DOCSLIB.ORG

Nkps Antikrigsarbeid 1923-1939

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nkps Antikrigsarbeid 1923-1939 NKPs antikrigsarbeid 1923-1939 Fra partistiftelsen til den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten Bjørn Erik Dokken Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo Våren 2008 1 Forord Jeg ønsker å takke Åsmund Egge for god veiledning i mitt arbeid med denne oppgaven. Jeg vil også takke Ole Martin Rønning for hjelp med å få oversikt over Kominterns arkiver og for å besvare de mange små spørsmålene om NKP og Komintern som dukket opp underveis. Takk også til både Åsmund og Ole Martin for selskapet under mine første par uker i Moskva og for deres hjelp i mitt første møte med det russiske byråkratiet i arkivene. Jeg takker også det hyggelige personalet på Arbeiderbevegelsens arkiv og biblioteket i Oslo for hjelpen med å finne litteratur og kilder. Til slutt vil jeg takke familie og venner for støtten underveis i arbeidet og særlig min bror, Stefan, for tilbakemeldinger og korrektur under den siste innspurten før innlevering. Oslo, april 2008. Bjørn Erik Dokken 2 Innholdsfortegnelse FORORD................................................................................................................................... 1 INNHOLDSFORTEGNELSE ......................................................................................................... 2 FORKORTELSER:...................................................................................................................... 4 KAPITTEL 1: INNLEDNING................................................................................................ 5 EN KORT BESKRIVELSE AV KOMMUNISTENES SYN PÅ KRIGSSPØRSMÅLET ............................... 5 PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSNING ................................................................................. 7 TIDLIGERE FORSKNING OG LITTERTUR..................................................................................... 9 KILDER OG KILDEKRITIKK ..................................................................................................... 10 TEORETISK PERSPEKTIV......................................................................................................... 11 DISPOSISJON FOR FRAMSTILLINGEN....................................................................................... 14 KAPITTEL 2: FRA AVSPENNING TIL KRIGSFRYKT, 1923-1927 ............................. 15 NKPS ANTIKRIGSARBEID UNDER DEN FREDLIG INTERNASJONAL SITUASJONEN ..................... 15 KRIGEN I KINA ...................................................................................................................... 17 NKPS FØRSTE KONKRETE SOLIDARITETSAKSJON MED KINA ................................................. 17 NKP PÅPEKER NORGES ROLLE I KRIGEN I KINA .................................................................... 19 KRIGSFAREN MOT SOVJETUNIONEN – FRA SPEKULASJON TIL KRIGSFRYKT............................ 20 REAKSJONENE PÅ STORBRITANNIAS BRUDD MED SOVJETUNIONEN....................................... 22 MINNESTUNDEN FOR VOJKOV VED SOVJETUNIONENS LEGASJON I OSLO............................... 23 NKPS OPPROP TIL DE BRITISKE MATROSENE, SOMMEREN 1927............................................. 26 NORGES ROLLE I KOMMUNISTENES ANTIKRIGSAGITASJON .................................................... 28 MILITÆRSPØRSMÅLET........................................................................................................... 30 OPPSUMMERING .................................................................................................................... 31 KAPITTEL 3: ULTRAVENSTRELINJEN OG PARTIKRISEN, 1928-1930................. 33 KOMINTERNS OVERGANG TIL ULTRAVENSTRELINJEN ............................................................ 33 NKPS OVERGANG TIL ULTRAVENSTREKURSEN...................................................................... 34 ULTRAVENSTRELINJENS KONSEKVENSER FOR NKP .............................................................. 34 MOTSETNINGEN MELLOM KOMINTERNS POLITIKK OG SOVJETUNIONENS UTENRIKSPOLITIKK35 NKPS KONTRA DNAS ANTIKRIGSPOLITIKK........................................................................... 37 NKPS 3. LANDSMØTE 1929. ANTIKRIGSARBEIDET SETTES I SENTRUM .................................. 38 FORBEREDELSENE TIL 1. AUGUSTKAMPANJEN 1929 .............................................................. 40 DNAS OG LOS MOTSTAND MOT NKPS ANTIKRIGSARBEID I 1929 ......................................... 41 SKIENSKONFERANSEN I JULI 1929 ......................................................................................... 42 1. AUGUSTKAMPANJEN 1929 ................................................................................................. 42 ARBEIDERKONGRESSEN AUGUST 1929 .................................................................................. 43 ANALYSEN AV NORGE SOM EGEN AKTØR I KRIGEN MOT SOVJETUNIONEN ............................ 44 LAPPOBEVEGELSEN I FINLAND OG KAMPEN MOT FASCISMEN ................................................ 45 1. AUGUSTKAMPANJEN 1930 OG DEN SKANDINAVISKE ANTIFASCISTKONGRESSEN ................ 46 KOMINTERNS KRITIKK AV NKPS ANTIKRIGSARBEID OG NKP-LEDELSENS SELVKRITIKK ...... 47 NKPS UTVIDEDE SENTRALSTYREMØTE AUGUST 1930: ANTIKRIGSARBEID I KRISE................ 48 OPPSUMMERING .................................................................................................................... 49 KAPITTEL 4: BONDEPARTIREGJERINGEN OG DEN INTERNASJONALE KRIGSFRYKTEN, 1931-1932 .............................................................................................. 51 NKPS ”BEVISER” FOR NORGES ROLLE I KRIGSFORBEREDELSENE MOT SOVJETUNIONEN ....... 51 BONDEPARTIETS OVERTAGELSE AV REGJERINGSMAKTEN I MAI 1931.................................... 52 NKPS ANTIKRIGSKAMPANJE I 1931....................................................................................... 53 GRØNDLANDSSAKEN 1931-1932........................................................................................... 54 DISKUSJONENE OM DE NORSKE HANDELSFORBINDELSER MED SOVJETUNIONEN ................... 55 ANTIKRIGSKAMPANJEN I MARS 1932..................................................................................... 56 3 NKPS 4. LANDSMØTE 1932 ................................................................................................... 57 KRIGSFRYKTEN BRER SEG I ARBEIDERBEVEGELSEN I 1932.................................................... 59 DET INTERNASJONALE ANTIKRIGSINITIATIVET 1932 ............................................................. 60 DET INTERNASJONALE ANTIKRIGSINITIATIVET I NORGE ........................................................ 61 DNA GÅR TIL BOIKOTT AV AMSTERDAM-KONGRESSEN ........................................................ 63 AMSTERDAM-KONGRESSEN OG ETABLERINGEN AV ANTIKRIGSKOMITEEN I OSLO ................. 63 ANTIKRIGSARBEIDET SOM ARENA FOR MAKTKAMPEN MELLOM DNA OG NKP..................... 66 QUISLINGS ANGREP PÅ ANTIKRIGSBEVEGELSEN .................................................................... 68 KOMINTERNS RESPONS PÅ NKPS ARBEID MED AMSTERDAM-KONGRESSEN .......................... 69 OPPSUMMERING .................................................................................................................... 69 KAPITTEL 5: OVERGANGEN TIL FOLKEFRONTPERIODEN 1933-1935 .............. 71 NAZISTENES MAKTOVERTAGELSE I TYSKLAND 1933 ............................................................ 71 NKP FØLGER OPP KOMINTERNS ENHETSFORSLAG MED SOSIALDEMOKRATENE..................... 72 DEN INTERNASJONALE ANTIFASCISTKONGRESSEN I KØBENHAVN ......................................... 74 1. AUGUSTKAMPANJEN 1933: KAMP MOT FASCISMEN OG SOSIALDEMOKRATIET ................... 75 OVERGANGEN TIL FOLKEFRONTPOLITIKKEN I KOMINTERN ................................................... 76 OVERGANGEN TIL FOLKEFRONTTAKTIKKEN I AUGUSTKAMPANJEN 1934 .............................. 77 KOLLEKTIV SIKKERHET OG SOVJETUNIONENS INNTREDEN I FOLKEFORBUNDET.................... 79 DNAS REGJERINGSDANNELSE I 1935 OG DEBATTENE OM NORSK UTENRIKSPOLITIKK ........... 80 1. AUGUST 1935, NOEN LOKALE FREMSKRITT I ENHETSFRONTARBEIDET ............................... 81 ITALIAS KRIG MOT ETIOPIA ................................................................................................... 83 OPPSUMMERING .................................................................................................................... 84 KAPITTEL 6: DEN SPANSKE BORGERKRIGEN, 1936-1939 ...................................... 85 UTBRUDDET AV DEN SPANSKE BORGERKRIGEN ..................................................................... 85 DET HUMANITÆRE HJELPEARBEIDET FOR SPANIA 1936-1939 ............................................... 86 NKPS OG DNAS HOLDNINGER TIL IKKE-INTERVENSJONSAVTALEN ...................................... 88 DE NORSKE FRIVILLIGE OG NKPS ILLEGALE VERVINGSARBEID............................................. 90 FORBUDET MOT VERVINGEN.................................................................................................. 93 DEN INDRE KONFLIKTEN I DNA OG REALPOLITIKKENS SEIER................................................ 94 SPANIAKOMITEENS OG FAGBEVEGELSENS STILLING TIL SPANIA-POLITIKKEN ....................... 96 OPPSUMMERING .................................................................................................................... 98 KAPITTEL 7: ”VERG LANDET MOT FASCISMEN”.................................................... 99 NKPS OG DNAS LANDSMØTER I 1936 .................................................................................. 99 VERDENSSAMLINGEN
Load more

Recommended publications
  • Nordahl Rolfsens Lesebok Fra 1892
    AVH505 DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET Siw Fjelstad Foto fra leseboken, s 100; Jesus og barnet av Carl Bloch NORDAHL ROLFSENS LESEBOK FRA 1892 - dannelse til selvstendighet i et fellesskap AVH505 (60 ECTS) våren 2012 Erfaringsbasert master RLE/ Religion og etikk Veileder: Sverre Dag Mogstad Innholdsfortegnelse Innledning / s 4 Del 1. Studien – dens begrunnelse og forankring 1.1 “- nasjonsbygger, og identitet ville han bygge ved å gi en felles landkjenning ” / s 5 1.2 Se seg tilbake for å finne veien fram / s 6 1.3 Den generelle læreplanen i L97 og arven etter Rolfsens lesebok / s 8 1.4 Typisk norsk å være god – men det stemte ikke helt / s 10 1.5 Nordahl Rolfsens lesebok i denne studien / s 12 1.6 Metode og oppbygging / s 15 1.7 Kilder til Rolfsens lesebok og samtid / s 22 1.8 Kilder til teorier om identitet og dannelse / s 25 Del 2. Lesebokens forfatter og lesebokens kontekst 2.1 Familie og oppvekst / s 29 2.2 Rolfsen i møte med en annerledes skole / s 31 2.3 Rolfsen oversetter barnelitteratur / s 32 2.4 Rolfsen og Bjørnson; to menn av samme tid? / s 33 2.5 Dikter i en gullalder / s 35 2.6 En dikter uverdig skolen? / s 36 2.7 Teaterstykket som ble en suksess og et hinder; Svein Uræd / s 37 2.8 Søknaden, en programerklæring? / s 39 2.9 Litteraturen og skolen i Norge i forkant av leseboken / s 40 2.10 Grundtvig og grundtvigianismen / s 43 2.11 Finland / s 45 2.12 Lysakerkretsen / s 49 2.13 Ernst Sars og det moderne gjennombruddet / s 52 2 Del 3.
    [Show full text]
  • Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education
    Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education The portrayal of the Russian Revolution of 1917 in the Norwegian labor movement A study of the editorials of the Social-Demokraten, 1915—1923 Anzhela Atayan Master’s thesis in Peace and Conflict Transformation – SVF-3901 June 2014 ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Kari Aga Myklebost for helpful supervision with practical advice and useful comments, the Culture and Social Sciences Library, the Centre for Peace Studies and Ola Goverud Andersson for support. iii iv Morgen mot Russlands grense Jeg kommer fra dagen igår, fra vesten, fra fortidens land. Langt fremme en solstripe går mot syd. Det er morgenens rand. I jubel flyr toget avsted. Se grensen! En linje av ild. Bak den er det gamle brendt ned. Bak den er det nye blitt til. Jeg føler forventningens sang i hjertets urolige slag. Så skulde jeg også engang få møte den nye dag! Rudolf Nilsen v vi Table of Contents Chapter 1. Introduction…………………………………………………………………….......1 1.1.Major terms and choice of period……...………………………………………………......1 1.2.Research questions…………………………………………………………………………2 1.3.Motivation and relevance for peace studies………………………………………………..3 1.4.Three editors: presentation…………………………………………………………………3 1.5.The development of the Norwegian labor press: a short description………………………6 1.6.The position of the Norwegian labor movement in Scandinavia…………………………..7 1.7.Structure of the thesis............................................................................................................8 Chapter 2. Previous studies and historical background………………………………………11 2.1. Previous studies…………………………………………………………………………..11 2.2. Historical background……………………………………………………………………14 2.2.1. The situation in Norway…………………………………………………………...14 2.2.2. Connections between the Bolsheviks and the Norwegian left…………….……....16 Chapter 3.
    [Show full text]
  • Nkps Presse I 1920-Årene
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1979 Einhart Lorenz NKPs presse i 1920-årene. Betydningen av proletarisk pressevirksomhet som agitasjons- og propagandamiddel ble tidlig erkjent av DNA. Allerede i 1912 grunnla det sitt eget nyhetsbyrå. Etter at den «nye ret­ ning» vant fram, ble partiets pressetjeneste utbygd. Dette skjedde under Christian Hilts ledelse. Antallet DNA-aviser økte. Ser en bort fra hovedorganet, ble avisene tradisjonelt ikke underlagt noen kontroll fra sentralstyrets side. Avisene tilhørte snarere de lokale partiorganisasjonene. På den måten kunne de også etter 1918 gi uttrykk for opposisjonelle ret­ ninger. DNA var ikke i stand til å oppfylle Kominterns 21 opptaksbetingelser hvor det bl.a. het: «både den periodiske og ikke-periodiske presse(...) skal fullstendig underlegges par­ tiets sentralkomité». Men for Komintern var det neppe om å gjøre at denne bestemmelsen ble etterlevd, for da forholdet til DNA-flertallet tilspisset seg, viste det seg at det fortsatt var mulig for Komintemtilhengere å redigere DNA-aviser, selv etter Tranmæl-fløyens seier i 1923. Av DNAs 16 dagsaviser i tiden for splittelsen, hadde 7 av dem redaktører fra mindretal­ let. Når det gjaldt de 14 avisene som kom ut tre ganger i uken, hadde bare 3 Tranmæl-tilhengere som redaktører. Splittelsen i november fikk også betydning for pressesitua- sjonen. DNA-joumalistenes organisasjon, Norges kommu­ nistiske presseforening, delte seg. Flertallet fulgte NKP.1 Foruten å avgjøre framtidig partimedlemskap, måtte lokalor­ ganisasjonene også bestemme hvem avisen skulle tilfalle. Metodene som ble brukt under disse stridighetene, gjorde uten tvil den allerede eksisterende bitterheten mellom de to fløyene enda større. Resultatet falt uheldig ut for NKP.
    [Show full text]
  • Nkp) 1923–1930
    Kvinnepolitikk og kvinnearbeid i Norges Kommunistiske Parti (NKP) 1923–1930 av Eva Marie Meling Mathisen Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) Vår 2008 ii Forord Etter tre års arbeid som masterstudent ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, er det mange som skal takkast. Eg vil fyrst takka rettleiaren min, professor Åsmund Egge, for konstruktive tilbakemeldingar og god rettleiing. Så fortener Ole Martin Rønning på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek ein stor takk for gjennomlesing og detaljkunnskap om NKP og Komintern. Eg hadde også stor glede av kurset ”Kommunismen historie” Ole Martin heldt våren 2006. Personalet på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har vore svært hjelpsame med å finna fram til litteratur og kjelder – takk! Magnus Bernhardsen har litt av æra for at eg valde NKP som emne for masteroppgåva, og fortener takk for mange spanande forteljingar om familien sin, NKP- familien Dalland. Medstudentane mine på kullet mitt har gjort at det alltid har vore fint å koma på Blindern, og å eta middag i Frederikke-kantina kl. 16. Miljøet kring studenttidsskriftet Fortid fortener også takk for sosialt samvær og historiefagleg påfyll. Så vil eg takka Gudrun Kløve Juuhl, Tarjei J. Vågstøl, Hilde Lysengen Havro, Marit Aakre Tennø, Lars Rottem Krangnes og Tor Espen Simonsen for tilbakemeldingar på tekst og for korrekturlesing, og Astrid Sverresdotter Dypvik for rettleiing i tysk. Jan Erik Skretteberg og Rune A. D. Myhre skal ha mykje takk for russiskhjelp, både før, under og etter dei to opphalda mine i Moskva. Dei utanlandske historiestudentane kring kafébordet på Kafé Bilingua i Moskva skal også ha takk for sosialt samvære.
    [Show full text]
  • Tilbudsliste Nr
    Pepita A/S Tilbudsliste nr. 165 Økern Torgvei 6 – Bygg nr. 5, Telefonvakt: kl. 08.00 – 18.00 0580 Oslo BØKER LEVERES pr. POST eller KAN HENTES ETTER Tlf. 22 20 61 62 AVTALE på vårt kontor i Økern Torgvei 6 – Bygg nr. 5, Bankgirokonto nr.: 9235 14 34807 Hjemmeside: http://www.pepita-bokmarked.no/ Foretaks nr.: 961 383 307 e-post: [email protected] ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ OBS ! Våre tilbudslister nr. 156, 157, 158, 159, 160, 161, 162, 163 og 164 gjelder fortsatt. -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 10 % kvantumsrabatt ! Ved kjøp over kr. 1.000,- i samme best. og sending (Unntatt priser med * ) ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Husk å oppgi reservebestilling da bestilte bøker kan være utsolgt ! ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Innhold i denne listen: B - post TILBUD - NETTOPP INNKOMMET ................ " 1 SKJØNNLITTERATUR : Verker/antologier " 8 Forfattere (etternavn A - F) ” 9 Bestillingsblankett på siste side
    [Show full text]
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
    [Show full text]
  • Marketing Fragment 6 X 10.5.T65
    Cambridge University Press 978-0-521-04115-7 - Quisling: A Study in Treachery Hans Fredrik Dahl Index More information Index Aadahl, Thorvald, 70, 76, 85, 92 America, see also United States of Aall, Herman Harris, 70, 104, 117, 126, America, 14, 37±8, 55, 63, 73, 143, 138, 139, 140, 147, 148, 168, 194, 200, 145, 188, 221, 225, 236, 296, 323 201, 356 Amsterdam, 114 Abwehr, 260 Andresen, Johan N., 146 Act of State, 232±8, 247±50, 253, 255, anti-Semitism, see also Jews, 36, 117±19, 272, 273, 292, 298, 376, 377, 382 120, 136 `acting ministers', 249 Antonescu, Ilion, 301, 308 actors, 246±7 Arabia, 55 Administrative Council, 183±5, 188, Arbeiderbladet (`The Worker's Paper'), 190±2, 204, 249, 259, 407 55±8, 74, 79 Adresseavisen, 179 Arbeideren (`The Worker'), 66 Africa, 114, 115, 168, 290 Arbeiderpartiet see Labour Party Aftenposten (`The Evening Post'), 42, 79, arbeidervern see Labour Protective Force 96±9, 181, 302, 304, 375 Archangel, 30±1, 37, 62 Agrarian government, 76, 100, 252, 355, Arctic Ocean, 322 402 Ardennes, 350 Agrarian League, 105, 179 Arendal, 40, 108 Agrarian Party (Bondepartiet), 70, 75±6, Armenia, 4, 59, 60±2, 67±8 88, 92, 94±5, 100±1, 105, 191 Armenia Commission, 61 Aker, 178, 349 Arntzen, Sven, 371±3 Akershus, 1, 7, 84, 100, 104±5, 122, Asker, 260, 330, 357, 367 127±8, 180±1, 238, 244, 247, 291, Aslaksen, Edvard, 368 298, 373, 383, 397, 409, 415 Association of Norwegian Industries, Aktietrykkeri; becomes NS Press, 213 325 Aktion Polarkreis, 314 AT see Labour Service Alcibiades, 196 Atlantic, 152, 267, 299 Aleppo, 67 Aufsichtsverwaltung,
    [Show full text]
  • Pauline Hall Lacht Laut
    Hall, Pauline Sinfonikerin?” Pauline Hall lacht laut. „Ja, vom Übersetzen von Schlagertexten, von Musik zu Radiosendungen für Kinder, von musikalischen Arrange- ments in den komischsten Formen, von Zeitungsartikeln und Übersetzungen, vom Korrepetieren und Sprechen im Radio, vom Dirigieren eines Vokalquintetts. Kurz ge- sagt, von allem anderen, nur nicht vom Komponieren. Denn davon krepiert man, wenn man nicht gerade das Glück auf seiner Seite hat.”) (Interview im „Dagbladet“ vom 13. September 1934). Profil Pauline Hall war eine markante, vielseitige und interna- tional agierende Musikerpersönlichkeit in Norwegen in der ersten Hälfte des 20. Jahrhunderts. Sie war in erster Linie Komponistin und hatte mit Liedern, Kammermu- sik sowie mit Kompositionen für Film und Theater und als Sinfonikerin großen Erfolg. Mit ihren künstlerischen Erfahrungen, die sie in Paris und Berlin gesammelt hatte, förderte sie die Begegnung zwischen der norwegischen und der französischen bzw. deutschen Musikkultur. Sie entwickelte einen impressio- Pauline Hall, ca. 1950 nistischen, später französisch-neoklassizistischen Kom- positionsstil. 1930 engagierte sie sich für die norwegi- Pauline Hall sche Premiere von Kurt Weills „Dreigroschenoper”. Geburtsname: Pauline Margrethe Hall Nicht nur als Komponistin, sondern auch als festanges- tellte Kritikerin und Kommentatorin der Tageszeitung * 2. August 1890 in Hamar, Norwegen Dagbladet, als Vorstandsmitglied der Norwegischen † 24. Januar 1969 in Oslo, Norwegen Komponistenvereinigung sowie als Gründerin und Vorsit- zende
    [Show full text]
  • Kommunismens Medløparar?
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Kommunismens medløparar? Fem norske venstreintellektuelle og haldningane deira til Sovjetunionen i perioden 1945-1948. Mari Torsdotter Hauge Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II Gud bevare meg fra noengang å fullføre noe. Hele denne boken er bare et utkast - nei, bare utkastet til et utkast. Å, tid, styrke, kontanter og tålmot! Herman Melville, Moby Dick (1851) III IV Føreord «Det verkar som du har trivst med skrivinga,» sa rettleiaren min, Øystein Sørensen, på den siste store manusgjennomgangen av denne masteroppgåva for nokre veker sidan, og han hadde heilt rett. Sidan eg starta på masterprogrammet i fjor vinter og famla meg fram i ukjende arkiv, har det vore ein fest og eit privilegium å få bruka såpass mykje tid på å fordjupa meg i ein organisasjon og ei gruppe fascinerande menneske som på mange måtar er gløymde i Noreg i dag, og det er mange som skal ha takk for at arbeidet har glidd framover og skrivinga har vore noko eg (for det meste) har trivst med. Først og fremst ein stor takk til rettleiar Øystein som fekk meg interessert i dette temaet, og som har ført meg inn på rett spor kvar gong eg har vingla litt ut av kurs. Eg skuldar også ein stor takk til det venlege personalet på Spesiallesesalen på Nasjonalbiblioteket, som har vist veg i arkivesker og kartotekkort. Å skriva master i historie hadde neppe vore like lett utan gode vener og humørspreiarar på pauserommet i 3.
    [Show full text]
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
    [Show full text]
  • Maren Hegna : Intellektuelle Strebere
    Arbeiderhistorie 2000 197 MAREN HEGNA Intellektuelle strebere Det har vært hevdet at DNA har hatt en beiderparti, men den hadde som mange anti-intellektuell holdning. Dette er en andre venstreradikale organisasjoner i sannhet med modifikasjoner. På den mellomkrigstiden problemer med å fin- ene siden har akademikere og intellek- ne sin plass i det partipolitiske bildet. tuelle alltid vært viktige aktører i parti- Samarbeidet med DNA var i en kort pe- et. Pionerene Olav Kringen og Oscar riode meget tett, men varte ikke lenge. Nissen kan begge karakteriseres som Mot Dag var en del av Tranmæls fler- intellektuelle. Kyrre Grepp og Edvard tallsfløy under partisplittelsen i DNA i Bull var meget sentrale personer i opp- 1923. Sammen med Tranmæl tok Mot byggingen av partiet. Og som Rune Dag stilling mot fortsatt medlemskap i Slagstad beskriver, har noen av de mest Den 3. Internasjonale (Komintern). sentrale nasjonale strateger i etterkrigs- Mot Dags leder Erling Falk, var blant tidens DNA vært akademikere og intel- annet medforfatter av Kristianiaforsla- lektuelle. Jeg kan nevne Kåre Fostervoll get2, som var Tranmælfløyens plattform og Erik Brofoss . i striden. Men samarbeidet var ikke en- På den annen side har andelen intel- tydig godt, og på DNAs landsmøte i no- lektuelle i partiets øverste styrer og råd vember 1923 kom Mot Dag i et motset- vært relativt lav i forhold til i Sverige. I ningsforhold til Tranmæl og hans til- etterkrigstiden har AUF vært en mye hengere. Erling Falk ble på landsmøtet viktigere organisasjon m.h.t. rekrutte- lansert som Tranmæls utfordrer til stil- ring til partiledelsen, enn for eksempel lingen som redaktør for DNAs hovedor- partiets studenterorganisasjon.1 Studiet gan.
    [Show full text]
  • Enhet Med «Socialfascistene»?
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 2, 1985 Terje Halvorsen Enhet med «socialfascistene»? NKPs forslag om samarbeid med DNA våren 1933 Helt siden NKP ble stiftet i 1923 har forholdet til Arbeiderpartiet spilt en sentral rolle. Linjen har skiftet i takt med retningslinjer og signaler i den kommunistiske verdensbevegelse, og spørsmålet har vært årsak, eller en av årsakene, til indre strid i partiets ledelse ved en rekke anledninger. Flere ganger har spørsmålet om organi­ sert samarbeid eller til og med samling vært satt på dagsordenen, seinest ved samlingsforhandlingene i 1945. Som i dette tilfellet er det gjerne i perioder med ideologisk høyredreining for kommunist­ partiene at det har vært forutsetning for å diskutere spørsmålet. Desto mer oppsiktsvekkende er derfor de samarbeidsutspill som kom fra NKP overfor DNA fra mars 1933 og utover, i en periode da sosialdemokratenes ledere, ifølge Kominterns offisielle syn, fortsatt var å betrakte som «socialfascister». Ikke desto mindre er dette en lite kjent og lite omtalt hending. ‘ Det er ikke så underlig. Ut fra det rådende klima mellom de to partiene var utsiktene til resultater små, og utspillet fra NKP løp da også raskt ut i sanden. Likevel var initiativet selv og oppfølgin­ gen av det såvidt oppsiktsvekkende at det krever en forklaring, ikke minst fordi partiledelsen også var villig til å ta en konflikt med Komintern på spørsmålet. Likeledes kan endringene i partiledel­ sen året etter2 bare forstås som resultat av den striden disse utspillene utløste. Denne artikkelen tar derfor sikte på å belyse årsakene til enhetsutspillene og konsekvensene de fikk for partiet. Den begynnende linje-endring Komintern foretok fra sommeren 1934, med enhetsfront med sosialdemokratene som første trinn i 139 og bærebjelke for folkefrontlinjen, gjør det også naturlig å spørre etter sammenheng med NKPs utspill året før.
    [Show full text]