Statoil Mongstad SIKKERHETSRAPPORT for allmennheten
Hovedrapport ST-11385-6
Type dokument: Hovedrapport Rapport tittel: Sikkerhetsrapport for allmennheten Kunde: Statoil Mongstad
OPPSUMMERING: Sikkerhetsrapporten for Mongstad er utarbeidet i henhold til storulykkeforskriften - FOR-2016-06-03-569, med tilhørende veileder (Ref. 1, 2). Rapportens struktur følger DSBs mal for sikkerhetsrapport etter storulykkeforskriften (Ref. 3).
Veiledning til storulykkeforskriften § 9 bokstav g sier at: «Arealplanmyndighetene (kommunen, fylkeskommunen, statlige etater o.l.) skal være meddelt tilstrekkelige opplysninger for å kunne ta beslutning om plassering av nye eller utvikling av eksisterende aktiviteter nær virksomheten». Mongstad har valgt å utarbeide to utgaver av sikkerhetsrapporten, hvor denne utgaven ikke inneholder sensitiv informasjon, men likevel inneholder tilstrekkelige opplysninger som beskrevet i storulykkeforskriften og forskriftens veileder.
Dokument nr. ST-11385-6
Forfattere B. R. Wagnild, L. Berentsen Distribusjon: Begrenset Fri distribusjon Referanse tillatt Intern Referanse til deler/utdrag av dette dokumentet som kan føre til feiltolkning, er ikke tillatt. Rev. Dato Grunn for rev. Kontrollert Godkjent
1.0 09.02.2017 Utkast M. Skjong E. M. Rokstad 2.0 17.02.2017 Endelig M. Skjong E. M. Rokstad
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 2
Innhold 1 GENERELL INNLEDNING ...... 6 1.1 Informasjon om virksomheten ...... 6 1.2 Virksomhetens samtykker og tillatelser fra storulykkemyndighetene ...... 7 1.2.1 Driftstillatelse ...... 7 1.2.2 Utslippstillatelse ...... 7 1.3 Bakgrunn for revisjon ...... 9 1.4 Forkortelser og terminologi...... 9 2 VIRKSOMHETEN OG OMGIVELSENE ...... 12 2.1 Hovedaktiviteter ...... 12 2.2 Historikk ...... 12 2.3 Organisering og eierforhold ...... 12 2.4 Virksomhetens beliggenhet og omgivelser ...... 14 2.5 Meteorologiske, geologiske og hydrografiske data ...... 16 2.5.1 Meteorologiske data ...... 16 2.5.2 Geologiske data ...... 17 2.5.3 Hydrografiske data ...... 18 2.6 Beskrivelse av aktiviteter og anlegg ...... 19 2.6.1 Mongstad Raffineri ...... 19 2.6.2 NGL-prosessanlegg A-1100 (Vestprosess NGL) ...... 19 2.6.3 Mongstad Terminal ...... 19 2.6.4 Kraftvarmeverket ...... 19 2.7 Nabovirksomheter, områder, sårbar natur og aktiviteter utenfor virksomheten som kan berøres av en storulykke i virksomheten ...... 20 2.8 Nabovirksomheter, områder, aktiviteter og naturhendelser som antas å kunne bidra til en storulykke ...... 22 2.9 Informasjon til berørte parter ...... 22 2.10 Opplysning til lokale arealplanmyndigheter ...... 22 3 ANLEGGET OG KJEMIKALIENE ...... 24 3.1 Generell beskrivelse ...... 24 3.2 Beskrivelse av anlegg og hovedutstyr ...... 24 3.3 Beskrivelse av drift ...... 24 3.4 Beskrivelse av farlige stoffer ...... 24 3.5 Nye aktiviteter ...... 24 4 IDENTIFIKASJON OG ANALYSE AV RISIKO FOR STORULYKKE ...... 25 4.1 Oversikt over gjennomførte risikovurderinger...... 25
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 3
4.2 Hendelser med storulykkepotensiale ...... 25 4.2.1 Årsaksbeskrivelse ...... 25 4.2.2 Hendelsesfrekvenser ...... 26 4.2.3 Potensielle konsekvenser ...... 26 4.2.4 Scenariobeskrivelse ...... 26 4.3 Illustrasjon av scenario ...... 27 4.4 Tidligere ulykker og hendelser ...... 28 4.4.1 Nasjonalt ...... 28 4.4.2 Internasjonalt ...... 30 5 FOREBYGGENDE TILTAK ...... 33 5.1 Forebyggende barrierefunksjoner og tilhørende ytelsesstandarder (PS) ...... 33 5.2 Ytelsesstandarder (PS) ...... 33 6 KONSEKVENSREDUSERENDE TILTAK ...... 34 6.1 Konsekvensreduserende barrierefunksjoner og barrierer ...... 34 6.2 Ytelsesstandarder (PS) ...... 35 6.3 Beredskapsplan ...... 35 6.4 Beredskapsorganisasjonen ...... 35 6.5 Ansvar og rollefordeling ...... 36 6.6 Bemanning og vaktrutiner ...... 36 6.7 Varslingsrutiner ...... 36 6.8 Beredskapstiltak ...... 36 6.8.1 Oljevernberedskap ...... 37 6.9 Interne personell- og materiell ressurser ...... 37 6.9.1 Personell ...... 37 6.9.2 Materiell ...... 37 6.10 Eksterne personell- og materiellressurser ...... 37 6.10.1 Politi ...... 38 6.10.2 Helse ...... 38 6.10.3 Brann ...... 38 6.10.4 Andre ressurser ...... 38 7 STYRINGSSYSTEM ...... 39 7.1 Strategi for forebygging og begrensning av storulykker ...... 39 7.2 Organisasjon og personell ...... 40 7.2.1 Organisasjon ...... 40 7.2.2 Personell ...... 41 7.2.3 Opplæring ...... 43
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 4
7.3 Identifikasjon og vurdering av risiko for storulykke ...... 43 7.3.1 Total risiko- og beredskapsanalyse...... 44 7.3.2 Miljørisikoanalyse og oljevernberedskapsanalyse ...... 45 7.4 Prosedyrer og instrukser for å ivareta sikker drift ...... 45 7.5 Styring av endringer ...... 45 7.6 Beredskapsplanlegging ...... 46 7.6.1 Beredskapsplan ...... 46 7.6.2 Trening og øvelse...... 47 7.7 Evaluering av styringssystem...... 47 7.7.1 Avvikssystem ...... 47 7.7.2 Intern revisjon og inspeksjoner ...... 47 7.7.3 Rapportering, granskning og oppfølging ...... 47 7.8 Ledelsens gjennomgåelse av styringssystemet ...... 47 7.8.1 Kontroll og analyse ...... 47 7.8.2 Styringsmodell ...... 48 7.8.3 Forvaltning av styringssystemet ...... 49 8 REFERANSER ...... 50
Vedlegg 1: Informasjonsskriv til allmennheten
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 5
1 GENERELL INNLEDNING
1.1 Informasjon om virksomheten Statoil Mongstad (Mongstad) er et landanlegg lokalisert på Mongstad i Hordaland, nord for Bergen. Anlegget består av et oljeraffineri med integrert kraftvarmeverk (KVV), et NGL-prosessanlegg (Vestprosess NGL) samt en råoljeterminal.
Kontaktinformasjon til Mongstad (lokal virksomhet), samt Statoil Forus (hovedvirksomhet) er gitt i Tabell 1.1 og Tabell 1.2.
Tabell 1.1 Kontaktinformasjon Mongstad
Informasjon Lokal virksomhet Navn Statoil Mongstad Besøksadresse Mongstad 50, 5954 Mongstad Postadresse Statoil Mongstad, Mongstad 50, 5954 Mongstad E-postadresse [email protected] Ansvarlig for virksomheten Direktør Rasmus F. Wille
Tabell 1.2 Kontaktinformasjon Statoil Forus
Informasjon Hovedvirksomhet Navn Statoil Besøksadresse Forusbeen 50, 4035 Stavanger Postadresse Statoil ASA, Postboks 8500, 4035 Stavanger E-postadresse [email protected] Ansvarlig for virksomheten Konsernsjef Eldar Sætre
Mongstad er en storulykkevirksomhet hvor farlige kjemikalier forekommer og mengden kjemikalier er lik eller større enn grenseverdier gitt i storulykkeforskriften (Ref. 1). En storulykke defineres som; «En hendelse der det inngår ett eller flere farlige kjemikalier, som oppstår i en storulykkevirksomhet og som får en ukontrollert utvikling som umiddelbart eller senere medfører en alvorlig fare for mennesker, miljø eller materielle verdier».
Tabell 1.3 listes kjemikaliene som lagres på anlegget i mengder som er rapportpliktige ihht. storulykkesforskriften.
Sensitiv informasjon fjernet
Tabell 1.3 Rapportpliktige kjemikalier som lagres ved anlegget
Kjemikalie Ammoniakk (25% ammoniakkløsning) Denaturert etanol Alkylat Bensin / Lett nafta Krakker nafta
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 6
Kjemikalie Tung nafta Jet A-1, JP-8, Fyringsparafin Polymerat / Polygasolin Light Distillate Feedstock (LDF) Råolje Tung fyringsolje Isomerat Reformat/Medium nafta Propan Propen / Propylen Butan LPG Kondensat / NGL Nitrocet 50
1.2 Virksomhetens samtykker og tillatelser fra storulykkemyndighetene
1.2.1 Driftstillatelse Mongstad har ikke fått oppdatert eller fått nye driftstillatelser fra Petroleumstilsynet siden forrige revisjon av sikkerhetsrapporten. Driftstillatelsen ble sist oppdatert og fornyet i desember 2003 og gjelder for:
Behandling av brannfarlig vare i anlegg på raffineriet (kapasitet for hvert anlegg er gitt i driftstillatelsen) Transport i rørledning for landdelen av rørledningene Troll oljerør I, Troll oljerør II og vestprosessrørledningen Oppbevaring av ulike mengder brannfarlig vare (mengder er gitt i driftstillatelsen)
Driftstillatelsen ble oppdatert i 2003 for å ta hensyn til deltillatelser gitt mellom 1990 og 2003 i tillegg til å reflektere nye anlegg/modifikasjoner som var besluttet på Statoil Mongstad. I etterkant av driftstillatelsen i 2003 har A-2700 ny surgassfakkel (ute av drift) og A-8700 VOC gjenvinning blitt bygget. I tillegg ble det i 2010 bygget et nytt svovelanlegg (A-4200) i 2016 ble større modifikasjoner av hydrogeneringsanlegget A-800 utført (Revamp A-800). Det er imidlertid ikke nye deltillatelser knyttet til disse anleggene da endringene er for små til at driftstillatelse er nødvendig. Endringene er godkjent gjennom samsvarserklæringer sendt til Petroleumstilsynet (Ptil).
Kraftvarmeverket (KVV) på Mongstad ble startet opp i 2010, og i 2013 kjøpte Statoil eierskapet i fra Dong Generation Norge AS. Som følge av at Dong hadde driftstillatelse for KVV, har Statoil en spesialsøknad for drift av dette anlegget.
1.2.2 Utslippstillatelse Miljødirektoratet har gitt Statoil Refining Norway AS utslippstillatelse etter forurensingsloven datert 19.03.2015. Tillatelsen gjelder forurensning fra mottak, lagring, raffinering og utskipning av råolje og produkter samt mottak, prosessering og lagring av NGL. Tillatelsen gjelder også forurensning fra mottak og behandling av farlig avfall spesifisert i tillatelsen, og drift av kraftvarmeverket.
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 7
De utslippskomponentene som er antatt å ha størst miljømessig betydning er regulert gjennom spesifikke vilkår og utslippsbegrensninger. Dette gjelder ikke utslipp av prioriterte stoffer dersom det ikke er angitt spesifiserte utslippsbegrensninger i hvert enkelt tilfelle i utslippstillatelsen og dersom utslippene er så små at de må ansees for å være uten miljømessig betydning.
I følge utslippstillatelsen plikter man å overholde alle grenseverdier innenfor fastsatte midlingstider. Dersom det skulle være grunn for økt forurensning, plikter Mongstad å iverksette de nødvendige tiltak for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren til et akseptabelt nivå og om nødvendig redusere eller innstille driften. 1.2.2.1 Utslipp til vann For utslipp til vann omfatter tillatelsen alt avløpsvann fra raffineri og terminal/ytre anlegg som først skal renses i et vannrenseanlegg før det samles i et sikringsbasseng før utslipp til sjø. Unntak fra dette gjelder avløpsvann fra sjøvannsvaskerne, kjølevann, naturlig avrenning av overflatevann som ikke fanges opp av stormvannsystemet, grunnvann som ikke tas ut via fjellagrene, sigevann fra deponier og sanitæravløpsvann. Avløpsvann som skal renses i ballastvannrenseanlegget eller gis tilsvarende behandling før utslipp til sikringsbassenget er forurenset stormvann, ballastvann, lekkvann-grunnvann fra fjellhallene, herunder produsert vann som kommer med råoljestrømmene.
Utslipp av tungmetallene kobber, krom, nikkel, bly, arsen og sink skal kontrolleres og rapporteres i de årlige egenkontrollrapportene og kan bli gitt egne utslippsbegrensninger. Dette gjelder også hydrogencyanid (blåsyre), hydrogensulfid og perfluorerte forbindelser.
Bedriften skal ha biologisk rensetrinn eller tilsvarende for rensing av avløpsvannet fra prosessanlegget. Luftet lagune inngår som biologisk rensetrinn av avløpsvann fra ytre anlegg. Utslippsledningen fra sikringsbassenget skal føres ut i Fensfjorden på ca. 50 m dyp via rørledning med en diffusor i enden som sikrer primærfortynning på 100-200 ganger. Avløpet fra sjøvannsvasker etter kokskalsineringsanlegg (A-700) og røykgassbehandling cracker (A-4800) skal blandes inn i returkjølevannet som føres ut i Fensfjorden gjennom tunnel på 30 m dyp. 1.2.2.2 Utslipp til luft Utslippsbegrensninger for utslipp til luft gjelder alle anlegg tilknyttet raffineri, NGL-anlegg, tankanlegg, fjellhaller og laste/losseoperasjoner ved terminal/kaier, samt kraftvarmeverk. Renseanleggene skal ha tilstrekkelig kapasitet og regularitet til å overholde utslippsgrensene. Alle renseanlegg skal ha minimum 95 % regularitet. Når det gjelder fyring, skal anleggene normalt fyres med gass som er renset for svovel. Fyringsolje med svovelinnhold <1 % kan benyttes i dampkjel eller råoljeovn når gass ikke er tilgjengelig (dvs. ved oppstart av anlegg og utfall av fyrgassproduksjon) og når spesielle drifts- eller vedlikeholdsforhold krever dette. 1.2.2.3 Forurensning av grunn og sedimenter Utslipp til grunn vil i hovedsak ikke medføre store skader eller ulemper for miljøet. Dette skyldes primært at grunnvannet under Mongstad er isolert med spuntvegger. Spuntveggene hindrer at utslipp i dette området spres til andre grunnvannsreservoarer eller til sjø. Grunnvannet innenfor spuntveggene pumpes ved behov tilbake til avløp- eller ballastvannrenseanlegget for rensing, for deretter å gå til sjø.
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 8
Større utslipp på anlegget vil samles opp av vanndreneringssystem eller gå til grunnvannet, men deler av utslippene vil kunne legge seg i jordsmonnet og i sedimenter på/under anlegget, og føre til alvorlige forurensninger der. Mongstad plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på anleggsområder og forurensede sedimenter utenfor, samt faren for spredning og behov for undersøkelser og tiltak.
1.2.2.4 Annet Støy til omgivelse er begrenset til 45 dB målt ved nærmeste bolig eller annen bolig som eventuelt blir mer støyutsatt. Det maksimale lydnivå målt i dB (A)-Fast skal ikke overstige grenseverdien for ekvivalenslydnivået med mer enn 10dB(A). Ved planlagt ekstraordinær fakling har bedriften rutiner for varsling av naboer.
Avfall som mellomlagres skal være sikret mot avrenning og luktutslipp. Sigevann fra deponier skal analyseres regelmessig for utslipp til sjø med hensyn til PAH og tungmetaller.
1.3 Bakgrunn for revisjon Forrige versjon av sikkerhetsrapporten ble utgitt i 2012. I etterkant av utgivelsen er regelverk og veiledere oppdatert. Det er i tillegg utført en oppdatering av risiko-, beredskap- og miljørisikoanalysen som følge av blant annet nye anleggsdeler og endrede operasjonelle forhold. Denne revisjonen baserer seg på blant annet følgende dokumenter:
Sikkerhetsrapport Mongstad etter storulykkeforskriften (Ref. 4) Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften) (Ref. 1) Temaveiledningen «Mal for sikkerhetsrapport etter storulykkeforskriften» (Ref. 3) Brev fra DSB til Statoil Mongstad: «Kommentarer til revidert sikkerhetsrapport etter storulykkeforskriften §9» (Ref. 5) Risikoanalyse for Mongstad (Ref. 6) Beredskapsanalyse for Mongstad (Ref. 7) Miljørisiko- og oljevernberedskapsanalyse Statoil Mongstad (Ref. 8)
1.4 Forkortelser og terminologi En liste over forkortelser som er benyttet i rapporten er presentert nedenfor.
Tabell 1.4 Forkortelser
Forkortelse Forklaring AMK Akuttmedisinsk kommandosentral AT Arbeidstillatelse BA Beredskapsanalyse BLEVE Boiling liquid expanding vapor explosion BORA Barrier and operational risk analysis CO Karbonmonoksid
CO2 Karbondioksid DNV Det norske veritas DSB Direktoratet for sikkerhet og beredskap ESD Emergency shut down
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 9
Forkortelse Forklaring
H2S Hydrogensulfid HC Hydrocarbon HIMA Leverandør av software basert sikkerhetssystem HMS Helse- miljø og sikkerhet IOGP International association of oil and gas producers KPI Key performance indicator LDF Light destilate feedstock LEL Lower explosive limit LFL Lower flammable limit LPG Liquefied petroleum gas MFP Mal og forretningsplan MIS Målstyring i Statoil MoC Management of change MTDA Mongstad terminal delt ansvar NGL Natural gas liquids NGO-null Nullnivået (kote null) for høydene i landkartene til Statens kartverk
NH3 Ammoniakk NOFO Norsk oljeforening for operatørselskap OS Offsite (Ytre anlegg) PA Process area PAH Polysyklisk aromatisk hydrokarbon PM Processing and manufacturing PPC Prosjekt, plan and control PPM Parts per million PS Performance standards PSD Process shutdown Ptil Petroleumstilsynet RFGA Ressursbedrifter for gjensidig assistanse RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet RUH Rapport uønsket hendelse SRN Statoil refining Norway AS Synergi Database for registrering, analysering, bearbeiding og oppfølging av ulykker, tilløp og uønskede hendelser TCM Technology centre Mongstad (teknologisenteret) TRA Total risikoanalyse TRABA Total risiko- og beredskapsanalyse TTS Teknisk tilstand sikkerhet VOC Volatile organic compounds VPDA Vestprosess NGL delt ansvar
De viktigste begrepene som benyttes i denne rapporten presenteres i tabellen nedenfor. Barriererelaterte definisjoner er basert på Petroleumstilsynets notat «Prinsipper for barrierestyring i petroleumsindustrien» (Ref. 9), noen steder med mindre omskrivinger. Definisjonen på storulykker er hentet fra storulykkeforskriften (Ref. 1).
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 10
Tabell 1.5 Terminologi
Begrep Definisjon Barriere En overordnet betegnelse på alle tiltak eller løsninger som har som hensikt å redusere risiko (sannsynlighet og/eller konsekvens) forbundet med en fare. Barrierefunksjon Oppgaven eller rollen til en barriere. Barriereelement Teknisk, operasjonelt eller organisatorisk tiltak eller løsning som inngår i realiseringen av en barrierefunksjon. Barrieregrid En grafisk, sekvensiell fremstilling av sammenhengen mellom identifiserte farer og barrierefunksjoner som skal forhindre eller begrense konsekvensene av disse. Operasjonelt Planlagt menneskelige handling eller intervensjon som aktivt kan stoppe en uønsket barriereelement hendelsessekvens eller direkte redusere konsekvensen av en uønsket hendelse. Organisatoriske Person(er) med en definert rolle eller funksjon som tar del i iverksetting av en barriereelement barrierefunksjon. Risiko Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Storulykke En hendelse der det inngår ett eller flere farlige kjemikalier, som oppstår i en storulykkevirksomhet og som får en ukontrollert utvikling som umiddelbart eller senere medfører en alvorlig fare for mennesker, miljø eller materielle verdier. Tekniske Passiv eller aktiv, teknisk løsning som kan stoppe en uønsket hendelsessekvens eller barriereelement redusere konsekvensen av en uønsket hendelse. Ytelseskrav Etterprøvbare krav til barriereelementenes egenskaper for å sikre at barriereelementene er effektive og fungerer som tiltenkt.
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 11
2 VIRKSOMHETEN OG OMGIVELSENE
2.1 Hovedaktiviteter Anleggene på Mongstad i Hordaland består i dag av et oljeraffineri med integrert kraftvarmeverk (SRN), et NGL-prosessanlegg (Vestprosess NGL) samt en råoljeterminal (MTDA). Technology Centre
Mongstad (TCM) er verdens største teknologisenter for CO2-behandling og er en nabovirksomhet som Statoil Mongstad har beredskapsansvar for.
Raffineriet er det største i Norge, og har en kapasitet på nærmere 10 millioner tonn råolje per år.
Råoljeterminalen er et viktig verktøy i den norske eksporten av råolje. Mer enn en tredjedel av all Statoilprodusert olje på norsk sokkel, inkludert statens andel, mellomlagres på Mongstad terminalen før eksport til kundene i Nord-Amerika, Europa og Asia.
2.2 Historikk Den eldste delen av Mongstad-raffineriet ble bygget på 70-tallet. Videre ble anlegget utvidet i 1989, med en økning i prosesskapasiteten fra 6,5 til 10 millioner tonn råolje per år. Videre utover 90-tallet og frem til i dag har en rekke utbygginger blitt foretatt. I 2003 var det en ombygging knyttet til fjerning av svovel fra blant annet bensin, diesel og gassolje. I 2010 ble det bygd et nytt svovelanlegg (A-4200) som erstattet A-1000 samt at Kraftvarmeverket (KVV) ble ferdigstilt dette året.I 2013 kjøpte Statoil eierskapet i kraftvarmeverket på Mongstad fra Dong Generation Norge AS. I 2016 ble større modifikasjoner av hydrogeneringsanlegget A-800 utført (Revamp A-800).
2.3 Organisering og eierforhold Statoil Mongstad inngår i resultatenheten Processing and Manufacturing, som er en del av forretningsområdet Prosessering og foredling. Mongstad er delt inn i følgende virksomhetsområder:
SRN (Statoil Refining Norway AS) som utgjør raffineriet med integrert kraftvarmeverk VPDA (Vestprosess NGL) som utgjør NGL-prosessanlegg MTDA (Mongstad terminal delt ansvar) som utgjør råoljeterminal.
Statoil Mongstad opererer eller yter tjenester til alle disse virksomhetene, og forvalter på eiernes vegne drifts- og utslippstillatelser for virksomhetene. Statoil Mongstad har det samlede plassansvar og koordinerende HMS-ansvar for all Statoils virksomhet på Mongstad.
Eierforholdene på Mongstad er gitt i Tabell 2.1.
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 12
Tabell 2.1 Eierforholdene på Mongstad
Raffineriet med integrert kraftvarmeverk (SRN) Statoil: 100% Vestprosess NGL (VPDA) Petoro: 41% Statoil: 34% Exxonmobil: 10% Vestprosess NGL (VPDA) Norske Shell: 8% Total: 5% ConocoPhillips: 2 % Mongstad Terminal (MTDA) Statoil: 65% Petoro: 35%
Oversikt over eierforhold og plassering av de ulike systemområdene er skissert i Figur 2.1. TCM er ikke inkludert i figuren da dette er en nabovirksomhet til Statoil Mongstad.
Figur 2.1 Eierforhold på Mongstad
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 13
2.4 Virksomhetens beliggenhet og omgivelser Anleggets geografiske beliggenhet er ut mot Fensfjorden, helt nord på Lindås halvøya i Nordhordland; i luftlinje ca. 50 km nord for Bergen. Størstedelen av industriområdet (prosess, lagertanker og kaianlegg) ligger i Lindås kommune, mens administrasjonsbygg og verksted ligger i Austrheim kommune. Kartreferanse for anlegget er Euref89 sone 32.
Figur 2.2 Mongstad
Ved administrasjonsbygget ligger terrenget på kote 40-50. Herfra faller terrenget mot prosessområdet som er planert på kote 17-18 med bratt fall ned mot renseanlegget på kote 2-2,5 og videre med et noe slakere fall mot Mongstadvika. Tankgårdene ligger stort sett på kote 10-16. Figur 2.3 viser et kart over Mongstad.
Figur 2.3 Kart over Mongstad med målestokk 1:5.000
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 14
Sensitiv informasjon fjernet
Området rundt virksomheten er tynt befolket. Nærmeste permanente bebyggelse er anleggsleir sør for administrasjonsbygget til Statoil Mongstad, 950 m fra raffineriet. Annen permanent bosetning er i Leirvågen, vest for raffineriet, hvor det også er et fergeleie, og på Litlås, sørøst for raffineriet, hvor nærmeste bebyggelse er en hytte. Nærmeste bolighus i Leirvågen ligger 650 m fra raffineriet og på Litlås 800 m fra raffineriet. Av øvrig nærliggende aktivitet kan det nevnes at det til tider foregår oppankring av skip på Fonnesflaket, vest for raffineriet.
Leirvågen
Litlås
Figur 2.4 Området rundt Mongstad
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 15
2.5 Meteorologiske, geologiske og hydrografiske data
2.5.1 Meteorologiske data Klimaet i området er typisk Vestlandsk kystklima med rikelig nedbør relativt jevnt fordelt over året, men med topper på høst og vinter. Figuren nedenfor viser fordelingen av lufttemperaturen basert på målinger de siste 10 årene på nærliggende meteorologisk stasjon (Fedje1).
Figur 2.5 Fordeling av observerte lufttemperaturer på Fedje de siste 10 årene
På grunn av relativ høy middeltemperatur i vinterhalvåret, er det sjelden snø av noe dybde og varighet i området. Maksimum og minimum temperaturer registrert er +26,5°C og -7,2°C. Sjøtemperaturen vil i overflaten variere mellom +4,5 °C og +15,0 °C over året.
Figur 2.6 illustrerer vindrosen benyttet i risikoanalysen for Mongstad. Figuren illustrer vindens retning og den prosentvise andel av tiden det blåser fra denne retning. Værdata presenteres for tre lokasjoner:
Norges Meteorologiske Institutt, Hellesøy fyr i perioden 1993-2005. Norges Meteorologiske Institutt, Fedje i perioden 1993-2005. Toårig måleserie fra taket på kontrollrom BU-9425 i perioden 2007-2008.
Ingen av datasettene antas å være fullt ut representative for Mongstad, og et separat datasett er derfor utarbeidet ved å ta gjennomsnittet av de tre målingene. Når det gjelder vindhastighet, så er denne hovedsakelig basert på målingene fra taket av kontrollrom BU-9425. Denne dataserien har lavest vindhastighet, og antas å være mest representativt. 00 representerer raffineriets nord.
1 Det er en stasjon som er nærmere Fedje, men det antas at temperaturene for Fedje også er representativ for Mongstad.
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 16
Figur 2.6 Vindrose benyttet for Mongstad. Rødt plot angir vinddistribusjonen benyttet i TRAen.
Som figuren viser er den dominerende vindretningen sør til sørøst på Mongstad da det i ca. 46 % av tiden blåser fra sektoren 120° til 180°. Vindhastigheten vil være over 10 m/s i ca. 3 % av tiden. I selve anlegget kan det være lokale forhold som påvirker vindretningen, og den varierer også noe med høyden. Beredskapsavdelingen er klar over disse forholdene, og det tas hensyn til dette ved vurdering av plassering av utstyr etc.
Luftfuktigheten i området er relativt høy, og kan i perioder med lite vind gi tett havtåke som trekker innover Fensfjorden. Det er relativt lite lyn og tordenvær i området, men i fjellene innenfor kan det forekomme at tordenvær fører til forstyrrelser og utfall på en av de to strømforsyningene til raffineriet. Det har også tidligere vært minst en hendelse ved Mongstad som følge av lynnedslag da rørledningen fra Trollfeltet ble truffet av lyn og det oppsto en lekkasje.
Virkninger fra havbølger forventes ikke å nå inn til Mongstad. Som grunnlag for beregninger av kaianleggene regner en med at bare vindbølger vil påvirke havneområdet. Signifikante bølger med høyde ca. 1,5 m er beregnet å kunne opptre med 10 års hyppighet. Høyeste målt vannstand er + 1,50 m over NGO-null. Tidevannet og vind setter opp noe strøm i Fensfjorden og hastigheter på rundt 0,75 m/s må forventes i overflaten. Disse avtar markert med dypet. Forskjellen på flo og fjære er i gjennomsnitt ca. 1,7 m. Isvansker opptrer normalt ikke i dette området.
2.5.2 Geologiske data Mongstad ligger hovedsakelig i utmark som opprinnelig bestod av lav furuskog, myrer og fjellknauser. Området på Mongstadneset bestod tidligere av flere garder med dyrket mark. I dag har store deler av prosessområdet og tankfarmer fast dekke med kontrollert drenering til vannrenseanlegget. Anleggsområdene for øvrig har ellers i hovedsak gruset overflate. Området mellom prosessområdet og administrasjonsbygget samt rundt dette, består av naturlig vegetasjon.
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 17
Det er ikke kjente kulturminner eller verneverdige naturtyper, flora/fauna inne på området. Området har imidlertid et rikt dyre og planteliv hvor den lokale hjortestammen kanskje er mest kjent.
Berggrunnen på Mongstad er en del av formasjonen kalt Store Bergensbue og består av lyse anortositter som veksler med tynnere lag av amfibolitt. Landskapet er preget av bergartene – de mest motstandsdyktige står opp, mens forvitring og erosjon har fjernet de mindre motstandsdyktige særlig fra svakhetssoner, sprekkesoner og der det har vært oppknusing langs forkastninger (for eksempel langs en større forkastning langs Mongstadvågen).
Grunnundersøkelser har vist at det i kløfter, forsenkninger og andre dype partier i berggrunnen, mer eller mindre direkte på fjell, ligger meget faste saltvannssedimenter i fraksjonene fra ensgradert finsand til siltig leire. I de grunne buktene og sjøområdene rundt Mongstadneset lå det opprinnelig løse avsetninger over disse faste sedimentene. I forbindelse med oppføring av anleggene er store områder planert, oppstikkende berg er sprengt ned og fylt ut i de dypere partiene. Det er også utført utfylling i strandsonen slik at opprinnelig strandlinje er endret.
Strandsonen til anlegget består i dag i hovedsak av sprengsteinsfylling og kaifronter. Det er stedvis berg i dagen, dette i hovedsak mellom kai 1 og 7. Det er ikke overflatevann på området. Naturlig drenering av området er myrsig og små bekker med utløp til Mongstadvågen samt nord og sør for denne. Vannet i grunnen kan deles inn et øvre grunt grunnvannssystem i løsmasser (inkludert sprengsteinsfyllinger) samt et dypt underliggende grunnvann i overkonsoliderte løsmasser og i berget. Det dype grunnvannet har i liten grad bevegelse da massene det ligger i er meget tette masser (k < 10-5 m/s). Det grunne grunnvannet som kan finnes i oppsprukket og undersprengt berg og langs sprengte fjellgrøfter vil i større grad bevege seg raskere da disse massene er mer permeable (k = 0,5 -1,0 m/s). Dette vannet vil også stedvis kunne komme ut i dagen og renne videre som overflatevann. Disse to dreneringsformene vil flere steder i større og mindre grad gå over i hverandre. Det er ikke bruk av grunnvann til drikkevann i området.
Det er etablert en rekke fjellhaller for lagring av råolje og produkter som blant annet flytende gass på området. Alle fjellhallene ligger under havnivå, noe som sikrer en innadrettet grunnvannsgradient. Da omkringliggende grunnvann har et høyere trykk enn trykket inne i fjellhallen, som er atmosfærisk, vil en eventuell lekkasje i fjellhallene føre til innsig av grunnvann inn i fjellhallen, ikke ut av denne. Berget er imidlertid meget tett og det er utført tetning av svakhetssoner. Dette medfører at vanninnstrømningen til hallene er liten. Inntrengt vann pumpes ut regelmessig og ledes til vannrenseanlegget for behandling. Grunnvannsnivå for de fjellhallene som ligger lengst fra sjøen sikres med en vanngardin, dvs. infiltrasjon av vann over og mellom fjellhallene.
2.5.3 Hydrografiske data Mongstad ligger ved Fensfjorden cirka 6 mil nord for Bergen. Fensfjorden er en relativt dyp og åpen fjord, med stor vannutveksling grunnet sterke tidevannsstrømmer som virker i kombinasjon med vind og ferskvannstilførsel til fjorden. Det er terskler i fjorden, men ikke grunne. Det meste av strandsonen er preget av fjell, svaberg og stein, men det finnes også løsmassestrender i mer beskyttede viker og bukter. I en rekke områder er det gruntvannsområder med rik marin produksjon i strandsonen. Flere steder blottlegges store mudderoverflater ved fjære sjø. Dette danner viktige beitegrunnlag bl.a. for sjøfugl og vadere.
Området er fattig på havstrender, men det finnes flere leirstrender og strandenger inne i nærområdet. Det er ikke registrert naturverdier med verdi på høyere nivå enn nasjonalt nivå. En rekke områder er vernet, i hovedsak sjøfuglreservater med begrenset utstrekning. Totalt ca. 40 lokaliteter med miljøressurser er registrert i nærområdet. Det vises til grunnlagsdata i Marin
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 18
Ressurs Data Base, hvor utdrag for Fensfjorden er vist i vedlegg til utførte miljørisikoanalyser.
2.6 Beskrivelse av aktiviteter og anlegg Kapitlene under gir en kort beskrivelse av anlegg og aktiviteter på Mongstad som kan utgjøre en risiko for storulykker. En detaljert beskrivelse er gitt i kapittel 3.
2.6.1 Mongstad Raffineri Raffineriet på Mongstad eies av selskapet Statoil Refining Norway AS (SRN), der Statoil er eneeier etter å ha overtatt Shells andel på 21 % fra og med 1. januar 2014. Mesteparten av råoljen som raffineres på Mongstad kommer fra den norske sokkelen. Den største produksjonen er bensin, diesel, flydrivstoff og andre lette petroleumsprodukter. Mesteparten av produksjonen fra raffineriet går til eksport, særlig til det europeiske kontinentet.
2.6.2 NGL-prosessanlegg A-1100 (Vestprosess NGL) I forbindelse med Vestprosess NGL er det gjort en omfattende utbygging for mottak og prosessering av Natural Gas Liquids (NGL). Dette inkluderer en 54 km lang rørledning for våtgass/kondensat fra Kollsnes til Mongstad. Vestprosess-røret forbinder gassanlegget Kollsnes og råoljeterminalen på Sture med Vestprosess-anlegget på Mongstad. Mellom 5.000 og 6.000 Sm3 våtgass blir transportert fra Kollsnes og Sture til Mongstad per dag. På Mongstad er det bygget mottaksanlegg for NGL, samt nytt NGL fraksjoneringsanlegg og flytende petroleumsgass (LPG) kjøleanlegg.
Første del av prosessen skiller ut de tyngste komponentene i våtgassen, nafta. Nafta representerer et verdifullt tillegg til raffineriets råstoff, og gjør det lettere å møte nye krav til miljøvennlige produkter. Den lette delen av råstoffet er LPG som fraksjoneres til propan og butan. Disse produktene lagres i væskeform i store fjellager på 60.000 m3 hver.
2.6.3 Mongstad Terminal Råoljeterminalen er et viktig verktøy i den norske eksporten av råolje. På terminalen mottas og håndteres all råolje fra Troll B og C, Kvitebjørn- og Fram-områdene gjennom Troll I- og Troll II- rørledningene. Hoveddelen av råoljen fra Heidrun sendes til Mongstad-terminalen. Mer enn en tredjedel av all Statoil-produsert olje på norsk sokkel, inkludert statens andel, mellomlagres på Mongstad-terminalen før eksport til kundene i Nord-Amerika, Europa og Asia. Terminalen er landets største, målt i årlig tonnasje.
Råoljeterminalen består av: • Seks fjellhaller med en samlet lagringskapasitet på 9,4 millioner fat (kavernetopper lokalisert i brannområde 320) • To kaier som kan håndtere tankskip opptil 380.000 dødvekttonn (kai 1 og kai 7) • En egen omlastningskai som kan håndtere tankskip på opptil 440.000 dødvekttonn
2.6.4 Kraftvarmeverket Kraftvarmeverket (KVV), også kjent som Mongstad Heat and Power Plant, er et integrert kraftvarmanlegg. Kraftvarmeverket forsyner raffineriet på Mongstad med elektrisitet, damp og varme. Kraftvarmeverket skal etter avtale med eierne i Troll-lisensen også forsyne Troll A- plattformen og gassbehandlingsanlegget på Kollsnes med elektrisitet. I tillegg ble det lagt en ny gassrørledning fra Kollsnes til Mongstad samt nødvendige tilkoblinger til og ombygging i raffineriet.
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 19
Som tidligere nevnt ble KVV startet opp i 2010 og i 2013 kjøpte Statoil eierskapet i kraftvarmeverket på Mongstad fra Dong Generation Norge AS.
Hoveddrivkraften bak planene for KVV var å styrke og bevare Mongstad-raffineriets posisjon som en kostnadseffektiv leverandør av raffinerte petroleumsprodukter, samt å videreutvikle en robust og langsiktig konkurranseposisjon for Mongstad som industristed.
Energikostnadene ved raffineriet utgjorde før konstruksjon av kraftvarmeverket om lag halvparten av driftskostnadene, samtidig som varmen fra raffineriet ble dårlig utnyttet og mye energi gikk til spille. KVV gir lavere driftskostnader og stabil energiforsyning.
Virkningsgraden for kraftvarmeverket, det vil si, produksjon av nyttbare kilowattimer per innført mengde naturgass, ligger i området mellom 70 % og 80 %, avhengig av hvor stor grad av produksjonskapasiteten for varme som utnyttes.
2.7 Nabovirksomheter, områder, sårbar natur og aktiviteter utenfor virksomheten som kan berøres av en storulykke i virksomheten For å sikre omgivelsene rundt virksomheter med brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer skal det fastsettes hensynssoner. Utstrekningen av hensynssonene på Mongstad er beregnet basert på risikovurderinger, og presenteres i form av risikokonturer (individuell risiko). Risikokonturene (hensynssonene) viser den forventede frekvens til hendelser som er i stand til å forårsake dødsfall på et gitt sted, uavhengig av om det er personer på det faktiske stedet. Hensynssonene er definert som risikokonturer med frekvens på henholdsvis 10-5, 10-6 og 10-7. Kriteriene som er brukt for individuell risiko er gitt i tabellen nedenfor. LFL-konturer i ytre anlegg (100 % LFL), tankskipseksplosjoner ved Kai 4 og Kai 9 (ca. 60 meter radius), eskalerte hendelser samt BLEVE er i tillegg inkludert i figuren for hensynssoner.
Tabell 2.2 Kriterium for individuell risiko
Hendelse Kriterium individuell risiko Stråling > 6,31 kW/m2 Trykk For eksplosjoner er det vurdert at den påfølgende brannen eksponerer størst andel av personell, da eksplosjonstrykk som tar livet av personer kun vil eksponere personell i umiddelbar nærhet av eksplosjonen. Ved ca. 0,7 barg vil normalt lunger skades, mens ved ca. 0,25 barg vil trommehinne sprenges.
Giftig gass H2S > 190 ppm Giftig gass CO > 12.000 ppm
Giftig gass NH3 > 5.000 ppm
Grensene for hensynssonene samt en beskrivelse av bestemmelser for de ulike sonene er gitt i Tabell 2.3, mens en figur som viser hensynssonene samt sikringssone i sjø, raffinerigjerde, kommunegrense og eiendomsgrense er gitt nedenfor. Sikringssone i sjø er etablert med en sone inntil 200 meter fra strandlinjen. Dette markerer sone i sjø der uvedkommende ikke skal oppholde seg. Gjerdegrensen er permanent gjerde rundt anlegget med porter som er overvåket.
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 20
Figur 2.7 Hensynssone og sikringssone i sjø.
All permanent bosetting ligger utenfor 10-7 sannsynlighetskurve for individuell risiko. Det er en båtklubb som har tilholdssted i yachthavnen rundt 400 meter fra ammoniakktanken i brannområde 490, som vil være akkurat innenfor 10-7 sannsynlighetskurve for individuell risiko.
Technology Centre Mongstad (TCM) er verdens største teknologisenter for CO2-behandling og er en nabovirksomhet til Statoil Mongstad. Gassnova er operatør på TCM, men Mongstad har beredskapsansvar. Figur 2.8 viser TCM samt avstand til omkringliggende brannområder på Mongstad. Figuren viser at avstanden til Mongstad er kort. Figur 2.7 viser imidlertid at frekvens for eksponering av TCM er mindre enn 10-7.
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 21
3 3 110 m
TCM (770) 690
750
Figur 2.8 Technology Centre Mongstad (TCM)
Det er ingen kommunale bygninger som er lokalisert innenfor hensynssoner for storulykker. Bortsett fra båtklubben er det ikke identifisert andre virksomheter, områder, sårbar natur eller aktiviteter som antas å ville kunne påvirkes av en storulykke på Mongstad.
2.8 Nabovirksomheter, områder, aktiviteter og naturhendelser som antas å kunne bidra til en storulykke Som beskrevet i kapittel 2.7 er TCM en nabovirksomhet som ligger rett ved Mongstad. TCM er imidlertid ikke omfattet av storulykkeforskriften (Ref. 1), og vil ikke kunne bidra til en storulykke. Det er utover teknologisenteret ikke identifisert andre virksomheter, områder, aktiviteter eller naturhendelser som antas å ville kunne bidra til en storulykke på Mongstad.
2.9 Informasjon til berørte parter Statoil Mongstad har utarbeidet et informasjonsark for å informere folk som bor i nærheten om sikkerhetsforhold og beredskapstiltak knyttet til aktivitetene på anlegget. Statoil ønsker på denne måten å bidra til økt kunnskap i sammenheng med drift av Mongstad. Informasjonsarket er gitt i Vedlegg 1.
2.10 Opplysning til lokale arealplanmyndigheter Veiledning til storulykkeforskriften § 9 bokstav g (Ref. 2) sier at; «Arealplanmyndighetene (kommunen, fylkeskommunen, statlige etater o.l.) skal være meddelt tilstrekkelige opplysninger for å kunne ta beslutning om plassering av nye eller utvikling av eksisterende aktiviteter nær virksomheten».
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 22
Mongstad har valgt å utarbeide to utgaver av sikkerhetsrapporten, hvor denne utgaven ikke inneholder sensitiv informasjon, men likevel inneholder tilstrekkelige opplysninger som beskrevet i storulykkeforskriften og forskriftens veileder.
De ulike hensynssonene og hva som ligger til grunn for avgrensninger av dem er gitt i tabellen nedenfor. Bestemmelser for hensynssonene er også inkludert i tabellen. De beregnede hensynssonene på Mongstad er presentert i Figur 2.7.
Tabell 2.3 Utstrekning og bestemmelser for hensynssonene
Hensynssone Hensynssonene for Hensynssonene for Bestemmelser for hensynssonene farlig stoffanlegg går eksplosiv anlegg går ut: (objekter og aktiviteter akseptert i ut: sonen) Indre sone Til risikokontur 10-5 Til sikkerhetsavstand Dette er i utgangspunktet Mongstads etter tabellverdier eget område. I tillegg kan for eksempel landbruks-, natur- og friluftsområder inngå i indre sone. Kun kortvarig forbipassering for tredjeperson (turveier etc.). Midtre sone Til risikokontur 10-6 Til sikkerhetsavstand Offentlig vei, jernbane, kai og lignende. etter tabellverdier Faste arbeidsplasser innen industri- og kontorvirksomhet kan også ligge her. I denne sonen skal det ikke være overnatting eller boliger. Spredt boligbebyggelse kan aksepteres i enkelte tilfeller. Ytre sone Til risikokontur 10-7 Til sikkerhetsavstand Områder regulert for boligformål og etter tabellverdier annen bruk av den allmenne befolkningen kan inngå i ytre sone, herunder butikker og mindre overnattingssteder. Utenfor ytre Ingen hensynssone Ingen hensynssone Skoler, barnehager, sykehjem, sykehus og sone utenfor ytre sone utenfor ytre sone lignende institusjoner, kjøpesenter, hoteller eller store publikumsarenaer må plasseres utenfor ytre sone.
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 23
3 ANLEGGET OG KJEMIKALIENE
3.1 Generell beskrivelse Mongstad består av følgende produksjonsenheter: • Råoljedestillasjon • Krakkeranlegg for oppgradering og videreforedling av tunge oljekomponenter til lettere produkter • Bensin-, jetdrivstoff- og dieselanlegg • Koksanlegg • LPG anlegg • Råoljeterminal • Terminal for lagring og utskiping av produkter og nedkjølt LPG • Mottaksanlegg for råolje transportert i rørledninger til Mongstad • Mottaksanlegg for NGL transportert i rørledning fra Kollsnes og Sture • Vestprosess fraksjoneringsanlegg for NGL og kjøling av LPG • Hjelpeanlegg • Kraftvarmeverket (KVV) • Fyllestasjon for tankbiler
Sensitiv informasjon fjernet
Raffineriets prosessområde ligger inne på landplatået i sør. Mellom prosessområdet og Mongstadneset ligger sikringsbassenget og vannrenseanlegget i tidligere Mongstad-vågen. Helt i sør ligger blant annet administrasjonsbygget, idrettsanlegget og nye hovedleiren.
Sensitiv informasjon fjernet
3.2 Beskrivelse av anlegg og hovedutstyr
Sensitiv informasjon fjernet
3.3 Beskrivelse av drift
Sensitiv informasjon fjernet
3.4 Beskrivelse av farlige stoffer
Sensitiv informasjon fjernet
3.5 Nye aktiviteter
Sensitiv informasjon fjernet
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 24
4 IDENTIFIKASJON OG ANALYSE AV RISIKO FOR STORULYKKE
4.1 Oversikt over gjennomførte risikovurderinger Det gjennomføres jevnlig total risiko- og beredskapsanalyser, samt miljørisikoanalyser ved Statoil Mongstad som beskriver og vurderer alle definerte fare- og ulykkessituasjoner for anlegget. De identifiserte farene er basert på gjennomgang av og oppdatering av fareidentifikasjon, samt gjennomgang av funn fra Teknisk Tilstand Sikkerhet (TTS). Funnene blir analysert videre og risiko knyttet til disse hendelsene blir estimert ut i fra predikert sannsynlighet og beregnet konsekvens av hendelsene. Basert på disse analysene etableres risikoreduserende tiltak og beredskapsplanen oppdateres.
Følgende dokumenter er lagt til grunn for identifisering og beskrivelse av scenario for storulykke:
• Totalrisikoanalyse for Mongstad (Ref. 6) • Beredskapsanalyse for Mongstad (Ref. 7) • Miljørisikoanalyse for Mongstad (Ref. 8) • Kvalitativ risikoanalyse for ny ammoniakktank, Mongstad (Ref. 10)
4.2 Hendelser med storulykkepotensiale Følgende hendelser med storulykkepotensiale er identifisert for Mongstad:
Hydrokarbonlekkasje i prosessanlegget Hydrokarbonlekkasje i ytre anlegg Lekkasje med giftig gass
For å kunne beskrive risikoen på Mongstad er det valgt å se nærmere på typiske scenario som kan inntreffe.
Sensitiv informasjon fjernet
4.2.1 Årsaksbeskrivelse I BORA (Ref. 11) er det gjort en gjennomgang årsaker til at lekkasjer oppstår, og disse er inndelt i seks hovedgrupper. En forklaring på kategoriene A-F og en oversikt over årsaker som inngår i hver kategori er gitt i tabellen nedenfor. Disse årsakene til lekkasjer antas å være relevante for Mongstad.
Tabell 4.1 Kategorisering av initierende hendelser basert på BORA (Ref. 11)
Årsakstype Karakteristikk av hendelsestypen Årsak A. Teknisk degradering Dette er hendelser som kan karakteriseres ved 1. Degradering av ventiltettinger av systemet en (langsom) svekkelse av systemet inntil en 2. Degradering av flenspakninger lekkasje inntreffer. For å hindre lekkasje må 3. Redusert forspenning bolter svekkelsen avdekkes i tide (inspeksjon) og 4. Utmatting repareres, eventuelt må komponenten 5. Innvendig korrosjon erstattes i tide (preventivt vedlikehold). 6. Utvendig korrosjon 7. Erosjon 8. Andre årsaker B. Menneskelig Disse hendelsene kan karakteriseres ved at en 1. Feil blinding/isolering
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 25
Årsakstype Karakteristikk av hendelsestypen Årsak inngripen introduserer person utfører en operasjon på systemet og 2. Feilmontering av skjult feil gjør en handling som innebærer at det pakning/bolter under introduseres en feil i systemet som på et vedlikehold senere tidspunkt medfører lekkasje. For å 3. Ventil står i feil posisjon etter unngå lekkasje må man ha tiltak for å oppdage vedlikehold feilen som er introdusert tidsnok. 4. Feil valg/installasjon av tettemiddel 5. Feiloperering av ventil under manuell operasjon* 6. Feil bruk/operasjon av midlertidige slanger C. Menneskelig Disse hendelsene innebærer også at det 1. Svikt av isolering under inngripen medfører utføres en operasjon på systemet, men i dette vedlikehold umiddelbar lekkasje tilfellet medfører feilen at man får en lekkasje 2. Feiloperering av ventil under med en gang. Dette betyr altså at det ikke er manuell operasjon* noen tiltak i tidsrommet mellom den 3. Arbeid på feil utstyr initierende hendelsen og påfølgende lekkasje. D. Prosessforstyrrelse Dette dekker alle hendelser som er knyttet til 1. Overtrykking reguleringen og kontrollen av prosess- 2. Overfylling systemet. Dette kan omfatte både forhold som skyldes prosess-strømmen i seg selv eller det kan være prosessoperatøren som er skyld i hendelsen. E. Innebygd Karakteristisk for denne typen hendelser er at 1. Designrelatert feil/svikt designsvakhet avvikene ikke er kjente på forhånd og at det derfor heller ikke er meningsfullt å introdusere tiltak mot de i operasjon. Den beste måten å beskytte seg mot disse hendelsene er gjennom en robust design. F. Eksterne Dette omfatter hendelser som ikke er 1. Fallende/svingende last påvirkninger prosessrelatert men som skyldes andre typer 2. Kollisjoner/støt fra truck, tralle aktiviteter på anlegget. Tiltak mot denne type e.l. hendelser må derfor settes inn mot de aktuelle aktivitetene som utføres, f.eks. løfting.
4.2.2 Hendelsesfrekvenser
Sensitiv informasjon fjernet
4.2.3 Potensielle konsekvenser
Sensitiv informasjon fjernet
4.2.4 Scenariobeskrivelse
Sensitiv informasjon fjernet
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 26
4.3 Illustrasjon av scenario En barriere er et tiltak som har til hensikt å redusere risiko (sannsynlighet og/eller konsekvens), mens oppgaven eller rollen til disse barrierene er definert som barrierefunksjoner. Under hver barrierefunksjon kan det altså inngå flere barrierer. For eksempel vil barrierene gassdeteksjon og ESD nødavstengning ha som oppgave å begrense HC-lekkasje og dermed inngå i den samme barrierefunksjonen.
Et barrieregrid sier noe om hvordan en hendelse kan utvikle seg og hvilke barrierefunksjoner som finnes for å hindre at hendelsen inntreffer og begrense konsekvensene av hendelsen. Farene illustreres med oransje bokser, mens barrierefunksjoner illustreres med grønne bokser i figuren nedenfor.
BF 4 BF 5 BF 1 BF 2 BF 3 Forhindre Forhindre Uantent HC- Antent HC- Unngå HC- Begrense HC- Forhindre eskalering til dødsfall Dødsfall lekkasje lekkasje lekkasje lekkasje antennelse annet utstyr/ under område rømning
BF 6 Forhindre eksponering Dødsfall av personell av giftig gass
BF 7 Forhindre Utslipp til sjø utslipp til sjø
Figur 4.1 Barrieregrid
Barrierer og tilhørende barrierefunksjoner vil kunne være både forebyggende (sannsynlighetsreduserende) og konsekvensreduserende, avhengig av den initierende hendelsen. I denne rapporten er «storulykke» satt som initierende hendelse. Dersom det oppstår en lekkasje uten giftig gass eller fare for utslipp til sjø, antas det at storulykken inntreffer i det det oppstår antennelse. Følgende barrierefunksjoner vil derfor være forebyggende:
BF 1 Unngå HC-lekkasje BF 2 Begrense HC-lekkasje BF 3 Forhindre antennelse
Barrierefunksjonene i etterkant av antennelsen vil da være konsekvensreduserende. Dersom det oppstår et utslipp av giftig gass eller utslipp som kan eksponere sjø, så vil utslippet i seg selv være initierende hendelse. Dette medfører at følgende barrierefunksjoner betraktes som konsekvensreduserende:
BF 4 Forhindre eskalering til annet utstyr /område BF 5 Forhindre dødsfall under rømning BF 6 Forhindre eksponering av personell av giftig gass BF 7 Forhindre utslipp til sjø
De forebyggende barrierefunksjonene vil diskuteres nærmere i kapittel 5, mens de konsekvensreduserende barrierefunksjonene vil diskuteres i kapittel 6.
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 27
4.4 Tidligere ulykker og hendelser Dette kapitlet omhandler tidligere ulykker og hendelser (nasjonal og internasjonalt) hvor de samme farlige kjemikalier eller prosesser har vært involvert. Det har ikke inntruffet storulykker på landanlegg i Norge, slik at det har blitt fokusert på tilløpshendelser, nærmere bestemt lekkasjer og antente lekkasjer, som kunne ført til en storulykke når det gjelder nasjonale hendelser. For å kunne si noe om mulige tiltak har det blitt sett nærmere på årsaken til at disse hendelsene oppstod.
Når det gjelder internasjonale hendelser har det også blitt sett på inntrufne lekkasjer samt årsaken til disse lekkasjene. I tillegg har det blitt ser nærmere på tre storulykker som Mongstad har brukt i sitt sikkerhetsarbeid:
San Juanico-ulykken (1984) Buncefield-brannen/eksplosjonen (2005) Propanbrannen på Valero McKee-raffineriet (2007)
Erfaringer fra disse ulykkene har blitt brukt til læringsformål i ulike fora som «Prosess sikkerhetsforum», «Sikkerhetsdagen» og opplæringsprogrammet «HMS24».
4.4.1 Nasjonalt Figur 4.2 viser antall lekkasjer knyttet til landbasert petroleumsvirksomhet innrapportert til Ptil i forbindelse med Risikonivå i Norsk Petroleumsvirksomhet (RNNP) i perioden 2006-2015, mens Figur 4.3 viser antall antente lekkasjer i den samme perioden (Ref. 12). Totalt er det innrapportert 103 lekkasjer, hvor 42 av lekkasjene har inntruffet på Mongstad. Det er også innrapportert seks antente lekkasjer, hvor fem av dem har inntruffet på Mongstad.
25
20
15 >= 1 m3 væske < 1 m3 væske >= 10 kg/s gass 10 1-10 kg/s gass
0,1-1 kg/s gass Antalllekkasjer 5
0
Figur 4.2 Antall lekkasjer knyttet til landbasert virksomhet i perioden 2006-2015 (Ref. 12)
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 28
4
3
>= 1 m3 væske < 1 m3 væske 2 > 10 kg/s gass 1-10 kg/s gass
1 0,1-1 kg/s gass Antallantentelekkasjer 0
Figur 4.3 Antall antente lekkasjer knyttet til landbasert virksomhet i perioden 2006-2015 (Ref. 12)
For lekkasjer som har inntruffet de siste tre årene (2013-2015) har det blitt gjort en analyse av årsakene til lekkasjene på et landanlegg i Ref. 12. Klassifiseringen av hendelsene er gjort i henhold til BORA, som er nærmere beskrevet i kapittel 4.2.1. Det å kjenne til årsaken til lekkasjene er viktig informasjon for å kunne si noe om hvilke tiltak som bør iverksettes for å hindre slike hendelser.
Fordelingen mellom kategoriene i perioden 2013-2015 er gitt i figuren nedenfor. Det bemerkes at det er flere lekkasjer som ikke er inkludert i figuren nedenfor da disse ikke er gransket eller at granskningen ikke har konkludert med en entydig årsak.
Figur 4.4 Fordeling mellom årsakskategori ut fra kategorisering i BORA, tidsrommet 2013-2015 (Ref. 12)
Det er totalt inkludert 12 lekkasjer i figuren ovenfor, slik at datagrunnlaget er meget begrenset, og det bør derfor ikke trekkes konklusjoner knyttet til årsakene. Som figuren viser er det registrert flest lekkasjer i kategori A (teknisk degradering av systemet) etterfulgt av kategori B (menneskelig inngripen introduserer skjult feil). Totalt sett inngår nesten 42 % av lekkasjene i kategori B eller C som er knyttet til menneskelig inngripen. Det at det er en stor andel av lekkasjene som inngår i disse kategoriene samsvarer med observasjoner for offshoreinnretninger, hvor et større antall lekkasjer har blitt analyser over flere år (Ref. 13). Kategoriene B og C er knyttet til gjennomføring av
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 29
manuell inngripen i systemene, enten ved at en latent feil introduseres (kategori B) eller ved umiddelbar lekkasje forårsaket av feil under gjennomføring (kategori C). Det er verd å merke seg at de lekkasjer som skjer i forbindelse med manuell inngripen sannsynligvis er de enkleste å eliminere, dersom en kan oppnå robuste systemer som forhindrer at menneskelig feil fører til lekkasjer. I de fleste av disse tilfellene er det organisatoriske og/eller operasjonelle barriereelementer som skal gi en slik robusthet, men ofte svikter også disse barriereelementene, eksempelvis ved at blindingslister ikke alltid følges, arbeidstillatelser ikke blir benyttet, osv.
4.4.2 Internasjonalt IOGP utgir en årlig rapport som viser innrapporterte hendelser knyttet til prosessikkerhet (Ref. 14). Hendelsene samles inn fra selskap som er medlemmer i IOGP og de splittes på to nivå ut fra konsekvensen. Figuren nedenfor viser antall innrapporterte hendelser fordelt på offshore og onshore fordelt på skadeklasse 1 og 2 (Tier 1 og Tier 2), hvor skadeklasse 1 har høyere alvorlighet knyttet til personskade, økonomi og utslippsmengde enn skadeklasse 2.
Figur 4.5 Antall innrapporterte hendelser knyttet til prosessikkerhet (Ref.23)
Det gjøres også en gjennomgang av årsakene til hendelsene. Gjennomgangen av årsakene til hendelsene som har skadeklasse 1 viser at følgende årsaker er de mest hyppige i 2015:
Mangelfull design/spesifikasjon/ledelse av endring Mangelfullt vedlikehold/inspeksjon/testing Mangelfull fareidentifikasjon og risikovurdering Mangelfulle arbeidsstandarder/prosedyrer Feilaktig beslutning eller mangelfull bedømmelse Utilsiktet handling (individ eller gruppe)
IOGP gjør også en gjennomgang av hendelsene og lister erfaring/tiltak for hendelsene som har inntruffet. Hendelsene i 2015 er gjennomgått i detalj i IOGPs Safety performance indicators- Prosess safety events (Ref. 15). Det imidlertid valgt å fokusere på tidligere inntrufne hendelser, som Mongstad har benyttet erfaring fra i sitt sikkerhetsarbeid. Erfaringer fra disse ulykkene er gitt i de
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 30
påfølgende kapitlene, og har blitt brukt til læringsformål i ulike fora som «Prosess sikkerhetsforum», «Sikkerhetsdagen» og opplæringsprogrammet «HMS24».
4.4.2.1 San Juanico ulykken San Juanico ulykken inntraff i Mexico 19 november 1984. Det var en rekke eksplosjoner (BLEVE) som inntraff på LPG tankanlegget til PEMEX i San Juan Ixhuatepec i Mexico City. Følgende erfaringer fra ulykken ble gjort (Ref. 16, 17):
En gasslekkasje oppstod og en stor gassky ble akkumulert over flere minutter på bakkenivå. Etter noe tid drev skyen med vinden og nådde et område med fakling der skyen antente som en gasskyeksplosjon som førte til nye lekkasjer på andre LPG-tanker. Fire minutter senere inntraff en BLEVE, og i løpet av de neste nitti minuttene ble flere BLEVE-eksplosjoner registrert. Brannen vedvarte til neste dag og flere mindre eksplosjoner fant sted i mellomtiden. Trykkbølger og prosjektiler fra eksplosjonene førte til store skader opptil 1200 meter fra anlegget. Flere enn 500 mennesker omkom.
Følgende ble identifisert som medvirkende faktorer til ulykken.
Det var tatt lite hensyn til sikkerhetsmessige forhold ved lokalisering og layout ved anlegget Det var ingen gassdeteksjonssystem. Hendelsen viser at det er viktig med mange gassdetektorer og alarm for å oppdage hendelsen tidlig. Nødavstengning inntraff for sent. Brannvannsystemer var utilstrekkelige og ble skadet i den første eksplosjonen Trafikkaos oppstod som følge av ulykken, som vanskeliggjorde tilkomst for nødetatene Beredskapsplanen var utilstrekkelig Gammelt anlegg, som var for overfylt og dårlig vedlikeholdt medvirket til hendelsen. I tillegg ble det avdekt at operatørene hadde dårlig opplæring og manglet forståelse for potensielle farer. Avstanden fra terminalen til landsbyen var ikke tilstrekkelig. Landsbyen skulle vært 1500 meter fra terminalen ut fra QRA analysen.
4.4.2.2 Buncefield brannen/eksplosjon Buncefield brannen/eksplosjonen inntraff på Hertfordshire oljelagringsterminal i England 11 desember 2005. Følgende erfaringer fra ulykken ble gjort (Ref. 18):
Feil på utstyr for nivåmonitorering på bensintank under fylleoperasjon (både nivåmåler og nivåbryter) o Manglende vedlikehold / reparasjon for kjent feil på nivåmåler o Mangelfull installasjons- og vedlikeholdsanvisning fra utstyrsleverandør førte til feil på nivåbryter Mangelfullt design og vedlikehold av oppsamlingskanter og dreneringssystem Mangler ved rutiner for tankfylling samt manglende etterlevelse av eksisterende rutiner Ikke tilstrekkelig god informasjon tilgjengelig for kontrollromoperatører Fokus på produksjon fremfor prosessikkerhet
Granskingsrapporten påpeker viktigheten av følgende sikkerhetsprinsipper:
Det bør foreligge en klar forståelse av storulykkesrisiko og sikkerhetskritiske barrierer Det bør foreligge mekanismer for å oppdage feil på sikkerhetskritisk utstyr og man bør respondere på slike feil raskt og effektivt
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 31
Prosessikkerhet bør prioriteres med både tid og ressurser Kvalitet og etterlevelse av styringssystemet bør sikres gjennom revisjoner Sikkerhetsfokus bør forankres fra toppledelsen i virksomheten
4.4.2.3 Valero McKee raffineri propanbrann Propanbrannen på Valero McKee raffineriet i Texas inntraff 16 februar 2007. Følgende erfaringer fra ulykken ble gjort (Ref. 19):
Utslippet fant sted i en kontrollstasjon som var ute av drift, men som ikke var isolert fra prosessanlegget. Kontrollstasjonen var ikke designet for å motstå frost. Vann samlet seg opp på lavpunktet som kontrollstasjonen utgjorde og frøs i stykker et rør i kontrollstasjonen, der gass ble frigjort da ispluggen tinte opp. Det ble ikke gjort en grundig vurdering av endringen da kontrollstasjonen ble tatt ut av drift på 90-tallet og frostrelatert risiko ble ikke identifisert da endringen ble gjort. Det forelå ikke en praksis for å systematisk vurdere frostrelatert risiko for «dead legs» eller utstyr i sporadisk bruk. Det forelå ikke detaljerte anbefalinger fra American Petroleum Institute vedrørende bl.a. sikring mot frost på raffinerier. Manuell stenging av isoleringsventiler var ikke mulig på grunn av brannen. Det forelå ikke fjernstyrte isoleringsventiler innad i deasfalteringssystemet der utslippet skjedde, noe som kunne ha begrenset varigheten og sannsynligheten for eskalering. Eskalering inntraff da ubeskyttede supporter til en rørgate kollapset, og eskalering til klortank fant også sted. Delugeventil for butanlagertank kunne ikke åpnes på grunn av nærhet til brannen. Følgende elementer var utilstrekkelig dekket i anleggets prosessikkerhetsanalyse: o Mulighet for utslipp på grunn av frost o Behov for fjernstyrte isoleringsventiler for deasfalteringssystemet o Eskaleringsrisiko
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 32
5 FOREBYGGENDE TILTAK
5.1 Forebyggende barrierefunksjoner og tilhørende ytelsesstandarder (PS) Det er etablert organisatoriske, tekniske og operasjonelle barrierer på Mongstad, som skal forebygge at storulykker inntreffer. Eksempel på forebyggende barrierefunksjoner er gitt i tabellen under.
Tabell 5.1 Forebyggende barrierefunksjoner
Barrierefunksjon Beskrivelse
BF 1 Unngå HC-lekkasje Barrierefunksjonen inkluderer operasjonelle og tekniske barriereelement som til sammen eller uavhengig av hverandre kan være med på å forhindre en HC-lekkasje. Eksempel på sistnevnte er prosessnedstengningssystemet (PSD-systemet) og prosessikringsventiler (PSVer), som kan være med å forhindre hydrokarbonlekkasje som følge av overtrykk.
BF 2 Begrense HC-lekkasje Barrierefunksjonen inkluderer operasjonelle og tekniske barriereelement som til sammen eller uavhengig av hverandre sikrer at en hydrokarbonlekkasje oppdages og begrenser mengden hydrokarboner som slipper ut. Eksempel på system som inngår i denne barrierefunksjonen er gassdeteksjon, nødavstengningssystemet og trykkavlastnings-systemet. Eksempel på operasjonelle barriereelement som kan spille en rolle er manuell initiering av nødavstengnings- eller trykkavlastningssystemet.
BF 3 Forhindre antennelse Barrierefunksjonen inkluderer operasjonelle og tekniske barriereelement som til sammen eller uavhengig av hverandre kan være med på å forhindre antennelse av en HC-lekkasje. Eksempel på barriereelement som spiller en rolle i denne barrierefunksjonen inkluderer isolering av tennkilder, EX-sikring, bruk av habitat og det å sikre naturlig ventilasjon for å forhindre en antennbar gasskonsentrasjon.
5.2 Ytelsesstandarder (PS)
Sensitiv informasjon fjernet
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 33
6 KONSEKVENSREDUSERENDE TILTAK
6.1 Konsekvensreduserende barrierefunksjoner og barrierer Det er etablert organisatoriske, tekniske og operasjonelle barrierer på Mongstad, som skal begrense konsekvenser av en storulykke. En konsekvensreduserende barriere er en funksjon eller et tiltak som er planlagt, etablert og vedlikeholdt for å bryte et uønsket hendelsesforløp. Eksempel på konsekvensreduserende barrierer er gitt i tabellen under.
Tabell 6.1 Konsekvensreduserende barrierefunksjoner
Barrierefunksjon Beskrivelse
BF 4 Forhindre eskalering til annet utstyr/område Barrierefunksjonene inkluderer barriereelement som forhindrer eskalering til annet utstyr eller/og andre områder. Passive, tekniske barriereelement i denne barrierefunksjonen inkluderer passiv brannbeskyttelse, åpent dren, rør og brannvegger. Aktive, tekniske barriereelement inkluderer branndeteksjon, trykkavlastning og aktiv brannbeskyttelse.
BF 5 Forhindre dødsfall under rømning Barrierefunksjonen inkluderer operasjonelle og tekniske barriereelement som til sammen eller uavhengig av hverandre forhindrer dødsfall under rømning, evakuering eller redning. Eksempler på tekniske barriereelementer er rømningsveier og overlevelsesdrakter. Operasjonelle barriereelementer omfattes av ulike beredskapsaksjoner som gjennomføres i forbindelse med rømning, evakuering og redning.
BF 6 Forhindre eksponering av personell med giftig Barrierefunksjonen inkluderer barriereelement som gass skal forhindre at personell eksponeres for giftig gass. Passive, tekniske barriereelement i denne barrierefunksjonen inkluderer naturlig ventilasjon og gassdeteksjon. Operasjonelle barriereelement inkluderer prosedyrer om at en skal forlate området ved en lekkasje.
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 34
Barrierefunksjon Beskrivelse
BF 7 Forhindre utslipp til sjø Barrierefunksjonen inkluderer barriereelement for å forhindre utslipp til sjø. Passive, tekniske barriereelement i denne barrierefunksjonen inkluderer åpent dren. Operasjonelle barriereelement inkluderer prosedyrer for bruk av kai-anleggene ved Mongstad før, under og etter lasting/lossing.
6.2 Ytelsesstandarder (PS)
Sensitiv informasjon fjernet
Beredskap er en konsekvensreduserende barriere for å bekjempe fare- og ulykkeshendelser som vil kunne inntreffe på anlegget. Beredskapen på Statoil Mongstad beskrives i neste kapittel.
6.3 Beredskapsplan En beredskapsplan skal være et enkelt, men formålstjenlig verktøy i bekjempelse av fare og ulykker som måtte inntreffe. Beredskapsplan for Statoil Mongstad gir retningslinjer for tiltak som skal;
Hindre at en faresituasjon utvikler seg til en ulykkeshendelse Redusere skadevirkningene av en inntrådt ulykke som kan medføre konsekvenser for: o Mennesker og miljø o Materielle verdier (produksjonsutstyr) og omdømme
Statoil har etablert beredskapsplaner for 1., 2. og 3. linje beredskap. 1. og 2. linje beredskapsorganisasjon på Mongstad skal benytte beredskapsplan som retningslinje for alle tiltak som skal iverksettes ved en bekreftet fare- eller ulykkessituasjon innenfor Statoil Mongstad sitt definerte ansvars- og myndighetsområde. Mongstad vil ved en bekreftet fare- eller ulykkessituasjon få støtte av Statoils 3.linje beredskap (Forus).
6.4 Beredskapsorganisasjonen Beredskapsorganisasjon ved Statoil Mongstad skal:
Detektere og varsle Bekjempe Redde Evakuere Normalisere
Statoil Mongstad har organisert sin beredskap i to nivåer, heretter beskrevet som «linjer». De enkelte linjer har generelle oppgaver som er gjengitt nedenfor, men organisatorisk vil 1. og 2. linje overlappe en del. Konsernet etablerer beredskap 3.linje ved hovedkontoret på Forus, Stavanger.
Beredskapsorganisasjon 1. linje ligger på operasjonelt nivå der eventuelle hendelser vil oppstå og ivaretas av 1. linje beredskapsledelse og 1.linje beredskapsorganisasjon.
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 35
Beredskapsorganisasjon 2. linje er beredskapsledelsen på Statoil Mongstad som bidrar med assistanse til beredskapsorganisasjon 1. linje. Den tar hånd om informasjonsbehovet internt og eksternt, ivaretar generell mediehåndtering og personalomsorg.
Beredskapsorganisasjon 3. linje er konsernledelsen, styre o.l., og bidrar med støtte innenfor krisekommunikasjon og mediehåndtering.
Beredskap er et linjeansvar. Beredskapsoppgavene skal løses på lavest mulig nivå i organisasjonen og så nær skadestedet som mulig.
Alle i beredskapsorganisasjonen på Mongstad plikter å medvirke til at beredskapen til enhver tid er opprettholdt og i samsvar med beredskapsplan. Den enkelte har et særlig ansvar for at egen beredskapsfunksjon fungerer tilfredsstillende.
Sensitiv informasjon fjernet
Formålet med beredskapsorganisasjon 2. linje er å være et støtteapparat for 1. linje og følge opp at samordningen av beredskapen på Statoil Mongstad er ivaretatt ved å koordinere mot media, myndigheter og konsern. Beredskapsledelse 2. linje skal blant annet:
Få bekreftet at varsling er utført Overvåke og vurdere utviklingen av en fare- eller ulykkeshendelse og gi støtte/råd til 1. linje Kommunisere og koordinere mot egen beredskapsorganisasjon (1. og 3. linje) Innhente og koordinere ressurser etter behov Informere ansatte, pårørende og media Ta hånd om involvert personell og pårørende
Sensitiv informasjon fjernet
6.5 Ansvar og rollefordeling
Sensitiv informasjon fjernet
6.6 Bemanning og vaktrutiner
Sensitiv informasjon fjernet
6.7 Varslingsrutiner
Sensitiv informasjon fjernet
6.8 Beredskapstiltak
Sensitiv informasjon fjernet
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 36
6.8.1 Oljevernberedskap Oljevernberedskapen på Statoil Mongstad skal dekke hele området innenfor grensen til anlegget (sikkerhetsgjerde til Statoil Mongstad). Beredskapen skal også dekke transportrørledninger ut til landfall i sjø og utslippsrør til sjø. For skip gjelder oljevernberedskapen hendelser ut til 30 meter fra kai. Ved utslipp utenfor sikkerhetssonen (f.eks. fra rørledninger og skip som anløper/forlater raffineriets kaier), vil imidlertid Statoil Mongstad ha bistandsplikt. Bistandsavtaler med Kystverket og NOFO dekker aksjonsområde i Fensfjordbassenget ut til Holmengrå. Statoil Mongstad har utstyr, kapasitet og kompetanse til å bistå ved oljevernaksjoner ledet av Kystverket eller andre.
Hovedstrategien for oljevernberedskapen for utslipp til sjø er å få ringet inn og samlet opp oljen før den når land. I denne sammenheng skal skjerming av sårbare områder prioriteres. Vurdering av igangsetting av oppsamling samt avledning/skjerming langs land må utføres i en tidlig fase av aksjonen i forbindelse med oppsamling på sjø. Det vil i denne sammenheng være mulig å bruke ledelenser mot land for å skjerme sårbare områder.
Olje som unnslipper de permanente innringningssystemene på kaiene, må samles opp med mobile lense systemer. Statoil Mongstad har flere typer systemer som vil kunne benyttes.
Sensitiv informasjon fjernet
Ved et oljeutslipp vil On Scene Commander/1.linje beredskapsleder mobilisere, og lede aksjonen. Innsatsleder sjø mobiliserer og leder aksjonen ute.
Sensitiv informasjon fjernet
6.9 Interne personell- og materiell ressurser
6.9.1 Personell Statoil Mongstad har interne personell- og materielle ressurser som kan benyttes ved en fare- og ulykkeshendelse.
Sensitiv informasjon fjernet
6.9.2 Materiell Det vil være materielle ressurser som tilgjengelige ved en fare- og ulykkessituasjon.
Sensitiv informasjon fjernet
6.10 Eksterne personell- og materiellressurser Beredskapsorganisasjonen på Mongstad skal til enhver tid være tilgjengelig for innsats og innehar den nødvendige kompetanse innen fagområdene brann, sanitet, røykdykking, orden og noen roller innenfor oljevern. Ved en fare- og ulykkeshendelse vil det kunne være behov for ekstern assistanse.
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 37
6.10.1 Politi Politiet vil bli varslet ved en fare- og ulykkeshendelse på Mongstad. De vil bistå med de ressurser operativ leder mobiliserer utfra hendelsens omfang. Ved risiko for personell på og utenfor raffineriområdet samt naboer (3.part) vil politi kunne bistå med varsling og evakuering. De vil også kunne stoppe biltrafikk og sperre av områder utenfor anleggets gjerder ved behov.
6.10.2 Helse Ved en fare- og ulykkeshendelse med alvorlig personskade vil AMK-sentral varsles. De vil bistå med de ressurser operativ leder mobiliserer utfra hendelsens omfang. Det forutsettes at AMK varsler akuttmottaket på Haukeland Universitetssykehus som vil bemanne avdelingen opp ved behov.
6.10.3 Brann Ved en brann på Mongstad vil lokalt brannvesen (Lindås, Austrheim og Bergen brannvesen) kunne bistå med forebyggende brannvern og slokkeinnsats. De eksterne ressurser er samtrent med Statoil Mongstads egne ressurser og vil kunne utfylle/erstatte eget personell ved behov.
Sensitiv informasjon fjernet
6.10.4 Andre ressurser Det eksisterer i tillegg samarbeidsavtaler med andre eksterne ressurser når det gjelder beredskap på Mongstad.
Sensitiv informasjon fjernet
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 38
7 STYRINGSSYSTEM
Statoil Mongstads styringssystem er en samling av prinsipper, krav og anbefalinger som bidrar til at organisasjonen kan utføre de oppgavene som kreves for å nå satte mål. Styringssystemet handler om hvordan personellet arbeider og beskriver hvordan Mongstad styrer og utfører aktivitetene på anlegget (Ref. 20).
Styringssystemet har tre hovedmål:
1. Å bidra til sikker, pålitelig og effektiv drift og gjøre det mulig å overholde eksterne og interne krav 2. Å innarbeide verdier, menneske- og lederskapsprinsipper i arbeid som gjøres 3. Å skape gode resultater gjennom beslutninger av høy kvalitet, effektiv og presis gjennomføring og kontinuerlig læring
Styringssystemet er en samling av grunnprinsipper, krav og anbefalinger som bidrar til at organisasjonen kan oppfylle de oppgavene som kreves for å nå målene.
Grunnprinsipper Er grunnleggende bestemmelser for Statoil som anses å være nøkkelfaktorer for at Mongstad skal nå sine strategiske mål Beskriver hva som skal oppnås, og hvordan Mongstad over tid oppnår resultater overfor interne og eksterne interessenter i et konkurransepreget miljø Dekker verdier, prinsipper, policyer, mandater og erklæringer. De dekker også forventninger for funksjons- og prosessområder, herunder definisjon av forretningsoppgaver med identifisert risiko og resultatparametere Gjelder uten unntak for hele Statoilkonsernet
Krav Er etablert for å håndtere risiko, sørge for sikker drift og effektivitet, eller for å overholde eksterne bestemmelser når oppgaver utføres Beskriver hva som skal etterleves når oppgaver utføres Dekker mandater, definisjoner, nøkkelkontroller, oppgaver, definerte resultater, metoder og nødvendig ekspertise Gjøres gyldige basert på forretningsbehov og må følges når de gjelder for oppgaven, med mindre det finnes en dispensasjon
Anbefalinger Er etablert for å bidra til at et grunnprinsipp eller et krav etterleves Beskriver et forslag eller en mulighet til den beste fremgangsmåten for å gjennomføre en oppgave på, og er basert på selskapets felles kunnskap og erfaring. Anbefalinger fremmer standardisering Bør følges når de er gjort gyldige og er relevante for oppgaven
7.1 Strategi for forebygging og begrensning av storulykker Selskapets måte å jobbe for å forebygge og begrense storulykker er risikobasert og en hendelsesdrevet prosess. Statoil Mongstad jobber med å utarbeide en strategi for forebygging og begrensning av storulykker, denne er ikke ferdigstilt p.dd, men vil ferdigstilles til sommeren 2017.
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 39
7.2 Organisasjon og personell
7.2.1 Organisasjon Prosessanlegg (PA) PA omfatter råolje-, krakker- og koksanlegget med respektive nedstrømsanlegg, samt hjelpeanlegg og kraftvarmeverket. PA har driftsansvar for Vestprosessanlegget på Mongstad.
Hovedoppgaver:
Sikre at alle aktiviteter er i samsvar med etablerte HMS-mål og -standarder, samt at både interne og myndighetskrav på området etterleves Ansvarlig for sikker, effektiv drift og vedlikehold av tildelte SRN-anlegg og Vestprosess prosessanlegget. Ansvar for å optimalisere drift av anlegg iht. produksjonsplaner og mål i samarbeid med Ytre anlegg (OS), Prosessteknisk støtte, Produksjonsplanlegging og Teknisk systemansvarlige. Operasjonelt systemansvar for tildelte anlegg For roller og ansvar relatert til styringssystem og monitorering, se intern styrende dokumentasjon Initiere innspill til modifikasjoner og prosjektbasert vedlikehold Initiere og være oppdragsansvarlig for revisjons- og anleggsstanser
Ytre Anlegg (OS) Ytre anlegg omfatter kai og tankanleggene, føde til prosessanlegg, pumpe- og produktblandestasjonene, fjellhallene, landfall for rørledningene, VOC gjenvinningsanlegg, bilfylleplass, råoljeterminalen og vannrenseanlegget. Ytre anlegg er ansvarlig for daglig drift av tildelte anlegg, råoljeterminalen, import/eksport til Vestprosess NGL og Troll mottaksanlegg.
I tillegg til ansvar nevnt under felles, har Ytre anlegg et spesielt ansvar for beredskap og oljevern, og overvåking av tildelte gass/væskerør på havbunnen. Fiskale/lovpålagte målinger utføres og brukes etter myndighetenes krav.
Hovedoppgaver:
Sikre at alle aktiviteter er i samsvar med etablerte HMS-mål og -standarder, samt at både selskaps- og myndighetskrav på området etterleves Ansvarlig for sikker, effektiv drift og vedlikehold av tildelte anlegg og av Mongstad Terminal import/eksport til Vestprosess NGL og Troll mottaksanlegg Ansvar for å optimalisere drift av anlegg iht. produksjonsplaner og mål i samarbeid med Prosessanlegg (PA), Prosessteknisk støtte, Produksjonsplanlegging og Teknisk systemansvarlige Ivareta operasjonelt systemansvar for tildelte anlegg/områder Roller og ansvar relatert til styringssystem og monitorering er beskrevet i intern styrende dokumentasjon Initiere innspill til modifikasjoner og prosjektbasert vedlikehold Initiere og være oppdragsansvarlig for revisjons- og anleggsstanser Ansvar for brannstasjon, industrivernberedskap og oljevern Ansvar for rørovervåkning på havbunnen av tildelte gass/væskerør på havbunnen Kontaktpunkt ifm. bilfylleplass for tankbiler Ansvar for drift av AT-kontor
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 40
Ansvar for Driftslaboratoriet og Råolje-Produktlaboratoriet
Vedlikehold Vedlikehold er internleverandør av tjenester og produkter. Kundene er Prosessanlegg, Ytre anlegg og Fellesanlegg.
Vedlikehold ivaretar operasjonelt systemansvarlig for følgende system/anlegg: Tele, kameraanlegg, kraftforsyning, nødstrøms anlegg, Bailey/HIMA, analysatorer og brann og gass. Enheten ivaretar også operasjonelt systemansvar for veier/fellesarealer, definerte bygninger og vann inkl. vannverk.
Hovedoppgaver:
Sikre at alle aktiviteter er i samsvar med etablerte HMS-mål og -standarder, samt at interne og myndighetskrav på området etterleves Ansvar for sikkert og effektivt vedlikehold på alle anlegg, samt ansvarlig for sikker, effektiv drift og vedlikehold av anlegg og Varmekraftverk Levere tjenester og hjelpestrømmer ihht. gjeldende avtaler og stå ansvarlig for vedlikehold av deler av TCM-anlegget Enheten ivaretar funksjonen Lokal prosessleder Ansvar for å optimalisere drift av anlegg iht. produksjonsplaner og mål i samarbeid med Ytre anlegg (OS) og Prosessanlegg (PA), produksjonsplanlegging og teknisk systemansvarlige Sektoren ivaretar operasjonelt systemansvar for tildelte anlegg/system Initiere innspill til modifikasjoner, levetidsutskiftinger og prosjektbasert vedlikehold Initiere oppdrag for revisjons- og anleggsstanser Ansvarlig for jobbforberedelse og for utgivelse av Arbeidsordreplan, Operasjonsplan og Hovedplan Ansvarlig for industrirenhold, transport, kran og andre serviceoppdrag for raffineriet. Ansvarlig for tildelte system for avfallshåndtering Ansvar for vedlikehold av grøntanlegg, veier og plasser samt fellesområde inkludert massedeponi Ansvarlig for drift av verksteder og verktøybur Ansvar for ingeniørstøtte til drift innenfor fagene mekanisk, elektro, automasjon og roterende maskineri, dette gjelder drift av egne anlegg samt Prosessanlegg og Ytre anlegg
Prosjekt, plan og kontroll (PPC) Prosjekt, plan og kontroll (PPC) er internleverandør av tjenester og produkt. Kundene er Prosessanlegg, Ytre anlegg og Vedlikehold.
Hovedoppgaver:
Ansvar for gjennomføring av tildelte tidligfaseprosjekter, modifikasjoner, vedlikeholdsprosjekt og planlagte stanser (revisjonsstanser og planlagte delstanser), i henhold til gjeldende arbeidsprosesser Ansvarlig for styring av tildelte oppdrag Ansvarlig for å levere prosjektledelse og fagressurser innen revisjonsstanser, planlagt stanser, tidligfaseprosjekter, modifikasjoner og vedlikeholdsprosjekt
7.2.2 Personell
Sensitiv informasjon fjernet
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 41
Målsettinger for Statoil Mongstad omfatter både egen, innleide og kontraktørers virksomhet, og alle som befinner seg innenfor virksomhetens område. Plan for forebygging av storulykker er integrert i virksomhetens styringssystem. Dette følges opp gjennom måling og avviksrapportering for alle deler av virksomheten iht. Internkontrollforskriften, eksempelvis:
Registrering og oppfølging av uønskede hendelser og tilløp Produksjonsoppfølging og avvik fra standard driftsbetingelser Rutiner for drift og vedlikehold av anlegget, sikkerhetsprosedyrer, og andre styrende dokumenter
Ledergruppen på Mongstad ledes av direktøren og har følgende medlemmer:
Direktør Leder Prosessanlegg Leder Ytre Anlegg Leder Vedlikehold Leder People and Organisation Leder Safety and Sustainability Leder Finance Risk and Analysis Leder Communication Leder Teknisk2 Leder Prosjekt, Plan og Kontroll
Organiseringen på Mongstad er gitt i Figur 7.1.
Figur 7.1 Organisering Mongstad
2 Assosiert medlem deltakelse iht. beskrivelse mandat for Teknisk sjef Mongstad.
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 42
7.2.3 Opplæring Statoil har definert et felles krav til obligatorisk opplæring for alt personell som skal arbeide ved Mongstad. Dette innebefatter blant annet:
Interaktivt sikkerhetskurs HMS24 kurs Arbeidstillatelse/Sikker Jobb Analyse
7.2.3.1 Interaktivt sikkerhetskurs Det interaktive sikkerhetskurset har en felles og en lokal del. Personlig HMS-håndbok for Statoils landanlegg og interne styrende dokument danner grunnlag for dette kurset. Formålet er å sikre felles forståelse og etterlevelse av HMS krav og retningslinjer. Det interaktive sikkerhetskurs inneholder blant annet:
Anleggsfakta Risikoer ved anlegget Giftig gasser Alarmsignaler Evakuering Varslingsrutiner Ytre miljø Menneske-, Teknologi-, Organisasjon Modell for etterlevelse og lederskap / handlingsmønster A- standard. Livreddende sikkerhetsregler En innføring i hensikten med arbeidstillatelsessystemet og sikker jobb analyse Regler for arbeid på et landanlegg i Statoil
Kurset gjennomføres i Statoil kurslokaler og avsluttes med en skriftlig test. Gyldighet 3 år.
7.2.3.2 HMS24 kurs HMS24 er et interaktivt sikkerhetskurs som alt personell som jobber på Mongstad skal gjennomføre. Det er etablert felles manus for alle landanlegg i Statoil, med lokale tilpassinger. Etterlevelse og lederskap er en rød tråd i kurset og blir gjennomgått og benyttes ved oppgaveløsinger i planlegging av arbeid. Dette sikrer at alt nytt personell får en trening/repetisjon.
Kurset har en gjennomgang av det aktuelle anlegget. Personell får da informasjon om ulikheter mellom anlegg (risiko), effektive barrierer, ytre miljø, storulykker, sikring, sikkerhet, beredskap, helse og arbeidsmiljø. Det legges spesielt vekt på dialog, muligheter for å stille spørsmål og dele erfaringer. Kurset avsluttes med en skriftlig test og har gyldighet i 4 år.
7.2.3.3 Arbeidstillatelse/Sikker Jobb Analyse Arbeidstillatelse/Sikker Jobb Analyse er obligatoriske kurs som alt personell må ha gjennomført for å kunne arbeide på Mongstad.
7.3 Identifikasjon og vurdering av risiko for storulykke Risikostyring er et konsernprinsipp i Statoil. Risikotoleransekriterier for HMS er et beslutningsstøtte verktøy for å evaluere risikonivå og begrense nedside risiko innen HMS. Evaluering av risiko
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 43
innebærer å sammenligne et beregnet/estimert risikonivå med definerte risikotoleransekriterier, og basert på dette beslutte nødvendige risikoreduserende tiltak.
Statoils risikotoleransekriterier er i all hovedsak knyttet til sikkerhetsrelatert risiko som har betydning for tap av menneskeliv gjeldende for Mongstads landanlegg, men kriterier for vurdering av ytre miljø risiko og helserisiko knyttet til arbeidsmiljøforhold inngår også.
Toleransekriteriene gjelder samlet for alle anlegg innenfor Mongstads anleggsområder der Statoil er eier eller operatør. For anlegg som er lokalisert innenfor Mongstads anleggsområder, men som har andre eiere/operatører enn Statoil, skal kriteriene som et minimum også gjelde for disse anleggene når det gjelder spredning, individrisiko innenfor anlegget og risiko mot 3.person.
Dokumentering av at risikotoleransekriteriene er oppfylt skal normalt foretas ved en risikoanalyse (Ref. 21).
7.3.1 Total risiko- og beredskapsanalyse Hovedmålet med bruk av risiko- og beredskapsanalyser er å skape et beslutningsgrunnlag som kan bidra til å velge de sikkerhetsmessig optimale løsninger samt de risikoreduserende tiltakene som skal iverksettes, på et riktig faglig og organisatorisk underlag. En innretning skal til enhver tid ha et oppdatert og beskrivende risikobilde, noe som innebærer at risikoanalysen og beredskapsanalysen må være oppdatert. Som et minimum skal risikoanalysene oppdateres ved større modifikasjoner (FR- 05 prosjekt).
Risikoanalysen skal være:
Input til risikostyring. Presentasjon av risiko for virksomheten Innspill til utvelgelse av prosjekteringskonsepter, prosjekter, konstruksjon og bruk av utstyr og installasjoner for å minimere risiko i forhold til hva som er aktuelt for den beslutning som må fattes. Rangering av bidrag fra ulike risiko som basis for HMS-styring. Identifikasjon av mulige tiltak for å redusere risiko i forhold til hva som er aktuelt for den beslutning som fattes. Viktige operasjonelle antakelser/tiltak for å møte risikotoleransekriteriene. Resultater, anbefalinger og antakelser fra analysene følges opp og implementeres som en del av en kontinuerlig forbedringsprosess.
Hovedresultatene fra en risikoanalyse er også:
Basis for etablering av ytelseskrav. Etablering av krav for beredskap. Innspill til utvalg av prosjekteringskonsepter, prosjekter, konstruksjon og bruk av utstyr og installasjoner for å minimalisere risiko. Identifikasjon av dimensjonerende ulykkeshendelser.
Hovedresultatene fra en beredskapsanalyse skal være:
Basis for etablering av beredskap, inklusive planer for beredskap og trening og øvelsesplaner. Utvalg av optimale løsninger mellom tilgjengelige alternativer.
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 44
Som nevnt i kapittel 4.1 ble total risikoanalyse ferdigstilt i 2016 og beredskapsanalyse for Mongstad ble ferdigstilt i begynnelsen av 2017 (Ref. 6 og 7). Resultatene av den nye TRA og BA-en er inkludert i denne sikkerhetsrapporten. Det vil arbeides videre fremover med å implementere anbefalinger, tiltak og planer i virksomheten på Mongstad.
7.3.2 Miljørisikoanalyse og oljevernberedskapsanalyse Rammeforskriftens § 9 ”Prinsipper for risikoreduksjon” stiller krav om at enhver aktivitet skal ha en systematisk styring av miljørisiko gjennom alle faser av aktiviteten. Skade eller fare for skade skal forhindres eller begrenses i tråd med krav og akseptkriterier. Videre skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Ved reduksjon av risiko skal den ansvarlige velge de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsningene som enkeltvis og samlet vil gi de beste resultatene så sant kostnadene ikke står i et vesentlig misforhold til den risikoreduksjonen som oppnås.
Siste miljørisikoanalyse og oljevernberedskapsanalyse for Statoil Mongstad ble gjennomført i 2014 (Ref. 8) og det er ikke endringer ved virksomheten som tilsier behov for oppdateringer av den nåværende analysen.
Miljørisikoanalysen av Mongstad ble gjennomført for å kartlegge og dokumentere risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med uhellshendelser. Fareidentifikasjonen ble basert på tre fareidentifikasjonsmøter samt gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon, blant annet tidligere gjennomført miljørisikoanalyse. Sannsynligheten for at hendelser skjer, mulig lekkasjevolum og toksisitet av utslippet var de tre faktorene som lå til grunn for scenariovalget for videre analyse.
Sensitiv informasjon fjernet
Oppdatering av oljevernberedskapsanalysen for Statoil Mongstad ble gjennomført som en gap analyse der eksisterende oljevernberedskap ble vurdert opp mot gjeldende myndighets- og selskapskrav. Analysen var en kombinasjon av dokumentstudie, inspeksjon og arbeidsmøte. Gjennomgangen viste at oljevernberedskapen på Mongstad gjennomgående er god og at ressurser og kompetanse tilfredsstiller krav. Den viser videre at det jobbes kontinuerlig med vedlikehold av kompetanse og forbedringer.
7.4 Prosedyrer og instrukser for å ivareta sikker drift
Sensitiv informasjon fjernet
7.5 Styring av endringer Endringer planlegges og gjennomføres som del av kontinuerlig forbedring i selskapets virksomhet og forretningsmålsettinger. Risiko for hendelser, feil eller ineffektivitet vil kunne økes ved planlagte eller uventede endringer. Gjennomføring av endringer må derfor vurderes, styres og dokumenteres for å sikre at de ønskede målsettinger med endring kan oppnås og at potensiell nedsiderisiko som følge av endringene forblir på et akseptabelt nivå.
Ved behov for en risikovurdering, ved endringer eller nye tillegg til virksomheten, kartlegges først endringene. Som et grunnlag for analysen må selve endringene, omfanget og konteksten av disse kartlegges. Deretter identifiseres farer og uønskede hendelser knyttet til endringene som skal implementeres i virksomheten. Når farer og uønskede hendelser er identifisert, vurderes og eventuelt kvantifiseres sannsynligheten (frekvensen) og konsekvensen av disse. Produktet av
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 45
sannsynlighet (frekvens) og konsekvens er risiko og ut i fra beregnet risiko, vurderes behov for risikoreduserende tiltak for å få risikoen ned på et akseptabelt nivå. De identifiserte tiltakene må så implementeres i virksomheten og driften, og implementeringen av tiltakene og effekten av disse på risikobildet må følges opp og vurderes som en kontinuerlig del av prosessen.
Endringer i prosess, utstyr, bygninger og andre områder gjennomføres iht. styrende dokumenter innenfor området prosjektutvikling og prosjektstyring. Arbeidsprosessen beskriver ansvar for utførelse og oppfølging fra et endringsbehov oppstår, hvilke vurderinger som skal gjøres, hvordan saken besluttes, gjennomføres og dokumentasjon oppdateres. Midlertidige endringer i kontrollsystem eller overbringer av alarmfunksjoner skal utføres iht. gjeldende operasjonsbeskrivelser. Midlertidige endringer skal vurderes og sikkerhetsmessig behandles og dokumenteres før de gjennomføres. De skal også følges opp med ekstra overvåkningstiltak. Slike forhold blir alltid tatt opp og diskutert på områdemøter, og fulgt opp i henhold til prosedyre.
Denne arbeidsprosessen for styring av endring (MoC) utgjør et overordnet rammeverk for å styre planlagte endringer i selskapet, både oppsidemuligheter og styring av nedsiderisikoforhold ved endring. Prosessen beskriver planlagte endringsinitiativ. Uventede endringer som krisesituasjoner, situasjoner som berører forretningskontinuitet og situasjoner som krever umiddelbar handlinger av ansvarlig linjeledelse er beskrevet i relevant styrende dokumentasjon og er ikke dekket i denne prosessen.
7.6 Beredskapsplanlegging Det gjennomføres jevnlig risiko- og beredskapsanalyser samt miljørisikoanalyser ved Statoil Mongstad som beskriver definerte fare- og ulykkessituasjoner for virksomheten, se kapittel 7.3.1.
De identifiserte fare- og ulykkeshendelsene er basert på gjennomgang av, og oppdatering av fareidentifikasjon, samt gjennomgang av teknisk tilstand sikkerhet (TTS) funn. Fare- og ulykkeshendelsene blir analysert i risikoanalyser og risiko knyttet til disse hendelsene blir estimert ut i fra sannsynlighet og beregnet konsekvens av hendelsene. Basert på risikoanalysen etableres risikoreduserende tiltak. Informasjon og vurderinger fra risikoanalysene benyttes ved etablering av beredskapsanalysen. Videre benyttes vurderinger fra beredskapsanalysen ved etablering eller revisjon av beredskapsplanen. På denne måten påvirker resultatene fra risikoanalysene den operative beredskapen for anlegget. Beredskapsplanleggingen er basert på utført TRABA 2016/2017 (Ref. 6 og Ref. 7). Følgende elementer inngår og beskrives nærmere i påfølgende kapitler:
Utarbeidelse og oppdatering av beredskapsplan Utarbeidelse og oppfølgning av opplærings/øvingsplan
7.6.1 Beredskapsplan Etter en oppdatering av total risiko- og beredskapsanalyse, samt miljø og oljevernberedskapsanalyse skal beredskapsplanen på Mongstad oppdateres slik at den er i tråd med de fare- og ulykkeshendelser som er identifisert i analysene.
Beredskapsplanen inneholder bl.a. instrukser for beredskapsorganisasjonen, varslingsplaner, utstyrsoversikter og organisasjonsbeskrivelse. Planen er koordinert med relevant myndighet og RFGA-bedrifter. Behov for oppdatering vurderes årlig. Informasjon til allmennheten er gitt iht. Storulykkeforskriften § 12 (Ref. 1).
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 46
7.6.2 Trening og øvelse Beredskapsplanen brukes ved en fare- og ulykkeshendelse og under trening og øvelser på anlegget.
Sensitiv informasjon fjernet
7.7 Evaluering av styringssystem
7.7.1 Avvikssystem Rapport Uønsket Hendelse (RUH) står sentralt i vurdering og forebygging av større farer. Hver enkelt hendelse eller tilløp til hendelse blir rapportert i eget registreringssystem (Synergi) og vurderes mht. risiko. Synergi er en viktig del av selskapets HMS- rapportering og -håndteringsprosess, og dekker alle deler av arbeidsprosessen, slik som rapportering, prosessering, analyse, korrigerende tiltak, kommunikasjon, kunnskapsoverføring, trendanalyser og KPI-overvåking. Hendelsen tildeles en saksbehandler som har ansvar for at saken blir behandlet i linjen, og at vedtatte tiltak blir fulgt opp, gjennomført og "lukket" i Synergi.
7.7.2 Intern revisjon og inspeksjoner Vernerunder og sikkerhetsinspeksjoner gjennomføres iht. etablerte planer. Tiltak etter slike runder registreres i Synergi for oppfølging. Oppfølgning og bearbeiding av RUH er en meget viktig del i arbeidet med "Kontinuerlig forbedring" i Statoil.
7.7.3 Rapportering, granskning og oppfølging Som nevnt ovenfor blir alle hendelser eller tilløp til hendelser rapportert i Synergi. I tillegg rapporteres hendelser til Petroleumstilsynet i henhold til retningslinjer gitt i Statoils styringssystem.
Ved større eller alvorlige uønskede hendelser nedsettes egen granskningsgruppe som avgir rapport til ledelsen med anbefalinger til forbedringer.
7.8 Ledelsens gjennomgåelse av styringssystemet
7.8.1 Kontroll og analyse Det utarbeides årlig monitoreringsplaner for kommende år, for oppfølging av styringssystemet. Disse utføres enten internt eller av konsernets revisjonsenhet. Styrende dokumenter oppdateres kontinuerlig etter behov. Raffineriet har også en rullerende MFP (Mal og Forretningsplan) med 10 års horisont, med fokus på de 4-5 første årene i perioden. MFP oppdateres hvert år og dekker de tiltak, både investeringsmessig og ressursmessig, som ledelsen finner nødvendig, hvor forbedringer innen HMS blir reflektert. Begge planene godkjennes av virksomhetens ledelse. Rapporterte avvik og hendelser gjennomgås i ulike nivåer i virksomheten ukentlig, månedlig og kvartalsvis. Disse benyttes i forebyggende virksomhet gjennom analyse av trender i materialet. Analysene presenteres årlig for organisasjon, ledelsen og arbeidsmiljøutvalget.
Det etableres også en årlig tilsynsplan for å avdekke eventuelle avvik, mangler og forbedringsområder i forhold til krav (nedfelt i styringssystemet). Statoil Mongstad utarbeider også årlig HMS måleindikatorer og mål, integrert i virksomhetens forretningsplan, og HMS program/handlingsplan for virksomheten. Måltall og handlingsplan følges opp månedlig gjennom datasystemet MIS.
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 47
Virksomheten har et definert system for rapportering av uønskede hendelser og tilløp, og aksjonspunkter følges opp via datasystemet Synergi av linjeledelsen, noe som ble nærmere beskrevet i kapittel 7.6.
7.8.2 Styringsmodell Fra ambisjon til handling Ambisjon til handling er Statoils integrerte ledelses- og styringsprosess, og har tre formål (Ref. 20):
Oversette ambisjoner og strategier til o Strategiske mål – hvor skal de? o Prestasjonsindikatorer (KPI) – hvordan måle framgang? o Tiltak – hvordan kommer de seg dit? o Gruppens eller individuelle mål – hvordan bidrar ansatte?
Skape et dynamisk og fleksibelt rammeverk for å utføre oppgaver Følge verdier og prinsipper for mennesker og lederskap
Statoil Mongstads omgivelser er krevende, dynamiske og uforutsigbare. Ansatte på Mongstad må kontinuerlig evaluere risiko og reagere raskt når det uventede skjer og muligheter eller trusler oppstår. Dette mener Statoil oppnås best gjennom en fleksibel og hendelsesdrevet prosess. Ambisjon til handling balanserer felles strategisk retning og felles arbeidsprosesser med nødvendig lokalt handlingsrom og forretningsansvar.
Følgende elementer understøtter denne prosessen:
Dynamisk ressursallokering Framoverskuende og tiltaksorientert oppfølging Helhetlig prestasjonsevaluering Læring gjennom deling og forbedring
Ambisjon til handling omfatter fem perspektiver:
Mennesker og organisasjon Helse, miljø og sikkerhet Drift Marked Økonomi
Perspektivene nevnt over er avhengige av hverandre og beskriver en årsak-virkning sammenheng. Til sammen adresserer de hva som skaper og driver gode resultater på kort og lang sikt, samtidig som de sikrer fokus på alle interessenter. Ambisjon til handling skiller mellom mål, prognoser og ressursallokering for å forbedre kvaliteten på hver av disse aktivitetene. Ambisjon til handling etableres og blir fulgt opp i Statoils målstyringssystem (MIS), og individuelle mål i People@Statoil.
Ledelsesmøter Det er etablert en struktur for Ledermøter på ulike nivåer i organisasjonen. Det gjennomføres ukentlige møter med klare mandat for gjennomføring og deltakere. Møtene er delt opp i hhv Drifts, Beslutning og MIS møter. I tillegg til de faste møtene er det etablert ukentlige Stabsmøter, operativt ledermøte og et HMS møte med leverandører. Ledergruppe har en årlig gjennomgang av:
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 48
Resultater fra tilsyn/revisjoner Tilbakemelding fra kunder Prosessutnyttelse/produktoverensstemmelse Status for forebyggende og korrigerende tiltak Tiltak for oppfølging fra tidligere gjennomgåelser Systemenes egnethet
Tiltak etter gjennomgangen registreres og følges opp.
Det er også etablert ulike samhandlingsmøter med samarbeidspartnerne i andre deler av Statoil som har sitt virke på Mongstad.
7.8.3 Forvaltning av styringssystemet Rolle og ansvar Det er et ledelsesansvar å etablere, vedlikeholde og følge opp at styringssystemet fungerer på alle nivå i organisasjonen. Alle medarbeidere forplikter seg til å forholde seg til styringssystemet, sørge for at avvik rapporteres og forsikre seg om at det foreligger godkjenning før eventuelle unntak fra krav foretas.
Monitorering Ledere må kontinuerlig vurdere om styringssystemet er tilstrekkelig oppdatert og egnet til å håndtere eksisterende og nye risikoforhold, herunder samsvar med lover og forskrifter. Monitorering utføres for å redusere nedsiderisiko, sikre kvalitet og effektivitet i styringssystemet og kvalitet i prosesser og produkter. Omfang og hyppighet av monitoreringsaktivitetene baseres på risikovurderinger utført av linjeledere og prosesseiere. Monitoreringsaktivitetene består av tre hovedkategorier: ”oppfølging”, ”verifikasjon” og ”revisjon” (Ref. 20)
Risikostyring Mongstad skal på ledelsesnivå ha et system for HMS risikostyring (ref. HMS-program i MIS) på overordnet nivå som dekker anleggets virksomhet. Formålet er å identifisere og følge opp risiko og tiltak som sikrer god styring på tvers av organisasjon og aktivitet, og at risiko knyttet til aktivitetene ligger innenfor akseptable rammer.
Utvikling og forbedring Forbedringstiltak identifiseres gjennom "Ambisjon til handling", strategisk agenda, HMS-program etc. Disse skal synliggjøres og følges opp på en tilfredsstillende måte ved å sette tidsfrister og identifisere ansvarlige personer. Status rapporteres inntil tiltak er ferdigstilt.
Finans, risk og analyse er ansvarlig for å samle erfaringer fra gjennomført mål- og planprosess og videreformidle disse under oppsummering av årets planprosess, slik at det kan brukes som input til nye mål og planprosess.
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 49
8 REFERANSER
1 Lovdata; Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften), 06.06.2016 2 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap; Veiledning til storulykkeforskriften, publisert juli 2016 3 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap; Mal for sikkerhetsrapport etter storulykkeforskriften, temaveiledning, juni 2016 4 Det Norske Veritas; Sikkerhetsrapport Mongstad etter storulykkeforskriften. Rapportnr./DNV Referansenr.: 2012-5165/13C4MYV-2, Rev. 1 02.07.2012 5 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap; «Kommentarer til revidert sikkerhetsrapport etter storulykkeforskriften §9», brev fra DSB til Mongstad, 15.04.2013 6 Safetec; Total Risikoanalyse – Statoil Mongstad, Dok. No. ST-11385-2, Rev 3.0, 02.12.2016 7 Safetec; Beredskapsanalyse for Mongstad, Dok. No. ST-11385-3, Rev 2.0, 11.01.2017 8 Lloyd’s Register Consulting; Miljørisiko- og oljevernberedskapsanalyse Statoil Mongstad, Rapport nr. 104798/R1, Rev. Sluttrapport desember 2014 9 Petroleumstilsynet; Prinsipper for barrierestyring i petroleumsindustrien, 2013-01-29. 10 Scandpower; Kvalitativ risikoanalyse for ny ammoniakktank, Mongstad, SM-0000-S-RE-109-01, 22. November 2007 11 Vinnem, J.E., Seljelid, J., Haugen, S. and Sklet, S. (2007) Operational risk analysis, Total analysis of physical and non-physical barriers BORA Handbook, Rev 00, 2007 12 Petroleumstilsynet; Risikonivå i petroleumsvirksomheten- landbasert virksomhet 2015; Rev. 2.0; 2016-04-28 13 Petroleumstilsynet; Risikonivå i petroleumsvirksomheten- norsk sokkel 2015; Rev. 2.0; 2016- 04-28 14 IOGP; Safetey performance indicators- process safety events- 2015 data; oktober 2016 15 IOGP; Safety performance indicators- Prosess safety events-l 2015 data Fatal incident and high potential event reports; Oktober 2016 16 UK Health and Safety Executive; Case study: PEMEX LPG Terminal, Mexico City, Mexico. 19th November 1984, available at http://www.hse.gov.uk/comah/sragtech/casepemex84.htm, last visited 2016-12-13. 17 Conference on chemical disaster management; Case study presentation on Piper Alpha and San Juanico incident; 01.07.2014 18 UK Health and Safety Executive; Buncefield: Why did it happen? The underlying causes of the explosion and fire at the Buncefield oil storage depot, Hemel Hempstead, Hertfordshire on 11 December 2005. 19 U.S. Chemical Safety and Hazard Investigation Board; Investigation report – LPG fire at Valero – McKee refinery, Report no. 2007-05-I-TX, July 2008. 20 Statoil; http://www.statoil.com/no/About/TheStatoilBook/Downloads/Statoil- Boken%20(januar%202016).pdf, Lastet ned 09.12.2016 21 Statoil; Risiko tolerance kriterier for MPR PM, Doc. no. TR2370, Ver. 1.03, 13.03.2014
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 50
Type dokument: Vedlegg 1 - Informasjonsskriv Rapporttittel: Sikkerhetsrapport for allmennheten Kunde: Statoil
Dokument nr. ST-11385-6
Forfattere L. Berentsen, B.R. Wagnild
Referanse til deler/utdrag av dette dokumentet som kan føre til feiltolkning, er ikke tillatt.
Rev. Dato Grunn for rev. Utført Kontrollert
1.0 09.02.2017 Utkast L. Berentsen B.R. Wagnild 2.0 17.02.2017 Endelig L. Berentsen B.R. Wagnild
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 1
Innhold 1 INFORMASJON TIL NABOANE FRÅ STATOIL MONGSTAD ...... 3
ST-11385-6 / Rev. 2.0 - 17.02.2017 Side 2 Informasjon til naboane frå Statoil Mongstad i tråd med Storulukkeforskrifta
Føremålet med denne brosjyra er å informere folk som bur i nærleiken av Krav om informasjon Statoil Mongstad om sikkerheitsforhold og beredskapstiltak knytt til Krav om informasjon til «allmennheten» - naboar til verksemder som er aktivitetane ved verksemda. Statoil ønskjer på denne måten å medverke til omfatta av Storulykkeforskriften, framgår av Forskrift av 3. juni 2016 nr. 569 auka kunnskap i samband med drifta av anlegga på Mongstad. Statoil om tiltak for å førebygge og avgrense konsekvensen av storulukker i Mongstad er ei av fleire større verksemder i Noreg som handsamar kjemiske verksemder der farlege kjemikaliar førekjem. og brannfarlege stoff, og som difor er underlagt «Forskrift og tiltak for å avverge storulykker i virksomheter som håndterer farlige stoffer» Teksten under er sett opp i samsvar med punkta i Vedlegg 5 til forskrifta: (Storulykkeforskriften). Opplysningar som skal delast med allmenheita.
Statoil sitt mål er: Punkt 1 - Null skadar på menneske og miljø «Verksemda sitt namn og adresse» - Null ulukker eller tap Statoil ASA, 5954 Mongstad
Nytt i denne informasjonen i høve tidlegare utsendt skriv til naboane, er at Punkt 2 det ikkje lenger er vurdert som sannsynleg at ei storulukke inne på anlegget «Den informasjonsansvarlege sitt namn og adresse» kan kome til å påverke naboar. Det vil seie at til dømes ein eksplosjon inne Kommunikasjonsleiar ved Statoil Mongstad kan nåast via sentralbord, på anlegget ikkje vil påverke bygg, personar eller verksemd utanfor gjerdet. telefonnummer 56344000. I tida mellom klokka 07.00 og 17.00 på kvardagar Denne endringa er gjort etter ei grundig utgreiing, samt at det også er gjort er sentralbordet operert frå Stavanger i helgene og på kveldstid/natt kjem du enkelte tiltak. Det betyr at verksemda ikkje avgrensar aktivitet eller bygging til portvakta på Mongstad. Opplys kva saka gjeld og be om å få snakke med utanfor gjerdet. Det vil normalt heller ikkje vil vere behov for evakuering av kommunikasjonsleiar eller driftsleiar på Statoil Mongstad. naboar i samband med ei uønska hending som til dømes eksplosjon inne på raffineriområdet. Det kan imidlertid vere unntak – som at ein brann kan føre Punkt 3 til så mykje røyk at det vil kunne vere behov for evakuering også av enkelte «Verksemda er omfatta av storulukkeforskrifta, og informasjonen nemnd i naboar. §12 og sikkerheitsrapporten nemnd i §9, er innsendt til styresmaktene.» Storulukkeforskrifta gjeld for landbaserte verksemder som handterer giftige Om aktivitetane ved Statoil Mongstad eller på andre måtar farlege kjemikaliar og stoff over definerte Statoil sine aktivitetar på Mongstad omfattar drift av eit oljeraffineri, mengdegrenser. Statoil Mongstad er ei slik verksemd. Forskrifta stiller prosessanlegg for foredling av våtgass og kondensat til propan, butan og mellom anna krav om at det skal utarbeidast ein sikkerheitsrapport som skal nafta, ein råoljeterminal og eit kraftvarmeverk som er tett integrert med sendast inn til tilsynsstyresmaktene, samt at lokalbefolkninga skal raffineriet. informerast. Sikkerheitsrapportar er utarbeidde og sende til tilsynsstyresmaktene: Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap (DSB), Miljødirektoratet, Petroleumstilsynet (Ptil), Næringslivets Punkt 7 Sikkerhetsorganisasjon (NSO) og Arbeidstilsynet (AT). «Korleis den berørte busetnad vert varsla og haldne underretta dersom ei storulukke oppstår:» Punkt 4 Dagens alarmvarsling består av fabrikksirener på anlegget. Naboar i «Aktivitetar som går føre seg på anlegget» nærområdet kan i nokon grad kunne høyre desse. Sirenene vert testa kvar Sjå www.statoil.com. måndag klokka 12.00. Denne alarmen skal brukast internt ved Statoil Mongstad ved mistanke om alvorlege hendingar. Dersom Statoil Mongstad Punkt 5 vurderer hendinga som ei storulukke, vert politiet varsla. Politiet har då «Dei vanlege namna på farlege kjemikaliar omfatta av vedlegg 1, del 2 – ansvar for å vurdere varsling til naboane. Lytt på radio, NRK P1. Evakuering av fellesnamn, eller den allmenne fareklassifisering for dei kjemikaliar som finst i naboar vil stort sett berre verte vurdert i tilfelle med mykje røyk. verksemda og som vil kunne føre til ei storulukke, med omtale av deira viktigaste fareeigenskapar.» Punkt 8 «Fyldestgjerande opplysningar om kva tiltak dei det gjeld bør treffe i tilfelle ei - LPG (flytande propan og butan) storulukke, og kva dei bør gjere.» LPG har fareklasse «meget brannfarlig». LPG (Liquified Petroleum Gases), er Det viktigaste er å halde seg til dei meldingane som vert gjevne av politiet. her brukt som ei fellesnemning for gassane propan og butan, eller ei blanding Oppstår det røyk og sterk lukt i samband med ei hending bør ein halde seg av desse. Ved vanleg trykk og temperatur opptrer propan og butan i innandørs og lukke igjen vindauge. Lytt på radio, NRK P1. gassform. Men ved komprimering og/eller nedkjøling kan dei overførast til væskeform. LPG er svært brannfarleg, tek lett fyr og kan danne Punkt 9 eksplosjonsfarlege blandingar med luft. LPG er tyngre enn luft og ved ein «Stadfesting av at verksemda har plikt til å treffe eigna tiltak på eige område, lekkasje vil gassen alltid søkje seg til det lågaste punktet i terrenget. Sjølv om mellom desse stå i kontakt med redningstenester, med sikte på å hindre propan ikkje er giftig, kan høge konsentrasjonar føre til skade. Gassen kan storulukker og verknadene av dei mest mogleg.» trengje bort luft slik at det i lukka eller dårleg ventilerte rom, kan oppstå Statoil Mongstad vedlikeheld anlegga med sikte på sikker drift og for å hindre medvitsløyse og kvelingsfare. Flytande propan og butan (kald gass) kan at ulukker oppstår. Statoil Mongstad sin beredskapsfunksjon har som dessutan gje alvorlege frostskadar. oppgåve å setje i verk tiltak for å redde liv, miljø og materielle verdiar dersom det likevel skulle oppstå ulukker. - Råolje, bensin og destillat (parafin, diesel, gassolje, lett fyringsolje, tung Ved verksemda er det stor merksemd rundt den såkalla barrieretankegangen. fyringsolje) er råvarer og ferdige produkt ved raffineriet. Desse stoffa er Ei sikkerheitsbarriere er eit system med fleire innebygde vernesystem for å helsefarlege ved direkte kontakt. Faren for spreiing ut av raffineriområdet er kunne utføre arbeidet sikkert. Ved anlegget opererer vi med tre ulike imidlertid liten, då desse produkta er i væskeform ved normal temperatur. sikkerheitsbarrierar: Brann/eksplosjon med påfølgjande røyk og gassdanning er den største akutte - Menneskelege (til dømes åtferd og kunnskap) faren i samband med desse produkta. - Tekniske (til dømes gassdetektorar, alarmar og kontrollsystem) - Organisatoriske (til dømes verneombodstenesta, kontrollsystem og - Andre kjemikaliar prosedyrerar) Gassar som hydrogensulfid (H2S), svoveldioksid (SO2) og nitrogen(di)oksid (NOx) vert sleppte ut i svært låge og ufarlege konsentrasjonar under normal Anlegga ved Statoil Mongstad er i heilkontinuerleg drift og har ein drift. Ved større uhell eller brann kan utslepp av desse verte høgare og profesjonell beredskapsstyrke på vakt 24 timar i døgnet. På kvart skift er det i representere helsefare for personell innanfor gjerdet. Desse gassane er tillegg mannskap som er spesielt trena for å utføra 1. linjeberedskap (m.a. giftige i høge konsentrasjonar, og verke irriterande på hud og luftvegar i livredning og brannslukking). Dersom alarmen går vil i tillegg utpeika lågare konsentrasjonar. Dette medfører først og fremst ein risiko inne på mannskap i løpet av kort tid vere på plass og bemanne alle viktige posisjonar. anlegget. Anlegget er utstyrt med måleinstrument som varslar dersom I beredskapshandboka er aktivitetar og varslingsrutinar nærare omtala. Desse konsentrasjonane vert for høge. Ved brann i oljeanlegg vil det dannast røyk vert set i verk og leia av beredskapsgruppene ved Statoil Mongstad. og sotpartiklar som kan spreiast over eit stort område. Slike utslepp vil først og fremst representera ein fare for folk med nedsett funksjon i luftvegane. Punkt 10 «Referanse til den eksterne beredskapsplanen som er utarbeidd for å møte Punkt 6 ein kvar verknad av ei ulukke utanfor området. Dei som eventuelt ver råka av «Generelle opplysningar om type fare for storulukker og moglege verkander ei ulukke vert oppmoda om å etterkome alle instruksar og krav frå for menneske og miljø.» redningstenesta.» Under planlegging og utbygging er det gjort vurderingar av den risikoen som Det er utarbeidd eigen beredskapsplan for Statoil Mongstad som ivaretek så personell og nærsamfunn kan verte utsette for. Risikoanalysane konkluderer vel interne tilhøve som tilhøve til samarbeidspartnarar i tilfelle ei ulukke med at tredjeperson, til dømes naboar, ikkje er utsette for uakseptabel risiko oppstår. etter oppsette normer og vurderingar – altså svært låg sannsynlegheit. Det vert arbeidd kontinuerleg med forbetringstiltak innanfor helse, miljø, Punkt 11 sikkerheit og beredskap. Det vert jamleg utført interne HMS-revisjonar, «Meir om kvar ein kan få ytterlegare opplysningar, med unntak for revisjonar frå tilsynsstyresmaktene, kundar og forsikringsselskap. Moglege teiepliktige opplysningar.» hendingar i samband med drift av raffineriet og uhell ved lasting/lossing av Ved ei storulukke vil Statoil Mongstad gjere alt som er mogleg for å få ut skip, kan vere lekkasje der gass kan verte antent eller væsker kan føre til kunnskap om hendinga så snart som råd er. Dersom det er ønskjeleg med brannar eller eksplosjonar. Anlegga er laga for at slike situasjonar ikkje skal ytterlegare opplysningar utover det som kjem fram i dette skrivet, kan oppstå, og er utstyrte med tryggleiksfunksjonar og alarmar. Overvakinga kommunikasjonsleiar ved verksemda kontaktast via sentralbort på tlf. skjer i kontrollrommet. 56344000.
For våre anlegg er det Ptil som er styresmaktene sitt kontrollorgan og som kontrollerer at verksemda følgjer lover og reglar. Men også kommunale styresmakter, Miljødirektoratet og Kystverket er med i dette arbeidet.