Den Norske Stiftelsen Libertas Påvirkning På Den Polititiske Utviklingen I Norge 1947-1960
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Den Norske stiftelsen Libertas Påvirkning på den polititiske utviklingen i Norge 1947-1960 Svein Langeteig Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo 4.Semester 2020 Forord Denne masteroppgaven er kulminasjonen av 4.Semestere på Masterprogrammet i Historie på Universi- tetet i Oslo. Når det kommer til temaet for masteroppgaven kommer dette delvis fra meg selv og mitt interessefelt, og delvis fra min veileder Øystein Sørensen, som har vært min veileder de siste 4.semester. Jeg ønsket å skrive om ideologi generelt og Liberalisme spesielt, samt politisk utvikling. Øystein forslo å skrive om Libertas, og passet på at jeg beholdt fokus. Dette var et svært godt treff, og jeg har fått skrevet en oppgave som faller godt innenfor mitt interessefelt. Verdien av å kunne få gjøre dette skal ikke underdrives. Å si at man lærer seg selv å kjenne når man skriver en masteroppgave vil kanskje være å overdrive, men jeg føler i det minste at jeg har blitt bedre kjent med hvor motiverende selve skriveprosessen kan være. Spesielt når man har noe som er av interesse for seg selv å skrive om. Det har selvfølgelig likevel til tider vært frustrerende, til dels på grunn av uoversiktlige arkivmaterialer, men det siste semesteret delvis også på grunn av Covid-19. Når det likevel gikk så bra som det gikk er det takket være alle de som har støttet meg gjennom hele prosessen. Jeg ønsker først og fremst å takke min veileder Øystein Sørensen for utmerket veiledning og tilbakemel- dinger. Oppgavene er garantert bedre på grunn av deg. Jeg vil også takke min samboer Nora Czipri, som har gitt meg uvurderlig støtte og tilbakemeldinger. Tusen takk skal også mine medstudenter Mauricio Flores og Poul Østberg ha for 5 flotte studieår sammen, og for uvurderlig hjelp og tilbakemeldinger gjen- nom alle årene. En stor takk rettes også til min familie som har stått bak meg gjennom hele prosessen, og til mine medstudenter. Dere har alle både motivert meg når jeg har manglet motivasjon, og gitt meg mange timer med latter. Oslo 27.Mai 2020 Svein Langeteig i Sammendrag Formålet med denne mastergraden er å belyse næringslivsorganisasjonen Libertas påvirkning på den politiske utviklingen i Norge i perioden 1947-1960. Problemstillingen har derfor vært: Hvordan og i hvilken grad påvirket stiftelsen Libertas den politiske utviklingen i Norge i perioden 1947-1960. Dette omtales ofte som begynnelsen på sosialdemokratiets tidsalder. Libertas ble stiftet som et svar fra næringslivet på den politiske utviklingen, og stiftelse satte seg skarpt imot samfunnsutviklingen i Norge etter andre verdenskrig. Libertas skulle slik de så det forsøke å stoppe sosialiseringen av Norge, noe man forsøkte å gjøre ved forskjellige virkemiddel. Dette kom til uttrykk gjennom direkte politisk påvirkning, men også mer indirekte som kurs, spørreundersøkelser, filmer, aviser osv. Jeg argumenterer i oppgaven argumenterer for at Libertas i stor grad lyktes å påvirke den politiske utviklingen i Norge, men sjeldent på den måten stiftelsen ønsket. Et eksempel på dette er hvordan avsløringen av Libertas fikk ringvirkninger gjennom store deler av det politiske Norge, men også tydelig var en påvirkning Libertas kunne klart seg uten. Jeg vil argumentere for at det store unntaket, der Libertas virkelig lyktes med å benytte seg av sin påvirkningskraft på en velykket måte var i debatten om permanente pris-og rasjonaliseringslover. Det lyktes Libertas også i stor grad å påvirke Høyre, men også her med varierende utfall. Libertas og Høyre hadde etterhvert et meget tett samarbeid, men premissene for samarbeid var satt sammen på en slik måte at Libertas påvirkning sjeldent hadde mulighet til å lede til de utfall stiftelsen ønsket. Jeg argumenterer i oppgaven for at stiftelsen Libertas påvirkning på den politiske utviklingen i perioden 1947-1960 er kraftig underdrevet og oversett av tidligere historikere. Libertas og stiftelsens påvirkning er ikke bare viktig å forstå i seg selv, da den er den eneste sterkt kontrære liberalistiske organisasjonen i Norge i perioden med relativt sterk påvirkningskraft. Også for å forstå og belyse debatten om pris- og rasjonaliseringslovene, og for å forstå Høyres utvikling i samme periode er stiftelsen og stiftelsens påvirkning sentral. Konklusjonen i oppgaven er at Libertas påvirker den politiske utvikling i svært stor grad, men ikke alltid på den måten stiftelsen ønsket, og ei heller med resultatene den ønsket. i Innhold 1 Tema og Problemstilling 1 1.1 Tema................................................ 1 1.1.1 Problemstilling . 2 1.1.2 Avgrensning og inndeling . 2 1.2 Kilder . 4 1.3 Metode . 6 1.4 Oppsummering . 7 2 Libertas grunnleggelse og kjernevirksomhet frem til 1950 8 2.1 Historisk kontekst og umiddelbar bakgrunn for Libertas opprettelse . 9 2.2 Grunnleggelse . 10 2.3 Ideologisk forankring . 12 2.4 Organisering . 13 2.5 Gjenoppbyggingen av den borgerlige pressen . 15 2.6 Kontakt med de andre borgerlige partier før avsløringen . 17 2.6.1 Venstre . 17 2.6.2 Bondepartiet . 18 2.7 Elingård . 19 2.8 Oppsummering . 21 3 Avsløringen av Libertas 23 3.1 De umiddelbare reaksjoner i medielandskapet . 24 3.2 Stortingsdebatten . 25 3.3 Granskningsutvalget . 26 3.4 Interne reaksjoner i Libertas . 27 3.5 Juridiske spørsmål . 29 3.6 Oppsummering . 31 4 Valget i 1949 og ettervirkningene 33 4.1 Libertas støtte til de borgerlige partier frem til valget 1949 . 34 4.2 Opposisjonens bruk av Libertas . 36 iii 4.3 Valg 1949 . 38 4.4 Oppsummering . 39 5 Libertas legger om virksomheten 40 5.1 Organisasjonsendring og nye mål . 41 5.2 Billedbladet NÅ, utvidet kursvirksomhet ved Elingaard, Opplysningsinstituttet for fritt næringsliv og annen opplysningsvirksomhet . 41 5.3 Tilgjengelige midler . 43 5.4 En reell endring? . 46 6 Pris-og rasjonaliseringslovene 48 6.1 Lex Thagaard og Lex Brofoss . 50 6.2 Sjaastad-Komiteen . 51 6.3 Innstilling til Stortinget . 52 6.4 Libertas standpunkt . 58 6.4.1 Libertas kampanje mot pris-og rasjoneringslovene . 58 6.4.2 Libertas rolle i oppgivelsen av fullmaktslovene . 61 6.5 Konklusjon . 66 7 Ny innblanding i det politiske liv? 69 7.1 Etter pris-og rasjonaliseringslovene . 69 7.2 Medbestemmelsesretten . 71 7.2.1 Kort om hamskiftet . 71 7.3 Møte angående medbestemmelsesrett . 72 7.4 Kontakten mellom Libertas og Høyre gjenopprettes . 73 7.5 Finansiering av Høyre . 75 7.6 Trygve de Lange - Rådgiver i Høyre? . 78 7.6.1 Arbeidet til de Lange . 80 7.7 Møte hos Christian Erlandsen . 82 7.7.1 Kretsen . 84 7.8 Konklusjon . 84 8 Minerva-kretsen 86 8.1 Hva og hvem var Minerva-kretsen? . 86 8.2 Minerva og Høyre . 89 8.3 Konklusjon . 91 9 Sirkulæret angående politisk kursvirksomhet 92 9.1 Opptakten til nytt forhandlingsprogram . 93 9.2 Vilje til makt . 98 9.3 Reaksjon fra Høyre -reaksjon fra Libertas . 99 iv 9.4 Media reagerer . 100 9.4.1 Hambros siste mediestikk . 101 9.5 Mot brudd . 102 9.6 Det eneste som kan rette opp situasjonen er at Libertas avvikler sin virksomhet . 103 9.7 Reaksjon og normalisering . 104 10 Konklusjon og avsluttende bemerkninger 107 10.1 Avsløringen og dets konsekvenser . 108 10.2 Propaganda, pris-og rasjonalisering . 109 10.3 Libertas og Høyre . 111 10.4 Libertas påvirkning . 112 10.5 Videre forskning . 114 10.6 Avsluttende Bemerkninger . 114 Kilder og Bibliografi 116 v Kapittel 1 Tema og Problemstilling 1.1 Tema Temaet for denne masteroppgaven vil være stiftelsen Libertas påvirkning på den politiske utviklingen i perioden 1947-1960. Perioden umiddelbart etter andre verdenskrig var i Norge preget av fremveksten av det som har blitt kalt Den sosialdemokratiske orden. Denne var i begynnelsen preget av sterke planøko- nomiske tendenser representert av den midlertidige fullmaktsloven Lex Thagaard, men også i deler av fellesprogrammet som hentet inspirasjon fra plandokumentet Framtidens Norge1 lå det an til en sterkere sving mot sosialisme og bort fra det private næringsliv. De borgerlige partiene hadde gått med på felles- programmet da man så nødvendigheten av en samlet front for gjenoppbyggingen av landet etter krigen. Ikke overraskende så store deler av det private næringsliv på utviklingen med mistenksomhet, og spesielt redernæringen begynte å frykte for fremtiden. Svaret på denne frykten ble stiftelsen Libertas. Libertas ble grunnlagt som en opplysningsorganisasjon, og målet var hele tiden å opplyse både politikere og den generelle befolkningen om de positive sidene ved det private næringsliv, men også privat initiativ generelt som et alternativ til statlig initiativ. Libertas fikk også en stor rolle uttover å drive opplysnings- virksomhet. Stiftelsen bygget opp igjen den politiske pressen på høyresiden etter krigen; støttet aktivt de borgerlige partiene2 med store summer penger frem mot valgkampen i 1949; drev politisk kursvirksomhet på sin egen herregård Elingård; gav ut billedblad; dyrket tette bånd mellom Høyre og næringslivet; drev effektiv propaganda mot pris-og rasjonaliseringslovene;.