Nr. 1 – Mars 2008 – Årg. 28 Utgitt av pensjonister ved Frogn Eldresenter

Mot lysere tider… Våren er i anmarsj Drømmen om den Med dette nummer av Pensjonist-nytt er vi i gang med 28. årgang. Vi er stolte av vårt lille blad med den store oppgave foran seg å kunne formidle stoff som nordiske sommeren knytter seg til gamle Drøbak og Frogn. Av Sven Lindblad Fremdeles er der rikelig med stoff og begivenheter som fortjener å bli belyst – om man bare lykkes å finne frem til det. «Ennå ein gong fekk eg vetren at sjå Pensjonist-nytt har en egen redaksjonskomite, som skal bidra til det. Nylig for våren å røma; heggen med tre er den blitt forsterket med et nytt medlem: Sven Lindblad, som vi hermed som det blomar var på, eg atter såg presenterer: Lindblad er 62 år gammel og bor på Heer. Han er født og vokst bløma», skrev Aasmund Olavsson opp på bondegård i vår nabokommune Ås. Han er levende interessert i vår Vinje i diktet Våren som Edvard kommunes ve og vel. Således har han vært redaktør for Follominne og har Grieg har satt musikk til. Vinjes skrevet flere artikler der, også med tilknytning til Frogn og Drøbak. vakre hyllest og takk til livet er blant I dette nummer har han en fin artikkel om vennskapet mellom Edvard Grieg våre kjæreste nasjonalskatter. Og nå og vår egen, kunstmaleren Wilhelm Peters, som hadde hus på Bråtan. er den her igjen, denne forløsende Redaksjonskomiteen vil sette stor pris på å få en god kontakt med våre lesere. årstiden som vi har ventet på i lange, Mange sitter inne med interessant stoff som fortjener å bli bragt frem i lyset. mørke vinterkvelder. Sola står høyere På Eldresenteret i 1. etasje har vi en skuff i skrivebordet på himmelen, og dagene har blitt på det lille kontoret, tydelig merket med Pensjonist- varmere, lysere og lengre. Trekk- Snart dukker blåveisen opp… nytt. Det vil glede oss stort om vi finner fuglene vender hjem for å nyte av den riktig mange konvolutter med stoff i nordiske sommeren, og svarttrosten skal skinne optimistisk imot oss. Den skuffen. Ikke alle har adgang til PC. Skriv på skal synge sin vakre sang. Snart blomstrer så tidlig den bare kan og har det dere har adgang til. Vi skal sørge for at dukker blåveisen opp i sydvendte ikke tid til å vente på at bladene skal det blir skrevet slik trykkeriet vil ha det. Er skråninger, og den travle hestehoven vokse fram. Og tiuren leiker inne i det noe dere vil diskutere med vår redaksjon innen skogene også i år. dere skriver artikkelen, vennligst ta kontakt Enda mer intens enn våren er med redaktøren.Nederst på denne siden forsommeren, den korte nådetiden finner dere telefonnummeret til alle i komiteen. mellom vår og høysommer. Da har Vel møtt i våre spalter! de lange stjerneradene av hvitveis i bakkene takket for seg og sloknet for denne gang, og heggen har sendt sin intense duft over engene. Så gjør Redaksjonen syrinen gjør seg klar til å stå fram i Reidun Iversen 64 93 32 78 Karl Garder 64 93 90 35 all sin prakt. Det er tid for å rake i Asgjerd Wærnhus 64 90 91 19 Arne Nesje 64 93 07 13 hagen, og kanskje til og med sette Kjell Lorentzen 64 93 02 46 Sven Lindblad 64 93 29 84 opp hengekøyen mens den egentlige Bernhard Magnussen 64 93 04 89 …og røya venter på tiuren… sommeren ennå står for døren.

2 PENSJONIST-NYTT 1/2008 PENSJONIST-NYTT 1/2008 3 Foto: S.L. varmen, solen og lyset. Etter at syrinen har blomstret av, er det tid for å ta årets første dukkert i fjorden. Endelig får vi kompensasjon for den lange mørketiden og dagene med glatte veier og snøslaps. Og stokkrosene skal blomstre i hagene i Drøbak også denne sommeren. Ikke bare vi, men også naturen selv For virkelig å oppleve underet som har ventet, og nå haster det. Likevel skjer, burde vi helst være i stand til er det som alt stopper opp og nøler å nullstille oss og se og føle som om et øyeblikk. Naturen trekker liksom vi var barn igjen – den gang alt på pusten foran kraftinnsatsen den står jorden var nytt og spennende for oss. overfor. Intet mindre enn et drama Da ville vi igjen kjenne barndommens foregår rundt omkring oss. En intense lukter som vi nesten hadde ustoppelig livskraft sprenger i grener glemt. Er vi heldige, kan vi ennå og røtter før den nærmest eksploderer noen steder finne igjen den frodige i løvsprett og hektisk liv som skal leves sommerengen som vi husker så godt, akkurat nå. Frukttrærne skal blomstre med blåklokker, smørblomst og i all sin prakt, og til og med den prestekrager i overflod. Og for dem gamle asken nede ved veien bretter som virkelig vil lete, er det til og med nølende ut sine nye blader til ære for mulig å finne ville, mystiske orkideer dypt inne i skogene i den lyse nordiske «Blomstrende syriner i Soon». Maleri av Son-maleren Carl Dørnberger fra 1915. sommernatten. Men alt blir en vane, og mange av livet vi lever til daglig. Den årlige nettopp den tiden hvor den ennå mest oss har ikke tid eller overskudd til å båtpussen er et ritual for noen av er drøm og forventning. Innerst inne reflektere særlig lenge over mystikken oss, og fritidsbåten representerer på vet vi at snart kan lavtrykkene stå i kø og det livets under som skjer hver vår. mange måter selve drømmen om for å marsjere mot oss ute fra havet i Til og med mange pensjonister er den nordiske sommeren. Den gir sydvest. travlere og mer opptatte nå enn noen oss muligheten til å gjøre opprør «Og heggen ved grinda brenner så gang. Vårt moderne, rasjonelle liv mot dagliglivets monotoni. Vi kaster stilt av nykveikte blomsterkvaster. Nå krever sitt – dagene går så fort, og vi loss fra hverdagen og gir oss i vei skjelver de kvitt i et pust av vind, - det må stadig videre. I den intense tiden - gjerne for fulle seil. Slik lader vi opp er som om noe haster...» skrev Hans mellom heggeduft og syrin rekker vi for å holde ut med et liv som i stor Børli i det vakre diktet Junikveld. nesten ikke å snu oss før det hele er grad følger klokken resten av året. «Å flytt deg nærmere inntil meg her på over for denne gangen. Drømmen om sommeren er vårt kjøkkentrammen! Den er så svinnende Ennå finnes det ville orkideer i Norge. På denne tiden av året lengter «åndelige vinterfôr», har det vært sagt. kort den stund vi mennesker er (Foto: S.L.) vi likevel etter et avbrekk fra det Og det beste ved sommeren er kanskje sammen».

4 PENSJONIST-NYTT 1/2008 PENSJONIST-NYTT 1/2008 5 En perle i Drøbak Drøbak Gullsmie Tore H. Eriksen Av Bernhard Magnussen edgangen fra Torvet til Drøbak, Sentrumsbygget Wienerbrødskjæringa NFiskerkroken er nok en gang Telefon 64 93 15 14 1440 Drøbak blitt vakrere. Det er en fryd å se at denne eiendommelige, trangbodde og Mer for pengene intime delen av byen vår blir holdt i hevd. Ingen har bedre enn Christian g-sport drøbak Krohg, med en eneste lang setning Vi restaurerer dine gamle drøbak city i VG for vel 100 år siden, beskrevet Tlf. 64 93 09 84 familiebilder Fiskerkroken så elegant: «Husene er små og ligger med sine små haver om hverandre uten nogen regulering, men efter det praktiske livs www.esbjug.no [email protected] lover, slik at de uten at vilde det er kommet til at danne et organisk hele, MØBLER – GAVER – BELYSNING – GARDINER hvor intet, selv ikke de små – snart Storgaten 18, Drøbak, Tlf. 64 93 42 40 • Fax 64 93 51 33 • Mob 92 21 92 56 smalere – snart bredere – veier – som imellem avbrytes av trappetrinn, et eneste sted kunde tenkes at være det OASEN mindste anderledes.» Hageland fotografen Den gang besto Båthavna av noen «egnebua», slik at de kunne få leiet Storgaten 22, 1440 Drøbak Osloveien 5, 1440 Drøbak enkle pælebrygger hvor fiskerne hadde ut hovedhuset til badegjester og tjene Telefon 64 93 03 59 Tlf. 64 93 36 00 sine robåter, hvor garna hang til tørk, noen kroner. hvor vannposten var møtestedet, hvor Ennå kan vi vandre på en av de veien til Torvet var kort. Det var den mange stiene og snarveiene som gang familiene i Fiskerkroken om fører fra Torvet og ned til stranda og Torggt. 1, 1440 Drøbak Tlf. 64 93 0140 – Fax 64 93 49 00 somrene flyttet inn i uthuset eller moloen. Ennå har de små, intime og E-post: vakre husene fått være i fred, ihvertfall [email protected] eksteriørmessig. På Kumlegaarden spiser du godt Den lille stubben fra Torvet ned dr. kjell a. dalby til Skipperstuen og Båthavna gir oss Spesialist i øre – nese – hals stor glede med på veien. Ta deg tid til Telefon 64 93 23 06 Selvportrett av å glede deg over hva Christian Krohg Storgaten 1 Christian Krohg. så og ga uttrykk for. Dette er gamle 1440 Drøbak Niels Carlsensgt. 11 – 1440 Drøbak Drøbak i et nøtteskall! Telefon 64 93 15 04

6 PENSJONIST-NYTT 1/2008 PENSJONIST-NYTT 1/2008 7 Til Drøbak Du herlige fjord, som fra Nordsjø går og like til Norriges hjerte når, du tok dig på veien en hvilestund og skapte det deilige Drøbakssund; før Sagas tider har folk her bodd, langs sundets sider er Drøbak grodd.

Og skogen og opland gav Drøbak brød, men pengene kom helst fra fjord og sjø, – på sjøen, det måtte hver Drøbaksgutt, men hjemmet han søkte, når tokt var slutt, for skuten søkte mot vinren land og bare hit var det isfritt vann. Drøbak fotografert omkring 1860. I seilskibes tid var ei sjøliv lett Fra «Nordpå» til «Sørpå» der gater går, og sjøfolk var stadig i fare stedt, hvor barna, de leker langs havslidt strand Og æren er din, du vår vakre fjord, hvor bylivets hjerte og pulsen slår, men Drøbak tok skuten med fest i favn, og hopper i sjøen hvorhelst de kan, når alle så gjerne i Drøbak bor, med bakker til molo, hvor før var nøst og gav den en plass i sin Vindfangerhavn, de nyter det herligste friluftsliv du gjør den så skjønn som et eventyr, – mens «Buggen» går oppad til «Bjerg i Øst». for det var rent som en helligdom, og tumler og svømmer som bølgende siv, i demringstiden – mens tanker gryr. På bryggen hersker et travelt liv, når skuten slitt ifra sjøen kom. mens jublen toner mot himlens blå, – Må Drøbak lyse i tider frem, der går vi også til tidsfordriv. ja, enda lenger kan toner nå. må Gud beskytte de mange hjem. Såsnart det var losset ved «Husviks» kai, T. B. C. Men plassen til gater, den er ei stor, så gjaldt det med kjøring å gå ivei, De gamle har vist oss sin borgerånd, i «Fiskerkrok» og i «Trangen» vi bor, og opefter bakken med skutens last for kirken er skjenket med gavmild hånd, og der hvor hver grunnbit er altfor knapp, der småruslet «Blakken» – det har ei hast, med alteret prydet med nadverdsbord der klarer trafikken en gråstenstrapp; for drøy er bakken som navnet gav og Moses og Aron som vakt ved kor; men biler snor sig som best de kan til by'n vi elsker og holder av. dens prekestol er med prakt forgyldt og snur på «Bankplass» og «Ringeplan». og takets hvelv er med stjerner fyldt. Hvor småhus de klatrer på ås og fjell Blandt bakker og åser, der er vi født, og sikkert de tror, de har gjort sig selv, Den skjønneste park har naturen skapt, og mangler vi dem, blir det trist og ødt: men rundt om hvert hus der en have er i utsynet der blir du rent fortapt, på utferder føler vi straks et savn og derfra det lyser et blomsterskjær; og like ved parken er Drøbaks Bad, ved «Jørnse» og «Karlse» og «Lindtrups» navn, for blomsterprakten har Drøbak ry, hvor ungdommen svømmer så sjeleglad. og tanken farer da rakt mot nord og Drøbak heter jo «rosenes by». – Ja, Drøbak er skjønn hele dagen lang, Maleri av Carl Baagøe etter tresnitt fra til byen vår ved den vakre fjord, men aller fagrest ved solnedgang. 1855.

8 PENSJONIST-NYTT 1/2008 PENSJONIST-NYTT 1/2008 9 Minner fra gamle Drøbak Galleri Havstad Norsk Kunsthåndverk kristian schau Personlige gaver i de fleste prisklasser. offentlig godkjent optiker briller – kontaktlinser Velkommen til en liten glad kunstopplevelse! Drøbak Optiske Sentrumsbygget, Postboks 178, 1441 Drøbak Storgt. 15, Drøbak, Tlf 64 93 46 55 Telefon 64 93 15 89

A.s Drøbak Mek. Lehmansbrygga en sommerdag i 1930-årene. Verksted Niels Carlsensgt. 4, 1440 Drøbak endt mot fjorden ligger det preg på Drøbak, slik vi har beskrevet autorisert Telefon: 64 93 55 58 Vlangstrakte Drøbak med mange det i en artikkel i et tidligere nummer rørleggerbedrift hvitmalte, vakre villaer. De er i dag av Pensjonist-nytt. Vi tar imot reparasjoner stort sett bebodd av velhavende Men i 20- og 30-årene var blikket Telefon 64 93 04 43 av smykker og bytter gull folk. innimellom finner vi åpne fra fjorden ikke like flatterende som områder som Noroltomta, Sjøtorvet, det er i dag. Husene var den gang Båthavna, Badeparken, Parrstranda, stort sett dårlig vedlikeholdt, men aamodt Fysikalske Nordstranda og lengst mot nord, kanskje likevel sjarmerende. Byen Institutt Husvikområdet. var hjemsøkt av fattigdom, sykdom Men det er et gapende sår; den og arbeidsløshet, men beholdt sin Wienerbrødskjæringa 6 Storgaten 12-16 gamle Lehmannsbrygga, som en intime atmosfære. Når lyset kastet 1440 Drøbak 1440 Drøbak gang var et knutepunkt i Drøbak sitt skjær over den lille badebyen, Telefon 64 93 20 11 Telefon 64 93 10 60 med inntil 20 skipsanløp i døgnet. begynte badegjestene å komme, og Fjordbåter som bragte så vel last som med deres lyse sommerklær satte badegjester til den lille badebyen de preg på gatene. de levde godt vår. Dette kan være en hyllest til og la igjen mange penger. Husene badegjestene som gjennom årene ikke som de leide, stelte de godt med, og bare gjorde Drøbak til en hyggelig badegjestene var stort sett velsett. De aktieselskapet og sjarmerende badeby, men faktisk deltok i sommerfestene i Badeparken også berget byen ut av fattigdom og og skapte liv og optimisme. Noen av arbeidsløshet. Det er viktig for byen i deres etterkommere har slått seg til her dag, og blir det kanskje i enda større for godt. O. B. Hansen Lindtruppbakken – 1440 Drøbak – Telefon 64 93 00 27 grad når klimaendringene vil sette sitt Rolfot

10 PENSJONIST-NYTT 1/2008 PENSJONIST-NYTT 1/2008 11 Badegjestene redder det syke Drøbak Av Rolfot

Fattigdom og arbeidsløshet slutt på det værste». Og så la han opp Det var en strålende sommerdag i fruens kurv en velfylt matpakke, der i begynnelsen av mai tidlig i den blandet seg med dusinet av andre 1930 årene. Drøbak lå badet i sol. pakker. Frukttrærne tok til å blomstre, og hele Snart var hele kurven på vei til byen så til å kle seg i grønt. en av de mange samlesentralene Nedover bakkene fra Solås, i den for mat. Det var en drepende bratte Chalmers vei, kom den joviale arbeidsløshet i Drøbak. Den var blitt byggmester Brun gående. I bunnen av så alvorlig at den for lengst hadde bakken lettet han på stråhatten og sa: nådd de offentlige myndigheter. Ja, «God dag, fru Røslie, nå kommer saken hadde vært oppe i Bystyret, snart sommergjestene, og da blir det og representanter der fortalte at de kjente folk som ikke hadde mat nok. De sultet og trengte hjelp. Sanitetsforeningene skrev brev om at Badegjestene venter på at fjordbåten skal ankomme damskipsbrygga. mat trengtes. Man kjente til mange tilfeller der det ikke ble ydet bistand alvorlige epidemier. Vi hører både om åpne sår på leggene. Sengeklærne ble fra myndighetene, og til og med at difteri, kikhoste og skarlagensfeber. meget sjelden skiftet, og det krydde av strømmen ble tatt fra dem. Det ble opprettet et interneringssted lopper, lus og veggedyr. Mange gamle Det strømmet inn med brev fra i et gammelt hus, som lå der hvor levde under tarvelige forhold. Likevel stakkarer som hadde mange barn rehabiliteringssenteret nå ligger, ble det en voldsom forbedring etter som de ikke hadde mat og klær til. på et sted som den gang ble kalt hvert. Det beskrives sult, kom beretninger Sykehusløkka. om folk som sover med filler på Der ble de syke isolert inntil de Fikk ikke leke sammen gulvet. Mange beskriver situasjonen ble regnet som smittefrie. Sykehuset Fattigdommen skapte store sosiale som kampen mot å komme på ble senere brukt som fritidshus for forskjeller. Byggmester Bruns sønn, «fattigkassa». ungdommer, bl.a. hadde speider- Ivar, forteller i et etterlatt brev at troppene i Drøbak sine lokaler der. han opplevde at barn av velstående Interneringshus Gamlehjemmet i Drøbak, dagens foreldre ikke fikk lov til å leke med To moteriktige damer ved damskipsbrygga Tuberkulosen var på fremmarsj, og stolte og vakre Eldresenteret, var de fattige. Byens prest mente at det en sommerdag. både Drøbak og Frogn var rammet av besatt med en del kvinner som hadde man måtte konsentrere seg om var

12 PENSJONIST-NYTT 1/2008 PENSJONIST-NYTT 1/2008 13 troen på Gud. Da var det ikke så vante gang. Folk flest handlet som før, Torget • 1440 Drøbak farlig med arbeidsløsheten, skrev stanset og pratet med hverandre. Men Gode tilbud og hurtig handel i butikkene du kjenner Tlf 64 90 64 60 • Faks 64 93 56 29 Ivar Brun. På skolen hadde man en hos kjøpmennene sank omsetningen, helt annen oppfatning. Der la man og Molle, som nettopp hadde begynt Åpningstider: vekt på å dempe motsetningene, i farens forretning, kunne berette at Man. og Tors. 11-19 men myndighetene la imidlertid sten folk som handlet «på bok» med utsikt Tirs., Ons., fre. 11-15 til byrdene ved å bestemme at de til senere betaling, økte betraktelig. Lør. 11-14 som mottok omsorgsstøtte, ikke var Hun var klar over at mange aldri ville HEER – TELEFON 64 90 53 00 Sommertid: vanføre. makte å betale gjelden. Man. 11-19 Ons., Fre. 11-15, Lør. 11-14 Ivar Brun skrev i 1932 i harnisk om enkelte velstående som snakket Badegjestene kommer i hånske vendinger om fattige. Det Sommeren kom, og med den Follo Oljeservice as er i dag ikke vanskelig å forstå at turistinvasjonen fra hovedstaden. Den Laurits Karlsen & Sønn – Øyvind Larsen Arbeiderpartiet begynte å markere seg løste vesentlig krisen for en stund. Osloveien 170 – 1440 Drøbak – Tlf 64 93 17 55 sterkt. Turistene flyttet inn i boligene til den lokale befolkning, som hadde Vanlig på overflaten flyttet inn i uthusene, bryggerhusene, Parafin – Fyringsolje – Autodiesel Likevel var det tross alt disse loftskottene og kjellerne. Turistene Smøremidler – Service forandringene som tilsynelatende leide også båtene og la igjen mange forandret småbyens ro. På overflaten penger som reddet overflaten til den var alt rolig. Livet gikk stort sett sin Stor utstilling lille, vakre badebyen. De mange Alt på ett sted fjordbåtene kom med glade passasjerer, – kan leveres ferdig montert med økende tilgang på varer, og med Kontakt Fagsenteret for peiser og ovner liv på brygga. Det er ikke noe rart Manufaktur – Konfeksjon Frogn U3A at man ikke la merke til de alvorlige sykdomsproblemene Drøbak hadde. Telefon 64 93 01 07 3. april Man antok at badegjestene i 1440 Drøbak Dyrløkkeveien 27, 1440 Drøbak Ivar Ytreland: «Det glemte landet» gjennomsnitt la igjen 500 kroner i leie Tlf 64 93 47 50, Fax 64 93 50 70 for sommeren og minst det samme 29. mai beløpet i innkjøp. Det var mange www.bringebarlia.no En ny måte Edmund Schilvold: «Jeløya» penger den gangen. å bo på… I mørketiden roet det seg igjen Kontakt vårt Formiddagstreffen med dystre omstendigheter. Drøbak Drøbak skulle igjen oppleve harde tider, men kontor i 17. apri l den sosiale innsikt og samvittighet Storgaten 1 økte. Det gjorde de økonomiske Kl. 11.00 på Biblioteket: kunnskaper også, og det var håp for Telefon Ebba Haslund kåserer 63 00 10 60 bedring.

14 PENSJONIST-NYTT 1/2008 PENSJONIST-NYTT 1/2008 15 Han møtte Peters første gang i 1897. at han hadde skrevet om Grieg i Wilhelm Peters, Edvard Grieg Peters var lærer, samtidig som han et amerikansk tidsskrift noen år arbeidet med en altertavle til den tidligere. Det kan ha sammenheng nåværende Domkirken i Fredrikstad. med at Peters hadde framstilt enkelte og «Komposten» Han møtte sin nye elev i mørkeblå opplevelser sammen med Grieg i Av Sven Lindblad dress med nedbrettet snipp og en skarp kontrast til det Grieg selv hadde stor, gul silkesløyfe. «Det eleganteste skrevet. Vi vil derfor se litt nærmere a maleren Wilhelm Peters kunstnerslips jeg til dags dato hadde på vennskapet mellom de to, og D(1851-1935) slo seg ned for godt sett», skriver Folkestad. Peters hadde noen opplevelser som Peters sløyfet i i Drøbak våren 1923, var han blitt 72 «løvemanke» og fullskjegg, og når han selvbiografien. år gammel. Samtidig avsluttet han sitt kom i døren med sin sigarett og lente virke som overlærer ved Håndverks- seg til dørkarmen, kunne han lage Med Grieg til Hardanger og kunstindustriskolen i Oslo etter røykringer som ble til blå glorier over I året 1866 hadde Edvard Grieg nesten 40 år. På 1890-tallet hadde hans «apostelhode». Da var han ingen kommet til Kristiania. Han var da 23 han bodd en del i Son om somrene, kjedelig herre, kan Folkestad forsikre år gammel. Det var en mangfoldig og han besøkte kunstnervennene oss. Anekdoter fra hans kunstnerliv tid, også innenfor musikklivet. Edvard Diriks og Ludvig Skramstad kunne komme på rekke og rad, og de Etter hvert ble det for mye aktivitet i Drøbak. Etter sommeropphold ved ble ofte ledsaget av en rungende latter. for Grieg, og han fikk ikke ro til Husvikholmen tidlig i 1920-årene, Det er sagt at han virket som et friskt å komponere. Han opparbeidet bestemte Peters og hans tredje kone pust på dem han kom i berøring med, Sussi seg for å flytte til Drøbak for og hans vidd var strålende. godt. Allerede i 1914 hadde Peters Wilhelm Peters ble et kjent og gjort et noe halvhjertet forsøk på kjært innslag i Drøbaks gater. Hans å oppsummere sitt liv i bokform. nabo var den tidligere eleven Anton Wilhelm Peters. Utsnitt av fotografi av Han utga selvbiografien Hvad jeg Thoresen, og de to besøkte hverandre L. Abel fra 1883. saa og hvem jeg mødte – Erindringer ofte. Peters likte å se det vokse og gro fra et kunstnerliv. I boken blir vi rundt seg, og i denne fasen av livet arbeide i metall, og han var praktisk med på mange av hans reiser, og vi malte han gjerne barn og blomster. anlagt. Han fikk benytte Belsjøs møter kjente kunstnere som J. F. Hagen på Bråtan ble plantet til med smie i Lensmannssvingen. Under Eckersberg, Otto Sinding, Christian roser og slyngplanter, og huset ble sommeroppholdene i Kragerø 1909- Skredsvig, Bjørnstjerne Bjørnson, utsmykket med glassmalerier. Det ene 1911 hadde han med stor dyktighet Axel Ender, Ernst Josephson, Victor maleriet viser en innhøstningsscene. og innlevelse malt Trosbys smie ved Rydberg, Jonas Lie, Ole Bull, Theodor Tiden var kommet for å høste Kragerø. Kittelsen, Frits Thaulow, P. S. Krøyer fruktene av et langt yrkesliv. Huset og Christian Krohg. Men han nevner Peters fikk benytte smed Belsjøs smie i inneholdt også andre dekorasjoner og Ingen kjedelig herre ikke den mest kjente av sine venner, Lensmannssvingen. Her har han malt ting som Peters hadde laget. Som sønn Vi har en frodig beskrivelse av Peters, den verdensberømte komponisten Trosbys smie ved Kragerø i 1911. (Foto: av en smed hadde han interesse for å ført i pennen av Bernhard Folkestad. Edvard Grieg. Dette til tross for Blomqvist).

16 PENSJONIST-NYTT 1/2008 PENSJONIST-NYTT 1/2008 17 med årene et hat til hovedstaden. I nøkterne og virkelighetsnære natura- stykke unna gjestgiveriet. Peters 1870-årene møttes Edvard Grieg og lismen, men under oppholdet ved var arkitekt for stua - noe som ikke Wilhelm Peters, og de ble venner. Sørfjorden arbeidet Peters ennå hadde vært altfor vanskelig. Den Omkring 1877 bodde Edvard og med bilder i mer romantisk stil med besto rett og slett av en trekasse Nina Grieg hos Peters, og alle tre Folgefonna som storslått bakgrunn. med plass for et piano, en ovn og bestemte seg for å forlate Kristiania for En yndet adspredelse for Grieg og Grieg selv. Komponiststua fikk på å få nye krefter. Da våren kom, satte Peters var å gå turer i skogen og på folkemunne det noe respektløse de kursen mot Hardanger som snart fjellet, og på grå regnværsdager var de navnet «Komposten». I fornøyelige skulle stå i vakker blomstring. Først ute og fisket sammen. Peters har malt ordelag har Grieg fortalt om denne slo de seg ned på gården Øvre Børve en akvarell med de to på fisketur ute stua i en artikkel fra 1887 publisert i Ullensvang og tilbrakte sommeren på fjorden, og han har senere fortalt i tidsskriftet Norden. Artikkelen er der. På høsten bestemte de seg for å bli om denne tiden til David Monrad illustrert med skisser av Peters som i Hardanger til over vinteren. Peters Johansen: «Vi klædde oss i fiskehyre var med og bidro aktivt til det som og ekteparet Grieg flyttet til Lofthus og satt i timevis i en liten båt og halte skjedde. Grieg forteller hvordan han og tok inn på det mer bekvemmelige inn fisk mens tåken dannet fantastiske hadde vært så uheldig å plassere gjestgiveriet til Brita og Hans Utne. Et Peters portrett av Edvard Grieg ble malt i hetter over fjelltoppene. Der hersket «Komposten» like ved en gammel varmt og langvarig vennskap utviklet 1903. en uforstyrret musikalsk stillhet, bare hevdvunnen sti. Dette førte til at seg mellom vertskapet og Nina og avbrutt av en og annen fugl, hvortil han ikke fikk være i fred under Edvard Grieg. Gunlaug Ormstunge. Han drømte vannfallene langt borte dannet en komponeringen, slik han hadde også om en praktugave av Synnøve svak undertone. På stormfulle dager tenkt seg. Han hørte stadig fottrinn «En uforstyrret musikalsk Solbakken med egne illustrasjoner, om vinteren, når vinden rystet huset rundt stua av folk som lyttet, og han stillhet» og i januar 1878 satt han på Lofthus og larmet med dører og vinduer fikk på ingen måte den ro og stillhet Peters var på denne tiden fordypet og skrev til Bjørnstjerne Bjørnson om likesom ånder som spilte i et stort han trengte for å skape sin musikk. i den islandske sagalitteraturen og dette. Romantikken i malerkunsten orkester, satt Grieg i en krok og lyttet. arbeidet med tegninger til sagaen om skulle snart bli avløst av den mer Jeg har kjent komponister som når de skrev en liten sang, brukte op bunker av papir. Ikke så med Grieg, han brukte bare et eneste ark. Han skrev sin musikk med blyant, visket ut, skrev om igjen og forandret til han var helt fornøiet. Så skrev han over med Rene naturprodukter produsert i Drøbak blekk og sendte forleggeren det samme ark som han begynte på». – velkommen til vår nye butikk: Polarol – Den Naturlige Pilletrilleren Flyttingen av «Komposten» Kirkegata 4, Drøbak 64 98 83 33 Grieg tålte ikke å ha noen i nærheten Med vennlig hilsen Peters og Grieg på fisketur ved Sørfjorden. Petter Tidemand-Johannessen, fiskeribiolog når han arbeidet, og han fikk derfor bygget seg en liten arbeidsstue et Akvarell av Wilhelm Peters.

18 PENSJONIST-NYTT 1/2008 PENSJONIST-NYTT 1/2008 19 Situasjonen var uholdbar, og en «Saftige Vittigheder haglede» ergerlig Grieg bestemte seg for å flytte Inspirert av den entusiastiske stua til en lun plass nede ved fjorden tilskuerskaren bar det nå av sted med utsikt til Folgefonna. med komponiststua under stor jubel. Ved påsketider 1878 fikk han Dels ble den trukket, dels trillet på ordnet en dugnad med omkring tømmerstokker framover mot sitt nye femti bønder, uten annet vederlag hjem. Under en rast langs veien gikk enn «fri Fortæring». Denne besto Wilhelm Peters og Edvard Grieg fra først og fremst av en tønne av «det mann til mann og skjenket drammer for sin Styrke bekjente Hardangerøl» Grieg på vei til «Komposten» for å til høyre og venstre «medens saftige samt tilstrekkelige ladninger av ekte komponere. Maleri av Wilhelm Peters. Vittigheder haglede omkring og norsk akevitt og tilhørende spiselige noksom bar Vidne om det almene Bøndene ved Sørfjorden flytter delikatesser. «I Forening med min «Komposten» løftet fra grunnmuren Velbefindende». Det bar videre under «Komposten». Tegning av Wilhelm Peters. Landsmand, Maleren Wilhelm Peters, til «den forsamlede Almues tordnende nye hurrarop, og stua ble endelig der også tilbragte Vinteren derinde, Bifaldsråb». Det var en skole for unge løftet opp på sin nye grunnmur. Den for Grieg til å røre armene. Resten og som ved denne Lejlighed med piker i nærheten, og en rekke piker tok seg fortreffelig ut mellom bjørk sto utenfor og strakte hals. Under afgjort Succes fungerede som en Slags «der havde opstillet sig in corpore og rogn der nede ved den speilklare akkompagnement av tilhørere både til Overgeneral, vandrede jeg så i Spidsen udenfor, under Lommetørklæders fjorden, og nå begynte ølbollene for høyre og venstre som ravet rundt ham for min Armè til Åstedet», skriver Viften lod et begejstret Hurra, fuldt alvor å sirkulere blant deltakerne. slik at han holdt på å falle av stolen, Grieg. Alle mann ble kommandert af Ungdom og Forår, bruse gjennem Men det gjensto å flytte klaveret, og spilte Grieg den norske folkedansen på plass, og med et veldig rykk ble Luften». en tropp ble sendt tilbake. De kom Stabbelåten. Da han var ferdig, var nærmest galopperende nedover med alt stille et lite øyeblikk, men i neste den tunge kassen, for de følte vel at sekund hørtes en hes røst fra et hjørne «Det gjelder å få andre til å betale for seg» det hastet med å komme tilbake mens av rommet: «Ja Tak, nu kan det Fanden Ville det ikke være fint hvis vi betaler faste regninger for deg det ennå var øl å få. I mellomtiden rive mig være nok for idag!». Det ble hadde den gjenværende del av gjort kort prosess med fredsforstyrreren til rett tid, samtidig som du har kontroll over utbetalingene? dugnadsfolket forsynt seg såpass av som bokstavelig talt ble sparket ut Med AvtaleGiro er det nettopp det som skjer. I god tid før forfall ølet at «Stemningen begyndte at blive av «Koncertsalen». Deretter fortsatte sender vi deg forhåndsmelding om hvem du skal betale til, når animeret indtil Betænkelighed». Noen Grieg med en annen melodi, og da du skal betale og hva det gjelder. Du kan bruke Kontofonen hvis lignet allerede døde kropper som lå siste tone var forstummet, takket han du vil utsette betalingen av en bestemt regning. Oversikt over omkring i gresset. deltakerne for dugnaden og utropte en skål for sørfjordingene. Utenfor alle betalte regninger står påkontoutskriften din hver måned. «Et sørgelig Skue» begynte det nå for alvor å gå vilt for Den gjelder som kvittering. De som ennå kunne gå oppreist, seg. Dugnadsdeltakerne hadde begynt Stikk innom og spør oss om AvtaleGiro. Vi hjelper deg i gang, forlangte at Grieg skulle spille - noe å kaste stein, torv og øl på hverandre sådu kan glemme de faste regningene dine. han hverken kunne eller ville nekte «i sådanne Masser at Luften syntes dem. Men den lille stua var så full formørket». AvtaleGiro av tilhørere at det knapt var plass Peters har tegnet dugnaden i flere

20 PENSJONIST-NYTT 1/2008 PENSJONIST-NYTT 1/200821 stadier. På en av skissene har en av Grieg døde i september 1907, deltakerne funnet seg en plass under og maleriet av Grieg som spiller ankeret på øltønna, slik at ølet kunne for bøndene ble brukt som en av renne rett ned i munnen. Da en illustrasjonene til Peters minneartikkel nærmest døddrukken deltaker ble om sin venn. Allerede i november «begravet» under torvstykker til de 1907 publiserte Peters artikkelen andres demoniske latter, fant Grieg «Grieg the man – reminiscences ut at det sikreste var å forsvinne of a friend» i det amerikanske mest mulig ubemerket. «Men da tidsskriftet The Century Magazine. jeg næste Morgen atter gjæstede Artikkelen ble påbegynt sommeren Stedet, frembød det et sørgelig Skue». 1906 da han oppholdt seg i Amerika. Likevel trivdes Grieg på Lofthus: «Thi Peters presenterer innledningsvis intetsteds har mit Hjerteblod flydt Bergen, Hardanger og den storslåtte som i den Musik, der her blev til. Det vestlandsnaturen for amerikanske var en herlig Tid. Her var Fred og lesere, før han går over til Grieg. Ro at finde lige til Sommerferierne, Han kommer inn på hvorfor Grieg da Turister fandt på at installere sig i aldri besøkte Amerika, litt om Både lige udenfor mit Vindu. Så var hans familiebakgrunn, trekk ved også den Glæde forbi». hans personlighet, hans forhold til Grieg spiller for bøndene i Lofthus. Maleri av Wilhelm Peters. Ole Bull og Rikard Nordraak og Peters alternative beskrivelse hans reaksjoner på Dreyfus-saken i melankolsk melodi. Da disse tonene Herresthal, Harald. Edvard Grieg med Sørfjordingene protesterte senere mot Frankrike. lød utover fjorden, satte bøndene seg venner og uvenner - tegnet og karikert. Griegs framstilling av hendelsene Artikkelen avsluttes med en ned rundt stua og så over på de blå Paradis: Edvard Grieg Museum, omkring flyttingen av «Komposten». omtale av tiden de hadde sammen på fjellene i det fjerne mens hver og en Troldhaugen, 1997. 266 s. De mente at den var overdrevet Lofthus og tar også opp flyttingen av la sine egne drømmer inn i mesterens Johansen, David Monrad. Edvard Grieg. 3. og nesten gikk på æren løs. Det er komponiststua. I denne versjonen går musikk. Da han sluttet å spille var utgave. Oslo: Gyldendal, 1956. 464 s. nok riktig at Grieg har gått til visse det hele for seg i langt mer sømmelige ikke et øye tørt, kan Peters fortelle Lindblad, Sven. Wilhelm Peters - skildrer i overdrivelser, og Peters har tydeligvis former, men også her leser vi om sine amerikanske lesere. en endringstid. Utforming: Stein Barli. merket seg kritikken. I skarp kontrast drinker og vittige bemerkninger fra «Komposten» står i våre dager som Drøbak: Follo museum, 2001. 30 s. til Griegs fortelling om «Komposten» i bøndenes side. De kaster dessuten en turistattraksjon i hagen ved Hotel Peters, Wilhelm. «Grieg the man - tidsskriftet Norden og enkelte av Peters furukongler på hverandre, så vi Ullensvang på Lofthus i Hardanger. reminiscences of a friend». By William egne illustrasjoner til historien, står aner at ikke alt var som det burde [sic!] Peters. The Century Magazine, Peters maleri Grieg spiller for bøndene i være. Kontrasten i forhold til Griegs Kilder: November, 1907, s. 89-95. Lofthus. Her står og sitter bunadskledde versjon av historien er størst på slutten Folkestad, Bernhard. Wilhelm Peters. Tidens Peters, Wilhelm. Hvad jeg saa og hvem jeg kvinner og menn utenfor den lille når stua er flyttet, og Grieg spiller tegn, 15. mars 1932. mødte - Erindringer fra et kunstnerliv. stua nede ved fjorden og lytter for bøndene som takk for hjelpen. Grieg, Edvard. «Komposten». Norden: Kristiania: Gyldendalske Boghandel, andektig, mens Grieg skimtes sittende Her spiller Grieg først en halling, illustreret skandinavisk revue, hefte 2, 1914. 208 s. konsentrert ved klaveret inne i stua. for deretter å gå over til en mer 1887.

22 PENSJONIST-NYTT 1/2008 PENSJONIST-NYTT 1/2008 23 Badstuene i Frogn Av Magne Magelie

ygging av badstuer i Frogn Jeg mener med sikkerhet at det var Bbegynte under krigsårene 1940- de to som satte i gang byggingen 1945. av badstuene. Bjørn sto i spissen for Det var Frogn Ungdomsforening byggingen av badstua ved Belsjø, som tok initiativet, en forening som som var den første av de tre som var meget aktiv under krigsårene, ble bygget. Vi vet lite om når kanskje i den mest aktive tiden i planleggingen begynte, men badstua foreningens historie. på Belsjø ble åpnet i 1944 (muligens Harald Rød var formann i alle allerede i 1943.) krigsårene. Han og min bror Bjørn Badstua på Belsjø ble oppført på Magelie hadde mye med hverandre eiendommen til Johan Chr. Berle, å gjøre i den tiden, idet de begge var badstua på Dal på eiendommen til sterkt engasjert i Forsyningsnemnda. Johan og Ivar Dahl og badstua sør i Fra byggingen av badstua ved Belsjø. Helt til venstre: Bjørn Magelie, videre: Helge Martinsen, Magne Magelie, Einar Berle.

bygda på eiendommen til Thorvald angår oppholdsrum utenom det som Frogner på Haver. Felles for alle var nødvendig til avkledningsrum. badstuene var at de ble oppført på Badstua ble brukt av både damer ”lånt” grunn og at de ble oppført av og menn i alle aldre. Mange kom laftet tømmer, som ble gitt som gave langveisfra. Badstua var i bruk frem fra skogeierne i områdene. Også veden til 1947/48. Den ble deretter solgt til som ble brukt til oppvarming så lenge Arne Nesje, hvor den fortsatt er i bruk badstuene var i drift, var gave fra som sidebygning til eiendommen på skogeierne. Nesten alt arbeide på tomt Seiersten . og grunnmur ble utført på dugnad. Etter at badstua var reist og tatt i bruk, ble det avholdt en basar på Badstua på Belsjø Folkvang, som ble så innbringende at Byggingen ble satt i gang uten at man det ble penger nok til å bygge badstua. hadde startkapital, men jeg mener at Til og med ble det penger til en liten det ble garantert for et banklån, og startkapital til badstu nr. 2 på Dal. Fra byggingen av badstua ved Belsjø. De vi sikkert kjenner igjen: tømmeret hadde man jo fått. Badstua Jeg mener å huske at badstua på Hans Wennersgaard, Einar Bergmann, Kjell Olausen, Olav Karlsholmen, Andreas ble laftet opp av byggmester Erik Belsjø kom på ca. kr.12.000.- Ermesjø, Kikkan Berle, Eva Stenstad Berntsen. Paulsen , så nøkternt som mulig hva

24 PENSJONIST-NYTT 1/2008 PENSJONIST-NYTT 1/2008 25 Badstua på Dal, slik den ser ut i dag. Innenfor vinduet til venstre var det dusj. Badstua i Haversvingen, slik den ser ut i dag, sett fra syd. Den eies nå av Marit Frogner Innenfor vinduet til høyre lå selve badstua. og brukes som fritidshus. Bygningen er noe forandret. Tilbygget til venstre er gang. Innenfor vinduet oppunder mønet er det innredet hems. Innenfor vinduet til venstre var Badstua på Dal Bruken av badstua fungerte helt det oppholdsrum, innenfor vinduet til høyre var det garderobe. Den ble bygd med litt annet formål ut etter planen. Ifølge Hans Petter enn badstua på Belsjø. I tillegg til ble den også brukt til bridge, bryllup, selve badstua ble det planlagt et større barnedåp og diverse andre formål. oppholdsrum som skulle kunne Badstua på Dal var den av de tre som benyttes til forskjellige anledninger lengst var i bruk. Den er nå overtatt som kan oppstå i en grend. Denne av familien på Nord-Dal og sies badstua ble tegnet av Olav Bjerke, som fortsatt å være i god stand. bl.a. hadde en fortid i byggebransjen. Sammen med Hans Petter Glenne Badstua på Haver gjorde de to en kjempejobb med Badstua sør i bygda ble oppført på dugnad og oppfølging under hele eiendommen til Thorvald Frogner byggeperioden, uten noen forkleinelse på Haver. Den var den siste av de for de mange andre som sto på. tre som ble bygget. Den ble oppført Laftearbeidet ble utført av snekker med tanke på å kunne benyttes også Jacob Skau med hjelp av mange til mindre sammenkomster. Den ble dugnadsarbeidere. oppført av byggmester Karl Hellerud Badstua slik den ser ut i dag, i hagen til Arne Nesje.

26 PENSJONIST-NYTT 1/2008 PENSJONIST-NYTT 1/2008 27 fra Eidskog og tatt i bruk i 1948. Av de mange som også her nedla et stort dugnadsarbeiede må en fremheve følg med i Thorgeir og Bjarne Frogner som førte an under byggingen. Badstua ble holdt åpen for bading på lørdager. Først var det damenes tur, så slapp mannfolkene til. Det er blitt sagt at det var lite å se til mannfolka etter at badinga var over. Antagelig Ett av uthusene: som bl.a. inneholdt var det mye som skulle diskuteres etter vedskjul og do. ukeslutt! Badstua ble imidlertid lite brukt Thorvald Frogner hadde forbeholdt til sammenkomster, slik formålet seg retten til å overta badstua når den Apotek i Drøbak Sentrum var tenkt. Det en vet er at Bonde- ikke lenger var i bruk. Den eies og Storgaten 18 – 1440 Drøbak kvinnelaget holdt et kurs i toving der. brukes nå som feriebolig av Marit, Åpningstider: Totalt var badstua i bruk i cirka 10 år. datteren til Gerd og Thorgeir Frogner. Hverdager9.00-17.00 Lørdager9.00-14.00 Broderi og garn – kunstige blomster m.m. Telefon 64 90 77 80 Faks 64 93 39 04 Vi har det meste……for de fleste!

GRØNTHUSET DRØBAK GRØNT- OG Vinner kampen FRUKTTORG mot høye priser!

PAVELSGÅRDEN – STORGT. 7 HVERDAGER KL 09 – 20 TLF: 64 93 02 88 LØRDAGER KL 09 – 18

Fint folk på besøk. Leverandøren av badstuovnen: Savolainen med en til fra samme firma.

28 PENSJONIST-NYTT 1/2008 PENSJONIST-NYTT 1/2008 29 Verftet på Husvikholmen Av Putte Halvorsen

ette er ikke noen historisk Doversikt over verftet og driften på Husvikholmen, for det har Bror Borge Bringsværd jr fortalt i Akershus Amtstidene for godt og vel et års tid siden, så det er vel ingen grunn for repetisjon. Det jeg vil fortelle om er hvordan vi som barn lekte her nede. Verft har det vært på Husvik- holmen helt siden Parrs tid. Borge Bringsværd som selv var båtbygger, tok over verftet etter C. Løvaas. Borge Bringsværd hadde tre barn, en jente Tove, to gutter Bror og Tom. Da bror min og jeg vokste opp, var det helt naturlig at vi kom til å ha barna på Å for en fin tid vi hadde som unger Det luktet bestandig så godt inne Dengang det var klopp og bro over til holmen som venner og lekekamerater. på holmen og på verftet. Hvis vi ikke på verftet av tjære, olje og lakk. En Husvikholmen. Svein bror min og Bror Borge jr. var var på vestsiden av holmen og badet kunne stå lenge og bare snuse inn de jevngamle og skolekamerater. eller lekte med seilbåtene våre, kunne gode luktene. Det var områder der det båtbyggere som kunne faget sitt ut den som ville ha tak i oss bare ta en var strengt forbudt å oppholde seg, og og inn. En som vi bestandig gikk til tur på verftet eller på brygga, så fant det var ved avretteren og båndsaga. var Rommerud. Det var helst etter en hele gjengen samlet. «En finger var lett å miste her», fikk vi vi hadde vært en tur i vedhaugen og Vi fikk vel egentlig ikke lov til å høre, og dette respekterte vi. funnet en plankebit eller et annet oppholde oss på verftet, men hva hjalp Når en båt var under bygging kapp som vi kunne lage båt av. Så var det å snakke til noen viltre unger. Nå fulgte vi med. Vi spurte og grov om det å spørre om han ikke kunne skjære kunne nok Borge Bringsværd noen hvorfor det var slik, og hvorfor en til en båt på båndsaga. Det hendte ganger være litt av en brumlebass. Det gjorde slik. Svar fikk vi bestandig. vi ble bønnhørt. Ved hjelp av en stor skulle nå bare mangle når vi ungene Ble det for mye mas, ble vi jaget ut. spiker laget vi hull til mast og seil. Å satte i gang som verst, men snillere Det var jo en arbeidsplass, og ingen spikke en mast var ikke noe problem. Utsikt mot Husvikholmen. Maleri av og hyggeligere person skulle en lete barnehage. Speiderkniver hadde vi alle sammen. Anton Thoresen. lenge etter. Bringsværd hadde mange dyktige Jeg må smile når jeg tenker tilbake på

30 PENSJONIST-NYTT 1/2008 PENSJONIST-NYTT 1/2008 31 hvordan vi vokste opp med kniv og speiderøks. Nå får jo ungene ikke lov til å ha kniv i det hele tatt. Vi spikret kloss på kloss, og produktene var ikke mye ulikt de fergene som går i fjorden i dag. Når vi hadde laget mange nok, og det kunne vær nokså mange, sendte vi alle med sønnavinden innover til Hallangspollen. Det var ganske morsomt å se en hel armada med båter på vei mot Pollen. Så lå vi på brygga og så hvem som kom lengst. De fleste i armadaen vår strandet nok på Gylteholmen. Var det varmt og godt vær tok gjerne båtbyggerne frokosten sin på bryggekanten. Da satt vi så nære Rommerud vi kunne og hørte ham fortelle. Alt han fortalte slukte vi rått, enten det var sannhet eller skrøner. Han lærte oss også noen gloser fra sjøen. Om det var spansk eller italiensk husker jeg ikke, det var nok noe han fant på, men vi tok det for god fisk. Knuter og stikk lærte han også bort. var det hver gang båtene rutsjet med til. Når han drev på i smia var det Den gamle trebrygga synger på siste Når det var utsetting av båter, slippen ut i vannet. store vinduet åpent. Da hang vi alle vers. Den moderne marina med lange passet vi på. Mer enn en gang var Jeg husker da Leif Aas bygget ungene i vinduet og så hvordan han pontongbrygger har overtatt. Nå er vi inne på verftet og spurte om seg en raser i annen etasje på verftet. bearbeidet det rødglødende jernet. det bare et par-tre trebåter igjen i når sjøsettingen skulle være. Båter Hvordan i alle dager skulle de få Da jeg i fjor var en tur på Holmen, Vindfangerbukta. Foto: Bernhard som lå i vinteropplag på utsiden ble båten ut. To lange tømmerstokker ble var det ikke mye igjen av verftet. Magnussen. buksert på slisker som var innsatt rigget opp fra annen etasje og ned på En diger gravemaskin hadde revet med fett. Denne jobben krevde bakken. Ved hjelp av taljer og tau kom alt. Det var bare pinneved igjen. med Vindfangerbukta lenger. Nå er dyktige fagfolk når båtene skulle over båten ned, uten en skramme. Han Litt vemodig var det å stå her hvor det reist et flott stort moderne bygg, på slipptralla. En liten feil, eller litt hadde dyktige folk Bringsværd. en hadde lekt som barn og hadde så sikkert tilpasset tidens krav, og alt det uoppmerksomhet og det ville fått Det var også smie i verftet. Den var mange fine minner. Nå var alt lagt i som må følge med, men sjarmen som katastrofale følger. Like spennende i første etasje. Her holdt Enerhaugen grus. Det var liksom ikke det samme det gamle verftet hadde, var det ikke.

32 PENSJONIST-NYTT 1/2008 PENSJONIST-NYTT 1/2008 33 møte frem, først bilene med sjåførene under opplastingen – de kritiske 15-20 og så passasjerene, mennesker i nød, minuttene. Nå ruslet han stille med Stig Bille ettersøkt av Gestapo. Der overlot de sykkelen opp mot John Collets allè sin skjebne til et par ukjente unge i Ullevål Hageby, entret sykkelen og forteller I krig og fred menn som mottok deres stikkord trillet varsomt ned Sognsveien mot i mørket og anviste plass på det byen der nede hvor han hadde sin åpne lasteplanet, stille, ingen snakk dekkadresse den natten. Hele tiden Det var 19. des. 1943, halvmørkt tok okkupasjonsmakten situasjonen eller diskusjon. Opplastingen og gikk tankene hans til de to lastebilene midt på dagen i Oslo, sludd og roligere. Hva var hendt? Det viste opptellingen av de 51 gikk greit og de 53 menneskeskjebnene han regn. To unge menn, begge jus- seg at det var et par lasteskip med på de 15-20 minuttene som var hadde sendt ut i den mørke natten. studenter ettersøkt av Gestapo etter sprengstoff og ammunisjon som var forhåndsberegnet. Den ene karen som Han kjente ikke kjøreruten i detalj, raidet mot universitetet måneden eksplodert under lossing i Filipstad- kontrollerte det hele og holdt styr på men visste at de hadde som mål før, sto på trikkeholdeplassen foran området, et uhell, ingen sabotasje. antallet, gikk frem til sjåføren – en et avsides sted i Østfold. Der ble Majorstuhuset. Nå kl. 13oo var De to unge mennene skyndte seg røslig, rolig kar som ble kalt «Gamle flyktningene tatt imot av kjentfolk det mye folk omkring dem, grå litt ned Kirkeveien gjennom Frogner Norge» – og sa: «Ja, nå er vi klare. Har som loset dem til grensen, dypt til trist stemning. Plutselig ble den mot Niels Juellsgt. Der nede var det du noe nytt?» «Nei», sa han, «det ser bra skogs. Etter 2-3 timer på den kalde lave himmelen over byen mot syd store ødeleggelser, knuste vinduer og ut i natt, alt oppstyret etter eksplosjonen lastebilen, var det ingen lek å gå 5 flammende rød, og et par voldsomme vrakrester i gatene, men ingen skadde i dag har nok gitt dem mye annet å timer i snøslaps i den mørke skogen brak gjorde det klart at noe mennesker å se. Folk virret omkring, tenke på.» De tok hverandre i hånden i grenselandet. Noen av flyktningene dramatisk hadde skjedd. Flybomber? liksom uforstående stilt overfor – «god tur», sa den unge karen. Så hadde nok problemer, men alle Sabotasjeangrep mot Oslo sentrum? dette vonde. I Niels Juellsgt. var det startet «Gamle Norge» sin vogn, holdt ut til grensen lå bak og svensk De to studentene sto bare stille. betydelige skader og knuste vinduer, kameraten i vogn nr. 2 fulgte på, og grensevakt, vennlig men bestemt, tok Folk omkring dem tok det også rolig, men foreldrene til den ene studenten så forsvant de sakte ut i Tåsenveien imot og ga dem nødvendig hjelp. men det var en del hissige utrop, var allerede i gang med å rydde alt det og var borte. De hadde trukket «Det vil helst gå bra», sa man den men egentlig ingen panikk. Den ene knuste glasset i stuene mot syd, der presenninger over lasteplanet, men gang, og det gikk så denne gangen studenten hadde sitt hjem nederst lufttrykket fra eksplosjonene hadde det var jo kalt for passasjerene. Det også. På denne ruten hadde den unge i Niels Juellsgt. og det var i den trykket vinduene inn. De to unge var var mildvær og passasjerene satt tett mannen og hans kamerater sendt retningen eksplosjonen hadde vært. svært velkomne, og det eldre ekteparet sammen, det hjalp litt. flere hundre flyktninger den vinteren. De to kameratene besluttet å ta seg fikk et litt lysere syn på tilværelsen. I det stille mørket sto den unge Men etter et par måneder ble den frem dit. På formiddagen hadde de to karene karen igjen, lyttet etter lyder, unge mannen tatt vekk fra sitt utsatte Snart kom tysk militærpoliti gått en tur i Tåsen-området, like nord anstrengte øynene i mørket etter oppdrag. Hans kontakter sa at han var i biler og motorsykler – de skulle for Ullevål sykehus. De gjorde en mistenkelige vitner til denne farlige på Gestapos lister, og så ble han selv øyensynlig vise seg i all sin makt, befaring av møtestedet for flyktninger episoden. Alt var stille. Han tok ekspedert over til sikkerhet i Sverige, men de hadde ingen å arrestere eller fra Oslo-området – et stille gatekryss sykkelen sin og gikk forsiktig i mørket midtvinters 1944. Og der begynner en forulempe. Stemningen blant folk i den fredelige hagebyen som om på en smal sti langs et hagegjerde vekk ny historie. var rolig, men spent på hva som ville kvelden samme dag var det utpekte fra det farlige veikrysset. Stien hadde Frem til dette tidspunkt i hans komme. Ny unntakstilstand som to samlingspunktet for to store lastebiler han for lengst bestemt som fluktvei liv var hans verden begrenset år tidligere? Men nei, denne gangen og 51 flyktninger. Kl. 21.30 skulle de hvis noe dramatisk skulle inntreffe til Syd-Norge og Oslo-området

34 PENSJONIST-NYTT 1/2008 PENSJONIST-NYTT 1/2008 35 – skolegang, jusstudier, avbrudt det gamle familiehuset i Villaveien Sverige dagen etter, uten dramatikk, Men noen av familien hadde bygget av okkupasjonsmaktens blokade i i Drøbak, og her bygget han nå men med en del spennende episoder. sine hjem i Drøbak, og etter mange november 1943, og så deltakelse i en ny tilværelse i det gamle kjente I Sverige ble hun tatt imot av tvil og overveielser ble det til at hun motstandsarbeidet som nå fikk sin miljø – gode venner i den lille byen norske myndigheter og engasjert valgte å kjøpe en fin leilighet på Heer slutt med flukten til Sverige vinteren med minner helt fra 1930-årene og som medarbeider ved Flyktninge- like utenfor Drøbak. Dette passet bra. 1944. Men nå, velberget fremme i de 3 årene på middelskolen og nå, administrasjonen. Hun var aktiv Pen natur omkring et aktivt senter Stockholm og i kontakt med norske aktiv i Drøbak Tennisklubb som i dette miljøet i over ett år frem med forretninger og ny pen bebyggelse. myndigheter der, var han for første veteranspiller og noen år som formann til våren 1945. Da fikk hun, etter Hun hadde stor glede av samvær med gang kommet ut i verden – av spesielle i klubben. Det falt en viss ro og søknad, plass på et av Regjeringens andre pensjonister og eldre mennesker årsaker og med videre muligheter til ettertenksomhet over pensjonistens liv faste fly fra Bromma til Leuchars i i Drøbak eldresenter som holder til nye opplevelser innenfor den ramme – var dette alt? Er det mer å hente for Scotland og tiltrådte umiddelbart i en fin gammel bygning i Drøbak som den store krigen tillot. en 70-åring? I og utenfor familien? en stilling i Regjeringskontorene i sentrum. Der ble hun aktiv i det Han ble akseptert av de norske London. Der arbeidet hun inntil frivillige arbeidet på kjøkkenet og i de myndigheter i Sverige og London, ❤ ❤ ❤ krigens slutt. Hjemreisen skjedde mange sosiale aktiviteter som bidro til å rekruttert som flygeraspirant, sommeren 1945. heve verdiene i hverdagen for de mange transportert til England, USA og Blant de 51 flyktninger som ble Så begynte en nye fase i livet med menneskeskjebner som møttes der. Canada, til flyskole frem til krigens ekspedert fra Tåsen Hageby 19. utgangspunkt i byadministrasjonen Den ensomme pensjonisten i slutt våren 1945. Og så, etter endt desember 1943, var det en ung i Oslo Rådhus. Hun var ennå ung, Villaveien hadde også funnet veien til studium ved Universitetet i Oslo dame som arbeidet i kommune- forlovelsen ble brutt, og hun skapte Eldresenteret hvor jeg arbeidet som 1946, ut i den vide verden på den administrasjonen i Oslo. Der var sitt eget selvstendige liv ved sitt vaffelsteker og ryddegutt. Jeg var også store, lange bane av erfaringer, nye hun involvert i motstandsaktiviteter pågangsmot og faglige dyktighet, vanlig gjest, og en dag i 2002 i kafeen arbeidsoppgaver hjemme og ute, og som et par år tidligere bragte henne den naturlige hjelpsomhet hun satt to damer ved et nabobord og en uendelighet av menneskekontakter, arrestasjon og forhør på Victoria viste overfor venner og kolleger på snakket. Den ene, Olly Taieth, fortalte i tjeneste for Norges sivile luftfart i Terrasse av tysk politi. Hun var tatt arbeidsplassen – en dyktig dame om noen av sine krigsopplevelser og Montreal og Norge, for UD i Oslo, i forbindelse med et forsøk på flukt som ble godt likt! Særlig årene som om flukten fra Norge. Jeg spurte Olly Brussel og Paris, til arbeid for norsk til Sverige og ble bryskt fortalt av medarbeider ved finansrådmannens om hvordan hun kom seg over til skipsfarts sentrale interesser, til Bergen Gestapo at hvis hun forsøkte en gang kontor var meget viktige og givende Sverige. «Jo», sa hun, i en kald lastebil Bank og norsk voksende oljeindustri. til, ville hun bli skutt. for henne, med gode arbeidskontakter fra Tåsen 19. desember 1943». «Hvor Det ble ekteskap i 1949 og tre Hun var tent på et nytt forsøk, med finansfolk fra inn- og utland. du ga ditt stikkord til en kar du ikke fine døtre i 1950-årene, og familieliv men besluttet å ligge lavt i minst to år Hun deltok i og ledet kurser for kunne se i mørket og stikkordet var: med gleder og sorger frem til 1981 da før hun ville våge det. Hun hadde sin medarbeidere og fikk etter hvert gode Er dette veien til 6. avdeling?» «Ja», sa skilsmissen skapte tårer og sorger i og forlovede i London og hadde støtte fra lønnsforhold av betydning for hennes hun, «og karen svarte: Ja, det er her! Du utenfor familien. Men i 1991 var det høyt politisk hold for et fluktforsøk ut tjenestepensjon ved fullført karriere i skjønner, den karen i mørket det var slutt. Da ble alle profesjonelle plikter av Norge. 1986. Da sto hun overfor et viktig valg: meg!» – Det ble klem og latter – og avviklet og 70 år gammel trådte den Høsten 1943 fikk hun nye Hun ønsket ikke en pensjonisttilværelse samværsglede og «fast følge» som varer gamle mann inn i pensjonstilværelsen, kontakter med en fluktrute fra Oslo i Oslo – kanskje Lillehammer eller en ennå. med god helse og godt humør som som ledet frem til avreise fra Tåsen bygd i Gudbrandsdalen? Men, nei, Kritisk tilfeldighet? Jo, absolutt, ballast. Samme år hadde han overtatt 19. desember 1943 og ankomsten til det ble for stort brudd med fortiden. men det tok altså 60 år før det hendte.

36 PENSJONIST-NYTT 1/2008 PENSJONIST-NYTT 1/2008 37 Kjærlighetens utposter av James Meek Ekstra rømningsvei fra 2.etasje i Styret utøver den politiske ledelsen av Hospitalet Frogn eldresenter, og skal fungere som Nå kommer endelig den etterspurte et bindeledd mellom Eldresenteret Handlingen utspiller seg i den sibirske intetanende kamerat som matreserve, trappen mellom 1. og 2. etasje på plass. og utvalget for Oppvekst, omsorg og landsbyen Jatsyk i tiden omkring den er dokumentert. Litt over påske kan 2. etasje brukes kultur. russisk revolusjon og borgerkrig. Etter hvert er det påfallende som før og alle som i ventetiden har Jatsyk er langt fra et idyllisk sted. mange i landsbyen som blir drept, og måttet være i lånte lokaler i kinoen kan Gamle Drøbak Hospital Det er ikke bare klimaet som er rømlingens historie trekkes i tvil. komme «hjem igjen». Det skal bli godt Eller Hospitalet som det blir ekstremt. Samfunnet i landsbyen er Boka har et rikt persongalleri, men for alle når brikkene kommer på plass kalt, har også et styre til å ta vare preget av krigens råskap og av politisk etter hvert er det to skikkelser som og roen kan senke seg over aktivitetene. bygningsrettede saker. Driftsstyret fra og religiøs ekstremisme. står frem som de sentrale. Det er den Det blir kakefest for å feire en dag 2008 er satt sammen av: Byen styres av et kompani fra en jødiske løytnant Mutz som er i sterk til våren. Følg med. tsjekkisk legion som i 1914 kom til oposisjon til kaptein Matula. Han har Sokneprest Øyvind Refvik Russland for å hjelpe tsaren. Den lille innledet et forhold til Anna Petrovna Nye medlemmer i Styret ved Politiker May Granum (A) tsjekkiske styrken ledes av den brutale som har slått seg ned i landsbyen av Frogn eldresenter Fra Kommunen Hans Petter despoten Matula. Han er bare 24 år grunner ingen kjenner. Hun har en Ved kommunevalg blir det nye Rognes / Arne Krokeide gammel, men «øynene hans hadde sett sønn – byens eneste barn. politikere til Styret ved Frogn alt.» I boka møter vi en rekke sterke eldresenter. De som ble valgt av Aktivitørstillingen Ellers er Jatsyk tilholdssted for en menneskeskjebner – skildret men en Kommunestyret er: Stillingen har vært utlyst 3 ganger religiøs sekt som kaller seg Englene. innsikt i menneskesinnet som bare en siden i høst. Enn så langt har det ikke For å komme nærmere Gud har de stor forfatter har. Spesielt dette gjør Leder: Aasmund Berg ( A) med lykkes å ansette noen, men vi håper kastet helvetes nøkler på bålet: skåret boka til facinerende lesning. personlig vara Trygve Hoel ( SP) på en løsning ganske snart. Vi erfarer av seg de ytre genitalia. «Kjærlighetens utposter» ble skrevet Nestleder: Wenche Frich (A) med tydelig at det for tiden er arbeidstakers Både den tsjekkiske legionen i 2005 og kom i norsk oversettelse i personlig vara Sissel Huseby (SP) marked for stillinger som denne. og kastratsekten – skoptserne – er 2007. Den har blitt en internasjonal Styremedlem: Aase Barmo (PP) med Mens vi venter på en fast aktivitør, historiske realiteter. suksess og er oversatt til 20 språk. personlig vara Bjørn Fuglestad (PP) kommer vi til å fylle tiden med å En dag i 1919 kom en ustelt, høy hente kursledere for korte perioder og mager mann, kledd i to frakker Kjell Lorentzen I samme styre velger Eldresenteret som kan ta opplæring. Noen og to bukser gående fra nord. Han to representanter fra brukerne. En forslag har vært kontestrikking og påsto han hadde rømt fra en fangeleir kvinne og en mann med personlige lappeteknikk. sammen med en hensynsløs fyr som vararepresentanter. Er det noen som har andre forslag han etter hvert hadde forstått hadde Medlem: Ingemor Aaslund med kommer dere innom og ytrer ønske, tatt ham med bare for å ha ham som Stafettpinnen går vara Synnøve Antonsen og vi skal se hva som kan ordnes. ”matreserve”. Praksisen blant russiske videre til Jorunn Medlem: Einar Johannessen med og sovjetiske rømlinger å ta med en Holter. vare Alf Pedersen

38 PENSJONIST-NYTT 1/2008 B-PostAbonnement Returpostadresse: Frogn Eldresenter P.boks 328, 1441 Drøbak Grafisk produksjon: Trine Suphammer as • Trykk: Merkur Trykk AS Trykk Merkur • Trykk: as Suphammer Trine produksjon: Grafisk

FROGN ELDRESENTER Niels Carlsens gate 20, Postboks 328, 1441 Drøbak, Tlf. 64 90 61 85

Hårpleie: Tirsdag, onsdag, og fredag kl 09.00 – 14.00 Fotpleie: Tirsdag, onsdag og fredag kl 09.00 – 15.00 Retting av tøy: Onsdag kl 10.00 – 13.00 Arbeidsstue: Mandag, tirsdag, onsdag og fredag kl 10.00 – 14.00 Kafeteria: Man., tirs., ons., fre. 10.00 – 13.30, lørd. 10.00 – 13.00 Middag: Hver onsdag og fredag kl 12.30 – 13.00 Bridge: Hver tirsdag, begynner kl 10.00 Transporttjeneste: Onsdag: Påmelding i Eldresenteret Turer: Annonseres spesielt Kursvirksomhet, teater og konserter: Annonseres spesielt Veiledning i bruk og stell av høreapparater. 1. mandag i måneden Hobbysenteret i Kirkegaten: kl 08.30 – 12.30 Tiltakene tilbys alle pensjonister og uføretrygdede i Frogn Ring 64 90 61 85 eller kom innom Eldresenteret Kontortid: Man-fre 09.00-14.30. Torsdag stengt