DOCSLIB.ORG

Det Nye Regiteatret I Ljos Av Samspelet Mellom Norsk Og Tysk Tradisjon

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Det Nye Regiteatret I Ljos Av Samspelet Mellom Norsk Og Tysk Tradisjon MASTEROPPGÅVE I TEATERVITSKAP Det nye regiteatret i ljos av samspelet mellom norsk og tysk tradisjon Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studiar Ragnhild Gjefsen VÅR 2012 Universitetet i Bergen Takk til Professor Knut Ove Arntzen for rettleiing Pappa Truls Gjefsen for korrektur Trønder Ingrid Saltvik Faanes for eikvinnesseminargruppeverksemd Lektor Ragnhild Lyssand Veim for engelskkunnskapar Jentene på lesesalen for fagleg hjelp, trøystande ord og kaffe Gutane på gangen for gode råd og sjokolade 2 Die Bühne ist frei, wenn wir die Freiheit ausnutzen wollen oder können - Peter Zadek 3 Summary The new director's theatre in light of Norwegian and German tradition In this master thesis I aim at viewing new Norwegian director’s theatre in perspective, by exploring the development of modern director’s theatre in Norway compared with German tradition. The 20th century can be seen as three different periods in which I will show how German tradition has influenced the Norwegian director’s theatre throughout time, asking how the relationship between the two traditions has changed over the years. Starting with the early 20th century, I take a closer look at some of the most important directors in the two countries and what characterizes their work. The first part portrays how the work of Max Reinhardt and Erwin Piscator inspired the Norwegian directors in the period around the First World War. The second large encounter between Norwegian and German tradition begins around 1960. Here it is the work of Bertolt Brecht and his Berliner Ensemble that provides the main inspiration to Norwegians and Germans alike. With Brecht as a common ground, the director’s theatre developed in a common direction in West Germany and Norway, through the directors working under Kurt Hübner in Bremen and Erik Pierstorff in Trondheim. During the 1990s director’s theatre absorbed the post dramatic strategies of the newly developed project theatre movement. German theatre got new important directors, whereas Norwegian tradition was still dominated by the star directors of the 1970s. Around 2000 this changed, and a new interest for German directing appeared. Through the theatre journal Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift, editor Therese Bjørneboe strived for a closer connection between the two traditions, and artistic director Eirik Stubø invited German guest plays and guest directors to Nationaltheatret and the Ibsen Festival in Oslo. Taking a closer look at three productions, I will connect and compare the new Norwegian director’s theatre to its past. The first production is Vegard Vinge and Ida Müller’s staging of Henrik Ibsen’s Vildanden (The Wild Duck) in 2009, the second Sebastian Hartmann’s paraphrasing of Henrik Ibsen in 2010 with Ibsenmaskin (The Ibsen Machine), and finally Tore Vagn Lid’s staging of Gerhart Hauptmann’s play Før soloppgang (Before Sunrise) in 2011. By integrating strategies from the project theatre field, director’s theatre seems to have taken a new turn during the last decade. Through the work of amongst other Eirik Stubø and Therese Bjørneboe, combined with a rising interest for Nordic theatre in Germany, the tradition of the two countries seems closer and more equal than ever. 4 Innhold Takk til ...................................................................................................................................... 2 Summary ................................................................................................................................... 4 1. INTRODUKSJON TIL EIT KOMPARATIVT SYN PÅ TYSK OG NORSK REGITEATER ......................................................................................................................... 8 Ein ny tysk regiteatertrend i Noreg ........................................................................................ 8 Metode og kjeldebruk ............................................................................................................. 9 Bakgrunn og historiografisk perspektiv ............................................................................... 12 2. RETEATRALISERING, EKSPRESJONISME OG DOKUMENTARISME ............. 15 Generelle tendensar .............................................................................................................. 15 Impulsgjevaren Max Reinhardt ............................................................................................ 16 Ekspresjonisme og dokumentarisme .................................................................................... 18 Tyske impulsar i Noreg – med gjestespel i fokus ................................................................ 21 Ei breiare europeisk orientering – Agnes Mowinckel ...................................................... 25 Dokumentarisme og svensk gjesteregi – Hans Jacob Nilsen ............................................ 27 Eit norsk mellomspel – Stein Bugge .................................................................................... 30 Kort oppsummering .............................................................................................................. 31 3. REGITEATER ETTER ANDRE VERDSKRIG – Brechttradisjonen, Bremergenerasjonen og gruppedanning ved Trøndelag Teater ........................................ 32 Generelle tendensar .............................................................................................................. 32 Brecht påverkar austtysk regiteater ...................................................................................... 33 Heiner Müller og arven etter Brecht ................................................................................. 37 Eit austtysk mellomspel – Alexander Lang ...................................................................... 39 Brecht og det norske teatret .................................................................................................. 41 Gruppeteaterbølgja og Hålogaland Teater ........................................................................ 44 Bremergenerasjonen og Brechts inspirasjon til det kollektive ............................................. 45 For eit fritt og fantasifullt teater – Peter Zadek ................................................................. 47 Krav om eit meir kritisk og utfordrande teater – Peter Stein ............................................ 49 5 Mot ein tablåorientert registil – Klaus Michael Grüber .................................................... 53 Pierstorffgenerasjonen, ein kollektiv-trend i norsk regiteater .............................................. 55 Med fokus på gruppementalitet – Kjetil Bang-Hansen ..................................................... 56 Ein ny-ekspresjonistisk stil – Stein Winge ....................................................................... 59 Kort oppsummering .............................................................................................................. 61 4. POSTDRAMATISKE IMPULSAR PÅVERKAR REGITEATRET............................ 63 Generelle tendensar .............................................................................................................. 63 Det postbrechtske og det postdramatiske ............................................................................. 64 Prosjektteatertrenden – ei gjensidig utvikling i Noreg og Tyskland .................................... 67 Baktruppen ........................................................................................................................ 69 Showcase Beat Le Mot ..................................................................................................... 71 She She Pop ...................................................................................................................... 72 Prosjektteatertendensar innanfor institusjonane ............................................................... 73 Regiteatret i lys av dei nye straumane .................................................................................. 74 Eventkultur og dekonstruksjon – Frank Castorf ............................................................... 75 Sjokkerande realistisk – Thomas Ostermeier.................................................................... 77 I møtet mellom prosjektteater og institusjon - Jon Tombre .............................................. 78 Frå postmodernisme til det nypolitisk – og satsinga på tysk dramatikk .............................. 79 Eirik Stubø og Ibsenfestivalen .......................................................................................... 81 Kort oppsummering .............................................................................................................. 84 5. SAMSPEL MELLOM NORSK OG TYSK TEATER – Tre døme frå 2000-talet ...... 86 Generelle tendensar .............................................................................................................. 86 Postdramatiske verkemiddel i den gjenoppståtte teatermaskina .......................................... 86 Vildanden – seig og smaklaus, eller eit paradigmeskifte? ................................................... 88 Ibsenmaskin – regiteater eller teatersport? ........................................................................... 91 Før soloppgang – totalteater eller effektmaskin? ................................................................ 93 Kort oppsummering .............................................................................................................. 96 6 6. DRØFTING RUNDT DET NYE REGITEATRET .......................................................
Load more

Recommended publications
  • Nordahl Rolfsens Lesebok Fra 1892
    AVH505 DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET Siw Fjelstad Foto fra leseboken, s 100; Jesus og barnet av Carl Bloch NORDAHL ROLFSENS LESEBOK FRA 1892 - dannelse til selvstendighet i et fellesskap AVH505 (60 ECTS) våren 2012 Erfaringsbasert master RLE/ Religion og etikk Veileder: Sverre Dag Mogstad Innholdsfortegnelse Innledning / s 4 Del 1. Studien – dens begrunnelse og forankring 1.1 “- nasjonsbygger, og identitet ville han bygge ved å gi en felles landkjenning ” / s 5 1.2 Se seg tilbake for å finne veien fram / s 6 1.3 Den generelle læreplanen i L97 og arven etter Rolfsens lesebok / s 8 1.4 Typisk norsk å være god – men det stemte ikke helt / s 10 1.5 Nordahl Rolfsens lesebok i denne studien / s 12 1.6 Metode og oppbygging / s 15 1.7 Kilder til Rolfsens lesebok og samtid / s 22 1.8 Kilder til teorier om identitet og dannelse / s 25 Del 2. Lesebokens forfatter og lesebokens kontekst 2.1 Familie og oppvekst / s 29 2.2 Rolfsen i møte med en annerledes skole / s 31 2.3 Rolfsen oversetter barnelitteratur / s 32 2.4 Rolfsen og Bjørnson; to menn av samme tid? / s 33 2.5 Dikter i en gullalder / s 35 2.6 En dikter uverdig skolen? / s 36 2.7 Teaterstykket som ble en suksess og et hinder; Svein Uræd / s 37 2.8 Søknaden, en programerklæring? / s 39 2.9 Litteraturen og skolen i Norge i forkant av leseboken / s 40 2.10 Grundtvig og grundtvigianismen / s 43 2.11 Finland / s 45 2.12 Lysakerkretsen / s 49 2.13 Ernst Sars og det moderne gjennombruddet / s 52 2 Del 3.
    [Show full text]
  • But Not Dejected, JOHANNE DYBWAD, 51 Years Old
    Narrator: List of characters: Actress, director, primadonna, woman scorned - but not dejected, JOHANNE DYBWAD, 51 years old. INGEBORG KØBER, psychic medium, newlywed, hounded into submission, 23 years old; JOHAN SCHARFFENBERG, racist, medical doctor, psychiatrist, nationalist, lover of all practices ancient Greek - except drinking, bad poet, 49 years old. AASTA HANSTEEN, painter, language pionéer, self-taught theologist and a flaying critic of the Norwegian church, nationalist/ anti-imperialist, suffragette, Sapphian, misandrist, bad poet, deceased. Narrator: Location: Vor Frelsers graveyard in Oslo. Everyone's who's anyone is here. Either vertically or horizontally. (To the melody of Red, red rosie) Ibsen, Bjørnson. Wildenvey og Kielland. Wergeland, Welhaven, Tranmæl og Lie Ringnes, Gude, Bull, Nordraak, Sohlberg, Hoel, Backer, Blix og Bratlie Fearnley, Collett, Braathen, Brøgger, Schweigaard, Munch og Karsten, Thrane, Aasta Hansteen. -Køber: Ingeborg Køber- -Narrator: -a naïve 23-year old newlywed has travelled from her woodboard kingdom Fredrikstad to Christiania to see the famous actress- -Dybwad: -Johanne Dybwad- -Narraror: -perform Medea at The National Theatre in Christiania. (...) Køber is curious and sensitive, but not a scholarly woman. She's been coined «sweet» but «stupid» by her own patriarch. She's led a sheltered life – in the shadow of her brothers Ludvig and Ragnar who are her parent's favourite children. Køber was entirely unprepared for the shock that is- -Dybwad: -Johanne Dybwad's- -Narrator: -Medea. -Dybwad: Dybwad- -Narrator: -is a theatre phenomenon and grande dame. She acts, directs, and informs the bougie public with her radical performativity. «She is a fire, a bitter blow that cleanses, and courage and truth have reached greater limits»1 Encyclopedia: Nordahl Grieg describing Dybwad.
    [Show full text]
  • Hulda Garborg – 150 År
    Randi Arnestad Hulda Garborg – 150 år Denne teksten var først framført som eit kå- kurs og skilsmisse, måtte flytte med seri på Litteraturfest Røros i 2009, der mora til ein hybel på Hamar da ho var temaet var «Sterke kvinner». Den er her litt bare lita, mens dei eldre søstrene budde omarbeidd. med faren. Det var ei brutal sosial de- gradering, dei hadde dårlig råd og I Nord-Østerdalen var Hulda Garborg mora var mye sjuk, deprimert og etter- lenge eit kjent namn, ho budde her kvart alkoholisert. Det var ikkje lett å mye i lange periodar av livet, og har sett djupe spor etter seg. I år feirar vi at det er 150 år sia ho vart født, med nasjonale markeringar og biografiar. Men kan ei dame som var født langt nede på 1800- talet vere av interesse for oss i dag? Det ho framleis blir knytt til er arbeidet med bunader, med dans, og med teater. Og det skulle vel rekke som livsverk for eit enkelt menneske! Men Hulda er også mye meir enn det, biografen Arn- hild Skre kallar henne «nasjonal stra- teg», og meiner at Hulda fortener ein langt større plass i historia om det nye Norge enn det ho har fått. Og at Hulda Garborg var ei sterk kvinne ser vi av livs- verket hennes, og bare det at ho over- levde barndommen som eit heilt menneske, viser at her var det sterkt to. Tidlig biografi Ho vart født på ein storgard i Stange på Hedemarken, faren var jurist og mora Hulda på veg til barneball, i ny kjole, men med av «vanlig folk».
    [Show full text]
  • Kommunismens Medløparar?
    Kommunismens medløparar? Fem norske venstreintellektuelle og haldningane deira til Sovjetunionen i perioden 1945-1948. Mari Torsdotter Hauge Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II Gud bevare meg fra noengang å fullføre noe. Hele denne boken er bare et utkast - nei, bare utkastet til et utkast. Å, tid, styrke, kontanter og tålmot! Herman Melville, Moby Dick (1851) III IV Føreord «Det verkar som du har trivst med skrivinga,» sa rettleiaren min, Øystein Sørensen, på den siste store manusgjennomgangen av denne masteroppgåva for nokre veker sidan, og han hadde heilt rett. Sidan eg starta på masterprogrammet i fjor vinter og famla meg fram i ukjende arkiv, har det vore ein fest og eit privilegium å få bruka såpass mykje tid på å fordjupa meg i ein organisasjon og ei gruppe fascinerande menneske som på mange måtar er gløymde i Noreg i dag, og det er mange som skal ha takk for at arbeidet har glidd framover og skrivinga har vore noko eg (for det meste) har trivst med. Først og fremst ein stor takk til rettleiar Øystein som fekk meg interessert i dette temaet, og som har ført meg inn på rett spor kvar gong eg har vingla litt ut av kurs. Eg skuldar også ein stor takk til det venlege personalet på Spesiallesesalen på Nasjonalbiblioteket, som har vist veg i arkivesker og kartotekkort. Å skriva master i historie hadde neppe vore like lett utan gode vener og humørspreiarar på pauserommet i 3. etasje på Niels Treschows hus. Takk til alle som har drukke kaffi i tide og utide dei to siste åra, og ein særleg takk til Ingrid, Maria og resten av Kvinnegruppa Ottar Dahl for å vera gode forbundsfeller i kampen for eit mindre mannsdominert historiefag.
    [Show full text]
  • Persecution, Collaboration, Resistance
    Münsteraner Schriften zur zeitgenössischen Musik 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ›Reichskommissariat Norwegen‹ (1940–45) Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik Edited by Michael Custodis Volume 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ‘Reichskommissariat Norwegen’ (1940–45) Waxmann 2020 Münster x New York The publication was supported by the Deutsche Forschungsgemeinschaft , the Grieg Research Centre and the Westfälische Wilhelms-Universität Münster as well as the Open Access Publication Fund of the University of Münster. Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek Th e Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografi e; detailed bibliographic data are available in the Internet at http://dnb.dnb.de Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik, Volume 5 Print-ISBN 978-3-8309-4130-9 E-Book-ISBN 978-3-8309-9130-4 DOI: https://doi.org/10.31244/9783830991304 CC BY-NC-SA 4.0 Waxmann Verlag GmbH, 2020 Steinfurter Straße 555, 48159 Münster www.waxmann.com [email protected] Cover design: Pleßmann Design, Ascheberg Cover pictures: © Hjemmefrontarkivet, HA HHI DK DECA_0001_44, saddle of sources regarding the Norwegian resistance; Riksarkivet, Oslo, RA/RAFA-3309/U 39A/ 4/4-7, img 197, Atlantic Presse- bilderdienst 12. February 1942: Th e newly appointed Norwegian NS prime minister Vidkun Quisling (on the right) and Reichskomissar Josef Terboven (on the left ) walking along the front of an honorary
    [Show full text]
  • Oslokammermusikkfestival.No › Pdf › Program › 2018.Pdf OSLO KAMMER MUSIKK FESTIVAL
    17.–26. AUGUST 2018 OSLO KAMMER MUSIKK FESTIVAL PROGRAM KONSERTOVERSIKT Symfonisk åpning Strenger & tangenter Klassisk aften Trippel på lystslottet Fredag 17. august kl. 18.00 med Vilde Frang og venner med Hagen Quartett Lørdag 25. august kl. 12.00 Universitetets aula .................................... 11 Søndag 19. august kl. 17.00 Onsdag 22. august kl. 19.30 Oscarshall ................................................. 36 Gamle Logen ............................................. 19 Universitetets aula .................................... 27 For Formiddag på Lystslottet Dans i Edvard Griegs verden barn Lørdag 18. august kl. 14.00 Mat & musikk Bellmanns univers Lørdag 25. august kl. 14.00 Oscarshall slott ......................................... 13 Søndag 19. august kl. 20.00 Torsdag 23. august kl. 12.00 Oslo Konserthus ....................................... 39 Sporten på Frognerseteren ...................... 20 Roklubben, Bygdøy ................................... 29 En skandinavisk aften Breaking Bach Lørdag 18. august kl. 18.00 Galla- Lørdag 25. august kl. 20.00 Bach & Fauré Vill jubel konsert Oslo Konserthus ....................................... 15 Mandag 2. august kl. 18.00 Torsdag 23. august kl. 18.00 Oslo Domkirke .......................................... 41 Dronning Sonja KunstStall ....................... 21 Gamle Logen ............................................. 30 Tango! Ut av Oslo Lørdag 18. august kl. 21.00 Lyrikk & Musikk I Slottsbesøk med Mørk & Gimse Søndag 26. august kl. 13.00 Kavakava ..................................................
    [Show full text]
  • Et Samarbeid Mellom Den Norske Turistforening Og Riksantikvaren
    Et samarbeid mellom Den Norske Turistforening og Riksantikvaren Lurer du på hvorfor DNT og Riksantikvaren samarbeider om friluftsliv og Historiske vandreruter? Svaret er enkelt – fordi vi er opptatt av de samme tingene. Våre to organisasjoner vil løfte fram opplevelsene vi får når vi er ute på tur. Det kan være i et høyfjellslandskap med spor etter tidligere tiders fangst, langs flyktningeruter fra krigen, eller i kultur­ landskapet i nærheten av tettbebyggelse. Alle steder er det spor etter folk som har gått før oss og det finnes rester etter deres liv som vi kan undre oss over. Også stien i seg selv kan fortelle en historie, blant annet om en helt annen utnyttelse av naturressursene enn i dag. De fleste av oss har gjerne et mål for turen, og en plass vi raster på vei dit. Om dette er en nedlagt seter med god utsikt og bekkevann eller en gammel steinbru vi kan assosiere med eventyret Bukkene Bruse, gir det oss og barna en større opplevelse. Stiene og hyttene i DNT’s rutenett blir holdt ved like og skjøttet av de lokale turistforeningene. Mange av hyttene har store kulturhistoriske kvaliteter og spennende historier. Opplevelsene vi får når vi ferdes på gamle stier og kjenner varmen fra solvarme tømmervegger ønsker vi å ta vare på. Derfor arbeider vi sammen om Historiske vandreruter og historiene knyttet både til stiene og kulturminnene langs dem. Vi er glade for at vi har fått lov å sparke i gang satsingen som vi håper skal fortsette i mange år framover. GOD TUR! Juni 2018 Nils Øveraas Jørn Holme Generalsekretær Riksantikvar Den Norske Turistforening Design: LOS&CO.
    [Show full text]
  • Rejse2007.Pdf
    Rejs! i Norden 2007 Grønland Foto: Kristian Rauhe Nielsen, FNU NORDEN NU // JANUAR 2007 1 INDHOLD Rejser 2007 3 NORDEN-rejsen 2005 til Lublin i Sydøstpolen 4 SVERIGE, FINLAND 5-6 FÆRØERNE 6-7 GRØNLAND 8-10 ISLAND 10-13 NORGE 14 ÅLAND 15 ESTLAND, NORMANDIET 16-17 FOREningEN NORDEns UngDOM 18 Dagbogsnotater fra en norsk fjeldvandrer 2 NORDEN NU // JANUAR 2007 I Karl den 12.’s fodspor Norden-rejsen 2005 til Lublin i Sydøstpolen Nykøbing Falster-afdelingens rejse havde titlen ”I svenskekongen Karl den 12.’s fod- spor”. Det blev en stor oplevelse for de 45 deltagere med mange dejlige indtryk af Polen. Vi fi k indsigt i landets levevis, både politisk, historisk og kulturelt. Lublin har 350.000 indbyggere, og byens beliggenhed på toppen af bakkerne for- tæller, at der er tale om en fæstningsby, som har været beboet siden 900 tallet. Polen har i tidens løb været udsat for fremmede magter og er blevet delt nogle gan- ge af Tyskland og Rusland. Hjorte mod bus trationslejr Majdanek lige uden for Venskabet fortsætter Men også svenskekongen, Karl den bygrænsen, hvor ca. 350.000 jøder blev Som venskabsby blev vi modtaget 12., besejrede både russerne og udryddet. Besøget i Majdanek gjorde på rådhuset af kommunaldirektør polakkerne, og rejsen fulgte én af et dybt indtryk på rejsedeltagerne. Semeniuk, som redegjorde for byens svenskekongens mange sejrsruter, bl.a. Da Lublin er Nykøbings venskabsby, historie og udvikling, og derefter var til Poznan i 1705. Netop i Poznan blev ankom første aften repræsentanter fra der udveksling af gaver. Hver dag kl. der overnattet på udrejsen.
    [Show full text]
  • 132837014.Pdf
    Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier TEAT350 Mastergradsoppgave i teatervitenskap Vårsemester 2015 Skuespillerkunstens utvikling på Den Nationale Scene fra 1876 til 1918 med Octavia Sperati som orienteringspunkt. Tina Horrisland Engedal 2 Abstract In this master thesis I will examine the development in the art of acting at Den Nationale Scene in Bergen during the years 1876 to 1918. Actress Octavia Sperati and her work at the theatre will be the orientation point for analyses, based on her two books Theatererindringer and Fra det gamle Komediehus. The initial part of this dissertation begins with a historical view on the development of “natural acting” from the bourgeois tradition, starting in the 1750s, and up to 1876-1918. Further I will look at the conditions for a development in the art of acting at Den Nationale Scene during this period. These external conditions are the theatre building, the repertoire, the theatre managers and directors, the actors conditions for work and rehearsals and the audience and theatre critics. I will go through the years 1876 to 1918 chronologically and analyse specific performances that is relevant for a change in the art of acting. Mainly the change is towards a more natural form of acting, where the everyday life is portrayed on stage. My analysis shows that the contemporary dramatic poetry of mainly Henrik Ibsen and Bjørnstjerne Bjørnson sets the condition of how to act. The art of acting is in a practical tradition, that means that the actors does not get their education from theoretical acting schools and that there is no fundamental theories on how to act.
    [Show full text]
  • Natur Og Friluftsliv 8Halvor Aarnes 2006
    Natur og friluftsliv 8Halvor Aarnes 2006. S.E. & O. Naar Verden gaar mig imod, og det undlader den sjelden at gjøre, naar dertil gives nogen Anledning, har jeg stedse befundet mig vel at anvende Friluftsvandringer og legemlig Anstrængelse som Dæmper for min Smule Bekymring og Uro. P.Chr. Asbjørnsen i Kvernsagn (1845) hvor Asbjørnsen introduserer begrepet friluftsvandringer. Innholdsfortegnelse Reiselyst og utforskertrang - pionérene ............................................................................... 1 Polare strøk, snø og is ........................................................................................................... 8 Tindebestigning og tindesport ............................................................................................. 11 Malere og diktere i skog og fjell .......................................................................................... 13 Reiselyst og utforskertrang - pionérene Jakt og fiske, sanking, næringsvandring, gjeting og sætring har igjennom uminnelige tider brakt mennesket ut i natur og villmark. Jegeren og fiskeren streifet i stiløse trakter og fulgte dyrestier og sleper over skog og fjell. Gravhauger og stenggjerder med fangstgraver for elg og rein er minner om en tidligere fangstkultur. Det er funn av pilespisser fra folkevandringstiden (500-600 e.kr), og antall funn øker fra merovingertiden (600-800 e.kr). Mange steder er det rester etter smelting av myrmalm (jernvinna), blestergroper og kullmiler. I begynnelsen var det mye overtro knyttet til naturen. Overnaturlige
    [Show full text]
  • Tilbudsliste Nr
    Pepita A/S Tilbudsliste nr. 165 Økern Torgvei 6 – Bygg nr. 5, Telefonvakt: kl. 08.00 – 18.00 0580 Oslo BØKER LEVERES pr. POST eller KAN HENTES ETTER Tlf. 22 20 61 62 AVTALE på vårt kontor i Økern Torgvei 6 – Bygg nr. 5, Bankgirokonto nr.: 9235 14 34807 Hjemmeside: http://www.pepita-bokmarked.no/ Foretaks nr.: 961 383 307 e-post: [email protected] ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ OBS ! Våre tilbudslister nr. 156, 157, 158, 159, 160, 161, 162, 163 og 164 gjelder fortsatt. -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 10 % kvantumsrabatt ! Ved kjøp over kr. 1.000,- i samme best. og sending (Unntatt priser med * ) ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Husk å oppgi reservebestilling da bestilte bøker kan være utsolgt ! ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Innhold i denne listen: B - post TILBUD - NETTOPP INNKOMMET ................ " 1 SKJØNNLITTERATUR : Verker/antologier " 8 Forfattere (etternavn A - F) ” 9 Bestillingsblankett på siste side
    [Show full text]
  • Pauline Hall Lacht Laut
    Hall, Pauline Sinfonikerin?” Pauline Hall lacht laut. „Ja, vom Übersetzen von Schlagertexten, von Musik zu Radiosendungen für Kinder, von musikalischen Arrange- ments in den komischsten Formen, von Zeitungsartikeln und Übersetzungen, vom Korrepetieren und Sprechen im Radio, vom Dirigieren eines Vokalquintetts. Kurz ge- sagt, von allem anderen, nur nicht vom Komponieren. Denn davon krepiert man, wenn man nicht gerade das Glück auf seiner Seite hat.”) (Interview im „Dagbladet“ vom 13. September 1934). Profil Pauline Hall war eine markante, vielseitige und interna- tional agierende Musikerpersönlichkeit in Norwegen in der ersten Hälfte des 20. Jahrhunderts. Sie war in erster Linie Komponistin und hatte mit Liedern, Kammermu- sik sowie mit Kompositionen für Film und Theater und als Sinfonikerin großen Erfolg. Mit ihren künstlerischen Erfahrungen, die sie in Paris und Berlin gesammelt hatte, förderte sie die Begegnung zwischen der norwegischen und der französischen bzw. deutschen Musikkultur. Sie entwickelte einen impressio- Pauline Hall, ca. 1950 nistischen, später französisch-neoklassizistischen Kom- positionsstil. 1930 engagierte sie sich für die norwegi- Pauline Hall sche Premiere von Kurt Weills „Dreigroschenoper”. Geburtsname: Pauline Margrethe Hall Nicht nur als Komponistin, sondern auch als festanges- tellte Kritikerin und Kommentatorin der Tageszeitung * 2. August 1890 in Hamar, Norwegen Dagbladet, als Vorstandsmitglied der Norwegischen † 24. Januar 1969 in Oslo, Norwegen Komponistenvereinigung sowie als Gründerin und Vorsit- zende
    [Show full text]