Katolsk Tidsskrift N R. 1 0 19

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Katolsk Tidsskrift N R. 1 0 19 I i = ST OLAV KATOLSK TIDSSKRIFT 90. ÅRGANG N R. 1 0 27. MAI 19 7 8 Éi i l - : : AV INNHOLDET: KVINNER SELV . S. 4 FEMINIST FRA KIRKENES VERDENSRÅD S. 6 LITA PRAHL IN MEMORIAM S. 12 NESTE NUMMER KOMMER 10. JUN 19 7 8 ELSE-BIT HOLST OG KNUT RANHEIM: Focolare^bevegelsen liv har meget til felles med andre legfolks. — Svært mange andre men­ nesker henter glede og inspirasjon til å leve sin hverdag på en lignende i måte, fra de over 200 focolaresentre som finnes i dag. — Det gjelder de gifte «focolarini» og «voluntærene», som søker å virkeliggjøre kjærlighe­ ten der hvor de er, men uten å oppgi sin tidligere livsform, De aller fleste innen bevegelsen er likevel folk som ikke er bundet ti7, den ved noen formelle bånd. De ønsker at dens idealer skal være målsetting for deres liv. De møtes regelmessig, og ulike publikasjoner bidrar Lll å styrke og fordype fellesskapet biant dem. Chiara Lubich med den første presten som sluttet seg til bevegelsen. Kirkens ledelse er kommet til å se på focolarebevegelsen med voksende Vi er en gruppe kristne, protestan­ over 100 land. Kjernen dannes av respekt og sympati. — Spesielt in­ ter og katolikker, som er kommet i «focolarini», mennesker som lever i teressant er det at mange unge er kontakt med Focolare-bevegelsen. små familier eller kommuniteter etter aktivt med. En kaller dem «Gen» — Bevegelsen er i dag en av de stør­ de tre evangeliske råd. Navnet har å eller «Den nye generasjon». ste og mest livskraftige innen den gjøre med det italienske ordet for katolske kirke. Men også ikke-katol- ild, arnested: De som er «focolarini», ske kristne er med. Den er engasjert ønsker å være lysbærere. Ved å leve BEGYNNELSEN i økumenisk arbeid, den har kontakter i gjensidig kjærlighet og stadig dypere Det hele begynte i Trient i Italia med mennesker av andre religioner — enhet, ønsker de å være vitner om i 1943. En håndfull unge piker opp­ og med ikke-troende. Bevegelsen er Kristi nærvær i verden. levde krigen på nært hold. Byen ble representert i alle verdensdeler, i godt De arbeider i vanlige yrker, deres bombet. Meget av det de hadde sett FRA BISPEDØMMET: til å yte økonomisk støtte til slik Kommunar som har utlegg etter Pastor Wæring har vært prest i 20 undervisning .Bestemmelsene er gitt i reglane i fyrste leden, kan krevja rikstilskot etter tilskotsreglane § 20 som siteres i sin helhet: år 31. mai. for vanlege utlegg til godkjend Pastor Littlewood fyller 40 år 1. juni. opplæring. Registerført trudomssamfunn Avgjerder om tilskott kan tru- kan krevja årleg tilskot fra kom­ FRA LEGMANNSRÅDET: domssamfunnet klaga over til de­ munen til religionsopplæring for partementet. Tilskudd til religionsundervisning barn som høyrer til samfunnet når fra kommunene. barnet er friteke frå kristendoms­ Legmannsrådet anbefaler at katol­ Legmannsrådet ble på et seminar opplæring i grunnskulen ske menigheter som har fast organi­ Tilskotet skal vera så stort at på Mariaholm oppfordret til å infor­ sert religionsundervisning for barn, det etter måten svarar om lag til mere om muligheten for å få kommu­ det stat og kommune yter til fremmer søknad om økonomisk støtte nal støtte til religionsundervisning kristendomsopplæring for kvar overfor de kommunale myndigheter. (intensivundervisning) for katolske elev, og skal utreknast etter kor Legmannsrådet vil så langt det ev­ barn. mange som er fritekne av dei som ner stå til tjeneste med råd dersom høyrer til trudomssamfunnet. På visse betingelser er kommunene det skulle melde seg spesielle proble­ ifølge Lov om trudomssamfunn og Departementet gjev føresegner om mer. ymist anna av 13. juni 1969 forpliktet opplæring, utrekning av til­ skotet og oppgjerd. 2 som meningen med sine liv, forsvant. I DAG andre måter også. Bl. a. holdes det Mennesker de hadde vært glad i, ble Inntil 1960 møttes enkeltpersoner årlig Genkongresser i forskjellige drept. «Er det noe som holder når og grupper mer spontant. Senere ble land. På genfesten i Roma i 1975 var alt går under?» spurte de hverandre. det nødvendig med ordnet planleg­ det 25 000 deltagere. «La oss elske De var kristne. For dem ble svaret — ging. Derfor har bevegelsen et senter hele menneskeheten i vår nærmeste at Gud er den eneste som varer ved. for enhet i Roma, som koordinerer nabo, la oss glemme våre egne sorger Den eldste av dem, Chiara Lubich, dens ulike ekumeniske aktiviteter. — for å åpne våre hjerter for hele den dengang 23 år, sier om denne første Som eksempel kan nevnes at foco- menneskelige families sorger», står tiden: «Gud ble den viktigste i våre larene i 1968 åpnet det såkalte «Oeku- det i de unges manifest. I liv. — Siden døden kunne nå oss når menisches Lebenszentrum» i Ottma- — Karakteristisk for Gen er også I som helst, ønsket vi å leve etter Hans ring nær Augsburg i Tyskland — musikken: Det finnes egne Genmes- vilje den tiden vi hadde. Vi leste Det sammen med en gruppe protestanter. ser — og grupper av unge som går nye testamente sammen. Et ord som Sentret er anerkjent av begge grup­ inn for å spre sine idealer med mo­ gjorde sterkt inntrykk på oss, var penes kirkelige autoriteter. Her leg­ derne sanger og musikk. dette: «Ikke den som sier 'Herre, ges det vekt på et dypere fellesskap Vi har ønsket å gi noe informasjon Herre’, men den som gjør min Fars enn det som møter og diskusjoner om hva focolarebevegelsen er. Flere vilje, er den som elsker meg.» Derfor alene kan gi. — Focolarene har også opplysninger finnes f. eks. i S. C. prøvet \i, dag for dag å gjøre, ikke nær kontakt med anglikanske og or­ Lorit og N. Grimaldi: «Focolare after det vi selv ville, men det Gud viste todokse kristne. 30 years»; noen av Chiara Lubichs oss var Hans vilje i det som skjedde. bøker, som hennes «Meditations» eller Focolarbevegelsen utfører hjelpe­ «The Eucharist» (1977) eller noen En annen setning som vi forsto arbeid i Afrika, i slumdistriktene på nummer av det amerikanske bladet var sentral i Evangeliet, var Jesu ord: Filipinene, i Recife i Brasil. «Elsk hverandre, som jeg har elsket «Living City», alle utgitt av New City dere», og vi besluttet oss til å leve I det sosiale arbeid er ungdom over Press, N.Y. — En del er utkommet dette. Vi ville være rede til å dø for hele verden engasjert. De gir penger på tysk, noe på svensk, bl. a. «Ny hverandre. Men ofte var det mindre og de gir tid. — Focolarebevegelsen Stad», ca. 6 ganger årlig. har stor betydning for ungdom på ting Herren syntes å ønske av oss: (forts, side 0) å dele våre materielle goder, å ta del i hverandres sorger og gleder. — Ordene vi leste, ble ord som for­ midlet liv, og det var mulig for enhver REDAKSJONELT: å leve dem. Vi søkte å leve disse ordene, ett ad gangen, og dette for­ andret vårt forhold til Gud og våre medmennesker. — En gruppe men­ nesker hadde hittil, skjønt de var kristne, lagt lite merke til hverandre. Feminismen Nå vokste det frem en erfaring av å høre sammen. Etter noen få måneder var vi femhundre .. > Alle prøvde vi å leve etter Guds vilje, slik vi fant den uttrykt i Evangeliet. — Hvert ord Feminismen oppsto ikke først i kirken. Men 'når en gruppe mennesker sier at derfra åpnet nye perspektiver, men de er undertrykt, må kristne lytte til dem. Hvis det er sant at kvinnen ikke er noen av dem fikk spesielt stor betyd­ seg selv i forholdet til mannen, må det være i begges interesse at hun blir seg ning for oss! «At de alle må være selv. Hvis det er sant, at alle ordene om Gud og Kristus er menns ord og tanker, ett». «Hvor to eller tre er samlet, der må det være en berikelse for alle at kvinners ord og tanker kommer i tillegg. er jeg blant dem», og «Den som hører St. Olav bringer i dette nummer et intervju med Dr. Connie Parvey, som dere, hører meg». Disse setningene leder regionale studier om kvinnen i kirken, i Kirkenes Verdensråds regi. Liv ble retningslinjer for bevegelsen: Vi Bliksrud skriver om kvinnelitteratur, og mener at det er galt «at det ikke søkte å åpne våre hjerter for hele nytter å forstå kvinnelitteratur eller kvinner overhodet på noen annen måte menneskeheten, — og å ha et så enn den av Marx & Co. opplyste.» sterkt fellesskap med hverandre at Feminismen er en bredere bevegelse enn som så. Kristus kunne være nærværende blant Skulle feminismen ikke ha noe i kirken å gjøre, ville den forsvinne av seg oss — og å ha en så dyp enhet med selv, som Gamaliel sa om den kristne tro: «For dersom det er menneskeverk, Kirken at vi derved kunne være en dette de har fore, da går det til grunne, men er det av Gud, vil dere ikke kunne levende gren på vintreet. ødelegge det.» (Ap. gj. 5, 38—39). 3 LIV BLIKSRUD: ! r F KVINNER SELV ♦ ♦ ♦ ! Kvinnelitteratur, kvinneforskning, kere og litteraturpedagoger. Går vi et noe annet språk enn det rådende, 1 ! kvinnebevissthet — alt vi kan sette nærmere inn på dette forholdet, vil mannsspråket. ordet kvinne foran, har topp aktuali­ vi finne adskillige eksempler på hvor­ Denne erkjennelse har skapt et nytt tet for tiden. Ikke minst i litteratur og dan kvinnelige forfattere gjennom ti­ behov innenfor litteraturforskningen: litterær debatt. Nå holdes vel denne dene er blitt diskriminert og misopp­ ønsket om å se litteraturen fra et diskusjonen først og fremst i gang på fattet. Alle forfattere må bruke sine kvinnesynspunkt, og det reiser også universiteter og høyskoler, men et egne personlige erfaringer som rå­ spørsmålet om det finnes noe vi kan raskt blikk på de siste årganger av materiale i diktning, men når det gjel­ kalle en kvinnelig estetikk.
Recommended publications
  • Nordahl Rolfsens Lesebok Fra 1892
    AVH505 DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET Siw Fjelstad Foto fra leseboken, s 100; Jesus og barnet av Carl Bloch NORDAHL ROLFSENS LESEBOK FRA 1892 - dannelse til selvstendighet i et fellesskap AVH505 (60 ECTS) våren 2012 Erfaringsbasert master RLE/ Religion og etikk Veileder: Sverre Dag Mogstad Innholdsfortegnelse Innledning / s 4 Del 1. Studien – dens begrunnelse og forankring 1.1 “- nasjonsbygger, og identitet ville han bygge ved å gi en felles landkjenning ” / s 5 1.2 Se seg tilbake for å finne veien fram / s 6 1.3 Den generelle læreplanen i L97 og arven etter Rolfsens lesebok / s 8 1.4 Typisk norsk å være god – men det stemte ikke helt / s 10 1.5 Nordahl Rolfsens lesebok i denne studien / s 12 1.6 Metode og oppbygging / s 15 1.7 Kilder til Rolfsens lesebok og samtid / s 22 1.8 Kilder til teorier om identitet og dannelse / s 25 Del 2. Lesebokens forfatter og lesebokens kontekst 2.1 Familie og oppvekst / s 29 2.2 Rolfsen i møte med en annerledes skole / s 31 2.3 Rolfsen oversetter barnelitteratur / s 32 2.4 Rolfsen og Bjørnson; to menn av samme tid? / s 33 2.5 Dikter i en gullalder / s 35 2.6 En dikter uverdig skolen? / s 36 2.7 Teaterstykket som ble en suksess og et hinder; Svein Uræd / s 37 2.8 Søknaden, en programerklæring? / s 39 2.9 Litteraturen og skolen i Norge i forkant av leseboken / s 40 2.10 Grundtvig og grundtvigianismen / s 43 2.11 Finland / s 45 2.12 Lysakerkretsen / s 49 2.13 Ernst Sars og det moderne gjennombruddet / s 52 2 Del 3.
    [Show full text]
  • Tilbudsliste Nr
    Pepita A/S Tilbudsliste nr. 165 Økern Torgvei 6 – Bygg nr. 5, Telefonvakt: kl. 08.00 – 18.00 0580 Oslo BØKER LEVERES pr. POST eller KAN HENTES ETTER Tlf. 22 20 61 62 AVTALE på vårt kontor i Økern Torgvei 6 – Bygg nr. 5, Bankgirokonto nr.: 9235 14 34807 Hjemmeside: http://www.pepita-bokmarked.no/ Foretaks nr.: 961 383 307 e-post: [email protected] ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ OBS ! Våre tilbudslister nr. 156, 157, 158, 159, 160, 161, 162, 163 og 164 gjelder fortsatt. -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 10 % kvantumsrabatt ! Ved kjøp over kr. 1.000,- i samme best. og sending (Unntatt priser med * ) ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Husk å oppgi reservebestilling da bestilte bøker kan være utsolgt ! ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Innhold i denne listen: B - post TILBUD - NETTOPP INNKOMMET ................ " 1 SKJØNNLITTERATUR : Verker/antologier " 8 Forfattere (etternavn A - F) ” 9 Bestillingsblankett på siste side
    [Show full text]
  • Pauline Hall Lacht Laut
    Hall, Pauline Sinfonikerin?” Pauline Hall lacht laut. „Ja, vom Übersetzen von Schlagertexten, von Musik zu Radiosendungen für Kinder, von musikalischen Arrange- ments in den komischsten Formen, von Zeitungsartikeln und Übersetzungen, vom Korrepetieren und Sprechen im Radio, vom Dirigieren eines Vokalquintetts. Kurz ge- sagt, von allem anderen, nur nicht vom Komponieren. Denn davon krepiert man, wenn man nicht gerade das Glück auf seiner Seite hat.”) (Interview im „Dagbladet“ vom 13. September 1934). Profil Pauline Hall war eine markante, vielseitige und interna- tional agierende Musikerpersönlichkeit in Norwegen in der ersten Hälfte des 20. Jahrhunderts. Sie war in erster Linie Komponistin und hatte mit Liedern, Kammermu- sik sowie mit Kompositionen für Film und Theater und als Sinfonikerin großen Erfolg. Mit ihren künstlerischen Erfahrungen, die sie in Paris und Berlin gesammelt hatte, förderte sie die Begegnung zwischen der norwegischen und der französischen bzw. deutschen Musikkultur. Sie entwickelte einen impressio- Pauline Hall, ca. 1950 nistischen, später französisch-neoklassizistischen Kom- positionsstil. 1930 engagierte sie sich für die norwegi- Pauline Hall sche Premiere von Kurt Weills „Dreigroschenoper”. Geburtsname: Pauline Margrethe Hall Nicht nur als Komponistin, sondern auch als festanges- tellte Kritikerin und Kommentatorin der Tageszeitung * 2. August 1890 in Hamar, Norwegen Dagbladet, als Vorstandsmitglied der Norwegischen † 24. Januar 1969 in Oslo, Norwegen Komponistenvereinigung sowie als Gründerin und Vorsit- zende
    [Show full text]
  • Kommunismens Medløparar?
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Kommunismens medløparar? Fem norske venstreintellektuelle og haldningane deira til Sovjetunionen i perioden 1945-1948. Mari Torsdotter Hauge Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II Gud bevare meg fra noengang å fullføre noe. Hele denne boken er bare et utkast - nei, bare utkastet til et utkast. Å, tid, styrke, kontanter og tålmot! Herman Melville, Moby Dick (1851) III IV Føreord «Det verkar som du har trivst med skrivinga,» sa rettleiaren min, Øystein Sørensen, på den siste store manusgjennomgangen av denne masteroppgåva for nokre veker sidan, og han hadde heilt rett. Sidan eg starta på masterprogrammet i fjor vinter og famla meg fram i ukjende arkiv, har det vore ein fest og eit privilegium å få bruka såpass mykje tid på å fordjupa meg i ein organisasjon og ei gruppe fascinerande menneske som på mange måtar er gløymde i Noreg i dag, og det er mange som skal ha takk for at arbeidet har glidd framover og skrivinga har vore noko eg (for det meste) har trivst med. Først og fremst ein stor takk til rettleiar Øystein som fekk meg interessert i dette temaet, og som har ført meg inn på rett spor kvar gong eg har vingla litt ut av kurs. Eg skuldar også ein stor takk til det venlege personalet på Spesiallesesalen på Nasjonalbiblioteket, som har vist veg i arkivesker og kartotekkort. Å skriva master i historie hadde neppe vore like lett utan gode vener og humørspreiarar på pauserommet i 3.
    [Show full text]
  • Kabaret, Det Revolusjonære Og Poetiske Teateravantgarde I Norge 1920–1950
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by Bergen Open Access Publishing (University of Bergen Library) TEATERVITENSKAPELIGE STUDIER 1/2019, 53–66 Kabaret, det revolusjonære og poetiske Teateravantgarde i Norge 1920–1950 Knut Ove Arntzen Abstract: In Norway, the theatrical avant-garde, 1920–1950, was oriented towards cabaret dramaturgy and symbolism. There also developed a direction of political theatre, as well as tendencies towards a more poetic-theatrical kind of theatre. Directors as Agnes Mowinckel and Hans Jacob Nilsen were central to this development in both private and institutional theatres. A monumental realism had already established itself as a Norwegian directing style in connection with the Ibsen-tradition at Nationaltheatret, where Johanne Dybwad was a prominent figure. A major director of the avant-garde was Stein Bugge, who also wrote comedies of the grotesque kind. The article also gives examples of the cabaret culture in the arctic, exemplified by popular revues with participation from traveling directors like the Jewish Salomon Schotland. One can basically speak of a revolutionary avant-garde also, using amateur theatre like in the work of Olav Dalgard. This avant-garde would by the 1950s be followed up by dramatic writers like Tarjei Vesaas and Georg Johannessen, preparing the way for new tendencies of cabaret and laboratory theatre, like ‘Odin Teatret’, founded in Oslo in 1964. The fact that ‘Odin Teatret’ after a couple of years left Norway for Denmark, represented a temporary halt for Norwegian avant-garde until a new social oriented and performative avant-garde came about in the 1970s.
    [Show full text]
  • «Arbeider-Revy», «Kamp Og Kultur» Og Sosialistisk Kulturfront. 3 Forsøk Innen Den Sosialistiske Kulturbevegelsen I Norge I 1930-Årene1
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1979. Hallgeir Utne Hatlevik «Arbeider-revy», «Kamp og Kultur» og Sosialistisk Kulturfront. 3 forsøk innen den sosialistiske kulturbevegelsen i Norge i 1930-årene1 1. Framveksten av Sosialistisk Kulturfront 1.1 Arbeiderforfattern.es forening Arbeiderforfattemes forening var den første spiren til en orga­ nisering av kulturarbeidere på sosialistisk grunnlag i Norge. Initiativtageren til foreningen var Otto Luihn, og han var også den første og eneste formann i foreningen. Om Arbeiderfor­ fattemes forenings formål uttalte Otto Luihn: «Vi skal søke å samle alle arbeiderforfattere som står på klassekam­ pens grunn, for ved gjensidig og kameratslig samarbeid å utvikle en stab av bevisste arbeiderforfattere som gjør litteraturen til et ledd i arbeiderklassens kamp.»2 På lengre sikt ønsket han å få opprettet et arbeiderkunstnemes forbund for bildende kunstnere, tegnere, malere, skuespillere og musikere. Forbilder for en slik proletarisk organisering fant Otto Luihn i Tyskland, Japan og Sovjet. Arbeiderforfattemes forening ble aldri noen stor forfatter­ forening, og virksomheten ble konsentrert omkring utgivelsen av «Arbeider-Revy». 1.2 Arbeider-Revy 1 1933 varden ungarske forfatteren Bela Iljes på besøk i Norge. Han var på den tiden en av Komintems fremste kulturpolitiske talsmenn. Otto Luihn og en del andre som regnet seg som arbeiderforfattere, tok opp med Bela Iljes spørsmålet om å utgi et eget blad. Bela Iljes frarådet dem. Han mente for det første at Norge var et for lite land til å utgi et eget proletarisk littera- tur-tidsskrift, og for det andre at det var for få arbeiderforfatte­ re her i landet.3 Otto Luihn mente imidlertid at grunnlaget 93 skulle være tilstede.
    [Show full text]
  • Musikalsk Modernisering
    Astrid Kvalbein Musikalsk modernisering Pauline Hall (1890-1969) som komponist, teatermenneske og Ny Musikk-leiar Avhandling for graden Ph. D. Noregs musikkhøgskole 2013 NMH‐publikasjonar 2013:2 © Astrid Kvalbein ISSN: 0333‐3760 ISBN: 978‐82‐7853‐078‐8 Noregs musikkhøgskole PB 5190 Majorstua NO‐0302 OSLO Telefon: (+47) 23 26 70 00 E‐post: [email protected] nmh.no Publisert i samarbeid med Akademika forlag Trykk: AIT Oslo AS FØREORD Etter seks-sju års meir og mindre intenst samvær med den mangesidige Pauline Hall frå Hamar, Kristiania, Paris, Berlin med meir er det godt å seie takk for følgjet – i alle fall for ei stund. Doktorgradsarbeidet har innebore mange spennande reiser i tid, geografi og ikkje minst musikk, det har vore hardt arbeid, frustrasjonar, små og store skrive- og syngegleder. No ligg det omsider her, dokumentert i bok- og CD-form. Mange har vore med på ferda, og skal ha takk: først hovudrettleiar professor Elef Nesheim ved Noregs musikkhøgskole (NMH), for ustoppeleg entusiasme, store kunnskapar og hjelp med struktur og pågangsmot i alle fasar. Så birettleiar professor Erling Sandmo ved historisk fakultet UiO, for skarpe lesingar og alltid like hyggelege samtalar. Takk skal òg lektor Erik Steinskog ved Københavns Universitet ha, for verdifulle tips og utfordringar som opponent på prøvedisputas. Frå songarhald har rettleiinga frå professor Barbro Marklund og universitetslektor Ståle Ytterli ved NMH vore rik, utviklande og morosam. Også musikarane som har tatt del på dei ulike konsertane skal ha varm takk – særleg pianistane Jorunn Marie Bratlie og Ivar Anton Waagard, begge førsteamanuensisar ved NMH og utruleg givande å samarbeide med.
    [Show full text]
  • "På Veggen" I THEATERCAFEEN - 86 Portretter
    "På veggen" i THEATERCAFEEN - 86 portretter Navn – alfabetisk rekkefølge Tittel Aase Synnøve Bye Skuespiller Agnes Mowinckel Skuespiller og instruktør Aksel Sandemose Forfatter Anders C. Svarstad Maler og kunstanmelder André Bjerke Forfatter Ari Behn Skribent Arne Hestnes Journalist Arne Kavli Maler Arne Nordheim Komponist Arnulf Øverland Forfatter Arve Tellefsen Fiolinist August Oddvar Skuespiller Axel Berg Hovmester Berhard Folkestad Maler Bertha Ræstad Skuespiller Bjarte Hjelmeland Skuespiller, sanger og regissør Bjørn Bjørnson Skuespiller og teatersjef Carl Nærup Litteraturkritikker og konsulent Christian Krog Maler Christian Sinding Komponist Claes (Daniel) Gill Forfatter, skuespiller og instruktør Dag Frøland Revyforfatter og skuespiller David Knudsen Skuespiller Edvard Munch Maler og grafiker Einar Schanke Teaterleder, revyforfatter og komponist Einar Sissener Skuespiller Ellen Brochmann Tredje generasjon eier Hotel Continental Erik Bye Sanger og artist Erling Drangsholt Skuespiller Ernst Sørensen Forfatter og journalist Ferdinand Finne Maler, grafiker, forfatter, teaterdekoratør, kostymedesigner Finn Bøe Forfatter og teaterkritiker Francis Bull Litteraturhistoriker Frans Widerberg Maler og grafiker Gerda Ring Skuespiller og instruktør Gunnar Heiberg Forfatter Gunnar S. Gundersen Maler Gøsta Hammarlund Tegner og journalist Halfdan Christensen Skuespiller og teatersjef Hans Gabriel (Tommy) Finne Arkitekt Harald Stormoen Skuespiller Hauk Aabel (1) Skuespiller Hauk Aabel (2) Skuespiller Henki (Johan Henrik Ludvig) Kolstad Skuespiller
    [Show full text]
  • Samling II ? Delt Omsorg
    Zotero-Bericht zotero://report/library/collections/7HAPS38W/items?sort=title&direct... ? Dagbok fra 1950-tallet: samling II Typ Buch Autor Borghild Sevaldsen Lindsøe Mitarbeiter Jan Torgeir Lindsøe Ort Dovre Verlag Jan Torgeir Lindsøe ISBN 978-82-691701-0-8 Datum 2019 Signatur NA/A 2019:8291, q 5555 Bibliothekskatalog bibsys-almaprimo.com Sprache nob Kurztitel Dagbok fra 1950-tallet Anzahl der Seiten 286 Hinzugefügt am 14.11.2019, 14:21:37 Geändert am 14.11.2019, 14:22:00 Tags: Lindsøe, Borghild Sevaldsen 1904-2003; Norge; 1950-tallet ? Delt omsorg: roman Typ Buch Autor Helga Feiring Ort Oslo Verlag Aschehoug ISBN 978-82-03-36475-4 Datum 2019 Signatur Fei, FEI, 839.82 Feiring, NA/A 2019:6218, 839.82 Fei:Del, 839.82 Fei, S 4 Fei Bibliothekskatalog bibsys-almaprimo.com Sprache nob Zusammenfassung Snart har Norunn levert masteroppgaven, og da er alt på plass: samboer, datter på tre, leilighet, venner, etter hvert kanskje også jobb.Men så går Endre fra henne, og alt må tenkes på nytt. Norunn husker ikke hvem hun var før hun møtte Endre, oppgaven er bare rot, hun står i fare for å miste både leiligheten og støtten fra Lånekassen. Og når datteren slår og spytter, er det vanskelig å vite hva som er verst: å være alene eller å være alene med en treåring.I et direkte og ujålete språk skildrer Helga Feiring hva vi trenger for å føle oss på plass i eget liv, og viser en kvinne som tvinges til ny forståelse om hvordan man viser omsorg for sine nærmeste, og seg selv.
    [Show full text]
  • Aleksandra Kollontaj Som Kulturformidler I Norge
    Nordisk Øst·forum | 20 [2] 2006: 159–178Aleksandra | ISSN 0801 Kollontaj – 7220 som kulturformidler i Norge 159 Aleksandra Kollontaj som kulturformidler i Norge Daniela Büchten Det er torsdag, 15. januar 1931. I Universitetets Aula i Oslo dirigerer utstillings- og arrangements- Johan Ludwig Mowinckel en konsert med Filharmonisk Selskaps ansvarlig ved Nasjonal- Orkester. Han har akkurat kommet tilbake fra sin andre turnéreise til biblioteket, Oslo. Prosjekt- Sovjetunionen. Mowinckel serverer publikum Opus 19 av den unge leder for utstillingen «Norge– russiske komponisten Aleksandr Mosolov, Jernstøperiet. Kontrasten Russland: Naboer gjennom til de to andre verkene på programmet, Mozarts Symfoni nr. 39 i Ess- 1000 år» dur og Ludwig van Beethovens Pianokonsert nr. 4 i G-dur, kunne knapt vært sterkere. Stampende rytme, disharmoniske effekter og et fremadstormende hovedmotiv i hornene fremkaller bildet av en mektig, roterende maskin. Etter knapt tre minutter slutter stykket med et voldsomt crescendo. Publikum er forbauset, noen også sjokkert. Allikevel mottar de dirigenten «med stor begeistring og varmt bifall», skriver Sverre Hagerup Bull i sin konsertanmeldelse dagen etter (Bull 1931). Veien til Norge At nordmenn i 1931 opplevde det nyeste innen sovjetisk samtids- musikk, kunne de takke Aleksandra Kollontaj for. Konserten var et resultat av hennes arbeid som diplomat og formidler av russisk kultur i Norge. Den russiske aristokraten, født i 1872, hadde tidlig gjort opprør mot sitt eget miljø. Allerede før århundreskiftet sluttet hun seg til sosialdemokratiet og studerte marxistisk teori i Sveits, England og Frankrike. Under revolusjonen 1905 var Kollontaj i Russland, hvor hun ble medlem av Russlands sosialdemokratiske arbeiderparti og var aktiv i kvinnebevegelsen (Usjakova 2004: 330).
    [Show full text]
  • Pauline Hall Laughs out Loud
    Hall, Pauline Pauline Hall laughs out loud. - From translating lyrics for popular songs, making mu- sic for children’s radio programmes, from musical arran- gements of the most peculiar sorts, from writing newspa- per articles and translating, from being an accompanist and speaking on the radio, from conducting a vocal quin- tet. In short: from anything but composing. Because un- less luck is on one’s side, one starves to death from it. (“Dagbladet”, 13 September 1934) Profile The versatile and internationally-oriented Pauline Hall was a prominent figure in the musical life of Norway du- ring the first half of the twentieth century. First and foremost she was a composer who won great ac- claim for her songs, chamber music and orchestral works, as well as for theatre and film music. Early on, she developed a French-impressionist, later a neoclassi- cal compositional style, and she was the driving force be- hind the Norwegian premiere of Kurt Weill’s “Threepen- ny Opera”. Her experiences among the cultural scenes of Paris and Berlin also inspired lifelong efforts to improve the contacts and exchange between Norway and the con- Pauline Hall, ca. 1950 tinent, especially France and Germany. Pauline Hall Hall put her personal mark on the discourses on new mu- Birth name: Pauline Margrethe Hall sic and modernity not only as a composer, but as a critic and commentator in “Dagbladet”, as well as founder and * 2 August 1890 in Hamar, Norwegen chairman of the Norwegian section of the International † 24 January 1969 in Oslo, Norwegen Society of Contemporary Music (ISCM) from 1938 to 1961.
    [Show full text]
  • UPPSALA UNIVERSITY No. 54, 2013
    UPPSALA UNIVERSITY lovo Journal of Slavic Languages and Literatures No. 54, 2013 Department of Modern Languages UPPSALA UNIVERSITY Slovo Journal of Slavic Languages and Literatures No. 54, 2013 Editors: Irina Lysén, Juhani Nuorluoto & Jelena Spasenić Department of Modern Languages www2.moderna.uu.se UPPSALA UNIVERSITET Department of Modern Languages Slovo. Journal of Slavic Languages and Literatures No. 54, 2013 ISSN: 2001–7359 CONTENTS EDITORIAL: THE CONFERENCE OF BALKAN SLAVISTS AND BEYOND 5 JELENA SPASENIĆ ПЛЮС IPADИЗАЦИЯ ВСЕЙ СТРАНЫ: OM DEN EXPRESSIVA FUNKTIONEN 7 HOS TRANSFORMATIONER AV EN LENINSLOGAN MARTINA BJÖRKLUND “IT’S WONDERFUL TO BE A SOVIET WRITER!” VERA INBER’S NORTHERN 19 JOURNEY IN 1934 BEN HELLMAN DIE LEGENDE VOM EWIGEN JUDEN IN EINER RUSSISCHEN ÜBERSETZUNG DES 49 JAHRES 1663 INGRID MAIER, JÜRGEN BEYER, STEPAN ŠAMIN THE ROUTE INSTRUMENTAL: A HISTORICAL PERSPECTIVE, ON THE USE OF 74 BARE INSTRUMENTAL OF SPACE IN EIGHTEENTH-CENTURY RUSSIAN NIKITA MIKHAYLOV DET TJECKISKA OMLJUDET (ČESKÁ PŘEHLÁSKA): UPPKOMSTMEKANISMER 87 OCH –ORSAKER JUHANI NUORLUOTO VART GÅR DEN POLSKA LITTERATUREN? NÅGRA NEDSLAG I NUTIDA 99 LITTERÄRA TRENDER MAŁGORZATA ANNA PACKALÉN PARKMAN KLINCKOWSTRÖMS SAMLING: STAFSUNDS SLOTTS OCH KUNGLIGA 114 BIBLIOTEKETS KYRKOSLAVISKA PERGAMENTSAMLINGAR OCH DERAS TILLKOMST ALEXANDER I. PERESWETOFF-MORATH МНОГОЯЗЫЧНОЕ ЯЗЫКОВОЕ СООБЩЕСТВО: РУССКОЯЗЫЧНЫЕ 133 ИММИГРАНТЫ ФИНЛЯНДИИ TATJANA RYNKÄNEN UKRAINIAN COLOUR CONCEPTS FOR BLUE 150 VASIL´ STARKO ФРАГМЕНТ СРЕДНЕВЕКОВОЙ РУКОПИСИ МИНЕИ В УПСАЛЕ 164 LARS STEENSLAND NEWS FROM UPPSALA 181 CHRISTINE WATSON BIBLIOGRAPHY FOR 2012 184 JOHAN MUSKALA Slovo. Journal of Slavic Languages and Literatures ISSN 2001–7395 No. 54, 2013, pp. 5–6 Editorial: The Conference of Nordic Slavists and Beyond This year’s Slovo bears the hallmark of the 19th Conference of Nordic Slavists, held in Bergen, Norway on August 7–11th, 2013.
    [Show full text]