DOCSLIB.ORG

Et Samarbeid Mellom Den Norske Turistforening Og Riksantikvaren

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Et Samarbeid Mellom Den Norske Turistforening Og Riksantikvaren Et samarbeid mellom Den Norske Turistforening og Riksantikvaren Lurer du på hvorfor DNT og Riksantikvaren samarbeider om friluftsliv og Historiske vandreruter? Svaret er enkelt – fordi vi er opptatt av de samme tingene. Våre to organisasjoner vil løfte fram opplevelsene vi får når vi er ute på tur. Det kan være i et høyfjellslandskap med spor etter tidligere tiders fangst, langs flyktningeruter fra krigen, eller i kultur­ landskapet i nærheten av tettbebyggelse. Alle steder er det spor etter folk som har gått før oss og det finnes rester etter deres liv som vi kan undre oss over. Også stien i seg selv kan fortelle en historie, blant annet om en helt annen utnyttelse av naturressursene enn i dag. De fleste av oss har gjerne et mål for turen, og en plass vi raster på vei dit. Om dette er en nedlagt seter med god utsikt og bekkevann eller en gammel steinbru vi kan assosiere med eventyret Bukkene Bruse, gir det oss og barna en større opplevelse. Stiene og hyttene i DNT’s rutenett blir holdt ved like og skjøttet av de lokale turistforeningene. Mange av hyttene har store kulturhistoriske kvaliteter og spennende historier. Opplevelsene vi får når vi ferdes på gamle stier og kjenner varmen fra solvarme tømmervegger ønsker vi å ta vare på. Derfor arbeider vi sammen om Historiske vandreruter og historiene knyttet både til stiene og kulturminnene langs dem. Vi er glade for at vi har fått lov å sparke i gang satsingen som vi håper skal fortsette i mange år framover. GOD TUR! Juni 2018 Nils Øveraas Jørn Holme Generalsekretær Riksantikvar Den Norske Turistforening Design: LOS&CO. Trykk: Flisa Trykkeri. Flisa Trykkeri. Trykk: Design: LOS&CO. © Knud Knudsen I uminnelige tider har det vært ferdsel både til lands og til vanns i vårt langstrakte land: over fjellvidder og breer, langs skogstrekninger og på sjøen – mellom bygder, grender, byer og gårder. Mange av de gamle rutene har for lengst forsvunnet, men det finnes fortsatt synlige veifar og mangfoldige kultur- minner i landskapet. Gardsahammarstølen ligger langs Turistvegen over Folgefonna © André Marton Pedersen © André Marton HVA ER EN HISTORISK langs rutene. I tillegg kan man lære RUTER OVER HELE FLYKTNINGERUTA HISTORISK VANDRERUTE VANDRERUTE? om kulturminner og andre severdig­ LANDET Følg motstandskampens stier REISADALEN Historiske vandreruter er turruter heter underveis på Riksantikvarens Siden 2015 har vi åpnet gjennom Østmarka til Sverige. Tre folkeslag ­ ett kultur­ som går langs gamle stier eller veifar Kulturminnesøk, Lokalhistoriewiki, 11 Historiske vandre ruter Tema: Andre verdenskrig, landskap. Og storslått natur. hvor det har vært ferdsel i tidligere i DNTs SjekkUT­app og gjennom med ulike historier å fortelle: flukt. Tema: Kvensk, norsk og tider. De utvalgte rutene gir deg Geocacher langs rutene. samisk kulturarv. SØR-NORGE STØLSRUTA I VALDRES flotte friluftsopplevelser i kombina­ Historiske vandreruter BRUDLERUTA Familievennlig rute i VESTLANDET sjon med spennende kulturarv. SAMARBEID Unike steinsettinger langs levende stølslandskap. FERDSELSVEGEN OVER – mer enn 500 kilometer Historiske vandreruter er et en gammel kirkevei i Sirdal. Tema: Stølsliv og beite­ KAMPERHAMRANE med rikere turopp- En tur langs en Historisk vandr erute sam arbeid mellom DNT og Tema: Brudeferd og veiløse landskap. En av de eldste ferdsels­ levelser! varer fra én til fem dager, og det er Riksanti kvaren. Prosjektet er støttet gårder. vegene mellom øst og vest. mulig å overnatte i DNT­hytter eller av Sparebankstiftelsen DNB og HISTORISK VANDRERUTE Tema: Nytteferdsel i fjellet, De Historiske vandre- ØSTLANDET JOTUNHEIMEN gjeterliv. andre overnattingssteder underveis. Miljødirektoratet, og alle rutene rutene finnes som JACOBINERUTA Starten på den norske Ruta, som er godt merket og skiltet, er realisert i samarbeid med Til lands og vanns med fjelleventyret – DNTs TURISTVEGEN OVER turforslag på UT.no, og er knyttet til et bestemt historisk lokale turistforeninger og andre fergekvinnen Jacobine. jubileumsrute. FOLGEFONNA historisk informasjon om tema. Langs rutene er det mange organisasjoner. Tema: Fjorden som ferdsels­ Tema: DNTs historie, I sporene etter rike europeiske rutene er publisert på ulike kulturminner, og turgåere skal åre, krigs­ og industrihistorie Jotunheimens «kjendiser». turister over breen. Lokalhistoriewiki.no. før og under turen kunne lære om i Oslofjorden. Tema: De første fjordturistene. NORD-NORGE rutas opprinnelse og historie. FINNSKOGRUNDEN TELEGRAFRUTA AURLANDSDALEN Mellom finne torp og Oppdag sporene etter Møtet mellom Østlandet og Alle kilometerangivelser og I arbeidet med rutene har både husmannsplasser rundt den nedlagte Telegrafruta Vestlandet, natur og kultur, kartinntegninger for på de kjente og glemte historier og kultur­ Alle de Historiske vandre- innsjøen Møkeren. over Saltfjellet. industri og stølsliv. følgende sidene er omtrentlige. minner blitt samlet inn og gjort rutene finner du på Tema: Skogfinnenes Tema: Telehistorie, rallarliv. Tema: Drifteveger, kultur­ Se UT.no for detaljert turin- tilgjengelig på informasjonstavler www.historiskevandreruter.no kulturarv. landskap fra fjord til fjell. formasjon om rutene. FINNSKOG- RUNDEN Runden går rundt innsjøen Møkeren TUREN i Kongsvinger kommune, og følger opp­ Finnskogrunden ligger på den sørlige På Finnskogrunden kan gåtte og mindre oppgåtte stier mellom delen av Finnskogen og er omtrent du oppleve et tverrsnitt finnetorp, husmannsplasser, skolestuer 60 kilometer lang. Den følger hovedsakelig av Finnskogens særegne og grender. sti i skogsterreng, noe grusvei og en liten skogfinske historie og del asfaltert vei. kultur – gjennom kultur- I skogene øst for Glomma finner vi mange landskap, kulturminner spor etter skogfinnene, som bygninger, Et naturlig start­ og sluttpunkt for runden og andre severdigheter. stedsnavn, sagn og tradisjoner. Ved folke­ er Austmarka sentrum, men runden kan I tillegg opplever du tellingen i 1686 var det rundt 1200 finner også tas med startpunkt fra en rekke andre variasjonene i naturen i Norge. Skogfinnene tok med seg sin sær­ steder; den kan gås bitvis i kortere etapper, © Louise Brunborg-Næss © Louise Brunborg-Næss © Louise og skoglandskapet. egne kultur med svedjebruk, røykstuebygg eller man kan velge å ta seg direkte inn og røykbadstuer. Over tid var svedjebruket til mange enkeltpunkt på ruta om man vanskeligere å holde fast ved, da det var ønsker det. Det finnes flere ubetjente arealkrevende og kunne føre til konflikter turisthytter og andre overnattingsmulig­ med de norske bøndene. I kombinasjon heter langs ruta. med stadig tettere integrering med den norske befolkningen førte dette til at den I Austmarka sentrum ligger Austmarka skogfinske kulturen gradvis ble svek­ Bygdetun. Her finner du en stor informa­ ket, men helt opp til 1940­tallet var det sjonstavle for Finskogrunden. Her er det grupper som hadde finsk som morsmål på også grei parkering og kort vei til butikk, Finnskogen ­ og den dag i dag er mange bensinstasjon og buss. Sjekk Hedmark i området bevisste sin skogfinske kultur­ Trafikk for gjeldende bussruter. bakgrunn. Det er i møte mellom det finske, svenske og norske vi i dag finner Selv om ruta kan gås begge veier, anbe­ Finnskogens unike kulturarv. fales turgåere å gå med klokka – i alle fall Brunborg-Næss © Louise Lønnes Thoresen © Sindre Brunborg-Næss © Louise første gang man går den. Det gir den aller fineste opplevelsen! TURFAKTA TYPE: Fottur LENGDE: Ca. 60 km VARIGHET: 3-5 dager + GRADERING: Middels + SESONG: Vår, sommer, høst ETAPPER DAG 1: Austmarka Bygdetun – Masterud 8 km DAG 2: Masterud – Femoen 10 km DAG 3: Femoen – Lebiko 17 km DAG 4: Lebiko – Austmarka 20 km OVERNATTINGSSTEDER Høgmoen (koie), Grasbråtan, Dragonmoen camping, Orala (teltplass), Kvåho/Sørli, Lebiko RUTE-EIER DNT Finnskogen og Omegn Se www.historiskevandreruter.no og UT.no for høydemeter og mer informasjon. © Sindre Thoresen Lønnes Thoresen © Sindre BYTTE DETTE DERSOM DET SKAL BRUKES I INTRO TURISTVEGEN OVER FOLGEFONNA Veien ble bygget for å ta europeiske turister geiter på beite. Fra setra fortsetter man opp og over Folgefonna for at de skulle få opp forbi Botnavatnet, på oppmurt sti oppleve «at kunde tage en «kanetur» under frem til Øyramerkjevatnet. Herfra tar Folgefonna ligger sommersolens varme straaler, og dog man sørøst bratt opptil hytten Breidablikk mellom to fjordarmer i omgivet av full vinter», som en turist skrev 1322 moh., og videre til Fonnabu. For å ta Hardanger – et attraktivt i hytteboken på Breidablikk i 1893. seg videre over breen til Holmaskjær, må turistmål i over 200 år. man ha godkjent brekurs og nødvendig I dette området finner En tysk handelsmann, grosserer H. Wester­ utstyr og/eller går med brefører. vi et uvanlig og spesielt rich, tok initiativ til å bygge en ridesti fra kulturminne, Turistvegen Sunndal til breen, og i løpet av 1890­tallet Fra Holmaskjær tar man seg ned til Tok­ over Folgefonna. ble veien ferdigstilt. Gårdbrukerne fra heimskaret. Her går man også på en fint Sunndal og Bondhus stod for det praktiske anlagt ridesti som ble etablert i forbindelse arbeidet. Det økonomiske ble ordnet med turistferdselen, og nennsomt restau­ gjennom et spleiselag mellom gårdbrukerne rert av Odda og Ullensvang turlag i 2002. Deutscher Nordlandsverein, grosserer På vei ned ser man ned i Støladalen hvor Westerrich og handelsmann og hotelleier det tidligere var stølsdrift, men hvor drif­ Erik Gausvik. ten ble nedlagt etter at flere av bygningene ble tatt av ras. Enda lenger ned møter man Stien fra Odda ble i 1902 rustet opp fra sti den gamle stølsvegen som tar deg helt ned til ridevei,
Load more

Recommended publications
  • Structure and Petrology of the Bergen-Jotun Kindred Rocks from the Gjendebu Region, Jotunheimen, Central Southern Norway TREVOR F
    Structure and Petrology of the Bergen-Jotun Kindred Rocks from the Gjendebu Region, Jotunheimen, Central Southern Norway TREVOR F. EMMETT Emmett, T. F. 1982: Structure and petrology of the Bergen-Jotun kindred rocks from the Gjendebu region, Jotunheimen, central southern Norway. Norges geol. Unders. 373, 1-32. The Gjendebu region is located within the Jotun Nappe, the highest tectonic unit of the southern Norwegian Caledonides. The structure of the area is dominated by the NE-trending Tym-Gjende Fauk, a major zone of repeated movement. To the northwest of this fauk occurs a series of granoblastic ukrabasic, basic and intermediate gneisses (the Storådalen Complex) which show polyphase deformation and an mtermediate-pressure granulite facies gråde of metamorphism. To the southeast occurs an igneous-textured gabbro (Mjølkedøla Purple Gabbro) which grades eastward into the partially recrystall ised Svartdalen Gneiss. Differences in major element composinon between these units are minimal and they are believed to be comagmatic. Their geochemistry is broadly of calc-alkaline type, though all the rocks are anomalously potash-nch. The Storådalen Complex contams a complete differentiation sequence with both cumulate and liquid descent trends apparent. Cumulate rocks do not occur in any quantity in the other units. Prehminary studies of pyroxene geochemistry also indicate the importance of igneous differentiation in the origin of these rocks. After initial crystallisation, the Storådalen Complex was intensely deformed and then progradely metamorphosed, with conditions at the peak of metamorphism estimated at 1000°C, 9 kb. Preserved olivine + plagioclase assemblages in the rare ultrabasics southeast of the Tyin-Gjende Fault indicate that the Purple Gabbro and Svartdalen Gneiss have not exceeded low-pressure granulite facies gråde.
    [Show full text]
  • Jotunheimen National Park
    Jotunheimen National Park Photo: Øivind Haug Map and information Jotunheimen Welcome to the National Park National Parks in Norway Welcome to Jotunheimen An alpine landscape of high mountains, snow and glaciers whichever way you turn. This is how it feels to be on top of Galdhøpiggen: You know that at this moment in time you are at the highest point in Norway with firm ground under your feet. What you see around you are the highest mountains of Northern Europe. An alpine landscape of high mountains, deciduous forests and high waterfalls. snow and glaciers whichever way you The public footpath that winds its way turn. This is how it feels to be on top up the valley crosses over the wildly of Galdhøpiggen: You know that at this cascading Utla river many times on its moment in time you are at the highest way down the valley. point in Norway with firm ground under your feet. What you see around Can you see yourself on top of one you are the highest mountains of of the sharpest ridges? Mountain Northern Europe. climbing in Jotunheimen is as popular today as when the English started to Jotunheimen covers an area from explore these mountains during the the west country landscape of high, 1800s and many are still following sharp ridged peaks in Hurrungane, the in the footsteps of Slingsby and the most distinctive peaks, to the eastern other pioneers. country landscape of large valleys and mountain lakes. Do you dream about the jerk of the fishing rod when a trout bites? Do you The emerald green Gjende is the dream of escaping to the mountains in queen of the lakes.
    [Show full text]
  • 2019-06-07 Gjende
    Statens vegvesen Turistvegseksjonen Detaljregulering for Gjendeosen - Reinsvangen i Vågå kommune PlanID 05152010001 Planomtale Dombås Vågåmo Lom Otta Vinstra Gjende Bygdin Revidert etter kommunestyremøte 4. juni 2019 2019-06-07 DETALJREGULERING FOR GJENDEOSEN- REINSVANGEN – PLANOMTALE SIDE 2 Fv51 Gjendeosen Fv51 Reinsvangen mo Maurvangen Fv51 Bessheim Fv51 Gjendeosen Reinsvangen Maurvangen o:\15003 gjende\4-prod\45-regplan\7 plan - etter k-styre\planomtale 2019-06-07.docx DETALJREGULERING FOR GJENDEOSEN- REINSVANGEN – PLANOMTALE SIDE 3 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET ............................................... 4 2. ENDRINGAR I HØVE TIL GJELDANDE REGULERINGSPLAN ......... 7 3. PLANPROSESS ........................................................................... 8 4. HOVUDRAMMER FOR PLANARBEIDET ...................................... 12 5. NOVERANDE SITUASJON – AKTUELLE TILTAK ......................... 14 6. OMTALE AV PLANFORSLAGET .................................................. 25 7. KONSEKVENSER AV TILTAKET ................................................. 28 o:\15003 gjende\4-prod\45-regplan\7 plan - etter k-styre\planomtale 2019-06-07.docx DETALJREGULERING FOR GJENDEOSEN- REINSVANGEN – PLANOMTALE SIDE 4 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 1.1 Ansvar for planen Planvarselet er utarbeidd av Structor Lillehammer AS på vegne av Statens vegvesen, Turistvegseksjonen, i samarbeid med Vågå kommune. Kontaktpersonar for planarbeidet er: • Vågå kommune ved Ingunn Moen Helland Telefon 61 29 36 00 • Statens vegvesen, Turistvegseksjonen ved Grete Kongshaug Telefon 480 27 366 • Structor Lillehammer AS ved Harald Snippen Telefon 932 43 076 1.2 Nasjonale turistvegar Statens vegvesen utviklar Nasjonale turistvegar på oppdrag frå Regjering og Storting. Med nyskapande arkitektur i unik norsk natur skal det lagast ein turistattraksjon som skal vekka internasjonal og nasjonal interesse hjå turistar og vegfarande. Målet er å medverka til styrka næringsliv og busetting, ikkje minst i distrikta. 18 vegstrekningar med ei samla lengde på ca 2.000 km inngår i satsinga.
    [Show full text]
  • Sundheimselva Kraftverk, Vestre Slidre, Oppland
    SUNDHEIMSELVA KRAFTVERK, VESTRE SLIDRE, OPPLAND . EN VURDERING AV DE FISKERI- BIOLOGISKE FORHOLD OG VIRKNINGER PA FISK OG NÆRINGSDYR I BERØRTE INNSJØER OG ELVESTREKNINGER. SVEIN JAKOB SALTVEIT FORORD I forbindelse med Vestfold Kraftselskaps planer om en utbygging av Sundheimselva i Vestre Slidre, Oppland, ble Laboratorium for ferskvannsØkologi og innlandsfiske engasjert til å foreta de fiskebiologiske undersØkelsene. Planene berØrer direkte to innsjøer, SØndre Syndin og Vasetvatn. I tillegg berØres en del elve- og bekkestrekninger gjennom overfØringer. I tillegg til de overfornevnte innsjØer er det foretatt innsamlinger også fra Midtre Syndin. Denne rapporten omhandler fisk og bunndyr. UndersØkelsene skal dokumentere innsjØens fiskebiologiske status, forhold for bunndyr og de fiskerimessige brukerinteresser i området. Videre skal det gis en vurdering av den virkning de aktuelle inngrep kan få på bunndyr og fisk. Feltarbeidet er utfØrt i 1982 i periodene 19.- 19.juni og 31. august - 5.september. Ut over laboratoriets faste personale deltok Jan Heggenes, Finn LØvhØiden og BjØrn Valseng på felt- arbeidet. Videre har Jan Heggenes og Frode Kroglund vært be- hjelpelig under bearbeidelse av materialet. Opplegget for undersØkelsene har forgått i sammarbeid med 1. amanuensis Gunnar Halvorsen (Kontaktutvalget) som takkes for godt samarbeid. Det rettes en takk til alle de lokalkjente per- soner som har gitt faglige opplysninger til undersØkelsen og som har vært hjelpsomme i forbindelse med gjennomfØringen av feltarbeidet. Jeg vil spesielt nevne Øyvind
    [Show full text]
  • Sjoa, Atna, Grimeelva Og Lyngdalselva
    NVE • NORGES VASSDRAGS­ 111:. OG ENERGIVERK Ole Kristian Spikke/and ( red.) SAMMENSTILLING AV VERNEVERDIER OG BRUKERINTERESSER SJOA, ATNA, GRIMEELVA OG LYNGDALSELVA. VASSDRAGSAVDELINGEN Nr14 1995 NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Omslagbilde: Lyngdalselva 04.08.83 Foto: Knut Ove Hillestad NVE NORGES VASSDRAGS­ OG ENERGIVERK TITfEL PUBLIKASJON Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser i Sjoa, Atna, Nr 14/95 Grimeelva og Lyngdalselva DATO August 1995 FORFATfER ISBN 82-410-0234-3 Ole Kristian Spikkeland (red.) ISSN 0802-2569 SAMMENDRAG Sjoa (Oppland) ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I, Atna (Hedmark og Oppland) og Lyngdalselva (Vest-Agder) ble vernet i Verneplan Ill, mens Grimeelva (Aust-Agder) ble vernet i Verneplan IV. I denne publikasjonen presenteres opplysninger om disse vassdragenes naturfaglige forhold, planstatus, tekniske inngrep og brukerinteresser. De naturfaglige emnene som beskrives er: landskap, geologi, hydrologi, vegetasjon og dyreliv. Brukerinteressene som beskrives er naturvern, kulturminnevern, friluftsliv, jakt, fiske, vannforsyning og resipientforhold, primærnæringene og turisme/reiseliv. ABSTRACT Sjoa (Oppland) was protected against hydropower development in the Norwegian Watercourse Protection Plan I, Atna (Hedmark and Oppland) and Lyngdalselva (Vest-Agder) in Protection Plan III, while Grimeelva (Aust-Agder) were inc1uded in Protection Plan IV. This publication presents and collates information on these watercourses, inc1uding scientific data, planning status, technical encroachments and user interests. The scientific aspects covered are landscape, geology, hydrology, flora and fauna, while the user interests considered are nature conservation, cultural heritage protection, outdoor recreation, hunting, fishing, water supply and recipient conditions, primary industries and tourism. EMNEORD /SUBJECT TERMS Verneplan/Protection Plan V assdrag/W atercourse Verneverdier/Conservation values NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telefon.· 22 95 95 95 Postadresse: Postboks 5091.
    [Show full text]
  • Brosjyren Kan Også Leses Som PDF
    JOTUNHEIMEN for dine føtter 2021 TURER FOR NOEN OG ENHVER Vi tar deg med dit de virkelige opplevelsene er. 1 Fjellstøvel Betyr en lettere fjelltur, 2-4 timers Familien Grønolen har lagt opp til et turprogram der du får med deg alt fra de høyeste tinder til juvvandring og rømmegrøt på familiens gamle seter ved Vinstervatn. varighet med mindre stigning og lavere Med ankomst på søndag og avreise på fredag blir det rikelig med tid til gode natur- og matopplevelser i Jotunheimen. Du kan også velge et tre dagers opphold med valgfri ankomst. tempo. 2 Fjellstøvler går opp mot Torfinnsdalen og Betyr en lett til middels tur av 2-4 timers UKE 29, 30 OG 31 Onsdag varighet, noen stigninger, ofte noe stein, SYNSHORN OG + over Torfinnsdøla. Videre går ujevne fjellstier. Søndag VIA FERRATA 3-4t vi opp i Svartdalen med Ankomst til en deilig 3-retters Fra Hålistølen ved Bygdin går stiskille mot Svartdalsbandet 3 Fjellstøvler middag med kae og kake. vi oppover mot Synshorn og Leirungsdalen. Denne ruta Betyr en middels lang tur av 4-7 timers Etter middagen samles vi for varighet, 400-700 meter høydeforskjell, 1.464 moh. - litt bratt i er lett, men en klassiker blant ofte noe stein, ujevne seter- og fjellstier. en uformell prat om turene, starten, så vi får fort opp dalrutene i Jotunheimen - med praktiske råd og vink og pulsen. Vi tar også en inneklemt mellom høye og 4 Fjellstøvler svar på ting dere måtte lure pustepause for å se gamle, ville tinder. I Svartdalen går vi Må ansees som en middels til krevende på.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Oslokammermusikkfestival.No › Pdf › Program › 2018.Pdf OSLO KAMMER MUSIKK FESTIVAL
    17.–26. AUGUST 2018 OSLO KAMMER MUSIKK FESTIVAL PROGRAM KONSERTOVERSIKT Symfonisk åpning Strenger & tangenter Klassisk aften Trippel på lystslottet Fredag 17. august kl. 18.00 med Vilde Frang og venner med Hagen Quartett Lørdag 25. august kl. 12.00 Universitetets aula .................................... 11 Søndag 19. august kl. 17.00 Onsdag 22. august kl. 19.30 Oscarshall ................................................. 36 Gamle Logen ............................................. 19 Universitetets aula .................................... 27 For Formiddag på Lystslottet Dans i Edvard Griegs verden barn Lørdag 18. august kl. 14.00 Mat & musikk Bellmanns univers Lørdag 25. august kl. 14.00 Oscarshall slott ......................................... 13 Søndag 19. august kl. 20.00 Torsdag 23. august kl. 12.00 Oslo Konserthus ....................................... 39 Sporten på Frognerseteren ...................... 20 Roklubben, Bygdøy ................................... 29 En skandinavisk aften Breaking Bach Lørdag 18. august kl. 18.00 Galla- Lørdag 25. august kl. 20.00 Bach & Fauré Vill jubel konsert Oslo Konserthus ....................................... 15 Mandag 2. august kl. 18.00 Torsdag 23. august kl. 18.00 Oslo Domkirke .......................................... 41 Dronning Sonja KunstStall ....................... 21 Gamle Logen ............................................. 30 Tango! Ut av Oslo Lørdag 18. august kl. 21.00 Lyrikk & Musikk I Slottsbesøk med Mørk & Gimse Søndag 26. august kl. 13.00 Kavakava ..................................................
    [Show full text]
  • Rejse2007.Pdf
    Rejs! i Norden 2007 Grønland Foto: Kristian Rauhe Nielsen, FNU NORDEN NU // JANUAR 2007 1 INDHOLD Rejser 2007 3 NORDEN-rejsen 2005 til Lublin i Sydøstpolen 4 SVERIGE, FINLAND 5-6 FÆRØERNE 6-7 GRØNLAND 8-10 ISLAND 10-13 NORGE 14 ÅLAND 15 ESTLAND, NORMANDIET 16-17 FOREningEN NORDEns UngDOM 18 Dagbogsnotater fra en norsk fjeldvandrer 2 NORDEN NU // JANUAR 2007 I Karl den 12.’s fodspor Norden-rejsen 2005 til Lublin i Sydøstpolen Nykøbing Falster-afdelingens rejse havde titlen ”I svenskekongen Karl den 12.’s fod- spor”. Det blev en stor oplevelse for de 45 deltagere med mange dejlige indtryk af Polen. Vi fi k indsigt i landets levevis, både politisk, historisk og kulturelt. Lublin har 350.000 indbyggere, og byens beliggenhed på toppen af bakkerne for- tæller, at der er tale om en fæstningsby, som har været beboet siden 900 tallet. Polen har i tidens løb været udsat for fremmede magter og er blevet delt nogle gan- ge af Tyskland og Rusland. Hjorte mod bus trationslejr Majdanek lige uden for Venskabet fortsætter Men også svenskekongen, Karl den bygrænsen, hvor ca. 350.000 jøder blev Som venskabsby blev vi modtaget 12., besejrede både russerne og udryddet. Besøget i Majdanek gjorde på rådhuset af kommunaldirektør polakkerne, og rejsen fulgte én af et dybt indtryk på rejsedeltagerne. Semeniuk, som redegjorde for byens svenskekongens mange sejrsruter, bl.a. Da Lublin er Nykøbings venskabsby, historie og udvikling, og derefter var til Poznan i 1705. Netop i Poznan blev ankom første aften repræsentanter fra der udveksling af gaver. Hver dag kl. der overnattet på udrejsen.
    [Show full text]
  • 2021-2025 - Overvåking Av Store Innsjøer - Gjende - NINA - NIVA - Akvaplan-Niva
    Postadresse Besøksadresse Kontakt Postboks 987 Norsk fjellsenter Sentralbord: +47 61 26 60 00 2604 LILLEHAMMER Brubakken 2, 2686 Lom Direkte: +47 948 80 564 Luster kommune, [email protected] Kommunehuset, 6868 Gaupne http://www.nasjonalparkstyre.no/jotunheimen NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING (NINA) Postboks 5685 Torgarden 7485 TRONDHEIM Saksbehandlar Kari Sveen Vår ref. 2021/4855-2 432.3 Dykkar ref. 412/2021- Dato 08.06.2021 475.1 Delegert vedtak - Jotunheimen NP - snødekt mark og motorbåt - 2021-2025 - overvåking av store innsjøer - Gjende - NINA - NIVA - Akvaplan-niva Viser til søknad av 22.04.2021. Saksopplysningar Saksdokument: Søknad av 22.04.21 frå NINA/NIVA v/ Knut Andreas Eikland Bækkelie, forskar NINA Tidlegare dispensasjonar for same formål: Sak 47/2015 i Nasjonalparkstyret, Sak AU- 1/2016, Sak AU-6/2017, Delegert vedtak ved brev av 23.02.2018 – forlenging av løyve gitt i sak AU-6/2017 - fleirårig løyve for resten av overvakingsperioden 2018-2020. Delegert vedtak av 19.03.21 - Jotunheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel 2021 - Bruk av snøskuter på Gjende - Økosystemovervåking av store innsjøer - NINA Utdrag av søknaden: «I forbindelse med løpende basisovervåking av store innsjøer med bakgrunn i den norske vannforskriften (EUs rammedirektiv for vann) har Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Akvaplan-niva i 2021-2025, på oppdrag fra Miljødirektoratet ansvaret for prøvetaking og rapportering av et utvalg innsjøer hvert år. I 2021 skal følgende innsjøer undersøkes: Mjøsa i Innlandet og Viken, Øyeren i Viken, Byglandsfjorden i Agder, Lundevatnet i Rogaland og Agder, Vangsvatnet i Hordaland, Oppstrynsvatnet i Vestland, Hornindalsvatnet i Vestland og Møre og Romsdal, Eikesdalsvatnet i Møre og Romsdal, Gjende i Innlandet, Takvatnet i Troms og Finnmark, og Selbusjøen i Trøndelag.
    [Show full text]
  • FISKEREGLAR Vågå Fjellstyre Og Vågå Kommune Har Fastsett
    FISKEREGLAR Vågå fjellstyre og Vågå kommune har fastsett følgjande fiskereglar for Langmorkje statsallmenning og for Vågå kommune sine eigedomsvatn og elv. 1. Fiskekort må løysast før fiske tek til. Dei under 16 år treng ikkje løyse fiskekort for fiske med stong og isonglar. Dei under 16 år som fiskar med annan reiskap enn stong, eller isonglar, må løyse fiskekort. Ved fiske frå båt, kan fiskaren, dvs. den som handterer reiskapen, ha med seg ein hjelpar til å ro eller styre båten utan at denne treng å løyse kort. 2. Dei som er busette i Norge har høve til å fiske med stong, oter (sjå pkt. 7), garn (sjå pkt. 8) og isonglar (sjå pkt. 5). Utlendingar (som ikkje bur i Norge) har høve til å fiske med ei stong. Dette omfattar også isfiske, men ikkje bruk av isonglar. Innanbygdsbuande, dvs. dei som siste året har vore og framleis er fast busette i Vågå kommune, kan fiske med stong, oter, isonglar, reiv og garn. 3. Det er til kvar tid forbode å nytte annan reiskap enn stong, oter, isonglar, reiv og stågarn (botngarn). I elv og bekk er fiske frå båt og alt anna enn stongfiske forbode. Hov kan nyttast som hjelpereiskap. 4. Fiske med stong er lov frå og med 15. mai t.o.m. 25. sept. Stong som er utsett frå land og ikkje vert passa på blir å rekne som fastståande reiskap (reiv). 5. Isfiske er lov på alle vatn. Dette inkluderer bruk av isonglar, dvs. pilkestikkar som er utsett. På Flatningen er det ikkje lov å nytte isonglar.
    [Show full text]
  • Natur Og Friluftsliv 8Halvor Aarnes 2006
    Natur og friluftsliv 8Halvor Aarnes 2006. S.E. & O. Naar Verden gaar mig imod, og det undlader den sjelden at gjøre, naar dertil gives nogen Anledning, har jeg stedse befundet mig vel at anvende Friluftsvandringer og legemlig Anstrængelse som Dæmper for min Smule Bekymring og Uro. P.Chr. Asbjørnsen i Kvernsagn (1845) hvor Asbjørnsen introduserer begrepet friluftsvandringer. Innholdsfortegnelse Reiselyst og utforskertrang - pionérene ............................................................................... 1 Polare strøk, snø og is ........................................................................................................... 8 Tindebestigning og tindesport ............................................................................................. 11 Malere og diktere i skog og fjell .......................................................................................... 13 Reiselyst og utforskertrang - pionérene Jakt og fiske, sanking, næringsvandring, gjeting og sætring har igjennom uminnelige tider brakt mennesket ut i natur og villmark. Jegeren og fiskeren streifet i stiløse trakter og fulgte dyrestier og sleper over skog og fjell. Gravhauger og stenggjerder med fangstgraver for elg og rein er minner om en tidligere fangstkultur. Det er funn av pilespisser fra folkevandringstiden (500-600 e.kr), og antall funn øker fra merovingertiden (600-800 e.kr). Mange steder er det rester etter smelting av myrmalm (jernvinna), blestergroper og kullmiler. I begynnelsen var det mye overtro knyttet til naturen. Overnaturlige
    [Show full text]