, ,

...... :.';:...... i...... Stavangeren

NR 2 JUNI 1998 ISSN 0806 -184 X

Side 3 En glad amatørs bekjennelser Av Jan Gjerde Side 4 Kulturhistorisk skilting på plass Av Erling Somme Kielland Side 10 "Byens sykehus 100 år" Av Lars Vaage ... Side 14 Stedet er Vågen. Av Håkon Norås .. . .:a:.. . . Side 18 ...... Bilde fra en gammel by Av Jan Gjerde ..,. .. Side 22 Hvor er vi? Side 23 En by tar form Side 25 Arrangementer Side 27 Mer -historie på frimerker

>:.t..... Av Fredrik Hagemann ...... Side 29 Medlemsoversikt ...... c.:...... Utgs av Byhistorisk Forening Stavanger...... Redaksjon: J. Gjerde (red) K. Mossige, B.K. Aarre. l'ostboks ...... 351, 4001 Stavanger. Medlemskapabonnement tegnes ved ...... betaling av kr 150,- til konto 3201 25 37 300. viktig i .L:-*-":.

KØHL

ode, gamle Hillevågsveien har gjennomgått store forandringer de siste årene. Husrekkene på begge sider er nå på det nærmeste borte. GSom en kjent Hillevågsgutt sa det: Jeg ser rett fram når jeg kjører gjennom dagens Hillevåg. Bokn, Bøe, Hanna Larsen, Heggheim og Hallo-Larsen er forlengst blitt historie. Hillevaag & Olte Fabriker, Hille- vaag Blikemballasjefabrik, Sven Andersen Møbelfabrikk og H.A. Tme- sens brusfabrikk likeså. Nutti og Haldor lever i beste velgående, men pølse- ne er det slutt med. Men Hillevågssjevå kan du fortsatt få i Nygårds Damp- bakeri. Og tvers over gaten gjenomgår "Folkets Hus" - Kohler huset til konkursen i 1883 - en omfattende rehabilitering. Mannen bak er Michael Nygaard som hadde sin oppvekst i tilknytning til bakeriet.

Jan Gjerde En glad amatørs bekjennelser

va er det som kjennetegner oss som en kan ha verdi, så lenge det giir klart Her med i Byhistorisk Forening? Det bhva som er kreativ eller intuitiv hender at jeg mi. dette spmsmålet. Jeg hayttenkning og hva som er resultatet av svarer da gjeme at vi er med - ikke fordi forskning. vi vet mest om byhistorien - men fordi vi er de som er mest forvetne på den. Jeg tar sjansen på å bidra til de spekula- tive elementer i debatten om v& byhisto- Nå er dette et svar som SA absolutt kan rie med et frekt «spsrsmAl»: diskuteres. Uten tvil hervi blant våre medlemmer de personer som i v& tid vet an det tenkes at det er feil at by- mest om Stavangers byhistorie, det være K"avnet Stavanger bes& av leddene seg generelt eller på spesialområder. Stav og anger? Kan det tenkes at led- dene er Sta og vanger? Selv tiherjeg den gruppen som fmt og fremst er motivert av forvetenskap. Etter at O. Ryghs kjente verk Norske Etterhvert som ny kunnskap om byen Gaardsnavne nå er lagt ut på internett, er siger inn, melder det seg nye sprmsmål. det mulig å foreta elektroniske snik i ver- ket. Jeg anbefaler de som har anledning lokalhistorisk sammenheng stilles det til det, å gjme s0k på Sta og vanger Inå spmsma ved byens tilblivelse, by- ( - og gjeme også stav og anger). Re- ens alder, Domkirkens bygningshistorie, sultatet er frapperende og kan gi helt nye Erlings Skjalgssons tiiknytning til Stav- toiknjngsmuligheter av vaut bynavn. angers tidligste historie, bynavnets og (adressen er http:// www.dokpro. andre navns forklaring. Når sspørmål om uio.no/rygh_ng/rygh_felt.htlm) forskning i Vatikanets arkiver og krav om nye utgravninger under Domkirken eg p&t& ingenting. Men gleden ved A og på Skagen reises, er det med ut- Jromstere rundt i ulikt stoff - og kan- gangspunkt i msket om å vite mer. skje se og snuble over nye sammenhen- ger - er stor. Det hadde vært spennende nkelte ganger kan forsark på å finne om flologer, språkforskere eiler noen av Esvar fA en «spekulativ» karakter. våre medlemmer med annen bakgrunn, Dette i motsetning til det som kan bevi- kunne 6istes til å se nærmere på materi- ses vitenskapelig. Personlig mener jeg at en. den «spekulative» tilnærming til histori- Jan Gjerde Tre fornørde forkjempere og ildsjeler for kulturhistorisk skilting foran det første skiltet: Fra venstre kultursjef Rolf Noraas, byantikvar Elsa Grimnes og prosjektleder Erling Sømme Kiellandfva Byhistorisk Forening Stavan- ger. '2vdukingenMfant sted 29. mai, samme dag som foreningen fikk mel- ding om en ny tildeling tilprosjektetfva Olga Berentserns legat. Kulturhistorsk skilting i Stavanger: De første skilt er på plass

I tidligere utgaver av Stavangeren har vi fortalt om prosjektet 'Kulturhis- torisk Skilting" i Stavanger. Idken å utplassere skilter med byhistoriske

opplysninger i gater, på bygninger og andre steder,kommerfia der \.T: et slik arbeid nå har pågått iflere dr. Også andre norske byer har startet med liknende skiltingsprogram, og alle har valgt å bruke samme skilt- design som først ble utarbeidet av Oslo Byes Vel.

I Stavanger kommunes Kulturplan 1996 varen, representant for Kommunalavde- - 2004 heter det: ling tekniske driftstjenester, og Erling K. SmeKielland og Lars Vaage fia By- ((Kunsti uterommene blir en del av by- historisk Forening Stavanger. ens identitet. Det bør settes opp enkle skilt som presenterer kunstneren og Byhisrorisk Forenings har ansvaret verket. Det glelder ogsb ved gater, for: Foreslå objekter som skal skiltes, plasser og bygg med historiske navn, forfatte skilttekstene, innhente ruidven- enkel skilting medpresentasjon av ved- dige tillatelser, sta ansvarlig for bestil- kommende person, eller av historiske ling av skilt og finansiering av skiltene begivenheter, kan gjøre det lettere for den enkelte b identifisere stedene. Det Styringsgruppen har onsvaretfor: Ret- er et enkelt virkemiddel for b øke den ningslinjer for skiltingen, valg av skiltty- historiske bevissthet.)) pe, beslutning om objekter som skal skiltes og tekst . Som et ledd i oppfslgingen av intensjo- nene i planen tok Stavanger kommune Til gnmn for oppstarting av skiltpro- ved Kommunalavdeling Kultur, idrett og sjektet ligger en tildeling hOlga Be- kirke, hasten 1996 kontakt med Byhisto- rentsens legat. Måisettingen er at huseie- risk Forening Stavanger for å igangsette re og andre med særlige interesser et prosjekt med enkel skilting ved histo- knyttet til et skilt inviteres til A finansiere riske bygg, plasser og gater i Stavanger. dette. Derfor vil vi i tiden hoverta kontakt med huseiere og andre for a skaffe midler til det videre program. En styringsgruppe ble etablert bestaen- Nå er de syv første kulturhistoriske de av kultursjefen, byantikvaren, byarki- skiltene montert på steder med storby- historisk verdi for byen. Så sant finan- tok til å bre seg fia odetTor- sieringen fortsatt lar seg lase vil det i geiBkagenområdert - oppover sla?lnin- årene fiemover komme 8-10 nye skilter gen i bakkant, og opp til platået der hvert år. Men ikke bare på steder som Kirkegaten fiemdeles ligger. Dette fortsatt eksisterer i byen. Også skjedde i hsymiddelalderen i begynnel- bygninger og andre objekter som nå er sen av 1300 tallet, da Stavanger kan ha borte skal fi sitt minneskilt med opplys- hatt meliom 700 og 1000 innbyggere. ninger om "det som engang var" . Samtidig har dette gatelqet kanskje også hatt en viktig funksjon som vei for De fnnste stedene i Stavanger som & ferdsel mellom Domkirken og Østervåg. Mturhistoriske skilt er: Skagen - Kirkegaten eller deler av den har gen- Kirkegaten - Skagen 18 (Fred.Hansen nom sin lange historie hatt flere navn. huset) Valbergthet - Stavanger Gamle Øvre gate, Holmegaten og Urens gate. Tollbod - Rosenkildehuset og Bethania. Etter bybrannen i 1860 fikk Kirkegaten sitt nåværende navn.. Vi vil presentere disse stedene med noen fotos og litt tekst. Fremdeles inngår alle Skiltet har denne teksten: disse gatene og bygningene i bybildet, heldigvis ! Kirkegaten. Gatel0pfia 1300 talletfia Domkirken mot Holmen. Sannsynligvis Skagen: Denne gaten må vi anta er den uforandret siden middelalderen, Gaten eldste fiemdeles eksisterende gate i Sta- het lenge Øvre Gate. vanger. Gatelspet oppsto naturlig bak rekken av de tidligste sjs- og pakkhus og byghder på denne siden av Byvågen. Valbergtårnet: Valberghet er det Allerede på 1200 tallet, dvs. i hraymid- andre brannvaktihet som er bygget pA delalderen har dette med stor sannsyn- Valberget. Det fnnste hetble reist i lighet vært en etablert gate omgitt av 1658 og hadde oppgaven å være et ledd flere hus. 'Bygairden Skagen' blir nevnt i byene forsvarsberedskap. Fra Valber- flere ganger i middelalderopplysninger get var det vid oversikt over byen og fra Stavanger. havneinnl~pet,og fientlige skip kunne observeres på et tidlig tidspunkt. Det Skiltet har denne teksten: åttekantede treaniet var utstyrt med en såkalt "stormklokke", og ved bruk av Skagen. Gatelepfia 1200 talletfia denne kunne borgerbevebringen Vågabunnen mot Holmen. Sannsyn- alarmeres umiddelbart. Også ved bran- 1Zgvb uforandret siden middelalderen. nutbrudd ble klokken benyttet. Gaten het lenge Nedre gate. Dette fimste hetsto i nesten 200 år Kirkegaten: Også dette en gate må vi til 1853 da det nåværende Valbergtåniet anta har middelalderopprinnelse. Den ble tatt i bruk. Det ble tegnet av datidens ble sannsynligvis etablert da den eldste fremste arkitekt, Christian Grosch. bebyggelsen innerst i Byvågen for alvor Byggingen startet ved hsskifiet 1849150, og utgiftene oversteg etterhvert Skiltet har folgende tekst: de opprinnelige byggekalkylene langt "over tårnet". Da Valbergtamet var fer- Valbergtårnet Brannvmr& dig hadde det kostet 9000 speciedaler. 1853.1 bruk av vehedl 1922. Opprinnelig var 3200 sp.d bevilget til Arkitekt Chr.H.Grosch. Nyromansk prosjektet . s#L Fredet Tldigere stod her et 8- kanm drn i tre bygd 1658. Under store deler av byggeprosessen ble bruken av bygningen diskutert. B1.a ble det vurdert å flytte fyrlykten på Tunge- Skagen 18, eller FredHansen-huset som nes til Valberget (!) Dette medfrmte his- det ogsti kalles, er en av de vakreste og sige meningsytringer og syrlige avisar- mest verneverdige bygninger i Sta- tikler. I et innlegg om fyrlykten skrev en vanger. I tidligere tider hadde byen en innsenderen fnilgende: "Den skulde er- rekke bygårder med tilknytning til sjshus statte Mangelen af Solen, Maanen og og Byvågen på den ene siden, og en gate Stjernene, og ved Hjelp av Tryllelampen på innsiden. Særlig på Skagen og langs skulde den Vandrende finde Veien gjen- Nedre Strandgt. var det mange slike nom Ørkenen og Stavanger Bys gader eiendommer. Det var stifteren av han- med deres Brolægnings uhyre For- delshuset Plougi & Sundt, Ole Smith dybninger og Vandpsser". Plough som på begynnelsen av 1700 tallet bygget huset. Senere ble det noe Valbergtamet ble brukt som brann- ombygget og påbygget. En god beslalv- vakttani med vektere fiem til 1922, men else av bygningen ble i sin tid dert av funksjonen var gradvis blitt redusert helt Professor A.W.Brnrgger, som b1.a skrev fra 1860 årene. Etter nedleggelsen som fnilgende: vakttårn ble taniet i en periode utstyrt med en signalanordning som varslet "Dette noble hus med alle dets detaljer seilekutene om de lokale vind- er siden meget omdannet, men i fasaden forholdene. I 1932 ble byene vær- med pilastrene, og i gavlen med rococ- varslingsanordning i en periode flyttet til cospeil-monogrammer som kroner væg- Valbergtårnet. Under siste verdenkrig gen, har dette hus bevaret en oprindelig ble det brukt av den tyske marine som kjæme. Flatene er oppdelt i pilastre med obese~asjonspost. blaa farve som fiemhæver den graahvite farven paa huset. Virkningen av husets Sammen med Domkirken er kanskje ytre beror ikke bare paa hele reisningens Valbergtamet idag Stavanger sin mest hannoni, men ogsaa paa den vertikale kjente og iqnefallende bygning. Og bordklædning, en teknisk eiendomme- tårnet er betegnet som "det smukkeste" lighet som ikke forekommer i Stavanger monument Christian Grosch reiste utenfor Christiania" ogsA bakken opp mot Kirkegaten. Her var det bygget steinmurer og anlagt ter- asseformede hageanlegg der selskape- lighet og uteliv utfoldet seg. Herfra var det også en forhinlig utsikt over skip strafikken på Vågen som handelshusets familiemedlemmer sikkert ofte kom- menterte over en karaffel god vin. I Skiltet hor denne teksten: SRagen 18. Bygdrd EIdste del oppfert ca 1700 av kjepmann og reder Ole Smith Plough. Gavl og fasade fra 1787 i rokokko stil Et av byens eldste hus. Fredet.

Stavanger Gamle Tollbod: I perioden 1840 til 1905 foregikk all fortolling av varer fraktet med skip til Stavanger i den vakre gamle tollbygningen på Strand- kaien, Bygningen var i likhet med Val- bergtaniet tegnet av universitetsarkitekt Christian Grosch i senempue stil. Bygningen har - tross sin beskjedne stm- relse - trekk som viser at den er i slekt ellers, og som er noget ualmindelig i med andre og mer kjente empubygg i vore vestlandste og smlandske kystbyen samtiden, som slottet, universitiets- træ-arkitektur, mens den derimot findes bygningene i Oslo og andre kjente an- megel almindelig i det trondhjemske. legg. Den gamle tollboden er Sta- Man kunde herav ha anledning til at tro vanger's eneste monumentalbygg i denne at en fiemmed var bygmester for dette. stilen. Gatedmen er et ypperlig stykke ro- cocco-træskjærerarbeide fia Stavanger Her holdt tollerne til, og herfra rodde med Ploughs initialer i cartouchen. I roskarlene tollerne ut til seilskipene på denne dmen kan man se Stavanger- Vågen for kontroll av lasten og avgifts- haandverket utfolde sig, og maken til fastsettelse. Under lossingen av varene denne har eksistert paa ikke saa faa an- hadde ogsa roskarlene vaktoppgaver dre steder på Strandsiden." ombord, og overvaket lossingen. Det var ofte tidligere sjømenn som fikk slikt Fred Hansen eiendommen var på 1800 arbeid. tallet betydelig smeenn nå og omfattet Idag har byens havnevesen med havne- Rannebergs hermetikkfabrikk holdt b1.a fogden i spissen kontorer sine i denne til her, og senere, helt frem til 1973 og& tradisjonsrike bygningen. Stavanger kommunale Matsalg. Det var ikke mye om å gjme fm også dette huset Skiltet ser slik ut: var blitt revet ned pa 60 tallet, sammen med mange andre gamle stilrene kjarp- mannshus i området. Men det ble heldigvis bevart, restaurert, og er nå en bygnings-"juvel' mellom store grå og interessebase betong-kontorbygg på nesten alle kanter.

Skiltet har denne teksten:

Rosenkildehuset Oppfert 1812 i Louk seize sd1 som bolig for Peder Valentin Rosenkilde. (I 772-1836) Rosenkildehuset: Det vakte oppsikt, ja Eidsvollsmann, kjepmann og reder. nesten 'forargelse" i Stavanger, da reder og kjrapmann Peder Valentin Rosenkilde Betbania: Da presten og forkynneren i 18 12 - midt under Napoleonskriger, Lars Oftedal bygget Bethania 1875 var dyrtid, og engelsk blokade av nor- dette på sin tid landets største bedehusl skekysten - lot oppfme byens største forsamlingslokale. Her er det gjennom trehus ! Herskapshuset ble bygget i tiden holdt utallge Mer og gudstjenes- Louis Seizestil, og lå sammen med flere ter. Mange store vekkelser er startet i andre stme bolighus midt i byens denne bygningen, og Betania er ogsa "overklassestrsk" - dengang ved inngan- brukt til folkemøter og foredrag av gen til Øvre-og Nedre Strandgate, med mange slag fiem til våre dager. Nå har nærkontakt til Vågen og Torget. denne kjente og tradisjonsrike bygnin- Peder Valentin Rosenkilde ble valgt som gen fått en ny rolle. Den er blitt revyens Stavangers representant til "storstue" i Stavanger og omdqt til Grunnlovsforsamlingen pa Eidsvoll i Stavangeren. Men mon tro hvordan 1814. Og var her en utrettelig talsmann salig redaktnrr Lars 0. ville kommentert for norsk vilje til selvstendighet. "Den denne forvandlingen i Aftenbladets stavangerske jakobiner" ble han b1.a lederspalte ? kalt. Skiltet har folgende tekst: Det vakre huset har mot vår tid hatt en omskiftelig skjebne. Det ble ombygget Bethania Bedehus reist 1875 av pre- og påbygget og mange er de forretninger sten Lars Ofedal (1838-1900) 1sin tid firmaer og familier som i kortere eller Norges sterste forsamlingslokale med lenger tid har hatt opphold i bygningen. plass til 3500 personer. Sveitserstil. Sykehuset pd Stavangers Akropolis: ((Byens sykehus)) har ass ert 100 år

Av Lars Vaage med bidrag av Lars Chr. Sande.

Retter i middelalderen værelser for «vanvittige» - den såkalte Stavanger sykehus - Stavanger Hospital dårekisten eller dollhuset, som - har lange tradisioner. Det startet aile- det ble kalt. Navnet Asylgaten minner rede i 1270 - 71 da biskop Torgils forela fortsatt om det. for kong Magnus Lagaberter en plan om å bygge noen ((almissehus øst ved Pe- Den kombinerede Indreining derslarkem for å kunne legge inn fattige Utover på 1800-tallet vokste Stavanger syke heller enn at de som fm skulle bære sterkt, og det gamle, lille sykehuset og syke og elendige, tildels nesten dsende, de andre bygningene som hørte til holdt på legd 6-a &d til gård i byen. Dette var ikke mål. I 1847 sto «Den kombinerede begynnelsen til hospitalet i Stavanger, Indretninp) ferdig med et sykehus med som lå der hvor Arkaden ligger idag. plass til 30-40 pasienter, arbeidsanstalt Navnet Hospitalsgaten minner fremdeles og fattigstue, samt dollhuset. Det gamle om dette. hospitalet ble revet. På sykehuset lå det noen få skadede, men fmst og fremst var Stramme budsjetter - ikke noe nytt det pasienter med smittsomme sykdom- mer - kolera, kopper, difteri, skarla- Vi vet ikke SA mye om hospitalet i sen- gensfeber og lungebetennelse. Pasiente- middelalderen, bortsett fia at skonomien ne lå stort sett om hverandre. Tuberku- var dårlig - stramme sykehusbudsjetter lese og syfilitikere lå sammen med de er ingen ny oppfinnelse, heller ikke kutt i andre. Mange var dårlige uten kontroll budsjettene. B1.a. ble dagpengene i 1771 med de naturlige funksjoner - luften og skåret ned til 4 skilling, samtidig som lukten i sykerommene var deretter. I det ble bestemt at «hospitalslemmene» lengden kunne dette ikke fortsette, og i skulle holde seg med maten selv. I 1786 1889 angrep Alexander Kielland institu- ble det bestemt at det skulle innredes to sjonen i en serie krasse artikler i avisen han var redaktm for. Stavanger sykehus på et postkort fra tilgi at 100-Arsjubileet 3. november 1997 årene like etter brhundreskflet. Vi ser gikk ubemerket forbi. forresten helt til venstre litt av den gamle paviljongen som så sent som i Den unge arkitekten, Hartvig Eckhoff, 1960-årene huset barneavdelingen med hadde derede tegnet teatret, twnhaiien overlege Tvererbs som pioner. og Stavanger Muskum, SA sykehuset var hans fjerde bygg på den lille byden Nytt sykehus på Skjævelands- over Breiavatnet. Det var ikke til å und- res over at noen fikk visjoner og snakket I a~ril1891 ble det satt ned en komite om Stavangers Akropolis. Det var den med mandat å vurdere bygging av et nytt bygningen som senere ble medisinsk sykehus. Det ble en lang prosess med avdeling og som idag huser seniraladmi- intense diskusjoner både om plassering nistrasjonen til Fylkeskommu- og stmelse. Både Hillevåg, Holmegenes ne, som sto ferdig i 1897. og Skjævelandsstykket var på tale, men til slutt ble Skjævelandsstykket valgt. Pioner-årene Sommeren 1897 sto sykehuset ferdig Sykehuset fikk som sin fsrste sjef en med plass til 119 pasienter. 25. august fremragende lege, Axel Cappelen, hvis flyttet de fmte pasienter inn og 3. no- byste i dag står utenfor inngangen til vember 1897 var den offisielle åpning. rmtgenavdelingen. Han hadde tidligere Det er vanskelig å arbeidet ved Rikshospitalet og er kjent som den fmste som ;pererte på et ie- vende hjerte da han sydde igjen et ligheter, som i grad satte sitt preg på skudd& i et hjerte med 10 sting. Man- sine avdelinger. Men en sykepleier må nen overlevde og hendelsen ble omtalt i nevnes særskilt - Borghild Slettedal, aviser og tidsskrifter verden over. Det oversøster på kinugisk avdeling. Liten gikk gjetord om (anhakeldoktorem)på og tett var hun, men hun utsdlte ro og Stavanger sykehus. Theodor Dahl har makt. Hun forlangte orden og renslighet skrevet en morsom stubb om jærbonden på avdelingen, og om det så var overle- med (wyg på » som banket på i gen selv så måtte han pent rusle av sted privaten til overlege Cappelen for å tak- og bytte fiakk hvis søster Borghild opp ke for en brokkoperasjon. daget en blodflekk på menhans. Pa- sientene skulle ikke skremmes med blod Da Cappelen hadde Mert ved sykehuset i på en kirurgisk avdeling. Hun bodde på 25 ai; ble det laget et festskrift til hans sykehuset og holdt dedder i sin hhd. ære, elt med solide vitenskapelige ar- Da hun sluttet, måtte det tre stillinger til tikler som vitnet om det vesentlig hrsyere for å erstatte henne. nidde medisinske behandling hadde utviklet seg til i hans tid. Da Cappelen Rmtgenavdeling fra 1938 dsde, ble han avløst av Ragnvald Inge- 1 1938 ble DamG~erding overlege brigtsen, som etter noen Ar ble overlege ved den nyopprettede rmtgenavdelingen og professor på Rikshospitalet. på Stavanger sykehus. Gjerding var en overmåte kunnskapsrik mann og et u- Utvidelser i meiiomkrigsårene sedvanlig lint menneske. Det & et stort Sykehuset ble etterhvert for lite og i be- tap da han dsde i 1958. I 1958 kom for- gynnelsen av 20-årene startet arbeidet på mig sykehusets fmte gynekolog, Knut det som skulle bli kirurgisk avdeling. Hoftun Knutsen til sykehuset. Utviklin- Likeledes ble det bygget et mindre bygg gen hadde gatt raskt opp til et 4delt sy- i samme vakre stil nedenfor. Det ble kehus. epidemisk avdeling - i det daglige kalt 9 og 10. En ny tid: Sentralisering I 1964 ble sykehuset overtatt av fyikes- Den som overtok den nye kirurgiske av- kommunen og ble en del av Sentralsju- deling var overlege Alexander kehuset i Rogaland (SIR), og 10 år sene- Brinchman Brekke. Han ble i 1951 min re reiste det nye, store sykehuset seg ved fmste overlege, og som den hme av den Rogaland sykehus. Tilbake på Stavanger gamle skole han var, vi1 han alltid for sykehus ble etterhvert rmtgen, geriahi meg være overlegen med stor 0. Medi- med rehabilitering og en hudpoliklinikk. sinsk avdeling ble overtatt av overlege Den nye hjelpemiddelsentralen startet Einar Larsen. Da han dsde i 1944, ble også der. I begynnelsen av 80-Arene han ettdgtav overlege Torolf Holst overtok fikeskommunen stmtedelen av Larsen. Nå var det selvfølgelig ikke sykehusets bygningsmasse til administ- overlegene som drev avdelingene alene, rasjonslokaler etter en ganske intens men noen av dem var markante person- strid. ingen fortalte almenheten at hele toppetasjen på den gamle medisinske avdeling var bygget av knusktnrrt tm- Stavanger sykehus har spilt en sentral mer. Ingen brannsjef i verden hadde gitt rolle i byens liv de siste hundre år. Utal- dispensasjon til å drive sykehus i dette lige liv er blitt reddet her, uendelig mye bygget hvis noen hadde hird å søke. helse er blitt gienopprettet her, utallige Men det hadde man klokelig unnlatt! stavangerliv er blitt født her og utallige stavangerborgere har endt sine dager Stavanger sykehus var også mitt syke- her. Stavanger sykehus fortjener å min- hus, og jeg må si at det var med vemod nes. Det fortjener å feires. Men husk - og med en klump i halsen jeg etterpa ennå er det sykehus her i det gamle sy- gikk gjennom de tomme og ryddete sa- kehuset, ennå fortsetter et velsignelses- lene - fremskrittet har sine sider! rikt arbeide her. Fortsatt kan folk i Stav- anger sende taklaiemlige blikk opp mot de vakre bygningene på Stavangers Fra Stavangers Akropolis f0r brhundre- Aicropolis! skiftet Lars Vaage Litografi etter tegning av Atkinson, *)Stav.Museum Stedet er Vågen

yhistorisk Forening hadde 10. feb- I et lite innlegg tillot jeg meg å stille et Bruar besøk av Finn Bringsjord, som spsmålstegn ved denne teori. Jeg vil i et dyptplsyende foredrag om Stavan- også nevne fslgende: gers opprinnelse, basert på b1.a. riksar- kivar Asgaut Steinnes' granskinger i for- eilleden (unnskyld:- leia) Husabs; - bindelse med navnet Husebs som kon- SHundvåg er slett ikke noe rent far- gens forvaltningssenter og forrådshus. vann. Her finner vi i tur og orden, fia På et kart trakk foredragsholderen en nord til sm, disse skjærene og grunnene: seilleds-linje fia gården Husabø på Hundvåg til Østervåg i Stavanger, og I) Et lite, ikke navngitt skjær vest begmet dermed sitt syn på hvorfor for Tarmmerodden, like sør for byen vår suleha tatt sitt utgangspunkt Husabø. nettopp der, i Stavangers sstre havn, og 2) Kattaskjæret, ca 150 meter sm- ikke i Vågen. vest for Nyhavn 3) Majoren, pluss tre skjær uten- ginalt syn. Journalist Jens Amundsen for lanserte det allerede i 1950-&ene. Han 4) Plentingen tok utgangspunkt i de loddrette stripene, 5) Natvigs Minne «stavene» på den bratte vestvendte fjell hammeren Valberget. Her måtte fjorden, Selv om havnidet for 1000 & siden var senere byen, ha fiitt sitt navn. Se også noe hsyere enn idag, reduserer ikke AagArds kartskisse 6a 1716, gjengitt i dette faren. Kanskje tvertimot, n& en forrige utgave av Stavangeren. Her kan tenker på de tre siste hindringene, som en se fjellformasjoner som minner om opplagt kunne ske risikoen for grunn- staver. støting. For egen regning vil jeg tilfbye: Stavene Som 14hg&k jeg ofte lov til å sta var ikke synlige utenfor fjorden (innb ved rattet på Nyhavnsferjen (ferje- pet), bare inne i selve dgen. Og de ble eieren, kaptein Knudsen, skulle bare ha vel ikke sett og navngitt av noe enkelt- visst det!). Men ferjefmeren, en snild menneske, men av mange - og det må ha kar som jeg brakte mat og kaffe, sa gjer- vmt tilreisende, for folk pA stedet ne: «Pass på stagen!)).Den stod på Kat- trengte ikke noe karakteristika for fjor- taskjæret. den. Vi har lov A tro at her har vært virk- somhet, lasting og lossing, etterhvert Ifialge utsagn fra tidligere havnefogd og bebyggelse og beboelse. losoldermann Sigurd Lura (W 1982) byr sstre havn pA tryggere forhold enn Innseilingen var trygg. Ingen skjær eiier Vågen. Javel, gjerne det. Men da snak- grunner. Og den framherskende vindret- ker vi om to forskjellige ting. Idag har vi ningen i vinterhalviiret, smosten, tar ikke store kaianlegg, med pirer og utstikkere, her. forsynt med diverse bygg og der for faktisk rene moloer. For 100 Ar siden Jeg M1 og& minne om mitt innlegg i for- var her bare en naken strandluije, uten rige utgave av Stavangeren om bya vern mot ubehagelig vind og sjsgang. Staffa pA Hebridene. Disse var under Og husk at terrenget h den sstlige tup norsk politisk og militaer dominans h pen av Holmen smestover mot det 1093 til 1266, m.a.0. fra Magnus Berr- som idag er Nedre Holmegate lA flatt og bdt til hans navnebror Magnus Laga- lavt, ja delvis under vann. Det gjorde det b&, som avstod dem til skottekongen så sent som ved midten av fomge år- mot en fast Arlig avgift pA 4000 mark hundre, fim utijdlingen. sslv. Det er slått fast at 70 % av steds- Med andre ord: Østendg var in- navnene på Hebridene er av norsk opp gen ideell havn i tidlig middelalder. Og rinnelse. - En av disse syene har stup- navnet: Østendg. Øst for hva? bratte bergsiden ned mot havet, med en Min oppfatning av den begynnen- mengde skrapt tegnede staver. Hva heter de urbanisasjonen er basert på VAgen taya? Den heter Staffa. som startsted. Og dette er ikke noe ori- Finn Bringsjords kart som viser ut- strekningenfor Stavanger gdrd og dens beliggenhet i forhold til Hundvdg. ver? Gitt av tilreisende sjøfoik eller an- dre som behmde stedsangivelse.

Nok om det. Men så er det et spmsmål som trenger seg på. Når ble byen til? Det kan ingen svare på, foreløbig. Kan- skje kan «vår man i Vatikanet)) gjøre et kupp og linne noe. Men vi har ivertfall en inikasjon, og den ligger i navnet angr.

Gammelnorsk kjente to navn for fjord, nemlig firdir (islandsk fjørdur) og -angr. Siste ordet betyr egentlig innsnevring og er av indo-europeisk opphav. Det finnes som verb, angere, i latin, som ordledd i spansk, hsk,engelsk, tysk og moder- ne norsk m.fl. Vi kjenner igjen roten i ordet angst, egentlig den ubehagelige følelsen en mi. av at halsen snører seg sammen. Likeså angina, som jo betyr en innsnevring. Illustrasjon fra et engelsk magasin som viser stavene på øya Staflu pci Hebride- Nå er det å merke at de to ordene firdr ne. og angr er tidsrelaterte, på den måten at angr taper terreng utover i vikingtiden, Skotten John Thomes skriver i sin Blue for firdr. Da landnåmsmennene allerede i Guide, 1986, side 475: «Staffa is Norse 874 gikk i land på Island og bosatte seg i (norrøn 0.a) Staphi-ep, og Elizabeth en bue rundt kysten, satte de navn på Bray, The Discovery ogf the Hebrides, bostedene sine og lanskapet forøvrig. Collins 1986, side 88, sier «The Vikings Her er en 10 - 12 fjorder, som alle ender gave the isle its name, Staffa island, for på fjordur. Ordet angr finnes ikke. Det it resembled the stout wooden staves er blitt arkaisk, fossilt om en vil, allerede udes to build log cabins)). Og Heino i tiden fm rikssamlingen. l Døygaard sier i sin bok Skotland mdt, utgitt i Danmark, side 145,: «Selve nav- Og dermed våger jeg å påsta at Stavan- 1 net StaBa kommer fra vikingernes navn I ger som begynnende urbanisasjon kan «Staphi epder netop betyder Sdeø- være eldre enn begrepet Norge som na- en..Stavøen». sjon. Og Vågen er stedet.

Når øya har fAtt sitt navn av stavene, Håkon Norcis hvorfor ikke byen Stavanger av sine sta- kipsreder Lars Berentsen i 1880, som tige skal være bkke No 6. Heinily er i Bilde fra en gammel by førte opp Breidablikk på tomten. den vakre empire-bygningen til hrayre i forgrunnen. Slik så huset ut fm påbyg- DETTEPANORAMAET fra 1870-årene er det ble tatt var det hjemmet for skipsre- I FORRIGE UTGAVE av Stavangeren had- gingene i 1894 og ca 19 1 0. Til venstre i åpningsbildet i Jan Alsviks billedbok om der Helmich Gabrielsen. Vi befinner oss de vi en omtale av eiendommen «Heim- bildet, mellom to &ær, ser vi vestgavlen Stavangers vestre bydel I, utgitt på altså på Egenes Iskke No 8, og foran oss lp. Den var angitt å ligge på I0k - på våningshuset til Olafshage. Huset i Haikfjord Forlag i 1997. Det er tatt fra ligger deler av leikkene 7,6,5 og 4, i ke No 5. Dette er trolig en feil. Det rik Sveitserstil var bygget av gartner Poul vinduet i Eiganesveien 38, huset hvor denne rekkefslge regnet fi-a fotografens Roland Lengauer bor idag. Da dette bil- ståsted. Deler av bkke 8 ble kjqt av H. Poulsson. (Se Molaug SMA 1971 og til 1960-årene da det ble revet for 3 gi Stavangeren nr 211966). Poulsson kom plass til den fmste påbyggingen til Fol- til Stavhuger i 1854 for å anlegge kets Hus. (Denne forfatter kjenner ikke Bjergstedparken etter oppdrag av stads- Bme Pedersen og hans plass i det stav- haupimann Lauritz Wilhelm Hansen. angerske nærings- og samfunnsliv. Så er Poulsson ble værende i byen og endte det noen av våre lesere som har informa- opp med å kjspe store deler av lakke No sjon, så vennligst ta kontakt eller skriv

5 i 1867. Huset st& fortsatt og har , noen ord) Mens vi er i dette området, adressen Eiganesveien 14, men med fa- skal det nevnes at Poul Holst Poulsson sade til Ny Olavskleiv. Det er registrert i også eide tomten som SAS-hotellet lig- Miurminneplanen. ger på idag. Han solgte her tomter til henholdsvis G. Mejlænder (Stavanger TILSYNELATENDELiKE BAK Olavshage, Preserving), Det norske missionsselskab men faktisk et par hunde meter lenger og til Stavanger Frimurerloge. Bygnin- 0st - på andre siden av bkkeveien - ser gene på disse eiendommer ble sanert i vi et annet sveitserhus som ligger litt på 1970-årene. Her lå forresten også Fr* skrtttt. Dette huset ble bygget pa bkke kenstiftelsen. A, br.nr 740 av Carl Emil Fugleberg i 1865. Han solgte i 1868 videre til PA DEITE BILDET Skulle vi vente å finne Mons Gabriel Monsen, skipsrederen, eiendommen «Fagerlid», omtalt av Gun- handelsmannen og akvarellmaleren som nar A. Skadberg i Stavangeren nr 4/96 ig er kjent for sin mange byprospekter. I nr 1/97. Huset var nok reist da dette bil- 1915 ble dette huset overtatt av Det det ble tatt, men ligger skjult bak huset stavangerske Klubselskab og siden flere på B. Pedersens Iskke. lPger påbygget. HELTm H0YRE i bildet, mellom låven TIL H0YRE FOR DmHUSET, midt i bil- og uthuset til Heimly, skimter M taket på det, ser M et vakkert, hvitmalt empirehus Engelsminde. Dette huset ble reist 185 1- og gavlen pti et uthus. Det lå på B. Pe- 1855 til minne om kj~pmannog skipsre- dersens Iskke, på tomten hvor Folkets der Engel Hansen, av hans scmin Hans Hus ligger nå. Det hadde br.nr 726, og Engel Hansen, som imidlertid dnrde fm vi er tilbake på Iskke No 5. Hele Iskke det ble ferdig. Hans enke, Laurentze Pe No 5 var h 1809 eid av losoldermann trea Hansen ble gift med fogden Seren Endre Evertsen. I 1822 ble lakken kjspt Daniel Schinrtz ( Stavangeren nr 2/97, av kjspmann Bme Pedersen. Selger var ' Sverre Heskestads artikkel om Brsdre- Peder Pedersen og hustrus dnrdsbo. Det vennene). Utover i 80- og 90-årene ble må være Bme Pedersen som har gitt enkeh Scbeiendommer på lakke Iskken dens navn. Ved Bme Pedersens No 4 og 5 utparsellert til villaeiendom- dsd tilfalt Menhans enke og arvinger, mer. Egenesl~kkenevar blitt innlemmet og blant kj8perne er Bme og Inger Pe- i byen i 1866 og det nye byområdet ble dersen og Bme Pedersen, i henholdsvis regulert etter et rutenettskjema som og& 1884 og 1894. Dette huset skal ha stått i dag preger området. Trolig vil mange av dagens villaeiere i dette området kun- som lå der Breibakken stiger opp nå. I ne fslge eiendomshistorien et godt styk- fslge M. Berentsen var Bergjeland avls- ke tilbake i det forrige århundre ved å i3 gård for presten for Petri menighet. Det utskrift av grunnboken. var i dette området den senere sogne- prest til Petri, Lars Oftedal, bygget sitt Vi har hitiil holdt oss på Egenes- Bethanihartal. Bydelen her heter fort- Iskkene. Men bildet gir oss også noen satt Bergeland uten j. Det heter forresten interessante glimt over mot Bergeland heller ikke Østre bydel lenger. Nå skal og Hetlandshalvsya. det hete Storhaug bydel, etter gården Storhaug som vi ser oppe til hpryre for På den tiden dette bildet ble tatt hadde låven til ((Heimly).Storhaug har sitt Stavanger 20.000 innbyggere. 5000 var navn etter en stor gravhaug som fortsatt sjsfolk. Byen var landets nest største finnes der. sjsfartsby. Fram til 1848 gikk bygrensen mot sst ved dagens Klubbgate og mot TILBAKE~n, bildets forgrunn. Da Eiga- vest ved Løkkeveien. I 1848 ble den så- nesbkkene ble oppmålt i 1771 og festet kalte «Forstaden» innlemmet i byen, det bort, var det er krav h Rentekammeret i er bebyggelsen vi ser mellom Vår Frue Krabenhavn at hver Iskke skulle gjerdes Kirke og Petrikirken. inne med doble steinmurer. Nærmest oss ser vi muren mellom dagens Breidablikk OVERTAKET PA DOMKIRKEN- vi ser og det tidligere Sævereides handelsgart- forresten Rådstuen, den tidligere Maria- neri. Det finnes fortsatt rester av de opp- kirken, like til venstre - stikker det opp rinnelige murene på Eiganes, men mange mastene h en skute. Etter retningen å er blitt flyttet og Isdd opp på nytt i sei- dme,og ved siktelinjer på et kart h nere tid. den tiden, kan vi finne ut at dette skipet må ligge på Rosenkildeverven. På den På markene foran Heimly og Olavshage tiden hadde byen 16 verver, bl. a. på ligger idag St. Olav Videregående skole Kjeringholmen, ved Steinkarene og Jo- og bebyggelsen til Wesselsgate, Niels renholmen, og som nevnt videre smst- Juelsgate, Ny Olavskleiv, Jens Zetlitz- over til Rosenkildeverven og Stmstei- gate og Prinsensgate. Det er forresten nen. ikke bare bebyggelsen som hindrer den fine utsikten i dagens bylandskap. Også Midt i bildet gjenkjenner vi Carl Erik vegetasjonen i form av mektige trær Ljsr Nymans hus, det var den gang et gårds- sitt. Mange av disse trærne kommer nok bruk. I dag har hovedhuset adressen fia Poulssons gartneri, ikke bare de fine Nymannsveien 44. eksemplarer av (Apens skrekk)) som vi finner i hagen til Breidablikk og i Mun- LIKE UNDER HETLANDSKIRKEN,bak kehagen, men ogsi de flotte Iiengebøke- flaggstangen til ((Heimlp, ligger et vå- ne og hengebjmkene i villahagene på ningshus og en stimre bygning. Dette må Vestre Platå. være våuingshuset til gården Bergjeland, Jan Gjerde Hvor er vi?

Riktige svar pil spørsmdene i mars-utgaven er: 1. Gaten heter Risbakken. Tegieren Iiar stått i krysset Store Skippergate/Risbakkenog ser nordøstover mot fjorden. 2. Navnet kommer av riskratt. 3. Bydelens navn er Blåsenborg. Følgende ble trukket ilt: Tordis Ivarsoii, ~eehusensgt50A, 4024 Stavanger, Øyvind Sandved, Ag. Backer Grmdaid vei 5C, 4023 Stavanger, Håkon Norås, Rødknapplia 1B-3 1,4025 Stavanger. Grahilerer! Tegningen kommer i posten. Så til denne utgavens spsrsmål: I. Hva er navnet p& gaten vi st&r i? 2. Hva har bydelen silt navn etter? 3. Gaten som krysser iforgrunnen er oppkalt etter en kjent institu.Vorr. Hvor hudk denne institusjon sitt forste tilholhsted? Send dine svar til Byhistorisk Forening Stavanger, Postboks 35 1, innen I. juli. Blant dem som har rette svar trekker vi ut tre vinnere, som får tilsendt hvert sitt eksem- plar av tegningen, signert av kunstneren, Kåre Mossige. Lykke til! Nå venter vi på: En bv tar form d Stavangers bebyggelsesmønster 1815.- 1940

I tretten år har Stavanger Arkitektforening arbeidet med et bok- prosjekt om den historiske utvikling av byens bebyggelsesm0ns- ter. Arbeidet kom igang i 1985, og det var meningen at det skulle foreligge til Stavanger Arkitektforenings 50-årsjubileum i 1986, som en gave til byen.

Na er det ikke uvanlig at denne typen at byen ser ut slik som den giør hg? oppgaver tar lengre tid en forutsatt. Det Hva har bebyggelsesm0nstere(betydd viste seg at oppgaven var svært kre- for byens miijemessige og sosiale ur- vende. Forfatteren, historikeren Anders vikling? Dette er blant problem.~tillin- Haaland, la også listen høyt i forhold til ger Stavanger Arkitektforening ønsker de tidsrammer og rakonomiske rammer cf presentere i boken. Men her er det som forela. Men selv om tilblivelses- ogsb interessante analyser av eien- prosessen har vært lang og til dels gan- domsforhold, brannfaren, de fsrste ske tung, foreligger nå det ferdige ma- reguleringsplanene, de ulike byg- nus. Verket vil ogsa inneholde 500 il- ningstyper, byutvidelsene, de store by- lustrasjoner i form av kart, tegninger og plankonkurransene og fremvekslen av bilder. Det som nå foreligger er et ar- Trehusbyen, sier arkitekt Unnleiv beide på doktogradsnivå, men i en form Bergsgaard til Stavangeren.. som gjm at boken vil interessere alle som er interessert i byens historiske En del av stoffet er allerede publisert utvikling ved at Stavanger kommunes (~Stedsanalysefor Stavanger Sentrum), - Byens historie kan leses p& sd man- 1996 har att adgang til å benytte noe ge mdter, og bebyggelsesmensteret av stoffet. danner brringer som felger de ulike trinn i byens utvikling. Hvilke byska- Redaksjonskomiteen ledes av arkitekt pende faktorer er det som gisr Unnleiv Bergsgaard. Han har i alle dis- se år vært primus motor for arbeidet. msker, vil dette bokverket foreligge til ikke minst har det vært en stor utford- hosten 1999. Det var ment som en ga- ring A finansiere fmst det vitenskapeli- ve til byen, og det vil det også bli. Et ge arbeide som ligger bak, deretter bidrag til vår byhistorie som bygger selve produksjonen og bokutgivelsen. på en faglig nybrottsurbeide, opp1 yser T Jnnleiv Bergsgaard. - Går det som alle gode krefter nå HISTORISK UTVIKLING: LØRKEVEIEN Arrangementer på løpende bånd

Når denne utgaven av Stavangeren når gjelder formidlingsevne er han den frem- våre lesere, er vi i juni og vårens arran- ste! gementer er avviklet. For styret og ar- rangementskomiteen har det vært meget Søndag den 6. juni er det Hasivs tur til å stimulerenede at så mange har møtt fram gjenta suksessen fra i fjor, hvor godt til arrangementene. over 100 møtte fram på første del av by- vandringen i østre del av Storhaug bydel. Til lektor Ove Eides omvisning på og Denne gangen går vandringen fta Kjel- rundt Kongsgård tirsdag den 21. april vene og avsluttes i kolonihagen i Ram- var det møtt Carn litt over 80 deltakere. svig via Breivig. Vi satser på fint tur- Når vi vet at det akkurat denne kvelden vær! var mange "konkurrerende" arrange- menter, var det ekstra hyggelig at så 2. juli blir det så markering av Stavanger mange fant veien til Kongsgård. Og de Bydag. Se egen notis om dette arrange- som mstte fram fikk også oppleve en fin mentet. kveld, som ble avsluttet med kaffi og litt å bite i med skolen som hyggelig vert- skap. Hjertelig takk til Ove Eide og til Høstens program rektor Ivar Walde. er nå klart i store trekk, noen mindre de- Den 12. mai var det Gunnar Skadberg taljer gjenstår bare. Men det går i hvert som var omviser på en byvandring i Pe- fall an å sette kryss i almanakken for føl- der Severin Krrayers stavangerske fot- gende arrangementer: spor. Mange hadde opplevd eller hørt om Skadbergs fascinerende beretning på TIRSDAG 14. SEPTEMBER: Rogaland Kunstmuseum for halvannet år Markvandringlbyvandring på Hund- siden og så fram til dette mprtet med den våg. eminente forsker og formidler. Også denne gangen var deltakerantallet over Fellesarrangement med Hundvåg Histo- 80. Gunnar Skadberg er en av våre mest rielag. Hundvåg har mange fortidsminner kunnskapsrike lokalhistorikere, og når som nå trues av sterk utbygging. Vi vil det b1.a. fokusere på en oppfølging av Finn Bringsjords foredrag på årsmratet i febm- ar hvor han påpekte at Stavangers arne- hans haugianske bakgrunn, hans tid som sted ligger på Hundvåg. borgermester i Stavanger, hans vennskap med Andreas Ssmme og Frederik Han- TIRSDAG 13. SEPTEMBER: sen og hans forhold til Orre. Det legges Halvor Pedersen kåserer om Stavan- også opp til en serie soirker i Oscarsgate ger i billedkunsten. 18 med mat og kultur i Kiellands ånd.

Fellesarrangement med Stavanger Kunst- . forening i Kunstforeningen på Madlavei- Bydagen med fokus en. Halvor Pedersen, forfatteren og utgi- veren av boken "Stavanger i billedkuns- på Stavangers opprin- ten", kåserer og viser lysbilder av hvor- nelse dan kunstnere har skildret Stavanger gjennom tidene. Billedkunsten er en Stavanger Bydag den 2. juli markeres i år spennende innfalisvinkei til byhistorien med et arrangement i auditoriet i Arkeo- og ingen kan formidle dette stoffet så logisk Museum. Vi legger da opp til en godt som Halvor Pedersen. åpen høring om "Stavangers eldste histo- rie" TIRSDAG 17. NOVEMBER: Bessk på Arkeologisk Museum i Stav- I panelet sitter Professor , anger. Arnvid Lillehammer og Torgrim Title- stad. Alle tre har på hver sin måte satt sitt Vi msker å se bak kulissene i denne preg på vår oppfatning av byens historie viktige institusjonen i byen og ser fram - og på den offentlige debatt om de spørs- til å høre siste nytt om utgravinger i om- mål som den eldste byhistorien reiser. rådet. Vi ønsker også å få belyst hvordan arkeologene kan dokumentere byens eld- Høringen vil søke å belyse følgende ste historie. Dette blir et lukket arrange- spørsmålsstillinger: ment kun for foreningens medlemmer, og vi satser på en hyggelig avslutning med 1. Status 1975: "Fra Våg til By" kaffi og drøs i museets kantine. 2. Hva har skjedd etter 1975? . - Ny forskning, nye funn, Kiellandjubileet nye teorier? 3. Er det mulig å samle fagmiljøene og Til slutt vil vi minne om at vi i 1999 skal det offetlige om en felles strategi for å markere 150-årsdagen for Alexander L. finne ut mer om Stavangers eldste Kiellands fødsel. Byhistorisk Forening historie? Hvilke innsatsområder bør har alledere opplegget for markeringene prioriteres? Hva vil det koste og klare. Ved spesielle arrangementer, pub- hvem skal betale? likasjoner og ved byvandringer vil vi fo- kusere på Kiellands rolle i lokalmiljøet, Møtet blir Apent for alle interesserte. Mer Stavangerhistorie ~å frimerker

Av Fredrik Hagemann

I siste nummer av ({Stavangeren))hadde Kåre Mossige en morsom artikkel om Stavangerhistorie -påfrimerker. Han gir uttrykk for håpet om at han har klart åfinnefiem til alle de frimerker som kan minne oss om byens historie. Jeg er ingen profesjonell frimerkesamler, men jeg har for moro skyld laget min egen Stavanger-samling, og det viser seg at når jeg går igjennom denne samlingen kan Mossiges samling suppleres medflere norske merker, og ikke minst utenlandske utgaver. Jeg vil derfor nevne de merkene som jeg synes naturlig hører hjemme i en Stavanger-samling i tillegg til Mossiges opplis- ting.

18. februar 1996: Othilie Tonnine sekretær for armeens sosiale arbeide. Medlem av Oslo formannskap 1908-10 Othilie Tonning ble født på Lindiaya ved og av bystyret 191 1-1916. Hennes arbei- Stavanger 4.1.1 865. Hennes far Henrik de for kvimer, barn og fattige hjem førte Tonning var den første fører av hjulbåten til opprettelse av 70 institusjoner rundt «Ryfylke». Hun flyttet senere om i landet under Frelsesarmeens ledel- til Stavanger og i 1890 sluttet hun seg til se; barnekrybber, barneherberger, Frelsesarmeen her i Stavanger. I 198- slumstasjoner, mødrehjem, gamlehjem, 1924 og fra 1929 til sin død var hun midtnattmisjon, redningshjem, barneko- lonier m.m. Hun tok også initiativet til julegranen på Karl Johans gate i Oslo og andre byer. Hun døde 1931 i Oslo. Fri- merket ble gitt ut i forbindelse med Frel- sesarmeens 100 års jubileum. 21. februar 1991: LNG-skip fra Den tyske jageren ((Wilhelm Heidkamp)) Rosenberg er i brann, mens D/S «Saphin>av Stav- anger er iferd med å synke. D/S ((Saphin) Kværner utviklet i 1960-årene skip som var med sine 4306 br.t. Stavangers nest transporterer flytende gass ved tempera- største lasteskip. Det var bygget i New- turer på minus 162 grader. Konstniksjo- castle i 1905 og tilhørte Edvin Endresens nen er basert på kuleformede lastetanker rederi. Skipet ble truffet av torpedoer fra som kan ha en diameter på nærmere 40 de britiske jagere og sank. Ingen av meter. Store deler av verdens LNG-skip mannskapet mistet livet. er byg get med slike tanker, noe som ikke minst skyldes konstruksjonens spesielle sik- kerhetsegenskaper. De første skipene ble I tillegg til de to norske merkene med bygget ved Moss verft, men etterhvert «Restauration» ble det i forbindelse med som størrelsen feiringen av 100-årsjubileet for den norske innvandringen til USA i 1925 ut- gitt et frimerke som viser ((Restaurati- om. Det var forøvrig det første USA- frimerke som ble trykket i to farger.

1986 Vennskaosbver

Både Sverige og Finland har gitt ut fri- merker som nevner Stavanger som venn- DINDUSTRIE skapsby. Sverige ga i 1968 ut er frimerke som markerer at Eskilstuna er Stavangers på skipene økte, ble det nerdvendig med vennskapsby i Sverige. På samme måte større plass. Dette var en av grunnen til ga Finland også i 1986 ut et merke som at Kværner i 1970 overtok Rosenberg viser at Jyvkkila er Stavangers venn- Mek. Verksted i Stavahger. Skipet som skapsby i Finland. er vist på frimerket er bygget ved Rosen- berg. Merket ble utgitt i forbindelse med Norsk verkstedindustri. Til slutt kan jeg nevne at Iran i 1970 ga Foruten disse to frimerkene er Stavanger ut et frimerke som viser (Bergeturn av nevnt på flere utenlandske utgaver: Stavanger (bygget på Rosenberg 1967) sammen med en rekke andre tankskip 1990 DIS asaphin). som laster olje ved Kharg Island. Dette merket, som er utgitt av Grenadi- nes of St. Vincent til minne om 2. ver- Fredrik Hagemann denskrig, viser den dramatiske situasjo- nen i havnen i Narvik 10. april 1940. 1. JUNI 1998 Medlemmer Byhistorisk Forening

OLAV ABRAHANMSEN EGIL EIK KNUD HELLIESEN TOVE OG BJØRN BORGHILD ELDØEN MORTEN HELLIESEN ANDERSEN EVA ELLINGSEN ANDREAS HELLIESEN KJELL AMDAL LEIF ERIKSEN EGIL HENRIKSEN BERIT BARSTAD KARI BERG EVENSEN INGRID HERLAND ALF BECKSTRØM BITEN FALCH SVERRE HESKESTAD ELLEN MARIT BØRGE FIKSDAL GEIR HETLAND BENDIKSEN UNNI FlNNE RØNNAUG SYNNØVE SVEINUNG BENDIKSEN AUD-UNNI HIDLE KARI METTE FINNEBRATEN TOR HOGSTAD BERGERSEN RANDI FOLKESTAD ERLING HOUELAND UNNLEIV BERGSGARD REIDAR FRAFJORD OVE HOVDA KIRSTEN BERK DAG FURULY ROLF HULT MARRY BJØRKELUND JOSTEIN GARD INGER M HUNDSNES INGVILD BJØRNESTAD TORUNN LANGE TONE HØNIK TOM BJØRN-NIELSEN GJEDEBO KJELL HELGE WILLIAM BRANDAL ERLING A GJEN HAGENSEN AAGE BRANDEGGEN JAN GJERDE ARVID HAALAND FINN BRINGSJORD INGER GJERDEN PETTER HAALAND ANNE-MARIE BULLNJAA JOHN GRAMSTAD OLAV ILLSTAD LIV SLETTEMOEN PER GRIMNES JAN NARSON BYBERG ANNE SOFIE GRØNN THORLEIF JACOBSEN EINAR J BØRRESEN ROLF GRAANER TORHILD F JACOBSEN THORA BØRRESEN HROAR GUDBRANDSEN PER JENSEN JAN CHRISTIANSEN REIDUN GUDBRANDSEN TORE JENSEN MARTHIN GUNNAR FREDRIK HAGEMANN ARNE 0 JOAKIMSEN CHRISTIANSEN OVE HAGIR E. KARE JOHANNESSEN ASE CHRISTIANSEN BODIL HAGUM ELSE MARIE OLA DAGESTAD MARI ANNE NÆSHEIM JOHANNESSEN BERIT DAHL HALL PER BORUP MATHILDE J DALVA INGER S JOHANNESSEN BJØRN DIRDAL HAMMERSMARK KARE JOHANSEN SYNNØVE DRANGE HARALD HAMRE JOHN GUNNAR JOHNSEN JENS JAKOB DREYER LAURITZ W. HANSEN RAGNHILD G JOHNSEN PAUL T DREYERS JORUNN HARAM GRETHE HELG0 FORLAG TORDIS HAUGEN KALLEVIG MARTON DUE OLSEN EINAR HEDEN BORGE KALVIG TOVE TJØSTHEIM EEK HELGE HEGGHEIM JOHN KARLSTIWM INGRID EFTESTØL ASHILD HELGEVOLD ERLING K SØMME HILMAR EGELI RUNE HELG0 KIELLAND SVEIN ENOK EIA LEIF H HELLAND LILLIAN KILLERUD BRIT KiNDERVAG KJELL PAHR-NERSEN ROALD E STRANDJORD JAN SAXEIDE KNUDSEN JAN OLAV PEDERSEN LIV FRØYDIS SUNDBY HELGE KNUTSEN TERJE LIE PEDERSEN ANNE BERIT SÆL KONRAD B KNUTSEN EIRIK G PETTERSEN INGE MARIE SØRENSEN ROLF KRISTENSEN PER RAMSLAND ARNE SØRLIE GRETE URDAL LEIF REE-PEDERSEN BJØRN SØRAAS KRISTIANSEN KNUT R ROALKVAM BRITH TAN KJELL M LARSEN ÅSE ROALKVAM ELSE MARIE TESDAL KARIN LEXOW ESTHER E ROAN JOHS THORSEN SYLVEIG LIER BJØRG SAGAARD MARIT THORSEN BERTRAM LODEN BJØRN SAMUELSEN HELENE TORKILDSEN KIRSTI M LÆRDAL IVAR SALOMONSEN PER INGE TORKELSEN BJARNE LØHRE SIGURD SANDVIK KARSTEN TORSTRUP KJELL PE'ITER LØHRE EINAR SANSTØL ANNEBETH TVEDTEN TERJE LØVEREIDE EVA SCHMIDT HENNING TVETENE MAGDA LØYNING INGER LISE SIGVALDSEN ODD 0 TØNNESEN SIGVARD MARNBURG HARALD SOMMERFELDT ULDALS VIDG SKOLE GUNNLAUG MATHIESEN SCHMIDT KJELL ULLENES BENTE MATHIESEN BIRGIT SCHOBER TERJE VALLESTAD ARVEMEDHUS SIDSEL SCHULIEN HELGE VATNE JAN ERTK MEIDELL TOR SEKSE ODDVAR VEEN TOLLAK MELBERG AAGE SELDAL MAGNE VESTBØ STEIN ROAR MELIN LEN INGE SELVIG ERIK VÆRLAND JOHS. K. MELING GERD SIVERTSEN LARS VAAGE KIRSTEN MIDDELTHON HALVOR SNERTSEN IVAR WALDE CONRAD MONG SVEIN CARL SIVERTSEN T. WALLEM HILDEGUNN MORKEN EGIL SONGE-MØLLER KURT JAN WATHNE MARIANNE LARSEN JOHAN HUGNE SJO HALLVARD WEEN MUNTHE ANNETTE SKAARSTAD BJARNE WERSLAND KÅRE MOSSIGE GUNNAR A SKADBERG HELGA M. WIGEN MARIANNE LARSEN MARIT SKJERPE JANE NESS WÆHLER MUNTHE EINAR SKJÆVELAND ODD ØGREID BRIT INGER NESSA RUNE SKOGEN ANNE CHR ØSTBØ ODD NOREGER FINN SKRETTING INGFRID ØSTBØ ARNE NORLAND JOSTEIN SOLAND REIDAR S. ØSTERHAUG HÅKON NORÅS AUD SOLLAND SIGRUN ØVERLAND MAGNE NØDLAND AUD SOMA HENRIK ØVREGAARD ANNE TOVE NYGAARD HARVIG STANGELAND ALF AADNØY TOR OBRESTAD JOHAN STANGELAND BJØRN KIELLAND IVAR T OFTEDAL STAVANGER AARRE JOHN OLSEN KATEDRALSKOLE THORLEIF AARRE NARVE OMA PER 0 STEEN HALLDIS AARRESTAD BERNHARD ORMØY PER STEINKOPF HANS OLAV AARRESTAD TERESE OSJORD GUDRUN OG ARNE GUNNAR AASE HENRIK PAASKE STENHAUG INGER PAASKE INGER STERKEN HELENE PAHR-IVERSEN FINN HENNING STOKKE