Et samarbeid mellom Den Norske Turistforening og Riksantikvaren Lurer du på hvorfor DNT og Riksantikvaren samarbeider om friluftsliv og Historiske vandreruter? Svaret er enkelt – fordi vi er opptatt av de samme tingene. Våre to organisasjoner vil løfte fram opplevelsene vi får når vi er ute på tur. Det kan være i et høyfjellslandskap med spor etter tidligere tiders fangst, langs flyktningeruter fra krigen, eller i kultur­ landskapet i nærheten av tettbebyggelse. Alle steder er det spor etter folk som har gått før oss og det finnes rester etter deres liv som vi kan undre oss over. Også stien i seg selv kan fortelle en historie, blant annet om en helt annen utnyttelse av naturressursene enn i dag. De fleste av oss har gjerne et mål for turen, og en plass vi raster på vei dit. Om dette er en nedlagt seter med god utsikt og bekkevann eller en gammel steinbru vi kan assosiere med eventyret Bukkene Bruse, gir det oss og barna en større opplevelse. Stiene og hyttene i DNT’s rutenett blir holdt ved like og skjøttet av de lokale turistforeningene. Mange av hyttene har store kulturhistoriske kvaliteter og spennende historier. Opplevelsene vi får når vi ferdes på gamle stier og kjenner varmen fra solvarme tømmervegger ønsker vi å ta vare på. Derfor arbeider vi sammen om Historiske vandreruter og historiene knyttet både til stiene og kulturminnene langs dem. Vi er glade for at vi har fått lov å sparke i gang satsingen som vi håper skal fortsette i mange år framover. GOD TUR! Juni 2018 Nils Øveraas Jørn Holme Generalsekretær Riksantikvar Den Norske Turistforening Design: LOS&CO. Trykk: Flisa Trykkeri. Flisa Trykkeri. Trykk: Design: LOS&CO. © Knud Knudsen I uminnelige tider har det vært ferdsel både til lands og til vanns i vårt langstrakte land: over fjellvidder og breer, langs skogstrekninger og på sjøen – mellom bygder, grender, byer og gårder. Mange av de gamle rutene har for lengst forsvunnet, men det finnes fortsatt synlige veifar og mangfoldige kultur- minner i landskapet. Gardsahammarstølen ligger langs Turistvegen over Folgefonna © André Marton Pedersen © André Marton HVA ER EN HISTORISK langs rutene. I tillegg kan man lære RUTER OVER HELE FLYKTNINGERUTA HISTORISK VANDRERUTE VANDRERUTE? om kulturminner og andre severdig­ LANDET Følg motstandskampens stier REISADALEN Historiske vandreruter er turruter heter underveis på Riksantikvarens Siden 2015 har vi åpnet gjennom Østmarka til Sverige. Tre folkeslag ­ ett kultur­ som går langs gamle stier eller veifar Kulturminnesøk, Lokalhistoriewiki, 11 Historiske vandre ruter Tema: Andre verdenskrig, landskap. Og storslått natur. hvor det har vært ferdsel i tidligere i DNTs SjekkUT­app og gjennom med ulike historier å fortelle: flukt. Tema: Kvensk, norsk og tider. De utvalgte rutene gir deg Geocacher langs rutene. samisk kulturarv. SØR-NORGE STØLSRUTA I VALDRES flotte friluftsopplevelser i kombina­ Historiske vandreruter BRUDLERUTA Familievennlig rute i VESTLANDET sjon med spennende kulturarv. SAMARBEID Unike steinsettinger langs levende stølslandskap. FERDSELSVEGEN OVER – mer enn 500 kilometer Historiske vandreruter er et en gammel kirkevei i Sirdal. Tema: Stølsliv og beite­ KAMPERHAMRANE med rikere turopp- En tur langs en Historisk vandr erute sam arbeid mellom DNT og Tema: Brudeferd og veiløse landskap. En av de eldste ferdsels­ levelser! varer fra én til fem dager, og det er Riksanti kvaren. Prosjektet er støttet gårder. vegene mellom øst og vest. mulig å overnatte i DNT­hytter eller av Sparebankstiftelsen DNB og HISTORISK VANDRERUTE Tema: Nytteferdsel i fjellet, De Historiske vandre- ØSTLANDET JOTUNHEIMEN gjeterliv. andre overnattingssteder underveis. Miljødirektoratet, og alle rutene rutene finnes som JACOBINERUTA Starten på den norske Ruta, som er godt merket og skiltet, er realisert i samarbeid med Til lands og vanns med fjelleventyret – DNTs TURISTVEGEN OVER turforslag på UT.no, og er knyttet til et bestemt historisk lokale turistforeninger og andre fergekvinnen Jacobine. jubileumsrute. FOLGEFONNA historisk informasjon om tema. Langs rutene er det mange organisasjoner. Tema: Fjorden som ferdsels­ Tema: DNTs historie, I sporene etter rike europeiske rutene er publisert på ulike kulturminner, og turgåere skal åre, krigs­ og industrihistorie Jotunheimens «kjendiser». turister over breen. Lokalhistoriewiki.no. før og under turen kunne lære om i Oslofjorden. Tema: De første fjordturistene. NORD-NORGE rutas opprinnelse og historie. FINNSKOGRUNDEN TELEGRAFRUTA AURLANDSDALEN Mellom finne torp og Oppdag sporene etter Møtet mellom Østlandet og Alle kilometerangivelser og I arbeidet med rutene har både husmannsplasser rundt den nedlagte Telegrafruta Vestlandet, natur og kultur, kartinntegninger for på de kjente og glemte historier og kultur­ Alle de Historiske vandre- innsjøen Møkeren. over Saltfjellet. industri og stølsliv. følgende sidene er omtrentlige. minner blitt samlet inn og gjort rutene finner du på Tema: Skogfinnenes Tema: Telehistorie, rallarliv. Tema: Drifteveger, kultur­ Se UT.no for detaljert turin- tilgjengelig på informasjonstavler www.historiskevandreruter.no kulturarv. landskap fra fjord til fjell. formasjon om rutene. FINNSKOG- RUNDEN Runden går rundt innsjøen Møkeren TUREN i Kongsvinger kommune, og følger opp­ Finnskogrunden ligger på den sørlige På Finnskogrunden kan gåtte og mindre oppgåtte stier mellom delen av Finnskogen og er omtrent du oppleve et tverrsnitt finnetorp, husmannsplasser, skolestuer 60 kilometer lang. Den følger hovedsakelig av Finnskogens særegne og grender. sti i skogsterreng, noe grusvei og en liten skogfinske historie og del asfaltert vei. kultur – gjennom kultur- I skogene øst for Glomma finner vi mange landskap, kulturminner spor etter skogfinnene, som bygninger, Et naturlig start­ og sluttpunkt for runden og andre severdigheter. stedsnavn, sagn og tradisjoner. Ved folke­ er Austmarka sentrum, men runden kan I tillegg opplever du tellingen i 1686 var det rundt 1200 finner også tas med startpunkt fra en rekke andre variasjonene i naturen i Norge. Skogfinnene tok med seg sin sær­ steder; den kan gås bitvis i kortere etapper, © Louise Brunborg-Næss © Louise Brunborg-Næss © Louise og skoglandskapet. egne kultur med svedjebruk, røykstuebygg eller man kan velge å ta seg direkte inn og røykbadstuer. Over tid var svedjebruket til mange enkeltpunkt på ruta om man vanskeligere å holde fast ved, da det var ønsker det. Det finnes flere ubetjente arealkrevende og kunne føre til konflikter turisthytter og andre overnattingsmulig­ med de norske bøndene. I kombinasjon heter langs ruta. med stadig tettere integrering med den norske befolkningen førte dette til at den I Austmarka sentrum ligger Austmarka skogfinske kulturen gradvis ble svek­ Bygdetun. Her finner du en stor informa­ ket, men helt opp til 1940­tallet var det sjonstavle for Finskogrunden. Her er det grupper som hadde finsk som morsmål på også grei parkering og kort vei til butikk, Finnskogen ­ og den dag i dag er mange bensinstasjon og buss. Sjekk Hedmark i området bevisste sin skogfinske kultur­ Trafikk for gjeldende bussruter. bakgrunn. Det er i møte mellom det finske, svenske og norske vi i dag finner Selv om ruta kan gås begge veier, anbe­ Finnskogens unike kulturarv. fales turgåere å gå med klokka – i alle fall Brunborg-Næss © Louise Lønnes Thoresen © Sindre Brunborg-Næss © Louise første gang man går den. Det gir den aller fineste opplevelsen! TURFAKTA TYPE: Fottur LENGDE: Ca. 60 km VARIGHET: 3-5 dager + GRADERING: Middels + SESONG: Vår, sommer, høst ETAPPER DAG 1: Austmarka Bygdetun – Masterud 8 km DAG 2: Masterud – Femoen 10 km DAG 3: Femoen – Lebiko 17 km DAG 4: Lebiko – Austmarka 20 km OVERNATTINGSSTEDER Høgmoen (koie), Grasbråtan, Dragonmoen camping, Orala (teltplass), Kvåho/Sørli, Lebiko RUTE-EIER DNT Finnskogen og Omegn Se www.historiskevandreruter.no og UT.no for høydemeter og mer informasjon. © Sindre Thoresen Lønnes Thoresen © Sindre BYTTE DETTE DERSOM DET SKAL BRUKES I INTRO TURISTVEGEN OVER FOLGEFONNA Veien ble bygget for å ta europeiske turister geiter på beite. Fra setra fortsetter man opp og over Folgefonna for at de skulle få opp forbi Botnavatnet, på oppmurt sti oppleve «at kunde tage en «kanetur» under frem til Øyramerkjevatnet. Herfra tar Folgefonna ligger sommersolens varme straaler, og dog man sørøst bratt opptil hytten Breidablikk mellom to fjordarmer i omgivet av full vinter», som en turist skrev 1322 moh., og videre til Fonnabu. For å ta Hardanger – et attraktivt i hytteboken på Breidablikk i 1893. seg videre over breen til Holmaskjær, må turistmål i over 200 år. man ha godkjent brekurs og nødvendig I dette området finner En tysk handelsmann, grosserer H. Wester­ utstyr og/eller går med brefører. vi et uvanlig og spesielt rich, tok initiativ til å bygge en ridesti fra kulturminne, Turistvegen Sunndal til breen, og i løpet av 1890­tallet Fra Holmaskjær tar man seg ned til Tok­ over Folgefonna. ble veien ferdigstilt. Gårdbrukerne fra heimskaret. Her går man også på en fint Sunndal og Bondhus stod for det praktiske anlagt ridesti som ble etablert i forbindelse arbeidet. Det økonomiske ble ordnet med turistferdselen, og nennsomt restau­ gjennom et spleiselag mellom gårdbrukerne rert av Odda og Ullensvang turlag i 2002. Deutscher Nordlandsverein, grosserer På vei ned ser man ned i Støladalen hvor Westerrich og handelsmann og hotelleier det tidligere var stølsdrift, men hvor drif­ Erik Gausvik. ten ble nedlagt etter at flere av bygningene ble tatt av ras. Enda lenger ned møter man Stien fra Odda ble i 1902 rustet opp fra sti den gamle stølsvegen som tar deg helt ned til ridevei,