— På tide å få fabrikktrålerne ut av havet av ut fabrikktrålerne få å tide På — Tønsberg for topp biler, for Bom miljødep. til makt Mer — økoturisme sider 11 Oppskrift på trøbbel på Oppskrift Formelen som gir Hareide gir som Formelen

en het sommer het en (Illustrasjon: Sigbjørn Skagestad/Kristian S. Aas) S. Skagestad/Kristian Sigbjørn (Illustrasjon:

NR. 7 • 2005 Innhold Leder

Lobbykampanje mot Hareide Miljøreform Den europeiske bromindustrien vil ikke ha forbud mot deka- BDE i Norge. Side 4 I forrige nummer presenterte Miljø journalen verdens første Deka-BDE er gorillaen i skapet bære kraftminister, svenske Mona Sahlin. Denne gangen har vi fått Forskning de siste årene viser at deka-BDE er alt den ikke var kom mentarer til saken fra to trodd å være. Side 5 tidligere miljøvernministre, et par forskere og en avgått statsminister. Tja. Hva sy n es du? Det er to må - Konklusjonen er nesten entydig: ne der igjen til valget, og ny Fugler flyr rundt Det er på høy tid med en reform regjeringskabal uansett hvem som Krasjer ikke med sveivende turbiner. Side 6 i norsk miljøpolitikk. vinner. Nok tid til å tenke og pra - te. Ta gjerne utgangspunkt i ett I tilfelle noen skulle tro noe annet: eller flere av følgende forslag: Tema: Økoturisme, side 7 - 18 I Norge har miljøvernministeren — Miljøverndepartementet ganske begrenset innflyt else på som superdepartement, slik Thor - Økoturisme om få år i Norge. Side 8-9 miljøpolitikken. Enten det handler bjørn Berntsen og Guro Fjellanger Sverige har ”Naturens bästa”. Side 10 om klimagasser, energifor bruk, foreslår i dette nummeret? Verdens beste økoturistbedrifter. Side 11 utslipp av NOx, VOC, svo vel og — Ny bærekraftminister i Fin - Lokal mat gir mersmak. Side 12-13 sot, innførsel av tropisk tøm mer ans departementet, slik Bente Dyr liker ikke økoturister. Side 14-15 eller produksjon av farlig avfall: Herstad tar til orde for? — Reisen er det største miljøproblemet. Side 16 Miljøvernministeren er først og — Svensk modell: Et utvidet Kommentar: Hvordan bli god turist. Side 17 fremst en å skylde på når noe går ”Enova”-departement for plan - Elgsafari i Trøgstad. Nederlendere i ekstase. Side 18 galt. Den ene regjeringen etter den legging, energiomlegging og grønn andre har plassert makten i helt innovasjon? andre departementer — eller de — Juniorminister for bærekraft Miljøverndepartementet bør få reell har lagt den et så lurt sted at ingen på statsministerens kontor? lenger husker hvor den ligger. — Noe helt annet? makt Hilsen Berntsen og Fjellanger. Side 20-21 Kanskje ikke så rart at en ambi - Vi lover å fortsette debatten i neste siøs politiker som Børge Brende nummer. Inntil da: God sommer! valgte å styre Miljøverndeparte - Ny bromert flammehemmer funnet ved mentet som en stilfull blanding av Turistforeningen og Geelmuy - Ålesund den.Kiese. Vernevedtak og presse - Brødrene Sunde vil øke forbruket. Side 22-23 meldinger er omtrent de eneste virkemidlene en miljøvernminister har kon troll på. Så hva bør skje? Ftalat-avgjørelse utsatt nok en gang Norske myndigheter ser på DEP i kosmetikk. Side 23

Kommentar: På tide å se mot sola Sola varmer oss alle, og kan gi oss energi nå. Side 24 FUNGERENDE REDAKTØR: ABONNEMENT: 290 pr. år [privat] 650 pr. år Jon Bjartnes | Tlf. 23 10 96 07 [bedrifter] [email protected] ANNONSER: HS Media, Ny leder i Naturvernforbundet REDAKSJON: tlf. 62 94 10 30, faks 62 94 10 35 Elisabeth Kirkeng Andersen Haltbrekken har tatt over stafettpinnen. Side 26. Tlf. 23 10 96 06 | [email protected] UTGIVER: Norges Naturvernforbund Kristian Skjellum Aas | Tlf. 23 10 96 08 TRYKK: Gan Grafisk Det blir ferskere i Nord-Atlanteren. [email protected] Svanemerke ADRESSE: Golfstrømmen kan snu om 200 år, sier norsk forsker. Side 27. Pb 342 Sentrum, 0101 Oslo Tlf. 23 10 96 10 Faks 23 10 96 11 Bomringen virker! Mail: [email protected] Folk i Tønsberg kjører mindre og handler mer. Siste side. www.miljøjournalen.no NESTE UTGAVE: AUGUST 2005

2 | Miljøjournalen | Nr. 7 | 2005 AKTUELT Vil kjøpe ut trålere

Naturvernforbundet foreslår å bruke strukturfondsmidler til å kjøpe ut fabrikktrålere som fisker torsk. I dag benyttes midlene til å kjøpe ut fartøyer i kystflåten under 15 meter.

TEKST: KRISTIAN S. AAS [email protected]

De store skipene som ferdig - fileterer fisken på åpent hav er ressurssløsende og energikrev- ende, og bør bort. Det har store deler av miljøbevegelsen krevd i en årrekke. Nå foreslår Naturvern - forbundets Gunnar Album at fondsmidler fra strukturfondet, som i dag går til å kjøpe ut små båter i kystflåten, heller bør bru - kes til å få fabrikktrålerne ut av havet.

Langsiktig omstrukturering — Vi bruker her et virkemiddel som allerede er innført. Struktur - avgiften, som er pålagt all omset - ning av fisk, må kunne brukes til å ta ut kvoteenheter slik at det gir størst mulig gevinst i forhold til miljøet og fiskeressursene, nemlig i fabrikkskipsflåten, sier Album. Han skisserer at fondet skal kjø pe ut en fabrikktråler i året. I Fabrikktrålerne bør bort, mener miljøbevegelsen. Nå har Naturvernforbundets Gunnar Album et nytt forslag til hvordan disse båtene skal dag er 16 slike i drift i Norge. fases ut. (Foto: Dag Erlandsen, Fiskeribladet) — Dette vil være en langsiktig om strukturering, der vi ser for oss at man inngår en kontrakt med ei - erne av disse båtene. De gamle at færre torsk har muligheter for komiteen på Stortinget. Hun er i en samlet fiskerinæring gir råd om båt ene kjøpes ut først, mens de å reprodusere seg, noe som svek - prinsippet enig i Albums forslag. det. Vi er også mot utfasing av nye får tid til å avskrive de store ker torskestammen. — Vi har foreslått at struktur - fabrikktrålerflåten slik Gunnar investeringene det er på slike — Trålere i Barentshavet er en fondet skal gå til å kjøpe ut eldre Album foreslår. båter. Industrien får tid til å om - gammeldags måte å drive fiske på. og uhøvelig kapasitet i alle Vi ønsker en dif ferensiert og stille seg fra foredling på skip til Det er ikke fornuftig, verken res- fartøygrupper, uavhengig av leng - strukturert flåte, som er lønnsom foredling på land. Både for syssel - surs messig, miljømessig eller sosi - de. Vi har også foreslått at den og kan gi fiskerne et tilbud om en settingen, fiskeforvaltningen, alt. De får lov til å drive fordi poli - nor ske fabrikktrålflåten skal ut - moderne og god arbeids plass, sier energi forbruket og lønnsomheten ti kerne har snudd seg bort, og fases over en tiårsperiode, og vil Solholm. er det en fordel å kjøpe ut fabrikk - ikke ser hva som skjer i fiskeri - overføre ressursene til kystflåten. Han tror heller ikke at en trålerne, og overføre kvotene til næringen. Det har de overlatt til Disse forslagene burde ivareta omfordeling av kvoter mellom kystflåten, sier Album. departement, direktorat og Norges intensjonen i forslaget fra Natur- hav- og kystflåte vil bedre til - Fiskarlag. Det må omstruktureres, vern forbundet, sier Elvik. standen til torskebestanden. Fanger yngre fisk og jeg tror bruk av struktur - — At enkelte bestander er i I ”Hvitebok for norske fiskerier” avgiften er en av de minst kon - — Ønsker differensiert flåte dårlig stand løser en ikke ved å for 2005, som Album har skrevet flikt fylte måtene å gjøre det på, Frps Lodve Solholm, som sitter i omfordele. Da er regulering av sam men med Alf Ring Pettersen, sier Album. samme komité, er derimot uenig totalkvoten tingen. At russerne dokumenteres det at trålerflåten i Albums forslag. overfisker løser en heller ikke ved fanger mye mer liten fisk enn den Vil utfase fabrikkflåten — Vi er mot omfordeling mel - en omfordeling, slik enkelte konvensjonelle flåten. Dette gjør SVs Åsa Elvik sitter i nærings - lom kyst- og havflåte, med mindre tydeligvis hevder, sier Solholm.

Nr. 7 | 2005 | Miljøjournalen | 3 AKTUELT PR-byrå lobber mo

Miljøvernminister Knut Arild Hareide har foreslått et norsk forbud mot den bromerte flammehem- meren deka-BDE, og fått den internasjonale brom-lobbyen på nakken. Verdens største PR-byrå, Burson-Marsteller, arbeider nå aktivt for å stanse det norske forbudet.

TEKST: JON BJARTNES gre dienser i lobbyarbeidet ble av - [email protected] dekket i en grundig artikkel fra den uavhengige organisasjonen Med lovforslaget har Hareide og Corporate Europe Observatory Statens Forurensningstilsyn (SFT) (CEO), publisert tidligere i år. utfordret et av de mest velsmurte lobbyapparatene i verden. Blant — Burson-Marsteller bak alt ingrediensene i deres verktøykasse I følge CEO står det internasjonale er liksom-organisasjoner, PR-agen- PR-byrået Burson-Marsteller bak ter, betalte forskere og advokater det meste brom-lobbyen foretar som truer media med søksmål. seg. Kritikerne i CEO skriver blant Sentralt i lobbymaskinen: Verdens annet at det er Burson-Marsteller største PR-byrå, Burson-Marsteller. som i virkeligheten drifter ikke — Jeg kan bekrefte at vi gjør færre enn tre organisasjoner pluss en jobb for bransjeorganisasjonen en nettside som alle taler brom- EBFRIP, sier Claus Sonberg, lobbyens sak. Hensikten skal være Lufta i et vanlig kontorlandskap kan inneholde flammehemmere. (Foto: Photos.com) administrerende direktør i Burson- å skaffe troverdige avsendere for Marsteller Norge, til Miljøjour - industriens budskap. En av orga - nalen. nisasjonene kalles ”Bromine Sci - ence and Environmental Forum”, det norske forslaget til forbud mot og der bedrifter anmodes om å Først i verden? og representerer det vitenskapelige deka-BDE inn for EØS-avtalens skrive høringsbrev som er kritiske Det var i april kjemi-lobbyen fikk alibiet. En annen kalles ”Alliance voktere i ESA. I følge EBFRIP er til forslaget. grunn til å kaste øynene på lille for Consumer Fire Safety in Eu - det norske lovforslaget både uvit - — Hvis Norge innfører et for - Norge: Da la SFT fram et forslag rope”, og har til oppgave å spre en skapelig og ulovlig. bud mot deka-BDE kan det bli som — hvis det blir vedtatt — inntrykket av at europeiske for - I sommer er EBFRIP også opp - vanskelig å importere en lang rek - kan gjøre Norge til et foregangs - brukere er meget bekymret for å dragsgiver for Burson-Marstellers ke produkter. Så lenge vår rolle land i kampen mot nye miljøgifter. måtte leve uten bromerte flamme - kontor i Norge. Hensikten er å går ut på å videreformidle fakta - Forslaget går ut på å forby deka- hemmere. Talspersoner for denne for søke å stanse det norske for - basert og forskningsbasert infor - BDE fra juli 2006. Deka-BDE er ”organisasjonen” viste seg i følge budet i høringsrunden. For å opp - ma sjon har vi ingen etiske mot- den mest utbredte av flammehem - CEO å være konsulenter hos nå dette har Burson-Marsteller fore stillinger mot slike oppdrag, merne i den kjemiske ”familien” Burson-Marsteller. blant annet sendt rundt en e-post sier Claus Sonberg i Burson-Mar - PBDE. Det er allerede vedtatt Mens ”forbrukerorganisa sjon - der SFTs forbudsforslag slaktes, steller. forbud mot to andre flammehem - en” blant annet har brent møbler mere i samme gruppe, både i foran EU-parlamentet for å få Norge og EU. Dersom SFTs forslag oppmerksomhet, skal den ”viten - Produsenter vel- blir vedtatt, blir Norge trolig det skapelige” blant annet ha fått et Diskuterer forbud ger bort stoffet første land i verden med en så advokatfirma til å true media med streng regulering av deka-BDE. erstatningssøksmål dersom de bromerte flammehemmerne fikk Allerede i 2001 stemte EU-par - IKEA har fjernet alle typer brom - Lobby-eksperter om tale som kunne gå ut over for - lamentet for et forbud mot deka- erte flammehemmere fra sine pro - Debatten om forbud mot deka- retningene. BDE, men forslaget manglet støtte dukter. Apple, Volvo, Intel, BDE raser nå både i EU og i man- i Ministerrådet. Siden har spørs - Brother, Canon, Compaq, Dell, ge amerikanske delstater. De siste Bruker ESA mot Norge målet gått på rundgang i ulike EU- Ericsson, Sharp, Sony og Xerox årene har stadig flere av brom- Her i landet har vi sett mest til den komiteer. Senest i juni tok seks har alle faset ut den gruppen av industriens produkter blitt forbudt tredje organisasjonen, European europeiske miljøministre initiativ bromerte flammehemmere som eller regulert av miljøgrunner. I Brominated Flame Retardant for å støtte et forbud. omfatter deka-BDE. Elektronikk - kampen for å beholde markeds - Industry Panel — EBFRIP. Dette I USA har flere delstater disku - pro dusenter som Hewlett-Pack - andeler har produsentene tatt i er en mer alminnelig bransjeorga - tert forbud, og mange er nå i ferd ard, Sony, Hitachi og Toshiba har bruk en lang rekke virkemidler i nisasjon. Ved hjelp av advokat - med å utrede miljøkonsekvensene utviklet nye flammehemmere uten sin lobbyvirksomhet. Viktige in - firmaet Hjort har EBFRIP meldt av dette kjemikaliet. brom til sine produkter.

4 | Miljøjournalen | Nr. 7 | 2005 ot norsk giftforbud

Tv-er og datamaskiner er blant produktene som kan inneholde deka-BDE. (Foto: Photos.com)

Verdens største pr-byrå, Burson-Marsteller, driver lobbykampanje for å hindre at Norge blir et foregangsland mot miljøgiften deka-BDE. (Foto: Elisabeth K. Andersen) Verre enn antatt Amerikanske forskere har begynt å omtale den bromerte flammehemmeren deka-BDE som gorillaen i skapet. Grunnen er at kjemikaliet ikke er så ufarlig som forskere og produsenter har trodd.

TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN produktene det er tilsatt. I en ame - viser tidligere forskning. Skader dyr [email protected] rikansk undersøkelse av støvet fra Akkurat som gode, gamle verst - datamaskiner, fant forskerne rester Alt forskerne ikke trodde ing en PCB – forbudt i 1980 – ser Deka-BDE utgjør om lag tre fjer - av deka-BDE i støvet fra alle data - Det er Kim Hopper, doktor, og det ut som om deka-BDE fører til de deler av all den polybromerte maskin ene de analyserte, og det led en de PBDE-forsker ved staten nerve- og utviklingsskader hos difenyleteren (PBDE) som hvert var klart mest av deka-BDE i for - Californias avdeling for kontroll dyr. Det er ikke gjort mye forsk - år lages i verden. I 2001 lå årspro - hold til andre kjemikalier. med giftige substanser, som kaller ning på helseeffekter av kjemi - duksjonen på 56 000 tonn. Meste- deka-BDE for gorillaen i skapet. kaliet, og enn så lenge kun på dyr. parten brukes i plast. Stoffet finnes Også i mat — Myten var at stoffet er sta - I én studie fikk voksne mus varige for eksempel i hårfønere, brødrist - En viktigere kilde for menneske - bilt, ikke degraderer, ikke sprer endringer i hjernefunksjonen som ere, strykejern, kaffetraktere, TV- lig eksponering til deka-BDE er seg, blir i sedimenter eller produk - ble verre med alderen, etter å ha er, PC’er, printere, faksmaskiner trolig maten vi spiser. En annen ter, ikke brytes ned og ikke tas blitt eksponert for deka-BDE som og røykvarslere. Her utgjør deka- amerikansk studie tok for kort tid opp i bio logiske orga nismer, sier nyfødte. I en annen studie ble mus BDE opptil 15 prosent av plasten tilbake for seg matprodukter i Hopper til Eastbay express. eksponert for deka-BDE kun én regnet i vekt. Det finnes også i super markeder, og analyserte dem Forskning de to siste årene gang, men nivåene av deka i gardiner, møbler og tepper. for innhold av bromerte flamme - viser at deka-BDE er omtrent alt hjernen økte med tiden. Ameri - hemmere. Konklusjonen var at den ikke var trodd å være; den kan ernes miljøverndepartement I støvet der du bor produkter som ost, margarin og brytes ned, til blant annet de enda EPA har klassifisert deka-BDE som Ny forskning fra USA viser at kalvelever inneholdt mer av deka- giftigere slektningene som også er et mulig kreftfremkallende stoff. deka-BDE er vanlig i inneluft, BDE enn noen annen av de bro - forbudt: Okta- og penta-BDE, den Bakgrunnen er forsøk på mus og både på kontorer og i privathus. merte flammehemmerne. Opp - er funnet i isbjørn i Arktis, i polar - rotter som utviklet leverkreft etter Årsaken er at stoffet lekker ut fra drettslaks kan også være en kilde, måker på Bjørnøya og i morsmelk. eksponering for deka-BDE.

Nr. 7 | 2005 | Miljøjournalen | 5 AKTUELT Fugler flyr rundt vindfarmer

Danske forskere har funnet at trekkfugl ikke er i (Foto: Mark Desholm/NERI) fare for å havne i turbinene på vindfarmer til sjøs: Fuglene flyr bare rundt farmen, eller mellom turbinene – selv i mørket.

TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN Forskerne Mark Desholm og at dette ikke er tilfellet. ikke lett kan manøvrere i luften. [email protected] Johnny Kalhert. Mål: Finne ut av Radaren har plottet fuglene på vei Vi var ganske redd de ikke ville Nysted, i Østersjøen. Her ligger om fugler som ender og gjess som nordover til Arktis for å hekke om klare å unngå en kollisjon, sier danskenes ene storskala vind - trekker i rute over Nysted fra sør våren, og på vei sørover for vinter - Desholm. mølle farm til havs. 72 møller som til nord og tilbake, er i fare for å ferie i Holland og Tyskland. Mind - Han vil ikke på bakgrunn av rager 69 meter over havet. Lange, havne i turbinene til møllene. re enn én prosent av endene og sin egen forskning slå fast at vind - sveivende armer strekker seg ut. Middel: Radar som plukker opp gjess ene var noengang i fare for å møller til havs ikke er noe pro - Midt i parken en liten hytte på 2.5 hvor fuglene og møllene er, og ser havne i turbinenes vold. De fleste blem for fugler. ganger 2.5 meter oppå et åtte me - om de er på kollisjonskurs. Etter fløy rundt hele parken, mens noen — Vi må avvente ytterlige ter høyt tårn. Inne i den, i alle fall å ha sett på dette fra før vind - valgte en rute hvor de tråklet seg informasjon fra flere studier før vi tre dager i uken, hver uke i den møllene var på plass i 1999 til mellom turbinene. kan dra generelle konklusjoner, perioden ender og gjess migrerer: vinteren 2005, viser forskningen — Dette er tunge fugler som sier Desholm til Miljøjournalen. Skattøya i fare

TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN risikere å få sitt leveområde rui - overfor Indo nes - [email protected] nert, og dermed gå den sikre død ia, Malaysia og Verdens naturfond er sterkt be - i møte. I dag er det bare 55.000 Bru nei, som sam - kym ret for regnskogen på Borneo. orangu tanger igjen på Borneo, og men eier Bor neo, Dette er verdens eldste regnskog men neskeapen har gått tilbake for å få land ene og huser et mylder av arter; kans- med to tredeler de siste 15 årene. til å samar beide kje har øya det største artsmang - Mer enn 350 arter har blitt opp - om å verne 22 foldet av alle regnskogene i ver - daget på Borneo bare de siste ti år - millioner hek tar den. I en ny rapport: ”The Trea - ene, og ikke mindre enn 444 pat - av et skogom råde sure Island at risk” slår WWF fast te dyrarter lever kun på denne øya. som kalles ”Bor - at øya i Sørøst-Asia kan stå i fare Ulovlig tømmerhogst og hogst for neos Hjerte”. for å miste all sin lavtliggende å plante og drive store palmeolje - regn skog i løpet av bare ti år. Det plantasjer, er de største truslene Snart hjemløs. (Foto: vil i så fall bety at både orangu - mot regnskogen på verdens tredje WWF-Canon/Alain tangen og pygme-elefanten kan største øy. WWF har tatt initiativ Compost)

6 | Miljøjournalen | Nr. 7 | 2005 Endelig ferie! Tema: Økoturisme Side 8-18 (Foto: Photos.com) TEMA: ØKOTURISME Norge skal satse på økot

I løpet av et par år kan de første norske reiselivsbedrifter smykke seg med et nasjonalt sertifikat for økot Innovasjon Norge og WWF på laget, har akkurat fått klarsignal fra norske myndigheter til å etablere økot

TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN dert delfin titting, er i dag en mil- [email protected] lion industri. For 20 år siden dro en halv mil lion mennesker i — Norsk turisme er stort sett verden på tur for å se på hval; i år småskala, naturbasert, forankret i gjør ni millioner mennesker det lokal samfunnene og viser fram samme. norsk kultur og natur. Hvis man — Men økoturisme er mer enn i tillegg sørger for å ha en høy å oppleve dyr – det handler om å miljøprofil og driver reiselivsbe - rei se mest mulig på naturens og driften på en miljømessig og øko - lokalkulturens premisser, og å dri - logisk god måte, så får vi øko - ve reiselivsbedrifter som belaster turisme, sier Lone Lamark i GRIP, natur, kultur og miljø minst mu - stiftelsen for bærekraftig produk - lig, enten man driver med elve - sjon og forbruk. rafting, gårdsturisme eller fjell - Siden FN-året for økoturisme hotell med guidede fotturer, på - i 2002 har hun og GRIP, sammen peker Lamark. med WWF og Innovasjon Norge (tidligere Norges Turistråd), jobbet Kartlegger markedet med økoturisme i Norge. I vår Innovasjon Norge skal snart i gang kom klarsignalet fra både Miljø - med en kartlegging av markedet verndepartementet og Nærings- til norske økoturismebedrifter i og handelsdepartementet: Kjør utlandet. treårig prosjekt og etabler øko - — Undersøkelsen vil være et turisme i Norge! Reiselivsbedrift - viktig grunnlag for det videre ene selv er klare, og har etterspurt arbeidet med å gi norsk økotur is - dette. me form og innhold, sier La mark. Allerede neste år regner hun Marked i vekst med at de første bedriftene vil Økoturismen har eksistert i ver- kun ne prøve ut kriterier som skal den i 20 år, både som en måte å stil les til økoturismebedriftene, for drive reiselivsbedrifter på og som å sikre at kravene er riktige og et marked. Turismen har etablert fun gerer i praksis. For her skal det seg som en reell aktør i reise - ut vikles gode, praktiske råd og livsmarkedet på verdensbasis, og vei ledning til bedrifter som ønsker øker kraftig år for år. å bygge opp en økoturisme-profil. Lone Lamark i GRIP skal sammen med WWF og Innovasjon Norge lage økoturisme i Norge. (Foto: E — På verdensbasis viser sta - For de som vil gå lengre og serti - tistikken at den naturbaserte tur - fisere seg, vil det komme konkrete ismen blir mer og mer populær, krav. og vokser med omtrent 30 prosent — Sertifisering av økoturisme - årlig, sier Lamark. bedrifter er likevel bare en liten Utfordrer norsk reiseliv miljø minst mulig. Her er det Hvor mye av dette som er øko- del av det arbeidet vi skal gjøre de Lamark mener det er særlig tre allerede mange som er godt i turisme er ikke lett å si, da bare nes te tre årene, poengterer La- utfordringer norske reiselivs be - gang, for eksempel gjennom Mil - Sverige og Australia har en mark. drifter står overfor for å bli gode jø fyr tårn, Svanemerking eller godkjenningsordning for økotur - — Like viktig blir det å gjen - økobedrifter. GRIPs 259 tips. Bedriftene må i ismebedrifter som kan skille na - nom prosjektet bidra til å bygge — Først og fremst må de bli tillegg bidra aktivt til naturvern tur baserte bedrifter fra øko. Tids - opp gode, norske økoturismebe - bedre til å drive sine bedrifter på og de må også lære bort noe om skriftet New Scientist skriver i en drift er gjennom nettverk, eksem - en måte som gir dem en tydelig lokal natur, miljø og kultur til artikkel at økningen i økoturismen pler og veiledning - samt å knytte miljøprofil. Det gjelder både i turistene, sier Lamark. er på mellom 10 og 30 prosent, disse bedriftene til markedet og forhold til drift, aktiviteter og Det er disse elementene som, og at hver femte turist i verden er etablere Norge som økoturisme - informasjon og de må sørge for å ifølge FNs økotur is mekrav, skiller en økoturist. Hvalsafarier, inklu - land i utlandet, sier Lamark. alltid påvirke natur, kultur og dem fra vanlige na tur baserte

8 | Miljøjournalen | Nr. 7 | 2005 urisme Hvordan finne en ekte

turisme. GRIP, med økoturismebedrift turisme i Norge. På ferie til eksotiske land kan du oppleve at alle turoperatører reklamerer med økoturer. Hvordan skille klinten fra hveten, lort fra kanel og økotur fra vanlig tur? FN har svaret.

TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN [email protected]

Sverige og Australia er kanskje de eneste landene i verden som har et fungerende sertifiseringssystem for økoturismebedrifter. Det vil si at de australske og svenske be - driftene som har ”økoturisme - stempel i panna” driver en bedrift på en miljøvennlig måte som ikke påvirker natur og kultur, og opp - fyller en rekke andre krav som stilles til en ekte økoturoperatør. Foss i Australia. (Foto: Photos.com) Vanskelig å vite (jungel, sjøen , fjellet alt ettersom)? nettsiden til The International I eksotiske land, for eksempel — Bidrar dere aktivt til vern av Ecotourism Society, www.ecotou - Cos ta Rica, som er spesielt opptatt natur og kultur i området; på hvil - rism.org. Dette er en verdensom - av økoturisme og å bevare landets ken måte? spennende forening for økotur - unike natur, er det umulig å vite — Tar din bedrift hensyn til isme bedrifter, men bedriftene er om du har med en ekte øko - den lokale kulturen; på hvilken ikke nødvendigvis sertifisert selv turismebedrift å gjøre. I Costa Rica måte? om de er medlem her. Men også er nær sagt alle turoperatører — Tjener lokalsamfunnet her her kan du ta i bruk FN-testen for ”eco”, og for den miljøvennlige på din bedrift, i form av skatter, å skille skitt fra kanel. rei sende er det derfor vanskelig å arbeidsplasser eller lignende? vite om ”Dolphin Eco-Adventure” — Er dere en liten bedrift som Norge har grønne hoteller er en reell økoturismebedrift, eller henvender dere til få turister? For å finne fram til økoturisme - bare kaller seg det for å trekke til — Lærer jeg noe om natur, bedrifter i Norge må du belage seg miljø- og naturvennlige sjeler. miljø og lokal kultur på turene til deg på litt tålmodighet. Et serti - Så hva gjør du da? din bedrift? fiseringssystem er i anmarsj, og vil være klart i løpet av få år. Enn så FN kan spørre Bruk internett lenge kan du orientere deg på En måte å finne en økotur - En annen måte du som bevisst www.greenhotels.no, eller se etter ismebedrift på, er å ta i bruk ”FN- økoturist kan orientere deg på i svanemerkede bedrifter, eller be - Elisabeth Kirkeng Andersen) testen”. FN har laget et sett med økoturmarkedet er ved hjelp av drifter som er miljøfyrtårn. kriterier som en bedrift må opp - fylle for å være en ekte økotur - ismebedrift, og ikke bare en natur - FNs krav til økoturisme bedrifter. Lamark men er tiden nå basert reiselivsbedrift. Sånne be - fakta er moden for den ne mil jø vennlige drif ter er utbredt, men tilbyr ikke Bedriftene skal: dreiningen av norsk turisme. ”the real eco thing”. På neste opp- - følge strenge miljøprinsipper og alltid sørge for å påvirke natur, — Vi er jo nesten der allerede. levelsesferie kan du teste turope - kultur og miljø minst mulig Norge er som skapt for økotur - ratørene ved hjelp av disse spørs - - tilby naturbaserte opplevelser isme, og dette er i dag et totalt målene som Miljøjournalen har - bidra aktivt til natur- og kulturvern uutnyttet marked. Men samtidig laget på bakgrunn av FN-kravene: - ta hensyn til den lokale kulturen er det viktig at når Norge nå satser — Sørger din bedrift for å - tjene lokalsamfunnet på økoturisme, så handler det om påvirke natur, kultur og miljø - være småskala reiseliv god kvalitet og høy miljøprofil. minst mulig; på hvilken måte gjør - rette seg mot individuelle turister eller små grupper Det forventer markedet av oss, sier dere dette? - inneholde et læringskonsept der gjestene får kunnskap om natur, Lamark. — Har dere turer i naturen miljø og lokal kultur.

Nr. 7 | 2005 | Miljøjournalen | 9 TEMA: ØKOTURISME Naturens beste i Sverige

Svenskene har innført sitt eget klassifiseringsmerke for økoturisme som de enkelt og greit kaller ”Naturens bästa”. Vår bedre halvdel i øst oppmuntrer til ansvarsfull opplevelses - turisme i naturen gjennom en inspirerende nettside.

TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN økoturisme: Naturen og kulturen deg der. På Øland kan du være lyster og begjær for en vellykket [email protected] skal ikke påvirkes, lokal økonomi med på fuglekurs på Sveriges ferie; fra vandring, klatring og skal tjene på turismen, hele be - beste fuglelokalitet, i Stocholm hundespannkjøring, til familie - Slått igjen. Som første nasjon på driften skal være miljøvennlig, arr - kan du få guiding til fots eller i eventyr og kategorien for ”Bara den nordlige halvkulen fikk ange mentet skal aktivt bidra til kano i den svenske hovedstadens vara & Må bra”. Sverige allerede i 2002, FN-året vern av naturen og kulturen, egen nasjonalpark, Ekoparken. for økoturisme, på plass sitt kva - kunnskap, respekt og oppdager - I Härjedalen kan du fluefiske, dra 12 poeng til Sverige litets merke for økoturisme ”Natur - glede skal oppmuntres og sist men på tur med hundespann eller be - Miljøjournalen lar seg friste av fine ens bästa”. På nettsidene www.na - ikke minst skal kvalitet og trygg - søke en gammel samisk boplass hjemmesider og — så vidt vi kan turensbasta.se er det enkelt å finne het stå i sentrum på reisen. og i Lappland kan du ri og fiske i vurdere bak pc-en — flotte arr - fram til de beste ferieturene i Vindelfjellene. Samt masse, masse ange menter. Sverige hanker nok Sverige som klassifiserer ansvars - 170 godkjente arrangement mer. en gang inn 12 poeng i kjent full opplevelsesturisme i naturen. På nettsiden til Naturens Bästa kan Hele 170 arrangementer har Grand Prix stil, men Norge Kriteriene for å få merket du gjennom en enkel søkemotor fått kvalitetsstempelet. Arrange - kommer etter i bra driv. I løpet av ”Naturens Bästa” er strenge, men søke på hvor du vil i Sverige og mentene er delt inn i 19 kategorier de nærmeste årene skal vi være i tråd med internasjonalt syn på hva slags opplevelser du ønsker som burde tilfredsstille de fleste der svenskene er i dag.

(Foto: Staffan Widstrand/Ekoturismföreningen) Sofie til Sheila

Inuit-leder Sheila Watt-Cloutier takket for Sofieprisen 2005 med en personlig tale da Norges Naturvernforbund arrangerte seminar med vin neren. Det var Naturvernforbundets nyvalgte leder Lars Haltbrekken som nominerte Watt-Cloutier til prisen. Hun fikk den for sitt arbeide for å rette verdens oppmerksomhet mot de miljømessige truslene hennes folk lever med daglig: Klimaendringer og miljøgifter. Watt-Cloutier har koblet menneskerettigheter og miljø i sin kamp, ved å vise at temperaturøkningen i Arktis de siste tiårene og spredningen av miljøgifter ikke bare har alvorlige følger for naturen, men også for menneskers livssituasjon og den inuitiske kulturen. Watt-Cloutier sa på seminaret at hun vil bruke prispengene til å skrive en bok med tittelen ”The right to be cold”.

10 | Miljøjournalen | Nr. 7 | 2005 Skål! Her er verdens beste økoturistbedrifter

Skål International avholder hvert år ”Ecoturism Awards” – reiselivsbedriftenes Oscar for de beste økoturistkonseptene innenfor ulike sjangre. Miljøjournalen presenterer fjorårets vinnere.

TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN Adventures Orca fra Sør Afrika av behager fra korallfisk og barracuda [email protected] med seieren. I en vakker bukt i til svamp. Sør-Afrika smelter de sammen tur - Prisen for verdens beste utdan - 2002 var FN-året for økoturisme. isme, forskning og bevaring av bå - ningsprogram innefor et økoturist - Det inspirerte verdens største rei - de bukten og havet utenfor, og de opplegg gikk til nok et sør-afri - selivsorganisasjon, Skål Internatio - skal nå lage en egen marinpark i kansk prosjekt; White Shark nal, til å lansere ”Ecotourism området. Verdens beste økoturist - Projects. Bak det skumle navnet Awards”. Prisen gir heder og ære overnattingssted finner du i India står en organisasjon som forsker til de beste økoturistprosjektene med det klingende navnet Sterling kan turister på en tre timer på, arbeider for å bevare og opp - in nenfor seks ulike kategorier år - Swa mimalai – Heritage Hotel. kjøretur fra Bushman Sands se lyse om verdens mest fryktede hai, lig: Ho tel let har 17 rom, og invi - blant annet løve, leopard, bøffel, hvit haien. De tar deg også med ut Turoperatører og reiselivsbe - terer til å bli kjent med indisk elefant og neshorn. på tur for å se hvithaien i hvit - drif ter, overnattingsbedrifter i alle kultur, na tur og tenkemåte. Stedet Verdens beste økoturisttrans - øyet... størrelser fra hotell til herberger, har et eg et Ayurveda-senter, og de port må man til New Zealand for transport, generelle økoturistpro - lokker med en helhetlig opp - å finne. Selskapet Black Cat Group sjek ter, byer og landsbyer med levelse for kroppen, sjelen og står for det meste av cruisetra - spe si elle statlige eller kommunale spiritualiteten. fikken på den sørlige delen av pro sjekter, utdanningsprogram - New Zealand, og tilbyr en rekke mer og media. Ny by vannlige aktiviteter som delfin- Bushman Sands i Sør-Afrika vant svømming og kajakking, i tillegg ”Og vinneren er...” prisen for beste landsby og by: En til vanlig cruisetrafikk. I kategorien for turoperatører og gang et viktig jernbaneknutepunkt reiselivsbedrifter stakk Ocean Blue som opplevde å bli overflødig og Livet under vann Ingen norske fraflyttet på midten av nittitallet. I den mer generelle kategorien for I år vil vinnerne av 2005 bli kåret De lokale myndighetene og be - diverse økoturistprosjekter ble i oktober. De tidligere norske kan - drift ene ville imidlertid ikke la vinneren den indonesiske nasjo - didatene til prisene har blant byen i dalen Alicedale gå til grun- nal parken Bunaken National Ma - annet vært Lyngheisenteret, Har - ne, og har revitalisert området rine Park. Nasjonalparken omfat- dangervidda Natursenter Eidfjord med stor suksess. ter et stort område av havet med og Svalbard. Svalbard kom høyt I området rundt byen er det noe av den høyeste biodiversiteten opp i fjor, men ingen norske be - enorm ødemark hvor vil le dyr har i verden. Her kan du snorkle og drifter har hittil vært blant vin - blitt reintrodusert med hell. I dag dykke og titte på alt hva hjertet nerne.

Skål International: Hvorfor Skål? Nettadresse til vinnerne: Etablert i 1934. Verdens største Noen av leserne har sikkert undret lage en reiselivsforening. De reiselivsorganisasjon. Alle sektorer seg over det norsk-klingende valgte da det navnet som de — www.orcafoundation.com innen bransjen er representert; navnet Skål på en internasjonal hadde vært mest i kontakt med i — www.heritagehotelsofindia.com overnatting, reisebyrå, transport - organisasjon. Forklaringen har Stochkolm, og som de også syntes /india/sterling-swamimalai.html selskap, media, markedsførings - Helge Møller, som til daglig er var eksotisk, kort og fengende: — www.bushmansands.com selskap og studenter. Støtter direktør i reisemål Hardangerfjord. Skål! I 1934 ble organisasjonen — www.blackcat.co.nz økoturisme, bærekraftig utvikling — I 1932 var en gruppe franske spredt til flere land, og navnet ble — www.sulawesiinfo.com/ og ansvarlig reiseliv. I 2002, FNs år reisebyråmennesker på tur til da endret til Skål International, bunaken.html for økoturisme, lanserte Skål Stockholm. Da de kom tilbake til sier Møller på telefon fra — www.whiteshark.co.za International ”Ecotourism Awards” hjemlandet syntes de det var synd Hardanger. for å fremme interessen for å skilles ad, og bestemte seg for å bærekraftige reiselivsprodukter.

Nr. 7 | 2005 | Miljøjournalen | 11 TEMA: ØKOTURISME kalender Heller sau enn 5.-13. august Natur og Ungdoms sommerleir Små sjanser for taco og sushi på Svukuriset i sommer: Stadig flere turistforenin Bolærne, Vestfold bud om lokal mat til sultne fjellvandrere. — Maten på DNT-hyttene skal vise fra www.nu.no regionen de ligger i, sier Hedvig Rognerud. Hun skaffer lokal mat til hytter i Tro 10.-13. august Femundsmarka. Øyafestivalen Musikkfestival med miljøprofil Middelalderparken, Oslo www.oyafestivalen.no

12.-14. august Vassdragstreff i Vefsna Seminarer i Mosjøen, elvevandring i Susendalen www.vernvefsna.com

15.-19. august Kurs i økologisk avløpsrensing Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Ås Arr: Institutt for matematiske realfag og teknologi, Ås Påmelding før 1. august www.ecosan.no

25. august Guidet busstur gennom Oslo, med blikk på utbyggings - prosjekter Naturvernforbundet er engasjert i. Arrangør: Natur - vernforbundet i Oslo og Akers - hus, kontaktperson: Elin Tyse.

26.-28. august Aktivitetshelg i Lysefjorden Arrangør: Stavanger Framtidige fenalår på fjellbeite. (Foto: Jon Bjartnes) turistforening www.turistforeningen.no/stav - TEKST: JON BJARTNES en grundigere gjennomgang av mar ka og Trollheimen fjellturist - anger [email protected] miljø profilen. I løpet av 2005 skal ene skal spise lokale spesialiteter fem turistforeningshytter være ser - i sommer. DNTs lokal mat-pro - 4.-11. september De betjente hyttene til Den norske tifisert som miljøfyrtårn. gram omfatter også hytter i Jotun - Friluftslivets uke Tur ist forening har alltid hatt inn - heimen, Breheimen, Skarvheimen Arrangementer over hele landet slag av lokale matvarer på meny - — Ekstra opplevelse og på Hardangervidda. Forening - Se www.frifo.no en. Gjestene har gjerne fått både — Fjellturistene er ute etter opp - en lokker med egg fra frittgående rømme fra nabosetra og fersk ørret lev elser. Poenget med å servere lo - høner på Rauhellern, røkt reins - 16.-18. september fra nærmeste fjellvann. De siste år - kal mat på DNT-hyttene er at folk dyr shjerte på Glitterheim og Fjellfilmfestivalen, Turtagrø ene har stadig flere hytter valgt å skal få en ekstra opplevelse av Skjåk skinke på Sota sæter. Arr. Stiftelsen Nordisk fjellfilm ren dyrke denne stilen. Ideen er å hvor de er, hvilke kvaliteter som www.fjellfilm.no bruke mest mulig lokale råvarer, er spesielle for akkurat dette områ - Sodd, sik og saltkjøtt gjerne økologiske. Eventuell for - det, sier Hedvig Rognerud. Hun — Her i vårt område blir det fersk 26. - 28. oktober edling bør også ha skjedd lokalt, er ansvarlig for distribusjon og fisk fra Femunden og andre fjell - Internasjonal nordisk og gjerne etter oppskrifter som er mar kedsføring av lokal mat på vann, lokale meieriprodukter og bioenergikonferanse i tradisjonelle i regionen. Flere av tur istforeningshytter i Sør- ellers mye godt av rein og sau, sier Trondheim. www.baltic21.org. hyt tene tar også ett skritt videre, Trøndelag. Hedvig Rognerud. Sodd, rømme - og lar lokal mat-satsingen inngå i Det er ikke bare i Femunds - grøt, saltkjøtt og finnbiff er eksem -

12 | Miljøjournalen | Nr. 7 | 2005 Frykter sushi moskusdrap Politiet og fjellvante folk frykter gshytter rendyrker sine til- at moskusen på Dovrefjell kan ta liv i sommer. Uvettige turister tar am det spesielle ved den seg svært nær dyrene, noe som ollheimen og med fører stor risiko. Uberegnelige moskuser er nemlig ikke det beste å få på nakken. — Man bør holde seg på minst 200 meters avstand når man ser moskus. Men mange turister re - spek terer ikke dette. De færreste syn es å ha begreper om hvor stor en avstand på 200 meter er, for - teller Christian Klemetsen, opp - syns mann ved Statens Natur - oppsyn i Oppdal, til Adresse - avisen. Det er flere moskus enn noen gang på Dovre. Oppsynsmenn og forsk ere mener bestanden nærmer seg 200 dyr. Dette gjør at det er enklere å få øye på dyrene enn før. I tillegg til at selve dyrene kan væ - re farlige, oppstår det også trafi - kale problemer når bilister brem - ser ned eller stopper i veibanen for å se på de majestetiske mos - kusene. Braksuksess — Min personlige favoritt? Forretten på fredager på hyttene i Trollheimen: Lefse av mandelpotet påsmurt med rakfisk. Fenomenalt, sier Hedvig Rognerud, som skaffer lokal mat til turistforeningshytter i Trøndelag. (Foto: Jon Bjartnes) for buss Den nye timebussen i Møre og Roms dal går så det suser. Etter Spekekjøtt av rein og sau skal friste bare en måneds drift har passasjer - fotturister i sommer. (Foto: Rørosmat) Turistforeningshytter med lokal mat antallet økt med 40 prosent, fakta sammenlignet med situasjonen før Fondsbu, Gjendesheim, Gjevilvasshytta, Glitterheim, utvidelsen av tilbudet. Det forteller pler på lokal tradisjonsmat i fjell - Haukeliseter, Iungsdalshytta, Jøldalshytta, Kalhovd, Litlos, prosjektleder Odd Steinar Viseth. bygdene i Sør-Trøndelag. Mogen, Nørdstedalseter, Rauhelleren, Sandhaug, Sota sæter og — Passasjerøkningen begynte For turisthytter som vil satse Svukuriset. allerede før timebussen ble satt i på lokal mat er det en utfordring drift. Flere kom på at det faktisk å finne stabile og sikre leveran dør - Noen av hyttene har også sertifikat som miljøfyrtårn, eller vil få går buss, og at det går an å ta den, er — helst store nok til at man det i 2005. Mer info på www.turistforeningen.no og sier Viseth til Miljøjournalen. slip per å gjøre separate avtaler for www.miljofyrtarn.no. hver eneste matbit som skal ser- veres. — Her i Røros-området har vi samarbeid med Rørosmat, som er Rørosmat et nettverk av småprodusenter med lokal og stort sett økologisk * Felles markedsføringsordning for små matprodusenter i Nord- pro fil. Når bønder og andre små - Østerdalen og fjellkommuner sør i Sør-Trøndelag. pro dusenter går sammen på den- * Tilbyr tjukkmjølk, økologiske kjøttkaker, skjørost (norsk for ne måten, blir det enklere for cottage cheese), smør, mandelpoteter, rakfisk, røkt sik, kunder som oss å få tak i de pro - reinskjøtt, bakst, tørka urter og økologisk muggost. Blant annet. duktene vi vil ha, sier Rognerud. * Mer på www.rorosmat.no

Nr. 7 | 2005 | Miljøjournalen | 13 TEMA: ØKOTURISME Dyrene liker ikk

Forskning verden over viser at dyr generelt ikke er glade for at turister tråkker rundt i deres naturlige miljø. Spesielt problema- tisk blir dette for økoturismen, som i seg selv skal være natur- og dyrevennlig.

TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN Synkronstress [email protected] - Dette kan på sikt få store konsekvenser for be stand en, mener Gordie Hastie, en marin - Det anerkjente tidsskriftet New Scientist har pattedyrekspert fra University of British satt fokus på økoturisme og turistformens på - Columbia, Vancouver. virkning på dyr. I en gjennomgang av en rekke I Skottland observerte han at delfinene forskningsprosjekter verden over, er konklu- bruk er mye mer tid på synkronsvømming i sjonen så langt krystallklar: Mennesker er vann skorpen når turistbåter er til stede, enn ubudne gjester som fører til stress og bråk. Det de vanligvis gjør. Noe som er bra for turistene, eneste unntaket tidsskriftet finner er Galapa - men som betyr at delfinene bruker mer av natt- gosøyene, hvor økoturismen er en kilde til tiden til å hvile på bekostning av sosialisering bevaring og forskning. og matsøk.

Stressede delfiner Stressede isbjørner Hvem har ikke på ferie langs varme bredde - I Hudson Bay, Canada, er biologene bekymret grader vært med på en arrangert tur ut på det for isbjørnene. Siden tidlig på 1980-tallet har åpne hav for å se på søte små delfiner? Neste økoturister blitt tatt med ut for å se på isbjørn - gang du får tilbudet, bør du kanskje tenke over ene som venter på at isen skal fryse til på bukta følgende: Forskning fra både New Zealand og i månedene oktober og november. Siden is - Skottland viser at de havlevende pattedyrene bjørn er ikke er til å spøke med, blir turistene blir nær sagt hyperaktive når mennesker frakt et ut i spesialiserte, nærmest pansrede, kommer på besøk. I New Zealand hviler del - kjøretøy. fin ene vanligvis 70 prosent av tiden. Når turist- Isbjørnene bruker denne tiden på land til båter kommer til, hviler de så lite som 0,5 pro - å hvile og vente, da den foretrukne selmaten sent av tiden. De er altfor opptatt med å svøm - er langt unna. Men med stadige kjøretøyer på Marine iguaner på Galapagosøyene bryr seg ikke om turister. Kans me i baugen på båtene og hoppe i vannskorpa besøk, har forskere fra University of Manitoba, til å ta livet piano. Winnipeg observert at isbjørnene ikke hviler i verden i størrelse, og utrydningstruet. som de skal. I stedet er pattedyrene på vakt, På New Zealand er vekten på ungene til og de viser sju ganger så mye tegn på dette når guløyepingvinen i turistbesøkte områder 0,7 kjøretøyer er i nærheten, som når de er alene. kilo lavere enn til ungene i uberørte områder. Dette er ti prosent mindre enn normalt, noe Ufrivilig slanking som er mye for små kyllinger. Forskerne vet Forskerne tror denne endringen i oppførsel ikke noe sikkert om årsaken til den lave potensielt kan få store konsekvenser for is - bjørnene. Rent fysiologisk tror forskerne at de store marinlevende pattedyrene får økt hjerte - rate og høyere forbrenning nettopp på den tid - en de burde bevare mest energi. Dette gjør at de ufrivillig slanker seg når de burde holde vekta, og på lengre sikt kan dette gå utover isbjørnenes mulighet til å få unger, mener forskerne. For både immunforsvar, helse og kondisjon blir sterkt nedsatt på grunn av sult.

Slankere kyllinger Denne effekten av økoturisme på reproduk - Delfiner blir hyperaktive av sightseeing-båter. (Foto: sjonen til en art kan allerede sees hos guløye - Photos.com) pingvinene. Pingvinarten er den tredje største Isbjørner trives best for seg selv. (Foto: Photos.com)

14 | Miljøjournalen | Nr. 7 | 2005 ke økoturister

kje den er mer glad for å se deg, enn du er for å se den? (Foto: Photos.com)

kylling vekten i besøkte områder, men mye klart at selv om fuglene ikke flyktet på grunn Glade i mennes- tyder på at foreldrene bruker mye lengre tid av forskerne, økte hjerterytmen deres merk - på å komme til ungene med mat fra havet når bart. ker på Galapagos de ser mennesker på stranda. Trolig vil ping - Forskerne bak denne studien mener at det vinforeldrene vente med å komme opp til bør hentes inn data på de aktuelle stedene før Galapagosøyene ser ut til å være det stedet i kysten er klar, av redsel for mennesker. Denne planlegging av økoturistopplegg, og at verden hvor økoturismen fungerer etter forsinkelsen betyr at foreldrene fordøyer en turismen bør utvikles hånd i hånd med ytter - intensjonen. del av maten de skal gulpe opp igjen til ligere forskning. For å komme til øyene må turister betale ungene. Forskerne mener at det er en klar Kilde: New Scientist, 6. mars 2004 en sum på 1000 norske kroner, som blir brukt sammenheng mellom vekt og overlevelse hos til forskning og bevaring av øygruppas dyre- disse kyllingene: De tynne små kyllingene har og planteliv. Turistene får bare lov til å komme mye mindre sjanse til å vokse opp. rundt på øyene ved deltakelse i organi serte turer ledet av utdannede guider, og dyrene ser Føre var-holdning ikke ut til å bry seg om menneskene som Biologer vil ha mer forskning på mulige konse - knipser fra hofta. kvenser av menneskers påvirkning på dyr før Forskning på blant annet de marine økoturistene får slippe til. Et eksempel er iguanene som bare finnes her på Galapagós, forskning fra Amazonas på en lokal fugl ved viser at disse ikke blir stresset av mennesker i navn sigøynerhøne eller hoatzin. Ved første det hele tatt. øyekast viste ikke fuglen noen særlig interesse for forskerne som kom nær innpå. Men da de plasserte mikrofoner i redet til fuglene, ble det Guløyepingviner på New Zealand er utrydningstruet.

Nr. 7 | 2005 | Miljøjournalen | 15 TEMA: ØKOTURISME — Reisen det største miljøproblemet Økologiske reisemål og aktiviteter er vel og bra. Men den største miljøpåvirkningen kommer fra selve reisen, ifølge forsker Carlo Aall.

TEKST: KRISTIAN S. AAS frem til attraksjonen. Samtidig er sør ge for miljøvennlig tran sport nærmest neglisjerbare i stati - [email protected] det viktig å differensiere. Det er lokalt, med kollektiv trafikk, gange stikken. Leide turistbusser utgjør ikke gitt at det miljømessig sett er og sykkel. Tredje fase er å proble - noe, men ikke mye. Mens det var — De fleste økoturist-tilbud er bedre å dra på øko-ferie til Costa matisere reisen til og fra destina - 490 000 utenlandske personbiler flinke til å tilby et miljøvennlig Rica enn å ligge på en strand på sjonen, noe som langt sjeld nere i Norge i fjor sommer, kom det opphold, med miljøvennlige akti - Kanariøyene, men hvis øko-ferien gjøres, selv om dette er den mest bare 9000 turistbusser, ifølge tall viteter. Men de klarer ikke å for - er en fottur i Femundsmarka vil miljøpåvirkende delen, sier Aall. fra Transportøkonomisk institutt. holde seg til den største miljøut - nok den ligge bedre an, sier Aall. Han tror folk tar seg fri fra — Vi informerer om at det er fordringen globalt sett: Selve rei - miljø holdningene i ferien. mulig å ta seg rundt i Norge med sen, sier forsker Carlo Aall. Tar fri fra miljøholdningene — Vi ser at de som til daglig tog og rutebuss, men vårt hoved - Enkelte destinasjoner har forsøkt bor tett, bruker sykkel eller kol - mål er å få flest mulig turister hit, — Må ofte bruke fly og bil å påvirke hvordan turistene skal lek tivtrafikk til jobb, ikke har bil eller å få nordmenn til å feriere i Aall arbeider ved Vestlandsforsk - reise til stedet. og påvirker miljøet minst i daglig - Norge, sier Audun Pettersen i ning, som har gjennomført en rek - — I Sveits finnes det en sam - livet, er de som reiser lengst i fri - Inno vasjon Norge. De står for ke prosjekter på økologisk turis - menslutning av bilfrie destina - tid en, med de mest miljø uheldige markedsføringen av Norge som me, naturbasert turisme og kvali - sjoner, der du får rabatter hvis du transportmidlene. De flyr mest og turistdestinasjon, og er bevisst at tets turisme i Norge. kan vise frem en brukt togbillett lengst, sier Aall. reisen skaper miljøproblemer. — Det finnes mange benevn- til stedet. Man kan dele opp arbei - — Men problemene med tra - inger og definisjoner på slik tur - det med å minske klima- og en - Reiser med fly og bil fikken er ikke de største i Norge. isme. Fellesnevneren er at den ofte ergi bruken ved ferier i tre faser, Utenlandske turister som kommer Geiranger og Lofoten i høysesong går for seg i relativt urørte natur - der den første går ut på å redusere til Norge bruker bil og fly, eller kan ha noe trafikkproblemer, men områder langt unna sentrale strøk, en ergibruken på stedet og i attrak - kommer med cruiseskip. Rute - ellers er vi ikke nær tålegrensen noe som ofte gjør at man må sjonen. Dette er det mange som gående, miljøvennlige tran sport - når det gjelder biltrafikk. bruke fly eller bil for å komme har gjennomført. Neste steg er å former, som tog og rutebuss, er

38,7

32,4 31,7 30 31,0

27,3

21,5 20

13,3

10

2,3 1,8

Veg Cruise Fly Ferge Tog/buss Turisme i Norge 2004. Andel utenlandske turister fordelt på ulike transportmidler (rød), og antall gjestedøgn ved norske overnattingssteder fordelt på transport middel (blå). Kilde: Transportøkonomisk institutt. (Illustrasjon: Kristian S. Aas)

16 | Miljøjournalen | Nr. 7 | 2005 Å være en god turist kommentar ELISABETH K. ANDERSEN Journalist i Miljøjournalen

Reise er ensbetydende med å leve for mange mennesker. Få ting er så berikende, så avslap - pende, så spennende og så utviklende som å rei se fra gamle Norge ut i verden. Om det er på skitur i Alaska, loffing på greske øyer, trekk - ing i Himalaya eller slaraffenliv i Karibien – du møter nye mennesker, nye tenkemåter, ny na tur, ny mat og nye skikker og sedvaner. Inn - trykkene og impulsene tar du med tilbake til Norge, og de har kanskje forandret deg litt, lært deg noe nytt og fått deg til å åpne for nye ho risonter.

Undertegnede elsker simpelthen å reise, og gjør det så snart det er mulig. Det aller, aller beste er å reise til eksotiske steder langt unna nord menn og Norge, for å se spennende natur og møte gammel og ukjent kultur; Galapagos, Svalbard, Alaska, Indonesia, Panama og Costa Rica er så langt krysset av listen over ”steder jeg må dra før jeg ruller overende i graven”. Artikkelforfatteren som dårlig turist på Island med leid jeep. (Foto: Børge Grøttjord) Verdenskartet vitner om mange nye uopp- dagede land; Argentina. Antarktis og ja – resten av verden. Rådene fra GRIP er enkle og kan virke allerede mangler bren sel. selvfølgelige, men jeg har syndet mot dem — Et stort hotell i Egypt bruker samme Etter å ha lest miljøstiftelsen GRIP sin mang en gang; å dusje kort, bruke lite elektri - mengde elektrisitet som 3600 egyptiske nettguide til hvordan man skal være en god sitet og lite håndklær er ikke vanskelig. Det middelklassehusholdninger. turist, ble jeg først flau og så bestemte jeg at gjelder bare å huske på det. Det samme med — Cruiseskipene i Karibia skaper 70 000 nye reiser skal foretas på en litt annerledes å være obs på å ikke kjøpe smykker av koral - tonn avfall pr. år. måte. Bevissthetsnivået på min rolle som turist ler. Det er faktisk ulovlig å ta med dette hjem — 3/4 av Europas sanddyner fra Gibraltar må opp en del hakk. For spesielt i eksotiske til Norge. Det samme gjelder for vesker og sko til Sicilia er forsvunnet, hovedsakelig som et land med lav levestandard er det ikke bare av krokodille, slangeskinn eller annet laget av resultat av turismen. bare å være turist. Her gjelder det å ikke å skinn fra ville dyr — Mange turister tar med seg biter fra sløse med landets ressurser, være fornuftig i Spise lokal mat og etterspørre miljøvennlige tusener av år gamle kulturminner som suve - mø te med annerledes kultur, samt hjelpe til turer; enkelt, men lett å glemme. Derfor skal nir er og er med på å ødelegge verdifulle kul - på en enkel måte å bevare flott natur. jeg fra nå av ta med meg følgende fak ta fra turskatter. GRIP for å — På Sinai i Egypt bygges det nå 30 000 huske dis se hotell rom i et område der lokalbefolkningen enkle grep - fra før av ikke har nok vann. ene som gjør — Årlig krysser en halv milliard ferierende meg til en mennesker landegrenser. Ennå har to mil - bedre tu rist. liarder kinesere og indere knapt begynt å røre — En tu - på seg. r ist på fjelltur i Nepal bruk - God sommer og ferie som god turist! er 6 kg ved per dag i et land som Les rådene fra GRIP på nettet: http://www.grip.no/Reiseliv/ I brosjyren God Turist fra GRIP får du en masse fine råd med på reisen. GodTurist/intro.html

Nr. 7 | 2005 | Miljøjournalen | 17 TEMA: ØKOTURISME Elgsafari i Trøgstad

Skogens konge som turistattraksjon. Det er ingen spøk. Tyskere og nederlendere elsker simpelthen elg, så safari langs Østfolds jorder med elg-garanti er en sikker vinner.

uten elg i glaningen har han hatt på fem år, og statistikken hans viser at safarigjestene får se i gjennomsnitt åt te og en halv elg per tur. Det er ikke verst ut telling for femti kro - n er, og fire kjørte mil.

Nær-elg-opplevelse Neste elg står på et jor de ganske så nære veien, med en makker like bak i skogkanten. Perpleks stirrer elgen på jordet på oss et drøyt minutt, før han finner ut at dette er for skummelt, og strener inn i skogkanten han med. Nederlenderne gliser, og sammen lig - ner bilder. På vei tilba - ke til Olrud kommer Hvor er elgen? Finn Kristen Frøshaug (tre fra høyre) og fem turister fra Nederland speider etter elg. (Foto: Elisabeth K. Andersen) det fram at dette er første gang de har sett elg ”live”, og at det var TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN av august har Frøshaug, med alt fra én til 20 en fin opplevelse. Nesten like fint som Geir - [email protected] del tagere. De fleste safarideltagerne bor på angerfjorden? camping plassen og er tyske og nederlandske — Mange av gjestene har vært på bilferie i Kvart over elleve en søndag kveld viser skogens turister på bilferie i Norge, men det hender Norge flere ganger, og aldri sett elg. De blir så konge seg for en bil lastet med nederlendere. naboer av campingen som har besøk, er med glade og fornøyde etter en tur, og takker og ”Elk” hviskes det, og ut av bilen tyter det også. tar meg i hånda. Det er artig, sier Frøshaug video kameraer og fotoutstyr og kikkerter. Frøshaug har hatt tilbudet i nesten åtte år, som synes det er kjempemorsomt med elg - Elgen står på et jorde i Trøgstad i Østfold fylke de siste fem med elg-garanti. Ikke én bomtur safari selv. og spiser intetanende av en åker bugnende av blomstrende oljeraps. Elg i gult synes godt, Her er den! I oljerapsåkeren står elgen og glaner på turister. Kan du se den? (Foto: Elisabeth K. Andersen) selv på en drøy halv kilometers avstand. Og vi synes godt. Kort etter at vi alle er ute av bilen, lunter elgen litt av gårde for å stoppe opp og glane litt, for så å lunte videre. Det er ikke morsomt å spise mat med tilskuere tyde - ligvis, og kanskje lurer elgen på om det brått er blitt oktober og jaktsesong?

Elg-garanti I Trøgstad kommune i Østfold fylke er det drøyt 350 elg, anslår kveldens guide, Finn Kristen Frøshaug, eier av Olrud Camping. Vel 40 turer i sesongen fra slutten av juli til midten

18 | Miljøjournalen | Nr. 7 | 2005 Prøv et abonnement på Norges eneste nyhetsmagasin om natur- og miljøspørsmål ut 2005!

For å tegne abonnement til kampanjepris: www.miljojournalen.no

Vi lover deg nyhetssaker fra inn- og utland, samt et blad som går i dybden på viktige miljøspørsmål. Blant sakene vi skal følge er miljøgifter, klimaendringer, bymiljø, transport, avfall og mat.

Tips, synspunkter eller leserbrev? Skriv til: [email protected]

Nr. 7 | 2005 | Miljøjournalen | 19 AKTUELT sitater — Miljøverndepart

— For å løse klima- og energiproblemet had de vi trengt høyere strømpris, men — For å nå de viktige miljømålene må Miljøverndepartementet ha det er det få politikere — inkludert meg reell makt over andre departementer. Sånn er det ikke nå. Det er sjøl, selvfølgelig — som vil gå inn for. For vi er jo avhengige av å få oppslutning. Finansdepartementet som bestemmer, sier tidligere miljøvern - Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksen til Putsj. minister Thorbjørn Berntsen til Miljøjournalen.

— Men betyr ikke det at det er noe galt TEKST: JON BJARTNES langt nok fram. med politikken? [email protected] — Ett av po - — Nei. En kan vel heller si at det er noe Thorbjørn Berntsen (Ap) og Guro Fjellanger eng ene med denne galt med folk flest. (V) styrte Miljøverndepartementet hver sin meldingen var at Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksen til Putsj. periode gjennom hele 1990-tallet. De to eks- de ulike sektorde - ministrene mener den svenske reformen med partementene skul - le få forpliktende — I dag ser vi at ødelagt natur blir en en egen bærekraftminister — se Miljøjournalen miljø målsettinger, trus sel mot sikkerheten også her, fordi nr. 6 — er interessant. Begge etterlyser nye som man så kan det fører til migrasjon, sykdommer og grep i miljøpolitikken også i Norge. Og begge må le innsatsen pro blemer for folk i deler av verden til å mener Miljøverndepartementet bør få en sek - mot. Tanken var at skaffe seg mat. Å bevare naturen har tor overgripende rolle, omtrent som Finans - — Dagens departementsstruktur dette skulle være så er for fragmentert til å håndtere blitt et vilkår for å bevare sikkerheten. departementet har i dag. konkret som mul - miljøutfordringene, mener Guro Forsvarsminister Kristin Krohn Devold på Nato- Fjellanger. (Arkivfoto) — Dagens struktur ikke egnet ig. Så og så mye møte i Ålesund (Sunnmørsposten) Det er feil å oppfatte Miljøverndepartementet CO2, NOx, svovel (MD) som et sektordepartement, mener Thor - og så videre skal hvert departement stå — Jeg er av den oppfatning at det hadde bjørn Berntsen. ansvarlig for. De enkelte departementene skulle vært best dersom kirken konsentrerte — Folk snakker om miljøsektoren, men melde fra hva de hadde tenkt å gjøre for å nå seg om ikke-politiske spørsmål. (...) I det er bare tull. Miljø er ingen sektor. Det er målene på sitt område, og så skulle MD tillegg lever vi i et samfunn med et stort et hensyn på tvers av sektorer. Økologi er sek - evaluere etterpå. Alle departe mentene er inne åndelig tomrom. Den norske kirke bør tor overgripende, akkurat som økonomi. De i dette systemet nå. Men det er ikke noe konsentrere seg om å fylle disse tom - departe mentene som påvirker miljøet så det ordentlig driv over det, fordi MD ikke har fått rommene. betyr noe, er for eksempel samferdsel, olje- og noen reell makt over andre departementer. Det Olje- og energiminister Thorhild Widvey til energi, næring og kommunal. Noen må ha an - er Finansdepartementet som bestemmer. Vi Nordlys, etter at Sør-Hålogaland bispedømme - svaret for å få gjennom tiltak i disse sektorene. sitter i en tvangstrøye der miljøpolitikken er råd har kommet med en kritisk uttalelse om Sånn som det er nå skjer det for lite. Jeg har underordnet den økonomiske politikken som oljeboring i nord. bestandig ment at Miljøverndepartementet må Finansdeparte mentet klekker ut, sier Berntsen. få større makt, sier Berntsen. Guro Fjellanger stiller samme diagnose som Miljømelding sammen med statsbudsjettet? — Do you have any advice to how we can Ap-veteranen: Guro Fjellanger mener meldingen om Rikets have more influence on the parliament — Dagens departementsstruktur er ikke miljøtilstand neppe vil fungere etter hensikten, and commission in EU? egnet til å håndtere miljøutfordringene. Den Marianne Gjørv i Miljøverndepartementet blir for fragmentert. Det blir for vanskelig å få mener den norske stat ikke er flink nok til å de ulike fagdepartementene til å lage planer — Neppe noen komme tidlig inn i EU-prosseser og vil ha råd som setter premissene for en reelt bærekraftig god idé fra EU-parlamentariker Diana Wallis. utvik ling innen de ulike sektorene, sier Fjell - Wallis repliserer: anger. — Med forbehold om at jeg ikke kjenner den svenske departementsstrukturen i detalj, sy - — There is an obvious answer to that — ”Rikets miljøtilstand” er en start nes jeg ikke det høres ut som noen god idé question as I am sure you know...But of Det var Thorbjørn Berntsen som i sin tid la med to statsråder i Miljødepartementet, sier course you can come and lobby! It may fram forslag om en årlig stortingsmelding om tid ligere statsminister Kåre Willoch til Miljø - seem strange, being a state, but it is a Rikets miljøtilstand, mens etterfølgeren Fjell - journalen. possibility. anger var første minister til å presentere den. — Tendensen til å opprette nye departe - Bellona-seminar “Give European carbon a Denne meldingen skal ikke bare beskrive virk - ment for nye temaer som dukker opp slår decent burial.” somheten på Miljøverndepartementets egne ikke alltid heldig ut. Det er etter min mening ansvarsområder, men gi et bilde av miljø - viktig ere hvordan man organiserer arbeidet. tilstand og miljøtiltak for hele nasjonen. Både I et departement med to statsråder blir det Berntsen og Fjellanger mener denne satsingen lett til at de går i beina på hverandre, sier er en begynnelse, men at den ikke har ført Kåre Willoch.

20 | Miljøjournalen | Nr. 7 | 2005 tementet må få reell makt

med mindre den legges fram samtidig med, — Interessant svensk modell mål i miljøpolitikken. Kanskje er det noe sånt og legger premisser for, statsbudsjettet. Det nye svenske miljødepartementet har to svenskene prøver på med denne reformen. Det — Tanken bak Rikets miljøtilstand er at statsråder, en miljøvernminister med ansvar viktige er at noen i regjeringen må ha et ansvar den skal utarbeides parallelt med statsbud - for rens og vern, og en samfunnsbyggings - for å få gjennom tiltak i de egentlige sektor - sjettene, slik at forslagene i statsbudsjettet kan minister med ansvar for bærekraftig utvikling departementene. Det spiller for så vidt ingen møte de økologiske utfordringene man — og mer presist med planlegging, bygging rolle om man kaller det bærekraft min ister eller beskriver, og miljøforpliktelsene Norge har, i og energi i porteføljen. Både Fjellanger og noe annet. Da er det viktig å huske at det ikke like stor grad som de økonomiske utfordring - Berntsen mener reformen er interessant, selv bare handler om formell struk tur, men om reell ene. Hvis dette kunne gå hånd i hånd med at om ingen av dem nødvendigvis vil bruke noen politisk makt. Å endre de parte men ts struktur MD, på samme måte som Finansdepartementet blåkopi her i landet. kan være bra. Men hvis ikke mak ta følger etter i dag, fikk være premissgivende høringsinstans — Det ser ut som den svenske modellen blir det slag i lufta, sier Berntsen. for alle sakene til regjeringen, og at saker ikke tar noen viktige skritt i riktig retning ved å kunne fremmes uten tilstrekkelig økologisk så samle det man kan kalle samfunnsbygging. — Separat avgiftspolitikk vel som økonomisk inndekning, da hadde vi Slik kan man enklere se både planlegging, Det klassiske eksempelet på miljøtiltak på tvers vært et stykke på vei, sier Fjellanger. bygging, miljøhensyn — og for den saks skyld av sektorer er miljøavgifter på utslipp. Både i tilgjengelighet for alle — i sammenheng. Sverige og andre land har debatten om miljø - Men samtidig går den svenske reformen avgifter tatt en annen retning enn i Norge. neppe langt nok. Så vidt jeg har kunnet lese Guro Fjellanger mener norske politikere meg til, gir den foreløpig ikke godt nok svar bør se på andre lands erfaringer med å vedta på blant annet transportutfordringene, og den avgifts politikken separat, for flere år av gangen. setter ikke til strekkelige premisser for å sikre — I Norge vedtas avgiftsnivået for hvert år, bærekraftig utvikling av den økonomiske og brukes til å saldere hvert enkelt budsjett. politikken, sier Fjellanger. Dersom avgiftene blir vedtatt separat og for en periode på flere år, vil man enklere kunne — Makta må følge etter gjennomføre miljøavgifter som er forutsigbare Thorbjørn Berntsen er for sin del mer opptatt over tid. Dermed kan miljøavgiftene bli et langt

— Jeg har bestandig ment at Miljøverndepartementet må av makt enn av struktur: bedre styringsverktøy både for oss som få større makt. Da må Finansdepartementets makt bli — Det som er avgjørende er å dempe Fin - forbrukere, for industrien og for myndig - mindre, sier Thorbjørn Berntsen. (Arkivfoto) ansdepartementets makt over alle viktige spørs - hetene, sier Guro Fjellanger.

— Norge ligger langt etter — Statsministerens ansvar

— De svenske reformene er meget interessante med tanke på å få — Ansvaret for miljøutfordringene kan ikke ligge i et rent ”rens og bærekraft inn som et premiss for hele samfunnsutviklingen. Norge vern”-departement. Vi bør stille statsministeren til ansvar for bærekraftig ligger langt etter, sier professor William Lafferty. utvikling, sier direktør Bente Herstad ved Senter for Utvikling og Miljø ved Universitetet i Oslo. Lafferty er leder for forskningsprogrammet ProSus ved Universitetet i Oslo. Forskerne ved ProSus konsentrerer seg blant annet om Herstad har tidligere arbeidet blant annet i Miljøverndepartementet og oppfølging av bærekraftmålene fra Brundtlandkommisjonen (1987) i UNEP. Hennes viktigste argument mot en ren ”rens og vern”-strategi og Rio-konferansen (1992). i miljøpolitikken handler om internasjonale forhold. — Etter at Brundtlandkommisjonen la fram sin rapport, kom — Jeg savner en mye klarere kobling mot det globale og mot en egen stortingsmelding om hvordan den skulle følges opp i Norge. fattigdomsreduksjon. Vi må sørge for økonomisk vekst i u-land uten å Der sto det at statsministeren selv skulle ha ansvaret for å integrere skade miljøet. Da er det helt avgjørende med sektorintegrering av miljø- miljøhensyn i alle sektorer. Et eget statssekretærutvalg skulle og utviklingsspørsmål. Miljøverndepartementets innsats for å få slik rapportere til statsministerens kontor, og i tillegg ble det opprettet miljøintegrering gikk drastisk ned under Børge Brende. Etter min mening et tungt, nasjonalt råd for bærekraftig utvikling. Summen av disse bør statsministeren ta det overordnede ansvaret på dette viktige området. tiltakene ville gjort den norske innsatsen enestående. På papiret Og dersom man skulle ha en egen minister for bærekraftig utvikling, finner du ikke en bedre modell. Men ingenting av dette blir nå fulgt med ansvar for å integrere sosiale, økonomiske og miljømessige hensyn, opp i praksis. I dag går Sverige og Norge i nesten stikk motsatt bør denne ministeren kanskje sitte i Finansdepartementet. Ansvaret for retning når det gjelder integrering av sosiale, miljømessige og integrering må legges til en minister som har virkemidler til å få økonomiske hensyn. Og det er i Sverige de interessante tingene gjennomslag i andre departementer. Miljøverndepartementet har ikke skjer, sier William Lafferty. det, sier Bente Herstad.

Nr. 7 | 2005 | Miljøjournalen | 21 AKTUELT Ny gift funnet i Borgu

For andre gang i år er det målt skyhøye nivåer av bromerte flammehemmere i Borgundfjorden ved Ålesund. Statens Forurensningstilsyn skal nå undersøke hele fjorden og fisken som bor der for å finne ut av hvor giftig miljøet er.

TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN [email protected] syklo dodekan (HBCD) ble målt i sediment og blåskjell i Åsefjorden. Polybromerte difenyletere (PBDE) faktaHelse- og miljøeffekter — Trolig er det ikke målt så er navnet på gruppen av bromerte av bromerte flammehemmere høye ni våer av HBCD noe annet flammehemmere som nå er målt sted i verden, sa miljøgiftrådgiver i Åsefjorden, en arm av Borgund - Per-Erik Schulze i Norges fjorden som omkranser Ålesund. — Noen er akutt giftige for vannlevende organismer Naturvern forbund til Miljø jour - Nivåene av PBDE i sedimenter og — Kan føre til leverskade nalen nr. 2. blåskjell herfra er blant de høyeste — Mistanke om at noen har hormonforstyrrende effekter HBCD-forurensningen er i Europa, om ikke de høyeste. For — Mistanke om at noen kan gi skader på nervesystemet koblet til den lokale bedriften få år siden ble det oppdaget at — Vet lite om langtidseffekter Brødrene Sunde som har brukt Mjøsa er forurenset av PBDE, men — To typer PBDE, okta- og penta-BDE er forbudt i Norge og i EU. stof fet til å gjøre isolasjonsplater nivå ene i Åsefjorden er mye høy - Norge vurderer å forby en tredje; deka-BDE. Les mer om dette brann hemmende siden 1992. ere enn de målt i Norges største på side 4 og 5. Andelen HBCD i blåskjell og sedi - innsjø. menter er mye høyere enn PBDE. Les mer om bromerte flammehemmere på Miljøstatus: Ukjent kilde http://www.miljostatus.no/templates/ Tett oppfølging I Mjøsa er funnene av PBDE kob - PageWithRightListing____2836.aspx I september skal SFT, i samarbeid let til en lokal bedrift, men Statens med blant andre Norsk Institutt Forurensningstilsyn (SFT) har for Vannforskning (NIVA) og Fyl - ingen anelse om hva som er kil - kesmannen i Møre og Roms dal, ta den til PBDE i Åsefjorden, opplys - indu stribedrift som i dag er ned - væ re nedlagt tekstilindustri eller nye prøver i Åsefjorden og Borg - er Jon Fuglestad, rådgiver i SFT. lagt. Miljøoppfølgingsavdelingen verfts industri. und fjorden. — Vi har ikke gitt noen ut - i SFT er på saken, og skal benytte — Prøvene skal denne gangen slipps tillatelse for PBDE i området, sommeren til detektivarbeid blant Forurenset med HBCD også omfatte større deler av fjorden for og materialstrømsanalyser av nåværende og tidligere industri - Funnet av PBDE er det andre å finne ut hvor utbredt forurens - PBDE for hele landet viser heller bedrifter i Ålesund-området. funnet av bromerte flammehem - ningen av både PBDE og HBCD ingen kilde her, sier Fuglestad. Naturvernforbundet i Ålesund mere i Åsefjorden på ett år. I jan - er. Vi utvider også prøvetakingen Han påpeker at det kan være og omegn sier til Miljøjournalen uar gikk alarmen hos SFT da Nor - til å gjelde krabbe, torsk og snakk om en forurensning fra en at de tror en potensiell kilde kan ges høyeste nivåer av heksabrom - flyndre. Dette for å kartlegge om -

Ålesundere bør ikke la seg friste av blåskjell og krabbe fra Åsefjorden i sommer. De ser fine ut, men er fulle av bromerte flammehemmere. (Foto: Photos.com)

22 | Miljøjournalen | Nr. 7 | 2005 Ftalat-vurdering undfjorden utsatt til høsten Norske myndigheter har utsatt sin vurdering av fanget av gift i høyere nivåer av som er årsaken til utslippene av næringskjeden, sier Fuglestad. PBDE. bruken av ftalaten dietylftalat (DEP) i kosmetikk Trolig vil analysene på bak - til høsten. grunn av denne prøvetakingen Ikke endrede kostholdsråd være klar i form av en offentlig Mattilsynet var i februar i år raskt TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN dere ferdig bruken av DEP i kos - [email protected] rapport i begynnelsen av des em - på pletten med midlertidige kost - me tikk i september. Vi vil gjøre et ber, opplyser Fuglestad. holdsråd etter funnene av HBCD; skikkelig arbeid, og rakk ikke Prøve takingen skal, sammen blåskjell, krabbe, flyndre og Faggruppen innen tilsetnings - dette på bakgrunn av de nye med de tek tivarbeidet Miljøopp - skrub be fra Åsefjorden bør ikke stoffer, aroma, matemballasje og funnene som kom fram i den følgings avdelingen i SFT gjør i spises av noen. Mattilsynet har kosmetikk innen Vitenskaps - amerikanske studien sier Tor sommer, gjøre det mulig å komme ikke endret kostholdsrådene sine komitéen for mattrygghet, skulle Øystein Fotland som er koordi - nærmere et svar på hvilken bedrift etter de nye funnene. gjøre ferdig sin risikovurdering 15. nator for faggruppen. juni. i år. På grunn av den ameri - Dette er andre gang risiko - kanske studien omtalt i Miljøjour - vurderingen av DEP i kosmetiske nalen nr. 6, som viser at DEP kan produkter blir utsatt. Opprinnelig feminisere guttefostre, som fag - skulle en vurdering ha vært klar i Vil bruke mer gruppen tok inn i sin vurdering, mai måned. DEP brukes i kosme - ble de ikke ferdig på møtet før tiske produkter, særlig i parfyme, sommeren. for å denaturere alkoholen som HBCD — Faggruppen vil risikovur - brukes i produktet. Brødrene Sunde er bedriften som står ansvarlig for at Åsefjorden har rekordhøye nivåer av den bromerte flammehemmeren HBCD. Etter pålegg Brann hos El-bil Norge fra Statens Forurensningstilsyn har de installert et renseanlegg på fabrikken i Spjelkavik. Nå vil Det har vært brann i lokalene til fått seg nye lokaler, og satser sterkt El-bil Norge, produsenten av den på produksjon av sin nye modell de øke bruken av miljøgiften. elektriske bybilen Kewet. Deler av Kewet Buddy, som har vært omtalt komponentlageret ble ødelagt, og i Miljøjournalen tidligere. Den nye TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN normalt produksjonsår har bedrif - produksjonen av biler stoppet en fabrikken har en produksjons - [email protected] ten sluppet ut mellom 12 og 13 stund. Nå har firmaet imidlertid kapasitet på 500 el-biler årlig. Brødrene Sunde har i disse dager kilo HBCD, og SFT krever at ut- tatt i bruk et renseanlegg i fabrik - slip pet skal ned i én kg per år, og ken for å minimere utslippene av helst lavere. Brødrene Sunde skri - den bromerte flammehemmeren ver på sine hjemmesider, samt i et heksabromsyklododekan (HBCD). brev til SFT i juni, at dette er ut - Bedriften har siden 1992 brukt ført i juni i 2005 gjennom et på - HBCD i sin produksjon av flam - mon tert renseanlegg. me hemmete isolasjonsplater, så - kalt EPS. Siden 1996 og fram til Planer om å øke 2005 har avløpsvannet fra bedrif - I samme brev til SFT kommer det ten gått til renseanlegget urenset, fram at Brødrene Sunde har planer og så rett ut i fjorden. om å øke bruken av HBCD: ”Sun - Kutt i HBCD-utslipp de er forøvrig i forhandlinger med Etter funnene av de høye nivåene et utenlandsk selskap om oppkjøp av den bromerte flammehem - av en bedrift som vil kreve an - meren HBCD i sedimenter og vendelse av flammehemmende blåskjell i Åsefjorden sent i 2004, EPS (tilsatt HBCD, red.anm.). Der - fikk Brødrene Sunde i februar som det lykkes vil det medføre 2005 pålegg fra Statens Forurens - behov for økt produksjon av ningstilsyn (SFT) om å kutte flammehemmende EPS ut over utslippene av HBCD drastisk. I et dagens nivå (20.000 tonn/år).”

Nr. 7 | 2005 | Miljøjournalen | 23 AKTUELT Vil bli mer synlig i media

Nyvalgt leder Lars Haltbrekken vil at Naturvernforbundet skal bli mer synlig i media. — Media setter dagsorden for diskusjonen i kantina, på lærerværelset og i Stortinget. Det er avgjø- rende å være synlig for å få gjennomslag for sine saker, sier Haltbrekken.

TEKST: JON BJARTNES [email protected]

På Naturvernforbundets lands - møte i Porsgrunn i juni ble den tidligere Natur og Ungdom-leder - en klappet inn som leder i moder - organisasjonen. I det nye sentral - styret får Haltbrekken med seg Ellen Birgitte Strømø (nestleder), Synnøve Konglevoll, Line Ander - sen og Ståle Undheim.

Klima, skogvern, Vefsna — Tre saker har topp-prioritet den neste perioden: For det første skal vi vinne klimadebatten. Det er fort satt fullt mulig å unngå at det Naturvernforbundets nye leder Lars Haltbrekken vil at forbundet skal bli mer synlige. (Foto: Jon Bjartnes) byg ges gasskraftverk uten CO2- håndtering i Norge. For det andre flere medlemmer. Medlemstallet inn tektene vi har, sier Haltbrek - For meg vil det bli viktig å styrke må vi øke skogvernet i Norge. Vi har nå ligget stabilt i noen år, og ken. lokal- og fylkeslagene. Svært ofte ligger milelangt unna det nivået det er på tide å få det oppover. er det den lokale innsatsen som forskerne har anbefalt. For det tre - Der for satser vi ekstra på verving. Vil styrke fylkes- og lokallag skaper resultater for oss. For å få dje skal vi vinne kampen mot Hvis Naturvernforbundet er synlig Han håper også å oppleve sterkere mer styrke i det lokale arbeidet vil kraft utbygging i Vefsna, sier både i medier og i lokalmiljøet, vil og mer aktive fylkes- og lokallag. vi jobbe med samordning mellom Haltbrekken. folk etter hvert oppdage at de — Miljøbevegelsen er og bør ulike ledd i organisasjonen. Ofte sym patiserer med våre saker, og være mangfoldig. I dette er det samme type saker som Flere medlemmer flere vil ønske å melde seg inn. mangfoldet må Naturvernfor - engasjerer folk i ulike strøk av Den nye lederen har også No en blir kanskje aktive medlem - bund et ta vare på sin egenart. Det landet, og i forskjellige deler av ambisjoner som handler om Na - mer, mens andre nøyer seg med å viktigste her er at vi er landsdek - organisasjonen. Her er potensialet tur vernforbundet som organisa - betale medlemskontingenten. Den kende, med fylkes- og lokallag stort for gjensidig nytte, hvis vi sjon: er viktig den også. Kontingent - som jobber med konkrete natur- bare klarer å lære av hverandre, — For det første ønsker vi oss pengene er de beste og sikreste og miljøsaker rundt om i landet. sier Haltbrekken.

Landsmøte for vindmøller …og CO2-rensing

I en uttalelse fra Naturvern for bundets landsmøte heter det at forbundet Landsmøtet nyanserte Naturvernforbundets motstand mot gasskraftverk. ser positivt på vind kraft utbygging, men at det må gjen nomføres analyser Den generelle skepsisen mot gasskraft ble tonet ned, og møtet valgte av hvor godt egnet de enkelte prosjektene er. Analysene må ta å kreve at utbyggerne ”pålegges å skille ut og deponere CO2-utslippet utgangspunkt i sentrale miljøkriterier, heter det i uttalelsen. dersom de velger å bygge”.

24 | Miljøjournalen | Nr. 7 | 2005 Ferskere vann kan stanse strømmene i Nord-Atlanteren Nord-Atlanteren med Norskehavet har de siste førti årene blitt merkbart ferskere på grunn av smel- tet pol-is og økt nedbør. Fortsetter utvanningen i samme tempo kan dette føre til at Golfstrømmen stopper opp om 200 år, viser beregninger.

TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN havet samt Grønland. Dette van - [email protected] net er en del av et naturlig krets - løp for alt ferskvann på jorda, men Det er norske Cecilie Mauritzen som Mauritzen og Curry omtaler ved Meteorologisk institutt og i dag som et system i ubalanse. amerikanske Ruth Curry ved Uba lan sen ser man blant annet på Woods Hole Oceanographic Insti - at nedbøren har økt, breer har tution som sammen har beregnet smeltet, havisen er tynnere og hav - hvor mye ferskvann som har nivået øker, samtidig som havet strøm met inn i Nord-Atlanteren blir ferskere. de siste 40 årene. Forskningen har Curry og Mauritzen publisert i det Det store avviket svært anerkjente vitenskapelige Innstrømmingen av ferskvann til tidsskriftet Science, og de har også Nord-Atlanteren var spesielt stor fått bred omtale i Nature. Mens på syttitallet, da masser av pol-is Miljøjournalen intervjuer Mau - fra Arktis ble blåst ut gjennom ritzen ringer VG, og senere samme Fram stredet og ned i farvannet dag Dagbladet. Hva er så opp - mellom Grønland og Skottland siktsvekkende med for mye fersk - der den smeltet. Fra før av er hen - Forsker Cecilie Mauritzen har nylig publisert banebrytende havforskning i anerkjente vann i nord? delsen kjent som det store avviket Science. (Foto: Elisabeth Kirkeng Andersen) i saltholdigheten (the great salinity 76 millioner supertankere anomaly) for Nord-Atlanteren, da Havforskere og klimaforskere har havet ble merkbart ferskere på dype sirkulasjonen i gang. Med mye ferskvann i nord, en annen lenge visst at saltholdigheten i det te tidspunktet. Mauritzen og for mye tilførsel av ferskvann blir er forandringene i vannmassene i Nord-Atlanteren har blitt lavere, Curry viser at av viket var mye vannet for lett og sirkulasjonen tropiske strøk. og dermed har de teoretisert at år - større enn tidligere antatt. forstyrres. — Forandringer her vil påvirke saken må være høyere innstrøm - — Dersom isen hadde smeltet — Med samme utvannings - koblingene mellom hav og atmos - ming av ferskvann til havet. i Norskehavet i stedet, ville vi nok tempo kan Golfstrømmen stoppe fære, som er sterkest i tropiske Mauritzen og Curry er imidlertid absolutt merket det på Golf - opp om 200 år, sier Mauritzen. strøk. Dette er en vel så viktig kli - de første som har beregnet akku - strømmen, sier Mauritzen. Hun påpeker imidlertid at matisk konsekvens av endret hav - rat hvor mye ferskvann som har dette er bare én konsekvens av for sirkulasjon, sier Mauritzen. strømmet inn for å gi havet den Golfstrømmen stopper opp? saltholdigheten det har i dag: Golfstrømmen bringer varmt og 19.000 kubikkilometer ferskvann salt vann oppover fra tropene mot på 40 år. Det er mer enn tre gang - våre områder. Den er del av et er det årlige utløpet av ferskvann stor skala strømsystem som ut - fra Amazonas-elven eller omtrent veksler vann mellom høye og lave 76 millioner supertankere fullastet breddegrader. Endringer i dette med vann. sirku lasjonssystemet kan påvirke — Utvanningen er i en stør - klima. Blir det for lite salt i nord - relses orden på fem ganger mer områdene kan det bremse ned enn antatt, sier Mauritzen. den dype returstrømmen av kaldt vann til tropene. Ubalanse i ferskvannets Nord-Atlanteren og Norske - krets løp hav et er kritiske deler av denne Ferskvannet som hoper seg opp i pro sessen, siden vannet på vei opp På figur 1 ser vi vannmassene i Nord-Atlanteren på sekstitallet, sammenlignet med Nord-Atlanteren kommer fra ned - mot Nordpolen blir kaldere og vannmassene i Nord-Atlanteren på nittitallet på figur 2. De røde og brune fargene på bør, pol-is og smeltevann fra pol - tyngre, synker ned og holder den vannet i figur 1 viser saltere vann, mens de blå og lilla fargene på vannmassene i figur 2 viser ferskere vann.

Nr. 7 | 2005 | Miljøjournalen | 25 DEBATT Solenergisamfunnet er nærmere enn vi tror

kom mersielt lønnsom. Det finnes en rekke Solcelleanlegg til forsyning av det sentrale innlegg pilot-anlegg, og flere skal bygges i årene elektrisitetsnettet kan også få betydning for fremover, blant annet i Egypt, India og i flere utviklingsland. Rike industriland må sørge for solrike stater i USA. at teknologien forbedres og prisene blir lavere. Solceller leverer elektrisitet fra små og store Foregangs landene Tyskland og Japan har anlegg, både frittstående og i tilknytning til forsterket teknologiutviklingen og elektrisitetsnettet. I områder uten elektrisitets - prisnedgangen for solceller i verden ved hjelp nett, for eksempel i store områder i utviklings - av støtteordninger. Dette stimulerer også norsk land, er solcelleanlegg et konkurransedyktig solcelleindustri, som har bestillinger for flere alter nativ. Et problem som bremser utbyg ging - år fremover. en her, er mangel på penger. Dessuten er myn - I områder med god solinnstråling og lite dig heter og deres bistandspartnere ofte opp - skyer er prisen på elektrisitet fra solceller nede tatt av konvensjonelle, sentraliserte løsning er, i rundt 1,40 kr per kWh fra større anlegg eller velger dieselaggregater av gammel vane. tilknyttet elektrisitetsnettet. Elektrisitet fra sol - KIRSTEN ULSRUD Samfunnsgeograf med hovedfag om solenergi i fattige Det hender for øvrig at solcelleanlegg fore - celleanlegg er i dag blitt kommersielt lønn som land trekkes også der det finnes billigere alternativer. i Japan, der strømprisen er ca. kr. 1,50 pr En del indiske bønder skaffer seg solcelleanlegg kWh. I mer skyet klima blir prisen per kWh Solenergi er ett av alternativene som kan bidra til vannpumping selv om de har elektrisitet til - høy ere, og batterier øker også kostnadene. Et til at verden får en energiforsyning uten miljø - gjengelig. Solenergi gir dem en mer pålitelig pris fall på ca. 4 % i året forventes å fortsette, problemer. Solenergi blir ofte pekt på som en en ergi forsyning enn nettet, ikke minst under men en flaskehals er i dag tilgangen på godt dyr løsning som hører hjemme langt inne i hete bølger. Solcelleanlegg gir dessuten et stille, nok renset silisium til produksjon av solceller. frem tiden et sted, men den er i dag faktisk rent og lettvint alternativ til dieselaggregater. Inntil problemet er løst, kan prisnedgangen kom mersielt lønnsom på flere områder. Lønn - I tillegg til vannpumping, brukes solceller i ut - fla te ut. Silisium er jordas vanligste grunnstoff, somheten kommer an på hvilke varianter av viklingsland til internettkiosker, lys og utstyr og man leter etter billigere måter å utvinne det solenergiteknologi vi ser på, hvor god solinn - på små sykehus, skoler, kontorer og serverings - på. stråling det er der teknologien brukes, hvilke steder. Videre brukes de til telefonnettverk, Solcelleanlegg utgjør foreløpig bare litt over alternativer som er tilgjengelige på et sted og små kraftverk og husholdningsanlegg til lys, en promille av verdens elektrisitetsproduksjon, hvor høye energipriser det er i ulike land. Eta - radio, mobiltelefon og fjernsyn. og rundt en trettiendedel av den energi - blerte energikilder har forøvrig kunstig lave mengden solfangere bidrar med, men bruken pris er i mange tilfeller, på grunn av mer eller øker stadig raskere. I 2003 var det en vekstrate min dre synlige støtteordninger og støttespillere. på 34 % i installering av solceller, og veksten I tillegg avspeiles ikke samfunnets miljøkost- i 2004 var på hele 62 %! nader gjennom energiprisene. Etablerte vaner To promille av Norges areal dekket av sol - og kunnskaper i samfunnet hemmer også ny celler ville produsere like mye elektrisitet som og ukjent teknologi, og reguleringer er ofte det brukes i landet i dag. Det ville kreve bedre dårlig tilpasset. lagringsmåter for energi og lavere priser, men De to hovedtypene av solenergi er solvarme - viser at det er et potensiale for bruk av solceller teknologi, som bruker varmen fra sola, og sol- også her. Vi kan starte med å følge Sveriges celler, som bruker lyset fra sola. Begge kan bru - eks em pel med å sette av 100 millioner kroner k es til elektrisitetsproduksjon, men solvarmen til støtteordninger for bedrifter som legger sol - kan også brukes direkte til oppvarming, avkjøl - celler på taket. Vi kan også la oss inspirere av ing og ventilasjon, samt avsalting og destil - Sveriges bruk av solfangere for oppvarming av lering av vann. En av de kommersielt lønn - vann og bygninger. somme variantene av solvarmeteknologi er sol - I tillegg til å ta i bruk mer solenergi hjem - fangere, som gir oppvarming av vann og luft me, bør Norge bidra til et nytt og verdensom - til husholdninger og industri. Solfangere bidrar spennende samarbeid om energiteknologi, der i dag mer til energiforsyningen i verden enn rike industriland støtter utviklingslands initia - vind kraft. tiver innen nye fornybare energikilder på en Solvarmekraftverk med store, buede speil helt annen måte enn de gjør i dag. Slik kan vi som følger sola automatisk og konsentrerer bidra til en ny giv i klimasamarbeidet, der land To promille av Norges areal dekket av solceller ville sol varmen, produserer damp som driver tur - produsere like mye elektrisitet som det brukes i som i dag er motvillige, vil bli med fordi de biner. Denne teknologien er foreløpig ikke landet i dag, sier Kirsten Ulsrud i dette innlegget. har fordeler av å delta.

26 | Miljøjournalen | Nr. 7 | 2005 KORT SAGT kort sagt

Gasskraft bergartene under havbunnen i da Miljøjournalen gikk i trykken. Naturkraft sine planer om å byg - Statkraft skal bygge nok et minst 5 000 år, og trolig mye ge gasskraftverk på Kårstø skri - gasskraftverk i Tyskland. lenger, melder forskning.no. Kledd av der fram. Siemens har fått tildelt Kraftverket skal plasseres uten Flere tusen millioner tonn CO2 Den norske stat har gått på nok kontrakt for bygging og vedlike - for Köln, og har etter en prislapp kan trolig lagres her. en regnskogsblunder. Tropisk hold av selve verket, og i den på 400 millioner euro, nesten tømmer som ikke er godkjent av forbindelse uttaler Natur kraft: 3,2 milliarder kroner, melder Vindmøller staten, er brukt til panel i Bor - ”Dette kraftverket representerer Dagens Næringsliv. gar ting lagmannsrett i Oslo. det beste av hva markedet kan Retten har vegger i fire etasjer tilby, og er tilrettelagt for even - CO2-deponering smykket med regnskogpanel av tuell senere tilkobling av utstyr British Petroleum (BP) plan - afrikansk mahogni, melder NRK. legger å bygge et kraftverk som Dette er tredje gang staten selv for behandling av CO2 når dette er gjort kommersielt tilgjeng - skal omdanne naturgass til hyd - blir tatt i å bruke regnskogs - elig”, skriver Dagsavisen. ro gen og karbondioksid. Hydro - tømmer på ett år. genet skal bli til elektrisitet,

mens CO2-en skal føres ned i oljefeltene i Nordsjøen for å få opp mer olje herfra. Kraftverket

blir dermed CO2-utslippsfritt. Prosjektet er beregnet til å lagre Hydro vil bygge 100 vindmøller

1,3 millioner tonn CO2 i året, offshore på østkysten av Eng - samt gi kraft til 250 000 hjem i land. Prislappen vil bli på 2,5 Storbritannia, skriver Reuters. milliarder kroner, skriver Dagens Næringsliv. Ferdig utbygd vil de (Foto: Naturkraft) (Foto: Australske Stanwell Corporation, 100 vindmøllene kunne produ - Statoil har søkt om konsesjon for eid av myndighetene i den aus - sere 1 TWh per år, nok til å dek- å bygge et gasskraftverk på tralske delstaten Queensland, ke elektrisitetsbehovet til Mong stad i Hordaland. Verket har sammen med oljeselskapet 175 000 britiske husholdninger. skal produsere varme til olje - Shell bestemt seg for å bygge et Samtidig vil prosjektet kunne er - raffineriet på Mongstad og elek - kullgassifiseringsanlegg med statte kraftproduksjon fra kull - trisitet til Trollfeltet. Informa - kraftproduksjon. Anlegget skal kraftverk og gi en reduksjon på sjonssjef i Statoil, Rannveig bygges med CO2-fangst og mer enn 700 000 tonn CO2, sier I India har indiske kvinner lagt Stangeland, mener selskapet deponering, det vil si at kull - leder for Ny energi-enheten i seg til å strippe i regnskogen for legger opp til et miljømessig kraftverket blir CO2-utslippsfritt Hydro, Andrea Bech Gjørv. å hjelpe kriminelle som driver godt prosjekt, ved at Mongstad og dermed ”rent”, melder Zero. Britiske støtteordninger til forny - ulovlig tømmerhogst. Visstnok får en mer effektiv energifor - bar energi er avgjørende for at blir politiet så flaue og/eller syning og energieffektiviteten av pro sjektet skal bli lønnsomt, distraherte av strippingen, at brenselet er stor. Statoil plan- mener Gjørv, som er kritisk til at kvinnenes medsammensvorne Norge fortsatt ikke har slike kan hogge ned regnskogs - legger ikke å håndtere CO2-ut - slip pene fra gasskraftverket, støtteordninger på plass. tømmer for fote, uten å frykte melder Aftenposten. arrestasjon. Rovdyr — Det har vist seg å være tøft å Det norske storting har vedtatt å Gråfjellhannen er funnet død. forholde seg til disse kvinnene, Hans make ble skutt ved en feil i sier en talsmann for myndig - gi gratis CO2-kvoter til gasskraft - verkene de neste tre årene. Det forbindelse med vinterens ulve - hetene i regnskogen i Jharkand jakt. En ulv er også påkjørt av til Hindustan Times. betyr subsidierte CO2-utslipp for gasskraftverk til nærmere tre toget i Oslo. I Hedmark er to — Det har nesten blitt vanlig at mil liarder kroner, dersom gass - Ny forskning fra Norge viser at bjørner drept uten fellings - de stripper, fortsetter den kraftverkene på både Mongstad, store mengder karbondioksid tillatelse, men i nødverge, fortvilte tjenestemannen. Kårstø og i Midt-Norge blir en kan lagres i porøse bergarter hevder de som skjøt. Samtidig Miljøjournalen anbefaler de realitet, skriver Aftenposten. under havbunnen på Trøndelags - har myndighetene gitt fellings - indiske myndighetene å sende – Galskap, kommenterer leder i plattformen. Nye beregninger fra tillatelse på to andre bjørner i inn kvinnelige tjenestemenn Norges Naturvernforbund, Lars Norges geologiske undersøkelse henholdsvis Nord-Trøndelag og som ikke bryr seg om kvinnelige Haltbrekken. viser at lagret CO2 vil holde seg i Oppland. Ingen av dem var tatt strippere.

Nr. 7 | 2005 | Miljøjournalen | 27 B-BLAD ETTERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING RETURADRESSE: MILJØJOURNALEN, BOKS 342 SENTRUM, 0101 OSLO Miljøjournalen | Nr. 7 | 2005 Bomringen virker! Bomringen rundt Tønsberg har ført til en drastisk nedgang i trafikken inn til byens sentrum. Flere tar buss, går eller sykler. I tillegg har varehandelen i byen fått et oppsving, tross færre biler.

TEKST: KRISTIAN S. AAS rundt 50 000 [email protected] bil er skulle pas - sere inn til sen - Trafikken inn til Tønsberg sent - trum i døgnet. rum sank med 16 prosent da Per utgangen av bom ringen rundt byen ble opp - juni var den rettet i fjor. Handelsstanden var gjen nomsnittlige skeptisk, og så for seg synkende døgntrafikken handel og tomme butikklokaler. 44 250 biler, Men tross nedgangen i trafikken ifølge Statens har handelen og aktiviteten i veg vesens blad sentrum holdt seg høy. Vegen og Vi. — Fortsetter Mer buss, sykkel og føtter trenden med så Busstrafikken inn til Tønsberg har mye lavere tra - økt med åtte prosent. Samtidig har fikk og inntekt andelen gående og syklende økt enn forventet, kraftig. Med færre biler i sentrum kan det bety blir det tryggere å sykle og gå, og høy ere pris og rask ere å ta bussen. Samtidig blir lengre innkrev - Trafikken i Tønsberg har gått drastisk ned etter innføringen av bomring i byen. (Foto: Statens vegvesen) det bedre forhold for de som fak - ingstid enn de tisk trenger bilen, påpeker Inger- 15 år som er be - Britt Zeiner, leder i Tønsberg regnet, sier Sig - Hand els stands Forening. mund Aasly, direktør i Tønsberg men er de. komme fram, og at det skal være — Mange flere av de som Hovedvegfinans, til samme blad. — Vi har svært lite til felles gratis. Vi står derimot for en helt arbeider i sentrum, kjører nå buss Trafikksvikten har ført til en med de bommotstanderne som annen politikk, sa SVs Lars eller tog. Det frigjør parkerings- inntektssvikt på nesten 40 prosent kjører rundt i de feiteste bilene. Egeland til NRK før folkeav - plasser for de som er i sentrum og i forhold til budsjettet. Tidligere i De ønsker at det skal være lett å stemningen. handler. Alle undersøkelser viser år ble det holdt folkeavstemning at de som er i sentrum kortest tid, i Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme handler mest, sier Zeiner. kommune om å utvide bom - Hun tror ikke at et bedret miljø penge prosjektet til også å skulle Globale klimaknipsere i sentrum som følge av færre biler betale en ny forbindelse mellom har hatt nevneverdig innvirkning byen og Nøtterøy. Dette ble ned - Så du Magnum-bildene fra British Councils klimautstilling i på at varehandelen har økt. stemt, rundt to tredeler av velger - Miljøjournalen 5-2005? Ved en feil hadde navnet på — Jeg tror de som handler, ne sa nei til dette. fotografene falt ut. Vi beklager. Her er navnene, bilde for bilde: stort sett kjører bil. En under- Mange motstandere søkelse som ble foretatt i fjor, viser Kenya: Alex Majoli. at bilister handler for langt mer Både lokale miljøvernere og bil - California: Constantine Manos per person enn kollektivtrafi - skep tiske politiske partier er mot - India: Donovan Wylie kanter, syklende og gående. Det standere av bomringen i Tønsberg, Marshall-øyene: Chris Steele-Perkins er naturlig, fordi da slipper du å sammen med Fremskrittspartiet Sør-Afrika: Alex Webb bære varene inn og ut av busser og bilinteresseorganisasjoner, men Kina: Nicos Economopoulos og tog, sier Zeiner. med en helt annen argumentasjon. Inntektene fra bomringen går til Utstillingen NorthSouthEastWest sto på Rådhusplassen i Oslo 5000 færre biler vegutbygging, som vil legge til ret - fram til 14. juni. Nettversjonen av utstillingen finnes på Prognosen for bomringen tilsa at te for økt biltrafikk i fremtiden, www.britishcouncil.org/science-climate-exhibition.htm

28 | Miljøjournalen | Nr. 7 | 2005