Et samarbeid mellom Den Norske Turistforening og Riksantikvaren Lurer du på hvorfor DNT og Riksantikvaren samarbeider om friluftsliv og Historiske vandreruter? Svaret er enkelt – fordi vi er opptatt av de samme tingene. Våre to organisasjoner vil løfte fram opplevelsene vi får når vi er ute på tur.

Det kan være i et høyfjellslandskap med spor etter tidligere tiders fangst, langs flyktningeruter fra krigen, eller i kultur­ landskapet i nærheten av tettbebyggelse. Alle steder er det spor etter folk som har gått før oss og det finnes rester etter deres liv som vi kan undre oss over. Også stien i seg selv kan fortelle en historie, blant annet om en helt annen utnyttelse av naturressursene enn i dag.

De fleste av oss har gjerne et mål for turen, og en plass vi raster på vei dit. Om dette er en nedlagt seter med god utsikt og bekkevann eller en gammel steinbru vi kan assosiere med eventyret Bukkene Bruse, gir det oss og barna en større opplevelse.

Stiene og hyttene i DNT’s rutenett blir holdt ved like og skjøttet av de lokale turistforeningene. Mange av hyttene har store kulturhistoriske kvaliteter og spennende historier.

Opplevelsene vi får når vi ferdes på gamle stier og kjenner varmen fra solvarme tømmervegger ønsker vi å ta vare på. Derfor arbeider vi sammen om Historiske vandreruter og historiene knyttet både til stiene og kulturminnene langs dem.

Vi er glade for at vi har fått lov å sparke i gang satsingen som vi håper skal fortsette i mange år framover.

GOD TUR!

Juni 2018

Nils Øveraas Jørn Holme Generalsekretær Riksantikvar Den Norske Turistforening Design: LOS&CO. Trykk: Flisa Trykkeri. Flisa Trykkeri. Trykk: Design: LOS&CO. © Knud Knudsen I uminnelige tider har det vært ferdsel både til lands og til vanns i vårt langstrakte land: over fjellvidder og breer, langs skogstrekninger og på sjøen – mellom bygder, grender, byer og gårder. Mange av de gamle rutene har for lengst forsvunnet, men det finnes fortsatt synlige veifar og mangfoldige kultur- minner i landskapet.

Gardsahammarstølen ligger langs Turistvegen over Folgefonna © André Marton Pedersen © André Marton

HVA ER EN HISTORISK langs rutene. I tillegg kan man lære RUTER OVER HELE FLYKTNINGERUTA HISTORISK VANDRERUTE VANDRERUTE? om kulturminner og andre severdig­ LANDET Følg motstandskampens stier REISADALEN Historiske vandreruter er turruter heter underveis på Riksantikvarens Siden 2015 har vi åpnet gjennom Østmarka til Sverige. Tre folkeslag - ett kultur- som går langs gamle stier eller veifar Kulturminnesøk, Lokalhistoriewiki, 11 Historiske vandre­ruter Tema: Andre verdenskrig, landskap. Og storslått natur. hvor det har vært ferdsel i tidligere i DNTs SjekkUT-app og gjennom med ulike historier å fortelle: flukt. Tema: Kvensk, norsk og tider. De utvalgte rutene gir deg Geocacher langs rutene. samisk kulturarv. SØR-NORGE STØLSRUTA I VALDRES flotte friluftsopplevelser i kombina­ Historiske vandreruter BRUDLERUTA Familievennlig rute i VESTLANDET sjon med spennende kulturarv. SAMARBEID Unike steinsettinger langs levende stølslandskap. FERDSELSVEGEN OVER – mer enn 500 kilometer Historiske vandreruter er et en gammel kirkevei i Sirdal. Tema: Stølsliv og beite- KAMPERHAMRANE med rikere turopp- En tur langs en Historisk vandr­erute sam­arbeid mellom DNT og Tema: Brudeferd og veiløse landskap. En av de eldste ferdsels- levelser! varer fra én til fem dager, og det er Riksantikvaren.­ Prosjektet er støttet gårder. vegene mellom øst og vest. mulig å overnatte i DNT-hytter eller av Sparebankstiftelsen DNB og HISTORISK VANDRERUTE Tema: Nytteferdsel i fjellet, De Historiske vandre- ØSTLANDET gjeterliv. andre overnattingssteder underveis. Miljødirektoratet, og alle rutene rutene finnes som JACOBINERUTA Starten på den norske Ruta, som er godt merket og skiltet, er realisert i samarbeid med Til lands og vanns med fjelleventyret – DNTs TURISTVEGEN OVER turforslag på UT.no, og er knyttet til et bestemt historisk lokale turistforeninger og andre fergekvinnen Jacobine. jubileumsrute. FOLGEFONNA historisk informasjon om tema. Langs rutene er det mange organisasjoner. Tema: Fjorden som ferdsels- Tema: DNTs historie, I sporene etter rike europeiske rutene er publisert på ulike kulturminner, og turgåere skal åre, krigs- og industrihistorie Jotunheimens «kjendiser». turister over breen. Lokalhistoriewiki.no. før og under turen kunne lære om i Oslofjorden. Tema: De første fjordturistene. NORD-NORGE rutas opprinnelse og historie. FINNSKOGRUNDEN TELEGRAFRUTA AURLANDSDALEN Mellom finne­torp og Oppdag sporene etter Møtet mellom Østlandet og Alle kilometerangivelser og I arbeidet med rutene har både husmannsplasser rundt den nedlagte Telegrafruta Vestlandet, natur og kultur, kartinntegninger for på de kjente og glemte historier og kultur­ Alle de Historiske vandre- innsjøen Møkeren. over Saltfjellet. industri og stølsliv. følgende sidene er omtrentlige. minner blitt samlet inn og gjort rutene finner du på Tema: Skogfinnenes Tema: Telehistorie, rallarliv. Tema: Drifteveger, kultur- Se UT.no for detaljert turin- tilgjengelig på informasjonstavler www.historiskevandreruter.no kulturarv. landskap fra fjord til fjell. formasjon om rutene. FINNSKOG- RUNDEN Runden går rundt innsjøen Møkeren TUREN i Kongsvinger kommune, og følger opp­ Finnskogrunden ligger på den sørlige På Finnskogrunden kan gåtte og mindre oppgåtte stier mellom delen av Finnskogen og er omtrent du oppleve et tverrsnitt finnetorp, husmannsplasser, skolestuer 60 kilometer lang. Den følger hovedsakelig av Finnskogens særegne og grender. sti i skogsterreng, noe grusvei og en liten skogfinske historie og del asfaltert vei. kultur – gjennom kultur- I skogene øst for Glomma finner vi mange landskap, kulturminner spor etter skogfinnene, som bygninger, Et naturlig start- og sluttpunkt for runden og andre severdigheter. stedsnavn, sagn og tradisjoner. Ved folke­ er Austmarka sentrum, men runden kan I tillegg opplever du tellingen i 1686 var det rundt 1200 finner også tas med startpunkt fra en rekke andre variasjonene i naturen i Norge. Skogfinnene tok med seg sin sær­ steder; den kan gås bitvis i kortere etapper, © Louise Brunborg-Næss © Louise Brunborg-Næss © Louise og skoglandskapet. egne kultur med svedjebruk, røykstuebygg eller man kan velge å ta seg direkte inn og røykbadstuer. Over tid var svedjebruket til mange enkeltpunkt på ruta om man vanskeligere å holde fast ved, da det var ønsker det. Det finnes flere ubetjente arealkrevende og kunne føre til konflikter turisthytter og andre overnattingsmulig­ med de norske bøndene. I kombinasjon heter langs ruta. med stadig tettere integrering med den norske befolkningen førte dette til at den I Austmarka sentrum ligger Austmarka skogfinske kulturen gradvis ble svek­ Bygdetun. Her finner du en stor informa­ ket, men helt opp til 1940-tallet var det sjonstavle for Finskogrunden. Her er det grupper som hadde finsk som morsmål på også grei parkering og kort vei til butikk, Finnskogen - og den dag i dag er mange bensinstasjon og buss. Sjekk Hedmark i området bevisste sin skogfinske kultur­ Trafikk for gjeldende bussruter. bakgrunn. Det er i møte mellom det finske, svenske og norske vi i dag finner Selv om ruta kan gås begge veier, anbe­

Finnskogens unike kulturarv. fales turgåere å gå med klokka – i alle fall Brunborg-Næss © Louise Lønnes Thoresen © Sindre Brunborg-Næss © Louise første gang man går den. Det gir den aller fineste opplevelsen! TURFAKTA TYPE: Fottur LENGDE: Ca. 60 km VARIGHET: 3-5 dager + GRADERING: Middels + SESONG: Vår, sommer, høst

ETAPPER DAG 1: Austmarka Bygdetun – Masterud 8 km DAG 2: Masterud – Femoen 10 km DAG 3: Femoen – Lebiko 17 km DAG 4: Lebiko – Austmarka 20 km

OVERNATTINGSSTEDER Høgmoen (koie), Grasbråtan, Dragonmoen camping, Orala (teltplass), Kvåho/Sørli, Lebiko

RUTE-EIER DNT Finnskogen og Omegn

Se www.historiskevandreruter.no og UT.no for høydemeter og mer informasjon. © Sindre Thoresen Lønnes Thoresen © Sindre BYTTE DETTE DERSOM DET SKAL BRUKES I INTRO

TURISTVEGEN OVER

FOLGEFONNA Veien ble bygget for å ta europeiske turister geiter på beite. Fra setra fortsetter man opp og over Folgefonna for at de skulle få opp forbi Botnavatnet, på oppmurt sti oppleve «at kunde tage en «kanetur» under frem til Øyramerkjevatnet. Herfra tar Folgefonna ligger sommersolens varme straaler, og dog man sørøst bratt opptil hytten Breidablikk mellom to fjordarmer i omgivet av full vinter», som en turist skrev 1322 moh., og videre til Fonnabu. For å ta Hardanger – et attraktivt i hytteboken på Breidablikk i 1893. seg videre over breen til Holmaskjær, må turistmål i over 200 år. man ha godkjent brekurs og nødvendig I dette området finner En tysk handelsmann, grosserer H. Wester­ utstyr og/eller går med brefører. vi et uvanlig og spesielt rich, tok initiativ til å bygge en ridesti fra kulturminne, Turistvegen Sunndal til breen, og i løpet av 1890-tallet Fra Holmaskjær tar man seg ned til Tok­ over Folgefonna. ble veien ferdigstilt. Gårdbrukerne fra heimskaret. Her går man også på en fint Sunndal og Bondhus stod for det praktiske anlagt ridesti som ble etablert i forbindelse arbeidet. Det økonomiske ble ordnet med turistferdselen, og nennsomt restau­ gjennom et spleiselag mellom gårdbrukerne rert av Odda og Ullensvang turlag i 2002. Deutscher Nordlandsverein, grosserer På vei ned ser man ned i Støladalen hvor Westerrich og handelsmann og hotelleier det tidligere var stølsdrift, men hvor drif­ Erik Gausvik. ten ble nedlagt etter at flere av bygningene ble tatt av ras. Enda lenger ned møter man Stien fra Odda ble i 1902 rustet opp fra sti den gamle stølsvegen som tar deg helt ned til ridevei, det også i et svært bratt terreng. til fjorden. Her ble turistene hentet med Dermed holdt hele strekningen utenfor båtene sine, som i mellomtiden hadde seilt © Torill Refsdal Aase Refsdal © Torill breen lik standard. rundt Folgefonnhalvøya og inn Sørfjorden. I dag kan man gå de par kilometerne inn TUREN til Odda, eller ta bussen tilbake til Sundal. Turen starter i Sundal ved Mauranger­ fjorden. 500 meter nedenfor Bondhus­ OBS! Å ferdes på selve breen krever vatnet deler veien seg, og turistvegen tar kunnskap om ferdsel på bre. Det frarådes av mot venstre. Veien stiger makelig opp å krysse breen om en ikke har kunnskaper, «Hillerslia» i 18 svinger til Gardshammar, eller går sammen med kyndige folk. en idyllisk seter med vidt utsyn og sau og © Louise Brunborg-Næss © Louise

TURFAKTA TYPE: Fottur, bretur LENGDE: Ca. 25 km VARIGHET: 2 dager + GRADERING: Ekspert + SESONG: Sommer, høst © Louise Brunborg-Næss © Louise

ETAPPER DAG 1: Sundal – Fonnabu 11 km DAG 2: Fonnabu – Holmaskjær 7 km DAG 3: Holmaskjær – Tokheim 7 km (ca. 10 km til Odda)

Det tilbys breføring i sommersesongen. Kontakt Bergen og Hordaland Turlag.

OVERNATTINGSSTEDER Sundal camping, Breidablikk, Fonnabu og Holmaskjer

RUTE-EIER Bergen og Hordaland Turlag

Se www.historiskevandreruter.no og UT.no for høydemeter og mer informasjon. © Knud Knudsen © Kund Knudsen © Kund © Gunnar Mellem FERDSELSVEGEN OVER KAMPER- HAMRANE I dokumenter fra Lom så tidlig som på også restaurerte og noen av dem har egen­ 1400-tallet finner vi omtale av veiene over navn. Varden «Håkon Adelstein» ligger litt fjellet til Sogn og Fjordane, med detaljerte på østsiden av det høyeste punktet på ruta instruksjoner om hvilke gårder som hadde og viser vei over det glattskurte fjellet. Den gamle ferdselsveien ansvar for vedlikehold av veiene og «ned­ En brearm av Sikkilbreen lå tidligere over Kamperhamrane frakting av lik». i botnen og stien er ikke så tydelig. Midt går østover fra Sunn- i dette landskapet ligger en stor stein som dalen i Oppstryn og Ifølge Kong Sverres saga sendte biskop viser grensen mellom Sogn og Fjordane, gjennom Rauddalen til Nikolaus i 1197 en baglerflokk fra Opp­ Oppland, Skjåk og Stryn, og man kommer setergrenda Framruste land over fjellet til Olden i Nordfjord, og inn i Breheimen nasjonalpark. i Skjåk. Deler av ruta går det er sannsynlig at de kan ha gått over over et bratt fjellparti Kamperhamrane. Etter rundt tre mil og nesten 1000 meter som kalles Kamperham- stigning kommer man fram til den lille rane, derav navnet på Fra 1500-tallet og fram til slutten av 1800- selvbetjente DNT-hytta Skridulaupbu ruta. I den bratte fjell- tallet var ruta opp Kamperhamrane brukt i vestenden av Rauddalsvatnet. Er du skråningen er det gamle som driftevei av driftekarer fra Sogn og heldig, får du se villrein i Rauddalen – da Brunborg-Næss © Louise oppmurte steintrapper, Fjordane som skulle til østlandsbygdene to stammer med flere hundre dyr holder til og på toppen møter med storfe og småfe, eller med hest til her og på Skridulaupen. Fra Skridulaupbu man store siktevarder Fjordingsmarkedene i . følger stien nordsiden av det mer enn én som har vist vei i mange Ikke sjeldent var det frierferder over fjellet mil lange Rauddalsvatnet, til Raudbergs­ hundre år. – bygdebøker fra begge sider av vannskillet halsen i østenden. Når man kommer over bekrefter mange giftemål mellom stryninger Raudberget har man et flott skue utover og døler. «Sjomannsslettene» og Framrustsetra, som var første destinasjon for «Fjordingene» TUREN som kom denne veien over fjellet. Det sies Kamperhamrane er en krevende tur å gå. at Sjomannssletta har navnet sitt fra de Selve steintrappene ble restaurert i 2013, som kom «fra sjøen» (Skjåk-dialekt sjo) noe som gjør turen overkommelig for vestpå. dagens turgåere. De store siktevardene er © Louise Brunborg-Næss © Louise © Louise Bella Engen © Louise

TURFAKTA TYPE: Fottur LENGDE: Ca. 34 km VARIGHET: 2 dager + GRADERING: Krevende + SESONG: Sommer

ETAPPER (P-plass Sunndalen til Sunndalsseter ca. 4 km) DAG 1: Sunndalsseter - Rauddalsvann 21 km DAG 2: Rauddalsvann - Framruste 13 km (evt videre til Polfoss ca. 6 km)

OVERNATTINGSSTEDER Sunndalsseter (etter avtale), Kvitingsbua (enkel steinbu), Skridulaupbu, Rauddalsbu, Pollfoss Gjestehus

RUTE-EIER: DNT og Omegn

Se www.historiskevandreruter.no og UT.no for høydemeter og mer informasjon. © Louise Brunborg-Næss © Louise FLYKTNINGERUTA

I dag er Flyktningeruta en kombinasjon Flere steder i Østmarka kom det flyslipp Flyktningeruta er en 12 mil av flere ruter som ble brukt ut fra Oslo med utstyr til motstandsfolkene som holdt lang skiltet turløype som under krigen. Fram til Øyeren følger den til der, og enkelte steder kan man fortsatt følger en rute som ble brukt i stor grad «Timianruta», som først og se rustne minner etter slippene. av kurérer og flyktninger fremst var en kurèr-rute der det ble fraktet som ville komme seg i viktig post, penger og utstyr. Ruta var TUREN sikkerhet­ i Sverige under aktiv fra juni 1943 og til krigens slutt. Øst Totalt er ruta ca. 120 km lang. Terrenget er andre verdenskrig. for Øyeren er ruta satt sammen av flere tidvis ganske krevende, da det er mye opp ruter som flyktningene brukte. Her var det og ned, og flere steder er det lange etapper aktivitet under hele krigen. Både private uten overnattingsmuligheter. Skal man ruter og ruter som var organisert gjennom gå hele ruta i ett strekk, må man derfor © Louise Brunborg-Næss © Louise Brunborg-Næss © Louise Hjemmefronten, Milorg, og Den Kommu­ ha med telt eller sove under åpen himmel nistiske motstandsbevegelsen (også kalt enkelte steder. Det er inngått avtale og Komorg) dannet et nettverk av fluktmulig­ noe tilrettelagt overnatting på stedene heter mot friheten i øst. Amundseter og Steinby. Ved Øyeren hadde flyktningelosene båter og rodde over vannet. Mange av de som flyktet ut av Oslo ble Dersom man i dag skal over vannet, må fraktet med bil eller buss et stykke på vei. man avtale med noen som kan skysse. Ofte gikk transporten på lastebiler – flykt­ ningene ble kalt «kaniner» og kamuflert Noen steder kommer ruta ut på vei, så under potetsekker eller lignende. Noen få enkelte strekk kan det være hensiktsmessig ble kjørt nesten helt frem til grensen, men å få transport, slik at det ikke blir så langt de fleste hadde en lang, strevsom og farlig på asfalt. Dersom man starter fra Ene­ tur over flere dager før de kom så langt. bakkneset, er det fint å ta buss til butikken © Riksarkivet Siste etappe, som også var den farligste, ved Linderud. Der er det informasjons­ var det siste stykket over grensen. Her fikk punkt og ruta er merket herfra. flyktningene hjelp av grenseloser. © Louise Brunborg-Næss © Louise

TURFAKTA TYPE: Fottur LENGDE: Ca. 120 km VARIGHET: 4 dager + GRADERING: Krevende + SESONG: Vår, sommer, høst

ETAPPER ETAPPE 1: Skullerudstua - Bøvelstad 20 km ETAPPE 2: Bøvelstad - Øyeren 15 km* ETAPPE 3: Hunes/Enebakkneset – Amund- setra 25 km ETAPPE 4: Amundsetra - Steinbyhytta (teltplass) 25 km ETAPPE 5: Steinbyhytta - Skjølabråtan (ved Skjærvangen) 25 km *Båt over Øyeren, eller buss om Lillestrøm

OVERNATTINGSSTEDER Dølerud, Bøvelstad, Ovrumdammtjennet (gapahuk), Amundsseter (teltplass), Steinbyhytta, Malnes (etter avtale), Skjølabråtan (etter avtale)

RUTE-EIER DNT Oslo og Omegn

Se www.historiskevandreruter.no og UT.no for høydemeter og mer informasjon. © Louise Brunborg-Næss © Louise TELEGRAFRUTA

Da telegraflinja ble anlagt i 1860-årene, fikk turisthytter. Midtistua, som ligger mellom det en enorm betydning for folk i . Nordre Bjøllåvatnet og Søre Bjøllåvatnet, Telegrafruta er en vakker og lett Man kunne nå kommunisere med resten eies av Bodø og Omegns Turistforening. turrute som følger den nedlagte av landet via telegraflinjen, og det ble både Et stykke sør for Søre Bjøllåvatnet ligger telegraflinja over Saltfjellet. Turen enklere og tryggere å ferdes over fjellet, da Krukkistua,­ som eies av Rana Turistforening. passer både sommer og vinter. man kunne følge telegrafstolpene. Det ble raskt en synlig og lett farbar vei. RUTEBESKRIVELSE Som fottur er Telegrafruta cirka seks Etter fullføringen av telegraflinjen ble mil lang, i fint og lettgått fjellterreng på telegrafstuene reist, slik at oppsynsmenn og sommerstid. Om vinteren kan du gå på ski. vedlikeholdsarbeidere skulle ha husly under På denne turen krysser man polarsirkelen arbeidet. Telegrafstuene var opprinnelig fem underveis. Du starter fra Bjellånes i Rana hytter fordelt over Saltfjellet, og ble også og følger den merkede ruten rett nordover brukt av turister, fiskere og rallare, samt opp Tespdalen, over Tespfjellet og ned fra tid til annen av Telegrafverkets høyere Bjøllådalen til den første av de restaurerte funksjonærer. stuene, Krukkistua. Ved Krukkistua er man inne i Saltfjellet – i Svartisen Nasjonalpark. 100 år etter at telegraflinja over Saltfjellet Herfra er det cirka fem kilometer videre til stod ferdig, ble den revet, men det er i dag Saltfjellstua. mange synlige kulturminner til minne om

telegrafens tid. Mest karakteristisk er de Neste etappe går først på vestsiden av Brunborg-Næss © Louise 1000 stolpefundamentene med 50-70 Søre Bjøllåvatn og så videre nordover meter mellomrom. Disse stolpene ble laget langs Bjøllåga og Nordre Bjøllåvatnet til av tilpasset stein for at de skulle stå stødig i Bjellåvasstua. Herfra er det 15 km og cirka en tid da ikke dynamitten var oppfunnet for fem timers gange nedover Saltdalen til å lage hull de kunne stå i. I dag er også to av Russånes. de opprinnelige telegrafstuene gjort om til © Louise Brunborg-Næss © Louise © Trygve Næss © Trygve © Louise Brunborg-Næss © Louise © Louise Brunborg-Næss © Louise

TURFAKTA TYPE: Fottur, skitur LENGDE: Ca. 60 km én vei VARIGHET: 4 dager + GRADERING: Middels + SESONG: Hele året

ETAPPER DAG 1: Bjøllånes – Krukkistua 26 km DAG 2: Krukki – Midtistua 11 km DAG 3: Midtistua – Bjøllåvasstua 11 km DAG 4: Bjøllåvasstua – Russånes 15 km

OVERNATTINGSSTEDER Krukkistua, Saltfjellstua, Midtistua, Bjøllåvasstua

RUTE-EIER Rana Turistforening/Bodø og Omegns Turistforening

Se www.historiskevandreruter.no og UT.no for høydemeter og mer informasjon. © Louise Brunborg-Næss © Louise

JACOBINERUTA - HISTORISK KRYSSING AV Jacobine var en viktig representant for den TUREN utstrakte fergevirksomheten over Drøbak­ Jacobineruta kan du oppleve til lands og OSLOFJORDEN sundet. Hun var kjent som en av de barsk­ til vanns med robåt eller ferge. Langs ruta este «Færgemænd» og fraktet folk i all slags kan man overnatte på Oscarsborg og på vær. Historien hennes er sterk, da hun ble kystledhytter på Bergholmen, Håøya og Der Oslofjorden er på sitt tidlig enke og måtte forsørge sine åtte barn Sandspollen på Hurumlandet. Oslofjordens smaleste, før innseilingen helt alene. Friluftsråd drifter alle kystledhyttene. til hovedstaden, finner vi I Drøbak finnes det et variert tilbud av Drøbaksundet. Kryssingen Reisen over Drøbaksundet, og bruken av overnattingssteder. av sundet har en spesiell øyene her, er uløselig knyttet til hver­ kulturhistorisk verdi, da andre. I sundet finner du rester av Norges På UT.no er ruta delt opp i fire turforslag, Brunborg-Næss © Louise den har vært en viktig forsvarshistorie helt tilbake til 1600-tallet, én for hver etappe med hvert sitt historiske forbindelse mellom øst med Oscarsborg på Kaholmene i hoved­ tema. Den lengste etappen forseres til og vest helt siden oldtiden. setet. Krigsminnene er også sporbare på vanns, to er «vanlige» fotturer, mens den øyene Håøya, Bergholmen og flere steder siste er en kombinasjon av fottur og egen på fastlandet. I Sætre og på Håøya finnes båt eller ferge. det bygninger etter et storslagent industri­ eventyr. Det har alltid vært mye fisk i dette NB! Å ferdes med robåt eller kajakk sundet og de historiske fiskeplassene i i Drøbaksundet krever at du har respekt Sandspollen var viktige allerede i middel­ for de større båtene, som cruisebåter og alderen. På østsiden møter du Drøbak – en bilfergene, som seiler inn mot Oslo. Har vernet by med vakre bygninger og spesielle du motor, finner du en farled som er godt historier. Jacobines vesle stue, der hun merket.

bodde med alle barna sine, står like opp Thiis-Evensen © Solveig Thiis-Evensen © Solveig for sjøen inne i byen. Du kan nesten se for deg hvordan hun rodde sjekta, med et av barna foran i baugen, på ferden over til TURFAKTA Storsand. JACOBINERUTA DEL 1, HISTORISK VANDRERUTE I DRØBAK BY TYPE: Fottur LENGDE: 1,5 km VARIGHET: 1 time, 30 minutter + GRADERING: Enkel + SESONG: Alle

JACOBINERUTA DEL 2, FORSVARSHISTORIEN TYPE: Kajakk/robåt/ferge + fottur LENGDE: 5,2 km VARIGHET: 4 timer + GRADERING: Enkel + SESONG: Vår, sommer, høst

JACOBINERUTA DEL 3, FJORDKRYSSINGEN TYPE: Padle/ro + fottur LENGDE: 16 km VARIGHET: 3-4 timer til vanns + 2 timer til fots. Overnatting på Håøya anbefales. GRADERING: Middels + SESONG: Vår, sommer, høst

JACOBINERUTA DEL 4, FISKEHISTORIEN TYPE: Fottur LENGDE: 9,0 km VARIGHET: 3 timer + GRADERING: Middels + SESONG: Hele året

RUTE-EIER Oslofjorden Friluftsråd

Se www.historiskevandreruter.no og UT.no for høydemeter og mer informasjon. © Solveig Thiis-Evensen © Solveig BRUDLERUTA

Navnet «brudle» betyr fra gammelt av «et på Sirdalsheie på vei til den tidligere vei­ Brudleruta er en gammel brudefølge». I var det spesielle at løse gården Salmeli i Kvinesdal. Fjellgården ferdselsvei mellom Sirdal og et brudle ikke bare var selve brudefølget, Salmeli ligger i åssiden omkranset av fjell, Kvinesdal. Ruta går gjennom men også en rad med steiner lagt etter og i landskapet rundt er det tydelige spor et vakkert heilandskap med hverandre i en linje på bart fjell. His­ etter tidligere tiders landbruksvirksomhet. mange interessante kultur- torien forteller at det var brudefølget som Det er ikke kjent når det først var bosetting historiske spor som gir turen la steinene til minne om bryllupsdagen på Salmeli, men Salmeli-slekten har bodd en ekstra dimensjon. da brude­følget gikk over heia. For hver der i over 600 år. Når du går til gården, del­taker i brudefølget ble det lagt ned en ser du flere fine buveier. Det er kjent at stein. Historien forteller også at de største disse ofte ble etablert i forbindelse med steinene skulle symbolisere brud og brud­ jernalder­gårder, så det er ikke utenkelig

gom. Å legge brudle var en gammel tradi­ at det har vært bosetting her siden jern­ © Alf Sunde / Riksantikvaren © Åse Bitustøl sjon, kjent fra 1600-tallet i indre Agder. alderen.

Samlingen av brudle på Josdalshei er den TUREN største samlingen i Agder – totalt 16, men Ruta er i dag laget som en rundtur hvor en del av dem er delvis dekket av vegeta­ det er mulig å starte enten fra Josdal eller sjon. Antall steiner tilsier at det var mange fra Salmeli. I hovedsak går turen i skogs- mennesker med brudefølget. Det har blitt og fjellterreng, men hvis du starter i Josdal gjettet på at de minste steinene i brudlet må du gå litt på grusvei. Turens lengde ble lagt ned av barn. kan varieres, det anbefales å ta den som en todagerstur med overnatting på Salmeli, Brudleruta starter ved Josdal i Sirdal kom­ og retur over Hovsknuten dagen etter. mune og passerer flere av steinsamlingene

TURFAKTA TYPE: Fottur LENGDE: Ca. 13 km én vei VARIGHET: 5 timer + GRADERING: Krevende SESONG: Vår, sommer, høst

ETAPPER ETAPPE 1: Josdal – Salmeli (via Holmevatn) 12 km ETAPPE 2: Salmeli – Josdal (via Halvfar- steinbrudlene og Hovsknuten) 13 km

RUTE-EIER Flekkefjord og Oplands Turistforening

Se www.historiskevandreruter.no og UT.no for høydemeter og mer informasjon. © Johan Sunde HISTORISK VANDRERUTE JOTUNHEIMEN «Eg er som vel du veit, ein fjellets mann, som ble merket med rødmaling for at den og derfor dreg til fjells so tidt eg kan, lettere skulle ses i tåka. å friska meg på fly og bratte bryn og sjå ikring meg alle store syn.» TUREN Fjellområdet som avgrenses av Historisk vandrerute Jotunheimen er en fjellsjøene og Diktet var Vinjes bidrag til opprettelsen krevende tur å gå. Høydeforskjellene er i Jotunheimen er DNT og norsk av Turistforeningen, som senere ble til store, og både Bukkelægeret og stigningen fjellturismes vugge. I dette om­ DNT og utviklingen av sti- og hyttenett­ fra Gjende opp i Svartdalen er bratte. Til rådet har en rekke pionérer innen verket som man i dag kan følge i Jotun- gjengjeld er det mulig å sende bagasjen sin friluftsliv, fjellsport, litteratur og heimen. Fra Gjendesheim til Fondsbu via med rutebåtene på Gjende og Bygdin, slik musikk blitt inspirert – og selv satt de historiske turisthyttene Memurubu, at man kun bærer dagstursekk på ryggen sine spor. Gjendebu og Torfinnsbu går man i fot- underveis. Rutebåtene gjør det også enkelt Lønnes Thoresen © Sindre sporene til noen av de mest markante med adkomst til turisthyttene underveis personlighetene i norsk fjellhistorie. Etter på turen. å ha stiftet bekjentskap med , Ibsens , «Tre i Norge ved to av Historisk vandrerute Jotunheimen kan dem», Gjendine Slålien og Edvard Grieg, fint gås også som enkeltetapper, da alle møter man Aasmund Olavsson Vinje på turisthyttene underveis er mulige å nå Fondsbu i form av en steinbyste som med rutebåt på Gjende eller Bygdin – også skuer ut over Bygdin og Jotunheimen. disse med et historisk sus.

Noen av disse stiene var de første stiene Les mer om den spennende historien knyt­ som ble vardet av Turistforeningen, og tet til Historisk vandrerute i Jotunheimen varden som markerer nedstigningen til på historiskevandreruter.no/jotunheimen fra Veslefjell var den aller første © Kari Merete Horne Merete © Kari © Louise Brunborg-Næss © Louise

TURFAKTA TYPE: Fottur LENGDE: Ca. 60 km VARIGHET: 4 dager GRADERING: Krevende (rød) SESONG: Sommer

ETAPPER DAG 1: Gjendesheim – Memurubu 13 km DAG 2: Memurubu – Gjendebu 10 km DAG 3: Gjendebu – Torfinnsbu 15 km DAG 4: Torfinnsbu – Fondsbu 22 km

OVERNATTINGSSTEDER Gjendesheim, Memurubu, Gjendebu, Torfinnsbu, Fondsbu, Eidsbugarden

RUTE-EIER DNT Oslo og Omegn

Se www.historiskevandreruter.no og UT.no for høydemeter og mer informasjon. © Marius Dalseg Saetre

STØLSRUTA I VALDRES Stølsvidda er beitedyras rike. Her har folk Aurdal, via Vestre Slidre og til Vang. Dette og beitedyr levd sammen sommer etter er et mer eller mindre sammenhengende Valdres har i dag det sommer i uminnelige tider og skapt det stølsområde på et fjellplatå oppunder største sammenhengende kulturlandskapet du ser i dag. Samspillet lavalpin sone på mellom 800-1000 meter. stølsområde med aktive mellom dyr og mennesker er som en Mye av turen ligger i åpent beitelandskap støler i Nord-Europa. gjensidig pakt. Her går dyrene fritt ute over tregrensa. Nå har DNT Valdres på beite hele dagen før de rusler hjem merket og tilrettelagt til kveldsmelking. Planter og dyr har Turen starter i Tisleidalen ved Riksvei 51 tursti gjennom hele det gjennom flere tusen år tilpasset seg denne og følger stølslag langs vann og vassdrag levende kulturlandskapet, høstingskulturen, og mange sårbare og rundt i stølsområdet nordvest over til med snødekte fjell som utrydningstruede arter finnes nettopp her. Vang. Dagsetappene er mellom 9 og 19 vakkert bakteppe. Ruta går gjennom et område med mange kilometer og totalt er turen på ca 65 kilo­ aktive stølslag med til sammen oppunder meter. Høyeste punktet er på 1160 moh. hundre støler i drift. Området har status ved Nøsakampen. Det er mulighet for som kulturhistorisk landskap av nasjonal parkering og overnatting ved start og slutt verdi og utvalgt kulturlandskap i jordbruket. på Merket, Hovda Fjellhotell og Sørre Hemsing. I Vang er det forbindelse med TUREN både Kongeveien over Filefjell, Tomas- Den historiske vandreruten gjennom helleren og DNT-nettet i Jotunheimen. Stølsvidda går fra stølslagene i Nord- TURFAKTA TYPE: Fottur LENGDE: Ca. 65 km VARIGHET: 4-5 dager + GRADERING: Enkel + SESONG: Sommer, høst

ETAPPER DAG 1: Tisleidalen – Tyrisholt 19 km DAG 2: Tyrisholt – Nøsen 12 km DAG 3: Nøsen – Flikja 9 km DAG 4: Flikja – Syndinstogo 15 km DAG 5: Syndinstogo – Sørre Hemsing 13 km

OVERNATTINGSSTEDER Merket, Hovda Fjellhotell, Nøsen yoga og fjellhotell, Tyrisholtstølen, Matkista, Flikja, Syndinstoga, Rogn camping, Sørre Hemsing

RUTE-EIER DNT Valdres

Se www.historiskevandreruter.no og UT.no for høydemeter og mer informasjon. © Yngve Ask © Yngve © Ukjent/Valdres Museum © Ukjent/Valdres Museum © Marit Bendz © Ukjent/Valdres Sparstad © Katharina Sparstad © Katharina HISTORISK

VANDRERUTE Historisk vandrerute Reisadalen går fra Området som den historiske vandreruta GJENNOM Saraelv, langs Reisaelvas bredde, til elvas går gjennom var en viktig ressurs for fast­ kilde ved Reisavannet/ Ráisjávri i Nordreisa boende i forbindelse med utmarksslåtter, REISADALEN kommune. skogbruk, jakt, fangst og fiske, selv om selve gårdsbosetningen lå langt unna. Mesteparten av ruta går gjennom Reisa nasjonalpark. Reisadalen har vært, og er, TUREN I flere tusen år har viktig for den fastboende kvenske, samiske Ruta som utgjør Historisk vandrerute mennesker beveget seg og norske befolkningen, i tillegg til rein­ i Reisadalen går fra veis ende i Saraelv, gjennom landskapet i driftssamene. Reinens vandring mellom langs Reisaelvas vestside, krysser over til øvre Reisadalen, både innland og kyst har i alle tider vært en østsiden ved Nedrefoss, via Imofossen og til fots og i elva. Ferdsel viktig ressurs for menneskene i dette over fjellet inn mot Finnmarksvidda ved og bruk av landskapet området. Også i dag. Ráisjavri/Reisavann. Total lengde er litt i har etterlatt seg synlige underkant av 60 km. Fra Ráisjávri/Reisa­ og usynlige spor i land- Samtidig har den øvre delen av Reisadalen vann er det om lag 50 km til Kautokeino skapet i form av steds- vært et populært utfartsområde for turister langs vei. Ruta kan følges fra Ráisjávri/ navn, kulturminner og og laksefiskere fra nært og fjernt i over Reisavann i retning Saraelv, eller motsatt– historier. 100 år. Reisadalens landskap, med den fra Saraelv i retning Ráisjávri/Reisavann. trange dalen og sine mange små og store fossefall, har gjennom alle tider fasinert Det går også an å gå en kortere variant av og inspirert de besøkende. turen; fra Saraelv til Sieimma og tilbake igjen. Opp langs stien ved elva, ned langs Nedre del av Reisadalen ble i hovedsak den såkalte «hesteveien» (skogstien) ryddet for bosetning på 1700-tallet og og skogsvei videre tilbake til Saraelv. begynnelsen av 1800-tallet. På 1700-tallet Til sammen ca 22 km. begynte også en større kvensk innflytting fra Nord-Finland og Tornedalen til Reisa­ Historisk vandrerute Reisadalen utgjør dalen. Kvensk var dagligspråket på mange den nordligste delen av den 800 kilometer av gårdene i dalen, noe som reflekteres i de lange Nordkalottleden. mange kvenske stedsnavnene. © Bjørn-Ove Sletten © Bjørn-Ove

TURFAKTA TYPE: Fottur LENGDE: Ca. 60 km VARIGHET: 3 dager GRADERING: Ekspert + SESONG: Sommer, høst

ETAPPER DAG 1: Saraelv/Ovi Raishiin – Sieimma 9 km DAG 2: Sieimmastua – Nedrefoss 16 km DAG 3: Nedrefosshytta – Reisavann 30 km © Kristin Høidalen © Kristin OVERNATTINGSSTEDER Sappen, Saraelv, Ovi Raishiin/Nordkalott- stua, Sieimmastua, Nedrefosshytta, Vuomatakkahytta, Imogammen, Luvddiid- gammen, Reisavannhytta, Kautokeino

RUTE-EIER Nord- turlag/Reisa nasjonal­parkstyre

Se www.historiskevandreruter.no og UT.no for høydemeter og mer informasjon.

© Louise Brunborg-Næss © Louise Brunborg-Næss © Louise

AURLANDSDALEN

Veien gjennom Aurlandsdalen fra Hol til 820 moh. til Vassbygdi – en dagsmarsj på Den sagnomsuste Aurlands- Aurland er en av de mange ferdselsveiene 6-7 timer. På denne strekningen merkes dalen strekker seg fra Vass- mellom Østlandet og Vestlandet. Dette lite av den store kraftutbyggingen som bygdi i Aurland på 80 meter sjeldent vakre og ville dalføret med til­ foregikk her på 1970/80-tallet. Stien går over havet, til Geiteryggen hørende høyfjell med rike beiteområder langs gjel og juv, gjennom utsprengte på mer enn 1200 meter over for bufe og villrein, har i uminnelige tider kløfter og på murer omkranset av istykker­ havet ved vannskillet mot hatt stor verdi. Så sent som i 1850 var det revne fjellformasjoner. Det anbefales å gå Hallingdal. i alt ti gårdsbruk og husmannsplasser i ned dalen, men mange mener at det er en Aurlandsdalen. vel så flott opplevelse å starte i Vassbygdi.

Naturelskere av alle slag har skildret dalen, Underveis kan man ta en pust i bakken men den første kjente skildringen ga på gårdstunet til en av de fraflyttede kunstneren Johannes Flintoe i 1819. Det gårdene Nesbø, Sinjarheim og Almen. finnes mangfoldige beskrivelser av denne Her står husene slik de gjorde den gangen naturens villskap og vennlighet, folk og fe i det var fastboende her. Det er også flere dalen, trolldom og overtro, drapsmenn og tufter etter eldre bosetninger i dalen, samt fredløse, engelske lorder, flora og fauna, mange flotte jettegryter. Den største og strevsomme likferder, samt morsomme og mest særegne jettegryta er Vetla-Helvete, tragiske hendelser. mellom Heimrebø og Sinjarheim. De store fedriftene og kløvhestene er historie, men TUREN stien og broene er holdt i brukbar stand. Historisk vandrerute Aurlandsdalen er I Vassbygdi finnes det et servicebygg med den neste delen av dalen, fra Østerbø kiosk for slitne og sultne vandrere. © Kari Merete Horne Merete © Kari © Marius Dalseg Sætre © Åse Bitustøl / Riksantikvaren © Åse Bitustøl

TURFAKTA TYPE: Fottur LENGDE: Ca. 17 km VARIGHET: 6-9 timer GRADERING: Krevende SESONG: Sommer

ETAPPER Dagstur

RUTE-EIER DNT Oslo og Omegn

Se www.historiskevandreruter.no og UT.no for høydemeter og mer informasjon. © Bjarnadottir PROSJEKTET ER STØTTET AV