DOCSLIB.ORG

Norske Forhold I Komintern-Publikasjoner 1919-1930

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Norske Forhold I Komintern-Publikasjoner 1919-1930 Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, I, 1981 Einhart Lorenz Norske forhold i Komintern-publikasjoner 1919-1930 En bibliografi Den etterfølgende bibliografi inneholder en oversikt over artikler om norske forhold og artikler av nordmenn i den kommunistiske internasjonales offisielle publikasjonsorganer «Die Kommunisti- sche Internationale», «Internationale Presse-Korrespondenz» (her forkortet med Inprekorr) og «Die Kommunistische Fraueninterna- tionale». Sistnevnte er imidlertid ikke fullstendig gjennomgått fordi årgangene i Internationaal Instituut voor Sociale Geschiedenis i Amsterdam som jeg brukte, ikke er komplette. Bibliografien inne­ holder videre innleggene som norske delegater holdt på Komin- terns kongresser og på den utvidete eksekutivkomiteens møter og som ble publisert enten i protokoller eller Inprekorr. Jeg har ikke gjennomgått blader som «Der Bolschewik», «Bulle­ tin des EKKI», «Moskau», «Russische Rundschau» og «Russische Korrespondenz», og heller ikke publikasjoner som ble utgitt av Ko- minterns side-organisasjoner som Den røde faglige Internasjonale eller Ungdomsinternasjonalen. Ved utarbeidelsen av bibliografien ble tidsskriftenes tyske utgaver brukt. Inprekorr kom i en periode med to utgaver som innholdsmessig var identiske, men hvor utgi- velsesdatoen og sidetallene varierer. Derfor kan det hende at en andre steder vil møte avvikende opplysninger om nummer, dato og sidetall. Korte meldinger og notiser, f.eks. om demonstrasjoner 199 eller ankomsten til en delegasjon, er ikke tatt med. Refereres der­ imot en delegasjons stillingtaken eller holdning til bestemte spørs­ mål, er meldingen tatt med. Oversikten er utarbeidet på grunnlag av materiale som finnes i Arbeiderbevegelsens arkiv Oslo, Universitåtsbibliothek der Freien Universitet Berlin, Institut fur Weltwirtschaft i Kiel og Intematio- naal Instituut voor Sociale Geschiedenis i Amsterdam. Mine tilføyninger og bemerkninger er satt i [ 1. 1. Bericht des Genossen Stange [!] (Norwegen) Erstattet auf dem 1. Kongress der Internationale in Moskau [Emil Stangs rapport på Kominterns stiftelseskongres, 2.3. 19191 i: Die Kommunistische Internationale, nr. 2, 1919, s. 125 f.; også i: Der I. Kongress der Kommunistischen Internationale. Protokoll der Verhandlungen in Moskau vom 2. bis zum 19. [sic!] Mårz 1919. Hamburg 1921, s. 33 ff. 2. An die skandinavischen Arbeiter, an die Arbeiterklasse Norwegens, an die Norwe- gische Arbeiterpartei. Von der Kommunistische Internationale [undertegnet av Si- novjev, datert 20.2. 19201 i: Die Kommunistische Internationale, nr. 9, 1920, s. 179 f. 3. Hacobl Friis: Die revolutionåre Bewegung in Norwegen i: Die Kommunistische Internationale, nr. 10, 1920, s. 61 - 66. 4. An den Kongress der Norwegischen Sozialistischen Partei [EKKI-erklæring, datert 22.5. 19201 i: Die Kommunistische Internationale, nr. 11, 1920, s. 221 - 223 5. [Jacob Friis’ innlegg på 2. Komintern-kongress, 28.7. 19201 i: Der zweite Kongress der Kommunist. Internationale. Protokoll der Verhand­ lungen vom 19. Juli in Petrograd und vom 23. Juli bis 7. August 1920 in Moskau. Hamburg 1921, s. 382. 6. Olaf [.!! Scheflo: Die Lage in Norwegen [datert: Moskva, 10.12. 19201 i: Die Kommunistische Internationale, nr. 16, 1921, s. 493-500. 7. J [acobl Friis: Die Bedeutung des III. Kongresses der Kommunistischen Internatio­ nale [datert: Moskva, mai 19211 i: Die Kommunistische Internationale, nr. 17, 1921, s. 18 - 25. 8. Alfred Aakermann: Parlamentswahlen in Norwegen i: Inprekorr, nr. 10, 15.10. 1921, s. 82 f. 9. Rede Fridjof f!l Nansens vor dem Volkerbunde i: Inprekorr, nr. 16, 29.10. 1921, s. 143. 10. Hans Heggum: Die norwegische Arbeiterpartei und die gegenwårtige Lage i: Inprekorr, nr. 17, 1.11. 1921, s. 154 f. 11. Hans Heggum: Die Wahlen in Norwegen i: Inprekorr, nr. 18,3.11. 1921, s. 161. 12. [Hans] Heggum: Die gewerkschaftliche und wirtschaftliche Lage in Norwegen i: Inprekorr, nr. 23, 15.11. 1921, s. 208. 200 13. Jede verlorene Minute bedeutet Hunderte von Todesfållen. Ein neuer Hilferuf Frith- jof [!] Nansens i: Inperkorr, nr. 36, 15.12. 1921, s. 326. 14. A. J. S [molan]: Kyrre Greppt i: Inprekorr, nr. 18, 14.2. 1922, s. 145. 15. [Forfatter ikke oppgitt] Kyrre Grepp [nekrolog] i: Die Kommunistische Internationale, nr. 21, 1922, s. 53 f. 16. Alfred Aakermann: Die politische Lage in Norwegen und die Arbeiterklasse i: Inprekorr, nr. 21, 21.2. 1922, s. 164 f. 17. IA. J.] Smohlan: Aus der norwegischen Arbeiterbewegung i: Inprekorr, nr. 22, 23.2. 1922, s. 173 f. 18. Reorganisation der norwegischen Gewerkschaften i: Inprekorr, nr. 26, 4.3. 1922, s. 205 f. 19. [A. J.] Smohlan: Genua und die nordischen Staaten i: Inprekorr, nr. 40, 4.4. 1922, s. 326. 20. Alice Wallenius: Die Frauenbewegung in Skandinavien und Finnland i: Inprekorr, nr. 48, 15.4. 1922, s. 389 f. 21. Rachel Grepp: Der internationale kommunistische Frauentag in Norwegen i: Die Kommunistische Fraueninternationale, nr. 5/6, mai/juni 1922, s. 39. 22. Referat des Genossen Friis [på det utvidete EKKI-møte, 9.6. 1922] i: Inprekorr, nr. 94, 14.6. 1922, s. 694; også i: Bericht iiber die Tåtigkeit des Pråsi- diums und der Exekutive der Kommunistischen Internationale fiir die Zeit vom 6. Mårz bis 11. Juni 1922. Hamburg 1922, s. 101 ff. 23. Resolution der Erweiterten Exekutive zur norwegischen Frage i: Inprekorr, nr. 113, 24.6. 1922, s. 776; jfr. rettelsen i: Inprekorr, nr. 117, 27.6. 1922, s. 786. Resolusjonens tekst også i: Bericht iiber die Tåtigkeit des Pråsidiums und der Exekutive der Kommunistischen Internationale fur die Zeit vom 6. Mårz bis 11. Juni 1922. Hamburg 1922, s. 131 ff. 24. Rachel Grepp: Der Frauenbund der norwegischen Arbeiterpartei (Sektion der K. I.) i: Die Kommunistische Fraueninternationale, nr. 7/8, juni/august 1922, s. 54 f. 25. Jacob Friis: Zur Frage der Einheitsfront i: Die Kommunistische Internationale, nr. 20, 1922, s. 53 ff. 26. Die Exekutive der Komintern an den Zentralvorstand der Norwegischen Arbeiter­ partei i: Inprekorr, nr. 209, 31.10. 1922, s. 1444 ff. 27. Olav Scheflo: Die Fragen der Kommunistischen Partei Norwegens i: Die Kommunistische Internationale, nr. 23, 1.11. 1922, s. 107. 28. E [dvard] W. Bull und Trond Hegna: Die Entwicklung der Arbeiterbewegung in Norwegen 1921 - 1922 i: Inprekorr, nr. 216,9.1 1. 1922, s. 1514 ff. 29. [Haakon Meyers debattinnlegg på Kominterns 4. verdenskongress,9.11. 1922] i: Inprekorr, nr. 223, 23.1 1.1922, s. 1606 f. 30. [H aakon Meyers debattinnlegg på Kominterns 4. verdenskongress,5. 12. 19223 i: Inprekorr, nr. 240, 19.12.1922, s. 1803. 31. [Oscar Torps debattinnlegg på Kominterns 4. verdenskongress, 5.12. 19223 i: Inprekorr, nr. 240, 19.12. 1922, s. 1812; nr. 29, 30 og 31 også i: Protokoll des vierten Kongresses der Kommunistischen Internationale, Petrograd - Moskau vom 5. November bis 5. Dezember 1922, Hamburg 1923, s. 133 ff., 957, 968. 201 32. Alfred Aakermann: Die kommunistischen Erfolge bei den norwegischen Kommu- nalwahlen i: Inprekorr, nr. 245, 30.12. 1922, s. 1846. 33. [Kort referat av Elias Volans (i Inprekorr: Nolan) innlegg på RFI’s 2. verdens­ kongress ] i: Inprekorr, nr. 7, 10.1. 1923, s. 47. 34. Die KP. Norwegens und die Beschliisse des IV. Weltkongresses i: Inprekorr, nr. 3, 20.1. 1923, s. 68. 35. WCassili] Kolarow: Der Parteitag der Norwegischen Arbeiterpartei i: Inprekorr, nr. 11, 16.3. 1923, s. 258 f. 36. Die Organisationsverhåltnisse der Norwegischen Arbeiterpartei i: Inprekorr, nr. 58, 4.4. 1923, s. 472. 37. Der norwegische Parteienstreit und der Landesparteitag i: Inprekorr, nr. 15, 14.4. 1923, s. 349 f. 38. Martin Tranmael [0: Die Fragen der Kommunistischen Partei Norwegens i: Die Kommunistische Internationale, nr. 26, 8.6. 1923, s. 74 ff. 39. Erling Falk: Die norwegische Bankkrise i: Inprekorr, nr. 23, 9.6. 1923, s. 555. 40. [Falks, Scheflos, Tranmæls og Furubotns debattinnlegg på den utvidete Ekseku- tivkomiteens møter i tida 12.-23.7. 1923] i: Inprekorr, nr. 103,21.6. 1923, s. 866 (Falk), 874 (Scheflo)og 875 (Tianmaal); nr. 106, 25.6. 1923, s. 906 (Falk), 908 (Scheflo) og 910 (Falk); nr. 113, 5.7. 1923, s. 984 (Falk), 985 (Falk) og 985 (Furubotn). Også i: Die kommunistischen Parteien Skandinaviens und die Kommunistische Internationale. Die Aussprache mit den skandinavischen Genossen iiber die Grenzen des Zentralismus in der Konferenz der Erweiterten Exekutive der Kommunistischen Internationale, Moskau, 12. - 23. Juli 1923. Hamburg 1923, s. 19 ff. (Falk), 56 ff. (Scheflo), 66 ff. (Tran- mæl), 89 (Falk), 117 ff. (Falk), 134 (Scheflo), 156 f. (Falk), 175 ff. (Falk), 181 (Falk) og 191 (Furubotn). 41. [ Henry W. Kristiansens (i Inprekorr: Christiansen) innlegg på den kommunistiske ungdomsinternasjonalens 4. byråmøte i juli 19233 i: Inprekorr, nr. 130, 8.8. 1923, s. 1137. 42. Brief der Kommunistischen Internationale an alle Mitglieder der Norwegischen Arbeiterpartei i: Inprekorr, nr. 167, 29.10. 1923, s. 1425 f. 43. R [ichardl Schiiller: Die Norwegische Arbeiterpartei von Tranmael C!3 gespalten i: Inprekorr, nr. 174, 12.11. 1923, s. 1475 f. 44. O [tto] W. Kuusinen: Die Geburt der Kommunistischen Partei Norwegens i: Inprekorr, nr. 177, 19.1 1. 1923, s. 1498 ff. 45. GCrigori] Sinowjew: Die Wahrheit iiber die Norwegische Partei i: Inprekorr, nr. 179, 23.11. 1923, s. 1517 ff. 46. Arvid Nord [= Hansen]: Der Klassenkampf in Norwegen i: Die Kommunistische Internationale, nr. 3 4 -3 5 , 1924, s. 152 ff. 47. Die Norwegische Arbeiterpartei und die Komintern i: Inprekorr, nr. 64, 6.6. 1924, s. 776 f. 48. Nord [= Arvid Hansen]: Zu den Arbeitskåmpfen in Norwegen i: Inprekorr, nr. 27, 5.7. 1924, s. 606 f. 202 49. [Arvid Hansens innlegg på Kominterns 5. verdenskongress, 24.6. 1924] i: Inprekorr, nr. 85. 1 1.7.1924, s. 1073; også i: Protokoll. Fiinfter Weltkongress der Kommunistischen Internationale, Bd. 1, Hamburg 1924, s. 358 ff. Kort sammen­ fatning av innlegget også i: Inprekorr, nr. 80, 3.7. 1924, s. 986. 50. [Ottar Lies innlegg på Kominterns 5. verdenskongress, 13.7. 19243 i: Protokoll. Fiinfter Weltkongress der Kommunistischen Internationale, Bd. 2, Hamburg 1924, s. 1042. 51. Arvid Hansen: Genosse Hoglund und die Komintern i: Inprekorr, nr. 33, 16.8. 1924, s. 735 f.
Load more

Recommended publications
  • Nkps Presse I 1920-Årene
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1979 Einhart Lorenz NKPs presse i 1920-årene. Betydningen av proletarisk pressevirksomhet som agitasjons- og propagandamiddel ble tidlig erkjent av DNA. Allerede i 1912 grunnla det sitt eget nyhetsbyrå. Etter at den «nye ret­ ning» vant fram, ble partiets pressetjeneste utbygd. Dette skjedde under Christian Hilts ledelse. Antallet DNA-aviser økte. Ser en bort fra hovedorganet, ble avisene tradisjonelt ikke underlagt noen kontroll fra sentralstyrets side. Avisene tilhørte snarere de lokale partiorganisasjonene. På den måten kunne de også etter 1918 gi uttrykk for opposisjonelle ret­ ninger. DNA var ikke i stand til å oppfylle Kominterns 21 opptaksbetingelser hvor det bl.a. het: «både den periodiske og ikke-periodiske presse(...) skal fullstendig underlegges par­ tiets sentralkomité». Men for Komintern var det neppe om å gjøre at denne bestemmelsen ble etterlevd, for da forholdet til DNA-flertallet tilspisset seg, viste det seg at det fortsatt var mulig for Komintemtilhengere å redigere DNA-aviser, selv etter Tranmæl-fløyens seier i 1923. Av DNAs 16 dagsaviser i tiden for splittelsen, hadde 7 av dem redaktører fra mindretal­ let. Når det gjaldt de 14 avisene som kom ut tre ganger i uken, hadde bare 3 Tranmæl-tilhengere som redaktører. Splittelsen i november fikk også betydning for pressesitua- sjonen. DNA-joumalistenes organisasjon, Norges kommu­ nistiske presseforening, delte seg. Flertallet fulgte NKP.1 Foruten å avgjøre framtidig partimedlemskap, måtte lokalor­ ganisasjonene også bestemme hvem avisen skulle tilfalle. Metodene som ble brukt under disse stridighetene, gjorde uten tvil den allerede eksisterende bitterheten mellom de to fløyene enda større. Resultatet falt uheldig ut for NKP.
    [Show full text]
  • Nkp) 1923–1930
    Kvinnepolitikk og kvinnearbeid i Norges Kommunistiske Parti (NKP) 1923–1930 av Eva Marie Meling Mathisen Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) Vår 2008 ii Forord Etter tre års arbeid som masterstudent ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, er det mange som skal takkast. Eg vil fyrst takka rettleiaren min, professor Åsmund Egge, for konstruktive tilbakemeldingar og god rettleiing. Så fortener Ole Martin Rønning på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek ein stor takk for gjennomlesing og detaljkunnskap om NKP og Komintern. Eg hadde også stor glede av kurset ”Kommunismen historie” Ole Martin heldt våren 2006. Personalet på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har vore svært hjelpsame med å finna fram til litteratur og kjelder – takk! Magnus Bernhardsen har litt av æra for at eg valde NKP som emne for masteroppgåva, og fortener takk for mange spanande forteljingar om familien sin, NKP- familien Dalland. Medstudentane mine på kullet mitt har gjort at det alltid har vore fint å koma på Blindern, og å eta middag i Frederikke-kantina kl. 16. Miljøet kring studenttidsskriftet Fortid fortener også takk for sosialt samvær og historiefagleg påfyll. Så vil eg takka Gudrun Kløve Juuhl, Tarjei J. Vågstøl, Hilde Lysengen Havro, Marit Aakre Tennø, Lars Rottem Krangnes og Tor Espen Simonsen for tilbakemeldingar på tekst og for korrekturlesing, og Astrid Sverresdotter Dypvik for rettleiing i tysk. Jan Erik Skretteberg og Rune A. D. Myhre skal ha mykje takk for russiskhjelp, både før, under og etter dei to opphalda mine i Moskva. Dei utanlandske historiestudentane kring kafébordet på Kafé Bilingua i Moskva skal også ha takk for sosialt samvære.
    [Show full text]
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
    [Show full text]
  • Marketing Fragment 6 X 10.5.T65
    Cambridge University Press 978-0-521-04115-7 - Quisling: A Study in Treachery Hans Fredrik Dahl Index More information Index Aadahl, Thorvald, 70, 76, 85, 92 America, see also United States of Aall, Herman Harris, 70, 104, 117, 126, America, 14, 37±8, 55, 63, 73, 143, 138, 139, 140, 147, 148, 168, 194, 200, 145, 188, 221, 225, 236, 296, 323 201, 356 Amsterdam, 114 Abwehr, 260 Andresen, Johan N., 146 Act of State, 232±8, 247±50, 253, 255, anti-Semitism, see also Jews, 36, 117±19, 272, 273, 292, 298, 376, 377, 382 120, 136 `acting ministers', 249 Antonescu, Ilion, 301, 308 actors, 246±7 Arabia, 55 Administrative Council, 183±5, 188, Arbeiderbladet (`The Worker's Paper'), 190±2, 204, 249, 259, 407 55±8, 74, 79 Adresseavisen, 179 Arbeideren (`The Worker'), 66 Africa, 114, 115, 168, 290 Arbeiderpartiet see Labour Party Aftenposten (`The Evening Post'), 42, 79, arbeidervern see Labour Protective Force 96±9, 181, 302, 304, 375 Archangel, 30±1, 37, 62 Agrarian government, 76, 100, 252, 355, Arctic Ocean, 322 402 Ardennes, 350 Agrarian League, 105, 179 Arendal, 40, 108 Agrarian Party (Bondepartiet), 70, 75±6, Armenia, 4, 59, 60±2, 67±8 88, 92, 94±5, 100±1, 105, 191 Armenia Commission, 61 Aker, 178, 349 Arntzen, Sven, 371±3 Akershus, 1, 7, 84, 100, 104±5, 122, Asker, 260, 330, 357, 367 127±8, 180±1, 238, 244, 247, 291, Aslaksen, Edvard, 368 298, 373, 383, 397, 409, 415 Association of Norwegian Industries, Aktietrykkeri; becomes NS Press, 213 325 Aktion Polarkreis, 314 AT see Labour Service Alcibiades, 196 Atlantic, 152, 267, 299 Aleppo, 67 Aufsichtsverwaltung,
    [Show full text]
  • Maren Hegna : Intellektuelle Strebere
    Arbeiderhistorie 2000 197 MAREN HEGNA Intellektuelle strebere Det har vært hevdet at DNA har hatt en beiderparti, men den hadde som mange anti-intellektuell holdning. Dette er en andre venstreradikale organisasjoner i sannhet med modifikasjoner. På den mellomkrigstiden problemer med å fin- ene siden har akademikere og intellek- ne sin plass i det partipolitiske bildet. tuelle alltid vært viktige aktører i parti- Samarbeidet med DNA var i en kort pe- et. Pionerene Olav Kringen og Oscar riode meget tett, men varte ikke lenge. Nissen kan begge karakteriseres som Mot Dag var en del av Tranmæls fler- intellektuelle. Kyrre Grepp og Edvard tallsfløy under partisplittelsen i DNA i Bull var meget sentrale personer i opp- 1923. Sammen med Tranmæl tok Mot byggingen av partiet. Og som Rune Dag stilling mot fortsatt medlemskap i Slagstad beskriver, har noen av de mest Den 3. Internasjonale (Komintern). sentrale nasjonale strateger i etterkrigs- Mot Dags leder Erling Falk, var blant tidens DNA vært akademikere og intel- annet medforfatter av Kristianiaforsla- lektuelle. Jeg kan nevne Kåre Fostervoll get2, som var Tranmælfløyens plattform og Erik Brofoss . i striden. Men samarbeidet var ikke en- På den annen side har andelen intel- tydig godt, og på DNAs landsmøte i no- lektuelle i partiets øverste styrer og råd vember 1923 kom Mot Dag i et motset- vært relativt lav i forhold til i Sverige. I ningsforhold til Tranmæl og hans til- etterkrigstiden har AUF vært en mye hengere. Erling Falk ble på landsmøtet viktigere organisasjon m.h.t. rekrutte- lansert som Tranmæls utfordrer til stil- ring til partiledelsen, enn for eksempel lingen som redaktør for DNAs hovedor- partiets studenterorganisasjon.1 Studiet gan.
    [Show full text]
  • Sigurd Simensen. Kommunist Og Pressemann
    Sigurd Simensen. Kommunist og pressemann En framstilling av redaktøren av partiavisene Folkeviljen (DNA) og Dagens Nyheter (NKP) i Harstad fra 1922 til 1931. GUNNAR E. KRISTIANSEN Masteroppgave i historie Institutt for samfunnsvitenskap Universitetet i Tromsø 2006 Innhold side 1. INNLEDNING 1 1.1. Oppgavens problemstilling(er) 1 1.2. Aktuell litteratur 2 1.3. Teoretiske og metodiske refleksjoner 5 1.4. Politikk og sosiale strukturer 7 1.5. Kilder 9 2. Mannen og hans meritter, før han overtok som redaktør i Harstad 10 2.0 Barndom 10 2.1 Ungdom 11 2.2 Tilbake i Kristiania 12 2.3 Arbeiderråd 12 2.4 Et dansk mellomspill 14 2.5 Sekretær for parti og ungdomsforbund 14 2.6 Ideologi 16 3. Forholdet mellom Folkeviljen – redaktør Simensen og DNA. 19 3.0 Innledning 19 3.1 Folkeviljen satt inn i tidens strid 19 3.2 Harstad Arbeidersamfund 20 3.3 Redaktørskifte i Folkeviljen 20 3.4 Høiresocialister 21 3.5 Lederartikler 1922 21 3.6 Ideologisk, men ikke-retorisk 23 3.7 Driften av avisa 24 3.7.1 Økonomi 25 3.8 Oppsummering 26 4. Folkeviljen under redaktør Simensen 26 4.0 Redaksjonell utvikling 26 4.0.1 Kongen på besøk i spaltene 27 4.0.2 Fortidas synder straffer seg 27 4.1 Kirken den er et gammelt hus 29 4.1.1 Religionshistorisk programerklæring. 30 4.1.2 Kristenlivets refleksjon i Folkeviljen 32 4.1.3 En underlig koalisjon? 33 4.1.4 Prinsippene 33 4.2 Kulturlivet gjengitt i Folkeviljens spalter 35 4.2.1 Folkeviljens behandling av tidens litteratur 36 4.3 Politikk 37 4.3.1 Partipolitikk og posisjonering 37 4.4 Modernisering 38 4.5 Skolepolitiske innslag 39 4.6 Økonomisk journalistikk 40 I 4.7 Strukturelle endringer i Folkeviljen 41 4.8 Oppsummering 41 5.
    [Show full text]
  • Norges Kommunistiske Partis Presse
    Arbeiderhistorie 2004 83 OLE MARTIN RØNNING Norges Kommunistiske Partis presse Norsk arbeiderpresse er behandlet i en en videreformidler av og et uttrykk for rekke sammenhenger tidligere. Dog har partiets og partimedlemmenes aktivite- ikke den kommunistiske delen av arbei- ter. Et partis presse kan også tolkes ut derpressen fått samme grad av omtale. fra et ideologisk utgangspunkt. Ifølge Det eksisterer kun én faghistorisk fram- leninistisk partiteori hadde den kom- stilling av Norges Kommunistiske Par- munistiske pressen bestemte politiske tis (NKPs) presse, hvor bare 1920-tallet og organisatoriske oppgaver gjennom å blir undersøkt.1 Videre finnes det flere være partiets idéformidler, oppdrager beskrivelser av partiets illegale presse og «kollektive organisator».3 Et annet under okkupasjonstiden.2 Tema for særskilt fenomen ved den kommunis- denne artikkelen vil være aviser som tiske pressen i mellomkrigstiden var stod i en organisatorisk forbindelse presseorganenes strenge formelle orga- med NKP samt bedriftsaviser utgitt av nisatoriske underordning under den partiet på 1920- og 1930-tallet. Bedrifts- nasjonale partiledelsen, og videre under avisene var en forlengelse av den ordi- Den kommunistiske internasjonalens nære partipressen og var rettet mot le- (Kominterns) sentrale apparat i Mos- sere utenfor partimedlemmenes rekker. kva.4 Av plasshensyn vil ulike tidsskrift og Tradisjonelt har studier av den kom- medlemsblader publisert av NKP eller munistiske pressen lagt vekt på partia- partiets ungdoms-, kvinne- og frontor- visenes karakter av et ensrettet propa- ganisasjoner ikke bli omtalt. gandaapparat, hvor pressens formelle Et studium av et partis presse kan ha underordning av partiledelsens føringer ulike utgangspunkter, formål og per- og etterlevelse av partiledelsens pålegg spektiver. For historikere kan partipres- har vært det sentrale.5 Dette er et viktig sen være en kilde til partiets politikk og aspekt for å forstå den kommunistiske virksomhet slik den kommer til syne pressens historie.
    [Show full text]
  • Husmorkommunisme Kvinnepolitikk I Norges Kommunistiske Parti I 1920-Åra
    Eva Marie Mathisen Husmorkommunisme Kvinnepolitikk i Norges Kommunistiske Parti i 1920-åra NKP utvikla i 1920-åra ein eigenarta kvinnepolitikk der arbeidarhusmora vart sett i høgsetet. Valet av arbeidarhusmora stod i motstrid til den kvinnelege industriarbeidaren som Sovjetunionen og den kommunistiske internasjonalen idealiserte. I NKP vart arbeidarmora sett på som den som forsvarte familien mot åtak frå kapitalismen og til tider også frå sosialdemokratiet. På denne måten tok ho del i klassekampen. I husmor- laga som NKP oppretta etter splittinga frå Arbeidarpartiet, fekk denne politikken sin grobotn. Hovudargumenta i den kommunistiske internasjonales (Kominterns) kvinnepolitikk gjekk – grovt skissert – ut på at det var gjennom lønsar- beidet, altså det løna arbeidet utanfor heimen, at kvinna kunne oppnå frigjering og deltaka i samfunnet. På grunn av det manglande lønsar- beidet kunne husmødrene dimed ikkje verta frigjorte, dei var «tilbake- ståande» og lite teoretisk utvikla, og måtte derfor opplysast og skulerast for å kunne deltaka i klassekampen. Den private eigedomsretten måtte oppløysast, for det var den som legitimerte mannens eigedomsrett over kvinna og borna.1 Som eit medlemsparti i Komintern hadde NKP forplikta seg til å følgja opp og setja i verk politikken som vart vedteke av internasjonalen. I denne artikkelen skal vi sjå korleis NKP gjorde forsøk på å følgja instruk- sjonane frå Komintern, men korleis NKP heldt fast på sin eigen kvinne- politikk; ein politikk som hadde røter i Arbeidarpartiets kvinnepolitikk og som var sterkt påverka av den sterke husmorideologiseringa i det norske samfunnet. Førestellingane om at NKP var eit parti som var styrt frå Moskva må utfordrast når det kjem til det kvinnepolitiske området i 1920- 189 Arbeiderhistorie 2009 åra, for her var det husmorideologiseringa som rådde.
    [Show full text]
  • Arvid G. Hansen : Kaderutdanningen I Moskva
    Arbeiderhistorie 1998 54 Arbeiderhistorie gjengir her en beretning om kaderutdanningen i Moskva i mellomkrigsåra, skrevet av Arvid G. Hansen i august 1960. Som innledning til dette dokumentet gis en kort presentasjon av forfat- teren og en kort introduksjon om de kommunistiske kaderskoler. Arvid G. Hansen (1894-1966) var en av 1926/27, Norges kommunistblad 1929 de sentrale skikkelser i forspillet til den og Arbeideren 1929-1931. Han repre- store splittelsen i norsk arbeiderbeve- senterte NKP på Kominterns 5. og 6. gelse i 1923 og i mange år en av de le- verdenskongress, og oppholdt seg i dende menn innen Norges kommunis- Sovjetunionen fra 1931 til 1935. Her tiske parti. Han kom med i Norges soci- hadde han som oppgave å utdanne aldemokratiske ungdomsforbund aller- utenlandske agitatorer, og det er erfa- ede i 1910 og hadde der en lang rek- ringene herfra han forteller om i det et- ke tillitsverv, bl.a. var han redaktør av terfølgende dokumentet. Etter tilbake- Klassekampen i 1916 og formann komsten til Norge ble han i 1936 redak- i 1917. Han var med og stiftet NKP i tør av Arbeidet, men gjenvant aldri den 1923 og ble medlem av sentralstyret. rollen han hadde hatt i NKP i 1920-åre- I 1925 og 1927-1930 var han også med- ne. I 1949 ble han ekskludert av partiet lem av Pol-byrået. I sammen med Furu- 1924 ble han leder botn-gruppa. Etter for Den skandina- det var han ute av viske føderasjon av partipolitisk arbeid. kommunistpartier. Fram til sin død ar- Arvid G. Hansen beidet han som skri- var også redaktør av bent og var en flittig flere aviser og tids- bidragsyter til fagbla- skrifter, bl.a.
    [Show full text]
  • Nkps Antikrigsarbeid 1923-1939
    NKPs antikrigsarbeid 1923-1939 Fra partistiftelsen til den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten Bjørn Erik Dokken Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo Våren 2008 1 Forord Jeg ønsker å takke Åsmund Egge for god veiledning i mitt arbeid med denne oppgaven. Jeg vil også takke Ole Martin Rønning for hjelp med å få oversikt over Kominterns arkiver og for å besvare de mange små spørsmålene om NKP og Komintern som dukket opp underveis. Takk også til både Åsmund og Ole Martin for selskapet under mine første par uker i Moskva og for deres hjelp i mitt første møte med det russiske byråkratiet i arkivene. Jeg takker også det hyggelige personalet på Arbeiderbevegelsens arkiv og biblioteket i Oslo for hjelpen med å finne litteratur og kilder. Til slutt vil jeg takke familie og venner for støtten underveis i arbeidet og særlig min bror, Stefan, for tilbakemeldinger og korrektur under den siste innspurten før innlevering. Oslo, april 2008. Bjørn Erik Dokken 2 Innholdsfortegnelse FORORD................................................................................................................................... 1 INNHOLDSFORTEGNELSE ......................................................................................................... 2 FORKORTELSER:...................................................................................................................... 4 KAPITTEL 1: INNLEDNING...............................................................................................
    [Show full text]
  • Opuscula Historica Upsaliensia 6 Nikolaj Bucharin Och Den
    Opuscula Historica Upsaliensia 6 Aleksander Kan Nikolaj Bucharin och den skandinaviska arbetarrörelsen Opuscula Historica Upsaliensia är Historiska institutionens vid Uppsala universitet småskriftserie. Serien syftar till att sprida och informera om den forskning som bedrivs vid institutionen. Redaktion: Janne Backlund, Marie Clark Nelson, Anders Florén, Peter Knutar och Thomas Lindkvist Prenumeration (4 nummer) 100 kr sker genom inbetalning på Historiska Institutionens postgiro 18 10 71-2. Enstaka nummer, 40 kr, kan beställas från Historiska institutionen, S:t Larsgatan 2, 752 20 Uppsala. Även tidigare nummer kan beställas. För nummer 1,2,4 och 5 är priset 30 kr per utgåva och för nummer 3 är priset 75 kr. Aleksander Kan Nikolaj Bucharin och den skandinaviska arbetarrörelsen Distribution Historiska institutionen, S:t Larsgatan 2, 752 20 Uppsala © Aleksander Kan 1991 Grafisk form och sättning: Peter Knutar Framsidans illustration av Ivar Starkenberg (Zeth Höglund, Minnen i fackelsken III: Revolutionernas år 1917-21, s 113). Printed in Sweden 1991 by Reprocentralen, HSC, Uppsala ISBN 91-506-0874-6 ISSN 0284-8783 Revolutionerna äro alltid expansiva, ty friheten är expansiv... Må Budennys hästar snart dricka både Sprees, Seines och Temsens vatten! Fredrik Ströms dagböcker 1915-1921, ss 188,191 Till de svenska arbetarna Tätt efter de tyska kamraternas delegation anländer till oss en stor delegation från de svenska arbetarna. I det ögonblick då den inter­ nationella bourgeoisin, med den engelska bourgeoisin i spetsen, för­ söker att kring vårt land bilda en hatets ring med med militära kom­ plotter och kontrarevolutionära statsblock, sluter Europas arbetarklass ånyo sina led och fattande varandras kraftiga händer bilda modiga proletärer en revolutionär klassring omkring Sovjet-Unionen.
    [Show full text]
  • Husmorkommunisme Kvinnepolitikk I Norges Kommunistiske Parti I 1920-Åra
    Eva Marie Mathisen Husmorkommunisme Kvinnepolitikk i Norges Kommunistiske Parti i 1920-åra NKP utvikla i 1920-åra ein eigenarta kvinnepolitikk der arbeidarhusmora vart sett i høgsetet. Valet av arbeidarhusmora stod i motstrid til den kvinnelege industriarbeidaren som Sovjetunionen og den kommunistiske internasjonalen idealiserte. I NKP vart arbeidarmora sett på som den som forsvarte familien mot åtak frå kapitalismen og til tider også frå sosialdemokratiet. På denne måten tok ho del i klassekampen. I husmor- laga som NKP oppretta etter splittinga frå Arbeidarpartiet, fekk denne politikken sin grobotn. Hovudargumenta i den kommunistiske internasjonales (Kominterns) kvinnepolitikk gjekk – grovt skissert – ut på at det var gjennom lønsar- beidet, altså det løna arbeidet utanfor heimen, at kvinna kunne oppnå frigjering og deltaka i samfunnet. På grunn av det manglande lønsar- beidet kunne husmødrene dimed ikkje verta frigjorte, dei var «tilbake- ståande» og lite teoretisk utvikla, og måtte derfor opplysast og skulerast for å kunne deltaka i klassekampen. Den private eigedomsretten måtte oppløysast, for det var den som legitimerte mannens eigedomsrett over kvinna og borna.1 Som eit medlemsparti i Komintern hadde NKP forplikta seg til å følgja opp og setja i verk politikken som vart vedteke av internasjonalen. I denne artikkelen skal vi sjå korleis NKP gjorde forsøk på å følgja instruk- sjonane frå Komintern, men korleis NKP heldt fast på sin eigen kvinne- politikk; ein politikk som hadde røter i Arbeidarpartiets kvinnepolitikk og som var sterkt påverka av den sterke husmorideologiseringa i det norske samfunnet. Førestellingane om at NKP var eit parti som var styrt frå Moskva må utfordrast når det kjem til det kvinnepolitiske området i 1920- 189 Arbeiderhistorie 2009 åra, for her var det husmorideologiseringa som rådde.
    [Show full text]