Valgagihppassam.Pdf

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Valgagihppassam.Pdf Learohkeheefte 2011 1 Learohkeheefte 2011 2 NOERH JÏH POLITIHKE MANNE DAN FUARRAS… Im seamedh naakeninie dejstie vuajnojste bijjielisnie. Bene læjhkan ij leah seekere mov reaktoe. Politihke lea daamtaj – Manne leam bommebeetnegi vøøste. Bommebeetnegh dan aktem aamhtesem jienebh sijjijste vuejnedh, jïh maahta geerve jåasoeh. Ååpsen dovrehke bïjline. årrodh gaavnedh jïh vuejnedh gaajhkide sijjide. Politihke lea – Dah ålkoelaanten almetjh tjuerieh amma gåetide vuelkedh daamtaj dov horisontem vijriedidh. Poltihke lea ussjedidh. gubpede båetieh. Eah diekie båetedh kraamsodh. Tjoerebe Tuhtjem eevre reaktoe dah mah jeenjemes vuejieh mijjen voestegh mijjen almetjh voebnesjidh. geajnojne, jïh dejtie jeenjemes nipkieh, dah edtjieh jeenjemes – Mannasinie dan dovrege beapmojne? Beapmoe edtji sagki maeksedh geajnoej åvteste. Mov kraanna, guhte ij bijlem utnieh aelhpebe orreme. jïh ij gåessie gænnah vuejieh, ij edtjh dïhte geajnoemaaksoem jïh bommebeetnegh maeksedh. Bene manne edtjem. Datne maaje seamedh aktene jallh jienebinie dejstie vuajnojste Im tuhtjh sïjsefeelijh kraamsoeh. Sïjsefeelijh darjoeh dam bijjielisnie. Jïh daate lea politihke. bøøretjommesem dah maehtieh, jïh dah maehtieh mijjese Politihke lea maam akt mïeledh, jïh politihke maahta vielie vedtedh goh åadtjoeh. Akte fåantoe gujht mannasinie maam akt darjodh dejnie dov mïelen bïjre. Jis tuhtjh dah Nøørjese vaanterdamme, aalkoelistie dle ij guhte sïjhth bommebeetnegh jåasoeh, dle datne maahtah, goh politihkere, sov hïejmelaantem laehpedh. Empatije jïh goerkesadteme lea bommebeetnegidie laahpehtidh. Datne maahtah sïjsefeelijidie gøøkte hijven baakoeh. gåetide seedtedh. Datne maahtah darjodh guktie beapmoe Gosse lim tenåringe dle almetjh 25 % sov baalhkeste aelhpebe sjædta. beapmose nåhtadin. Daelie 11 % nåhtadibie. Beapmoe ij Politihke murreds. Juktie datne maam akt lïerh, jïh gåessie gænnah liehtebe orreme goh daelie. Beapmoe edtji dannasinie maahtah maam darjodh. Mij akt mij ulmiem dutnjien buerebh dovresåbpoe orreme, juktie dah båantah lin maahteme åtna, jïh jeatjabidie. Baaltele lïerh aath konsekvensh åadtjoeh. aktem iemie jïh eensi jaepiebaalhkam åadtjodh? Jis ”ijje” mïsse akt jeahtah, dle jïjtsistie ”jaavoe” misse akt Politihke lea ussjedidh jïh meatan årrodh. Politihke lea jeatjebem jeahtah. Jis maam akt aelhpebe darjoeh dle maam steemmadidh jïh tsevtsiedimmiem utnedh. Politihke lea dan akt dovresåbpoe darjoeh. Jïh dam sïjhth? bueriebassese jarkelidh. Politihke lea jiehtedh ”Yess,- daejnie Politihke murreds dannasinie datne lïerh guktie aath leah sïjhtem meatan årrodh.” Politihke lea baanesne årrodh, ij gårreldahkesne. Mannasinie dovres rïevhkine jïh alkoholine? radtiebielesne. Politihke lea staeriedidh dam mij lea vælnjode. Mannasinie sagki liehtebe jeatjah laantine? Politihke datnem Politihke lea jeatjabigujmie årrodh. Politihke lea datne jïh skreejrie ussjedidh. manne. Daelie veeljeme. Politihke lea steemmadidh. Per Inge Torkelsen Komihkere jïh voenges politihkere Learohkeheefte 2011 3 VEELJEMEØØRNEGE – -Gieh Kven maehtieh kan stemme? steemmadidh? UNGDOM OG POLITIKK – -Jarkelimmie Endring av stemmesetlar steemmeleahpijste – -Elektrovneles Elektronisk stemmegiving steemmadimmie - Fem enkle steg for å stemme 4 – Vïjhte aelhkies sïllh juktie steemmadidh LAAVENJASSEJOEKE- DIMMIE – Mannasinie naemhtie joekedamme? – Plearoeh jallh ij plearoeh? – Fylhkentjïeltem daarpesjibie? VOENGES – Tjïelte-iktedimmie 6 – Man ulmie lïhkesveeljeme dutnjien åtna? JÏJTJESTÅVROE -– StatenStaate -– DeiDah politiske politihkeles organa åårganh i ein aktene tjïeltesne kommune– Dah politihkeles åårganh Oslosne jïh -Bergenisnie Dei politiske organa i Oslo MANNASINIE 10 og– Dah Bergen politihkeles åårganh aktene BYØRH -fylhkentjïeltesne Dei politiske organa i ein fylkeskommune STEEMMADIDH? – Johannes Rindal – Fabian Stang VALET – Harald Eia NOERI – Siri Nilsen 12 – Anette Sagen FOR UNGE VEELJEME – Mala Wang-Naven -– Lokalval Lïhkesveeljeme er viktig vihkeles -– Låg Vaenie valdeltaking meatan veeljemisnie -– Vil Dah 16-åringane mah 16 jaepien danke ut båeries sïjhtieh 18-åringane?dej bijjelen vitnedh mah leah 18 jaepien FAAMOE 14 -båeries Egoistiske eldre -– Elektronisk Egoisteles stemmegiving båeries almetjh MEEDIJINIE – Elektrovneles steemmadimmie w – Politihkeles- Politiske parti krirrieh SUSANNEN VOELPH TJOEVKESEM BÅALTAJEHTIN 16 – Varke råajvarimmieh – Nïejtide garmerde KJÆRE ALLE GIERIES 18 SAMMEN GAAJHKESH DOVNESH - Gatas parlament 19 – Gatas parlament 20 LAAVENJASSH Learohkeheefte 2011 44 VEELJEMEØØRNEGEVALORDNINGA GIE MAAHTA STEEMMADIDH? Nøørjen staatenårrojh mah 18 jaepieh orreme dej golme minngemes jaepiej illeme eannan veeljemejaepie nåh- veeljemebiejjien åvtelen, steemme- keme, jïh mah leah- jallh orre me reaktam utnieh. Aaj staatenårrojh 1 almetjelåhkosne goh årroje Nøør jesne, jeatjah noerhtelaantijste mah almetje- steemmereaktoem utnieh. Maah- registeren mietie leah årroejinie ta læjhkan daam reaktam das sedh Nøør­jesne­orreme­ruffien­30.­biejjeste­ Maadthlaaken 53. § mietie (vuesieh- veeljeme jaepien. Datne tjoerh almetje- timmien gaavhtan jis dåapmem låhkosne årrodh (vuesehte mah årrojh åådtjeme laantebiehtemen gaavhtan). mah steemmereaktam utnieh) aktene Steemmereakta tjïelte ståvroe veel- tjïeltesne jis edtjh maehtedh steemma- jemisnie jïh fylhkendigkieveeljemisnie didh. ånnetji væjranamme vierties tam me Veeljemisnie daan tjaktjen aaj akte Datne maahtah veeljemisnie steemmadidh steemmereaktine stoerre digkie- voejhkelimmie steemmereaktine dejtie 18 voestes aejkien gosse 18 jaepieh illh. veeljemisnie: Ålkoelaanten staate- mah leah 16 jaepien båeries 20 tjïeltine nårrojh mah leah almetjeregisterisnie (vuartesjh faaktaburhtjem) jïh leah iktemearan Nøørjesne JARKELIMMIE STEEMMELEAHPIJSTE Fylhkendigkie – jïh tjïelteståvroeveeljemisnie maahtah kandidaatide steemmeleahpesne aktem persovnesteemmem vedtedh. Dam darjoeh gosse aktem væhtam bïejh kandidaaten nommen lïhke. Tjïelteståvroeveeljemisnie aaj maahtah aktem persovnesteemmem vedtedh kandidaatide jeatjah veeljemelæstojne. Dam darjoeh gosse kandidaati nommh steemmeleahpesne tjaalah ( maam gohtje ”sleengkere”) Vielie bïevnesh dan bïjre veeljemelaakesne gaavnh, vuartesjh www.lovdata.no VOEJHKELIMMIE ELEKTROVNELES FAAKTA STEEMMADIMMINE E-VEELJEME 2011-PROSJEKTE BÅDÅDDJO BREMANGER Veeljemisnie daan tjaktjen dah veeljijh 10 tjïeltine Gaskeviermien tjïrrh steemmadidh. Sæjhta aaj nuepie årrodh HAMMERFEST MANDAL sïejhmelaakan steemmadidh paehperesteemmeleahpine. Ajve dennie åvtelhbodti steemmadimmesne gåarede elektrovneles steemmadidh, ij veeljemebiejjien/-biejjiej. RADØY RE Aalkoelistie aaj Drammen jïh akte staarebielie Oslosne meatan årrodh voejhkelimmesne, bene dah idtjin læjhkan sïjhth SANDNES TYNSET meatan årrodh. Lohkh vielie voejhkelimmien bïjre daesnie www.valg.no 10tjïelth VEFSN ÅLESUND FAAKTA VOEJHKELIMMIE STEEMMEREAKTINE DEJTIE MAH LEAH 16 Daah tjïelth leah meatan voejhkelimmesne JAEPIEN BÅERIES Marker, Lørenskog, Hamar, Vågå, Sigdal, Re, Porsgrunn, Grimstad, Veeljemisnie daan tjaktjen akte voejhkelimmie steemmereakta-aalterem Mandal, Gjesdal, Stavanger, Austevoll, Luster, Ålesund, Osen, Namdalseid, vueliedidh 16 jaapan. Åssjele lea dam poltihkeles eadtjohkevoetem noeri Tysfjord, Kåfjord, Hammerfest jïh Guovdageaidnu. luvnie nænnoestidh. Lohkh vielie voejhkelimmien bïjre daesnie www.valg.no Longyearbyen lïhkesståvroe mij ij leah akte tjïelte, edtja aaj meatan årrodh. Learohkeheefte 2011 5 VALORDNINGA AELHKIES SÏLLH GUKTIE EDTJH STEEMMADIDH Gosse edtjh steemmadidh dle aktem båvvan 5 sïjse vaadtsah aktene veeljemegåetesne, jïh 11 krirrien/veeljemelæstoen steemmeleahpam 18 gaavnh misse sïjhth steemmadidh. Gosse gaervies dle steemmeleahpam mårhtjoeh Daelie maahtah steemmeleahpam guktie ij guhtie vuejnieh jarkelidh. 3 maam steemmadamme. Datne steemmeleahpam 2 vadtah akten veeljemebarkijasse, mij gïehtjede datne leah almetjelåhkosne, jïh datne ih leah joe steemmadamme. Maahta datnem bïrredh legitimasjovnem Datne steemmeleahpam veeljemegegken sïjse vuesiehtidh. Minngemosth veeljemebarkije bïejh. Daelie datne steemmadamme tjïelteståvroe- 4 steemmeleahpam steempelde. 5 jïh fylhkendigkieveeljemisnie 2011. Válgagihpa 2011 66 LAAVENJASSEJOEKEDIMMIE Såemies vuesiehtimmieh guktie laavenjassh leah joekedamme staaten, fylhkentjïelten jïh tjïelten gaskem: Pollise Skïemtjegåetie Rïjhkegeajnoeh Dåapmestovlh Militæresuerkie Ruevtieraajroe Tjïrkemesuerkie Universiteeth jïh jïlleskuvlh Nasjovnale laakh jïh ekonomije Jåarhkeskuvlh Baeniehealsoe STAATE Skuvleskovhte Fylhkengeajnoeh Fylhken gærjagåetie Geerveøøhpehtimmie FYLHKEN Kultuvremojhtesevaarjelimmie Trafihkejearsoesvoetebarkoe Hïejmeviehkie TJÏELTE Skuvle-eejehtalleme-øørnege Maanagïerth Maadthskuvlh Eejehtallemedåehkieh Almetjegærjagåetie Hïejmesujhteme Voesteshealsoedienesje Aaltere-jïh skïemtjehïejmh Tjïelten geajnoeh Praedtie-jïh feejjeresuerkie TJÏELTE Kloagke Gærhkoeh jïh gærhkoegaertenh Válgagihpa 2011 7 MANNASINIE NAEMHTIE JOEKEDAMME? Joekedimmie laavenjassijste ij leah iktegisth naemhtie orreme. Juktie sjæjsjalidh gie edtja diedtem utnedh man åvteste, dle daerpies vuarjasjidh • gie nåhtoem åtna aktede vihties laavenjasseste • man stoerre vierhtieh daerpies laavenjassem darjodh • man jïjnje voenges daajroe lea daerpies laavenjassem darjodh 1Man jïjnje voenges daajroe daerpies juktie dam darjodh 2Man stoerre vierhtieh daerpies laavenjassem darjodh 3Gïeh gïetesuvvieh aktede vihties laavenjasseste Tjïelth edtjieh laavenjassh vaeltedh mah leah nuhteligs dejtie jïjtsh årroejidie, jïh laavenjassh mah jïjnjh voenges daajroeh krievieh. Dastegh akte laavenjasse lea nuhteligs årroejidie jienebh
Recommended publications
  • Krokfot På Matfylket Ikke En Eneste Av De 65 Konsesjonene I 2009 Går Til Oppdrettsbransjen I Rogaland
    Rosenkilden Krokfot på Matfylket Ikke en eneste av de 65 konsesjonene i 2009 går til oppdrettsbransjen i Rogaland. Istedet flyttes næringens tyngdepunkt nordover. NÆRINGSLIVS- MAGASINET NR. 4 - 2009 ÅRGANG 16 . Side 12, 13 og 14 Aarbakke utelukker utfl agging Tre scenarioer for Stavanger Øst Er Stavanger på kartet? Med spenstig fyrverkeri, banketter på de beste Sentrumsaksen i Stavanger Øst ligger mel- Når Stavanger skal gjøre noe som koster hotellene og med hele det offisielle Ningbo lom Haugesundsgata og Ryfylkegata - fra mye penger, er begrunnelsen ofte at vi på plass, åpnet Bryne-gründeren Inge Brigt BIs lokaler til Storhaugtunnelen og består vil sette Stavanger på kartet. Har vi så Aarbakke sin nye fabrikk i Kina 20. april. Men å av fire kvartaler. Nå har arkitekter utarbeid- kommet på noe kart? Rosenkilden har flagge ut er helt uaktuelt. et tre ulike scenarioer for hvordan bydelen utfordret Per Inge Torkelsen, klovn og skal utvikles. politiker. Side 6, 7, 8 og 9 . Side 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28 og 29 . Side 40, 41 og 42 – Jeg tror VM bare vil gjøre Trodde du at det bare er arrangementet enda mer maten som er avgjørende kjent og øke interessen i for en vellykket måltids- fortsettelsen, sier Bjørn opplevelse? I så fall tar du Maaseide til Rosenkilden feil. Kai Victor Hansen ved om sandvolleyfesten. Neste Universitetet i Stavanger mål er å gjøre Stavanger mener det er flere faktorer 30 til sandvolleyballmetropol 36 enn selve maten som spil- nummer én i Europa. ler en rolle. Det begynte i Malmgården Kompetanseutvikling hos i 1959.
    [Show full text]
  • Stavangeren.Nr.2.1998-ASL.Pdf
    , , ... .... .. ........ :.';:..... ..i..... Stavangeren NR 2 JUNI 1998 ISSN 0806 -184 X Side 3 En glad amatørs bekjennelser Av Jan Gjerde Side 4 Kulturhistorisk skilting på plass Av Erling Somme Kielland Side 10 "Byens sykehus 100 år" Av Lars Vaage ... Side 14 Stedet er Vågen. Av Håkon Norås .. .:a:.. Side 18 .... .. Bilde fra en gammel by Av Jan Gjerde ..., .. Side 22 Hvor er vi? Side 23 En by tar form Side 25 Arrangementer Side 27 Mer Stavanger-historie på frimerker .....>:.t Av Fredrik Hagemann .. ..... Side 29 Medlemsoversikt .......... .. c.:.. .. ....... .. ......... ..... .. ........ Utgs av Byhistorisk Forening Stavanger. ...... Redaksjon: J. Gjerde (red) K. Mossige, B.K. Aarre. l'ostboks ...... .. .. 351, 4001 Stavanger. Medlemskapabonnement tegnes ved .......... .... betaling av kr 150,- til konto 3201 25 37 300. viktig i .L:-*-":. KØHL ode, gamle Hillevågsveien har gjennomgått store forandringer de siste årene. Husrekkene på begge sider er nå på det nærmeste borte. GSom en kjent Hillevågsgutt sa det: Jeg ser rett fram når jeg kjører gjennom dagens Hillevåg. Bokn, Bøe, Hanna Larsen, Heggheim og Hallo-Larsen er forlengst blitt historie. Hillevaag & Olte Fabriker, Hille- vaag Blikemballasjefabrik, Sven Andersen Møbelfabrikk og H.A. Tme- sens brusfabrikk likeså. Nutti og Haldor lever i beste velgående, men pølse- ne er det slutt med. Men Hillevågssjevå kan du fortsatt få i Nygårds Damp- bakeri. Og tvers over gaten gjenomgår "Folkets Hus" - Kohler huset til konkursen i 1883 - en omfattende rehabilitering. Mannen bak er Michael Nygaard som hadde sin oppvekst i tilknytning til bakeriet. Jan Gjerde En glad amatørs bekjennelser va er det som kjennetegner oss som en kan ha verdi, så lenge det giir klart Her med i Byhistorisk Forening? Det bhva som er kreativ eller intuitiv hender at jeg mi.
    [Show full text]
  • Kåkånomics Er Viktig LEDER: Innsikt I Økonomiske Sammenhenger Og Økonomiske Teorier Er Noe Av Den Beste Kunnskapen En Engasjert Samfunnsborger Kan Skaffe Seg
    ONSDAG 23. OKTOBER TORSDAG 24. OKTOBER FREDAG 25. OKTOBER LØRDAG 26. OKTOBER 11:00 HJERNETRIM OG HUSKETEKNIKK FOR ELDRE KÅKÅ (Sting Nere) 09:00 HOVEDKONFERANSE Stavangeren Oddbjørn By, Per Inge Torkelsen 12:15 FAGSEMINAR HH UiS Arne Rettedals Hus ENG THE POLITICAL ECONOMY OF ENERGY OMSTILLING, ULIKHET OG URO UIS V-101 Nick Butler, Siddhart Sareen, Anne T Gullberg, Kjetil Lund, 12:00 NRK P2 DIREKTE FESTIVALSENDING Holmen Bar Rettferdig skifte, pensjon, klima, generasjon, by og land, boligpolitikk mm NOR Per Hanasand, Karine Nyborg, Johs Hjellbrekke, Håkon Riekeles, INKLUDERT NORSKEN, SVENSKEN OG DANSKEN Kalle Moene, Bertil Tungodden, Olof Johanson Stenberg, Elisabeth Isaksen sentralbanksjef Øystein Olsen. Åpningsord: Klaus Mohn 15:00 Programleder: Hilde Sandvik 14:30 Møteleder: Ola Kvaløy Gratis 15:00 Konferansier: Kjetil B. Alstadheim NÆRINGSFORENINGEN 12:00 HVA ER NEVROØKONOMI? KÅKÅ (Sting Nere) Opplysende samtale 12:00 KRÆSJKURS I ØKONOMI FOR KLIMASTREIKERE MS Sandnes Jon Sigurd Wegener (DK). Programleder: Per Inge Torkelsen WORKSHOP med Rethinking Economics Liv Anna Lindman, Ebba Boye 17:00 FESTIVALÅPNING OG UTDELING AV KÅKÅ (Sting Nere) 12:00 Bokprat: DEN JÆVLA ARVEN Sølvberget, kinosal 1 13:30 HELE NORGE SNAKKER KÅKÅ (Sting Nere) KVERULANTKATEDRALENS ØKONOMIPRIS Olav Brekke Mathisen Fra polarisering til enighetsfellesskap? 12:00 ER KVINNELIGE LEDERE MER UTSATT FOR KRITIKK? BlygeHarry Åpning med prisutdeling og festivaltale Evaluering av prosjektleder Sten Inge Jørgensen. Vert: Jan Inge Reilstad Christine Meyer, Helle Stensbak, Sissel Leire Jan Inge Reilstad, juryleder og prisvinner 13:30 SENTRALBANKSJEFENS TIME KÅKÅ (Sting Nere) Programleder: Ola Kvaløy Det store klimaintervjuet 17:00 ER TIDA ENDELIG INNE FOR KARBONAVGIFT? Holmen Bar Øystein Olsen. Programleder: Maria Berg Reinertsen MORGENBLADSALONGEN Erlend Kristensen, Klaus Mohn.
    [Show full text]
  • Makten Etter Rettedal
    Rosenkilden Makten etter Rettedal NÆRINGSLIVS MAGASINET NR. 8 – 2013 ÅRGANG 20 Arne Rettedal hadde definitiv makt og var heller ikke redd for å benytte den. Hvem har makt i Stavanger-regionen i dag? Vi stilte en rekke maktpersoner dette spørsmålet, etter at Hele Rogaland Leser har utfordret oss med årets bok ”Makt, Ofre og Idioter”. Side 6-15 Minton-Beddoes til Pulpit Den nye reiselivsdirektøren Fornøyd med reklamebransjen Zanny Minton-Beddoes er økonomire- Elisabeth Saupstad går til jobben med Bedriftene i Stavanger-regionen er godt daktør i The Economist, kanskje verdens store ambisjoner, men er likevel ydmyk i fornøyde med de lokale reklamebyråene, mest anerkjente tidsskrift for økonomi forhold til oppgaven. – Stavanger skal bli men de oppfattes ikke som viktige sam- og politikk. Hun gleder seg til Pulpit den nye weekend-byen i Norge! arbeidspartnere innen merkevarebygging, 2013, men spår usikre tider for norsk viser en ny lokal bransjeundersøkelse. økonomi. Side 30-31 Side 32-34 Side 44-46 Dette er Næringsforeningen 1623 MEDLEMSBEDRIFTER MAGASINET ROSENKILDEN 23 RESSURSGRUPPER Rosenkilden Næringsforeningen er i underkant av 20 1623 bedrifter i Stavanger-regionen er Næringsforeningens Verden medlem i Næringsforeningen. Til nå i år magasin Rosenkilden har i 2013 ansatte, men ca 250 medlemmer er organisert • Arbeidsmarkedet • Økonomien • Energi og industri et opplag på 14.000 og • Bolig- og varehandel i foreningens 23 ressursgrupper. Disse jobber har vi ønsket 170 nye medlemmer vel- side 4-11 kommen. Dette innebærer et nettverk kommer ut hver måned. med spesifikke fagfelt som bygg- og anlegg, NæriNgslivs magasiNet nr. 1 – 2013 på 4.720 kontaktpersoner. Det distribueres til alle årgang 20 energi, IT eller matbransjen, eller de kan være I regionens største nettverk treffer du bedrifter og offentlige virk- geografisk basert (Sandnes, Jæren, Dalene osv).
    [Show full text]
  • Norsk Bokfortegnelse / Norwegian National Bibliography Nyhetsliste / List of New Books
    NORSK BOKFORTEGNELSE / NORWEGIAN NATIONAL BIBLIOGRAPHY NYHETSLISTE / LIST OF NEW BOOKS Utarbeidet ved Nasjonalbiblioteket Published by The National Library of Norway 2015 : 02 : 2 Alfabetisk liste / Alphabetical bibliography Registreringsdato / Date of registration: 2015.02.15-2015.02.28 1. klasse Matematikk / [... oversatt og bearbeidet av] Natasha Blank, Kjersti Melhus, Gerd Inger Moe ; [illustratør: Natalia Fomina]. - Bokmål[utg.]. - Kirkenes : Barentsforl., 2014- . - b. : ill. - 1. klasse. 2014. - b . Dewey: 1972 Walt Disney's Donald Duck & co. : de komplette årgangene / ansvarlig redaktør: Svein Erik Søland, [Anita R. Tveten]. - Oslo : Egmont serieforl., [1998]- . - b. : ill. ; 26 cm. Dewey: 70 prosess utstilling, 2014, Ålesund: 70 prosess 70% prosess (utstilling) (2014 : Ålesund) 70% prosess : avgangsutstilling Ålesund kunstfagskole 31.05-07.06 2014 / [tekst: Marius Konrad Vartdal ; fotografi: Ole Petter Ferstad]. - [Ålesund] : Ålesund kunstfagskole, 2014. - [32] s. : ill. Ustillingskatalog. Dewey: 759.81 ABC - sammen ABC - sammen. - Oslo : Betanien kompetansesenter for inkludering og familie, 2014. - 74 s. : ill. Dewey: 300.9481 Abdelrahman, Hanan M. 1980-: Mattehjelperen Abdelrahman, Hanan M., 1980- Mattehjelperen : leksehjelp for foreldre og elever på ungdomsskolen / Hanan M. Abdelrahman. - Oslo : Stenersen, cop. 2015. - 238 s. : fig. "Trinn for trinn-forklaringer, har med GeoGebra og Exel, inndelt etter karakternivå" - Omslaget. ISBN 978-82-7201-591-5 (ib.) : Nkr 349.00 Dewey: 510 Abebe, Dawit Shawel 1979-: Developmental trends and longitudinal predictors of eating Abebe, Dawit Shawel, 1979- Developmental trends and longitudinal predictors of eating problems from 1 adolescence to young adulthood : a population-based, longitudinal study of females and males in Norway / Dawit Shawel Abebe. - [Oslo] : Institute of Clinical Medicine, Faculty of Medicine, University of Oslo, 2014. - 1 b.
    [Show full text]
  • Typisk Norsk Og Norske Verdier,Nordmenn, Et Klagefolk!
    Typisk norsk og norske verdier 17. mai med norsk flagg, samt kystlandskap med hav og spredt bosetning, Vestlandet (Flatraket). Norske verdier, typisk norsk, det norske (særnorske), norsk kultur og norsk livsstil er litt ulne, vage, upresise og små-tullete begreper hvis du spør meg.Kongeriket Norge (Noreg, Norga, Vuodna, Nöörje, Norway, Norwegen) og det norske folk lever ikke i et vakuum, noe som medfører at mye av det typisk norske har utenlandsk opprinnelse eller i hvert fall er inspirert av andre land og kulturer. Det er slettes ikke alltid vi som har “funnet opp kruttet” (noen ganger har vi hermet etter andre land!), og det er ikke alltid at norske verdier er de beste. Det har blitt som et mantra (mal) og et prinsipp for deler av den norske befolkningen at den norske kulturarven, kulturuttrykkene, verdiene og identiteten må bevares og videreføres for enhver pris. Det genuint norske ønskes bevart, og innvandring og kulturpåvirkning utenfra er fienden. Det særnorske, rotnorske og erkenorske har blitt verneverdige forhold som må beskyttes for enhver påvirkning utenfra. Er norske verdier alltid de beste? Er sær-norske verdier hevet over andre land og kulturer sine verdier? Har vi som nordmenn lov til å “trø ned” (trå ned) andre med våre supergode verdier? Er norske verdier blitt spesielt verneverdige? Er norskættede personer bedre enn andre? Er det i hovedsak nostalgi og “alt var bedre før”-holdning som får oss til å være så opptatt av de norske verdiene? Jeg bare spør! Denne artikkelen prøver bare å presentere et vennskapelig og ufarlig lite skråblikk og små-kritisk blikk på Norge og det norske.
    [Show full text]
  • Slik Ville Industrigründeren Styrt: Industrigründeren Ville Slik All Makt Til Makt All Side 8-12
    Rosenkilden Slik ville industrigründeren styrt: All makt til Aarbakke NÆRINGSLIVS MAGASINET NR. 2 – 2013 ÅRGANG 20 Rosenkilden gjorde Inge Brigt Aarbakke til diktator for en dag. Han fikk all makt til å gjen- nomføre fem tiltak. Les hva han ville gjort der- som han fikk bestemme. Side 4-7 Glipper dobbeltsporet? Matfest og premiedryss Demokratiet jubilerer Fylkessamferdselssjefen tror ikke det Det ble en storslått feiring av norsk mat Det er 100 år siden kvinner fikk stem­ kommer penger til dobbeltspor mel­ og matkultur da vinnerne av Det Norske merett i Norge. Neste år er Grunnloven lom Sandnes og Egersund, men ellers Måltid 2012 ble kåret i Stavanger konsert­ 200 år. Fylkesmann Tora Aasland skal det store lokale forventninger til NTP hus. Målet er at konkurransen skal lede begge jubileene her i Rogaland. som legges frem i månedsskiftet og gjennom føres for sjette gang i 2013, men 26. april kommer både hun og Kristin mars. ingen avgjørelse blir tatt før evalueringen Clemet til Kvinneplassen. Side 8-12 er gjennomført. Side 14-19 Side 20-22 Et obligatorisk spleiselag Fotball er følelser, og det er skal vitalisere sentrum, ikke lett å styre en bedrift og nå begynner det for der følelsene utgjør en så alvor å ta form. Business vesentlig del av helheten, Improvement District sier Arne Larsen Økland. (BID)­ordningen skal skaffe Han har vært Viking­ penger til tiltak som gjør direktør i et halvt år, og har sentrum mer attraktivt og å ikke angret ett sekund på 24 at han sa ja til jobben. sørge for at alle bidrar. 27 Render lever av å synlig­ Start eller Viking, Fædre­ gjøre og profilere andre.
    [Show full text]
  • I Et Lite Hus...Pdf
    I ET LITE HUS PÅ 0VRE BLÅSENBORG Huset, slik det så ut i 1909, og presenteres på bokpermen og tittelsiden, er tegnet av fhv. byantikvar Einar He& Illustrasjonene på sidene 9, 45, 61, 93, 95 og 99, er utført av E. Kåre Johannessen. GOTTFRED BORGHAMMER: I ET LITE HUS PÅ 0VRE BLÅSENBORG - EN STAVANGERGUTTS MEMORARER Fra barndommen og tenårene i tidsrommet 1909 -26 Jubiieumsutgave med <<TabulaGratulatona. Av GottfredBorghammer er tidligere utkommet: 1. Fra spøk til alvor 2. Den som visste - 3. Sistemann setter sluttstrek 4. Lende'n 5. Meninger om mangt og mye (20 radiokåserier og 8 epistler) 6. Lende'n i storm og striregn 7. Pensjonist på interrail 8. Adle kan snofla (40 petiter på dialekt) 9. Stavangerske ranteter 10. Folk og forhold i gamle Stavanger 11. To repriser (En uhyggelig weekend, og Sistemann --) Fem av ovennevnte bøker kan fortsatt leveres. Datasats: SK-Service Repro og trykk: Norgraph als Utgitt år 1989 Q Stavangerforlaget, reg. nr. 607 266 63 Kampensgt. 42, 4024 Stavanger, Telefon 04 - 52 33 42 ISBN 82-991207-5-6 (kpl.) ISBN 82-991207-6-4 (bd. l) FORORD Lenge før jeg hadde fylt førti år gikk jeg med seriøse planer om å skrive en halvdokumentarisk romantriologi. Titlene på bø- kene var til og med bestemt og en betydelig del av stoffet var festet til papiret. Fordelen ved å velge romanformen er innlysende, idet forfat- teren da er i stand til å behandle stoffet langt friere enn om det skal dreie seg om en ren selvbiografi. Han kan utbrodere handlingen, putte inn oppdiktede personer, steder og episo- der etter forgodtbefinnende, i den edle hensikt å gjøre det hele mer spennende og romantisk, uten å frykte for at leserne hele tiden skal identifisere alt sammen med hovedpersonen og hans virkelige omgivelser.
    [Show full text]
  • Sceneskifte for Rogaland Teater Kultur Og Næring I Stavanger Fra Industriell Til Postindustriell Periode
    Sceneskifte for Rogaland Teater Kultur og næring i Stavanger fra industriell til postindustriell periode Masteroppgave Kunst- og Kulturstudier Universitetet i Stavanger, våren 2013 Steffen Christensen Bekkelund 1 UNIVERSITETET I STAVANGER MASTEROPPGAVE I KUNST- OG KULTURSTUDIER SEMESTER: Vår 2013 TITTEL PÅ MASTEROPPGAVE: Sceneskifte for Rogaland Teater – kultur og næring i Stavanger fra industriell til postindustriell periode FORFATTER: Steffen Christensen Bekkelund VEILEDER: Erik Fossåskaret EMNEORD/STIKKORD: Rogaland Teater, Stavanger, Byutvikling, Estetikk SIDETALL: 86 (+ litteratur- og illustrasjonsliste) STAVANGER …………………………07.06.2013…………………. DATO/ÅR 2 FORORD Denne oppgaven er en del av min mastergradsutdannelse - Master i kunst- og kulturstudier ved det samfunnsvitenskapelige fakultet, institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag ved Universitetet i Stavanger. Først og fremst vil jeg takke min veileder Erik Fossåskaret for gode og konstruktive innspill, korrekturlesing og støtte gjennom året som har gått. Jeg vil samtidig takke Ragnhild Sjurseike, Lise Nordenborg Myhre og andre forelesere og forskere ved det samfunnsvitenskapelige fakultet som har vekket mitt engasjement, og gitt meg analytiske redskaper til å studere kunst og kultur i et bredere samfunnsperspektiv. Jeg vil også takke mine medstudenter for gode faglige (og mindre faglige) diskusjoner, sosialt samvær og moralsk støtte. Det har vært to spennende år som jeg for alltid vil ta med meg. Jeg må også rette en stor takk til mine ledere og kollegaer ved institutt for musikk og dans i Bjergsted. Uten deres støtte og tilrettelegging ville det ikke vært mulig å kombinere fulltidsjobb med oppgaveskriving. En spesiell takk til personalet på biblioteket for all hjelp med å skaffe litteratur. Til slutt vil jeg takke mine aller nærmeste; mor, far og Irene; Espen; Nadja; Agnethe og Inge, Silje; Karoline; Marius og Kristin og alle andre som har vist interesse og tålmodighet gjennom det siste året.
    [Show full text]
  • Program Høstferien 2007
    Program høstferien 2007 Velkommen til Barnas Uke og Høstfest i Stavanger Sentrum 8.-13. oktober. Hele Byen blir en arena for opplevelser, lek, læring, underholdning og gode høsttilbud. I tillegg tilbyr alle museene i Byen, Kino 1 og Sølvberget, Stavanger Bibliotek og Kulturhus spennende program for hele familien hele uken. Dette skjer i Byen torsdag 11., fredag 12. og lørdag 13. okt.: Bondens Marked vil være i Byen alle tre dager og har med seg egen superkokk som lager smakstallerkener til en billig penge. Her kan du kjøpe kvalitetsprodukter fra hele fylket; klosterlam, bever, elg, surlaks, hjemmelaget hellekaker (potetkaker), egenprodusert prisbelønnet ost, urter og sesongens grønnsaker, stort utvalg i honningprodukter, økologisk øl, Brimsøy mat, røykelaks og tomat chutney fra Finnøy. Mr. Smultring arrangerer smultringpynting fredag kl. 12-13. Da kan du kjøpe smultring til kr. 3 pr. stk. og få pynte den gratis. Lirekassemusikk i gatene spilles av vår alles kjære Randi Nesvik deler ut gratis heliumsballonger til barna, og selger egne spesialballonger. og Thomas Blå Ballong Barnekaruseller for de minste finner du i Østervåg og Nygaten. Smak av høst og gode høsttilbud i butikkene. Stor barnehageparade torsdag 11. okt. kl. 11.30: «Helter og prinsesser» er tema for paraden med over 200 barnehagebarn, motorsykkelpoliti, hest og vogn sjonglører, trommer, fløyter og lirekasse musikk. Paraden går gjennom Kirkegt. – Breigt. – Østervåg – Klubbgaten og ender opp på Arneageren hvor det blir premiering av beste barnehage. På Arneageren venter NRK SUPERs barne-tv-programledere Erik Solbakken og Solveig Hareide for å lage show og aktiviteter for alle byens barn helt fram til kl Barna kan snakke med programlederne, tegne SUPER-diplomer, være med på .17.00.
    [Show full text]
  • HISTORIEN OM HOMMERSÅK SKOLE 1909 – 2019, Og Litt Til
    HISTORIEN OM HOMMERSÅK SKOLE 1909 – 2019, og litt til ... Innhold Innledning side 3 Skole før og rett etter 1900 side 4 Mer skole – fram til 1940 side 6 Om Riska – 1700/1800-årene til 1960-tallet side 9 Skole under krigen – 1940-1945 og videre side 13 1960-tallet og videre side 25 Skole på 1970-80-tallet side 27 Byggegullårene 1981-1987 side 29 Samarbeid med og bruk av nærmiljøet side 29 Videre fram mot tusenårsskiftet side 33 Fra år 2000 og fram til i dag side 33 Om Hommersåk skole 2018/2019 side 34 Etterord side 37 Kilder side 38 2 Innledning Historien om Hommersåk skole skriver seg fra 1909. Da ble det hvite bygget som har fått betegnelsen «Gamleskolen» tatt i bruk. Bygget ble revet sent på 1980-tallet. Dette heftet prøver også å speile litt av bygda før og etter 1. verdenskrig. Hva kjennetegnet bygda Riska og tettstedet Hommersåk? På slutten av 1960-tallet startet en formidabel husbygging i Riska , og det skapte behov for flere skoler og andre bygg. Dette spørsmålet ble satt på dagsorden av rektor Jorulf Strand tidlig på 1970-tallet. Bygda fikk Riska skole (ungdomsskole) i 1981, Maudland skole i 1983, Riskahallen i 1985/86 og Kyrkjevollen skole i 1987. Anno 2018 foregår det fremdeles mye husbygging i Riska. Det er tilstrekkelig med skoleplass for alle elever i Riska. Flest barneskoleelever sokner til Hommersåk skole, den minste barneskolen. Det betyr at en del av disse elevene får skolested på Maudland skole eller Kyrkjevollen. Hommersåk, januar 2019 Kjell Arne Håland 3 Skole før og rett etter 1900 Riska fikk sitt eget skolevesen fra 1778, såkalt omgangsskole.
    [Show full text]
  • Innkalling Til Styremøte
    Til styremedlemmene i kulturskolens styre INNKALLING TIL STYREMØTE Det innkalles med dette til styremøte i kulturskolens styre 15.03. kl. 18.15 Sted: Sandvigå 5 – kulturskolen 2. etg møterom 2. (Ved forfall innkaller den enkelte styremedlem selv sin vararepresentant) Sakliste: Sak 01/18 Godkjenning av innkalling Sak 02/18 Godkjenning av referat Sak 03/18 Budsjett 2018 Sak 04/18 Opptrappingsplan 2018 Sak 05/18 Tilskudd kor, korps og orkester Sak 06/18 Referat fra møtet i elevrådet – orienteringssak Sak 07/18 Sykefravær 2017 – orienteringssak Sak 08/18 Leiekontrakt utenriksterminalen - orienteringssak Sak 09/18 Muntlig orienteringssaker - Henvendelse ang. Finnøy kulturskole - Skifte utvendig kledning på kulturskolebygget 070318 Mats Danielsen (sign.) leder Hans W Bræin rektor E:\amipro\styret\msi-0300.lwp E:\amipro\styret\msi-0300.lwp STAVANGER KOMMUNE Saksfremlegg DATO Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: 01/18 Møtedato:15/03 Votering: Godkjenning av innkalling Forslag til vedtak: Innkallingen godkjennes 06.03.2018 Hans W Bræin STAVANGER KOMMUNE Saksfremlegg DATO Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: 02/18 Møtedato:15/03 Votering: Godkjenning av referat Herved legges referat fra styremøte i Kulturskolens styre, 13.12.18. fram for styret til godkjenning. Forslag til vedtak: Referatet godkjennes 05.03.2018 Hans W Bræin E:\amipro\styret\msi-0300.lwp Protokoll fra styremøte i kulturskolen onsdag 13. desember 2017 Tilstede: Inge Takle Mæstad (KrF), Per Inge Torkelsen (V), Anne-Kathrine Bergh (H), Elin Aase (ansattes repr.), Lilli Anne J. Grong (NMF), Mathea V Frantsen, (elevrepr.) Marianne S Moberg (assisterende rektor) Hans W Bræin (rektor), Ikke tilstede: Mats Danielsen (FrP), Antonia Kvalsvik (Ap) Sak 26/17 Godkjenning av innkalling Vedtak: Innkalling godkjennes Enstemmig vedtatt Sak 27/17 Godkjenning av referat Vedtak: Referatet godkjennes Enstemmig vedtatt.
    [Show full text]