Foto: juba

Møt Per Flatberg side 14-16

Lite ulv i Norge side 12-13

natur & miljø / 1-2013 Verner feil skog side 7 et magasin fra naturvernforbundet

480 kilometer tar 3 timer i Sverige, 7 i Norge: toget taper terreng Veien videre er et felles ansvar

- vi gjenvinner batterier Nygren Design as

www.batteriretur.no Utgiver av Natur & miljø: Naturvernforbundet Grensen 9b, 0159 Oslo, Norge. Tlf: 23 10 96 10 innhold: nr 1/13 E-post: redaksjonen@naturvernfor- bundet.no ”Det er ingen grunn til å tro at ulvene i Oslo vil skape proble- Telefaks: 23 10 96 11 Bankgiro: 7874 0556028 mer for mennesker. Man kan aldri si at ulven er ufarlig, men Redaktør: Kristian Skjellum Aas sannsynligheten for at noe skal skje er så minimal at den ikke [email protected] kan tallfestes.” Journalist: Seniorforsker John Linnell, Norsk institutt for naturforskning. Side 12-13 Tor Bjarne Christensen [email protected] Det flyvende folket side 4-5 Verner fattig skog side 7 Annonser: GMK, tlf 55 10 10 97 Layout: Ketill Berger, Film & Form Hva skjedde i Doha? side 8-9 Det norske skogvernet øker. Men for å unngå kon- Designmal: Gazette flikter med skognæringen skjer det meste gjennom Trykk: Ecoprint Superdirektorat side 11 frivillig vern. I mange av områdene som vernes er det langt mellom verneverdiene. Abonnement:

Institusjoner: kr. 700,- Første Oslo-ulv på 100 år side 12-13 Foto: øystein røsok Enkeltpersoner: kr. 360,- Bestilles hos Møt Per Flatberg side 14-16 [email protected] eller www.nogm.no Bevergnag side 19-21

Naturvernforbundet innestår ikke Blir våtmarkssenter side 24-25 for miljøvennligheten til de bedrifter, tjenester eller produkter som det annonseres for. FASTE SIDER I korthet / side 6, 10 Fotokonkurranse / side 22-23 OPPLAGSKONTROLLERT Naturvernforbundets historie / side 28-31 Nytt fra Natur­vernforbundet / side 24-32 Forside: Bergensbanen mellom Dale og Stanghelle. Miljøagentene / side 36-37 Foto: Helge Sunde/Samfoto/NTB Scanpix Neste Natur & miljø kommer i april 2013.

Leder Vår ubegrensede makt

På klimatoppmøtet i desember møtte jeg Fremskrittspartiets de fleste land i verden. miljøpolitiske talsmann Per-Willy Amundsen. En hyggelig Dette er bare noen av kreftene vi kjemper mot i klima- mann, som absolutt ikke virket fremmed for å ta klimaforsk­ saken. Den miljøpolitiske talsmannen for et potensielt ningens resultater inn over seg på et visst tidspunkt. Men regjeringsparti mener altså likevel at miljøbevegelsen er det var ikke hans klimaskepsis jeg ble mest overrasket og sterkere enn alle disse, tross at både nasjonale og globale småopprørt over. utslipp vokser, en internasjonal miljøavtale har vært i det blå Amundsen mener miljøbevegelsen er den sterke part i i over 20 år og vi har en olje- og energiminister som skriver klimaspørsmålet. «Det er jo ingen tvil om at det er hos dere ut sårbare havområder på blå resept til allerede pengesterke pengene og makta ligger», sa Amundsen. oljeselskaper. Her skurrer det kraftig i mine ører. Vi, en demokratisk Takk for tilliten, Per-Willy Amundsen. Det er fint at du miljøbevegelse med altfor få medlemmer, en økonomi som har trua på oss. Men jeg må nok skuffe deg og si at vår makt så vidt henger sammen, bygd på dugnad og frivillig inn- er atskillig mer begrenset enn du tror. Det er ikke slik at sats. Vår motpol i klimadebatten er flere av verdens største miljøbevegelsen dikterer forskere og FN. Det er forskerne industrier: Olje-, kull- og gassindustrien, som står for rundt som har beskrevet hvordan jorda påvirkes av utslippene, og 85 prosent av verdens energiforbruk. Dette er industrier som en stor andel av verdens befolkning mener det er grunn til bygger verdensomspennende nettverk, dikterer politikk og å være bekymret for dette. Det er et stort problem hvis sen- påvirker nær sagt alle aspekter av samfunnslivet i alle land i trale politikere har en så forvrengt analyse av virkeligheten verden. I tillegg til dette har du industrier som er forbrukere at de tror miljøbevegelsen er den store, mektige edderkop- av fossil energi: Transportindustrien, kjemikalieindustrien, pen som dikterer verdens politikk. Vi forsøker bare, etter gruveindustrien og mange flere. En annen motpol er land beste evne, å gjøre verden til et bedre sted for alle. som baserer seg på fossil energi for å vokse, noe som gjelder Kristian S. Aas / Redaktør

/ 3 Nyheter: Samferdsel

Flere fly, færre og tregere tog: Det flyvende folket

Nordmenn flyr mest i ser. Toget har i dag rundt 20 prosent av Denstadli nevner også at Sverige har trafikken mellom Østlandet og Hordaland, en mer konsentrert befolkning enn Nor- Europa. En sammenlig- og noe lavere andel til Trøndelag, sier Jon ge. Götalandsbanan vil gå innom sju byer ning med Sverige viser Martin Denstadli i Transportøkonomisk in- med befolkning på over 50 000 personer. at Norge har nesten tre stitutt i en kommentar til Natur & miljøs Til sammenligning har Norge bare ni byer millioner flere flypassa- undersøkelse. i hele landet med en slik befolkning. sjerer enn Sverige, tross halv befolkning. Norge har langt færre og tregere Nordmenn flyr – svensker tar toget togavganger, og flere fly- Grafikken viser trafikken på sammenlignbare strekninger i Norge og Sverige. avganger.

Tekst: Kristian S. Aas [email protected]

På ett område er Norge «annerledeslan- det»: Vi flyr mye, og har trege tog. Det Reisetid med tog Passasjerer på fly 2011-2012 Ukentlige avganger fly-tog-buss viser en sammenstilling av data som Na- 30 2 000 000 200 tur & miljø har gjort i forkant av fremleg- Timer Tog Pasasjer gingen av Nasjonal transportplan i vår. Avganger

Og bedre skal det ikke bli. Forslaget til Fly transportplan prioriterer raskere tog lavt. 25 Buss Punktlighet, driftsstabilitet, ny grunnrute- modell, universell utforming på stasjoner 1 500 000 150 og godsterminaler prioriteres alle foran 20 «utvikling av eksisterende og bygging av nye strekninger for persontrafikken».

Fire timer tregere 15 1 000 000 100 I Sverige har man prioritert tog høy- ere. Mellom Stockholm og Göteborg, en strekning som er omtrent akkurat like 10 lang som Oslo-Bergen, går det ukentlig 177 tog, mot 35 mellom Oslo og Bergen. 500 000 50 Det raskeste av disse bruker bare 2 timer og 51 minutter, mens tilsvarende reise i 5 Norge tar nær fire timer lengre tid. Like- vel planlegges det en helt ny bane, den så- kalte Götalandsbanan, mellom Stockholm 0 0 0 og Göteborg via Linköping og Jönköping.

Oslo-Bodø Oslo-Bodø Den skal forkorte reisetiden til to timer. Oslo-Bodø Oslo-Bergen Oslo-Bergen Malmö-Luleå Oslo-Bergen Malmö-Luleå Oslo-Trondheim Oslo-Trondheim Oslo-Trondheim Oslo-Kristiansand Stockholm-MalmöStockholm-Kiruna Oslo-Kristiansand Stockholm-Kiruna Oslo-Kristiansand Stockholm-MalmöStockholm-Kiruna Stockholm-Karlstad Stockholm-Karlstad Stockholm-Malmö Stockholm-KarlstadStockholm-Göteborg Stockholm-Göteborg Stockholm-Göteborg – Mer konsentrert befolkning Oslo-Tromsø (buss fra Fauske) Oslo-Tromsø (buss fra Fauske) – At toget står såpass mye sterkere på hoved­relasjonene i Sverige har naturlig- Kilder: Google Maps/nsb.no/sj.se/resplus.se. Kilde: Eurostat Kilder: Google Maps, nsb.no, sj.se, resplus.se, blataget.se, 177nordland.no, tromskortet.no, sas.no, norwegian.no, wideroe.no, malmoaviation.se, vis sammenheng med reisetid og frekven- nextjet.se, nor-way.no, konkurrenten.no, lavprisekspressen.no, swebus.se, bussia.se, bus4you.se, gobybus.se 4 / Nyheter: Samferdsel

Flere fly, færre og tregere tog: Det flyvende folket

Knapt utvidet siden 1962 distansereisende over fra fly til tog. En nenettet er ikke utvidet siden 1962, med I Norge planlegges det bare vesentlige slik satsing er ikke engang nevnt i Nasjo- ett unntak: En rask toglinje fra Oslo til forbedringer i Inter City-området rundt nal transportplan. Høyhastighetstog om- flyplassen. Den svenske Götalandsbanan Oslo. Bergen-Arna skal få dobbeltspor, tales bare så vidt i planen som skal legge er planlagt med fartsgrense på 320 kilo- og Trønderbanen skal elektrifiseres. Men grunnlaget for Norges transportsatsing meter i timen, 110 km/t raskere enn Gar- det gjøres ingen store grep for å få lang- fra 2014 til 2023. Og det norske jernba- dermobanen.

Bane på vent Selv relativt små satsinger på nye strek- ninger har blitt satt på vent i Norge. I 1992 ble Ringeriksbanen vedtatt, en ny bane mellom Sandvika i Bærum og Hø- nefoss. Banen vil forkorte togstrekningen mellom Oslo og Bergen med over en time, og ble vedtatt samtidig som ny stamvei på samme strekningen. Men mens stamvei- en ble åpnet i 2000, har togstrekningen Reisetid med tog Passasjerer på fly 2011-2012 Ukentlige avganger fly-tog-buss stadig blitt utsatt. Nå kjempes det for å få banen inn i Nasjonal transportplan, som 30 2 000 000 200 skal legges frem av Regjeringen i vår. Timer Tog Pasasjer Avganger

Fly Krever togsatsing 25 54 organisasjoner og tre fylkesordførere Buss undertegnet i januar et opprop hvor de 1 500 000 150 krever at den kommende transportplanen fører til reduserte utslipp av klimagas- 20 ser fra transportsektoren. Veiutbyggin- gene i planen vil alene gi en økning av utslippene på 200 000 tonn CO2 årlig, og 15 1 000 000 100 økningen i flytrafikken kommer i tillegg. Naturvernforbundet krever økt satsing på tog for å få utslippene redusert isteden-

10 for økt. – Jernbanen i Norge er i en vanskelig 500 000 50 situasjon. Regjeringen må nå vri innsat- sen fra motorvei- og flyplassutvidelser til 5 sterk satsing på jernbanen. Transportpla- nen må gi grønt lys for videre utredning og planlegging av nye baner for per-

0 0 0 orm son- og godstog mellom de store byene i F Sør-Norge. Vi trenger klare signaler om

Oslo-Bodø Oslo-Bodø Oslo-Bodø ilm & Oslo-Bergen F at vi i framtida får en attraktiv jernbane Oslo-Bergen Malmö-Luleå Oslo-Bergen Malmö-Luleå Oslo-Trondheim Oslo-Trondheim Oslo-Trondheim Stockholm-Kiruna Oslo-Kristiansand Stockholm-Kiruna Oslo-Kristiansand Stockholm-Malmö Oslo-Kristiansand Stockholm-Malmö Stockholm-Kiruna er, som kan konkurrere med fly, privatbil og Stockholm-Karlstad Stockholm-Malmö Stockholm-KarlstadStockholm-Göteborg Stockholm-Karlstad Stockholm-Göteborg Stockholm-Göteborg g vogntog, sier Holger Schlaupitz, fagleder Oslo-Tromsø (buss fra Fauske) Oslo-Tromsø (buss fra Fauske) for samferdsel i Naturvernforbundet. etill Ber

Kilder: Google Maps/nsb.no/sj.se/resplus.se. Kilde: Eurostat Kilder: Google Maps, nsb.no, sj.se, resplus.se, blataget.se, 177nordland.no, tromskortet.no, sas.no, norwegian.no, wideroe.no, malmoaviation.se, K nextjet.se, nor-way.no, konkurrenten.no, lavprisekspressen.no, swebus.se, bussia.se, bus4you.se, gobybus.se

Grafikk: / 5 I korthet

Jan Mayen er vernet. Både Klif og DN fraråder oljevirksomhet ved øya. Foto: Kate McKenna/Flickr.com

I fjor høst demonstrerte Natur og Ungdom i Stavanger for bybane. Første slag ble tapt, da fylkestinget valgte superbuss. Foto: Ståle Madland Schjelderup, Stavanger kommune Fraråder oljeboring Ikke bybane n Begge fagdirektoratene på miljø fraråder oljeboring ved Jan Mayen. Olje- og ener- gidepartementet vurderer å åpne et område på cirka 100 000 kvadratkilometer rundt i Stavanger øya for oljevirksomhet, men innspillene avdekker svært store miljøbekymringer. n Det blir nok ikke bybane i Stavanger/ – Klima- og forurensningsdirektoratet fraråder at området skal åpnes for olje- og Sandnes-området i denne omgang. Fyl- gassvirksomhet. Årsaken er at her er det svært mange utfordringer på en gang. Av- kestinget i Rogaland sa før jul ja til å ut- standen til land gjør at det vil ta uakseptabelt lang tid å få fram beredskapsressurser, rede en superbuss-løsning for regionen, i og det taler for at det må bygges opp en særskilt beredskap på Jan Mayen. Men, det stedet for bybane. Per A. Thorbjørnsen i kan neppe gjøres uten å komme i konflikt med vernesonen som omfatter nesten hele Stavanger Venstre er oppgitt etter vedta- øya. I tillegg har området svært tøffe værforhold, sier Ellen Hambro, direktør for Klif8. ket i fylkestinget. – Områdene ved Jan Mayen er viktige for ei rekke sårbare artsgrupper. Dette tilsier - Fylkestinget har sviktet sin rolle. Det at den menneskelige aktiviteten bør være så skånsom som mulig, sier Janne Sollie, er tid for omkamp, skriver han i et inn- direktør i Direktoratet for naturforvaltning. legg i Rogalands Avis.

Stor bot etter dieselutslipp Nasjonalparknabo til Svartisen n Bedriftene Uno-X Energi og Etterforskningen avdekket n I desember fikk Norge sin – Láhku nasjonalpark har Securitas er ilagt en av norges- at det var to personer ansatt i 36. nasjonalpark. Láhku na- kvaliteter som er spennen- historiens største miljøbøter et- sikkerhetsselskapet Securitas sjonalpark ligger i Nordland, i de enten du søker storslagent ter et dieselutslipp på Karmøy i som utførte selve dreneringen kommunene Beiarn, Gildeskål utsyn å hvile blikket på, eller 2011. Cirka 121 000 liter marin av vann fra oljetanken, og disse og Meløy, og omfatter Nor- skjønnheten i det lille, som en diesel ble sluppet ut etter at en var under opplæring og uten til- ges største område med alpint plante, sier seksjonssjef Olav dreneringsventil var blitt ståen- syn. Uno-X har godtatt en bot karstlandskap. Store områder Nord-Varhaug i Direktoratet de åpen etter drenering av vann på fire millioner kroner, mens med slikt landskap har skapt et for naturforvaltning i en pres- fra en tank med lagringskapasi- Securitas har godtatt en bot på område med mange dype juv, semelding. tet på 6000 kubikkmeter. 2,5 millioner kroner. grotter og underjordiske elver.

Ni av ti bryter miljøregler

d n Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har gjennomført en landsomfat-

tfol tende tilsynskampanje av bilverksteder og bilpleiefirmaer. Resultatet var kraftig s nedslående: bare 30 av 300 kontrollerte virksomheter hadde sitt på det tørre. i Ø n e – Resultatene er nedslående, og vi ser svært alvorlig på at vi ikke finner tegn nn til forbedring fra tidligere aksjoner. Mange av virksomhetene er fortsatt ikke kjent ma s med risikoen de utgjør for miljø og helse, selv om potensialet for miljøskade kan

ylke være stort, sier Bjørn Bjørnstad, avdelingsdirektør i Klif, på direktoratets nettsider. F Ved én virksomhet ble avfall brent da kontrollørene kom på tilsyn. I tillegg ble oto:

F det funnet ulike typer avfall, som inneholder miljøskadelige stoffer, spredt i en Ulike typer miljøfarlig avfall ble funnet spredt i en skråning skråning hos ett av de kontrollerte bilverkstedene.

6 / A ktuelt: Skogvern

Verner

fattigere ok Røs

n tei skoger s oto Øy F Utvidelse av Midtfjellmosen naturreservat i Aurskog-Høland er blant de 29 nye verneområdene. Området er fattig og domineres av myr. Det har bare lokale og regionale verneverdier.

I januar fikk vi 29 nye – Mange viktige områder 12,5 prosent av områdene som ble tilbudt naturreservater, blant Naturvernforbundet hilser Solhjells nye i 2011 var helt verdiløse som naturreser- naturreservater velkommen. vater. dem vakre Midtfjellmosen – Her er det mange viktige og bra Skal mangfoldet i norske skoger sik- i Akershus. Men det er områder, for eksempel Gaupesteinmar- res må minst 4,6 prosent av de produk- ikke bare rike skoger som ka, som Naturvernforbundet i Oslo og tive skogene vernes. Da de rødgrønne Akershus lenge har kjempet for å verne. tok over var 1,4 prosent vernet. Nå har vi vernes. I mange av dem er Det er også veldig positivt at vi har fått kommet opp i 2,7 prosent. det langt mellom verne- utvidet flere naturreservater slik at vi får – Når man ikke verner de beste om- verdiene. større sammenhengende områder, sier rådene må det vernes mye mer enn 4,6 Gjermund Andersen, leder i Naturvern- prosent. Det er mangfoldet av arter og Tekst: Tor Bjarne Christensen forbundets skogutvalg. naturtyper som skal tas vare på. Er sko- [email protected] gen fattig, må man verne mye større om- Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell Utelukker ikke aksjoner råder, sier Andersen. har fått hundre millioner kroner ekstra Han er glad for Regjeringens satsing, til skogvern, og 25. januar brukte han en men frykter at de siste unike skogene kan Skal verne de beste først pen slump. Hele 80 kvadratkilometer gå tapt fordi man kun satser på frivillig Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell produktiv skog ble sikret mot hogst. Men vern. sier til Natur & miljø at det er en forutset- er det de beste og mest verdifulle områ- – Det frivillige skogvernet demper ning at skogvernarbeidet fanger opp de dene som vernes? konflikten med skogbruket, men øker områdene som har høyest verneverdi. I løpet av de siste ti årene har skogvernet konflikten med miljøsiden. Vi kan ikke – Vi har presisert overfor Direktoratet i Norge gått fra å være styrt av myndighete- bare sitte og se på at noen av de mest for naturforvaltning at i køen av områder ne til en ordning hvor skogeiere selv melder verdifulle skogene våre hogges bare for- til frivillig skogvern skal man prioritere inn områder for vern. Noen av skogene har di Regjeringen er redd for konflikt med områder med høy verneverdi, sier Sol- store verdier, men langt fra alle. På Solhjells skogeierne, sier Andersen. hjell. siste liste er det ti områder med nasjonale Han utelukker ikke at Naturvernfor- Det samme gjelder verdifulle områder verneverdier. To tredeler har bare lokale bundet vil gå til aksjoner hvis unike sko- som står i fare for å bli hogd. eller regionale verdier, noe som betyr at ger står i fare. – I noen få tilfeller kan det være en ut- mangfoldet av arter og naturtyper er fatti- fordring dersom private skogeiere ikke gere. Samtidig ligger en rekke unike skoger Tilbyr verdiløse skoger ønsker å tilby frivillig vern av skog som med internasjonale verneverdier ubeskyt- En fersk rapport fra Biofokus viser at om- har store verneverdier, sier Solhjell. tet. De siste årene er det hogd flere ganger i rådene som skogeierne tilbyr til vern har slike verdifulle gammelskoger. langt lavere verdier enn tidligere. Hele / 7 Nyheter: Klimatoppmøtet i Doha sitater

– Politikerne er jo interessert i at vi skal ha mest mulig drit rundt omkring, som Vil bryte med Kyoto gaupe og alt mulig. Dem skjønner ikke mangfoldet i naturen. Beveren er jo en rotte. En svær rotte. Når de begynner å FNs klimasjef Christiana Figueres og konferansepre- komme inn i boligområdet her, så blir det sident Abdullah bin Hamad Al-Attiyah i forhandlinger jo koselig. Men jeg har ikke skyti dem. med Russland, Hviterussland og Ukraina under Grunneier Hans Jørn Hansen ved Sande toppmøtets siste dag. mølle etter å ha blitt spurt om han har skutt bever uten fellingstillatelse. (Gjengangeren)

– Noen må forklare Sp forskjellen på «rovdyrforlik» og «for rovdyrlik». Lederartikkel i Dagens Næringsliv.

– Dette utspillet fra NJFF fremstiller medlemmene som en triggerhappy og rovdyrhatende gnomegjeng som har lest eventyret om «Rødhette og Ulven» et par ganger for mye. Innlegg fra bloggen «På hjortefot» om Norges Jeger og Fiskeforbunds utspill om at navnekonkurransen for ulv er disneyfise- ring av ville dyr.

– Nå viser Helga Pedersen og flertallet i AP sin programkomité hvor de virke- lig står, og de viser at de ikke bryr seg en døyt om miljøinteressene. Russland, Ukraina, Hvi- gjør imidlertid disse kvotene nær ubruk- NU-leder Silje Lundberg etter at APs bare, og skjerper i tillegg utslippskravene programkomité gikk inn for utredning av terussland og Kazakhstan til landene, som må begrense sine utslipp oljeboring i Lofoten og Vesterålen. (Aften- truer med å bryte med til nivået fra 2008-2010. posten) Kyoto-avtalen. De bestri- Klubbet ned der vedtakene som ble Russland protesterte på avtaleforslaget – «Copenhagen» er blitt eit kodeord for gjort på klimatoppmøtet i allerede under vedtakene i Doha. De ble alt som kan gå galt i klimaforhandlingane. Doha, og ønsker omkamp imidlertid ignorert av konferansens pre- Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell viser sident Abdullah bin Hamad Al-Attiyah, i et innlegg i Aftenposten at han har fulgt om salg av ubrukte kli- som klubbet gjennom vedtak for vedtak med. makvoter samt avtalens mens den russiske delegasjonen veivet målsetninger om utslipp- med armer og dunket navneskilt i bordet. – Det er vanskelig for meg å forstå at – Hadde det vært olje i helvete hadde skutt. du ikke så eller hørte at jeg smalt vår nav- Statoil villet konsekvensutrede. neplate i bordet, en handling som ikke er Aps programkomités innstilling skaper Tekst og foto: Kristian S. Aas i tråd med russisk forhandlingsetikette. [email protected] sterke reaksjoner fra stortingskandidat Det er første gang i disse forhandlingene Torgeir Knag Fylkesnes. (Nordlys) Etter Kyoto-avtalens første periode satt jeg har sett en slik oppførsel fra presiden- Russland, sammen med andre land i den ten, sa en opphisset russisk sjefforhand- tidligere østblokken, på ubrukte klimak- ler Oleg Shamanov under Doha-møtets – Nationen har samme forhold til de- voter verdt 13 milliarder tonn CO2. Disse oppsummering. batten om rovdyr som Italias Berlusconi kvotene er verdipapirer, og Russland, har til lettkledde småjenter: Det er billig Ukraina, Hviterussland og Kazakhstan «Et sett av tiltak» moro. ønsker muligheten til å selge disse kvote- De fire landene hadde et eget klimamø- Stortingskandidat Rasmus Hansson (MDG) ne. Vedtakene på klimatoppmøtet i Doha te i Minsk i januar, der de ble enige om fyrer løs. (Nationen)

8 / Nyheter: Klimatoppmøtet i Doha Vil bryte med Kyoto lickr.com F / s yeSee E y M oto: F

En tredel av USAs areal opplevde tørke i 2010 og 2011. Nå kobles ekstremværet til menneskeskapte klimaendringer. USA er selv den fremste motstanderen mot et sys- tem som skal kunne gi erstatninger for tap og skade som følge av slike klimaendringer. Et lite steg videre for klimaet I løpet av året skal prinsip- formuleringene svake. Men prinsippet pet om ansvar for tap og er inne, sier klimaforsker Steffen Kall- skade ved klimaendringer bekken i Cicero, som fulgte Doha-for- handlingene tett. bakes inn i FNs klimakon- vensjon. Forhandlerne inn- Nytt prinsipp ser nå at det ikke lenger er De første årene etter at FNs klima- nok med utslippsreduksjon konvensjon ble etablert i 1992 var all og avbøtende tiltak. innsats rettet mot å kutte klimagass- utslippene. Etter hvert som utslippene Tekst og foto: Kristian S. Aas bare har økt, handler en viktig del av [email protected] forhandlingene om å tilpasse samfun- SD

II Klimaendringene er her, og flere ek- net til de klimaendringene som uan- streme værhendelser de siste årene sett vil komme. Nå, når det finnes oto: F skyldes, eller har blitt forsterket av, belegg for at ødeleggende ekstremvær «et sett av tiltak for å sikre interessene menneskeskapte klimaendringer. Det dels skyldes klimaendringer, kommer til Russland, Hviterussland, Ukraina og viser flere rapporter som har kommet spørsmålet om erstatninger for tap og Kazakhstan på nasjonalt, regionalt og in- i løpet av 2012. På klimatoppmøtet i skade inn. De fleste landene som har ternasjonalt nivå», ifølge klimanyhetstje- Doha gikk alliansen av små øystater sluppet ut mye klimagasser er rike, in- nesten RTCC. Hva tiltakene går ut på er (AOSIS) sterkt inn for å innarbeide et dustrialiserte land, mens landene som ikke kjent. prinsipp om erstatning for tap og ska- er mest sårbare for klimaendringer i Hvis de tidligere sovjetrepublikkene de ved slike hendelser. all hovedsak er små øystater og lavtlig- trer ut av Kyoto-avtalen vil bare EU-lan- gende utviklingsland. dene, Sveits, Monaco, Liechtenstein, Kro- Redde for søksmål atia, Island og Australia være bundet av USA var den sterkeste motstanderen Nytt spor i forhandlingene avtalen. Canada, Japan og New Zealand av å utvide klimaforhandlingenes ho- De to forhandlingssporene som star- varslet at de ville trekke seg ut allerede risont til også å dekke tap og skade. tet etter klimatoppmøtet i Bali, ett om før klimatoppmøtet i Qatar. De er den historisk sett største bi- Kyoto-avtalen og ett om en verdens- - Ingen avgjørelse er tatt. Nå under- dragsyteren til atmosfærens innhold omspennende avtale, er nå historie. søker vi vedtakene med hensyn på deres av klimagasser, og er redde for at en Resultatene skal tas med inn i det nye legale og tekstmessige konsistens. Beslut- godkjenning av prinsippet kan føre forhandlingssporet ADP, som har som ningene og endringene fra Doha er, et- til søksmål mot USA. Øystatene pres- mandat å produsere en ny, verdensom- ter vårt syn, ikke slik at de kan fortolkes set imidlertid sterkt på i Doha, og fikk spennende klimaavtale som etter pla- klart. Etter denne runden vil vi bestemme gjennomslag for at FN i løpet av året nen skal vedtas på toppmøtet i 2015. oss. Likevel er min fortolkning av Kyo- skal «etablere en institusjon, muligens - De mest progressive landene valg- to-utfallet i Doha slik at jeg ikke tror det en mekanisme», for å håndtere tap og te ikke å snakke om den nye avtalen i finnes noe håp om at Hviterussland, Ka- skade. år. Den politiske situasjonen er veldig zakhstan eller Ukraina vil kunne støtte - Dette er en svak formulering, vanskelig. Med mindre det kommer beslutningene rundt Kyoto 2, sa Alexan- men likevel et klarsignal til å begynne betydelige politiske endringer i nøkkel- der Grebenkov fra den hviterussiske de- å jobbe med det. USA var sterkt imot land som USA og Kina, ser det ikke lyst legasjonen til Reuters Point Carbon etter å opprette et nytt fond, og derfor ble ut for en ny avtale, sier Kallbekken. møtet. / 9 I korthet

om 41 organisasjoner vil ha klimavalg ngd

U n Besteforeldrenes Klimaak- klimaforhandlingene er viktige. Tveitdal på aksjonens nettsider. g sjon har samlet 41 ulike – Men like viktig er en sterk Han mener det er avgjørende r o u organisasjoner som ønsker å og tydelig folkeopinion som at det tas grep for å møte kli-

, Nat gjøre høstens stortingsvalg til et støtter de mest handlingsvil- matrusselen nå. ng i klimavalg. De planlagger ulike lige og svekker de kreftene og – Med dagens utslippstren- aktiviteter frem mot valget, for de politikerne som helst ikke der er det mer sannsynlig at Lønn

e å dreie oppmerksomheten mot vil gjøre noe særlig, fordi de er temperaturen stiger med seks n i L Svein Tveitdal leder kam- klimatrusselen. Målet er å gjøre redde for at det vil svekke øko- grader enn med to grader. Det panjen Klimavalg 2013. Her nomi og konkurransekraft på vil gi en verden som best kan

oto: klimahandling til et folkekrav. F holder han foredrag under Svein Tveitdal, kampanjens kort sikt – eller fordi de rett og beskrives gjennom science sommernes miljøfestival. leder, mener de internasjonale slett ikke forstår alvoret, skriver fiction, skriver Tveitdal.

Forskningen gir liten støtte til klimaskeptikere n Den amerikanske forskeren av alle artiklene. James Lawrence Powell, med- – Så la oss være klare og lem av USAs National Science tydelige: Det er ingen viten- Board, har gjennomgått 13950 skapelig uenighet om mennes- forskningsarbeider om klima, keskapt global oppvarming. for å finne ut hvor mange av Klimafornektelse er 100 pro- disse som ikke støtter teori- sent konstruert politisk og næ- en om menneskeskapt global ringslivssponset tull, skriver oppvarming. Det viste seg å miljøblogger og astronom Phil være 24, eller 0,0017 prosent Plait i sin blogg på Slate.com.

Oppfordrer til næringslivsdugnad Tabellen viser de varmeste registrerte årene, etter avvik fra 1961-1990-normalen. Kilde: Met Office n Skrisreder Elisabeth Grieg, du og jeg, bedrifter og stater, meteorolog Siri Kalvig og tenke gjennom hvordan vi kan investor Jens Ulltveit-Moe bidra i en slik dugnad, sier oppfordrer norsk næringsliv til Grieg til Bergens Tidende. 16 år uten varming? klimadugnad. De tre lederne mener lan- n Investor Øystein Stray ekstremt varm på grunn av – Vi har bare en klode og dets bedrifter har et fortrinn Spetalen hevdet nylig at det El Niño-effekten, og august vi har ikke noe annet valg sammenlignet med tregheter ikke er registrert global opp- 2012, som var spesielt kald enn at alle må være med på i politiske prosesser, hvor å bidra til å senke utslippene. «utvikling av tverrnasjonale varming de siste 16 år. Det grunnet den motsatte effek- På mange måter er dette en klimaavtaler tar lang tid». samme hevdet den kjente kli- ten, La Niña. Dermed blir tal- global dugnad, og da må alle, maskeptikeren Christopher lene svært misvisende for den Monckton under klimatopp- menneskeskapte faktoren. møtet i Doha, da han kapret – Hvis du bruker en annen plenumssalen og utga seg for å periode blir trenden veldig være delegat fra Burma. forskjellig. For eksempel hvis Påstanden stammer fra et du ser utviklingen fra 1979 til oppslag i britiske Daily Mail 2011 innebærer dette en øk- fra oktober i fjor. Der ble det ning på 0,16 grader celsius hevdet at Met Office i Storbri- per tiår, i motsetning til 0,03 tannia, tilsvarende Meteoro- grader for august 1997-august logisk institutt, hadde utgitt 2012. Ser man på påfølgende en rapport som beviste at den tiår i denne perioden er hvert globale oppvarmingen hadde nye tiår varmere enn det for- stoppet. Svaret fra Met Office rige. Åtte av de ti varmeste kom imidlertid raskt. årene som er registrert har Utregningene i Daily Mail kommet i det siste tiåret, skri- hadde nemlig tatt utgangs- ver Met Office i et tilsvar til ar- punkt i august 1997, som var tikkelen. 10 / Nyheter: Miljøforvaltning Oppretter superdirektorat 1. juli slås Direk- Vi gjør nå miljøpolitikken be- toratet for natur- dre, mer effektiv og helhetlig, sier miljøvernminister Bård forvaltning (DN) Vegar Solhjell i en pressemel- og Klima- og ding om sammenslåingen. forurensningsdi- Delte meninger rektoratet (Klif) Blant organisasjoner og stif- sammen til Miljø- telser som arbeider med miljø er det delte meninger om sam- Ellen Hambro leder i dag Klif, mens Janne Sollie leder DN. Fra som- direktoratet. meren erstattes de av én miljødirektør i et sammenslått superdirekto- menslåingen. Naturvernfor- rat for miljø. Foto: John Petter Reinertsen/Klif og Siri Nordberg/DN Tekst: Kristian S. Aas bundet er betinget positive. [email protected] – Det er svært spennende Miljøet får ett samlet su- med et nytt miljødirektorat, og Konflikter kan bli gende mellom direktoratets perdirektorat til sommeren. helt riktig å se klima, forurens- holdt internt embetsfolk. Hovedkontoret for det nye ning og biologisk mangfold Marius Holm, daglig leder i – Samfunnsdebatten har direktoratet vil ligge i Trond- i sammenheng. For Natur- stiftelsen Zero, er imidlertid ikke vondt av at ulike faglige heim, men mange viktige vernforbundet blir det trolig mer lunken. Til Teknisk Uke- perspektiver fra myndighe- funksjoner vil fortsatt være i enklere å forholde seg til ett di- blad uttrykker han bekymring tenes eksperter kommer til Oslo. rektorat istedenfor to, sier ge- over at viktige interessemot- overflaten gjennom høringsut- – Med denne sammenslå- neralsekretær Maren Esmark. setninger i samfunnet kan talelser, sier Holm. ingen får vi en mer slagkraftig – Men det er viktig at det reduseres til et internt anlig- gjennomføring av miljøpoli- nye direktoratet er operativt tikken. De ulike miljøproble- fra dag én, og at man ikke bru- mene er tett sammenvevd, og ker for mye tid på selve sam- arbeidet med blant annet kli- menslåingen. I tillegg håper vi ma, luft og vann må ses i sam- det blir ansatt en miljødirek- menheng. Oppgavene i dag er tør som er faglig dyktig og tør i for stor grad organisert etter å delta i samfunnsdebatten, gårsdagens miljøutfordringer. sier Esmark.

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap www.nofo.no

En anerkjent og effektiv oljevernorganisasjon og pådriver innen kompetanse og teknologiutvikling

/ 11 Nyheter: Rovdyr Vanlig med ulv i nabolaget Tekst: Tor Bjarne Christensen lo var på 1800-tallet, men å leve nær ulv Det er ikke bare Oslo som [email protected] er slett ikke uvanlig i Europa. har fått sine egne ulver. Begeistringen for osloulvene Fenris og Rett utenfor Berlin ble Frøya har vært overveldende. Det kom – Positive til ulv i Berlin nylig et ulvepar med en inn nesten to tusen navneforslag i kon- Du skal ikke bevege deg langt utenfor kurransen som Naturvernforbundet tettbebyggelsen i Brandenburg før du valp sett. I store deler av arrangerte sammen med NRK Østlands- befinner deg inne i et ulverevir. Etter at Europa er det slett ikke sendingen og VG. Men hvordan er det å ulven ble fredet i 1990 har den tyske ulve- uvanlig med ulv i nabola- leve med ulver så nær en storby? Det er stammen vokst raskt, og rett før jul kom lenge siden vi hadde erfaring med det i nyheten om at også Berlin har fått sine eg- get. Norge. Forrige gang det bodde ulver i Os- ne ulver. Et ulvepar med en valp har slått seg ned 25 kilometer utenfor byen. I no- vember ble de «fanget» av et viltkamera. – Så langt er folk i Berlin ganske po- sitive til ulvene. Det er ikke uventet, for Ulver i nasjonalparken Bayerischer Wald i Tyskland. urbane mennesker ser gjerne mer positivt Foto: Ben Harrington på ulver enn folk på landsbygdene, fortel- ler Janosch Arnold, biolog i WWF Tysk- land, til Natur & miljø. – Dette er faktisk første gang ulvene er nær en så stor by som Berlin. Sammen- lignet med Norge lever likevel ulvene nær befolkede områder, fordi Tyskland er gan- ske tett bebygd. Nå har vi 19 ulveflokker, og det har ikke vært et eneste angrep på mennesker eller andre hendelser av noe slag. Konflikt med sauebønder er imidler- tid vanlig, avhengig av i hvilken grad bu- skapen er beskyttet, forteller Arnold.

– Ingen grunn til frykt Seniorforsker John Linnell i Norsk insti- tutt for naturforskning (NINA) er ekspert på arter som skaper konflikter med men- nesker. Han mener at det ikke er noen grunn til å frykte ulv, hverken i Hedmark, Oslo eller Berlin. – Det er ingen grunn til å tro at ulvene i Oslo vil skape problemer for mennesker. Man kan aldri si at ulven er ufarlig, men sannsynligheten for at noe skal skje er så minimal at den ikke kan tallfestes. Jeg ville ikke endret livsstil på grunn av oslo­ ulvene, sier Linnell. Det man likevel skal være obs på er at ulveflokker kan ta hunder.

ns – Noen steder går dette helt greit, men enkelte steder ser ulvene på hunder som en trussel og begynner å ta dem. Det er e commo v noe man bør ha beredskap på og sette i

reati gang tiltak hvis det skjer, sier Linnell. C

n

to Tusenvis av ulver i Europa ng Selv om ulven i Norge er utrydningstru- Harri

12 / n oto: Be F Nyheter: Rovdyr

Nesten Vanlig med ulv i nabolaget alle har et, er det tusenvis av ulver i Europa. I den den de angriper mennesker. En studie fra europeiske delen av Russland er det cirka NINA i 2002 viser at bare fire mennesker mer ulv 20 000 ulver, Romania har 2500, Spania er drept av ulv i Europa siden 1950. I til- og Ukraina har cirka 2000 hver, i Hvite- legg ble fem mennesker drept av ulv med Av alle land som har ulv i Europa, har russland er det 1500-2000, mens Bulga- rabies. I Nord-Amerika kjenner man bare knapt noen færre ulver enn villmarks- ria har cirka 1000. Det er hundrevis av til tre tilfeller der ulv har drept mennes- landet Norge. Selv smålandene i ulver i Serbia, Italia, Bosnia og Hellas og ker. Til sammenligning ble åtte personer Baltikum, Slovakia og Albania har flere hundre i Polen, de baltiske landene, drept av storfe mellom 1997 og 2008, hundrevis av ulver. Slovakia, Portugal, Frankrike og de tidli- bare i Norge, og tre barn er drept av hun- Her er listen over populasjon av ulv gere jugoslaviske republikkene. Den nor- der etter 1994 her til lands. I Norge er det i europeiske land. ske bestanden teller mellom 28 og 32 dyr. 200 år siden sist noen ble drept av ulv. Alle ulvene til tross, det er svært sjel- Russland: Ca 20 000

Romania: 2300-2700 225 rovdyr drept i fjor Spania: Ca 2300 Ukraina: Ca 2000

Hviterussland: 1500-2000

Bulgaria: Ca 1000

Serbia: 750-850

Italia: 600-800

Bosnia: 650

Hellas 300-600

Polen: 400-500

Latvia: 200-400

Slovakia: 200-400

Litauen: Ca 300

Hele 111 jerver ble skutt i fjor. 42 av dem ble skutt i omstridt hijakt. Portugal: 200-300 Foto: Jamen Percy/Istockphoto Makedonia: 267

225 store rovdyr ble drept i Norge rovdyr drept i Norge. Ikke siden slut- Estland: 200-250 i 2012, blant dem hele 111 jerver. ten av 1800-tallet er det skutt like Frankrike: Ca 250 Man må helt tilbake til 1878 for å mange rovdyr over en tiårsperiode. finne et høyere antall jerver drept. Sammenlignet med rekordåret 2011 Albania: 200-250 ble det skutt flere jerver og færre gau- Sverige: 202-235 Antall drepte rovdyr fortsetter på det per, mens omtrent like mange ulver og svært høye nivået det har ligger på de bjørner ble drept. Hele 95 prosent av Kroatia: 168-219 siste årene. De siste ti årene er 1729 rovdyrene ble i fjor drept i lovlig jakt. Finland: 150-165

Tyskland: 40-50 Rovdyr drept i Norge Slovenia: 32-43 2003- År 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2012 Norge: 28-32

Ulv 6 4 9 1 6 3 6 8 10 10 63 Sveits: 8 Jerv 30 31 45 59 58 73 65 71 80 111 623 Østerrike: 2-8 Gaupe 73 45 54 66 80 111 125 154 149 90 947 Tsjekkia: 1 Bjørn 4 1 6 4 12 12 18 10 15 14 96 Totalt 113 81 114 130 156 199 214 243 254 225 1729 Kilde: Large Carnivore Initiative for Eu- rope 2012, International Wolf Center, Store rovdyr drept i Norge i perioden 2003-2012. Kilde: Rovbasen Rovbasen

/ 13 Intervju: Per Flatberg Den gamle mannen og elva

I sommer skal Per Flatberg være med og arrangere vassdragstreff ved Trongfossen i Nord- Trøndelag. Foto: Kjell Derås

Han er fortsatt uforskammet frisk, Per Flatberg. Av sine 75 år har han jobbet over 40 i naturvernets tjeneste. Han er den eneste som både er dømt for oppvigleri og har mottatt Kongens fortjenstme- dalje i gull. Han har vært generalsekretær i Naturvernforbundet, varaordfører i Lørenskog, formann i to foreninger innen apotekve- senet og var med på å forby skateboard i Norge. Men det er vass- dragsnaturen som renner som en blå tråd gjennom Flatbergs liv.

14 / Intervju: Per Flatberg

Tekst og foto: Kristian S. Aas Per Flatberg er den den. Alle typer miljøsaker er dekket, men mye drei- [email protected] eneste i Norge som er seg om norsk vassdragsnatur. både er dømt for Tross sykdom er han fortsatt både sentralstyre- oppvigleri og har medlem og lokallagsleder. Det røde huset midt i Familieråd mottatt Kongens for- tjenstmedalje i gull. Straumen på Inderøy i Nord-Trøndelag inneholder Av yrke er Per Flatberg farmasøyt og apoteker. sannsynligvis hundrevis av hyllemeter med doku- – Vi var fire brødre på Flatberg, og jeg hadde lyst mentasjon om forskjellige miljøsaker. Store deler til å skaffe meg utdanning selv om jeg var odels- av arkivet fra Alta-saken er nylig oversendt Riksar- gutt. Jeg gikk realskole og gymnas, og hadde kom- kivet. I tillegg leier Flatberg et kontor hos Inderøy met inn på Veterinærhøyskolen. Men like før jeg Slakteri, de som produserer den kjente Inderøysod- skulle reise til Oslo fikk jeg vite at jeg også hadde / 15 Intervju: Per Flatberg

kommet inn på farmasistudiet. Så ble det holdt familieråd. Min far så raskt at vete- rinærstudiet var halvannet år lengre enn farmasistudiet, og mer kostbart. Så slik ble det yrkesvalget tatt, forteller Flatberg.

Livsnerve – Jeg interesserte meg for vassdrag helt fra ungdommen. Hjemme i Haltdalen, med Gaula og verdiene der. Den var livs- nerven i dalen. Deretter kom Nea-utbyg- gingen opp for alvor, og den engasjerte meg sterkt. Tenk at de bare kunne opphe- ve vernet og bygge ut! Samarbeidsgruppe- ne for natur- og miljøvern planla aksjoner, det var jo planer om å lenke seg fast ved - Det var en fantastisk oppslutning om Alta-aksjonene, sier Per Flatberg. Her fra tiden som Nesjøen mens vannet steg. Men det var jo informasjonsleder i Folkeaksjonen. Foto: Naturvernforbundets arkiv litt urealistisk å stoppe utbyggingen ved å ligge der og duppe, ler Flatberg. – Så kom Mardøla, og dit dro jeg og Hilde. Men vi måtte dra igjen før den sto- frem mot Alta-aksjonene. miljøgifter. Vi forbød en hel del, ofte etter re aksjonen, fordi det var slåttonn hjem- – Jeg lærte mer om natur og miljø voldsomme kamper. Det var represen- me på Flatberg, og vi ungene måtte hjelpe på de to månedene jeg og Magne had- tanter for alle sider. Det var et interessant til, forteller han. de overlapping enn noen gang ellers. Vi sted å sitte. Hilde er kona. Hun var også apoteker, gjennomgikk alle store saker. Det var og døde i fjor av kreft etter at de hadde nødvendig at jeg kom inn i sakene, for Alta og Saltfjellet vært et par helt siden farmasiutdannin- Naturvernforbundet på den tiden var ge- Men vassdragssaken er den som har en- gen. Per er også kreftrammet, og har vært neralsekretærstyrt. Det var ingen ansatt gasjert Flatberg mest. Han ble informa- det i flere år. Han lar ikke sykdommen og heltidsleder, sier Flatberg og smiler. sjonsleder i Folkeaksjonen mot utbygging motgangen komme i veien for engasje- – Hans J. Engan, som var leder på den av Alta-Kautokeinovassdraget. mentet, men tenker å trappe ned det na- tiden, var ofte på kontoret i Oslo, og tok – Kjernen i motstanden lå i Alta, og sjonale engasjementet. nattoget hjem til Tynset for å tolke rønt- Folkeaksjonen ble ledet fra Alta. Aksjo- – Men jeg er også lokallagsleder på In- genbilder på sykehuset før legene skulle nen var lokalt forankret, men fikk 20 000 derøy, og her er vi et 60-tall medlemmer. på jobb om morgenen, minnes Flatberg. medlemmer i inn- og utland. Det var en Vi satser på strandsone- og arealsaker, fantastisk oppslutning, forteller Flatberg. samt å fremme naturglede. Dette skal vi Skateboard og atomkraft Over 800 demonstranter ble arrestert utvikle videre, sier Flatberg. Som generalsekretær var Per Flatberg borti på den største aksjonsdagen i Alta. det meste Naturvernforbundet drev med. – Vil det være mulig å bygge en liknen- Turbulent tid Selv er han mest stolt over kampen mot de opinion i en miljøsak i dag? Flatberg startet sin naturvernforbundkar- atomkraft, som han var engasjert i på hele – Vel, vi var ikke langt unna i Saltfjel- riere i lokallaget på Lørenskog på slutten 1970-tallet og ble kronet med seier i 1979. let i 2000. Det kom så langt at de kjørte av 1960-tallet. Han avanserte til Østland- Han var også forbundets representant inn anleggsbrakker, og i andre runde ske kretslag, som nominerte Flatberg som i Produktkontrollrådet, et bredt sammen- ble de stanset av aksjonister på vei opp generalsekretærkandidat da en annen gi- satt råd som skulle vurdere og godkjenne på Beiarnfjellet. Politimesteren nektet gant i forbundets historie skulle troppe alle mulige produkter for salg i Norge. å gripe inn. Det førte til en politisk sak, av: Magne Midttun. Flatberg fikk jobben, – Jeg var med på å forby rullebrett i som endte opp i Stoltenbergs nyttårstale og var generalsekretær i Naturvernfor- Norge! Men det var ikke derfor jeg satt i 2001. Der slo han fast at utbyggingene i bundet i de turbulente årene som ledet der, det var for å hindre produkter med Saltfjellet skulle stoppes. Den saken had- 16 / Intervju: Per Flatberg

de dimensjoner i seg til å kunne bli van- apotek­utlysninger både på Steinkjer skelig for myndighetene, sier Flatberg. og Levanger. Vi søkte begge, Hilde fikk Steinkjer og jeg fikk Levanger. Oppvigleren Etter Alta-saken var Flatberg en av fire Ønsker balanse som ble dømt for oppvigleri, de første i Siden 1991 har Flatberg bodd på Strau- Norge siden 30-tallet. men, og er nærmest daglig på spasertur i – Jeg var ganske utslitt. Jeg er sikker det idylliske tettstedet som er tett pyntet på at mange fikk en knekk av Alta-kon- med kunst fra stedets store sønn, billed- flikten, og mistet alle illusjoner om at det Flatberg er fortsatt sentralstyremedlem i huggeren Nils Aas. Når han da ikke er i var mulig å stå imot myndighetene, for- Naturvernforbundet, og lokallagsleder på Trondheim, i Oslo eller andre steder det Inderøy. teller Flatberg alvorlig. er behov for miljøpåvirkning. Det var delte meninger om fremgangs- Flatberg har mange ideer og ønsker for måten i Alta-saken i Naturvernforbundet. Naturvernforbundet fremover. Han håper Flatberg følte det derfor ikke naturlig å på en balanse mellom klimaarbeid og na- komme rett tilbake. linger, som ikke ble kuttet når finansier- turmangfoldsarbeid. – En del av oss startet opp Samar- ingen forsvant. Heidi Sørensen ansatte – Vi må ivareta begge saksfeltene så beidskontoret for vassdragssaker, SAK. Vi mange veldig bra folk, men økonomisty- godt vi kan, og se paralleller der de finnes. holdt det gående i et drøyt tiår, og ga ut ringen holdt ikke mål, forteller Flatberg. Nå er det et opprør internt i organisasjonen bladet Vassdragsvern, inntil Naturvern- Han mener det var reell fare for at Na- på vindkraftsaken. Den blir en het potet forbundet overtok arbeidet i 1994. Vi var turvernforbundet skulle gå over ende. fremover. Å gå inn i alle konsesjonssøkna- et informasjons- og samarbeidsorgan for – Uten redningsaksjon, med mobilise- der om vindkraft og små vannkraftverk tar de lokale vassdragsgruppene. Bonde- ring av Naturvernforbundets venner og nesten knekken på oss arbeidsmessig, det heimen var samlingsstedet. Lokale vass- andre, ville det gått galt. er et håpløst stort arbeidsfelt, sier Flatberg. dragsvernere kom med nattog og busser Ellers vil han profilere det internasjo- inn til Oslo, og spiste frokost før vi dro i Apotekeren og nale arbeidet bedre. Stortinget, forteller Flatberg. varaordføreren – Der gjøres det enormt mye bra. De Men Per Flatberg har ikke bare drevet bør synes mer i organisasjonen, synes Redningsaksjonen med natur- og miljøvern. Han var leder i Flatberg. Fra 1995 var Per tilbake i Naturvernfor- Norges Farmaceutiske Forening fra 1974 bundet som landsstyremedlem. Fylkesle- til 1978, og var i alt aktiv i organisasjonen Respekt for rovdyr der i Nord-Trøndelag var han fra 1996 til i 11 år. Da han ble apoteker i 1982 ble han Han tror dette blir hans siste periode i 2010, og han har også to perioder i sen- medlem i Norges Apotekerforening, der sentralstyret. tralstyret: 1997-99, og fra 2007 til i dag. han var aktiv fra 1985, visepresident fra – Sykdommen tar på, og jeg er ikke – Et av de verste minnene jeg har er 1993 og president fra 1995 til 1999. ung lenger. Men det er fortsatt mange pressekonferansen etter landsstyremøtet – Etter Alta endte jeg opp med å søke saker å jobbe med. Det er et rovdyrhat der Heidi Sørensen fikk mistillit. Det var som apoteker i Lørenskog. For å bli apo- mange steder som skremmer meg. Vi må Erik Solheim og jeg, med et lyn av blitser teker måtte du ha hederlig vandel, og det jobbe med frykten for rovdyr, både den fra fotografene. Erfaringen etter det er at ble gjort en vurdering som gikk helt opp rasjonelle og den irrasjonelle. Man skal vi nok burde ha trent mer på krisehåndte- til statsråden hvorvidt min virksomhet i ha respekt for bjørn og ulv, men derfra til ring, sier Flatberg. Alta var til hinder for å bli apoteker. Men å ikke slippe ut ungene er langt, mener Den økonomiske situasjonen i Natur- jeg ble godkjent, ler Flatberg. Per, før han sier: vernforbundet i 1997-98 var kritisk. Lørenskog var Pers base helt fra 1962. – På Storlia i Haltdalen, mitt sted på – Det tok tid før vi skjønte alvoret. Blant annet var han varaordfører for Ven- denne jord, var det nylig en bjørn som Det begynte egentlig i Dag Hareides pe- stre fra 1987 til 1991. Men så viste Trøn- lusket rundt. Det var så flott og storslått å riode som generalsekretær. Han bygde delag sin tiltrekningskraft. tenke på, sier Per. Han ser ned i bordpla- opp Naturvernforbundet kraftig, og var – Vi ønsket oss tilbake til Trønde- ten og sukker: en gründer. Det ble opprettet mange stil- lag, og plutselig ble det en sjanse, med – Den skjøt de i fjor. / 17 langsiktig planleggingavarbeidetfornaturogmiljø. Som Naturvenn(fastgiver)erduenutrolig viktigstøttespillerogbidrartilåsikre Bli fastgiver Les merpåwww.naturvernforbundet.no/naturvenn ellerdukankontakteosspåe-post [email protected] Send SMSmedNATURVENN til2377 Send SMSmed kodeord NATURVENN til2377 Vi senderdeginformasjoniposten Vi senderdeginformasjon iposten Vi

Foto: Bente Lorentzen Fredning reddet de siste norske beverne. tockphoto s Foto: Ian Sargent/I Reddet i tolvte time

På slutten av 1800-tallet holdt beveren på å dø ut. Den var utryddet i Sverige, Finland og de fleste andre land, men i Norge holdt en liten gruppe bevere stand. Nå har gnageren snart gjen- vunnet alle sine gamle områder.

/ 19 Truede arter: Bever Bevere fra Norge erobrer verden Alle beverne i Skandinavia er etterkommere etter noen titalls norske bevere som bodde på Bever spiser selje i vannkanten i Telemark, hvor én av åtte restbestander overlevde en av artens åtte siste utposter i verden, i Agder utryddelsen på 1800-tallet. og Telemark. Nå bygger norske bevere de første Foto: Orsolya Haarberg/Samfoto/Scanpix demningene i Skottland på fire hundre år.

Tekst: Tor Bjarne Christensen [email protected]

Fakta Dette er historien om en art, tallrik som stjernene på himmelen, som Europeisk bever Castor fiber levde over store deler av Europa og Asia. Historien om en voldsom Norges største gnager overbeskatning, om utryddelse, og om en gjen- Bestand i Norge: erobring verden neppe har sett maken til. Ca 70 000 Bestand globalt: 23 000 hårstrå Ca 1 million En gang var det bevere fra Irland i vest til Kinas Utbredelse: 25 europeiske kyster i øst, fra varme middelhavsland i sør til land, Sibir, Mongolia, Kina iskald tundra i nord. Den kunne greie seg der på Lengde: 70-100 cm, hale grunn av den gode pelsen. Under et lag med be- 25-40 cm Vekt: 10-30 kilo skyttende dekkhår ligger en tett underpels, hvor Forplantning: Monogam, det sitter hele 23 000 hårstrå per kvadratcenti- 2-3 unger meter. Det er svært nyttig når du skal finne føde Føde: Planter, løvtrær i islagte innsjøer om vinteren, men den gir dår-

Kilde: Dyr i Norges natur, Bertmark lig beskyttelse mot pelsjegere. På grunn av den Norge, Wikipedia nydelige pelsen ble beveren jaktet ned og utryd- det i land etter land. Det ble ikke bedre da man oppdaget at beveren skiller ut sekretet castore- um, som blant annet ble brukt i medisinen.

Åtte restbestander På slutten av 1800-tallet var det bare åtte små vassdrag og innsjøer på Sør- og Østlandet. Ar- restbestander igjen av den europeiske beve- ten var på fremmarsj. På 1920-tallet skjøt det ren, i hele verden. Én av dem var i Agder og Te- hele fart. I Sverige ble den siste beveren skutt lemark, der 60-100 bevere ennå holdt stand. i 1871, to år før de fredet dem. Svenskene så Hadde det ikke vært for at den ble fredet i jakt- hvordan bestanden vokste i Norge og ønsket å loven i 1899, kunne dette vært historien om en gjeninnføre arten. I perioden fra 1922 til 1939 utryddet art. Men det er det ikke! ble 80 norske bevere satt ut i Sverige. Nå er det – At de overlevde, er mye på grunn av en cirka 120 000 bevere i Sverige, og alle sammen stor grunneier som bestemte seg for å ta vare stammer fra elleve norske hunndyr. på dem. Og hadde den ikke blitt fredet, er sjan- sen veldig stor for at denne siste bestanden i Tilbake i 25 land Norge hadde blitt utryddet, forteller Duncan I Norge har beveren fortsatt sitt hovedområde Halley, forsker ved Norsk institutt for natur- i Agder og Telemark, nærmere bestemt Lyng- forskning. dalselva og Skiensvassdraget, men den er snart utbredt over hele landet. Det er nå cirka 70 000 Beveren inntar Sverige bevere i Norge. Fredningen av beveren i Norge skulle vise seg å Finland fikk sine norske bevere på 1930-tal- få store ringvirkninger. Sakte men sikkert vok- let, og siden har vi eksportert arten til flere ste bestanden, og beverne spredde seg til nye europeiske land. Bevere fra de andre restbe- 20 / Truede arter: Bever Bevere fra Norge erobrer verden

Bevere kan felle trær som er tykkere enn en halv meter. Foto: hsvrs/Istockphoto

standene har også blitt brukt til å gjeninnføre kommer nå til øya for å se beverne, arten til gamle områder. Nå er det bevere i 25 forteller Halley. europeiske land, og arten har også gjeninntatt gamle områder i Russland, Mongolia og Kina. Nøkkelart På det laveste var arten nede i 1200 individer i Han kan fortelle at beveren er en Beverdam. Bevere kan bygge flere hundre hele verden. Nå er det over én million. nøkkelart, som har stor påvirkning meter lange demninger. på sine omgivelser. Beverne lever i Foto Joel Berglund Skottland innsjøer og vassdrag, hvor de byg- Beverne er nå i ferd med å innta de britiske øy- ger demninger og hytter. Beverdammer syder er. I 2009, fire hundre år etter at den siste be- av liv. Planter som har havnet under vann gir veren forsvant fra Skottland, ble 11 bevere fra næring til en drøss med smådyr, som fisk og en- Norge satt ut på øya Argyll på vestkysten. Hal- der lever godt av. Langs vannkanten trives ofte ley, som selv kommer fra Skottland, har jobbet skogsniper, enkeltbekkasiner, og ikke sjelden med prosjektet helt siden 1994. finner man otere i beverdammer. – Det var en langvarig prosess, med mange Beveren er verdens nest største gnager. konsekvensutredninger, og for fire år siden ble Mens de fleste andre gnagere sliter med å opp- de første beverne satt ut på Argyll. De forme- nå en kjøttvekt på mer enn én kilo, kan en full- rer seg og har bygd en stor demning. Interessen voksen bever skilte med hele 30 kilo. Bare det blant publikum er veldig stor, og mange turister søramerikanske flodsvinet blir større. / 21 fotokonkurransen - tema: vintereventyr Et kjølig tema denne gangen, men portrettert med varme i bidragene som kom inn. Vinnerbildet er tatt av en gammel kjenning, som alltid leverer svært gode bilder, spesielt når det er snakk om lys og stemning. Vi takker for alle bidrag. Til neste gang forsøker vi temaet «vær», og vi håper dere har bilder som viser mye vær!

Vinner: Helge Sunde fra Åsane i Bergen har vært på tur på ryggen mellom Slettafjellet og Lønahorgi på Voss. Når du får oppleve slik vintermagi, og til alt overmål fester det til film eller minnebrikke, er det eventyrlig.

Bli med i foto­konkurransen! Neste tema: Vær

Alle premierte får et gavekort fra Naturvernforbundets butikk på 200 kroner. Vinneren får i tillegg et bokgavekort på 500 kroner. 22 / Et kjølig tema denne gangen, men portrettert med varme i bidragene som kom inn. Vinnerbildet er tatt av en gammel kjenning, som alltid leverer svært gode bilder, spesielt når det er snakk om lys og stemning. Vi takker for alle bidrag. Til neste gang forsøker vi temaet «vær», og vi håper dere har bilder som viser mye vær!

Premiert: Tom Helgesen fra Drammen har vært på tur på skogsvegen mellom Glitre og Jøssjøen i Finnemarka i Modum. Stort snøfall skader trærne, men akk så vakkert det er den stunden den henger!

Premiert: Trond Gansmoe Johnsen fra Sortland har fanget dette tilfrosne myrvan- net nord i Vesterålen. Et annerledes vintereventyr, som scorer stort på originalitet.

Slik kan du delta: • Skriv gjerne et par ord om hvor bildet/bildene er tatt, • Send maksimum tre bilder i jpg-format til sammen med navn og adresse. [email protected]. • Bildet/bildene må være hos oss innen 27. mars 2013. • Hvis størrelsen på den samlede e-posten overstiger 10 • Av praktiske årsaker tar vi kun imot digitale bilder, sendt på Mb, kan det hende den ikke kommer frem. Del gjerne opp e-post. forsendelsen i flere e-poster. • NNV forbeholder seg retten til å bruke innsendte bilder til • Skriv «fotokonkurranse» i emnefeltet. Naturkalenderen 2014. / 23 Nytt fra Naturvernforbundet

Lik oss på ­Facebook! Mostun blir Bruker du sosiale medier? Naturvern- forbundet ønsker å våtmarks­ bli mer synlig på sosiale medier. Hvis du er Facebook-bruker er det fint om du finner frem til Naturvernforbun- dets side og trykker «like». Da får du senter også fersk informasjon fra oss på nyhetsoppdateringen på Facebook. Jæren våtmarkssenter, ret, fastslår styreleder Eirin Hivand Hane- med Mostun natursenter berg i Naturvernforbundet i Rogaland. Ny regions­ Naturvernforbundet flyttet inn på i Stavanger som base og Mostun i juni i fjor, men natursente- sekretær i nord avdelinger på Kvassheim ret har vært i bruk siden november 2011. Geir Jørgensen er ansatt som og Orre, er tildelt 4,75 Den gamle sommervillaen fra 1867 er nordområdekoordinator i Naturvern- preget av dårlig vedlikehold over flere ti- forbundet. Jørgensen har bred orga- millioner kroner fordelt år, og trenger sårt en total rehabilitering. nisasjonsbakgrunn, samt erfaring fra over seks år, og status som Natursenteret skal nå utvikle sitt infor- blant annet journalistikk og fiskeri. nasjonalt våtmarkssenter. masjon- og aktivitetstilbud inne og ute. Han begynte i stillingen 1. februar. – Autorisasjonen forplikter. I løpet av 2013 vil vi mest sannsynlig ansette for- Osloulvene har Mostun er drevet av Naturvernforbundet midler og i tillegg satse tungt på å utvikle i Rogaland sammen med Norsk Ornito- gode og spennende, interaktive utstillin- fått navn logisk Forening og Norsk Botanisk For- ger. Det viktigste er tross alt aktiviteter og Fenris og Frøya. Det var navnene ening, og senterets sentrale beliggenhet i engasjement særlig rettet mot den unge som gikk av med seieren da Natur- folketette Nord-Jæren tippet beslutnin- generasjonen. Huset er slitent , men det vernforbundet, i samarbeid med NRK gen i deres retning. er fullt mulig å drive virksomhet her de og VG, arrangerte navnekonkurranse – En utrolig gledelig beslutning som vil neste årene, sier Haneberg. for de to ulvene som har bosatt seg i gi oss en unik mulighet til å utvikle sente- Det meste av midlene til å rehabilitere Østmarka rett ved hovedstaden. NRK melder at ulvene har flere navnebrødre. Fem menn i Norge har Vil bremse Fenris som første fornavn. Frøya er imidlertid mer populært, hele 454 ­vinterpark kvinner heter Frøya. Begge navnene kommer fra norrøn mytologi. n Bygningsrådet i Trondheim kom- Hele Oslo ligger innenfor ulveso- mune har sagt ja til å gå videre med nen som er vedtatt av Stortinget. planene for Gråkallen Vinterpark. Skianlegget, som vil ligge i Bymarka Vardebrenning i Trondheim, vil strekke seg fra Litj­ gråkallen til Kobberdammen. Om- mot olje rådet er mye brukt til turformål, og 23. februar vil det bli arrangert Kobberdammen omtales ofte som vardebrenning mot oljevirksomhet en perle i Bymarka. Forum for natur utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. og friluftsliv, som er en paraply for Vardene vil flamme mange steder 13 organisasjoner der Naturvern- i landet, for detaljer bør du sjekke forbundet er en av medlemmene, er Naturvernforbundets nettside www. svært lunkne til planene. naturvernforbundet.no. – Slike anlegg er i strid med de Vardebrenningen er en oppfølging viktigste forutsetninger i overord- av tilsvarende aksjon i 2011. Den nete planer og i det samarbeidet na- ckr i gangen bestemte politikerne seg for tur- og friluftslivsorganisasjonene å holde områdene fri for oljevirksom- har hatt med kommunen gjennom Foto: Fl het. mange år, skriver forumet i sin hø- Gråkallen Vinterpark kan bli bygd rett ved Kob- ringsuttalelse. berdammen i Bymarka. 24 / Nytt fra Naturvernforbundet

Mostun må komme fra lokale sponsorer gjenoppføring av uthuset som sto på ei- Imke W. Schöberle og Kalle Lindheim ryd- og husets eier Stavanger kommune. Na- endommen fram til 1950-60 tallet. Det der den gamle turstien mellom Mostun og Mosvatnet. Nå blir huset nasjonalt våtmarks- turvernforbundet er i gang med å utar- samlede investeringsbehovet er et sted senter. beide planer for både rehabilitering og mellom 8 og 10 millioner kroner. Foto: Erik Thoring

Gigantbroer og tunneler truer fjordlandskap

n En prosjektgruppe for ferjefri stam- Trondheim. Men naturinngrepene blir jefrie vegen vil kosta på å rusta opp fer- veg langs Vestlandet foreslår å bygge sju mange og store, og trafikkveksten bereg- jealternativet og utbetra vestlandsvegane gigantbroer og verdens lengste under- nes å bli formidabel. Naturvernforbundet mellom dei bruene som alt fins, og ikkje sjøiske tunnel for biler, til en kostnad av reagerer kraftig mot planene. minst å korta inn reisetida med jernbane 130 milliarder kroner. Prosjektet Fer- – Det ville etter Naturvernforbundet mellom Oslo og Bergen, slik at jernbanen jefri E39 vil korte ned reisetiden med bil si meining vore mykje betre politikk å kan bli eit reelt alternativ til fly, skriver langs Vestlandet mellom Kristiansand og bruka dei 20-30 milliardane som den fer- Oddvar Skre og Sivert Straume fra Natur- vernforbundet i Hordaland i et innlegg om vegplanene.

Her, over Sogne- fjorden ved Lavik, planlegges det bru Vindkraftmøte istedenfor ferje. Ett av bruforslagene er Naturvernforbundet i Oslo og å bygge ei henge- Akershus inviterer til åpent møte om bru med et spenn naturødeleggende vindkraft på Lit- på 3700 meter, nesten dobbelt så teraturhuset i Oslo. Møtet finner sted langt som verdens 6. april, og vil fortelle historien om lengste hengebru blant annet Totenåsen, Vestfjella og i dag. Høgjæren. I tillegg blir det debatt. Foto: Arild Nybø/ Flickr.com) / 25 salgssider_feb13_1 21.jan..13 14.42 Side 2

Fuglekasse Meis eller Stær Fine fuglekasser for meis eller stær av ubehandlet norsk furu. Fuglekasse fra Naturvernforbundet har vist seg po- pulært blant småfuglene. Fuglekassene kommer som Du får rabatt ved byggesett og er en svært hyggelig julegave som kan akti- kjøp av varer i visere barn og barnebarn. Velg mellom Meis eller Stær. medlemsbutikken 150 og støtter Natur- ,- vernforbundet. MEDLEMSBUTIKKEN www.naturvernbutikken.no

STORE Nå, bare ved kupongbestilling: PLAKATER Bestill 3, betal kun for 2!

Ferskvannfisk • Hvaler • Norskekysten • Skjell Sopp • Vilt • Hagefugl 160,- /stk

BØKER

Felthåndbøker Felthåndbøker som er både oppdaterte og svært godt il- lustrerte. Sammen dekker de det meste du trenger å vite om norsk natur, dyr og planter: Økologi, dyreadferd og naturens spennende livs- historier i tillegg til artsbe- stemmelse. Velg mellom: Trær, Blomster, Dyreliv i 140,- byen, Skogen, Fugler i nær- Ta bedre bilder miljøet og Kysten. Naturfotograf Lars Andreas Dybvik gir enkle råd som alle kan dra nytte av. Ingen teknisk kunnskap 190,- /stk er nødvendig! 17 x 24 cm, 48 sider. salgssider_feb13_1 21.jan..13 14.42 Side 3

FUGLEMAT

Elsker du fugl? Mat dem med kvalitetsmat. Flere tester har vist at billige frø og billige meiseboller inneholder mye rart, blant annet stein, grus og liknede. Vi selger bare svenske kvalitetsprodukter for vår fjær - kledde, vintersultne venner.

Frøautomat 122,- Meiseboller 500 g 15,- Meisebolle 100 g, 6 stk 26,- Fuglemater Meiseboller 500 g 42,- Fuglemater Meiseboller 100 g 35,- Fuglefrø villfugl miks 5 kg 104,- Solsikkefrø till villfugl 4 kg 105,- Jornøttstrømpe 200 gr. 15,-

Scan QR-koden og finn over 200 produkter i medlemsbutikken

Fugleplakater sett: 127,- BESTILLING Trekkfugl og Vinterfugl Alle de oppgitte priser er medlemspriser. Ikke-medlemmer betaler ca 25% mer. 42 x 65 cm. Klassiker, nå svanemerket produkt. Alle vanlige norske stand- og trekkfugl. Porto og ekspedisjonsgebyr 84,- ved kupongbestilling. ALLE PLAKATER SENDES GODT EMBALLERT I RULL!

FORNAVN ETTERNAVN

ADRESSE

POSTNUMMER POSTSTED

E-POST (valgfritt) 135,- MEDLEM JA NEI

Jeg bestiller Naturkalender 2013 à 250,- stk (medlemspris)

ANTALL VARENAVN

ANTALL VARENAVN Hvem er den lille fuglen der? ANTALL VARENAVN I denne søte boken møter du de 20 vanligste småfuglene i landet vårt, men du får ikke se ANTALL VARENAVN hele fuglen med en gang. Først får du se den bakfra, eller skjult slik at bare noen kjenne- tegn synes. Sendes til Norges Naturvernforbund Salgsavdelingen, P.A. Heuchsgate 27, 3770 Kragerø. Vi sender deg varene innen to arbeidsdager, med faktura i pakken. Kundetelefon: 940 02 300. Nettbutikk: www.naturvernbutikken.no " Naturvernforbundet 1914-2014 He r startet kampen for norsk natur

m Gamle festsal,

eu Domus Acade- s mica, Oslo. Fra denne talerstolen lo Mu

Os holdt professor / i Nordal Fischer Wille sin berømte tale «Naturens Mindesmærker og deres Bevarelse» i 1909. Foto: Sverre Bergl

Mektige fosser ble lagt i rør, de siste urskogene ble hogd og det var skuddpremie på alt som hadde skarpe tenner, nebb eller klør. Det kunne gått riktig så ille, hadde det ikke vært for en flammende tale i denne salen i 1909.

Tekst: Tor Bjarne Christensen Fædreland, ligesom i alle andre kultive- lagte ekspedisjonen til Nordpolen. Roald [email protected] rede Lande, og den Jordoverflade som Amundsen var her i 1908 med sine planer Geografisk selskab, Kristiania, 1909: Naturkræfterne har tildannet i Tidernes om polferd. Willes foredrag er ikke min- Professor Nordal Fischer Wille ser Løb, blir forandret, og ofte ødelagt ved dre viktig. Det skal bli starten på den den ut over festsalen i Domus Menneskenes Indgriben. norske miljøkampen, den som skal føre Academica, urbygningen i til vern av hundrevis av umistelige områ- Universitetet i Oslo. Han Nansen, Amundsen og der, opprettelse av store nasjonalparker kremter, griper ordet og ta- Wille og fredning av utrydningstruede arter. ler med stø røst. Han vet det Forsamlingen lytter interes- ikke selv, men han er i ferd sert. Det er hit de kommer, de «Ikke længere Urskog at finde» med å sette i gang en snø- som er opptatt av fremskritt, Botanikeren Wille har sett ødeleggelsene ball, en snøball som skal rul- nye oppdagelser og erobrin- med egne øyne. Han forteller om Rjuk- le gjennom norgeshistorien, ger – professorer, direktører, anfossen og Hønefossen som er lagt i rør, forandre og forhindre, redde politikere og militære. Ledende om torvmyrer med «eiendommelige og og bevare. Wille løfter blik- borgere i en nasjon som nett- interessante Plantesamfund» som drene- ket og sier: opp har blitt helt selvstendig. res og dyrkes opp. Om en «herlig Urskog i Professor Nordal – Naturens Udseende for- Fischer Wille. Det var her Fridtjof Nansen Vettismark i Sogn», som «Øxen forlængst andres mere og mere i vort Foto: Ukjent fotograf i 1890 fortalte om den plan- har hærjet», slik at det ikke «længere er 28 / Naturvernforbundet 1914-2014

nogen Urskog at finde». Han forteller om Naturvernforbundet 100 år engelske eggsamlere som truer med å ut- rydde «høist interessante Fuglearter» som lappspurv, fjellerke og trane. 1914-1924

– En ny opplysningstid Den 18. februar 2014 er Norges Naturvernforbund 100 år. – Allerede på den tiden var det store na- Vi tar for oss ti år i hvert nummer og forteller deg historien turødeleggelser. Det var store vannkraft- om forbundets kamp for natur og miljø, helt fra starten i utbygginger og omfattende hogst i mange naturskoger. Flere planter og dyr, som for 1914 og frem til våre dager. eksempel beveren, var på randen av ut- ryddelse. I England ble den utryddet alle- Viktige datoer rede på 1100-tallet, og siden forsvant den 17. mars 1909: Professor Nordal Wille holder foredraget «Om Naturens Min- fra land etter land, til slutt også fra Sve- desmærker og deres Bevarelse», Det norske geografiske selskab, Kristiania rige og Finland. Det var bare 60-120 dyr 25. juli 1910: Lov om Naturfredning vedtatt i Stortinget igjen i Norge, forteller forfatteren og mil- 18. februar 1914: Landsforening for naturfredning i Norge stiftes jøforkjemperen Bredo Berntsen. 29. april 1914: Østlandske kretsforening stiftes – Fra midten av 1800-tallet var det en 21. juni 1914: Nord-Norges kretsforening stiftes ny opplysningstid for naturforskning og 2. november 1915: Trøndelag kretsforening stiftes naturvern. Vi fikk de første naturparke- Oktober 1916: Landsforeningen starter sitt arbeid

ne i Tyskland, USA, Sverige og Polen. Det 25. februar 1918: Vestlandske kretsforening stiftes m eu

var en virkelig grønn bølge. I Norge fikk s vi den første fredningen i 1899, da bever Ledere og svane ble fredet. Man hadde lenge be- 1916-1920: dr. Hjalmar Broch lo Mu Os / handlet naturen instrumentelt. Nå så de 1920-1924: Ekspedisjonssjef Thorbjørn Heyerdahl d ødeleggelsene, de forsto at landet var i 1924-1925: Professor Jens Holmboe ferd med å miste noe av sin identitet, sier Berntsen, som har skrevet en rekke bøker Medlemstall Foto: Ørneru om naturvern. 1914: 41 (kun Østlandske kretsforening) 1925: Cirka 300 (alle fire kretsforeninger) Hjalmar Broch, første formann i Låste dører Landsforening for Vi går opp trappene til Domus Academica Viktige saker naturfredning i og befinner oss snart i en foajé hvor store ■■Uttalelser mot innføring av fremmede arter Norge. søyler strekker seg mot en himling malt i ■■Fredning av trær, planter og naturområder vakre mønstre. To massive eikedører le- ■■Stanse skuddpremie på bjørn der inn mot salen der Wille for over hun- ■■Hindre utbygging av Vettisfossen, Skjeggedalsfossen og Tyssestrengene dre år siden siden holdt sin berømte tale. ■■Fredning av Gjende og Jotunheimen De er låst. Bygningen rehabiliteres, og de ■■Opplysningsarbeid om naturfredningssaken kan ikke slippe oss inn. Men vi vet at en av Norges vakreste saler ligger bak de dø- Store seiere rene. Den er formet som et klassisk amfi- 1916: Skultrevannsåsen, Drangedal, Telemark, fredet (Østlandske kretsforening) teater. Det er søyler, marmorstatuer og en 1917: Nedalen botaniske park, Sylene, Sør-Trøndelag, fredet (Trøndelag kretsfo- aldeles storslått lysekrone. Og i sentrum rening) for alles oppmerksomhet leder en liten 1919: Tofteholmen, Buskerud, fredet (Østlandske kretsforening) trapp opp til et podium med en praktfull 1923: Fokstumyra, Dovre, fredet (Østlandske kretsforening) talerstol, verdig for historiske begivenhe- 1924: Vettisfossen, Sogn og Fjordane, fredet (Vestlandske kretsforening) ter.

Lov og landsforbund Det er der Wille står, og han begeistrer. Han taler lenge, og forsamlingen lytter. De Endnu dundrer nogen fosser inde mellem fjeldvæggene blir så grepet at de straks går med på Wil- som de gjorde det, da landet blev bygget. Endnu finder les forslag om å nedsette en komité som vi dypt inde skogpartier, hvor urskogen staar (…) Endnu skal lage et forslag til Norges første lov kredser vaak og ørn om de vilde tinder, endnu streifer om naturfredning. Med seg får Wille blant hjorten langs vor vestkyst (…). La os samle os til vern om andre ekspedisjonssjef Thorbjørn Heyer- disse skatter! dahl, geolog Hans Reusch og skogdirektør Hjalmar Broch, Thorbjørn Heyerdahl og Carl Dons, Landsforeningens Michael Saxlund. Allerede året etter blir årsberetning, 1916 loven vedtatt. Wille & Co. har fått verk- / 29 Naturvernforbundet 1914-2014 d ta

Den gamle mester, Krødsherad, fredet i 1914 etter initiativ fra Østlandske kretsforening. s arke H n i Foto: Sve ohl P an f Foto: Ste Vettisfossen, Sogn, fredet i 1924, etter iherdig innsats fra Vestlandske kretsfore- ning, som kjøpte fossen for 15 000 kroner av Jørgen Vetti.

tøyet de trenger, men komiteen har enda en viktig oppgave. Folket må opplyses! Det trengs en egen organisasjon som kan ar- beide med saken, hvis den skal nå ut over den lille kretsen av ildsjeler. Komiteen kal- ler sammen «representative mænd landet over», og den 18. februar 1914 blir Lands- forening for naturfredning i Norge stiftet, også det skjer i Domus Academica. Natur- vernforbundets historie starter.

Kretsforeningene Det blir bestemt at Landsforeningen skal begynne sitt arbeid når i alt tre kretsfo- reninger er i gang. Først ut er Østland- statens skogvesen 35 dekar urskog i Nord- skal komiteen som skapte naturfredings- ske kretsforening 29. april 1914. Deretter Trøndelag og en granforekomst i Sør-Va- loven og Naturvernforbundet nedsettes. følger Nord-Norges kretsforening 21. juli ranger. I 1916 får de vernet en 60-70 dekar Snart skal kampen for eldgamle trekjem- samme år og Trøndelag kretsforening stor urskog i Telemark og en bregne i San- per, vakre fosser og storslått natur begyn- 2. november 1915. I oktober 1916 trer nidal. I 1917 blir et større botanisk felt ver- ne for alvor. Men han er ikke ferdig ennå. Landsforeningen i virksomhet med zoolo- net i Sylene i Sør-Trøndelag, og i Evje i Det er fortsatt noen linjer igjen i manus- gen Hjalmar Broch som første formann. Aust-Agder blir 70 dekar urskog fredet. I kriptet. Wille er ved kjernen i sitt bud- – Noe av det første de gjorde var å 1923 vedtar Stortinget å legge bort planene skap. Han gjør en liten pause, tar sats, frede «Den gamle mester», kjempeeika i om utbygging av Gjende og Sjoa. Og slik stemmen skjelver svakt. Krødsherad som Jørgen Moe skrev dikt fortsetter det. Listene over fredet natur i – Man maa derfor opdrage Ungdom- om i 1865. En lang rekke andre gamle, foreningens årsberetninger blir lengre for men til Kjærlighed til Naturen og til Ær- merkverdige og sjeldne trær ble fredet hvert år. Vernet av Fokstumyra på Dovre i bødighed for Livet i alle dets vekslende over hele landet i årene som fulgte, fortel- 1923 og Vettisfossen i Sogn i 1924 er blant Former, fra de laveste til de høieste, hvis ler Berntsen. de virkelig store seirene. man vil, at den skal forstaa og skatte det, som vi kalder Naturens Mindesmærker Fredningsarbeidet skyter fart «Kjærlighed til Naturen» og som visselig har lige stor Værdi, som Kretsforeningene starter arbeidet straks. I Wille ser opp fra sitt manuskript. Han de Mindesmærker Menneskene reiser af 1914 blir 50 dekar granskog i Luster og en har snart holdt på i én time. Siden skal Sten eller Metal. tistel på Hvaler fredet. I 1915 blir Fluetjer- dette foredraget bli utgitt i et hefte på 24 Det er helt stille. Så bryter applausen net i Oddernes og den vakre planten si- tettskrevne sider. Forsamlingen er be- løs – og siden var ikke verden helt den birstjernen i Røros fredet. Samme år freder geistret. Budskapet har nådd frem. Snart samme. 30 / Naturvernforbundet 1914-2014 Leders hjørne Kjendiser på Til kamp mot medlemslisten Hva har Fridtjof Nansen, skjebnetrua! statsministrene Gunnar Knudsen og Christian Vardene lyste opp den mørke gang spurt deg om hvorfor Norge Michelsen og landets før- kveldshimmelen en februarlør- ikke har atomkraft? Mangla det ut- ste kvinnelige professor dag i 2011. Fra Lindesnes i sør til byggingsplaner? Nei, de fantes i Kirkenes i nord, fra Bergen i vest hopetall. Men uansett hvor utbyg- Kristine Bonnevie til fel- til Svinesund i øst, hadde folk stilt gerne kom ble de møtt av et stand- les? Naturvernforbundet! opp for å varsle fare. Oljeindustrien haftig folk som klart sa at det ikke brukte millioner for å få slippe til skulle bygges noe atomkraftverk Tekst: Tor Bjarne Christensen [email protected] på fiskebankene langs vår rike kyst. her. Til slutt måtte utbyggerne gi

De første medlemslistene til Naturvern- Men engasjementet, argumentene seg. forbundets kretsforeninger er interessant og dugnadsånden bygget en mur Vårt viktigste budskap til alle lesning. Her er statsministre, polarhelter rundt Røstbanken, motstandere av å la oljein- og en skokk med professorer i skjønn for- Vesterålsbanke- dustrien få grise til fiske- ening med direktører, godseiere og et par ne, Svensgrunnen, Trua på oss sjøl, bankene utenfor kammerherrer. Mange av dem var fore- Malangsgrunnen, Lofoten, Vest- gangskvinner- og menn på demokratiet, på Fugløybanken og erålen og Senja på sine områder. Her er engasjementet og Tromsøflaket. er: Ha trua, visst et lite knippe kjendiser: dugnadsånden står Kristine Bonnevie Men vi har visst nytter det! 1872-1948, Norges før- det hele tiden. Så len- svakt når vi møter Det var en ste kvinnelige professor, ge oljen ligger under oljeindustriens slagkraftig al- Gunnar Knudsen, stats- den største torske- massive råkjør. lianse som drev minister 1913-1920 (Ven- stammen og den stør- Norges mektig- stre), Fridtjof Nansen, ste sildestammen i ste næring til- 1861-1930, nasjonali- verden vil oljetørste politikere pluk- bake i Lofoten, Vesterålen og Senja kon, professor, polarhelt ke opp hansken, igjen og igjen. De i 2011. Fiskere, miljøvernere, kirka, og diplomat, Christian Fridtjof Nansen 1915, Michelsen, statsminis- grønne seirene må forsvares, de er de fleste ungdomspartiene og folke- nasjonalikon ter 1905, da Norge brøt ikke vunnet en gang for all tid. aksjonister hadde ikke millionene Foto: Henry van der Igjen er det et stort flertall mot til Statoil, men vi hadde engasje- Weyde ut av unionen med Sve- rige (Frisinnede Venstre), oljeboring i Nordland. Den siste mentet og argumentene. Vi er klare Hanna Resvoll-Holmsen, meningsmålinga viser at halvparten igjen – sammen skal vi igjen holde 1873-1943, biolog og na- av de spurte sier nei til oljeplattfor- oljeindustrien unna de rike fiske- turvernpioner og William mer i matfatet. Utfordringa vår er bankene. Nygaard, 1865-1952, for- at det samme flertallet tror oljein- legger og stortingsrepre- sentant. dustrien allikevel vil vinne. Skjeb- netrua står sterkt, slik den alltid har En rørlegger gjort i dette landet. Trua på oss sjøl, blant direktører på demokratiet, på engasjementet Naturvernforbundet ble og dugnadsånden står svakt når vi startet av eliten, men på møter oljeindustriens massive rå- Østlandske kretsfore- kjør. Kristine Bonnevie nings første medlemslis- 1907, Norges første Vår fremste oppgave er ikke te fra 1914 er det spesielt kvinnelige professor nødvendigvis å argumentere folk Foto: Oslo Museum én som skiller seg ut. Ved siden av statsministeren, i senk. Men få dem til å tru at det alle professorene og direktørene finner vi nytter. Opp gjennom historien har Lars Haltbrekken «rørlægger C. M. Mathiesen». Kom ikke vi en rekke eksempler på at folks Leder, Norges her å si at allmuen ikke var representert! engasjement nytter. Har du noen Naturvernforbund

/ 31 Nytt fra Naturvernforbundet

Hans Kris- tian Eriksen, Pust i Bergen æresmedlem i Troms.

Kampanjen Pust skal motivere bergenserne til å reise mer miljøvennlig, for å få bedre luft i byen. Foto: Bergens Tidende

Æresmedlem i Troms n Naturvernforbundet i Troms har ut- nevnt Hans Kristian Eriksen som æres- medlem. Eriksen hedres for den store innsatsen han har gjort med å synlig- gjøre og verne om natur- og kulturarven fra Vesterålen til Varanger, lokalt, og på tvers av riksgrenser og etniske grenser. Innsatsen hans har satt varige spor i form av publikasjoner, fotografier, museums- anlegg og nasjonalparker. Helt fra 60-tal- let har Eriksen ivret for å få på plass nasjonalparker på Senja og i Varanger. Begge områdene er nå vernet som nasjo- nale naturskatter. Eriksen har vært medlem i Naturvern- forbundet i mange år og har representert Troms i Naturvernforbundets landsstyre. Tre ledige stillinger n Naturvernforbundets fylkeslag styr- ker bemanningen, og lyser for tiden ut tre stillinger. To av disse er i Bergen, der forbundet trenger prosjektmedarbeidere. Disse skal bidra i arbeidet med å synlig- gjøre gode løsninger på miljøutfordrin- gene og Naturvernforbundets arbeid. Arbeidet med oljefri.no-prosjektet og ut- viklingen av det nye el-sykkelprosjektet som skal lanseres i høst blir to hovedsa- n På det verste er Bergen en av Eu- daglige reisene som gjøres til og fra ker. Mer om stillingene kan du finne på ropas mest forurensede byer. Nå har jobb, og her vil kampanjen premiere nettsiden naturvernforbundet.no/horda- Naturvernforbundet, i samarbeid med andre måter enn å reise alene i bilen. land. blant annet Bergens Tidende, lansert Det kan være å gå, sykle, reise kollek- Naturvernforbundet i Oslo og Akers- kampanjen Pust. Den skal motivere tivt eller reise flere i samme bil. Alle hus søker etter kontorsekretær i del- bergenserne til å reise mer miljøvenn- kan registrere sine miljøvennlige rei- tidsstilling (40 prosent). Stillingen er lig, for å få ned utslippene fra trafikk. sevaner i konkurransen ved hjelp av midlertidig frem til sommeren 2013 med Dermed skal Bergen bli en bedre by å en mobilapplikasjon eller på en egen mulighet for forlengelse. Arbeidsplas- puste i. nettside bt.no/pust. sen er Vøienvolden i Oslo, og mer infor- Kampanjen retter seg inn mot de masjon om stillingen fås ved å kontakte [email protected]. 32 / Debatt 1500 rødrev skutt til ingen nytte? Foto: Malene Siden 2005 er det skutt 1500 rødrev den, som for øvrig er godkjent av Direkto- på Varangerhalvøya som en del av et ratet for naturforvaltning (DN), går ut forskningsprosjekt i regi av Universi- på at rødreven lokaliseres, forfølges og

tetet i Tromsø (UIT). skytes fra snøscooter. Dette kan ha vært T hyssen/Wiki Hovedformålet er å gjennomføre et viktig som et strakstiltak for å bedre bestandsregulerende tiltak av rødrev for betingelsene for fjellreven, men er etisk å se hvilken effekt dette har på bestanden langt i grenseland for hva en kan foreta m av fjellrev. Rødrevskrottene sendes inn seg overfor en dyreart som ikke har status edia Co til prøvetaking og analyse. Desimerin- som skadedyr, og som ikke truer beitenæ- gen av rødrev har foregått ved bruk av ringa. Det blir svært vanskelig for DN mm to metoder, et ordinært uttak der lokale å forsvare et slikt ekstraordinært uttak ons jegere får utbetalt skuddpremie for hver som et permanent tiltak i nasjonalparken. rev de skyter, og et ekstraordinært uttak Dette vil da måtte innarbeides i verne- vet virker langsiktig. Det holder ikke med der Statens naturoppsyn (SNO) utfører forskriften, og følgelig skape presedens tilfeldig avskyting i nasjonalparken. felling ved bruk av snøscooter. Cirka 3 av i form av lignende tiltak i andre nasjo- Hvis Direktoratet for naturforvalt- 4 felte rødrev er skutt av lokale jegere ved nalparker. DN bør følge vanlig praksis ning og Miljøverndepartementet mener tradisjonell jakt, og er den metoden som for bestandsregulering, der dette i størst alvor med at også fjellreven på Varanger- gir størst uttelling og er minst kontro- mulig grad skal skje ved ordinær jakt, og halvøya, med de spesielt viktige russiske versiell. Fra årsskiftet opphører skudd- ekstraordinære uttak kun gjøres unntaks- genene, skal reddes, kommer vi til slutt premieordningen, det vil da bli felt færre vis når vanlig jakt ikke nytter. ikke utenom kunstig hjelp, og kostbare rødrev. En ny evaluering av tiltaket avgjør Det er også viktig at det ikke skapes tiltak som for eksempel etablering av en eventuell videreføring. et inntrykk av at kontroversielle tiltak i en ny avlsstasjon, utsetting og fôring av For Statens naturoppsyn sitt ekstra- naturmiljøet er ok bare det foregår geogra- fjellrev. I andre deler av landet har Norsk ordinære uttak av rødrev har man etter fisk langt nok unna beslutningstakerne. Institutt for Naturforsking (NINA) gjen- alt å dømme allerede konkludert med at Sjøl har jeg fulgt forskningsaktiviteten nomført dette med stor suksess. Tilstan- tiltaket skal videreføres. Hvorfor SNO sin på nært hold. Min vurdering så langt er den er nå svært kritisk for fjellreven, med fjerdedel av antall felte rødrev i denne at resultatet stort sett samsvarer med det null ynglinger i fjor. Det er ingen grunn perioden skal bety så mye mer enn de fagmiljøet og DN visste fra før. Det er kort- til å vente med å ta de rette grepene for å lokale jegernes uttak må i så fall doku- siktige positive effekter av rødrevbekjem- berge bestanden frem til neste lemenår. menteres. Dette er en kontroversiell virk- pelsen, men denne strategien er ikke nok Ellers risikerer vi at fjellreven straks er somhet som i hovedsak foregår innenfor til å redde fjellreven, hverken på Varan- borte for godt fra Varangerhalvøya (og Varangerhalvøya nasjonalpark, der SNO gerhalvøya eller i andre fjellområder. Hvis Finnmark), og at 1500 rødrev er skutt til samtidig skal kontrollere at motorisert en så hardhendt og brutal behandling av ingen nytte. aktivitet og forstyrrelse av naturmiljøet rødreven skal kunne forsvares må det gjø- Arnt Støme holdes på et absolutt minimum. Meto- res i kombinasjon med andre tiltak som en Komagvær Hvor står Naturvernforbundet i vindkraftsaken?

Det var befriende å lese debattinnleg- naturødeleggelser i Norge noen gang! som en storm inn i regjeringen og prokla- gene i siste nummer av Natur & miljø! Og en svært viktig ting: Det haster! merte med en gang at offshore vindkraft Befriende i den forstand at man nå For det presses hardt på fra utbyggernes ikke kom på tale. Det ble for dyrt! Kan vi forstår at vi er flere som føler det samme, side om å få konsesjonene i boks, i svært i rike Norge virkelig ikke tillate oss dette, nemlig mer eller mindre maktesløshet i mange fylker. Derfor må vi legge bredsida når England våger og erfarer at det kan- kampen mot mer vindkraft. til nå! Ellers kan vi senere bli sittende skje er et fornuftig alternativ? Medlemmer i Naturvernforbundet med lua i handa og bare se på at ødeleg- Og trenger vi mer energi? Det er jo truer med å melde seg ut fordi de føler gelsene blir gjort. kanskje det viktigste spørsmålet. Vi er at de sparker i lufta og ikke får støtte fra Ekspertise må i langt større grad iallfall ikke villig til å gjøre store ødeleg- forbundet sentralt. Men utmeldelser må bli trukket inn. Det kan for eksempel gelser i norsk natur, for å være et vind- ikke skje! Vi trenger tvert imot mange undersøkes hvor mye energi vi egentlig kraftbatteri for Tyskland og andre land flere medlemmer for å bli sterkere. vil vinne på modernisering av bestående i Europa. Det skulle være unødvendig Naturvernforbundet bør kanskje kraftverk. Eller kanskje det vil være nyttig å ha en folkeavstemning på akkurat dte markere seg langt sterkere? Man kan få å få vite mer om offshore vindkraft? Dette spørsmålet! følelsen av en litt lunken holdning hittil. forskes det mye på nå. Og så vil det vise Avsluttende kommentar får være, som Forbundet har for tiden flere viktige seg senere om dette kan være et alter- i ett av innleggene i forrige nummer: det saker gående. Men ikke mange kan være nativ. England er kommet godt i gang i haster! viktigere enn vindmøllesaken. Her kan Nordsjøen, og det må vel kunne hentes en Gunnar Nilsen vi unektelig stå foran en av de største del erfaring derfra. Ola Borten Moe kom Bessaker / 33 Debatt

Grensen 9b, 0159 Oslo, Norge Tlf: 23 10 96 10, faks: 23 10 96 11 E-post: [email protected] Internett: www.naturvernforbundet.no Quo vadis, NNV? Kontingent: Hovedmedlem 200,- første år, så 390,- Pensjonister og studenter: 100,- første år, så 175,- Familiemedlemskap: 300,- første år, så 420,- Student-/pensjonistfamilie: kr 200,- Tusen takk for at vi endelig er i gang Livsvarig medlemskap: kr 7000,- skap og holdninger, og dels å kjempe for Medlemmer av Naturvernforbundet er automatisk medlem med en nødvendig debatt om forbun- konkrete saker. Vårt gjennomslag henger av det lokal- og fylkeslag vedkommende sokner til. dets vei framover og om hvordan vi nøye sammen med framtoning, handlin- framstår! ger og synspunkter i de konkrete sakene. Østfold: E-post: ostfold@naturvernforbun- det.no. Leder: Øyvind Enger, Tlf: 951 50 715 Debatten dreier seg om hvem vi er Mener vi alvor? Tar vi de praktiske kon- Oslo og Akershus: Tlf: 22 38 35 20, og hvorfor vi driver på, hva vi skal jobbe sekvensene av vårt grunnsyn? Snakker vi E-post: [email protected] Daglig leder: Gjermund med, og hvordan vi arbeider. I NOA har med én tunge? Dette danner omgivelse- Andersen vi prøvd å trekke ut essensen i følgende nes oppfatning av hvor vi står. Hedmark: E-post: hedmark@naturvernfor- visjon «At Naturvernforbundet etter Naturvernforbundet får årlig mil- bundet.no. Leder: Hege Sjølie.Tlf: 900 52 002 Oppland: E-post: oppland@naturvernfor- jubileet i 2014 oppfattes som den fremste liontilskudd fra Staten som et resultat bundet.no. Leder: Bjørn Frøsaker. forsvareren av norsk natur, i enhver sam- av at vi har fylkes- og lokallag over hele Tlf: 415 14 285 menheng, og mot enhver trussel, og at vi landet. Men er det noen som ser lite til Buskerud: E-post: buskerud@naturvern- har valgt å ta skrittet over i en hovedsa- pengestrømmen, så er det lokalapparatet. forbundet.no. Fylkessekretær: Per Øystein kelig frivillig og desentralisert organisa- Sekretariatet vokser, og er nå på samme Klunderud. Tlf: 32 75 05 04 Vestfold: E-post: vestfold@naturvernfor- sjon.» størrelse som i kriseårene 1997-98. bundet.no. Fylkessekretær: Hans I. Nesse. Formålet har gjennom nær hundre NOA ønsker at vi tør å være anner- Tlf: 33 31 33 42 år vært å ta vare på norsk natur. Legiti- ledes og ta skrittet tilbake til en mer Telemark: E-post: telemark@naturvernfor- miteten vår er uløselig knyttet til å være lokalstyrt organisasjon. Sentralled- bundet.no. Leder: Tormod Svartdal. en demokratisk, desentralisert og i all dets oppgave er å støtte, sy sammen Tlf: 481 47 322. Aust-Agder: E-post: austagder@natur- hovedsak frivillig drevet organisasjon. og forsterke summen av det lokale vernforbundet.no Spørsmålet er hvordan om¬givelsene arbeidet. Fagansvaret, og ressurser til å Vest-Agder: E-post: vestagder@natur- oppfatter oss. Når aksjonister mot fronte saksområder, kan delegeres ut til vernforbundet.no. Fylkessekretær: Peder naturødeleggende vindmøller, «mini»- fylkeslag med spesiell kompetanse eller Johan Pedersen. Tlf: 456 05 646 kraftverk eller skogaktivister oppfatter til fagutvalgene, i samspill med styrende Rogaland: Tlf: 51 52 88 11. Daglig leder: Erik Thoring. E-post: rogaland@naturvernfor- Naturvernforbundet som utydelig i sin organer. bundet.no motstand mot naturødeleggelse, har vi et Som leder i skogutvalget vet jeg at Hordaland: Tlf: 55 30 06 60, E-post: hor- problem. Skal omverden sitte igjen med de beste resultatene kommer i et nært [email protected]. Daglig leder: et annet inntrykk, må vi endre og tydelig- samspill mellom lokale forkjempere og Nils Tore Skogland gjøre kommunikasjonen. Naturen må stå sentral støtte, på de lokales premisser, Sogn og Fjordane: E-post: sognfjor- [email protected]. Leder: Thorleif i sentrum for vår omsorg. Dette tror jeg og med dem som «eiere» av sakene. Det Jacobsen. Tlf: 995 37 572 er en forutsetning for en ytterligere vekst er arbeidskrevende, men det er det som Møre og Romsdal: E-post: moreroms- av medlems¬massen, for at mange med- legger grunnlaget for seirene. Denne [email protected]. Leder: Øystein lemmer kjenner igjen sin egen organisa- arbeidsmåten bør systematiseres. Ved at Folden, Tlf: 71 53 33 31, 918 12 542 sjon og for at vi kan klare å fange opp de det ansettes regionale reisesekretærer, Trøndelag: Tlf: 73 51 52 24. Regionssekretær: Hallgeir F. Opdal, e-post mange ad hoc-organisasjonene som ikke hvis eneste oppgave er å hjelpe fram og [email protected], tlf. 402 48 084 oppfatter Naturvernforbundet som sin støtte lokale saker, tror jeg det er mulig Leder Sør-Trøndelag: Steinar Nygaard. organisasjon. å blåse liv i det lokale arbeidet. Sentral- Tlf. 976 13 429 Det er blitt sagt at Naturvernforbundet leddet bør i langt mindre grad – om noen Leder Nord-Trøndelag: Torgeir Havik. ikke har gått inn for en eneste vindmølle – arbeide med et eget arbeidsprogram, Tlf. 970 44 013. Nordland: E-post: nordland@naturvern- som lokal- eller fylkeslag går mot. Det uavhengig av sakene som foregår der ute. forbundet.no Leder: Erling Solvang. skulle bare mangle – det er tross alt Rollen må heller være å sy sammen og Tlf. 952 54 075 lokallagene og fylkeslagene som er Natur- støtte det lokale arbeidet og arbeidet i Troms: E-post: troms@naturvernforbundet. vernforbundet på sine steder. Men det fagutvalgene. Dette krever et langt min- no. Leder: Birgitte Blandhoel, tlf. 957 05 784 er ikke tilstrekkelig. Naturvernforbundet dre sentralt sekretariat enn i dag. Finnmark: E-post: finnmark@naturvernfor- bundet.no Leder: Gunnar Reinholdtsen, må være prinsipiell motstander av alle Dette er debatten vi ønsker: Hvordan Tlf. 474 63 425 inngrep i restene av fri natur. Ikke én ny kan vi framstå som naturens fremste Barentshavkontoret: Kontaktperson: vindmølle, ikke et ett nytt «mini»-kraft- forkjemper, hvordan kan vi bidra til Gunnar Album. E-post: [email protected], Tlf: verk før hele potensialet for ENØK og å erstatte fortsatt materiell vekst med 75 77 84 10, Faks: 75 77 84 74 redusert forbruk er tatt ut! Vi må tørre å ikke-vekst og beskyttelse av vårt eget Natur og Ungdom: E-post: [email protected], Tlf: 23 32 74 00. Web: www.nu.no. Leder: være konsekvente naturforsvarere. Først livsgrunnlag? Og hvordan kan vi bedre Silje Lundberg da vil vi unngå at omgivelsene blir usikre benytte vår største styrke: Våre dyktige på hva vi egentlig står for. og helhjertede frivillige rundt i fylkes- og Ta kontakt med organisasjonsavdelingen Naturvernforbundets legitimitet er lokallagene? dersom listen skal endres. Tlf. 23 10 96 33. uløselig knyttet til frivillig, lokalt arbeid. Gjermund Andersen E-post: [email protected] Dette arbeidet består dels i å spre kunn- Naturvernforbundet i Oslo og Akershus 34 / Debatt

Quo vadis, NNV? Naturvernforbundet ser heilskapen i energipolitikken

Nyansane er vorte borte frå den nor- Foto:

ske debatten om fornybar energi. H all Vindmøller er anten heile klimaløysinga, g ei

eller berre naturøydeleggande om ein skal r F.

tru slagorda frå dei to fløyane. Som Noregs Op

største og viktigaste natur- og miljøvern- dal organisasjon må Naturvernforbundet sjå heilskapen, og fremja ein bærekraftig og heilskapleg energipolitikk som også tek inn over seg konsekvensar for naturmangfald og klimagassutslepp i resten av Europa. Naturvernforbundet sitt prinsipprogram lyfter fram dei gode, kunnskapsbaserte og bærekraftige løysingane for framtida. Om energi står mellom anna dette: Naturvernforbundet meiner at: • Det norske energiforbruket må reduserast. Det må leggjast til rette for energifrigjering. Forbruket i hushaldin- gar, kontor, næringsbygg og offentlege bygg må vere minst mogleg. Industrien må drivast mest mogleg energieffektivt. • Ny fornybar energi må verke til å redusere forbruket av fossil energi. Sam- stundes med energisparing, må Noreg satse på ny fornybar energi slik som bio- og solenergi, bølgje- og vindkraft. Ved all Oljefri.no er en satsing fra Naturvernforbundet for å redusere forbruket av fossil energi, og bidra til energisparing. Bildet viser fylkesleder Steinar Nygaard i Sør-Trøndelag på stand under utbygging må det tas særskilt hensyn til lanseringen i Trondheim. naturmangfold, folkehelse og landskap. Naturvernforbundet slår med dette Slike utbyggingar må skje med så små Me treng meir kunnskap om kon- fast at all energiproduksjon har negative skader på natur og miljø som mogeleg. sekvensane av einskildprosjekt og konsekvensar for natur og miljø. Det Nokre vindkraftprosjekt er betre enn sumverknadane, men det europeiske viktigaste grepet i ein bærekraftig energi- andre. I enkelte område er det ein fordel naturmangfaldet er like mykje verdt som politikk som fasar ut fossil energi er difor å auka uttaket av biomasse til biokraft, det norske, og om me kan hjelpa Europa energisparing. Men fordi over 70 prosent mellom anna for å hindra attgroing, men i deira arbeid få å fasa ut fossil energi av energiforbruket i Europa kjem frå ikkje over alt. Opprusting av eksisterande så kan krafteksport vera viktig både for fossile kjelder eller kjernekraft klarar me vasskraftverk og mindre vasskraftutbyg- klimaet og naturmangfaldet. ikkje spranget ut av det fossile samfunnet gingar kan aksepterast i nokre vassdrag. I Natur&Miljø nummer 6/2012 skriv utan auka produksjon av fornybar energi. Nye energiformar som bølgje- og saltkraft Karin Irene Olsen at Naturvernforbundet har også eit stort må sjå heilskapen i energipolitikken. Det potensiale, men er me hjarteleg samde i! det er naivt å tru Sunniva Holmås Eidsvoll at det ikkje vil Sentralstyremedlem komma natur- og Ottar Michelsen miljøkonfliktar Varamedlem i sentralstyret også her. Natur- Ingar Flatlandsmo vernforbundet Sentralstyremedlem er - som ein stor og demokratisk natur- og miljø- Send dine meninger til Natur & miljø! organisasjon med [email protected] lokal forankring - unikt godt plassert PS: Jo kortere du skriver, jo større er sjansen for at til å gjera dei naud- vi har plass til innlegget. synte avvegingane. / 35 MILJØAGENTENES SIDER Klare for batterijakt! Mellom 25. februar og 17. – Jeg synes det er veldig spennende. Alle mars bør du ha batteri- kan melde seg på konkurransen, også læ- rer man jo masse! sier Tuva (9). ene klare. Da er tusenvis – Det er gøy å være med og finne bat- av fjerdeklassinger med terier. Også vil vi prøve å vinne! sier Vic- på Miljøagentenes bat- tor (9) Begge skal de være med i batterijakten terijakt. Nåde deg hvis du sammen med klassen sin. kaster batteriene i restav- fallet! Nytt EU-direktiv Det er første gang Miljøagentene arran- Tekst: Tor Bjarne Christensen gerer batterijakten. Konkurransen er for [email protected] elever på fjerde trinn og går ut på å samle inn så mange brukte batterier som mulig. – Rett før jul ble EUs batteridirektiv tatt inn i norsk regelverk. Frem til da var Miljøaktiviteten det lov å kaste vanlige batterier i restav- Her vil vi presentere forskjellige miljøaktivite- fallet, men nå skal alle batterier samles ter som voksne og barn kan gjøre sammen. inn. På den måten kan de resirkuleres, og Denne gangen: Finn ut av harens meny. vi hindrer at skadelige stoffer spres i mil- jøet. Vi tror det er mange som ikke har fått med seg det nye regelverket. Derfor Hva spiste haren? arrangerer vi batterijakten, forteller Anne Bleiklie, kommunikasjonsagent i Miljøa- gentene. Årstid: Vinter Kjempepopulært HVA: Og den er det mange som har fått med Plant en harelort seg. Miljøagentene har sendt brev til al- le landets skoler, og responsen har vært HVORFOR: enorm. Da Natur & miljø gikk i trykken For når frøene som er inne i lorten var mer enn syv tusen fjerdeklassinger peviktig å huske å teipe batteriene, for det spirer vil man se hva haren har spist påmeldt. Nye påmeldinger strømmer inn kan være brannfarlig! sier hun. om vinteren. hver dag. – Dette er helt vanvittig bra. Vi hadde Årlig batterijakt SLIK GJØR DU: ikke lagt listen så høyt og hadde tenkt å Miljøagentene vil gjøre batterijakten til Finn harelort, hvis dere har et naturom- bruke dette året på å gjøre den kjent, for- en årlig hendelse for fjerdeklassinge- råde i nærheten. (bruk noe å ta dem teller Bleiklie. ne. De har inngått samarbeid med Clas med, plasthanske, papirbit eller lignen- Ohlson og Batteriretur. De som blir med de). Plant lorten et lunt sted ute, eller i en potte i vinduet. Vann (og vent). Kan bli nye biler og båter kan vinne en stor gevinst. Den klassen Viktor og Tuva har skjønt hvorfor man som greier å samle inn flest batterier vin- Du trenger: skal gjenvinne batterier. ner et helt klassesett med bærbare pc-er. - En harelort eller annen lort fra plan- – Vi må gjenvinne batterier for at vi – Det gjelder rett og slett å samle inn teetere ikke skal forsøple naturen. Dessuten er så mange batterier som mulig. Batteriene - Jord det noe som heter sink i batteriene, og om kan sendes inn til oss i posten eller leveres - En blomsterpotte og litt vann vi ikke gjenvinner det så kan det bli tomt på en Clas Ohlson-butikk, sier Bleiklie. i gruvene. Brukte batterier kan bli til nye Og klasser som bare har fire elever har Mer moro? båter og biler, forklarer han. like stor sjanse til å vinne som klasser Finn flere aktivitetsark på Tuva har et godt tips til alle som skal med 25 elever. Vekten av batteriene deles www.miljoagentene.no/aktiv. være med. på antall elever, og da blir det likt for alle, – Samarbeide mye! Også er det kjem- uansett hvor stor klassen er. 36 / MILJØAGENTENES SIDER Klare for batterijakt! Vil heller ha fisk enn olje Miljøagenten Sara (12) fra Løren- skog er mot oljeboring i Lofoten og hogging av regnskog. Hun le- ver miljøvennlig, men glemmer av og til å slå av lyset …

– Hvorfor er du miljøagent? – Jeg er veldig opp av miljøet. I Mil- jøagentene får jeg mer kunnskap om viktige saker, og jeg får vite hva jeg kan gjøre for miljøet. I Lofoten har de planer om å bore etter olje. Det kan ødelegge for fisket i området. Det er Sara (12) vil starte eget miljøagentlag i viktig at barna viser de voksne at vi vil klassen sin. Foto: Torbjørn Katborg Grønning ta vare på naturen. Ikke alle voksne tenker så mye på det. kunne gjøre mer. Bli flinkere til å re- – Er du med i et lokallag? sirkulere og kjøre mindre bil, for ek- – Nei, men jeg har planer om å starte sempel. eget lokallag i klassen. Jeg har ikke fått det til ennå, men jobber med sa- – Har du vært med på å jobbe med ken … noen store miljøsaker? – Klassen min skal være og samle – Hvilken miljøsak er du mest opp- inn batterier i Batterijakten til Miljø­ tatt av? agentene. Tidligere har vi samlet inn – At de skal slutte å hogge ned regn- brukte telys til resirkulering. Det er skogen. I regnskogen lever det en mange som ikke tenker på at de kan masse arter, og vi er også avhengig av brukes igjen. dem. Hvis alle trærne forsvinner, får ikke menneskene nok oksygen. Når – Lever du miljøvennlig? de hogger regnskog mister folkene – Ja, jeg tror det. Men det hender jeg som bor der hjemmene sine. Det må glemmer å ta ut stikkontakten etter at Tuva (9) og Victor (9) skal være med på bat- vi hindre. jeg har ladet mobiltelefonen, og det er terijakten sammen med klassen sin. ikke alltid jeg husker å slå av lyset når Foto: Torbjørn Katborg Grønning Synes du voksne gjør nok for miljøet? jeg går ut av et rom. Det er sånne ting – Noen, men ikke alle. Jeg synes de alle må bli flinkere til.

VI ER MILJØAGENTENE! Miljøagentene er barnas miljøvernorganisasjon. Vi vil skape et varig og løsningsorientert engasjement for natur og miljøvern hos flest mulig barn på barns premisser. Vi arbeider for å gi barn troen på seg selv, framtiden og at det nytter å gjøre noe. Alle barn i Norge kan bli miljøagenter og jobbe sammen for at alle skal bli flinkere til å ta vare på jordkloden vår. Alle miljøagenter har rett til å si ifra. Mer info: www.miljoagentene.no

/ 37 Minneord

John Tvedt

Med John Tvedts bortgang mistet den internasjonale olympiske komité inn- Tvedt dannet fundament også for hans Naturvernforbundets lokallag i Lille- førte miljø som den nye, tredje dimensjon politiske virksomhet i Venstre og hans hammer og fylkeslag i Oppland en av i OL i tillegg til idrett og kultur. yrkesgjerning som lærer ved Smestad sine mest markante kjemper. John Tvedt hadde sine røtter dypt ungdomsskole fra 1969. Her startet han Han var også en ustoppelig humør- plantet i naturen. Det rådet aldri tvil om raskt Smestad naturvernklubb. Den ble spreder, original tenker og inspirator. hans genuine kjærlighet til og respekt forløperen til det første Natur og Ung- 9. januar 2013 var det slutt på over fire for naturen, naturmangfoldet og vårt dom-laget i Lillehammer. Som engasjert årtiers usvikelig naturverninnsats. John felles livsmiljø. Lokalt engasjerte han seg og godt likt lærer sådde John Tvedt solide var med da lokallaget startet i 1974. Han i hele spennet av natur- og miljøvern- naturvernholdninger i mange elevers ble lagets første leder. Siden vekslet han saker fra hogst i skogen utenfor skolen sinn. Flere av hans elever, som for eksem- mellom verv som styremedlem og leder. der han arbeidet og drev uteskole, via pel den profilerte zoologen og biologen Han var også leder i fylkeslaget, lands- seiersrike kamper for å hindre veibygging professor Dag Hessen, fører arven videre. styrerepresentant for Oppland i Norges og inngrep i Lillehammers naturperle Det ligger en trøst i vissheten om at mye Naturvernforbunds landsstyre og satt i Gropmarka, til forbruker- og forurens- av det han stod for på denne måten lever styringsgruppa for Naturvernforbundets ningssaker. På regionalt og nasjonalt nivå videre, men tomrommet etter John i OL-prosjekt, Prosjekt Miljøvennlig OL, gikk han med glød inn i vassdragsvernar- Naturvernforbundet blir likevel stort. fra starten i 1989 til avslutningen i 1994. beidet. Blant annet fulgte han Øvre Otta- Kåre Olerud Dette var Naturvernforbundets til da saken fra starten tidlig på 1970-tallet. største enkeltprosjekt og endte med at Naturvernholdningene til John

Debatt Naturvernforbundet sin ”distriktspolitikk”

Vi som lever i det vi kanskje kan kalle programmet, om å bygge ut jernbanene om den matjorda og den matvareproduk- utkant-Noreg, eller i alle fall ikkje i mellom dei store byane slik at dei kan ta sjonen vi har. Eg synest ikkje at Natur- dei sentrale stroka i nærleiken av imot slike tog. På denne måten kan ein vernforbundet har vore nok på offensiven hovudstaden, kan av og til lure på om sjølvsagt få tak i meir av den person- og når det gjeld jordvernet, og heller ikke Naturvernforbundet har tanke for oss. godstrafikken som no går med bil, også aktiv nok for å støtte bondeorganisa- Det verkar ofte som at ein ”frontar” meir av den som går med forureinande sjonane sin kamp for betre lønsemd i saker på ein måte som ikkje tek omsyn til fly. Dette jernbanenettet vil likevel verte jordbruket. Vi kan nok vere usamde med at Noreg ikkje berre er Oslo-gryta. svært kostbart å bygge ut og drive i eit så bøndene i ein del saker, men her bør Dette er synd då det gjer det vanskeleg grisgrendt land som Noreg. Det kan ofte vi gje bøndene vår fulle støtte når dei å få oppslutnad om mange av dei gode vere meir miljøvenleg å bruke midlane til urbane bondemobbarane i Fremskritts- sakene som Naturvernforbundet burde få å halde vedlike og forbetre vegnettet ein partiet skrik opp om høge matvareprisar. gjennomslag for, og også å skaffe forbundet har, for å få kollektivtrafikken fortare og Andre saker kunne og nemnast, nye medlemer på ”landsbygda”. Eg skal i sikrare fram, og også bygge tunnellar mel- der Naturvernpartiet opptrer som eit det fylgjande nemne nokre slike saker. lom Vestlandet og Austlandet. Det er ikkje ”byparti”. Eg tenkjer då særleg på ein del Naturvernforbundet har vorte ein ivrig mogeleg å få midlar nok til både forbetring utspel i rovdyrpolitikken som viser lite talsmann for å modernisere jernbana og nok vedlikehald av det noverande veg- omtanke for til dømes sauebøndene. Eg med dobbelspor og snøggtog for å få nettet og samstundes satse på høgfartstog er klar over at Naturvernforbundet står meir av person- og godstransporten over mellom dei store byane. Noko anna er rein sterkast i byar og i fylke med ein stor del frå bil og fly til den meir miljøvenlege ynsketenking, og Naturvernforbundet bør av folket busett i byar og tettstader. Natur- jernbanetransporten. Dette er viktig nok ikkje prøve seg på det. vernforbundet må likevel ikkje gløyme og særleg då rundt dei store byane med Å ta vare på matjorda vår er viktig av dei i meir grisgrendte strøk. Desse må og utbygging som kan redusere privatbil- mange grunnar, men først og fremst av lyttast til dersom vårt arbeid skal bli ein trafikken. Vi som lever utanfor dei større omsyn til matvaretryggleiken i eit land politikk for heile landet. Slik som situasjo- byane og som ikkje har jernbanesamband som berre produserer cirka 50 prosent nen er no, er eg redd for at Naturvernfor- og heller ikkje kan få det, er derimot av den maten vi treng, og der vi ser at bundet misser støtte i ”distrikta”, og at folk skeptiske til såkalla ”høghastighetstog” på matvareproduksjonen i verda vert truga der oppfattar Naturvernforbundet som til dømes Bergensbana og Dovrebana. Vi av aukande folketal, forureining, naturka- ”nikkersadelen” i byane sin forlenga arm. har merka oss at Naturvernforbundet har tastrofar med flaum og turke og klima- Jon Farestveit vore positiv til slike planar, også i arbeids- endringar. Vi treng difor eit kraftig vern Sogndal 38 /

! ! “How can they throw in this it so clearly the waste, when can totally is carbon based.You berlaced...” see it´s fi wecandomore.no Se hvordan på BLI EN RESIRKULERINGSGURU DU OGSÅ!

Gi alle drikkekartonger nytt liv! EPLEJUICE? EPLEJUICE? EPLEJUICE? EPLEJUICE? AlleAlle typertyper drikkekartongdrikkekartong kankan gjenvinnes,gjenvinnes, bådebåde storestore melkekartongermelkekartonger ogog dede små med saft. Skyll, brett og stapp kartongene og lever dem i din kommunes innsamlingsordning. Da blir de til nye kartongprodukter som pizza- og skoesker. Et lite løft for deg - et stort løft for miljøet! RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER til din kalender. RESIRKULER Last ned påminnelse

Foto: Nina Holtan PRISVINNENDE DANSK DESIGN

“ - Flammer er ikke fi rkantede. Derfor er brennkammeret designet som en hule som omfavner de dansende fl ammene.” Ordene tilhører formgiveren bak Scan 85. Resultatet er en vedovn der brennkammeret har få ekstra oppmerksomhet i designprosessen.

Design:

Danmark har et designmiljø i verdenstoppen. Her blir nye ideer realisert og ikoniske objekter ser dagens lys. Fra vår fabrikk utenfor Odense nyter Scan godt av de e miljøet når vi utvikler, designer og produserer våre konsepter. For oss handler det ikke kun om varme – det handler like mye om innovasjon, design og interiør.

Scan selges kun hos Ildstedet. Finn din forhandler på ildstedet.no DANISH HEATING IDEAS