I i = ST OLAV KATOLSK TIDSSKRIFT 90. ÅRGANG N R. 1 0 27. MAI 19 7 8 Éi i l - : : AV INNHOLDET: KVINNER SELV . S. 4 FEMINIST FRA KIRKENES VERDENSRÅD S. 6 LITA PRAHL IN MEMORIAM S. 12 NESTE NUMMER KOMMER 10. JUN 19 7 8 ELSE-BIT HOLST OG KNUT RANHEIM: Focolare^bevegelsen liv har meget til felles med andre legfolks. — Svært mange andre men­ nesker henter glede og inspirasjon til å leve sin hverdag på en lignende i måte, fra de over 200 focolaresentre som finnes i dag. — Det gjelder de gifte «focolarini» og «voluntærene», som søker å virkeliggjøre kjærlighe­ ten der hvor de er, men uten å oppgi sin tidligere livsform, De aller fleste innen bevegelsen er likevel folk som ikke er bundet ti7, den ved noen formelle bånd. De ønsker at dens idealer skal være målsetting for deres liv. De møtes regelmessig, og ulike publikasjoner bidrar Lll å styrke og fordype fellesskapet biant dem. Chiara Lubich med den første presten som sluttet seg til bevegelsen. Kirkens ledelse er kommet til å se på focolarebevegelsen med voksende Vi er en gruppe kristne, protestan­ over 100 land. Kjernen dannes av respekt og sympati. — Spesielt in­ ter og katolikker, som er kommet i «focolarini», mennesker som lever i teressant er det at mange unge er kontakt med Focolare-bevegelsen. små familier eller kommuniteter etter aktivt med. En kaller dem «Gen» — Bevegelsen er i dag en av de stør­ de tre evangeliske råd. Navnet har å eller «Den nye generasjon». ste og mest livskraftige innen den gjøre med det italienske ordet for katolske kirke. Men også ikke-katol- ild, arnested: De som er «focolarini», ske kristne er med. Den er engasjert ønsker å være lysbærere. Ved å leve BEGYNNELSEN i økumenisk arbeid, den har kontakter i gjensidig kjærlighet og stadig dypere Det hele begynte i Trient i Italia med mennesker av andre religioner — enhet, ønsker de å være vitner om i 1943. En håndfull unge piker opp­ og med ikke-troende. Bevegelsen er Kristi nærvær i verden. levde krigen på nært hold. Byen ble representert i alle verdensdeler, i godt De arbeider i vanlige yrker, deres bombet. Meget av det de hadde sett FRA BISPEDØMMET: til å yte økonomisk støtte til slik Kommunar som har utlegg etter Pastor Wæring har vært prest i 20 undervisning .Bestemmelsene er gitt i reglane i fyrste leden, kan krevja rikstilskot etter tilskotsreglane § 20 som siteres i sin helhet: år 31. mai. for vanlege utlegg til godkjend Pastor Littlewood fyller 40 år 1. juni. opplæring. Registerført trudomssamfunn Avgjerder om tilskott kan tru- kan krevja årleg tilskot fra kom­ FRA LEGMANNSRÅDET: domssamfunnet klaga over til de­ munen til religionsopplæring for partementet. Tilskudd til religionsundervisning barn som høyrer til samfunnet når fra kommunene. barnet er friteke frå kristendoms­ Legmannsrådet anbefaler at katol­ Legmannsrådet ble på et seminar opplæring i grunnskulen ske menigheter som har fast organi­ Tilskotet skal vera så stort at på Mariaholm oppfordret til å infor­ sert religionsundervisning for barn, det etter måten svarar om lag til mere om muligheten for å få kommu­ det stat og kommune yter til fremmer søknad om økonomisk støtte nal støtte til religionsundervisning kristendomsopplæring for kvar overfor de kommunale myndigheter. (intensivundervisning) for katolske elev, og skal utreknast etter kor Legmannsrådet vil så langt det ev­ barn. mange som er fritekne av dei som ner stå til tjeneste med råd dersom høyrer til trudomssamfunnet. På visse betingelser er kommunene det skulle melde seg spesielle proble­ ifølge Lov om trudomssamfunn og Departementet gjev føresegner om mer. ymist anna av 13. juni 1969 forpliktet opplæring, utrekning av til­ skotet og oppgjerd. 2 som meningen med sine liv, forsvant. I DAG andre måter også. Bl. a. holdes det Mennesker de hadde vært glad i, ble Inntil 1960 møttes enkeltpersoner årlig Genkongresser i forskjellige drept. «Er det noe som holder når og grupper mer spontant. Senere ble land. På genfesten i Roma i 1975 var alt går under?» spurte de hverandre. det nødvendig med ordnet planleg­ det 25 000 deltagere. «La oss elske De var kristne. For dem ble svaret — ging. Derfor har bevegelsen et senter hele menneskeheten i vår nærmeste at Gud er den eneste som varer ved. for enhet i Roma, som koordinerer nabo, la oss glemme våre egne sorger Den eldste av dem, Chiara Lubich, dens ulike ekumeniske aktiviteter. — for å åpne våre hjerter for hele den dengang 23 år, sier om denne første Som eksempel kan nevnes at foco- menneskelige families sorger», står tiden: «Gud ble den viktigste i våre larene i 1968 åpnet det såkalte «Oeku- det i de unges manifest. I liv. — Siden døden kunne nå oss når menisches Lebenszentrum» i Ottma- — Karakteristisk for Gen er også I som helst, ønsket vi å leve etter Hans ring nær Augsburg i Tyskland — musikken: Det finnes egne Genmes- vilje den tiden vi hadde. Vi leste Det sammen med en gruppe protestanter. ser — og grupper av unge som går nye testamente sammen. Et ord som Sentret er anerkjent av begge grup­ inn for å spre sine idealer med mo­ gjorde sterkt inntrykk på oss, var penes kirkelige autoriteter. Her leg­ derne sanger og musikk. dette: «Ikke den som sier 'Herre, ges det vekt på et dypere fellesskap Vi har ønsket å gi noe informasjon Herre’, men den som gjør min Fars enn det som møter og diskusjoner om hva focolarebevegelsen er. Flere vilje, er den som elsker meg.» Derfor alene kan gi. — Focolarene har også opplysninger finnes f. eks. i S. C. prøvet \i, dag for dag å gjøre, ikke nær kontakt med anglikanske og or­ Lorit og N. Grimaldi: «Focolare after det vi selv ville, men det Gud viste todokse kristne. 30 years»; noen av Chiara Lubichs oss var Hans vilje i det som skjedde. bøker, som hennes «Meditations» eller Focolarbevegelsen utfører hjelpe­ «The Eucharist» (1977) eller noen En annen setning som vi forsto arbeid i Afrika, i slumdistriktene på nummer av det amerikanske bladet var sentral i Evangeliet, var Jesu ord: Filipinene, i Recife i Brasil. «Elsk hverandre, som jeg har elsket «Living City», alle utgitt av New City dere», og vi besluttet oss til å leve I det sosiale arbeid er ungdom over Press, N.Y. — En del er utkommet dette. Vi ville være rede til å dø for hele verden engasjert. De gir penger på tysk, noe på svensk, bl. a. «Ny hverandre. Men ofte var det mindre og de gir tid. — Focolarebevegelsen Stad», ca. 6 ganger årlig. har stor betydning for ungdom på ting Herren syntes å ønske av oss: (forts, side 0) å dele våre materielle goder, å ta del i hverandres sorger og gleder. — Ordene vi leste, ble ord som for­ midlet liv, og det var mulig for enhver REDAKSJONELT: å leve dem. Vi søkte å leve disse ordene, ett ad gangen, og dette for­ andret vårt forhold til Gud og våre medmennesker. — En gruppe men­ nesker hadde hittil, skjønt de var kristne, lagt lite merke til hverandre. Feminismen Nå vokste det frem en erfaring av å høre sammen. Etter noen få måneder var vi femhundre .. > Alle prøvde vi å leve etter Guds vilje, slik vi fant den uttrykt i Evangeliet. — Hvert ord Feminismen oppsto ikke først i kirken. Men 'når en gruppe mennesker sier at derfra åpnet nye perspektiver, men de er undertrykt, må kristne lytte til dem. Hvis det er sant at kvinnen ikke er noen av dem fikk spesielt stor betyd­ seg selv i forholdet til mannen, må det være i begges interesse at hun blir seg ning for oss! «At de alle må være selv. Hvis det er sant, at alle ordene om Gud og Kristus er menns ord og tanker, ett». «Hvor to eller tre er samlet, der må det være en berikelse for alle at kvinners ord og tanker kommer i tillegg. er jeg blant dem», og «Den som hører St. Olav bringer i dette nummer et intervju med Dr. Connie Parvey, som dere, hører meg». Disse setningene leder regionale studier om kvinnen i kirken, i Kirkenes Verdensråds regi. Liv ble retningslinjer for bevegelsen: Vi Bliksrud skriver om kvinnelitteratur, og mener at det er galt «at det ikke søkte å åpne våre hjerter for hele nytter å forstå kvinnelitteratur eller kvinner overhodet på noen annen måte menneskeheten, — og å ha et så enn den av Marx & Co. opplyste.» sterkt fellesskap med hverandre at Feminismen er en bredere bevegelse enn som så. Kristus kunne være nærværende blant Skulle feminismen ikke ha noe i kirken å gjøre, ville den forsvinne av seg oss — og å ha en så dyp enhet med selv, som Gamaliel sa om den kristne tro: «For dersom det er menneskeverk, Kirken at vi derved kunne være en dette de har fore, da går det til grunne, men er det av Gud, vil dere ikke kunne levende gren på vintreet. ødelegge det.» (Ap. gj. 5, 38—39). 3 LIV BLIKSRUD: ! r F KVINNER SELV ♦ ♦ ♦ ! Kvinnelitteratur, kvinneforskning, kere og litteraturpedagoger. Går vi et noe annet språk enn det rådende, 1 ! kvinnebevissthet — alt vi kan sette nærmere inn på dette forholdet, vil mannsspråket. ordet kvinne foran, har topp aktuali­ vi finne adskillige eksempler på hvor­ Denne erkjennelse har skapt et nytt tet for tiden. Ikke minst i litteratur og dan kvinnelige forfattere gjennom ti­ behov innenfor litteraturforskningen: litterær debatt. Nå holdes vel denne dene er blitt diskriminert og misopp­ ønsket om å se litteraturen fra et diskusjonen først og fremst i gang på fattet. Alle forfattere må bruke sine kvinnesynspunkt, og det reiser også universiteter og høyskoler, men et egne personlige erfaringer som rå­ spørsmålet om det finnes noe vi kan raskt blikk på de siste årganger av materiale i diktning, men når det gjel­ kalle en kvinnelig estetikk.