I i = ST OLAV KATOLSK TIDSSKRIFT

90. ÅRGANG N R. 1 0 27. MAI 19 7 8

Éi i

l

-

: :

AV INNHOLDET:

KVINNER SELV . . . S. 4 FEMINIST FRA KIRKENES VERDENSRÅD S. 6 LITA PRAHL IN MEMORIAM S. 12

NESTE NUMMER KOMMER 10. JUN 19 7 8 ELSE-BIT HOLST OG KNUT RANHEIM: Focolare^bevegelsen

liv har meget til felles med andre legfolks. — Svært mange andre men­ nesker henter glede og inspirasjon til å leve sin hverdag på en lignende i måte, fra de over 200 focolaresentre som finnes i dag. — Det gjelder de gifte «focolarini» og «voluntærene», som søker å virkeliggjøre kjærlighe­ ten der hvor de er, men uten å oppgi sin tidligere livsform, De aller fleste innen bevegelsen er likevel folk som ikke er bundet ti7, den ved noen formelle bånd. De ønsker at dens idealer skal være målsetting for deres liv. De møtes regelmessig, og ulike publikasjoner bidrar Lll å styrke og fordype fellesskapet biant dem. Chiara Lubich med den første presten som sluttet seg til bevegelsen. Kirkens ledelse er kommet til å se på focolarebevegelsen med voksende Vi er en gruppe kristne, protestan­ over 100 land. Kjernen dannes av respekt og sympati. — Spesielt in­ ter og katolikker, som er kommet i «focolarini», mennesker som lever i teressant er det at mange unge er kontakt med Focolare-bevegelsen. små familier eller kommuniteter etter aktivt med. En kaller dem «Gen» — Bevegelsen er i dag en av de stør­ de tre evangeliske råd. Navnet har å eller «Den nye generasjon». ste og mest livskraftige innen den gjøre med det italienske ordet for katolske kirke. Men også ikke-katol- ild, arnested: De som er «focolarini», ske kristne er med. Den er engasjert ønsker å være lysbærere. Ved å leve BEGYNNELSEN i økumenisk arbeid, den har kontakter i gjensidig kjærlighet og stadig dypere Det hele begynte i Trient i Italia med mennesker av andre religioner — enhet, ønsker de å være vitner om i 1943. En håndfull unge piker opp­ og med ikke-troende. Bevegelsen er Kristi nærvær i verden. levde krigen på nært hold. Byen ble representert i alle verdensdeler, i godt De arbeider i vanlige yrker, deres bombet. Meget av det de hadde sett

FRA BISPEDØMMET: til å yte økonomisk støtte til slik Kommunar som har utlegg etter Pastor Wæring har vært prest i 20 undervisning .Bestemmelsene er gitt i reglane i fyrste leden, kan krevja rikstilskot etter tilskotsreglane § 20 som siteres i sin helhet: år 31. mai. for vanlege utlegg til godkjend Pastor Littlewood fyller 40 år 1. juni. opplæring. Registerført trudomssamfunn Avgjerder om tilskott kan tru- kan krevja årleg tilskot fra kom­ FRA LEGMANNSRÅDET: domssamfunnet klaga over til de­ munen til religionsopplæring for partementet. Tilskudd til religionsundervisning barn som høyrer til samfunnet når fra kommunene. barnet er friteke frå kristendoms­ Legmannsrådet anbefaler at katol­ Legmannsrådet ble på et seminar opplæring i grunnskulen ske menigheter som har fast organi­ på Mariaholm oppfordret til å infor­ Tilskotet skal vera så stort at det etter måten svarar om lag til sert religionsundervisning for barn, mere om muligheten for å få kommu­ det stat og kommune yter til fremmer søknad om økonomisk støtte nal støtte til religionsundervisning kristendomsopplæring for kvar overfor de kommunale myndigheter. (intensivundervisning) for katolske elev, og skal utreknast etter kor Legmannsrådet vil så langt det ev­ barn. mange som er fritekne av dei som ner stå til tjeneste med råd dersom høyrer til trudomssamfunnet. På visse betingelser er kommunene det skulle melde seg spesielle proble­ ifølge Lov om trudomssamfunn og Departementet gjev føresegner om mer. ymist anna av 13. juni 1969 forpliktet opplæring, utrekning av til­ skotet og oppgjerd.

2 som meningen med sine liv, forsvant. I DAG andre måter også. Bl. a. holdes det Mennesker de hadde vært glad i, ble Inntil 1960 møttes enkeltpersoner årlig Genkongresser i forskjellige drept. «Er det noe som holder når og grupper mer spontant. Senere ble land. På genfesten i Roma i 1975 var alt går under?» spurte de hverandre. det nødvendig med ordnet planleg­ det 25 000 deltagere. «La oss elske De var kristne. For dem ble svaret — ging. Derfor har bevegelsen et senter hele menneskeheten i vår nærmeste at Gud er den eneste som varer ved. for enhet i Roma, som koordinerer nabo, la oss glemme våre egne sorger Den eldste av dem, Chiara Lubich, dens ulike ekumeniske aktiviteter. — for å åpne våre hjerter for hele den dengang 23 år, sier om denne første Som eksempel kan nevnes at foco- menneskelige families sorger», står tiden: «Gud ble den viktigste i våre larene i 1968 åpnet det såkalte «Oeku- det i de unges manifest. I liv. — Siden døden kunne nå oss når menisches Lebenszentrum» i Ottma- — Karakteristisk for Gen er også I som helst, ønsket vi å leve etter Hans ring nær Augsburg i Tyskland — musikken: Det finnes egne Genmes- vilje den tiden vi hadde. Vi leste Det sammen med en gruppe protestanter. ser — og grupper av unge som går nye testamente sammen. Et ord som Sentret er anerkjent av begge grup­ inn for å spre sine idealer med mo­ gjorde sterkt inntrykk på oss, var penes kirkelige autoriteter. Her leg­ derne sanger og musikk. dette: «Ikke den som sier 'Herre, ges det vekt på et dypere fellesskap Vi har ønsket å gi noe informasjon Herre’, men den som gjør min Fars enn det som møter og diskusjoner om hva focolarebevegelsen er. Flere vilje, er den som elsker meg.» Derfor alene kan gi. — Focolarene har også opplysninger finnes f. eks. i S. C. prøvet \i, dag for dag å gjøre, ikke nær kontakt med anglikanske og or­ Lorit og N. Grimaldi: «Focolare after det vi selv ville, men det Gud viste todokse kristne. 30 years»; noen av Chiara Lubichs oss var Hans vilje i det som skjedde. bøker, som hennes «Meditations» eller Focolarbevegelsen utfører hjelpe­ «The Eucharist» (1977) eller noen En annen setning som vi forsto arbeid i Afrika, i slumdistriktene på nummer av det amerikanske bladet var sentral i Evangeliet, var Jesu ord: Filipinene, i Recife i Brasil. «Elsk hverandre, som jeg har elsket «Living City», alle utgitt av New City dere», og vi besluttet oss til å leve I det sosiale arbeid er ungdom over Press, N.Y. — En del er utkommet dette. Vi ville være rede til å dø for hele verden engasjert. De gir penger på tysk, noe på svensk, bl. a. «Ny hverandre. Men ofte var det mindre og de gir tid. — Focolarebevegelsen Stad», ca. 6 ganger årlig. har stor betydning for ungdom på ting Herren syntes å ønske av oss: (forts, side 0) å dele våre materielle goder, å ta del i hverandres sorger og gleder. — Ordene vi leste, ble ord som for­ midlet liv, og det var mulig for enhver REDAKSJONELT: å leve dem. Vi søkte å leve disse ordene, ett ad gangen, og dette for­ andret vårt forhold til Gud og våre medmennesker. — En gruppe men­ nesker hadde hittil, skjønt de var kristne, lagt lite merke til hverandre. Feminismen Nå vokste det frem en erfaring av å høre sammen. Etter noen få måneder var vi femhundre .. > Alle prøvde vi å leve etter Guds vilje, slik vi fant den uttrykt i Evangeliet. — Hvert ord Feminismen oppsto ikke først i kirken. Men 'når en gruppe mennesker sier at derfra åpnet nye perspektiver, men de er undertrykt, må kristne lytte til dem. Hvis det er sant at kvinnen ikke er noen av dem fikk spesielt stor betyd­ seg selv i forholdet til mannen, må det være i begges interesse at hun blir seg ning for oss! «At de alle må være selv. Hvis det er sant, at alle ordene om Gud og Kristus er menns ord og tanker, ett». «Hvor to eller tre er samlet, der må det være en berikelse for alle at kvinners ord og tanker kommer i tillegg. er jeg blant dem», og «Den som hører St. Olav bringer i dette nummer et intervju med Dr. Connie Parvey, som dere, hører meg». Disse setningene leder regionale studier om kvinnen i kirken, i Kirkenes Verdensråds regi. Liv ble retningslinjer for bevegelsen: Vi Bliksrud skriver om kvinnelitteratur, og mener at det er galt «at det ikke søkte å åpne våre hjerter for hele nytter å forstå kvinnelitteratur eller kvinner overhodet på noen annen måte menneskeheten, — og å ha et så enn den av Marx & Co. opplyste.» sterkt fellesskap med hverandre at Feminismen er en bredere bevegelse enn som så. Kristus kunne være nærværende blant Skulle feminismen ikke ha noe i kirken å gjøre, ville den forsvinne av seg oss — og å ha en så dyp enhet med selv, som Gamaliel sa om den kristne tro: «For dersom det er menneskeverk, Kirken at vi derved kunne være en dette de har fore, da går det til grunne, men er det av Gud, vil dere ikke kunne levende gren på vintreet. ødelegge det.» (Ap. gj. 5, 38—39).

3 LIV BLIKSRUD:

! r F KVINNER SELV ♦ ♦ ♦ !

Kvinnelitteratur, kvinneforskning, kere og litteraturpedagoger. Går vi et noe annet språk enn det rådende, 1 kvinnebevissthet — alt vi kan sette nærmere inn på dette forholdet, vil mannsspråket. ! ordet kvinne foran, har topp aktuali­ vi finne adskillige eksempler på hvor­ Denne erkjennelse har skapt et nytt tet for tiden. Ikke minst i litteratur og dan kvinnelige forfattere gjennom ti­ behov innenfor litteraturforskningen: litterær debatt. Nå holdes vel denne dene er blitt diskriminert og misopp­ ønsket om å se litteraturen fra et diskusjonen først og fremst i gang på fattet. Alle forfattere må bruke sine kvinnesynspunkt, og det reiser også universiteter og høyskoler, men et egne personlige erfaringer som rå­ spørsmålet om det finnes noe vi kan raskt blikk på de siste årganger av materiale i diktning, men når det gjel­ kalle en kvinnelig estetikk. våre litterære tidsskrifter viser det der den kvinnelige erfaringsverdenen, På bakgrunn av den kvinnepolitiske samme: nå skriver jentene som aldri er den ofte blitt ansett som snever og bevegelsen i 1970-årene, en bevegelse før, og like viktig: forskere på alle uinteressant, altfor privat. For tradi­ som allerede nå har ratt varige spor nivåer tar opp «feminine» diktverk, sjonelt har jo kvinners liv vært preget etter seg, har det ogsC. vokst fram en nye og gamle til kritisk analyse og av arbeide med hjem og barn, og i ny litterær kritikk, som forsøker å vurdering. langt høyere grad enn hos menn har anvende et feministisk perspektiv på deres livsorientering gått i retning av diktningen. Det er en kjent sak at det hittil er erotikk og kjærlighet. Og kvinnelige Den har utviklet seg parallelt med menn som har skrevet litteraturhisto­ forfattere har da også for det meste en genre som inntil ganske nylig har rien, og at det likeledes er menn som kretset omkring disse emnene, i bok vært alfa og omega i moderne littera­ har bestemt hva som er vesentlig å etter bok. Men vi bør huske at kvinne­ tur, den såkalte sosialrealismen.. Av skrive om. Mannsdominansen finner litteraturen, altså verk skrevet av toneangivende damer i genren kan vi overalt hvor det tales og skrives kvinner (om kvinner), bringer erfa­ nevnes forfattere som f.eks. Liv Kølt- om litteratur, blant anmeldere, fors- ringer som kanskje er skrevet ned på zow og Tove Nilsen — begge har vært opptatt av å formidle private og in­ time erfaringer fra kvinneverdenen, LITURGISK KALENDER ofte kombinert med en kjønnspolitisk MAI (kvinnefrigjørende) strategi. Denne 28. KRISTI LEGEMES OG BLODS FEST 5. Mosebok 8, 2—3. 14b—16a. 1. Kor. retningen slutter seg til annen skandi­ 10, 16—17. Johannes 6, 51—59. navisk og amerikansk kvinnelittera­ 29. Ferial. 1. Peler 1, 3—9. Markus 10, 17—27. tur, en retning som er ute etter å of­ 30. Ferial. 1. Peter 1, 10—16. Markus 10, 28—31. fentliggjøre og politisere det private 31. Marias besøk hos Elisabeth. Sefanias 3, 14—18a. Lukas 1, 39—59. for å få satt det inn i en historisk og JUNI sosial sammenheng. 1. Juslin, martyr. 1. Peter 2, 2—5. 9—12. Markus 10, 46—52. 2. JESU HJERTE FEST. 5. Mosebok 7, 6—11. 1. Johannes 4, 7—16. Matteus 11, 25—30. 3. Karl Lwanga og hans feller. Judas 17, 20b—25. Markus 11. 27—33. HVA ER FEMINISTISK LITTERA­ 4. 9. alminnelige søndag. 5. Mosebok 1 1, 18. 26—28. Rom. 3, 21—25a. 28. TURFORSKNING? Matteus 7, 21—27. 5. Bonifatius. biskop og martyr, 2. Peter 1, 1—7. Markus 12. 1—12. Men hva er så egentlig en feminis­ 6. Ferial. 2. Peter 3, 12—15a. 17—18. Markus 12, 13—17. tisk litteraturforskning? Den som er 7. Ferial. 2. Tim. 1, 1—3. 6—12. Markus 12, 18—27. interessert i å få vite det, bør skaffe 8. Ferial. 2. Tim. 3, 8—15. Markus 12, 28b—34. seg boka Et annet språk, utkommet på 9. Ferial. 2. Tim. 3, 10—17. Markus 12, 35—37. Pax forlag i fjor. Den er resultatet av 10. Ferial. 2. Tim. 4, 1—8. Markus 12, 38—44. 11. 10. alm. søndag. Hoseas 6, 3b—6. Rom. 4, 18—25. Matteus 9, 9—13. et samarbeide av en gruppe kritisk 12. Ferial. 1. Kongebok 17, 1—6. Matteus 5, 1—12. innstilte kvinnelige litteraturforskere, 13. Antonius av Padua. 1. Kongebok 17, 7—16. Matteus 5, 13—16. og den gir god dekning for det som er J ute og rører på seg i den akademiske

4 kvinnebevegelsen, den er et signal i tiden. Det disse jentene er opptatt av, er kanskje særlig å finne ut noe om den kvinnelige subjektiviteten, eller nær­ mere bestemt: det verdensbilde og den livsfortolkning en kvinnelig be­ vissthet produserer på et gitt histo­ risk tidspunkt. Her kan studier av I kvinners verk gi oss store muligheter i til innsikt og forståelse. Avgjørende for disse kritikerne er at en slik kvin­ nelig bevissthet (om den nå finnes) ikke blir oppfattet som biologisk be­ tinget, men som en funksjon av de materielle, produksjonsmessige livs­ vilkår. Et annet viktig punkt er å under­ søke verkene fra en sosiologisk syns­ vinkel Diktring er ofte enestående kilder ;tl kur.eskap om sosialt liv, — om arbeids? r:hold ute og hjemme, om samspiller mellom familiemedlem­ mer og om j i historiske virkelighet som omgir de oppdiktede personene. Fra kvinnesynspunkt kan det være av betydning å studere hvordan jenter oppdras til en bestemt kvinnerolle, og på hvilken måte det vi kaller kjønnsrollemønstret er skildret i bø­ kene. Hvordan opplever de kvinnelige Sigrid Undset: Motsetning mellom behovet for frigjøring på den ene siden og for­ hovedfigurene sin situasjon ? Hvordan svaret for den «gamle» kvinnerollen på den annen. skal vi forstå tvetydighet og usikker­ het i synet på kvinnen? Og hva er Jenny, og en grunnleggende motset­ INGEN BEFRIENDE TVIL PÅ DOG­ forfatterens holdning til rollemønste­ ning i verket kommer til syne — den MET OM KVINNEUNDER­ ret? gjelder for øvrig store deler av Sigrid TRYKKELSEN Slike og lignende spørsmål blir be­ Undsets forfatterskap. Det er den I tillegg til artikkelstoffet er boka handlet i Et annet språk i artikler om motsetning som grunner seg på be­ forsynt med en innledning og en av­ ni av våre kvinnelige forfattere, fra hovet for frigjøring på den ene siden sluttende orientering om hvordan Camilla Collett til Liv Køltzow. og forsvaret for den «gamle» kvinne­ man bærer seg ad når man skal be- | Nå vil jeg ikke si at boka hele veien rollen på den annen. drive en smule forskning i kvinne- i har lykkes i å klargjøre disse pro­ Videre påviser Eriksson et tilbake­ litteratur. Det er mye godt å si om blemene, til det er artiklene altfor vendende motiv hos Sigurd Undset, den vilje og den energi som ligger bak ujevne i kvalitet. nemlig farsbindingen og idealiserin­ disse mer teoriserende delene. Men For lesere av St. Olav vil trolig Jo- gen av mannen. Analysen avdekker mot språket har jeg motforestillinger. frid Erikssons artikkel om Sigrid hvordan Jenny langt på vei hemmes Det er uten flyt og spenst, og så spek­ Undsets Jenny være av størst inte­ av en slik fiksering og at den er med ket med unødig terminologi at det resse. Og bra er det, siden den peker på å forvandle hennes opprørs- og fri- føles som om selve verktittelen har en seg ut blant de beste, da ved siden av gjøringsforsøk til et forsvar for det utilsiktet dobbelt betydning! I hvert- Karin Beate Volds inspirerte analyse bestående. fall må utrente lesere få skremt fletta av kvinneaspektet i Inger Hagerups Denne artikkelen er stimulerende av seg. lyrikk. lesning enten man er enig eller ikke.. En alvorligere innvending gjelder Med et psyko-analytisk grep om Og den kan stå seg mot dem som den mer eller mindre skjulte ideologi stoffet gjennomfører Jofrid Eriksson måtte hevde at Undset jo var en er­ i fremstillingen: leseren får inntrykk en fiks disseksjon av hovedpersonen klært motstander av freudianismen. (forts, neste side)

5 FEMINIST FRA KIRKENES i

Connie Parvey i samtale med A me Fjeld

På sitt møte i Nairobi i 1975 vedtok Kirkenes Verdensråd at spørsmålet om neskets identitet? Ser vi for manns- kvinners og menns respektive stilling i kirken skulle studeres i kirkene over sentrert på mennesket? Er Skriften over hele verden, og at resultatene skulle fremlegges på Verdensrådets neste så patriarkalsk som vi gjør den til? generalforsamling. For å inspirere studiet i Skandinavia, besøkte den ameri­ Dernest: Hva er nøkkelen til Bibel- kanske lutherske teologen Dr. Connie Parvey i april Danmark, Norge og Sve­ tolkningen? Hva kommer det av at rige, og holdt en forelesning på Universitetets teologiske fakultet om feminis- noen leser: «Kvinnen skal ha sitt hode mens bidrag til teologien. Dr. Parvey har vært kapellan ved Harvard Lutheran tildekket og tie i forsamlingen» og får University Parish i seks år, og har arbeidet for Kirkenes Verdensråd i Genéve det til å bety at kvinner ikke skal siden januar 1978. Connie Parvey sa til St. Olav: ordineres, mens andre leser den sam­ me teksten og får det til å bety at Studiet som er satt i gang, gjelder siden revolusjonen— de fleste orto­ kvinner idag kan være prester? De det som skjer når kvinnen i kirken dokse kirker lever i kommunistiske må ha forskjellig tolknings-nøkkel. Og ikke lenger er den tause partner, når stater. Men jeg ser at kvinnen der ut­ hvorfor har de det? kvinnen ikke bare skal representere dannes som «lik, men adskilt» fra For det tredje studerer vi Guds- «hjertet», men også får bruke sitt menn. Likevel har jeg håp, for i sin forestillingene og symbolene for Gud. I hode. Hva skjer når kvinnen er teo­ tradisjon kjenner de ortodokse til or­ Når vi finner at Bibelen gir Gud kvin­ log ? Tar åpenbaringen seg annerledes dinerte diakonisser, som bar stola og nelige egenskaper, hvilke følger må ut fra hennes synspunkt? var med på å dele ut nattverden (IV.- ? det ha? Hvor bruker tradisjonen kvin­ — De ortodokse kirkene er medlem VIII. årh.) Men i Genéve.ser vi at de nelige billeder for Gud? av Kirkenes Verdensråd. Hvordan rea­ ortodokse er redde for at spørsmålet Fjerde punkt er Mariologien. De gerer de på disse tankene ? om kvinnelige prester ligger gjemt ortodokse mener at det er viktig. Selv — De vil ofte si at dette er ikke noe under hver busk. har jeg ikke så mye håp om at den problem for dem, for moren har høy skal være til noen hjelp. Jo mer Maria status i deres teologi. Og på det sosio­ SEKS SPØRSMÅL opphøyes, jo mer blir kvinnen degra­ logiske plan, sier de, at de har hatt For å fremme studiet går vi ut fra dert, for kontrasten mellom idealet likestilling mellom kvinner og menn seks spørsmål: Først: Hva er men- og virkelige kvinner blir tydelig. — For katolikker er Maria typen på den forløste menneskehet. Kan det KVINNER SELV... grunnleggende problemene og hoved­ være degraderende ? begrepene i feminismen, og jeg synes (forts, fra forrige s.) — Ja, for Maria står da overfor at Et annet språk bekrefter dette nok­ Kristus: Han er Frelser, Gud, sterk, av at det ikke nytter å forstå hverken så klart. For egentlig, ideologisk sett, mann. Hun er menneske: svak, mot- kvinnelitteratur eller kvinner over­ føyer denne boka seg rett inn i en tagende, kvinne. For Luther er Martha hodet på noen annen måte enn den av etterhvert forterpet tradisjon — og idealet: hun som sysler med mange Marx & co. opplyste. Denne frelses- den har vi levd med lenge, helt siden ting og går til hånde. Det er antagelig vissheten gjør ofte boka trettende, det første Sirene-nummeret lød friskt en reaksjon mot middelalderens kon- ekskluderende og humørløs. Ikke noe og forløsende. templative ideal, men Martha er ikke sted skinner den befriende tvil igjen­ Før eller senere må «marxistene fra særlig mer frigjørende enn jomfru nom, tvilen på dogmet om kvinneun­ igår» tenke igjennom hele kvinnepro- Maria. dertrykkelsen. Mellom linjene kan vi blematikken på ny, både den som fin­ Det femte studie-emnet er tjenes­ lese at det slett ingen glede er til i en nes i litteraturen og den som er uten­ tene. Vi undersøker hvilke tjenester kvinnetilværelse uten selvrealisering, for tekstene, i virkelighetens verden. kvinner virkelig utfører i kirken, opprør og bevisstgjøring. Mai Bente Bonnevie m.fl.: i Kvinner har aidri skrevet om sine tje­ Jeg tror at tiden snart er inne for Et annet språk, nester. Har kvinner i virkeligheten en nytenkning omkring selve de Fax forlag 1977. skapt nye tjenester? Dette kan føre

a 0 1 VERDENSRÅD

videre til et studium av ordinasjonen: kirken bør vie til det arbeid som fak­ tisk gjøres. I den forbindelse ville jeg helst se at kvinner først blir viet til diakoner. Hvis de ble viet til prester med det samme, ville de bli oppsatt på å gjøre prestetjenesten slik som menn gjør, for å bevise at de er like bra som menn, — slik at kirken ville bli ennå mr-r klerikal enn nå. Hvis kvinner før?.;-, blir diakoner, vil de ska­ pe s i a egen måte å være diakon på: her har de ingen sterk modell å ko­ piere. Studiet vil ha til mål å finne kvinners identitet som «klerker», og å skape nye former for tjenester for begge kjønn. Hvis jeg skal våge å si noe om fremtiden, tror jeg dere i den katolske kirke vil få kvinnelige prester før dere får gifte prester. Gifte prester vil nem­ lig velte hele det økonomiske syste­ met, som forutsetter lav lønn for pres­ Fra venstre: Brigalia Bam, Connie Parvey og Lukas Vischer i Kirkenes Verdensråd. ter. Det obligatoriske sølibat vil bli fastholdt så lenge som mulig av øko­ oppleve at kvinnen har en åndelig om å tale i forsamlingen, unnslår de nomiske grunner. dimensjon, når denne gis myndighet seg oftest, selv når man ber søstre Det siste studieområdet er så ordi­ og styrke ved at jeg er ordinert. Kvin­ snakke i deres eget kapell? nasjon av kvinner. «Congragationa- ner ser nå, at ydmykhet, ro og mot- — Kvinner er ikke oppdratt til å lists» i U.S.A. har ordinert kvinner i tagelighet er goder for begge kjønn, se efter lederskap hos kvinner. Straks mer enn hundre år, så vi har materiale til sin tid. Og agressitivitet og initiativ det dukker opp en mann, venter de at å studere! er gode egenskaper hos begge kjønn, han skal være lederen. I det hele er til sin tid. ikke kvinner vant til at kvinner skal i Hvis menn går på ølstue eller spiller bekrefte deres verdi. Det er mannen = MÅLET tennis mens kvinnene går i kirkelige som skal bekrefte hennes menneske­ — Allerede nå er det flest kvinner i foreninger, kan grunnen være at menn verd, slik er vi oppdratt. Så det er gudstjenestene, i kristne foreninger, der finner et fellesskap med likemenn, enorme skritt for en kvinne å gå etc. Er ikke det tegn på at alt er i som de ikke finner i kirken. Prisen trinnene opp til en prekestol og der orden ? for å komme inn i prestenes felles­ fylle den rolle som hun ikke er sikker — Nei. Det er flest kvinner å se skap er for høy: sølibatet. Kvinnene, på om man vil hun skal spille. i kirkelig sammenheng fordi det hele derimot, har ikke noe ønske om å bli — Livsvarig engasjement i ekte­ er lagt opp til at kvinnen skal være prestenes likemenn, de er jevnbyrdige skapet har ikke så gode betingelser den mottagende. Presten er den som med hverandre. for tiden. Gjør kvinnens frigjøring det skal være sterk og ha myndighet. — Kvinner synes selv ikke å være lettere ? Min erfaring er — jeg er selv prest — så ivrige etter å bryte ut av det ned- — Engasjement har i det hele tatt at det er frigjørende for en mann å arvede mønsteret. Når de blir bedt (forts, side 11)

7 TOM HILTON OLSEN: )

i En kirke

i full av sosionom-studenter (EN MUSIKKANMELDELSE)

merke den husflids-fiolette fargetone som preger forsamlingen. Nordstrand kirkekor med dirigenten Terje Kvam. Den svenske kor-dirigenten Leif Strand. Arne Domnerus’ sekstett (med Bengt Hallberg, Egil Johansen, Georg Riedel). Åpning Arne Domne­ rus trer frem. På saksofon og orgel toner Duke Ellingtc . 's < Almighty God». Programmet er rikt, :ariert og sprenger egentlig alle konvensjonelle rammer: Svenske og norske salmer til folketoner, gospel, religiøse jazz- komposisjoner av Bengt Hallberg og Georg Riedel samt moderne korverk. Et program som unndrar seg en van­ lig anmeldelse gjennom sin allsidighet og sitt uryddige mangfold. Leif Strand står for arrangementene av de fleste folketonene. Under hans ledelse — rolig, kontrollert og uende­ lig intenst — smelter musikken i en voldsom syntese av kor, jazzmusikere og tradisjon. Noen ganger vare, føl­ Det var en tid da sosial omsorg be- het, moderne undervisningsmetodikk somme virkninger, andre ganger med tød det samme som kirkelig initiativ og et velutviklet elevdemokrati. Så en ekstatisk, rytmisk intensitet hvor og kristen nestekjærlighet i praksis. undertegnede sosionom-student slut­ oppbyggingen mot klimaks nesten blir I dag er sosialt arbeid en profesjon, ter seg gjerne til hyllesten. Med en symfonisk i virkning. Her er ingen og en høyst verdslig sådan. For man­ aldri så liten skuffelse over selv å ha «effektfull» oppspriting av foreldet ge av dagens sosialarbeidere står kir­ blitt nektet adgang til skolen — fordi materiale, men en levende, tidsaktuell ken som en av samfunnets negative jeg er katolikk. Men jeg tror at denne bruk av musikk og tekst som alltid maktfaktorer, med på å undertrykke mangel på praktisk økumenikk mere har latt seg farge av forskjellige ti­ de svake i samfunnet. Nåja, så enkelt skyldes halvdød formalisme enn de ders behov og stilarter. er visst bildet likevel ikke. levende holdninger du vil møte på «Sorgen og gleden» er dagens tema. Nylig feiret landets kanskje mest DIASOS i dag. Det er også tittelen på den mest respekterte utdannings - institusjon Men så til jubileumsfeiringen, — kjente platen med Leif Strand, hans for sosialarbeidere sitt 10 års jubi­ og musikken: «kammarkor» og Arne Domnerus leum. Og tro det eller ei — feiringen Trefoldighetskirken stappfull av sekstett. Den anbefales varmt. For fant sted i form av en kirkekonsert. sosionom-studenter og sosionomer mange av oss var kanskje møtet med Forklaringen er enkel. Det norske (samt en eller annen forvillet bibliote­ denne tidløse, livsbejaende og musi­ diakonhjems sosialskole (DIASOS) kar, fysioterapeut, eller annen bort- kalske religiøsitet konsertens høyde­ drives i regi av den norske kirke. kommen normalperson). 1500—2000 punkt. Likevel må fremheves innsat­ Skolen nyter respekt for høy faglig- mennesker. Et blikk er nok til å be- sen til Nordstrand kirkekor også når

8 ET For 90 år siden Redaksjonskommentarer fulgte ofte Ef- OVERRASKENDE terretningeme: Kristiania Arbeidersamfund tænker 5te mai at afholde et fanetog til erindring OPPLEGG om den franske revolution. En sørge- gudstjeneste vilde heller være på sin plads. Hvis apostelen Paulus’ storslagne Kjærligheten er uendelig tålmodig, Den østerrigske katholikdag i Wien kjærlighetshymne i det 13. kapitel av uendelig godhjertet. Kjærligheten sluttede den anden mai sine møder. Den hans første brev til den lille kristne kjenner ikke misunnelse; kjærlighe­ var over al forventning talrig besøgt. menighet i Korint skulle vist seg å ten stiller seg ikke til skue, den er Alle østerrigske biskoper var enten per­ være skrevet anonymt, ville jeg aldri beskjeden, går aldri usømmelig frem, sonlig tilstede eller lod sig repræsentere; ligesaa et stort antal af den katholske i verden ha gjettet at den var skrevet er aldri egenkjærlig, aldri irritabel, adel, saaledes 6 fyrster Windischgråts og av ham. aldri hevngjerrig; kjærligheten er al­ 4 grever Czernin. Den storartede lilkjen- For Paulus var jo en mann av kraf­ dri glad når det går andre galt, kjær­ degivelse af den igjen vakte katholsk- tig støpning, sikker på seg selv og ligheten gleder seg over det gode, for­ kristelige bevidsthed vil i hele det øster­ søker alltid å beskytte sin neste, vil rigske monarki fremkalde et mægtigt med sine meringers mot, hard som omslag til gunst for den kristelige poli- flint til å utholde lidelser og motgang. alltid helst tro det beste, er alltid fylt tik. Det østerrigske folk er endelig træt Det var et nå rens mirakel at Jesus —- av håp, alltid tålmodig, kjærligheten af at lade sig undertrykke i sine helligste som hon alL hadde møtt på men­ svikter aldri. følelser af en haandfuld jødeliberale. neskeliv plan — skulle ha gjort så Et eller annet sted blant alle de sterkt et inntrykk på ham at han ble prekener jeg har lyttet til eller de bø­ inspirert til å skrive denne overbe­ ker jeg har lest, kom jeg over en opp­ NYE BØKER visende høy sang til kjærligheten. fordring til å sette mitt eget navn i Giinter Wallraff: Avsløringen, man­ I de tre første versene erklærer han stedet for ordet «kjærlighet» som det nen som var Hans Esser i «BILD». at det å tale i englenes egen tunge, forekommer i disse fire versene. Dette Oslo, Pax, 1978. ha mottatt gaven til profetisk forkyn­ gjorde jeg og resultatet var en knu­ Joe Slovo: Sør-Afrika — ingen tredje nelse, bred og dyp innsikt, og en tro sende ydmykhet, og er det hver gang vei. Pax, Oslo. 1978. sterk nok til å flytte fjell, alt dette jeg gjentar forsøket. Prøv det selv! Micheles historie, fortalt af hende selv. Kbh., Katolsk Forlag, 1977. har liten verd hvis det ikke bygger (Daily Telegraph) på kjærlighet. Hugo Hørlych Karlsen: Er barn over­ flødige? Pax, Oslo 1978. Marcus Aurelius: Til meg selv. Overs, dirigert av Terje Kvam i mer kon­ FOCOLARE... fra gresk med innledning av Rebek- vensjonelle korverk. Skjønt — kon­ (forts, fra s. 3) ka Hammering Bang. Noter ved vensjonelt var ikke akkurat det syd- Aasmund Brynhildsen. 3. Opplag. SOMMERMØTE amerikanske( brasiliansk?) verket på Dreyer 1977. korets reportoar. En verdig marke­ Den som ønsker lære focolare- ring av et annet 10-års jubileum, — bevegelsen nærmere å kjenne, vil ha unge, enslige og familier, represen­ Nordstrand kirkekors. glede av å delta i et sommermøte: Hver sommer holdes det møter og tanter fra flere land (bl. a. en del Avslutning: Ledet av de to dirigen­ leire i mange land. De kalles «Ma- italienere) — og mange ulike yrker. tene deltar kor, musikere og hele den riapolis». Navnet har å gjøre med at Skandinaver kan delta i det Maria­ sosionomske «menighet» i en rytmisk focolarene ser Maria som et eksempel: polis som finner sted i Sodertålje, sugende fremførelse av «O hur saligt Hun, som var et menneske, bragte vest for Stockholm, 15.—18 juni i år. att få vandra ...» Kristus til verden. Det samme skulle Møter, tildels i atskillig større måle­ Det er lite trolig at alle fant sin vei de kristne gjøre. — På et Maria- stokk, holdes bl. a. i Tyskland, Eng­ til kirkebenken neste søndag. Men — polis hører en foredrag, har guds­ land, Nederland, Sveits, Italia. «Sorgen og gleden» — kanskje er det tjenester, samtaler, måltider sammen. Interesserte kan henvende seg til: et svært så felles område for oss alle — På det svenske Mariapolis var Focolarene, Birger Jarlsgt. 81, her i det hverdagsmenneskelige. Hvor 1/3 av de ca. 150 deltagerne prote­ 11356 Stockholm; «realitetsorienterte» sosialarbeidere stanter. Derfor ble det lest svensk Focolarene, Loppiano incisa Valdarno, og «virkelighetsfjerne» religiøse fin­ og katolsk messe hver dag. Noe annet Firenze, Italia; ner et felles språk. Iallfall for en stak­ som gjorde inntrykk, var at så mange E. B. Holst, Eckersbergsgt. 15, Oslo 2; ket stund. slags mennesker var med: barn og Knut Ranheim, Grevlingv. 1 A, Oslo 5.

9 ifølge National Catholic Reporter stol, fordi han eller hun ikke var snart blive offentliggjort af Ameri­ døbt. Pastor Pfnausch mente også, kas Selskab for katolsk Kirkeret at nogle af de ægteskaber, der nu om (CLSA). stunder annulleres, måske i stedet for kunne opløses. »80 pct. af de annuel- »Måske vil vi blive i stand til at leringer, der nu bevilliges, bevilliges sige, at et bestemt ægteskab er gået i af psykologiske årsager«, sagde han stykker og bør opløses«, sagde for­ og tilføjede, »ærligt talt, tror jeg ikke, manden for CLSA’s undersøgelses- og at 80 pct. af alle dem, hvis ægteskab debatkomite, pastor Edward Pfnausch annulleres, psykologisk set er ude af efter et møde i Houston for over 300 stand til være gift«. amerikanske kirkeretseksperter. For Pastor Donald Heintschel, der også øjeblikket opløses der i USA cirka 400 sidder i CLSA’s bestyrelse siger, at katolske ægteskaber årligt, mens tu- også katolske teologer vil blive ind- sinder årligt annulleres. De ægteska­ draget i undersøgelsen, for »somme ber der opløses, sagde pastor tider føler vi, at vore juridiske over- AMERIKANSKE UNDERSØGEL- Pfnausch, opløses af »rent tekniske« vejelser er utilstrækkelige, fordi teo­ SER OVER KIRKENS LÆRE OM årsager. Som eksempel nævnede han, logien er det«. »Måske«, tilføjer han, ÆGTESKABETS UOPLØSELIGHED at en katolik kan gifte sig med en »mente Kristus ikke, at et ægteskab En større undersøgelse over kirkens jøde, hvis tidligere ægteskab er blevet skulle vare ved, også -elv om kærlig- lære om ægteskabets uopløselighed vil »opløst« af en katolsk ægteskabsdom- heden er død». (FMolsk Orient.)

seg til — klarer å beholde idealismen. desten om seg selv. ! Når Jonas er blitt 25, er det snart Egentlig er det synd at en film i deres tur til å synge om «Le temps denne genre skal bli såpass ensporet. des cérises» på gamlehjemmet, unn­ Noen hver av oss sympatiserer med skyld, hjemmet for eldre. en bevegelse som her hjemme heter Filmen er ikke bare et enveiskjørt «Fremtiden i våre hender». Noen hver politisk budskap slik man kanskje av oss ville ønske å se Jonas vokse først overfladisk kan få inntrykk av. opp i tryggere forhold enn hans for­ Og den menneskelige varme blandet eldre — vår generasjon — gjør det. med en god porsjon humor, gjør at Naturligvis er det ikke så idyllisk i virkeligheten å leve av å dyrke kål man lettere tåler å sitte på skoleben­ ken innimellom. Gad forresten se den uten kjemikalier eller å bo så tett

«JONAS-SOM lærer som underviste i historie på sammen med mennesker med så ulik BLIR 251 ÅR 2000» samme måte på et norsk gymnas! Men bakgrunn. Vi ante jo også endel skyer i horisonten. Men innerst inne vil vi Nøyaktig 10 år er gått siden «les så varte det jo heller ikke så lenge i événements du mois de mai» rystet Sveits heller. Selv synes jeg det nok vel alle tro at det finnes et alternativ det franske samfunn. Hvilke spor sat­ blir litt vel mye navlebeskuelse til sist til det forbrukersamfunn vi lever i. Så te disse hendelsene? Ble tiden som — både bokstavelig og figurlig talt. får man heller prøve å trenge litt dy­ fulgte kun «de tapte illusjoners tid» Og man må være svært glad i fransk­ pere under de — her — franske flosk­ slik filmen «Jonas — som blir 25 i menn for å få utbytte av de til sine ler og tro på det håp om en mer rett­ år 2000» setter spørsmålstegn ved ? tider endeløse diskusjonene. Filmen ferdig verden filmen tross alt vil vise Filmen begynner med spørsmåls­ må dessuten nå sitt publikum, og det oss. tegnene, og den slutter med dem. Vi gjorde den ikke en tidlig vårkveld på De fransk/sveitsiske produksjonene opplever heller ikke Jonas som 25- Gimle. Forhåndsreklamen innskrenket vi etterhvert får se på lerretet her åring i år 2000 av den gode grunn seg til to spinkle sitatklipp fra svensk hjemme, er lovende, og selvom regis­ at filmskaperne, like lite som vi, kan presse, og skuespillerne er adskillig søren Alain Tanner nok kunne stram­ gi oss et bilde av den verden Jonas — mer kjent i hjemlandet Frankrike met litt inn her og der, vil vi gjerne se om han vokser opp — vil møte i år enn her hos oss. At filmens personer mer både av ham og av Claude Goret- 2000. alle bar fornavn som begynte med ta hvis film «Kniplersken» ennå sitter Vi vet heller ikke om hans foreldre «MA», var kanskje en hyldest til en i hukommelsen. Men denne gang vil og deres venner — det kollektiv som annen «MA», men derom tier histo­ det nok gli fortere bort, trass i iher­ det biodynamiske jordbruk et stykke rien. «De små profetene» som de kalte dig anstrengelse for å få med alt i utenfor Genéve etterhvert utvikler seg, konsentrerte i alt vesentlig hyl­ dialogene. SMA w til å bestemme hvem som skulle inngå — skje i urbane former slik at publi­ i «de mange» eller «alle» enn si be­ kum ikke får mistanke om personfor- stemme hvem som ikke skal. Er det følgelse. Men — siden polemikk også tradisjonen som gir kirken denne er et viktig ledd i bruken av ytrings­ myndighet? — Et sidesprang: hvis friheten i et demokratisk samfunn — røveren på korset var kommet straks er det vel neppe noen grunn til at noen etter nattverdsmåltidet og bedt om å — heller ikke teologer — skal gå om­ Splittelse ved Herrens få dele brød og vin med Jesus, ville da kring «på filttøfler». bord — ektefellers Jesus latt ham få lov — eller vilde «Polemikk må erstattes av sam­ han svart: det må vi først forelegge tale», sies det videre. Men — er ikke erfaring Peter ? riktig form for polemikk nettopp sam­ I St. Olav 1978 nr. 8 redegjør frater Jeg venter ikke at dette ikke-ka- tale? I offentlighetens lys? Til infor­ tolske vidnesbyrd skal ha noen betyd­ Kjell Arild Pollestad o.p. på s. 11 for masjon for et interessert publikum ? ning for Kirkens syn. Men utvilsomt Kirkens syn på interkommunion. Hvis Leve presse- og yttringsfriheten! er det andre ektefeller med lignende jeg har forstått ham riktig, går dette H. Kielland Bergwitz, erfaringer og våre erfaringer bør gis ut på at adgang til sakramentene inkl. Oslo. uttrykk, våre hjertesukk bør høres. nattverden gis alene av Kirken. En Til sist. Pollestad skriver at en ikke- katolikk kan feire nattverden alene katolikk kan av biskopen, om enn innen den katolske kirke og en ikke- «meget sjelden» gis tillatelse til å del­ FEMINIST... katolikk kan ikke delta i denne kirkes (forts, fra s. 7) ta i Kirkens nattverdfeiring. Jeg er nattverdfeiring- For en katolikk som meget åpen for dispensmuligheter når dårlige betingelser for tiden. Vi er vil være lydig ;r.ct Kirken og ikke gå det gjelder regler eller retningslinjer. en del av forbrukersamfunnet. Fun­ på akkcrd med : :n samvittighet, betyr Men hvorledes er det mulig å gi dis- gerer ikke ektefellen, «kjøper vi en av dette at bevisst interkommunion er pens for en oppfatning eller et grunn­ et annet merke». Kvinnens frigjøring utelukket. Og for en ikke-katolikk syn? gjør det mulig for kvinnen å engasjere betyr det at han/hun holder sig borte Bernhard Paus, seg — med sin frihet. Det stemmer at for ikke å gjøre det vanskelig for ka­ Oslo. «bevisstgjøringen» kan være en be­ tolikken. lastning for et ektepar i første om­ Får jeg lov å supplere dette med gang. Men er man villig til å ta belast­ hvorledes forholdet oppleves for en Polemikk ningen og justere forholdet etter den ikke-katolikk som er gift med en kato­ nye innsikten, er det meget styrkende likk, samtidig som jeg ber mig mildt Det er forbausende at dette blads for det gjensidige engasjementet. Jeg bedømt for min bakgrunn er bare leg- redaksjon kan fremlegge et syn på har opplevd at et ektepar som hadde mannens. Det stod en gang for mig offentlig debatt som det i nr. 9. Her vært gift i mange år, ba om at deres som det ville være noe av det skjøn­ sies: «Når polemikken blir offentlig, ekteskap måtte bli velsignet igjen, nå neste, fineste, ja sakralt vakreste jeg ser publikum bare at debattantene er når de og deres forhold hadde forand­ skulle kunne oppleve om jeg skulle uenige og at de vil vise hverandre til ret seg så. Jeg sa, at jeg kunne ikke få feire nattverden med min hustru rette». Og videre: «Publikum får sjel­ vie dem igjen. Men de laget et selskap og kanskje med barn og barnebarn. den orientering om hva det hele dreier for 20 av sine venner, og erklærte of­ Det var en trang i mig etter dette, et seg om». fentlig sitt gjensidige engasjement, inderlig ønske om for Herrens bord å Mon ikke redaksjonen her i høy slik som de nå var blitt, med ny be­ kunne dele Kristi legeme og blod med grad undervurderer nettopp det lesen­ vissthet og innsikt. mine kjæreste og på denne måte be­ de publikum? Det er meget som i nu- — Hva er så hensikten med hele krefte vår samhørighet. Lenge gnog tiden fanger det opplyste og intelli­ ditt arbeid? Hvordan er den kristen­ savnet. Men årene gikk, trangen kue- gente publikums interesse. Et gledelig dommen feminister håper å skape ? des, den kvaltes, dreptes. Vanen over­ faktum er da også at religiøse emner — En kristendom som er mer kris­ tok, vi måtte gå til hver vår kirke for har en stor og intelligent leserskare. ten! En kristendom uten stereotype å feire eller motta nattverden. Denne Derfor er det vel «et stivt stykke» å roller. En forståelse av Guds Åpen­ skapte skille istedenfor å forene, eller påstå følgende: «Polemikk mellom baring slik som den virkelig er .Lære bekrefte enheten som Pollestad skri­ Indremisjonen og fra Universitetets å leve som Guds døtre og sønner! ver. teologiske fakultet og polemikk mel­ Ved nattverdens innstiftelse taler lom katolikker har dette tilfelles: de REDAKSJONEN Jesus om at den skjer «for de mange». opplyser ikke publikum om hva saken AVSLUTTET Han sier «drikk alle». Jeg finner intet i virkelig gjelder». Selvsagt bør all pole­ 30. APRIL evangeliene om at noen kirke blev satt mikk — ikke minst mellom teologer

11 gudstjenester i helgene Stille Hoj- messe messe OSLO: St. Olavs domkirke lørd.: 19.00 det slaget som Agnes Mowinckel Akers veien 1 sond.: 9.30 11.00 tlf. 20 72 26 - 20 72 44 19.00 prediket for de yngste med tor- St. Hallvard kirke, Fransiskancrne, 8.35 11.00 Av denstemme. Den unge Lita Prahl Encrhauggt. 4, tlf. 67 23 83______kunne sy og snekre, og teknisk St. Dominikus kirke, Dominikancrne, 9.00 11.00 Neubcrggaten 13, tlf. 33 07 71______18.30 oversikt skaffet hun seg som Vår Frue Villas kapell, Montebello, 9.00 pressen elev av Rahe Raheny på Den Ullernchausséen 32, tlf. 33 81 21 Nationale Scene og fortsatte Grefsen kapell, Glads vei 23, tlf. 212333 9.00 11.00 Lunden kloster, Øvre Lunden, tlf.212587 10.00 samarbeidet da hun ble hans ARENDAL: St. Franciskus kirke, lord.: 18.30 assistent på Nationaltheatret i Tyholmen, tlf. 22 209 sønd.: 8.00 11.00 1934. Siden, som kostymetegner BERGEN: St. Pauls kirke, lørd.: 19.00 Lita Prahl Christiesgt. 16, tlf. 21 54 10 sønd.: 11.00 og sjef for avdelingen, kom hun in memoriam kunstnerisk overens med in- Vår Frue Kirke, Hel le vei en 10.00 struktører av mange slags tem­ Florida kapell 19.00 DRAMMEN: St. Laurentius kirke, 8.30 10.30 perament og ideologier. Hun Cappelcnsgt. 1, tlf. 83 20 19 kunne lytte, oppfatte andres in­ FREDRIKSTAD: St. Birgitta kirke, 9.00 11.00 tensjoner, var en kjenner av Kongcnsgt. 9, tlf. 11438 HALDEN: St. Peters kirke, 9.00 10.45 moderne teater og hadde en sik­ Kristian V's pl. 1, tlf. 81 168 ker stilfølelse i alle slags opp­ HAMAR: St. Torfinns kirke, lørd.: 18.00 gaver, klassiske som moderne. Torvgt. 113, tlf. 23 751 sønd.: 11.00 HAUGESUND: St. Josefs kirke, Lita Prahl: kostymer og ut­ Haraldsgt. 21, tlf. 23 193 styr har satt sitt tine preg på HØNEFOSS: Sl. Theresias kirke, 9.00 11.00 Vestcrngt. 5, tlf. 22 381 mange av National theatrets KRISTIANSAND S.: St. A/tsgar kirke, store Shakes; are :.ppeetninger Kirkegt. 3, tlf. 24 225 lørd.: 13.00 sønd.: 11.00 — «Julius CjLSar», «Macbeth», LILLEHAMMER: Mariakirken, lørd.: 18.00 «Cymbeline». lier fikk hun arm­ Weidcmannsgate 3 A, tlf. 52 550 sønd.: 10.00 slag for sin fantasi som kunne LILLESTRØM: St. Magnus kirke, 9.00 11.15 Romeriksgt. 1, tlf. 71 28 85 være frodig og voldsom, men MOSS: St. Mi kals kapell, ofte også dempet poetisk. Hun Ryggcveicn 24, tlf. 41 038 utfoldet sin skapende oppfinn­ PORSGRUNN: Vår Frue kirke, 8.30 11.00 Den elskelige og stillferdige Sverrcsgt. 26, tlf. 50 793 Lita Prahl er gått bort, 73 år somhet smakfullt og muntert i STABEKK: Maria kirke, 8.30 10.45 gammel. Ja, stillferdig var hun, en rekke av Holbergs komedier Nyveien 17, tlf. 53 77 35 19-00 — mest i Stein Bugges fyr- Eikeli kirke, Vestisen 20, tlf. 24 25 69 9.30 enten vi vekslet noen ord i foy- STAVANGER: St. Svithuns kirke, lørd.: 17.00 eren på teateret eller ønsket gle­ verkerilignende iscenesettelse Dronningens gt. 8, tlf. 25 534 19.00 delig jul i sneføyka på Stortor­ av «Mascarade». Ofte har vi fått sønd.: 8.30 11.00 9.30 vet like før stengetid. Hun var glede oss over hennes høyt ut­ TØNSBERG: St. Olavs kirke, 11.00 ofte nesten ikke til å få øye på, viklede sans for billedvirkning Sandefjordsgt. 1, tlf. 11 949 på scenen. Hun brukte kosty­ TRONDHEIM: St. Olavs kirke 8.45 11.00 så snarbent var hun. Prinsensgt. 2a2 19-00 Men som kunstner var Lita mene som dekorative elementer Biskopen og prestegården, tlf. 21 214 i helheten, som farveflekker i St. Elisabeth hospital, Ila, tlf. 21 670 . . Prahl midt i virkeligheten, en 6.15 lyset. Ofte kunne vi få en følelse KRISTIANSUND N.: St. Eysteins kirke, 8.00 11.00 ubestridt autoritet, kostymesjef Flintegt. 5, tlf. 72 779 ved vår hovedscene i en mennes­ av at forestillingene sto eller LEVANGER: St. Torfinns kirke og 11.00 falt med henne. Ikke bare i den St. Eystens sykehjem, Jernbancgt. 29 kealder, ansatt av Axel Otto MOLDE: St. Sunniva kirke, 8.30 11.00 Normann to år før krigen. Da forstand at de skulle være «rik­ Parkveien 23, tlf. 51 467 hadde hun forlengst en teater- tige» som uttrykk for tid og ÅLESUND: Vår Frue kirke, 8,30 11.00 Nørvesund, tlf. 37 558 utdannelse av de sjeldne. Hun miljø, men også fordi draktene TROMSØ: Vår Frue kirke, Stor- lord.: 18.00 var bergenser, debuterte som røbet hemmeligheter om de rol­ gt. 94, Sogneprestens tlf. 84 277 sond.: 11.00 skuespiller på Den Nationale ler som bar dem. St. Elisabelhsos/rcue, Balsfjordgt, 35, tlf. 81 487______sond.: 8.00 Scene da hun var tyve, og sam­ På et par sesonger kunne hun BODØ: St. Eystens kirke, 8.15 10.30 tidig var hun ytterst aktiv både vise sitt mesterskap i det store, Hernesveien 22, tlf. 81 487 på systue og malersal. Når hun dekorative sceneformat i HAMMERFEST: St. Mikael kirke, 19-00 11.00 Salsgt. 52, tlf. 11 447 hadde fri, drev hun med have- «Mayerlingdramaet», i «Orfeus i bruk og var fagkyndig på det underverdenen». Alt stemte: i HARSTAD: St. Sunniva kirke, 8.00 10.30 Skolcgt. 4, tlf. 61 501 feltet også. farver, stoffer og stil og alt NARVIK: Kristi Kongekirkcn, 18.30 Kyndighet ble en æressak for medvirket fint og sterkt i det Harcksgt. 82 Lita Prahl. Hennes grundige og kunstverk instruktøren siktet SELFORS: Vår Frelsers kirke, 11.00 Skipper Nilsensgt. 21, tlf. 52 072 allsidige teaterskolering var av mot. Men like lojalt, like person-

12 lig kunne hun samtidig arbeide Lita Prahl ble bisatt 13. mai på Brinchmann og skuespilleren Arne med det lukkede interiør i T. S. Vestre Gravlund. Monsignore Fische- Bang-Hansen la kranser på hennes Eliots «Cocktailparty» eller Ib­ dick forrettet, og teatersjef Arild båre. sens «Hedda Gabler». Valget av tøy og søm og mote ble under hennes hånd en del av men­ neskeskildringen på scenen. Den nordiske valfart til Lourdes Lita Prahls innsats i 40 år 17.—24. august 1978 for Nationaltheatret er en vik­ 8 dagers flyrejse med fuld pension tig del av norsk teaterhistorie. i Pris: Kastrup/Lourdes tur-retur, på hotel...... dkr. 2.200 Hun var dyktig, lojal, inspirert Særpris for syge og handicappede på det ny center, — og spennende. Til daglig ikke «Accueil Ste Bernadette» ...... dkr. 1.500 så lett å få øye på. Men det hun Læger, sygeplejersker, samaritter medfølger. skapte på scenen — det var syn­ Valfartspræst: Pater Niels KIÆR, S.J. lig. Vi ser det ennå. Program og tilmeldelser: VALFARTSKOMITEEN Barsehøj 25, DK. 2900 HELLERUP. Odd-Stein Anderssen. (Aftenposten)

Platt?- Car: Or*T: Carmina Burana, kr. 30,—. FYRINGSOLJE Musi. : Da Camera Italiana, kr. 30,—. brukes av Montéverdi: Missa Da Cappela, kr. 30,—. St. Dominikus kirke i Musique Pour Les Heures De Joie Et Les Heures De Peine, kr. 30,- Lunden kloster St. Elisabethsøstrenes Lourdes: Orgue Et Trompette, kr. 34,—. Pleiehjem Taizé: Orgue Et Flute A Bec, kr. 38,—. Sta. Katarinahjemmet Oslo St. Olavs kirke A Toi, Dieu, Hymnes Et Chants Nouveaux pour L'Office Du Soir, iiiii Bispegården kr. 38,—. St. Joseph's Institutt Vor Frue Hosp. Nerveavd. St. Franciskus Kirke Arendal Bøker: St. Franciskus Hosp. iiiii St. Pauls Kirke Moody: Livet etter livet, kr. 35,—. Vår Frue Kirke Moody: Tanker om Livet etter Livet, kr. 35,—. Marias Minde Bergen St. Franciskussøstre- Tod und Teufel in Klingberg, kr. 52,50. nes Moderhus Carretto: Wo der Dornbusch brennt, kr. 62,50. Øyenklinikken iiiii Carretto: Denn du bist mein Vater, kr. 70,—. St. Josephs Hosp., Drammen St. Torfinns Klinik, Hamar Enomiya-Lassalle: Zen, Weg zur Erleutung, kr. 38,50. St. Elisabeth Inst. Hammer­ Enomiya-Lassalle: Zen — Meditationen fiir Christen, kr. 69,50. St. Mikals Kirke fest St. Mikals prestegård Praktisches Bibel Lexikon, kr. 86,50. St. Theresia Hosp. I Honefoss Déchanet: Yoga in Ten Lessons, kr. 28,50. St. Franciskus Hosp. St. Magnus Kirke Déchanet: Yoga and God, kr. 20,—. Lillestrøm St. Magnus presteg. Déchanet: Christian Yoga, kr. 19,20. St. Elisabeths Hosp. s::::: I Vår Frue Kirke Tromsø Bispegården St. Olavs Kirke, ST. OLAV BOKHANDEL A/S Trondheim mi: Bispegården I Akersveien 5, Oslo 1. Tlf 20 72 48 St. Olavs Kirke Åpent kl. 9—16, lørdager 9—14. St. Olavs Prestegård Tønsberg i St. Olavs Klinik Ved bestilling av olje: 1 Oslo 19 12 00 - Service 19 12 20 fÉHiiiiHiiiii^ 13 KAMBODSJA: De to kirkelige komiteene vil også MOBILISERE VERDENSOPINIONEN legge press på den britiske regjering for å få Kambodsja-spørsmålet tatt opp De grusomheter som har funnet sted i FN’s menneskerettighetskommisjon og i Kambodsja siden Røde Kmer overtok for å gi langt flere flyktninger fra Kam­ makten i april 1975 er dypt beklagelige, bodsja (Kampuchea) innreisetillatelse til ■ og selv om en tar i betraktning de lidel­ Storbritannia, uten at det går ut over SOMMERSTEVNE MED KATOLSK ser som ble påført det kambodsjanske andre grupper av innvandrere. DELTAGELSE folk under krigen og de nye makthaveres (Kirkens Informasjonstjeneste) Forum for Kristne Sosialister arran­ vilje til å endre samfunnet fra grunnen gerer Sommerstevne på Stord 25.—26. av, må vi likevel dypt beklage det som juli. Blant lederne på stevnet er veteri­ har skjedd. SANTO-DOMINGO — MENIGHETS- nær Bergljot Børresen, pater Arroya fra Dette sier den katolske og den angli­ Chile, frater Per Bjørn Halvorsen, skue­ kanske kirke i England i en felles ut­ FORSTANDERE spilleren Rolf Sand og dikteren Johanna talelse, som er sendt ut sammen med en Erkebiskopen av Santiago de los Ca- Schwarz. dokumentasjon av noen av de overgrep balleros i den Dominikanske Republikk som er skjedd i Kambodsja siden 1975: har tatt et nytt skritt for å avhjelpe den Phnom Penh ble erobret av Røde Kmer store prestemangelen som råder i bispe­ 17. april 1975. I løpet av noen få timer dømmet, likesom i mange andre bispe­ ble befolkningen på to millioner jaget dømmer i Latinamerika. For tiden finnes ut av byen. det bare 32 sekularprester og 64 ordens- Kambodsjas nest største by, Battam- prester blant bispedømmets ca. 1,2 mil­ bang, hadde en befolkning på mer enn lioner innbyggere, hvorav de fleste er 100 000 den 17. april. Den 23. april fikk katolikker. Prestene har også hjelp av også innbyggerne i denne byen beskjed 10 permanente diakoner. lÆen nå har om å forlate hjemmene sine og begi seg erkebiskopen innsatt co.. 500 menighets- på vandring i forskjellige retninger. forstandere, som har tit oppgave å lede de grupper av kristne som ikke har re­ Bakgrunnen for disse bestemmelsene gelmessig tilgang til gudstjeneste med skal visstnok være at man ville utslette prest. De leder bønnegudstj en ester, hjel­ alle spor etter det gamle regimet. per til i trosundervisningen og forsøker Man regner med at flere hundre tusen på annen måte å støtte de kristne i deres mennesker døde av sult, sykdom og ut­ åndelige liv. mattelse på grunn av disse massefor- Siste år ble det døpt nærmere 30.000 drivelsene av mennesker. I tillegg til barn i bispedømmet. dette er en rekke offiserer og menige Vatikanradioen fra den slagne hæren og ansatte hos de tidligere myndighetene henrettet. Det er umulig å vite nøyaktig hvor mange mennesker som er drept siden FORSONLIG TONE OVERFOR KIRKEN Bergljot Børresen april 1975. Pater Ponchaud, en katolsk I DET SPANSKE KOMMUNISTPARTI prest som bodde i Kambodsja i 10 år, Det spanske kommunistparti vil ifølge PAX CHRISTI frem til den 8. mai 1975, har studert formannen Santiago Carrillo uttrykke Kardinal Bernard Alfrink, tidligere landets språk og kultur og har snakket sin respekt for de troende katolikker i erkebiskop av Utrecht, har trukket seg med en rekke flyktninger. Fra en uoffi­ sitt partiprogram. Ved den 9. partikon­ fra presidentvervet i den internasjonale siell kilde siterer han: «I tillegg til de gress i Madrid i april, konstaterte Car­ katolske fredsbevegelse Pax Christi som 600 000 som ble drept i krigen, må man rillo at det var lykkes å integrere de han innehadde i 15 år. Han blir efterfulgt legge til minst 800 000 som er drept troende katolikker i det kommunistiske som president av biskopen av Ivrea, Ita­ siden 17. april 1975.» parti. To geistlige stilte til valg til parti­ lia, Luigi Bettazzi. Biskop Bettazzis før­ Han siterer også en representant fra kongressens ærespresidium, jesuittene ste handling i egenskap av ny president Røde Kmer som skal ha sagt: «Hvis det José-Maria de Llanos og professor José- var å sende et telegram til president til slutt ikke er fler enn 20 000 ung­ Maria Diez-Alegria. Sistnevnte sto for Carter hvor han uttrykker sin tilfredshet dommer igjen i Kambodsja, så vil vi forbindelsen mellom kirken og kommu­ med presidentens beslutning om å utsette bygge det nye Kambodsja med bare nistpartiet under Franco-tiden. (KNA) videre tiltak for produksjon av nøytron­ disse 20 000.» bomben. Telegrammets fulle tekst lyder: På bakgrunn av disse opplysninger «Det Internasjonale Råd for Pax Christi sier den katolske Kommisjon for Fred LATIN-AMERIKANSKE BISKOPER Fredsbevegelse hilser velkommen Deres og Rettferdighet og Avdelingen for beslutning om å utsette tiltak for pro­ Internasjonale Spørsmål under The FORBEREDER KONFERANSE duksjon av nøytronvåpenet og oppford­ British Council of Churches( at det er De latin-amerikanske biskopers konfe­ rer inntrengende om at Deres endelige skrikende behov for å mobilisere ver­ ranse i Medellin for ti år siden fastslo at beslutning må bli å forby produksjonen densopinionen på vegne av ofrene for de kirken har ansvar for landenes utvikling, av dette våpen slik at dette vil bli inn­ forskjellige grusomhetene og for å hindre og virket med til at kirken nå står som ledningen til en verdensomspennende ytterligere drap og undertrykkelse, i diktaturets fremste fiende. Biskops-kon- gjensidig nedrustning som omfatter alle tillegg til at det må gis hjelp til de feransen forbereder nå et tilsvarende slags våpen.» flyktningene fra Kambodsja, som frem­ mote som vil finne sted i den meksikan­ The Tablet. deles er i Thailand. ske byen Puebla i oktober. (KNA)

14 BERGEN

% Kr. Madsens Bok- og Papirhandel Leppen - Bryggen 5 - Telefon (05) 21 14 82 BERGEN

HOPSDAL & DAHL A/S K. & J. SOLHEIM Aut Installatør, TV-, Radio- Kjøtt - Pålegg - Delikatesser og Utstyrsforretning Egen Pølsefabrikk Tlf. 99 016 Bergen TORNØEGÅRDEN - BERGEN Solheimgt. 25

ERLING KRAGE A/S PRYD- OG BRUKSKUNST Bergen Telefon central 21 41 10 Telegramadresse: «Kjell» Biskop Hans Martensen

BISPEDØMMET KØBENHAVN FEIRER lOfiSIICniNQSAXTl£SELSKAPET UVSFORSIKRINGSSELSKAPCT 25-ÅRS-JUBIL5UM VESTA w HYGEA For femogtyve år siden ble general- vikariatet Kchsruiavn opphøyet til bispe­ MED TANKE PA FREMTIDEN dømme, som det første i de Nordiske land. Jubileet ble feiret med en takke- OSLO gudstjeneste i domkirken Sankt Ansgar i København den 29. april. Bispedømmet, som omfatter Danmark og Grønland, teller 25 000 katolikker. Gaver, Pryd- og brukskunst KVINNER HARDEST RAMMET AV ARBEIDSLØSHET Med tre forretninger i sentrum. Kvinner er særlig hardt rammet av Vika Terrassen — Stortingsgt. 22 — N. Slottsgt. 25 sysselsettingskrisen. Arbeidsgivere fore­ trekker ofte å ansette menn, selv om kvinnelige søkere er like godt kvalifisert. Byggevarer - Beslag - Ovner I USA var arbeidsledigheten blant THRONSEN & CO. kvinnelige ingeniører og vitenskapelige Verktøy - Fliser - Linoleum medarbeidere i 1973 fire ganger større Tapeter - Farvehandelvarer BOKTRYKKERI enn hos mennene. Og i Japan hadde bare Kjøkkenutstyr 57,6 prosent av de kvinnelige universi­ tetskandidater ved utgangen av samme Bernh. Getzgt. 3 b. Oslo år funnet et arbeid, mens 74,5 prosent THIIS * CO • AS Telefon 20 40 02 - 20 70 02 av mennene hadde fått sysselsetting. Haakon VII's gt. 1. Oslo (ILO-NYTT) Sentralbord 41 77 30 JØDISK—KRISTEN KONFERANSE I HOLLAND «Bare gjennom et konstruktivt og posi­ Allslags snekkerarbeid utføres tivt forhold til det jødiske folk, kan gamle og nye former for antisemitisme REIDAR MYRVOLD & SØN bli overvunnet,» ifølge en rapport fra en konferanse for kristne og jøder som ble Glad8vei 23, Grefsen T. S. JACOBSEN holdt i det lutherske senter «Hoekelum» i Tlf. 21 18 32 Holland hvor man diskuterte den plass BEGRAVELSESBYRÅ det jødiske folk skal innta i kristen tanke munikéet fra denne konferansen, «fordi og handling. Til stede ved konferansen Guds folk og Guds pakt med sitt folk Ullevålsvn. 1 - Oslo var ca. 30 representanter fra kirkesam­ ikke kan splittes opp. Vi er lenket sam- funn og studiegrupper i Vest-Europa som men med det jødiske folk i denne pakt. går inn for å fremme kristen-jødisk for­ Derfor er det økumeniske felleskap med Privat 55 77 87 - 69 43 72 ståelse. «Bare ved å komme antisemitis­ røttene (det jødiske folk) like viktig som Tlf. 20 79 06 - 20 79 05 men til livs, kan en sann økumenisk en­ det mellom de innbyrdes grener (de het bli realisert,» går det frem av kom- kristne kirkesamfunn).» (The Tablet)

15 ! skrevet er i denne sammenheng un­ derordnede spørsmål, siden vi likevel ikke synes å kunne besvare disse spørsmålene positivt ut fra det kilde­ materialet som står til disposisjon. AAGE HAUKEN, O.P.: Det avgjørende er å gripe tanken i disse forfatternes forkynnelse — de­ JOHAN NES EVANGELIETS res Jesusbilde. Og hertil er den fore­ JESUSBILDE liggende bok en god hjelp. Skulle jeg komme med en innvend­ Professor Jacob Jervell har igjen fra Nasareth lar ikke Professor Jer­ ing mot Jervells presentasjon måtte beriket oss med en popularisering av vell oss et øyeblikk i tvil om. Men han det være at han ikke tar opp til be­ bibelvitenskapens resultater, denne understreker at det er én av flere handling det sakramentale sprog som gang om Johannesevangeliet, nærmere slike tolkninger: hvilket det er uhyre mange av talene i dette evangelium bestemt dets Jesusbilde. Boken ble til viktig å være klar over hvis man i det er ikledt. Jeg tenker på ord som som en foredragsserie for et ikke- hele tatt vil komme til noen forståelse «vann», «vin», «brød», osv. som vi teologisk publikum, og den henvender av det Nye Testamente. Evangelistene finner i sammenhenger som utelukker seg derfor bevisst til ikke-spesialister. er alle teologer i sin egen rett, men at de ikke har en liturgisk mening. Dette skulle medvirke til å gi boken fremfor alt er dette tydelig i tilfellet Til en viss grad kan dette tema sies å en vid leserkrets blant kristne av alle Johannes. Hvem forfatteren var, hvor ligge utenfor bokens ramme (under­ konfesjoner — det fortjener den nem- og når og for hvem evangeliet ble tittelen «Fra Johannesevangeliets Je­ lig. susbilde» sier jo også at behandlingen Johannesevangeliet er på overflaten r. er noe selektiv), mer. jet er tilgode­ så enkelt og lettfattelig. Men under sett i den utmerkede r ibliografi som u skjuler det seg en veritabel jungel av danner bokens siste kapittel. Jesu spørsmål og problemer for det kritiske fortsatte nærvær sak r amen talt (og i øye. For dem som ennu ikke har våget ikke bare som Ord) må trygt kunne å begi seg ut i denne, eller simpelthen sies å være en del av Johannesevange- ikke har hatt anledning av mangel på liets Jesusbilde. r bøker om emnet (på norsk), kan pro­ Jeg fant kun én trykkfeil: på s. 25, fessor Jervell anbefales som en sikker 1.13 ovenfra står det Krists (hvilket og kyndig guide. Boken spenner over på gresk er meningsløst) i stedet for et bredt register av emner fra det Krisis, som betyr «dom». fjerde evangelium, som alle er kort­ fattet, men samtidig meget innholds­ JACOB JERVELL: rike. Gjennomgangstemaet er forståel­ «Ingen har større kjærlighet...» sen av Jesu person i den Johanneiske Fra Johannesevangeliets Jesus­ teologi. Forfatteren har trengt inn i bilde. dette tankeklima og dets særegne Aage Hauken, o.p. Universitetsforlaget 1978. sprog, hvor billedbruken står så sen­ II! tralt og hvor symbolene rommer lag i:::::::::::::::::::::: i:::::::::::::::::::::::::: :::::::::: på lag av mening, samtidig som de i gjensidig belyser hverandre. Eftersom man leser boken blir Kristus større og stadig større, Evangelistens visjon er presentert på en måte som får oss til å tenke. Når Dagbladets amatør-teo- KATOLSK TIDSSKRIFT FOR RELIGION OG KULTUR log no. 1, Philip Houm, i en kronikk onsdag 10. mai har store vanskelighe­ Redaksjon: f. Arnc Fjeld (ansv.) og Ella McGeorge ter med å gjenkjenne historiens Jesus Faste medarbeidere: f. Kjell Arild Pollestad, Per Bang i Johannes’ Jesus kan dette kun skyl­ Redaksjonens adresse: Akersveien 5, Oslo 1, telefon 20 72 26 des hans egne sviktende teologiske Ekspedisjon og forlag: Akersveien 5, Oslo 1 forutsetninger og ikke professor Jer­ Kontortid 9—16. Lørdag 9—14. Telefon 20 72 48 vells forskning. At Johannesevange- Abonnement (direkte ell. gjennom postkontorene). Kr. 70 pr. år. liet er en ortodoks (dvs. fra troens Kr. 35 V* år. Utlandet (ikke Skandinavia) kr. 80. standpunkt riktig) tolkning av Jesus Annonser: 10 dager før utg.dagen. 24 nr. årlig. - Postgiro: 20 46 480 i

Thronsen å Co. Boktrykkeri