DOCSLIB.ORG

UNEP the First 40 Years Part 2

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
UNEP the First 40 Years Part 2 initiate a decision-making process on the future import of these of draft articles for the instrument. INC-5 was held from 9-14 March 1998, in Brussels, Belgium. Delegates made progress on a consolidated • draft text of articles, and reached agreement on the draft text of the PIC chemicals;facilitate the dissemination of these decisions to other countries. Convention and a draft resolution on interim arrangements Delegates• to the 1992 UNCED recognized that the use of chemicals is essential to meet social and economic goals, but also acknowledged The Rotterdam Convention enables member countries to alert that a great deal remains to be done to ensure the sound management of each other to potential dangers. Whenever a member Government chemicals. Chapter 19 of Agenda 21, the programme of action adopted anywhere in the world takes an action to ban or severely restrict by UNCED, contains an international strategy for action on chemical any chemical for health or environmental reasons, this action is safety. Paragraph 19.38(b) calls on States to achieve by the year 2000 reported through the “PIC circular” that the Convention secretariat the full participation in and implementation of the PIC procedure, distributes to all member countries every six months. By ensuring including possible mandatory applications of the voluntary procedures that information is exchanged in this way, the Convention provides contained in the amended London Guidelines and the International an initial warning to Governments that a particular chemical may Code of Conduct. In November 1994, the 107th meeting of the FAO Council agreed that Whenevermerit a second a country look; bans or severely restricts a chemical or the FAO Secretariat should proceed with the preparation of a draft PIC pesticide domestically but makes it available for export to another Convention as part of the FAO/UNEP Programme on PIC in cooperation country, it must provide the importer with an export notification with other international and non-governmental organizations. In May containing practical and detailed information about the chemical 1995, the 18th session of the UNEP Governing Council adopted decision 18/12, which authorized the Executive Director to convene, together with the FAO, an intergovernmental negotiating committee with a Theand theConvention shipment; includes a list of chemicals and pesticides that mandate to prepare an international legally binding instrument for are subject to the legally binding Prior Informed Consent the application of the PIC procedure. Between March 1996 and March procedure. This is not a “black list”, but rather a “watch list” of industrial chemicals, pesticides and “severely hazardous pesticide Committee (INC). 1998, delegates met five times as an Intergovernmental Negotiating more particular active ingredients) whose use should be carefully formulations” (which contain a specific percentage of one or weighed and whose import needs to be agreed. (INC-1) was held from 11-15 March 1996, in Brussels, Belgium, The first session of the Intergovernmental Negotiating Committee completing a preliminary review of a draft outline for a future instrument In 1998, Governments adopted the Rotterdam Convention,224 which and establishing a working group to clarify the chemicals to be included makes the PIC procedure legally binding for Parties. under the instrument. INC-2 met from 16-20 September 1996, in Nairobi, Kenya, and produced a draft text of the convention. INC-3 convened in The second initiative related to the problem of persistent organic Geneva, Switzerland, from 26-30 May 1997. Delegates considered the pollutants. These were highly toxic chemicals which resisted degradation, revised text of draft articles for the instrument, with debate centering bioaccumulated in living tissue and were very mobile in the environment. on the scope of the proposed convention. At INC-4, held from 20-24 They had been found in high levels in people and wildlife hundreds of October 1997, in Rome, Italy, delegates considered the revised text miles from the nearest possible point of environmental release. DESERTIFICATION, POPS, GEO-1, UNEP FINANCE INITIATIVE 151 In 1995, UNEP’s Governing Council called for action on these global environment had continued to deteriorate. ‘Progress towards a substances, starting with a global assessment of the problem. It also global sustainable future is just too slow. A sense of urgency is lacking,’ asked member countries to consider what action should be taken within said the report. ‘There is no longer a problem of lack of clarity of vision the framework of the Global Programme of Action for the Protection of or institutional frameworks... what is now needed is the will to act’. the Marine Environment from Land-based Activities. The report stressed four conclusions that pointed to priority areas for immediate action by the international community: to the Intergovernmental Forum on Chemical Safety (IFCS), which discussedBy March, the 1996,key issues UNEP posed was byin thea position assessment to present and concluded its findings that • Improving energy efficiency and using renewable sources of 225 Appropriate and environmentally sound technologies, applied the available scientific evidence was sufficient to demonstrate the need energy would result in major environmental improvements; worldwide, would greatly reduce natural resource use, waste forThe international 19th session action of on UNEP’s 12 specific Governing substances. Council in January, 1997 • heard the recommendations of the IFCS and agreed that immediate international action, including a global legally-binding instrument, andGlobal pollution; action on fresh water was needed to remove a major was required to reduce the risks to human health and the environment • impedimentImproved benchmark to development data inand many integrated regions; environmental assessments were essential for effective policy-making at all arisingThe Governingfrom the 12 Council pollutants went identified. on to call for measures to reduce and/ • levels. or eliminate emissions and discharges of these 12 pollutants. The Intergovernmental Negotiating Committee began negotiations in GEO-1 broke new ground in establishing mechanisms for continuous early 1998 with a view to preparing an international legally binding expert environmental assessment and in its detailed delineation of the instrument by the year 2000.226,227 problems facing every region in the world. The report was commended by institutions and individuals worldwide, and was acknowledged as an authoritative statement of the current environmental balance sheet. Global Environment Outlook (GEO-1) in 1997. This marked a radical departureMs. Dowdeswell for UNEP also because mentioned it provided the publication a detailed of the region-by-region first GEO report Governments also welcomed GEO-1’s establishment of priorities for assessment of the state of the world environment. The report received global and regional action. They gave broad acceptance to the need to act worldwide publicity, not just for its sombre conclusions, but also for its assessment of the policy options required. The report was the beginning problems remain deeply embedded in the socio-economic fabric of of a long-term continuous assessment process, with regional and local nationson the report’s in all regions’. unequivocal conclusion that ‘significant environmental input from all over the world, and so within weeks of its publication was referred to as GEO-1. GEO-1 was available to both the Commission on Sustainable Development (CSD) and the special session of the United Nations A product of the collaboration between UNEP and internationally General Assembly held in June 1997. During the deliberations of the renowned scientists and other United Nations agencies and experts, GEO-1 was stark in its conclusions: that despite the efforts and to substantiate their statements and GEO-1’s main conclusions were referredfifth session to inof thethe CSDCSD’s many report delegations which was referred forwarded to the GEO-1 to the findings special commitments made at the Rio Earth Summit five years previously, the 152 UNEP THE FIRST 40 YEARS - A NARRATIVE BY STANLEY JOHNSON session’s deliberations and were reiterated in its report. Plans for GEO- including identifying some of the main elements that comprised the session. As a result, the major GEO-1 findings featured in the special in 1989, I had worked at the head office of a major Canadian bank, collaborating organizations and centres took place during 1997 to late 1980s. establish2 (actually the GEO-2000) framework were for the already second well report under which way; wouldmeetings evaluate with first environmental policy to be adopted by a Canadian bank in the the world environment at the start of the new millennium.228 Its “Approaching banks in 1991 made sense for different reasons. First, production was to be a highlight of Klaus Töpfer’s tenure as Executive the big International Financial Institutions – led by the World Bank as Director, described in the next Chapter. well as the Asia Development Bank – had put in place more stringent environmental targets, which eventually became their environmental safeguards. Second, a landmark legal case from 1990 – called Fleet the socio-economic fabric of nations in all regions.” These were sombre Factors – found that a lending bank could be held liable for the words‘Significant indeed. environmentalAs the decade of problems the 1990s remaindrew to deeplya close, itembedded
Load more

Recommended publications
  • Miljømerkings Årsrapport 2008 Med Styrets Årsberetning Og Årsregnskap
    Miljømerkings årsrapport 2008 Med styrets årsberetning og årsregnskap Miljømerking www.ecolabel.no Svanen – atten år og myndig! Det offisielle miljømerket Svanen ble atten år i 2008. For meg viser disse eksemplene at Svanen har fått en Og jeg våger å påstå at hun bærer sin myndighetsalder helt unik posisjon på det norske markedet. Og vi vet at godt! Ikke bare viser den siste kjennskapsundersøkelsen en slik posisjon ikke kommer av seg selv. De siste årene at nesten 94 prosent av den norske befolkningen kjen- har Miljømerking med støtte fra myndighetene styrket ner Svanen (Visendi), men 65 prosent sier at de av og til vår egen markedsføring, spesielt overfor nybakte for- eller oftere ser etter Svanen når de handler (Synovate). eldre og store innkjøpere. Vi er overbevist om at disse prosjektene er med på å bygge kunnskap og tillit til Sva- De siste årene har vi også sett flere eksempler på at Sva- nen i befolkning. nen brukes for å symbolisere miljø og miljørelaterte tema, eller for å symbolisere at noe skiller seg positivt Men Svanens posisjon skyldes først og fremst alle pro- ut. Aftenpostens tegner Inge Grødum har svanemerket dusentene som bruker miljømerket på sitt produkt og både miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og mor i sin markedsføring. Dette gjelder uavhengig av om det til ”Vår felles framtid”, Gro Harlem Brundtland. er dagligvarebutikker, hoteller, kosmetikk, rengjørings- midler eller papirprodukter som bærer merket. Med I oktober ville den nye Cupido-redaktøren ”svane- Svanen ser alle at miljøjobben er gjort, og store og små merke” god porno (Dagbladet) og Næringslivets sik- innkjøpere får en mulighet til å ta miljøansvar.
    [Show full text]
  • Hvorfor Bryr Vi Oss Om Strandsonen?
    1 Hvorfor bryr vi oss om strandsonen? En god grunn til å ta vare på strandsonen er at det er fin natur og vakkert landskap ved sjøen. Områdene her er ofte attraktive og har kvaliteter som er viktige å ta vare på. Landskapet inneholder ofte naturmangfold og kulturminner, som også må tas hensyn til. 2 En annen god grunn til å ta vare på strandsonen er hensynet til allmenn ferdsel og friluftsliv. Folk må kunne ferdes fritt langs sjøen, ikke bare for å bade, sole seg, eller fiske, men også for turens skyld. Grunnlaget for gode friluftslivsvaner legges i tidlige barneår, og god tilgang til attraktive arealer også ved sjøen gir økt interesse for friluftsliv. Barn og unge er en viktig målgruppe. Ungdommens deltakelse i friluftsliv (16-24 år) er betydelig redusert de seinere år. Den Norske Turistforening samarbeider med Forbundet Kysten og Friluftsrådenes Landsforbund om utvikling av kyststier og enkle overnattingsmuligheter ved sjøen, såkalte kystledshytter. Dette er et viktig arbeid, både for økt og variert friluftsliv, samtidig som kulturminner og kystkulturens tradisjoner synliggjøres. 3 Helt siden 1965 har det vært et generelt byggeforbud i 100-metesbeltet langs sjøen, først i en egen midlertidig strandlov, deretter i en permanent strandplanlov fra 1971. Forbudet ble fra 1985 tatt inn i plan- og bygningsloven. Det har vært bred politisk enighet om dette forbudet. Byggeforbudet er dermed syv år eldre enn Miljøverndepartementet, og den gang var det Kommunaldepartementet som hadde ansvaret. Allerede på dette tidspunktet viste det seg at attraktive strandperler ble bygget ned, og at det var nødvendig å sikre allmennhetens tilgang til strandområdene.
    [Show full text]
  • Last Ned Avisa Som PDF Her
    Standpunkt 3–2019 neitileu.no 25 ÅR SIDEN FOLKEAVSTEMNINGEN 28. NOVEMBER 1994: – Vi feirer jubileet. Bli med på jubileumsfesten ■ 29. november 2019 kl. 18.00. ■ Billetter kr 249/150 ■ neitileu.no/kampanjer/ Bli med oss på fest! 25-arsjubileum ■ I anledning 25 årsjubileet har vi samlet alle de nålevende lederne i Nei til EU til samtale om historien, EU- og EØS- kampen og framtida. De ønsker deg velkommen med på feiringen av jubileet! Side 12–14. Sigbjørn Gjelsvik. Stein Ørnhøi. Leder 1999–2004. Leder 1995–1997. Kathrine Kleveland. Leder 2014 til i dag. Heming Olaussen. Lisbeth Holand. Leder 2004–2014. Leder 1997–1999. Bli medlem i Nei til EU! Send følgende SMS-melding NEITILEU <DITT NAVN OG EPOSTADRESSE> til 2090 (200,–) foto: eivind formoe foto: B-blad. Redaksjon avsluttet: 18.9.2019 Returadresse: Schweigaards gate 34 B, 0191 Oslo 30. ÅRGANG. OPPLAG: 21 000 2 | Standpunkt | 3–2019 LEDER Fortsatt kamp for sjølråderetten redden og mangfoldet var Som leder i Nei til EU lot jeg meg som Kamp for sjølråderetten har alltid vært avgjørende for seieren i 1994. de fleste andre ryste av den tragiske grunnleggende for vår motstand mot Det var blant annet et tydelig skyteepisoden i moskeen i Bærum EU, og vi må fortsatt kjempe. En stadig uttrykt ønske å trekke unge og drapet som ble utført av samme strøm av nye saker holder oss i arbeid. Bmennesker med fra start, og Bygde- gjerningsmann i august. Dette skjedde Jeg kan love at Nei til EU vil fortsette ungdomslaget og Natur og Ungdom var rett før Arendalsuka. I Arendal gikk å kjempe mot EU-medlemskap og mot aktivt med fra begynnelsen.
    [Show full text]
  • Bare to Av Ti Tror Eus Fjerde Jernbanepakke Gir Sikrere Og Bedre
    Standpunkt 3–2020 neitileu.no NY MENINGSMÅLING OM EUS FJERDE JERNBANEPAKKE: Bare to av ti tror EUs fjerde jernbanepakke ■ En ny Sentio-måling gir sikrere og viser stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke. Bli med oss i kampen! Side 4–5. bedre jernbane Bli medlem i Nei til EU! Send følgende SMS-melding NEITILEU <DITT NAVN OG EPOSTADRESSE> til 2090 (200,–) foto: eivind formoe foto: B-blad. Redaksjon avsluttet: 30.9.2020 Returadresse: Schweigaards gate 34 B, 0191 Oslo 31. ÅRGANG. OPPLAG: 19 500 2 | Standpunkt | 3–2020 LEDER Grunnloven er verdt å kjempe for 2014, året jeg ble valgt til leder, Jeg går ofte med Nei til EU-merke på Høyesterett behandler saker i plenum, ble Grunnlovens 200-årsjubileum jakka, og enkelte spør om det er bruk så dette viser at saken er prinsipielt grundig feiret. Nei til EU slo det for Nei til EU fortsatt, er ikke den sa- svært interessant. sammen med 20-årsjubileet for ken avgjort? Med 15 års sammenheng- Inei-seieren i 1994, og det ble var blant ende flertall mot EU-medlemskap i Så runder jeg av og ser at sirkelen er annet en ambisiøs turné gjennom hele enhver meningsmåling om spørsmålet sluttet. Året jeg ble valgt ble Grunnlo- landet. Det ble lagt ned mye arbeid. skulle vi kanskje tro det, men nei. vens 200-årsjubileum grundig feiret. EU gjør oss slettes ikke arbeids- Når jeg avslutter skal Nei til EU for- Da jeg ble innstilt som leder. heiv jeg ledige. Det kommer stadig krevende AV KATHRINE svare Grunnloven i Høyesterett. I Nei meg inn i innspurten og var blant annet saker vi går på med krum hals som KLEVELAND til EU feirer vi ikke bare Grunnloven i på stand med den profilerte turnébilen finanstilsyn og direktiver, EUs kreati- Leder i Nei til EU jubileumsår, men hegner om det norske både i Sande og Holmestrand.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 146 S 1998-99 1999 2183
    Forhandlinger i Stortinget nr. 146 1999 3. mars – Muntlig spørretime 2183 Møte onsdag den 3. mars kl. 10 gitt embetsverket beskjed om at denne saken ikke skal prioriteres, og at hun er skeptisk til medlemskap. President: Lodve Solholm Jeg vil spørre statsministeren om hvorfor dette har skjedd, og om hvorfor Stortinget ikke ble informert om Dagsorden (nr. 59) dette i forbindelse med Europa-redegjørelsen. 1. Spørretime – muntlig spørretime Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er ikke – ordinær spørretime (nr. 13) riktig at Regjeringen har lagt saken vekk. Bekjempelsen 2. Referat av narkotikaproblemet er viktig både nasjonalt og inter- nasjonalt, og Regjeringen er innstilt på å delta i interna- Presidenten: Den innkalla vararepresentanten for sjonalt samarbeid om dette både i FNs regi, og i forhold Hordaland fylke, Thorbjørn Merkesdal, har teke sete. til EUs senter, som representanten Jagland viste til. Representanten Fridtjof Frank Gundersen vil sette Norge har deltatt som observatør etter at Regjeringen fram eit privat forslag. tok initiativ til dette i 1994. Samtaler mellom Norge og EU har pågått om en eventuell tilknytningsform. I narko- tikameldingen våren 1997 ble Stortinget informert om Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg fremsetter dette. Det har ikke vært noe nytt å melde etter dette fordi herved et Dokument nr. 8-forslag på vegne av Jan Simon- en ikke har kommet fram til en avklaring med EU bl. a. sen og meg selv, som går ut på at Stortinget ber Regjerin- fordi EU ikke har avklart sitt syn på Norges tilknytning gen prioritere fremleggelsen av et lovforslag som både til dette senteret. Norge ønsker primært en tilknytning til sikrer arbeidstakere retten til å være organisert og retten senteret med hjemmel i og innenfor rammen av EØS-av- til ikke å være organisert.
    [Show full text]
  • 1. Spørretime Te Ønsker Å Stille Hovedspørsmål, Bes Reise Seg
    2000 2. feb. – Muntlig spørretime 1849 Møte onsdag den 2. februar kl. 10 – statsråd Guro Fjellanger – statsråd Laila Dåvøy President: Kirsti Kolle Grø ndahl De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen. Dagsorden (nr. 43): De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld- 1. Spørretime te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. – Takk. - muntlig spørretime Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen- - ordinær spørretime (nr. 10) tanten Ranveig Frøiland. 2. Referat Ranveig Frøiland (A): Eg vil gjerne stilla eit spørs- Presidenten: Det foreligger tre permisjonssøknader: mål til finansminister Restad. – fra Høyres stortingsgruppe om permisjon for represen- Ved handsaminga av kredittmeldinga var det eit fleir- tanten Trond Helleland i dagene fra og med 2. februar tal som sa at staten no må samla sine eigarinteresser i ei til og med 3. februar for å delta på en NATO-reise i eining, slik at den nasjonale eigarskapen kan sikrast. regi av den amerikanske ambassade til Brussel Denne eininga må få vilkår til å vidareutvikla seg i Noreg – fra representanten Olav Akselsen om sykepermisjon i og i Norden. Fleirtalet sa òg at eit eventuelt sal av aksjar i tiden fra og med 2. februar og inntil videre Kreditkassen ikkje kan gjennomførast før ein har sett – fra representanten Svein Ludvigsen om velferdspermi- korleis den norske løysinga vert. Fleirtalet sa òg veldig sjon i tiden fra og med 3. februar til og med 17. februar klart frå at Regjeringa måtte gje prioritet til dette arbei- det. To månader har gått sidan vedtaket vart gjort. Det er Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: for lang tid – det går for tregt.
    [Show full text]
  • Fraværet Av Likestilling I Lokal Naturforvaltning
    432 Fraværet av likestilling i lokal naturforvaltning: Nasjonalparkplanen som eksempel Hanne Svarstad Silje Skuland Ingrid Guldvik Helene Figari NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter.
    [Show full text]
  • G Unnar B Reimo D Agsorden (Nr. 8): 1. Spørretime
    252 27. okt. – Muntlig spørretime 1999 Møte onsdag den 27. oktober kl. 10 og Høgre og Framstegspartiet, kontantstøtteavtalen, og der står det: President: G u n n a r B r e i m o «Disse partier er enige om at ulike støtteordninger for ungdom mellom 16 og 18 år bør vurderes nærmere, Dagsorden (nr. 8): herunder forslaget om å utvide barnetrygden til 18 år 1. Spørretime uten at totalbeløpet økes. » - muntlig spørretime Då er det faktisk innlysande for meg – og eg synest - ordinær spørretime (nr. 2) nesten det er litt pussig at ikkje representanten sjølv ten- 2. Referat kjer så langt – at dersom vi skal bruka dei same pengane på fleire born, blir det mindre pr. år pr. barn. Men dei al- Presidenten: Følgende innkalte vararepresentanter ler fleste borna kjem når dei er 16 år, til å oppleva at for- har tatt sete: eldra får barnetrygd for dei i to år til, og det er der for- For Akershus fylke: André Kvakkestad og Rikke Lind tenesta er for heile ungdomskullet vårt. Dersom vi skulle For Nordland fylke: Lisbeth Holand lagt om barnetrygda utan at nokon «tapte noko» for neste For Telemark fylke: Marthe Scharning Lund år, måtte vi hatt meir friske pengar inn i barnetrygdpot- ten. Det har denne regjeringa ikkje kunna prioritere, og dermed kjem vi fram til eit resultat der dei som mottar Sak nr. 1 barnetrygd, får ca. 100 kr pr. månad mindre pr. barn Spørretime neste år – og neste år og neste år – men når borna er 16 – muntlig spørretime år, får ein altså barnetrygd i to år til.
    [Show full text]
  • Political Discourse and Climate Change: the Challenge of Reconciling Scale of Impact with Level of Governance
    Gard Lindseth Political Discourse and Climate Change: The Challenge of Reconciling Scale of Impact with Level of Governance Doctoral thesis for the degree of doctor re rum politicarum Trondheim, May 2006 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Social Sciences and Technology Management Department of Sociology and Political Science 0NTNU Innovation and Creativity NTNU Norwegian University of Science and Technology Doctoral thesis for the degree of doctor rerum politicarum Faculty of Social Sciences and Technology Management Department of Sociology and Political Science © Gard Lindseth ISBN 82-471-7980-6 (printed version) ISBN 82-471-7979-2 (electronic version) ISSN 1503-8181 Doctoral theses at NTNU, 2006:1 1 1 Printed by NTNU-trykk Acknowledgements Carlo Aall asked me if I could be interested in writing a thesis at Western Norway Research Institute (WNRI). I was at that time based at Program for Research and Documentation for a Sustainable Society (ProSus) in Oslo, and had no intention of moving to Sogndal. We managed to find a solution where WNRI financed the thesis while allowing me to keep both my office and a part-time position at ProSus in Oslo. I am very grateful to WRNI for allowing me to take this doctoral. I have spent about one month every year at WNRI in Sogndal, and I have felt that I have been a part of the research fellowship there. I have enjoyed the theoretical discussions and seminars and I have benefited from advice and comments from many of my colleagues. In particular I would like to thank Carlo Aall. Although Carlo generally has too much to do, he has always allocated time to give feedback along the way, something I am very grateful to.
    [Show full text]
  • Political Discourse and Climate Change: the Challenge of Reconciling Scale of Impact with Level of Governance
    Gard Lindseth Political Discourse and Climate Change: The Challenge of Reconciling Scale of Impact with Level of Governance Doctoral thesis for the degree of doctor rerum politicarum Trondheim, May 2006 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Social Sciences and Technology Management Department of Sociology and Political Science Innovation and Creativity NTNU Norwegian University of Science and Technology Doctoral thesis for the degree of doctor rerum politicarum Faculty of Social Sciences and Technology Management Department of Sociology and Political Science © Gard Lindseth ISBN 82-471-7980-6 (printed version) ISBN 82-471-7979-2 (electronic version) ISSN 1503-8181 Doctoral theses at NTNU, 2006:111 Printed by NTNU-trykk Acknowledgements Carlo Aall asked me if I could be interested in writing a thesis at Western Norway Research Institute (WNRI). I was at that time based at Program for Research and Documentation for a Sustainable Society (ProSus) in Oslo, and had no intention of moving to Sogndal. We managed to find a solution where WNRI financed the thesis while allowing me to keep both my office and a part-time position at ProSus in Oslo. I am very grateful to WRNI for allowing me to take this doctoral. I have spent about one month every year at WNRI in Sogndal, and I have felt that I have been a part of the research fellowship there. I have enjoyed the theoretical discussions and seminars and I have benefited from advice and comments from many of my colleagues. In particular I would like to thank Carlo Aall. Although Carlo generally has too much to do, he has always allocated time to give feedback along the way, something I am very grateful to.
    [Show full text]
  • «Prinsesse Märtha Louise I Farta
    MUSKELTidsskrift for Foreningen for Muskelsyke NYTT: Nr. 4 – 2010 «Prinsesse Märtha Louise i farta Side 12 Alt fra Landsmøtet Side 12 Mobil hytte Bedre studiefinansiering gir Asbjørn frihet – økt støtte til funksjonshemmede Side 21 Side 23 MUSKELNYTT nr. 4 – 2010 1 Leder: Et godt landsmøte Foreningen for Muskelsyke Som nyvalgt leder i foreningen vil jeg gjerne starte med en kort presentasjon av meg (FFM) er interesseorganisa- selv. Jeg er 52 år, skilt, og bor i Asker. Jeg har vært medlem i FFM i mange år, hvorav sjonen for muskelsyke i Norge. de siste årene i forskjellige verv i Sentralstyret. Gjennom 13 fylkesforeninger Det er en utfordring å ta over som leder, men med et bredt sammensatt sentralstyre informerer og hjelper bestående av både unge medlemmer fra FFMU og medlemmer med bred styreerfar- vi muskelsyke og deres ing tror jeg vi vil få til et godt samarbeid. pårørende, og arbeider for Vi har gjennomført et godt Landsmøte, med mange viktige saker på agendaen, vi har muskelsykes rettigheter vedtatt nye vedtekter og ny handlingsplan for 2011. og interesser. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke alle som deltok på landsmøtet for en kjempefi n helg, stor takk også til Line og Unni, som holdt orden på alt det prak- Foreningen sprer kunnskap tiske. Takket være en fi n jobb fra Haldis Th une og Bjørn Nordhøy fi kk vi avholdt en om muskelsykdommer og muskel- minimesse med hjelpemidler, og her var det mange spennende ting, både nyheter og sykes livssituasjon, medvirker til ordinære hjelpemidler. bedre behandlingsmuligheter og støtter forskning omkring muskel- Vi er nå inne i julemåneden, og dermed siste innspurt før vi kan skrive 2011.
    [Show full text]