vegetasjonsrydding med Lundsvågen naturskole. Vurdere Det foregår også noe ferdselsregulering på beite på Sandøy og nordre Sandøy Sauholmen. Sandøy har store naturverdier, og Regulering inngår i et av de mest sårbare og verdifulle sjøområdene i Stavanger. Sandøy med området rundt er eneste gjenværende inngrepsfrie naturområde (INON) i Stavanger. Selve Sandøytangen og gruntvannsområdet rundt denne er et svært viktig funksjonsområde for flere typer fugl gjennom hele året. Det hekker en sjelden sjøfugl i området som bruker tangen som fødesøksområde. Området er et viktig nærfriluftsområde og et populært utfartsområde for småbåter. Langøy er tilrettelagt med brygge og toalett, men det er ingen tilrettelegging for friluftsliv på Sandøy. Områdene brukes av

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

47 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Langøy – Sandøy forts. Lundsvågen naturskole til undervisning. Sandøy har fått verdien A (svært viktig), mens de resterende øyene og mellomliggende sjøområde har fått verdien B (viktig). Kun to mindre øyer har fått verdien C (lokalt viktig). Foreslåtte hensynssoner i Hestnes - Brakkvannsdelta der Utfylling, Ivareta Revheimsvågen Regulering Restau rere strandsone, fjerne Må kommende kommuneplan Revheimsvågen Revheimskanalen renner forstyrrelse av som en viktig fylling. Deler i privat eie. Må kostnadsberegnes (videreføring av båndlagte ut i Hafrsfjord. Deltaet fuglelivet ved fuglebiotop. Registreringer av fugl Jf. ”kartlegging inngå dialog områder i gjeldene består av en mudderflate opphold i biologisk kommuneplan, samt nye) som strekker seg 200 strandsonen, mangfold” meter utover fra land, og gjødsel fra omlag 100 meter av nærliggende denne blottlegges ved landbruk, utslipp i lavvann. Mudderflaten er bekkeløp omkranset av en rullesteinsstrand med rester av strandeng i sør. Det er et svært rikt fugleliv, og området brukes både som rasteområde under trekk og som overvintringsområde. Flere sjeldne arter bruker området. Brakkvannsdelta er en sjelden naturtype i regionen. Strandeng langs deler av området er nå mer eller mindre ødelagt av utfyllinger. I dag finner man rester av jærsiv rett ved snuplassen for buss. Det er viktig at den gjenværende strandsonen nå blir ivaretatt. Bør unngå økt forstyrrelse av dyrelivet i området. Verdi B.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

48 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Foreslåtte hensynssoner i Store Stokkavatn - Våtmarksområdet ved Inngrep, utslipp til Ivareta et større Utarbeide skjøtselsplan Kostnad vil variere i kommende kommuneplan Madlaforen Store Stokkavatn er svært bekk, hogst, ferdsel vassdrags- og med oppfølgende tiltak forhold til om det (videreføring av båndlagte artsrikt og er del av en inn i vegetasjonsbelte leies inn eksterne områder i gjeldene gradient med innsjø - våtmarksområdet, mellom Store Restaurering av bekkeløp konsulenter, men kommuneplan, samt nye) sumpskog – ulovlig Stokkavatn og med biotopforbedrende ca pris ved våtmarksområde/ vegetasjonsrydding Hafrsfjord med flere tiltak for sjøørret konsulentbistand lavlandsmyr – bekkedrag (hogst) sjeldne arter. 75 000,- Jf. i tillegg til sjø. Tidligere fantes Regulering ”bekker”. Tiltak på den sjeldne og truete Bedre forholdene for må planten skjoldblad i sjøørret. kostnadsberegnes området (rett ved turveien), men denne har nå forsvunnet etter gravearbeid. Området er svært viktig for flere fuglearter. Må unngå at takrørskogen blir totalt dominerende. Bør videre unngå økt forstyrrelse inn i området. Kantvegetasjonen mot turveien bør opprettholdes. Møllebekken er den eneste bekken i Hafrsfjord hvor sjøørret gyter. Bekkedraget har en viktig landskapsøkologisk funksjon. Ål og laks vandrer også tidvis i bekken. Kantsonen langs bekkedraget må ivaretas. Trær og busksjikt langs bekken gir skygge og er viktig for næringstilgang i bekkeløpet (insekter). Kantsonene er også viktig som spredningskorridor for vilt, og viktig hekkelokalitet. Våtmarksområdet ved Store Stokkavatn har fått verdien A og Møllebekken B.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

49 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Fore slåtte hensynssoner i Austre Åmøy/Rosnesvika Lang t og fint utviklet Inngrep som fylling, Inngå dialog med Kostnad vil variere i kommende kommuneplan strandengkompleks som drenering, gjødsling, grunneiere om forhold til om det (videreføring av båndlagte strekker seg fra gjengroing utarbeidelse av leies inn eksterne områder i gjeldene steinfyllingen i skjøtselsplan med konsulenter, men kommuneplan, samt nye) Rossnesvika og hele 1250 oppfølgende tiltak ca pris ved meter østover. Det er et konsulentbistand variert Regulering 75 000,- Ev. tiltak strandengsamfunn som må grenser til et variert og kostnadsberegnes delvis gjødslet kulturbeite innover land. Strandenga varierer i bredde, fra 20 til 100 meter. Østre delen er ødelagt gjennom utfylling i strandsonen. Området grenser til et større sammenhengende viltområde i sjø. Kommunens lengste strandeng som har flere plantearter som er sjeldne i Stavanger. Området er i god hevd og inntakt, og er enestående i kommunal sammenheng. Det er viktig å hindre nye inngrep i området og opprettholde helheten. Det bør ikke gjennomføres drenering eller oppdyrking. Man bør ikke bruke gjødsel i områder som ikke har vært gjødslet tidligere, og unngå gjødsling nær eller på strandengen. Strandengen har fått verdi A.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

50 Handlingsplan for biologisk mangfold

Navn tiltakssted/type Tilstand Trusler Mål Forslag tiltak kortsiktig Kostnad (kr) Forslag tiltak langsiktig Kostnad (kr) Naturkvalitet tiltak Foreslåt te hensynssoner i Viktige hekkeholmer: Sjøfuglebestanden har de Gjengroing, Forvalte områdene på Skjøtsel av områdene skal Jf. ”rødlistede arter kommende kommuneplan Tjuholmen, Majoren, siste årene gradvis blitt forstyrrelse i en god måte for å tilpasses hekkende – fugl” (videreføring av båndlagte Plentingen, redusert. Situasjonen er hekketiden ivareta fuglelivet og fuglearter og sikre områder i gjeldene Skeieholmen, kritisk for flere arter langs regulere områdene naturverdiene. Inngå kommuneplan, samt nye) Svartaskjæret (nord for norskekysten. Årsaken til dersom det er behov avtale med Bjørnøy) og de dramatiske for å innføre naturvernforbundet om Ormøyholmen reduksjonene i ferdselsrestriksjoner. skjøtsel bestandene er Vegetasjonsrydding utført hovedsaklig svikt i næ- vinter 2011. ringsgrunnlaget, men for flere arter også tilgangen Alle tekniske inngrep på hekkeplass. unntatt sjømerker skal I Ryfylke er de tidligere unngås store måkekoloniene helt borte. I Stavanger ligger Områdene skal ikke hekkekoloniene på tilrettelegges for opphold småholmer. Stavanger eller ilandstigning har regionens tetteste bestand av hekkende Ferdsel i hekkesesongen fiskemåker, og dermed et må unngås. I påvente av spesielt ansvar for å regulering av holmene opprettholde innføres det hekkeplassene for denne ferdselsforbud etter arten. friluftslovens §15 fra Flere av de største våren 2011 koloniene ligger overras- Ferdselsforbud etter kende nok i Byfjorden, og friluftsloven er politisk biotopene bør sikres og vedtatt mai 2011 og skjermes mot forstyrrelse vedtaket skal oversendes i hekketiden. fylkesmannen for stedfestelse. Midlertidige skilt er satt opp våren 2011.

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

51 Prioriterte tiltak 2011 – 2012

Det vil jobbes for å oppnå overordnete mål, normer og retningslinjer i hele planperioden. Dette inkluderer arbeid med hensynssoner og regulering av svært viktige naturområder. Det bør i tillegg til tiltakene på listene under vurderes om det skal utføres kartlegging av marint biologisk mangfold på utvalgte steder. Dette er imidlertid et kostbart prosjekt, jf. ”marine områder og strandsone”, som vil trenge ekstra bevilgninger.

Tiltak som kan løses innenfor eksisterende budsjett, park og vei Tiltak 2011 2012 Kartlegging av biologisk mangfold Gjennomgå kommunens registreringer X X (faktaark + flater i gisline) – utføres av park og vei Etablere rutine for informasjonsutveksling med X fylkesmannen Bedre rutine for innlegging av nye X registreringer (internt i park og vei) Informasjonstiltak Naturbok om Stokkavatnene og Mosvatnet X Legge ut mer informasjon på kommunens X X hjemmeside om biologisk mangfold Fagsamlinger for kommunalt ansatte X X Informasjonsdag for politikere (nytt X kommunalstyre) Informasjonsprosjekt, jf. årsprogram vei, park X X og idrett 2010 Videreutvikle samarbeidet med Lundsvågen X naturskole Samarbeid med frivillige Registrere forslag/ønsker fra FNF Stavanger X Etablere rutine der FNF Stavanger er X høringspart ved framtidige revideringer av planer for biologisk mangfold og overordnet skjøtsel Inngå avtaler med skoler, velforeninger, Stimuleringsmidler i årsprogram for park og vei Stimuleringsmidler i årsprogram for park og vei speidere, lag, foreninger m.m. om enkle (må sees i sammenheng med midler til skjøtsel) (må sees i sammenheng med midler til skjøtsel) skjøtselsoppgaver i friområdene – fadderordninger Skjøtsel og miljøvennlig vedlikehold Videreutvikle skjøtselsavtaler, gjennomgang av X retningslinjer med tanke på vipevennlig drift Minimalisere bruk av sprøytemidler og teste ut X X andre metoder Fremmede arter Innføre rutiner for jordbearbeiding, fjerning av X fremmede arter og maskinrens ved arbeid i områder der det finnes fremmede arter (spesielt parkslirekne) – gravereglement og Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

52 avtale med NIS Tiltak 2011 2012 Fremmede arter forts. Fortsette samarbeid med fylkesmannen om X X handlingsplan for Rogaland Informasjonskampanje om fremmede arter og X deponering av hageavfall (informasjon på nettside og stand blomsterfestival) Skadedyr Fortsette avtale om bekjempelse av rotter X X Informasjon på nettsiden til kommunen om X regelverk rundt felling/uttak av arter som gjør skade Naturtyper Skiveslått på enger X X Kartlegging av bytrær i Stavanger X, noe utført i 2010, jf. årsprogram park og vei X 2011 Forvaltnings- og skjøtselsplan for bytrær X, jf. årsprogram for park og vei 2011 X, jf. årsprogram for park og vei 2011 Ferskvann Fugleøyer Mosvatnet X Det innhentes pris for forprosjekt/bygging av kunstige, varige fugleøyer i Mosvatnet Fortsette samarbeid med Stavanger og X X Rogaland jeger- og fiskerforening om fiskekultivering i Store Stokkavatn m.fl., samt med Hålandsvatnet grunneierlag om Hålandsvatnet Vurdere ferdselsrestriksjoner på Store X Stokkavatn. Særlig med tanke på motorisert ferdsel Fortsette samarbeidet med Jæren vannregion X (vann og avløp) X (vann og avløp) Salamanderdammer, fisketomme dammer og tjern Få klarhet i om reduksjon i vannstand i X, ev. tiltak må kostnadsberegnes og det må Bergåstjern skyldes sprengningsarbeider eller avklares hvem som skal ta kostnaden tørke sommer 2010 Kommunale salamanderdammer legges inn i X X anleggskort (inkl. søppelhåndtering i dammene) – avtale NIS Registrere Bergåstjern i Natur 2000, gisline og X naturbase Salamanderdam, Tastavarden Inngå dialog med grunneier Viltkorridorer, krysningspunkt og fallvilt Dialog med veimyndigheter om tiltak på steder X X der det skjer mange viltpåkjørsler Revidere/videreutvikle fallviltordning X, kan være behov for ekstra midler

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

53

Tiltak 2011 2012

Vilt forts. X X Informasjon til jaktansvarlige Rødlistede arter Legge inn eksisterende data om flaggermus i X natur 2000, gisline, og naturbase Informasjon på kommunens hjemmeside om X totalforbud om å fange ål Andre arter Ferdigstille forvaltningsplan for rådyr X Informasjonsinnhenting vedr. etablering av X X hjort i kommunen fra jegere Verneområder Naturminner, støtte flyttblokkprosjektet Ved mottak av søknad fra Naturvernforbundet

Tiltak som kan gjennomføres innenfor årlige midler til skjøtsel (kr 1,25 mill/år) Tiltak 2011 2012 Samarbeid med frivillige Inngå avtaler med skoler, velforeninger, 40 000,- (vil variere med omfang, og må sees i 70 000,- (vil variere med omfang, og må sees i speidere, lag, foreninger m.m. om enkle sammenheng med tilskuddsmidler i sammenheng med tilskuddsmidler i skjøtselsoppgaver i friområdene - årsprogram for park og vei) årsprogram for park og vei) fadderordninger Skjøtsel og miljøvennlig vedlikehold Overordnet skjøtselsplan Tiltak beskrives nærmere i revidert overordnet Tiltak beskrives nærmere i revidert overordnet plan og i årsprogram for park og vei, herunder plan og i årsprogram for park og vei, herunder prioriterte skjøtselsplaner som Resnes, Litle prioriterte skjøtselsplaner som Resnes, Litle Marøy og Litle Stokkavatn. Marøy og Litle Stokkavatn. Fremmede arter Fortsette kartlegging og tiltak mot parkslirekne, 60 000,- 70 000,- som flere steder er i sterk ekspansjon i kommunen Inngå samarbeid med grunneier om fjerning av X kjempespringfrø i privat rensepark Prøvefiske etter sørv i Litle- og Store 10 000,- X Stokkavatn + forsøk på oppfisking av sørv Litle Stokkavatn. Samarbeid med Stavanger og Rogaland jeger- og fiskerforening Naturtyper Annen slått av mindre enger X, tiltak beskrives nærmere overordnet plan og X, tiltak beskrives nærmere overordnet plan og i årsprogram for park og vei i årsprogram for park og vei Utvide beiteordninger X, tiltak beskrives nærmere overordnet plan og X, tiltak beskrives nærmere overordnet plan og i årsprogram for park og vei i årsprogram for park og vei

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

54

Tiltak 2011 2012 Salamanderdammer, fisketomme dammer og tjern Dam Lierdal 50 000,- Torvmyrå 250 000,- Bergåstjern - registrere overvintringsplasser for 15 000,- liten salamander, og ev. skape nye (avhengig av behov) Andre arter Vegetasjonsrydding på hekkeholmer 20 000,- Verneområder Videreføre skjøtselstiltak i Gauselskogen 75 000,- 75 000,- Litle Marøy, beiteordning, lyngsviing, skilting 80 000,- 10 000,- Litle Marøy – ferdigstille skjøtselsplan X Litle Stokkavatn, skjøtselsplan X Resnes, regulering, skjøtselsplan, lyngsviing X 40 000,- (2012), reetablere kantvegetasjon langs turvei (2012) Skilting ferdselsforbud viktige hekkeholmer X

Tiltak som er avhengig av økt økonomisk bevilgning til biologisk mangfold: Tiltak 2011 2012 Kartlegging mjukt havfruegras, samt 150 000,- 50 000,- handlingsplan Kartlegging av rødlistede arter i utvalgte 300 000,- 250 000,- naturtyper Hjerteart 200 000,- 50 000,- Videreutvikle SFS som park og vei sin 500 000,- 500 000,- hovedaktør for formidling av informasjon om biologisk mangfold, samt skjøtselsaktør Oppfølgingsplan ønsker forslag fra FNF Må kostnadsberegnes Må kostnadsberegnes Stavanger

Nyplanting trær/erstatning ved felling av trær Må kostnadsberegnes Må kostnadsberegnes Oppfølging av mulighetsstudie Mosvatnet Må kostnadsberegnes Må kostnadsberegnes

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

55 Vedlegg 1

Rødlistede arter i Stavanger (basert på Norsk rødliste 2006)

antall vitenskapelig artsnavn norsk artsnavn rødlistekategori forekomster i Stavanger amfibie Triturus vulgaris Småsalamander NT - Nær truet 18 /dyr Dytiscus semisulcatus EN - Sterkt truet 2 bill / insekt Sprattus sprattus Brisling NT - Nær truet 6 fisk / dyr Anguilla anguilla Ål CR - Kritisk truet 2 fisk / dyr Squalus acanthias Pigghå CR - Kritisk truet 2 fisk / dyr Vespertilio murinus Skimmelflaggermus NT - Nær truet 1 flaggermus Myotis mystacinus Skjeggflaggermus NT - Nær truet 1 flaggermus Pernis apivorus Vepsevåk EN - Sterkt truet 1 fugl Podiceps auritus Horndykker EN - Sterkt truet 33 fugl Carduelis flavirostris Bergirisk NT - Nær truet 1 fugl Lanius excubitor Varsler NT - Nær truet 1 fugl Stercorarius parasiticus Tyvjo NT - Nær truet 8 fugl Tachybaptus ruficollis Dvergdykker NT - Nær truet 209 fugl Circus aeruginosus Sivhauk VU - Sårbar 1 fugl Phoenicurus ochruros Svartrødstjert VU - Sårbar 2 fugl Pinicola enucleator Konglebit VU - Sårbar 3 fugl Crex crex Åkerrikse CR - Kritisk truet 7 fugl Limosa limosa Svarthalespove EN - Sterkt truet 1 fugl Cygnus cygnus Sangsvane NT - Nær truet 12 fugl Falco peregrinus Vandrefalk NT - Nær truet 31 fugl Numenius arquata Storspove NT - Nær truet 51 fugl Vanellus vanellus Vipe NT - Nær truet 46 fugl Locustella naevia Gresshoppesanger VU - Sårbar 7 fugl Rallus aquaticus Vannrikse VU - Sårbar 73 fugl Sterna hirundo Makrellterne VU - Sårbar 42 fugl Streptopelia decaocto Tyrkerdue VU - Sårbar 219 fugl Cepphus grylle Teist NT - Nær truet 9 fugl Coturnix coturnix Vaktel NT - Nær truet 1 fugl Eremophila alpestris Fjellerke NT - Nær truet 1 fugl Larus ridibundus Hettemåke NT - Nær truet 197 fugl Oenanthe oenanthe Steinskvett NT - Nær truet 7 fugl Sturnus vulgaris Stær NT - Nær truet 172 fugl Aythya marila Bergand VU - Sårbar 86 fugl Dendrocopos minor Dvergspett VU - Sårbar 11 fugl Uria aalge Lomvi CR - Kritisk truet 109 fugl Mergus albellus Lappfiskand EN - Sterkt truet 52 fugl

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

56 Porzana porzana Myrrikse EN - Sterkt truet 1 fugl Alauda arvensis Sanglerke NT - Nær truet 8 fugl Anas acuta Stjertand NT - Nær truet 21 fugl Buteo lagopus Fjellvåk NT - Nær truet 1 fugl Falco rusticolus Jaktfalk NT - Nær truet 3 fugl Gallinula chloropus Sivhøne NT - Nær truet 246 fugl Melanitta fusca Sjøorre NT - Nær truet 179 fugl Pandion haliaetus Fiskeørn NT - Nær truet 1 fugl Phylloscopus sibilatrix Bøksanger NT - Nær truet 14 fugl Podiceps cristatus Toppdykker NT - Nær truet 182 fugl Uria lomvia Polarlomvi NT - Nær truet 2 fugl Accipiter gentilis Hønsehauk VU - Sårbar 42 fugl Anas clypeata Skjeand VU - Sårbar 3 fugl Anas strepera Snadderand VU - Sårbar 33 fugl Gavia arctica Storlom VU - Sårbar 23 fugl Rissa tridactyla Krykkje VU - Sårbar 1 fugl Potamogeton trichoides Knortetjernaks CR - Kritisk truet 3 karplante Najas flexilis Mykt havfruegras EN - Sterkt truet 1 karplante Ranunculus lingua Kjempesoleie EN - Sterkt truet 4 karplante Veronica anagallis-aquatica Vassveronika NT - Nær truet 1 karplante Lythrum portula Vasskryp VU - Sårbar 1 karplante Vulpia bromoides Ekornsvingel CR - Kritisk truet 1 karplante Anagallis minima Pusleblom EN - Sterkt truet 2 karplante Circaea lutetiana Stortrollurt EN - Sterkt truet 5 karplante Isolepis setacea Bustsivaks EN - Sterkt truet 13 karplante Botrychium lunaria Marinøkkel NT - Nær truet 1 karplante Eleocharis multicaulis Buntsivaks NT - Nær truet 9 karplante Juncus foliosus Jærsiv NT - Nær truet 3 karplante Urtica urens Smånesle NT - Nær truet 3 karplante Arnica montana Solblom VU - Sårbar 8 karplante Pseudorchis albida Hvitkurle VU - Sårbar 2 karplante Ceratocapnos claviculata Klengelerkespore NT - Nær truet 29 karplante Elatine hexandra Skaftevjeblom NT - Nær truet 16 karplante Gavia adamsii Gulnebblom NT - Nær truet 19 karplante Potamogeton friesii Broddtjernaks NT - Nær truet 1 karplante Ranunculus ficaria ssp. Fertilis Frøvårkål NT - Nær truet 1 karplante Artemisia maritima Strandmalurt VU - Sårbar 1 karplante Butomus umbellatus Brudelys CR - Kritisk truet 15 karplante Deschampsia setacea Bustsmyle EN - Sterkt truet 17 karplante Myosotis discolor Perleforglemmegei EN - Sterkt truet 2 karplante Stellaria palustris Myrstjerneblom EN - Sterkt truet 7 karplante Catabrosa aquatica Kildegras NT - Nær truet 5 karplante Erica cinerea Purpurlyng NT - Nær truet 1 karplante Gymnadenia conopsea Brudespore NT - Nær truet 2 karplante

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

57 Persicaria minor Småslirekne NT - Nær truet 1 karplante Stuckenia pectinata Busttjernaks NT - Nær truet 1 karplante Ulmus glabra Alm NT - Nær truet 2 karplante Scirpus radicans Buesivaks VU - Sårbar 1 karplante Trifolium campestre Krabbekløver VU - Sårbar 1 karplante Lemna trisulca Korsandemat EN - Sterkt truet 1 karplanter Hydrocotyle vulgaris Skjoldblad NT - Nær truet 19 karplanter Juncus minutulus Grannsiv NT - Nær truet 1 karplanter Potamogeton rutilus Stivtjernaks NT - Nær truet 2 karplanter Rumex bryhnii Grushøymol VU - Sårbar 1 karplanter Parmotrema crinitum Hårkrinslav EN - Sterkt truet 2 lav Degelia atlantica Kystblåfiltlav VU - Sårbar 2 lav Punctelia subrudecta Grå punktlav EN - Sterkt truet 8 lav Flavoparmelia caperata Eikelav NT - Nær truet 5 lav Hyperphyscia adglutinata Smårosettlav VU - Sårbar 3 lav Melanohalea elegantula Kystbrunlav VU - Sårbar 9 lav Parmotrema chinense Liten praktkrinslav VU - Sårbar 6 lav Squamarina cartilaginea VU - Sårbar 1 lav Hedwigia integrifolia Beitesteinmose VU - Sårbar 3 mose Campylopus pyriformis Torvsåtemose VU - Sårbar 1 mose Atractylocarpus alpinus Sylmose EN - Sterkt truet 1 mose Syntrichia laevipila Almehårstjerne VU - Sårbar 2 mose Coronella austriaca Slettsnok NT - Nær truet 1 slange/ dyr

Dyscia fagaria Røsslyngmåler EN - Sterkt truet 1 sommerfugl

Coleophora lithargyrinella VU - Sårbar 1 sommerfugl

Sideridis turbida Sandstrandfly VU - Sårbar 1 sommerfugl Mutinus caninus Dvergstanksopp NT - Nær truet 1 sopp Lactarius controversus Rosaskiveriske VU - Sårbar 1 sopp Meripilus giganteus Storkjuke NT - Nær truet 5 sopp Geastrum triplex Prestejordstjerne VU - Sårbar 1 sopp Ostrea edulis EN - Sterkt truet 1 østers/ dyr

Handlingsplan for biologisk mangfold – Stavanger kommune 2010 – 2014

58