Danske Studier, 2017
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
NO114S Emnenamn: Tekst Og Kultur Semester: Vår Årstal: 2018
Pensumliste Emnekode: NO114S Emnenamn: Tekst og kultur Semester: Vår Årstal: 2018 Sist oppdatert: 1.11.2017 LITTERATURHISTORIE Per Thomas Andersen: Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget, 2012. GENERELL TEORI Jonathan Culler: Literary Theory. A Very Short Introduction: Kapittel 1, 2, 3, 6, 8 og “Appendix”. Oxford: Oxford University Press, 2000 el. seinare. OM LITTERATURHISTORIESKRIVING (i kompendium) Fra Alvhild Dvergsdal mfl (red.): Nye tilbakeblikk. Artikler om litteraturhistoriske hovedbegreper. Oslo: Cappelen/LNU 1998: Else Mundal: «Vurderinga av norrøn litteratur gjennom tidene» (s. 21–40) Petter Aaslestad: «Realisme – et operativt begrep?» (s. 153–168) Per Stounbjerg: «Afsked med tilforladeligheden» (s. 203–220) Heming Gujord: «Seinmodernisme og post-modernisme» (s. 221–242) TP 1: Litteratur før 1800 TEKSTER Norrøne tekster Håvamål (utdrag i kompendium) Snorre Sturluson: Edda (Den yngre Edda, utdrag i oversettelse av Anne Holtsmark. Oslo: Vidarforlaget, 2008) Egilssoga (oversettelse av Hallvard Lie. Oslo: Samlaget, 2008) Kongsspegelen (utdrag i kompendium) Barokken Alle tekstene står i Idar Stegane, Eiliv Vinje og Asbjørn Aarseth (red.): Norske tekster. Lyrikk . Oslo: Cappelen, 2007 Thomas Kingo: «Keed af Verden, Kier ad Himmelen», «SOm dend Gyldne Sool frembryder» Dorothe Engelbretsdatter: «Naar de O! HErre tucter mig» Petter Dass: «Nordlands Trompet» (utdrag), «HErre GUD! Dit dyre Navn og Ære» Ludvig Holberg Ludvig Holberg: «Om nødvendige, nyttige og skadelige studier», «Om forfattere og kritikk», «Forfattere og suksess», og «Jeg vil heller omgås bønder enn byfolk», frå Ludvig Holberg: Essays og Epistler. Oslo: Cappelen, 1994 (i kompendium) SEKUNDÆRLITTERATUR (i kompendium) Preben Meulengracht Sørensen: “Social institutions and belief systems of medieval Iceland (c. 870–1400) and their relations to literary production”, i Old Icelandic Literature and Society , red. -
Samspill Mellom Kunstartene Modernisme I Nordisk Lyrikk 4
samspill mellom kunstartene modernisme i nordisk lyrikk 4 1 © 2010 Forfattarane og Finska, finskugriska och nordiska institutionen vid Helsingfors universitet Boka inngår som nr. 23 i serien Nordica Helsingiensia, ein publikasjons- serie ved Finska, finskugriska och nordiska institutionen vid Helsingfors universitet. Boka inngår som nr. 6 i underserien Kultur og Kritikk i Norden. Hadle Oftedal Andersen og Asger Albjerg er underseriens redaktørar. Kontaktadresse: Nordica, P.B. 24 00014 Helsingfors Universitet Omslag: Hadle Oftedal Andersen Boka er sett med Garamond 9/11 Printed in Finland by Yliopistopaino, Helsinki ISBN 978-952-10-6743-3 ISSN 1795-4428 2 INNHOLD Per Bäckström og Unni Langås SAMSPILL MELLOM KUNSTARTENE. INNLEDNING side 5–11 Eva-Britta Ståhl MUSIKEN I DIKTEN - DIKTEN I MUSIKEN Sigbjørn Obstfelder, Rut Hillarp och Gunnar Harding om Richard Wagner side 12–34 Louise Mønster BYZANTINSKE BILLEDER Ikoner i Gunnar Ekelöfs og Henrik Nordbrandts digtning side 35–56 Idar Stegane DIKT OG BILETE HOS ERIK LINDEGREN, SONJA ÅKESSON OG EINAR ØKLAND side 57–78 Unni Langås PLASTISKE ORD Skulpturdikt i norsk og dansk etterkrigslyrikk side 79–102 Anders Nilsson MODERN NORDISK POESI OCH ARKITEKTUR Ett intermedialt misslyckande i fem akter side 103–123 Peter Stein Larsen EN VERDENSLØS KENDSGERNING Ekfrastiske former i nyere nordisk lyrik side 124–138 Hadle Oftedal Andersen DEN POSTMODERNE NETTVERKSTEKSTEN Om referansar til filosofi og annan kunst hos Michael Strunge og Tor Ulven side 139–159 Om bidragsyterne side 160–161 3 4 Per Bäckström og Unni Langås SAMSPILL MELLOM KUNSTARTENE. INNLEDNING At de ulike kunstartene taler med hverandre og inngår i hverandres form og innhold, er en kjent sak. -
Aalborg Universitet Dialogues on Poetry Mediatization and New
Aalborg Universitet Dialogues on Poetry Mediatization and New Sensibilities Ringgaard, Dan; Kjerkegaard, Stefan Publication date: 2017 Document Version Publisher's PDF, also known as Version of record Link to publication from Aalborg University Citation for published version (APA): Ringgaard, D., & Kjerkegaard, S. (Eds.) (2017). Dialogues on Poetry: Mediatization and New Sensibilities. (1. ed.) Aalborg Universitetsforlag. Studies in Contemporary Poetry / Studier i samtidslyrik, No. 4 General rights Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. ? Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. ? You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain ? You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal ? Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us at [email protected] providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. Downloaded from vbn.aau.dk on: June 16, 2020 DIALOGUES ON Mediatization and New Sensibilities Edited by Stefan Kjerkegaard Dan Ringgaard DIALOGUES ON Mediatization and New Sensibilities Edited by Stefan Kjerkegaard Dan Ringgaard DIALOGUES ON POETRY Mediatization and New Sensibilities Redaktører Stefan Kjerkegaard og Dan Ringgaard OA-udgave © Redaktørerne og Aalborg Universitetsforlag, 2017 4. udgivelse i serien Studies in Contemporary Poetry / Studier i samtidslyrik Serieredaktører: Professor dr.phil. -
The Figure of the “Climate Refugee” in Inger Elisabeth Hansen's Å
The Figure of the “Climate Refugee” in Inger Elisabeth Hansen’s Å resirkulere lengselen: avrenning foregår (2015) JENNA COUGHLIN ABSTRACT: This article addresses the Norwegian response to global climate change and increased human migration through an analysis of the figure of the “climate refugee” in Inger Elisabeth Hansen’s 2015 poetry collection, Å resirkulere lengselen, avrenning foregår. In addition to situating the work in the context of the so-called “refugee crisis,” the author also discusses the origins of the term “climate refugee” and the conceptual and ethical problems surrounding such a designation. The article examines notions of aesthetics and poetics in the text, arguing that Hansen draws attention to the ubiquity of risk in the history of cultural exchange between humans. Rather than a poetics that attempts to manage mobile bodies or eliminate risk, the author argues that Hansen advocates for a poetics of relation that takes its inspiration from dynamic forms in nature. RÉSUMÉ : Cet article aborde la réponse norvégienne au changement climatique global et à l’augmentation de la migration humaine à travers une analyse de la figure du « réfugié climatique » dans la collection 2015 de poésie d’Inger Elisabeth Hansen, Å resirkulere lengselen, avrenning foregår. En plus de situer l’œuvre dans le contexte de la soi-disant « crise des réfugiés », lʼauteure discute également des origines du terme « réfugié climatique » et des problèmes conceptuels et éthiques entourant une telle désignation. L’article examine les notions d’esthétique et de poétique dans le texte, en faisant valoir que Hansen attire l’attention sur l’omniprésence du risque dans l’histoire des échanges culturels entre humains. -
MA Ritgerð Tungumál, Ritmál Og Bókmenntir Norðmanna Frá
MA ritgerð Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Þórunn Sveina Hreinsdóttir Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Júní 2019 Háskóli Íslands Hugvísindasvið Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Ritgerð til M.A.-prófs Þórunn Sveina Hreinsdóttir Kt.: 100859-3949 Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Maí 2019 Útdráttur Í ritgerðinni er fjallað um tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans. Norsk málsaga og þróun norsks ritmáls, frá frumnorrænum tíma, er stórbrotin saga sem nær yfir um það bil 18 aldir. Norskri málsögu er skipt eftir tímabilum í frumnorrænu, norrænu, norsku á síðmiðöldum (miðnorsku) og nútímanorsku. Norsk bókmenntasaga nær yfir 12 aldir, það er frá norrænum tíma til nútímans. Bókmenntasögunni er skipt í fjórtán tímabil strauma og stefna. Hún tekur til munnlegrar geymdar, og verka sem rituð eru á nokkrum ritmálum: norrænu, dönsku, bókmáli, nýnorsku og samísku. Ljóðlistin fær sérstaka umfjöllun fyrst almenna og síðan um evrópsk þjóðkvæði þar á meðal söfnun þeirra og varðveislu. Síðan er fjallað sérstaklega um fjóra norska 19. aldar fræðimenn, sem eiga það sameiginlegt að hafa brotið blað í sögu norsks ritmáls og bókmennta. Þeir eru: Ivar Aasen, frumkvöðull ritmáls sem byggt er á samræmdum norskum mállýskum. Knud Knudsen, hugmyndafræðingur ritmáls sem byggist á aðlögun dansks ritmáls að norskum framburði og málfræði. Aasmund O. Vinje, ljóðskáld og brautryðjandi í útgáfu á nýnorsku Aasens. Sophus Bugge, einn helsti fornkvæða og þjóðkvæðasafnari Norðmanna. Í kjölfarið fylgja þýðingar úr verkum þessara manna sem undirstrika enn frekar hugðarefni þeirra. Þar á meðal er þýðing á rómantísku náttúruljóði eftir Vinje. -
1111111111111111111 • Lbs • • 111111 1111 • 01,010111110• I • 111101110 Øø 11101111 111101Iøø • 1111110
II 11110111 1111111 111111111• 111Ull 1111111016111111 øøøøø • 1111111111111111111 ø ø#0111 ij øøøø 1~111 ø• • •øIIIIOWOIO 5 111111• 11101 • lbs • • 111111 1111 • 01,010111110• I • 111101110 øø 11101111 111101Iøø • 1111110 ••• I •• •101 øøø Ofi • øø ÅRSMELDING 01~10 I 10 NORSK KULTURRÅD INNLEIING ET KULTURELT KORTBANENETT - AV JON BING INNKJØPSORDNINGENE - AV OLE JACOB BULL LITTERATUR OG TIDSSKRIFT 10 BILETKUNST OG KUNSTHANDVERK 12 MUSIKK 14 SCENEKUNST 16 KULTURVERN 18 ARKITEKTUR 20 KULTURBYGG 22 BARNE- OG UNGDOMSKULTUR 24 KULTUR, MEDIUM OG NY TEKNOLOGI 26 KULTUR GIR HELSE 28 MOSAIKK 30 ANDRE FORMÅL 33 UTGREIING 34 DELEGERTE FORVALTNINGSOPPGÅVER 36 FRÅSEGNER 38 KONFERANSAR 39 PRISAR 40 KONTAKT MED ANDRE ORGAN 41 ADMINISTRASJONSUTGIFTER 42 RÅD, UTVAL OG ADMINISTRASJON 43 DISPONERING AV FONDET 46 LISTE OVER INNKJØP OG LØYVINGAR 47 PUBLIKASJONER 65 Norsk kulturråd har som hovudoppgåve å stimulere det profesjonelle kunstlivet, styrkje kul- turvernet og gjere kunst- og kulturverdiar tilgjengelege for så mange som mogleg. Kulturrådet forvaltar Norsk kulturfond, er eit rådgivande organ for staten i kulturspørsmål, og skal ta initiativ til nye kulturtiltak. Norsk kulturfond er ein del av statskassa og skal brukast til kunst og kulturvern. Kulturrådet fordeler midlane i Kulturfondet dels på grunnlag av dei nær 3 000 søknadene som kjem inn kvart år, dels på område der rådet sjølv meiner det er behov for innsats. Medlemmene av Kulturrådet er oppnemnde av regjeringa og Stortinget. Rådet består ho- vudsakleg av representantar for norsk kunst- og kulturliv og gir profesjonelle kunstnarar høve til å delta aktivt i kulturpolitikken. 1 perioden 1993-2000 er det professor Jon Bing som leier rådet. Rådet arbeider med litteratur og tidsskrift, musikk, biletkunst og kunsthandverk, scene- kunst, barne- og ungdomskultur, kulturvern, arkitektur og kulturbygg. -
«Labour of Love»
OLE KARLSEN «Labour of Love» Om Hanne Bramness og gjendiktning – og om gjendiktningen av Sylvia Plaths Tre stemmer Denne artikkelen faller i to deler. Den første delen er rent presen- terende og tar for seg de gjendiktningstradisjonene Hanne Bramness står i forhold til koplet til de gjendiktningsinnsatser hun har stått/står i spissen for: serien Stemmens kontinent (1998 – 2007) og gjendikt- ningene fra Nordsjølandene utgitt på Nordsjøforlaget (2007 – d.d.). Andre del er en studie av Bramness’ gjendiktning av Sylvia Plaths Three Women. A Poem for Three Voices (1962). I Det skapte en smule bestyrtelse hos en del lyrikkforskere da Atle Kittang i sin aller siste bok, Poesiens hemmelige liv (2012), refererer noe som stadig gjentas, nemlig at «poesien er blitt litteraturens fattige stebarn. At ingen kjøper poesi, ingen les poesi, ingen skriv om poesi.» Han slår videre fast at den offentlige samtalen om poesi «er sparsam», og «[r]ett er det også at heller ikkje blant dagens litteraturforskarar og litteraturstudentar, står poesien særleg høgt i kurs.» (Kittang 2012, 7). I forlengelsen av dette kunne vi si at den oversatte poesien, gjendikt- ningene, er den marginaliserte poesiens stebarn. Oversatt poesi er oversett poesi. Men også hos Kittang er det et stort MEN: «Det blir framleis lese mykje lyrikk, både i einerom og i sosiale samanhengar: På klubbar, pubar og poesifestivalar lever diktet sitt klingande liv gjennom opplesing og andre former for framføring. Og ikkje minst blir det skrive lyrikk som aldri før, sjølv om lite av det som blir skapt, 67 OLE KARLSEN når igjennom i det offentlege ordskiftet.» Og analogt med dette: Det foregår et stendig arbeid med gjendiktning, svært mange av våre sam- tidspoeter er involvert i dette arbeidet, så det må «finnast ei tru på at sterke dikt er i stand til å profilere den verkelege verda for oss på måtar som den meir røyndomshungrige litteraturen ikkje greier!» (Kittang 2012, 8). -
Norsk Kl Urråd
--- - - „ NORSK KL URRÅD .-\1 N1 , 2001 , , , , , , , • •• .1. • •• . • . ... •• • • 1. I•1 4•1 ID 49 lel .1. 1•1 • el åb 1. l• • el IM • •• • fil • • 1. • • • I• 1. • 401 . • ... 11. 1. ab 1•1 . •• . 1. :, . •• .• • da • • 0 0 INNLEIIN Norsk kulturråd har som hovudoppgåve å stimulere det profesjonelle kunstlivet, styrke kultur- vernet og gjere kunst- og kulturverdiar tilgjengelege for så mange som mogeleg. Kulturrådet for- valtar Norsk kulturfond, er eit rådgivande organ for staten i kulturspørsmål og skal ta initiativ til nye kulturtiltak. Norsk kulturfond er ein del av statskassa og skal brukast til kunst og kulturvern. Kulturrådet fordeler midlane i Kulturfondet, dels på grunnlag av dei mange tusen søknadene som kjem inn kvart år, og dels på område der rådet sjølv fmn at det trengst ein særskilt innsats. Kulturrådet priori- terer større eingongstiltak og forsøksprosjekt som fell utanfor ordinære støtteordningar. Medlemmene av Kulturrådet er oppnemnde av regjeringa og Stortinget for fire år om gongen. Rådet er i hovudsak sett saman av representantar for norsk kunst- og kulturliv og gir profesjonelle kunstnarar høve til å delta aktivt i kulturpolitikken. Det er oppnemnt nytt Kulturråd for perioden 2001-2004 med universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein som leiar. Rådet arbeider med litteratur og tidsskrift, biletkunst og kunsthandverk, musikk, scenekunst, kulturvern, kulturbygg og barne- og ungdomskultur. Rådet opprettar i tillegg eigne tidsavgrensa satsingsområde. Noverande satsingar er Rom for kunst (2000-2002) og Mens vi venter på operaen (2001-2003). Mosaikk —programmet for kunst og det fleirkulturelle samfunnet —blei avslutta i 2001 og er no innarbeidd i fagområda til rådet. Kulturrådet har i tillegg delegert forvaltningsansvar for ein del faste kulturtiltak. -
RJV Rimbereid Bokinnmat.Indd 98 20.02.2014 16:06:24 Finne Antologiserbare Dikt I Samtidslyrikken
OLE KARLSEN «BARE LERKENE KAN LESE MORGENEN / DEN BLÅ BOKSTAVEN / I EN ALTFOR STOR RESEPT». NORSK LYRIKK 2000–2012 I FORMPERSPEKTIV Eldre litterære oversiktsartikler hadde gjerne tittelen «Vandring i ….». Vandringsmetaforikken kan synes høvelig i en bok der den største hoved- bolken er viet Øyvind Rimbereids forfatterskap som nettopp er topografisk og hodologisk orientert. Det landskapet jeg skal vandre i, er imidlertid nokså annerledes og omfattende og består av alle diktbøker påmeldt til den norske innkjøpsordningen i årene 2000–2012. Naturligvis kan ikke alle disse bøkene – 882 bøker i alt – omtales hver i sær. For å forbli i vandringsmetaforikken: Jeg skal gjennom tre rundturer (man kunne være fristet til å si sykkelturer ettersom det jo er raskere og en velkjent term i norsk diktkritikk) peke ut noen hovedlinjer og særtrekk i nyere norsk lyrikk. Optikk og fokus vil endre seg for hver rundtur, men samlet sett er det et formalistisk blikk landskapet underlegges. De store linjene i dette landskapet vil nok mange nikke gjen kjennende til. Derfor vil det eksplisitt og implisitt framkomme at norsk lyrikk etter millenniumsskiftet ikke representerer noe brudd med forrige hundreårs lyrikk, iallfall ikke om et skille settes om lag midt på 1960-tallet da den ennå aktive Profil-generasjonen kom inn som fornyende kraft i norsk lyrikk. Og ettersom de fleste norske lyrikk- historiske og lyrikk-kritiske studier kretser om det lyriske diktet, vil denne diktformen med sine velkjente særtrekk være utgangspunktet også her – og stadig tilbakevendende utover i artikkelen. Runde 1: Den tradisjonelle diktoppfatning, det lyriske diktet og storformene Fra romantikken og den moderne kunstkonsepsjonens tid har vel i grunnen diktet aldri bare vært helt slik vi senere har lært det skal være i og av utdannings vesenets lærebøker, pensumlister, antologier, mv. -
Litterier Mediedebatt 1998
Pernille Haugen I LITTERIER MEDIEDEBATT 1998 - en kamp om normer, makt og posisjoner ONorsk kulturråd 2000 Rapport nr 20 ISBN 82-7081-089-4 ISSN 8006-5802 Norsk kulturråd Grev Wedels plass 1 0151 Oslo Telefon 22 47 83 30 Faks 22 33 40 42 E-post [email protected] www.kulturrad.no Opplag: 1000 Design: Månelyst Sats og trykk: Print House as Norsk kulturråds rapportserie omfatter skrifter som kan ha forsknings- og utredningsmessig inter- esse for Norsk kulturråd, for deler av norsk kultur- og samfunnsliv, og for forskere og utredere på kulturfeltet. Kulturrådet utgir i tillegg en notatserie med mer foreløpig og begrenset siktemål. Rapportserien redigeres av Norsk kulturråds utredningsenhet og utgis av Norsk kulturråd. De vurde- ringer og konklusjoner som kommer til uttrykk i rapportene, står for den enkelte forfatters regning - og avspeiler ikke nødvendigvis Kulturrådets oppfatninger. FORORD Denne rapporten er basert på en hovedfagsoppgave i nordisk språk og litteratur som jeg avsluttet ved Universitetet i Oslo våren 1999. I oppgaveskrivningens idefase dukket det opp en unik mulighet til å belyse et spørsmål som lenge har opptatt meg: Hva mener dagens litterære Norge bør legges til grunn ved klassifisering av skjønnlitteratur som henholdsvis god og dårlig? Vinteren 1998 kunne vi følge en mediediskusjon som skulle vise seg å bli av prin- sipiell karakter nettopp i form av fokusering på litterære vurderings- normer. Jeg bestemte meg for å kartlegge posisjoneringene i debatten for således å fokusere på spriket mellom ulike vurderings- instanser i synet på litteratur. Praktiseringen av Norsk kulturråds innkjøpsordning for ny norsk skjønnlitteratur er sentral i denne sammenheng ettersom springbrettet for debatten var en innstil- ling til underkjenning foretatt av et vurderingsutvalg utnevnt av Kulturrådet. -
Program 2016» På Våre Nettsider PEGASUS – for BARN OG UNGE Og Finn Den Alle Tilbud Til Barn Og Unge Er Gratis
www.litteraturfestival.no Program www.litteraturfestival.no 2016 Kjære festivaldeltaker Velkommen til 6 dager med festival, med flere spørsmål enn svar, derfor har vi invitert omlag 400 forfattere og artister fordelt eksperter og forfattere som har satt seg inn på mer enn 200 arrangementer! Enten i de kompliserte problemstillingene og vi ser du kommer målbevisst for å oppleve fram til interessante diskusjoner og forhåpent- Linn Ullmann, Richard Ford, Ariana ligvis forslag til løsninger. Flukt-tematikken går Reines eller Compagnon, eller du tar det som en rød tråd gjennom årets program. Følg som det kommer og setter din lit til at Asylmarsjen 2016 fra Trondheim til Lilleham- Lillehammer-festivalen innebærer gode mer, hør Dag Hareides folketale, delta i debatt opplevelser og hyggelig mennesker. Du om radikalisering eller om befolkningsutviklin- har gjort et godt valg! Du er velkommen! gen i Innlandet, eller meld deg som ledsager Vi håper du får det bra! for flyktninger. Årets festival har USA som fokusområde, og Siden forrige festival er Lillehammer kino det er ikke uten grunn. Norske bøker selger rustet opp og har utvidet til 5 saler. Viksjø- som aldri før på den andre siden av Atlanteren fasaden fra 1963 er hentet fram igjen og og samtidig blir bevisstheten om amerikansk ønsker publikum velkommen. Vi feirer med et litteratur større på grunn av økt tilgang, både variert og attraktivt filmprogram: Før vi ser digitalt og språklig. Det er derfor en glede å den prisvinnende dokumentaren The Look of presentere en rekke amerikanske forfattere Silence møter vi Joshua Oppenheimer og Niels som på hver sin måte eksemplifiserer noe nytt i Pagh Andersen på scenen. -
Lyrikk Tittelark S I–XXXVI 12/20/06 10:53 AM Side V
Lyrikk Tittelark s I–XXXVI 12/20/06 10:53 AM Side V d INNHOLD Forord XV Skisse til ei norsk lyrikkhistorie XVII BALLADER Margit og Targjei Risvollo Restituert 2 Margit og Targjei Risvollo Urestituert 6 Olav og Kari Restituert 9 Olav og Kari Urestituert 11 Olav og Kari Urestituert 13 Draumkvede Restituert 15 Draumkvede Urestituert 22 Draumkvede Urestituert 25 Bendik og Årolilja Restituert 27 Bendik og Årolilja Urestituert 33 Bendik og Årolilja Urestituert 35 Åsmund Frægdegjæva Restituert 39 Åsmund Frægdegjæva Urestituert 45 Myllardottera 49 STEV Gamlestev 51 Nystev 54 LYRIKK FRA 1700 TIL I DAG Anders Arrebo Den XXIII. Psalm 56 Hexaëmeron Utdrag 58 Peder Mathissøn Offvid En Vugge-Vijse 62 Peder Oluffssøn Svegning JESU Uskyldighed tecke min Skyldighed 64 Anders Bording Sende-Brev til Rentemester Christopher Gabel 69 Daphnis biuder Sin Kieriste Galathe hen til sin Bolig 75 Studenters Rente-Camer Utdrag 79 V Lyrikk Tittelark s I–XXXVI 12/20/06 10:53 AM Side VI INNHOLD Viseboka fra Røldal En ny vise 80 Dorothe Engelbretsdatter Naar du O! HErre tucter mig 86 Afften Psalme 89 Til Hr. Peter Dass 92 Minnedikt over Ambrosius Hardenbeck 94 Thomas Kingo Candida 97 De Fattiges udj Odensee Hospital 101 Under Niels Juels Bryst-Billede 104 Keed af Verden, og kier ad Himmelen 104 Hierte-Suk 109 SOm dend Gyldne Sool frembryder 110 Petter Dass Nordlands Trompet Utdrag 113 Herrens Bøn, Fader vor. Den Anden Sang. Helliget vorde dit Navn 125 En Begiæring 128 Brudlops Digt 130 Ingeborg Grytten Om Trøst i Jesu Naade / I mod Synden / Døden og Dievelen 134 Hans Adolf Brorson I skal finde et spædt Barn svøbt liggendes i Krybben 138 Jeg er en Rose i Saron 141 En liden Psalme for Børnene 143 Her vil ties, her vil bies 145 Christian Falster Det daarlige Gifter-Maal 147 Ambrosius Stub Bestandighed er rar 151 Du deylig Rosen-Knop 152 Som en nøysom jeg foragter 154 Den kiedsom Vinter gik sin gang 155 Chr.