Forhandlinger i Stortinget nr. 92 2000 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 1379 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. Møte fredag den 15. desember kl. 10 Presidenten: Representanten Einar Steensnæs, som har vært permittert, har igjen tatt sete. President: Kirsti Kolle Grø ndahl Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet – om nødvendig Dagsorden (nr. 34): – fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 15.00, 1. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonsko- til dagens kart er ferdigbehandlet. – Ingen innvendinger miteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2001 har kommet mot presidentens forslag, og det anses ved- vedkommende rammeområde 1 Arbeids- og adminis- tatt. trasjonsdepartementet, Finans- og tolldepartementet og Sosial- og helsedepartementet, rammeområde 2 Sak nr. 1 Barne- og familiedepartementet og rammeområde 3 Kulturdepartementet Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonsko- (Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 1 miteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2001 ved- (2000-2001), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (2000-2001), kommende rammeområde 1 Arbeids- og administrasjons- St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2000-2001) unntatt kap. 1591 departementet, Finans- og tolldepartementet og Sosial- og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (2000-2001) kap. 336) og helsedepartementet, rammeområde 2 Barne- og fami- 2. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonsko- liedepartementet og rammeområde 3 Kulturdepartemen- miteen om endringar på statsbudsjettet for 2000 under tet (Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 1 Barne- og familiedepartementet (2000-2001), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (2000-2001), (Innst. S. nr. 60 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 16 (2000- St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2000-2001) unntatt kap. 1591 2001)) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (2000-2001) kap. 336) 3. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonsko- miteen om endringer på statsbudsjettet for 2000 under Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og admi- Arbeids- og administrasjonsdepartementet nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten (Innst. S. nr. 83 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 23 (2000- blir begrenset til 1 time og 55 minutter, og at taletiden blir 2001) unntatt kap. 1590, 1591, 1593, 4590, 4593 og IV) fordelt slik på gruppene: 4. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonsko- Arbeiderpartiet 40 minutter, Fremskrittspartiet, Kriste- miteen om oversikt over statens eiendommer lig Folkeparti og Høyre 15 minutter hver, Senterpartiet (Innst. S. nr. 82 (2000-2001), jf. St.meld. nr. 10 (2000- og Sosialistisk Venstreparti 10 minutter hver, Venstre og 2001)) representanten Bastesen 5 minutter hver. 5. Forslag fra stortingsrepresentant på veg- Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning ne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra Odels- til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter tingets møte 1. desember 2000 (Jf. Innst. O. nr. 19): innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe og fem «Stortinget ber Regjeringen i tråd med EUs fjernsalg- replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av direktiv opprette et reservasjonsregister for forbrukere Regjeringen. som vil reservere seg mot markedsføringshenvendelser i Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på form av e-post eller tekstmelding til mobiltelefon. Re- talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på gisteret skal også omfatte forbrukere som vil reservere inntil 3 minutter. seg mot telefonmarkedsføring. Det innføres ikke krav om forhåndssamtykke ved telefonmarkedsføring» May-Helen Molvær Grimstad (KrF) (leiar i komi- 6. Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer på teen): Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen statsbudsjettet for 2000 under Arbeids- og administra- aksepterer den skisserte taletida som presidenten nemnde. sjonsdepartementet Vi har berre eit behov for å understreke at ein samla (Innst. S. nr. 80 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 23 (2000- komite opphavleg ønskte to åtskilde debattar med fulle 2001) kap. 1590, 1591, 1593, 4590, 4593 og IV) replikkrundar sidan vi har budsjettopplegga for tre departe- 7. Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på ment, så vi håper at det ved eit seinare høve blir lagt vekt statsbudsjettet for 2001 vedkommende rammeområde- på det. ne 21 (eksportgarantier m.v.) enkelte kapitler under Nærings- og handelsdepartementet, rammeområde 22 Presidenten: Med disse merknadene anser presiden- (finansadministrasjonen) enkelte kapitler under ten sitt forslag som vedtatt. Finans- og tolldepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet, fullmakt til å ta opp innenlandske og utenlandske statslån, statsbudsjettets 90-poster og May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Det er første kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens gong i denne stortingsperioden at familie-, kultur- og petroleumsfond administrasjonskomiteen har ein felles budsjettdebatt for (Budsjett-innst. S. nr. 6 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 1 alle tre rammene samtidig. Det kan vere krevjande, fordi (2000-2001), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 og St.prp. det er eit veldig vidt område, som spenner frå m.a. barne- nr. 1. Tillegg nr. 11 (2000-2001)) vern og Statsbygg til museum. Ikkje alle sakene får dermed 8. Referat den merksemda som dei fortener.

S 92 2000-2001 1380 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 2000 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. Budsjettarbeidet har gått veldig bra i komiteen, og eg Samlivstiltak er viktig, og gjennom forliket har vi fått vil gi honnør til alle komitemedlemene for eit godt sam- til ein kraftig auke på 3 mill. kr til dette formålet. Hovud- arbeid. Budsjettrammene innanfor kultur og familie har målet er å støtte opp om samliv, spesielt med sikte på å fått eit skikkeleg lyft neste år. Det er gledeleg. skape gode oppvekstvilkår for barn. Eg reknar med at dei ulike partia vil ta for seg sine Forbrukarpolitikken blei grundig debattert gjennom forslag i debatten, så eg vil difor konsentrere meg om forbrukarmeldinga, som blei handsama i haust. Det er Kristeleg Folkeparti sine synspunkt. viktig å ha lover og reglar som sikrar forbrukarane rettar. Det er viktig at alle som ønskjer ein barnehageplass, Arbeidet som både Forbrukarrådet og Forbrukarombodet får det. Regjeringas framlegg gir 6 000 nye barnehage- utfører, er viktig. plassar for neste år. Det er framleis mange private barne- Hovudutfordringar for ein offentleg forvaltningspoli- hagar som slit på grunn av at kommunane har ulik be- tikk er ei tilgjengeleg, effektiv og styrbar forvaltning, handling av kommunale og private barnehagar. Eg blei som skal sikre likeverdige tenestetilbod over heile landet. difor svært overraska over at Barne- og familiedeparte- Brukarorientering, openheit, forenkling og omstilling er mentet ser ut til først no å starte arbeidet sitt med å utar- her viktige moment. beide ein mal for kommunale samarbeidsavtalar med pri- Då regjeringa Stoltenberg la fram sitt forslag til kul- vate barnehagar, og at statsråden ikkje har tenkt å ha re- turbudsjett for 2001, blei nok mange skuffa, ikkje minst presentantar frå dei private barnehagane med i arbeids- innan kulturlivet. Noko som var positivt, var at produk- gruppa, men berre i referansegruppa. Eit fleirtal i sjonsstøtta til avisene blei lyfta opp att på 1998-nivå. komiteen har bedt departementet om å vurdere dette på Det må vere lov å seie at vi er glade for dette budsjett- nytt. Det hastar med å få sett i verk tiltak som gir dei pri- forliket, der sentrumspartia fekk gjennomslag for å auke vate barnehagane likeverdige rammevilkår. kulturbudsjettet med heile 75 mill. kr. Først då blei kul- Kontantstøtta har blitt ei populær ordning. 75 pst. av turbudsjettet ein «vinnar». Forliket blei ei redning både eitt- og toåringane mottar kontantstøtte. Mange små- for kulturen og for frivillig sektor. barnsforeldre får dermed meir tid saman med barna sine. Kristeleg Folkeparti gjekk inn i budsjettforhandling- Enkelte har vore uroa over ei eventuell oppblomstring av ane med eit sterkt ønske om å prioritere frivillig sektor bruken av praktikant som følgje av kontantstøtta. Ei un- og m.a. styrkje kulturtiltaka for barn og unge. Det har vi i dersøking frå NOVA, Rapport 4/99, viser at berre 15 pst. stor grad lukkast med. For det første var vi opptekne av å av kontantstøttebarna i hovudsak blei passa av prakti- innfri dei lovnadene vi var med og gav i samband med kant. Kontantstøtta gir valfridom og fleksibilitet, den gjer handsaminga av «frivillighetsmeldinga». Det har vi gjort kvardagen enklare for mange. ved å få på plass nye 40 mill. kr til organisasjonane. Regjeringa foreslo endå ein gong kutt i adopsjonsstø- I tillegg blei det funne rom for styrking av fleire andre naden, og det var svært mange som sende reaksjonar til tiltak for målgruppa barn og unge. Eg nemner auka løyving komiteen på dette. Kristeleg Folkeparti er difor svært til Ungdommens Kulturmønstring og midlar til oppstart av glad for at vi gjennom forliket fekk den auka frå 15 000 kr ein nynorsk barnebokklubb. Det siste er eit viktig tiltak for til 22 500 kr. I tillegg ber eit solid fleirtal i komiteen å sikre spreiing av nynorsk litteratur for barn og unge og departementet vurdere tiltak for å sikre at tilskotet til for å utvikle glede over nynorsken som bruksspråk. adopsjon blir meir føreseieleg. Dette er viktig. Det blei også auka løyving til Norsk barnebokinstitutt, Kristeleg Folkeparti ønskjer å bygge opp om frivillig til organisasjonar som Musikk og Ungdom og Center for engasjement. Difor er vi nøgde med at vi har fått auka Afrikansk Kulturformidling og ikkje minst ei styrking av driftstilskotet til familie- og likestillingspolitiske organi- skolekonsertordninga til Rikskonsertene, noko som vil sasjonar, og reknar med at t.d. Aleneforeldreforeningen føre til at fleire kommunar får del i denne ordninga. Vi no vil halde fram med sin organisasjon. Vi treng eit veit at køen av kommunar som ventar på dette tilbodet, mangfald av organisasjonar som er med i den offentlege har auka siste året. debatten om ulike saker på dette området. Noko av styrkinga av kulturtiltak for barn og unge Landsforeningen for Barnevernsbarn og Røde Kors kom ikkje som resultat av budsjettforliket i finanskomi- kontakttelefon for barn utfører eit viktig arbeid for man- teen, men gjennom det samarbeidet sentrum og Ar- ge. Begge desse har fått auka løyvingar utover Regjerin- beidarpartiet hadde i komiteen. Eg har lyst til å gi ros til gas framlegg. regjeringspartiet, som var med på å gjere dette mogleg Heile komiteen har understreka at det er viktig å kome ved å redusere løyvinga til det som blei oppfatta som ei tidleg inn med tiltak innan barnevernet og innan andre flaggsak for Regjeringa i dette kulturbudsjettet, nemleg delar av tenesteapparatet, t.d. i helsestasjonar, skolar og den kulturelle skolesekken. barnehagar. Det er mange barn og unge som tar kontakt Av andre formål som ikkje er direkte retta mot dei med og stiller spørsmål til Barneombodet, spesielt via yngste, men som vil ha stor vekt for all kulturaktivitet ut- Internett. For å ha høve til å følgje opp dette arbeidet har over i lokalsamfunna, vil eg nemne utbygginga av kultur- vi foreslått å auke løyvingane til dette formålet. bygg. Ein auke på 23 mill. kr til denne saka, av det ein Kristeleg Folkeparti er glad for at eit fleirtal i komite- halv million til Norsk Kulturhusnettverk, er eit skikkeleg en har sikra eit mangfaldig familievern også etter 2001. lyft i forhold til Regjeringas framlegg. Kirkens Familievern og OFO skal sikrast vidare drifts- Også dei regionale symfoniorkestra blei tilgodesette støtte og ikkje avviklast. med ein bra auke i løyvingane denne gongen. Desse or- 2000 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 1381 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. kestra er viktige motorar i musikklivet ute i landsdelane, Molvær Grimstad det frå at me trur det? Det vil eg gjerne og gode rammevilkår er avgjerande for at dei kan fylle ha dokumentert. denne funksjonen og utløyse dei forventningane som er Når det gjeld mal for samarbeidsavtalar med private stilte til dei frå ulike hald. barnehagar, er det altså departementet som er arbeids- Eit viktig lyft har også musea fått ved at det er løyva gruppe – det er ikkje ei ekstern arbeidsgruppe – og dei 8 mill. kr ekstra til styrking av arkiv, bibliotek og muse- skal leggja fram sine forslag. Dei har fått innspel frå umssektor. Dette vil bli ein viktig start på ei større sat- mange, og dei skal leggja fram sine forslag for referanse- sing på dette området. Med handsaminga av - gruppa i dag, og denne referansegruppa inneheld òg folk meldinga om arkiv, bibliotek og museum har Stortinget frå den private sektor. gitt viktige signal om eit kraftig lyft over fleire år for å Så til slutt kontantstøtta. Eg reknar med at represen- styrkje desse institusjonane i deira arbeid med å verne og tanten har registrert at far arbeider meir og mor mindre vidareformidle kulturarven og skape viktige kulturelle med kontantstøtta. Eg skulle gjerne hatt ein kommentar møteplassar. til det, og skulle gjerne veta korleis ein tenkjer seg det i Andre viktige løyvingar gjekk til ein redningsaksjon samband med ei sentrumsregjering etter neste val. Når for kulturbåten «Innvik», som var foreslått stroken av Senterpartiet er for at bare dei som er heime, skal få kon- budsjettet, og styrking av Internasjonalt Kultursenter og tantstøtte, og Kristeleg Folkeparti ikkje er det, kva vil museum. Og sist, men ikkje minst er det auka løyvingar verta sentrums tilbod då? til Norsk Kulturråd, som må kunne leie til styrking både av festivalar og andre viktige kulturtiltak. May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Det blir ofte Tida tillèt ikkje å gå inn på dei mange viktige føring- slik at dei tinga ein er usamde om, blir det fokus på i me- ane komiteen har lagt på fleire område. Det omfattar alt dia. Det er mykje vi er samde med Arbeidarpartiet om i frå utgreiing av kor- og orkesterfeltet, organiseringa av dette budsjettet, men eg vil også peike på at dersom ein norsk filmproduksjon, markeringa av tusenårsskiftet til ser f.eks. på Barne- og familiedepartementet sitt budsjett, vurdering av status for Henie-Onstad Kunstsenter, berre foreslår Regjeringa kutt på ei rekkje tiltak, som vi har fått for å nemne nokre. påplussingar på. Det kan vere samlivstiltak, det kan vere Kristeleg Folkeparti og sentrumspartia la vekt på å adopsjon, ulike frivillige lag og organisasjonar som har rette opp situasjonen for det frivillige arbeidet og styrkje fått kutt i driftstilskot, og det er ein del smertepunkt som kulturtiltaka for barn og unge. Det er viktig. Frivillige or- vi gjentatte gonger må kjempe for. ganisasjonar og kultur fungerer som eit «lim» i samfun- Når det gjeld om Arbeidarpartiet har tru på det private net, det gir oss trivsel og sosiale nettverk som fører til å eller det offentlege, kan eg illustrere det med samlivstil- styrkje det enkelte mennesket si tilhørsle og eigenutvik- taka, som Arbeidarpartiet gjentatte gonger kuttar på. Det ling. er mange frivillige lag og organisasjonar som har kurs, Kultur gir både innsikt og bygger bruer mellom folk for å sikre eit mangfald, for å ha forskjellige måtar å gje- og nasjonar. Satsing på kultur er ei målretta investering re dette på. Men Arbeidarpartiet har tidlegare sagt at dei for eit varmare samfunn. ikkje ønskjer at alle desse frivillige organisasjonane skal ha desse pengane, og heller vil ha overført dei til familie- vernkontora. Og Jagland var på landsmøtet i Arbeidar- Presidenten: Det blir replikkordskifte. partiet inne på dei frivillige organisasjonane sine institu- sjonar i forhold til alkoholforebyggande arbeid. Han ut- Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg er samd med ko- talte at dei ikkje kan drive med «sin spesielle terapi». Vi miteleiaren i at me har hatt eit godt samarbeid i komiteen veit at det var ei rekkje kutt på ulike typar slike organisa- om dette budsjettet. Då tykkjer eg det vert dess meir på- sjonar. Vi ønskjer eit samfunn som har eit mangfald, og fallande at den same representanten og komiteleiaren i som styrkjer dei frivillige organisasjonane med omsyn til debattar her, og ikkje minst i pressa, fokuserer bare på å vere med og ta eit ansvar. dei tinga me er litt usamde om, og forstørrar usemja gan- Så til malen for samarbeidsavtalar med private barne- ske kraftig. Eg lurer på: Kva er motivet for det? Er det hagar, som ein jobbar med: Departementet skal jobbe for å få oppslag, er det fordi ein er redd for at folk ikkje vidare med det, som representanten Ausdal Starrfelt skal kjenna forskjell på oss? Folk ute i verda, iallfall dei nemnde, men det er også sagt i departementet sitt svar til eg treffer, tykkjer me kranglar for mykje i dette huset, komiteen at dei skal trekke dei kommunane som har job- ikkje for lite. Så eg hadde ønskt at me kunne hatt ein ba med denne problemstillinga, inn i dette arbeidet, at hyggelegare tone òg i debattane, ikkje bare i forhandling- kommunar som har jobba med problematikken knytt opp ane. til dei private barnehagane, skal vere med i arbeidsgrup- Så til nokre av dei tinga som er trekte fram. Når det pa. Men det vil vere naturleg også å trekke dei private gjeld frivillige tiltak, var me samde om meldinga, me har barnehagane sin kompetanse inn i dette arbeidet, og ikkje vore samde om oppfølginga. Seinast i samband med det- berre fokusere på dei kommunane som kjenner problem- te budsjettet plussar me på pengar til frivillige tiltak. Og stillinga frå deira synsvinkel. så seier representanten Molvær Grimstad i Vårt Land i Kontantstøtta kan ein seie mykje positivt om. Eg er dag at Arbeidarpartiet har tru på at «det offentlige kan ta glad for at sentrumsregjeringa greidde å få gjennomslag ansvar for våre liv fra A til Å». Kvar har May-Helen for denne historiske reforma, og sentrumspartia har jobba 1382 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 2000 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. godt med den og fått gjennomslag i Stortinget. Eg har for at barnas interesser blir sikra, og at dei får høve til å stor tru på at vi framleis skal greie å ha eit godt samar- ha kontakt både med mor og far. beid når det gjeld den saka. Og det er jo ikkje slik som representanten hevdar, at vi ikkje har noka interesse av dei forslaga som Fram- Per Sandberg (Frp): Jeg lyttet med stor spenning til stegspartiet har levert inn. Eg er nok ikkje einig i alt det representanten Molvær Grimstads innlegg i håp om å få Framstegspartiet har skrive i sine forslag, men når vi veit noen signaler rundt det representanten har vært veldig at Barne- og familiedepartementet har eit utgreiingsar- opptatt av i media den siste tida. Jeg ser at Kristelig Folke- beid om dette, synest vi det er viktig å sjå kva som kjem parti – unnskyld, president – på en frekk måte gjennom derifrå, sjølv om det har tatt lengre tid enn vi først trudde. media nå har prøvd å gi inntrykk av at Kristelig Folke- Det kan jo vere fordi dette er kompliserte ting. Men vi parti er veldig opptatt av barns situasjon etter samlivs- har absolutt eit ekte og sterkt engasjement i denne saka. brudd og skilsmisse, mens jeg i Kristelig Folkepartis merknader ser en mangelfull interesse på det området. Ågot Valle (SV): Representanten Molvær Grimstad Jeg viser også til at undertegnede hadde en hel masse sa at hun ønsker at alle unger som vil ha barnehageplass, spørsmål til Valgerd Svarstad Haugland den tiden dette skal få det. Da må jeg si at jeg var forundret over at hun var hennes område i Bondevik-regjeringen, og det var konsentrerte seg om malen for samarbeid mellom private hennes plikt å følge opp også de barna. Den gangen av- barnehager og kommunene, og ikke med et ord nevnte at viste hun at Kristelig Folkeparti på noen slags måte had- flere barnehager nå legges ned – og i Oslo med Kristelig de interesse av å fremme forslag i barneloven om endrin- Folkepartis gode hjelp. Ikke bare legges de ned, men fle- ger i forhold til delt omsorg osv. Så har jeg da merket re unger blir flyttet inn i avdelingene – med andre ord meg at særlig representanten Molvær Grimstad, både i dårligere kvalitet – og barnehageprisene fyker i været. media og gjennom utvalg i Kristelig Folkeparti, nå har Og noe av årsaken til det er nok helt sikkert den dårlige tatt til orde for å komme inn i debatten. Så spørsmålet kommuneøkonomien. mitt er rett og slett: Hva er det som har skjedd, som gir Vi har fått regnet ut at kommunene mangler 1,3 milli- Kristelig Folkeparti en tillatelse til å gå fram og lure folk arder kr i frie inntekter dersom de skal kunne dekke opp flest – jeg tenker da på de 60 000-70 000 barna som ikke sine 30 pst. av driftsutgiftene. Da forundrer det meg at ser sin egen forelder, og på alle de fedre og mødre som ikke Kristelig Folkeparti er mer på banen og slåss for at sliter i en slik situasjon. Hva er det som gir Kristelig Folke- kommunene skal kunne være i stand til å opprettholde parti en rett til å komme inn på banen akkurat nå, når barnehageplassene og bygge dem ut. de vet at Fremskrittspartiet har fremmet forslag – allere- Så var representanten inne på kontantstøtten, og der er de i april 1999 fremmet vi tre forslag som ligger til be- det jo helt klart at vi har forskjellig syn. Men én av de un- handling i komiteen – som de ikke har utvist interesse for dersøkelsene som har vært gjort, viser at kontantstøtten i det hele tatt? Det eneste de gjør, er å vise til at arbeider- gjør at småbarnsmødrene er hjemme, og at småbarns- partiregjeringen i framtiden vil fremme forslag. Hva er fedrene jobber enda mer overtid. Vil ikke det sette like- det som gjør at Kristelig Folkeparti på en måte gir et stillinga i revers? Er ikke Kristelig Folkeparti bekymret falsk inntrykk av interesse for problemet akkurat nå? over den utviklinga?

May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Representan- May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Kristeleg Folke- ten Sandberg spør: Kva gir Kristeleg Folkeparti rett til å parti er sjølvsagt opptatt av at alle barn som ønskjer det, kome inn i ein debatt for å sikre barn meir kontakt med skal få barnehageplass. Og nettopp derfor er eg opptatt mor og far? Det er jo ein ganske oppsiktsvekkande inn- av den samarbeidsmalen som skal utarbeidast for dei pri- fallsvinkel, for Kristeleg Folkeparti er sjølvsagt opptatt vate barnehagane. Ein del private barnehagar set nemleg av alle barns situasjon, same korleis dei vaksne innrettar kroken på døra fordi det er for vanskeleg å drive. Men får sine liv. Representanten Sandberg seier også at vi har ein meir likebehandling, er det eit viktig tiltak for at kome inn i debatten på ein frekk måte. Ein skulle heller enkelte barnehagar får halde fram. Vi ser at grunnen til at tru at representanten blei glad for at vi viser eit tydeleg nokre av dei legg ned, kanskje er at dei manglar drifts- engasjement på dette området. Det er eit område som den støtte frå kommunen. Derfor burde også SV vere opptatt tidlegare barne- og familieministeren, Valgerd Svarstad av denne malen i forhold til private barnehagar. Der viser Haugland, sjølvsagt også er opptatt av. ikkje SV det same engasjementet som fleirtalet i komi- Vi har gått gjennom NOU-en om barnefordeling, og teen. har dermed gått systematisk gjennom desse problemstil- Når det gjeld kommuneøkonomien, har vi gjennom lingane. Vi har sett på ein del tiltak og foreslått ein del forliket med Arbeidarpartiet også betra kommuneøkono- ting gjennom det arbeidet, bl.a. å oppheve skiljet mellom mien noko, og det er sjølvsagt positivt. foreldremyndigheit og bustadsmyndigheit for at foreldra Så til kontantstøtta. Det som er utruleg med SVs for- skal vere meir likeverdige etter eit samlivsbrot. Vi har på slag om å fjerne kontantstøtta, er jo at det frå 1. august då ingen måte vist mangel på engasjement for dette tidleg- vil stå ein heil haug med småbarnsforeldre utan kontant- are, men det har kome ut i media på ein ganske synleg støtte og kanskje også utan barnehageplass. For i og med måte i det siste. Vi vil sjølvsagt følgje opp den debatten, at SV vil gå drastisk til verks og fjerne kontantstøtta, vil fordi vi trur at vi etter eit samlivsbrot må gjere det vi kan dei som då har basert sin kvardag på kontantstøtta og 2000 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 1383 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. innretta seg etter det – med den økonomien det gir – og sats frå mange og på alle nivå. I Arbeids- og administra- som kanskje er heimeverande, miste det tilskotet, og sjonsdepartementet er det etablert ei eiga eining for å leia samtidig kanskje ikkje ha tilbod om barnehageplass. Vi fornyingsprogrammet, som har følgjande hovudmål: ser det slik at skal valfridomen vere reell, må dei kunne – etablering av offentlege servicekontor og døgnopen velje mellom barnehageplass og kontantstøtte. Men å forvalting fjerne kontantstøtta er i alle fall ikkje noko svar på den – flytting av arbeidskraft til tenesteyting og til sektorar utfordringa. med aukande behov Når det gjeld det å styrkje fedrane sine moglegheiter – regelforenkling til å bruke meir tid heime, trur eg det er fleire ting vi kan – mindre rapportering og kontroll gjere i forhold til det. I forslaget til program for Kristeleg Det er altså ikkje slik at hardtarbeidande hjelpepleia- Folkeparti har vi t.d. gått inn for å utvide den lønna svanger- rar og lærarar skal arbeida endå hardare, men at folk skal skapspermisjonen ein del, reservert far. Det kan vere eit overførast frå administrasjon til tenesteyting og nytta tiltak som fører til at far tar endå større ansvar heime. mindre tid til papirarbeid og meir til t.d. pleie og opplæ- ring. Det trur eg dei tilsette er interesserte i. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Den fyrste oppgåva eg hadde i denne komiteen, var å vera saksordførar for barnehagemeldinga. Arbeidarparti- Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg høyrde påstått et er glad for at målet om full barnehagedekning innan her ein dag at eit menneske må «slå kron' » elleve gonger 2003 fekk brei støtte, og for konklusjonen om å trappa etter kvarandre for å hamna i Noreg, eit av dei aller rikas- opp dei statlege løyvingane til barnehagar til 50 pst. inn- te landa i den rikaste delen av verda. Ein skal ikkje reisa an 2005. Samstundes står målet om 30 pst. kommunal fi- langt for å oppleva at me er heldige, sjølv om det ofte nansiering fast. Samla vil dette medverka til auka utbyg- vert peika på manglar. Og sjølvsagt har me framleis pro- ging og redusert nedlegging av barnehagar og til foreldre- blem som skal og bør løysast, t.d. sjukehuskøar og barn betaling på eit nivå som folk har råd til. Opptrappinga under fattigdomsgrensa. startar i budsjettet me vedtek i dag. Det er bare når alle Arbeidarpartiet arbeider for ei meir rettferdig verd og som ynskjer det, har tilgang på ein barnehageplass til ein for større grad av rettferd og betre fordeling av goda i pris dei har råd til, at me har full barnehagedekning. vårt eige land. Budsjettet til regjeringa Stoltenberg var eit Eg er glad for at me fann ei løysing for at gratis barne- godt budsjett i så måte, eit budsjett med auka overførin- hagetilbod i ein bydel i Oslo kan halda fram medan for- gar til dei fattige landa og eit budsjett der dei rike i Noreg søket vert evaluert. Tiltaket er positivt i høve til norsk- skulle yta meir for at dei som har minst, skulle få meir, opplæring og til integrering av innvandrarbarn og deira og for å sikra og vidareutvikla vår felles velferd. familiar. Budsjettframlegget var eit budsjett i god sosialdemo- Me i Arbeidarpartiet er glade for at me har kome fram kratisk ånd. At sentrum fann igjen mange av sine priori- til ei løysing som har brei politisk støtte når det gjeld teringar, førte til eit konstruktivt samarbeid, også i vår konsesjon for riksdekkjande reklamefinansiert fjernsyn i komite. Eg takkar for det. Eg vil sjølvsagt hevda at Ar- Noreg. Me har fått støtte for utlysing, strenge konse- beidarpartiet sitt framlegg var endå betre. Vårt framlegg sjonskrav og for at det skal betalast eit monaleg vederlag til konjunkturavgift var betre og ville ha ramma t.d. kul- for denne konsesjonen i tillegg til ei årleg avgift til AV- tursektoren i mykje mindre grad. Halv matmoms er ikkje fondet. Det var det viktigaste for oss, ikkje auksjonsprin- det beste verkemiddelet, korkje til å koma dei som har sippet i og for seg. No ynskjer me Regjeringa som konse- minst, i møte, eller til å ta omsyn til barnefamiliane, for å sjonsmakt lukke til med arbeidet for å sikra landet eit nemna noko. Resultatet etter forliket er likevel eit godt best mogleg fjernsynstilbod og fellesskapen ei rimeleg budsjett. To av våre budsjettområde fekk auka rammer, betaling for dette. Det er ikkje urimeleg for ein konsesjon eit fekk ramma noko redusert. Det lettaste er å fordela som i dag gjev tilgang til reklameinntekter på godt over auka rammer. Det er jo alltid slik at det isolert sett er 1 milliard kr. gode argument for å bruka meir pengar enn det det er Til slutt vil eg peika på at Arbeidarpartiet har varsla ei mogleg eller lurt å bruka. kraftig årleg opptrapping av løyvingane til kultur. Då trur Noreg er eit land med mange moglegheiter. Me har eg dette landet vert betre å bu i. mange naturressursar, og me har mykje kompetanse sam- la sett. Me må likevel nytta ressursane på ein fornuftig Presidenten: Det blir replikkordskifte. måte, få mest mogleg ut av kvar krone og nytta dei men- neskelege ressursane på ein betre måte. Difor er omstil- Per Sandberg (Frp): Jeg registrerer at representanten ling i offentleg sektor ei av Arbeidarpartiet sine hjartesa- Ausdal Starrfelt bruker en overskrift på sitt innlegg som ker. Målet er å gjera offentleg sektor sterkare og meir går på rettferdig fordeling av godene. Da kunne det være konkurransedyktig i høve til eventuelle private alternativ, interessant å spørre representanten Ausdal Starrfelt om og å kunna møta dei auka behova som kjem særleg i hvor hun mener rettferdigheten ligger i forskjellige særord- pleie- og omsorgssektoren framover, utan at all ny ar- ninger og selektive ordninger, slik som ventelønn for beidskraft må gå til desse sektorane. statsansatte og boliglån for statsansatte. I en situasjon Arbeids- og administrasjonsministeren er sett til å leia med et sprengt arbeidsmarked er det sånn at staten i 2001 denne prosessen frå statleg hald, men her trengst det inn- skal bruke en kvart milliard kroner på ventelønn til stats- 1384 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 2000 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. ansatte. Det er også sånn at vi har et budsjett på gåvene til folk, slik at me kan sikra velferda og tenestetil- 1,5 milliarder kr for å gi spesielle boliglån til statsansatte. bodet for folk i dette landet. Mitt spørsmål er: Er det en rettferdig fordeling, en rett- ferdig ordning, i forhold til at andre folk i dette landet May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Representan- opplever at renten er sterkt stigende, og at de får store ut- ten Ausdal Starrfelt sa at budsjettet var i god sosialdemo- gifter på sine boliglån, i motsetning til de som er ansatt i kratisk ånd, og at budsjettframlegget til Regjeringa var staten? Når det gjelder de som går på ventelønn, finnes endå betre enn det som ein har kome fram til etter forli- det mange andre som går arbeidsledige og må heve ket. Og då er det noko eg lurer på : Ei av dei sakene som arbeidsledighetstrygd på vanlig måte. komiteen har fått veldig mange førespurnader om, er til- Det er også interessant i forhold til det representanten skot til adopsjon. Det har vist seg at det tilskotet har Ausdal Starrfelt sier om fornying av offentlig sektor. Jeg Arbeidarpartiet gong på gong redusert. Det blir dermed kunne tenke meg å få vite hva Arbeiderpartiet egentlig lite føreseieleg kva storleiken på tilskotet blir. Dei som legger i begrepene fornying, rasjonalisering og effektivi- har rekna med at beløpet skulle vere på ein viss storleik, sering. For faktum er jo at budsjettene øker på alle de har kanskje etter kort tid opplevd at det har blitt redusert. områdene som Arbeiderpartiet og representanten Ausdal Frå Arbeidarpartiet tok over regjeringsmakta har det blitt Starrfelt viser til. Det blir jo ingen reduksjoner i overfø- redusert frå 22 000 kr, og forslaget for neste år var på ringene. Jeg bare viser til momsreformen som budsjett- 15 000 kr. Meiner representanten Ausdal Starrfelt at det kameratene har blitt enige om. Det viser seg at det trengs er i god sosialdemokratisk ånd å redusere tilskotet til dei 200 årsverk bare for å administrere denne ordningen. som har ganske høge utgifter knytte til adopsjon? Hvor er det Arbeiderpartiet egentlig ønsker å effektivise- Representanten og Arbeidarpartiet er for så vidt med re innenfor offentlig sektor, og hvordan vil de gjøre det? på ein merknad om å be departementet sjå på tiltak for å Jeg tror det er mange som går rundt og tenker på hva Ar- gjere støtta meir føreseieleg. Det håper eg at departemen- beiderpartiet egentlig ønsker og mener med fornying av tet vil prioritere, for det trur eg er viktig for dei som offentlig sektor. adopterer. Då frivilligheitsmeldinga vart behandla her på Stortinget, Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Ventelønn, bustad- var ikkje representanten Ausdal Starrfelt med i komiteen, lån og fordelar for statstilsette var representanten Sand- men det var ganske openbert at Arbeidarpartiet kjempa berg oppteken av. Dette er ordningar som har kome i om å vere best i klassa når det gjaldt frivilligheitsmeldinga. stand etter forhandlingar i samband med endringar. Gjennom forliket er det no blitt ein auke på 40 mill. kr Arbeidarpartiet meiner at staten og det offentlege skal til frivillige lag og organisasjonar, alt frå Speidaren til vera ein god og trygg arbeidsgjevar, og dette kan vera eit Røde Kors, kor og korps lokalt. Mange kan no bruke av dei verkemidla ein kan ha i endringsprosessen for å meir tid på engasjement blant barn og unge og mindre tid gjera overgangane lettare. til kakebaking og lotteri. Synest verkeleg representanten Eg tykkjer det er ganske frimodig at Framstegspartiet Ausdal Starrfelt at budsjettet på Barne- og familiedepar- stiller det opp mot dei arbeidslause. Når kjempa Fram- tementets og Kulturdepartementets område var betre stegspartiet for dei arbeidslauses sak? Dei har ikkje gjort med Arbeidarpartiets opphavlege budsjett enn det som det korkje når det gjeld støttenivå eller det som er det har kome fram etter forliket? aller, aller viktigaste for dei arbeidslause, nemleg å få til- gang på opplæring og utvikling slik at dei kan få seg ein Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): No er ikkje eg opp- jobb igjen. Så det var ei litt søkt samanlikning etter mitt teken berre av våre budsjett, men faktisk av heilskapen i syn. budsjettet for dette landet. Og samla sett hadde dette lan- Når det gjeld dette med fornying, er det alltid slik at det fått eit betre budsjett med Arbeidarpartiets alternativ når ein byrjar ein prosess og snakkar litt om korleis ting enn det me vil vedta. Det er mitt utgangspunkt, ikkje å gå skal verta, vert det mykje ord, og me ser det ikkje heilt på post for post innanfor våre kapittel og seia: Det var før det byrjar å skje endringar. Men eg sa noko om det. betre, og det var dårlegare. Eg sa til og med i innlegget Me meiner t.d. at dette å samordna den offentlege verk- mitt at det er aldri vanskeleg å finna argument for å bruka semda i servicekontor vil gje ei rasjonalisering. Me mei- meir pengar på dei aller fleste områda. Det er alltid van- ner at ei døgnopen forvalting, som komiteen møtte i skelegare å finna argument mot det. Det er klårt at isolert Sogn og Fjordane, der veldig mykje kan skje via nettet, sett skulle eg òg ynskt at me kunne ha sloppe å gjera vil letta presset på delar av tenestene. Det viktigaste er at framlegg om å redusera adopsjonsstøtta. Men no er me me i alle høve – og det er til og med Framstegspartiet altså med på å heva den. Me seier òg at no må me få slutt samd i – kjem til å møta aukande behov, for me får man- på at den går opp og ned fleire gonger i året. Ja, då er det ge fleire gamle. Så me skal auka innsatsen i eldreomsor- vel bra. Då er me samde om korleis me skal takla dette ga og i sjukehussektoren. Me har òg sagt at me skal auka framover. innsatsen når det gjeld kreft og psykiatri. Det vil seia at Elles vil eg seia at om me fekk ein situasjon der rente- for at me òg skal ha folk til andre oppgåver, må me altså nivået gjekk opp skulle det ikkje mykje til før adopsjons- få nokre ledige hender, nokon som sluttar å jobba med foreldra fekk dårlegare råd. Eit budsjett der ein vil bruka papir og jobbar meir med folk. Rasjonalisering vil ikkje meir pengar, som fører til auka rente, kunne føra til auka utan vidare seia nedlegging, berre endring av arbeidsopp- utgifter utover dei 7 500 kr som ein får i adopsjonsstøtte. 2000 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 1385 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. Så blir det litt merkeleg når representanten Molvær på sentralt hald kan me redusera lover, reguleringar og Grimstad seier at Arbeidarpartiet vil vera best i klassa forskrifter, me kan redusera kravet om plandokument frå når det gjeld innsats for frivillige. Det står no ikkje i for- 100 sider til kanskje 10, og me kan redusera kravet til hold til det som ho sa i innlegget sitt om at Arbeidarparti- rapportering. Det siste har eg jammen erfart ganske et trudde det offentlege skulle ta styringa over heile livet mykje som helse- og sosialsjef. Eg pla på det verste å vårt, og at me ikkje ville ha det frivillige. Her leitar ein seia at sjukepleiarar og hjelpepleiarar i heimetenesta i visst etter konfliktar som ikkje er der. januar hadde nok med å skriva rapportar, så då var det Eg trur realiteten er at me er ganske samde om ganske best at folk i kommunen ikkje vart sjuke, for då hadde mykje, men at me alle ser at det kan vera gode argument dei ikkje tid til noko anna. for tiltak som me likevel ikkje ser oss råd til, t.d. av Det er klart at me ikkje kan ha det sånn; me kan ikkje omsyn til renta. bruka ressursar på den måten. Men det set ikkje berre som vilkår at dei jobbar annleis i min kommune Klepp, Inger Stolt-Nielsen (H): Det har nok gjerne en viss men det set fyrst og fremst som vilkår at me lagar andre underholdningsverdi å høre på «Tuppen og Lillemor», forskrifter og andre reglar for rapportering som gjer at hvem som er verst og hvem som er best, men for folk dei kan gjera den jobben veldig fort – dei skal gjera den, flest er det vel gjerne andre ting som har større interesse. men dei må gjera den mykje fortare og mykje meir rasjo- Den forventningen som en har hatt til en fornyelse av nelt – og så skal dei bruka tida til å pleia og stella dei offentlig sektor, er ikke blitt møtt med særlig positive til- gamle, ikkje til å skriva rapportar. tak fra Regjeringens side. Jeg synes det er ganske interes- sant når Ausdal Starrfelt nå snakker om helheten i hele Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. budsjettet, ikke bare innenfor de kapitlene som gjelder vår sektor, men innenfor hele statsbudsjettet. Og da er Per Sandberg (Frp): I og med at komiteen har fått det jo ganske interessant å se at de som vil ha mindre by- slått sammen sine områder til én debatt, må jeg prøve å ta råkrati, nå påfører oss 200 nye byråkrater gjennom sam- det litt i rekkefølge, så jeg begynner med rammeområde 1. arbeidsavtalen med sentrumspartiene. Ikke bare det, en Fremskrittspartiet mener at det må være et sentralt po- vil ha mindre kontroll, mindre regler, mindre detaljer, og litisk mål for alle partiene å redusere offentlig byråkrati allikevel har dette flertallet nå i høst bekreftet at en for å gjøre myndighetene mer oversiktlige for den enkel- fortsatt f.eks. skal ha denne småbåtloven, hvor byråkrater te innbygger, øke den enkelte innbyggers innflytelse og skal passe på at ingen maler sin båt uten å melde fra, at redusere de offentlige utgiftene. Fremskrittspartiet øn- en har de riktige data på motoren, at alt mulig skal vars- sker derfor en igangsettelse av en rasjonalisering ved at les. Hvor mange byråkrater påføres ikke samfunnet av man pålegger alle etater i og under Arbeids- og adminis- den slags samarbeid? trasjonsdepartementet en generell effektivisering. Depar- Hvor blir det av de tiltakene som skal gi oss mindre tementet må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver og byråkrati? Det blir jo bare ord. Vi skal ha en slankere of- nøye vurdere hvordan det kan spares inn, og kritisk vur- fentlig sektor, og så vokser den og vokser og vokser dere hva slags arbeidsoppgaver som skal prioriteres. gjennom disse samarbeidsavtalene som inngås mellom Fremskrittspartiet er derfor glad for at Regjeringen i Arbeiderpartiet og sentrumspartiene. Mitt spørsmål til re- sin budsjettinnstilling har påpekt at de også ønsker en ef- presentanten blir: Når kan vi forvente at en begynner en fektivisering av offentlig sektor, men en må jo gi uttrykk nedbygging av byråkratiet? For dere bygger det jo fak- for litt skuffelse når Regjeringen samtidig øker tilskud- tisk bare opp. dene til disse rammeområdene. Ved stadig å øke overfø- ringene til departementene forsinker en selvsagt og van- Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg veit ikkje kor skeliggjør ytterligere den sårt tiltrengte effektiviserings- treft eg føler meg av «Tuppen og Lillemor»-omgrepet. prosessen innen det offentlige. Det er iallfall ikkje min stil å furta – eg trudde det var Videre vil jeg også påpeke at Fremskrittspartiet er noko av elementet i «Tuppen og Lillemor». sterkt imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Eg kunne ha lyst til å returnera hovudspørsmålet. Kva Innføring av slike særordninger for ansatte som finansi- har Høgre gjort for fornying? Kva slags initiativ har dei eres gjennom offentlig midler, som igjen er tatt inn ved teke for å fornya, for å redusera t.d. byråkratiet? skatter og avgifter, betyr indirekte at ordningene finansi- Det vil jo vera slik at me på nye område av og til vil eres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor som ikke trenga nokre nye byråkratar, men me kjem til å vera my- får tilgang til ordningene. kje meir kritiske til å oppretta nye stillingar i byråkratiet, Fremskrittspartiet har også sett at det innenfor den og me må sjå mykje meir kritisk på dei som me har opp- offentlige forvaltning er store budsjettoverskridelser, også retta. Det er faktisk ikkje slik – det opplevde eg ikkje i inneværende år. Dette ser vi på som et resultat av minst då eg var i næringskomiteen – at det berre er det ansvarsfraskrivelse hos lederne i den offentlige forvaltning. offentlege som har tendens til å laga byråkrati. Nei, det Vi vil i hvert fall i vårt parti jobbe for en større ansvarsfor- ser me i dei frivillige organisasjonane som det er snakka deling innenfor statsforvaltningen, og vi mener absolutt at om her, og det ser me i privat verksemd. Det verkar som det også bør være en oppgave for alle de andre partiene. det er nokre innebygde mekanismar som gjer at byråkra- Så til rammeområde 2. Dette er undertegnedes fjerde tiet forsterkar seg sjølv. Det må me vera kritiske til. Og budsjett, og nok en gang har vi lagt et år bak oss hvor 1386 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 2000 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. forskjellige mangler innenfor det norske samfunnet har Så til rammeområde 3. Jeg skal ikke si så mange ord dukket opp i debatten. Mye kan tyde på at den familiepo- om det, for representanten Bredvold vil litt senere kom- litikken som har vært ført, og som dessverre blir videre- me med et innlegg om det. Men la meg si at for Frem- ført, ikke er til det bedre. Vi får stadig oppsiktsvekkende skrittspartiet er kultur et åpent begrep som uttrykker de tilbakemeldinger om at flere og flere barn lever i fattig- verdiene og kvalitetene hvert enkelt menneske tillegger dom, flere og flere barn har behov for psykologisk hjelp, høy egenverdi. Dette syns jeg er svært mangelfullt i de flere og flere barn tyr til narkotiske midler, flere og flere andre partienes kulturpolitikk. Vårt syn er også gjengitt i barn blir involvert i kriminalitet, flere og flere barn opp- vårt budsjett, da det etter vårt syn er feil at staten skal ha lever samlivsbrudd og skilsmisse, og flere og flere barn monopol på hva slags kultur som skal dekkes av felles- blir puttet inn under barnevernstjenesten. Dette burde skapet, og hva det skal være opp til den enkelte å dekke. etter min mening spore til nytenking hos ansvarlige poli- Ved å overføre kulturmidlene til hver enkelt innbygger tiske partier, i hvert fall de som har stått for denne utvik- gjennom skattelettelser, vil alle innbyggerne på et selv- lingen. Men dessverre er ikke det tilfellet. Svaret fra alle stendig grunnlag kunne velge den kulturelle opplevelsen partier, foruten Fremskrittspartiet, er en videreføring av som de verdsetter høyest. Fremskrittspartiet vil ellers på- en politikk som i størst mulig grad sørger for at familien peke at vi ser at enkelte oppgaver innenfor kulturområdet splittes, som i størst mulig grad skiller barn og foreldre. er så viktige at det offentlige må stå for finansierings- Budsjettet for 2001 bekrefter dessverre også at sen- ansvaret, noe vi også har gitt klart uttrykk for i vårt bud- trum og Kristelig Folkeparti faller inn i Arbeiderpartiets sjettforslag. familiefiendtlige politikk. Svaret fra budsjettkameratene Til slutt vil jeg bare fremme Fremskrittspartiets for- er som før: barnehage, barnehage, barnehage, likestil- slag til alle de tre rammeområdene. ling, likestilling, likestilling, særordninger, særordninger, særordninger for friske oppegående intelligente mennes- Presidenten: Per Sandberg har tatt opp de forslag han ker, og til slutt: mer og mer ressurser til de profesjonene refererte til. som har sitt daglige virke i å reparere de konsekvensene Det blir replikkordskifte. Arbeiderpartiets familiepolitikk har medført. Jeg er fris- tet til å si at den nye vekstnæringen i Norge i dag faktisk Liv Marit Moland (A): Jeg vil få lov å sitere fra er de profesjonene som skal jobbe med de forskjellige Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 ødelagte barnesinnene. Og jeg syns det er veldig trist at for 2000-2001: folkevalgte er så opptatt av kontroll, styring og regule- «Fremskrittspartiet er meget kritisk til den offentli- ring av det private hjem at de aksepterer prisen i form av ge inngripen i det private hjem. Det politiske miljø må de negative konsekvenser som jeg tidligere har referert innse at det er helt umulig for det offentlige å overta de til. omsorgsoppgaver som naturlig skal utføres av familien. Fremskrittspartiet og til dels Høyre ser nå ut til å være Fremskrittspartiet anser den sosialistiske tanken om de eneste partiene som vil gjøre noen grep for å snu disse at «fellesskapet» skal påta seg disse oppgaver, har vist samfunnstrendene. Fremskrittspartiet styrker familiebud- seg å spille fallitt når vi nå er vitne til at familien går i sjettet med over 1 milliard kr i sitt alternative budsjett. Vi «oppløsning».» vil ikke være med på å redusere barnetrygden, slik bud- Da blir mitt spørsmål: Hvem skal da utføre de om- sjettkameratene gjør. Vi styrker den med 225 mill. kr. sorgsoppgavene som familien av mange forskjellig grun- Fremskrittspartiet øker overføringene til barnehagene ner ikke makter overfor barna sine, når det offentlige hel- med 184 mill. kr. Vi reduserer ikke overføringene til barne- ler ikke skal utføre dem? hagene, der familieministeren og statsminister Stolten- Videre: Fremskrittspartiet er bekymret for at barn berg i flere sammenhenger – jeg er fristet til å si det så mangler forbilder å identifisere seg med – dette gjelder sterkt – har lurt og løyet for det norske folket. Frem- spesielt gutter. Og Fremskrittspartiet knytter dette til skrittspartiet er sammen Høyre de eneste som virkelig manglende empati, økt vold og ungdomskriminalitet. ønsker å hjelpe private barnehager. De andre partiene Kontantstøtten har ført til at jentene er på vei ut av ar- bare tror de gjør det. Fremskrittspartiet ønsker videre å beidslivet, og at fedrene jobber mer og har mindre tid til utvide kontantstøtten til å omfatte 3-åringer. Uavhengig barna sine. Dermed blir far som forbilde enda mer usyn- av Arbeiderpartiet og familieministerens avsky for denne lig. På hvilken måte vil Fremskrittspartiets familiepoli- ordningen mener Fremskrittspartiet fortsatt at kontant- tikk føre til at fedrene bruker mer tid på barna sine og tar støtten medfører valgfrihet og rettferdighet. Det er bekla- større ansvar for omsorgen av barna? gelig at ikke flere partier ønsker denne utvidelsen. Alt dette, sammen med alle andre grep Fremskrittspartiet Per Sandberg (Frp): Poenget er at med Fremskritts- gjør i sitt alternative budsjett, vil gi alle familier mye partiets politikk vil de private igjen ta omsorgsoppgave- bedre vilkår – vilkår som vil medføre betraktelig bedre ne selv, noe de er fratatt gjennom de siste 20 års politikk. betalingsevne, og derigjennom større muligheter til å iva- Tidligere har jeg sagt at Arbeiderpartiet på en måte øns- reta familiens behov og ikke minst ivareta ungenes beste. ker seg «tretimersbarn» – barn som er maksimum tre Fremskrittspartiets alternative budsjett vil altså styrke fa- timer sammen med sine foreldre/omsorgspersoner pr. dag milieøkonomien totalt og derigjennom gi familiene stør- – og de nærmer seg målet. I dag er situasjonen slik at det re mulighet til å prioritere hjem og familie. offentlige kommer og henter barna kl. 7 om morgenen, 2000 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 1387 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. og så kjører de dem tilbake kl. 17 om kvelden. Det er si- Per Sandberg (Frp): Mine påstander henger ikke på tuasjonen. Og vi vil snu den. Det gjør vi gjennom en rek- greip, sier Molvær Grimstad. Jeg skal vise til to avisopp- ke forslag, bl.a. gjelder det fødselspenger, der vi ønsker å slag. Det er et fra Kristiansand, 630 barn i barnevernets samle fødselspengene i én pott og gi til det enkelte barn, i søkelys, og et der lederen i PP-tjenesten i Kristiansand, stedet for slik Arbeiderpartiet gjør, å gi til dem som er ri- Arvid Alsaker, peker på at problemet nå begynner å bli kest. Vi ønsker også å utvide kontantstøtten. Hvem det er så stort at alle barn egentlig skulle ha vært under barne- som velger å ta omsorgen i det private hjemmet, er for vernstjenesten, fordi det offentlige har fjernet barna fra Fremskrittspartiet totalt likegyldig, bare det er foreldre- omsorgspersonene. Derfor sier jeg at sentrum og Kriste- ne. Vi ønsker at foreldrene i fellesskap planlegger sin si- lig Folkeparti nå sammen med Arbeiderpartiet har gått i tuasjon i hjemmet, og ikke at Arbeiderpartiet skal gjøre bresjen for å forsterke det at det offentlige skal inn i det det. Jeg tror ikke noe på at det er slik det har vært sagt i private hjem. Jeg synes jo å erindre at Kristelig Folkepar- tidligere innlegg her, at mødrene nå går tilbake til hjem- ti på et tidligere tidspunkt ønsket å utvide kontantstøtten met, og fedrene jobber mer. Men en situasjon der det til å gjelde alle barn under skolepliktig alder. Men det har hadde vært mulig for begge partene å velge – noe man de forlatt, i motsetning til Fremskrittspartiet, som holder ikke kan gjøre i dag, tror jeg det går an å få til en løsning på. fast på det. Så min påstand står fast. Jeg kunne gjerne ha Så vil jeg vise til Fremskrittspartiets forslag – repre- vist til flere hundre slike avisoppslag i det siste, hvor det sentanten viser til merknadene til Fremskrittspartiet. År- påstås at alle barn har behov for å komme i barnevernets saken til at vi har fremmet de tre Dokument nr. 8-forsla- armer. Det som er problemet, er at foreldrene ikke får gene vedrørende delt omsorg, er at vi har forskningsre- være til stede og passe sine barn. sultater fra utlandet, massive forskningsresultater, som Samlivstiltak: Nei, Fremskrittspartiet vil ikke være viser at mangel på den ene eller andre omsorgspersonen med på å subsidiere samlivstiltak på høyfjellshotell. Hvis er skadelig. Og det begynner vi også nå å få bevis på i voksne mennesker ønsker å diskutere sine samlivspro- norske avisoppslag. Det var faktisk et i går som var gan- blemer på et høyfjellshotell, så får de gjøre det ut fra ske bra, hvor en leder av en PP-tjeneste på Sørlandet gav egne midler og eget budsjett. Vi synes det er menings- uttrykk for akkurat det samme, at barna nå må tilbake til løst. Det har heller ingen ting med barns situasjon å gjø- det private hjem, og ikke bli i det offentliges hender. re, er min påstand, og det peker jeg også på i det forslaget som ligger til behandling i komiteen. May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Det er ganske Så er representanten opptatt av de to fondene som oppsiktsvekkande at Per Sandberg uttalar at sentrums- Fremskrittspartiet åpner for i sitt subsidiære forslag. Vi partia saman med Arbeidarpartiet fører ein familiefiendt- har ikke tenkt – og det er jo det som er poenget – at det leg politikk som øydelegg barnesinn, osv. Det heng ikkje offentlige i det hele tatt skal røre de midlene. Vi har eldre- på greip. råd i alle kommuner som fritt fram kan benytte de midlene. Kristeleg Folkeparti er opptatt av ein god familiepoli- Vi har en hel masse barne- og ungdomsorganisasjoner tikk og har ei rekke tiltak som legg vekt på det. Men i som greier å ta seg av disse fondene og holde dem langt forhold til familiebiten er det, ut frå at representanten unna det offentliges klør. Derfor vil ikke vi opprette en Sandberg seier han er opptatt av familiane sin situasjon, eneste stilling for å administrere de to fondene. ganske utruleg at Framstegspartiet ikkje vil vere med på å auke midlane til samlivstiltak, som kan vere med på å Inger Stolt-Nielsen (H): Det er ganske interessant å førebygge samlivsbrot, og som kan vere ein ganske brei høre på representanten Sandberg når han snakker om fa- førebyggande aktivitet. Dei berre dundrar laus her på miliepolitikk. Og enda mer interessant blir det når vi le- talarstolen og kritiserer i aust og vest. Men vi må tenkje: ser innstillingen og ser at de beklager dagens likestil- Kva kan vi gjere for å stimulere ei positiv utvikling? lingspolitikk, som er «basert på en kamp mellom to poler Over til den andre biten, kultur. Framstegspartiet fore- som bekjemper hverandre, og fortsatt er låst fast i like- slår ganske store – enorme – kutt på kulturtiltak, spesielt stilling av gammel 70-årgang». Men det høres da vitter- i sitt primære opplegg – det er slik at alle må halde seg til lig ut som om Fremskrittspartiet vil tilbake til 1950-åre- ramma når den er blitt vedtatt. Dei ønskjer ikkje å bruke ne, og det er jo ganske spesielt, i 2000. midlar til store statlege institusjonar. Men ser ein ikkje For øvrig har jeg lyst til å etterlyse litt mer om kultur- dei positive sidene eit sterkt kulturengasjement har for politikken til Fremskrittspartiet. Det er ikke så rart at de heile landet? Det at vi har sterke statlege institusjonar, gir helt unngår å snakke om kultur, for den er jo ganske fra- også stimulans til frivillig aktivitet rundt om i Noreg. værende. For det første vil jeg vite hva Fremskrittspartiet Framstegspartiet vil sette av to fond, eit fond for kul- vil bruke disse fondene til, og dernest hvilke tilbud Frem- tur for barn og unge og eit fond for eldre, som òg skal skrittspartiet mener skal være igjen for unge og eldre. brukast til kultur. Korleis tenkjer Framstegspartiet at des- Fremskrittspartiet vil f.eks. ha betaling for bibliotektje- se skal organiserast? Trur ein at ein får stor avkastning av nester, der unge og eldre er hovedbrukerne, de vil dra inn desse fonda? Kva tiltak skal dei brukast til? Kven skal 10 mill. kr fra de lokale og regionale museer, og de me- administrere dei? Blir det meir byråkrati av det som føl- ner samtidig at kulturtilbudet skal utvikles nær brukerne. gje av desse fonda? Det kunne vere interessant å høyre Det blir for meg ganske uklart hvilke kulturområder litt meir konkret kva ein tenkjer vil kome som følgje av Fremskrittspartiet ser for seg skulle overleve med Frem- desse fonda, i forhold til både dei eldre, barn og unge. skrittspartiets budsjettpolitikk på dette området. Er det 1388 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 2000 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. meningen at unge og eldre skal produsere kulturtilbud- men noe håp for foreldre om lavere foreldrebetaling er ene sine selv? Er det derfor de må ha så store fond? Det ikke å spore. Selv om Arbeiderpartiet retorisk er høyt på kan nesten virke slik, for alt som gjelder politisk styring banen med redusert foreldrebetaling og rask utbygging og politisk prioritering av bevilgning til kultur, går jo av barnehager til alle som ønsker det, viser kommunenes Fremskrittspartiet imot. Da blir det bare amatørteater, re- praksis i behandlingen av budsjettet for neste år at mange vyer og slikt igjen. Skal unge og eldre produsere det kommuner vil foreslå saftige hopp i foreldrebetalingen. I selv? min hjemkommune, Drammen – for tiden dessverre arbeiderpartistyrt – foreslo rådmannen å øke satsene med Per Sandberg (Frp): Hvis det er Fremskrittspartiets 29 pst. neste år. Dette ble for mye også for ordførerpartiet kulturpolitikk representanten Stolt-Nielsen etterlyser, Arbeiderpartiet, og sammen med sine budsjettkamerater skal jeg bruke hele svaret mitt på den. kunne de gi følgende «gladmelding»: Satsene for barne- Da knytter jeg det først til et oppslag i Aftenposten hagene i Drammen skal bare økes med 10 pst. neste år. den 13. desember, som bekrefter at flertallet bruker store Dersom dette er trenden i oppfølgingen av barnehage- deler, eller mesteparten, til opera og teater – det er den meldingen, tror jeg vi raskt bør bli enige om at statstil- profesjonelle delen, som Stolt-Nielsen etterlyser i vårt skuddet må økes kraftig, og slik at vi får en stykkpris der budsjett og våre prioriteringer. Når vi subsidiært ønsker å pengene følger barnet. På den måten vil en også få den opprette disse to fondene, er det selvfølgelig meningen at ønskede likestilling mellom private og kommunale barne- eldrerådene og de eldre sammen finner den beste bruken hager på tilskuddssiden. av det; det samme gjelder også for de yngre, at ungdoms- Høyre la i sitt alternative statsbudsjett inn en økning organisasjonene selv benytter det og står sammen om fel- på 5,6 pst., eller 275 mill. kr, i statstilskudd til barneha- les bruk av det. gene. Dette ville bidra til å gi spesielt de private barneha- Det er ikke slik at det på noen slags måte blir ytterli- gene bedre muligheter neste år. Jeg er bekymret for ut- gere utgifter med dette. Det er jo det som er så fint med viklingen, med stadig prisøkning langt utover prisstig- slike fond. Det er kun avkastningen som skal brukes. Så i ningen ellers i samfunnet. Det var enda godt at konjunk- framtiden vil ikke dette bli noen belastning på kulturbud- turavgiften forsvant. Den ville ha rammet private barne- sjettet overhodet. Det er i motsetning til Høyre, som pø- hager urimelig hardt. ser ut midler til alle gode og dårlige formål og får stadig Jeg vil legge til at jeg støtter May-Helen Molvær større utgifter i framtiden på det. Grimstad fullt ut i kravet om at de private barnehagene Jeg var inne på museer. Ja, vi kutter i bevilgningen til blir dratt med i arbeidet for å utarbeide samarbeidsmaler. museer, men vi er bånn ærlige på dette området, i motset- Det var en klar forutsetning fra denne komiteen da vi be- ning til bl.a. Høyre, som igjen pøser ut til gode og dårlige handlet barnehagemeldingen, og jeg synes det er opp- formål, uvilkårlig, uansett hvor mange museer vi har. Si- siktsvekkende at departementet kun har invitert kommu- tuasjonen er den at vi snart har 800 museer, og vi er ærli- nene med i dette arbeidet. Det er tross alt de private barne- ge nok til å stå fram og si at vi tror ikke at det er behov hagene som vet hvor skoen trykker. Så de må inn i dette for alle disse 800 museene. Vi har nettopp behandlet mu- arbeidet. seumsmeldingen, og komiteen har vært i Danmark. Når Men det er iallfall en glede å kunne fastslå at kontant- Danmark har bare 250 museum, vet vi at det også i Norge støtten har blitt en populær ordning. Høyre vil meget på et eller annet tidspunkt må settes en grense for hvor sterkt advare mot å tukle med forutsetningene for kon- mange museer og hvor mange administrasjoner vi skal tantstøtte. Valgfrihet har hele tiden vært vårt hovedargu- ha innenfor dette feltet. ment for ordningen. Når enkelte nå snakker om å gi kon- Så vil jeg minne om at Fremskrittspartiet, da vi be- tantstøtte til dem som er hjemme hele tiden, vil jeg si at handlet ABM-meldingen, var klinkende klart når det det vil Høyre aldri være med på. Og jeg kan ikke skjønne gjaldt bibliotek. Barn og ungdom skal unntas for alle for- at barne- og familieministeren, som normalt har moderne mer for egenbetaling i bibliotek. Det er ikke riktig det holdninger, i det hele tatt kan vurdere å støtte en ordning som representanten Stolt-Nielsen hevder, at vi vil avkre- som utelukker dem som prøver å kombinere barnehage ve ungdommene på den ene siden og ta fra dem på den og kontantstøtte for å få mer tid sammen med barna. Nei, andre siden. sats heller på å gjøre mulighetene for fleksibilitet bedre, slik at de som ønsker, kan få full mulighet til å velge fleksible løsninger. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Når det gjelder den forestående evalueringen av kon- tantstøtten, viser jeg til flertallets merknad, der de tre ho- (H): I mitt innlegg i dagens bud- vedprinsippene for kontantstøtte blir lagt til grunn for det sjettdebatt vil jeg konsentrere meg om to av departemen- videre evalueringsarbeid, og ber statsråden påse at fler- tene, nemlig Barne- og familiedepartementet og Kultur- tallets holdninger her blir fulgt opp. departementet. Inger Stolt-Nielsen vil etterpå ta seg av Høyre har også foreslått å prisjustere barnetrygden i statsråd Kosmo og hans departement. sitt alternative budsjett, noe som ville innebåret en øk- Etter vårens forlik om barnehagene er det skuffende at ning på 320 mill. kr. departementet ikke har gått lenger i retning av å øke Kulturbudsjettet lagt fram av Regjeringen var blodfat- statsstøtten til barnehagene. En viss økning ligger inne, tig og ikke noe løft for kulturen. Forliket har bedret situa- 2000 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 1389 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. sjonen, og sentrumspartiene gjorde faktisk en god jobb gledelig at flertallet nå har pekt på det gode arbeidet som ved å få til en påplussing på 75 mill. kr. Høyre har innen- blir gjort ved Vest-Norges Opera i Bergen, og at en ber for de rammene som nå er lagt, et meget offensivt kultur- departementet vurdere en bevilgning. budsjett. Vi er motstandere av pressestøtten, det tør være På teatersiden foreslår vi også økninger, bl.a. 2 mill. kjent, og har omdisponert disse midlene til kulturformål. til hvert av regionteatrene og 1,5 mill. til Brageteateret i Nå har imidlertid denne budsjetthøsten vært preget av Drammen. Jeg er også veldig glad for at et flertall har spørsmålet om utlysning av TV 2-konsesjonen, og det kom sluttet seg til en merknad om at Grenland Friteater bør som en stor overraskelse at Arbeiderpartiet fremmet for- inn på Kulturdepartementets budsjett i 2002 når støtten slag om auksjon ved tildeling av konsesjonen som skal fra Kulturrådet faller bort. gjelde fra 2003. Høyre avklarte sitt syn ganske tidlig. Vi Det er etter hvert mange kunstnere i Norge med uten- sa nei til auksjon, ja til konsesjonsavgift og nei til ti års landsk bakgrunn. Jeg er derfor skuffet over at vår merk- konsesjon, og vi foreslo en femårsperiode for å få fort- nad om «Du store verden» ikke ble flertallsmerknad. gang i digitaliseringen. «Du store verden» har gjort et godt arbeid for å spre kul- For Høyre er ikke dette først og fremst et spørsmål om tur fra ulike kulturer i Norge. Nå faller altså støtten fra penger til statskassa. Nei, det er et kulturpolitisk spørs- Kulturrådet bort, samtidig som Kulturrådet oppsiktsvek- mål, der hensynet til norsk språk, kultur og identitet veier kende nok drar i gang en egen pakistansk festival i 2002. tyngst. Da TV 2 ble etablert, var det for å gi NRK kon- Etter min mening bør aktivitet i kulturlivet komme neden- kurranse. Og da konsesjonen ble utlyst, var det et hoved- fra: ildsjeler som har en idé, bygger opp noe og får fram poeng at dette skulle være en allmennkringkaster med aktivitet. Det er derfor underlig at Kulturrådet i stedet viktige samfunnsoppdrag. Det er fortsatt poenget. Den velger å dra i gang egne tiltak i direkte konkurranse med som får konsesjonen, skal være en konkurrent til NRK, andre. Jeg lurer på hva kulturministeren synes om dette. ikke en konkurrent til de rent kommersielle kanalene. Høyre er også glad for at en del tiltak på musikkområ- Det er derfor svært gledelig at et bredt flertall nå har det får hederlig omtale, så får man jo håpe på midler i en samlet seg om å si nei til auksjon og ja til de foreslåtte senere omgang. Jeg har lyst til å peke på en ting som har konsesjonsbetingelser og samtidig be departementet vur- utviklet seg de siste årene, og det er Bylarm. Bylarm har dere konsesjonsperiodens lengde. Nå er ballen spilt tilba- vokst fram som den mest spennende møteplassen for nye ke til departementet, og jeg regner med at det legges opp norske band og grupper, og som et diskusjonsforum om til en rettferdig konkurranse om den nye konsesjonen. trender og utvikling i musikkbransjen. NRK har i årets forslag til budsjett fått en økning i På folkemusikkområdet er det gledelig at Norsk Folke- lisensen på 75 kr. Dette går Høyre imot og mener at 25 kr musikk- og Danselag og Landslaget for spelemenn får får holde. NRK er etter hvert blitt en mastodont som god omtale for den satsingen som blir gjort gjennom Inter- trenger omstilling. For meg er det et tankekors at lisens- nett for å gjøre norske utøvere kjent både i Norge og inntektene neste år vil passere 3 milliarder kr, det er utlandet. mer enn det som blir bevilget til kulturformål i neste års Til slutt tar jeg opp de forslag der Høyre er forslags- statsbudsjett. Det burde være mulig for NRK å opprett- stiller. holde en god programproduksjon innenfor et budsjett på 3 000 mill. kr. G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt president- I kulturbudsjettet og i Barne- og familiedepartemen- plassen. tets budsjett er det gledelig at de frivillige organisasjone- ne blir tilført de midlene de har krav på i henhold til fri- Presidenten: Trond Helleland har tatt opp de forslag villighetsmeldingen. Det er imidlertid et stort tankekors han refererte til. at departementet ikke hadde satt av disse midlene i sitt Det blir replikkordskifte. budsjettforslag. Idretten får sitt direkte gjennom tippe- midler, mens barne- og ungdomsorganisasjonene og kul- Jon Olav Alstad (A): Representanten Helleland fra turorganisasjonene ser ut til å måtte stole på Stortinget Høyre startet med å skryte av at forliket mellom Arbeider- hvert eneste år for å få sine rettmessige midler. Det kan partiet og sentrum gav 75 mill. kr mer til kultur. Jeg har ikke være slik at disse organisasjonene skal bli brukt som lyst til å høre hvilken karakteristikk han har av Høyres salderingspost, mens idretten direkte og gjennom auto- alternative kulturbudsjett, der man i stedet for å putte matikk får tilført sine midler. på 75 mill. kr, kutter 125 mill. kr, når man holder presse- Som vanlig har pågangen vært enorm når det gjelder støtten utenfor – et sprik på 200 mill. kr. Den karakteris- gode forslag vedrørende kulturbudsjettet. Vi har valgt å tikken gleder jeg meg til. satse på symfoniorkestre og foreslår en økning til de to Høyre står i spissen for en kulturpolitikk der man nett- nasjonale og de fire regionale på til sammen 21 mill. kr. opp vil kutte kraftig i kulturformål, ikke bare i pressestøt- Samtidig er det nå viktig å få en utredning om orkester- ten, som man ofte skjuler seg bakom. Etter fire år i kul- feltet. Høyre foreslår også 5 mill. ekstra til festspill både turkomiteen er det vanskelig ikke å legge merke til hva i Nord-Norge og Bergen – Olavsfestdagene og Molde slags resultater det blir av små midler og det utøverne av Jazzfestival. Vi peker på den gode jobben som blir gjort store private engasjementer får. Det ser vi at representan- ved distriktsoperaene, og framhever at Vest-Norges ten Helleland har sett, i forbindelse med at han er nødt til Opera i Bergen nå bør få et tilskudd på 2 mill. kr. Det er å forholde seg til de pengene som Arbeiderpartiet og sen- 1390 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 2000 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. trum bevilger. Da er det ikke måte på hvordan alle kul- tivt tiltak – for friske, voksne, oppegående, intelligente turområder skal styrkes, som innlegget også bar preg av. mennesker. Så mitt spørsmål til Helleland er: Hva er det På den måten bidrar man til å skjule Høyres egentlige som gjør at Høyre har plukket ut den spesielle gruppen kulturpolitikk. For hadde man forholdt seg til sin egen for å sette på plass et selektivt tiltak – en selektiv bud- politikk – og det har man muligheten til – kunne man ha sjettpost for akkurat denne gruppen mennesker? synliggjort hva Høyre egentlig ønsker på kulturområdet, og det er det jeg lurer på: Hva er egentlig Høyres kultur- Trond Helleland (H): Det er riktig at Høyre og politikk når Høyre skal kutte så mye når det gjelder kultur- Fremskrittspartiet står sammen på mange områder, spesi- formål – også når man holder pressestøtten utenfor? elt når det gjelder å peke på urimelige offentlige ordnin- Hvilke områder er det som skal få disse kuttene? ger som tilgodeser offentlige ansatte i større grad enn an- dre. Men at Sandberg da klarer å dra parallellen til vår beskjedne støtte til Landsforeningen for Lesbisk og Trond Helleland (H): Det tør være kjent for Alstad Homofil frigjøring, blir litt merkelig. at det er hans hjertebarn, filmen, som får de største kutte- Jeg har ingen problemer med å si at den organisasjo- ne i Høyres primære budsjettalternativ. nen som representerer de lesbiske og de homofile, burde Det er riktig, vi har et moderat kutt i vårt opprinnelige hatt minst den halve millionen ekstra som vi foreslår nå. opplegg. Men når det er sagt, må jeg si at det er ganske Det har vi fått dokumentert gjennom høringer i komiteen marginalt i forhold til den viljen vi har til å satse på kul- gang på gang og gjennom det vi ser av ulike forsknings- tur. Det er spesielt filmområdet som er offer for budsjett- rapporter. Når det gjelder den gruppen som de represen- øksen vår, og det går også en del på dette med stipend- terer, er det for det første ikke så mange av dem som er ordninger, arbeidsstipend osv. medlem av organisasjonen, nettopp fordi det fortsatt kan Så til pressestøttekapitlet: Jeg synes det er ganske være vanskelig å stå fram med sin legning, og derfor er overraskende at flertallet velger å kjøre videre på en det viktig at den organisasjonen har muligheter for å dri- pressestøttepolitikk som åpenbart ikke har noe annet for- ve opplysningsarbeid og informasjonsvirksomhet, ikke mål enn å opprettholde status quo. Det er ingen nytenk- minst knyttet til hiv og den type ting. Så det er ikke et ning knyttet til pressestøtten. Det er lagt fram innstilling problem i det hele tatt. fra et dagspresseutvalg som var satt sammen på en slik Når det gjelder dette med særordninger og selektive måte at resultatet var gitt på forhånd; det ble nemlig en tiltak, er jo disse budsjettområdene våre stort sett preget videreføring av dagens ordninger. Og nå ser vi altså re- av mange slike tiltak og ordninger, spesielt på kulturom- sultatet ved at enkelte nr. 2-aviser som sliter tungt, allere- rådet. Det vi jo hører om hele høsten, er ulike grupperin- de har gått inn. Så blir det klatting utover, med ganske ger som ønsker å fremme sin sak. Det samme gjelder store summer som går til pressestøtte uten at noen har også på området innenfor Barne- og familiedepartemen- tenkt gjennom hvordan dette skal brukes. tet, der det er et utall av organisasjoner. Jeg har ikke noen Så jeg vil si at vi i Høyre har ingen grunn til å skamme problemer med å si at de frivillige organisasjonene som oss over våre opprinnelige kulturbudsjett. Vi vet jo det at jobber på barne- og familieområdet, det være seg de som med det nye systemet her i Stortinget er det gjennom de jobber direkte opp mot barn eller opp mot spesielle grup- rammene som blir lagt, mulig å vise en alternativ bruk av per, er organisasjoner som stort sett alle som én gjør en midlene, og med stor frimodighet ønsker vi å vise at det veldig god jobb, og som fortjener noen kroner i offentlig faktisk hadde gått an å bruke disse pressestøttemidlene støtte – ikke slik at de kun skal være avhengig av offent- på en måte som i langt større grad ivaretok kulturens in- lig støtte, men slik at de får et bidrag fordi de faktisk gjør teresser. Jeg synes Anne Enger Lahnstein var tøff da hun en stor samfunnsinnsats. Det trodde jeg også Fremskritts- sa at når hun hadde valget mellom å kutte i pressestøtten partiet, som støtter de frivillige organisasjonene, respek- og i kulturtiltak, valgte hun å kutte i pressestøtten. Det terte. burde også Arbeiderpartiet følge opp. Anne Enger Lahnstein (Sp): Jeg tror faktisk det er Per Sandberg (Frp): Representanten Helleland holdt rett når Trond Helleland peker på at det er vilje i Høyre et innlegg som bekrefter tidligere syn på Høyres politikk til å satse på kultur. Men det er klart vi synes dere tar i, når det gjelder særordninger og selektive tiltak. når dere skal fordele hele den romslige rammen som ble Høyre har jo stått sammen med Fremskrittspartiet i resultatet etter at vi i sentrum fikk kjempet fram mer til tidligere politiske debatter, og budsjettdebatter, når det kultur i budsjettet for 2001. gjelder synet på selektive tiltak. Ikke minst står vi Jeg har lyst til å utfordre Helleland litt på pressestøt- sammen i synet på dette med ventelønn for statsansatte, ten. Det er riktig som Helleland husker, at i budsjettet for boliglån for statsansatte osv. Her virker det som om 1999 – altså i 1998 – ble det foretatt et kutt i produk- Fremskrittspartiet og Høyre har felles politikk og felles sjonsstøtten på 35 mill. kr. Det ble ganske mye støy i for- mål. bindelse med det, som forventet. Jeg klager ikke på det, Men så begynner jeg tvile litt: Det er jo sånn at Høyre for jeg mener det var rett å ta det kuttet framfor å kutte i støtter at de homofile skal få en egen post på statsbud- et veldig sårbart kulturbudsjett for øvrig. Men jeg synes sjettet. Høyre går så langt at de øker bevilgningene til det var riktig å opprette Pressestøtteutvalget for å få en LLH med ½ mill. kr. Dette må jo tross alt kalles et selek- gjennomgang av dette. Jeg ser at det fremdeles vises til 2000 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 1391 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. kuttet i 1998 nå når enkelte aviser får problemer og til og kutt, men tvert imot mer penger til kunst og kultur. Og med må legges ned, også i Trond Hellelands egen hjem- kanskje er det verken tilfeldig eller overraskende, for kommune. kulturbudsjettet fra sentrumsregjeringen ble kuttet i Stor- Høyres forslag innebærer et kutt i pressestøtten på ca. tinget både i 1998, i 1999 og i 2000. De to første årene 250 mill. kr for neste år. Det eneste som skjermes, er var kuttet et resultat av enighet med Fremskrittspartiet og 16,8 mill. kr til tilskudd til ymse publikasjoner, altså par- Høyre, for inneværende år var kuttet et resultat av forli- tipressestøtte. Jeg vil gjerne høre om Trond Helleland har ket med Arbeiderpartiet, og denne høsten har altså forli- tenkt igjennom konsekvensen av å kutte ca. 250 mill. kr i ket mellom regjeringspartiet og sentrum ført til mer pen- pressestøtte fra 1. januar 2001, og hvordan han kan for- ger for 2001. Det er selvsagt en viktig seier, ikke bare for svare, når han prinsipielt er imot pressestøtte, at partiene sentrum, som har høye ambisjoner på dette området, men skal få sine penger. først og fremst for kulturen, og det er en viktig seier for dem som på ulike områder arbeider for kunst og kultur. Trond Helleland (H): Når Høyre har et prinsippro- Kanskje noen opplever kulturløftet som et håndslag gram der det står klart at vi ønsker å avvikle den offentli- og en anerkjennelse og som et uttrykk for at vi på Stor- ge pressestøtten, er det naturlig at vi følger det opp gjen- tinget faktisk ser den innsatsen som gjøres, og forstår be- nom de årlige budsjettene. tydningen av det arbeidet som utføres, f.eks. arbeidet ved Men representanten Enger Lahnstein, som har vært Internasjonalt Kultursenter og Museum, Grønland kul- kulturminister, vet også at når Høyre er i en posisjon der turstasjon i Oslo, som får 1 mill. kr i økte rammer – her vi kan bidra til å få i havn et budsjett og et flertall, er vi arbeider man med å synliggjøre kvaliteten og mangfoldet villig til å forhandle om dette. Vi er naturligvis fleksible. i de tradisjoner og i de kunstuttrykk som kommer til Norge Det håper jeg at også Senterpartiet vil være fremover, med nye befolkningsgrupper – eller de som er knyttet til slik at det går an å få til spennende løsninger. symfoniorkestrene i Trondheim, Stavanger, Kristian- Så til pressestøtten og det eksempelet representanten sand og Tromsø, som får til sammen 10 mill. kr mer, og Enger Lahnstein viste til, om avisen i min egen hjemby dermed mulighet til å videreutvikle sitt store potensial til Drammen, Drammensavisa, som den nå heter, tidligere glede for hele regionen. Fremtiden, som nå har gått inn. De siste forsøkene på å få Budsjettforliket innebærer en styrking, både for Norsk den i gang igjen har visst strandet. Man kan si at hadde vi kulturfond, Fond for lyd og bilde og Norsk kulturråd. Det kuttet pressestøtten, så ville den gått inn før. Men presse- vil fremme nyskaping og understøtte spennende prosjek- støtten har utviklet seg jevnt de siste årene. Den har gått ter i flere sjangre. Dessuten får Norsk barnebokinstitutt et litt ned, men samtidig har altså opplaget til den avisen sårt tiltrengt løft, og grunnlaget for en nynorsk barnebok- gått kraftig ned. Da blir spørsmålet for meg: Hvor mye klubb i Det Norske Samlagets regi er lagt, for å nevne skal vi holde i gang gjennom offentlige tiltak? noe. Nå ser vi at nærradioer, lokalradioer, Internett-aviser De forbedringer som er foretatt i kulturbudsjettet ved og andre begynner å etterspørre pressestøtte. «Mediestøt- behandlingen her i Stortinget, innebærer en klar endring i te» er det nye ordet nå. Da har jeg et spørsmål tilbake, profil. Vi har rettet opp en viss slagside for å bedre den som representanten ikke får anledning til å svare på, men kulturelle egenaktivitet utover hele landet. Lokale og re- som jeg synes det er interessant å drøfte: Vil flertallet ha gionale kulturbygg er nødvendig, og de får en økning på en mediepolitikk der vi går inn med selektive støttetiltak 23 mill. kr. I tillegg vil jeg vise til at hele komiteen, unn- til uavhengige, frie aviser, nettaviser, radiostasjoner osv.? tatt Fremskrittspartiet, understreker at videre utbygging Jeg mener at vi har ett hovedmål i vår mediepolitikk av lokale og regionale bygg er viktig framover. når det gjelder offentlig støtte, og det er å sørge for at vi Teaterbåten «Innvik» er reddet igjen, og det er spesi- har en god allmennkringkastningskanal, både en ikke- elt gledelig for folk langs kysten. kommersiell og et alternativ, som vi nå har diskutert Regjeringens behandling av frivillig sektor generelt gjennom dette med TV 2-konsesjonen. Der har vi et sær- og frivillighetsmeldingen spesielt er vanskelig å forstå. lig ansvar, for det er svært dyrt å produsere fjernsyn, og Ikke på noe annet område gir en viss støtte fra det offent- vi trenger kvalitetsprogrammer. Når det gjelder det an- lige større ringvirkninger. Vi må ta vare på dugnadsån- dre, er Høyre mot den typen selektive tiltak. den og det de sosiale nettverks frivillige organisasjoner står for lokalt, for å skape tilhørighet og fellesskap, for å Presidenten: Replikkordskiftet er omme. gi mulighet til utfoldelse, kreativitet og formidling. Jeg er fornøyd med at Stortinget nå følger opp planene og in- Anne Enger Lahnstein (Sp): Når det nå er lagt opp tensjonene i frivillighetsmeldingen, og som Stortinget til at vi behandler tre rammeområder i en og samme de- har gitt sin tilslutning til. Det vil si at det er en økning batt, betinger det en streng prioritering. I hovedsak vil både på Barne- og familiedepartementets og Kulturde- jeg konsentrere mitt innlegg om rammeområde 3, nemlig partementets budsjett på til sammen 40 mill. kr for å føl- kultur. ge opp den nye tilskuddsordningen. Jeg går ut fra som Det er gledelig at det har vært mulig å få økte rammer selvsagt at dette konsekvensjusteres i tråd med Stortin- og dermed bortimot 75 millioner friske kroner til kultur- gets forutsetninger. aktiviteter og -tilbud for 2001. Det er rett og slett litt his- Det er ikke tvil om at statsråden for Kulturdeparte- torisk at et budsjettforlik her i Stortinget ikke innebærer mentet fikk trange rammer å jobbe med, for trange – det 1392 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 2000 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. kan vi sikkert fort bli enige om – og jeg er glad for at På den andre siden kan det ikke være slik at utviklin- statsråden har gitt uttrykk for at hun er fornøyd med øk- gen av NRK er oss folkevalgte uvedkommende. Tvert ningen på kulturbudsjettet. Men når budsjettrammene er imot. Det er behov for en offentlig debatt om NRK. Hva trange, er det desto viktigere å gi god prioritering, og da slags NRK ønsker vi egentlig? Hva er det som gir all- må jeg stille et spørsmål ved den såkalte kulturelle skole- mennkringkasteren legitimitet? Hvordan sikre god kvalitet sekken. Hva ligger egentlig i dette tiltaket? Det høres fint og fordypning? Hva er egentlig NRKs kjernefunksjoner? ut, men etter en grundig gjennomgang er det vanskelig å Jeg er av dem som fortsatt mener at NRK bør bidra til finne at det betyr veldig mye annet enn en brosjyre ved folkeopplysning, eller med andre ord, et opplyst folk, skolestart for neste år. Jeg er fornøyd med at denne er re- som er viktig for demokrati og folkestyre. Jeg innrømmer dusert noe, slik at vi kan styrke det gode tilbudet om skole- at det kanskje av noen vil bli betraktet som lite trendy, konserter som Rikskonsertene gir, med bortimot 2 mill. men det får så være. Lisensfinansieringen forplikter. En- kr. sidig fokusering på seertall og derav tabloidisering kan La meg få understreke at det er en enstemmig komite ikke være ledestjerne for NRK. som tar til etterretning at kostnadsanslaget for den nye Avslutningsvis vil jeg vise til innstillingen, særlig for operaen i Bjørvika er økt med 14 pst., til 2 050 mill. kr. rammeområdene 1 og 2, som jeg ikke har brukt særlig tid En stram økonomistyring er nødvendig, og Stortinget er på. kjent med at det er lagt opp betryggende prosedyrer for å Men la meg igjen utfordre statsråd Kosmo. Det er sikre dette. med forventning og spenning jeg ser fram til de bebude- Det er gledelig at det er oppnådd bred enighet i Stor- de grep han vil ta for å gjøre en god offentlig sektor enda tinget – alle bortsett fra Fremskrittspartiet – om å avvise bedre. Alternativet til forandring er ofte forvitring. Der- Regjeringens forslag om anbud i forbindelse med konse- for er omstilling og fornyelse nødvendig. Jeg har tro på at sjon for riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn. Anbud statsråden vil ta fatt på dette arbeidet med de beste forut- hører ikke hjemme i en slik sammenheng. Anbud viser setninger, med mot og kraft, innsikt og visjon for felles- bare hvem som har de største økonomiske muskler, og skapet. Vi må nemlig slå ring om fellesskapet og sikre det er stort sett et dårlig kriterium. alle likeverdig tilgang på tilstrekkelige, omfattende og Det er for øvrig tilslutning til de konsesjonskrav som stadig bedre tjenester, ikke for oss som kunder, som det er redegjort for i proposisjonen, og det er bred enig- mange uttrykker det – jeg får meg rett og slett ikke til å het om at det skal kreves vederlag for konsesjonen. Det se oss som kunder i et marked – men først og fremst som heter i forslag til vedtak VII: mennesker og medmennesker med ulike behov (presi- «Øvrige avgjørelser tas av Regjeringen som konse- denten klubber) – hvis jeg bare får avslutte, president. Så sjonsmyndighet.» får vi fortsatt satse på å gjøre vår plikt og kreve vår rett Jeg vil understreke dette. Saken er igjen kommet inn og gi solidariteten bedre vilkår som borgere og som myn- på rett spor. dige mennesker – som medlemmer av et samfunn med Flertallet i komiteen godtar ikke at NRK i sine revi- plass til alle. derte planer dropper fjernsynssendinger for Nordland. Den årelange konflikten mellom stortingsflertallet og Presidenten: Det blir replikkordskifte. NRK har sin rot fra tiden før NRK ble aksjeselskap. Nå kan man diskutere om flertallsmerknader, som de som Frank Willy Larsen (A): Vi er på vei inn i det siste stod i innstillingen fra komiteen for 1996-97, er binden- budsjettåret i en stortingsperiode som startet med en hef- de, men etterspillet i Stortinget gjør at flertallets presise- tig og tilspisset debatt om kontantstøtten. Den kontant- ring her og nå er viktig. Det må selvsagt følges opp. støtteordningen vi har i dag, ble vedtatt med Senterpartiet Samtidig vil jeg understreke at selv om Stortinget har en- som den avgjørende tyngden på vektskålen. Det er derfor gasjert seg spesielt i to distriktskontorer, nemlig Nord- med stor interesse jeg registrerer utspillet til nestlederen i land og Østfold, må ikke det tolkes som om det er fritt Senterpartiet, Åslaug Haga, om at kontantstøtten kun fram å ta fra andre distriktskontorer for å bygge opp dis- skal gå til de som rent faktisk er hjemme med barna. Det- se. Distriktskontorene i hele landet bør styrkes, ikke te må jo bety at man langt inn i Senterpartiets ledelse ser svekkes. at den kontantstøtteordningen vi har i dag, ikke fungerer Statsråden sa i Stortingets spørretime tidligere i høst etter hensikten og slett ikke er veldig god. at hun legger til grunn at dersom NRKs styre skulle kom- Med bakgrunn i dette vil jeg få lov til å stille represen- me med forslag som vil føre til endringer i den distrikts- tanten Enger Lahnstein følgende spørsmål: Antar Senter- politiske struktur, vil saken nødvendiggjøre politisk be- partiet at Venstre og Kristelig Folkeparti vil endre sitt handling. Flertallet er enig i dette. syn i forhold til kontantstøtten, eller er Senterpartiet vil- NRK er en av våre aller viktigste kulturinstitusjoner. lig til fortsatt å betale 3 000 mill. kr i året for å holde liv i Mange er nå opptatt av NRKs framtid og følger med i ar- sentrumsalternativet? beidet, senest i oppslag i avisene i dag. NRK er et statlig aksjeselskap, og det er viktig at NRKs styre gis spillerom Anne Enger Lahnstein (Sp): Vi er selvfølgelig villig til å foreta nødvendige innsparinger og omprioriteringer til å betale en høy pris for å «holde liv i» – som represen- for å bringe «driftsresultatet i balanse», som flertallet i tanten kalte det – og ta vare på sentrumsalternativet, som komiteen uttrykker det. Dette er selvsagt riktig. jo er det eneste realistiske alternativet til arbeiderparti- 2000 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 1393 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. regjeringen. Jeg vil for øvrig også i den sammenheng si operaen. Stortinget har bestemt at operaen skal ligge i at jeg synes vi har fått til et godt budsjettforlik i høst mel- Bjørvika. Fremskrittspartiet var imot det. Stortinget har lom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet. videre godkjent et opplegg og gir i dag sin tilslutning til Så var det spørsmålet om kontantstøtten. Den er litt en økning i anslaget, slik at summen nå er 2 050 000 000 kr. kontroversiell i mange sammenhenger, men det er riktig, Regjeringen har lagt opp til en meget stram prosjekt- som komitelederen pekte på, at den har blitt meget popu- styring av dette, og vil komme tilbake til Stortinget med lær, og det er mange som har glede av den, og som har et forprosjekt i 2002. Da er ikke jeg her, men kanskje basert sin hverdag på den. Nå er det slått fast at ordnin- representanten Bredvold er her. Jeg tror i hvert fall at det gen ikke skal utvides utover tre år – i hvert fall ikke i før- er viktig å understreke at dette prosjektet skal fullføres, ste omgang. Og det som altså er viktig, er at det både fra og jeg er ikke bekymret for at dette skal komme ut av den forrige og fra den nåværende regjering og statsråd er kontroll. Tvert imot er jeg overbevist om at man i denne bebudet en gjennomgang, en evaluering, som kommer til sammenhengen har lagt opp til en lang planleggingsfase våren. Så får vi se hvordan dette faktisk fungerer. og en veldig god oppfølging av prosjektet hele veien. I likhet med den programkomite som Åslaug Haga har Så sa Bredvold at det er mye som skiller Fremskritts- ledet for Senterpartiet, er jeg ikke fremmed for at man partiet og Senterpartiet på kulturområdet. Det gjelder nok bør se på kravene med hensyn til denne muligheten for generelt, vil jeg si. Det er mye som skiller oss, og det er sjøl å være hjemme hos barna. Valgfriheten er viktig, og jeg fornøyd med. valgfriheten skal sikre at de som ønsker det, kan være Når det gjelder pressestøtten, er det vel en kjent sak at hjemme hos sine egne barn. Det har vært vårt poeng. Så vi har ulikt syn på det. Vi synes det er viktig å ivareta vi får avvente evalueringen. Jeg regner med at dette også mangfoldet, og da tenker jeg på det skriftlige – altså avi- blir et tema på Senterpartiets landsmøte, for det har pro- sene. Vi er ikke innstilt på at skal bli en mediestøtte ge- gramkomiteen vår lagt opp til. nerelt, som det ble nevnt her i sted. Og det er jo slik at det er de meningsbærende landsdekkende avisene som tar (Frp): Det er mye som skiller den største andelen av pressestøtten. Pressestøtteordnin- Fremskrittspartiet og Senterpartiet på kulturområdet, gen ble gjennomgått av et pressestøtteutvalg, og vi av- men det er også en del ting vi har felles. venter nå i Senterpartiet Regjeringens oppfølging av det. Blant de tingene som vi ikke er enige om, er f.eks. Når det gjelder NRK og NRK2, er også jeg enig i at pressestøtten, som vi har pratet litt om her i dag. Den er det er et stort problem at ikke alle får NRK2. Stortinget på 180 mill. kr. Når en ser hvem som får tildelt denne har godtatt at det er slik det må være, men da setter jeg et pressestøtten, ser en at det er de fem-seks største avisene spørsmålstegn ved den programprofilen som går på at i Norge som tar mer enn halvparten av den. Synes repre- f.eks. kvalitetsfilmer bare sendes i NRK2. sentanten at dette er en riktig fordeling? Kan representan- ten forsvare dette med frie, uavhengige aviser når disse Trond Helleland (H): Jeg registrerer at den tidligere avisene nettopp er så avhengig av denne statlige støtten? generalforsamling i NRK nå plutselig har inntatt en hold- Så til dette med garantiinntekter, som er på ca. ning her i Stortinget der det hun selv advarte mot, nå blir 75 mill. kr. Det er en særordning for en gruppe selvsten- gjort til et poeng, nemlig et forsøk fra Stortinget på å sty- dig næringsdrivende – som i hvert fall jeg velger å kalle re og dirigere NRK. Jeg har lyst til å vite hvilke erfarin- dem – som får en garantiinntekt som varer ut hele deres ger representanten Enger Lahnstein gjorde seg da hun yrkesaktive liv. Av disse 75 mill. kr er det kun 2 436 000 kr selv satt som kulturminister. Hvor lydhør var NRK for som er til disposisjon for dette året som vi nå går inn i, og signaler fra generalforsamlingen og det politiske miljøet? det viser hvor mye av denne posten som allerede er bun- Og hvilke signaler gav representanten Enger Lahnstein det opp. Er dette riktig? Einar Førde og NRK, for det er mye av det som vi nå ser Så til NRK og NRK2. Senterpartiet sier at de er et dis- skje i NRK, som har bygd seg opp gjennom flere år? Var triktsparti, og det har jeg full respekt for at de sier. Men f.eks. kulturminister Enger Lahnstein opptatt av at NRK så har vi dette med dekningen av NRK2, som det er er grovt overadministrert – 3 600 stillinger? Hvilke sig- svært mange som ikke får inn. Lisensen betaler vi for å naler gav den daværende kulturministeren? Det kunne ha et apparat, men samtidig krever en jo at det skal kom- det vært interessant å høre, for det vi nå ser, er en konse- me et visst produkt ut av dette apparatet. NRK tar jo be- kvens av manglende omstilling i NRK. Det dreier seg alt- taling for dette, likevel er det såpass mange som ikke får så om et budsjett på over 3 milliarder kr! Mener repre- ut NRK2. sentanten Enger Lahnstein at det burde være mulig å pro- Så litt om det nye operahuset, som hadde en økono- dusere gode distriktsprogram, kulturprogram og uten- misk ramme på et visst beløp. Vi hører nå at det kanskje riksstoff innenfor et såpass stort budsjett? blir 1 milliard kr dyrere. Det konkrete spørsmålet til Ellers har jeg lyst til å påpeke én ting, som egentlig Senterpartiet er: Hvor langt kan Senterpartiet være med – ikke forundrer meg – jeg kjenner jo Senterpartiet ganske rent økonomisk, i kroner – for at vi skal få et nytt opera- godt etter hvert. Det forslaget til kontantstøtte som Senter- hus? partiet nå lanserer i sin programdebatt, og som jeg håper representanten Enger Lahnstein vil motarbeide, er et Anne Enger Lahnstein (Sp): La meg ta det siste forslag som er skreddersydd for én gruppe, nemlig for først, om hvor langt vi er villig til å gå når det gjelder dem som har sitt arbeid hjemme, f.eks. på gården. De vil 1394 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 2000 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. være de eneste som får kontantstøtte med Senterpartiets barn og unge i Norge skal behøve å få barndommen pre- nye opplegg. Er det en tilfeldighet? Og vil ikke Senter- get av en tilværelse i fattigdom. partiet og Anne Enger Lahnstein jobbe for at kontantstøtten SV har derfor denne høsten lansert en handlingsplan skal være en ordning som kan kombineres med barne- mot barnefattigdom. Som del av denne planen inngår en hage? Det er jo det vi har blitt enige om her i Stortinget. nasjonal minstenorm for livsopphold ved tildeling av so- Senterpartiets forslag utelukker det. Etter min mening er sialhjelp, en boligpolitikk for folk med dårlig råd, bedre det et klart tilbakeskritt i forhold til den løsningen som vi levekår for enslige forsørgere, engangsstønad ved ned- nå har lagt oss på, som gir muligheten for å kombinere komst som ikke avkortes for dem som mottar sosialhjelp, barnehage og omsorg i hjemmet. et barnehagetilbud som er økonomisk tilgjengelig for alle som ønsker barnehageplass, og fritids- og kulturtilbud Anne Enger Lahnstein (Sp): Når det gjelder kontant- for alle barn og unge. støtten, vil jeg gjerne avvente den gjennomgangen og Vi vil ha et samfunn hvor barn og unge ikke skal måt- evalueringen som kommer fra Regjeringens side. Vi får te leve i fattigdom. Redd Barna sier i en rapport at tallet først se på den. på fattige barn er økende. 40 pst. av disse barna er barn Og når det gjelder debatten om Senterpartiets pro- av ikke-vestlige innvandrere. Rike Norge har råd til å av- gram, er det vel ikke urimelig at jeg også avventer lands- skaffe fattigdommen som ekskluderer stadig flere barn. møtet i partiet. Det er en skam for Norge at vi ikke har klart å skape et Så utfordrer Helleland meg som tidligere kulturminis- velferdssamfunn som ivaretar de svakeste. ter og generalforsamling i NRK på hva jeg faktisk sa og Framtida er å satse på barn og unge, og da må mulig- gjorde i den sammenheng. Det er et morsomt spørsmål, heten til å gi en god oppvekst gjelde alle barn og unge. vil jeg jo si. Jeg får kanskje minne representanten fra Det går ikke an å føre en onkel Skrue-politikk overfor Høyre om at jeg i hvert fall hadde gleden av å utnevne et generasjonen som skal utgjøre framtida. SV vil ha et nytt styre med Kåre Willoch som styreleder. Ved den samfunn med rettferdig fordeling, både inntekts- og leve- type konstruksjon som et statlig AS er, er det slik at det kårsmessig, mellom alle sosiale grupper og generasjoner. selvfølgelig er styret som i samråd med administrasjonen Dette innebærer at folk som trenger hjelp, må få en sjan- legger opp opplegget og sørger for at det er balanse i se til å kunne stå på egne bein, men de som skal hjelpe, rammene. Det presiserte jeg som generalforsamling må også ha de ressursene som skal til for å kunne yte re- overfor styreformann Willoch. Jeg tror det kan bekreftes. ell hjelp. Styrking av kommuneøkonomien er en viktig Det var for meg en litt spesiell situasjon, men jobben ble del av dette. gjort. SV vil ha en forpliktende plan for fordeling av utgifte- Ellers sa jeg i mitt innlegg at NRK er et statlig aksje- ne til barnehage, slik at foreldrebetalinga reduseres til et selskap, og det er viktig at styret gis spillerom til å foreta nivå som gjør barnehageplass mulig for alle barn, og som nødvendige innsparinger og omprioriteringer for å bringe gjør den viktigste fellesarenaen for barn under skolealder driftsresultatet i balanse. Det er derfor det nå er viktig å tilgjengelig for alle. Rapportene som nå kommer inn fra ikke styre NRK herfra etter den nye modellen, men vi må bl.a. Oslo, er at barnehager legges ned, det blir flere barn kunne ha en offentlig debatt om hvordan disse i avdelingene, og barnehagene blir rådyre. Barnehage- 3 milliardene faktisk brukes. Lisensfinansiering har med plasser til alle barn til en overkommelig pris er simpelt- legitimitet å gjøre, og jeg mener at NRK er en utmerket hen ikke mulig uten en kraftig opptrapping av statsstøt- kulturinstitusjon. De utfører oppdraget sitt bra på mange ten og en bedret kommuneøkonomi. SV mener det nå på måter, men de har et problem med administrasjon, og de nytt må vurderes lovfesting av individuell rett til barne- har et problem – kanskje – med å se på hvordan man skal hageplass, slik at barn kan være sikret barnehageplass og prioritere og profilere NRK i en tid hvor muligheten for foreldrene får en forutsigbar situasjon å forholde seg til. lisensfinansiering kanskje endres på grunn av den tekno- SV fremmer forslag om lovfesting av individuell rett til logiske utvikling. barnehageplass fra 1. januar 2002. Vi vil fjerne kontant- støtten og bruke midlene som bindes opp til denne til å Presidenten: Replikkordskiftet er omme. styrke barnehagene, også kvalitetsmessig, og til å senke foreldrebetalinga. Ågot Valle (SV): Om en drøy uke er det julaften. For Vold mot kvinner er et stort problem, både her heime minst 70 000 fattige barn i Norge blir det en jul med for- og ute i verden. SV vil ha et kvinnevoldsutvalg som skal eldre som gruer seg til julaften fordi de ikke har penger koordinere arbeidet med å samle inn kunnskap om og til julefeiring i vanlig forstand. En mor som gruer seg til synliggjøre vold mot kvinner. Vi mener at det må settes at sønnens julefeiring skal bli kjent, sier det slik: «Vi har større fokus på menns eget ansvar for utøvelse av vold. ikke råd til juletre, godteri eller å ha venner på besøk.» Vi synes at det er vanvittig at den som utøver volden, blir Mens den stadig økende og rikere middelklassens barn boende i eget hjem, mens partner og eventuelle barn må kan se fram til et berg av pakker under juletreet, er det søke tilflukt på krisesentre. Den store andel av kvinner noen barn som ikke kan komme med nye klær på skolen med minoritetsbakgrunn som søker tilflukt på krisesen- etter jul. Forskjellene øker. Det er uforståelig når sosial- tre, må tas alvorlig, og et av de tiltakene som nå er over- klienter med barn får avslag om ekstrapenger til julefei- modent, er endringen av 3-årsregelen. I dag skaper den ring. Det er å frata barn og foreldre verdigheten. Ingen utrygghet og frykt for kvinner som kommer til Norge etter

Trykt 10/1 2001 Forhandlinger i Stortinget nr. 93 2000 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 1395 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. (Valle) kulturbygg og forslaget om nedlegging av Norges flyten- å ha inngått ekteskap med en norsk mann, for så å de kulturhus «Innvik», var blinksignalene på en slik tan- oppdage at ektefellen er voldelig. kegang. Jeg er glad for at budsjettforliket rettet opp noe, Jeg har lyst til å gratulere Landsforeningen for Les- og i alle fall at det betyr en ny sjanse for «Innvik». Vi i bisk og Homofil frigjøring med en bevilgning som gjør SV berømmer gjerne sentrumspartiene, men deler æra det mulig for organisasjonen å drive sitt omfattende ar- for denne seieren fordi vi sammen med andre aktører beid på en verdig måte. Jeg vil samtidig si at jeg er glad ikke ville gi oss, men holdt spørsmålet varmt. Vi kan for at statsråden i budsjettframlegget har tatt på alvor love at vi heller ikke vil gi oss på andre viktige områder. SVs forslag fra forrige budsjettbehandling om opprettel- Vi ser at det faktisk lønner seg. Grenland Friteater har vi se av en egen budsjettpost. SV har i en årrekke ventet på i flere år stått aleine om å forsvare. Nå skjønner et flertall at flertallet skulle se lyset i andre enden av tunnellen og at teateret har vist sin berettigelse, har vært med på å for- bidra til flertall for økte bevilgninger, og i år lyktes det nye deler av norsk scenekunst og fortjener driftsmidler. endelig. Vi er glad for at et flertall nå er enig med SV om at de SV mener at kunst og kultur er sjølve gjæren i sam- frie profesjonelle sceniske gruppene gjennom nyskapen- funnet. Vi har jo registrert at gjæren også har boblet litt de og eksperimenterende sceneuttrykk og dans er viktige over for enkelte i det siste. Kulturpolitikken handler om supplement til og må være samarbeidspartnere med insti- samfunnets og enkeltmenneskers arbeid med mål og tusjonene. Da er det et paradoks at bare 3-4 pst. av be- mening, om estetiske og etiske kvaliteter, om vår evne til vilgningene til profesjonell scenekunst går til de frie å utvikle kreativitet og erkjennelse, og om muligheter til gruppene, som nå må sikres økte midler til prosjekt og å få utfordringer og opplevelser. Derfor må det skapes drift. Når et flertall er med på denne virkelighetsbeskri- gode rammevilkår for videreutvikling av kunstneriske velsen, forplikter det. Jeg håper at flertallet ved neste tradisjoner og for nyskapende og utradisjonell kulturakti- korsveg er enig i at det trengs økte midler til de alternati- vitet. Derfor må kunsten gis en langt viktigere plass i det ve scenene, Senter for Dansekunst og Dansens hus, og at offentlige rommet, gjennom mediepolitikken, i skole- og det ville bety et helhetlig løft på området fri scenekunst. barnehagepolitikken og ved utforming av vårt felles fy- Det er bra at de regionale symfoniorkestrene sikres et siske miljø. anstendig nivå. Men SV utfordrer nå på å sikre viktige Det mangler ikke på festtaler om betydningen av samtidsmusikkaktører som Ultima, BIT 20 og Oslo Sin- kunst og kultur. Festtaler er viktig, men det monner så fonietta . lite når store deler av kulturlivet henvises til småpenger, Det lokale kulturlivet er en viktig bærebjelke i norsk knapper og glansbilder. Krav til lønnsomhet og økende kulturliv. Et levende lokalt kulturliv er avhengig av at egeninntekter kan true mangfoldet og legge kjelker i ve- kunstnere kan leve og bo i hele landet. Da må de få opp- gen for nyskaping. Ved å gi kunsten og kulturen rom og drag. Derfor er jeg skuffet over at flertallet kutter i ut- armslag og sikre alle rett til deltaking i kulturlivet, kan smykkingsordninga til kommunale og fylkeskommunale dette samfunnet i framtida sikres nysgjerrige, kreative og bygg. Dette vil jeg komme tilbake til. skapende mennesker og bli et samfunn med mangfold og Jeg tar så opp de forslagene som er inntatt i innstillinga. plass for nytenking. SV vil være med på å løfte kunsten og kulturen opp Presidenten: Ågot Valle har tatt opp de forslag hun fra festtalene. Derfor foreslår vi en opptrappingsplan for selv refererte til. å øke bevilgningene til kunst og kultur gjennom ramme- Det blir replikkordskifte. område 3 til minst 1 pst. av statsbudsjettet innen år 2005. Det er et realistisk og beskjedent mål, og jeg er forbauset May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Representan- over at vi nå står aleine om dette forslaget. Jeg spør: ten Ågot Valle var inne på viktige ting i innlegget sitt og Hvordan har de andre partiene som står bak ganske så sette søkelyset på m.a. dei utfordringane som er knytte ambisiøse mål om kulturløft i f.eks ABM-meldinga, opp til fattige barn i Noreg, og som gir oss perspektiv tenkt å realisere dette målet hvis en ikke er villig til å set- som vi også må ha med i denne debatten, likeins utford- te seg mål om en sånn beskjeden økning? I vårt forslag til ringa knytt til vald mot kvinner. Vi registrerer at mange statsbudsjett foreslo vi en økning for neste år på 300 mill. krisesenter spesielt rundt høgtidene får ekstra mange kr, og vi har spesifisert hvordan disse millionene ville oppmodingar om hjelp frå folk som er i heimen, og som kunne styrke det frie scenekunst- og musikklivet, det under ulike forhold lir under vald. Det er viktig å ha fo- flerkulturelle arbeidet, det lokale kulturlivet, kunstnernes kus på det arbeidet som blir gjort på krisesentra, men plass i samfunnet og formidling av norsk kunst til utlan- også på kva ein kan gjere for å få bort privat vald, både det. 300 mill. kr – en tiendedels fregatt – er småpenger. mot kvinner og barn og andre som denne eventuelt går ut Når vårt primære kulturbudsjett ble nedstemt i finans- over. debatten, har vi valgt å gå inn på flertallets budsjettfor- Ågot Valle og SV foreslår å fjerne heile kontantstøtta slag, som tross alt var en forbedring av det Regjeringa i budsjettet. Eg synest det er ganske overraskande at det kom med. Regjeringas forslag synes vi i SV var puslete i ikkje kunne vere ei gradvis nedtrapping av beløpet – hei- forhold til at mange hadde gått høgt på banen og lovet le beløpet forsvinn i august – i forhold til dei som har kulturen et løft. Bak det lå en tradisjonell og sentraliser- innretta sitt liv og sin kvardag på kontantstøtta. Har ikkje ende tankegang. Kuttet i kulturfond, i regionale og lokale representanten Ågot Valle tenkt over kva problematiske

S 93 2000-2001 1396 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 2000 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. situasjonar dei som har innretta seg etter kontantstøtta, arealrammer som er i strid med Stortingets intensjon, ved kan kome opp i? opprettelse av senteret. Kunst og kultur er Ågot Valle engasjert i, og SV har I Budsjett-innst. S. nr. I fikk sentrumspartiene gjen- jo i sitt alternative budsjett endå meir midlar til kultur nomslag for en prioritering av frivillig sektor og kultur enn det vi har. Men i komiteinnstillinga har representan- gjennom å øke bevilgninger på flere kapitler og poster, ten slutta seg til dei prioriteringane som sentrumspartia spesielt kan pekes på 15 ekstra millioner til tilskuddsord- og Arbeidarpartiet har gjort. Vil det seie at SV er veldig ningen for frivillige organisasjoner. I tillegg innebærer nøgd med det som sentrumspartia har fått til, og også er budsjettavtalen at den foreslåtte konjunkturavgiften ikke samd i innrettinga av desse auka påplussingane? innføres, noe som betyr at frivillige organisasjoner unn- går en kostnadsøkning på ca. 100 mill. kr. Dette viser at Ågot Valle (SV): Først til kulturbudsjettet. Det er sentrum og Arbeiderpartiet har helt forskjellige holdnin- klart at jeg er glad for at sentrum fikk gjennom en god ger til det frivillige og kulturelle Norge. Jeg kommer selv økning på kulturbudsjettet, men det er jo langt igjen når fra et miljø i Frogn kommune hvor – jeg hadde nesten det gjelder å gi kunst og kultur skikkelig rom og armslag, sagt – store kulturelle bragder blir gjennomført hvert år slik at det kan sikre mennesker gode opplevelser og utvikle ved hjelp av frivillig innsats, og jeg må si at den forrige kreative krefter i dette samfunnet. Og derfor er jeg så kulturministerens arbeid for noen små penger mer til de opptatt av at vi nå må få en forpliktende opptrappings- frivillige, har lyktes og gitt svært store uttellinger på det plan for å sikre kunsten og kulturen skikkelig armslag. kulturelle området i forhold til mange andre og vesentlig Jeg tror ikke noe på et uforpliktende utsagn om at en skal større bevilgninger. arbeide for å få opp kunsten og kulturen, uten at en har et Venstre er opptatt av fornyelse og effektivisering av mål bak, en plan for hvordan en vil nå det målet. forvaltningen. Det er et arbeid som må prioriteres i stadig Om jeg er enig i innretningen? Jeg synes at kulturbud- høyere grad. Sentrumsregjeringen startet arbeidet med sjettet på mange måter rettet opp de manglene som jeg «Et enklere Norge», et program som omfattet både regel- kritiserte Regjeringas budsjett for. Men selv om jeg valg- endringer og organisatoriske endringer. Dette vil også te å gå for flertallsbudsjettet her, er det klart at jeg kunne innebære brukerorientering, åpenhet og service, og det er tenkt meg noen andre forslag, bl.a. at Musikkverksted- avgjørende for Velferds-Norge at dette arbeidet føres vi- ordningen – det som går til «Verdens-musikk» – kunne dere. Bare slik kan en sikre at en størst mulig del av de sikres. offentlige ressursene brukes til å produsere best mulige Så til kontantstøtta. Representanten har sikkert merket tjenester for folk flest, organisasjoner og foreninger. seg at vi ikke foreslår avvikling av kontantstøtta over Venstre er tilfreds med at flere offentlige kontorer et- natta, men at vi ønsker å avvikle kontantstøtta fra som- ter hvert utarbeider service-erklæringer for sine brukere. meren av. Og med vår satsing på barnehager og forslag Det er viktig at det arbeides med å bedre oppvekstvil- om individuell rett til barnehage mener vi at kontantstøt- kårene for barn, både de 70 000 barna som lever under ta kan brukes mye bedre til andre tiltak som vil gagne fattigdomsgrensen, og de som samfunnet må ta ansvar barn. for. Det er viktig at barnevernet får kompetanseheving og systematisering. Et stort antall undersøkelser viser at Kirsti Kolle Grø n d a h l hadde her gjen- langvarig plassering av barn utenfor hjemmet i de fleste inntatt presidentplassen. tilfeller er skadelig. Det gir bedre resultat å sette inn til- tak for å hjelpe barnet i nærmiljøet. Derfor bør omsorgs- Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. overtakelser ha høy terskel. Det er spesielt byene som har store problemer med Terje Johansen (V): Venstre gir sin tilslutning til ko- barn og ungdom. Det er derfor riktig å øke tilskuddet til miteens budsjett, som jo er et resultat av forhandlingene ungdomstiltak i større bysamfunn, slik at en i øket grad mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpar- kan forebygge uønsket sosial atferd som vold, mobbing, tiet og Venstre. kriminalitet og rus. I det siste har det kommet foruroli- Kulturbudsjettet ble gjennom dette arbeidet i finans- gende meldinger om stor rekruttering til rusmiljøene. Det komiteen styrket med 75 mill. kr, noe Venstre finner til- er derfor viktig å sette inn forebyggende tiltak på dette fredsstillende. Det rettet opp et på forhånd svakt budsjett, området. Venstre støtter derfor flertallets forslag om å og har gjort komitearbeidet enklere. En rekke verdifulle bruke det økte tilskuddet til spesielt å nå de ungdoms- tiltak kan støttes på en mer tilfredsstillende måte. Jeg grupper som i liten grad benytter det eksisterende kultur- nevner her styrking av region- og landsdelsinstitusjonene og fritidstilbud. og dermed bedre kår for de regionale symfoniorkestrene Regjeringen hadde i sitt forslag til statsbudsjett kuttet i Stavanger, Trondheim og Kristiansand. adoptivstøtten til 15 000 kr pr. barn. Tilskuddet til adop- Lokale og regionale kulturbygg er styrket med sjon er ment å skulle motvirke skjev sosial fordeling av 23 mill. kr. Det er også viktig at nyskaping innen flere adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Det er derfor kulturelle sjangere blir stimulert. gledelig å slå fast at beløpet ble hevet gjennom budsjett- Når det gjelder Eidsvoll 1814 – Rikspolitisk senter, samarbeidet, selv om beløpet fremdeles ligger under det ønsker Venstre at departementet ikke fastsetter endelige svenske og danske myndigheter gir i støtte. 2000 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 1397 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. Venstre er, som kjent, ikke med i komiteen, og jeg Når det er sagt, må jeg si at det er all mulig grunn til å passer derfor på anledningen til å presisere at Venstre intensivere arbeidet. Jeg vil tillate meg å peke på en ho- også sier nei til auksjon av TV-konsesjonen. Jeg har tidli- vedårsak til at dette arbeidet går veldig langsomt: Det er gere i denne sal stilt spørsmål til den forrige kulturminis- vi som sitter i denne sal som forårsaker mesteparten av teren om vi ikke burde ta oss betalt for konsesjoner, og den pine som folket plages med i sitt daglige liv. Det sis- det er nå en glede å se at det akter vi å gjøre. Og jeg vil te eksemplet her, som jeg har registrert nå, var noe bl.a. gjerne peke på at disse pengene som vi her får inn, bør Fremskrittspartiet var med og bejublet her for halvannet den nåværende kulturministeren vurdere å la gå til pro- år siden da vi drev igjennom finansavtaleloven, som hele duksjonsmiljøene for TV, fordi disse har ikke gode kår i Stortinget syntes var en begavet oppfinnelse som skulle Norge. beskytte vergeløse forbrukere mot disse «fæle» finans- institusjonene. Det har ført til et skjemavelde uten like Presidenten: Det blir replikkordskifte. igjen, fordi bankene selvfølgelig for å sikre seg har sør- get for at deres jurister nå kommer med bunkevis av kon- Per Sandberg (Frp): Som representanten Johansen trakter med små skrift, som representanten Sandberg og sa i sitt innlegg, så er ikke Venstre representert i komite- jeg må undertegne for i det hele tatt å ha bankkonto. Der en. Jeg hadde egentlig tenkt å åpne med å spørre om har vi sammen skylden, og jeg håper at vi sammen kan hvorvidt Venstre sluttet seg til merknadene fra sentrums- prøve å finnen en løsning på dette, for jeg tror folk har partiene i komiteen. Nå slapp jeg å spørre om det, for re- godt av større frihet på en del områder. De er i stand til å presentanten Johansen bekreftet jo det gjennom sitt inn- beskytte seg selv, iallfall kan de klare seg uten den form legg, i og med at han på en måte siterte de merknadene for beskyttelse som dette huset av og til påfører dem. som jeg hadde tenkt å utfordre representanten på – og det går på dette med «Et enklere Norge». Anne Enger Lahnstein (Sp): Det er ikke helt vanlig Representanten Johansen siterte ordrett fra merknaden at jeg tar replikk på en såkalt sentrumskamerat, så jeg har her, og derfor blir det mye enklere for meg å stille spørs- en god grunn for å gjøre det. Og det er ikke fordi dette målene: Er Venstre og representanten Johansen fornøyd har noen brodd mot Venstre eller Terje Johansen, men med det som er gjort i forhold til å skape «Et enklere rett og slett fordi jeg vil bruke anledningen til å presisere Norge»? Mener representanten Johansen og Venstre at en sak jeg ikke kom inn på i mitt innlegg, nemlig Riks- det er skapt resultater av et slikt arbeid? Og kan represen- politisk Senter på Eidsvoll. Der er det nemlig slik at sen- tanten Johansen og Venstre vise til hvor det har skjedd en trumspartiene i komiteen har splittet opp på ett punkt, og forenkling og en rasjonalisering som er til det beste for jeg forstår nå at Venstre gir sin tilslutning til Kristelig det offentlige, næringslivet og organisasjonene, slik som Folkeparti, mens Senterpartiet sikrer flertallet! Grunnen merknaden sier? Så vidt meg bekjent har i hvert fall det til det er ikke at ikke jeg er opptatt av å ivareta Stortin- området som Venstre har vært veldig opptatt av, dette gets intensjon om utviklingen av Rikspolitisk Senter på med skjemaveldet, gått i direkte motsatt retning. Skjema- Eidsvoll, men rett og slett at jeg er overbevist om at den veldet vokste voldsomt mens Venstre selv satt i regje- saken, realiseringen av Rikspolitisk Senter på Eidsvoll – ring, og det vokser fortsatt. det har vært en vanskelig ferd – nå har kommet inn i et En annen ting er at enkelte etter hvert har begynt å godt spor. peke på alle de nye lovene som blir vedtatt. Noen har gått Vi gir vår tilslutning til 10 mill. kr ekstra til brannsik- så langt som til å si at vi vedtar så mange lover nå at man ring av Eidsvollsbygningen, som det er behov for. frykter at alle nordmenn blir kriminelle på en eller annen Hele komiteen sier seg tilfreds med at man har klar- måte uansett hva man foretar seg, fordi alle nye lover lagt nytt lokaliseringsalternativ, og mener det er viktig å som vedtas, på en måte er til hinder for utvikling. sette fart i den videre prosjektering mot full realisering Helst ville jeg ha hatt svar på om representanten av det viktige nasjonale kulturbygget. Det skal stå ferdig Johansen kan vise til resultater. til nasjonaljubileet i 2005, og jeg er overbevist om at en ny gjennomgang av romprogrammet bare vil forsinke Terje Johansen (V): Jeg må si at tiden til å gjennom- denne saken og være helt unødvendig. Jeg mener at ko- føre prosjektet «Et enklere Norge» ble noe i korteste la- miteen her har uttalt seg på en slik måte at Regjeringen get. Vi skulle gjerne ha fortsatt arbeidet som ble påbe- har full ryggdekning, i hvert fall fra et flertall, til å gå vi- gynt. Jeg er ikke fornøyd med tempoet og hvor langt vi dere med arbeidet for å realisere planene i tråd med Stor- er nådd. Men det ble lagt ned et betydelig arbeid bl.a. i tingets intensjoner. Næringsdepartementet under statsråd , hvor man i første omgang klarte å kartlegge alle de Terje Johansen (V): Det er med udelt begeistring jeg 12 000 lover, regler og forordninger som grep inn i bl.a. lar meg utnytte av representanten Lahnstein. næringslivets daglige liv. Det er dessverre et faktum at det rike Norge ikke en- Det som ble oppnådd i denne statsrådens regjerings- gang er skikkelig i stand til å ta vare på sine nasjonale tid, var bl.a. å starte Enhetsregisteret i Brønnøysund. Tid- klenodier, og det synes jeg er beklagelig. Jeg sitter jo i fi- ligere var man nødt til å rapportere samme data tre gan- nanskomiteen, og kjenner ennå pinen i kroppen etter lan- ger til tre forskjellige instanser, men nå er disse samlet på ge netter for å finne penger til å gjøre ting som vi anser ett sted. for å være høyst nødvendige. 1398 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 2000 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. Når det gjelder Rikspolitisk Senter på Eidsvoll, synes skal bevilges penger til filmproduksjon. Det er en mulig- jeg det er beklagelig at vi ikke kan forfølge de ambisjo- het jeg vet filmmiljøene har ventet på, og som jeg håper nene som Stortinget la opp til, og jeg synes at det er fortsetter i årene framover. Men den omstruktureringen grunn for Stortinget til å ta en diskusjon om det igjen. som skjer, er ikke uten problemer. En samlet komite ad- Derfor slutter vi oss til den merknaden som Kristelig varer mot den maktsamlingen som vi kan få, men med Folkeparti har lagt inn i innstillingen. Jeg håper vi har den fokuseringen som har vært på dette, er jeg trygg på at muligheter for å vise noe større ambisjoner enn det vi unngår en slik situasjon. Det er selvsagt at produsent stortingsflertallet nå har lagt opp til. og regissør skal være det viktigste i utviklingen av et filmprosjekt. Det er også grunn til å understreke at nå når Norsk Film AS avvikles som statens produksjonsselskap, Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. er det en fare for produksjonstørke i miljøet. Derfor has- ter det litt med å få på plass et nytt fond. Det er allerede Jon Olav Alstad (A): For Arbeiderpartiet er det vik- utsatt produksjoner som skulle ha vært avgjort. Og der- tig å gi alle mulighet til kulturopplevelser og til å delta og som det ikke gjøres raskt, vil vi nok oppleve at vi for utfolde seg i den sammenhengen. Det er noe av bakgrun- tredje året på rad får lav filmproduksjon. Det har vi ikke nen når Arbeiderpartiet nå varsler en kraftig satsing mot råd til, verken vi, produsentene eller filmarbeiderne. Vi barn og unge i skolen. På den måten kan vi bidra til å mister kompetanse, når vi alle sammen vet at vi faktisk gjøre kunst og kultur tilgjengelig og forståelig for folk trenger mer av den. flest og unngå et elitepreget kulturkonsum som vi ser av Til sommeren kommer det første kullet ut fra filmsko- statistikken at vi i stor grad har. len på Lillehammer. Jeg har tidligere etterlyst initiativ for Når samfunnet bruker penger på produksjon av kunst å få dem i produksjon raskest mulig. Hensikten med sko- og kultur, er det for at de kvalitetene også skal komme len var jo som kjent ikke å utdanne folk til reklamefilm- folk flest til gode. Helt siden den forrige kulturmelding i produksjon, og derfor krever det litt ekstra oppmerksom- 1993 har det vært et mål for Arbeiderpartiet å prioritere het i tiden framover både fra oss og fra filmmiljøene. kunst og kultur inn mot barn og unge. Nå går vi skrittet Distriktsopera ble innført som begrep for noen år si- videre for å styrke formidlingen og produksjonen også i den. Vi har valgt å avvente den kommende handlingspla- skolen. Det vil etter hvert gi seg utslag i form av en al- nen før det tas ytterligere grep for utvikling av opera- minneliggjøring av kunst og kultur som gjør at det blir kunsten. Det er derimot påkrevd å følge opp noe av den bedre fordelt i dette landet. debatten vi hadde for nøyaktig et år siden, da det ble pre- Globaliseringen representerer utfordringer og mulig- sisert svært sterkt at de store byene våre, med flere pro- heter for norsk kultur som vi må ha et spesielt fokus på i sjekter, måtte stimuleres og presses til samarbeid. Ikke tiden framover. Det gjør at kulturpolitikken må ta ut- minst gjaldt det fjorårets bevilgning til Trønderoperaen, gangspunkt i det mangfoldet vi har i vårt samfunn. som er den eneste av de fire som mottar støtte. Det gav Trygghet og kjennskap til egen kunst og kultur er nød- seg det resultat at man i Trondheim har maktet å utvikle vendig for både å respektere, forstå og nyttiggjøre seg et samarbeid, og at man i år har sendt en felles søknad andres. Kunsten har alltid vært flink til å hente inspira- om midler til samproduksjoner. Jeg forventer derfor at sjon og trender fra andre kulturer, noe som har bidratt til årets bevilgning brukes i tråd med dette, slik at vi slipper å utvikle og berike vår egen kunst- og kulturproduksjon. å gripe inn i den utviklingen som bør og skal skje regio- Derfor er det en utfordring både å styrke formidlingen av nalt. egen produksjon og å skape arenaer for å styrke kontak- På Administrasjonsdepartementets budsjett er det nok ten med andre. Globaliseringen gir muligheter dersom vi en gang foreslått å legge ned Konkurransetilsynets region- klarer å se det. kontorer. Det har tidligere blitt omgjort i Stortinget for å En av de utfordringene det gir oss, er å motvirke det ta vare på de viktige oppgavene som disse har, knyttet til kunnskapsskillet som er i ferd med å danne grunnlaget forbrukerinteressene. Som vi vedtok i forbindelse med for et nytt klassesamfunn. Dette gjelder også her hjem- forbrukermeldingen, ønsker vi nå å få overført dette til me. Derfor er det bra at Arbeiderpartiet nå får en skikke- forbrukerapparatet. Det er vi selvsagt fornøyd med at lig satsing på utbygging av bredbånd som gjør informa- statsråden nå følger opp. På den måten kan vi gjennom sjonsteknologien mer tilgjengelig for alle, uavhengig av fornying og forenkling bidra til at både konkurranse- og lommebok og bosted. Bibliotekene har vært viktige i folke- forbrukermyndighetene blir styrket, for det er vel hevet opplysningen, og jeg tror ikke de blir mindre viktig i tida over enhver tvil at disse to områdene blir stadig viktigere framover. for å nå de politiske målsettingene vi har. Og så har jeg lyst til å si: endelig. Endelig har vi fått en kulturminister som har sett betydningen av og mulig- Per Roar Bredvold (Frp): Ordet kultur har forskjel- hetene i de norske filmmiljøene. For første gang i de se- lig betydning for hver enkelt av oss. For noen er kultur et nere årene får vi et løft i bevilgningene til norsk filmpro- svært viktig element som har stor betydning for livskva- duksjon, og vi får en lenge etterlengtet endring av det liteten, mens andre har andre elementer som har like stor norske filmbyråkratiet for bl.a. å få et større fokus på betydning for deres livskvalitet. Noen mener dessverre at produksjon. I tillegg har vi innbakt i konsesjonsvilkårene en god kultur er avhengig av stor statlig, fylkeskommu- til den neste innehaveren av TV 2-konsesjonen at det nal eller kommunal støtte. Fremskrittspartiet mener der- 2000 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 1399 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. imot at det nødvendigvis ikke er antall kroner som betyr I et radioprogram på P4 den 10. desember i år hørte mest for hvilken kvalitet kulturen får. jeg Herborg Kråkevik si at det blir laget mye dårlig film, Såkalte kulturforståere sier at det brukes altfor lite og at dette bærer preg av for mye sosialdemokratisk ten- penger på kultur, men i en artikkel i Aftenposten av kemåte. Dette er Fremskrittspartiet enig i. 14. desember dette år, står det at man aldri før skal ha Et annet punkt jeg ønsker å si noe om, er innkjøpsord- brukt så mye kommunale midler på dette området. Det ningen for bibliotekene. Her blir bibliotekene pådyttet en samme gjelder for fylkene. masse bøker som de igjen stort sett ikke får lånt ut. De La oss se på dette budsjettet. Her ønsker Fremskritts- står bare og tar plass, og støver ned. Det må da være mye partiet å redusere budsjettet med 819 070 000 kr. Ved å bedre at det enkelte bibliotek får disse midlene og heller redusere på dette området kan Fremskrittspartiet bruke kan kjøpe inn bøker som folk ønsker å lese. Dermed får disse midlene på andre, mer kvalitetsviktige formål, slik man økt folks leselyst, og det må da være viktig. at hverdagen til dem som bor i Norge, kan bli bedre. Det Ellers ønsker Fremskrittspartiet å redusere kapitlet er ikke den minste tvil om at det finnes områder hvor Teater- og operaformål med et betydelig beløp, nettopp Fremskrittspartiets omprioriterte midler kan brukes på en for at den bredere gruppen av befolkningen skal få økt mer forsvarlig måte enn det flertallet ønsker. livskvalitet ved at denne store posten heller må bli fordelt På tross av våre reduksjoner står Fremskrittspartiet mellom mange flere mennesker. igjen med nesten 3 milliarder kulturkroner som vi ønsker Fremskrittspartiet blir ofte kritisert for kun å redusere å bruke på en mer rettferdig måte enn våre politiske kon- på kulturbudsjettet. Men Fremskrittspartiet ønsker å øke kurrenter. bl.a. posten Tilskuddsordning for frivillige organisasjo- Mens de andre partiene ønsker å bruke mye av midle- ner med hele 17 mill. kr. Fremskrittspartiet ønsker også å ne på tiltak som berører en mindre gruppe, slik som f.eks. gi våre tre nasjonale seilskip en god økonomi, og har øre- midler til opera, ønsker Fremskrittspartiet å bruke penge- merket 12 mill. kr til dette. ne til breddekultur og tiltak spesielt øremerket barn og Ellers ønsker Fremskrittspartiet mer dreining av kul- ungdom samt eldre og andre som kan ha problemer av turmidler, som tidligere nevnt, mot barn og unge samt ymse årsaker. Fremskrittspartiet ønsker også at midlene eldre framfor å subsidiere ordninger til godt etablerte skal kanaliseres til dem som kjenner behovet nærmest og voksne folk. – ikke minst – best, for på den måten å få maksimalt ut Ellers ønsker Fremskrittspartiet å redusere NRK-li- av hver krone. I Fremskrittspartiets subsidiære forslag sensen. Det er svært mange som føler denne er urettfer- har vi brukt 800 mill. kr nettopp på disse områder, hvor dig, og fortsatt er det mange som ikke får inn NRK2. vi har satt 500 mill. kr på fond for kultur/aktiviteter for Fremskrittspartiet synes det er feigt å si at NRK-lisensen barn og ungdom og 300 mill. kr til samme formål for eld- er en avgift for å eie et TV-apparat og ikke for det pro- re – dette nettopp for at alle midlene skal ut slik at også duktet NRK gir. disse gruppene skal få glede av dem. Når det gjelder Rikspolitisk Senter, som tidligere er I Fremskrittspartiets hovedbudsjett har vi også denne nevnt her i dag, er Fremskrittspartiet på lik linje med de gangen redusert bl.a. på følgende områder: Fremskritts- andre partiene positiv til dette. partiet har fjernet 180 mill. kr på produksjonstilskuddet Som avslutning ønsker jeg å fremheve Fremskrittspar- av pressestøtten, dette fordi Fremskrittspartiet ønsker en tiets tanker om kulturen. Fremskrittspartiet ønsker mye fri og uavhengig presse. Det er svært verdifullt for sam- kultur, men i motsetning til de andre partiene ønsker vi funnet at det eksisterer et mønster bygd nettopp på dette. en kultur som er fri for politisk styring. Pressen må og skal være uavhengig av myndighetene. Med dette vil vi kunne få nytenkning og kanskje et enda Statsråd Jørgen Kosmo: Regjeringen har prøvd og bedre tilbud til oss avislesere. Det burde for øvrig være et heldigvis greid å få diskusjon og aktivitet rundt fornyelse tankekors for alle å se hvor mye av denne produksjons- av offentlig sektor. Og hvorfor har vi gjort det? Jo, det er støtten som går til de fem–seks største avisene her i landet. fordi vi ser at det er så enormt stort behov for å få til en Ellers ønsker Fremskrittspartiet å redusere maksimalt fornyelse, en fornyelse der vi må være villig til å gå inn på posten Garantiinntekter. Fremskrittspartiet mener at og se på hvordan vi utfører oppgavene i dette samfunnet, disse personer, på lik linje med andre selvstendig næ- og hvorfor vi gjør det. Dette dreier seg ikke om konkur- ringsdrivende, bør kunne leve av det de produserer. ranseutsetting, effektivisering eller privatisering. Det Fremskrittspartiet ønsker ikke å garantere én gruppe en dreier seg om vilje og evne til å kunne se på hvordan vi viss minimumsinntekt framfor andre. fordeler ansvaret for både velferden og tryggheten i be- Fremskrittspartiet ønsker også å fjerne posten Ut- folkningen mellom de ulike forvaltningsnivåene. smykking av offentlige bygg, som er en post øremerket Noen av de alvorligste utfordringene som har oppstått kunstnerne og ikke nødvendigvis bygningene, hvis eiere som følge av de endringene som skjer i samfunnet, er må betale for dette. først og fremst på tre sentrale områder. For det første ser Så til kapitlet Film- og medieformål, hvor Frem- vi at vi i dag har, og vi kommer i betydelig større grad i skrittspartiet også ønsker å redusere mye. Det kan ikke fremtiden til å ha store endringer i befolkningssammen- være en statlig oppgave å finansiere bl.a. populær- og un- setningen. For det andre kommer vi til å ha store endrin- derholdningsfilmer. Slike produksjoner må kunne stå på ger både i de teknologiske mulighetene og i de teknolo- egne ben. giske utfordringene. I tillegg har vi store utfordringer i 1400 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 2000 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. forhold til økonomi. Jeg kan selvsagt ikke i dette fem- President: Ja, jeg tror det. Jeg håper statsråden er fer- minuttersinnlegget gå inn på alle detaljene i dette, men dig. selve hovedinnretningen og at vi tar dette på alvor, mener Det blir replikkordskifte. jeg er så viktig at om vi ikke får til disse grepene nå, vil det måtte tvinge seg fram meget dramatiske snuoperasjo- Per Sandberg (Frp): Jeg vil gjerne utfordre statsrå- ner om ganske få år. Befolkningen blir større, befolknin- den på et område som han og Regjeringen og de andre gen blir mindre homogen, med rette blir også befolknin- partiene på Stortinget kanskje har prøvd å legge bak seg. gen mer kravstor fordi mulighetene økes, og befolknin- Det gjelder en sak vi hadde til behandling i vår, om det gen eldes. Det gir konsekvenser for pensjonsforpliktel- såkalte knekkpunktet. ser, arbeidsliv og arbeidsmarked, som igjen gir store Fremskrittspartiet har i denne sammenhengen frem- utfordringer for offentlig sektor. Framtidige trygdefor- met et forslag som det skal voteres over senere i dag, der pliktelser legger stadig større press på den økonomiske vi ber Arbeids- og administrasjonsdepartementet om å handlefriheten i samfunnet. legge fram for Stortinget en sak om «konsekvenser og Det er begrenset hvor mange folk vi kan binde opp i bakgrunn for fjerningen av «knekkpunktet»» i § 14 første det offentlige uten at dette går ut over landets konkurranse- ledd i lov om Statens Pensjonskasse. Årsaken til at jeg evne og næringslivets kår. I løpet av de siste tyve årene tar opp dette igjen, er at det etter at vi behandlet denne er det blitt nærmere 270 000 flere personer ansatt i of- saken i vår, har dukket opp en hel masse signaler fra for- fentlig forvaltning og offentlig tjenesteproduksjon. Sær- skjellige organisasjoner som ikke ble omfattet av den lig er økningen stor i kommunal sektor. Og fortsetter vi endringen vi gjorde. Vi husker også ganske godt at det på denne reisen akkurat som før, vil vi allerede med bare var et sterkt argument fra statsråden og fra Regjeringen de vedtatte reformer om ti år ha behov for ytterligere den gangen at hvis ikke komiteen og Stortinget sluttet 100 000 flere årsverk i det offentlige. Det er omtrent det seg til de endringsforslagene som lå fra Regjeringen på som vi kan greie å skaffe av tilvekst av arbeidskraft i det- det tidspunktet, var det en stor fare for at hele tariffopp- te samfunnet, og jeg mener det er helt åpenbart at en slik gjøret gikk i vasken. I ettertid har det vist seg – også fra type politikk ikke går. Noe må gjøres. Og griper vi fatt forhandlingspartnerne – at dette ikke var riktig, og at det nå, kan vi fremdeles løse dette på en styrt måte, slik at vi overhodet ikke var omfattet av forhandlingene, men at får fordelt velferden likt i den norske befolkningen. det bare var et forhandlingspunkt hvor de bad Regjerin- Venter vi for lenge, vil en slik dyptgripende omorgani- gen komme tilbake med forslag i ettertid. sering få negative konsekvenser som blir vanskelige å Vi fikk den saken slengt til oss i en travel periode i håndtere. vår, og det ble et hastevedtak. Så mitt spørsmål til stats- Jeg stikker ikke under en stol at dette er en meget van- råden blir: Mener statsråden at Fremskrittspartiets for- skelig prosess, og det vil ta tid å gjennomføre den. Men slag burde ha fått flertall, slik at vi kunne ha fått gjen- vi er godt i gang, og det kommer til å bli mange små og nomført en rettferdig ordning; ikke minst at dette i hvert mange store tiltak som framover, både gjennom de nær- fall blir omfattet av en høring, slik at alle organisasjoner meste måneder og de nærmeste år, skal gi gode resulta- og alle personer som på en måte er omfattet av den end- ter. Vi har erfaring både i statsforvaltningen og i Stortin- ringen som ble gjort for enkelte personer den gangen, blir get med å lage regler for å oppnå politiske resultater. Bak hørt? enhver regel finnes det i de fleste tilfeller en meget god hensikt. Men det er, har vi sett, en åpenbar fare for at re- Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg ser jo hva Fremskritts- gelverket etter hvert blir så omfattende og så komplisert partiet skriver i sine merknader i komiteinnstillingen. Det at det blir et problem både for forvaltningen og for folk er heldigvis kun de som skriver det, for jeg mener at det- flest. Detaljstyring, omfattende rapportering, mer kon- te er en sak som ble opp- og avgjort da vi fattet beslut- troll og økt byråkrati blir resultatet. Regelstyringen må ning om dette i vår. derfor utfordres, og den må utfordres sterkt. Det var en del av tariffoppgjøret, og det er en del av Men skal vi klare å forenkle regelverket, må vi ta stil- det arbeidet og de bestrebelsene som må gjøres for å kun- ling til andre vanskelige spørsmål. Blir det store forskjel- ne rekruttere meget verdifull arbeidskraft til staten, og i ler som følge av mindre detaljstyring, mer delegering og et slikt rekrutteringsarbeid har pensjonsspørsmålene be- et mer reelt kommunalt selvstyre? Hvordan skal vi i så tydning. Det skal selvsagt gjelde for dem som ansettes på fall håndtere det? Og hvor langt strekker det politiske de nye vilkårene. ansvaret seg? Hvor går grensen mellom velferdsstatens Fremskrittspartiet ønsker altså at det skal være gjel- ansvar og det enkeltmennesket skal ha et selvstendig dende også for alle andre tidligere høytlønte i staten som ansvar for? var ansatt på de tidspunktene, at de blir omfattet av Regjeringen er mer enn villig til å tenke nytt på alle «knekkpunktene». disse områdene. Og jeg tolker både debatten og merkna- Jeg må bare si at hvis vi med de utfordringene vi har i dene i komiteinnstillingen på en slik måte at Regjeringen Velferds-Norge i dag, skulle bruke ½ milliard kr ekstra har oppslutning om viljen til å legge om politikken på på pensjonsutgifter, ville jeg i hvert fall ikke bruke dem dette området. på den gruppen. Jeg anser at dette spørsmålet er opp- og President, det lyser ikke, men det står null. Er jeg avgjort gjennom den behandlingen som vi hadde i Stor- ferdig nå? tinget i vår. 2000 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 1401 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Det kunne sjå Her er det mange gamle synder de drar med seg, særlig ut som statsråden hadde meir på hjartet og hadde lyst til å gjelder det kvaliteten på det materiale man hadde for å ha snakke lenger. Difor skal eg stille eit par spørsmål som god oversikt over pensjonsforpliktelsene overfor de en- han kan få høve til å utdjupe. kelte medlemmene. Jeg synes dette går i riktig retning. Det eine gjeld nedlegginga av dei åtte regionkontora i Jeg kan ikke angi noe tidspunkt for når vi kan si at vi fø- Konkurransetilsynet. Kosmo uttala i eit brev til komi- ler oss fornøyd, men arbeidet går i riktig retning, og det teen: at vi skal greie å utbetale rett pensjon i rett tid, har den «Dersom de lokale reguleringene imidlertid fortset- høyeste prioritet både fra departementets side og fra Pen- ter og viser seg å være både seiglivet og grove, må det sjonskassens side. antas at tilsynet til slutt vil få kunnskap om forholdet gjennom bl.a. reaksjoner fra publikum, direkte som Inger Stolt-Nielsen (H): Statsråd Kosmo er ikke klage eller omtalt i media.» snauere enn at han uttaler at han skal gjennomføre den Norsk Tjenestemannslag hevdar at fagfolk i Konkur- største fornyelse av offentlig sektor noensinne, altså ikke ransetilsynet vil kunne gi ei rekkje eksempel på at grove noe mindre enn det – den største noensinne! Da er det og langvarige konkurransereguleringar har vore gjen- fristende å minne om det gamle ordet: Store ord og fett nomførte på ein slik måte at dei ikkje kan bli oppdaga av flesk sitter ikke fast i halsen! kundar eller media. Og dersom tilsynet skal vente til Vi kan enes om at effektiv bruk av offentlige midler er langvarig og alvorleg konkurranseregulering blir omtala avgjørende for hvilke velferdstilbud vi får. Når det gjel- i media, vil dette kunne medføre at brot på dette aldri kan der effektivitet i denne sammenheng, er det ikke spørs- sanksjonerast fordi bevisa blir fjerna før tilsynet får gran- mål om hvor mye det arbeides. Effektivitet betyr at folk ska verksemda. må få dekket sine behov mest mulig med minst mulig Det kunne vere interessant å høyre statsråd Kosmo ressursbruk. Det er her Arbeiderpartiets problemer be- sine vurderingar av dette synspunktet til Norsk Tjeneste- gynner. For når Høyre foreslår omfattende tiltak for mo- mannslag. dernisering av offentlig sektor, når vi foreslår dereguler- Den andre saka gjeld Statens Pensjonskasse, som også ing og konkurranseutsetting, ja så blir det ene området et- står framfor store utfordringar. Vi har merka oss at talet ter det andre erklært som fredet av hensyn til Kommune- på saker der det er avdekt feil i utbetalingane, ikkje er re- forbundet, av hensyn til organisasjonene og av hensyn til dusert, men at storleiken på feilbeløpa er blitt redusert. dem som i stadig større grad utfører papirarbeidet. For Det bør også ha litt merksemd, for for dei som blir ram- byråkratiet øker stadig, selv om politikerne vil det mot- ma av dette, er det uheldig same kva beløpet er, og ein satte. Det er bare Høyre som vil gjøre det mulig for of- veit det vil ta tid å rette opp dette. Men har statsråden yt- fentlig virksomhet og private bedrifter å bruke mer tid på terlegare synspunkt på utfordringane knytte til det? brukerne og mindre tid på tilpasningen til et uoversiktlig offentlig regelverk. Statsråd Jørgen Kosmo: Endringen i Konkurranse- I Norge har vi dessverre kommet meget kort når det tilsynets virksomhet og oppbyggingen av det apparat gjelder en skikkelig gjennomgang av kommunal ressurs- som Konkurransetilsynet skal ha for å kunne gjennomfø- bruk. Arbeiderpartiet har så langt vært garantisten for re en politikk til beste for forbrukeren, er en del av Re- status quo. Mer enn 20 milliarder av de kronene som gjeringens fornyelsesarbeid. Jeg beklager at vi ikke fikk kommunesektoren disponerer, går til ren administrasjon, fullt gjennomslag for dette i Stortinget, men det er slike og for en sektor som disponerer en så stor del av samfun- små nederlag som livet gir. nets ressurser, er det viktig at en hele tiden søker å utnyt- Men jeg mener faktisk at med dagens konkurranse- te ressursene bedre. situasjon, og slik Stortinget har bestemt gjennom konkur- Mener statsråd Kosmo at det er mulig å gjennomføre ranselovgivningen at Konkurransetilsynet skal opptre, den største omlegging og omorganisering av offentlig skal ikke Konkurransetilsynet drive pristilsyn. De skal sektor noensinne hvis han ikke er villig til å gå inn i de- sørge for at vi har et marked som fungerer, og at dette batten om konkurranseutsetting på en skikkelig måte? Er markedet fungerer på en slik måte at det tjener forbruker- det mulig bare ved å fortsette med monopol fra det of- nes interesser – enten det er forbrukernes interesse i kon- fentliges side på de tjenestetilbud som mennesker etter- kurranse mellom bedrifter, eller det er for å forhindre spør? konkurransevridende tiltak eller overprising. Dette gjør vi best ved å styrke de enhetene som skal sørge for å hol- Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg mener faktisk at det de kontroll med de store, ledende enhetene. med Stortingets tilslutning skal være mulig å gjennomfø- Jeg ser at det er behov for å styrke forbrukerrettighete- re den store omstillingsprosessen i offentlig forvaltning. ne både på lokalt og regionalt nivå, og derfor mener jeg Men det betyr at Stortinget må være villig til å medvirke at denne ressursen vi frigjør, bør overføres til forbruker- til å få slutt på regelstyringen. Det betyr at Stortinget må arbeidet ved forbrukerkontorene ute i regionene. Dette være villig til å slippe kommunene mer fri, kutte ut øre- mener jeg bestemt gir en mye bedre utnytting av ressur- merkede tilskudd, gi befolkningen i kommunene større sene til beste for forbrukerne. mulighet til å kunne ta frie valg uten at kommunen til en- Når det gjelder det andre spørsmålet, om Pensjonskas- hver tid skal være hengt opp i regler og styringsverktøy sen, jobber Pensjonskassen selv intenst for å bli bedre. som presenteres fra statlig side. Det betyr at vi i vår poli- 1402 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 2000 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. tikk må være villig til å delegere makt og myndighet til misk retning i det offentlige. Jeg sier ikke at vi skal ta en tjenesteproduserende enhet uten at vi skal stille krav innover oss alle de bedriftsøkonomiske regnemodellene om rapportering og kontroll i enhver sammenheng. som man bruker i det private næringsliv, for de passer Hvis vi er i stand til å få til den politiske og adminis- ikke i det offentlige, der vi skal sørge for å fordele til be- trative nytenkning, så er det det som vil gi noe verdi, for folkningen gjennom velferdstjenester. Det er det som er da gir vi faktisk de ansatte mulighet til å kunne utnytte hovedårsaken til den virksomheten vi driver. Men vi må sin kompetanse, sin kunnskap, til å gjøre den jobben de også lære oss til å stille noen økonomiske krav til hvor- er satt til, til beste for forbrukeren, istedenfor å drive med dan virksomhetene skal fungere. I det bildet kan det være administrativt byråkrati som vi pålegger dem. Det er det- fornuftig, særlig i virksomheter som driver høy grad av te som vil være det viktigste tiltaket. Og så vil det, når direkte tjenesteproduksjon, å fristille virksomhetene på man har fått på plass de nye styringssystemene, være opp en slik måte at de selv kan ta ansvar for den tjenestepro- til den enkelte kommune, som har ansvaret for velferds- duksjonen de skal yte. Jeg mener faktisk at et sykehjem produksjonen i dette landet, i veldig stor utstrekning å som er fristilt fra kommunen – ikke som en egen selv- bestemme hvordan de skal gjøre det. Det synes jeg fak- stendig enhet, ikke som et aksjeselskap, men som er fri- tisk ikke Stortinget skal ha ambisjoner om at vi skal be- stilt til å kunne gjøre jobben sin uten innblanding fra stemme, verken gjennom lov eller på annen måte. kommuneadminstrasjonen og kommunestyret i ethvert Men jeg er overbevist om at hvis vi gir de offentlig henseende – vil kunne produsere bedre tjenester for ansatte, enten de er i kommunen eller i staten, mulighet til befolkningen enn et sykehjem som skal være regelstyrt å utnytte kompetansen sin bedre, så får vi den effektivitet og detaljstyrt. Men det betyr ikke at jeg mener at sykehjem- og den bedring i tjenesteproduksjonen som vi ønsker. Det met skal drives etter ren bedriftsøkonomisk tenkning. gir et bedre resultat enn det som er Høyres medisin, Så sier representanten at jeg har hastverk. Siden man konkurranseutsetting og privatisering. Hvis det er én ting endret prisloven og gikk bort fra Statens pristilsyn, da vi som er verre for forbrukeren enn statlige monopoler, så er drev og gikk rundt i butikker og kontrollerte priser, har det private monopoler. Det skal vi i hvert fall ikke ha. det vært en kontinuerlig prosess i et forsøk på å få bygd om Konkurransetilsynet til å bli et aktivt instrument nasjonalt Ågot Valle (SV): Jeg er glad for det svaret som sett. Men man har hele tiden blitt stoppet av distriktspoli- Kosmo nå gav til representanten fra Høyre. Vi er enig i at tiske hensyn. Nå har vi heldigvis greid å få gjennomført offentlig sektor må fornyes, men da må den fornyinga dette, og det er ikke under hastverk, det har tatt ti år. komme fra venstre og bygge på de prinsipper som vel- ferdsstaten har bygd på til i dag. Men så skjer det, da, i G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt president- flere kommuner at det blir konkurranseutsetting og pri- plassen. vatisering – noen steder på grunn av høyreideologi, men andre steder er det av rein nød, fordi kommuneøkono- Per Sandberg (Frp): Jeg må si jeg ble litt overrasket mien er så dårlig som den er. over svaret jeg fikk fra statsråden på min forrige replikk. Statsråden er opptatt av det økende sjukefraværet og Her må det være store misforståelser ute og går. Ellers at tallet på uføre stiger. Da spør jeg: Kan det her være en prøver statsråden på en kløktig måte å omgå fakta. sammenheng mellom dårlig kommuneøkonomi, mer be- Han sier altså igjen at dette på en måte var en del av driftsøkonomisk tenkning også innenfor det offentlige, tariffoppgjøret. Det er riktig at knekkpunktet ble tatt opp økende konkurranse, større press på de ansatte og lite som en sak under vårens oppgjør i staten, og dette opp- rom for dem som ikke kan yte 100 pst., eller aller helst gjøret vet vi gikk til mekling. Resultatet av meklingen er 110 pst.? I denne sammenheng, men også av hensyn til nedfelt i Riksmeklingsmannens møtebok. Der står det in- folkevalgt styring og åpenhet i forvaltninga, er SV be- genting om at pensjonister skal holdes utenfor. Noe sånt kymret over de signalene som ligger i budsjettet, om at ble heller ikke nevnt under forhandlingene. Dette har jeg flere statlige forvaltningsbedrifter skal kunne fristilles. fått bekreftet. Så er jeg også opptatt av regionkontorene til Konkur- Derfor blir det litt merkelig at departementet avkorter ransetilsynet. Og da spør jeg: Hvorfor sånt hastverk? Et meklingsresultatet. Jeg kan ikke finne noen annen måte å minstekrav må være at vedtak begrunnes i en konse- uttrykke det på enn at verken departementet eller Stortin- kvensutgreiing, og at ansatte blir tatt med på råd. Under get bør oppfatte seg som bemyndiget til å omdefinere det det nordiske møtet for konkurransemyndigheter på Lille- som er nedfelt i Riksmeklingsmannens møtebok. For det hammer i høst ble nettopp Norges regionale konkurranse- føler jeg at statsråden nå gjør. Jeg vil gjerne gjenta spørs- tilsyn trukket fram som et eksempel på god organisering målet mitt og få så klart svar som mulig, for i brev fra for å avdekke ulovlige konkurransereguleringer. Så statsråden til komiteen i vår stod det klart og tydelig: hr. statsråd: Hvorfor sånt hastverk? Hvorfor ikke begrun- Hvis ikke dette blir vedtatt, er tariffoppgjøret i stor fare. ne dette vedtaket i en konsekvensutgreiing? Kanskje det Da er spørsmålet mitt: Er dette riktig? Hvis det er slik at da viser seg at det er riktig det statsråden nå foreslår – statsråden på en måte har definert dette som et eget pro- men hastverk er lastverk. blem, mener jeg absolutt at saken må føres videre. Det stod heller ingenting i Riksmeklingsmannens møtebok Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg mener faktisk det er om at dette var en hasteparagraf, slik at dette ikke skulle sunt at man gir seg til å tenke noe også i bedriftsøkono- ut på høring til de berørte partene. 2000 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 1403 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. Jeg syns det er litt merkelig at statsråden ikke kan gi et tig i den samanheng. Det viser korleis god kunst faktisk klart svar på om dette var et definitivt krav fra partene, kan skape ny, viktig erkjenning. eller hvorvidt statsråden har definert det selv. I eit kommersielt samfunn treng barn og unge å møte kunsten og kulturen. Dei treng òg moglegheit for å delta, Statsråd Jørgen Kosmo: Vi fører forhandlinger med gjerne i samspel mellom amatør og profesjonell. Den tida partene i arbeidslivet i forbindelse med tarifforhandling- vi har no, er full av barns deltaking, i Lucia-feiringar, i ene i det offentlige. Som oftest er det slik at resultatet blir juleframsyningar på skulane osv. På ein god måte kan ein en sum av det som de enkelte arbeidstakerorganisasjone- kombinere god verdiformidling, der ein får kunnskap om ne har som krav, og det som arbeidsgiveren – i dette til- eigne røter og vår kristne kultur, med stor speleglede, til fellet staten – har som tilbud. glede for dei som deltek, og foreldra. Ved årets tariffoppgjør, som ved tidligere tariffopp- Eit anna eksempel er teatra og verdidebatten. Det etis- gjør, har det vært et krav fra de ansattes organisasjoner ke dilemmaet i forhold til livet og funksjonshemjing er om å oppheve knekkpunktet. Det var et viktig element teke opp. Den største suksessen i norsk teater i nyare his- hos dem for på sin side også å sørge for at de gruppene torie ser rett og slett ut til å vere ei framsyning om hvis medlemmers interesser de ivaretar, fikk pensjonsvil- Markusevangeliet. kår som de mente stod i stil med de lønnsvilkårene de Kunsten spelar i samfunnsdebatten ei viktig rolle, der- hadde. Dette ble derfor tatt inn som en del av Riks- som vi lèt den få moglegheita. Det er difor ein god idé meklingsmannens møtebok som et resultat av meklingen. det som er kome frå kulturministeren om «kulturell skule- Denne meklingen godtok vi, og det er mitt ansvar å sørge sekk». Men eg må seie at eg er glad for at komiteen har for at hele tariffoppgjøret, inkludert også dette, blir pre- materialisert det, at det er kultur som skal ut til ungane, sentert for Stortinget i forbindelse med behandlingen. som kjem fram i forliket. Så må ein arbeide vidare, og Vi kan ikke bare ta ut enkeltheter av dette uten at det her håpar eg at kulturministeren kjem tilbake med meir sannsynligvis ville hatt betydning for helheten i opprøret kjøt på beina, korleis ein eigentleg skal bruke institusjon- – unnskyld, oppgjøret, jeg hadde nær sagt for å unngå at ane i forhold til eit samspel med ungane og få dette reali- det ble et opprør! Derfor mener jeg faktisk det som jeg sert. Det er viktig å føre vidare på ein god måte. skrev i det brevet. Fordi dette var en del av et samlet re- NRK har vore ein del inne i debatten i dag. Det er vik- sultat av tariffoppgjøret, var det viktig at det ble gjen- tig med omstilling i NRK, for NRK er ein grunnleggjan- nomført slik som det var forutsatt gjennomført av partene. de viktig kulturinstitusjon. Nærleik og kvalitet må vere kjenneteiknet. Difor må distriktskontora byggjast ut i Presidenten: Replikkordskiftet er omme. samsvar med det som har vore Stortingets føresetnad. Eg ville heller stille spørsmålsteikn ved om ein skal noko (KrF): Komiteen har, slik eg ser det, le- ned i sendetid ved distriktskontora, for at ikkje alt skal vert ei god innstilling. Sjølvsagt har det òg vore ei inspi- verte som ein nitime. Ein kan sjå på kvaliteten der òg, rerande oppgåve. Innanfor to av rammeområda har ein men å ha det lokalt og nært, det er viktig. hatt ein monaleg auke etter budsjettforliket, både på Så trengst det sjølvsagt omstilling. Det er masse utford- Barne- og familiedepartementet sitt budsjett og på Kultur- ringar å ta fatt på. Eg synest komiteen har gjeve ministrane departementet sitt budsjett. Eg er veldig glad for at kultur- god hjelp med på vegen til å utvikle ikkje minst kultur- budsjettet ved sentrumpartia sitt opplegg gjennom forli- politikken vidare på ein god måte. ket fekk den store påplussinga det gjorde. Eg trur kanskje Til slutt ein kommentar til ein merkeleg replikk her i vi kan seie at ein sterk pådrivar der var tidlegare kultur- dag. Representanten Per Sandberg gjekk i rette med re- minister Anne Enger Lahnstein, så på ein måte kan ein presentanten Molvær Grimstad med omsyn til kva slags sjå dette som ei avskjedsgåve frå den tidlegare kulturmi- høve Kristeleg Folkeparti hadde til å gå inn i debatten om nisteren til Kultur-Noreg. Det er ikkje noka dårleg barns forhold i familiar der foreldra hadde skilt lag av ein avskjedsgåve å levere frå seg. eller annan grunn. Det skulle berre mangle at ikkje eit Det er veldig lett å omtale kultur som noko som fyrst parti har høve til å gå inn i ein slik debatt. Eg veit at det og fremst skal skape trivsel og fellesskap, og kanskje til føregår knebling av meiningar og personar i Framstegs- og med, når det gjeld barn og unge, førebyggje kriminali- partiet for tida, men dei får ikkje begynne òg i andre parti! tet. Sjølvsagt er det ein viktig sideeffekt, men det er ikkje det som er hovudsaka. Kunsten har ein eigenverdi. God Liv Marit Moland (A): Arbeiderpartiet har som hoved- kunst kan gjere noko fundamentalt med eit menneske og mål å legge til rette for at barn og unge skal vokse opp eit samfunn. Ny erkjenning, nye utviklingstrendar kan under trygge og gode vilkår i Norge. Barnefamiliene bør kome på grunnlag av at god kunst vert produsert. ha en trygg økonomisk og sosial situasjon, som også Eit eksempel: Holocaust er kanskje ein av dei største sikrer full likestilling mellom kvinner og menn. katastrofane i vår historie. Tyskland har på ein truverdig Full barnehagedekning er helt nødvendig for å nå den- måte omtalt dette i sine fagplanar i skulen. Likevel viste ne målsettingen. Barnehagene er viktige for å sikre inte- mange undersøkingar at mange barn og unge ikkje trud- grering av barn fra ulike etniske minoriteter og barn fra de på historia. Så kom filmen «Schindlers liste», og plut- ulike sosiale lag. Arbeiderpartiets mål er bl.a. lavere for- seleg endra heile biletet seg når det galdt barn og unge i eldrebetaling og – på sikt – en gratis kjernetid i barneha- Tyskland i forhold til erkjenning av historia. Det var vik- gene. Stortinget har sluttet seg til en gradvis økning av 1404 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 2000 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. statens andel av utgiftene til barnehagedrift til 50 pst. Ar- godt alternativ. Det bør i denne sammenheng vurderes beiderpartiet mener at de fleste barn som ikke er hjemme nye måter å rekruttere fosterhjem på. Barneloven gjelder med en av foreldrene, vil få det beste tilbudet i barneha- for alle barn i Norge. ger med godt kvalifiserte arbeidstakere. Regjeringen legger vekt på å stimulere til ordninger Inger Stolt-Nielsen (H): I og med at den statsråd som som gir økt samvær mellom barn og foreldre i oppløste hoveddelen av mitt innlegg skal rettes mot, ikke er til ste- familier. Dette kan bl.a. gjøres ved å styrke barnevernet, de i salen, får jeg begynne med en liten henstilling til styrke samarbeidet mellom barnevern, barnehager, bar- kulturministeren. ne- og ungdomspsykiatrien og skole- og helsetjenester. Jeg har et håp om at kulturministeren vil vise større Det faglige skjønnet i barnevernsarbeidet er en av de ansvar i forhold til våre kulturskatter enn det et flertall i mest kompliserte arbeidsoppgaver i offentlig sektor, og stortingskomiteen har vist vilje til gjennom denne bud- vi må videreføre innsatsen for å bedre kompetansen og sjettbehandlingen. Jeg har vært inne på spørsmålet om kunnskapene i denne tjenesten. Avaldsnes og det store arkeologiske feltet som ligger Nesten 40 pst. av alle barnevernsinstitusjoner er pri- uåpnet nedenfor neset, og at noen må ta et statlig ansvar vate. Disse institusjonene bør få en tettere oppfølging av for å sikre, og få tatt opp og konservert de store kultur- det offentlige barnevernet og fylkesmannens tilsynsord- skatter som ligger der. Jeg er klar over at det ligger i ning. Fylkeskommunen har fått et klarere ansvar for barne- skjæringspunktet mellom kultur og miljø, så min oppford- vernsinstitusjonene. Det er laget en mal for samarbeids- ring til statsråden blir å ta et initiativ overfor miljøvern- kontrakter mellom institusjonene og fylkeskommunene. ministeren slik at disse kulturskattene kan sikres. Bare institusjoner som holder den ønskede faglige stan- Men det var i første rekke administrasjonsfeltet jeg dard, vil bli brukt av barnevernet. Dette er en klar for- hadde tenkt å snakke om i denne debatten, og det går da bedring, de private og offentlige institusjonene bør like- selvfølgelig på modernisering og effektivisering av of- behandles. fentlig sektor. For vi har en kostbar offentlig forvaltning i I tillegg bør fylkesmannen settes bedre i stand til å ut- Norge. Vi er overadministrert, overkontrollert og har en føre sine tilsynsoppgaver. I 1999 var det bare to av embe- statlig detaljregulering som sluker uforholdsmessig store tene som oppfylte kravet om tilsyn. Alle barnevernsinsti- ressurser. Fornyelse av offentlig sektor, mindre byråkrati tusjoner bør ha en form for offentlig godkjenning, der det og mer midler til de tjenester og kulturtilbud mennesker bør settes krav til de ansattes kvalifikasjoner, på samme etterspør, er et uttalt mål for de aller fleste, men viljen til måte som i barnehager og skoler. å gjennomføre de nødvendige endringer er ikke i tilstrek- Vold i hjemmet er et sterkt økende problem, og det kelig grad til stede. rammer kvinner. Halvparten av alle drap på kvinner be- Norges hovedutfordring i årene som kommer, er å sik- gås av nåværende eller tidligere partnere. Handlingspla- re tilstrekkelig arbeidskraft. Vi går inn i en periode der nen «Vold mot kvinner» skal forebygge og bekjempe behovene for menneskelige ressurser i helse- og om- dette. Det er viktig at nye tiltak blir styrket, prioritert og sorgssektoren øker. Vi har en alderssammensetning på iverksatt umiddelbart. Ikke-vestlige kvinner registreres undervisningspersonale som tilsier at vi i mye større grad dessverre oftere som ofre for kvinnemishandling enn må rekruttere folk til skoleverket for å sikre barn og unge norske kvinner. På krisesentre i de større byene er det en den kvalitetsmessige utdanning som er nødvendig i det overrepresentasjon av kvinner med innvandrerbakgrunn. moderne samfunn. Samtidig må norsk næringsliv få til- De har ofte manglende nettverk innenfor familien, og det gang på tilstrekkelig arbeidskraft slik at verdiskapingen kreves spesielle tiltak for å hjelpe disse kvinnene. der er med på å bære de økte utgifter som vil påløpe. Mu- Barn i krisesentre er også en gruppe som krever spesi- ligheten til verdiskaping må gjøres tilgjengelig ved å ell oppmerksomhet, og det er nødvendig å følge den opp skaffe arbeidskraft. i langt større grad enn det som er tilfellet i dag. Barn som For å møte disse utfordringene er det nødvendig å utsettes for eller er vitne til vold, er en særlig sårbar slanke den del av offentlig sektor som i dag er opptatt gruppe. Disse barna har selv en tendens til å bli voldsut- med gjøremål som ikke oppleves som viktige for folk øvere i voksen alder. Det er uholdbart at disse barna og flest, men som er et resultat av en reguleringsiver, en mødrene deres rømmer til krisesentrene, mens fedrene kontrolliver og en detaljstyringsiver som alltid har kjen- blir boende hjemme. Det bør i langt større grad benyttes netegnet Arbeiderpartiet, og som i økende grad har smit- voldsalarm for kvinner, og politiet bør prioritere slike tet over på sentrumspartiene. Det er en mangel på tillit til saker. kommunenivået, en mangel på tillit til enkeltindividets Jeg vil til slutt peke på en annen gruppe barn som kre- evne til selv å ta riktige valg og en utbredt frykt for at ver vår spesielle oppmerksomhet, og det er de enslige, dersom individet gis valgfrihet, kan det komme til å vel- mindreårige asylsøkerne. Høgskolen i Telemark kartleg- ge noe annet enn det politikerne har ønske om. ger hvordan det er gått med dem som kom hit for ti år si- Et demokrati er basert på folkets valg, men i dagens den. Mange av barna kommer fra krigsområder og har Norge er det en politisk overstyring som setter snevre vært utsatt for større påkjenninger, enkelte som barnesol- grenser for hvilke valgmuligheter folk skal ha. Høyre dater. Ca. 550 barn sitter i asylmottak og får ikke den be- mener at en omlegging og effektivisering av offentlig handling og oppfølging de har behov for. Situasjonen de- sektor kan styrke lokaldemokratiet og gi enkeltmennes- res bør absolutt forbedres, og fosterhjem kan være et ket mulighet til å ta større ansvar for seg selv og sine 2000 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 1405 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. gjennom å velge fra et bredere spekter av de tjenestetil- som andre barn har. Barn som over tid ikke får delta i bud som en konkurranseutsetting av offentlige tjenester sosiale sammenhenger som bursdager, fritidsaktiviteter, vil gi. Det vil også frigi økonomiske ressurser, som kan julefeiring eller ferier, blir avskåret fra viktige samvær settes inn i direkte tjenestetilbud til befolkningen. med andre barn. Vi er nok nødt til å slå fast at de univer- Vi har i dette budsjettet fått en sammenslåing av tre selle ordningene vi har i dag, ikke ser ut til å være nok. budsjettkapitler på fylkesmannens område under Ar- Her må tiltakene rettes inn mot den enkelte familien. Vi beids- og administrasjonsdepartementet, og det er posi- har satt i gang et arbeid med en klarering for å få vite tivt. Det skulle gi mulighet for effektivisering, men vi ser hvem som faller utenom, hvem disse 70 000 barna er, dessverre altfor lite til det. Det er fremdeles overbudsjet- slik at vi også kan komme tilbake med målrettede tiltak tert i forhold til de oppgaver som fylkesmannen bør ha. overfor denne gruppa. Vi har bl.a. stadig færre mennesker som arbeider i land- I tillegg til det holder Sosial- og helsedepartementet bruket, men landbruksforvaltningen hos fylkesmannen er på med en revidering av sosialstønadsordningen, slik at jo enorm. Det er aldeles utrolig at det skal være nødven- den bl.a. skal legge større vekt på kostnadene med det å dig å ha et slikt kjempebyråkrati hos fylkesmannen for å ha barn. Men det vi kan slå fast allerede nå, er at vi må ha passe på bøndene våre. Jeg tror faktisk at bøndene våre er samordnede tiltak der kommunene, sosialkontorene, i stand til å klare seg selv. Dette gjelder også miljøvern- Aetat må koordinere innsatsen, slik at det blir til det beste avdelingen hos landbruksavdelingen. Det er en total for barn og foreldre. Målet må være å få endret deres mangel på tillit til at kommunene selv kan disponere sine livssituasjon, ikke bare sette inn tiltak for at de skal kun- arealer. At staten må inn og passe på, er stikk i strid med ne holde hodet over vannet, men slik at de får muligheten de gode tanker som statsråden var inne på i et svar til til et helt annet liv, også på lengre sikt. meg tidligere i dag. Et øyeblikk lød han faktisk som en En annen stor utfordring vi står overfor, er barnehage- høyremann, men så er det dette Kommuneforbundet og sektoren som mange har vært inne på. Her har Stortinget de LO-organiserte innenfor offentlig forvaltning. Det ser nettopp gitt sine klarsignal til hvordan vi skal følge opp ut som de henger som et blylodd om halsen på vår stats- det. Men det er med bekymring vi dessverre ser at rap- råd. Jeg skulle ønske at han nå kunne bli befridd, og at vi portene fra Kommune-Norge er alarmerende. Vi vet at får en slankere og mer effektiv offentlig forvaltning. det er mange kommuner som ikke har egne utbyggings- planer. Vi vet også at det er mange kommuner som sliter Statsråd Orheim: Jeg tror jeg med lange ventelister, og vi vet at Oslo kommune er et må begynne mitt innlegg med å avklare en misforståelse. eksempel i så måte. Vi vet også at det er en del kommu- Det dreier seg om en påstand i innlegget fra komitelede- ner som har fjernet søskenmoderasjonen, og i mitt hjem- ren, og som vi også hørte at representanten Trond Helle- fylke Møre og Romsdal har vi sett at en kommune fore- land var inne på i sitt innlegg. Det handler om hvordan slår å øke foreldrebetalingen med så mye som 20 pst. til departementet og jeg ser på PBLs rolle i utarbeidingen av neste år. Det er ingen tvil om at dette er alvorlig. Jeg er den nye malen som nå skal skje, for samarbeidsavtaler opptatt av at vi skal sette i gang de virkemidlene som mellom private og kommunale barnehager. Jeg må si at Stortinget selv har bedt om, og det skal vi prøve å gjøre jeg er direkte ukjent med de påstandene som komitelede- fort. Hvis ikke, må vi selvfølgelig ta tak i den situasjonen ren kommer med. Jeg har hatt en meget, meget tett dialog vi ser i Kommune-Norge, og komme tilbake igjen til det. med PBL i den tiden jeg har vært statsråd. Det er også et Men så langt har ingen, og heller ikke Høyre, kommet møte i departementet i dag der nettopp dette tema disku- med sterkere virkemidler pr. dags dato. Slik jeg har sett teres, og PBL er selvfølgelig en naturlig deltaker i det ar- av debatten fra Høyres side, mener også Høyre at de virke- beidet og på det møtet. Jeg må si at jeg ikke helt skjønner midlene vi slo fast i meldingen, så langt er tilstrekkelige. hva representantene bygger sine påstander på, men jeg Derfor blir det feil å si at Høyre i dag ønsker å gå lenger kan i hvert fall forsikre Stortinget om at det skulle bare enn det vi gjør når det gjelder de konkrete virkemidlene. mangle at ikke PBL er med på det arbeidet. Når det gjelder å ha en utålmodighet i forhold det som Presidenten: Det blir replikkordskifte. skjer på dette feltet, synes jeg det er positivt. Jeg synes det er bra at Stortinget ønsker at ting skal skje fort når det gjelder oppfølgingen av meldingen. Per Sandberg (Frp): Familieministeren avsluttet inn- Vi lever i en tid med store endringer. Derfor er det legget sitt med å berøre et område som jeg også vil utfordre viktig for Regjeringen når vi nå utformer de politiske til- henne på. Vi har nettopp behandlet barnehagemeldingen, takene, at disse er forankret i den virkeligheten som vi le- og veldig mye av familiepolitikken til Arbeiderpartiet ver i. Dette vil i tiden som kommer, føre til endringer på dreier seg om barnehager. Nå ser vi rundt omkring, som de politiske områdene som er knyttet til familie-, likestil- også familieministeren var inne på, at de enkelte kommu- lings- og barne- og ungdomspolitikk samt forbrukerpoli- nene enten legger ned barnehager eller øker foreldrebeta- tikken. lingen. I barnehagemeldingen ble det sagt at statsstøtten Den største utfordringen jeg og Regjeringen, Stortin- skal opp, og at det skal legges inn ekstra tiltak. På tross get og kommunene nå står overfor, er å finne konkrete av dette ser vi nedleggelser og at kommunene øker for- tiltak som kan sørge for at 70 000 fattige barn som lever i eldrebetalingen. Dette er selvfølgelig en konsekvens av Norge, får en bedre hverdag og de samme livskvalitetene Arbeiderpartiets generelle politikk. Kommunene får tildelt 1406 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 2000 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. oppdrag og oppgaver og må prioritere midlene, og da blir Nettopp derfor blei eg nokså overraska over det svaret barnehagesektoren nedprioritert. som statsråden nettopp har sendt til komiteen på spørs- Men det er noe jeg har tenkt å prøve å få familieminis- målet om når ein mal for samarbeidsavtalar med dei pri- teren til å bekrefte. Det siste året har både familieministe- vate barnehagane vil vere klar. Det er dette eg byggjer ren og statsministeren i flere sammenhenger gått ut med min informasjon på, fordi der seier statsråden at dei vil påstander om at Fremskrittspartiets barnehagepolitikk vil «sette ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide en gjøre barnehagene dyrere. Da blir mitt spørsmål til fami- veileder … Arbeidsgruppen er foreslått sammensatt lieministeren: Kan hun legge fram dokumentasjon som av representanter fra kommuner som tidligere har bekrefter dette? Hvis vi sier at kostnadene for en barne- arbeidet med denne problemstillingen. Det er også hageplass i dag er på mellom 90 000 og 100 000 kr, hva foreslått en referansegruppe bestående av represen- vil da en barnehageplass koste med Fremskrittspartiets tanter fra ulike interesseorganisasjoner.» modell? Jeg synes det er litt merkelig, for situasjonen er Dei private barnehagane vil altså ikkje vere represen- jo den at Fremskrittspartiet bruker mer midler til barne- terte i arbeidsgruppa – ut frå det som er skrive til komite- hagesektoren enn det Arbeiderpartiet gjør. Da synes jeg en – men berre kommunar som har jobba med denne pro- det er litt merkelig at kostnadene skal opp. Min påstand blemstillinga tidlegare. Eg håper at statsråden tar det of- er det motsatte. Resultatet ser vi nå: Kostnadene til barne- fensivt og ser at det vil vere viktig også å inkludere f.eks. hagene stiger. Jeg tror at vi med Fremskrittspartiets PBL i dette arbeidet. modell ville sørget for at de gikk ned. Så hvis jeg kunne Barnehagemeldinga blei behandla i juni i år, og når få en bekreftelse på det, ville det være fint. departementets planar er at rettleiinga skal vere klar først i juni 2001, er det altså eit heilt år etter at vi behandla barnehagemeldinga. Det synest eg er altfor lang tid med Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først vil jeg tanke på dei utfordringane som er på barnehagesektoren. si at Arbeiderpartiet har mer på dagsordenen enn kun Derfor håper eg at statsråden vil gripe fatt i dette på likestilling og barnehager, og jeg la i mitt innlegg veldig ein positiv måte. Eit fleirtal i komiteen har også oppmoda stor vekt på å fokusere på de fattigste barna. Jeg tror at er om at ein vurderer dette på nytt. Då vi behandla barnehage- det noe vi er nødt til å ta tak i i tiden som kommer, er det meldinga, blei det også sagt at Stortinget skulle bli orien- å få til et løft for de aller svakeste. Det vil være en kre- tert på ein eigna måte. Dersom departementet først har vende øvelse. Men i motsetning til Fremskrittspartiet øn- tenkt å ha ferdig planen i løpet av juni 2001 og så orien- sker vi faktisk å komme med målrettede tilbud i stedet tere Stortinget, vil det ta altfor lang tid for barnehagane. for å kjøpe oss ut av det ved å gi en sjekk og så å si at da har vi klart oss. Vi ønsker faktisk å målrette tiltakene, Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg ber om slik at vi er sikre på at vi klarer å gi dem som faktisk har at komitelederen leser den redegjørelsen jeg gav i stad. et behov for det, hjelp. Det er akkurat det samme i barne- Det er direkte feil å si at vi har ment at PBL ikke skulle hagepolitikken. Det er velkjent, og det er ikke kun stats- delta i utformingen av en mal for likestilling mellom pri- ministerens eller mitt anliggende, det er faktisk et flertall vate og kommunale barnehager. Jeg må gjenta at det i i Stortinget som mener at Fremskrittspartiets svar i barne- dag kl. 12 har vært et møte i det utvalget der PBL har hagepolitikken er å gi en sjekk, og så skal en klare seg vært deltaker. Det blir helt feil hvis komitelederen går ut så godt en kan. Vi vet hvilke konsekvenser det vil ha. og på et vis prøver å gi et annet bilde av dette. Jeg håper Dessuten hørte vi i stad meget godt dokumentert hva at vi kan sette punktum for det, slik at det avsluttes her slags svar Fremskrittspartiet vil ha i forhold til sin fami- og nå, og at vi ikke gjentar og gjentar nettopp den øvel- liepolitikk. Jeg har hørt det før. Men jeg må spørre: Hva sen på nytt. er Fremskrittspartiets svar i forhold til de problemene vi Jeg har også en liste over deltakerne som sitter i utval- opplever som samfunn, i forhold til at vi skal ta et ansvar get, som komitelederen etterpå godt kan få av meg, og for ungene våre? Mener virkelig Fremskrittspartiet at det kan redegjøres ganske klart for hele komiteen hvis de løsningen er at en av foreldrene skal gå tilbake til hjem- ønsker det. met og bli der? Det synes jeg det er på høy tid at Frem- Når det gjelder å få fortgang i forhold til de konkrete skrittspartiet gir et svar på. Da kan en ikke i neste runde resultatene, må jeg si at vi jobber under fullt trykk i for- si at man er veldig for barnehager, når en faktisk mener hold til å legge fram de ulike oppfølgingene som Stortin- at omsorgen skal foretas i hjemmet, og at det blir helt feil get har vedtatt i forbindelse med barnehagemeldingen. at foreldre skal få muligheten til å delta i arbeidslivet. Jeg lover at vi skal gjøre det vi kan. Med en gang vi er Barnehager er faktisk bra for barn. De er et gode. Det ferdige, blir det lagt fram for Stortinget. Men vi klarer er ikke slik at vi ønsker å sette barn i en vanskelig situa- ikke å gjøre det over natta. Jeg må si at jeg synes det er sjon. Derfor synes jeg at Per Sandberg tok meget kraftig veldig OK at komitelederen er utålmodig på nettopp det i. Jeg hadde håpet at han hadde nyansert innlegget sitt. feltet. Jeg kan love henne at jeg kommer til å gjøre det jeg kan for å legge fram et resultat så fort som mulig. May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg veit at barne- og familieministeren har eit sterkt engasjement i Trond Helleland (H): Jeg er glad for at barne- og fa- forhold til barnehagar og det å skaffe alle som treng det, milieministeren har et så stort engasjement når det gjel- barnehageplass. der barnehager, og den pågående debatten om denne ar- 2000 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 1407 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. beidsgruppen kontra referansegruppen er for så vidt gan- Hvis vi i framtida skal få nok arbeidskraft, er vi helt av- ske uinteressant hvis det er slik at familieministeren kan hengig av å ha barnehageplasser slik at vi klarer å gi folk love at de private barnehagene får full innflytelse på det et ordentlig tilbud. arbeidet som blir gjort. For det er jo det som er vårt po- eng. Hvis en skal lage en mal for samarbeidsavtalen mel- Ågot Valle (SV): Jeg er glad for at statsråden gav SV lom private barnehager og kommuner, er det selvsagt at kredit for at vi er villig til å ta i bruk sterke virkemidler de private barnehagene må ha en hånd på rattet, at det for å få full barnehagedekning, og da vil jeg si at resepten ikke er kommunene som dikterer vilkårene sammen med ikke ligger til høyre, men til venstre. Den ligger i å ta i departementet. Så jeg tror statsråden på hennes ord, at bruk individuell rett til barnehageplass og økt statsstøtte. hun er positiv til dette, og da håper jeg at departementet Jeg er sikker på at statsråden er enig med oss i at avvik- følger opp også i de møtene som er, uten at statsråden ling av kontantstøtten ville gi muligheter til økt statsstøt- deltar. te. Men det ligger også i kommuneøkonomien. Når det gjelder barnehagepolitikken, var vi enige om I et brev til oss svarer Finansdepartementet at kommu- barnehagemeldingen, og det er vi fortsatt. Det er viktig at nene mangler 1,3 milliarder kr i frie inntekter for å kunne vi får til en økning av statstilskuddet. Men det som jo er betale sin 30 pst.-andel av driftsutgiftene. Da utfordrer problemet, er at slik opplegget for neste år er, har Arbeider- jeg igjen Regjeringen på kommuneøkonomien. Kom- partiet sagt at nå kan det være grunnlag for at foreldre- munene har fått mer penger, men de har også fått flere betalingen skal gå ned. Og jeg lurer på om barne- og oppgaver, så de har mindre frihet til å kunne gi penger familieministeren fortsatt tror at foreldrebetalingen vil gå både til barnehage og til kultur. ned. Med bakgrunn i de tall jeg har, og de tall som minis- Jeg er glad for at statsråden også er opptatt av at vi nå teren selv refererte til, er det nå en rekke kommuner som gjør noe forpliktende i forhold til de 70 000 ungene som foreslår kraftige påplussinger, bl.a. min egen kommune ble nevnt, og jeg deler den virkelighetsbeskrivelsen som Drammen, der det fra rådmannen var foreslått 29 pst. øk- hun har gitt. Hun hørte sikkert også hva jeg sa i innlegget ning neste år, mens Arbeiderpartiet og Kristelig Folke- mitt. parti, som har flertall i Drammen, nå gikk ut med glad- Jeg har en utfordring til, og det gjelder vold mot kvin- meldingen om at det bare blir 10 pst. økning. Det er alt- ner. Det har vært sterk fokusering på området vold mot for mye, og det som blir poenget da, er jo det barne- og kvinner, men jeg registrerer at det i hovedsak dreier seg familieministeren før har vært inne på, nemlig at det blir om vold mot kvinner her i Norge. I forhold til de interna- en ytterligere opptrapping av statstilskuddet, på sikt gjer- sjonale forpliktelsene vi har inngått, har vi også forplik- ne også på bekostning av overføringene til kommunene, telser til å hjelpe kvinner som blir utsatt for vold andre for å få en stykkpris på barnehager som vil gjøre at alle steder. Det er slik at flere kvinner flykter til Norge på står likt, uavhengig av hvor de bor i landet og uavhengig grunn av kjønnsbasert forfølgelse. De flykter fra vold- av om det er en privat eller kommunal barnehage. tekt, de flykter fra tvangsekteskap og de flykter fra vol- Jeg håper at barne- og familieministeren går videre på delige forhold ellers. Og da må vi gjøre noe med det. Hva det dersom det viser seg at denne kostnadsøkningen fort- har likestillingsministeren tenkt å gjøre med den situasjo- setter. nen at nesten ingen får opphold? Jeg håper hun engasje- rer seg i det. Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg vil igjen forsikre om at departementet og jeg har hatt en meget tett Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Når det kontakt med PBL i den tida jeg har vært statsråd, og jeg gjelder det budsjettet vi har lagt fram for barnehagesek- har også en ambisjon om å ha det videre. Jeg kan forsikre toren, er det første gangen på en del år at vi har klart å komiteen om at tolkningen her er direkte feil, det er in- legge fram såpass mye penger. Det har faktisk også både gen grunn til å tro noe annet. Norsk Lærerlag og PBL gitt oss honnør for, og de har Når det gjelder situasjonen for barnehagene, er det in- faktisk vært fornøyd med det vi har lagt fram. I denne gen tvil om at det er et problem. Det er det absolutt. Vi sektoren vil det bestandig være stort behov for bedre har et nasjonalt mål, men samtidig har vi kanskje ikke de økonomi. Men vi har startet en opptrappingsplan her, og sterke virkemidlene i dag som gjør at vi klarer å sikre oss Stortinget er jo enig i den opptrappingsplanen vi har lagt. det som et flertall i Stortinget hadde ønsket. Det blir et Gjennom det budsjettet vi nå la fram, klarte vi å få på dilemma som vi har uansett politisk parti. Vi ønsker alle plass en økning, men vi er selvfølgelig nødt til å følge at vi skal ha økt statstilskudd, opptil 50 pst., med en for- opp dette målbevisst videre. eldrebetaling på 20 pst. Men da må vi samtidig først bru- Når det gjelder det siste spørsmålet som representan- ke de virkemidlene som er nevnt i innstillingen, en kom- ten Ågot Valle stilte, i forhold til vold mot kvinner, kan munal utbyggingsplikt, en generell lovfesting av barne- jeg si at det er et felt som hele Regjeringen er opptatt av. hagene. Hvis ikke det er godt nok, må vi vurdere sterkere Jeg kan også si at både kommunalministeren og justismi- lut. Men så langt er det ingen partier i Stortinget, med nisteren følger meget nøye opp nettopp denne problem- unntak av SV, som ønsker sterkere tiltak enn hva vi har. stillingen. Så vi vil komme tilbake igjen til det, men det Jeg ønsker – og håper faktisk – at kommunene ser ligger også innenfor andre departement enn vårt. Men jeg verdien i at vi satser på barnehager, for jeg tror kynisk kan love at det vil være en sak som vi ikke skal glemme i sett at kommunene har godt av å satse på barnehager. vårt departement. 1408 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 2000 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. Per Sandberg (Frp): Nå kjenner jeg jo statsråden seg selv, og vi er nødt til å ha noen virkemidler som gjør som en veldig ivrig politiker, og veldig ivrig i forhold til at både det offentlige og de private barnehagene i framti- debatt når det gjelder Fremskrittspartiet og familiepoli- den tar et ansvar for å bygge ut et tilbud. Vi kan godt gi tikk, men jeg hadde håpet at statsråden hadde utviklet seg et kontantbeløp, men vi vet at det ikke vil være nok. Og etter å ha flyttet fra komiteen og inn i regjeringsbygget, det har vi faktisk sett eksempel på etter at vi fikk innført slik at det gikk an å få svar på det en spurte om. kontantstøtten. Det som skjedde da, var faktisk at en del Mitt grunnleggende spørsmål i den første replikken barnehager slet, en del lot være å bygge ut sine barneha- var jo om statsråden kunne dokumentere sine og statsmi- ger slik de tidligere hadde tenkt, nettopp på grunn av nisterens påstander om at barnehagene ville bli dyrere usikkerhet ved innføringen av en slik kontantoverføring. med Fremskrittspartiets modell. Når en kan påstå noe sånt overfor det norske folk, mener jeg det også må være Presidenten: Replikkordskiftet er omme. på sin plass å be om at en dokumenterer det. For det er en påstand som vi ikke er enig i. Jeg ser også at Statistisk Shahbaz Tariq (A): Budsjettforliket mellom sen- sentralbyrå og andre organisasjoner heller ikke er med på trumspartiene og Arbeiderpartiet gav en økning på Barne- det regnskapet. Hvis en innfører litt konkurranse, at for- og familiedepartementets og Kulturdepartementets bud- eldrene får lov til å velge selv osv., vil vi nok sannsynlig- sjetter. Denne økningen gir oss mulighet til å styrke vis få billigere barnehager. Så hvis jeg kunne fått svar på enkelte prioriterte områder utover de satsingene som er i det, ville jeg vært veldig fornøyd. Regjeringens budsjettforslag, som var preget av en sterk Det er klart at vi er enig med statsråden i at barneha- satsing på fellesskapsløsninger. ger er bra – selvfølgelig. Det er også derfor 70 pst. av Det er bekymringsfullt at vi på tross av nedgangen i foreldrene ønsker barnehageplass, men vi ønsker at de arbeidsledigheten i befolkningen opplever at folk med et- skal velge det ut fra egne behov og ikke ut fra en målsetting nisk minoritetsbakgrunn har store problemer på arbeids- om at alle barn skal i barnehage. Vi ønsker valgfrihet for markedet. Arbeidsledigheten blant enkelte av disse grup- foreldrene. Representanten Helleland tok også opp dette, pene er mellom 15 og 20 pst. Det paradoksale i dette er at men jeg vil gjerne gå litt lenger og utfordre statsråden i mange av dem som står i denne arbeidsledighetskøen, forhold til lovnadene til alle foreldre som ønsker å benyt- har høyere utdanning fra norske universiteter og høysko- te seg av barnehager. Kan statsråden garantere overfor ler. Sett i lys av det store behovet vi har for arbeidskraft alle disse foreldrene at barnehagene vil bli billigere med og kompetanse, er det et stort tankekors at arbeidslivet Arbeiderpartiets system i framtiden? Kan en garantere at ikke verdsetter den kompetanse som mange med etnisk det skjer? minoritetsbakgrunn faktisk har. Etter min mening er det- Og tilbake til statsrådens negative omtale av vår fami- te sløsing med menneskelige ressurser. liepolitikk: Ja, vi er uenig når det gjelder familiepolitikk. Når det er sagt, er jeg glad for at Arbeids- og adminis- Vi står for den som skal være i framtiden, Arbeiderpartiet trasjonsdepartementet i sitt budsjettforslag foreslår å øke står for den som de har sørget for, og står fortsatt på det. innsatsen for å mobilisere arbeidskraftressursene blant de med etnisk minoritetsbakgrunn. Aetat lokal vil utarbeide Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg må si at en egen handlingsplan for langtidsledige i denne grup- det er ikke helt sammenheng i det representanten Per pen. Fra Arbeiderpartiet sin side vil vi understreke vik- Sandberg sier. I det første innlegget han holdt i dag, fo- tigheten av dette. kuserte han veldig sterkt på de problemene som familie- Et svært positivt innslag i Barne- og familiedeparte- ne fikk, og grunnen til det var nettopp at vi på et vis mentets budsjett er styrkingen av bevilgningen til barne- tvangsdirigerte barn inn i de offentlige oppbevaringsin- og ungdomstiltak. For Arbeiderpartiet er det et overord- stitusjonene istedenfor at foreldrene selv tok vare på net mål å sikre alle barn og ungdommer gode oppvekst- dem. Nå sier representanten Per Sandberg at barnehager og levevilkår, uavhengig av kjønn, geografi eller etnisk er bra og positivt. Da må jeg stille dette spørsmålet tilba- bakgrunn. Vi må sikre våre barn og ungdommer like mu- ke: Hva mener egentlig Fremskrittspartiet? Hvis forel- ligheter for deltakelse. Dette er viktig, bl.a. fordi proble- drene hadde hatt et reelt valg, sier Fremskrittspartiet, så mer som vold, mobbing, kriminalitet, rus og rasisme hadde foreldrene valgt å være hjemme. Da har jeg lyst å blant barn har økt og er stadig økende. Dette bekymrer spørre: Betyr det at Fremskrittspartiet nå vil komme til å oss alle, vil jeg tro. Derfor er satsingen på barn og ung- gå inn for en vanlig lønn og gi et beløp på f.eks. dom svært viktig. I tillegg har Regjeringen styrket be- 200 000 kr til den av foreldrene som velger å være hjem- vilgningen til det frivillige barne- og ungdomsarbeidet me, slik at de får den muligheten som representanten Per kraftig, noe som også vil kunne virke forebyggende på de Sandberg etterlyste i sted? problemstillingene som jeg nettopp var inne på. De fri- Når det gjelder det representanten Per Sandberg sier i villige barne- og ungdomsorganisasjonene gjør et viktig forhold til dokumentasjon av konsekvensene av deres arbeid og er sentrale i arbeidet med å styrke bl.a. barn og barnehagepolitikk, gir jeg ikke Per Sandberg det svaret unges deltakelse og innflytelse i samfunnet. Satsing på han ønsker å høre. Jeg mener, og det er det mange som lokalt frivillig barne- og ungdomsarbeid er svært viktig gjør i denne sal, at hvis vi følger Fremskrittspartiets løs- for demokratibyggingen blant ungdom fra alle samfunns- ninger når det gjelder barnehager, så vil vi ikke ha aktø- lag, i by og distrikt. Spesielt viktig er det i en tid der vi rer som bygger barnehager. Barnehager blir ikke bygd av ser at ungdom i mindre grad velger å engasjere seg i fri- 2000 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 1409 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. villig arbeid og ungdomsorganisasjoner. Å forhindre dis- Komiteen ber Regjeringen vurdere å komme tilbake kriminering og inkludere alle grupper barn og ungdom med forslag til bevilgning, fordi komiteen ser at en reali- må være sentralt i arbeidet med å sikre alle barn og unge sering av dette prosjektet vil befeste Notoddens stilling likeverdige muligheter. Det er behov for en særlig inn- som Norges blueshovedstad. Ja, det er faktisk slik at en sats rettet mot enkelte grupper av barn og unge. realisering av dette prosjektet vil kunne gjøre Notodden Fremskrittspartiet stiller seg som vanlig på sidelinjen til Europas sentrum for denne musikkformen. med sin motstand mot satsing på fellesskapsløsninger. I Sist sommer ble kunstfestivalen Momentum i Moss sine merknader poengterer Fremskrittspartiet at forebyg- arrangert for annen gang. Denne festivalen er unik i den gende arbeid med barn og unges oppvekstvilkår i større forstand at det er den eneste festivalen som bredt presen- grad må settes inn på et tidligere tidspunkt, fortrinnsvis terer norsk samtidskunst. Festivalen har på grunn av sine rettet mot hjemmet og familien. Min tolkning av dette kvaliteter tiltrukket seg en mengde positiv omtale i blir da at oppdragelsen av barna kun er foreldrenes an- kunstfaglige miljøer i inn- og utland. svar. Til sist vil jeg rette oppmerksomheten mot de frie danse- Arbeiderpartiet er ikke i tvil om at de fleste foreldre i gruppenes situasjon her i landet. Mange mener at denne Norge gjør en fantastisk innsats i oppdragelsen av sine kunstformen ikke har fått den oppmerksomhet som den barn. Men for Arbeiderpartiet er det viktig å ha noen som fortjener. Ja, enkelte vil sågar si at dansen er blitt ste- kan hjelpe også i de tilfeller der familien ikke strekker til. moderlig behandlet. Problemene som disse dansegruppe- Jeg håper Fremskrittspartiet en gang vil lage et regn- ne står overfor, gjelder økonomi til drift, men også det skap over kostnadene ved å «reparere» barn og unge som faktum at de ikke har egne permanente lokaler – et dans- havner utenfor Fremskrittspartiets idealfamilie. Det er ens hus – til rådighet. Jeg er derfor glad for at komiteen – den gruppen som havner utenfor, som trenger det offent- unntatt Fremskrittspartiet, selvfølgelig – ber Regjeringen lige tilbudet. Det er derfor Arbeiderpartiet ønsker å styr- om en vurdering av disse frie gruppenes situasjon i for- ke den offentlige omsorgen – ikke å ta den vekk, slik bindelse med statsbudsjettet for 2002. Fremskrittspartiet vil. Hver for seg representerer de tre prosjektene jeg her har nevnt, svært ulike kulturelle uttrykk, og dette viser Frank Willy Larsen (A): Nå vet jeg at mine kolleger bredden i den kulturelle satsingen som Arbeiderpartiet i komiteen frykter at jeg skal holde et flammende innlegg ønsker i årene fremover. om Krøderbanen. Men etter at jeg kom tilbake til konto- ret mitt her om dagen og oppdaget at noen hadde satt opp Statsråd Ellen Horn: Nylig overvar jeg en moderne en lapp på døra hvor det stod «Her bor Krøder-Larsen», versjon av Henrik Ibsens Peer Gynt ved Trøndelag Teater. så skjønner til og med jeg at nok er blitt sagt om den sa- Vårt nasjonale epos utspiller seg denne gangen – boksta- ken i budsjettbehandlingen. Og når det er sagt, kan jeg velig talt – ved et veiskille. I sluttscenen sitter Solveig og heller ikke yte Krøderbanen rettferdighet i et innlegg på Peer som to desillusjonerte skikkelser i Bukkerittet opp- bare fem minutter. levelsessenter i Norge. Arbeiderpartiet har på sitt landsmøte gjort vedtak om Forestillingen stiller følgende spørsmål: Er kulturar- en kraftig satsing på kultur i årene som kommer. Jeg vil ven i ferd med å bli redusert til en tilbudsvare på en mar- derfor, med den begrensede tiden jeg har til rådighet, kedsplass? kommentere noen av de merknadene som etter min me- I mange ulike sammenhenger i verden i dag kommer ning peker utover neste års budsjett. Det er tre områder bekymringen for kulturarven til uttrykk. I lys av globali- jeg ønsker å kommentere: Det ene er bok- og blueshus på seringen er ikke minst de små kulturer og språkområder Notodden, det andre er kunstbiennalen Momentum i sterkt utfordret. Jeg er derfor glad for at det er bred poli- Moss, og det tredje er dansens stilling som egen kunstart. tisk enighet i denne sal om nødvendigheten av å løfte sat- Gjennom de siste tolv årene er det bygd opp en omfat- singen på kultur. tende virksomhet rundt bluesfestivalen på Notodden. I et stramt statsbudsjett la vi fram et kulturbudsjett Denne bluesfestivalen er et godt og inspirerende eksem- med vekst. Gjennom budsjettforhandlingene i Stortinget pel på at kultur med suksess kan brukes i forbindelse mellom Arbeiderpartiet og sentrum fikk kulturbudsjettet med omstilling av et lokalsamfunn. Som kjent ble en påplussing på nærmere 70 mill. kr. Jeg vil tillate meg Notodden-samfunnet stilt overfor store utfordringer i for- å rose komiteen for det arbeidet som er nedlagt i behand- bindelse med nedbyggingen av jernverksindustrien og lingen av budsjettet. Norsk Hydros engasjement der oppe. Mange sier at vi går inn i historiefortellernes tid. En I en merknad som en samlet komite stiller seg bak, viktig kulturpolitisk oppgave er å sikre at vi i Norge får anerkjennes den betydningen som Notodden Blues Festi- rik tilgang på historier fra vår egen virkelighet på vårt val etter hvert har fått, både nasjonalt og internasjonalt. eget språk, i boken, på teaterscenen og på kino. Behand- Skal den bluesrelaterte virksomheten på Notodden ut- lingen av ABM-meldingen varsler et løft for våre biblio- vikle seg videre, mener initiativtakere at man trenger et teker, museer og arkiver. Jeg er også svært tilfreds med eget hus. Derfor har man lansert ideen om et eget bok- og at Stortinget nå har gitt sin tilslutning til den modernise- blueshus på Notodden. Dette er et prosjekt som er sterkt ring og fornyelse Regjeringen har foreslått for filmsekto- forankret både hos lokale myndigheter og lokalt nærings- ren. Året 2001 blir starten på en ny epoke for norsk film- liv. bransje. 1410 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 2000 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. Er det noe sted vi virkelig utfordres av markedskrefte- individer og som fellesskap. Derfor vil Regjeringen satse ne, er det på mediefeltet. Det er viktigere enn noen gang på kultur. Derfor vil vi ruste opp Kultur-Norge fram mot å føre en aktiv og målrettet politikk som kan sikre mang- vårt 100 års-jubileum som selvstendig nasjon. fold og kvalitet. I nær sagt alle norske hjem finnes det en Mulighetenes Norge ligger i kulturen. radio og et fjernsynsapparat. En av de viktigste mediepo- litiske utfordringer er å sikre allmennkringkasternes po- Kirsti Kolle Grø n d a h l hadde her gjen- sisjon. inntatt presidentplassen. Jeg nøler ikke med å si at NRK har vært den viktigste kulturformidleren i oppbyggingen av det moderne Norge. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Men nå går NRK i motbakke. Jeg har ydmykhet overfor den formidable snuoperasjonen NRKs styre og ansatte Per Roar Bredvold (Frp): Nå kommer en annen Per står overfor. Vår oppgave er å avklare hva vi vil med istedenfor Peer Gynt. Det kan jo være spennende å høre NRK, og hva som trengs for å nå målene. Mitt sterke øns- på den Per-en også! ke er at også fremtidens generasjoner får gleden av et Vi la merke til at statsråden sa at det i hvert hjem fin- sterkt NRK både med distriktssendinger og med alt fra nes et fjernsynsapparat. Det er riktig. Men det statsråden barnetimen for de minste og seriøse nyhetsprogrammer ikke sa, var at dette var et skatt og avgifts-apparat, som til norsk film og drama på skjermen. den enkelte må betale for å ha. Nok om det. Stortinget har sluttet opp om hovedlinjene for behand- Det er selvfølgelig noen punkter som Fremskrittspar- lingen av konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert tiet ikke er enig med statsråden i, og noen vi delvis kan fjernsyn. Det er bred enighet om utlysningen, om inn- være enig i. Noe av det jeg ønsker å si litt om, er bl.a. holdsmessige og økonomiske krav og om lokalisering i innkjøpsordningen for våre biblioteker. 55 mill. kr bru- Bergen. Jeg tar til etterretning flertallets forutsetning at ker Norge hvert år på å kjøpe inn litteratur, som så blir det skal kreves inn et vederlag, men ikke ved auksjon. fordelt til de enkelte biblioteker – ofte til stor skuffelse Dette vil jeg selvsagt legge til grunn i Kulturdepartemen- for biblioteksjefen, som må ta imot bøkene og sette dem i tets videre håndtering av saken. hylla, og der blir de stående. Kan statsråden være villig Vi nordmenn er verdensmestere i avislesing. Lokal- til å se på denne ordningen, slik at det enkelte bibliotek avisen er en av våre viktigste bærebjelker. Derfor er jeg får disse pengene og selv kan kjøpe inn bøker som de vet tilfreds med at Stortinget slutter seg til vårt forslag om de kan få lånt ut? økt pressestøtte. Men enda viktigere er den brede enighe- Neste punkt gjelder TV 2-konsesjonen, som har vært ten om å videreføre nullsatsen på moms for aviser. mye i mediene i det siste. Vi har sett at Arbeiderpartiet Det har vært diskusjon om den foreslåtte kulturelle og kanskje – jeg understreker kanskje – også statsråden skolesekken. Hensikten er å gi alle skolebarn i hele lan- har snudd når det gjelder dette med auksjonsprinsippet. det et tilbud om levende kunst og kultur, slik mange barn Jeg vil gjerne høre noen ord om auksjonsprinsippet. allerede har fått. Jeg vet at kunstnerne og kulturarbeider- Så litt om operaen – som også statsråden var inne på – ne i hele landet nå gleder seg til å fylle sekken med kon- som hun ønsker å følge nøye, og som skal ha høy priori- kret innhold. tet. Jeg vil stille et helt konkret spørsmål: Hvor mye, i I året som ligger foran oss, har vi en rekke viktige sa- kroner og øre, synes statsråden at en ny operabygning er ker i Kulturdepartementet, som tiden ikke tillater meg å verdt? gå detaljert inn på. Vi skal styrke både kulturinstitusjo- Litt om NRK: Jeg så av Nettavisen i går at Førde kan- nene og de frie kunstnernes kår. Og selvsagt skal også skje har et litt annet syn enn enkelte andre. Han sier: kultursektoren være gjenstand for fornyelse og moderni- «I de aller fleste land med liknende lisenssystem sering. som vårt, diskuteres det hvor lenge denne skatten» – Operahusprosjektet i Bjørvika vil ha høy prioritet. Jeg jeg understreker skatten – «kan opprettholdes. Det er vil legge vekt på stram budsjettstyring og at fremdriften derfor viktig at NRK også diskuterer dette og planleg- holdes, med sikte på at saken fremlegges for Stortinget ger en fremtid der man ikke er 100 prosent avhengige våren 2002, sammen med Nasjonal plan for produksjon av en lisensavgift.» og formidling av opera og ballett i Norge. Og han framholdt: Vi skal også arbeide med Scenekunstutvalgets utred- «Og jeg er fremdeles ikke sikker om politiske ved- ning, med en gjennomgang av orkesterfeltet og med den tekter er den beste måten for en medieorganisasjon å store, gjennomgripende kulturmeldingen. Vi gleder oss overleve i fremtiden.» også til å ta fatt på samordning og økt innsats innenfor området offentlig rom, arkitektur og design. Og ikke minst har vi merket oss komiteens uttalte ønske om fort- Statsråd Ellen Horn: Jeg registrerer at Bredvold er gang i oppfølgingen av ABM-meldingen. imot innkjøpsordningene på litteraturfeltet i likhet med Vi er en ung nasjon, en liten nasjon og en rik nasjon. en rekke andre støtteordninger for våre kunstnere. Inn- Ikke alle trekk ved samfunnsutviklingen er like oppløf- kjøpsordningen blir i dag evaluert av Kulturrådet, og jeg tende. Gå utenom, sier Bøygen – for å gå tilbake til Peer kan ikke på det nåværende tidspunkt på noen som helst Gynt. Henrik Ibsen advarer oss mot å være oss selv nok. måte gå inn for å gå vekk fra den nåværende ordningen, Vi kan bruke kulturen til å finne fram det beste i oss, som som gjør at våre biblioteker får en rik tilgang på alt som

Trykt 10/1 2001 Forhandlinger i Stortinget nr. 94 2000 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 1411 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. (Statsråd Horn) den kulturelle skolesekken. Jeg har merket meg de ulike skrives på norsk i dag. Internasjonalt får vi stor berøm- komitemerknadene vedrørende forslaget om bevilgning melse for disse ordningene. til den kulturelle skolesekken. Merknadene stiller spørs- Når det gjelder TV 2, har jeg sagt i mitt innlegg at vi mål ved behovet for særskilt organisering og tiltak over- tar til etterretning det flertallet i komiteen går inn for. For for den aktuelle målgruppen, idet man formoder at eta- oss har det vært viktig å ha programkrav og å få et veder- blerte aktører innenfor kulturfeltet og skoleverket vil lag. Måten pengene skal tas inn på, er av mindre betyd- kunne ivareta disse oppgavene. Men samtidig har jeg ning for oss. med tilfredshet merket meg at det er bred politisk enighet Det var spørsmål om operaen. Jeg sa i mitt innlegg at om viktigheten av å formidle kunst og kultur overfor jeg vil følge nøye med på kostnadssiden og styre prosjek- barn og unge, og det er selvfølgelig mitt og Regjeringens tet stramt, og jeg kan selvfølgelig ikke på øren si hva mål. Jeg er overbevist om at vi skal kunne fylle sekken budsjettet kommer til å ende opp på, men jeg er sikker på med reelt innhold. Vi vil umiddelbart gå i gang med å at vi styrer dette på en sterk og stram og god måte, og at planlegge en idékonferanse, og vi vil så fort som mulig vi vil få en opera som vi kan være stolte av. samordne den virksomhet som allerede fins, og benytte Når det gjelder lisensen, er jeg klar over at Frem- oss av eksisterende ordninger. Jeg er også glad for den skrittspartiet helst hadde sett at alle våre kanaler var dre- påplussingen som kom til rikskonsertordningene, det er vet med privat finansiering. Jeg er selvfølgelig uenig en utmerket ingrediens i en kulturryggsekk som jeg er med Fremskrittspartiet på dette feltet, og viser til det jeg sikker på vil kunne bli til berikelse for vår oppvoksende sa i mitt innlegg, at jeg mener det er en stor offentlig slekt i årene som kommer. oppgave å sørge for at NRK får skikkelige muligheter til å stå fritt også i fremtiden. Anne Enger Lahnstein (Sp): Jeg vil gjerne berømme kulturministeren for engasjement og for uttrykt forhåp- May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Det er ingen ning om at det blir et løft for kulturen. Jeg ønsker og hå- tvil om at kulturministeren har eit sterkt og brennande per også at det kan bli et større gjennomslag for kultur- engasjement for kulturen og alle dei moglegheitene som ministeren. Jeg er sikker på at hun kjemper for disse sa- ligg innanfor den sektoren. Derfor kunne vi heller ikkje kene innad i Regjeringen. la vere å legge merke til statsråden si utsegn om at ho Det er et stramt budsjett som ble lagt fram, og stats- håpte at sentrumspartia fekk gjennomslag for meir pen- råden avsluttet sitt innlegg med å vise til at vi også skal gar til kultur. Det fekk vi, så no kan vi i fellesskap glede markere hundreårsjubileet for Norge som nasjon fram mot oss over meir midlar til kultur. 2005, og det ligger i proposisjonen at Tusenårsselskapet- Den kulturelle skolesekken var statsråden innom i sitt Norge 2000 nå blir Norge 2005 AS fra 1. januar neste år. innlegg. Regjeringa vil gi alle barn ein slik ryggsekk: Det jeg vil henlede oppmerksomheten på, er et svar «Den skal inneholde møter med levende musikk og som departementet har gitt på spørsmål fra komiteen, om teater – møter med fortid og nåtid i det lokale sam- bruken av pengene som er øremerket og innenfor til- funn.» sagnsfullmakten for Tusenårsselskapet-Norge 2000 AS, Men det vi opplever, er at sekken ikkje er fylt med som altså endrer navn nå. Her står det nemlig at det er et dette, sekken er fylt med papir, for det departementet stramt budsjett. Så har altså Regjeringen valgt å ta foreslår at desse pengane som har kome inn på budsjettet, 15 mill. kr til fylkenes tusenårssteder – og begrunner for så skal brukast til, er ein idé- og informasjonskatalog som vidt det. I et stramt opplegg vil jeg forstå det. Men det jeg skal vere tilgjengeleg på alle grunnskolar ved skoleårets mener det ikke er dekning for, er når det står at det ikke start i 2001. 15 mill. kr var opphavleg tenkt å gå til dette forelå «forutsetninger om at Tusenårsskiftet-Norge 2000 formålet. Meiner statsråden at det vil vere nødvendig å AS ikke kan bidra til finansieringen av tusenårsstedene i bruke så mykje pengar berre til informasjon? Dersom ein fylkene». Dette mener jeg er feil. Jeg har gått tilbake og hadde omprioritert desse midlane og fylt dette med inn- sett både i proposisjonen, i innstillingen og i debatten, og hald, kunne ein f.eks. ha fjerna heile køen til Rikskon- jeg mener at prosjektene som ligger i selskapet, er uten- sertanes skolekonsertar og andre tiltak retta inn mot barn om tusenårsstedene. og unge. No har jo 5 mill. av desse midlane blitt omfor- Jeg vil gi statsråden anledning til å rette opp det jeg delte konkret til tiltak for barn og unge, og det er jo posi- oppfatter som en misforståelse. Jeg vil også gi statsråden tivt, men kva tenkjer statsråden vidare om dette, etter at mulighet til å gi en respons på om hun ikke ser behov for dei har fått ut informasjonsmateriell, i forhold til å starte å komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med penger opp nye ting – ut frå dei behova vi allereie har på mange til Norge 2005 AS. sektorar, som f.eks. Rikskonsertane og skolekonsertar kor ikkje alle får det tilbodet som dei ønskjer i dag? Vil Statsråd Ellen Horn: La meg aller først få takke for statsråden følgje opp med å gi skolesekken eit innhald, hyggelige ord fra sentrum. Jeg er overbevist om at vi skal eller har dei andre planar? klare å få til et løft fram mot 2005, ut fra den prioriterin- gen som kulturspørsmålene er gitt i de aller fleste grup- Statsråd Ellen Horn: Jeg er glad for å få denne mu- pene her på Stortinget. ligheten til å slå fast at min hensikt aldri har vært å bruke Anne Enger Lahnstein spør om bruken av midlene til 15 mill. kr på informasjonsmateriell i forbindelse med Tusenårsselskapet. I Tusenårsselskapets budsjettforslag

S 94 2000-2001 1412 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 2000 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. for 2000 er det altså medregnet 11 mill. kr til tusenårs- ha både bedre programtilbud og sterkere programvilkår, steder i fylkene. Departementet har funnet det riktig å vi ville ta inn penger, og utlysningen skulle være reell – prioritere tusenårsstedene i fylkene noe sterkere enn det dette som resultat av ESA-reglene. Vi mente at det var en Tusenårsselskapet selv la opp til, ved å foreslå ytterligere real sak å først sette opp våre klare programkrav – som er 4 mill. kr – i alt 15 mill. kr til formålet. Og så vidt jeg har meget strenge, de er jo blitt kommentert fra flere av aktø- kunnet bringe i erfaring, har det ikke kommet fram at rene som kanskje for strenge – og ta en runde på det, og dette er i strid med noen forutsetninger fra Stortinget. så i neste runde ha en auksjon. Og gitt at man hadde et like- Både selskapets styre og departementet mener således at verdig programtilbud, hvem ville da betale mest for midlene til fylkestusenårssteder ligger innenfor det for- konsesjonen slik at vi fikk optimalt utbytte til fellesska- målet og de oppgavene som selskapet har. Det er et ut- pet? Dette var tenkningen bak. Vi ville ha flere samiske trykk for at etablering av tusenårsstedene i fylkene må gå programmer, vi ville ha flere barneprogrammer, og vi foran ønsket om innsats fra selskapet på andre områder, ville ha mer nynorsk knyttet til den nye konsesjonsutlys- hvor idérikdommen og kreativiteten har vært stor. ningen. Når så forutsetningene for å gi statlig tilskudd er opp- Når det gjelder NRK, er jeg veldig opptatt av å re- fylt, tar vi sikte på at alle tusenårsstedene i fylkene og sa- spektere at NRK nå er et AS, hvor styret har en suveren miske tusenårssteder skal realiseres fram til 2005. rett til å foreta sine disposisjoner for å komme i balanse. Det betyr ikke at jeg ikke mener at vi har et overordnet Trond Helleland (H): Kulturministeren virker nær- ansvar for å sørge for at samfunnshensynet blir ivaretatt. mest likeglad med at Stortinget har forkastet auksjons- prinsippet knyttet til den nye konsesjonen for riksdek- Ågot Valle (SV): Statsråden sa helt riktig at mulig- kende, kommersiell allmennkringkasting. hetenes Norge ligger i kulturen. Det er også derfor vi i Jeg er veldig glad for at et bredt flertall nå har gått vårt forslag til statsbudsjett foreslår 300 mill. kr ekstra til vekk fra dette. Likevel sitter jeg igjen med et spørsmål kunst og kultur. Jeg minner om det jeg sa, at det egentlig som jeg ikke har fått svar på, og det er: Hvilke kulturpo- bare er småpenger. litiske fordelinger ble gjort i departementet da man valg- Det er helt riktig det statsråden sa, at det er en felles te auksjonsprinsippet? Det kan være greit for komiteen forståelse av at kunst og kultur trenger et ekstra løft. Da og for Stortinget å vite hvilke vurderinger som ble gjort i må jeg si jeg blir bekymret når statsråden beskriver Re- Kulturdepartementet knyttet til denne nye måten å drive gjeringas forslag til rammeområde 3 – kulturbudsjettet – inn midler på på kultursektoren, eller mediasektoren. som en styrking, for programkategorien kulturformål Kulturministeren selv sa jo nettopp i stad at det ikke var hadde en nedskjæring, hvis en også ser på prisstigninga. markedskreftene som skulle styre mediefeltet utelukken- Det har kommet et forslag fra Kulturutvalget, som de; vi trenger allmennkringkastere. Høyre er faktisk enig Arbeiderpartiet satte ned, om å øke andelen for kunst og i dette. Vi gikk tidlig ut og sa nei til auksjonsprinsippet, kultur på statsbudsjettet til 1 pst. innen 2005. Det samme nettopp fordi dette først og fremst er et kulturpolitisk forslaget la vi fram i fjor, og det legger vi fram i år også. spørsmål der vi snakker om norsk språk og kulturidenti- Mener statsråden at det er mulig å få til det løftet, hvis tet. Da overrasker det meg veldig at Kulturdepartementet ikke statsråden har Stortinget bak seg i en forpliktende – v/kulturministeren – lanserte en modell som Stortinget målsetting om å nå 1 pst.? Vil ikke budsjettet alltid være forkastet i vår, nemlig auksjonsmodellen. så stramt at det ikke tillater satsing på kunst og kultur? Jeg er veldig interessert i å høre hvilke kulturpolitiske Så var statsråden opptatt av de frie kunstnernes kår. vurderinger som ble lagt til grunn, for hvis vi får disse på Da vil jeg ta fram ett område som kanskje kunne styrke bordet, kan det hende at vi kan diskutere dette ved en se- de frie kunstnernes kår, nemlig utsmykkingsordninga for nere anledning. Eller er det slik at auksjonsprinsippet nå fylkeskommunale og kommunale bygg. Arbeiderpartiet er forlatt for godt på kultursektoren? var sammen med Høyre opptatt av å øke bevilgninga til Så til NRK: Statsråden sa at NRK måtte stå fritt, og da denne ordninga i fjor, nettopp fordi det gir kunstnerne gjennom lisensinntektene. Men samtidig ser vi nå at sta- mulighet til å bo rundt i hele landet. (Presidenten klub- dig flere her i huset og delvis også statsråden – hun har jo ber.) Da vil jeg spørre: Hva har skjedd, når ikke Arbeider- mulighet til det som generalforsamling – prøver å påvir- partiet nå er villig til å være med på å løfte opp dette om- ke NRKs prosess når det gjelder antall distriktskontorer, rådet? når det gjelder utenriksnett osv. Hvor fritt står egentlig NRK, og hvor fritt bør det stå etter statsrådens mening? Statsråd Ellen Horn: Jeg leste selvfølgelig innstil- lingen til budsjettet med stor interesse. På nesten alle Statsråd Ellen Horn: Når det gjelder auksjonsprin- poster var det kutt fra Fremskrittspartiet og påplussinger sippet, skal jeg forsøke å gi en klargjøring av hva som lå fra SV. Men det er en stram virkelighet, og jeg står fast til grunn i departementets tenkning. ved at det var en viss vekst i det budsjettet som vi la For oss var to sider ved utlysningen av konsesjonen fram. Jeg hadde sågar med meg en ost og en ostehøvel da vesentlige. Den første og helt avgjørende var innholdet, jeg presenterte budsjettet, for jeg sa at vi måtte prioritere selve programkravene, som vi ønsket å forsterke – for vi stramt – løfte opp noen felt og holde andre mer i ro. Det er ikke i ett og alt fornøyd med andelen norske program- betyr ikke at jeg og Regjeringen ikke tar på alvor det vi mer, f.eks., i det nåværende TV 2. Poenget er at vi skulle nå har sagt, at vi skal gjøre et kraftig og synlig løft for 2000 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 1413 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. kulturen og Kultur-Norge fram til 2005. Jeg føler meg Så vil jeg slutte meg helt og fullt til det forrige taler sa overbevist om at det er vilje også i denne sal til å få dette i sitt innlegg. NRK er en institusjon som står i en spesiell igjennom. stilling i forhold til andre medier, enten det er TV-kana- Når det gjelder ordningen med utsmykking av kom- ler, radio eller aviser. NRK skal lage TV og radio som munale bygg, har jeg med glede merket meg den brede må konkurrere om lyttere og seere med andre, kommersi- omtalen som utsmykkingsordningen har fått i budsjett- elle aktører, men de skal også være noe mer. NRK er en innstillingen. Jeg har bestemt at det av de resterende dis- kulturinstitusjon som har ansvar for at språket vårt ivare- posisjonsmidler på Kulturdepartementets budsjett for tas, at norsk kultur ivaretas, og at nyheter kommer ut til inneværende år skal benyttes 800 000 kr for å styrke ord- hele landet. Dette betyr at selv om NRK er et aksjesel- ningen med utsmykking av kommunale og fylkeskom- skap, kan de ikke gjøre akkurat det som faller dem inn munale bygg. Departementet vil drøfte den videre opp- hele tiden, de har et spesielt ansvar. Da er det veldig følgingen av utsmykkingsordningen med fondets ledelse. skuffende når NRK nå prøver å springe fra vedtak og løf- Jeg vil for øvrig legge stor vekt på dette når budsjettfor- ter når det gjelder utbygging av distriktsfjernsyn. Etter slaget for 2002 skal utarbeides, i forbindelse med satsin- først å ha fått en lisensøkning for å gjøre denne jobben, gen på offentlig rom, arkitektur og design. kan de ikke med troverdigheten i behold la være å gjen- nomføre planene. Jeg har selvfølgelig en viss forståelse Presidenten: Replikkordskiftet er omme. for at når NRK er kommet i en vanskelig situasjon, er det De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil ikke lett å sette i gang med nye tiltak, men jeg sitter med 3 minutter. en følelse av at det som skjer, er at distriktene nå får svi for overskridelser som stort sett har skjedd på sentralt nivå. (KrF): Avtaler må holdes for å kunne Nordland er et av de fylkene som ikke har fått egne skape troverdighet mellom avtalepartnere. Dette gjelder TV-sendinger, til tross for at det har vært meningen at også Stortingets klare avtale med NRK for driftsårene slike skulle startes opp. NRK mener åpenbart selv at det 1995 og 1996. Da økte nemlig Stortinget lisensene med er tilstrekkelig med én sending for Nord-Norge, styrt og til sammen 75 kr for å dekke økte driftskostnader, men laget fra ett sted i landsdelen. Dette vitner om liten inn- ikke minst fordi det skulle utvikles lokale TV-sendinger i sikt i geografien og liten innsikt i situasjonen. Det er Nordland og Østfold. Det blir ikke troverdig når den ene langt fra Vardø til Brønnøysund, og jeg tror ikke at alle i parten, i dette tilfellet NRKs ledelse, ensidig bare delvis Nordland opplever at nyheter som blir prioritert fra oppfyller avtalen, idet vi i dag har fått bygd opp lokalite- Troms, er de samme nyhetene som til enhver tid er mest ter for TV-sendinger både i Bodø og i Fredrikstad, mens aktuelle for dem. sendingene gang på gang er blitt utsatt– hele fire-fem Derfor er jeg glad for at flertallet i komiteen står fast ganger. Nå må sendingene komme i gang. Tålmodig- ved tidligere uttalelser om at det skal startes sendinger heten er for lengst oppbrukt på disse to stedene. fra Østfold og Nordland, og jeg forutsetter at dette vil bli Jeg er glad for at komiteens flertall, representantene fulgt opp. Jeg forutsetter også at det er siste gang Stortin- fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og get sier noe om denne saken, og at vi nå får ryddet opp på SV, nå støtter tilretteleggingen av lokale TV-sendinger en skikkelig måte. på de to nevnte stedene ut fra den tidligere klare forutset- Samtidig er det skuffende at det ikke er full oppslut- ning. Dette er det samme flertallet som i sin tid gav li- ning om flertallets holdning. Jeg registrerer at Høyre og sensøkningene. Stortinget har altså ikke endret syn. Nå er Fremskrittspartiet har en noe annen holdning. Det kan det viktig at NRK oppfyller sin del av avtalen omgående. ikke bety annet enn at de prioriterer på en annen måte Jeg forventer også at kulturministeren setter fortgang i enn flertallet i denne saken. dette arbeidet. Det hjelper liksom ikke at Østfold har fått et signal fra Signe Øye (A): Helt på tampen av debatten – for øv- NRK om at de skal kunne få lov til å bryte opp dagens rig en bred debatt som har dekket veldig mye – ønsker TV4-sending ved at senderstedet flyttes fra Skien til jeg å si noe om et par områder. Fredrikstad. En slik endring vil være med på å svekke til- Det gjelder først og fremst Høgskolen i Østfold. Det budet, spesielt i det sentrale østlandsområdet. Med andre er gledelig at både kirke-, utdannings- og forskningsko- ord: En avtale er en avtale og må oppfylles. miteen og denne komiteen i sine innstillinger har sagt noe om problemene med utbygging av høyskolene våre. Tomas Norvoll (A): Budsjettforliket mellom Arbeider- Et samlet er vel enige om at det har kommet partiet og sentrumspartiene viser at det er mulig å finne svært få – om noen – midler til slike utbygginger i de sis- gode løsninger i Stortinget. Regjeringen la fram et stats- te årene, at problemene etter hvert nå tårner seg opp, og budsjett som begrenset veksten i privat sektor noe, for å at noe må skje snart. Derfor ber også KUF-komiteen i sin gi rom for økt satsing på fellesordninger. Det var et godt innstilling Regjeringen sørge for at prosjekteringen kan arbeiderpartibudsjett, et godt sosialdemokratisk budsjett. fortsette når det gjelder samlokalisering og nybygg for Denne profilen er der fortsatt. Arbeiderpartiet måtte gi og høyskolene i Østfold og Stavanger. ta, sentrum måtte gi og ta, før vi kom fram til en løsning Høgskolen i Østfold vil ha ferdig sitt skisseprosjekt som er god, og hvor hele profilen fra Regjeringen er til ved årsskiftet og er klar til å ta fatt på forprosjektet på ny- stede. året, slik at dette kan være ferdig til sommeren. 1414 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 2000 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. Som bekreftet av kirke- og undervisningsstatsråden det engasjementet som er på dette området. SVs forslag her flere ganger i spørretimen, og nå av en enstemmig fa- nr. 11 om å evaluere dei endringane som er gjorde i for- milie-, kultur- og administrasjonskomite, er det Høg- hold til å gi fedrar sjølvstendig oppteningsrett til fødsels- skolen i Østfold som har førsteprioritet når det gjelder ut- pengar, har eg på ein måte litt sans for. Kristeleg Folke- bygging av høyskoler, og Høgskolen i Stavanger har parti ønskte å gå lenger enn Arbeidarpartiet i den saka då andreprioritet. Jeg forutsetter derfor at det er rom på den blei behandla sist. SV gjekk endå lenger. Men eg Statsbyggs budsjett for bevilgninger til prosjektering til oppfordrar SV til å gjere det om til eit oversendingsfor- begge disse prosjektene i året som kommer, slik at plan- slag, og så får Regjeringa vurdere det. leggingen ikke stopper opp for noen. Jeg har også merket meg den positive omtalen som Odd Eriksen (A): Den nordnorske befolkningen, samtidskunstfestivalen Momentum i Moss har fått i inn- nordlendingene, eller folket fra landet i nord, er et kultu- stillingen av et flertall, med unntak av Fremskrittspartiet. relt, fargerikt folkeferd. Det er særlig språket vårt – eller Dette flertallet har registrert at Momentum trenger øko- mer presist: dialekten – mange opplever som blomstren- nomisk støtte og ber Regjeringen vurdere dette i forhold de. Kultur er viktig for nordlendingene. «Skulpturland- til statsbudsjettet for 2002. Det er bra. At Momentum skap Nordland» er et eksempel på dette, «Oluf» er et an- trenger støtte, er i høyeste grad riktig. Uten statlig støtte net eksempel. Nordlendingene er folket fra landet i nord, vil det bli svært vanskelig å videreføre dette vellykkede fra Bindal i sør til Grense-Jakobselv i nord. Vi er et arrangementet. Derfor gis det nå håp om at Momentum romslig folkeferd som ønsker de fleste velkommen – kan komme inn på statsbudsjettet på linje med andre til- også trøndere og østlendinger. svarende arrangementer fra 2002. Dette sier jeg som et apropos til den debatt som har Til slutt må jeg si at jeg er meget glad for at et flertall pågått, og som pågår, spesielt i den nordnorske pressen, i komiteen nå mener at de ikke kan gå tilbake på tidligere men også i pressen lenger sør i landet, og som etter hvert forutsetninger om at egne fjernsynssendinger i Østfold har blitt en form for kulturdebatt. og Nordland skal startes opp. Jeg støtter de to foregående Når vi ønsker de fleste velkommen til oss som bor i talere, som har gått dypt inn på det, og jeg er helt enig i «landet der nord», må ikke de som kommer nordover, bidra det de har sagt. til at det settes opp nye gjerder eller stengsler for hvem som skal få lov til å være nordlending. Nordlendinger er May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg vil først, de som bor i eller som er i og fra «landet der nord». på slutten av debatten, seie litt om dette med samarbeids- To forhold i innstillingen har jeg lyst til og behov for å mal mellom dei private barnehagane og kommunen. kommentere. Jeg er glad for den positive omtalen Hamsun- Barne- og familieministeren gir uttrykk for at vi tolkar senteret har fått. Jeg skulle likevel ønske at det hadde deira svar feil. Eg vil då berre gjere merksam på at vi er vært rom innenfor avtalen mellom sentrum og Arbeider- kjende med eit brev som Private Barnehagers Landsfor- partiet for å bevilge noen midler for å følge opp de plane- bund har sendt til Barne- og familiedepartementet den ne som foreligger. Men med den samlet sett positive 20. november 2000, om arbeidsprosessen for utarbeiding holdningen som komiteen viser til et internasjonalt av mal for driftsavtale mellom private barnehagar og Hamsun-senter på Hamarøy, er jeg rimelig optimist når det kommunane. Her står det følgjande: gjelder neste runde, der handling må få lov til å følge ord. «Private Barnehagers Landsforbund finner den ar- Den andre saken er også nevnt før. Det gjelder NRKs beidsform departementet har valgt problematisk for distriktssendinger på fjernsyn. Jeg er helt enig i det repre- oss som organisasjon, og føler ikke at dette er i tråd sentanten Enger Lahnstein sa i sitt innlegg om denne sa- med innstillingen fra Familie- kultur- og administra- ken. Om jeg skulle driste meg til å polemisere et øye- sjonskomiteen.» blikk mot representanten Enger Lahnstein, måtte det Her er det altså fleire som har oppfatta dette på same være å si at de betraktningene hun gav uttrykk for i sitt måten som oss. Men eg tolkar statsråden slik at dei har innlegg, burde hun også ha markert overfor NRK i sin tid ein nær og god kontakt med PBL, og at PBL vil bli invol- som kulturminister. Det ville ha bidratt til at den avkla- verte i det vidare arbeidet, slik at vi får eit godt resultat til ringen vi foretar i dag, ville vi ha fått på et langt tidligere slutt. tidspunkt. Men det er historie. Jeg er glad for og jeg er Så ei lita stemmeforklaring: Når det gjeld forslag frå enig i flertallsmerknaden i innstillingen – hele merkna- Høgre om AFP-ordninga, forslag nr. 4 i innstillinga, vil den. eg, for å korte ned taletida, berre gjere merksam på merk- naden som vi har i innstillinga. Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): I god fordelingsånd Når det gjeld forslag nr. 8, frå Framstegspartiet, om har Arbeidarpartiet fordelt si taletid med 5 minutt på kvar utviding av kontantstøtta, har Kristeleg Folkeparti i lag av sine åtte talarar. Det tyder at også eg, som fraksjons- med dei andre sentrumspartia blitt einige om at den skal leiar, berre hadde 5 minutt. Difor tillèt eg meg ein kort vere som i dag i tre år, så vi stemmer ikkje for forslaget merknad til slutt. om ei ytterlegare utviding av den no. Vi ventar også på ei Fyrst vil eg seia at debatten har vore mindre kaotisk evaluering av den. enn eg trudde den ville verta når me skulle behandla tre Når det gjeld SVs forslag nr. 10, som går på vald mot såpass forskjellige område, og det vonar eg at alle tyk- kvinner, vil eg også vise til merknader i innstillinga og til kjer. 2000 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 1415 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. Men det er ein ting som eg har lyst til å presisera til Når det gjelder Østfold og Nordland, vil jeg vise til slutt. Det gjeld dette fornyingsarbeidet. Sjølv om det ikkje komiteflertallets forutsetninger. Jeg legger selvsagt til er skrive ein felles merknad om fornying, vil eg påstå at grunn at NRK vil følge opp disse forutsetninger. både merknadene frå dei enkelte partia og debatten i dag viser at Regjeringa har stor støtte for sitt fornyingsarbeid. Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg vil følge opp det som Frå høgresida seier dei at det er for lite, og frå venstre- statsråden nå sa i sitt siste innlegg, om at man ikke skal sida seier dei at ein må vera forsiktig, og når det kjem til legge seg unødig opp i de disposisjoner som NRK foretar konkrete forslag, har ein lett for å seia stopp. Men eg trur seg. Der støtter jeg selvfølgelig statsråden. Men samtidig heilt klart det er eit fleirtal i denne sal som vil kunna er det viktig å være klar over at når NRK søker Stortinget støtta forslag som kjem frå ein balansekunstnar som om å øke lisensavgiftene på gitte betingelser, bl.a. at dis- Jørgen Kosmo. triktssendingene skal styrkes og ikke svekkes, tar vi for Så til NRK-saka. Me er samde om at me tek opp att gitt at statsråden bruker sin makt til å påse at det er nett- ein merknad frå tidlegare, der me føreset at Nordland og opp det som skjer. Østfold òg skulle få eigne sendingar. Eit fleirtal, minus Det er mye i dag som taler for at de forutsetningene Framstegspartiet og Høgre, seier òg at dersom det vert ikke oppfylles fra NRKs side. Omrokkeringer på dis- omfattande endringar innanfor NRK, må det behandlast triktstjenestene rundt om i landet som bygger opp noe ett politisk. For oss i Arbeidarpartiet er det fyrst og fremst sted – i dette tilfellet to, Nordland og Østfold, som jeg snakk om generalforsamlinga, og så får generalforsam- selvfølgelig støtter i likhet med Odd Holten – hjelper linga vurdera om det er noko som er så omfattande at det ikke når man i betydelig grad legger ned virksomheten bør til Stortinget. ved andre distriktskontorer. Det er ikke en styrking av Eg tykkjer nok at både merknadene og ikkje minst det generelle distriktstilbudet. innlegget til representanten Enger Lahnstein er forholds- For NRK Telemarks vedkommende, som har bygd vis oppsiktsvekkjande. Ho går veldig langt, seier ja, opp kompetanse både på fjernsyns- og radiosiden over NRK skal ha fridom, men dei skal ikkje få røra distrikts- lang tid, ligger det an til at dette nå skal bli et underbruk i kontora. Det er kjent at NRK skal reduserast med i fyrste østlandsområdet og en veldig klar svekkelse av NRKs omgang 300 stillingar, i neste omgang er det snakk om tilbud. Hvis statsråden benytter seg av muligheten til nok 1 000 stillingar. Men distriktskontora skal ikkje rørast. et treminuttersinnlegg på slutten, kunne jeg godt tenke Tvert om, dei skal auka innsatsen med omsyn til dis- meg å utfordre henne på om hun mener at det er i sam- triktskontora. svar med de forutsetninger Stortinget har lagt opp til, når Då må eg spørja: Tyder det at me skal ha meir pengar man bygger opp ett sted ved å legge ned eller redusere til og meir folk ved distriktskontora, og at det skal verta ganske dramatisk et annet sted, som f.eks. tilfellet er i endå større innskrenkingar når det gjeld resten? Meiner Telemark. Jeg skulle ønske at statsråden kunne gi noen Anne Enger Lahnstein det så konkret? Dersom ho fyrst synspunkter på det som nå foregår bl.a. på Borgeåsen i er så konkret, er det andre absolutte krav ho vil stilla i Porsgrunn og ved NRK Telemark. samband med denne omstillinga? Eg må seia at eg synest at representanten Enger Lahnstein, som tidlegare kultur- Tom Thoresen (A): Jeg synes at det svar som statsrå- minister, går over grensa med omsyn til det eg meiner det den gav på de innlegg som har vært holdt hittil om dis- er rimeleg at me instruerer NRK om, men ho kan få høve triktskontorsituasjonen i landet, særlig i Østfold og Nord- til å klara det opp dersom ho ynskjer det. land, var veldig godt og klargjørende. Det er og det skal være slik at NRKs styrende organer Statsråd Ellen Horn: Når jeg benytter meg av mulig- skal ha et betydelig rom for egen handling og egen sty- heten til et treminuttersinnlegg på tampen av debatten, er ring og ansvar for egen virksomhet. Men det betyr natur- det fordi så mange av representantene har tatt opp spørs- ligvis ikke at man kan operere i en form for vakuum i målet om distriktsfjernsynet i Østfold og Nordland. forhold til Stortingets vedtak og ikke minst Stortingets Statlig eierskap muliggjør politisk styring for å nå vik- premisser for sine vedtak. Her må det finnes en balanse, tige samfunnspolitiske mål. Jeg vil si at vi har både en og jeg synes at statsrådens svar tyder på at hun har den rett og en plikt til å si fra hvis driften i NRK er i strid med riktige balansen i disse forholdene. samfunnets interesser. NRK skal også i fremtiden gi et Men spørsmålet om NRK er også et langt videre godt allmennkringkastingstilbud til hele landet. Selv om spørsmål. Jeg har all tro på at utlysning, finansiering osv. jeg – som sagt – mener at vi må trå meget varsomt, og av TV 2 vil ivareta viktige kulturpolitiske mål. Men vi har ydmykhet for den kritiske situasjonen som NRK nå har en ufullstendig mediesituasjon i landet hvis vi ikke er oppe i, og vil si at vi aldri må blande oss unødig inn har et sterkt allmennkringkastingsselskap som NRK. Her med mindre virksomheten er skikkelig i strid med sam- dreier det seg nemlig om en rekke forpliktelser av mange funnsinteressene, er jeg enig med flertallet i komiteen når slag, sosialt, kulturelt, geografisk osv., som nødvendigvis det uttales at dersom NRK vil foreta vesentlige endringer må bli tapende i et rent kommersielt system. Derfor er i distriktsstrukturen, vil dette måtte legges fram som et jeg overbevist om at debatten i de politiske organer om forslag i generalforsamlingen og dermed bli gjenstand NRKs framtidige økonomi – med den frihet NRK skal ha for politisk behandling. – kanskje er den største og viktigste kulturpolitiske debatt vi står overfor. 1416 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeormr. 1 Arbeids- og adm.dep., 2000 Finans- og tolldep. og Sosial- og helsedep., rammeomr. 2 Barne- og fam.dep. og rammeomr. 3 Kulturdep. Jeg tilhører ikke dem, og det har jeg aldri gjort, som Anne Enger Lahnstein (Sp): Jeg bad om ordet fordi ønsker en hel eller delvis kommersialisering av NRKs jeg ble utfordret så kraftfullt av Arbeiderpartiets frak- inntekter. Jeg tror at også der har man funnet et balanse- sjonsleder når det gjaldt NRK. Det er klart jeg mener at punkt som det går an å leve med. Men NRKs muligheter den betydning som NRK har og har hatt som samfunns- til å skaffe seg andre inntekter tror jeg vi etter hvert må institusjon og kulturinstitusjon, nesten ikke kan overvur- behandle på en noe mer fordomsfri måte – kanskje også deres. Det er et viktig politisk spørsmål, selv om NRK hvilke utgifter NRK skal bære, ikke bare med hensyn til også er blitt et AS. Statsråden sa at hun var ydmyk i for- den tekniske utvikling, men også i de videre kulturfor- hold til NRK. Jeg vil nok ikke bruke det uttrykket, men pliktelsene. Uansett taper vi alle hvis vi går i én av de to jeg har selvfølgelig stor forståelse for kompleksiteten i grøftene som det her er mulighet for, et kommersialisert de utfordringer som ledelsen og styret står overfor. NRK eller et NRK som ikke har råd til å ta sine forplik- Jeg ble også utfordret på dette med at jeg var kultur- telser alvorlig. minister. Og jeg kan innrømme at jeg hadde litt vanskelig med å håndtere den saken som har vært et tema her i dag, nemlig distriktskontorene i Nordland og Østfold. Derfor Per Sandberg (Frp): Den debatten vi har hatt i dag, sa jeg også i mitt innlegg at man kan diskutere om fler- har vel på en måte bare blitt en debatt i kjølvannet av alle tallsmerknader er bindende. Jeg er faktisk i tvil om det i de andre debattene vi har hatt i forhold til budsjettet for utgangspunktet. Men når Stortinget har foretatt det etter- neste år, noe som er en bekreftelse på at det ikke finnes spillet som her har vært, mener jeg at det signalet som nå noe annet alternativ enn Fremskrittspartiet i norsk poli- gis, bør følges opp fra NRKs side. Så tok jeg også med tikk. det som ble påpekt her fra Telemark, nemlig det uheldige Det er litt artig å sitte og høre på sentrumspartiene og i om Stortinget fremhever to distriktskontorer, som ble Arbeiderpartiet når representanter fra begge sider bruker nevnt, før NRK ble AS, og så organiseres det i NRK slik veldig stor energi på å lete fram de små postene, ned på at utviklingen på disse områdene skjer på bekostning av 100 000 kr, hvor de er uenige. Poenget er at sentrumspar- de andre. Jeg synes det må være min plikt, eller i hvert tiene og Arbeiderpartiet for andre år på rad er 100 pst. fall min rett, å si ifra om det. enige i forhold til det som har skjedd. Det er derfor jeg Så har vi i innstillingen sitert fra Ellen Horns svar i sier at Fremskrittspartiet er det eneste alternativet, og da Stortingets spørretime i oktober. Hun sa da at dersom er det stort sprik. Det har også denne debatten bekreftet, NRKs styre skulle komme med forslag som vil føre til særlig i forhold til kulturpolitikken og barne- og familie- endringer i den distriktspolitiske struktur, vil saken nød- politikken. vendiggjøre politisk behandling. Arbeiderpartiet har vært Jeg vil også benytte anledningen til å oppklare en mis- med på en merknad hvor for så vidt denne formuleringen forståelse, eller et forsøk på en ønsket misforståelse, fra er brukt, men den er forsterket ved at man sier «omfat- barne- og familieministeren, når hun ikke ser at Frem- tende». Jeg sa ikke det i mitt innlegg, men jeg siterte skrittspartiet også synes at barnehager er til det gode, statsråden riktig. Når det gjelder dette med å nødvendig- bare at vi ønsker en annen modell. Vi lytter til foreldrene, gjøre politisk behandling, er jeg selvfølgelig klar over at og når vi ser at det er mellom 50 og 60 pst. av foreldrene det er ulike definisjoner av hva som er politisk behand- som ønsker barnehage som omsorgsform, så ser vi at det ling. Og jeg tipper at Arbeiderpartiet, og kanskje Regje- er til det gode. Men samtidig er det viktig for oss å få ringen med statsråden i spissen, vil mene at generalfor- slått fast at barnehage som omsorgsform ikke er bedre samling er politisk behandling. Det kan vi diskutere hvis enn andre omsorgsformer. For oss er det viktig å presise- den saken dukker opp. re at den beste omsorgsformen er at barna vokser opp Til slutt vil jeg gjerne understreke at jeg er helt enig i sammen med sine foreldre. de synspunktene som Tom Thoresen gav uttrykk for når Jeg forstår at det honoreres hvis man tar litt stemme- det gjelder NRK. Her står vi overfor en institusjon som forklaring nå, slik at man slipper å ta det når Stortinget er har meget, meget viktige samfunnsoppgaver, som vi på samlet til votering. Fremskrittspartiet har fremmet alter- en måte må bry oss med, og ikke unnskylde oss med at nativt forslag bare innenfor rammeområde 3. Jeg vil pre- dette er et AS som vi ikke har noe med. Vi må engasjere sisere at vi stemmer imot de andre forslagene som ligger oss, uten dermed å legge politiske føringer og bry oss der. Vi vil gjerne støtte VI i Høyres forslag under ram- med styringen direkte. meområde 3, hvis det er mulig. Det gjelder NRK-lisen- sen. Vi vil også støtte Høyres forslag nr. 4 under ramme- Ågot Valle (SV): Det skulle være helt unødvendig å område 1. Det vil automatisk skje i og med at jeg signali- si at jeg er helt enig i dette synet på NRK, nemlig at det serer at vi vil støtte Høyres helhetlige rammeforslag un- er en av våre viktigste samfunnsinstitusjoner og kultur- der rammeområde 1. Ellers vil vi, som sagt, stemme imot institusjoner, og at vi har både rett og plikt til å bry oss. alle de andre forslagene. Derfor er det bra at NRK har vært et sånt hett tema i den- ne debatten. Det har ikke vært tilfellet tidligere. Presidenten: Presidenten vil her og nå informere om Jeg tror at en av grunnene til at NRK er kommet opp i at det ikke vil bli mulig å støtte ett av romertallene under et uføre, er at de har fokusert for sterkt på at de skulle Høyres forslag. De andre ønskene som representanten vinne kampen om seerne og lytterne. Derfor har de også Sandberg hadde, vil presidenten søke å etterkomme. kuttet ut en del smale program som har vært viktige, og 2000 15. des. – Oversikt over statens eiendommer 1417 som i landssammenheng har hatt mange tilhørere, slik Så en stemmeforklaring. Representanten Sandberg ville som «Ønskediktet» og andre viktige kulturprogram. Men gjerne støtte Høyres forslag under rammeområde 1. Pro- jeg tror ikke, i motsetning til andre her, at NRK klarer å blemet er at det forslaget aldri burde ha stått der. Så jeg løse alle sine oppgaver uten tilskudd utenom lisensinn- trekker forslag nr. 1, fordi det forslaget er utenfor rammen. tektene. De må ha noe mer enn lisensinntektene, og der- Det har blitt en feil i innstillingen, fordi det mangler for har SV foreslått at NRK skal sidestilles med avisene, 400 mill. kr. Så da er ikke det noe vi skal votere over. nemlig ha nullsats på moms og kunne trekke fra inngåen- Ellers har Høyre egne forslag under rammeområdene de moms på investeringer. Til neste år ville det hvis den 2 og 3, og vi vil selvsagt stemme for de forslagene. ordninga hadde blitt innført, betydd 40 mill. kr for NRK på halvårsbasis, og dess mer de investerer i digitalt utstyr Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg utfordret statsråden som er nødvendig, dess mer tilskudd vil de få i form av tidligere til å benytte muligheten for en treminutter. Det inngående moms. registrerer jeg at statsråden ikke gjør. Så et område som kanskje er smalt for noen, men som Når jeg nå allikevel tar ordet i fare for å bli stemplet er viktig likevel. Det gjelder billedkunstnerne. Billed- som møteplager, er det nettopp fordi jeg etterlyser svar kunstnerne har ønsket et uavhengig senter for formidling og vurderinger fra departementet. Jeg forsøkte å gi et lite til og kontakt med utlandet i likhet med det forfatterne signal til statsråden i forhold til vurderingene omkring har. De har NORLA, og det har hjulpet forfatterne veldig distriktskontorene, og spesifikt i forhold til Telemarks si- mye i forhold til utveksling og til å få ideer i samarbeid tuasjon, men får heller ikke svar i dag. Det gjør at jeg vil med andre i utlandet. Det har vært en diskusjon rundt legge fram et rimelig klart signal til statsråden om at utenlandsformidlinga, og jeg registrerer med interesse at NRK Telemark må få avklart sin situasjon, fordi det er kulturministeren også har tatt opp det. Jeg oppfordrer snakk om mange arbeidsplasser. henne til å være enda mer på banen i forhold til kunst- og Det ligger et brev i departementet fra meg personlig kulturformidling på kunstnernes egne premisser. Jeg har fra en god stund tilbake som heller ikke er besvart av de- registrert svaret fra departementet, og jeg ser det som en partementet. Derfor føler jeg behov for å understreke de bekreftelse på at også departementet og statsråden ser på signalene som kommer, og tar til etterretning at statsrå- dette med et billedkunstnernes senter som interessant, og den så langt ikke har villet svare på det spørsmålet. at det kanskje kan plasseres i Kunstnernes Hus. Det opp- fordrer jeg kulturministeren til å jobbe videre med. Hun Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. skal iallfall få SVs støtte, og hun har billedkunstnernes (Votering, se side 1424) støtte på det. Sak nr. 2 G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt president- plassen. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- komiteen om endringar på statsbudsjettet for 2000 under Barne- og familiedepartementet (Innst. S. nr. 60 (2000- Trond Helleland (H): Det er fristende å gå videre i 2001), jf. St.prp. nr. 16 (2000-2001)) debatten om NRKs distriktskontorer og nytten av og gle- den ved å ha et slikt distriktskontor. Det finnes i dag en Presidenten: Ingen har bedt om ordet. felles sending, NRK 4, som sender fra Østfold, Vestfold, (Votering, se side 1456) Buskerud og Telemark. Jeg registrerer at det er stor oppmerksomhet knyttet til Østfold her, og så litt til Tele- mark, men det er faktisk et par andre fylker som heller Sak nr. 3 ikke har eget distriktskontor. Jeg håper kulturministeren Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- håndterer dette på en måte som gjør at også NRK har vis- komiteen om endringer på statsbudsjettet for 2000 under se fullmakter til å finne det mønsteret som redaksjonelt Arbeids- og administrasjonsdepartementet (Innst. S. nr. 83 sett fungerer best. Det er langt fra Haugastøl til Halden, (2000-2001), jf. St.prp. nr. 23 (2000-2001) unntatt og det er det dekningsområdet som denne senderen har. kap. 1590, 1591, 1593, 4590, 4593 og IV) Så bare som et lite innspill: Det er faktisk et par fylker som ingen har tenkt på i denne sammenheng. Presidenten: Ingen har bedt om ordet. Men allikevel, det som er konklusjonen min på da- (Votering, se side 1456) gens debatt, er at det er ganske bred enighet om mange av utfordringene, særlig på kulturområdet. Jeg er glad for at akkurat på det området står Høyre og Fremskrittsparti- Sak nr. 4 et langt fra hverandre. Jeg skulle gjerne sett at Frem- Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- skrittspartiet nærmet seg Høyre når det gjaldt kultur, men komiteen om oversikt over statens eiendommer (Innst. S. slik dagens virkelighet er, synes jeg at det er greit å kun- nr. 82 (2000-2001), jf. St.meld. nr. 10 (2000-2001)) ne si at Høyre har et helt annet syn på kulturpolitikken og viktigheten av å ha sterke nasjonale institusjoner f.eks. Presidenten: Ingen har bedt om ordet. enn det Fremskrittspartiet betoner. (Votering, se side 1458) 1418 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeomr. 21 under Nærings- og handelsdep., rammeomr. 22 under Finans- 2000 og tolldep., garantier under Finansdep., statslån, statsbudsj. 90-poster og overføringer til/fra Statens petroleumsfond Sak nr. 5 (Frp): Vi setter stor pris på hjelp og vei- ledning, slik at vi får tatt opp alle forslagene våre. Forslag fra stortingsrepresentant Per Sandberg på I Budsjett-innst. S nr. 6 har Fremskrittspartiet og Høyre vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra sammen funnet det nødvendig å omprioritere innenfor Odelstingets møte 1. desember 2000 (Jf. Innst. O. nr. 19): rammen. Vi hadde i utgangspunktet en helt annen ramme- «Stortinget ber Regjeringen i tråd med EUs fjernsalg- sum, men da budsjettet ble vedtatt, har vi i hvert fall gjort direktiv opprette et reservasjonsregister for forbrukere endringer innenfor det. som vil reservere seg mot markedsføringshenvendelser i Ett av forholdene vi har vært opptatt av, er Småbåt- form av e-post eller tekstmelding til mobiltelefon. Regis- registeret. Vi har gjentatte ganger påpekt at etableringen teret skal også omfatte forbrukere som vil reservere seg av Småbåtregisteret i seg selv selvfølgelig ville være en mot telefonmarkedsføring. Det innføres ikke krav om for- unnskyldning for på et senere tidspunkt å begynne å av- håndssamtykke ved telefonmarkedsføring» giftsbelegge også dette. Og det har vi nå fått rett i. Nå er det altså innført en såkalt selvfinansierende ordning. Det Presidenten: Ingen har bedt om ordet. kan høres veldig tilforlatelig ut, men realiteten er jo at (Votering, se side 1458) noen faktisk må betale noe for at dette registeret skal ha sin eksistensberettigelse. Det er vi imot, og vi fremmer Sak nr. 6 derfor også forslag om å avvikle Småbåtregisteret så fort som mulig. Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer på I forbindelse med budsjettavtalen ble Arbeiderpartiet statsbudsjettet for 2000 under Arbeids- og administra- og sentrumspartiene enige om å foreta et kutt på toll- og sjonsdepartementet (Innst. S. nr. 80 (2000-2001), jf. avgiftsetaten. Det har jeg med glede registrert at de sam- St.prp. nr. 23 (2000-2001) kap. 1590, 1591, 1593, 4590, me partiene nå har gått mot, nettopp av hensyn til den 4593 og IV) viktige oppgaven som tollvesenet driver med hva gjelder grensekontroll og andre viktige oppgaver. Det er gledelig Per Sandberg (Frp): Bare kort. Jeg skal bare fremme at det kuttet ikke lenger gjelder. de forslag som Fremskrittspartiet har i innstillingen. Jeg tror jeg skal avslutte debatten her, og bare ta opp de forslag som Fremskrittspartiet står alene eller sammen Presidenten: Per Sandberg har tatt opp de forslag han med andre om. refererte til. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. Presidenten: Siv Jensen har tatt opp de forslag som (Votering, se side 1458) hun refererte til.

Odd Roger Enoksen (Sp): Selv om det er fredag et- Sak nr. 7 termiddag og det er en viss risiko for at jeg forlenger de- Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på batten, så har jeg likevel lyst til å si noen få ord om om- statsbudsjettet for 2001 vedkommende rammeområde- organiseringen av ligningsetaten, der Regjeringen gir føl- ne 21 (eksportgarantier m.v.) enkelte kapitler under gende beskrivelse: Nærings- og handelsdepartementet, rammeområde 22 – Ligningsetaten skal bli bedre, den skal ha jevnere kva- (finansadministrasjonen) enkelte kapitler under Finans- og litet på arbeidet, det skal sikres bedre ressursutnyttelse tolldepartementet, enkelte garantier under Finansdeparte- og det skal utvikles gode fagmiljøer. mentet, fullmakt til å ta opp innenlandske og utenlandske – Ingen ansatte skal bli sagt opp. statslån, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som – Ligningsetaten skal være tilstede i alle kommuner. gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond – De fleste henvendelser fra publikum skal kunne hånd- (Budsjett-innst. S. nr. 6 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 1 teres i samtlige kommuner i landet. (2000-2001), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 og St.prp. 1. Til- – Utkantkommuner skal i liten grad berøres av omorga- legg nr. 11 (2000-2001)) niseringen. – 700 arbeidsplasser skal omfordeles mellom nabokom- muner. Presidenten: Presidenten er blitt gjort oppmerksom på – Ingen ansatte skal behøve å skifte bosted for å beholde at de forslag som Per Sandberg tok opp i forbindelse med jobben. forrige sak, skulle tas opp i forbindelse med denne saken, – Ingen tilsatte skal pålegges urimelig lang reisevei til sak nr. 7. Jeg går ut fra at Siv Jensen kan ta opp de forsla- sitt eventuelle nye arbeidssted. gene. Omorganiseringen begrunnes med at små kontorenhe- ter er driftsmessig meget sårbare og relativt mer kostbare Dag Terje Andersen (A): Jeg vil få lov til å korrigere enn større enheter. Det store antall enheter begrenser fylkes- en liten feil i innstillingen. Det er på side 18 i innstillin- skattekontorenes muligheter for oppfølging og kontroll, gen, i spalte 1, på linje 12, der det står referert til hevdes det videre. 800 årsverk. Tallet skal være 400. For øvrig viser jeg til Små kontorer virker begrensende på muligheten for å innstillingen som den foreligger. utvikle kompetanse og fagmiljøer som vil kunne ivareta 2000 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeomr. 21 under Nærings- og handelsdep., rammeomr. 22 under Finans- 1419 og tolldep., garantier under Finansdep., statslån, statsbudsj. 90-poster og overføringer til/fra Statens petroleumsfond nødvendige krav til kvalitet og effektivitet i arbeidet, om oppgitthet fra flertallets side med hensyn til mulighe- hevdes det videre i proposisjonen. ten for å utvikle kompetansemiljøer og virksomhet i det Det er på bakgrunn av en slik beskrivelse utrolig å ganske land også i framtiden. kunne ende opp med en konklusjon som tilsier at alle dis- se hensyn skal kunne ivaretas. Stordriftsfordelene skal Presidenten: Det blir replikkordskifte. man oppnå, samtidig som man også sier at man skal opp- rettholde samtlige kontorer i samtlige av landets kommuner. Siv Jensen (Frp): Det er ingen som ønsker å forlenge Dersom man virkelig tror det er nødvendig med færre debatten, men det er klart at innlegget om det temaet som og større kontorer for å utvikle kompetanse, sikre enhet- representanten Enoksen nå berørte, er det nødvendig å ta lig forvaltning, utnytte ressursene bedre osv., så er det i til motmæle mot. Man kan ikke la det stå uimotsagt fra og for seg et forståelig argument. Men når man på den denne talerstolen at vi skal ha en ligningskontorstruktur i andre siden hevder at ingen skal bli berørt av en så om- dette landet av hensyn til ansatte på ligningskontorene. fattende omorganisering – servicenivå og tilgjengelighet Vi skal ha ligningskontorer som er der til beste for inn- skal opprettholdes, antall kontorer skal forbli uforandret byggerne, av hensyn til innbyggerne. Vi skal ha en saks- og kostnadene skal bli vesentlig lavere – ja, da bedriver behandling og et system som virker best mulig av hensyn man i beste fall selvbedrag. Dette er sentralisering og til innbyggerne. nedbygging av tjenestetilbud i distriktskommunene på Jeg registrerte at den argumentasjonen som represen- linje med det vi har sett på en rekke andre områder. tanten Enoksen nå førte fra talerstolen, til forveksling Arbeidsplasser forsvinner, bosettingen reduseres og sen- kunne minne om et forsvar for hvorfor man av hensyn til traliseringen fortsetter. – jeg vet ikke – distriktene, kanskje, skal opprettholde et Andre har også prøvd seg på en slik regionaliserings- unødvendig byråkrati hvis det kan være nødvendig å modell som vi her snakker om. Bankene har gjort det i foreta endringer slik at det virker bedre etter hensikten. mange sammenhenger. Oppgaver ble flyttet, kompetanse Jeg kunne godt tenke meg å høre hva som egentlig er ble sentralisert til regionkontorene. Ansatte brukte i en motivasjonen for dette, for jeg kan ikke fatte og begripe periode en stor del av sin arbeidstid til å kjøre til og fra at det skal være noen uenighet om behovet for også å ef- arbeid, til betydelige kostnader for sin arbeidsgiver. Etter fektivisere offentlig sektor på dette punkt. kort tid viste erfaringene at de ansatte valgte å flytte eller skifte jobb. Det ble rett og slett for lite meningsfylt å bru- (Sp): Det er ingen uenighet om ke arbeidstid til å kjøre til og fra jobb, og for slitsomt. at det er behov for å effektivisere og ta i bruk både ny Det er en ærlig sak å gå inn for omorganisering og teknologi, nye virkemidler og nye arbeidsmåter. Det er sentralisering, men det er ikke en ærlig sak å framstille for så vidt et ærlig standpunkt representanten Siv Jensen det som om ingen vil bli berørt, og som om servicegra- framfører i forhold til behovet for omlegging av lignings- den overfor den enkelte ikke vil bli forandret. Forslaget etaten. Problemet er bare at flertallet slutter seg til en be- vil innebære omfattende nedleggelse av ligningskontorer skrivelse som om alt skal skje, men ingenting skal skje. over hele landet. Man skal opprettholde ligningskontor i samtlige kommu- Senterpartiet går inn for å videreføre dagens modell ner – riktignok etter en noen annen struktur enn den man med nødvendige justeringer som tar inn over seg at ny har i dag. Man skal ha ansatte i ligningsetaten i samtlige teknologi gir nye muligheter. Det er nødvendig med mer kommuner, men man skal allikevel ha en sentralisering enhetlig ligningsbehandling, slik flertallet også peker på, til regionkontorer, som skal bli faglig gode miljøer. Det og det er nødvendig med større grad av spesialisering, betyr jo at de miljøene man i dag har rundt omkring i avhengig av næringsstruktur bl.a. Disse forhold er det kommunene, blir enda svakere faglige miljøer. Samtidig imidlertid mulig å ivareta – samtidig som man utvikler sier man at servicegraden skal opprettholdes, og at publi- faglige miljøer basert på små enheter – med utgangs- kum skal få svar på alle sine henvendelser i sin hjem- punkt i aktiv bruk av ny teknologi og samarbeid mellom kommune. de enkelte kontorer. Det er en rekke paradokser i det som flertallet her er Jeg hadde faktisk hatt et håp om at vi nå var i ferd med og slutter seg til. En rekke selvmotsigelser er det og- med å nærme oss det punkt der vi kunne stille noen så, og det er ett av mine poenger i denne debatten. grunnleggende spørsmål ved troen på at sentralisering og større enheter nødvendigvis vil gi billigere og bedre tje- Børge Brende (H): I likhet med representanten Siv nester. I en tid der mange faktisk gir uttrykk for at man Jensen synes jeg ikke påstandene fra representanten Enok- kunne tenke å seg å flytte til landsbygda eller til små lo- sen kan stå uimotsagt. kalsamfunn, i en tid der bruk av teknologi gjør desentra- I Dagens Næringsliv i går kunne man over hele forsi- lisering mulig, presterer man altså å levere et sterkt for- den lese at på grunn av det budsjettkompromisset som er svar for de store enheters politikk, og viser en grunnleg- inngått mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet, må gende skepsis til at det skal være mulig å møte framti- det ansettes 200 nye byråkrater for å kunne følge med når dens utfordringer i små samfunn. Dette er stigmatiserende. det gjelder både konjunkturavgift og momsreform. Så le- Dette innebærer at næringslivet må legge samme tenk- ser man i det som kommer fra Regjeringen når det gjel- ning til grunn med hensyn til effektivitet og kompetanse- der omorganiseringen av ligningsetaten, at i skatteetaten utvikling Det er etter min oppfatning ille, og bærer bud som helhet vil man kunne frigjøre 400 mennesker gjen- 1420 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeomr. 21 under Nærings- og handelsdep., rammeomr. 22 under Finans- 2000 og tolldep., garantier under Finansdep., statslån, statsbudsj. 90-poster og overføringer til/fra Statens petroleumsfond nom den omorganiseringen som Regjeringen nå legger Øystein Djupedal (SV): For ikke å forlenge debat- opp til. Det Senterpartiet gjør ved å si nei til det oppleg- ten unødig, tar jeg bare hermed opp de utmerkede forslag get Regjeringen nå foreslår, er å si nei til å frigjøre bety- SV har i innstillingen! delig arbeidskraft, en arbeidskraft som heller kan arbeide med å få til en bedre ligningsforvaltning, ikke minst kan Presidenten: Øystein Djupedal har tatt opp de forslag det også skaffe oss en bedre oppfølging og mer rettferdig han refererte til. behandling. Problemet i dag er at like saker behandles ulikt på grunn av at ligningskontorene ofte har et for lite Signe Øye (A): Det er nødvendig å forlenge debatten faglig miljø, slik at man ikke har noen å spille ball med. etter Enoksens innlegg, for her kan ikke alt det han sa, stå Det går ut over kvaliteten. I tillegg er det ofte slik at hvis uimotsagt. man ikke har en viss form for koordinering, kan en skat- Det er slik at organiseringen av den lokale lignings- tesak behandles på en måte i x kommune og ulikt det i y forvaltningen, med et kombinert ligningskontor og folke- kommune. Da hjelper det ikke bare med lignings-ABC-en. register for hver kommune, i hovedsak har vært uendret Vi så et analogt eksempel forrige dagen da vi hadde siden ligningsforvaltningen ble statlig i 1965. Det er fak- kraftverksbeskatningen til behandling. Det var stor uenig- tisk 35 år siden. Derfor er det på høy tid at Regjeringen het om takstgrunnlaget, fordi takstene ble utformet på nå har tatt fatt på arbeidet med å se på en omorganisering lokal basis. Det var ingen ensartet praksis. Vi hadde et av dagens ligningskontorer. Dagens struktur med mange forslag om at man kanskje burde vurdere å la sentralskat- små kontorer, mange to-tremannskontorer, virker sterkt tekontoret foreta beregningen av takstene. En mer ensar- begrensende på mulighetene til å utvikle kompetanse og tet praksis er bra, og man får frigjort arbeidskraft. fagmiljøer som kan ivareta kravet til kvalitet og effekti- vitet i ligningsarbeidet. Og dette arbeidet blir bare mer og Odd Roger Enoksen (Sp): Denne debatten er vel en mer krevende med stadig flere kompliserte skatteforhold. del av strukturdebatten som vi har på mange områder, og Distriktsmodellen som Regjeringen har foreslått, er et som kanskje fortjener en noe annen behandling enn den- meget godt utgangspunkt for å nå de målene man har satt ne måten å gjøre det på. Jeg tilhører faktisk ikke dem seg for å få en mer moderne ligningsetat tilpasset dagens som tror på at denne typen restrukturering fører til de store utfordringer. Vi vil få kostnadsbesparelsene som flertallet her legger til grunn. – mer kvalitet på ligningsarbeidet Jeg vil minne representanten Børge Brende om at i – bedre ressursutnyttelse St.prp. nr. 1 fra Finansdepartementet, på side 23, står det – mer kompetanseutvikling at det skal være ca. 100 distriktskontorer, som skal bli – mer effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet større kontorer som skal ha ansvaret for hver sin region. I –økt rettssikkerhet, og til slutt og ikke minst tillegg skal det være 180-200 etatskontorer, og det skal – mer likebehandling av skattyterne være kontor med etatsfunksjon i 130-140 kommuner. Det Det er ikke slik at ligningskontorene skal legges ned. vil altså si at man tar sikte på å opprettholde ligningseta- Det skal fortsatt være et ligningskontor i hver kommune, tens tilstedeværelse i samtlige av landets 435 kommuner, men hver kommune skal ikke nødvendigvis drive med de så vidt jeg kan forstå ut fra dette. samme oppgavene innenfor det nye distriktet. Og det er Så må jeg si at representantene Børge Brende og Siv mulig å fordele oppgavene slik at man får et større Jensens ønsker om større og færre kontorer, er reale nok. grunnlag for å jobbe med de samme oppgavene. Jeg kan akseptere at man vil ha en diskusjon om det. Det er også slik at distriktspolitisk er denne modellen Men når man samtidig prøver å framstille dette som om svært god. De kommunene som ligger slik til at det er ingen kommuner blir berørt, blir det riv ruskende galt. dårlig med kommunikasjon og lang vei til et distrikts- Og det er faktisk det flertallet har sluttet seg til. kontor og derfor vanskelig å komme dit, ja, disse kom- I disse 130-140 kommunene som skal ha kontor med munene skal fortsatt ha et såkalt lokalkontor, dvs. et kon- etatsfunksjon, vil man få ett menneske som sannsynligvis tor som er tilsvarende det de har i dag. Regjeringen leg- sitter alene igjen, og som skal ivareta hele tjenestetilbu- ger også til grunn at arbeidsplassene i utkantkommunene det. Blir det et faglig miljø som er utviklende, som sørger i stor grad skal opprettholdes. for rekruttering, og som sørger for at man skal kunne ivare- Men i de kommunene der avstandene til distriktskon- ta kompetanseutvikling? Flertallet bruker sine egne ar- toret er korte og det er enkelt å komme dit – og nå snak- gumenter mot den modellen som Senterpartiet ønsker å ker vi om de mer sentrale strøkene – skal kommunene ha opprettholde. Man sier at det faktisk skal være mulig å få et kontor med etatsfunksjoner, dvs. at skatteetaten skal begge deler, man skal både få en bedre tjeneste og en de- samordnes med f.eks. et annet statlig kontor eller et service- sentralisert tjeneste. Når vi sier at vi ønsker å ha en de- kontor i kommunen. Et slikt kontor vil kunne utføre sentralisert tjeneste som bygger på dagens struktur, er mesteparten av de tjenestene ligningskontorene utfører i ikke det mulig, for da skal man spare penger. Men man dag, men vil også kunne legge til rette for mer ekspertise har altså selv ikke et opplegg som legger til rette for å ved distriktskontorene dersom det er behov for det, slik spare penger. at kundene skal få den hjelpen de etterspør. Med dagens teknologiske utvikling er det ikke nødvendig å sitte tvers Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. over bordet med en saksbehandler. 2000 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeomr. 21 under Nærings- og handelsdep., rammeomr. 22 under Finans- 1421 og tolldep., garantier under Finansdep., statslån, statsbudsj. 90-poster og overføringer til/fra Statens petroleumsfond Det er ikke slik at dagens ligningskontorer rennes ned bruk av statlige midler for å opprette halvstatlige investe- av folk. Jeg har vært med på å gjennomføre en undersø- ringsselskaper, som vel også om noen år kommer til å kelse i min egen kommune med vel 4 000 innbyggere, da klage til Stortinget over at rammebetingelsene ikke er vi skulle flytte ligningskontoret. Gjennomsnittlig hadde gode nok, og at det er det som er årsaken. man to henvendelser pr. dag fysisk til kontoret. Det er lite når det sitter to-tre mennesker på det samme konto- Presidenten: Per-Kristian Foss har tatt opp det forslag ret. Derfor er det overraskende at Senterpartiet går imot han refererte til. Regjeringens forslag til endringer i ligningsstrukturen og vil videreføre dagens modell, altså modellen fra 1965. Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg er glad Det er ikke riktig at det flertallet i komiteen nå går inn for å kunne konstatere at Stortinget i det alt vesentlige for, er en omfattende nedleggelse av ligningskontorer slutter opp om Regjeringens forslag til budsjett under over hele landet. Det vil jeg ta avstand fra. Det går heller rammeområde 22, finansadministrasjonen. Budsjettved- ikke an å si at dersom det skal være en ligningsnemnd taket vil, etter min vurdering, gi et godt grunnlag for at under hvert distriktskontor som skal ta avgjørelser for finansadminstrasjonen vil kunne gjennomføre de sam- skatteytere i flere kommuner, så er dette et brudd med funnsoppgaver man står overfor i kommende år. Det er tenkningen bak de lokale nemndene, slik Senterpartiet slik at de vedtatte endringene i skatte- og avgiftsregelver- hevder i sin merknad. Det er ikke slik at vi ikke skal ha ket representerer store utfordringer for finansadministra- ligningsnemnder i hver kommune. Det skal fortsatt opp- sjonen, bl.a. at man innfører en ny stor reform knyttet til rettholdes. momssystemet. Tidligere i dag hadde tidligere senterpartileder et inn- Jeg er ellers glad for at flertallet slutter opp om Regje- legg der hun sa at de organisasjonene som ikke fornyet ringens forslag til omorganisering av likningsforvaltnin- seg, de kom til å forvitre. Det mener Senterpartiet sann- gen. Som det går fram av omtalen i Finansdepartemen- synligvis ikke lenger. tets budsjettproposisjon, anser Regjeringen forslaget om en fornyelse av likningsforvaltningen som svært viktig, Per-Kristian Foss (H): Jeg skal på Høyres vegne ta både som ledd i Regjeringens generelle arbeid med for- opp forslag nr. 5 i innstillingen. nying av forvaltningen, og for skatteetaten isolert sett. Etter å ha lyttet til argumentene fra Senterpartiet mot De fleste av oss har hatt glede av at skatteetaten har omorganisering av likningsetaten, blir jeg ytterligere kommet langt i teknologisk utvikling. 600 000 av skatt- styrket i troen på at vi er på rett vei. Slik Senterpartiet yterne gjorde bruk av nye teknologiske muligheter knyt- oppfatter likningsetaten, skal det åpenbart være et kom- tet til Internett og tastafon, i forbindelse med leveringen munalt sysselsettingstiltak. Slik har vi aldri sett det; vi av selvangivelsen for foregående år. Det innebærer selv- har sett det som et servicetiltak overfor skattebetalerne følgelig også at etaten må innrette sin organisering i for- og overfor landets borgere. Og vi føler at den omorgani- hold til en ny måte å utøve tjenestene på. På den andre si- sering som nå er på vei, for øvrig med støtte av de ansatte den vet vi at vi står overfor kompliserte likningsoppgaver i etaten, er et skritt i retning av å yte kvalitativt sett bedre tilknyttet næringslivet, som det er behov for ytterligere service. ressurser til. Og når vi kan se de to tingene i sammen- Mye kunne også vært sagt om forslaget i innstillingen heng, gir det muligheter for en omorganiseringsgevinst. om å opprette et statlig investeringsselskap, kap. 967. Likevel er det slik at det forslaget som er fremlagt, Det skal jeg imidlertid la ligge. Jeg vil bare peke på det innebærer en moderat omorganisering, i den forstand at paradoks som dukker opp hver gang vi oppretter halv- det er tatt betydelig hensyn til distriktene og til de ansat- statlige/statlige investeringsselskaper. Etter hvert blir tes interesser. Jeg nøler ikke med å si at det forslag som i disse selskapene også et ledd i den strøm av klager som dag ligger an til å få tilslutning, absolutt ivaretar de dis- kommer til komiteen, om at rammebetingelsene i Norge triktspolitiske målsettingene. ikke er gode nok. De føyer seg inn i den argumentasjo- Med dagens organisering måtte likningsforvaltningen, nen som Høyre har ført gjennom ganske lang tid faktisk, som flere har vært inne på, blitt tilført 400 årsverk for å at noe av det viktigste når det gjelder å beholde virksom- oppnå samme effekt som denne omorganiseringen vil gi. het og kapital i landet, er at det er konkurransedyktige Og når vi da legger vekt på skatteetatens viktige rolle i rammebetingelser. Senest i forbindelse med denne høs- samfunnet generelt, og for offentlig sektor spesielt, er det tens budsjettbehandling, som så mange ganger tidligere, særlig viktig at denne etaten har en god måloppnåelse, en fikk vi også brev fra investeringsselskaper, hvorav ett er god ressursutnyttelse. Og en bedre organisering og sty- det tidligere politiske resultatet Norsk Venture, som ble ring av denne delen av skatteetaten er derfor av stor be- opprettet som et statlig selskap med privatkapital i til- tydning. Derfor har jeg stor tro på verdien av den omor- legg, og etter hvert er blitt privatisert. Nå skriver de til fi- ganisering som Stortinget i dag gir sin tilslutning. nanskomiteen, til Stortinget, og klager på etableringsbe- tingelsene i Norge. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Spørsmålet er om ikke denne lærdommen etter hvert også gikk inn i flertallet. Jeg hadde et visst håp til sen- Siv Jensen (Frp): I en debatt i går ble det reist tvil om trum på et visst tidspunkt om dette, men det er i denne hvem som egentlig har rett hva gjelder disse påstandene sammenheng iallfall gitt opp. Også sentrum støtter nå om 200 nye byråkratstillinger knyttet til å administrere 1422 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeomr. 21 under Nærings- og handelsdep., rammeomr. 22 under Finans- 2000 og tolldep., garantier under Finansdep., statslån, statsbudsj. 90-poster og overføringer til/fra Statens petroleumsfond momsreformen som nylig ble vedtatt av budsjettkamera- Børge Brende (H): Når man har lyttet til finansmi- tene i Stortinget. Statssekretær Ellen Mo gav uttrykk for nisteren den siste uken, kan man nesten få det inntrykk at at det etter deres oppfatning var nødvendig med 200 nye Arbeiderpartiet ikke har vært med på noe budsjettforlik stillinger for å administrere momsreformen, mens stor- med sentrum som inneholder konjunkturavgift og end- tingsrepresentant Odd Roger Enoksen i direkte debatt på ringer i den momsreformen som Regjeringen fremla. Po- radioen gav uttrykk for at dette trodde han ikke noe på, enget er at det er en omforent løsning, slik at finansmi- på tross av at han selv har vært med å vedta dette. nisteren selvsagt må ta ansvar for at hans parti har inngått Da synes jeg det kan være interessant å høre den an- et forlik som innebærer en konjunkturavgift og en moms- svarlige statsrådens vurdering av at man nå har vedtatt en reform som nå er vanskelig å praktisere. Jeg antar at også momsreform med så mange administrative problemer, statsråden var fortløpende orientert om utviklingen i for- som fører til at man altså nå må blåse opp det administra- handlingene og var en som det ble spilt ball med. tive byråkrati ytterligere, for å følge opp noe man har ar- Statsråden sa i innlegget sitt at skatteforvaltningen gumentert for skulle bli en forenkling. Er det slik at stats- står overfor store utfordringer til neste år, og det har han råden mener at momsreformen har bidratt til en forenk- helt rett i – ikke minst når det gjelder momsreformen, ling? Hva er i så fall begrunnelsen for at dette medfører men kanskje også i like stor grad når det gjelder den nye ytterligere 200 – og kanskje flere, for det jeg vet – ansatte konjunkturavgiften, som angivelig skal være midlertidig. for å administrere reformen? I tillegg kunne det vært in- Så jeg synes vi bør benytte anledningen her i dag til å få teressant å få vite hva dette f.eks. betyr for tolletaten. Har noen utdypninger fra statsråden om hvordan ligningsfor- man gjort noen vurderinger av behovet for nyansettelser i valtningen og skatteetaten skal forholde seg til nye kon- tolletaten for å administrere samme reform? Og hva blir i junkturavgifter. Det er jo gått noen uker siden Stortinget så fall tallet der? Det kunne det vært interessant å høre en vedtok denne avgiften, så nå må departementet kunne gi vurdering av. noen svar. Den skal være midlertidig, og nå er man redd for at det skal bli middelhavstilstander når det gjelder Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg finner norske næringsbygg. Ettersom den skal være midlertidig, grunn til å understreke at momsreformen er en stor re- vil jeg stille følgende spørsmål til finansministeren: Hvis form. Stortinget vedtar jevnlig reformer av ulik karakter, man starter oppsettingen av et næringsbygg i dag og det men det er sjelden at Stortinget står overfor en reform av ikke blir ferdigstilt før i 2002 eller 2003, skal avgiften da slikt omfang som det momsreformen om moms på tje- beregnes det året bygget står ferdig, og hvilke konse- nesteyting på generelt grunnlag innebærer. Man antar at kvenser vil det få for en fullstendig ferdigstillelse av næ- det vil bli rundt 60 000 flere momspliktige som følge av ringsbygget? Det er det ene spørsmålet. reformen, og det tilsier naturlig nok at man må ha en ad- Det andre spørsmålet er: Der hvor det er inngått bin- ministrativ kapasitet for å møte en slik utfordring. Det er dende avtale bare mellom utleier og leietaker og ikke riktig at momsreformen slik den var presentert fra Regje- med entreprenøren, og hvor utleier juridisk er ansvarlig ringens side, var anslått til å øke behovet for ressurser i for å få satt opp f.eks. et hotell eller næringsbygg, vil det sektoren og for landet totalt i størrelsesordenen 190. Med også være omfattet av unntaket for avgiften? de endringene som følger av Stortingets behandling, an- tar man at det blir rundt 200. Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg er svært Så er det også riktig at utgangspunktet for Regjerin- tilfreds med at det er blitt tilslutning i Stortinget til ho- gens forslag til momsreform var en effektivisering – en vedlinjene i momsreformen med en del avvikende innret- effektivisering i forhold til at mange virksomheter i dag ninger i forhold til det som var Regjeringens forslag, men har betydelige problemer med delt virksomhet. Det gjel- like fullt slik at grunnprinsippet om en generell moms på der bl.a. hotell- og overnattingsvirksomhet, hvor overnat- tjenester gis tilslutning. Det er en stor reform. Det er en tingsdelen ikke er momspliktig, mens serveringsdelen er reform som har vært forberedt i ti år. Jeg har ikke, gjen- momspliktig. Og slik er det på ulike områder. nom bl.a. merknadene til nasjonalbudsjettet for innevæ- Vi må nok konstatere at som følge av Stortingets be- rende år, registrert at Høyre har hatt noen prinsipiell mot- handling er denne typen effektivisering tillagt noe min- stand mot å innføre generell moms på tjenester. Høyre dre vekt, bl.a. som følge av at man ikke innlemmer per- har gitt uttrykk for at man ønsker en noe annen framdrift sontransport og overnatting i momssystemet. På den an- i dette arbeidet, men det er jo slik at hvis man legger til nen side er det selvfølgelig noe mer komplisert at man grunn at det over tid vil være riktig å innføre en generell innfører en lavere momssats for et så vidt stort antall moms på tjenester, innebærer det selvfølgelig at man momspliktige som det vil være i forhold til å redusere også må ha de nødvendige ressursene til å gjennomføre merverdiavgiften på matvarer. en slik reform. Jeg går ut fra at representanten Brende Men det har andre målsettinger, bl.a. i forhold til å re- ikke legger til grunn at vi skal ha en tilfeldig behandling dusere prisen på mat, som flertallet i Stortinget har tillagt av de ulike momspliktige, men at de tvert imot skal være avgjørende vekt. Det tar vi til etterretning, men det viser sikret en forsvarlig forvaltningsmessig behandling, og da også at vektleggingen innenfor reformen er blitt noe an- må vi selvfølgelig også ha en kapasitet i forvaltningen til nerledes gjennom behandlingen enn det som lå til grunn i å ivareta det. Det er bakgrunnen for det økte ressursbe- Regjeringens framlegg. hovet. 2000 15. des. – Bev. på statsbudsj. 2001 vedk. rammeomr. 21 under Nærings- og handelsdep., rammeomr. 22 under Finans- 1423 og tolldep., garantier under Finansdep., statslån, statsbudsj. 90-poster og overføringer til/fra Statens petroleumsfond Så reiser representanten spørsmålet om virkningene samme grad av forberedelse som f.eks. momsreformen, av de endringene som er gjennomført som følge av bud- så må departementet for sin del utlede av de beslutninger sjettavtalen i Stortinget. Ja, det er en noe annen vektleg- som Stortinget har gjort, hvordan en nærmere konkretise- ging som har skjedd som følge av behandlingen i Stortin- ring skal være. Da er det altså behov for å bruke noe mer get. De forenklingshensyn som lå til grunn for at man tid på oppfølgingsarbeidet enn det er i de tilfellene der mente det var riktig at overnatting og persontransport saken har vært forberedt på forhånd. skulle være innenfor momssystemet, men med en lavere Så reiser representanten spørsmål om et næringsbygg sats, er ikke tillagt like sterk vekt i Stortinget, mens fler- som f.eks. leies ut. Utgangspunktet her er jo at i den grad tallet i Stortinget har ønsket at man skal få en lavere en virksomhet er en næringsaktivitet som er avskrivbar, moms på mat. Det legger vi til grunn. Det tar Regjerin- omfattes den av konjunkturavgiften. gen til etterretning, og det skal vi utforme. Tilsvarende til representanten Brendes spørsmål om Så reiser også representanten spørsmål om konjunk- utleievirksomhet: Da er det også slik at det ikke følger av turavgiften på bygg. Ja, den er komplisert. Det er altså vedtaket som ligger i Stortinget, at man kan lese ut at en ikke et forslag som Regjeringen har forberedt å legge inngått avtale om utleie gir grunnlag for fritak i forhold fram. Det er resultatet av behandlingen i Stortinget, og til den generelle regel om at konjunkturavgift skal gjelde. som jeg også har redegjort for tidligere, trenger Regjerin- Disse reglene kommer vi til å klargjøre i løpet av de nær- gen her noe tid for å få fullført det regelverket og for- meste ukene, slik at det skal være regler klare ved års- skriftsverket som skal legges til grunn, men det forutset- skiftet. ter jeg at vi skal ha klart til iverksettelsen 1. januar. Jeg registrerer også at begge representantene, både Jensen og Brende, reiser spørsmål om virksomhet som Siv Jensen (Frp): Så lett synes jeg ikke statsråden ikke er ferdigstilt i 2001. Her må vi legge til grunn at skal slippe unna dette, for det er nå engang slik at bud- Stortingets beslutning må forstås slik, hvis man skulle sjettet ble vedtatt den 28. november, og jeg vil jo anta at bestemme seg for ikke å videreføre avgiften i 2002, at man under budsjettbehandlingen i det minste var innom man viderefører de nødvendige bestemmelsene, slik at og vurderte noen av konsekvensene en slik konjunktur- virksomhet som er igangsatt, blir omfattet selv om de avgift ville få. sluttføres etter at den i utgangspunktet gjeldende periode Et av de spørsmålene jeg reiste under finansdebatten, er avsluttet. og som jeg ikke fikk svar på da, men som jeg håper stats- råden kan svare på nå, gjaldt avgrensning på f.eks. skole- Per-Kristian Foss (H): Jeg registrerer at Regjeringen bygg. For å ta ett eksempel: Veidekke har sagt ja til å går inn i år 2001 med en konjunkturavgift på bygg som bygge en skole for en kommune. For Veidekke betyr det man ikke vet hvordan vil virke, ei heller kan opplyse om at skolebygningen vil være et næringsbygg, men for hva omfatter. Jeg bare tar til etterretning at vi ikke får kommunen vil det være en skolebygning som de leier av svar på disse spørsmålene. Det er vel det Regjeringen de- Veidekke for å drive skolevirksomhet i kommunen. Skal finerer som forutsigbare rammebetingelser, som man byr et slikt bygg defineres som et næringsbygg, og derved bli norsk arbeids- og bedriftsliv. pålagt konjunkturavgift? Eller skal det ikke det? For her Men jeg har lyst til å reise et annet spørsmål som fort- er det altså høyst uklart. Representanten Brende stilte satt er uklart når det gjelder konjunkturavgiften på bygg. også en del spørsmål knyttet til avgrensninger på dette. Er dette en konjunkturavgift som er ment å vare kun så Skal man beregne avgift av et bygg som ikke blir ferdig- lenge konjunkturene tilsier det? Eller er det en varig av- stilt i 2001, eller skal man det ikke? Det synes jeg at gift? Jeg kan stille spørsmålet på en annen måte: Hvis det statsråden må kunne gi noen svar på. Det er nå engang er slik at konjunkturene viser at det ikke er økende ordre- slik at når Stortinget har vedtatt dette – dog mot Frem- mengde på næringsbygg, er da konjunkturavgiften over- skrittspartiets stemmer – så bør departementet, med all flødig? respekt, ha en formening om hvordan dette skal følges opp i praksis, i og med at avgiften skal tre i kraft allerede Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: En konjunk- fra 1. januar, og det er relativt mange som lurer på hva turavgift er etter sin art en midlertidig avgift. Samtidig dette betyr. Det er relativt stor usikkerhet ute i markedet gjør jeg oppmerksom på det momentet som jeg også når det gjelder hvordan man skal forholde seg til avgif- svarte på i replikken til representanten Jensen, og som for ten. Da synes jeg at det må være rimelig å avkreve stats- så vidt også var oppfølging av spørsmålet fra represen- råden et klarere svar enn det han gav i forrige replikk- tanten Brende, at vi må forutsette at det legges til grunn veksling. overgangsregler ved en eventuell avvikling, som er slik at virksomhet som har vært igangsatt i den perioden av- Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg har stor giften gjelder, ikke bare skal kunne skyves ut til etter at forståelse for behovet for klare avgrensninger i forhold avgiftsperioden er over, for deretter å slippe avgift. Der- til virkningene av konjunkturavgiften på bygg. Som jeg for må man forutsette at Stortinget her legger til grunn at har gitt uttrykk for i Stortinget tidligere, er det imidlertid intensjonen er at virksomhet som utøves i 2001, skal om- slik at når det gjelder konjunkturavgiften på bygg og en fattes av avgiften selv om aktiviteten strekker seg over i del andre elementer i forbindelse med budsjettavtalen, i 2002. Det må da klargjøres ytterligere av Stortinget ved den utstrekning det er vedtatt forslag som ikke har den en eventuell avvikling. 1424 15. des. – Voteringer 2000

Så reiser representanten spørsmålet: Hva så hvis det Man har også implisitt antatt at avgiftsplikten vil følge viser seg at det ikke er en økt aktivitet innenfor bygge- de kontraherte byggene fram til ferdigstillelse, altså slik næringen? Her er utgangspunktet at Stortinget har vedtatt at investeringer som faktisk foretas i 2001, vil bli ilagt konjunkturavgiften for 2001. Det er det Regjeringen leg- avgift. Det er etter min vurdering en rimelig antakelse, ger til grunn, med mindre Stortinget skulle komme til en selv om avgiften i likhet med andre avgifter vedtas for ett annen konklusjon. år av gangen. Det er derfor en naturlig forutsetning at av- giftens levetid må tilpasses vanlige byggeperioder, slik at man også ivaretar de nødvendige overgangsreglene for å Børge Brende (H): Jeg har stor forståelse for at fi- sikre det, dersom man skulle velge ikke å videreføre av- nansministeren synes at konjunkturavgiften er en van- giften for 2002. skelig sak, og ikke minst vanskelig å gi uttømmende svar Jeg synes derfor det er viktig å presisere at en slik for- i forhold til. Men departementet var faktisk i stand til å gi utsetning har vært lagt til grunn for beregningen av pro- de forhandlende partene en oversikt over hvor store inn- venyanslaget på 1,6 milliarder kr, og jeg synes også det tekter denne avgiften skulle medføre for neste år. Da man er vesentlig å presisere at avgiftsplikten først inntrer når gav det, som det heter på stortingsspråket, provenysvaret, bygget er ferdigstilt, det vil altså si når investeringene måtte man internt også ha gjort visse overlegninger i for- faktisk aktiveres på saldogruppe g eller h. Men det er hold til hvem som skal omfattes av avgiften, og hvem også den vesentligste avgrensning i forhold til det som som ikke skal omfattes av avgiften. Det er de svarene bl.a. representanten spør om, at virksomhet som blir akti- som jeg synes også Stortinget bør få tilgang til. Nå har jo vert på gruppe g og h, faller innenfor avgiftsplikten, statsråden utdypet det noe, bl.a. i det siste svaret sitt til mens det som ikke aktiveres og avskrives på denne må- representanten Foss. Men utover det at det er vanskelig, ten, ikke faller inn under avgiften. Det er den vesentligste og at han derfor ikke kan gi fullgode svar ennå, må jeg si avgrensning som Stortinget så langt har foretatt. at man iallfall må forvente at statsråden har gjort seg tan- ker om hva han synes er riktig i forhold til denne avgif- Presidenten: Replikkordskiftet er omme. ten. Hvordan skal den fungere? Og da er det to forhold Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7. som jeg synes at statsråden ut fra et politisk grunnlag nå (Votering, se side 1458) bør kunne gi en tilbakemelding knyttet til. Det ene er idrettsorganisasjoner. Idrettsbevegelsen har Kirsti Kolle Grø n d a h l gjeninntok her selvsagt også planlagt sine treningslokaler og idrettshal- presidentplassen. ler til neste år. Det er ikke organisasjoner som tradisjo- nelt har de store avskrivningsmulighetene, men de blir Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte også angivelig pålagt en konjunkturavgift. For en ny presidenten: Da skulle vi være klare til votering. idrettshall skal en legge på 10 pst. i forhold til den kalky- len som var lagt. Kan statsråden her og nå på politisk grunnlag fastslå at idrettshaller som idrettsorganisasjoner Votering i sak nr. 1 skal sette opp, skal defineres som offentlige bygg og Presidenten: Under debatten er det satt fram 16 for- være fritatt for denne konjunkturavgiften for nærings- slag. Det er: bygg? For det var vel ikke akkurat det man tenkte på. – forslagene nr. 1, 4, 5 og 14, fra Trond Helleland på Det andre spørsmålet er knyttet til inngåtte bindende vegne av Høyre juridiske avtaler mellom leietaker og utleier. Tror depar- – forslagene nr. 2, 6, 10-12 og 16, fra Ågot Valle på veg- tementet at man har juridisk grunnlag for å kunne sende ne av Sosialistisk Venstreparti en ekstraregning på 10 pst. til dem som har bundet seg – forslagene nr. 3, 7-9, 13 og 15, fra Per Sandberg på juridisk på den måten, med tilbakevirkende kraft? Reiser vegne av Fremskrittspartiet ikke det noen problemer? I løpet av debatten er forslag nr. 1, fra Høyre, trukket, så det vil ikke bli votert over. Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Det er først Det voteres først over de rammeuavhengige forslage- og fremst grunn til å understreke at Stortingets vedtak ne. Ågot Valle har bedt om ordet til stemmeforklaring. slår fast at avgiftsplikten gjelder for bygg som aktiveres innenfor saldogruppe g eller h, og ikke for øvrig virk- Ågot Valle (SV): Jeg oppfordrer SVs gruppe til å somhet. stemme for forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet, for det Så vil jeg gjerne presisere at i svar på spørsmål fra sikrer mer forutsigbarhet for krisesentrene. Jeg er blitt Stortinget har departementet anslått at konjunkturavgif- oppfordret til å gjøre forslag nr. 11 om til et oversendel- ten på bygg vil gi 1,6 milliarder kr påløpt i 2001. Det an- sesforslag. Det vil vi gjøre. Vi vil også be om at forslag slaget ble presentert på et usikkert grunnlag og basert på nr. 10 blir oversendt. Forslag nr. 16 har vi ikke fått noe anslag for omfanget av investeringer i næringsbygg som støtte til. Derfor trekker vi det, og jeg lover at Stortinget faktisk vil gjennomføres i 2001, basert på bindende kon- skal få lov til å forholde seg til det noe senere. Ellers trakt inngått etter 18. november 2000. I det anslaget har har vi egne forslag til rammeområdene 1 og 2, og når de en bl.a. lagt til grunn at omfanget av investeringer må – sannsynligvis – er falt, vil vi stemme for flertallsfor- forventes å bli noe redusert som følge av avgiften. slaget. 2000 15. des. – Voteringer 1425

Presidenten: Da er forslag nr. 16 trukket, og det vil da Her har Sosialistisk Venstreparti varslet at de vil ikke bli votert over det. Representanten Ågot Valle har stemme for. bedt om at forslagene nr. 10 og 11, fra Sosialistisk Venstre- parti, omgjøres til oversendelsesforslag. Votering: Forslag nr. 10 får da følgende ordlyd: «Det henstilles til Regjeringen å nedsette et offent- Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 74 mot 22 lig utvalg for å koordinere arbeidet med å samle inn stemmer ikke bifalt. kunnskap om, og synliggjøre vold mot kvinner. Utval- (Voteringsutskrift kl. 16.06.00) get skal fremme forslag til tiltak for å bekjempe vold mot kvinner og bedre vernet for ofrene. Sekretariatet Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 3, 8, 9 legges til Kompetansesenter for likestilling.» og 15, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 11 får følgende ordlyd: Forslag nr. 3 lyder: «Det henstilles til Regjeringen innen utgangen av «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Re- 2001, å evaluere de endringer som er gjort i forhold til å vidert budsjett 2001 legge frem sak om konsekvenser gi fedre selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger.» og bakgrunn for fjerningen av «knekkpunktet» i Sta- Presidenten foreslår at disse forslagene oversendes tens Pensjonskasse og grunnlaget for å ikke gjøre end- Regjeringen uten realitetsvotering. – Det anses bifalt. ringen gjeldende for pensjonister, etter at pensjoniste- Det voteres så over forslag nr. 12, fra Sosialistisk nes organisasjoner har hatt saken til høring.» Venstreparti. Forslaget lyder: Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forslag til lovfesting av individuell rett til barnehage- endring i lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til plass i forbindelse med behandling av neste års stats- småbarnsforeldre § 2 slik at kontantstøtte ytes for barn budsjett. Individuell lovfesting gis virkning fra 1. januar mellom 1 og 4 år som er bosatt i riket, og som ikke eller 2002.» bare delvis gjør bruk av barnehageplass som det ytes statlig driftstilskudd for.» Forslag nr. 9 lyder: Votering: «Stortinget ber Regjeringen utarbeide og komme Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stem- tilbake med forslag hvor en engangsutbetaling erstatter mer ikke bifalt. dagens lovgivning vedrørende fødsels- og adopsjons- penger.» Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 4, fra Forslag nr. 15 lyder: Høyre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for forslag for Stortinget slik at den konsesjon som i dag Stortinget til endringer i AFP-ordningen i tråd med det innehas av TV2 A/S, tildeles ved auksjon mellom sel- regjeringen Bondevik la frem i Nasjonalbudsjettet for skaper som oppfyller myndighetenes betingelser og 2000.» konsesjonsvilkår.»

Votering: Votering: Forslaget fra Høyre ble med 80 mot 15 stemmer ikke Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 15 bifalt. stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.05.34) (Voteringsutskrift kl. 16.06.21)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 7, fra Presidenten: Det skal så voteres over rammeområde 1. Fremskrittspartiet, som lyder: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 2, fra Sosia- «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at listisk Venstreparti. staten påtar seg en større andel av den økonomiske fi- Forslaget lyder: nansieringen av landets krisesenter.»

«A. Rammeområde 1 (Statsforvaltning) I På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap. Post Formål: Kroner Kroner Utgifter 1 Det kongelige hus 1 Apanasjer ...... 27 500 000 1426 15. des. – Voteringer 2000

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011) 1 Driftsutgifter ...... 38 177 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 27 818 000

20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020) 1 Driftsutgifter ...... 45 800 000

21 Statsrådet (jf. kap. 3021) 1 Driftsutgifter ...... 78 000 000

24 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024) 1 Driftsutgifter ...... 27 200 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 4 300 000

664 Pensjonstrygden for sjømenn 70 Tilskudd ...... 185 000 000

666 Avtalefestet pensjon (AFP) 70 Tilskudd ...... 497 000 000

1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) 1 Driftsutgifter ...... 121 996 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 77 786 000

1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid 70 Tilskudd ...... 151 111 000

1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510) 1 Driftsutgifter ...... 735 439 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 30 290 000

1520 Statskonsult – Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520) 1 Driftsutgifter ...... 79 402 000

1521 Statens informasjonstjeneste 1 Driftsutgifter ...... 20 174 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 20 046 000

1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) 1 Driftsutgifter ...... 266 583 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 22 885 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 10 247 000

1530 Tilskudd til de politiske partier 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner ...... 137 900 000 71 Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning ...... 23 859 000

Trykt 10/1 2001 Forhandlinger i Stortinget nr. 95 2000 15. des. – Voteringer 1427

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 72 Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning ...... 18 796 000 73 Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning ...... 49 058 000 74 Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning ...... 7 296 000 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ung domsorganisasjoner, overslagsbevilgning ...... 5 535 000

1541 Pensjoner av statskassen 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 14 771 000

1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 6 351 613 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjons- kasse, overslagsbevilgning ...... 76 150 000 72 For lærere i grunnskolen, overslagsbevilgning ...... 243 258 000

1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 264 376 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning ...... 5 233 000

1545 Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545) 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 246 123 000

1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546) 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 13 217 000

1547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547) 1 Driftsutgifter ...... 66 883 000

1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550) 1 Driftsutgifter ...... 64 653 000

1560 Pristilskudd 70 Til regulering av forbrukerprisene ...... 147 000 000

1580 Bygg utenfor husleieordningen 30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres ...... 5 000 000 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres ...... 632 800 000 32 Prosjektering av bygg, kan overføres ...... 62 700 000 33 Reserve for byggeprosjekter, kan overføres ...... 5 290 000 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres ...... 11 690 000

1582 Utvikling av Fornebuområdet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 8 900 000 30 Investeringer på Fornebu, kan overføres ...... 101 000 000

S 95 2000-2001 1428 15. des. – Voteringer 2000

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583) 30 Investeringer Pilestredet Park, kan overføres ... 63 000 000

2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ...... -1 987 354 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 798 675 000 3 Avskrivninger ...... 286 979 000 4 Renter av statens kapital ...... 110 690 000 5 Til investeringsformål ...... 710 000 000 6 Til reguleringsfondet ...... 41 010 000 -40 000 000 30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres ...... 72 000 000 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres ...... 535 800 000 32 Prosjektering av bygg, kan overføres ...... 31 500 000 33 Reserve for byggeprosjekter, kan overføres ...... 29 140 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 99 460 000 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres ...... 100 000 000

2470 Statens Pensjonskasse 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ...... -228 833 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 188 319 000 3 Avskrivninger ...... 29 843 000 4 Renter av statens kapital ...... 2 015 000 -8 656 000 45 Investeringer i medlemsdatabasen ...... 8 000 000 Totale utgifter ...... 11 921 099 000 Inntekter 3011 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 11) 1 Billettinntekter ...... 1 334 000

3024 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24) 1 Erstatning for utgifter i rettssaker ...... 2 500 000 3 Oppdrag ...... 300 000

4500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 1500) 2 Salg av personalhåndboka ...... 1 146 000

4510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 1510) 2 Ymse inntekter ...... 9 710 000 4 Oppdragsinntekter og refusjoner ...... 30 290 000

4520 Statskonsult – Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 1520) 2 Andre inntekter ...... 1 063 000 3 Inntekter fra prosjektoppdrag ...... 1 772 000 5 Inntekter fra sentral opplæring ...... 16 462 000 6 Inntekter fra rådgivning ...... 9 492 000 2000 15. des. – Voteringer 1429

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 4522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522) 1 Inntekter fra generell rådgivning overfor departementene innen EDB-drift ...... 134 000 3 Driftsvederlag – Akademika ...... 1 845 000 4 Inntekter – Norsk lysingsblad ...... 47 278 000 5 Inntekter fra publikasjoner ...... 742 000 7 Parkeringsinntekter ...... 825 000

4545 Ventelønn m.v. (jf. kap. 1545) 1 Refusjon statlig virksomhet m.v...... 19 565 000

4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546) 1 Premie yrkesskadeforsikring ...... 52 707 000

4547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547) 1 Premieinntekter gruppelivsforsikring ...... 22 364 000

4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583) 39 Salg av eiendom ...... 150 000 000

5445 Statsbygg (jf. kap. 2445) 39 Avsetning til investeringsformål ...... 710 000 000

5446 Salg av eiendom, Fornebu 1 Leieinntekter, Fornebu ...... 2 000 000 40 Salgsinntekter, Fornebu ...... 654 300 000 Totale inntekter ...... 1 735 829 000

II III Postering av bonus og rabatter Partistøtte Stortinget samtykker i at det enkelte departement Stortinget samtykker i at Arbeids- og administra- eller den virksomhet departementet bemyndiger som sjonsdepartementet i 2001 på bakgrunn av valgresulta- et ledd i ordningen med bonus og rabatter, kan nettofø- tet ved kommune- og fylkestingsvalget i 1999 og ende- re som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost lig bevilgning på kap. 1530 Tilskudd til de politiske tilbakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalin- partier, postene 71, 72, 73 og 74, kan beregne nye sat- gen refererer seg til kjøp i tidligere år. ser for 2001 for:

post 71 Støtte pr. stemme til de politiske partiers kommuneorganisasjoner post 72 Grunnbeløp til kommunestyregruppene post 72 Representanttillegg til kommunestyregruppene post 73 Støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene post 73 Støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det ikke foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene post 74 Grunnbeløp til fylkestingsgruppene post 74 Representanttillegg til fylkestingsgruppene.

IV c) post 24 og postene 30-91 under kap. 2445 Stats- Fullmakter som vedrører Statsbygg direkte bygg. Stortinget samtykker i at Statsbygg i 2001 kan: 2. omdisponere fra post 21 Spesielle driftsutgifter til 1. omdisponere mellom post 30 Investeringer på kap. 1582 Utvikling av For- a) postene 30-36 under kap. 1580 Bygg utenfor hus- nebuområdet og kap. 1583 Utvikling av Pilestredet leieordningen. Park. b) postene 30-91 under kap. 2445 Statsbygg. 3. uten framlegg for Stortinget og såfremt det kan dek- kes av reguleringsfondet: 1430 15. des. – Voteringer 2000

a) avvike driftsbudsjettet. 1. overdra til underpris eller vederlagsfritt eiendommer b) avvike investeringsbudsjettet, postene 30-91, med og bygninger som har vært disponert av statlige inntil 175 mill. kroner. spesialskoler, grunnskoler og videregående skoler, til 4. overskride kommuner og fylkeskommuner. Fullmakten gjelder a) kap. 2445 Statsbygg, postene 30-91, med et beløp kun når ansvaret for virksomheten overtas av kom- som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, munen/fylkeskommunen eller det ikke er mulig å samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av oppnå full pris. eiendom ved beregning av overført beløp. 2. foreta bortfeste, salg og makeskifter av eiendommer b) andre departementers byggebevilgninger som stil- som er nødvendig ved disponering av statens eien- les til disposisjon for Statsbygg mot tilsvarende inn- dommer på Fornebu for inntil 1 mrd. kroner, samt sparing under kap. 1580 Bygg utenfor husleieord- reinvestere inntekter ved bortfeste, salg, makeskifter ningen/kap. 2445 Statsbygg, post 33 Reserve for i samme område for inntil 25 mill. kroner. byggeprosjekter. 3. godkjenne at staten v/Statsbygg i forbindelse med 5. iverksette enkeltprosjekter eller utvide igangsatte etterbruksarbeidet på Fornebu inngår i selskapsdan- større prosjekter der bruker/fagdepartement har nød- nelser med formål å påvirke en gunstig eiendomsut- vendige leiemidler innenfor eget budsjett: vikling på Fornebu, slik at den langsiktige økono- a) for prosjekter inntil 25 mill. kroner (fullmaktspros- miske avkastning for staten øker. jekt) er fullmakten begrenset til å inngå forpliktel- 4. foreta de salg og makeskifter som er nødvendig ved ser innenfor en samlet kostnadsramme på 150 mill. disponering og avvikling av statens eiendommer i kroner utover gitt bevilgning på kap. 2445 Stats- Pilestredet Park. bygg, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter. 5. feste bort til underpris en nærmere spesifisert statlig b) for kurante prosjekter er fullmakten begrenset til å eiendom i Pilestredet Park og/eller på Haugerud inngå forpliktelser innenfor en ramme på 1 mrd. (begge i Oslo) til Studentsamskipnaden for utbyg- kroner til videreføring/ferdigstilling av prosjekter ging av studentboliger. som igangsettes innenfor bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 30 Igangsetting av byggepro- VI sjekter. Fullmakt til å avhende og/eller inngå avtale om 6. godskrive det enkelte prosjekt med innbetalt dag- makeskifte om deler av eiendommen Villa Grande mulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt Stortinget samtykker i at Statsbygg i 2001 gis full- entreprise, ved at innbetalingen blir postert i stats- makt til å avhende og/eller inngå avtale om makeskifte regnskapet på vedkommende investeringspost som om utskilte deler av eiendommen Villa Grande og be- en utgiftsreduksjon. nytte netto salgsinntekt til oppussing og istandsetting 7. godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av eiendom av hovedbygningen. som forvaltes av Statsbygg eller av andre statlige eta- ter som ikke har egen fullmakt til å avhende eiendom VII til en verdi av 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle Fullmakt til å iverksette sikkerhetstiltak og for inntil 300 mill. kroner totalt i terminen. Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 8. godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinn- 2001 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrå- tekter, innsparte midler eller midler fra regulerings- det for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for fondet for inntil 75 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, statsministeren og Regjeringens øvrige medlemmer.» og for inntil 150 mill. kroner totalt, utover bevilgnin- gen på kap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp av eien- Votering: dom. Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stem- V mer ikke bifalt. Andre bygge- og eiendomsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeids- og administra- Komiteen hadde innstillet: sjonsdepartementet i 2001 kan:

A. Rammeområde 1 I På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap. Post Formål: Kroner Kroner Utgifter 1 Det kongelige hus 1 Apanasjer ...... 27 500 000 2000 15. des. – Voteringer 1431

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011) 1 Driftsutgifter ...... 38 177 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 27 818 000

20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020) 1 Driftsutgifter ...... 45 800 000

21 Statsrådet (jf. kap. 3021) 1 Driftsutgifter ...... 78 000 000

24 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024) 1 Driftsutgifter ...... 27 200 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 4 300 000

664 Pensjonstrygden for sjømenn 70 Tilskudd ...... 185 000 000

666 Avtalefestet pensjon (AFP) 70 Tilskudd ...... 497 000 000

1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) 1 Driftsutgifter ...... 121 996 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 77 786 000

1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid 70 Tilskudd ...... 151 111 000

1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510) 1 Driftsutgifter ...... 732 439 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 30 290 000

1520 Statskonsult – Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520) 1 Driftsutgifter ...... 79 402 000

1521 Statens informasjonstjeneste 1 Driftsutgifter ...... 20 174 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 20 046 000

1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) 1 Driftsutgifter ...... 266 583 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 24 885 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 10 247 000

1530 Tilskudd til de politiske partier 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner ...... 137 900 000 71 Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning ...... 23 859 000 1432 15. des. – Voteringer 2000

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 72 Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning ...... 18 796 000 73 Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning ...... 49 058 000 74 Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning ...... 7 296 000 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner, overslagsbevilgning ...... 5 535 000

1541 Pensjoner av statskassen 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 14 771 000

1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 6 351 613 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning ...... 76 150 000 72 For lærere i grunnskolen, overslagsbevilgning ...... 243 258 000

1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 264 376 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning ...... 5 233 000

1545 Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545) 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 246 123 000

1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546) 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 13 217 000

1547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547) 1 Driftsutgifter ...... 66 883 000

1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550) 1 Driftsutgifter ...... 66 653 000

1560 Pristilskudd 70 Til regulering av forbrukerprisene ...... 147 000 000

1580 Bygg utenfor husleieordningen 30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres ...... 5 000 000 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres ...... 632 800 000 32 Prosjektering av bygg, kan overføres ...... 62 700 000 33 Reserve for byggeprosjekter, kan overføres ...... 5 290 000 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres ...... 11 690 000

1582 Utvikling av Fornebuområdet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 8 900 000 30 Investeringer på Fornebu, kan overføres ...... 101 000 000 2000 15. des. – Voteringer 1433

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583) 30 Investeringer Pilestredet Park, kan overføres ...... 63 000 000

2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ...... -1 987 354 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 798 675 000 3 Avskrivninger ...... 286 979 000 4 Renter av statens kapital ...... 110 690 000 5 Til investeringsformål ...... 710 000 000 6 Til reguleringsfondet ...... 41 010 000 -40 000 000 30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres ...... 72 000 000 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres ...... 535 800 000 32 Prosjektering av bygg, kan overføres ...... 31 500 000 33 Reserve for byggeprosjekter, kan overføres ...... 29 140 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 99 460 000 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres ...... 100 000 000

2470 Statens Pensjonskasse 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ...... -228 833 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 188 319 000 3 Avskrivninger ...... 29 843 000 4 Renter av statens kapital ...... 2 015 000 -8 656 000 45 Investeringer i medlemsdatabasen ...... 8 000 000 Totale utgifter ...... 11 921 099 000 Inntekter 3011 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 11) 1 Billettinntekter ...... 1 334 000

3024 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24) 1 Erstatning for utgifter i rettssaker ...... 2 500 000 3 Oppdrag ...... 300 000

4500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 1500) 2 Salg av personalhåndboka ...... 1 146 000

4510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 1510) 2 Ymse inntekter ...... 9 710 000 4 Oppdragsinntekter og refusjoner ...... 30 290 000

4520 Statskonsult – Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 1520) 2 Andre inntekter ...... 1 063 000 3 Inntekter fra prosjektoppdrag ...... 1 772 000 5 Inntekter fra sentral opplæring ...... 16 462 000 6 Inntekter fra rådgivning ...... 9 492 000 1434 15. des. – Voteringer 2000

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 4522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522) 1 Inntekter fra generell rådgivning overfor departementene innen EDB-drift ...... 134 000 3 Driftsvederlag – Akademika ...... 1 845 000 4 Inntekter – Norsk lysingsblad ...... 47 278 000 5 Inntekter fra publikasjoner ...... 742 000 7 Parkeringsinntekter ...... 825 000

4545 Ventelønn m.v. (jf. kap. 1545) 1 Refusjon statlig virksomhet m.v...... 19 565 000

4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546) 1 Premie yrkesskadeforsikring ...... 52 707 000

4547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547) 1 Premieinntekter gruppelivsforsikring ...... 22 364 000

4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583) 39 Salg av eiendom ...... 150 000 000

5445 Statsbygg (jf. kap. 2445) 39 Avsetning til investeringsformål ...... 710 000 000

5446 Salg av eiendom, Fornebu 1 Leieinntekter, Fornebu ...... 2 000 000 40 Salgsinntekter, Fornebu ...... 654 300 000 Totale inntekter ...... 1 735 829 000

II III Postering av bonus og rabatter Partistøtte Stortinget samtykker i at det enkelte departement eller Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjons- den virksomhet departementet bemyndiger som et ledd i departementet i 2001 på bakgrunn av valgresultatet ved ordningen med bonus og rabatter, kan nettoføre som ut- kommune- og fylkestingsvalget i 1999 og endelig bevilg- giftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebe- ning på kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier, poste- talt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer ne 71, 72, 73 og 74, kan beregne nye satser for 2001 for: seg til kjøp i tidligere år. post 71 Støtte pr. stemme til de politiske partiers kommuneorganisasjoner post 72 Grunnbeløp til kommunestyregruppene post 72 Representanttillegg til kommunestyregruppene post 73 Støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det foreligger søknad fra ungdoms organisasjonene post 73 Støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det ikke foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene post 74 Grunnbeløp til fylkestingsgruppene post 74 Representanttillegg til fylkestingsgruppene.

IV 2. omdisponere fra post 21 Spesielle driftsutgifter til Fullmakter som vedrører Statsbygg direkte post 30 Investeringer på kap. 1582 Utvikling av Stortinget samtykker i at Statsbygg i 2001 kan: Fornebuområdet og kap. 1583 Utvikling av Pilestre- 1. omdisponere mellom det Park. a) postene 30-36 under kap. 1580 Bygg utenfor hus- 3. uten framlegg for Stortinget og såfremt det kan dek- leieordningen. kes av reguleringsfondet: b) postene 30-91 under kap. 2445 Statsbygg. a) avvike driftsbudsjettet. c) post 24 og postene 30-91 under kap. 2445 Statsbygg. 2000 15. des. – Voteringer 1435

b) avvike investeringsbudsjettet, postene 30-91, med 3. godkjenne at staten v/Statsbygg i forbindelse med inntil 175 mill. kroner. etterbruksarbeidet på Fornebu inngår i selskapsdan- 4. overskride nelser med formål å påvirke en gunstig eiendomsut- a) kap. 2445 Statsbygg, postene 30-91, med et beløp vikling på Fornebu, slik at den langsiktige økono- som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, miske avkastning for staten øker. samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av 4. foreta de salg og makeskifter som er nødvendig ved eiendom ved beregning av overført beløp. disponering og avvikling av statens eiendommer i b) andre departementers byggebevilgninger som stil- Pilestredet Park. les til disposisjon for Statsbygg mot tilsvarende inn- 5. feste bort til underpris en nærmere spesifisert statlig sparing under kap. 1580 Bygg utenfor husleieord- eiendom i Pilestredet Park og/eller på Haugerud ningen/kap. 2445 Statsbygg, post 33 Reserve for (begge i Oslo) til Studentsamskipnaden for utbyg- byggeprosjekter. ging av studentboliger. 5. iverksette enkeltprosjekter eller utvide igangsatte større prosjekter der bruker/fagdepartement har nød- VI vendige leiemidler innenfor eget budsjett: Fullmakt til å avhende og/eller inngå avtale om a) for prosjekter inntil 25 mill. kroner (fullmaktspros- makeskifte om deler av eiendommen Villa Grande jekt) er fullmakten begrenset til å inngå forpliktel- Stortinget samtykker i at Statsbygg i 2001 gis full- ser innenfor en samlet kostnadsramme på 150 mill. makt til å avhende og/eller inngå avtale om makeskifte kroner utover gitt bevilgning på kap. 2445 Stats- om utskilte deler av eiendommen Villa Grande og benyt- bygg, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter. te netto salgsinntekt til oppussing og istandsetting av ho- b) for kurante prosjekter er fullmakten begrenset til å vedbygningen. inngå forpliktelser innenfor en ramme på 1 mrd. kroner til videreføring/ferdigstilling av prosjekter VII som igangsettes innenfor bevilgningen på kap. Fullmakt til å iverksette sikkerhetstiltak 2445 Statsbygg, post 30 Igangsetting av byggepro- Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i sjekter. 2001 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet 6. godskrive det enkelte prosjekt med innbetalt dag- for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsmi- mulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt nisteren og Regjeringens øvrige medlemmer. entreprise, ved at innbetalingen blir postert i stats- regnskapet på vedkommende investeringspost som Presidenten: Høyre og Fremskrittspartiet har varslet en utgiftsreduksjon. at de vil stemme imot. 7. godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av andre statlige eta- ter som ikke har egen fullmakt til å avhende eiendom Votering: til en verdi av 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle og for inntil 300 mill. kroner totalt i terminen. Komiteens innstilling bifaltes med 67 mot 29 stemmer. 8. godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinn- (Votering kl. 16.07.10) tekter, innsparte midler eller midler fra regulerings- fondet for inntil 75 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, Presidenten: Vi er kommet til rammeområde 2. og for inntil 150 mill. kroner totalt, utover bevilgnin- Her foreligger det avvikende forslag fra Sosialistisk gen på kap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp av eien- Venstreparti og Høyre. dom. Det voteres først over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: V Andre bygge- og eiendomsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjons- departementet i 2001 kan: 1. overdra til underpris eller vederlagsfritt eiendommer og bygninger som har vært disponert av statlige spesialskoler, grunnskoler og videregående skoler, til kommuner og fylkeskommuner. Fullmakten gjelder kun når ansvaret for virksomheten overtas av kom- munen/fylkeskommunen eller det ikke er mulig å oppnå full pris. 2. foreta bortfeste, salg og makeskifter av eiendommer som er nødvendig ved disponering av statens eien- dommer på Fornebu for inntil 1 mrd. kroner, samt reinvestere inntekter ved bortfeste, salg, makeskifter i samme område for inntil 25 mill. kroner. 1436 15. des. – Voteringer 2000

«I På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap. Post Formål: Kroner Kroner Utgifter 800 Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800) 1 Driftsutgifter ...... 75 549 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 2 859 000

830 Foreldreveiledning og samlivstiltak 21 Spesielle driftsutgifter ...... 6 845 000

840 Tilskudd til krisetiltak 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning ...... 50 571 000 70 Tilskudd til krisetiltak ...... 12 000 000

841 Familievern og konfliktløsning 21 Spesielle driftsutgifter ...... 8 000 000 70 Utviklings- og opplysningsarbeid m.v...... 2 613 000

844 Kontantstøtte 21 Spesielle driftsutgifter ...... 4 284 000 70 Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning ...... 1 440 914 000

845 Barnetrygd 70 Tilskudd ...... 15 274 000 000

846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v. 21 Spesielle driftsutgifter ...... 15 380 000 70 Tilskudd ...... 36 312 000 72 Tiltak for lesbiske og homofile ...... 1 500 000

847 Kompetansesenter for likestilling 50 Basisbevilgning ...... 8 267 000

848 Likestillingsombudet 1 Driftsutgifter ...... 7 830 000

850 Barneombudet (jf. kap. 3850) 1 Driftsutgifter ...... 9 745 000

852 Adopsjonsstøtte 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning ...... 20 660 000

854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet 1 Driftsutgifter ...... 61 100 000 50 Forskning, kan nyttes under post 71 ...... 7 863 000 63 Særskilte tiltak, kan overføres ...... 59 500 000 64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning ...... 95 432 000 70 Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim ...... 1 966 000 2000 15. des. – Voteringer 1437

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 71 Utvikling og opplysningsarbeid m.v., kan nyttes under post 50 ...... 37 603 000

856 Barnehager 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 16 489 000 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud ...... 8 110 000 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70 ...... 5 782 861 000 64 Prøveprosjekt Oslo indre Øst ...... 15 000 000

857 Barne- og ungdomstiltak 50 Forskning, kan nyttes under post 71 ...... 4 975 000 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner ...... 76 518 000 71 Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 ...... 3 865 000 72 Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet ...... 4 032 000 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres ...... 32 839 000 74 Ungdomssatsing i distriktene, kan overføres ...... 12 828 000 75 Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt ...... 50 000 000 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid m.v., kan overføres ...... 20 161 000

858 Statens ungdoms- og adopsjonskontor (jf. kap. 3858) 1 Driftsutgifter ...... 13 641 000

859 UNG i Europa (jf. kap. 3859) 1 Driftsutgifter, kan overføres ...... 4 630 000

860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860) 1 Driftsutgifter ...... 70 965 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 1 030 000

862 Positiv miljømerking 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking ...... 2 386 000

865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid 21 Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid ...... 13 807 000

866 Statens institutt for forbruksforskning 50 Basisbevilgning ...... 17 406 000

867 Forbrukertvistutvalget 1 Driftsutgifter ...... 2 981 000

868 Forbrukerombudet 1 Driftsutgifter ...... 13 431 000

2530 Fødselspenger og adopsjonspenger 70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning ...... 7 280 047 000 71 Engangsstønad ved fødsel, overslagsbevilgning ...... 474 000 000 72 Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning ...... 216 825 000 73 Adopsjonspenger m.v., overslagsbevilgning ...... 106 864 000 Totale utgifter...... 31 486 484 000 1438 15. des. – Voteringer 2000

Kap. Post Formål: Kroner Kroner Inntekter 3859 UNG i Europa (jf. kap. 859) 1 Tilskudd fra Europakommisjonen ...... 1 850 000

3860 Forbrukerrådet (jf. kap. 860) 1 Salg av Forbrukerrapporten ...... 14 971 000 2 Salg av opplysningsmateriell ...... 2 610 000 3 Oppdragsinntekter og refusjoner ...... 1 030 000 5 Andre inntekter ...... 243 000 Totale inntekter...... 20 704 000

II For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord- Satser for barnetrygd Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nord- Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2001 reisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetryg- i medhold av lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd den på 3 792 kroner pr. år pr. barn, det såkalte finn- § 2 første ledd, kan utbetale barnetrygd med følgende markstillegget. beløp pr. barn pr. år: 11 664 kroner. Ved utbetaling av barnetrygd for barn på barne- For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år hjem, spesialskole eller lignende institusjon skal insti- ytes et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstil- tusjonen i tillegg til generell barnetrygd også ha utbe- legget, på 7 884 kroner pr. år. Tillegget ytes fra og med talt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år. Finn- måneden etter at barnet fyller 1 år, til og med den må- markstillegget skal utbetales for barn i barnehjem, spe- neden barnet fyller 3 år. sialskoler m.v. i de aktuelle kommunene. Enslige forsørgere som fyller vilkårene for utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad III etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år, Satser for kontantstøtte har rett til et ekstra småbarnstillegg på 7 884 kroner pr. Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2001 år. Dette tillegget gis pr. enslig forsørger, uavhengig av i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende fak- til småbarnsforeldre, kan utbetale kontantstøtte med tisk forsørger. følgende beløp pr. år for 1- og 2-åringer:

Prosentandel av Kontantstøtte i Avtalt oppholdstid i barnehage full sats kroner Ikke bruk av barnehage ...... 100 36 000 Til og med 8 timer pr. uke ...... 80 28 800 9-16 timer pr. uke ...... 60 21 600 17-24 timer pr. uke ...... 40 14 400 25-32 timer pr. uke ...... 20 7 200 33 timer eller mer pr. uke ...... 0 0

Kontantstøtten avvikles med virkning fra 1. juli 2001.

IV Satser for fødselsstønad og engangsstønad ved fødsel og adopsjon Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2001 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan utbetale:

a. Fødselsstønad etter lovens §§ 5-13 ...... kr 1 765 b. Engangsstønad ved fødsel og adopsjon etter lovens §§ 14-12 og 14-20 ...... kr 32 138»

Votering: Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 5, fra Høyre. Forslaget lyder: Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stem- mer ikke bifalt. 2000 15. des. – Voteringer 1439

«B. Rammeområde 2 (Familie og forbruker) I På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap. Post Formål: Kroner Kroner Utgifter 800 Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800) 1 Driftsutgifter ...... 75 549 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 2 859 000

830 Foreldreveiledning og samlivstiltak 21 Spesielle driftsutgifter ...... 3 845 000

840 Tilskudd til krisetiltak 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning ...... 50 571 000

841 Familievern og konfliktløsning 21 Spesielle driftsutgifter ...... 8 000 000 70 Utviklings- og opplysningsarbeid m.v...... 2 613 000

844 Kontantstøtte 21 Spesielle driftsutgifter ...... 4 284 000 70 Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning ...... 2 820 914 000

845 Barnetrygd 70 Tilskudd ...... 14 914 000 000

846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v. 21 Spesielle driftsutgifter ...... 15 380 000 70 Tilskudd ...... 3 312 000 72 Tiltak for lesbiske og homofile ...... 1 500 000

847 Kompetansesenter for likestilling 50 Basisbevilgning ...... 5 267 000

848 Likestillingsombudet 1 Driftsutgifter ...... 4 830 000

850 Barneombudet (jf. kap. 3850) 1 Driftsutgifter ...... 6 745 000

852 Adopsjonsstøtte 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning ...... 17 330 000

854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet 1 Driftsutgifter ...... 61 100 000 50 Forskning, kan nyttes under post 71 ...... 7 863 000 63 Særskilte tiltak, kan overføres ...... 14 500 000 64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning ...... 95 432 000 70 Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim ...... 1 966 000 1440 15. des. – Voteringer 2000

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 71 Utvikling og opplysningsarbeid m.v., kan nyttes under post 50 ...... 27 603 000

856 Barnehager 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 13 489 000 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud ...... 8 110 000 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70 ...... 4 941 191 000 64 Prøveprosjekt Oslo indre Øst ...... 11 000 000

857 Barne- og ungdomstiltak 50 Forskning, kan nyttes under post 71 ...... 4 975 000 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner ...... 58 518 000 71 Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 ...... 3 865 000 72 Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet ...... 4 032 000 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres ...... 20 839 000 74 Ungdomssatsing i distriktene, kan overføres ...... 3 328 000 75 Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt ...... 43 500 000 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid m.v., kan overføres ...... 20 161 000

858 Statens ungdoms- og adopsjonskontor (jf. kap. 3858) 1 Driftsutgifter ...... 13 641 000

859 UNG i Europa (jf. kap. 3859) 1 Driftsutgifter, kan overføres ...... 4 630 000

860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860) 1 Driftsutgifter ...... 68 965 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 1 030 000

862 Positiv miljømerking 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking ...... 2 386 000

865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid 21 Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid ...... 9 807 000

866 Statens institutt for forbruksforskning 50 Basisbevilgning ...... 17 406 000

867 Forbrukertvistutvalget 1 Driftsutgifter ...... 2 981 000

868 Forbrukerombudet 1 Driftsutgifter ...... 9 431 000

2530 Fødselspenger og adopsjonspenger 70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning ...... 7 280 047 000 71 Engangsstønad ved fødsel, overslagsbevilgning ...... 474 000 000 72 Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning ...... 216 825 000 73 Adopsjonspenger m.v., overslagsbevilgning ...... 106 864 000 Totale utgifter...... 31 486 484 000 2000 15. des. – Voteringer 1441

Kap. Post Formål: Kroner Kroner Inntekter 3859 UNG i Europa (jf. kap.859) 1 Tilskudd fra Europakommisjonen ...... 1 850 000

3860 Forbrukerrådet (jf. kap. 860) 1 Salg av Forbrukerrapporten ...... 14 971 000 2 Salg av opplysningsmateriell ...... 2 610 000 3 Oppdragsinntekter og refusjoner ...... 1 030 000 5 Andre inntekter ...... 243 000 Totale inntekter...... 20 704 000

II For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord- Satser for barnetrygd Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nord- Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2001 reisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetryg- i medhold av lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd den på 3 792 kroner pr. år pr. barn, det såkalte finn- § 2 første ledd, kan utbetale barnetrygd med følgende markstillegget. beløp pr. barn pr. år: 11 664 kroner. Ved utbetaling av barnetrygd for barn på barne- For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år hjem, spesialskole eller lignende institusjon skal insti- ytes et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstil- tusjonen i tillegg til generell barnetrygd også ha utbe- legget, på 7 884 kroner pr. år. Tillegget ytes fra og med talt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år. Finn- måneden etter at barnet fyller 1 år, til og med den må- markstillegget skal utbetales for barn i barnehjem, spe- neden barnet fyller 3 år. sialskoler m.v. i de aktuelle kommunene. Enslige forsørgere som fyller vilkårene for utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad III etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år, Satser for kontantstøtte har rett til et ekstra småbarnstillegg på 7 884 kroner pr. Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2001 år. Dette tillegget gis pr. enslig forsørger, uavhengig av i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende fak- til småbarnsforeldre, kan utbetale kontantstøtte med tisk forsørger. følgende beløp pr. år for 1- og 2-åringer:

Prosentandel av Kontantstøtte i Avtalt oppholdstid i barnehage full sats kroner Ikke bruk av barnehage ...... 100 36 000 Til og med 8 timer pr. uke ...... 80 28 800 9-16 timer pr. uke ...... 60 21 600 17-24 timer pr. uke ...... 40 14 400 25-32 timer pr. uke ...... 20 7 200 33 timer eller mer pr. uke ...... 0 0

IV Satser for fødselsstønad og engangsstønad ved fødsel og adopsjon Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2001 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan utbetale:

a. Fødselsstønad etter lovens §§ 5-13 ...... kr 1 765 b. Engangsstønad ved fødsel og adopsjon etter lovens §§ 14-12 og 14-20 ...... kr 32 138»

Votering: Forslaget fra Høyre ble med 82 mot 14 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.07.46)

Komiteen hadde innstillet: 1442 15. des. – Voteringer 2000

B. Rammeområde 2 (Familie og forbruker) I På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap. Post Formål: Kroner Kroner Utgifter 800 Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800) 1 Driftsutgifter ...... 74 549 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 2 859 000

830 Foreldreveiledning og samlivstiltak 21 Spesielle driftsutgifter ...... 6 845 000

840 Tilskudd til krisetiltak 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning ...... 50 571 000

841 Familievern og konfliktløsning 21 Spesielle driftsutgifter ...... 8 000 000 70 Utviklings- og opplysningsarbeid m.v...... 2 613 000

844 Kontantstøtte 21 Spesielle driftsutgifter ...... 3 784 000 70 Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning ...... 2 820 914 000

845 Barnetrygd 70 Tilskudd ...... 14 914 000 000

846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v. 21 Spesielle driftsutgifter ...... 15 380 000 70 Tilskudd ...... 4 212 000 72 Tiltak for lesbiske og homofile ...... 1 100 000

847 Kompetansesenter for likestilling 50 Basisbevilgning ...... 5 267 000

848 Likestillingsombudet 1 Driftsutgifter ...... 4 830 000

850 Barneombudet (jf. kap. 3850) 1 Driftsutgifter ...... 6 995 000

852 Adopsjonsstøtte 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning ...... 15 330 000

854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet 1 Driftsutgifter ...... 61 100 000 50 Forskning, kan nyttes under post 71 ...... 7 863 000 63 Særskilte tiltak, kan overføres ...... 14 500 000 64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning ...... 95 432 000 70 Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim ...... 1 966 000

Trykt 10/1 2001 Forhandlinger i Stortinget nr. 96 2000 15. des. – Voteringer 1443

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 71 Utvikling og opplysningsarbeid m.v., kan nyttes under post 50 ...... 28 103 000

856 Barnehager 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 13 489 000 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud ...... 8 110 000 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70 ...... 4 941 191 000 64 Prøveprosjekt Oslo indre Øst ...... 11 000 000

857 Barne- og ungdomstiltak 50 Forskning, kan nyttes under post 71 ...... 4 975 000 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner ...... 58 518 000 71 Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 ...... 3 865 000 72 Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet ...... 4 032 000 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres ...... 20 839 000 74 Ungdomssatsing i distriktene, kan overføres ...... 3 328 000 75 Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt ...... 43 500 000 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid m.v., kan overføres ...... 19 911 000

858 Statens ungdoms- og adopsjonskontor (jf. kap. 3858) 1 Driftsutgifter ...... 13 641 000

859 UNG i Europa (jf. kap. 3859) 1 Driftsutgifter, kan overføres ...... 4 630 000

860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860) 1 Driftsutgifter ...... 68 965 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 1 030 000

862 Positiv miljømerking 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking ...... 2 386 000

865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid 21 Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid ...... 9 307 000

866 Statens institutt for forbruksforskning 50 Basisbevilgning ...... 17 406 000

867 Forbrukertvistutvalget 1 Driftsutgifter ...... 2 981 000

868 Forbrukerombudet 1 Driftsutgifter ...... 9 431 000

2530 Fødselspenger og adopsjonspenger 70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning ...... 7 280 047 000 71 Engangsstønad ved fødsel, overslagsbevilgning ...... 474 000 000 72 Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning ...... 216 825 000 73 Adopsjonspenger m.v., overslagsbevilgning ...... 106 864 000 Totale utgifter...... 31 486 484 000

S 96 2000-2001 1444 15. des. – Voteringer 2000

Kap. Post Formål: Kroner Kroner Inntekter 3859 UNG i Europa (jf. kap.859) 1 Tilskudd fra Europakommisjonen ...... 1 850 000

3860 Forbrukerrådet (jf. kap. 860) 1 Salg av Forbrukerrapporten ...... 14 971 000 2 Salg av opplysningsmateriell ...... 2 610 000 3 Oppdragsinntekter og refusjoner ...... 1 030 000 5 Andre inntekter ...... 243 000 Totale inntekter...... 20 704 000

II For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord- Satser for barnetrygd Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nord- Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2001 i reisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden medhold av lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd § 2 på 3 792 kroner pr. år pr. barn, det såkalte finnmarks- første ledd, kan utbetale barnetrygd med følgende beløp tillegget. pr. barn pr. år: 11 664 kroner. Ved utbetaling av barnetrygd for barn på barnehjem, For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes spesialskole eller lignende institusjon skal institusjonen i et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstillegget, tillegg til generell barnetrygd også ha utbetalt eventuelt på 7 884 kroner pr. år. Tillegget ytes fra og med måneden tillegg for barn mellom 1 og 3 år. Finnmarkstillegget skal etter at barnet fyller 1 år, til og med den måneden barnet utbetales for barn i barnehjem, spesialskoler m.v. i de ak- fyller 3 år. tuelle kommunene. Enslige forsørgere som fyller vilkårene for utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad et- III ter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år, har Satser for kontantstøtte rett til et ekstra småbarnstillegg på 7 884 kroner pr. år. Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2001 i Dette tillegget gis pr. enslig forsørger, uavhengig av hvor medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk for- småbarnsforeldre, kan utbetale kontantstøtte med følgen- sørger. de beløp pr. år for 1- og 2-åringer:

Prosentandel av Kontantstøtte i Avtalt oppholdstid i barnehage full sats kroner Ikke bruk av barnehage ...... 100 36 000 Til og med 8 timer pr. uke ...... 80 28 800 9-16 timer pr. uke ...... 60 21 600 17-24 timer pr. uke ...... 40 14 400 25-32 timer pr. uke ...... 20 7 200 33 timer eller mer pr. uke ...... 0 0

IV Satser for fødselsstønad og engangsstønad ved fødsel og adopsjon Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2001 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan utbetale:

a. Fødselsstønad etter lovens §§ 5-13 ...... kr 1 765 b. Engangsstønad ved fødsel og adopsjon etter lovens §§ 14-12 og 14-20 ...... kr 32 138

Presidenten: Har her Fremskrittspartiet varslet at de Presidenten: Da er vi kommet til rammeområde 3. vil stemme imot. Her foreligger det avvikende forslag fra Fremskrittsparti- et og Høyre. Vi tar først opp forslag nr. 14, fra Høyre. Forslaget Votering: lyder: Komiteens innstilling bifaltes med 81 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.08.09) 2000 15. des. – Voteringer 1445

«I På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap. Post Formål: Kroner Kroner Utgifter 300 Kulturdepartementet 1 Driftsutgifter ...... 71 685 000

301 Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301) 1 Driftsutgifter ...... 5 160 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 258 000 74 De Forente Nasjoners organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur (UNESCO) ...... 17 510 000 75 Tilskudd til internasjonalt samarbeid ...... 658 000

305 Lotteritilsynet (jf. kap. 3305) 1 Driftsutgifter ...... 45 523 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 5 008 000

320 Allmenne kulturformål 1 Driftsutgifter ...... 35 060 000 50 Norsk kulturfond ...... 224 762 000 51 Fond for lyd og bilde ...... 27 998 000 52 Norges forskningsråd ...... 1 914 000 60 Kulturbygg og bredbånd i folkebibliotekene, kan overføres ...... 58 300 000 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres ...... 57 100 000 74 Tilskudd til faste tiltak under Norsk kulturråd ...... 71 125 000 75 Kulturprogram ...... 6 331 000 76 Markering av tusenårsskiftet, kan overføres ...... 44 175 000 78 Ymse faste tiltak ...... 20 875 000 79 Til disposisjon ...... 7 249 000 80 Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner ...... 31 500 000 81 Kulturell skolesekk, kan overføres ...... 30 000 000 82 Arkeologisk forprosjekt ved Avaldsnes ...... 1 600 000

321 Kunstnerformål 1 Driftsutgifter ...... 10 526 000 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres ...... 80 216 000 74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning ...... 74 013 000 75 Vederlagsordninger ...... 84 208 000

322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) 1 Driftsutgifter ...... 96 784 000 21 Store utstillinger ...... 1 097 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 22 238 000 50 Utsmykking av offentlige bygg ...... 9 365 000 72 Knutepunktinstitusjoner ...... 26 386 000 75 Offentlig rom, kunsthåndverk og design ...... 16 840 000 78 Ymse faste tiltak ...... 39 134 000

323 Musikkformål (jf. kap. 3323) 1 Driftsutgifter ...... 105 117 000 70 Nasjonale institusjoner ...... 139 332 000 71 Region-/landsdelsinstitusjoner ...... 93 963 000 1446 15. des. – Voteringer 2000

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 72 Knutepunktinstitusjoner ...... 21 352 000 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge ...... 11 992 000 78 Ymse faste tiltak ...... 30 005 000

324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) 1 Driftsutgifter ...... 84 214 000 70 Nasjonale institusjoner ...... 471 554 000 71 Region-/landsdelsinstitusjoner ...... 191 464 000 73 Distriktsopera ...... 13 489 000 78 Ymse faste tiltak ...... 31 204 000

326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) 1 Driftsutgifter ...... 211 151 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 7 313 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 16 922 000 73 Noregs Mållag ...... 1 361 000 74 Det Norske Samlaget ...... 6 663 000 78 Ymse faste tiltak ...... 70 445 000

328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) 1 Driftsutgifter ...... 39 805 000 21 Arkeologiske og andre oppdrag ...... 13 129 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 2 703 000 60 Tilskuddsordning for museer ...... 184 538 000 70 Nasjonale institusjoner ...... 159 777 000 72 Knutepunktinstitusjoner ...... 16 086 000 73 Fond for skoleskip, kan overføres ...... 35 000 000 78 Ymse faste tiltak ...... 52 130 000

329 Arkivformål (jf. kap. 3329) 1 Driftsutgifter ...... 144 399 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 3 510 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 3 837 000 78 Ymse faste tiltak ...... 4 488 000

334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334) 1 Driftsutgifter ...... 93 517 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 7 729 000 50 Audiovisuelt produksjonsfond, kan nyttes under post 71 ...... 59 108 000 71 Filmproduksjon m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50 ...... 143 606 000 72 Knutepunktinstitusjoner ...... 5 404 000 73 Norsk Film AS ...... 19 566 000 75 Medieprogrammet ...... 9 476 000 78 Ymse faste tiltak ...... 19 631 000 79 Til disposisjon ...... 1 229 000

335 Pressestøtte 76 Tilskudd til ymse publikasjoner ...... 16 800 000 2000 15. des. – Voteringer 1447

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 336 Informasjonsberedskap – Norsk rikskringkasting 70 Informasjonsberedskap ...... 2 616 000 72 Radiodekning Barentshavet ...... 1 800 000 Totale utgifter...... 3 772 023 000 Inntekter 3301 Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 301) 1 Ymse inntekter ...... 4 288 000 2 Inntekter ved oppdrag ...... 258 000

3305 Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305) 1 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS ...... 1 648 000 000 2 Gebyr ...... 51 500 000

3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322) 1 Ymse inntekter ...... 3 600 000 2 Inntekter fra store utstillinger ...... 1 097 000

3323 Musikkformål (jf. kap. 323) 1 Inntekter ved Rikskonsertene ...... 14 935 000

3324 Teater- og operaformål (jf. kap. 324) 1 Inntekter ved Riksteatret ...... 8 240 000

3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326) 1 Ymse inntekter ...... 4 288 000 2 Inntekter ved oppdrag ...... 7 313 000

3328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328) 1 Ymse inntekter ...... 1 324 000 2 Inntekter ved oppdrag ...... 13 129 000

3329 Arkivformål (jf. kap. 329) 1 Ymse inntekter ...... 1 692 000 2 Inntekter ved oppdrag ...... 3 510 000

3334 Film- og medieformål (jf. kap. 334) 1 Ymse inntekter ...... 5 962 000 2 Inntekter ved oppdrag ...... 7 729 000 70 Gebyr ...... 8 908 000 Totale inntekter ...... 1 785 773 000

II III Tilsagnsfullmakter Dekning av forsikringstilfelle Stortinget samtykker i at: Stortinget samtykker i at: 1. Kulturdepartementet i 2001 kan gi tilsagn om statstil- 1. Kongen i 2001 kan inngå avtale om forsikringsansvar skudd til nasjonale kulturbygg for inntil 90,2 mill. i forbindelse med større utenlandske utstillinger kroner utover gitt bevilgning under kap. 320 post 73. innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar 2. Utsmykkingsfondet for offentlige bygg i 2001 kan gi som til enhver tid ikke må overstige 750 mill. kroner. tilsagn om støtte til utsmykkingsprosjekter for inntil 2. Kongen i 2001 kan inngå særskilt avtale om for- 8,3 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 322 sikringsansvar for inntil 800 mill. kroner for utstillin- post 50. gen «Visions de la nature» ved Bergen Kunstmu- 3. Norsk filminstitutt i 2001 kan gi tilsagn om støtte til seum. kortfilmprosjekter for inntil 1,8 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 334 post 71. 1448 15. des. – Voteringer 2000

IV V Merinntektsfullmakter Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd Stortinget samtykker i at: Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler: 1. Kulturdepartementet i 2001 kan overskride bevilg- 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/ ningen for 2001 til driftsutgifter under post 1 under landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige kap. 301, 305, 320, 322, 323, 324, 326, 328, 329 og tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på 334 mot tilsvarende merinntekter under post 1 under regionen, jf. kap. 323 og 324. kap. 3301, 3322, 3323, 3324, 3326, 3328, 3329 og 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nord- 3334 og post 3 under kap. 3305 og 3320. norske knutepunktinstitusjonene med unntak av 2. Kulturdepartementet i 2001 kan overskride bevilg- Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de ningen for 2001 til oppdragsvirksomhet under post offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 21 under kap. 301, 322, 326, 328, 329 og 334 mot til- 30 pst. på regionen, jf. kap. 322, 323 og 334. svarende merinntekter under post 2 under kap. 3301, 3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige 3322, 3326, 3328, 3329 og 3334. knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offent- lige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 322, 323 og 328.

VI Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m. Stortinget samtykker i at:

1. a) gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie skal være kr 1,40. b) gebyret for merking av hver kopi av et videogram for salg skal være kr 1,40. c) Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfeller. 2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond settes til kr 3,50. 3. a) kringkastingsavgiften for 2001 for fjernsynsmottakere skal være 1 665 kroner. b) tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.

VII Votering: Vederlag for konsesjon Forslaget fra Høyre ble med 82 mot 14 stemmer ikke Stortinget samtykker i at: bifalt. 1. Det skal kreves vederlag for konsesjon for rettigheter (Voteringsutskrift kl. 16.08.31) til riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn. Slikt vederlag kan ikke fastsettes ved auksjon. Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra 2. Øvrige avgjørelser tas av Regjeringen som konse- Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: sjonsmyndighet.»

«C. Rammeområde 3 (Kultur) I På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap. Post Formål: Kroner Kroner Utgifter 300 Kulturdepartementet 1 Driftsutgifter ...... 58 685 000

301 Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301) 1 Driftsutgifter ...... 4 360 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 258 000 74 De Forente Nasjoners organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur (UNESCO) ...... 17 510 000

305 Lotteritilsynet (jf. kap. 3305) 1 Driftsutgifter ...... 45 523 000 2000 15. des. – Voteringer 1449

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 5 008 000

320 Allmenne kulturformål 1 Driftsutgifter ...... 35 060 000 50 Norsk kulturfond ...... 187 862 000 51 Fond for lyd og bilde ...... 13 498 000 52 Norges forskningsråd ...... 1 914 000 60 Kulturbygg og bredbånd i folkebibliotekene, kan overføres ...... 35 300 000 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres ...... 49 100 000 74 Tilskudd til faste tiltak under Norsk kulturråd ...... 49 075 000 75 Kulturprogram ...... 6 331 000 76 Markering av tusenårsskiftet, kan overføres ...... 15 000 000 78 Ymse faste tiltak ...... 14 875 000 79 Til disposisjon ...... 2 049 000 80 Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner ...... 38 500 000 83 Fond for kultur/aktiviteter for barn og ungdom, kan overføres ...... 500 000 000 84 Fond for kultur/aktiviteter for eldre, kan overføres ...... 300 000 000

321 Kunstnerformål 1 Driftsutgifter ...... 9 476 000 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres ...... 43 051 000 74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning ...... 71 577 000 75 Vederlagsordninger ...... 59 208 000

322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) 1 Driftsutgifter ...... 80 784 000 21 Store utstillinger ...... 1 097 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 3 638 000 72 Knutepunktinstitusjoner ...... 24 186 000 75 Offentlig rom, kunsthåndverk og design ...... 7 840 000 78 Ymse faste tiltak ...... 31 834 000

323 Musikkformål (jf. kap. 3323) 1 Driftsutgifter ...... 85 617 000 70 Nasjonale institusjoner ...... 108 032 000 71 Region-/landsdelsinstitusjoner ...... 67 963 000 72 Knutepunktinstitusjoner ...... 14 752 000 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge ...... 2 998 000 78 Ymse faste tiltak ...... 27 705 000

324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) 1 Driftsutgifter ...... 73 414 000 70 Nasjonale institusjoner ...... 411 554 000 71 Region-/landsdelsinstitusjoner ...... 142 464 000 73 Distriktsopera ...... 9 489 000 78 Ymse faste tiltak ...... 24 904 000

326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) 1 Driftsutgifter ...... 209 621 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 7 313 000 1450 15. des. – Voteringer 2000

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 10 922 000 74 Det Norske Samlaget ...... 1 763 000 78 Ymse faste tiltak ...... 45 445 000

328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) 1 Driftsutgifter ...... 39 805 000 21 Arkeologiske og andre oppdrag ...... 13 129 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 2 703 000 60 Tilskuddsordning for museer ...... 135 529 000 70 Nasjonale institusjoner ...... 146 877 000 72 Knutepunktinstitusjoner ...... 14 886 000 78 Ymse faste tiltak ...... 62 504 000

329 Arkivformål (jf. kap. 3329) 1 Driftsutgifter ...... 144 399 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 3 510 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 3 837 000 78 Ymse faste tiltak ...... 4 488 000

334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334) 1 Driftsutgifter ...... 80 517 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 7 729 000 50 Audiovisuelt produksjonsfond, kan nyttes under post 71 ...... 25 108 000 71 Filmproduksjon m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50 ...... 43 606 000 72 Knutepunktinstitusjoner ...... 4 864 000 73 Norsk Film AS ...... 7 566 000 75 Medieprogrammet ...... 9 476 000 78 Ymse faste tiltak ...... 15 731 000 79 Til disposisjon ...... 229 000

335 Pressestøtte 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning ...... 11 274 000 76 Tilskudd til ymse publikasjoner ...... 31 800 000 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark ...... 1 485 000

336 Informasjonsberedskap – Norsk rikskringkasting 70 Informasjonsberedskap ...... 2 616 000 72 Radiodekning Barentshavet ...... 1 800 000 Totale utgifter...... 3 772 023 000 Inntekter 3301 Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 301) 1 Ymse inntekter ...... 4 288 000 2 Inntekter ved oppdrag ...... 258 000

3305 Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305) 1 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS ...... 1 648 000 000 2 Gebyr ...... 51 500 000

3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322) 1 Ymse inntekter ...... 3 600 000 2000 15. des. – Voteringer 1451

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 2 Inntekter fra store utstillinger ...... 1 097 000

3323 Musikkformål (jf. kap. 323) 1 Inntekter ved Rikskonsertene ...... 14 935 000

3324 Teater- og operaformål (jf. kap. 324) 1 Inntekter ved Riksteatret ...... 8 240 000

3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326) 1 Ymse inntekter ...... 4 288 000 2 Inntekter ved oppdrag ...... 7 313 000

3328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328) 1 Ymse inntekter ...... 1 324 000 2 Inntekter ved oppdrag ...... 13 129 000

3329 Arkivformål (jf. kap. 329) 1 Ymse inntekter ...... 1 692 000 2 Inntekter ved oppdrag ...... 3 510 000

3334 Film- og medieformål (jf. kap. 334) 1 Ymse inntekter ...... 5 962 000 2 Inntekter ved oppdrag ...... 7 729 000 70 Gebyr ...... 8 908 000 Totale inntekter ...... 1 785 773 000

II 1. Kulturdepartementet i 2001 kan overskride bevilg- Tilsagnsfullmakter ningen for 2001 til driftsutgifter under post 1 under Stortinget samtykker i at: kap. 301, 305, 320, 322, 323, 324, 326, 328, 329 og 1. Kulturdepartementet i 2001 kan gi tilsagn om statstil- 334 mot tilsvarende merinntekter under post 1 under skudd til nasjonale kulturbygg for inntil 90,2 mill. kap. 3301, 3322, 3323, 3324, 3326, 3328, 3329 og kroner utover gitt bevilgning under kap. 320 post 73. 3334 og post 3 under kap. 3305 og 3320. 2. Utsmykkingsfondet for offentlige bygg i 2001 kan gi til- 2. Kulturdepartementet i 2001 kan overskride bevilg- sagn om støtte til utsmykkingsprosjekter for inntil 8,3 ningen for 2001 til oppdragsvirksomhet under post mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 322 post 21 under kap. 301, 322, 326, 328, 329 og 334 mot til- 50. svarende merinntekter under post 2 under kap. 3301, 3. Norsk filminstitutt i 2001 kan gi tilsagn om støtte til 3322, 3326, 3328, 3329 og 3334. kortfilmprosjekter for inntil 1,8 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 334 post 71. V Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd III Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler: Dekning av forsikringstilfelle 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/ Stortinget samtykker i at: landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige 1. Kongen i 2001 kan inngå avtale om forsikringsansvar tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på i forbindelse med større utenlandske utstillinger regionen, jf. kap. 323 og 324. innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nord- som til enhver tid ikke må overstige 750 mill. kroner. norske knutepunktinstitusjonene med unntak av 2. Kongen i 2001 kan inngå særskilt avtale om for- Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de sikringsansvar for inntil 800 mill. kroner for utstillin- offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og gen «Visions de la nature» ved Bergen Kunstmu- 30 pst. på regionen, jf. kap. 322, 323 og 334. seum. 3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offent- IV lige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. Merinntektsfullmakter på regionen, jf. kap. 322, 323 og 328. Stortinget samtykker i at: 1452 15. des. – Voteringer 2000

VI Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m. Stortinget samtykker i at:

1. a) gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie skal være kr 1,40. b) gebyret for merking av hver kopi av et videogram for salg skal være kr 1,40. c) Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfeller. 2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond settes til kr 3,50. 3. a) kringkastingsavgiften for 2001 for fjernsynsmottakere skal være 1 615 kroner. b) tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.»

Votering: Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.08.49)

Komiteen hadde innstillet:

C. Rammeområde 3 (Kultur) I På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap. Post Formål: Kroner Kroner Utgifter 300 Kulturdepartementet 1 Driftsutgifter ...... 71 225 000

301 Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301) 1 Driftsutgifter ...... 5 130 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 258 000 74 De Forente Nasjoners organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur (UNESCO) ...... 17 510 000 75 Tilskudd til internasjonalt samarbeid ...... 658 000

305 Lotteritilsynet (jf. kap. 3305) 1 Driftsutgifter ...... 45 229 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 5 008 000

320 Allmenne kulturformål 1 Driftsutgifter ...... 34 834 000 50 Norsk kulturfond ...... 225 262 000 51 Fond for lyd og bilde ...... 27 498 000 52 Norges forskningsråd ...... 1 914 000 60 Kulturbygg og bredbånd i folkebibliotekene, kan overføres ...... 58 300 000 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres ...... 49 100 000 74 Tilskudd til faste tiltak under Norsk kulturråd ...... 72 025 000 75 Kulturprogram ...... 6 331 000 76 Markering av tusenårsskiftet, kan overføres ...... 44 175 000 78 Ymse faste tiltak ...... 19 875 000 79 Til disposisjon ...... 7 249 000 80 Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner ...... 26 500 000 81 Kulturell skolesekk, kan overføres ...... 10 000 000 2000 15. des. – Voteringer 1453

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 321 Kunstnerformål 1 Driftsutgifter ...... 10 458 000 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres ...... 80 216 000 74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning ...... 74 013 000 75 Vederlagsordninger ...... 84 208 000

322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) 1 Driftsutgifter ...... 96 160 000 21 Store utstillinger ...... 1 097 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 12 238 000 50 Utsmykking av offentlige bygg ...... 4 365 000 72 Knutepunktinstitusjoner ...... 26 386 000 75 Offentlig rom, kunsthåndverk og design ...... 16 840 000 78 Ymse faste tiltak ...... 35 634 000

323 Musikkformål (jf. kap. 3323) 1 Driftsutgifter ...... 102 021 000 70 Nasjonale institusjoner ...... 133 332 000 71 Region-/landsdelsinstitusjoner ...... 88 963 000 72 Knutepunktinstitusjoner ...... 16 352 000 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge ...... 11 992 000 78 Ymse faste tiltak ...... 27 705 000

324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) 1 Driftsutgifter ...... 83 686 000 60 Scenekunst i fylkeskommunene ...... 2 800 000 70 Nasjonale institusjoner ...... 463 554 000 71 Region-/landsdelsinstitusjoner ...... 167 764 000 73 Distriktsopera ...... 9 489 000 78 Ymse faste tiltak ...... 25 904 000

326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) 1 Driftsutgifter ...... 204 817 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 7 313 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 16 922 000 73 Noregs Mållag ...... 1 361 000 74 Det Norske Samlaget ...... 6 663 000 78 Ymse faste tiltak ...... 67 645 000

328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) 1 Driftsutgifter ...... 39 548 000 21 Arkeologiske og andre oppdrag ...... 13 129 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 2 703 000 60 Tilskuddsordning for museer ...... 142 329 000 70 Nasjonale institusjoner ...... 143 777 000 72 Knutepunktinstitusjoner ...... 16 086 000 78 Ymse faste tiltak ...... 48 430 000

329 Arkivformål (jf. kap. 3329) 1 Driftsutgifter ...... 143 469 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 3 510 000 1454 15. des. – Voteringer 2000

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 3 837 000 78 Ymse faste tiltak ...... 4 488 000

334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334) 1 Driftsutgifter ...... 92 914 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 7 729 000 50 Audiovisuelt produksjonsfond, kan nyttes under post 71 ...... 59 108 000 71 Filmproduksjon m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50 ...... 143 606 000 72 Knutepunktinstitusjoner ...... 5 404 000 73 Norsk Film AS ...... 19 566 000 75 Medieprogrammet ...... 9 476 000 78 Ymse faste tiltak ...... 19 631 000 79 Til disposisjon ...... 1 229 000

335 Pressestøtte 71 Produksjonstilskudd ...... 180 000 000 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning ...... 12 674 000 75 Tilskudd til samiske aviser ...... 10 000 000 76 Tilskudd til ymse publikasjoner ...... 35 500 000 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark ...... 1 485 000

336 Informasjonsberedskap – Norsk rikskringkasting 70 Informasjonsberedskap ...... 2 616 000 72 Radiodekning Barentshavet ...... 1 800 000 Totale utgifter...... 3 772 023 000 Inntekter 3301 Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 301) 1 Ymse inntekter ...... 4 288 000 2 Inntekter ved oppdrag ...... 258 000

3305 Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305) 1 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS ...... 1 648 000 000 2 Gebyr ...... 51 500 000

3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322) 1 Ymse inntekter ...... 3 600 000 2 Inntekter fra store utstillinger ...... 1 097 000

3323 Musikkformål (jf. kap. 323) 1 Inntekter ved Rikskonsertene ...... 14 935 000

3324 Teater- og operaformål (jf. kap. 324) 1 Inntekter ved Riksteatret ...... 8 240 000

3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326) 1 Ymse inntekter ...... 4 288 000 2 Inntekter ved oppdrag ...... 7 313 000

3328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328) 1 Ymse inntekter ...... 1 324 000 2 Inntekter ved oppdrag ...... 13 129 000 2000 15. des. – Voteringer 1455

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 3329 Arkivformål (jf. kap. 329) 1 Ymse inntekter ...... 1 692 000 2 Inntekter ved oppdrag ...... 3 510 000

3334 Film- og medieformål (jf. kap. 334) 1 Ymse inntekter ...... 5 962 000 2 Inntekter ved oppdrag ...... 7 729 000 70 Gebyr ...... 8 908 000 Totale inntekter ...... 1 785 773 000

II 1. Kulturdepartementet i 2001 kan overskride bevilg- Tilsagnsfullmakter ningen for 2001 til driftsutgifter under post 1 under Stortinget samtykker i at: kap. 301, 305, 320, 322, 323, 324, 326, 328, 329 og 1. Kulturdepartementet i 2001 kan gi tilsagn om statstil- 334 mot tilsvarende merinntekter under post 1 under skudd til nasjonale kulturbygg for inntil 90,2 mill. kap. 3301, 3322, 3323, 3324, 3326, 3328, 3329 og kroner utover gitt bevilgning under kap. 320 post 73. 3334 og post 3 under kap. 3305 og 3320. 2. Utsmykkingsfondet for offentlige bygg i 2001 kan gi 2. Kulturdepartementet i 2001 kan overskride bevilg- tilsagn om støtte til utsmykkingsprosjekter for inntil ningen for 2001 til oppdragsvirksomhet under post 8,3 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 322 21 under kap. 301, 322, 326, 328, 329 og 334 mot til- post 50. svarende merinntekter under post 2 under kap. 3301, 3. Norsk filminstitutt i 2001 kan gi tilsagn om støtte til 3322, 3326, 3328, 3329 og 3334. kortfilmprosjekter for inntil 1,8 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 334 post 71. V Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd III Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler: Dekning av forsikringstilfelle 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/ Stortinget samtykker i at: landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige 1. Kongen i 2001 kan inngå avtale om forsikringsansvar tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på i forbindelse med større utenlandske utstillinger regionen, jf. kap. 323 og 324. innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nord- som til enhver tid ikke må overstige 750 mill. kroner. norske knutepunktinstitusjonene med unntak av 2. Kongen i 2001 kan inngå særskilt avtale om for- Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de sikringsansvar for inntil 800 mill. kroner for utstillin- offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og gen «Visions de la nature» ved Bergen Kunstmu- 30 pst. på regionen, jf. kap. 322, 323 og 334. seum. 3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offent- IV lige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. Merinntektsfullmakter på regionen, jf. kap. 322, 323 og 328. Stortinget samtykker i at:

VI Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m. Stortinget samtykker i at:

1. a) gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie skal være kr 1,40. b) gebyret for merking av hver kopi av et videogram for salg skal være kr 1,40. c) Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfeller. 2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond settes til kr 3,50. 3. a) kringkastingsavgiften for 2001 for fjernsynsmottakere skal være 1 715 kroner. b) tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften. 1456 15. des. – Voteringer 2000

VII Votering: Vederlag for konsesjon Komiteens innstilling bifaltes med 80 mot 15 stemmer. Stortinget samtykker i at: (Voteringsutskrift kl. 16.09.12) 1. Det skal kreves vederlag for konsesjon for rettigheter til riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn. Slikt vederlag kan ikke fastsettes ved auksjon. Votering i sak nr. 2 2. Øvrige avgjørelser tas av Regjeringen som konse- Komiteen hadde innstillet: sjonsmyndighet.

Presidenten: Også her har Fremskrittspartiet varslet at de vil stemme imot.

I statsbudsjettet for 2000 blir det gjort følgjande endringar:

Kap. Post Formål: Kroner Utgifter: 840 Tilskot til krisetiltak 60 Tilskot til kommunar til krisetiltak, overslagsløyving, aukast med ...... 2 100 000 frå kr 47 570 000 til kr 49 670 000 841 Familievern 21 Spesielle driftsutgifter, aukast med ...... 2 000 000 frå kr 7 854 000 til kr 9 854 000 845 Barnetrygd 70 Tilskot, aukast med ...... 92 000 000 frå kr 12 449 000 000 til kr 12 541 000 000 852 Adopsjonsstøtte 70 Tilskot til foreldre som adopterer barn frå utlandet, overslagsløyving, aukast med ...... 1 000 000 frå kr 13 816 000 til kr 14 816 000 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet 1 Driftsutgifter, aukast med ...... 4 000 000 frå kr 57 789 000 til kr 61 789 000 64 Tilskot til einslege mindreårige flyktningar og asylsøkjarar, overslagsløyving, aukast med ...... 40 000 000 frå kr 92 100 000 til kr 132 100 000 857 Barne- og ungdomstiltak 79 Tilskot til internasjonalt ungdomsarbeid reduserast med ...... 1 000 000 frå kr 20 710 000 til kr 19 710 000 Inntekter: 3860 Forbrukerrådet 1 Sal av Forbrukarrapporten, reduserast med ...... 4 000 000 frå kr 14 535 000 til kr 10 535 000

Votering: Votering i sak nr. 3 Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Komiteen hadde innstillet:

I På statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer:

Kap. Post Formål: Kroner Utgifter: 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ...... 2 000 000 fra kr 55 336 000 til kr 53 336 000 1522 Statens forvaltningstjeneste 2000 15. des. – Voteringer 1457

Kap. Post Formål: Kroner 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 3 700 000 fra kr 266 752 000 til kr 270 452 000 1541 Pensjoner av statskassen 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 9 147 000 fra kr 34 147 000 til kr 25 000 000 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 588 187 000 fra kr 6 343 253 000 til kr 5 755 066 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, nedsettes med ...... 5 815 000 fra kr 71 758 000 til kr 65 943 000 72 For lærere i grunnskolen, nedsettes med ...... 19 166 000 fra kr 193 017 000 til kr 173 851 000 1544 Boliglån til statsansatte 90 Lån, forhøyes med ...... 400 000 000 fra kr 1 500 000 000 til kr 1 900 000 000 1545 Ventelønn m.v. 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 64 464 000 fra kr 185 536 000 til kr 250 000 000 1546 Yrkesskadeforsikring 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 17 800 000 fra kr 19 000 000 til kr 36 800 000 1580 Bygg utenfor husleieordningen 31 Videreføring av byggeprosjekter, nedsettes med ...... 175 000 000 fra kr 1 622 040 000 til kr 1 447 040 000 36 Kunstnerisk utsmykking, nedsettes med ...... 8 000 000 fra kr 12 050 000 til kr 4 050 000 2445 Statsbygg 30 Igangsetting av byggeprosjekter, nedsettes med ...... 100 000 000 fra kr 139 000 000 til kr 39 000 000 31 Videreføring av byggeprosjekter, nedsettes med ...... 400 000 000 fra kr 1 149 450 000 til kr 749 450 000 32 Prosjektering av bygg, forhøyes med ...... 7 000 000 fra kr 21 500 000 til kr 28 500 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, nedsettes med ...... 30 000 000 fra kr 109 460 000 til kr 79 460 000 Inntekter: 4545 Ventelønn m.v. 1 Refusjon statlig virksomhet, forhøyes med ...... 2 867 000 fra kr 18 633 000 til kr 21 500 000 4583 Salg av eiendom i Pilestredet park 39 Salg av eiendom, nedsettes med ...... 128 000 000 fra kr 262 000 000 til kr 134 000 000 5446 Salg av eiendom, Fornebu 40 Salgsinntekter, Fornebu, nedsettes med ...... 625 300 000 fra kr 676 800 000 til kr 51 500 000

II III Stortinget samtykker i at kap. 1580 Bygg utenfor hus- Stortinget samtykker i at Statsbygg kan inngå avtale leieordningen post 38 Avslutning av byggeprosjekter og om kjøp av Alliansebygget på Ullandhaug i Stavanger kap. 2445 Statsbygg post 38 Avslutning av byggepro- for inntil 25 mill. kroner med oppgjør i 2003. sjekter gis stikkordet, kan overføres. Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. 1458 15. des. – Voteringer 2000

Votering i sak nr. 4 «Stortinget ber Regjeringen i tråd med EUs fjern- salgdirektiv opprette et reservasjonsregister for forbru- Komiteen hadde innstillet: kere som vil reservere som mot markedsføringshen- vendelser i form av e-post eller tekstmelding til mobil- St.meld. nr. 10 (2000-2001) – oversikt over statens telefon. Registeret skal også omfatte forbrukere som eiendommer – vedlegges protokollen. vil reservere seg mot telefonmarkedsføring. Det innfø- res ikke krav om forhåndssamtykke ved telefonmar- Votering: kedsføring» Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering: Votering i sak nr. 5 Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 67 mot 28 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Det blir votert over forslag fra stortings- (Voteringsutskrift kl. 16.10.50) representant Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 1. desember 2000: Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstillet:

I På statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer

Kap. Post Formål: Kroner Utgifter: 1590 Arbeidsmarkedsetaten 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ...... 7 000 000 fra kr 26 402 000 til kr 19 402 000 1591 Arbeidsmarkedstiltak 21 Evalueringer, utviklingstiltak m.v., nedsettes med ...... 500 000 fra kr 19 864 000 til kr 19 364 000 71 Opplæringstiltak, drift, forhøyes med ...... 84 000 000 fra kr 1 213 088 000 til kr 1 297 088 000 1593 Aetats salg av arbeidsmarkedstjenester 1 Driftsutgifter, bevilges med ...... 127 400 000 Inntekter: 4590 Arbeidsmarkedsetaten 2 Refusjoner m.m., nedsettes med ...... 7 000 000 fra kr 25 000 000 til kr 18 000 000 80 Innfordret misbruk av dagpenger, nedsettes med ...... 3 000 000 fra kr 38 000 000 til kr 35 000 000 81 Innfordret misbruk av attføringsytelser, forhøyes med ...... 4 000 000 fra kr 4 000 000 til kr 8 000 000 4593 Aetats salg av arbeidsmarkedstjenester 1 Driftsinntekter, bevilges med ...... 127 400 000 2 Utbytte, bevilges med ...... 1 100 000

II Votering i sak nr. 7 Stortingets samtykke til at Arbeids- og administra- Presidenten: Under debatten er det satt fram 7 forslag. sjonsdepartementet kan gi tilsagn for inntil 432,087 mill. Det er: kroner ut over gitt bevilgning under kap. 1591 post 60, – forslag nr. 1, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts- 70 og 71, nedsettes med 84 mill. kroner til 348,087 mill. partiet, Høyre og representanten Bastesen kroner. – forslagene nr. 2 og 3, fra Siv Jensen på vegne av Frem- skrittspartiet og Høyre – forslag nr. 4, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts- partiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. – forslag nr. 5, fra Per-Kristian Foss på vegne av Høyre

Trykt 10/1 2001 Forhandlinger i Stortinget nr. 97 2000 15. des. – Voteringer 1459

– forslagene nr. 6 og 7, fra Øystein Djupedal på vegne av Votering: Sosialistisk Venstreparti Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Det foreligger et verbalforslag som er rammeuavhen- Steinar Bastesen ble med 66 mot 30 stemmer ikke bifalt. gig, og det er forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre (Voteringsutskrift kl. 16.12.00) og representanten Steinar Bastesen. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem en Presidenten: De resterende forslag er knyttet til ram- avviklingsplan for det nasjonale register for fritids- og meområdene og vil bli tatt opp til votering i tilknytning til småbåter.» disse. Vi starter med rammeområde 21.

Komiteen hadde innstillet:

A. Rammeområde 21 (Eksportgarantier m.v.) I På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap. Post Formål: Kroner Kroner Utgifter 971 Eksportfinans ASA 70 Tilskudd ...... 20 100 000 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond ...... -38 500 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 38 500 000 0 50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen ...... 45 000 000 Totale utgifter ...... 65 100 000 Inntekter 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen ...... 5 000 000 71 Tilbakeføring fra gammel portefølje ...... 321 300 000 Totale inntekter...... 326 300 000

II III Tilsagnsfullmakter Garantifullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdeparte- Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdeparte- mentet i 2001 kan gi Eksportfinans ASA tilsagn om stat- mentet i 2001 kan gi: lig dekning av framtidig underskudd på avregningskon- 1. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) full- toen for den eksportkredittordningen som Stortinget ved- makt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en tok 27. april 1978, den såkalte 108-ordningen, jf. Innst. ramme for nye garantier og gammelt ansvar på inntil S. nr. 228 (1977-1978). Fullmakten gjelder for samlede 30 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn utlandet innenfor Samfunnsdelen og inkludert gam- om lån fram til 31. desember 2001. Fullmakten har som mel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal forutsetning at: finne sted innenfor de rammer som Consensus-avta- – Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2001 kan gi len setter. Samfunnsdelen skal drives i balanse på tilsagn om lån ved eksport av andre kapitalvarer, dvs. lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi kapitalvarer eksklusiv skip på minst 1 000 bruttotonn utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av eller ombygginger av skip på minst 1 000 bruttotonn, dette vedtak. til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD 2. GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innen- (Consensus-reglene) tillater. for en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på – de enkelte innlån til Eksportfinans ASA under ordnin- 3 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i gen må godkjennes av Nærings- og handelsdeparte- SUS-landene og de baltiske land. Garantivirksomhe- mentet. Nærings- og handelsdepartementet kan for ten skal finne sted innenfor de rammer som Consen- øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen. sus-avtalen setter. Virksomheten skal drives i balanse

S 97 2000-2001 1460 15. des. – Voteringer 2000

på lang sikt, gitt bevilgninger til risikoavsetnings- Votering: fond. Nærings- og handelsdepartementet kan gi Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtak. Presidenten: Til rammeområde 22 foreligger det av- vikende forslag. Det blir først votert over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Rammeområde 22 (Finansadministrasjon) I På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap. Post Formål: Kroner Kroner Utgifter 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600) 1 Driftsutgifter ...... 179 800 000 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres ...... 17 100 000

1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602) 1 Driftsutgifter ...... 107 700 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 700 000

1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) 1 Driftsutgifter ...... 772 600 000 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 4 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 41 400 000

1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618) 1 Driftsutgifter ...... 2 881 400 000 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 58 700 000 22 Større IT-prosjekter, kan overføres ...... 294 800 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 123 600 000

1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) 1 Driftsutgifter ...... 297 700 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 91 000 000 22 Folke- og boligtelling m.v, kan overføres ...... 63 200 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 7 600 000

1630 Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 8 000 000

1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner 60 Tilskudd ...... 1 117 200 000

1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) 1 Driftsutgifter ...... 163 400 000

1637 EU-opplysning 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner ...... 2 000 000

1650 Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606) 1 Driftsutgifter ...... 12 000 000 88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning ...... 695 000 000 2000 15. des. – Voteringer 1461

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning ...... 16 470 000 000

1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank 51 Tapsfond for prosjektlåneordningen ...... 2 000 000 Totale utgifter ...... 23 410 900 000 Inntekter 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602) 1 Bidrag fra tilsynsenhetene ...... 108 400 000

4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) 1 Ekspedisjonsgebyr ...... 15 800 000 2 Andre inntekter ...... 1 700 000 3 Pante- og tinglysingsgebyrer ...... 1 000 000 4 Gebyr for registrering av småbåter ...... 13 500 000 5 Gebyr ved kontroll av teknisk sprit ...... 400 000 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner ...... 101 700 000 13 Gebyr ved avskilting av kjøretøy ...... 300 000

4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618) 1 Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen) ...... 23 500 000 3 Lignings-ABC ...... 400 000 4 Gebyr for folkeregisteropplysninger ...... 1 000 000 5 Gebyr for utleggsforretninger ...... 8 100 000 6 Økonomitjenester ...... 13 700 000 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser ...... 1 900 000

4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) 1 Salgsinntekter ...... 4 800 000 2 Spesialoppdrag ...... 91 000 000 4 Tvangsmulkt ...... 3 000 000

4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap.1634) 2 Refusjoner ...... 11 500 000 81 Bøter, inndragninger ...... 550 000 000 82 Vegadministrasjonsgebyr ...... 49 000 000 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m...... 56 000 000 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning ...... 85 000 000

5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond 50 Overføringer ...... 4 284 800 000

5351 Overføring fra Norges Bank 70 Overføring ...... 10 685 127 000

5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481) 30 Avskrivninger ...... 693 630 000

5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481) 80 Renter av statens faste kapital ...... 151 144 000

5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta ...... 3 000 000 1462 15. des. – Voteringer 2000

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 82 Av innenlandske verdipapirer ...... 100 000 83 Av alminnelige fordringer ...... 50 000 000 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank ...... 5 073 000 000 Totale inntekter ...... 22 082 501 000»

Votering: Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stem- Forslag nr. 2 lyder: mer ikke bifalt.

«Rammeområde 22 (Finansadministrasjon) I På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap. Post Formål: Kroner Kroner Utgifter 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600) 1 Driftsutgifter ...... 193 200 000 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres ...... 17 100 000

1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602) 1 Driftsutgifter ...... 107 700 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 700 000

1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) 1 Driftsutgifter ...... 762 400 000 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 4 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 41 400 000

1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618) 1 Driftsutgifter ...... 2 863 900 000 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 58 700 000 22 Større IT-prosjekter, kan overføres ...... 294 800 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 123 600 000

1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) 1 Driftsutgifter ...... 297 700 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 91 000 000 22 Folke- og boligtelling m.v, kan overføres ...... 63 200 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 7 600 000

1630 Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 8 000 000

1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner 60 Tilskudd ...... 1 117 200 000

1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) 1 Driftsutgifter ...... 163 400 000

1637 EU-opplysning 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner ...... 2 000 000 2000 15. des. – Voteringer 1463

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 1650 Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606) 1 Driftsutgifter ...... 12 000 000 88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning ...... 695 000 000 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning ...... 16 470 000 000

1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank 51 Tapsfond for prosjektlåneordningen ...... 2 000 000 Totale utgifter ...... 23 396 600 000 Inntekter 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602) 1 Bidrag fra tilsynsenhetene ...... 108 400 000

4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) 1 Ekspedisjonsgebyr ...... 15 800 000 2 Andre inntekter ...... 1 700 000 3 Pante- og tinglysingsgebyrer ...... 1 000 000 5 Gebyr ved kontroll av teknisk sprit ...... 400 000 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner ...... 101 700 000 13 Gebyr ved avskilting av kjøretøy ...... 300 000

4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618) 1 Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen) ...... 23 500 000 3 Lignings-ABC ...... 400 000 4 Gebyr for folkeregisteropplysninger ...... 1 000 000 5 Gebyr for utleggsforretninger ...... 8 100 000 6 Økonomitjenester ...... 13 700 000 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser ...... 1 100 000

4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) 1 Salgsinntekter ...... 4 800 000 2 Spesialoppdrag ...... 91 000 000 4 Tvangsmulkt ...... 3 000 000

4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap.1634) 2 Refusjoner ...... 11 500 000 81 Bøter, inndragninger ...... 550 000 000 82 Vegadministrasjonsgebyr ...... 49 000 000 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m...... 56 000 000 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning ...... 85 000 000

5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond 50 Overføringer ...... 4 284 800 000

5351 Overføring fra Norges Bank 70 Overføring ...... 10 685 127 000

5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481) 30 Avskrivninger ...... 693 630 000

5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481) 80 Renter av statens faste kapital ...... 151 144 000 1464 15. des. – Voteringer 2000

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta ...... 3 000 000 82 Av innenlandske verdipapirer ...... 100 000 83 Av alminnelige fordringer ...... 50 000 000 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank ...... 5 073 000 000 Totale inntekter ...... 22 068 201 000»

Forslag nr. 3 lyder: tjenester fra private næringsdrivende. Endringene skal «Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i for- tre i kraft fra 1. juli 2001, samtidig med den vedtatte ut- bindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001, legge videlse av merverdiavgiftsområdet.» frem forslag til endringer i lov av 17. februar 1995 nr. 9 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner Votering: og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra re- gistrerte næringsdrivende. Endringene skal innebære Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 66 at ordningen gjøres om til en generell kompensasjons- mot 30 stemmer ikke bifalt. ordning for alle områder der merverdiavgiften fører til (Voteringsutskrift kl. 16.12.55) konkurransevridning mellom kommunal og fylkes- kommunal tjenesteproduksjon i egenregi og kjøp av Komiteen hadde innstillet:

B. Rammeområde 22 (Finansadministrasjon) I På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap. Post Formål: Kroner Kroner Utgifter 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600) 1 Driftsutgifter ...... 193 200 000 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres ...... 17 100 000

1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602) 1 Driftsutgifter ...... 107 700 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 700 000

1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) 1 Driftsutgifter ...... 775 900 000 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 4 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 41 400 000

1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618) 1 Driftsutgifter ...... 2 874 700 000 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 58 700 000 22 Større IT-prosjekter, kan overføres ...... 284 800 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 123 600 000

1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) 1 Driftsutgifter ...... 297 700 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 91 000 000 22 Folke- og boligtelling m.v, kan overføres ...... 63 200 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 7 600 000

1630 Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 8 000 000 2000 15. des. – Voteringer 1465

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner 60 Tilskudd ...... 1 117 200 000

1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) 1 Driftsutgifter ...... 163 400 000

1637 EU-opplysning 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner ...... 2 000 000

1650 Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606) 1 Driftsutgifter ...... 12 000 000 88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning ...... 695 000 000 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning ...... 16 470 000 000

1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank 51 Tapsfond for prosjektlåneordningen ...... 2 000 000 Totale utgifter ...... 23 410 900 000 Inntekter 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602) 1 Bidrag fra tilsynsenhetene ...... 108 400 000

4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) 1 Ekspedisjonsgebyr ...... 15 800 000 2 Andre inntekter ...... 1 700 000 3 Pante- og tinglysingsgebyrer ...... 1 000 000 4 Gebyr for registrering av småbåter ...... 13 500 000 5 Gebyr ved kontroll av teknisk sprit ...... 400 000 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner ...... 101 700 000 13 Gebyr ved avskilting av kjøretøy ...... 300 000

4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618) 1 Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen) ...... 23 500 000 3 Lignings-ABC ...... 400 000 4 Gebyr for folkeregisteropplysninger ...... 1 000 000 5 Gebyr for utleggsforretninger ...... 8 100 000 6 Økonomitjenester ...... 13 700 000 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser ...... 1 900 000

4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) 1 Salgsinntekter ...... 4 800 000 2 Spesialoppdrag ...... 91 000 000 4 Tvangsmulkt ...... 3 000 000

4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap.1634) 2 Refusjoner ...... 11 500 000 81 Bøter, inndragninger ...... 550 000 000 82 Vegadministrasjonsgebyr ...... 49 000 000 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m...... 56 000 000 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning ...... 85 000 000 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond 50 Overføringer ...... 4 284 800 000 1466 15. des. – Voteringer 2000

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 5351 Overføring fra Norges Bank 70 Overføring ...... 10 685 127 000

5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481) 30 Avskrivninger ...... 693 630 000

5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481) 80 Renter av statens faste kapital ...... 151 144 000

5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta ...... 3 000 000 82 Av innenlandske verdipapirer ...... 100 000 83 Av alminnelige fordringer ...... 50 000 000 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank ...... 5 073 000 000 Totale inntekter ...... 22 082 501 000

II 1. Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle Garantifullmakter driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. Stortinget samtykker i at: 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Spesialoppdrag. 1. Finansdepartementet i 2001 kan stille garantier for 2. Kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 1 Drifts- grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank utgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt 4634 Statens innkrevingssentral, post 2 Refusjoner. ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro. 2. Finansdepartementet i 2001 kan gi garanti for lån fra V Den nordiske investeringsbank vedrørende ordnin- Mindreinntektsfullmakt gen med prosjektinvesteringslån innenfor en total- Stortinget samtykker i at inntektene under kap. 4602 ramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som Kredittilsynet kan bli lavere enn i saldert budsjett 2001, ikke må overstige 340 991 000 euro. da bidrag fra tilsynsenhetene for dekning av Kredittilsy- 3. Finansdepartementet i 2001 kan gi garantier for mil- nets utgifter i 2001 skjer etterskuddsvis, og ikke vil bli jølån til Nordens nærområder gjennom Den nordiske innbetalt før i 2002. investeringsbank innenfor en totalramme for nye til- sagn og gammelt garantiansvar av 19 500 000 euro. VI Avvikling av ordningen med statsgaranterte fiskelån III Stortinget samtykker i at ordningen med statsgaranter- Betinget tilsagn te fiskelån avvikles fra og med 1. januar 2001. Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2001 kan gi nye tilsagn for inntil 7 mill. kroner under Votering: ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt an- Komiteens innstilling bifaltes med 79 mot 17 stemmer. svar ikke overstiger 20 354 000 kroner. Utbetalinger dek- (Voteringsutskrift kl. 16.13.22) kes av bevilgningene under henholdsvis kap. 1610 post 21 og kap. 1618 post 21. Presidenten: Vi er nå kommet til forslag til vedtak utenfor rammeområdene, og det gjelder petroleumsfondet IV og lånetransaksjoner, de såkalte 90-postene. Merinntekts-/merutgiftsfullmakt Her foreligger det avvikende forslag, og vi tar først Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2001 opp forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget gis fullmakt til å overskride vedtatt bevilgning under lyder:

«Kap. Post Formål: Kroner 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling 90 SIVA-inskuddskapital, bevilges med ...... 10 000 000» 2000 15. des. – Voteringer 1467

Votering: Presidenten: Det skal så voteres over forslag nr. 5, fra Høyre. Forslaget lyder: Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stem- mer ikke bifalt.

«Kap. Post Formål: Kroner 286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) 90 Fondskapital, bevilges med ...... 4 000 000 000 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) 91 Lån til risikolåneordninger, overslagsbevilgning,bevilges med ...... 5 380 000 000 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) 92 Lån til grunnfinansierings- og lavrisikoordninger, overslagsbevilgning,bevilges med ...... 37 700 000 000»

Votering: Presidenten: Det skal så voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og represen- Forslaget fra Høyre ble med 82 mot 14 stemmer ikke tanten Steinar Bastesen. Forslaget lyder: bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.14.04)

«Kap. Post Formål: Kroner 286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) 90 Fondskapital, bevilges med ...... 3 000 000 000»

Votering: Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen ble med 75 mot 21 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.14.22)

Komiteen hadde innstillet:

C. Vedtak utenfor rammeområdene I Statens Petroleumsfond

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap. Post Formål: Kroner Kroner Utgifter 2800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800) 50 Overføring til fondet ...... 188 980 000 000 Totale utgifter ...... 188 980 000 000 Inntekter 5800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800) 50 Overføring fra fondet ...... 11 958 000 000 Totale inntekter...... 11 958 000 000

II Lånetransaksjoner m.v.

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap. Post Formål: Kroner Kroner Utgifter 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn ...... 360 000 1468 15. des. – Voteringer 2000

Kap. Post Formål: Kroner Kroner 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling (jf. kap. 3157) 91 NORFUND – Grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland, kan overføres ...... 168 750 000

281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) 90 Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser ...... 208 000 286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) 90 Fondskapital ...... 3 500 000 000

552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling 90 SIVA – innskuddskapital ...... 175 000 000

967 Investeringsselskap 90 Aksjekapital ...... 2 450 000 000

972 Internasjonale investeringstiltak 92 Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) ...... 29 200 000

1544 Boliglån til statsansatte 90 Lån, overslagsbevilgning ...... 1 500 000 000

1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning ...... 43 388 400 000 91 Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobligasjoner, overslagsbevilgning ...... 31 200 000 92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning ...... 995 600 000

1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank 90 Innbetalt grunnkapital ...... 24 000 000

1710 Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4710) 90 Lån til private, kan overføres ...... 1 000 000

2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning ...... 8 069 000 000

2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning ...... 12 574 000 000

2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) 91 Lån til risikolåneordningen, overslagsbevilgning ...... 5 500 000 000 92 Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning ...... 38 500 000 000

2422 Statens miljøfond 90 Statens miljøfond, lån, kan overføres ...... 61 000 000

2426 SIVA 90 Lån til SIVA, overslagsbevilgning ...... 270 000 000

2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) 90 Aksjekapital i GIEK Kredittforsikring AS ...... 200 000 000 Totale utgifter ...... 117 437 718 000 2000 15. des. – Voteringer 1469

Kap. Post Formål: Kroner Kroner Inntekter 3101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 101) 90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet ...... 318 000

3571 Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571) 90 Tilbakeføring av forskudd ...... 132 424 000

3572 Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 572) 90 Tilbakeføring av forskudd ...... 22 555 000

3900 Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900) 90 Salg av aksjer ...... 10 000 000

4442 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet (jf. kap. 1442) 90 Salg av aksjer ...... 500 000

4710 Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1710) 90 Lån til boligformål ...... 4 000 000

4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet 90 Avdrag, Statnett SF ...... 400 200 000 91 Avdrag, Statkraft SF ...... 425 000 000

5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) 90 Avdrag ...... 4 768 000 000 91 Tap og avskrivninger ...... 663 000 000

5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) 90 Avdrag ...... 5 710 000 000

5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) 91 Avdrag på utestående fordringer, risikolåneordningen ...... 5 450 000 000 93 Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen ...... 38 500 000 000

5322 Statens miljøfond, avdrag 91 Innbetaling av avdrag ...... 5 000 000

5326 SIVA (jf. kap. 2426) 90 Avdrag på utestående fordringer ...... 180 000 000

5341 Avdrag på utestående fordringer 91 Alminnelige fordringer ...... 30 521 000

5345 Tilbakeføring til statskassen 90 Statsgaranterte fiskelån ...... 29 200 000

5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) 90 Tilbakeføring fra Forretningsdelen ...... 60 000 000

5999 Statslånemidler 90 Lån ...... 61 047 000 000 Totale inntekter...... 117 437 718 000 1470 15. des. – Voteringer 2000

III VI Forskudd på rammetilskudd Fullmakt til å ta opp innanlandske og Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionalde- utanlandske statslån partementet kan: Stortinget samtykkjer i at: 1. Utgiftsføre uten bevilgning inntil 150 mill. kroner på 1. Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye kap. 571 post 90 i statsbudsjettet for 2001 som for- langsiktige innanlandske statslån til eit beløp av skudd på rammetilskudd for 2002 til kommuner. 90 000 mill. kroner i 2001. 2. Utgiftsføre uten bevilgning inntil 50 mill. kroner på 2. Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande kap. 572 post 90 i statsbudsjettet for 2001 som for- kortsiktige marknadslån blir sett til 100 000 mill. skudd på rammetilskudd for 2002 til fylkeskommuner. kroner. 3. Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande IV andre kortsiktige lån blir auka til 100 000 mill. Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk kroner. med rammefinansiering 4. Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye lån Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionalde- i utlandet i 2001 til eit beløp motsvarande partementet i samråd med Kirke-, utdannings- og forsk- 20 000 mill. kroner utrekna på grunnlag av valuta- ningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og kursane pr. 30. september 2000. Barne- og familiedepartementet får adgang til å omdis- ponere mellom bevilgningen under kap. 571 Rammetil- VII skudd til kommuner, post 68 Forsøk med rammefinansi- Fullmakt til å forskuttere innbetalinger til ering av øremerkede tilskudd på den ene siden og bevilg- EU-kommisjonen ningene under: Stortinget samtykker i at Finansdepartementet kan 1. Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen, post 63 Tilskudd forskuttere innbetalinger til EU-kommisjonen knyttet til til skolefritidsordninger. Norges deltakelse i henhold til EØS-avtalens del VI, 2. Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen, post 65 Tilskudd Samarbeid utenfor de fire friheter, mot senere belastning til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen. av de berørte departementers budsjetter. 3. Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen, post 66 Tilskudd til leirskoleopplæring. 4. Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen, post 67 Tilskudd VIII til kommunale musikk- og kulturskoler. Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og 5. Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring, post 60 feilposteringer i tidligere års statsregnskap Tilskudd til norskopplæring for innvandrere. Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2001 i 6. Kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for inn- enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regn- vandrere, post 60 Integreringstilskudd. skapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder 7. Kap. 550 Lokal næringsutvikling, post 61 Kom- tidligere års regnskaper, ved postering over konto for for- munale næringsfond. skyvninger i balansen i det sentrale statsregnskapet i det 8. Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjems- inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil plasser, post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgif- 1 mill. kroner. ter til renter og avdrag. 9. Kap. 670 Tiltak for eldre, post 61 Tilskudd til IX omsorgstjenester. Endringer i reglementet for Folketrygdfondet 10. Kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede, post 63 Tidspunkt for avslutning av årsregnskapet Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med Stortinget samtykker i at § 6 i reglementet for Folke- psykisk utviklingshemning. trygdfondet skal lyde: 11. Kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede, post 63 Styret skal sørge for at det ved utgangen av hvert ka- Begrenset bruk av tvang. lenderår blir utarbeidet årsberetning og for at det blir satt 12. Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse- opp regnskap og balanse i samsvar med grunnsetningene vern, post 62 Tilskudd til psykiatri i kommuner. om ordentlig regnskapsføring og med forsiktig og god 13. Kap. 840 Tilskudd til krisetiltak, post 60 Tilskudd til forretningsskikk. Årsregnskapet skal være underskrevet kommuner til krisetiltak. og ferdig til revisjon senest 15. mars. 14. Kap. 856 Barnehager, post 60 Driftstilskudd til barnehager. X V Statstilskudd til finansiering av folketrygden Lånetilsegner 2001 for SND Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering Stortinget samtykkjer i at innvilgingsramma for nye av folketrygden, jf. folketrygdlovens § 23-10, gis med lånetilsegner under lågrisikoordninga i SND i 2001 blir 54 653 836 000 kroner, hvorav 13 750 000 000 kroner auka med 400 mill. kroner, frå 800 mill. kroner til gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved 1 200 mill. kroner. tilskudd fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd. 2000 15. des. – Referat 1471

XI post 96 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – gammel Fullmakt til utbetaling under garantiordninger SUS/Baltikum-ordning. (trekkfullmakter) 3. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmakts- Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdeparte- kontoen for SUS/Baltikum-ordningen (ny ordning) mentet i 2001 kan foreta utbetalinger til Garanti- Institut- skal ikke overstige 10 mill. kroner. Utbetalinger på tet for Eksportkreditt (GIEK) uten bevilgning i den ut- trekkfullmakten posteres under kap. 2460, post 97 strekning behovet for utbetalinger under den enkelte ord- Utbetaling iflg. trekkfullmakt – ny SUS/Baltikum- ning overstiger innestående likvide midler tilknyttet ord- ordning. ningen innenfor følgende rammer: 1. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmakts- Votering: kontoen tilknyttet gammel særordning skal ikke overstige 27 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfull- Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. makten posteres under kap. 2460, post 95 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – gammel særordning. Sak nr. 8 2. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmakts- kontoen for SUS/Baltikum-ordningen (gammel ord- Referat ning) skal ikke overstige 75 mill. kroner. Utbetalin- ger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460, Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.

Møtet hevet kl. 16.15.