296 28. okt. – Muntlig spørretime 1998

Møte onsdag den 28. oktober kl. 10 drapstruslar, forsøk på eldspåsetting av lærarane sine bustader, knivtruslar og grov munnbruk blir skildra. Det- President: Kirsti Kolle Grøndahl te er noko vi ser mange stader og i eit stadig aukande om- fang. D a g s o r d e n (nr. 8): Mitt spørsmål er: Kan og bør vi akseptere dette? Mitt og Høgre sitt svar er eit klart nei, og eg vil spørje statsrå- 1. Spørretime den: Er han einig i den vurderinga? Og dersom han er - muntlig spørretime det: Kva konkret vil statsråden gjere for å bøte på dette? - ordinær spørretime (nr. 2) 2. Referat Statsråd Jon Lilletun: Representanten Løvik og par- tiet Høgre og Regjeringa er heilt einige om at det sjølv- Presidenten: : Den innkalte vararepresentant for Ro- sagt ikkje kan aksepterast. Problemfeltet er samansett, og galand fylke, Helge Solum Larsen, har tatt sete. det er stort. Eg har lyst til å streke under at dette er unnta- ka og ikkje regelen, men unntaka er så alvorlege at sjølv- Valg av settepresident sagt må det likevel gjerast noko i forhold til dette. Regjeringa har sett i gang ei rekkje tiltak. Ein av dei Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en tinga som har vist best resultat så langt, er arbeidet med settepresident for Stortingets møte i dag – og anser det konfliktråd, som no blir trappa opp og prøvt ført over til som vedtatt. fleire og fleire skular på ungdomsskuletrinnet – som var Presidenten ber om forslag på settepresident. det opphavlege – og no òg over til dei vidaregåande. Vi trur at skal vi løyse dette problemet, vil vi måtte få elev- Tom Thoresen (A): Jeg foreslår Bjarne Håkon Hans- ane med på lag. Vi må skape ei vedkjenning på skulen sen. som gjer at ein felles gjer noko med dette, for igjen: Det er unntaka på skulen som står for den typen åtferd. Presidenten: Bjarne Håkon Hanssen er foreslått som Eg har registrert det same som representanten Løvik, settepresident. Andre forslag foreligger ikke, og Bjarne og har invitert lærarorganisasjonane til eit møte den 5. Håkon Hanssen anses enstemmig valgt som settepresi- november der dette skal drøftast. Den meldinga som dent for dagens møte. Stortinget har bede om når det gjeld lærarrekruttering, vil òg omhandle dette. I tillegg til det vil eg vise til eit viktig arbeid med kontaktverksemd som Oslo er i gang med, Sak nr. 1 der kvar skule har ei kontaktordning med politiet, som Spørretime har vist seg å fungere på ein god måte. Det er altså ikkje – muntlig spørretime eitt svar, men mange svar, og vi erkjenner at vi har ikkje – ordinær spørretime alle.

Petter Løvik (H): Den 19. november i fjor tok eg opp Muntlig spørretime omtrent same spørsmål med same statsråd, og bakgrun- Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse nen var då Lærarlaget si gransking, som for så vidt viser fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings- at det vi snakkar om, er unntak. Men 24 pst. av lærarane medlemmer vil møte til muntlig spørretime. har vore utsette for vald – det gjeld både ungdomstrinnet – statsråd Peter Angelsen og barnetrinnet – og 48 pst. av lærarane meiner at skulen – statsråd Kåre Gjønnes ikkje gjer nok. Også då sa statsråden at dette er ei viktig – statsråd Jon Lilletun og samansett sak, og det er ganske pussig at statsråden – statsråd Guro Fjellanger stort sett hadde dei same løysingane då: eit møte og ei De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi stortingsmelding. Då skulle det vere eit møte veka etter, er klar til å starte den muntlige spørretimen. ein erfaringskonferanse der desse spørsmåla skulle takast En del representanter har meldt seg på forhånd med opp. Dessutan blei det sagt at det skulle komme ei stor- ønske om å få stille spørsmål. De representanter som i til- tingsmelding om spesialundervisning våren 1998. Kva legg ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. – Takk. som kom ut av konferansen, veit eg ikkje, men eg veit Vi starter med første hovedspørsmål, fra representan- kva som kom ut av stortingsmeldinga – det kom absolutt ten Petter Løvik. ingenting konkret ut av denne når det gjeld vald mot læ- rarane. Eg håpar derfor at både møtet og stortingsmeldin- Petter Løvik (H): Eg vil stille eit spørsmål til statsråd ga som statsråden no seier vil kome, denne gongen vil Lilletun. gje noko langt meir konkret enn det statsråden lovde for Ein god skule vil vi alle ha. Noko av det viktigaste for eit år sidan. å få til ein god skule er gode og motiverte lærarar, og for å få ein god motivasjon er eit godt arbeidsmiljø heilt sen- Statsråd Jon Lilletun: Det er slett ikkje rett at det tralt. Då er det litt betenkjeleg når vi igjen les om aukan- ikkje er kome noko ut av det. For det fyrste er det opplagt de vald mot lærarar, seinast i Glåmdalen 23. oktober, der at det å føre spesialundervisningskompetanse nærare elev- 1998 28. okt. – Muntlig spørretime 297 en og nærare skulen er til hjelp for læraren. Vidare var på Statsråd Lilletun har sammen med helseministeren det tidspunktet den fyrste runden med konfliktråd ikkje stoppet undervisningsprogrammet om samliv og seksua- evaluert. No er den evaluert, og saka vert opptrappa i sam- litet. Det er Helsetilsynet, Regjeringens eget fagorgan, arbeid mellom Justisdepartementet og Kyrkje-, utdan- som har hatt det faglige ansvaret for dette programmet. nings- og forskingsdepartementet. Men eg ville vere altfor Mange ulike faggrupper med høy kompetanse har med- enkel i mine svar dersom eg lèt som om det ikkje er ein virket under utarbeidelsen av det, også pedagoger. Det er langvarig prosess som ligg bak den utviklinga vi har hatt i underlig at statsråden griper inn og foretar en politisk skulen – ein prosess som byggjer på mange overordna vurdering av dette undervisningsmateriellet og ber om en samfunnsforhold. Det er ikkje gjort på eitt år! Vi er godt i ny faglig vurdering fra Høgskolen i Agder. gang med dette arbeidet, men eg kan ikkje stå her og gje Hva er det med dette undervisningsmateriellet som eit svar. Likevel: Det er gjort ein god del ting i denne saka virker støtende på statsråden (presidenten klubber), og sidan representanten Løvik fyrste gong tok dette opp. hvorfor har han valgt én enkelt annen faginstans fremfor alle dem som har vært med på dette programmet? Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Bjørn Hernæs. Statsråd Jon Lilletun: Dette informasjonsmateriel- let om samliv er laga av Helsetilsynet til bruk bl.a. på Bjørn Hernæs (H): Det er vanskelig ikke å oppfatte helsestasjonar for ungdom. Hovudsiktemålet har såleis statsråden som at han forsøker å bagatellisere et meget ikkje vore å lage eit materiell til bruk i skulen. Det har li- alvorlig problem. Når han sier at dette er unntaket og kevel vorte gjeve tilbod til skulane om å nytte det i un- ikke regelen, minner det meg om fengselsdirektøren som dervisninga. Dette gjorde det naturleg med ei fagleg vur- i en situasjon med svært mange rømninger sa at man ikke dering frå Kyrkje-, undervisnings- og forskingsdeparte- måtte glemme at flesteparten av fangene tross alt satt mentet si side, særleg sidan ein statleg etat har produsert inne! Hvis statsråden er fornøyd med den typen utsagn, materiellet. Min fyrste reaksjon var difor at her måtte ein kan man selvfølgelig komme ganske langt. få ei uavhengig fagleg og pedagogisk vurdering. Avde- Poenget er altså at det hardner til, det sier også de lo- linga i departementet har bede Høgskulen i Agder, som kale avisene på små steder. Dette er et problem som man har eit breitt fagmiljø, om å gjere ei slik vurdering. må ta på alvor, og noe av det man nå må diskutere, er om No ligg det føre ei god og grundig vurdering frå Høg- skolen skal få tilbake sin rett til å gripe hardere inn mot skulen i Agder. Denne vurderinga peiker på at materiellet umulige elever. Vold mot elever og vold mot lærere kan har mange positive sider, bl.a. at ein presenterer temaet vi ikke akseptere. med humor og glede og på ein ungdommeleg måte. Men Vil departementet nå vurdere å ta opp igjen Høyres det vert også trekt fram svake sider ved opplegget som forslag om å gi kommunene anledning til å fastsette re- undervisningsmateriell i skulen. Eg har merka meg vur- glement som igjen gir rektor anledning til å vise ut de deringa og har ut frå denne bestemt fylgjande: Eg fylgjer elevene som ikke oppfører seg slik som man må forlange den samstemte vurderinga frå Høgskulen i Agder om å som et absolutt minimum for å kunne drive undervisning heve aldersgrensa for undervisningsvideoen til 15 – 16 år i norsk skole? – dvs. det som før var 9. klasse, no 10. klasse. Departe- mentet ser at det er behov for relevant undervisningsma- Statsråd Jon Lilletun: Etter mitt syn er dei lovene og teriell om samliv for dei lågare klassetrinna, og vi fylgjer reglane som gjeld i dag, gode nok til at ein kan gripe inn dette opp i den nye handlingsplanen for uynskt svanger- – og det er altså ikkje eit forsøk på å bagatellisere. Men skap og abort. Det vil verte laga materiell innanfor områ- eg synest det er viktig at vi held fast på at dei unntaka det samliv og seksualitet for å oppdatere undervisnings- dette gjeld, ikkje får lov å skape eit bilete av norsk skule personalet. Det må også utarbeidast ei pedagogisk rettlei- som ein skule der fyrst og fremst vald dominerer. Men ing til videoen, slik at det vert enklare for skulen å nytte samstundes er det ikkje slik at eg lèt som om problemet filmen i undervisning. Dette bør verte ei rettleiing for ikkje eksisterer. Tvert om er vi i fullt arbeid med det. Vi både lærarar og elevar. I rapporten frå Høgskulen i Agder har den lovgjevinga som skal til. Samstundes er det ikkje vert det føresett at det vert laga ei rettleiing før materiel- noka løysing å gå tilbake til spanskrøyret, dersom det er let vert teke i bruk i skulen, slik det òg var planlagt av det som ligg i representanten Hernæs sitt forslag, men det Statens helsetilsyn. Høgskulen i Agder peiker på at CD- er faktisk å gå via sosialpedagogisk arbeid. Og ein ting spelet har fleire svake sider, både når det gjeld innhaldet som eg trur vil vere nyttig, er å få nye yrkesgrupper inn i generelt og innhaldsnivået i høve til alder. Departementet skulen. Læraren er fyrst og fremst utdanna som pedagog, ser ikkje på spelet som eigna til undervisningsopplegg i for å undervise. Eg trur vi òg treng andre sosialpedago- skulen. Det kan derimot vere betre eigna for små grupper giske yrkesgrupper som kan førebyggje den typen pro- i tilknyting til arbeidet ved helsestasjonar, slik det òg vert blemåtferd. slått fast i rapporten frå Høgskulen i Agder.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål. Anneliese Dørum (A): En gruppe under Kirkerådet har sett dataspillet og vurdert det positivt, til bruk i kon- Anneliese Dørum (A): Jeg vil få stille et spørsmål til firmantundervisningen. Norsk læremiddelsentral, som kirke-, undervisnings- og forskningsministeren. har vurdert dataspillet og anbefalt det for distribusjon i 298 28. okt. – Muntlig spørretime 1998

Norden, er også et av våre fagorgan, slik at den faglige av dei tunge pedagogiske miljøa her i landet om å gå vurderingen burde være solid. gjennom det, og har fått ein rapport. Det er den rapporten Det er skremmende å høre at man vil heve aldersgren- eg som statsråd bruker i forhold til korleis eg tilrår dette sen. Da er det jo for sent! Man må ta utgangspunkt i ung- brukt – om eg vurderer det eigna til bruk i skulen. Det er dommens egen situasjon. heilt rett det representanten Konglevoll seier, at ein treng Er det den enkelte statsråds livssyn som til enhver tid tidleg undervisning. Derfor har vi òg sagt at vi vil lage skal gjelde for seksualundervisningen? Jeg er kjent med meir materiell som passar til læreplanen på dei lågare ni- statsrådens grunnsyn, og har også hørt familieminister våa. Men det vi òg seier når det gjeld denne videoen, er Valgerd Svarstad Haugland si at ekteskapet er en gudvil- at vi er einige i den vurderinga som ligg til grunn for ei let ordning til beste for barn og voksne. Er det et slikt einstemmig tilråding frå høgskulen, at den passar best i snevert syn, som ikke alle deler, som skal være utgangs- den høgste klassen i ungdomsskulen. Vi har eit heilskap- punktet for informasjon til unge mennesker, eller skal det leg pedagogisk syn på dette, og eg viser trygt til det ma- være de helsefaglige og etiske vurderinger som skal gjel- teriellet som ligg føre. de? Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål. Statsråd Jon Lilletun: Det er eit breitt syn som skal gjelde. Og når det gjeld undervisningsopplegg som er la- Øyvind Korsberg (Frp): Jeg har et spørsmål til stats- ga, er det heilt relevant å få det vurdert i forhold til alder råd Fjellanger. og i forhold til føremålstenleik i undervisning i skulen Regjeringen ved statsråd Fjellanger har oppnevnt et kontra i mindre grupper. Dersom ein ynskjer det brukt i utvalg som skal utrede et system med kvoter for utslipp konfirmantundervisninga, har ein fullt høve til å kjøpe av klimagasser. En eventuell klimaavtale med kvotehan- dette spelet frå Helsetilsynet. Vi har fått ein gjennom- del ville kunne få alvorlige økonomiske konsekvenser gang i forhold til alder og ein del anna. Det er fagavdelin- for norsk industri og næringsliv, og derfor reagerer vi i ga hos oss som har hatt kontakt med høgskulen når det Fremskrittspartiet kraftig på at verken NHO eller Pro- gjeld den rapporten som er laga. Den er grundig, den er sessindustriens Landsforening er representert i dette ut- brei, og det er tilrådingane der – som er einstemmige – valget. Og da er mitt spørsmål til statsråden: Hvorfor er som vi i stor grad fylgjer opp. Når ein går inn og ser på ikke organisasjonene for arbeidsgivere og arbeidstakere opplegget og les det i høve til den rapporten som er laga, med i dette utvalget, slik at man forsikrer seg om at hen- trur eg at det at det kjem i det som før var 9. klasse, som synet til norske bedrifter og tusenvis av arbeidsplasser no er 10. klasse, vil vere ei god løysing på denne saka, og blir ivaretatt på en best mulig måte? eg føler meg heilt trygg for at her vil (presidenten klub- ber) … Statsråd Guro Fjellanger: Regjeringen har både et- ter eget forslag i klimameldingen, i oppfølging av Kyoto- Presidenten: Synnøve Konglevoll – til oppfølgings- avtalen og etter Stortingets anbefaling utnevnt et kvote- spørsmål. utvalg. Det har vi utnevnt i tråd med det Stortinget bad om, nemlig et utvalg med fagpersoner. Vi har ikke opp- Synnøve Konglevoll (A): Norsk og internasjonal fattet at det er riktig at dette utvalget skal være et utvalg forskning viser at god seksualkunnskap er nødvendig for bestående av representanter fra ulike miljøer, og derfor er å utvikle en trygg seksuell identitet. Det utsetter debuten, verken representanter fra arbeidsgiversiden, arbeidsta- det forebygger uønskede svangerskap og abort blant un- kersiden eller miljøbevegelsen oppnevnt i kraft av slik ge, det reduserer forekomsten av seksuelt overførbare representasjon. Likevel er det slik at vi syntes det var sykdommer, og det er viktig for å forebygge seksuelle viktig å ha med fagpersoner fra disse miljøene. Derfor er overgrep. Forskning viser også at denne typen kunnskap bl.a. miljødirektøren i Statoil oppnevnt i dette utvalget må formidles i tidlig alder, dvs. i god tid før man blir sek- som fagperson. suelt aktiv. Jeg syns det er naivt å tro at man kan skåne I tillegg til selve dette utvalget som består av fagper- ungdom for kunnskap om seksualitet ved å utsette under- soner, ønsker vi en nær og god dialog både med nærings- visninga i skolen til de er 16 år. Faktisk har 1/3 debutert livet, miljøorganisasjonene og andre som er interessert i før den tid. disse spørsmålene. Derfor har Regjeringen sagt helt klart Videoen og dataspillet har tatt utgangspunkt i de ifra at vi parallelt med dette kommer til å oppnevne en spørsmålene som ungdom fra 13 år og oppover har stilt i referansegruppe hvor alle disse interessene blir represen- den såkalte SUSS-telefonen, en grønn linje der ungdom tert, nettopp for å sikre at interessene blir hørt, og for å kan spørre om sex og samliv. Materiellet er også utprøvd sikre en god dialog med dem. og utviklet i samarbeid med ungdom. På hvilket grunnlag har statsråden valgt å trekke i tvil ikke bare den faglige Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker statsråden for kompetansen til Helsetilsynet, men også erfaringene svaret. Når man oppnevner et utvalg med fagpersoner, blant ungdom som dette materiellet er rettet inn mot? vil jeg jo minne statsråden om at det både innenfor NHO og Prosessindustriens Landsforening er betydelig faglig Statsråd Jon Lilletun: Statsråden har ikkje brukt sitt ekspertise når det gjelder spørsmålet om kvotehandel. Og personleg syn i forhold til dette. Statsråden har bedt eit jeg vil bare spørre statsråden til slutt: Er det ikke noen 1998 28. okt. – Muntlig spørretime 299 mulighet for at NHO og Prosessindustriens Landsfore- blitt gjort kjent i forskningsmiljøer, fordi Spania har et ning kan komme med i dette utvalget, slik at de er med i negativt forhold til EØS-avtalen på grunn av økonomiske prosessen helt fra starten av? bidrag som nå oppheves? Jeg har enda et tilleggsspørsmål: Om Norge på noen Statsråd Guro Fjellanger: Jeg er ikke det minste i som helst måte nå er utelukket, hva vil Regjeringen ak- tvil om at det både i NHO, i PIL, i LO, i miljøbevegelsen tivt gjøre? For dette dreier seg ikke bare om et ramme- og i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon program, det dreier seg om hele EØS-avtalens mulighe- finnes fagpersoner som kunne bidra i dette arbeidet. Men ter videre. vi har sett det viktig å oppnevne et utvalg som ikke er for stort, og heller ha en referansegruppe som kan jobbe ved Statsråd Jon Lilletun: Frå Spania si side dreier dette siden av dette, slik at alle disse interessene og fagperso- seg heilt klart om å prøve å presse Noreg til noko dei nene blir hørt og blir representert, og at deres erfaringer ikkje er avtaleforplikta til i forhold til overføring av mid- kommer utvalget til nytte. Vi anser oppnevningen av ut- lar gjennom EØS-avtalen, som tek slutt i år. Den vil eg valget som sluttført. Jeg har fått en henvendelse fra NHO ikkje kome nærare inn på. om å supplere utvalget, og den vil jeg selvsagt vurdere. Når det gjeld deltaking i førebuing av program og an- Men jeg ser det som ganske komplisert å ta inn represen- dre ting, vil jo det heile tida vere opp til EU sine eigne tanter fra den siden uten også å supplere utvalget med an- organ. Vi kan ikkje vise til ein rett vi ikkje har. Det vil jo dre. vere litt varierande innanfor dei forskjellige saksområda. Men som eg sa, hadde eg innanfor dette området kontakt Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørs- med dei statsrådane dette gjeld, så seint som fredag, og mål. eg skulle tru at det er rimeleg aktivt til at vi på forskings- området sørgjer for at vi lèt vår røyst høyre, og eg har òg Grete Knudsen (A): Jeg vil stille et spørsmål til kir- inntrykk av at den vert høyrd. ke-, utdannings- og forskningsministeren. Stortinget har tidligere i år bedt Regjeringen arbeide Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål. for Femte rammeprogram i EU, som gjelder forskning. Det spesielle ved dette programmet er at det gjelder avan- Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille spørsmål til miljø- sert teknologi. Statsråden har også i stortingsproposisjo- vernministeren. nen om budsjettet gjort rede for at dette arbeidet pågår. For ca. et år siden hadde vi ganske friske fighter her i Til vanlig sitter Norge med når disse programmene for- Stortinget rundt Kyoto-konferansen og den norske regje- beredes, både fordi vi er bidragsyter og fordi vi er inter- rings rolle som miljøbremse der. Det som stod igjen etter essent. Medfører det riktighet at Norge nå er utelukket og det, var en klar forsikring fra miljøvernministeren om at ikke sitter med og forbereder et program som vi viser in- man i neste runde skulle bidra fra norsk side til å tette itiativ overfor, fordi Spania blokkerer EØS-avtalen på smutthullene som stod igjen etter Kyoto. De skal som grunn av et økonomisk bidrag på et annet område? kjent opp på konferansen i Buenos Aires om noen få da- ger. Det viktigste er å hindre at man skal kunne ha et sys- Statsråd Jon Lilletun: Det er rett det representanten tem for internasjonale kvoteoppkjøp som i realiteten fra- Knudsen seier, at Stortinget har bede oss arbeide for skriver industrilandene ansvar, f.eks. ved at man kjøper Femte rammeprogram, og vi har varsla i St. prp. nr. 1 opp kvoter fra nedlagt russisk industri. For å sikre et slikt korleis vi gjer det. Dei endelege vedtaka i EU i forhold til system må det innføres et tak på hvor mye av industri- dette vil etter dei siste meldingane eg har fått, venteleg landenes kvoter som kan tas ut utenlands. Dette er også verte fatta den 10. eller 11. desember. helt avgjørende for å legge tilstrekkelig press på vestlig Det er opplagt at EØS-avtalen gjev oss rett til full del- industri til teknologisk omstilling. Teknologisk omstil- taking, men den gjev oss ikkje utan vidare full rett til å ling er det avgjørende for å få løst klimaproblemet. Det delta i alle førebuande prosessar i interne organ i EU. kan bare skje i Vesten (presidenten klubber), og det pres- Men eg kan då roe statsråd Knudsen – orsak, represen- set får vi bare hvis det er en grense (presidenten klubber) tanten Knudsen! (Munterhet i salen) Eg veit ikkje korleis for hvor mye som kan tas ut utenlands. Spørsmålet er altså eg skal tolke at folk lo! Då held eg fram – eg seier meg (presidenten klubber): Vil Regjeringen gå inn for et tak? lei for feilsnakkinga: – Seinast på fredag var eg på eit møte mellom EU-ministeren for utdanning og EØS-mi- Presidenten: Presidenten understreker at man må hol- nistrane der dette var eit tema. Og det er heilt opplagt at de seg innenfor taletiden. vi har ingen grunn til å tru at vi ikkje vil få full mogleg- heit til å delta i Femte rammeprogram, og at dei òg vil ta Statsråd Guro Fjellanger: Det er ingen tvil om at imot dei signala som vi har i forhold til det, utan at EØS- det som blir det viktigste i Buenos Aires, er å bringe pro- avtalen gjev oss fulle rettar til å delta i alt indre arbeid i sessen videre. Det betyr først og fremst å få på plass et EU. regelverk for de fleksible mekanismene som sikrer at dis- se ikke blir smutthull. Så har jeg og representanten Sol- Grete Knudsen (A): Jeg har et tilleggsspørsmål: Be- heim noe ulikt syn på hvordan vi sikrer det. Jeg har tyr det da at Norge nå ikke er utelukket, slik som det er skjønt det sånn at representanten Solheim mener at det 300 28. okt. – Muntlig spørretime 1998 bare kan gjøres ved å sette et tak i form av et tall. Jeg me- er nødt til å gjennomføre tiltak her hjemme, og det må ner at det i minst like stor grad kan gjøres ved å sikre at også demonstreres i forhold til protokollen innen 2005. de nasjonale rapportene blir bedre, ved å jobbe for at de Så vi ønsker ikke å gå inn for et tak. ikke skal forenkles, sånn som en rekke land vil, ved å jobbe for at man også i de nasjonale rapportene må be- Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Hallgeir skrive hva man gjør på hjemmebane, og ikke minst ved å H. Langeland. knytte dette opp til det som står i protokollen om at land må ha demonstrert framgang i forhold til å nå forpliktel- Hallgeir H. Langeland (SV): SV får ikkje vera med sene sine innen 2005. Jeg mener at dette sammen med til Buenos Aires, og det synest me jo er leitt, sidan me er full åpenhet om hvem som deltar, både i felles gjennom- den einaste miljøopposisjonen igjen på Stortinget. føring, i den grønne utviklingsmekanismen og i kvote- Eg vil følgja opp litt av det som Erik Solheim tok opp handel, vil være de viktigste bidragene til å hindre smutt- i forhold til dei nasjonale forpliktingane og dei krava ein hull. I tillegg synes jeg det er viktig å understreke at når skal stilla. Det er jo heilt klart kva som står i Voksen- man kjøper og selger kvoter, bør det ikke bare være sel- åsen-erklæringa i forhold til CO2 og 1989-nivå, og eg sy- ger som er ansvarlig hvis det viser seg at man har solgt nest statsråden var noko uklar i sitt svar. Målsetjingane er kvoter som man i og for seg ikke hadde rett til å selge, så langt ikkje følgde opp noko særleg av Regjeringa. men også kjøper bør ha et ansvar. Jeg opplever at disse Energi- og miljøkomiteen sitt fleirtal har slått fast at tiltakene er de mest effektive for å tette smutthull. Noreg må gjennomføra ein monaleg del av forplikting- ane nasjonalt. NU har kravd at regelverket som skal Erik Solheim (SV): Statsråd Lilletun var åpenbart framforhandlast, må ha krav om at kvart land må gjen- noe i tvil om hvem som var i regjering for øyeblikket, og nomføre 85 pst. som nasjonale tiltak. Korleis stiller stats- det kan jeg forstå når jeg hører dette svaret, for her er det råden seg til dette konkrete kravet om 85 pst.? jo avgjort ingen forandring i forhold til foregående regje- ring – snarere er ambisjonsnivået nå i ferd med å bli sen- Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få si at de- ket. Et spørsmål kunne være om Regjeringen vil be Thor- partementet har invitert Stortinget til å stille med fem re- bjørn Berntsen om unnskyldning for de sterke ordene presentanter, og at det er Stortinget selv som bestemmer som i lang tid ble brukt om Arbeiderpartiets miljøpoli- hvem de skal være. Vi er vel også, så vidt jeg vet, blant tikk. Men la nå det ligge. Viktigere er prosessen i Buenos de land som har med oss flest parlamentarikere, og det Aires. I Voksenåsen-erklæringen står det at målsettingen syns jeg er viktig og nyttig. Vi har gode erfaringer med for Regjeringen er at «Norge skal bringe sine utslipp av det fra møtet i Kyoto i fjor. CO2 og andre klimagasser ned til 1989-nivå innen år Jeg tror ikke det vil komme spesielt overraskende på 2005». Det gjenstår å høre hvordan man skal få de vestli- representanten Langeland, når jeg allerede har sagt at jeg ge land, inkludert Norge, til å bringe sine utslipp ned på er imot å sette et tak, at jeg ikke ser den store fornuften i et slikt nivå uten det presset for teknologisk utvikling å sette det taket til 85 pst. Jeg tror ikke det er på den må- som ligger i et tak. ten man faktisk får kontroll med at det handles med reel- Jeg vil gjenta spørsmålet i en litt annen form: Dersom le utslipp, man må ha gode kontrollordninger når det EU eller andre bringer opp spørsmålet om tak i Buenos gjelder selve tiltakene, og begrep om hvem som kjøper Aires, er det slik å forstå at Norge da vil hindre at et tak og selger kvoter. Det er den eneste måten for å sikre at blir innført? det her er reelle kutt vi snakker om.

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg tror ikke vi er enige Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øyvind om det som er målsettingen med møtet i Buenos Aires, Korsberg. nemlig å bringe prosessen videre. Jeg stiller meg undren- de til at man kan mene at den eneste måten å sikre seg Øyvind Korsberg (Frp): I klimaspørsmålet er det mot smutthull på, er å sette tak. Det er ennå ingen som flere og flere forskere både internasjonalt og nasjonalt har kommet med gode svar på hvordan man skal regne ut som er svært kritiske til FNs klimapanel og den påståtte et slikt tak, og det er heller ingen som har kommet med CO2-problematikken. Jeg kan vise til professor Øystein klare formuleringer om hvorvidt det skal være et samlet Nordeng, Svein S. Andersen, Per Anker-Nilssen, Bjørn tak eller et enkelt tak for hver enkelt mekanisme, som Lomberg og også Universitetet i Oslo, som er kritisk til ville medføre et meget byråkratisk og komplisert system CO2-problematikken. uten at taket i seg selv sikrer oss mot at det faktisk hand- Mitt spørsmål til statsråden er da: Bør vi ikke i første les med f.eks. «hot air». Det er langt viktigere å sørge for omgang være varsomme med å sette i gang svært kost- å få på plass mekanismer som f.eks. nasjonale rapporter, bare og usikre tiltak med en såpass lang tidshorisont før full åpenhet i prosessen, full åpenhet om hvem som kjø- vi vet vesentlig mer om klimaspørsmålet? per og selger, og det er ikke tvil om at det må være det viktigste bidraget i forhold til at det her ikke handles med Statsråd Guro Fjellanger: Jeg har lyst til å under- noe det ikke bør handles med. streke at FNs klimapanel er meget bredt sammensatt av Det står faktisk i protokollen at dette skal være et sup- våre fremste klimaforskere globalt. De har uttrykt be- plement, og jeg tar protokollen på alvor. Det betyr at vi kymring for at vi er i ferd med å få klimaendringer som

Trykt 6/11 1998 Forhandlinger i Stortinget nr. 22 1998 28. okt. – Muntlig spørretime 301

(Statsråd Fjellanger) som også er nødvendige for å ivareta de kontrollbehove- resultat av menneskeskapt påvirkning. Vi har ikke råd til ne som vi viser til. å ta sjansen på at de tar feil. Hvis det viser seg at vi får en Så vil jeg gjerne ha sagt at for meg vil det være umu- klimaendring, vil konsekvensene bli svært store. Det er lig å gå til Stortinget med en slik proposisjon uten å være mange som tror at vi som er fra Nord-Norge, da vil bli trygg på at de tiltak som legges inn, sikrer at vi ivaretar velsignet med varmere vær, men det er dessverre ikke det som har med helsesikkerhet og dyrehelsesikkerhet å sånn. Konsekvensene kan bl.a. være at Golfstrømmen gjøre i framtida. Jeg må innrømme at en del av den de- ikke lenger går der den nå går. Spesielt ille vil konse- batten som pågår i media, synes jeg har et rimelig høyt kvensene av klimaendringer kunne være for den fattige støynivå. Men meg, som kjenner disse tre bokstavene delen av verden. Vi vet at det er fare for at det kan føre til EØS rimelig godt fra før, overrasker det ikke! Men det er flere stormer og mer flom. Vi har kort og godt ikke råd til riktig og viktig når vi først beveger oss inn i denne typen å la være å ta disse utfordringene på alvor. Jeg er ikke i saker, at vi sørger for at vi ivaretar det krav på trygg mat- tvil om at i et langt perspektiv vil det også bli langt dyre- varekvalitet som norske forbrukere har, og også ivaretar re i penger. dyrehelsen, som vi har en høy standard på i Norge i dag. Dette har vi allerede forsøkt å legge opp til gjennom Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål. flere kontrollprogram for å dokumentere vår egen stan- dard. Jeg må bare si som landbruksminister at jeg er litt Torstein Rudihagen (A): Eg har eit spørsmål til bekymret over at vi faktisk har oppdaget at det finnes en landbruksministeren. Eg skulle gjerne gje landbruksmi- del sykdommer innenfor vår husdyrbesetning som jeg nisteren eit høve til å klare opp i den forvirringa som er trodde vi var fri for, men som vi altså har oppdaget gjen- skapt om revidert EØS-avtale, den såkalla veterinæravta- nom de kontrollprogrammene vi nå har satt i gang. la. Etter ein intensjon om og ein runde med EU med det formålet å reforhandle avtala – der ingenting skjedde – Torstein Rudihagen (A): Dette er på mange måtar kom Regjeringa att og skapte eit inntrykk av at dei òg ein litt underleg situasjon. Ein har ei kjensle av at i alle meinte at dette var ei god avtale. Og i ei pressemelding fall ein del statsrådar er med på ferda, men protesterer for frå Utanriksdepartementet etter at EØS-komiteen hadde all verda. Statsråd Gjønnes har tidlegare uttrykt at det er fatta sitt vedtak i juli, blei det sagt: ei god avtale. Eg har ei pressemelding frå Landbruksde- «Den nye avtalen sikrer Norges eksportinteresser partementet der Gjønnes strekar under at det ikkje ligg samtidig som den ivaretar hensynet til trygge matvarer noko i den reviderte avtala som hindrar norske myndig- og god dyrehelse.» heiter i å gjere det som trengst for å sikre norske forbru- Det blir vist til at ein del nye nasjonale kontrollpro- karar trygg mat. gram skal utarbeidast, og det står vidare: I den debatten vi nå ser gå føre seg i media, anar ein jo «Disse programmene, sammen med de nye EØS- ei frykt og ei oppfatning i det norske folket om at den nye bestemmelsene, vil gi grunnlag for videreføring av den avtala nå nærast vil opne for fri flyt av animalske produkt gode norske dyre- og folkehelsen.» og levande dyr, slik at smittefaren vil auke enormt. Er det (Presidenten klubber.) ikkje da eit ansvar landbruksministeren nå har, å gå ut og I forkant av proposisjonen om dette har nå diskusjo- roe dette ned, kanskje òg litt i samarbeid med sin gode nen kome opp att, og seinast for to dagar sidan gjekk kollega fiskeriministeren? Vi veit at fiskerinæringa har nestleiaren i Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, hardt ut behov for denne avtala – dei eksporterer trass i alt for mot denne avtala. 15 milliardar kr til EU.

Presidenten: Taletiden er ute Statsråd Kåre Gjønnes: Det er for landbruksminis- teren et behov for å si at dette først og fremst er en sak Torstein Rudihagen (A): Spørsmålet mitt: Vil land- som ligger under utenriksministeren, og at proposisjonen bruksministeren gå inn for avtala, eller vil han støtte En- vil bli fremmet derfra. Men som landbruksminister har oksen? jeg naturligvis et ansvar i forhold til de spørsmål som re- presentanten Rudihagen reiser. Statsråd Kåre Gjønnes: Stortinget har jo tidligere I forhold til når statsråden skal gå aktivt ut med sin ar- debattert EØS-avtalen etter en redegjørelse fra daværen- gumentasjon og delta i debatt, har jeg som statsråd valgt de landbruksminister. Stortinget har fattet noen vedtak å gjøre dette arbeidet internt i Regjeringen så lenge Re- med pålegg overfor Regjeringen om på hvilken måte det- gjeringen har denne saken til behandling. Landbruksmi- te skal føres videre. nisteren vil klart delta i denne debatten når Regjeringen Regjeringen har naturligvis vært lojal mot de vedtak har fremmet proposisjonen overfor Stortinget. Jeg synes Stortinget har fattet, og gjennom konsultasjon med Stor- det er den mest riktige måten for en statsråd å delta i de- tinget fullført dette arbeidet, som har resultert i det vedta- batten på. ket i EØS-komiteen som representanten Rudihagen refe- I forhold til presset når det gjelder import, reguleres jo rerer til. ikke importvolumet først og fremst gjennom denne avta- Det vil i nær framtid komme en proposisjon til Stor- len. Det reguleres gjennom de tollbestemmelsene vi har i tinget der Regjeringen presenterer avtalen med de tiltak forhold til WTO-avtalen. Men vi kan jo se for oss en si-

S 22 1998-99 302 28. okt. – Muntlig spørretime 1998 tuasjon der vi møter nye WTO-forhandlinger, hvor en Jeg kan bare kort si at når det gjelder fiskerinæringens større importmengde som sådan også vil gjøre utfordrin- situasjon, er Norge en stor eksportør av fiskematvarer, og gene desto større når det gjelder kontroll. vi må selvfølgelig forholde oss til de endringer som skjer ute i markedene. Grunnen til at vi må ta stilling til denne Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jan Pe- EØS-avtalen, er de endringer som har skjedd i EU-mar- tersen. kedet. Vi må forholde oss til det, og det vil det bli rede- gjort for i den proposisjonen som vil bli lagt fram for Jan Petersen (H): Den første delen av landbruksmi- Stortinget. nisterens svar etterlot et spørsmål, nemlig hvorfor stats- råden vil anbefale Stortinget å vedta denne avtalen. Jeg Presidenten: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen – til oppføl- kan vel oppfatte det slik at når landbruksministeren vil gingsspørsmål. anbefale Stortinget å godkjenne denne avtalen, er det simpelthen fordi avtalen er god nok. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Det er i så fall ikke oppsiktvekkende at fiskeriministeren er for en avta- Statsråd Kåre Gjønnes: For det første er det Regje- le som er av fundamental betydning for norsk fiskerinæ- ringen som kommer med sin innstilling overfor Stortin- ring. Men jeg vil gjerne utfylle fru Halvorsens spørsmål. get, som vil foreligge i den proposisjonen som Regjerin- Landbruksministeren gjorde det klart at i den utstrek- gen fremmer overfor Stortinget. Det er ikke landbruks- ning han på vegne av Regjeringen fremmer en slik pro- ministerens oppgave i dag å si hva den går ut på som så- posisjon, er det ikke med påholden penn fra Stortinget. dan, men når det gjelder å ta ansvar, er det klart at verken Da har Regjeringen en selvstendig overbevisning om at landbruksministeren eller Regjeringen legger fram en dette er en god avtale for Norge. Kan jeg oppfatte stats- proposisjon her i Stortinget med den konklusjonen en må råd Angelsens svar slik at han også oppfatter denne avta- trekke, uten at Regjeringen tar et ansvar for det som lig- len som en god avtale for Norge? ger i den proposisjonen, og eventuelt også de tiltak som da skal iverksettes for å gi trygge matvarer og sikre dyre- Statsråd Peter Angelsen: Som jeg sa i mitt forrige helsen i Norge. Det er klart det er en regjerings plikt. svar, innebærer den avtalen som vi nå skal legge fram for Stortinget, at det har skjedd endringer i EU-markedet Presidenten: Det blir ytterligere et oppfølgingsspørs- som Norge må forholde seg til. Det er ikke bare positive mål – Kristin Halvorsen. sider ved de endringer som har skjedd i EU-markedet, men Norge må selvfølgelig forholde seg til det, og sett ut Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille et opp- fra en totalvurdering vil det være en fordel for norsk fis- følgingsspørsmål til fiskeriminister Angelsen om denne kerinæring å slutte seg til avtalen. saken. Presidenten: Dag Terje Andersen – til siste oppføl- Presidenten: Det er mulig. gingsspørsmål.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg forstår på det svaret Dag Terje Andersen (A): Da skal jeg få lov til å gå som landbruksministeren nå har gitt, at han går veldig tilbake til den som hovedspørsmålet var rettet til, med langt i å si at dette er en avtale han kan tilrå, og at han mitt oppfølgingsspørsmål. ikke skyver stortingsflertallet foran seg, men at vi kom- Representanten Halvorsen antydet at den avtalen vi mer til å få en proposisjon som dreier seg om at Regjerin- omtaler, vil gi «store forverringer i folkehelsa». Det har gen vil anbefale at Norge går inn for å utvide EØS-avta- vært utgangspunkt for en del – jeg vil påstå – tendensiøse len på det veterinære området – altså med Regjeringens oppslag i avisene i det siste, senest i Dagbladet for et par anbefaling dager tilbake, der det bl.a. blir skremt med diverse bakte- Da ønsker jeg å vite om Senterpartiets statsråd Angel- rier som i seg selv har så vanskelige navn at det kan være sen, fiskeriministeren, mener at dette er en god avtale på nok kanskje til å skremme de fleste av oss. Men realite- det veterinære området for Norge, og eventuelt om kon- ten er at det fins en del bakterier som vi i dag ikke kon- sekvensene for fisk er så store at man må godta store for- trollerer for i henhold til dagens regelverk for import. Jeg verringer i folkehelsa for å få en slik avtale på plass. kunne tenke meg å spørre landbruksministeren om det er slik når det f.eks. gjelder campylobacter og E-colibakte- Statsråd Peter Angelsen: Som landbruksministeren rier – for å bruke navnene; det er det som det blir skremt redegjorde for, vil Regjeringen legge fram saken for mest med i propagandaen om dagen – at det i det hele tatt Stortinget i en proposisjon der Regjeringen går inn for fins kontroll for de bakteriene etter dagens kontrollsys- den utvidede EØS-avtalen med EU. Jeg synes kanskje tem, og hvorvidt det nye kontrollsystemet forhindrer oss det er riktig å avvente debatten om innholdet i selve avta- fra å kontrollere for dette. len inntil Regjeringen har fått lagt fram sin proposisjon for Stortinget, der helheten i Regjeringens vurdering Statsråd Kåre Gjønnes: Vi kan forholde oss til da- både av tiltak og av avtalens virkning for norsk nærings- gens regelverk og de kontrollene vi utfører, og så sammen- liv, dyrehelse og for så vidt matsikkerhet vil fremgå. likne med det. Jeg synes det på en måte er litt irrelevant. 1998 28. okt. – Muntlig spørretime 303

Vi kan også sette større ressurser inn i dagens system. større kostnader for næringen, har vi ikke vurdert direkte, Vi kan utvide kontrollprogrammet, vi kan utvide prøve- men vi antar at det vil være en betydelig fordel for fiske- takingen også til andre felt enn dem som vi har i dag. rinæringen at Norge slutter seg til avtalen, og det er en av Men det som er vårt ansvar, kan vi si, er at de kontrolltil- begrunnelsene for at Regjeringen vil legge fram for Stor- takene som vi til enhver tid har, er gode nok til at vi kan tinget en proposisjon om at Norge slutter seg til den utvi- tilby norske forbrukere trygg mat av god kvalitet. Om det dede EØS-avtalen. skjer innenfor det ene eller det andre avtalesystemet, er vårt ansvar å legge til rette for dette når det gjelder kon- Ansgar Gabrielsen (H): Jeg er klar over at det aller trollsystem og hvor store ressurser økonomisk vi må set- meste av det som går på de veterinære forhold, er imple- te inn for å greie den oppgaven. Og dette vil vi drøfte i mentert, men det som gjelder grensekontrollen, er ikke proposisjonen og legge åpent fram for Stortinget både med, og det er det det går på. Det jeg spør fagstatsråden det som er, og de store nye utfordringene en slik avtale om, er hva som vil være konsekvensen for norsk fiskein- eventuelt – hvis den nå blir vedtatt – vil føre med seg, og dustri, og statsråden sier da at man ikke har vurdert kost- også på hvilken måte Regjeringen ser for seg at vi skal nadene ved det ennå. Jeg forventer at denne proposisjo- legge opp til at vi skal mestre disse problemene. Dette er nen kommer om ikke veldig lenge. Jeg trodde en av de ingen lett sak for Regjeringen, og det tror jeg heller ikke aller viktigste tingene i forbindelse med dette veterinær- det bør være for Stortinget. Vi skal være åpne for at her direktivet, var å vurdere hva som kunne bli en mulig ne- har vi både pluss- og minussider som vi må avveie, og gativ konsekvens for norsk fiskeindustri. Og da må jeg det er egentlig politikernes rolle. virkelig spørre: Hva er handlingsalternativet for norsk fiskeindustri hvis så galt skulle skje at opp imot 50 pst. Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål. av trailerne som står på EU-grensen, skal åpne sine kjøle- skap for full kontroll? Hva er handlingsalternativet for Ansgar Gabrielsen (H): Jeg har et spørsmål til fiske- industrien da? riministeren. Fiskeriene og fiskeindustrien er helt avgjørende for Statsråd Peter Angelsen: Nå tror jeg vi diskuterer en sysselsetting og bosetting langs kysten, og ikke minst i teoretisk sak, som ikke hører til i virkeligheten. Når Re- statsrådens eget hjemdistrikt. Det er en stor eksportnæ- gjeringen har sagt at den vil legge fram en proposisjon ring, og markedsadgangen er selvfølgelig helt avgjøren- om å slutte seg til den utvidede EØS-avtalen, synes jeg de for at vi skal kunne opprettholde dette høye nivået. kanskje det er litt urasjonelt å begynne å diskutere en Dette med grensepassering og veterinærdirektiv er selv- side ved saken som ikke er aktuell, og dermed ikke hadde følgelig viktig i den sammenheng. Jeg har et spørsmål til vært nødvendig å vurdere. Når jeg sier at man ikke har statsråden som ikke går på innholdet i den proposisjonen vurdert kostnadene for næringen ved grensepassering som vi får til Stortinget. I fiskeindustrien fryktes det hva ved at vi ikke slutter oss til avtalen, skyldes det at det er som vil skje med et eventuelt norsk veto. Det jeg kunne veldig vanskelig å vurdere fullt ut de kostnadene det vil tenke meg å spørre fagstatsråden om, er: Hva blir de fak- medføre. Det er klart det vil medføre kostnader, men sett tiske konsekvensene av et eventuelt veto, og av at vi får opp mot kostnadene i forbindelse med de investeringer en grensepassering der opp imot 50 pst. av norsk fisk som næringen nå må foreta, er det vanskelig å sammen- skal åpnes for kontroll på grensen? ligne, og derfor har vi sett det som lite hensiktsmessig å gå inn i det krevende arbeidet. Det er det som er begrun- Statsråd Peter Angelsen: Nå oppfatter jeg det slik at nelsen for det svaret jeg gav. spørsmålet om et norsk veto er et spørsmål om hvorvidt Norge skal slutte seg til den utvidede avtalen eller ikke. Presidenten: Steinar Bastesen – til oppfølgingsspørs- Ut fra det har jeg for så vidt gitt et svar på det. mål. Den utvidede ordningen internt i EU, der man tok bort de indre grensene når det gjelder kontroll av matproduk- Steinar Bastesen (TF): Jeg har et tilleggsspørsmål til ter over grensene, innebærer at EU innførte et kontroll- fiskeriministeren som går akkurat på dette med kostnade- system som er nokså kostnadskrevende for de næringene ne for næringen. Den storstilte opprustingen av fiskebruk som er berørt. Norge har for så vidt fra 1996 implemen- langs kysten er også en pris man må betale for å få fri tert EUs regelverk i våre forskriftsverk når det gjelder grensepassering i havn – ikke bare å importere mat, og kontroll med og sunnhetsregler for produksjon av fiske- delvis mat som de ikke vil ha i EU, det vet vi jo ikke. produkter. Det har medført en betydelig kostnad, og fort- Men spørsmålet mitt går på: Hvordan har Regjeringen satt er det et betydelig investeringsbehov i norsk fiskein- tenkt å sørge for at fiskebrukene som må oppgraderes, dustri for å greie å følge opp. Det er klart at greier vi å skal få finansiering? Konsekvensen av at de ikke får nød- gjennomføre det etter de intensjonene vi har lagt opp til, vendig kapital til å fornye seg, er storstilt nedlegging av vil en utvidelse av avtalen være positivt for fiskerinærin- en rekke fiskebruk rundt om i dette landet. Det vet fiske- gen, men som sagt, det koster svært mye for norsk fiske- riministeren om fra før – jeg har stilt spørsmål tidligere rinæring å delta i denne avtalen. Men om vi ikke deltar i om det, og jeg har fremmet forslag om å opprette et fond avtalen, vil vi selvfølgelig stå overfor det problem at det som fiskebrukene kan få trekke på for å oppgradere seg. blir økt kontroll på grensen. Hvor vidt det vil medføre Det ligger ingenting i budsjettet som går på at vi skal ber- 304 28. okt. – Muntlig spørretime 1998 ge fiskebrukene. Det er en storstilt nedlegging og sentra- Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål. lisering som er på gang. Ursula Evje (Frp): Jeg har et spørsmål til statsråd Statsråd Peter Angelsen: Nå er ikke den påstanden Lilletun, og det baserer seg på en overskrift som var å som representanten Bastesen setter fram, riktig. Regje- lese i Romerikes Blad i går: «Nekter å sende barna på ringen har ikke sett det nødvendig å opprette et eget fond skolen». Dette refererer seg til dårlig innemiljø på sko- for å hjelpe fiskeindustrien med kapital for å oppruste len, som Barneombudet helt riktig har pekt på. Vi har en seg til å innfri de kravene som blir stilt når det gjelder an- lang rekke andre tilfeller hvor foreldre har nektet å sende leggene. Vi har i det budsjettforslaget som ligger til be- barna på skolen, det har vært unntaksregler, det kan være handling i Stortinget, økt både utlånsrammen for Distrik- mobbing, det kan være spesialundervisning – i forhold til tenes utbyggingsfond og også tilskuddsordningene fra enkeltvedtak – som foreldrene opplever at barna ikke får, vel 700 mill. kr til knapt 840 mill. kr, som er 136 mill. kr og de velger en så utradisjonell løsning som hjemmeun- i pluss. Vi har forutsett at SND skal prioritere den opp- dervisning istedenfor. Denne hjemmeundervisningen er gradering som fiskeindustrien blir pålagt i forhold til å som en karusell, flere og flere kommer på, og det går for- innfri det regelverket som er fastlagt. Regjeringen har tere og fortere. Mitt spørsmål til statsråden vil da være: også fritatt investeringene i fiskeindustrien når det gjel- Vil man i fremtiden være positiv til hjemmeundervisning der den såkalte konjunkturavgiften. Dette viser at Regje- som et fullgodt og på alle måter sidestilt alternativ til ringen har sett problemet. Vi har tatt høyde for at de of- opplæring i offentlige og private skoler? fentlige støtteordningene skal være med og prioritere oppgraderingen. Statsråd Jon Lilletun: Fyrst vil eg presisere at eg no svarer generelt og ikkje i forhold til oppslaget som repre- Presidenten: Siri Frost Sterri – til oppfølgingsspørs- sentanten Evje refererte til. Det kjenner eg ikkje. mål. Statsrådens og Regjeringas syn er at det er best for alle barn å få undervisning i skule. Vi synest at vi har ein Siri Frost Sterri (H): Jeg vil ha et tilleggsspørsmål god offentleg skule, og vi arbeider for å gjere den betre. til landbruksministeren knyttet til dette hovedspørsmålet, For å vareta foreldreretten er det òg høve til å etablere fordi jeg merker meg at fiskeriministeren vrir seg og blir og drive private skular, som gjev ei god utfordring for meget uklar i forhold til det som var en meget konkret den offentlege skulen, og som etter mitt syn er eit godt spørsmålsstilling, nemlig om ikke denne veterinæravta- supplement til den offentlege skulen. len er avgjørende for norsk fiskeeksport, hvor jo EU er Når det gjeld heimeundervisning, har denne regjerin- vårt store marked. Mitt spørsmål til landbruksministeren ga fremma eit lovforslag, som Stortinget har vedtatt, om er, siden han uttaler her at han inntil videre vil delta i de- at foreldreretten òg her skal gjelde. Foreldre skal ha rett batten internt i Regjeringen og gjøre sin innflytelse gjel- til å ha heimeundervisning, men då med eit tilsyn som dende der: Hvordan vurderer landbruksministeren fiske- gjer at ein veit at barna får den undervisninga som det er eksporten i forhold til den avtalen, der fremleggelse for behov for. I forhold til det har vi anbefalt at læremidlar Stortinget er like om hjørnet? o.l. vert stilte til disposisjon frå kommunen, men det vil vere heilt galt å gå inn med finansiering av heimeunder- Statsråd Kåre Gjønnes: Landbruksministeren har visning på linje med offentlege skular eller privatskular. naturligvis ikke noen bedre forutsetning enn fiskerimi- Regjeringa har det syn er at det er bra for barn å gå på nisteren for å vurdere det spørsmålet. Vi har jo forskjelli- skulen, og vi arbeider for at skulen skal verte best mog- ge departementer og forskjellige statsråder nettopp fordi leg. Vi held sjølvsagt likevel ved lag retten for foreldre til vi skal ha forskjellige områder å svare på i forhold til å velje annleis, men vi sikrar oss retten til å ha ein skik- denne typen spørsmål i Stortinget. Jeg vil bare ha sagt at keleg kontroll av det. fra Regjeringen har det blitt gitt klart uttrykk for at det som har med fisk å gjøre, vil vi ivareta gjennom behand- Ursula Evje (Frp): Mener statsråden med dette å si at ling av denne avtalen. Det har vært sagt offentlig tidlige- dersom man velger hjemmeundervisning etter opplæ- re, så det er ingen ny opplysning fra landbruksministe- ringsloven, skal ikke det, når utgangspunktet er lik rett til ren. Det ligger i bunnen for Regjeringens tilnærming i å velge, føre til en viss økonomisk oppbakking? Det er forhold til å behandle denne avtalen, men for øvrig har noe man har rett til å velge, men det skal ikke koste noe Regjeringen ennå ikke fremmet noen proposisjon. Den for det offentlige, selv om det offentlige i realiteten spa- skal fremmes for Stortinget, og Stortinget vil få rik an- rer penger? ledning til både å bedømme den jobben Regjeringen har gjort, med de innstillinger Regjeringen kommer med, og Statsråd Jon Lilletun: No er det ikkje økonomien å gjøre det vedtaket som det er opp til Stortinget å gjøre som er utgangspunktet her. Det som er utgangspunktet, til slutt. Men for alle sammen går jeg ut fra at det må er foreldras rett til sjølve å ha den heile og fulle opplæ- være en målsetting å mestre dette på en slik måte at en ringa av barna sine. Og Regjeringa og stortingsfleirtalet – ivaretar de samlede interesser som vi har ansvar for poli- alle parti, så vidt eg hugsar, utanom Framstegspartiet – tisk, både i forhold til forbrukere, når det gjelder helse- meinte, og det er den ordninga som vart vedteken i lova, spørsmål, og det som har med dyrehelse å gjøre. at ein skal ha ein prinsipiell rett til å velje, og at ein skal 1998 28. okt. – Ordinær spørretime 305 kunne få læremidlar som i vanleg skule, men at når det ningen for not og trål, som i dag er en prøveordning, fra gjeld finansiering pr. elev, gjeld det offentleg skule eller 1. januar neste år, når lovhjemmelen går ut. Vi ønsker, i privatskular. Det er det som er Regjeringas standpunkt. tråd med det som er sagt i den meldingen som ligger til Vi meiner altså at det er best for barn at dei får opplæ- behandling i Stortinget, å gjennomføre også en enhets- ring i skulen, men vi respekterer foreldre som vel ann- kvoteordning for den havgående flåte med konvensjonel- leis. Dei skal få hjelp til læremidlar, men ikkje finansier- le redskap. Det er bakgrunnen for forslaget. ing av undervisninga utover det. Det er òg stortingsfleir- talet sitt syn. Mimmi Bæivi (A): Dette er en viktig bit av en rekke rettigheter som fiskerne har opparbeidet seg over tid, og Presidenten: Vi går til neste – og siste – hovedspørs- det er viktig når vi skal diskutere hvordan vi skal forme mål. fiskeripolitikken videre. Det er også derfor jeg reagerer på at ministeren har det så travelt. Hvorfor kan vi ikke Mimmi Bæivi (A): Jeg vil stille et spørsmål til fiske- vente på strategimeldingen som Stortinget har til behand- riministeren. ling? Ligger det kanskje innbefattet i dette at dersom det I et høringsnotat med tre ukers svarfrist foreslår fiske- skulle føre til omsettelige kvoter, har fiskeriministeren riministeren å innføre enhetskvote for alle flåtegrupper andre grep som han vil ta? med adgangsbegrensning i fisket. Enhetskvote medfører at en fisker kan kjøpe opp en båt med kvote og så fiske videre på denne kvoten i tillegg til egen kvote. Jeg mener Statsråd Peter Angelsen: La meg igjen understreke at dette kan utvikle omsettelige kvoter og dermed er en at forslaget som vi har ute på høring, og som vil bli frem- uthuling av fiskernes rettigheter. met for Stortinget i en egen proposisjon, ikke vil føre til I 1994 fastsatte Stortinget at ordningen med enhets- omsettelige kvoter. La oss bare understreke og være eni- kvoter skulle vurderes av Stortinget før den kunne føres ge om det. Det dreier seg her om innføring av enhetskvo- videre. Nå er ministeren i ferd med å overkjøre Stortin- ter. get. I den meldingen som ligger i Stortinget, er enhetskvo- Statsråden sa også på landsmøtet til Norges Fiskarlag ter vurdert og evaluert, og Stortinget vil ha anledning til å at han er motstander av omsettelige kvoter. Hvorfor fore- behandle det selvstendig i forbindelse med meldingen. slår statsråden da denne ordningen? Vi ønsker å fremme en proposisjon som gjør at Stortinget sjøl kan ta stilling til hvorvidt enhetskvoteordningen skal Statsråd Peter Angelsen: La meg bare først slå fast føres videre på permanent basis fra 1. januar neste år. at det er ingen sammenheng mellom omsettbare kvoter Proposisjonen vil ligge til behandling i Stortinget forhå- og enhetskvoteordningen. pentligvis samtidig som Stortinget har meldingen til be- Enhetskvoteordningen ble vedtatt av Stortinget i 1994 handling. Det er Stortinget som vil kunne avgjøre på et og ble innført for ringnot og trål i tråd med Stortingets fritt grunnlag hvorvidt ordningen skal føres videre. Nå vedtak som en midlertidig ordning for å få utprøvd ord- skal Fiskeridepartementet og Regjeringen ta stilling til ningen i Norge. Det gikk imidlertid litt lang tid før ord- hva innholdet i lovproposisjonen vil være, etter at vi har ningen ble etablert, etter forhandlinger med fiskernes or- fått inn høringsuttalelsene og ser hva de innebærer. ganisasjoner om hva innholdet i ordningen skulle være. La meg bare understreke at det er fullt mulig i en en- Presidenten: Da er tiden for den muntlige spørreti- hetskvoteordning å fastlegge et regelverk som ivaretar men omme, og vi går over til den ordinære spørretimen. alle fiskeri- og distriktspolitiske hensyn som man ønsker å ivareta. Det kommer spesielt fram i regelverket for en- Ordinær spørretime hetskvoteordningen for ringnot, der man har tatt spesielt hensyn til at det nordnorske ringnotmiljøet er veldig tynt, Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte og man har lagt inn der at det ikke skal være lønnsomt å spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng overføre kvoter fra Nord-Norge til Sør-Norge, mens det til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser skal være nærmest full uttelling og lønnsomhet ved å i salen. overføre kvoter fra Sør-Norge til Nord-Norge. La det De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås være sagt. Det er ikke slik at en enhetskvoteordning slip- godkjent. – Det anses vedtatt. per fritt alt, og at man kan kjøpe opp fartøy og imple- mentere kvotene i eksisterende fartøy eller de fartøyene Endringene var som følger: man måtte ønske. Enhetskvoteordningen vil for hver en- Spørsmål 3, fra representanten Grethe G. Fossum til kelt gruppe bli iverksatt med nåværende forskrift, og det barne- og familieministeren, er trukket tilbake. vil bli laget et regelverk som skal ivareta både de fiskeri- Spørsmål 19, fra representanten Sylvia Brustad til ar- politiske og de distriktspolitiske mål man har for fiskeri- beids- og administrasjonsministeren, utsettes til neste næringen. spørretime, da statsråden er bortreist. Når det så gjelder det notatet som er ute på høring, er Spørsmål 20, fra representanten Terje Knudsen til begrunnelsen for den avkortede høringsfristen at vi øn- samferdselsministeren, bortfaller, da spørreren ikke er til sker å få videreført på permanent basis enhetskvoteord- stede. 306 28. okt. – Ordinær spørretime 1998

Spørsmål 1 ter reglane i dag. Dette gjer vi fordi vi er opptatt av at fe- drane skal stilla meir opp for borna sine. Per Sandberg (Frp): «Barne- og familiedepartemen- tet har funnet frem til en beregningsmåte for samværsda- G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi- ger som skal fjerne «tvilen» om det er delt omsorg eller dentplassen. ikke. Dette har de gjort ved å flytte grensen for delt om- sorg fra 4 til 5 måneder, i tillegg har de fjernet noe av den Per Sandberg (Frp): Poenget er akkurat at i en situa- faktiske samværsretten for å garantere at samværsforel- sjon der vi har to bidragsbetalende fedre som har likely- dre kommer under grensen. dende samværsavtaler for barna sine, må den ene betale Er dette i tråd med statsrådens ønske om at fedre skal fullt bidrag, mens den andre, som har felles eller delt om- stille opp mer for barna sine, og er det et ønske med en sorg, slipper det. En ekstra dag med samvær med barna slik skjev fordeling av de økonomiske sidene ved likedelt kan altså bety ti tusener av kroner for den ene bidragsyte- omsorg for barn?» ren. Den magiske grensen går ved fem måneder, som i bidragssystemet betyr 152,5 dager. Da regnes omsorgen Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg vil inn- for å være delt, og gjensidig bidragsplikt utløses. Erfa- leia med å opplysa om at den utslagsgjevande skilnaden ring viser nå at den enkelte saksbehandler i trygdeetaten mellom delt bustad, altså tidlegare delt omsorg, og utvida regner hele og halve samværsdager på en sånn måte at samvær ikkje handlar om tid, men om kven som skal av- bidragsbetaler hele tiden kommer under denne grensen. gjera saker i dagleglivet. I samband med dei siste end- Synes ikke statsråden at dette er en neglisjering av den ringane i barnelova gjorde departementet det klart kva vesentlige omsorgen samværsforeldre yter for sine barn? som er meint med desse omgrepa. Det stod i Ot.prp. nr. 56 for 1996-97 s. 53 og fylgjande. Ved utvida samvær, Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Om det er ei som kan gjelda samvær opp imot halvparten av tida, har neglisjering eller ei, skal eg ikkje uttala meg om, men det barnet fast tilhald hos ein av foreldra. Den barnet bur fast som er heilt klart, er at reglane slik dei er i dag, er mogne hos, har rett til å ta større daglege avgjerder åleine for for forandringar. Noko av det som må vera intensjonen barnet. Dersom foreldra har avtalt delt bustad for barnet, med reglane, er at ein skal oppfordra begge foreldra til å tar foreldra større daglege avgjerder saman. vera meir saman med borna sine, og at ein ikkje skal Fostringstilskotet, eller bidraget, som det heiter på bok- kunna ha ei slik «magisk» grense som vi har i regelverket mål, skal i dag reknast etter skjønn dersom foreldra har i dag, for å rekna ut kor mykje ein skal betala. Slik kan delt den faktiske omsorga for barnet/borna, og er såleis ein kanskje unngå spekulative utrekningar for å utnytta den einaste regelen i dag der det er tatt økonomisk omsyn systemet fullt ut. til samvær. Unntaksregelen skil ikkje mellom delt bustad Om vi lagar nye reglar, trur eg ikkje at dette blir pro- og utvida samvær. Klarlegginga av omgrepet delt omsorg i blemfritt i framtida heller. Vi veit at foreldre sjølve kan forskrifta om fastsetting og endring av fostringstilskotet gå inn på avtalar, og eg vonar at så mange som mogleg vart tilrådd i Ot. prp. nr. 36 for 1991-92. Grensa på fem faktisk sjølve set opp ein avtale som er til bornas beste. månader vart grunngjeve med at ein ville gå klar av kon- Men dessverre er det her som regel to vaksne som er i fliktar kring spørsmålet om det låg føre delt omsorg eller konflikt med kvarandre, som prøver å få det best mogleg ikkje. Departementet tok i denne samanhengen omsyn til for seg sjølve, og som ikkje alltid har bornas beste i tank- synet høyringsinstansane hadde på saka. Fleire av høy- ane når dei skal finna ut kor mykje dei skal hjelpa til ringsinstansane frykta at mange ville skyta seg inn under med. Desse tinga, saman med eit regelverk som er for forskrifta dersom grensa vart sett for lågt. Dette kunne føra gammaldags, vil vi sjå på, slik at vi får meir rettferdige med seg konfliktar som kunne gå ut over borna. reglar for framtida. Før klargjeringa av omgrepet delt omsorg vart tatt inn i forskrifta om fostringstilskot, fanst det ikkje noka fast Per Sandberg (Frp): Jeg deler selvsagt statsrådens grense. Avgjerdsorganet måtte ut frå ei samla vurdering oppfatning om at vi aldri kommer dit hen at dette blir avgjera om det låg føre delt omsorg. Utvida samvær fekk problemfritt. Jeg er også fullstendig klar over at denne ikkje påverka fastsettinga av fostringstilskotet. I denne statsråden, i likhet med flere statsråder før henne, har samanhengen uttalte departementet i Ot. prp. nr. 44 for planer og arbeider med gjennomgang av bidragsordnin- 1987-88 at det normalt ikkje låg føre delt omsorg dersom gen osv. og har som målsetting å legge fram en proposi- tidslengda ikkje kom opp i fire månader eller meir i året. sjon i dette tilfellet – høsten 1999. Men jeg må få lov til å Det er vel dette representanten meiner når han seier at si at treneringen i denne saken har foregått over svært grensa vart flytta i 1992. lang tid og medfører stor omsorgssvikt for flere tusen Eg arbeider for tida med endringar i ordninga om fost- barn hver dag. Ser ikke statsråden at dette må forseres ringstilskot. I denne samanhengen er det eit mål å opp- kraftig? Eller er det rett og slett frykten for den ubehage- moda til vedvarande omsorg frå begge foreldra. Utgifte- lige reform som gjør at også dagens familieminister tre- ne skal delast mellom foreldra etter økonomisk evne så nerer saken? rett og rimeleg som mogleg. Eg vil derfor ta opp spørs- målet om samvær skal takast med ved fastsettinga av Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg skal ikkje fostringstilskotet for foreldre med mindre samvær enn et- ta på meg ansvaret for kva tidlegare statsrådar har gjort. 1998 28. okt. – Ordinær spørretime 307

Men eg har sagt til representanten før – og eg kan gjenta Folk frå departementet mitt vil vera til stades på konfe- det: Dette er ei sak som er svært viktig, og som vi jobbar ransen, og vi vil sjølvsagt òg på andre måtar fylgja denne med i departementet. Men representanten veit like godt utviklinga nøye. som meg at slike lovframlegg skal ut på høyring, og vi Når borna alt frå tidleg alder blir utsette for massiv, har fristar vi skal halda. Derfor tar dette tid. Men for meg kommersiell påverknad og kjem heim med ynsker om å er det absolutt ingen som helst grunn til at eg skulle prø- kjøpa både det eine og det andre, anten det skuldast på- va å trenera dette fordi det blir ubehageleg å legga det verknad frå jamaldrande, reklamekatalogar eller anna, fram. Eg meiner faktisk at det trengst, og eg ynskjer å stiller det store krav til foreldra om at dei skal vera vakne gjera det så raskt som mogleg. Men det som er viktig, er med omsyn til kva slags haldningar til forbruk dei skal òg å få dei ulike partane i tale, slik at dette blir eit opp- gje borna sine. Utan omsyn til press vil det vera foreldra legg som faktisk blir til det beste for dei som er involver- som tar avgjerda og som har ansvaret for å seia ja eller te i det. Tidlegare forslag, som ein har sendt ut på høy- nei. Påverknaden frå jamaldrande er òg stor. Derfor trur ring, har ein jo mottatt ein god del kritikk for. Eg vil prø- eg det òg er viktig at foreldra spelar på lag, t.d. med an- va å ta inn noko av den kritikken som har kome, når vi no dre foreldre i barnehagen eller nærmiljøet. skal senda nye forslag ut på høyring. Eg trur aldri at det Regjeringa førebur ei melding til Stortinget om for- går an å legga fram eit forslag som berre vil vekka be- brukarpolitikken, som vi tar sikte på å legga fram for geistring. Kjeft får ein same kva ein gjer i denne saka, Stortinget til våren. I meldinga vil born og reklame vera men det har ingenting med korkje trenering eller feig- eit viktig tema. Det finst ikkje noko enkelt svar på korleis skap å gjera; det har å gjera med at det skal vera eit grun- vi skal takla det aukande kommersielle presset på born dig forarbeid. og unge. I meldinga vil vi skissera ulike tiltak og invitera til ein diskusjon særleg om balansen mellom å verna bor- na og å dyktiggjera dei, slik at dei sjølve kan velja. Spørsmål 2 Som barneminister meiner eg at ein bør visa stor akt- Unn Aarrestad (Sp): Eg vil få stilla fylgjande spørs- semd på dette området, og at barndommen til ein viss mål til barne- og familieministeren: grad bør skjermast for pågåande marknadsføring. Eg kan «Ifylgje Aftenposten 26. september 1998 skal nå òg nemna at gjennom Reform 97 er forbrukarlære blitt norsk næringsliv på kurs for å læra å lokka til seg borna innført frå andre klassetrinn i grunnskulen. Reklame og si kjøpekraft. Stadig fleire ser eit stort potensial i dei påverknad er eitt av dei tema som blir tatt opp der. Per- minste konsumentane. sonleg trur eg at opplæring og bevisstgjering av born og Kva vil statsråden gjera for å hindra marknadsføring unge når det gjeld korleis ein skal takla reklame eller an- og reklame direkte retta mot born i Noreg?» dre marknadsføringsframstøt, er veldig viktig, i tillegg til at vi må ha eit godt og velfungerande regelverk. Eg vil Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Spørsmålet òg nemne at born, reklame og Internett er tema for ei ut- om born og reklame har blitt svært aktualisert den sein- greiing som no skjer i regi av Nordisk Ministerråd. are tida, ikkje minst på grunn av oppslaget i Aftenposten den 26. september i år og seminaret som skal haldast i Unn Aarrestad (Sp): Eg takkar for eit imøtekomande byrjinga av november under namnet «KIDS – Har du råd svar. til å overse dem?». Bakgrunnen for spørsmålet mitt er at næringslivet nå Fyrst vil eg nemna at marknadsføringslova har eit for- ikkje lenger aktar å skjerma norske born mot aktiv mark- bod mot marknadsføring i strid med god marknadsfø- nadsføring og reklame. Til det er norske born si kjøpe- ringsskikk. Denne regelen tar m.a. sikte på å verna born kraft, òg gjennom påverknad av foreldra, for stor. Næ- og unge mot at deira manglande røynsler skal bli utnytta. ringslivet veit òg at foreldra her er eit lett bytte. Kringkastingslova har eit forbod mot i det heile å senda Om kort tid arrangerer European Business Centre det reklame retta særleg mot born i radio eller fjernsyn. omtala kurset, og dette er mynta på norsk næringsliv. Kringkastingslova har også eit forbod mot å senda rekla- Prosjektleiaren for dette kurset meiner at tida nå er inne me ti minutt før og etter eit barneprogram. for å fjerna skylappane òg i Noreg. Borna skal gjerast til Eg er veldig opptatt av og uroa over det kommersielle ein kamparena for påverknad og marknadsdelar. Her er presset som born og unge blir utsette for. På Internett t.d. altså eit potensial som ikkje er utnytta ennå. finst det mykje reklame retta mot born. Ofte er han skjult Vil statsråden utforma eit regelverk særskilt med tan- som spel eller andre aktivitetar som appellerer til borna. ke på desse problemstillingane? Generelt meiner eg å sjå ei negativ utvikling dei seinare åra. Når det gjeld å utvikla born til såkalla gode forbruka- Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Som eg rar, er foreldra i dag hardt pressa av ein pågåande mark- nemnde i svaret mitt, har vi alt eit regelverk som er for- nadsføringsbransje. Den tidlegare nemnde konferansen, holdsvis strengt på dette området. Vi vil òg i samband «KIDS», er eit tydeleg teikn på at marknadsføringspres- med forbrukarmeldinga koma inn på ulike tiltak for å set mot born både aukar og blir meir aggressivt. I artikke- motarbeida dei kreftene som er sette i gang. len i Aftenposten vart det frå marknadsføringshald sagt Den nemnde konferansen, som både representanten klårt frå at dei meiner at det ikkje lenger er grunn til å Aarrestad og eg var inne på, vender seg til forbrukarar frå verna born mot reklame, slik ein hittil har gjort i Noreg. 0 til 13 år. Dei går altså heilt ned til 0-åringane når dei 308 28. okt. – Ordinær spørretime 1998 skal begynna å innretta sin marknadsføringstaktikk. Dei Spørsmål 4 seier òg i samband med den konferansen dei skal ha, at Karita Bekkemellem Orheim (A): «Raufoss ASA dei skal ha litt etikk på dagsordenen, kanskje for at tilbo- fusjonerer i disse dager med Celsius AB i Sverige og Pa- det skal sjå noko betre ut enn det det gjer for oss som les tria Industrier Oy i Finland til selskapet Nammo. Det nye dette no. selskapet vil bli en betydelig aktør når det gjelder pro- Eg trur det beste verkemidlet vi har for å bygga opp duksjon og salg av missiler, håndvåpenammunisjon, ar- borna, er å bevisstgjera både dei og foreldra, og at vi bru- tilleri og panservern. ker både skulen, barnehagen og nærmiljøet til å vera med Mener statsråden at norske myndigheter i fremtiden på å bygga dei opp. Vi vil òg sjå på eventuelle endringar vil ha like god kontroll over våpensalg som vi i dag har, i lovverket, eller handhevinga av lovverket, slik at vi så og hvis fusjonen endelig er godkjent, hvordan vurderer langt som råd er, klarer å skjerma oss. Eg har ingen illu- statsråden eventuell utflagging for deler av produksjonen sjon om at vi klarer å skjerma oss totalt frå dette, men vi ved en slik fusjon?» skal iallfall sjå kva vi har av verkemiddel for å gå så langt som mogleg. Statsråd Lars Sponheim: Raufoss ASA, det svenske Unn Aarrestad (Sp): Det er ingen tvil om at rekla- Celsius AB og det finske Patria Industrier Oy har inngått men i sin karakter fremmer visse verdiar, særleg kom- avtale om å danne et felles ammunisjonsselskap med mersielle framfor andre verdiar. Nå er det bornas kom- navnet Nammo AS. Dette blir et norsk aksjeselskap med mersielle verdi det handlar om. hovedkontor på Raufoss. Nammo eies 45 pst. av Raufoss På det tidlegare omtala kurset skal altså fagfolk på og 27,5 pst. hver av Celsius og Patria. Selskapsstrukturen høgt nivå møtast for å fanga borna si interesse og finna ut omfatter holdingselskapet Nammo AS, og under dette korleis ein kan skapa livslange kundeforhold gjennom deltakernes ammunisjonsvirksomhet, Nammo Raufoss merkebygging mot born. Kurset skal òg læra næringsli- AS i Norge, Nammo Lapua Oy i Finland og Nammo vet effektive teknikkar i marknadsundersøking