Rosenkilden
Krokfot på Matfylket Ikke en eneste av de 65 konsesjonene i 2009 går til oppdrettsbransjen i Rogaland. Istedet flyttes næringens tyngdepunkt nordover.
NÆRINGSLIVS- MAGASINET NR. 4 - 2009 ÅRGANG 16
. Side 12, 13 og 14
Aarbakke utelukker utfl agging Tre scenarioer for Stavanger Øst Er Stavanger på kartet? Med spenstig fyrverkeri, banketter på de beste Sentrumsaksen i Stavanger Øst ligger mel- Når Stavanger skal gjøre noe som koster hotellene og med hele det offisielle Ningbo lom Haugesundsgata og Ryfylkegata - fra mye penger, er begrunnelsen ofte at vi på plass, åpnet Bryne-gründeren Inge Brigt BIs lokaler til Storhaugtunnelen og består vil sette Stavanger på kartet. Har vi så Aarbakke sin nye fabrikk i Kina 20. april. Men å av fire kvartaler. Nå har arkitekter utarbeid- kommet på noe kart? Rosenkilden har flagge ut er helt uaktuelt. et tre ulike scenarioer for hvordan bydelen utfordret Per Inge Torkelsen, klovn og skal utvikles. politiker.
. Side 6, 7, 8 og 9 . Side 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28 og 29 . Side 40, 41 og 42 – Jeg tror VM bare vil gjøre Trodde du at det bare er arrangementet enda mer maten som er avgjørende kjent og øke interessen i for en vellykket måltids- fortsettelsen, sier Bjørn opplevelse? I så fall tar du Maaseide til Rosenkilden feil. Kai Victor Hansen ved om sandvolleyfesten. Neste Universitetet i Stavanger mål er å gjøre Stavanger mener det er flere faktorer 30 til sandvolleyballmetropol 36 enn selve maten som spil- nummer én i Europa. ler en rolle.
Det begynte i Malmgården Kompetanseutvikling hos i 1959. Nå finnes det Helgø medarbeiderne er nøkkelen Matsenter på Mariero, til trivsel og gir kvalitet, Stokka, Sandved, Bogafjell, mener gründer Else-Marie Jørpeland og Kvadrat. Det Sandvoll. Trollberget kan kanskje være fristende Barnehage AS mottok nylig for en 50-åring å lene seg Rogaland Personalforums litt tilbake og delvis nyte HR-pris for 2008. Her for- 44 tilværelsen. Men ikke for 52 teller hun om hemmelighe- Roald Helgø. ten bak suksessen.
Rosenkilden følger redaktørplakaten. Ansvarlig redaktør: Jostein Soland. Redaktør: Harald Minge. I redaksjonen: Egil Hollund, Erik Lindboe, Egil Rugland, Frode Berge, Trude Refvem Hembre, Cathrine Gjertsen og Elianne Strøm. Utgivelse/produksjon/layout: Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Telefon: 51 51 08 80. Telefaks: 51 51 08 81. E-post: [email protected]. www.stavanger-chamber.no. Opplag: 14.000. Trykk: Kai Hansen Trykkeri AS. Fotografer: Haagen Tangen Eriksen, Kim Laland og Philip Tornes /BITMAP. Årgang:16. Redaksjonen avsluttet: 14. april 2009.
JØMERK IL ET M
2 4 0 1 4 6
Trykksak
INNHOLD
LEDER SIDE 3 LEGE OG FORSKER FIKK KILDEN SIDE 4-5 FIRSPRANGPRISEN SIDE 51 AARBAKKES KINESISKE EVENTYR SIDE 6-9 NYTENKNING, ENGASJEMENT OG DET TVEEGGEDE SVERDET SIDE 10-11 TRO PÅ PRODUKTET SIDE 52-53 BROTTSJØ FOR OPPDRETTS- M44 - SPREK FIREÅRING I NÆRINGEN TRUER MATFYLKET SIDE 12-14 STADIG UTVIKLING SIDE 54-55 DETTE MENER VI OM STAVANGER SIDE 16-17 NÅ ER LYSE STØRST TRE MÅTER Å BYGGE STAVANGER UTENFOR ROGALAND SIDE 56-57 ØST PÅ SIDE 20-29 NÅ KOMMER ROSENKILDEN.NO SIDE 58 - VI SKAL BLI SANDVOLLEYENS NYTT FRA BRUSSEL SIDE 59 WIMBLEDON SIDE 30-32 INNSIKT OG UTSYN SIDE 60 SLIK PÅVIRKES MÅLTIDET DITT SIDE 36-38 KOMMUNIKATØREN SIDE 61 ER STAVANGER PÅ KARTET? SIDE 40-42 STYRELEDEREN SIDE 63 DET REGIONALE MATSENTERET SIDE 44-46 MØTER I NÆRINGSFORENINGEN SIDE 64 KONSERTHUSDIREKTØREN SIDE 48-50 NYTT OM NAVN SIDE 67 LEDER 2—3 Ny trussel mot Matfylket
Mens fiskeriminister Helga Pedersen klipper over det røde båndet under åpningen av Måltidets hus på Ullandhaug 4. mai, utspiller det seg et maktspill som kan bli en hemsko for matnæringen i Rogaland.
Mønsteret blir stadig tydeligere! De siste ti årene har nemlig sta- INNSER PEDERSEN PARADOKSET? dig flere konsesjoner til oppdrettsnæringen gått nordover. Fram Fylkesordfører Tom Tvedt har sagt at han allerede er i dialog til 1994 var Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane tyngde- med fiskeriministeren og at nye møter vil finne sted når hun punktet i det norske havbruket, men brått fikk vi se en endring kommer til Stavanger i begynnelsen av mai. Vi tror det er en god i konsesjonspolitikken. De siste 15 årene har utviklingen skjedd anledning og at åpningen av Måltidets hus er den rette rammen i Nordland, Troms og Finnmark og i år toppet det seg for alvor. for en slik diskusjon. Etter en omvisning i de nye lokalene, noen Ikke en eneste av de 65 konsesjonene går til Rogaland. Hva er møter med kompetansemiljøet og litt mer kunnskap om hvordan filosofien bak en slik politikk? havbruket drives i Rogaland, vil vi tro at Helga Pedersen innser paradokset ved å regulere ned matnæringen i Matfylket. ELENDIG SAMHANDLING Klyngene i havbruksnæringen i Rogaland er en viktig grunn til SKAPER STORE VERDIER at Måltidets hus blir etablert i denne regionen. Måltidets hus er Tom Tvedt bør kreve at Rogaland tilgodeses med opptil ti nye dessuten et nasjonalt prosjekt og skal representere en kom- konsesjoner neste år. At satsingen på Rogaland bør være en del petanse næringene i hele landet skal nyte godt av. Da må vi få av en nasjonal strategi er nevnt, men samtidig må statsråden et skikkelig svar på hvorfor myndighetene ta på alvor næringens betydning for verdi- ønsker å flytte næringen vekk fra kompetan- skapningen, sysselsettingen og bosettin- sen, og lengre nordover hvor logistikken er gen i indre strøk. Ved ikke å innvilge flere dårligere og hvor miljøregnskapet ikke går Vi håper at Helga konsesjoner, truer hun de eksisterende. opp på grunn av lang transport. Problemet er at de som driver oppdrett i Samlokalisering av næringer og kompetan- Pedersen innser Rogaland i dag ikke får ta del i veksten i semiljøer er viktig, spesielt for en næring som paradokset ved å det voksende markedet så lenge staten representerer en så stor del av norsk eksport.” nekter dem vekst. I reportasjen om denne Står det virkelig så dårlig til med samhand- regulere ned matnæ- problemstillingen i dette nummeret av lingen i dette landet at vi klarer å splitte kom- ringen i Matfylket. Rosenkilden kan du dessuten la deg impo- petanse og produksjon, så kan det få alvorlige nere over hvor store verdier oppdrettsbran- konsekvenser. Her legger staten opp til at vi sjen genererer til andre bransjer, enten det fortsatt bare skal være en råvareprodusent, uten evne til å for- gjelder transport eller underleveranser. edle produktene. Rogaland skal fortsatt være et kraftsenter for havbruk. Etter Oppdrettnæringens interesseorganisasjoner har tilbakevist de den omfattende jobben som er gjort i løpet av de siste årene for miljømessige innsigelsene mot å øke havbruksproduksjonen i å sikre posisjonen som matnæringens vugge, føles det imidlertid Ryfylke-bassenget. Vi oppfatter at departementets dokumentasjon merkelig å bli satt krokfot på av de som mer enn noen bør bidra ikke er særlig sterk og at nye undersøkelser må til dersom man til en sunn utvikling i den regionen som år etter år dokumenterer fortsetter å holde Matfylket utenfor. Sykdomssituasjonen er ifølge størst verdiskapning i landet. fagfolkene mer eller mindre under kontroll, og det er en myte at det er mer utslipp av næringssalter i Rogaland enn andre steder.
Om overskudd KILDEN 4—5 og underskudd
Synspunktene på Stavanger2008 har vært mange og til dels svært så ulike. Hva ville vi med kulturhovedstaden? Hva sitter vi igjen med etter 327 millioner kroner brukt på 160 prosjekter og 1.100 arrange- menter?
Selvbildet til folk i regionen skulle styrkes og vi skulle vise hvor- enn mindre. Og slik ble det med fredsprisvinnerne. Til slutt var dan vi i fellesskap kunne bevege kunst- og kulturuttrykk i nye det bare et fåtall som dukket opp. Deltakelsen fra egen region retninger – med fordomsfrihet og åpenhet: Open Port. Hvilke ble langt mindre enn forventet – blant annet som et resultat av verdier har vi som gir oss stolthet og gjør regionen attraktiv for Aftenbladets kritiske omtale måneder før arrangementet fant mennesker som vi gjerne ser komme hit? sted. På bakgrunn av Aftenbladets artikler, skulle 2008-ledel- Skal regionen vår fortsatt framstå som best i verdiskapning sen ha stoppet hele prosjektet. – I den grad jeg har gjort noen her i landet, trenger vi vekst. Og skal vi vokse, trenger vi flere feil som daglig leder, er det at jeg har tapt 1,5 millioner kroner hoder og hender. Vår egen fruktbarhet vil gi 60.000 flere men- gjennom lånet vi ga Point of Peace i september i fjor. Nå føler nesker de neste 40 årene og vi venter at 100.000 flytter hit. vi oss lurt av stiftelsen, uttaler Middelthon til Aftenbladet nå Målet for 2008 var omdømmebygging gjennom økt trivsel og i februar. Og legger til: - Moralsk feil å hjelpe Point of Peace attraktivitet. Hvilket etterlatt inntrykk forventer vi så at folk sit- enda mer. ter igjen med av Stavanger og Rogaland – etter denne tidenes ”Point of Peace” begjærte seg til slutt konkurs. Stiftelsen største kultursatsning i Norge? var ikke i stand til å gjøre opp for seg. Et dundrende under- skudd står i grell kontrast til Stavanger2008s solide overskudd. OVERSKUDD Teknisk sett. I 2009 kunne driftsdirektøren for 2008, Cornelius Middelthon, avslutte sitt arbeid med det glade budskap om at Stavanger2008 ETTERLATT INNTRYKK hadde gått med overskudd. Hele sju millioner! Stavanger2008 handlet først og fremst om immaterielle verdier. - Utrolig, sier vi – når vi har hørt at slike kultursatsninger Det var et ”omdømmeprosjekt” – til regionens egenforståelse og vanligvis går med store underskudd. – Vi har hatt stålkontroll til formidling av våre verdier til andre. Utad blir ”Point of Peace” på økonomien, sier Middelthon. Og forklarer det meste av over- og Stavanger2008 samme greia. For alle involverte i ”Point of skuddet med renter og valutagevinst… Peace” utenfor regionen har dette prosjektet vært identisk med Resultatet for Stavanger2008-regnskapet isolert sett er Stavanger2008, inntil de oppdager det tekniske skillet mel- imponerende. Men tap har det vært. Bare hos andre enn pro- lom Stavanger2008s hovedprosjekt Point of Peace og Stiftelsen sjektorganisasjonen. Åpningsfesten kostet managementsel- Point of Peace. Slik blir konkursen en formidabel utfordring for skapet Stageway 6,5 millioner – et tap som selskapet selv tok. Stavangers framtidige omdømme. Skillet mellom skyld og ikke- Musikalen ”Byterminalen” som ble utviklet og gjennomført skyld blir helt uinteressant. i et samarbeid mellom LO og Næringsforeningen gjennom Stavanger2008 hadde et budsjett på rundt regnet 320 millio- stiftelsen Arbeid & Kultur, kostet over syv millioner – med ner. ”Point of Peace”-konkursen etterlot 5-6 millioner kroner i et bidrag på under 20 prosent fra Stavanger2008. Samtidig ubetalte regninger. Superstjernen og ringreven Morten Harket forbeholdt 2008 seg alle sponsorprofileringer som følge av sikret seg sine 400.000 honorarkroner før konkursen var et fak- inngåtte storavtaler. Underskuddet på 700.000 kroner tok selv- tum. Konfliktanalytiker og fredsforsker Johan Galtung og Den følgelig Næringsforeningen og LO. Forsøket på å selge CD-en norske operas primaballerina Ingrid Lorentzen er i godt selskap ”Byterminalen” til Stavanger2008 før jul i fjor ble besvart med at med Bellona-Hauge og alle de andre mindre kjente artister og ”Kulturhovedstaden” ikke hadde råd til å kjøpe CD-er: - Kassen bidragsytere som ikke fikk sine honorarer. er tom, sa Middelthon. Vi snakker om det eneste prosjektet Mange av oss omtaler 2008 som en suksess. Men hva med som ble vist i sin fulle lengde i NRK-fjernsynet – i beste sende- dem vi inviterte - uten å betale? tid... Stavanger2008 har støttet prosjekter som andre har ansvar for. Stemplet ”Stavanger2008” forpliktet både stempler og UNDERSKUDD stemplet. Men hva med ”stålkontrollen” i de prosjektene en ”Point of Peace” var et av hovedarrangementene i 2008 – valgte å gi midler til. Da trenger en forståelse. Men ”stålfor- fra søknaden ble levert til gjennomføringen i september. ståelse” blir nok for vanskelig for de fleste av oss som søker Arrangementet ga navnet til en egen stiftelse. Det var ikke etter mål og mening. Vi som setter likhetstegn mellom kultur måte på hvor mange fredsprisvinnere som skulle ta turen til og næring. Fordi det handler om Stavanger. Her skulle de sette sine fotavtrykk i den gode saks verdier og hvordan vi forvalter disse. tjeneste. Selveste Johan Galtung skulle forelese en hel måned Og derfor om etikk. Slik skapes vårt om fred og fordragelighet. I sannhet et spennende prosjekt. Men omdømme med ønsket eller uønsket også med stor fallhøyde, fordi store navn melder lettere forfall etterlatt inntrykk … ROGALAND SATSER I KINA
Bryne-grunder Inge Brigt Aarbakke lytter mens Tore Gjedebo fra Styrbjørn ønsker den nye Aarbakke-satsingen i Ningbo velkommen. Dermed er en ny epoke i selskapet i gang. Til høyre for Aarbakke sitter Stavanger kommunes utsending, Per Olav Hanssen. 6 —7 Aarbakkes kinesiske eventyr Her starter Inge Brigt Aarbakkes kinesiske eventyr! Med generalkonsuler og den politiske ledelsen i million- byen Ningbo på plass, ønsker Styrbjørns Tore Gjedebo Bryne-gründeren velkommen til den nordiske industripar- ken i en storslagen åpnings- seremoni.
I Kina: Harald Minge Foto: Karl Emil Sødergren
Klokken fire på natten norsk tid, et par timer før de første arbeidsfolkene normalt er på jobb i Aarbakke- konsernets selskaper i gamlelandet, ble champagnen sprettet for en ny epoke i selskapets historie i byen Ningbo, like utenfor Shanghai. Satsingen i Kina blir selvsagt diskutert, for et annet industrilokomotiv på Bryne, ABB, har nettopp bestemt seg for å flagget ut. Nå stiller noen spørsmålet om Aarbakkes etablering i Kina betyr at man vurderer samme løsning. ABB eta- blerte også først en moderat post i Kina, før selskapet på grunn av finanskrisen altså følte seg tvunget til å flytte hele produksjonen ut.
- UAKTUELT Å FLAGGET UT Inge Brigt Aarbakke forstår at dette spørsmålet reises, men forsikrer ansatte i de norske selskapene om at intensjonen er alt annet enn utflagging. - Det er uaktuelt! Jeg er brynegutt og patriot. Vi har lokal ledelse og lokale eiere i Aarbakke. Satsingen i Kina er imidlertid nødvendig for å være konkur- ransedyktig også i framtiden. Vårt framtidsmarked øker internasjonalt og da må vi posisjonere oss rett. Satsingen i Kina er nok heller et viktig skritt for å kunne styrke vår tilstedeværelse hjemme, sier Aarbakke. Bla om >>> ... fortsettelse fra forrige side ROGALAND SATSER I KINA
Hva fabrikken i Kina skal produsere, - Lønningene er lave i Kina. Hva med er ennå ikke klart. Den største investe- lønnsnivået hos dere? Dette er Nordic Industrial Park: ringen, produksjonsmaskinene, gjenstår, - Vi kan jo ikke sprenge markedet, men i løpet av året håper man å være i men er mer opptatt av totaliteten. Gode • Etablert i 2003. gang. Trolig vil 30 ansatte være på plass i arbeidsforhold skal være et varemerke. • Ligger i byen Ningbo med seks fabrikken. millioner innbyggere like utenfor - Vi snakker kun om underleveranse, EGERSUNDER STÅR BAK Shanghai. innkjøp og levering av komponenter til Mellom alle de kinesiske prominensene • Norsk ledelse ved Ove Nodland. andre. Det er ikke snakk om å kopiere under åpningsseremonien, sitter en smi- • Eid av Styrbjørn 87,5 prosent og noe av produksjonen hjemme. Det første lende egersunder. Det virker som han Ove Nodland 12,5 prosent. året er målet vårt å gå i null i Kina, sier nærmest kjenner hele den politiske ledel- • Kinas eneste 100 prosent han. sen i Ningbo personlig. Ove Nodland er utenlandseide industripark. ABB har lenge blitt trukket fram som mannen bak Nordic Industrial Park (NIP), • Leverer totale løsninger til de fleste kompetansebedriften i regionen som har industriparken Aarbakke nå blir en del forretningsalternativene. gått motstrøms, og som har holdt stand av. Totalt er 35 selskaper flyttet inn, 32 av • Skandinavisk ledelse på seks mot å flytte produksjonen ut av landet. dem er fra Norden og to fra Norge. Målet med mer enn 60 års erfaring i Kina. - Det er veldig leit at selskapet må gå er å gjøre det lettere for utenlandske • Samlet organisasjon på 70 lokale til dette skrittet og et stort tap for kompe- selskaper å etablere seg i Kina. Parken kolleger. tansen i regionen. Det er ugunstig for alle ble etablert i 2003, og er Kinas første og • 35 skandinaviske selskaper etablert. oss som driver med innovasjon. Samtidig eneste hundre prosent utenlandsk eide • Totale investeringer på 500 mill. NOK. er det en umulig situasjon å beholde utvi- industri- og forretningspark. 130.000 • Samlet gulvareal i 2010 vil være klingsarbeidet på Bryne, mens produksjo- kvadratmeter står nå klar og i løpet av 175.000 kvadratmeter. nen skal foregå 10.000 kilometer borte – 2010 vil det samlede gulvarealet være på • Aarbakke flyttet inn i ny fabrikk og i en annen tidssone. Det er simpelthen 175.000 kvadratmeter. Her tilbys billig 20. april 2009. ikke praktisk mulig. arbeidskraft og rimelige lokaler. Vanlig årslønn for en fagarbeider i det øvre sjik- KUNNE IKKE SI NEI tet i Kina er 35.000 kroner, mens en inge- Aarbakke mener det var rett å hoppe på niør mottar mellom 50.- og 100.000. toget nå. - Vi hadde ikke våget å gjøre dette uten - En del ting kan du simpelthen ikke den kunnskapen Ove Nodland og NIP si nei til, og vi valgte å gripe sjansen. representerer. I stedet for å starte i 8. Samtidig er situasjonen en annen nå enn divisjon, går vi rett inn i eliteserien eller til da vi valgte å inngå avtalen. Vi takket ja nøds 1. divisjon her nede. Andre har prø- til Kina-satsingen da det var mangel på vet og feilet før oss, sier Aarbakke. arbeidskraft hjemme og flytter inn midt under finanskrisen. Selv om også vi har HANSKEN ER KASTET vært nødt til å foreta noen grep, tyder alt Det er varmt ute, opp mot 30 grader, men Ove Nodland, leder for Nordic Industrial Park (NIP). på at Aarbakke vil ha 20 prosent vekst i en lumsk vind krever at de mange sik- omsetningen i 2009, basert på utviklingen kerhetsvaktene må stormsikre de røde i første kvartal. Vi satser nå videre på det løperne og redde de høye blomsteropp- - Ha tålmodighet vi har og venter med nye investeringer, satsene. Tolken har nettopp oversatt den sier han. siste av et voksent antall taler fra den - Skal du etablere deg i Kina, må du være provisoriske scenen på fabrikkområdet. klar over at ting tar tid og at det krever FABRIKK I BRYNES FARGER Det er tid for nok en seremoni, nemlig å ressurser, sier Ove Nodland, leder for Aarbakke-skiltet blir avduket, fyrverke- plante treet som skal symbolisere at en Nordic Industrial Park (NIP). riet sendt opp og dresskledde menn og ny nordisk bedrift har flyttet inn i industri- Nodland jobber nå med å tilrettelegge kvinner strømmer inn i den blankpolerte parken. Rundt treet ligger en spade til etablering i Kina for nordiske bedrifter, fabrikken. En stor delegasjon fra Norge hver av vip-gjestene, som alle får utdelt og mener at inngangen til dette markedet er invitert med. Finansfolk og ansatte et par hvite hansker. Inge Brigt Aarbakke aldri har vært lettere. i Aarbakke-selskapene dominerer. er som kjent ikke redd for å få møkk på - Kommer du til oss, tilrettelegger vi for Fabrikken er malt i rødt og hvitt – fot- hendene. Med et lurt smil, kaster han det meste. Så gjelder det å forstå kine- ball-laget Brynes farger – akkurat som hanskene ut til publikum. Det er tid for å serne, og ikke minst; gi dem en sjanse til hjemme. Om litt skal det mye omtalte komme i gang med jobben. å forstå deg. Du må vise dem respekt, sier appelsintreet på plass. han. - Kinesere liker også å ha det løye på Nodland framhever også behovet for jobb! Vi vil overføre Aarbakke-filosofien til lokalt lederskap. Kina. Dermed er det enklere å knytte til - Nøkkelpersonell og lederskap bør seg de beste folkene. Vi ønsker at jungelt- rekrutteres lokalt. Da får du virkelig folk elegrafen skal fortelle om trivsel, omsorg, som forplikter seg. Vær god på informa- kvalitet og godt arbeidsmiljø. Det er ikke sjon til alle nivåer og mest mulig ”hands alltid like vanlig her nede. Så satser vi på on”. Misforståelser og kulturforskjeller et lokalt lederteam, sier Aarbakke, som kan selvsagt bli et problem. Ha dessuten har ansatt Nils Olav Digre som leder for i bakhodet at konfidensialitet ikke har fabrikken. Han har allerede flyttet til Kina, samme mening i Kina som hjemme. Det skal være utstasjonert i tre år og har vært Etter taler og seremonier blir Aarbakke-fabrikken i du tror er en fortrolig samtale med en pådriveren for Kina-satsingen. Ningbo åpnet. person, blir fort kringkastet, sier han. 8 8—9—9
Tore Gjedebo og Styrbjørn står bak Nordic Industrial Park i Ningbo, og mener flere bør vurdere mulighetene for produksjon i Kina. Her Gjedebo fortsetter i Kina ønsker han Inge Brigt Aarbakke velkommen. Det er Gjedebo-selskapet Styrbjørn som At vi jobber videre med Kina er i hvert fall råvareland. Da må vi satse enda tyngre på er hovedeier i Nordic Industrial Park helt sikkert, forsikrer Tore Gjedebo. utdanning slik at vi bevarer denne posi- (NIP) i Ningbo. Selskapet har operert Ved å bruke ressursene og den lokale sjonen, sier han. i Kina siden 1991, og Tore Gjedebo ser kunnskapen og erfaringen i NIP, er det En god del norske bedrifter flytter pro- ikke bort i fra at eierskapet i NIP på 87,5 nå langt enklere for norske bedrifter å duksjon til østblokkland og Baltikum. prosent blir opprettholdt. etablere seg i Kina. Gjedebo tror flere bør - Det er forståelig, men forskjellen gjøre framstøt i Asia, og synes debatten mellom Kina og landene i Øst-Europa er Med en rekke mulige investorer på tilhø- om norsk utflagging er rimelig menings- markedene. Dersom du ikke bare skal rerbenken presenterte Styrbjørn mulig- løs. produsere noe som skal skipes hjem til hetene i Kina generelt, og NIP-prosjektet - Dersom du tror at bedriften din kan Norge, men også ønsker å operere i et av spesielt. tjene på å etablere seg i Kina eller i et verdens største markeder, tror jeg Kina - Vi slipper gjerne flere inn i prosjektet, annet land, så bør du gjøre det. Hvis ikke er rett, sier Gjedebo, som mener at flere men det kan også tenkes at vi fortsetter gjør konkurrenten din det, og det er en bør foreta følgende øvelse: alene. Dersom vi realiserer noe nå, er det langt verre trussel mot driften hjemme - Hva ville du gjort hvis du hadde sannsynlig at vi gjør ytterligere investe- i Norge. Produksjon ute kan frigjøre blanke ark og mulighet til å etablere pro- ringer her i Kina. Dersom lønnsomheten krefter til å drive innovasjon og utvikling duksjon i Kina? Jeg er ikke i tvil, avslutter i NIP er bra, er det også mulig å bruke hjemme. Vi må etter hvert innse at Norge han. disse midlene til annen satsing her nede. ikke er noe produksjonsland, men et Scana: - Betydelig bedre rammevilkår i Kina Med 800 ansatte og en omsetning på for de olympiske leker i 2008. Scana har prosent i 2009. Rugland sier at Scanas 400 millioner kroner i 2008 er Scana også et selskap i Shanghai som utfører produksjon av valser forventes å fortsette nest største norske selskap i Kina, etter service, vedlikehold og leveranser av nytt på godt nivå, da disse treffer bra i forhold Jotun. utstyr til skipsindustrien. til de infrastrukturutbygginger den kine- Scana Industrier ASA har flere sel- Konserndirektør i Scana, Christian siske stat har iverksatt for å stimulere skap i Kina. Det største, Leshan Scana, Rugland, sier at rammevilkårene for å økonomien. er lokalisert i Sichuan-provinsen sør-vest drive handel og industri i Kina er betyde- - Store kulturelle forskjeller og lang i Kina og er en anerkjent leverandør i lig bedret de senere årene. avstand til Norge er barrierer som kan det kinesiske markedet innen produk- - Veksten i den kinesiske økonomien svekke resultatene av satsingen i Kina. sjon av valser. Selskapet leverer også har vært formidabel, og det har vært Selskap som ikke er kjent med Kina, bør støpte spesialprodukter til stål-, energi-, lønnsomt for våre aksjonærer at vi satset nok vurdere å etablere seg i en industri- offshore-, bygnings- og skipsindustrien. i Kina, sier Rugland. park som kan legge til rette med admi- Scana var bl.a. en viktig leverandør til Som følge av finanskrisen anslås den nistrative og driftsmessige tjenester, sier Birdnest Stadium i Beijing, hovedarenaen økonomiske veksten i Kina å falle til 8 Rugland. ROGALAND SATSER I KINA Det tveeggede sverdet
60 prosent av de ansatte hos ABB på Bryne har tapt kampen mot sine kinesiske kollegaer og må slutte å bygge roboter i løpet av året. – Å etablere seg i Kina er et tveegget sverd, sier Per Ole Torkildsen.
Nå er det ikke noe nytt for ABB å på verdensbasis – ikke minst innen bilin- Tekst: Egil Hollund samarbeide internasjonalt og benytte dustrien. Foto: Haagen Tangen Eriksen/ BITMAP seg av underleverandører. Helt siden Trallefabrikken satte sammen sin første KRISE robot til eget bruk på slutten av 60-tallet Men så slo finanskrisen inn over ABB og markedet ble såpass imponert at det med full tyngde. Konkursspøkelset truer Han bør vite hva han snakker om, Per nærmest ble et krav at maskinen måtte bilindustrien, og ABB på Bryne fikk en Ole Torkildsen. Han har sittet i styret i kommersialiseres – har deler og kompo- svikt i omsetningen på rundt 90 prosent. ABB og den tidligere Trallefabrikken på nenter blitt kjøpt fra utlandet. Det førte til oppsigelser og permitteringer Bryne, mer eller mindre kontinuerlig helt - Det første store møtet med Kina kom – og til slutt vedtaket om å flytte all pro- siden 70-tallet. Nå er fagforeningslede- imidlertid i 2003. Da ønsket ABB, som duksjon til Kina. Utviklingsavdelingen skal ren i Forbundet for Ledelse og Teknikk allerede var tungt inne i Kina på kraftsi- være igjen og 176 ansatte skal bli til 60 en av de ansattes representant i styret i den, å kutte kostnader og effektivisere innen utgangen av 2009. Det er utvilsomt ABB i Norge. Han har levd med trusselen produksjonen. Vi la om måten vi jobbet på dramatisk for den stolte industribedriften fra lavkostland i mange år, og han vet og begynte å få skrudd sammen større som sådde frøene til en rekke selskaper i mye om hva som skal til for å ikke tape deler i Kina. Noen år senere fikk vi også områder. Det er bare å nevne i fleng: Uni i konkurransen. Han vet også hvordan produsert ferdige enheter av de enkleste Mek, J. B. maskinering, Haaland, Salte og det er mulig å dra nytte av et samarbeid typene der borte, forteller Torkildsen. Aarbakke. med underleverandører i Østen – og til - Utflagging av produksjonen er en slutt hva som kan skje dersom markedet GIKK STRÅLENDE farlig beslutning av ABB å ta. En ting er svikter og internasjonale eiere må kutte Kort fortalt; mye av de arbeidsintensive å benytte underleverandører i Kina. Men kraftig… operasjonene tok kineserne seg av. Og når vi nå flytter all produksjon til en helt - Jeg forstår godt at bedrifter i det gikk strålende. I 2008 hadde ABB annen del av verden, vil det gjøre livet til Rogaland ønsker å etablere seg i Kina i Norge sitt beste år noen sinne. Godt utviklingsavdelingen vår betydelig van- og ta del i veksten i det enorme landet. hjulpet av intensiv satsing på teknologi skeligere, sier Torkildsen. Er du til stede med lokale salgsfolk, kan og utvikling, har ABB sin robotproduk- Og det er nettopp framtiden til utvi- det åpne seg opp et stort marked, sier sjon på Bryne klart å holde stand mot klingsavdelingen Torkildsen frykter aller Torkildsen. konkurrentene og vært markedsledende mest: - Grunnen til at kundene våre velger oss framfor våre konkurrenter, er at vi har kunnet tilby mer avanserte løsninger. Hvem som helst kan bygge roboter i dag, men det er ikke hvem som helst som kan lage software og styringssystemer som gjør alt det kunden har behov for. En av årsakene til at vi har klart å ligge i for- kant, er nærheten til produksjonen. Når den nå forsvinner til Kina, kan det gjøre oss sårbare, mener Torkildsen. Han ser ikke for seg at ABB på Bryne vil vokse igjen med det første. Selv om markedet for lakkeringsroboter tar seg opp igjen, kan det også hende at ABB vil benytte seg av utviklingskompetanse i Kina.
ULIK KULTUR Men til tross for mørke skyer på Bryne, Kjetil Garpestad er sluttester hos ABB på Bryne. I løpet av året flyttes produksjonen til Kina og han mister Torkildsen vil ikke advare Rogalands- jobben. bedrifter mot å etablere seg i verdens 1010—11 —11
Per Ole Torkildsen frykter ABB er i ferd med å eksportere kompetansen sin til Kina. - Du konkurrerer globalt og arbeidsintensiv produksjon er det selvsagt interessant å få gjort i lavkostland. Men du må ikke være blåøyd, sier han. største nasjon. Han synes også Nordic nesten hva som helst, kan du risikere at Industrial Park er en god idé. Det er ikke folk som jobbet for deg den ene uken – enkelt å etablere seg der borte uten at du Det er en helt annen starter en konkurrent rett over gata den har en stor organisasjon i ryggen. kultur i Kina. Dersom neste uken som kopierer ditt produkt, - Du konkurrerer globalt og arbeidsin- dine ansatte får et par sier Torkildsen. tensiv produksjon er det selvsagt interes- ” Oppsummert; det handler mye om sant å få gjort i lavkostland. I tillegg er kroner mer betalt et kunnskap og kompetanse. Begynner vi å det en stor vekst i landet og et stort mar- eksportere den, vil det i mange tilfeller ked i seg selv. annet sted, slutter de være begynnelsen på slutten. Torkildsen Han er imidlertid soleklar på at du på dagen. frykter at det kan skje med ABB på Bryne må vite hva du gjør. Og selv om Nordic Per Ole Torkildsen dersom de mister kontakten de har til Industrial Park kan gjøre det lettere for kundene og derav mister det forspranget Rogalands-bedrifter, betyr ikke et slikt til- mer betalt et annet sted, slutter de på de har innen teknologi. bud at du kan tillate deg å være blåøyd. dagen. Lojalitet til deg som arbeidsgiver - Det er en helt annen kultur i Kina. finnes ikke. Kombinert med et lovverk Dersom dine ansatte får et par kroner som nærmest gjør det fritt fram å kopiere Brottsjø for oppdrettsnæri n
I løpet av de 40 siste årene har Rogaland utviklet en sterk og levedyktig oppdretts- næring, men gradvis flyttes nå tyngde- punktet for den nor- ske havbruksnærin- gen nordover. I 2009 får ikke Rogaland en eneste av de 65 konsesjonene staten deler ut. Det er en alvorlig trussel mot Matfylket.
Tekst: Harald Minge
I Måltidets hus på Ullandhaug jobbes I 2009 får ikke Rogaland det på spreng for å få bygningen klar til en eneste av de 65 kon- sesjonene staten deler ut. åpningen 4. mai. Rogalands nye mattem- Det er en alvorlig trussel pel er det viktigste skrittet som til nå er mot Matfylket. tatt for å sikre og styrke Matfylkets posi- sjon. Men det finnes nok av utfordringer å ta tak i, og én av dem er svært akutt. høy. Ifølge SINTEF skaper hvert årsverk i konsesjoner, men det er en mager trøst. Rogaland har tatt mål av seg til fortsatt kjernevirksomheten 0,77 årsverk i andre å være et kraftsenter i norsk oppdretts- næringer. For hver krone i verdiskaping - FØYER SEG INN I ET MØNSTER virksomhet. Sammen med andre naturba- i oppdrettsnæringen, skapes det ver- Hans Inge Algrøy er regionsjef i Fiskeri- serte næringer, legger havbruksnæringen dier for 0,95 kroner i andre næringer. og havbruksnæringens landsforening grunnlag for matfylkeprofilen. Verdiskaping per årsverk i oppdrettsnæ- (FHL), region Sørvest Norge. Lenge har ringen er blant de høyeste i landet uan- han observert at Rogaland har kommet ETABLERT NÆRINGSKLYNGE sett næring. dårligere ut i konsesjonstildelingene. Havbruksnæringen i fylket har utviklet I Rogaland er potensialet stort, men for - Dette føyer seg inn i et mønster som en komplett næringsklynge bestående av å bevare og videreutvikle denne bransjen i vi har sett over tid. Tyngdepunktet for slakteri- og videreforedlingsvirksomhet godt samarbeid med de gode matmiljøene norsk oppdrettsnæring er i ferd med (Hjelmeland, Helgøysund), transportbe- i regionen, må Rogaland få sin naturlige å flyttes nordover, sier han, og viser til drifter, fiskemel- og formelfabrikker, som del av statens årlige konsesjonstildelin- SINTEF-tall som viser utviklingen de siste eksempelvis i Egersund, på Karmøy og ger. Dette skjer ikke i 2009-runden. Ingen ti årene. Fram til 1994 hadde Rogaland, Skretting i Stavanger. Du har utstyrsleve- av de 65 nye konsesjonene er øremerket Hordaland og Sogn og Fjordane hege- randører som AkvaGroup, forskningsmil- Rogaland. Mens alle andre fylker nord for moniet i det norske havbruket. Men så jøer hos Skretting ARC og Dirdal, under- Rogaland fikk direkte tildeling av konse- skjedde det en endring. Nordland, Troms visningsmiljøer som Rygjabø, UiS og så sjoner, sto Matfylket igjen som svarteper. og Finnmark overtok. videre. Rogaland ett av få fylker i landet Aktører i fylket kan riktignok delta i kon- - En videreutvikling av oppdrettsnæ- som har fått dette til. Verdiskapningen er kurransen om fem såkalte økologiske ringen vil styrke Rogaland sin profil som ngen truer Matfylket 12—13
ti nye konsesjoner, eller tilsvarende kapa- det bli mer tilgjengelig areal. Dette er et sitetsøkning hvis det er andre tildelings- arbeid som er på gang via en såkalt gene- Dette føyer seg inn i et nøkler som legges til grunn, sier han. ralplan som næring og myndigheter sam- mønster som vi har sett Fiskeridepartementet peker på flere arbeider om, sier han. Konfliktsituasjonen over tid. Tyngdepunktet momenter når tildelingsstoppen til mellom fiskere og oppdrettsbransjen tror ” Rogaland skal forklares. Det hersker en han kan løses. for norsk oppdrettsnæ- oppfatning av at det ikke er tilgjengelig - Havbruksnæringen og fiskerinæ- areal, at området er preget av konflikter ringen har i flere år samarbeidet om ring er i ferd med å flyt- mellom oppdrett, fiskeri og andre inter- løsninger som skal ivareta fiskerienes tes nordover. esser - særlig i indre deler av Ryfylke- interesser gjennom et såkalt sameksis- bassenget. Sykdomssituasjonen har vært tensutvalg. I prosjektet inngår levende Hans Inge Algrøy et tema, sammen med miljøbelastninger fangst av sei som skal gi fiskerne bedre
som skyldes oppdrettsnæringen - som kvalitet på fangsten, fóringsregimer som matfylke, det vil gi økt aktivitet og dermed næringssalter og lakselus. ikke gir forspill til villfisk og miljøovervå- bosetting og sysselsetting i de mer gris- king. Dette er en problemstilling som blir grendte områdene av fylket. SAMEKSISTENS VIKTIG tatt på alvor. Politikerne bør være tydelige på at i Hans Inge Algrøy tror deler av argumen- neste konsesjonsrunde, som nåværende tasjonen er basert på ufullstendig grunn- NY VAKSINE MOT SYKDOM regjering har sagt kommer neste år, bør lag. Sykdomssituasjonen (særlig lakselus) Rogaland tilgodeses med mellom fem og - Med større og færre lokaliteter vil begynner ifølge fagfolkene å komme Bla om >>> ... fortsettelse fra forrige side 14 —15 under kontroll. Ny vaksine ble utvi- - Vi får ikke ta del i veksten klet og tatt i bruk fra vårutsettet i - Oppdrettsnæringen i Rogaland går ikke gjør en bra 2008. Foreløpige glipp av sju-åtte prosent vekst i året nok jobb for opp- observasjoner så lenge vi ikke får tildelt konsesjoner, drettsbransjen? tilsier at vaksinen sier Nils Viga, regiondirektør i Marine - Det vil jeg ikke virker. Harvest. påstå, sier Viga, - Når det gjel- som mener tilde- der næringssalter Oppdrettsgiganten på Hjelmeland lingspolitikken er er det en myte at representerer rundt 40 prosent av hav- et merkelig signal det er mer utslipp Hans Inge Algrøy, regionsjef bruksnæringen i Rogaland. Men uten til Matfylket. av slike i Rogaland i Fiskeri- og havbruksnæ- nye konsesjoner frykter regiondirektøren - Tenk at alle ringens landsforening (FHL), enn andre stagnasjon i bransjen. fylkene i landet Nils Viga, regiondirektør i har lenge observert at hav- Marine Harvest. steder. Etter bruksnæringen gradvis flyt- - Dette er en næring i sterk vekst, og fikk konsesjoner, Havforsknings- tes nordover. det er viktig at også Rogaland får bli med utenom Rogaland instituttets obser- på oppturen. Nå er inntjeningen god og og Agder. Man kan undre seg over hva vasjoner utgjør utslipp fra oppdrettsan- bransjen gjør det bra, sier han. som ligger bak. Her i fylket er det rom for legg kun cirka tre-fire prosent av total At Rogaland ikke får tildelt nye konse- vekst, vi trenger ikke engang etablere nye mengde næringssalter. Det meste kom- sjoner tror han er politisk motivert. anlegg for å håndtere nye konsesjoner. mer med kyststrømmen fra kontinentet, - Dersom man hadde nektet Hordaland Så må vi huske hva oppdrettsnæringen sier Algrøy. eller noen av de andre fylkene konsesjo- betyr når det gjelder verdiskaping og sys- ner, hadde det blitt ramaskrik fra politi- selsetting. En konsesjon betyr normalt STRENGE REGULERINGER kere og fra bransjehold. Her i Rogaland en omsetning på 25 millioner og rundt Havbruksnæringen er underlagt strenge blir det ikke så mye bråk, og derfor er det ti ansatte. Så kan vi regne inn hva hav- reguleringer med hensyn til sertifisering enklere å overse oss. bruksnæringen genererer av inntekter i av utstyr og prosedyrer for det meste - Betyr det at politikerne fra Rogaland andre næringer, sier Viga. - med fortløpende innrapportering slik at myndighetene hele tiden har kontroll med aktiviteten. - Lakselus er et mindre problem i Tvedt i dialog med fiskeriministeren fjordene enn i havnære lokaliteter. Det kommer av at lakselusen tåler fersk- og Fylkesordfører Tom Tvedt er allerede Som sjef brakkvann dårlig. Ellers bruker næringen i dialog med fiskeriminister Helga for Matfylket mer og mer leppefisk som er en rense- Pedersen om mangelen på konsesjoner Rogaland mener fisk som spiser lus av laksen. Næringen til oppdrettsnæringen i Rogaland. Han Tvedt det er har også investert store summer i tek- mener fiskeridepartementets argumen- opplagt at hav- nisk utstyr både for å forbedre produk- tasjon er for enkel. bruksnæringen sjonen, men også for å hindre rømming må ha gode leve- og for bedre fiskevelferd, sier Algrøy, - Jeg har møtt representanter fra nærin- kår. som mener at alle disse tiltakene viser at gen og diskutert saken med fiskeriminis- - Riktignok er næringen tar ansvar. teren. Vi vil ha et nytt møte i forbindelse Måltidets hus på - Ikke bare fordi omgivelsene krever med åpningen av Måltidets hus i begyn- Ullandhaug et Fylkesordfører Tom Tvedt det, men også fordi det som er nytting for nelsen av mai, sier Tvedt, som er bekym- nasjonalt senter, omgivelsene er nyttig for næringen selv. ret for utviklingen. men grunnen til at en slik institusjon er Alle aktørene erkjenner at havbruk må - Vi kan ikke finne oss i at Rogaland blir lagt til Rogaland er jo nettopp råvaresitu- drives på en bærekraftig måte, og slik at ekskludert på denne måten. At tyngde- asjonen og klyngene innen matnæringen, en i hovedsak har aksept fra omgivelsene punktet gradvis flyttes nordover er åpen- sier Tvedt. på den aktiviteten en driver. bart. I oppdrettsbransjen er miljøaspektet Fylkesordføreren er opptatt av å sikre Algrøy mener det er maktpåliggende at viktig. En side av dette er definitivt trans- framtidige konsesjoner til Rogaland. politiske myndigheter i Rogaland er opp- port, og da er vel en voldsom oppbygging Regiondirektør Nils Viga i Marine Harvest merksom på det store omfanget av akti- av oppdrett langt nord lite heldig, sier tror de andre fylkene vinner fram fordi viteten som oppdrettsnæringen driver. Tvedt. de lager mer bråk enn det politikere fra - De bør være medhjelpere for nærin- Fra Helga Pedersen har Tvedt fått høre Rogaland er i stand til. Tvedt er ikke så gens videre utvikling i Rogaland. Det er argumentasjonen for at Rogaland blir sikker på at det er rett taktikk. ikke bare havbruksbransjen selv som holdt utenfor. - Du ser sjelden rogalendinger i har nytte av det, men også leverandørin- - Hun framhever spesielt sykdomssitu- demonstrasjonstog. Vi har et annet lynne, dustrien og alt det andre av aktivitet som asjonen og de negative konsekvensene for en annen mentalitet og jobber annerle- næringen indirekte bidrar til. Like viktig seifisket ryfylkefiskerne mener havbruket des. Det tror jeg oftest gir gode resul- som å arbeide for interne næringsrela- har ført til. Jeg mener at en del av denne tater. Vi må heller ikke miste selvbildet, terte forhold, er det at det legges vekt på argumentasjonen er basert på synsing, og men huske at Rogaland blir pekt på av de skikkelig infrastruktur. Hver dag går det at den derfor ikke er holdbar. Derfor må andre fordi vi er flinke og får ting til, sier rundt ti biler eller 200.000 kilo fisk fra dette gjennomgås på nytt, sier Tvedt. Tvedt. slakteriene i Ryfylke til spesielt Europa. AL DENTE FOTO: ANDREAS KLEIBERG www.stavanger-forum.no
kapasitet på inntil 1 707 personer i samme sal. 707 på inntil 1 kapasitet
INGEN MØTER ER LIKE INGEN MØTER
Stavanger Forum har optimale fasiliteter for både kongresser, både kongresser, for optimale fasiliteter har Forum Stavanger hviske eller rope. Prate, preke, konversere eller kommentere. eller konversere preke, Prate, eller rope. hviske konserter, konferanser, utstillinger, mindre samlinger, banketter, banketter, samlinger, mindre utstillinger, konferanser, konserter, Om du skal snakke, pludre, plapre, skravle eller sladre. Tale, synge, synge, Tale, eller sladre. skravle plapre, pludre, snakke, Om du skal arbeidsmøter – og pauser. Lokalene våre består av 25 møterom med 25 møterom av består våre Lokalene – og pauser. arbeidsmøter - MEN ALLE ER LIKE VIKTIGE - MEN Vi elsker Stavanger sentrum … men vi er ikke fornøyde og tilbudet til barn!
Folk er stolte av Stavanger sentrum og liker seg der, men kunne godt tenke seg bedre parkeringsfor- hold og et mye bedre tilbud til barn. Det er hoved- konklusjonen etter at Barometer Markedsanalyse har undersøkt våre holdninger og erfaringer med sentrum.
- Vi hadde forventet at folk ikke kom til å Tekst og foto: Egil Hollund være fornøyde med parkeringsforholdene. Det understreker etter min mening at det er behov for et stort parkeringsanlegg under Nytorget eller Bergeland med rundt 1500 plasser, sier Søyland. Undersøkelsen er laget på oppdrag fra Han påpeker samtidig at bildet er nyansert. Stavanger Sentrum AS – og gir alt i alt et bra For 73 prosent av de spurte fikk parkerings- resultat for handelsstanden og næringslivet i plass med en gang da de besøkte byen sist. bykjernen. Over 60 prosent svarer at de er for- Bare ti prosent måtte lete og vente i mer enn ti nøyde eller svært fornøyde med sentrum. Bare minutter. ni prosent er misfornøyde eller svært misfor- - Jeg tror nok det har en del med informa- nøyde. sjon og kjennskap å gjøre også. Og det er - Det står så absolutt til liv i Stavanger sen- ikke enkelt å informere om hvor det er ledig trum. Vi har en del utfordringer på flere punk- kapasitet i en by som har vært en kontinuerlig ter, men hovedkonklusjonen er oppløftende. byggeplass med stadige omlegginger de siste ti Men det gir seg ikke selv å ha et oppegående årene, sier Søyland. sentrum. Det viktigste suksesskriteriet vårt framover er å trekke så mye folk som mulig til LITE FOR BARN byen, sier administrerende direktør Karl Jan Folk savner også et mye bedre tilbud til barn Søyland i Stavanger Sentrum AS. og unge. Det er lite som er tilrettelagt for barn og lite kjekt å finne på, sier de som har svart HANDEL ER DET VIKTIGSTE på undersøkelsen. Det er også et overveldende flertall som er - Stavanger kommune har under etable- stolte av byen og er godt fornøyde med både ring en arbeidsgruppe, der også Stavanger Fakta: utvalget av butikker, utesteder og restauranter Sentrum AS er med. Arbeidsgruppen skal se • Omdømmeundersøkelsen – service og åpningstider. Hele 80 prosent av på tilbudet til barn og unge i sentrum og fram- er laget av Barometer de spurte har vært i sentrum minst én gang i tiden til Geoparken. Undersøkelsen som nå er Markedsanalyse, på oppdrag løpet av de siste 14 dagene. 50 prosent oppgir gjennomført understreker viktigheten av dette fra Stavanger Sentrum AS. handel som den viktigste årsaken til besøket. arbeidet, sier Søyland. • Datasamlingen ble gjen- - Det er verdt å merke seg at hovedattrak- Det er første gang det er gjennomført en nomført per telefon, med sjonen fortsatt er handel. Folk setter pris på omdømmeundersøkelse for Stavanger sen- totalt 350 intervju blant et mangfoldet, kvaliteten og alt det andre han- trum. Det er heller ikke mange andre byer der tilfeldig utvalg av hushold- delsnæringen i sentrum står for. Det er viktig det er gjort tilsvarende arbeid. ninger i Stavanger, Sola og at vi er bevisst dette framover når sentrum skal - Dette blir et nyttig redskap. Endelig kan vi Randaberg. utvikles videre, påpeker Søyland. bygge debatten på fakta – og ikke bare synsing, • Stavanger Sentrum AS påpeker Søyland. Stavanger Sentrum AS (STAS) DYRT OG DÅRLIG Undersøkelsen skal gjennomføres jevnlig for har en visjon om å bidra til Blant grunnene til at folk ikke benytter sen- å kunne studere utviklingen. Trolig blir neste at byens sentrum styrker sin trum oftere, handler det for det meste om dyr runde om to år. parkering og manglende parkering. 16—17 med parkeringsforholdene
- Endelig kan vi bygge sentrumsdebatten på fakta, sier administrerende direktør Karl Jan Søyland i Stavanger Sentrum AS.
posisjon som regionens - Vi jobber med problemstillingene viktigste senter for handel, Styreleder Ronny Knag i Byen er ikke over- Parkeringsproblematikken er en gjenganger kultur, offentlig og privat rasket over konklusjonene i undersøkelsen. – som det også jobbes kontinuerlig med fra både servicevirksomhet. Disse problemstillingene jobbes det med, sier private interesser og kommunen. • I Stavanger Sentrum han til Rosenkilden. - Skal vi som bysentrum konkurrere med de AS eier Stavanger kom- Han synes det er hyggelig å få bekreftet at som har fri parkering, må tilbudet være godt mune (40 prosent), folk stort sett er fornøyde med tilbudet og ser- og lett tilgjengelig. I tillegg til kapasitet, har vi Næringsforeningen i vicen i Stavanger sentrum – og nyttig å få en en utfordring i å markedsføre den kapasite- Stavanger-regionen bekreftelse på at publikum og næringslivet ser ten som til en hver tid er tilgjengelig og ledig. (20 prosent), Stavanger de samme utfordringene. Dette er også et arbeid som pågår, sier Knag. Gårdeierforening (20 pro- - Både Byen og kjøpesentrene jobber med å I tillegg til å være styreleder i Byen, er Knag sent) og BYEN – Stavanger gi et enda bedre tilbud til unger. Vi er bevisst sjef for bedriftsmarkedet i Fokus Bank. sentrumsforening (20 pro- problemstillingen og undersøkelsene viser at sent). vi bruker ressursene våre riktig på dette områ- det, sier Knag. Spar penger på IP-telefoni!
- Utnytt internettkapasiteten - Gratis ringing mellom Ring som før fasstelefon og mobil bare billigere! - Ring som før, bare billigere! Hesbynett hjelper deg nå, ring 51 53 20 53
www.hesbynett.no tlf: 51 53 20 53
Din lokale kompetansepartner: Revisjon. Virksomhetsutvikling. Internkontroll. Skatt og avgift.*
PricewaterhouseCoopers, Pb 1508, 5505 Haugesund PricewaterhouseCoopers, Pb 8017, 4068 Stavanger www.pwc.no - 02316
*connectedthinking
SATS bedrift - vi gjør arbeidsplassen sterkere og friskere
Ønsker din bedrift en treningsavtale med SATS? For mer informasjon om vårt treningstilbud, Kontakt Trond Hagelin på tlf. 40 22 38 91 eller e-post: [email protected] 12—19
INTERNASJONALT OPPDRAG FOR GLOBAL KUNDE
Resources Global Professionals er et globalt konsulentselskap og nåværende oppdrag for Andrew Whittaker belyser dette på en utmerket måte.
.no www.resourcesglobal
6WWKYHNL[LYrSLKLYLVYNHUPZLYPUNLUH] TLKM¥Y[H[KL[LYL[Z[VY[WYLZZWrKLHUZH[[L ¥RVUVTPWYVZLZZLYVN¥RVUVTPVYNHUPZHZQVULU P¥RVUVTPVYNHUPZHZQVULU+L[OHYKLYMVY]¤Y[ P:OLSSP5VYKLU:LS]\RLWLUKSLY(UKYL^[PS OLS[H]NQ¥YLUKLrZL[[LVWWLU[`KLSPNWYVZQLR[ 2¥ILUOH]UVNKL¥]YPNLUVYKPZRLOV]LKZ[L WSHUVNrM¥SNLVWWKLUUL\RLU[SPN KLULMYH,UNSHUK +LUZ[¥YZ[LMVYKLSLUTLKrQVIILMVY9LZV\Y (UKYL^>OP[[HRLY" JLZ.SVIHS7YVMLZZPVUHSZLYH[QLNMrYZQHUZLU »:PKLUQLNZ[HY[L[ZVTRVU [PSr\[M¥YL\[MVYKYLUKLVWWKYHNMVYUVLUH] Z\SLU[P9LZV\YJLZP ]LYKLUZTLZ[ZWLUULUKLZLSZRHWLY+L[r OHYQLNQVIIL[PPU[LYUHZQV QVIILPVWWKYHNMVYVYNHUPZHZQVULYZVT:OLSS UHSL\[MVYKYLUKLVWW VN;`JVLYLUVYT[\[MVYKYLUKLVNS¤YLYPR[ KYHN)SHU[HUUL[SLKL[QLN 0KL[PSMLSSLULQLNOHY]¤Y[LUKLSH]LSSLYSLKL[ PTWSLTLU[LYPUNLUH]:6? L[[LHTH]RVUZ\SLU[LYMYH9LZV\YJLZOHYKL[ MVY;`JVP,\YVWHVNOHKKLLUZLU[YHSYVSSLP ]¤Y[[`KLSPNO]VYNVK[TVKLSSLU[PS9LZV\YJLZ PTWSLTLU[LYPUNH]:6?P:OLSSNSVIHS[0TP[[ M\UNLYLY¶KL[r[PSI`RVUZ\SLU[LYTLKSHUNLY Ur]¤YLUKLVWWKYHNMVY:OLSSLYQLNWYVZQLR[SL MHYPUNZVTIYL[[LYVWWLYTLULVNNQ¥YQVIILU KLYMVYYLVYNHUPZLYPUNLUH]¥RVUVTPWYVZLZZLY ZHTTLUTLKR\UKLU» VNH]¥RVUVTPVYNHUPZHZQVULUP5VYKLU)SH 5rYKL[Ur]¤YLUKLVWWKYHNL[MVY:OLSSH] ZRHSLUKLSH]VWWNH]LULZVTOP[[PSOHYISP[[ ZS\[[LZLY(UKYL^RSHYMVYL[VWWKYHNTLKSP[[ \[M¥Y[PKLMVYZRQLSSPNLSVRHSL¥RVUVTPVYNHUPZH TPUKYLYLPZPUN ZQVULULÅ`[[LZ[PSNSVIHSLZLY]PJLZLU[YLP:JV[ SHUK7VSLUVN0UKPH4PULVWWNH]LYOHY]¤Y[ »¯TLUKL[LYRSHY["KLYZVTQLNISPYMVYLZW\Y[ rZ[`YL\[Å`[[PUNLUH]HR[P]P[L[LYWrL[UVYKPZR VTr[HL[U`[[PU[LYUHZQVUHS[VWWKYHNMVY UP]rVNrMrSLKLYULMVYKLSVRHSL¥RVUVTPVY L[]LYKLUZSLKLUKLZLSZRHWISPYKL[RHUZRQL NHUPZHZQVULUL[PSrNQLUUVTM¥YLKL]LK[H[[L ]HUZRLSPNr[HRRLULP¯» WSHULUL+L[OHY]¤Y[VNLYRYL]LUKLWYVZLZ :]LU2PSHUKLY*SPLU[:LY]PJL+PYLJ[VY ZLYPRRLTPUZ[ZPKLU:OLSSZHT[PKPNOHYPTWSL Z]LURPSHUKLY'YLZV\YJLZUVJVT TLU[LY[LUNSVIHS:(7WSH[[MVYT+L[ZPZ[LOHY
Tlf. 51 93 88 20 Hospitalsgata 4, 4006 Stavanger www.resourcesglobal.no STAVANGER ØST Tre måter å bygge Stava n Disse tre har kanskje svaret på hvordan den såkalte Sentrumsaksen i Stavanger Øst vil se ut i framtiden. Sammen med Kristin Gustavsen i Urban Sjøfront, pre- senterer arkitektene Ingrid Lønn og Henrik Lundberg tre ulike scenarioer.
Tekst: Harald Minge Foto: Kim Laland/BITMAP
Området ligger mellom Haugesundsgata og Ryfylkegata - fra BIs lokaler til Storhaugtunnelen og består av fire kvar- taler. Sentrumsaksen er på hele 90.000 kvadratmeter pluss BI, hvilket sier noe om dimensjonene. Tenk deg området mellom Breivatnet og Holmen eller hele UiS på Ullandhaug. For øvrig har Stavanger Øst et resterende utbyggings- potensial på rundt 350.000 kvadratmeter - inkludert nybygg og rehabilitering. Nå foreligger det en mulighetsstudie som er utarbeidet av private grunneiere i den såkalte Sentrumsaksen, Stavanger kommune, Urban Sjøfront og KAP (Kontor for Arkitektur og Plan). området og kaller de tre scenarioene - En rekke byfunksjoner er allerede på Mediebyen, Byliv og Knutepunkt. Disse plass i Stavanger Øst, men nå har vi utar- presenteres nærmere på de neste sidene. Vi håper vi har funnet beidet tre ulike scenarioer for det vi kal- Det arbeidsgruppen nå skal ta stilling til, noen svar på hvordan ler Sentrumsaksen. Vi håper vi har funnet er spørsmålet om området blir en klynge noen svar på hvordan dette området kan for regionens kulturnæringer, inkludert ”dette området kan utvikles til beste for bydelen og byen, sier medie- og filmmiljø, et senter for nye utvikles til beste for Kristin Gustavsen i Urban Sjøfront. store bydekkende funksjoner eller et bysenter med både alminnelige byfunk- bydelen og byen. TRE RETNINGER sjoner og nye kontor- og handelskonsep- Kristin Gustavsen Arkitektene ser for seg tre retninger for ter. 20 —21 a nger Øst på
Kristin Gustavsen i Urban Sjøfront og arkitekt Ingrid Lønn får drahjelp av Henrik Lundberg. Sammen pre- senterer de tre ulike scenario for Stavanger Øst.
- Intensjonen er at disse tre scenario- nær byens sentrum. Først forsvant indus- hvordan Stavanger skal utvikles videre. ene skal omdannes til ett som vil inne- trien og deretter fulgte en lang periode Skal man gå i retning Paradis, Stavanger holde elementer fra alle tre. Vi vil skape hvor store bygninger ble stående tomme. Øst eller begge deler? en levende bydel hvor folk både skal Nå fylles de opp av ny virksomhet, mens - Det er knapphet på plass i Stavanger jobbe og bo. Allerede er det etablert en bygningskarakteren bevares, sier han. og det ligger definitivt til rette for en rekke virksomheter i området - og da er utvidelse av det vi kaller sentrum i dag. det viktig å se på helheten, sier Henrik RETNING PARADIS ELLER… Vår dialog med kommunen har vært tett Lundberg. Arkitekten tror Stavanger Øst Kommuneplanen for Stavanger er nå og konstruktiv. Blant annet ligger nytt er løsningen på sentrums plassbehov. til rullering, og mulighetsstudien for multifunksjonelt idrettsanlegg inne i alle - Stavanger Østs historie er spesiell. Stavanger Øst er et innspill i rullerings- scenarioene. Jeg føler for øvrig ikke at Plutselig blir et stort areal frigitt veldig diskusjonen. Viktige veivalg må tas for Stavanger Øst konkurrerer med Paradis, Bla om >>> STAVANGER ØST
men mener det er rom for å gå i begge retninger. Dette er to områder av høyst ulik karakter, sier Gustavsen, og legger til: - Stavanger Øst kan både ses på som en forlengelse av Stavanger sentrum og som en mer selvstendig enhet. Dette er også behandlet i scenarioene. Vi snakker om å etablere et sterkt tyngdepunkt for området mellom oss og sentrumskjer- nen. Allerede ser vi hvordan folk søker mot området. I helgene er det stappfullt på Ostehuset, og Tou Scene setter stadig besøksrekorder.
Det som nå skjer er at vi ser en endring i den ”mentale holdningen til Stavanger Øst.
Henrik Lundberg
SPESIELL IDENTITET Bynære arbeidsplasser er viktig for Stavanger Øst. I selve Sentrumsaksen økning i boligprisene. Det som nå skjer er Kan de samles om en felles løsning for vil 80 prosent av bygningsmassen være at vi ser en endring i den mentale hold- hele området? næring. Resten vil være boliger. Tidligere ningen til Stavanger Øst. Elementer som - Grunneierne bidrar sterkt til det har det blitt påpekt at tilgjengeligheten til skateparken på Kjelvene og Ostehuset arbeidet som nå utrettes. Idrettshallen området er dårlig. bidrar til det. I tillegg har det hatt en vil bli et viktig element og tas helt sik- - Det argumentet kjøper vi ikke. effekt at Stavanger kommune kjøpte Tou kert med videre. Ellers vil det jo være Infrastrukturen er svært god, og de som Scene – rett og slett for å ta vare på kul- mulig for eierne å opptre sammen, eller å allerede har etablert seg i området fram- turen før den blir presset ut. Plutselig blir forholde seg til materialet enkeltvis, sier hever faktisk tilgjengelighet som et for- ryktet endret – og Stavanger Øst assosi- Gustavsen, som påpeker at man foreløpig trinn, sier Gustavsen. eres med kvalitet. Selv slitte industribygg er i første fase av prosjektet. Arkitektene er spesielt opptatt av blir dermed sett på med nye øyne, sier - Vi leverer nå et såkalt ikkejuridisk områdets egenart og helt spesielle iden- Lundberg. dokument, hvor vi først og fremst ser på titet. mulighetene og ikke begrensningene, sier - Det handler om å ta vare på noe GRUNNEIERNE SAMARBEIDER hun. av det ufriserte. Ta Grünerløkka i Oslo! I Sentrumsaksen ligger det i dag både Det gikk ikke veldig lang tid før kvalite- kommunal og privat eiendom. Det er tene området hadde førte til en voldsom grunneierne som også eier prosjektet. GOLFPAKKER MIDTUKE, SØNDAG ELLER HELG
Fra kr 1195,-
Pakken inkluderer 3-retters middag, overnatting i dobbelt rom med frokost og utsikt, 1 eller 2 greenfee og baneguide.
HOTELL, GOLFPARK OG KUNSTSENTER. DEN NYESTE OG MEST MODERNE MØTEPLASSEN I REGIONEN 22 —23
= = =
= = = =
= = =
Sentrumsaksen - tre scenarioer
Den såkalte Sentrumsaksen i Stavanger Øst er på hele 90.000 kvadratmeter. For at du skal få et begrep om hvor mye areal de omtalte kvartalene gir, har vi på illustrasjonen over sammen- lignet området med andre velkjente områder i Stavanger. På de seks neste sidene presenterer vi tre ulike framtidsscenarioer for bydelen. Bla om >>> STAVANGER ØST Scenario 1: BYLIV Kultur, shopping, natteliv, kontorer og boliger står i fokus i scenarioet Byliv. Det er behov for et større bysentrum, og det mest naturlige utvidelsesret- ningene er Urban Sjøfront og Paradis. Man kan tenke seg en tematisk akse fra kultursenteret i Bjergsted via sentrum til Urban Sjøfront. Sentrumsutvidelsen kan være en kontinuerlig sentrumskropp som vokser seg inn i øst eller et eget senter, begge med egne profilerte kva- liteter. Forbindelser fra sentrum og inn i området er et viktig tema, der både Pedersgata, X-punkt og kobling til hav- neringen står sentralt. I tillegg er øvrig kobling til bystrukturen viktig. Sentrale kulturfunksjoner står i høysetet. Ostehuset Øst, Tou Scene, BI, Johannes Læringssenter og Atha Yoga er blant viktige byfunksjoner som allerede er etablert i området. Ordførerens forslag om nytt teater på Bekhuskaien er et viktig punkt i aksen langs sjøen. Ny kino på Nytorget er et punkt i Pedersgata- aksen. Infrastrukturen i sentrumsaksen blir preget av at Haugesundsgata og Ryfylkegata blir samlende strøksgater med brede fortau og trebeplantning. I Gamlebyen vil park, uterom og møteplasser være viktig.
Spildertorgene: Hotell Øst: Arkitektene ser for seg haller med designmøbler, avansert kjøkken Gjenbruk og ombygging av eksisterende fabrikk- og kon- og nye konsepter. Vi snakker om en type butikker som er for store for torbygg. Mellomklasse bydelshotell med restaurant og sentrum og som ikke trives på Forus. De ser for seg kontorarbeids- kontorhotell. I tillegg fokus på velvære som er en voksende plasser oppover i etasjene, torg, plassrom og passasjer utendørs. næring: Helse, terapi, spa og yoga. 24 —25
XS-loft: Gamlebyen: Liten kontorpark med mange mindre bygninger og høy tett- Reetablering av gammel gatestruktur – indre rom med flere het. Butikker mot gate, plassrom mellom bygninger og fel- plasser og parker. Seniorboliger, omsorgsboliger og plei- les parkering i underetasje. ehjem. Helseservice med leger, fysioterapi, trening og bad. Butikker og kafé. Brannstasjon.
Bla om >>> STAVANGER ØST
Inne i filmbyen legges det til rette for produksjon. Her skal det være god plass og åpent. Scenario 2: MEDIEBYEN Stavanger er i ferd med å etablere kunstproduksjon og visning som seg som filmby, og medieproduk- et avgjørende fundament for kul- sjon er en generell vekstnæring. turnæringene. Regionens to hovedsatsinger, En viktig driver kan være stra- nemlig mat og energi, er loka- tegisk lokalisering av ett av lisert i klynger andre steder, og universitetets institutter som er dette scenarioet bygger videre tematisk relatert. Dermed vil på eksisterende virksomheter i instituttet oppnå samlokalisering Stavanger Øst. Allerede er film- med eksisterende miljøet representert ved blant klynge og oppnå andre Piraya, Yellow film & synlighet i bybil- videoproduksjon, Saft og Sydvest det. Kunnskaps- Film, mens NTB, Dagbladet og intensive bedrifter Dagens Næringsliv representerer har lokalise- mediene som har etablert seg i ringspreferan- området. Innenfor reklame nev- ser i bymessige nes blant annet Bitmap og Pro områder med høy & Contra, mens Helen & Hard, tetthet. De søker Arkidea, Ghostwriter, Visco og nærhet til hver- Støperiet er noen av represen- andre og til sen- tantene innen arkitektur, design trumsfunksjoner og visualisering. Stikkord er spil- som kafeer og tre- lefilm, reklamefilm, webdesign, ningssentre, men spillprogrammering, undervisning også til boliger. og massemedier. Tou Scene har Det legges opp til vært generatoren for veksten i en urban bebyg- UiS-campus: kulturnæringene i Stavanger Øst gelse og postin- Institusjon for medier, kultur og samfunn som blir liggende midt i de siste årene. Stavanger kom- dustrielt miljø. klyngen. Sterk synlighet i bybildet og god profileringsmulighet overfor munes kjøp av Tou-anlegget gir potensielle studenter. Det vil være et stort behov for studentboliger. ytterligere sikkerhet for å ivareta 26 —27
Et av universitetets institutter som tematisk sett passer inn i Mediebyen, vil være viktig for klyngedannelsen.
Fleksifabrikkene: Filmbyen: Nye og gamle fabrikker. Lett byggeri og fleksibel struktur. Produksjonslokaler, kontorarbeidsplasser og annen relatert Programåpne. næringsvirksomhet innenfor film og medier, samt nytt kino- senter som i dette scenarioet er foreslått ved Tinnfabrikken.
Bla om >>> STAVANGER ØST Scenario 3: KNUTE- PUNKT
Her legges det opp til funksjoner som til- trekker seg stort publikum. Sentralt er en flerbrukshall som i dag er under utredning. Andre funksjoner i området er dels resultat av strategiske lokaliseringer av offentlige programmer og dels klyngeffekten av disse. Hvilke store bydekkende funksjoner trenger sentral lokalisering i årene som kommer? I dette område er det rom for å realisere både midlertidige og permanente funksjoner i for- bindelse med byens satsninger, om det blir fotball-EM, EXPO eller andre. Stikkord er regional service, trening, kultur og kontor. Det dreier seg om et bredt spekter av offentlige og private servicefunksjoner. I tillegg kan det som en del av knutepunkttenkningen også være arbeidsplassintensive næringer. Infrastruktur: Kan det tenkes at parkeringsanlegget på Nytorget blir for komplisert og kostbart, at det heller kan lokaliseres i sentrumsaksen som får rollen som transferium? Kan bybanen gå i kulvert og eventuelt føres videre til Paradis, eller skal man vurdere lettere konsepter som høyfrekvente pendleruter med buss? Storskjerm og mye folk på energi-EXPO.
Bydelsbibliotek: Energi-EXPO: Nye medier gir biblioteket ny rolle i samfunnet. Nye konsepter og Fra vest mot øst, hermetikk, sjøfart, olje og energi. Fra driftsformer åpner for desentralisering. Et eget temabibliotek kan museum til verksted og laboratorium. være aktuelt. 28 —29
Det nye bydelsbiblioteket kan for eksempel se slik ut. Adkomst fra Kjelvene.
Multihall: Kontorpark: Bygning som landskap, plassrom, skatehall og BMX. 10.000 kvadratmeter park og indre rom. Åpner mot ny sjøpark. 40.000 kvadratmeter kontor, enten store organisasjoner med stort plassbehov eller flere mindre.
Bla om >>> - Vi skal bli sandvolleyen s
Bjørn Maaseide frykter ikke noe antiklimaks for sandvolleyball- festen i Vågen i 2010 og årene som kommer etter VM. – Jeg tror VM bare vil gjøre arrangementet enda mer kjent og øke interes- sen i fortsettelsen, sier Maaseide til Rosenkilden. Neste mål er å gjøre Stavanger til sandvol- leyballmetropol nummer én i Europa.
ter sponsorkroner. KA DÅ ITTEPÅ? Tekst: Egil Hollund - Den aller største utfordringen har Den 5. juli er det hele over. Og ikke bare Foto: FIVB nok vært det økonomiske. Finanskrisen er VM over. Maaseide legger shortsen og har heller ikke hjulpet oss. Samtidig har singleten på hyllen og legger opp som det tatt en del tid og krefter å overbevise spiller – for andre gang. Da er det selv- Det internasjonale volleyballforbundet sagt det betimelige spørsmålet melder Verdenscuparrangementet i Stavanger (FIVB) om at Stavanger er en stor inter- seg: Ka då ittepå? Er det noe mer for har bare pekt én vei siden starter i 1999: nasjonal by som kan håndtere et VM, sier sanvolleyballturneringen i Stavanger å Oppover! Først var det stort da Stavanger Maaseide – med glimt øyet. strekke seg etter? Er Maaseide lei av å i det hele tatt fikk lov til å arrangere en Første gang det ble snakket om VM være sandvolleygeneral? Er publikum verdenscupturnering. Tilreisende trodde i Stavanger var i 2001. Siden 2006 har trøtte av arrangementet i Stavanger? nesten ikke sine egne øyne da de så og Maaseide jobbet seriøst med planene. Nå - Vi kommer over i en ny fase. Men jeg opplevde den stemningen og rammene er han mest spent på hvordan det skal tror ikke VM vil skape noe antiklimaks. rundt Vågen. Tre år senere fikk Stavanger gå når 8000 tilskuere skal transporteres Snarere tvert imot. Jeg tror den store også den kvinnelige verdenscupen. Tre år ut og inn av Vågen og hovedtribunen – i eksponeringen, ikke minst gjennom etter det igjen fikk arrangementet status TV-dekningen både i Norge og internasjo- som Grand Slam-turnering, pengepremi- nalt, bare vil øke interessen i årene som ene ble mer enn doblet og Stavanger ble kommer etter VM, sier Maaseide. en av de fire viktigste turneringene i ver- den – utenom VM. Skal vi bli den største BYGGE EN TRADISJON - Vi har utvilsomt hatt en jevn stigning, og viktigste turneringen, Og målet videre er klart: Stavanger påpeker Maaseide. skal bli volleyballens svar på tenni- I år blir det større og mer oppmerk- handler det om å bygge sens Wimbledon og sandvolleyballens somhet enn noen gang tidligere. Et VM en tradisjon. hovedmetropol i Stavanger. Allerede er betyr en dobbelt så stor hovedtribune Bjørn Maaseide Stavanger, som én av fire Grand Slam- som tidligere, flere publikummere og en arrangører de senere årene, en av de vik- enorm mediedekning. ” tigste turneringene i verdenscupen. Bare Klagenfurt i Østerrike har lenger historie 43 MILLIONER tillegg til de mange andre tusen som enn Stavanger blant dagens storturne- Det har vært en lang vei og store utfor- befinner seg i sentrum disse dagene. Han ringer. dringer for å få VM hit. Det økonomiske er også spent – både på egne vegne og de - Skal vi bli den største og viktigste tur- løftet har vært betydelig. Totalbudsjettet andre norske spillerne – om et norsk lag neringen, handler det om å bygge en tra- er på 43 millioner kroner. 31 av disse skal endelig vil klare å få full uttelling sports- disjon. Det handler også om lokalt, nasjo- skaffes fra sponsorer. Fortsatt mangler lig på hjemmebane. nalt og internasjonalt engasjement. Vi må det fem – men Maaseide har tro på å - Det er ingen av oss som er helt i top- også i fortsettelsen være flinke overfor komme i mål før det hele braker løs den pen lenger, men med cupspill og utsla- det internasjonale volleyballforbundet og 25. juni – selv om finanskrisen kaster ging må det jo klaffe for noen før eller IOC-systemet. Alle må innse at dette er et kraftige mørke skygger over alle som jak- siden, sier Maaseide. stjernearrangement, sier Maaseide. n s Wimbledon
Og han stopper ikke der: - Vi må ha en bevisst satsning på flere gode utendørsanlegg og flere innendørsanlegg. Vi har et braa anlegg på Tennisland i dag, en ordningning rundt utøverstipend, samarbeid meded Universitetet i Stavanger, samarbeideid med videregående skoler i regionen,en, sponsorer, utøvere og trenerkorpsps og så videre. Dette vil være en fan- tastisk visjon for Stavanger etterr VM: ”Norge og Stavanger skal bli Europas sandvolleyballhoved-d- stad”. Dersom du ønsker å bli en god sandvolleyballspiller, flytterr du titill Stavanger, Norway!
GIR SEG IKKE Selv om han gir seg som spillerer etteetterr sesongen – kommer han ikkee til å gi sesegg i kulissene for verdenscupturneringenrneringen i Stavanger. - For det første vil jeg sørgege for et gogodtdt generasjonsskifte. I tillegg vvilil World Event være med på arrangementsiden.siden. Det er jo en del av Maaseide-konserneternet som vi ønsker å bygge opp til et internasjonaltternasjonalt sponsorselskap – der verdenscupturne-enscupturne- ringen i Stavanger blir et aavv hovedele- mentene, sier Maaseide. Nå er han allerede i gangng med årets verdenscupsirkus etter ett par uker i hard- trening i Brasil. Om ikke fullt to måneder er det VM på hjemme- Sandvolleyballturneringen er unik mar- bane… kedsføring av Stavanger som destinasjon. Arrangementet blir styrket også i tiden etter VM, mener Bjørn Maaseide. I år spiller han sin siste turnering i Vågen. BlaBBlla omom >>>>>>>> Veien til VM i Stavanger
Bjørn Maaseide fikk med opp etter OL i Aten. Den siste turneringen 1999 seg byen og arrangerte i Stavanger endte imidlertid med en 25. den første verdenscupturneringen i plass. Endelig fikk også nasjonale medier Sandvolleyball i Vågen. De første årene virkelig øynene opp for arrangementet. var det kun en herreturnering. Den legen- NRK alene sendte sju timer fra Vågen. dariske duoen Jan Kvalheim og Bjørn Nila Håkedal og Ingrid Tørlen fikk dessu- Maaseide spilte fortsatt sammen og kom ten en femteplass, en tangering av Jørre på en forholdsvis beskjeden niendeplass. Kjemperud og Vegard Høidalens beste- Likevel, byen var frelst. Sandvolleyball i plassering i Stavanger. Vågen ble en folkefest fra dag én. Stavanger fikk status som Havnedirektør Bjørn 2005 Grand Slam-turnering, 2000 Helgøy ville ikke gi til- som én av fire i verden. Det betydde et latelse til en ny verdenscupturnering i enda større arrangement, enda mer opp- 2001, og Bjørn Maaseide truet med å merksomhet og en dobling av prispen- flytte arrangementet til Oslo dersom tur- gene. For første gang i historien bladde en Todd Rogers og Phil Dalhausser fra USA vant I 2008. neringen ikke lenger fikk lov til å sette TV-kanal også opp penger for rettighetene Det var første gang et par som ikke er fra Brasil gikk opp baner i Vågen. Brasilianske Ricardo til å sende fra volleyballarrangementet. til topps på herresiden i Stavanger. var med og vant for første gang. Jørre NRK måtte ut med 375.000 kroner hvert Kjemperud og Vegard Høidalen ble beste år over en fireårsperiode. Rettighetene ble norske par med en skuffende 9. plass på benyttet godt, da statskanalen sendte hele hjemmebane. 16,5 timer sandvolleyball fra Stavanger.
Maaseide fikk viljen sin Nytt av året var en 91 2001 og det ble ny sandvol- 2006 meter lang lekter i Vågen. leyballturnering i Vågen også i 2001. To tredeler av den ble brukt til to sandvol- Maaseide og Kvalheim hadde fått seg leybaner med tribunekapasitet på 500. nye makkere hver på sin kant. Maaseide Den siste tredelen av lekteren hadde spilte for første gang med Iver Horrem, plass til scene og husorkester. De norske mens Kvalheim spilte med Bård Inge parene klarte ikke bedre enn en niende- Pettersen. Lagene møttes også, men det plass. Brasilianske Ricardo var med og var Maaseide og Horrem som kom lengst vant for femte og siste gang. Det ble også med en 13. plass. Beste norske par ble klart at Kristiansand skulle arrangere Jørre Kjemperud og Vegard Høidalen på verdenscupturnering i 2007, i tillegg til en 5. plass. Stavanger.
For første gang kom også Bjørn Maaseide gjorde 2002 den kvinnelige volleybal- 2007 comeback i sandvol- leliten til Stavanger. Arrangementet ble leyballsirkuset med Iver Horrem som Kathrine Maaseide har spilt med flere partnere i dermed større enn noen gang med 300 partner. Samtidig fikk World Event en Vågen siden også kvinnene ble med i 2002. Bildet er fra 2006. spillere fra 35 nasjoner og til sammen 250 oppfordring fra det internasjonale volley- kamper. Stavanger søkte om å få arran- ballforbundet (FIVB) om å søke VM i 2009 gere VM i 2005, men fikk avslag. Samme og Kristiansand kastet seg inn i kampen år ble Vegard Høidalen (31) og Jørre om å bli arrangørby. Det samme gjorde Kjemperud (33) truet med bot fordi short- Moskva med pengesterke russere i ryg- sen de spilte i var for lang, og de ble igjen gen. NRK sendte nesten et døgn fra Vågen beste norske par med en 5. plass. til sammen og Eurosport nesten like mye. Det eneste som fortsatt ikke var noen stor Det ble klart at Stavanger suksess, var de norske parenes innsats i 2003 kom til å arrangere sanden. Niendeplass ble beste plassering verdenscup i alle fall to år til etter at igjen. ConocoPhillips bestemte seg for å gå inn som hovedsponsor, og på ny ble det Etter heftig lobbyvirksom- snakket om å arrangere VM – denne gang 2008 het, knallsterk konkur- i 2007. President i Det Internasjonale ranse fra Moskva og flere utsettelser Volleyballforbundet (FIVB), Dr. Ruben fra det internasjonale volleyballforbun- Acosta, uttalte seg positivt – men under- det, ble det endrelig klart at Stavanger streket at tribunekapasiteten måtte økes skulle arrangere VM i 2009. Ideen om fra 3000 til 8000. VM-kamper på Prekestolen ble lansert. Endelig klarte Nila Håkedal og Ingrid En 36 år gammel Bjørn Tørlen å tangere sin besteplassering fra 2004 Maaseide hadde bestemt 2004 og endelig vant et ikkebraseliansk Fra og med 2002 kom også kvinnenes volleyballelite til Stavanger. Her er pallen i 2003. Ana Paula og seg for å legge opp, og spilte det alle lag herreturneringen da Phil Dalhausser Sandra Pires fra Brasil vant, Kerri Walsh og Misty trodde var hans siste turnering i Vågen. og Todd Rogers fra USA gikk til topps. May fra USA kom på andre, mens Adriana Behar og Etter 135 internasjonale kamper la han Shelda fra Brasil tok tredjeplassen. Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Tom Haga og Elisabeth Tønnesen
4]V^da\TcUXbZcX[ b_TbXT[[TP][TS]X]VTa
BC4A;8=6:E48C4Q[Xa^__SaTccTcXSTZP[STZahbcP[[Z[PaTAhUh[ZT UY^aST]T 7TaXSTceXcP[T A^VP[P]S_a^SdbTaTaeXZeTXcT\TSTcWeXccZYcc^VT]dcbZcb\PZ½T]aT]ST[XZPcTbbTb^\Ta Q[XccT]UPe^aXccXaTbcPdaP]cTa^VeTSb_XbTQ^aS^eTaWT[TeTaST] BcTa[X]V \TaZTcTaT]VPaP]cX U^acahVV^VUabcTZ[PbbTbUXbZaXZ_z_a^cTX]TaeXcP\X]Ta^V>\TVP" UTccbhaTa BcTa[X]V :eTXcTTaXSTT[[cX[VaX[[X]VbcTZX]VZ^ZX]V^VQPZX]VX^e] =hc
?ae1Ya]5Yac^Ucb 4ccTaZYTa]TcT\_TaPcdaTa]zSS) BPdb) 5XbZT]bP[cTb^V_T_aTb CX[ËaT_Tab^]TacaT]VTaSd) UP]cPbcXbZTBcTa[X]VZeTXcTbcTXZ UabTaeTaX]V ! "[ÌcT VaP\dbP[cTcb\a 5XbZT]bcTZTbX[P]V_P]]TeTS! VaPSTa BTaeTaËbZT]\TS_^cTc\^b ½_TabX[[TTccTaQTW^e 1TaTV]" # VaP\WT[bcTZ_a _Tab^] P[c \P]ST[_^cTcTa\TS 5XbZT]TaUTaSXV]zaST]WPaT]ZYTa]TcT\_TaPcda bZaT[[Tc_z B[XZVzaSdUaP\) $ VaPSTa½QadZbcTZTcTa\^\TcTa4]bcTZ_z :z[aPQX ^VVd[a^cbcaX\[Ta :aT\ÌcT]aTSdbTaTbcX[ ! ! !$ZVcaT]VTaRP "$\X]dccTaX^e]T] 4][XcT] bcaX\[T]TbZP[e¬aTX]]cX[ \T]VST½\X]bc $\X]Z^ZTcXS bcTZ_zad]Sc ZVQTWeTaRP $\X]dccTa R\chZZT Vd[a^cbcaX\\T[ CX[bTccdbP[cTcb\aXcTa]X]VTa Zz[aPQXbcaX\\T[ ½aaTbX]] 1adZËbZTb_PST ZPZTb_PST CX[bTccbP[cTccTaQTWPV ^V[UcPeËbZTbchZZTa ½XZZTU^a\hT aTcc_zcP[[TaZT]^__zZz[aPQX 1[PS_TabX[[T _TabX[[TZdccTb ^VVd[a^cbcaX\[T]T Xb\zQXcTa^VcX[bTccTb BPdbad]ScP[c BC4A;8=6F78C470;81DC0B½C8;1HA5ABC4:;0BB4B :E48C4?A>3D:C4AD=34AE0A4<4A:4CBC4A;8=6 03A)7D=3B=4B# " 794;<4;0=3 C;5)! $%!& 4C<0A8=470AE4BCB4;B:0?FFF BC4A;8=6F78C470;81DC 2>< FFF <0A8=470AE4BC 2>< Du er Den engelske vel godt kunden forberedt forventer jo til møtet? mye av oss... Jada, jeg har Engelsk?!? full kontroll! Ta et språkkurs i dag! Berlitz - Stavanger 907 97 431 - www.berlitz.no HANDLEKRAFT Kruse Smith er en av de største og mest handlekraftige byggeaktørene i Agder, Telemark og Rogaland. Vår styrke er at vi evner å ta totalansvar for ulike byggeprosjekter fra tidlig idéfase, til utarbeiding, drift og vedlikehold. Kruse Smith fi nner du i Kragerø, Arendal, Kristiansand og Lyngdal i sør, på Forus og Haugesund i vest. Monica larsen Media • Foto: Lokomotiv www.kruse-smith.no NæringslokalerNærin i Stavangerområdet Til leie: Kontor – butikk – serveringssted – kjøpesenter www.ogreid.no – tlf.: +47 51 85 40 00 – mail: [email protected] Nyskapende arkitektur i unike omgivelser Opplev Preikestolen fjellstue Et unikt tilbud for bedrifter og lag som ønsker topp service i spesielle omgivelser. Møtelokaler for kurs og konferanse. Aktiviteter/lagbygging/lunch i tilknytning til våre tre Basecamper. Spennende matkonsept. Merka turløyper. Muligheter for fiske , padling og bading. Mindre enn 1 times reisetid fra Stavanger. Telefon: 51 74 20 74 [email protected] www.preikestolenfjellstue.no SPISSKOMPETANSE PÅ FORRETNINGSJUSS, SKATT OG TRANSAKSJONER … og alt annet som du kan forvente av et av Norges største, landsdekkende advokatfirmaer. Les mer om oss på www.steenstrup.no Luramyrveien 40 - Forus Postboks 8073, 4068 Stavanger Tlf +47 51 63 64 80 Faks: +47 51 63 64 81 WWW.STEENSTRUP.NO OSLO TØNSBERG STAVANGER BERGEN TRONDHEIM TROMSØ HAMMERFEST 36—37 S Restaurantens interiør • Farger • Kunst • Løsøre Kjerne produktet • Mat • Drikke Selskapet • Privat • Business Fem aspekter påvirker den totale måltids- opplevelsen. Selv om maten smaker og vinen blir servert til rett tid, kan knallfar- gene på veggen påvirke opplevelsen. Slik påvirkes måltidet ditt Hvis du tror at det kun er maten som er var avgjørende for en vel- lykket måltidsoppel- velse tar du feil. Stolen du sitter på og hvem du spiser med er også vik- tig. Førsteamanuenis Kai Victor Hansen ved Universitetet i Stavanger mener det er flere fakto- rer enn selve maten som spiller en rolle rundt måltidsopplevelsen. Personlig service møte • Samspill med vertskap • Samspill med andre gjester Tekst: Elianne Strøm Foto: Philip Tornes/BITMAP - En måltidsopplevelse på en restaurant fra et kundeperspektiv innbefatter flere viktige aspekt rundt et måltid, forklarer han. Maten og drikken er naturligvis det grunnleggende, men like viktig er det at kniv, gaffel og glass er på plass og er rent. Samtidig som at mil- jøet i restauranten og stolen du sitter på er behagelig. Hansen presenterer i sin doktorgradsav- handling fem faktorer under måltidsopplevel- sen som er viktige for restaurantgjestene. - Kjerneproduktet, restaurantens interiør, det personlige servicemøtet, selskapet og restaurantens atmosfære er de viktigste faktorene rundt en måltidsopplevelse. Disse Restaurantens elementene henger tett sammen, og restau- atmosfære rantens atmosfære binder sammen de ulike • G delene til en helhetlig måltidsopplevelse, for- jestens totale klarer Hansen. emosjonelle opplevelse STERKE FARGER SKAPER KAOS De fem elementene påvirker altså den totale måltidsopplevelsen. Selv om maten svarer til forventningen kan altså fargen på fatet du spiser av ødelegge det totale inntrykket. - Kjerneproduktet er gjestenes totale Bla om >>> ... fortsettelse fra forrige side 38—39 opplevelse av kombinasjonen av mat og drikke. Denne kan være positiv, nøytral og negativ. Innenfor denne kategorien finner vi også smak, presentasjon og servering av maten og drikken, forklarer Hansen. Hansens forskning viser at selv om kjerneproduktet er positivt, kan den totale sammensetningen av store og små ele- menter i restauranten som farger, møbler og løsøre virke negativt inn. Fargevalget kan skape ro, kaos eller uro eller hygge rundt bordet. Møblene kan være i klassisk eller minimalistisk stil, og bør være slik at det ikke gir følelse av ”overmøblert” og trangt. Med løsøre menes her de mindre, men nødvendige tingene som servise, bestikk og glass. - Dersom skjeen mangler når sup- pen skal inntas har dette en forstyrrende effekt. Dessuten er det meninger om fargen på tallerkenen. Masse og sterke farger kan ødelegge førsteinntrykket av Slik kan matdesign se ut på sitt beste. Foto: Tom Haga maten, sier Hansen. rundt måltidsopplevelsen. Her spiller de rantnæringen om kundenes perspektiv. Ofte tenker vi på det personlige ser- sosiale aspektene, komfort og intimitet Det er viktigste uansett mener Hansen er vicemøtet når vi vurderer en restau- inn. Gjestens opplevelser gjennom øyne, forbrukerne. rantopplevelse. Dette møtet innbefatter munn og nese sammen med miljøet - At den totale opplevelsen gjør at de samspillet mellom gjest og vertskap og rundt måltidet (både synlige og usynlige kommer igjen, avslutter han. gjest og de andre gjestene. Gjesten vil aspekt), skaper gjestens individuelle emo- ovenfor vertskapet føle seg sett og ivare- sjonelle totalopplevelse av hele måltidet. tatt. Ovenfor andre gjester er høflighet og Denne kan være positiv, negativ eller oppmerksomhet viktige faktorer. nøytral. FAKTA - Dersom det krangles høylydt på nabo- - I dag snakker vi mer enn gjerne Måltidsopplevelser, mat og design bordet vil jo de fleste føle seg ille berørt, om våre måltidsopplevelser. Enten det er noen av stikkordene til Food and noe som igjen vil påvirke den totale opp- er maten vi fikk servert på flyet eller Design-konferansen som avholdes i levelsen, sier Hansen. på restaurant, eller middagen vi laget Stavanger i mai. Formålet med kon- - Også hvem du spiser med har en helt hjemme. Det finnes en genuin interesse feransen er å skape bevissthet rundt klar påvirkning av måltidsopplevelsen. i samfunnet i dag om hva vi putter i oss design som et viktig verktøy for mat- Dersom selskapet rundt bordet er av pri- og hva vi spiste hvor. Det er en økende og måltidsnæringen. Food and design vat karakter og alle kjenner hverandre, vil bevissthet rundt mat og måltidet både i konferansen avholdes 5. mai. i for- samtalen flyte friere og føle større kom- aviser, blader, i radio, internett og på TV, bindelse med åpningen av Måltidets fort enn om måltidet er en forretnings- sier Hansen. Hus, dagen før. middag, fortsetter han. Hensikten med avhandlingen er å øke kunnskapen omkring kunders oppfatnin- For mer informasjon og påmelding: ØKT KUNNSKAP RUNDT MÅLTIDET ger i forhold til kommersielle måltider, og www.foodanddesign.no Restaurantens atmosfære er limet gjennom det, øke kunnskapen til restau- NESPRESSO, den perfekte kaffeløsning til din bedrift. Ta kontakt med våre selgere i Stavanger for demonstrasjon på 92031302 eller 41462881. www.nespresso-pro.com Profesjonelle fotografer for profesjonelle kunder Lervigsveien 22, 4014 Stavanger, Tlf. 51 84 92 30, [email protected], www.bitmap.no REKLAMEFOTO SCANNING DIGITAL UTSKRIFT MESSEDEKOR BILDEDATABASE 40—41 Er Stavanger på kartet? Når Stavanger skal gjøre noe som koster mye penger, er begrun- nelsen ofte at vi vil sette Stavanger på kartet. Det hele begynte med Tall Ship Race i 1997 og siden har det fortsatt med det ene prosjektet etter det andre, nå sist Stavanger2008. Har vi så kommet på noe kart? Spørsmålet går til Per Inge Torkelsen, klovn og politiker. Lærdal og fajansen te Inger Waage. Men Tekst: Jan Gjerde kor mange i Stavanger e det så vett det? Foto: Philip Tornes/BITMAP FAKTA: • Per Inge Torkelsen, født 21. mars VÅRE EGNE 1953, i Stavanger. Humorist, forfatter, - Kan svaret være at vi rett og slett ikke revyskaper og –skuespiller. kjenner oss selv godt nok? At vi ikke er • Per Inge Torkelsen står oppført i - Hvorfor er det så vanskelig å få oss bevisste våre egne kvaliteter og sær- telefonkatalogen som klovn, og han Stavanger på kartet? preg, men gjør oss mindreverdige overfor har ernært seg som komiker siden - Det komme jo an på koffer et kart du alt som er utenbys eller utenlandsk? 1983, etter bl.a. å ha vært lærer og tenke på. Eg e medlem av en forening så - Eg forstår kor du vil hen. Personligt postmann. hette Norsk Kortspillsamlerforbund. Me hadde eg någen av de finaste opplevel- •Torkelsen ble kjent gjennom etable- e femten tesamen. Der e me på kartet, sane i kulturbyåret kor norske og lokale ringen av revygruppen Løgnaslaget i svarer Torkelsen. krefter viste seg fram. Men der va og Stavanger 1980; nummeret Kom hjem, någen gode fra udlandet. Itte mi meining Bertine fra forestillingen Klovnar uden MÅ VÆRE KONKRETE sko me ha satsa merr på våre egne, og sirkus (1984) ble en landeplage. Nå hører det med til denne historien at • Siden har Torkelsen vært regnet skribenten før han startet intervjuet slo som en av landets fremste humo- opp i Store norske leksikons elektroniske Politikerane i rister, kåret til Årets humorist 1982. utgave på søkeordet ”klovn”, og der kom • Torkelsen tok initiativet til oppret- Per Inge Torkelsen opp som nummer Stavanger må vera telsen av Norsk Barnemuseum i én i oversikten over artikler innen dette konkrete med hensyn Stavanger. Museet ble åpnet i novem- emnet, med Arne Arnardo som nummer ” ber 2001, og der er han styreleder. to. Så Per Inge må jo være på kartet. te koffer et kart de har • Han er en av grunnleggerne av - Poenget mitt e at politikerane i Humorfestivalen i Stavanger og styre- Stavanger må vera konkrete med hensyn i tankane når de ska medlem i Norsk Revyfaglig Senter på te koffer et kart de har i tankane når de bevilga millionar av Høylandet i Nord-Trøndelag. ska bevilga millionar av kroner te kart- • Per Inge Torkelsen har mottatt en plasseringar. Någen byar e på det stora kroner te kartplasser- rekke priser, bl.a. pressefotografenes kartet uden at de trenge å kava någe ingar. Snill-gutt-statuett, Rogaland Mållags særligt. Me må stikka fingeren i jordå pris og Siddisprisen. I 2000 ble han til- og ta inn øve oss at dette ikkje gjelde delt Stavanger kommunes kulturpris. for Stavanger. Du ska ikkje snakka med kultur så e med te å gje byen særpreg. • Stort engasjement og bypatriotisk mange svenskar eller danskar for å opp- Ikkje någe galt i at der komme ensem- entusiasme førte Torkelsen tidlig ut i daga at mange har hørrt at der fins ein bler fra udlandet, men då må det ver politisk arbeid, og han representerte by i Norge som hette Stavanger, men någe merr enn de jonglørane og akro- Venstre i bystyret og skolestyret i kor han ligge har de ikkje peiling på. batane så me kver dag kan se udforbi Stavanger 1979–83 og fra 2007 med Samtidigt e det sånn at i någen nisjar Pompidousenteret i Paris. Stavanger2008 plass i kulturstyret. e me kjende globalt. Trommisen Paal har neppe satt oss på någe kart av betyd- Kilde: Store norske leksikon Nilsen Love fra Storhaug e merr kjende ning. Møje va bra, men mange følte seg ude i verden, ja til og med i Oslo, enn han tesidesatte. Me sko ha mobilisert det e her i Stavanger. Verdens stysste sam- lokala for å visa oss fram – alt det flotta ling av lydopptak med Paal Nilsen Love me har her i byen. Når meg og kånå reise ikkje adle cruisebådturistane i Vågen at ti befinne seg i Tokyo. Og me har verdens te udlandet for å komma ud av den dag- minutters gange fra båden te Rudlå fins einaste Hermetikkmuseum og Nordens lige tralten, så e der tri ting me e ude itte: der ekta helleristningar fra bronsealde- einaste Barnemuseum, bare for å ha det Kjekke folk å vera samen me, gode mad, ren? I stedet kjøre me de med buss ud te nevnt. Ellers e Stavanger verdenskjende - og kulturopplevelsar. Alt dette har me i Kvadrat. for to ting så blei produserte her i byen Stavanger og. Koffer holde me det skjult - Det hender at du som artist og klovn for 30 - 40 år siden: Tomtebilane te for de så besøge oss? Koffer fortelle me blir bedt om å underholde i markedsfø- Bla om >>> fortsettelse fra forrige side >>> ringsøyemed, og du har fortalt om et slikt dag kom det en helside om Stavanger i munalstyret for miljø og utbygging. For tilfelle i en artikkel i Stavanger Museums Dagbladet. Dagen var reddet. meg e det viktigaste å gjørr det triveligt Årbok. - Dette er vel egentlig en karikatur av for oss så bor i denne byen, og for de så - Eg fekk ein telefon fra Stavanger informasjonskompetansen i offentlig sek- besøge oss. Og så synes eg at Stavanger kommune. Om eg kunne, som artist, påta tor slik den engang var? kommune ska kjøba fodavtrykkå te freds- meg ein jobb i Oslo. Ein delegasjon sko - Det e kanskje det. Og det e mitt fag prisvinnarane så sko vært her på Point of reisa inn for å markedsføra Stavanger, å få fram viktige poenger gjønå kari- Peace. De finnes her i byen ennå, sier Per og om eg kunne underholda ein halv- kering. Det e heller ingen tvil om at Inge Torkelsen. times tid. Klar eg konne det. 30. april de i Oslo e høge på perå. Det kan me i - Og kanskje får vi også snart oppkalt 1997. Inn te Oslo. Ein flotte restaurant. en gate i Stavanger med navn etter freds- Informasjonsmateriell om fantastiske prisvinneren Christian Lous Lange fra Stavanger, lysbilder og film. Mad nok te Stavanger? firmafest på Rosenberg. - Alt så kunne Og så synes eg at - Eg håbe det, avslutter Per Inge kryba og gå av pressefolk og reiselivsfolk Stavanger kommune Torkelsen. va inviterte. Me sko begynna kl. 13.00. Kl. 12.45 var der null gjester, bare oss. Kl. ”ska kjøba fodavtrykkå 13.00 var det null gjester. Kl 13.30 kom der ein journalist fra Dagens Næringsliv. te fredsprisvinnarane Men journalisten ville bare snakka med så sko vært her på meg, om den sista bogå mi. Det kom ikkje flerne. Klokkå to ga me opp. Ikkje klarte Point of Peace. me å spisa merr heller, forteller han som skulle underholde. provinsen tydeligt se på de honorarene ENDTE GODT Osloartistane forlange. Og det e ikkje Det hører med til denne historien at den bare Stavanger så oppleve dette. Men det endte forholdsvis godt. Per Inge tok de e ikkje sikkert at det e så viktigt heller. kommunale representantene med seg Kanskje me ska satsa merr på å vera oss opp i redaksjonen i Dagbladet, snakte sjøl? Eg e ikkje bare klovn, sjøl om det e fint med resepsjonsdamen som skaf- det så e yrkestittelen min. Eg e og politi- fet en journalist og en fotograf, og neste kar. Sidde i bystyret og e medlem av kom- Vi tilbyr løsninger for store og små oppdrag innen elektro, ventilasjon, rør, lyd og bilde, eiendomsdrift, sikkerhet, kjøling og energirådgiving samt service på alle typer tekniske anlegg. YIT Building Systems AS Vassbotnen 1, 4313 Sandnes Tlf.: 51 81 99 00 www.yit.no BI Stavanger tilbyr hele 5 spennende programmer innen Master of TRENGER DU Management kommende studieår. Vi satser bredt for å dekke nærings- livets behov i regionen. PÅFYLL OG • Ledelse; makt og mening • Samspill og Ledelse • Strategisk Ledelse • The Project Commercial Manager INSPIRASJON? • The Project Leader Vi skredddersyr også program for din bedrift For mer informasjon kontakt: Janne T. Stangeland [email protected] Telefon 982 51 718 TYNGDEN DU TRENGER BEDRIFTEN I ROSENKILDEN 44—45 Det regionale matsenteret Helgø Matsenter. Smak litt på navnet. Smak så på Rema, Rimi, Ica, Ultra, Kiwi, Meny. Smaker de en smule kjedelig? Litt upersonlig? For mange er Helgø blitt å regne som en nær privat venn. Helgø er blitt en slags nødhavn i vrimmelen av kjeder i dagligvarebransjen. I høst kan matsenteret feire 50-årsjubileum. Det er nesten som om vi får lyst til å sende blomster i anledningen. VEKSTAMBISJONER SOLIDE FAGFOLK Tekst: Egil Rugland - For oss er spørsmålet å finne egnede - Jeg tror det er en kombinasjon av solide Foto: Philip Tornes/BITMAP lokaler, sier Helgø. Det er ikke enkelt, fagfolk i alle ledd kombinert med et stort men på den annen side har vi ingen ferskvareutvalg, stort utvalg av fersk fisk umiddelbar hast. Vi har vekstambisjo- og et stort sortiment av varer med blant Det begynte i Malmgården i 1959. Nå ner, men vi skal ikke vokse vilt, sier han annet eget pølsemakeri og kjøttdisk. finnes det Helgø Matsenter på Mariero, avvæpnende. Vi har en strategi om vekst Omsetningen av fersk fisk står for 10 Stokka, Sandved, Bogafjell, Jørpeland og ellers er det fare for at det kan skje en prosent av den daglige omsetningen. Det Kvadrat. Nå kan det være fristende for en stagnasjon og en fare for at vi kan bli er ingen andre kjeder i Norge som er i 50-åring å lene seg litt tilbake og delvis kjøpt opp av andre. nærheten av det tallet. nyte tilværelsen. Men ikke Helgø. - Vekst gir merkostnader, men det - Vi har også satset på mat fra – Vi har planer om videre vekst, sier har vi rygg til å bære. Hvis vi ikke vokser Rogalands-regionen og har et stort lokalt daglig leder, eller kjøpmann som Roald kan kostnadene ta oss igjen. For oss er leverandørnett. Men samtidig må vi også Helgø kaller seg. det logisk å ha et langsiktig perspektiv på ta hensyn til mangfoldet. Vi importerer De planene skal vi komme tilbake til. driften. gjerne fisk fra New Zealand. Det gjør vi også for å ta hensyn til den store mat- MALMGÅRDEN interessen i regionen. Det er også for å Men historien om Helgø Matsenter føyer tilfredsstille de kundene som nesten dag- seg inn i rekken av regionale gründer- Vekst gir mer lig får impulser i aviser og tidsskrifter om bragder. Det er historien om ekteparet kostnader, men det mat. På den bakgrunn er det en utfor- Halvard og Anne Marie Helgø fra Ryfylke dring for oss til å ta inn stadig nye pro- som åpnet kolonialbutikk i Malmgården ”har vi rygg til å bære. dukter. Kundene er nysgjerrige og vil ha i Hillevåg i det herrens år 1959. På den Hvis vi ikke vokser mat som gir dem kulinariske opplevelser. tiden var det 14 kolonialbutikker bare De kulinariske opplevelsene er også på strekningen Hillevåg til Mariero som kan kostnadene ta oss den store kontingenten utlendinger opp- tatt av med utgangspunkt i oljeaktiviteten, alle tilbød varer tilkjørt til døren, kreditt igjen. og noenlunde samme pris på varene. I og ytterligere påvirket i de senere årene 1969 ble det flytting til Breidablikkveien fra det internasjonale Jåttå-miljøet. og senere åpning av butikk på 600 m2 - Men, understreker Helgø: Det viktig- på Mariero i 1973 i de lokalene som nå Nå har Roald Helgø (44) vært med på ste er og blir våre lokale produkter fra huser det 4500 kvadratmeter store Helgø store deler av veien mot dagens status. direkte leveranser eller grossistleddet. Matsenter. - Jeg fikk ikke lønn før i 1973 (9 år), Nå er det en sjeldenhet at en privat I dag har Helgø Matsenter butikker humrer han. aktør mestrer konkurransen fra de store på Mariero, Stokka, Kvadrat, Sandved, Det ble en glidende overgang til leder- kjedene. Bogafjell og Jørpeland. oppgaven for Roald Helgø etter faren – I løpet av høsten 2010 åpner vi på Halvard. Det skjedde formelt i forbindelse FORDELER Sola, sier Roald Helgø, og vi har planer med kjøpet av Wilberg på Stokka. - I den store sammenheng er Helgø en om å etablere flere i sørfylket. Det kan bli - Det kjøpet innebar en milepæl for liten aktør, sier Roald Helgø. Men vi har aktuelt på steder som Madla, Hundvåg, Helgø, sier Roald Helgø. Det ble innled- klare fordeler i den daglige driften. Vi kan Bryne, Tasta og Randaberg. ningen på en epoke med nye etableringer. snu oss raskt rundt, handle på impuls Det er nesten oppsiktvekkende planer Men hva er det som gjør at Helgøs og på den måten gjøre gode kjøp. Vi tar i en tid med finanskrise og antydning til matsenter har taklet konkurransen fra kjappe beslutninger og er ikke hemmet at folk tenker seg en smule om før de de store kjedene? Her er kjøpmann Roald av byråkrati. handler. Helgøs versjon: - I forhold til kjedene, mener jeg også Bla om >>> fortsettelse fra forrige side >>> 46—47 at det er en stor fordel å kjenne det regi- Helgø. I dagens marked med dagens onale markedet og ikke minst folkene finanssituasjon vil nok lavpriskjedene som bor i regionen. La meg si det slik: relativt klare seg best, men vi regner Måling av ansatte gir Helgø driver moderne drift på gammel- med en vekst i år på tre prosent. Folk dags vis. Det har Helgø gjort i 50 år og snur nok mer på kronene, men de fleste forutsigbarhet hele tiden tjent penger. har likevel økt kjøpekraften i år samtidig Denne moderne måten for å holde som det er psykologien som styrer mar- –Dersom målene er tydeliggjort oss i den Helgøske tenkemåten, gjør at kedet. Vi har revurdert vårt vekstanslag, – og ikke minst mulige å nå – så det nå er 300 ansatte fordelt på seks men vi står godt rustet i dagens situa- kan dette være et bra stimuli for butikker som har en arbeidstid fra 06.30 sjon blant annet fordi vi kjapt kan ta tak i de ansatte. Det gir en forutsigbar- – 21.30 fordelt på heltids- og deltidsan- kostnadssiden og driftssiden hvis situa- het i arbeidshverdagen, skriver satte. Administrasjonen består av ni per- sjonen skulle tilsi det. Aftenposten 3. april 2009. soner og Helgø matsenter AS er eid 90 Dette mener Stig Ellingsen, for- prosent av Helgø-familien og 10 prosent FEIRING sker i Administrativt forsknings- av NorgesGruppen. I høst skal Helgø Matsenter feire 50-års- fond – som er tilknyttet Norges Da må vi nesten spørre om årlig jubileet. Hvor det blir er en hemmelighet. Handelshøyskole. Han tror at også omsetning: - Men vi markerer jubileet i løpet av norske arbeidstagere kan ha nytte - Årlig omsetning er 500 millioner kro- hele året, sier Roald Helgø. Det skjer og glede av en større resultatori- ner, sier Roald Helgø. med forskjellige tiltak som skal vise entering. Men en detaljstyring, lik - At det var? igjen i butikkene, og journalist Ole Johan den man ser mer av i amerikanske - 500 millioner, gjentar Roald Helgø. Askeland er i gang med å skrive histo- virksomheter, passer i mindre grad Det kan man si er litt av en utvikling rien. for nordmenn, mener Ellingsen. fra oppstarten i Hillevåg. - Utfordringen framover er uansett Førsteamanuensis Laura E.M. jubileum å beholde våre gode fagfolk. Det Traavik ved BI påpeker at også den FINANSKRISEN satser vi bevisst på og har blant annet et norske bedriftskulturen er i end- På bakgrunn av denne halve milliarden i lederopplegg for en gruppe ansatte. Vi ring. omsetning, kan det synes formastelig å betaler for utdanningen i den forbindelse spørre om finanskrisen vil bety noe for på BI. Det er nødvendig for å rekruttere den videre utviklingen. interne ledere, sier Roald Helgø. - Folk vil alltid ha mat, sier Roald WWW.SPV.NO | TLF. 05555 SPAREBANK1SSPPARAREBEBANANKK11 Spiller det noen rolle at banken din kjenner næringslivet på Vestl a Er ikke alle banker temmelig like, med nesten like tjenester? En del av dette arbeidet er å sette fokus på fremtidig nærings- utvikling gjennom bransjetiltak, nettverksarrangement og Vi mener at det finnes noen viktige forskjeller. Som det å ha fagkonferanser. Den viktige forskjellen er at Sparebanken Vest er bedriftsrådgivere med god bransjekunnskap ved alle våre 59 en pådriver for vekst og utvikling i samfunns- og næringslivet på kontorer i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. Vestlandet. Vår satsing er regional, ikke internasjonal. Det gjør at Våre lokale rådgivere ønsker å engasjere seg i utviklingen av de vi kan være tettere på de viktige beslutningene. 12 000 bedriftene som har valgt å skape verdier sammen med oss. Vi er herfra. Det gjør en forskjell. LAVERE UTSLIPP LAVERE KOSTNADER FRA KR 262 400,-* I mer enn 80 år har Volvo reddet menneskeliv. Nå har vi enda 115 g/km og dieselforbruk på 0.44 l/mil. Mens de større S40 en utfordring. DRIVe er navnet på Volvos miljøprogram som og V50 er best-in-class innen sine segmenter med et CO2 omfatter alt fra design og produksjon til drift og resirkulering. utslipp på bare 118 g/km og et forbruk på lave 0.45 l/milen. Volvos DRIVe biler har spesielt lave CO2 utslipp og drivstoff Det vil si at du kan kjøre hele 1160 km på en tank. Tenk hva forbruk. Noe som også gir et hyggelig utslag på bilprisene og det sparer - også på lommeboken! bilholdskostnadene. C30 DRIVe har et CO2 utslipp på bare NYE VOLVO C30, S40 & V50 1.6D *VEIL. PRIS INKL. FRAKT-, LEVERINGS- OG ADM. KOSTNADER LEVERT FORHANDLER. ALLE VOLVOS DIESELMODELLER HAR PARTIKKELFILTER SOM STANDARD. GJ.SN. FORBRUK C30: 4.4L/100KM. CO2-UTSLIPP 115G/KM. S40 OG V50: 4.5L/100KM. CO2-UTSLIPP 118G/KM. FORBEHOLD OM TRYKKFEIL. ILLUSTRASJONSFOTO Volvo. for life BilForum - din Volvo forhandler i Sør Rogaland FORUS: MASKINVN. 1 TLF. 51 81 05 00 ÅPENT: 8.30 -17 TIR. TIL 20 LØR. 10 - 14 BRYNE: REEVN. TLF. 51 77 16 10 ÅPENT: 8 - 15 TIR. 10 - 20 LØR. 9 - 13 EIENDOMSMEGLER VEST | FRENDE FORSIKRING | NORNE SECURITIES | KYTE NÆRINGSMEGLING H[Wajeh?: tl andet? Konserthusdirektøren On a clear day you can see forever. Det er denne utsikten inn i evigheten konserthus- direktør Henrik Melsom Edvardsen brenner etter å vise oss fra kontorvinduet i Sandvigå 27. Men på denne skoddefylte førpåskedag- en er det ikke mulig å se inn i evigheten mot Ryfylke. Det er bare så vidt vi skimter bygge- plassen til Konserthuset like utenfor vinduet, langt mindre Lundsneset der ”Eventyr i land- skap” utspilte seg med Henrik Melsom Edvardsen som prosjektleder. LEVENDE Tekst: Egil Rugland Det var et første møte med en levende fik- Foto: Philip Tornes/BITMAP sjonsverden ifølge konserthusdirektøren. - Det levende aspektet har alltid fasci- nert meg, sier han. Det var et aspekt ved tilværelsen som Konserthusdirektøren virker nesten litt ble tydelig stimulert av en familie med nedtrykt over at vi går glipp av Ryfylke- musikk og teater som hovedinteressser. utsikten. - Jeg fikk tilført musikk- og teater- - Jeg har sett den før og vet hva du interessen omtrent intravenøst, humrer mener, sier jeg beroligende til ham. Melsom Edvardsen. Hvem er det nå Henrik Melsom Men han var også innom idretten. Edvardsen ligner på? Jo, Sigurd Sollien - Som alle andre barn i Asker var som gir oss Smaken av Norge på TV. Men jeg på skiskole, drev orientering og tok det er absolutt Henrik Melsom Edvardsen grunnkurs i tennis. Men i orientering rotet vi sitter overfor i Sandvigå. jeg meg bort og ble plukket opp av andre et sted i skauen etter at de fleste hadde TEATEROPPLEVELSE forsvunnet hjem. Nå skal vi gi noen smakebiter av kon- Den idrettslige karrieren ble kort, men serthusdirektørens liv fra en meny som idretten og Edvardsen skiltes som gode kan oppsummeres i en hovedrett: teater- venner. opplevelse. Melsom Edvardsen serverte - Det var ingen bitterhet fra min side. mange år på jorden. som vi alle vet Eventyr i landskap til Jeg hadde glede av det, men ikke talent. - Det var som å komme til himme- 18.000 tilskuere som jafset i seg retten len, sier konserthusdirektøren. Årene på på Lundsneset under Stavanger2008. Det SELVERKJENNELSE musikk- og teaterlinjen sammen med skal vi komme tilbake til. Først dette: Det er en selverkjennelse som kanskje andre likesinnede var en opplevelse for Henrik Melsom Edvardsen fikk tea- flere kunne tatt lærdom av, ikke bare i meg. ter- og kulturinteressen omtrent inn med idretten. Henrik fikk prøve seg som skuespiller i morsmelken. Den slags næring setter Melsom Edvardsen vokste opp i Asker– dette folkelige miljøet, men var mer opp- som vi vet dype spor etter seg. et sted som har vært rekrutteringssted tatt av at selve prosessen omkring stykket Den barnlige utviklingen var preget av for mange personer som har satt spor fungerte. inntak av teater på et meget tidlig tids- etter seg i fedrelandet inkludert den nor- - Står jeg riktig, kommer de andre inn punkt. Selv hadde Melsom Edvardsen sin ske kongefamilien. Ikke mange av disse når de skal. Det var slike tanker som jeg første sceniske opplevelse som 3 ½-åring. havnet på folkehøgskole. Det gjorde var opptatt av der jeg stod på scenen. - Det var en forestilling om Kari Melsom Edvardsen i likhet med mange i Den slags tanker er ikke spesielt bra Trestakk, men da trollet med tre hoder norsk kunst- og kulturliv. for en person med skuespillerambisjoner. åpenbarte seg på scenen satt jeg hylende Henrik havnet på Romerike folkehøg- Det innså også vår mann fra Asker. i salen og måtte bæres ut. skole på Jessheim og fikk en forsmak på - Denne opplevelsen ble et vendepunkt noe som vanligvis venter oss etter ganske for meg. Jeg hadde større talent for det PROFILEN 48—49 som skjedde backstage. Jeg ville ikke som inspisient og produksjonsleder, det ende opp som en tredjerangs skuespil- vil si oppgaven som bindeledd mellom ler som gikk over scenen og sa at teen er teateradministrasjonen og det kunstne- Det var som å komme servert. riske personalet. Jeg så på meg selv som en slags teaterdirigent som var selve til himmelen. Årene PRODUKSJONSLEDER limet i forestillingen. ”på musikk- og teater- Siden har Edvardsen gitt andre skuespil- Henrik Melsom Edvardsen var i mange lere beskjed om å gå inn på scenen og år tilknyttet Nationaltheatret. Men samti- linjen sammen med servere te, kaffe eller replikker og for all dig var også Edvardsen opptatt av å leve andre likesinnede var del stå på rett sted til rett tid. Han per- det gode liv. I hans tilfelle dreide det seg feksjonerte seg som Stage manager ved om å pendle til Fredrikstad, utvikle litt en opplevelse for meg. Royal Academy of Dramatic Art i London gårdsdrift og matproduksjon, men pend- i 1989-91. Etter England ble det pro- lingen var slitsom. duksjonsoppgaver ved Norsk Revyfaglig I ti år i november-desember hadde han Senter hvor han nå er med i styret, også plasseringsoppgaver i forbindelse Riksteateret og Nationaltheatret. med arrangementene under Nobels - Jeg ble ansatt ved National i 1993 fredspris. Bla om >>> fortsettelse fra forrige side >>> NOBELT regional utvikling. Den kunstneriske virk- Edvardsen legger også opp til at av - Stort noblere nivå finnes vel ikke. Det somheten skal generere ny virksomhet. Konserthuset skal bli et sosialt møte- er nulltoleranse for feil, og det er en Omsetningen i kulturbransjen er nå på punkt med kafe og restaurant. begivenhet der alle verdens øyne er rettet høyde med omsetningen i hotell- restau- Konserthuset skal få en orkestersal mot Norge. For meg er det alltid snakk rantbransjen. All forskning viser også at med plass til 1500 og en flerbrukssal med om å holde hodet kaldt når det koker, kultur er samfunnsnyttig. plass til 900 som skal gi rom for store sier Edvardsen og legger til at han elsker Henrik Melsom Edvardsen søkte ikke begivenheter innen musikk, dans og bal- kaos. stillingen som konserthusdirektør. Etter lett. Elskoven for kaos gjorde at han i 2005 Stavanger2008 var han på vei tilbake til sa ja til teatersjef Hanne Tømta og fore- Fredrikstad. REGIONAL KUNST spørselen om å være med på forprosjek- - Da dette med konserthusdirektør- - Den viktigste pilaren er den regionale tet til Teater i landskap under Stavanger- stillingen dukket opp, var min første tanke kulturen og kunsten. Konserthuset skal 2008. at dette kan jeg ikke. Men det var et så by på det beste en region kan tilby til - Det var et unikt prosjekt som sprengte viktig prosjekt at det trigget meg noe enhver tid. Vi skal gjennomføre prosjek- grenser for hva et teater kan være, sier vanvittig. Jeg bearbeidet frykten for opp- ter sammen med aktørene i regionen. Vi Edvardsen. gaven lenge. Jeg følte meg i Peer Gynt- må videreutvikle de gode kulturkreftene Det endte opp som Eventyr i landskap dilemmaet: Tenke det, ønske det, ville det, i regionen. Uten samarbeid klarer vi ikke med utgangspunkt i Jon Fosses spesi- men gjøre det? Dette tør jeg ikke. Det står å bli nyskapende. Tanken er at alle som alskrevne drama: - Prosjektet var med for mye på spill. Men på den annen side bor i regionen skal oppleve Konserthuset på å virkeliggjøre noe av grunntanken fra var det tydelig at noen trodde på meg. som sitt. Det er en stor del av den regio- forprosjektet: Å utfordre formen og kon- nale befolkningen som er godt vant med vensjonene med et teater i friluft. Det ble store kulturopplevelser og som har erfart et teater for unge og gamle ut fra ambi- at kulturopplevelser gjør oss til bedre og sjonen om å gjøre noe grunnleggende helere mennesker sammen med andre. annerledes. Måten prosjektet ble utviklet - Konserthuset skal bli et regionalt sig- på, er også grunnleggende annerledes nalbygg med fantastisk beliggenhet og vil for hvordan et institusjonsteater vanligvis bli et arkitektonisk bygg i høy klasse, sier arbeider. Det ble stedsspesifikt, det var Edvardsen og framhever spesielt den røde små forestillinger i landskapet og opple- betongen som vil bli en attraksjon. Det velser i landskap som utfordret oss i det skal være uhorvelig funksjonelt bygg og vi tar for gitt. Vi fikk satt sammen kunst- bli et senter for musikalske opplevelser neriske opplevelser av mennesker som av internasjonalt format. ikke hadde samarbeidet før. - Vi skal foredle og raffinere det vi hol- - Rogaland Teater var i denne proses- der på med og løfte det opp i en annen sen utrolig åpne og imøtekommende. dimensjon. Hele teateret var med. Det sier noe om deres omstillingsevne. FLERE AKTØRER Nå var det en smule delte meninger om Det er en dimensjon som ikke bare dramaet på Lundsneset. Fra det geniale Konserthuset alene skal bidra til. På til keiserens nye klær. området er det også avsatt plass til vide- regående skole i dans, musikk og drama, ENGASJEMENT kulturskole og institutt for musikk og - Det er positivt at folk tok stilling, sier Det endte som vi alle vet med et ja til dans på Universitetet i Stavanger. Edvardsen. Det verste er likegyldighet. stillingen. - Bjergstedmiljøet og konserthuset Forestillingen skapte engasjement. Det - Stavanger Konserthus har som kan bli et foregangssted for samarbeid satte i gang tankebaner, og det er det visjon å bli et framtredende konserthus i mellom det profesjonelle og det frivillige kunsten handler om: Å skape ny erkjen- Norden, hvilket innebærer å bli kjent som musikkliv. For konserthuset, som en av nelse. I realiteten var det et av de dyreste et senter for kultur og underholdning med de faste institusjonene, er det naturlig prosjektene under 2008, og det var mange høy kvalitet og internasjonalt nivå. å påta seg en særlig forpliktelse for å modige aktører med på prosjektet. At - Vi skal skape en arena for kultur med ivareta og videreutvikle det gode kulturkli- 18.000 mennesker så stykket er et tegn en infrastruktur som muliggjør noe som maet som er skapt i Rogaland. på at regionen tok i mot invitasjonen om å ikke har vært mulig tidigere, sier Melsom Konserthuset skal etter planen åpnes la seg utfordre. Edvardsen om oppgaven. Konserthuset tidlig 2012. Av hvem? Nå er konserthusdirektør Edvardsen i skal ha samme betydning for kulturen - Det må bli kongen og dronningen gang med sin nye oppgave med å utfor- som Viking stadion har for fotballen. Vi som tar turen hit med kongeskipet, sier dre regionen. Det skal skapes et nytt skal opp i elitedivisjonen med en bygning Edvardsen. Konserthus i Sandvigå, En ny dirigentopp- som er i særklasse når det gjelder akus- I disse planleggingstider er Edvardsen gave så å si. tikk og funksjonalitet. båtpendler til Sjernarøy. Et sted han har Ifølge Melsom Edvardsen skal konsert- hatt tilknytning til i nærmere 20 år takket FORVENTNINGER huset ha en kommersiell profil, (konfe- være giftemål med en Stavanger-kvinne. I - Jeg er klar over at det er skyhøye ranse og kurs) og en sterk kunstnerisk løpet av kort tid flytter han til Storhaug. forventninger til Konserthuset og meg profil som skal romme både de smale og – Det er til et område som på folke- på bakgrunn av at det er et prosjekt til brede segmenter, og en kulturell profil. munne kaltes Himalaya, sier han. 1,3 milliarder kroner, sier han. - Det er - Det skal være rom for store inter- Så får vi se om det tar ham til nye høy- noen som har tenkt store tanker med nasjonale ensembler, opplevelser innen der. et prosjekt som også har betydning for dans og musikk. Det skal være rom for alle. 50—51 Lege og forsker fikk Firsprangprisen Lege og forsker Nils Petter Oveland stakk av med Firsprangprisen for mars. Oveland fikk prisen på 25.000 kroner for sitt arbeid med å gjøre det sikrere for pasientene på sykehusenes akuttmottak. – Virkelig en verdig vinner, sa fylkesord- fører Tom Tvedt da prisen ble delt ut 23. april. Oveland har samarbeidet med selskapet EasyTrans for å få tilpasset et utstyrsbrett utviklet for bruk i ambulanser slik at det kan brukes til behandlingssenger inne på et akuttmottak. Tungt medisinsk utstyr, som monitorer, respirator og oksygen, festes til en enkelt enhet og reduserer dermed risikoen for at utstyret går i bak- ken. Det blir også betydelig enklere å flytte pasienten og utstyret – og alt i alt betyr det at pasientsikkerheten bedres. - Oveland representerer nøyaktig det vi er på jakt etter i Firsprangprisen; personer som gjør noe ut over det du kan forvente av dem i deres daglige virke, påpekte jurymedlem og fylkesordfører Tom Tvedt i forbindelse med utdelingen. Nils Petter Oveland fikk overrakt prisen på 25.000 kroner av fylkesordfører Tom Tvedt. Overrekkelsen skjedde FORSKER I TILLEGG i forbindelse med akuttmedesinkonferansen Scandinavian Update i Stavanger. Blant gratulantene til Oveland Oveland er ansatt ved Stavanger var også jurymedlem og sjefredaktør Bjørn G. Sæbø i Rogalands Avis, finalist til Firsprangprisen Liss-Mona Wammer-Pettersen og jurymedlem og avdelingsbanksjef Gretha Espedal i Sparebanken Vest. Universitetssjukehus og er til dag- lig lege på Luftambulansen. Han har også forskningsstipendiat hos Norsk listene i mars fikk hvert et trykk av Kjell kreativitet og innovasjon. Både offent- Luftambulanse og har gjennom det som Thorjussen. lig og privat virksomhet er omfattet og mål å lage et mobilt apparat som kan hvem som helst kan nominere. Merk at oppdage punkterte lunger. Dette pro- TO RUNDER TIL det er enkeltpersoner som får prisen, sjektet er et samarbeid med Stavanger- Oveland er den andre vinneren av ikke bedrifter, avdelinger eller team. selskapet Microimpulse og kunne i Firsprangprisen. Klubbleder Roy Inge Nominasjoner kan sendes på e-post til: seg selv vært verdig et kandidatur til Nilsen gikk av med seieren i februar. Nå [email protected]. Firsprangprisen. Oveland var også den gjenstår to runder før Firsprangprisen Prisen er et samarbeid mellom første legen i Helse Vest som utenfor 2009 er et avsluttet kapittel. Det betyr at Næringsforeningen i Stavanger-regionen, sykehus åpnet opp brysthulen til en pasi- det fortsatt er god tid til å nominere kan- Rogalands Avis og Sparebanken Vest. ent og utførte direkte hjertemassasje. didater. Så er det noen i din bedrift eller I tillegg til sjekken på 25.000 kroner, virksomhet som har gjort en innsats ut har Oveland blitt portrettert av kunstner over det vanlige, setter juryen pris på din Tekst: Egil Hollund Kjell Pahr-Iversen. De fem andre fina- nominasjon. Viktige stikkord er nytenking, Foto: Ingvild Ween/Rogalands Avis DOMENE TI www.bjornson.no Barnehageleder vant led e Kompetanseutvikling hos medarbeiderne er nøkkelen til trivsel og gir kvalitet i barnehagen, mener gründeren Else-Marie Sandvoll. Dette har gitt resultater i form av fornøyde barn og foreldre, en stabil og solid stab og anerkjen- nelse for resultatene i Trollberget Barnehage. først og fremst lederrollen som er viktig. Tekst: Trude Refvem Hembre Da må jeg erkjenne at å ta tøffe avgjørel- Foto: Philip Tornes/BITMAP ser er en del av lederens oppgaver, sier Sandvoll. Hvilken bakgrunn har du og hvorfor Trollberget Barnehage AS mottok nylig brenner du for kompetanseheving i bar- Rogaland Personalforums HR-pris for nehagen? 2008. Rosenkilden gratulerer og ønsker - Jeg har teori i bøtter og spann, men å få vite hemmeligheten bak sukses- jeg mener det er viktig og mye morsom- sen. For daglig leder og eier Else-Marie mere når teori kan settes ut i praksis. Det Sandvoll betyr prisen enormt mye. høres kanskje litt floskelaktig ut, men jeg – Målet mitt i 27 år har vært å få bar- har erfart at det virker. nehager opp på et profesjonelt nivå. Hun bruker ofte seg selv i arbeidet Barnehager er mer enn boller og brus som et eksempel og tenker hvordan hun eller kriser som media stort sett skriver selv ville likt å få noe presentert. Denne om i forbindelse med barnehager. Dette tilnærmingsmåten har gjort at de har et viser at det går an! Det går an å få til fantastisk miljø på jobben. Selv har hun suksess med små budsjetter. Det gjelder grunnfag i sosialpedagogikk og en mas- å tenke nytt, kreativt og utradisjonelt for tergrad i ledelse og har i mange år drevet å skape trivsel og motivasjon. Hos meg med studier samtidig som hun har jobbet. er de ansatte med på budsjettleggingen, - Jeg er medlem i Næringsforeningens og det gir eierskap og medansvar. Jeg får ressursgruppe for gründere og det har enormt mye positiv respons fra folk rundt vært en positiv erfaring. Jeg har lært meg. Vi har ofte personalsamlinger for å veldig mye i det nettverket. Mine ansatte evaluere og diskutere ulike problemstil- deltar på ulike seminarer i regi av res- linger. Vi ser på hvordan vi kan gjøre bar- sursgruppen. Stjernetreffet 7. mai blir nehagen enda mer attraktiv som arbeids- definitivt interessant. I tillegg arrangerer plass og utarbeider ulike scenarioer. Det vi egne seminarer for våre ansatte. Vi har kommer alltid minst én god idé fra disse hatt flere utenlandsturer og fått impulser workshop’ene. Og den ideen kommer ikke vi har brukt i vår virksomhet, forteller fra meg, smiler barnehagelederen. Else-Marie Sandvoll. Hun forteller videre at professor UTNYTTE MULIGHETENE Steinar Bjartveit ved Institutt for kom- at alle får et eierskap til pedagogikk og Barnehagegründeren har klokketro på munikasjon - kultur og språk ved BI har metodikk. det hun holder på med, og tar lederrollen betydd enormt mye for henne. - Jeg opplever at folk vil, det er en på alvor. - Vi brukte mye av hans undervisning enorm vilje til å lykkes her i barneha- – Jeg mener ledelse er relasjonelt. fra siste året på BI på vår studietur til gen, sier en tydelig fornøyd Else-Marie Jeg kan gjerne være litt mor, men det er Firenze i 2005. Vi lener oss til tre italien- Sandvoll. ske begreper: Occazione, virtù og fortuna. DET KAN FORT GÅ GODT FAKTA: Det handler om å se mulighetene og gripe Else-Marie Sandvoll deler velvillig sine • Etableringsår: 1999 dem, om mot til å prøve og til å feile, det erfaringer med andre ledere i nærings- • Antall ansatte: 19 lærer man av. Og Fortuna er lykkens livet: • Antall barnehagebarn 0-6 år: 71 gudinne og står den kjekke bi, forteller - Jeg tror det viktigste er å ha tro på • Daglig leder og eier: Else-Marie den visjonære gründeren. Nå planleg- det du jobber med. Dette engasjementet Sandvoll ger de studietur til Barcelona i slutten vil smitte over på medarbeiderne og bidra • Omsetning: 8 mill. NOK av april. Da har alle medarbeiderne til at de får eierskap og ansvar for utvik- • Webside: trollberget.barnehage.no ansvar for hvert sitt område som å sjekke lingen av selskapet. Her i barnehagen sier • Visjon: Heftig og begeistrede barn og museer, severdigheter, metro, shopping vi ikke barnehageansatt, men pedagogisk voksne! og kunstnere som Picasso, Dalí, Miró og Gaudí. Kanskje det blir et Gaudi-prosjekt medarbeider. Jeg er opptatt av at alle vi til høsten? Denne måten å arbeide på gjør møter i ulike sammenhenger kan være d erpris 52—53 Fem barnehage- Sandvolls viktigste punkter for å lykkes: barn svarer • Ha tro på det du driver med 1) Hva er god ledelse? • Skape eierskap • Gi medansvar 2) Hva liker du å gjøre i barnehagen? • Lag humor og galskap 3) Hva skal du bli når du blir stor? • Vær like opptatt av dannelse som utdannelse Tuva 6 år 1) De voksne nyanser mellom frisk og syk, og det gjelder er flinke til å å se mulighetene. Vi prøver å gjøre ting litt fortelle ting. annerledes, ikke bare ”snu bunken”. Vi legger 2) Tegne og planleggingsdager til andre steder i nærmil- perle. jøet som for eksempel Preikestolen, Rogaland 3) Jobbe i Kunstmuseum, Sirdalen, Sola Strandhotell, ikke barnehagen. her på huset. Da får vi nye impulser og nye ideer, sier den kreative lederen. Iselin 6 år 1) Vet ikke DANKET UT STORE OLJESELSKAP helt. – På prisutdelingen var vi tre kandidater, og da 2) Tegne og de leste opp omtale av de andre, tenkte jeg: perle. ”Herregud, hva gjør vi her? - De to andre kan- 3) Å jobbe didatene, Bjørge ASA og ABB Olje og gass har i en van- mange hundre ansatte og egen HR-avdeling, for- lig butikk. klarer Else-Marie Sandvoll. HR-prisen gjør dem I butikken til pappa mer attraktive på arbeidsmarkedet. De har alle- (Birkemo). rede fått henvendelser fra foreldre som ønsker å flytte barna sine over i Trollberget Barnehage. Karla 6 år 1) Vet ikke. HVILER IKKE PÅ LAURBÆRENE 2) Tegne og Trollberget Barnehage har i sine langsiktige perle. strategier satt fokus på HR (personalutvikling) 3) Jeg liker og kompetanseutvikling. Overskuddet av driften å ordne hår. går til kompetansebygging hos de ansatte. De har blant annet satt av penger til et kompetan- Jesper 5 år sefond og jobber med kompetansekartlegging. 1) Syns de – De ansatte må trives for å skape en attraktiv voksne er Daglig leder og eier Else-Marie Sandvoll blant arbeidsplass, og vi må tilrettelegge for å tilby en flinke til å barnehagebarna. Hun roser sine medarbeidere og attraktiv arbeidsplass i et vanskelig jobbmarked. prioriterer kompetanseutvikling for å kunne tilby hjelpe barn. Vi må hele tiden være så gode at foreldre vil et profesjonelt produkt. De hjelper kjøre forbi 16 andre barnehager for å komme til meg med oss. Jeg gir ansatte rom til å delta på seminarer det jeg ikke potensielle kunder eller potensielle medarbei- og i nettverk slik at de kan utvikle seg. Vi tilstre- klarer som å gå på den dere eller ha tilknytning til disse målgruppene. ber raushet og stor takhøyde for faglig uenighet. røde greia ute på leke- Derfor er vi alle PR-agenter, og markedsførin- Vi ønsker å finne ut hva de ansatte har av kom- plassen. gen er viktig for å skape et godt omdømme. Alle petanse, hva de har lyst til å gjøre og lære samt 2) Leke med lego. ansatte har f.eks visittkort som i andre bedrifter. hva barnehagen har behov for, utdyper Sandvoll. 3) Karate og boksing. Sist, men ikke minst er det viktig å ha humor i – Hva er utfordringen nå? – Utfordringen vår er å få opp andelen mann- hverdagen og en god dose galskap må tilsettes Gunnar 5 ½ år for å skape et godt lag. Vi kan vel si at vi har et lige kolleger. Nå er vi kun to av 19, og vi har 1) Vet ikke. felles mantra: ”Det kan fort gå godt”. Vi lever som mål å ha minst fire-fem. Halvparten av 2) Leke i en verden med endringer, derfor må vi vise medarbeiderne har vært med siden starten for med Dual endringsglede som både består av endringsvilje ti år siden, så vi har liten turn-over og derfor en Master og endringsvillighet, bemerker Sandvoll. De relativt høy gjennomsnittsalder i denne bransjen kort. greide i løpet av noen år å redusere sykefravæ- med 38 år. Imidlertid er de eldste veldig stabile, 3) Kjøpe ret fra 14 til to prosent. avslutter Sandvoll som sikter mot nye mål og X-boks. Jeg - Et godt samarbeid med NAV har gitt gode nye høyder... Og det kan fort gå godt! skal ikke jobbe. resultater, og vi har også fått økonomisk støtte, foreløpig på ledernivå, til en profesjonell sam- talepartner under temaet: Hvem hjelper hjel- perne? Vi jobber knallhardt med å se på alle M44 – sprek fireåring i Fire år er gått siden kjøpesenteret M44 på Bryne åpnet sine romslige dører med et mangfold av butikker og spisesteder. I for- bindelse med marke- ringen i begynnelsen av april i år, ble det åpnet en rekke nye butikker og senteret har planene klare for nye utvidelser. Tekst: Ragnar Åsland Foto: Philip Tornes/BITMAP Senterleder Tove Sivertsen beskriver M44 som en ung, sprek 4-åring i stadig utvikling. ”Alt det som de andre er, skal vi gjøre litt bedre og litt annerledes,” sier hun. På hvilken måte er dere annerledes? - Senteret har en sterk identitet. Det er lokalt eid og ambisjonen er at dette sen- teret skal være jordnært og jærsk, med beina godt plantet på bakken, framholder konsepter. senterlederen. Kjøpesenteret ligger i Nedremarka like utenfor Bryne sentrum, på et sted der Senteret har en sterk JÆRSK PATRIOTISME det fra gammelt av var en fotballbane og identitet, det er lokalt M44 er eid av Nedremarka Eiendom møteplass. AS, som eies av Coop Jæren Høiland og - Tanken var at dette fortsatt skulle ”eid og ambisjonen Felleskjøpet Rogaland-Agder, noe som være en møteplass. M-en er derfor hentet ifølge Tove Sivertsen gjør at bøndene i fra skiltet ”møteplass” og 44 er numme- er at dette senteret felleskjøpet er stolte av senteret sitt. Den ret på riksveien, forklarer Tove Sivertsen skal være jordnært og jærske patriotismen forsterker nærheten om bakgrunnen for det logiske navneval- og eierskapsfølelsen til senteret som get. jærsk, med beina godt har en solid ”heiagjeng” hos et kjøpende plantet på bakken. publikum som strømmer til senteret OMSETNINGEN ØKER JEVNLIG fra hele Nord-Jæren og sørover fra Senterlederen beskriver utviklingen på de lokke med et Bryne-gavekort i samarbeid Egersund. På M44 finner de butikker som fire årene M44 har eksistert som formida- med butikker i Bryne sentrum, et tiltak selger det meste innen elektronikk, sport bel. Omsetningen har økt jevnt og trutt og som har slått an og blitt populært. og fritid, interiør, dagligvarer, moteklær passerte én halv milliard kroner i 2007. I Ifølge Tove Sivertsen er M44 blitt et og mye annet. Dessuten kan besøkende løpet av et par år er vi på rundt 700 milli- senter for hele familien. velge mat og drikke fra et utvalg av spise- oner kroner, tror Sivertsen som også kan NY I NÆRINGSFORENINGEN 54—55 stadig utvikling -Vi har interesserte aktører som ban- ker på døra og vil inn. Vi bygger ut for å supplere og gjøre senteret bedre for kun- dene, samtidig som det byr på interes- sante forretningsutfordringer for oss, sier senterlederen. Per i dag er M44 bygd ut med cirka 26.000 kvadratmeter. Senteret har imidlertid ikke sluppet unna finanskrisen de heller, og noen kje- debutikker har opplevd konkurser. Men ifølge Tove Sivertsen har senteret i løpet av de første månedene i 2009 frem til april hatt en økning på 9,7 prosent i sal- get, sammenlignet med samme periode i fjor. VAREHANDEL MED NOKO ATTÅT Tilbakemeldingene fra kundene viser at folk trives på den sentrale møteplassen som også tilbyr mer enn bare varehandel. - Av våre fem store aktiviteter som arrangeres hvert år, er det ekstra kjekt å være en del av Jærdagen og Potetfestivalen hvor vi samarbeider med Brynebyen. Samt Uke 44, som blant annet innleder bruken av M44-kortet, der folk ved å handle i fire butikker kan være med i en trekning der de kan vinne 44.444 kro- ner, framholder senterlederen. Hun opplever atmosfæren på senteret som et trivelig sted å være, og håper publikum føler det på samme måten. - Rollen som senterleder er utfor- drende, veldig kjekk og variert. Det skjer noe hele tiden! Senterkontoret skal leg- ges til rette for at gjester og ansatte trives. For at kundene skal komme igjen og igjen må vi ha de rette butikkene og dyktige medarbeidere. På den måten blir også leietakerne og huseier fornøyde, sier hun. UT PÅ TUR TIL KJØPESENTERET rekke spennende ting på Nord-Jæren, Selv har hun vært med fra starten, først - Folk bruker mer handleturen sin som men også fordi Næringsforeningen etter som markedskoordinator. Jobben som rekreasjon og utfluktsmål, særlig i hel- hennes mening har en rekke bra foredrag senterleder overtok hun i 2008. gene, for da reiser vi på tur, mener hun. og interessant møtevirksomhet. Kundene ønsker å se og oppleve forskjel- Det er butikkutvalget som er senterets M44 ER KOMMET FOR Å BLI lige ting. ”hyllevare”. Selv om besøkende som skal - Det har vært spennende å være med å - Vi regner oss som et regionalt senter handle finner det meste innen bøker, bygge opp merkevaren helt fra bunnen med en potensiell målgruppe på cirka klær og matvarer, jobber M44 hele tiden og se utviklingen som har vært gjennom 100.000 innbyggere, selv om det bare bor for å forbedre seg med supplement til disse fire årene, sier Tove Sivertsen. M44 16.000 mennesker i Time kommune. Folk det allerede eksisterende mangfoldet av er kommet for å bli. Merkevaren har fått kommer fra Ganddal, Sandnes, Gjesdal butikker. solid fotfeste på Jæren. Senteret ligger og Egersund. I helgene tar vi nok også Nylig åpnet Hennes & Mauritz butikk i Bryne sentrum og midt på RV44 med en del fra Stavanger-regionen, sier Tove i senteret, og til høsten åpner også Clas gode parkeringsmuligheter. Så alt lig- Sivertsen. Ohlson ny butikk i M44. ger vel til rette for at dette blir en sentral Nylig ble M44 medlem av Reiselivet er derimot ikke representert. møteplass, også i fremtiden. Næringsforeningen i Stavanger. Ettersom Tove Sivertsen savner en veske/koffert- den favner hele regionen ser Tove butikk og hun synes heller ikke de er bra Sivertsen det som helt naturlig å være nok på herresiden, for eksempel ”menn medlem. Både fordi det skjer en hel klassisk” innen herreklær. Nå er Lyse størst utenf o Lyse har i dag flere fiberkunder enn strømkunder. Og de har flere fiberkunder utenfor Rogaland enn hva de har lokalt. Av de 160.000 fiberkundene er ca 44.000 av disse kunder hos Lyse lokalt. Selskapet har defini- tivt blitt et nasjonalt kommunikasjonsselskap. – De 16 eierkommunene våre har vært Tekst: Cathrine Gjertsen flinke til å tenke langsiktig. De har vært Foto: Philip Tornes/BITMAP villige til å investere i ny teknologi og ta noen skikkelige løft for at innbyggerne skulle få de beste tjenestene. Altibox leverer internett, ip-telefoni, inter- aktivt tv og alarmtjenester i en og samme NASJONALT OG INTERNASJONALT fiberkabel. Kunden forholder seg derfor til Altibox selges i dag av 36 partnere i Norge én leverandør. og Danmark og tilbys dermed i over halv- - Utgangspunktet for satsingen på parten av landets kommuner. Multiplay-tjenester over fibernettet, - Vi samarbeider med flere kraftselska- produktet Altibox, var at innbyggerne i per i Norge som for eksempel Skagerrak Lyse sine eierkommuner skulle få til- og BKK. Dette er regionale selskaper som gang til framtidens internettjenester. har gode og veletablerte kundeforhold til Investeringene som skulle til for å tilby innbyggerne i sitt område, sier Røisland. dette var så kostbare at det ville være gal- Lyse tilbyr partnerne salg- og kunde- skap å ikke tilby tjenestene også utenfor senter-tjenester dersom de ønsker det. Rogaland. Derfor satset vi også nasjonalt, Nylig etablerte de også et eget selskap i forteller leder for Altibox bedriftsmarked, Danmark, hvor de i dag har rundt 6.000 Stian Røisland. kunder. Selgerne har noen hårete mål å – Det er bare fantasien som setter en forholde seg til - Innen 2012 skal Altibox stopper for hva vi kan levere gjennom ha 400.000 kunder. De er ikke halvveis til fiberkablene. Vi arbeider bl.a. med sen- målet enda, men Røisland har tro på at de sortjenester for hus og leiligheter som vil lykkes. kan styre strømforbruk, trygghetsalarmer – Vi har bygd grunnmuren. for eldre og elektroniske medisinskap. Fiberkablene er på plass. I tillegg har Sammen med Lærdal Medical og SUS datterselskapet til Lyse, Lyse Tele, hoved- arbeider vi også med utvikling av systemer fokus på å videreutvikle Altibox. Vi ser at innen helse hvor sensorteknologi benyt- bredbåndstilgjengeligheten er stor i vårt tes, forteller Røisland. område, samt i Larvik og Porsgrunn. I til- Lederen for Altibox tror Lyse kan takke legg kommer Nord-Norge for fullt. Her er eierkommunene for at de ligger så langt det muligheter for oss, sier Røisland. framme på teknologisiden. ALTIBOX SOM MERKEVARE VIL HA FLERE BEDRIFTSKUNDER Lyse har vært bevisst på å markedsføre Det satses også på bedriftsmarkedet. De LYSE: tjenestene som går via fiberkabelen som har opprettet egne bedriftsavdelinger for Lyse er et energi- og kommunika- Altibox. Satsingen på Altibox som nasjonal viktige ledd som salg og kundesupport. sjonsselskap organisert som et kon- merkevare vil i tiden framover bli mer og Altibox har 800 bedriftskunder i Lyses sern. Virksomheten omfatter bygging mer synlig. Et eksempel på dette er Lyses markedsområde og 4000 kunder totalt. og drift av infrastruktur, produksjon kjøp av fotballrettigheter til Tippeligaen. – Bedriftskundene våre er opptatt av og salg av energi- og telekomproduk- Hos partnere finnes ikke Lyse-logoen noe hastighet og stabilitet på nettet, noe vi ter. Produktene som tilbys er strøm, sted. – Altibox skal selges i hele landet av mener å kunne levere. Vi er stolt over naturgass, varme, kjøling, telefoni og våre partnere, som er kraftselskaper. For hastigheten på nettet vårt. Mange av våre bredbånd. Lyse eies av 16 kommuner i dem er det bedre å bruke Altibox-logoen, privatkunder er vant med å ha bedre Sør-Rogaland. i stedet for logoen til et konkurrerende internetthastighet hjemme enn hva de har kraftselskap. Merkevaren er lokal. Vi vil på jobb, det reagerer de selvsagt på. ALTIBOX: jobbe mer og mer for å profilere nasjonalt. Vi har svært varierte bedriftskunder. Altibox er internett; interaktivt tv, Nylig har vi også ansatt ny markedssjef Altibox leveres til bl.a. Auds frisør og ip-telefoni og alarmtjenester i én og for Altibox, forteller Røisland. Stavanger Aftenblad, forteller Røisland. samme fiberkabel. Selv setter han stor pris på Altibox sine 180 tv-kanaler og et lynraskt internett. f or Rogaland 56—57 Leder for Altibox bedriftsmarked, Stian Røisland, vil kapre flere bedriftskunder. Ønsker du å etablere deg i Tananger sentrum? Ankerplassen er Solas største For mer informasjon kontakt Morten Folkvord kjøpesenter og er det naturlige Tlf: 91 800 123 samlingssted for handel i Tananger. Mail: [email protected] En perfekt plass for nyetablering. Senteret hadde en omsetning på hele 158 mill. i 2008. Vi har nå ledig butikklokale i 1. etg og kontorlokaler i 2. etg. Strategi- og kommunikasjonsdirektør Harald Minge ser fram til lanseringen av rosenkilden.no. – Nettstedet vil hjelpe oss med å sette dagsorden i enda større grad, sier han. Nå kommer rosenkilden.no Før sommeren kommer Rosenkilden med egen nettutgave. – På den måten vil vi være enda mer til stede i mediebildet, sier strategi- og kommunikasjonsdirektør Harald Minge i Næringsforeningen. - Vi lanserer rosenkilden.no fordi det er på plass på Rosenkildehuset – og rerer med andre medier, understreker i tråd med medlemmenes medievaner. arbeidet med å designe og bygge Minge. Er vi ikke på nett så er vi ganske enkelt opp rosenkilden.no er allerede godt ikke på nett, sier Minge. i gang. Nettstedet skal ha sin egen ARKIV OG RESSURSSENTER Inntil nå har Næringsforeningen kun nyhetsdekning der vi følger saker som Rosenkilden.no vil også bli et viktig hatt informasjonssider på internett – er viktige for Næringsforeningen og ressurssenter med arkivfunksjoner. mens månedsmagasinet Rosenkilden våre medlemmer. Vi skal fortelle om Tidligere utgaver av Rosenkilden vil er stedet der organisasjonen meddeler våre egne aktiviteter - og ikke minst ligge ute i søkbar form. Det samme seg til omgivelsene. legge til rette for debatt. I tillegg vil du vil møtereferater og presentasjoner. - Magasinet har sin form, men det finne igjen alt av nyttig informasjon om Dessuten vil vi gjøre våre egne ressurs- tilfredsstiller ikke våre krav til kontinu- Næringsforeningen og våre medlem- grupper mer synlige og tilgjengelige – erlig oppfølging av viktige saker, aktua- mer fra dagens informasjonsside. blant annet for eksterne medier. litet og ikke minst debatt, sier Minge. - Siden vil bygges opp som et tradi- - Vi ser fram til å få alt på plass. Det Han understreker at månedsmagasi- sjonelt avisnettsted. Det betyr at vi blir er en god del som må gjøres – men før net Rosenkilden også skal utvikles og premissleverandører av nyheter som sommeren skal vi være oppe og gå, sier forbedres – men at nettet vil bli det nye er spesielt relevante i forhold til det Minge. hurtigtoget. vi normalt bedriver og det vi betrakter Et nettsted er også under kontinu- som de viktige sakene for oss og våre erlig utvikling og forbedring – og nye NETTSTED I NY DRAKT medlemmer. Vi skal ikke lage en bredt rosenkilden.no vil ikke være noe unntak Webjournalist Egil Hollund er nå anlagt næringslivsavis som konkur- i så måte. NYTT FRA BRUSSEL 58—59 Pål Jacob Jacobsen Stavanger-regionens Europakontor [email protected] www.one-market.org Best på alt I løpet av våren kommer Europaparlamentet og Ministerrådet til å bli enige om et forbud mot import av selprodukter fra Norge. Dette skjer til tross for at vi har mange gode argumenter og vitenskaplige undersøkelser på vår side. Da den norske EU-delegasjonen inviterte til lunsjdebatt om sel- missprossess med 27 land og hundretalls meninger. Da kan saken ble det klart for meg hvorfor vi taper. man ikke bare være verdensmester. Presentasjonen av den norske saken hadde fem hovedpunkter: Man må også være ydmyk og prøve å forstå og respektere andre • Vi har verdens beste fiskeriforvaltning oppfatninger. Selv om EU er langt fra verdensmester på fiskeri- • Vi har verdens beste selfangere - for de har gått på kurs forvaltning, så har de sikkert noen kloke argumenter som vi kan • Vi har verdens beste dyreforvaltning høre på. • Vi har verdens beste selskyttere - for de tar skytterprøven hvert år, og; Skryt går bare hjem om det er andre som skryter av deg eller • Vi er samtidig selen og fiskens beste venner, for selfangst er om du skryter av andre. til selens eget beste At den norske eksporten av selprodukter til EU utgjør under 25 Den grønne debattanten fra Europaparlamentet hadde svake millioner kroner i året, gjør vel at man også kan lure på om det argumenter, men ser likevel ut til å få både flertallet av euro- er verdt all badwill å presse på og nå true med WTO. peiske land og parlamentarikere med seg. Vi er nemlig ikke verdens beste lobbyister. EU er en kompro- Planlegger du å starte egen bedrift? Skape.no tilbyr kurs og rådgivning for etablerere. Kontakt oss eller besøk nettsiden vår for mer informasjon: www.skape.no Skape.no er et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune, Innovasjon Norge, NAV Rogaland, Fylkesmannen i Rogaland, Stavanger- regionen Næringsutvikling, RKK og kommuner i Rogaland Skape.no, Ipark, Prof. Olav Hanssensvei 7A, 4068 Stavanger, tlf.: 51 87 42 40 / 909 777 96 INNSIKT OG UTSYN Ringvirkninger verdsomspennande finansielle uroa. For om Genopbygningen efter terrorangrebet 11. lag eitt år sidan var det ei anna krise media september 2001 er allerede flere år forsinket og folk tala om. Det er ei mykje meir alvorleg og milliarder dyrere end planlagt. Nu beder krise og ho er her ennå: miljøkrisa. Her har en af aktørerne om statshjælp. Selskabet Suldal eit stort ansvar. Suldal har utslepp Silverstein Properties, der bygger nye tårne av klimagassar langt over landssnittet. 12 på World Trade Center-grunden i New York, tonn utslepp mot landssnittet sine 8 tonn, og er så klemt af finanskrisen, at det går tigger- Suldal har ingen planar om å seinka utsleppa. gang til ejerne af WTC-grunden. Det er havne- Leiar i Suldalsposten 25. mars 2009 Vi er minst bekymret i verden myndigherne i New York og New Jersey, der Men som vi alle vet, klimakrisen i verden er et har de værdifulde Manhattan-jordloder, og de En omsvermet debitor faktum, og fremtidsutsiktene er ikke lyse. overvejer lige nu, om de skal skride ind for at Der kom både venner og fiender, men alle var – Klimakrisen er kritisk på global basis. forhindre, at genopbygningsprojektet bliver de kreditorer. Når det kommer frem at nordmenn er minst yderligere forsinket. Alexander L. Kielland, (1849 – 1906) norsk for- bekymret for klima i hele verden, er det utro- Wall Street Journal i følge Berlingske Tidende fatter, borgermester og amtmann lig trist. 22. mars 2009. Siri Kalvig til UniverS nr 1 2009. Magasin fra Representantskapet mangler kompetanse Universitetet i Stavanger. ”Jorden er en stjerne” Tormod Andreassen i representantskapet Det nytter ikke å være en skinnende stjerne i Norges Bank sier at organet mangler Symbolmarkering på himmelen alene. kunnskap, uavhengighet og innsyn til å føre Når en milliard mennesker over hele verden Gro Harlem Brundtland (1939 -), norsk politiker kontroll med sentralbanken og oljefondet. - slukker lyset samtidig, har vi funnet en felles Sentralbanken er meget administrasjonsstyrt. stemme for alle med tilgang til en lysbryter. Stjernesmellen Representantskapet er redusert til et sandpå- Det er en påminnelse om hvilke utfordringer Oljefondets massive milliardtap er en skan- strøingsorgan, for å sette det på spissen, sier vi står foran for å løse klimaproblemet. dale fordi det ikke er blitt en skandale. Andreassen til Dagens Næringsliv. Roar Flåthen, leder i LO og Finn Bergesen jr., Gudmund Hernes, sosiolog og professor, i Na24Stavanger(NTB) 30.mars 2009 adm.dir. i NHO til NHOs nyhetsbrev 26. mars Morgenbladet 3. – 16. april 2009. 2009 Er økonomi en vitenskap? Lykken er en klassereise Økonomi som vitenskap er ikke så gammel. Milde gaver til fylkene? Hele familien på fem bodde på ett rom og Da de første nasjonalbudsjettene og -regn- Regjeringen beholder dagens stamveier – og kjøkken og utedo til de kunne flytte inn i selve skapene kom på 1940-tallet, var det et pro- litt av riksveiene – og dumper resten av det drømmeleiligheten på Tveita i 1966. – Å flytte dukt av de nye sosialøkonomene. De hadde norske veinettet over på fylkeskommunene inn i en moderne leilighet i en helt ny blokk, stor tiltro til egne ferdigheter, og troen på 1. januar. Fylkesveiene overtas vederlagsfritt. med eget rom som jeg delte med brutter’n, planlegging og direkte styring av økonomien Samtidig presiseres det at veiene, 44.200 og få bad og do inne, det var virkelig stort den var sterk. km, overtas med den standard de har på gangen. Det var helt topp å vokse opp i en Denne planøkonomiske tankegangen må ses overføringstidspunktet, og med tilhørende drabantby stappfull av unger. Jeg kan absolutt i sammenheng med depresjonen på 1930-tal- rettigheter og plikter. Opplysningsrådet for ikke tenke meg noen bedre oppvekst. let. Den frie markedsøkonomien hadde spilt Veitrafikken har regnet på tall fra ulike stat- Påtroppende partisekretær Raymond Johansen fallitt. Og da verdensøkonomien stagnerte lige kilder, og sier at forfallet på veinettet som til Aftenposten 28. mars 2009 på 1970-tallet, begynte sosialøkonomene på blir fylkenes ansvar fra nyttår, er på mellom Blindern å gå tomme for svar. En høyrebølge 25 og 27,5 milliarder kroner. Alt har sin tid kom inn fra USA og Storbritannia, og fra Aftenposten 26. mars 2009 Det kan ikke bli krise neste uke. Møteplanen NHH-miljøet dukket det opp en ny type øko- min er allerede full. nomer. Situasjonen under bankkrisen på slut- Finanskrisen Henry Alfred Kissinger (1923 -), amerikansk ten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet er Avanserte risikostyringsmodeller har politiker ikke helt ulik dagens, med finansiell turbulens vært inn i mange år. Tor Olav Trøim, og et rot som bankene selv hadde bidratt til. John Fredriksens høyre hånd, fortalte på Presis takling Analyse av Knut André Karlstad, redak- Næringsdepartementets eierkonferanse, at de Alex Ferguson er den beste manageren jeg tør av Paraplyen, internavisa ved Norges styrer etter en enkel modell: ” Vi gjør ting så har hatt på dette nivået. Faktisk er han den Handelhøyskole enkelt at vi skjønner hva vi holder på med”. eneste manageren jeg har hatt på dette Sofie Mathiassen i kommentar til Årsrapport nivået. Men han er den beste manageren jeg For mye forskersynsing 2008, Statens Pensjonsfond – Utland, i DN 21. har hatt. I stedet for formidling av forskning og kunn- mars 2009 David Beckham (1975 -), engelsk fotballspiller skap, ser vi mer kommentatorvirksomhet blant forskerne, mener professor Øyvind Ittepåfondet Er de blitt klokere også? Østerud. Synsing kan ødelegge for den viktige - Den store utfordringen nå blir å lage en De er unge, har høy utdanning, er drillet i rollen forskere kan og bør spille i offentlig- god utlysningstekst. Vi må unngå å skape partiarbeid, og de har allerede vært heltids- heten, mener Østerud. En viktig oppgave er å falske forhåpninger, slik vi erfarte med politikere i mange år. Stortinget blir flinkere, torpedere vedtatte sannheter og argumenter. Stavanger2008. Vi erkjenner at vi var altfor lite proffere og mer strømlinjeformet. Forskning kan brukes til å utfordre maktha- presise i bestillingen til kulturhovedstaden, Mandag Morgen 22. mars 2009 har analysert vere og deres fremstilling av virkeligheten. alle søkte på alt, og folk forsto ikke hvorfor stortingslistene til høsten Morgenbladet 3. -16. april 2009 de ikke fikk støtte. Det er viktig for oss at vi unngår samme problemet, derfor må vi fin- Krise og krise, fru Blom. De uvillige slipe på utlysningsteksten, sier Rolf Norås til Medias nye favorittord nå for tida er Det blir ikke regjert godt før de kommer til å Rogalands Avis. finanskrise. Alt og alle skal koplast til denne regjere som ikke har lyst til det. Rogalands Avis 25. mars 2009 krisa i ei eller anna form. Men her i Suldal Platon, (427 - 347 f. kr), gresk filosof har me så langt ikkje blitt spesielt råka av den KOMMUNIKATØREN 60—61 Bjørn Kvalsvik Nicolaysen Bjørn Kvalsvik Nicolaysen har arbeidd ved Universitetet i Bergen og Université March Bloch i Strasbourg. Han arbeidde 1996-98 med kunst- og kulturformidling ved HiS og har vore professor i lesevitskap ved Universitetet i Stavanger (tidl. HiS) sidan 2002. M.a. leiar for mastergradsprogrammet i lesevitskap og Literacy Studies. Kvifor er finansfolk blitt så vulgære? ”Oh, I wasn’t aware that this was supposed to be a happy event.” Det utbraut dronning Elisabeth då det skulle takast bilete av alle leiarane på G20-konferansen i London. Ho sat midt i fremste rad og lyste opp (”som ein stor rosa bombom”, skreiv den franske avisa Libération), og fotografen ropte til den masete forsamlinga av statsleiarar at dei måtte smile. Replikken frå dronninga fekk fram ein del smil, rett nok dels energiøkonomisering, for å få ei meir berekraftig utvikling. Mange nervøse. Straks etter at fotografen var ferdig, tok den italienske regjeringar har måtta gjere ein uventa u-sving i retorikken. Særleg presidenten Berlusconi til å huje og veifte for å få merksemd hjå i Frankrike diskuterer intellektuelle om dette verkeleg inneber eit Obama. Elisabeth II sa då med kald, gjennomtrengande aristokrat- skifte, eller om vi no berre får pervertert det offentlege språket stemme: ”But why must that man be so loud?” Som kjent tyder over heile den vestlege verda, slik at vi gløymer at vi må konstru- ”loud” på engelsk ikkje berre høgrøysta eller bråkete, men også ere oss nye ønskjedraumar og forteljingar om kva vi vil her i skrikande i overført tyding; påtrengjande, vulgær. verda. ”Why must that man be so loud?” er eit utmerka spørsmål. Kvifor Kulturforskaren og forfattaren Christian Salmon (Paris), ein av har ikkje berre finansfyrstar, men også statsleiarar, eigedomsme- dei som grunnla Forfattarparlamentet i 1993 og sidan arbeidde klarar, bankdirektørar, og allslag institusjonsansvarlege som har med å etablere friby-ordningane i mange år (han kjenner difor gått inn for New Public Management, vorte så vulgære? Dei vil Stavanger), meiner at det er ein viss forteljemåte som er blitt slett ikkje slutte å glise feitt over eigne profittmulegheiter. Og for etablert. Dei siste 20 åra er alle kulturelle skilje nedprioriterte fleire av statsleiarane, særleg Frankrikes president Sarkozy, er til føremon for tanken om personleg økonomisk suksess som det eit hovudføremål å gjenvinne tilstanden frå før krisa, nemleg å meininga med livet. Nyskaping er blitt noko anna enn forvaltning halde fram med å la bankane låne til høgst risikable føretak, hed- og fornuftig hushaldering; endring eit gode sjølv om ein ikkje har gefond og tvilsame ordningar skal ikkje utan vidare regulerast. klare mål og særleg om ein misser demokratisk kontroll. Salmon har laga omfattande analysar av koss det amerikanske samfun- Under dekkje av krisetiltaka går det, iflg. viktige observatørar som net er blitt gjennomtrengt av forteljingar med krav til individa som The Herald Tribune, New York Times, Le Monde Diplomatique og heltar, frå krigs-dramatikk via politisk fiksing til fiktiv økonomi der andre, føre seg ”svartvasking” av offentlege midlar; styresmaktene same pengane blir investerte fleire gonger og enkeltmenneske misser oftast kontrollen over disponeringa etter at midlane er lever på umoglege draumar. No meir enn antyder han at det kan overførde. Om der er til dels store skilje i måten G20-landa prakti- vere på tide å sjå til Skandinavia, der ei viss form for puritanisme serer støttetiltaka på, er det oftast ikkje dei ulike næringane, eller med arbeidsmoral og ansvarskjensle framleis har overlevd. Vi må låntakarane anten dei er personar eller firma (Tyskland er her gjenvinne ein ny forvaltningslogikk, hevdar Salmon. hovudunnataket, der har låntakarane fått omfattande garantiar), som får stønad, men just dei bankane som sjølve er årsaka til Om Noreg eller for den del Vestlandet er noko ideal, all den tid krisa. Avgåtte leiarar spaserer av garde med millionbonusar. Kjell Inge Røkke, som eg heilt sidan ungdommen har rekna som ein heidersmann om enn flink til å sno seg, no brått ser ut til å ha Rett nok sette G20-møtet opp ei lang rad planar for å regulere lurt partnarar og regjering opp i stry, og kvalifiserer til at gamle arbeidet framover; i seg sjølv eit storhende. Såleis er Verdens Kåre Willoch kallar honom for ”rovdyr-kapitalist”, ja, då kan det vel Pengefond styrka og kontrollane skal bli omfattande. Alle indus- vere tid for at vi tenkjer over våre eigne føresetnader for å snakke trialiserte land skal satse stort på utvikling av alternativ energi og om våre mål i livet, også. Profesjonell folkelighet, Møtelokaler med ÁeksiEilitet og det lille ekstra... grønt gress! Viking konferansesenter har møtelokaler med det lille ekstra. Utsikt til det enorme tribuneanlegget og norges grønneste gressmatte er en påminnelse om verdier som strekker seg lenger enn bare kampen om ballen; viktigheten av lagspill og kampen for å oppnå resultater. Alle lokaler inkluderer prosjektor med lerret, trådløs internettoppkobling og penn/papir. Vi har 45 møtelokaler som fungerer som møterom fra 2–200 personer. Vær tidlig ute, begynn planlegging av julebordet nå. Vi har kapasitet til selskaper opp til 550 personer i ett og samme lokale, eventuelt 1500 fordelt på husets tre etasjer. Vi møter våre gjester med kompetanse og kreativitet, og skreddersyr opplegg tilpasset ethvert behov. Ønsker du å bestille bord til en av Vikings hjemmekamper – ta kontakt! Jåttåvågveien 11A, 4020 STAVANGER www.viking-konferanse.no Tlf 51 32 97 19, [email protected] STYRELEDEREN 62—63 Rasmus Kvassheim Forus-området mister sine konkurransefortrinn! Vår eventyrlige økonomiske vekst gjennom flere tiår har blendet oss totalt for langsiktig planlegging. Region- og infrastruktur, kollektiv- tilbud eller rettere sagt mangel på sådan, og tiltakende køer spesielt knyttet til området Sandnes – Forus – Stavanger, tiltrekker seg nega- tiv oppmerksomhet både på den enkelte arbeidsplass og i mediene. Sammen har vi utviklet kulturmessige særtrekk som kjenneteg- til, men i en overgangsperiode bør gratisløsninger vurderes for nes med kjappe kortsiktige løsninger. Kravet til økt effektivitet personbefordring til og fra arbeidsstedet. og produktivitet tiltar i næringslivet, og da frustreres vi av hem- Over tid vil næringslivet ved ny- eller reetablering av virksomhe- mende rammevilkår og manglende konkrete tiltak forankret i ter tilpasse veksten for Forus, vesentlig gjennom valg av alter- langsiktige planer. nativ lokalisering med ønskede kvaliteter. IRIS-rapporten som ble bestilt av Næringsforeningen anslår Hvilke krav vil nye arbeidstakergrupper stille til bo, leve, utdan- regional befolkningsøkning i perioden frem til 2040 til 100.000 ning, lokalisering og mobilitet? Arbeidstakerne må tydeligvis personer. Til sammenligning har Forus- og Lura-området og også i framtiden innstille seg på å krysse mange kommune- Sandnes sentrum i dag til sammen ca 40.000 arbeidsplasser. grenser og dårlig infrastruktur. Av Sola kommune sine 17.000 Er vi posisjonert for denne veksten? Svaret er et klart nei! arbeidstakere er hele 4.500 netto innpendlere. Utfordringene med hvor mange kommunegrenser og bompengestasjoner inn- Myndighetene vil tvinge arbeidstakerne over til et kollektivtilbud byggerne innenfor førti minutter transporttid mellom hjem og som langt fra dekker forventningene i næringslivet. Det betyr arbeidssted skal krysse, kommer til å forbli en utfordring for økte køer, som er ensbetydende med redusert konkurranseevne oss i mange år framover, skal vi tro politikerne. for de aller fleste næringsdrivende på Forus. Dette bør bekymre ikke minst den yngre del av den arbeidsføre Konkurransefortrinnet til Forus-området er med andre ord i del av befolkningen. ferd med å forvitres. Nye utviklingsområder som for eksempel Hinna Park og Paradis Kompetanse er vi enige om er en kritisk suksessfaktor. har unike muligheter til å utvikle løsninger innen kollektivtil- Kompetente mennesker stiller som kjent store krav til kvalitet, bud, miljø og rekreasjon med vesentlig høyere attraktivitet. hvilket de vil kunne finne langs jernbanelinjen når lokalisering Morgendagens arbeidstakergrupper vil klart vektlegge disse søkes. Nedprioritering av utfordringer innen region- og infra- kvalitetene. struktur på Forus gjennom mange år vil gi andre næringsområ- der klare konkurransefortrinn. Svært mange arbeidstakere er innpendlere til respektive kom- muner på Nord-Jæren og opplever daglig manglende kollektiv- tilbud, noe forbedring siste år til tross. Ja, adferdsendringer må Møter i Næringsforeningen Mai og Juni 2009 05.05.09 19.05.09 05.06.09 Food & Design Norrøna-konferansen BØRSKANDIDATER Konferansen 10:00 Rosenkildehuset Måltidet Hus, Stavanger Stavanger-regionens mest tradisjons- 11:00-1300 0800-1600 rike næringslivskonferanse gjenopp- Status for Rogalandsindeksen. Vi ser I forbindelse med åpningen av står! Vi vil presentere et spennende på utvikling og utsikter for aksjene i Måltidets Hus, arrangeres Food & program med fokus på nyskapning og Rogalandsindeksen, samt presenta- Design konferansen. omstilling i næringslivet i regionen. sjon av nye selskaper. Vi ønsker næringsmiddelprodusenter, dagligvarekjeder, HORECA-bransjen 26.05.09 og designbyråer hjertelig velkommen! Varehandelsrapporten Nye Hvordan arbeider noen av Nordens 08:00 fremste bedrifter med bruk av innova- Hvordan har finansuroen slått inn på sjon, design og forbrukerinnsikt? detaljhandelen? medlemmer: Hva har verdensmester Geir Skeie Sparebank 1 SR-Bank presenterer til felles med bedrifter som Arla, den såkalte Varehandelsrapporten. Næringsforeningen i Stavanger- McDonalds og Nespresso? Banken har utviklet et arbeidsverktøy regionen har fått flere medlemmer Hva kjøper fremtidens forbruker? for å måle varehandel og personlig siden 13. mars. Her er de nye med- Du får oppleve en spennende meny av tjenesteyting for Hordaland, Rogaland, lemmene: foredragsholdere fra inn- og utland Aust-Agder og Vest-Agder. Rapporten Synergi Services AS med tanker om nåtid og fremtid. er de siste årene møtt med stor inter- Bag & Beautiful As esse både i næringslivet og innen BME - Avdeling Stavanger 07.05.09 offentlig sektor, og er en viktig diagno- Stjernetreff: Fremtida sestiller for regionens næringsliv. Nofima Norconserv AS Fjordkjøkken AS finnes i en krusedull Déjà Vu Delikatesser AS Sandnes Brygge 29.05.09 HD Oil Technology As 18:00-2100 Lederskolen: Ledelse Stjernetreffene er et initiativ fra som yrke og fag - framti- Nordbø Maskin AS Næringsforeningens ressursgruppe dens ledere Pangeo Norse As for gründere, og det er lagt vekt på BI Stavanger London Offshore Consultants Norge A/S tid til mingling, erfaringsutveklsing 08:30 Hellebust International Consultant og nettverksbygging blant deltakerne. Sesongens lederskole avsluttes Footprint Tore Lie Gjest i mai er HC Medlien, verdens- med et halvdagsseminar på formid- minister i Lucky Næroset - den lille Tribe AS dagen. Spørsmålet som stilles er bygda som skapte gull av gråstein. OSM People AS hvordan framtidens leder skal være. Vex Global AS Sesongens lederskole avsluttes i Tankevekker HC Medlien holder ikke lokalene til BI Stavanger, og det blir foredrag. Men forestillinger. Fordi lagt opp til et halvdagsseminar på for- det handler om å bruke fantasien middagen. Spørsmålet som stilles er til det den er til for; å forestille seg. hvordan framtidens leder skal være. Forestille seg hva framtida vil bringe Det blir foredrag, paneldebatt og topp- av gleder og muligheter. Forestille ledere som vil dele sine erfaringer seg hva man kan gjøre for å få det til. med deltakerne. Forestille seg noen nære muligheter Hovedforedragsholder: Professor og nye, rare, utenkte tanker. Johan Olaisen m.fl. SIM Renhold slik du vil ha det! Vi har gjort et lite navneskifte. R & K Service tilbyr løsninger for: Renhold & Konsulentservice AS • Små og store kontorbygg er forenklet til R & K Service AS. • Institusjoner • Sykehjem R & K Service tilbyr store og • Hotell og overnattingssteder små renholdspakker tilpasset varierte behov. Felles for alle oppdrag er at du får forventet Kvalabergveien 21, 4016 Stavanger Telefon 51 90 50 00 kvalitet – og vel så det – Telefaks 51 90 50 09 E-post: [email protected] til riktig pris. www.rkservice.no jehZ$jeii[6l_jWb$de _d]X`eh]$adkji[d6l_jWb$de ij_]#Whd[$f[Z[hi[d6l_jWb$de J[b[\ed/',*&+&* J[b[\ed/')((/)( J[b[\ed*'+(&/(/ *)')IWdZd[i *)')IWdZd[i *)')IWdZd[i LWiiXejd'' LWiiXejd'' LWiiXejd'' L_jWb JehZJ´ii[ ?d]X`´h]Adkji[d Ij_]#7hd[F[Z[hi[d Åf[di`ede]\ehi_ah_d]\ehb[Z[h[e]d´aa[bf[hied[h Å=eZel[hi_aj ÅZ_dX[Zh_\jif[di`ed#e]f[hiedWb\ehi_ah_d][h el[hf[di`ediaeijdWZ[d[ L_jWbaWd^`[bf[Z[]c[ZhZ]_ld_d]ec0 jj[e]aWdl³h[c[Zfj_bjh[aa[Z[X[ij[c[ZWhX[_Z[hd[$ F[di`ed#e]f[hiedWb\ehi_ah_d][h[h[jWjjhWaj_lj]eZ[\ehWdiW b[l[h[he]iWbb[´lh_][f[hiedWb\ehi_ah_d][h\ehZ_dX[Zh_\j$ [dÓdWdi_[bbjod]Z[e]jho]]^[jiecaecc[hZ[]j_b]eZ[$L_jWb cj_Z_] _Wb\[bj"e]iec[dZ[bWl:d8DEH#aedi[hd[jh[fh[i[dj[h[hl_iW L_jWb[hb[Z[dZ[_Deh][fj`[d[ij[f[di`ed$:[jj[[hlhjif[i >[b]["*+h ¼Dh_ddiWji[dl[hZi[jj[i"oj[hZkc[h½ L_jWb[hF[di`ediif[i_Wb_ij[d o n . r e b m a h c - r e g n a v a t s . w w w å p d e m g l ø f – t r a l k t r a n s m a r g o r p t t e l p m o K I B r o s s e f o r p , g n a v e R d n i v i Ø , I B r o s s e f o r p , n e s i a l O n a h o J : e n r e d l o h s g a r d e r o f t n a l B Paneldebatt • • Unge ledere setter nye standarder nye setter ledere Unge • • Framtidens ledere Framtidens • • Ledelse i krise og etter krise etter og krise i Ledelse • • Lederskap i endring i Lederskap • i a m . 9 2 r a n i m e s s g a d v l a h d e m s e t t u l s v a n e l o k s r e d e L Norrønakonferansen 2009 Næringsforeningen er svært glad for å ønske velkommen til Norrønakonferansen 2009. Dette er en av landets eldste og mest tradisjonsrike industrikonferanser. Perspektivet er imidlertid, som alltid, fremoverskuende. Her er noen av dem du vil oppleve på årets konferanse: Program: En fremtidsrettet politikk for nyskaping og omstilling. I Norge og i Rogaland. v/ Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad. Hvor går Stavanger-regionen? Oppdaterte scenarier 2020. v/Martin Gjelsvik, Stavanger Innovation Centre og Ole Berrefjord, Berrefjord & Thomassen AS Hvor viktige er de kreative næringene for økonomien? Offentliggjøring av IRIS’ rapport omkartlegging av kreative næringer. v/ Kari Jøsendal, IRIS Finanskrisen - en nødvendig korreksjon for videre vekst og utvikling? v/ Tore Medhus, konserndirektør, bedriftsmarkedet, i SpareBank 1 SR-Bank Rogalands viktige vei fra oljefylke til energifylke. Innledninger ved David Loughman, adm. dir Norske Shell og Per Terje Vold, adm. dir. OLF. Paneldebatt med sentrale energipolitikere fra Rogaland: Ketil Solvik Olsen, Frp Tore Nordtun, Ap Siri Meling, H Hallgeir Langeland, SV Debattleder: Hallvard Ween, regiondirektør, NHO Rogaland Vitenfabrikken, Sandnes Deltakeravgift: kr. 600/1000 Tirsdag 19. mai kl. 0830-1400 Påmelding innen 15.05.09 www.stavanger-chamber.no NYTT OM NAVN 66-67 Ingvar Falnes Ingvar Falnes Session best på markedsføring Solberg Solberg (50) er ansatt som Kommunikasjons- Brettbutikken Session danket ut flere tradisjonsrike bedrifter og kommunika- direktør for ble kåret til Årets markedsfører i regionen. Sessions målgruppe er sjonsdirektør Marathon i første rekke skatere, snowboardere og surfere. Prisen ble delt ut for Marathon Petroleum av Markedsføringsforeningen i Stavanger under Markedsgallaen Petroleum Company Norway i Folken, meldte Stavanger Aftenblad 27. mars 2009. - Hva er Company i Stavanger. markedsføringsfilosofien til Session? - Vi legger et stort personlig Norway i engasjement ned i det vi driver med, møter kundene der de er - på Stavanger. Solberg har lang fartstid innen oljebransjen. fjellet, i miljøet - og markedsfører oss kanskje på en annen måte Han ble utdannet i Hærens Samband og har kom- enn de tradisjonelle bedriftene, sa kjedeleder Trond Erik Husvæg. munikasjonsutdanning fra Møre og Romsdal distrikts- Juryen mener de stavangerbaserte gründerne har svært høy høgskole samt journalistutdanning ved universitetet troverdighet i brettmiljøene. De benytter seg av nye medier som i Stavanger. Solberg har siden 1998 arbeidet som Facebook og arrangerer sosiale events og konserter for kundene, Informasjonssjef for Phillips Petroleum og senere uten at de prøver å pushe produkter på dem. - Session har også ConocoPhillips ved kontorene i Tananger og hovedkon- bygd opp sin egen troverdighet gjennom aktivt å engasjere seg i toret i Houston. utviklingen av anlegg, og samarbeider ofte med klubber og kom- muner, heter det videre i begrunnelsen. PRINTERS Størst utenfor Oslo. Av alle aktører innen headhunting i Bergen, Trondheim og Stavanger er Mosaique størst! Vi fi nner rett kandidat til den ledige jobben, og vi hjelper den erfarne lederen med et jobbskifte. STEN PÅ STEN. Mosaique har hatt sunn vekst siden starten i 2001. Vi har tatt oss tid til å etablere et solid fundament for gradvis utvidelse av virksomheten. Nå er det aller meste på plass, og vi har et En fremtidsrettet politikk for nyskaping og omstilling. I Norge og i Rogaland. klart mål om å bli markedsleder innen våre kjerneområder: Olje & gass, IT, økonomi og ledelse. HODE FOR HODER. Vi opererer nok litt annerledes enn våre konkurrenter ved gjennomføringen av hvert oppdrag Hvor går Stavanger-regionen? Oppdaterte scenarier 2020. – det gjelder både metode og kompetanse. Rådgivere med universitetsgrad innen HR-fag får gjennom tette dialoger en dypere forståelse av både arbeidsgivers og kandidatens behov. Vi har rett og slett neser og hoder for headhunting. Hvor viktige er de kreative næringene for økonomien? GANG PÅ GANG. Våre kunder kommer igjen – og igjen. Kandidater og arbeidsgivere sier at Mosaique består av upartiske og dyktige rådgivere, og de anbefaler oss til andre. Kanskje fordi ingen i vår bransje kjenner Stavangerregionen bedre enn oss. Og kanskje fordi vi også har kontaktnett utover i Europa. Finanskrisen - en nødvendig korreksjon for videre vekst og utvikling? ”Mosaique fungerer ofte som en sparringpartner for våre oppdragsgivere. Vi er klar for ditt oppdrag – enten du vil ha ny medarbeider eller ny jobb. Derfor kan vi stolt si at der andre leverer kun ”hoder”, gir vi langsiktig bistand til Rogalands viktige vei fra oljefylke til energifylke. rekrutteringen.” Headhunting Roar Dybing, daglig leder EN KLOK INVESTERING 6ERKSGATEN 3TAVANGER 4ELEFON % POST INFO MOSAIQUENO s WWWMOSAIQUENO Rosenkilden distribueres til private og offentlige For mer informasjon kontakt: virksomheter på Jæren og i Ryfylke. Helge Gunnar Nesse på telefon: 51 51 08 85 eller 952 16 622 eller e-post: [email protected]. Priser 2009: (størrelser angitt med BxH) Helside: (utfallende) 210x297 mm, 186x270 Kr. 17.850.- Frist for innlevering av materiell for neste nummer er 11. mai Halvside: 186x134 mm (ligg.) Kr. 10.500.- Trykk: Kai Hansen Trykkeri AS Kvartside: 186x65 mm (ligg) Kr. 5.750.- Innstikk: pris etter avtale. Fem prosent rabatt for medlemmer. B-blad Returadresse: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Postboks 182, 4001 Stavanger 'JR SOM ALLE VkRE MEDLEMSBEDRIFTER ¯ +UTT DINE KOSTNADER 6I HJELPER DEG 0k GRUNN AV VkRE GODE FORSIKRINGSLSNINGER ADMINISTRATIVE 3PAR PENGER LSNINGER OG VkRT FORDELSPROGRAM TEGNER NORSKE BEDRIFTER DAGLIG MEDLEMSKAP HOS OSS "LI MEDLEM I DAG 6I ER ET VIKTIG TALERR OG FORHANDLINGSPARTNER FOR ALLE SMk OG MELLOMSTORE BEDRIFTER I .ORGE +UN 3OM MEDLEM FkR DIN BEDRIFT TILGANG TIL BLA ✔ +ONKURRANSEDYKTIGE LSNINGER FOR YRKESSKADEFORSIKRING OG /40 ✔ +OMPLETT BILORDNING TIL EN HYGGELIG PRIS ✔ &IRMAHYTTEORDNING MED LEILIGHETER I &LORIDA "ULGARIA 3VERIGE OG .ORGE PR kR ✔ 'UNSTIG ORDNING FOR FAKTURAKJP ✔ 2IMELIG OG ENKELT (-3 SYSTEM (-3 KURS TIL GUNSTIG PRIS 6kRT NESTE (-3 KURS I 3TAVANGER ½NNER STED ONSDAG KL Kontakt oss for nærmere informasjon: Asbjørn Klaus Tor-Magne Mæland Endresen Helleren 3MkBEDRIFTSFORBUNDETS 3TAVANGERKONTOR %STERVEIEN 4ANANGER 4LF WWWSMAABEDRIFTSFORBUNDETNO ¯ POST SMAABEDRIFTSFORBUNDETNO