Pernille Haugen I LITTERIER MEDIEDEBATT 1998 - en kamp om normer, makt og posisjoner ONorsk kulturråd 2000 Rapport nr 20 ISBN 82-7081-089-4 ISSN 8006-5802 Norsk kulturråd Grev Wedels plass 1 0151 Oslo Telefon 22 47 83 30 Faks 22 33 40 42 E-post [email protected] www.kulturrad.no Opplag: 1000 Design: Månelyst Sats og trykk: Print House as Norsk kulturråds rapportserie omfatter skrifter som kan ha forsknings- og utredningsmessig inter- esse for Norsk kulturråd, for deler av norsk kultur- og samfunnsliv, og for forskere og utredere på kulturfeltet. Kulturrådet utgir i tillegg en notatserie med mer foreløpig og begrenset siktemål. Rapportserien redigeres av Norsk kulturråds utredningsenhet og utgis av Norsk kulturråd. De vurde- ringer og konklusjoner som kommer til uttrykk i rapportene, står for den enkelte forfatters regning - og avspeiler ikke nødvendigvis Kulturrådets oppfatninger. FORORD Denne rapporten er basert på en hovedfagsoppgave i nordisk språk og litteratur som jeg avsluttet ved Universitetet i Oslo våren 1999. I oppgaveskrivningens idefase dukket det opp en unik mulighet til å belyse et spørsmål som lenge har opptatt meg: Hva mener dagens litterære Norge bør legges til grunn ved klassifisering av skjønnlitteratur som henholdsvis god og dårlig? Vinteren 1998 kunne vi følge en mediediskusjon som skulle vise seg å bli av prin- sipiell karakter nettopp i form av fokusering på litterære vurderings- normer. Jeg bestemte meg for å kartlegge posisjoneringene i debatten for således å fokusere på spriket mellom ulike vurderings- instanser i synet på litteratur. Praktiseringen av Norsk kulturråds innkjøpsordning for ny norsk skjønnlitteratur er sentral i denne sammenheng ettersom springbrettet for debatten var en innstil- ling til underkjenning foretatt av et vurderingsutvalg utnevnt av Kulturrådet. Fordi det tidligere knapt har vært foretatt et lignende arbeid i skjæ- ringspunktet mellom sosiologi og litteratur, har det vært lite hjelp å hente i publisert materiale. Som verktøy for å tydeliggjøre de aktuelle aspektene har jeg imidlertid hatt stor nytte av teori av den franske kultursosiologen Pierre Bourdieu. Norsk kulturråd har vært svært behjelpelig med informasjon og bl.a. invitert meg på aktuelle seminarer i regi av rådet. Her vil jeg rette en spesiell takk til Mari Finess. Videre vil jeg rose Irene Engelstad for hennes innsats som veileder under hele prosessen med hovedfagsoppgaven. Til slutt vil jeg trekke frem Ole Henrik Hansen, Gjermund Erik- sen og Ellen Lange for deres tips og konstruktive kommentarer under gjennomlesningen av oppgaven. Oslo, juni 2000 4 INNHOLD 1. STOR STÅHEI FOR UNDERKJENNING 7 2. PIERRE BOURDIEUS KULTURSOSIOLOGI 11 Generativ strukturalisme 13 Det litterære kampfeltet 14 Feltbegrepet i forhold til andre tilnærminger 19 Problemet med å anvende Bourdieus praksisteori 20 3. INNKJØPSORDNINGEN FOR NY NORSK SKJØNNLITTERATUR 22 Bakgrunn og innføring 23 Modifisering av automatikken 25 Praktisering 26 4. PRESENTASJON AV BOK-NULLINGSDEBATTEN 1998 30 Avgrensning 31 Anne Holt og Torgrim Eggen - som forfattere og mediepersoner 33 Presentasjon og resepsjon av de aktuelle romanene 37 Mea Culpa 37 Aviskritikken 40 Den nye Dylan 43 Aviskritikken 45 Plassering av debatten i den litterære prosessen 48 En sentral diskurs i det litterære feltet 49 5. BLANDING AV POSISJONER 52 Relevant kulturell kapital 53 Statlig og samtidig uavhengig litteraturkritiker 55 Litteraturkritisk virksomhet i dagspressen og i Kukurrådets vurderingsorgan 59 Bør litterære aktører kunne ha flere posisjoner samtidig? 62 6. EN MAKTKAMP 66 Norsk kulturråd som dominerende 67 Kulturrådets utfordrere 71 Kulturrådets støttespillere 79 En kamp om hegernoni, dominans og autoritet 82 Språket som maktmiddel 83 Kommunikasjonssituasjonen 83 Språklige virkemidler 86 Retorisk spørsmål 87 Ironi 88 Sarkasme 89 Humor 91 En symbolsk maktfaktor 93 7. SMAKSTYPER 97 Den rene smak 100 Norsk kulturråd 101 Debattanter 107 Den modernistiske feiltakelse? 109 Den folkelige smak 110 Debattanter 111 Den klassiske feiltakelse? 115 Mellomsmaken 116 Debattanter 117 Aviskritikken 119 Grad av helhet 122 Grad av intensitet 123 Totalitet? 124 Feltets legitime smak 126 8. UNDERKJENNES DET SOM UNDERKJENNES BØR? ... 130 BIBLIOGRAFI 139 Oversikt over debattinnlegg anvendt i analysen 139 Oversikt over anvendte avisanmeldelser 162 Mea Culpa 162 Den Nye Dylan 168 LITTERATUR 173 SAMMENDRAG 178 OM FORFATTEREN 181 UTREDNINGER FRA NORSK KULTURRÅD 182 STOR STÅHEI FOR UNDERKJENNING Artikkeloverskrifter som «Det litterære nullpunkt?», «Litterært øksemord», «Sensurorgan og trendsetter» og «Avskrekkende null- ing» er bare enkelte eksempler på de reaksjoner som vinteren 1998 samlet vitnet om en av de heftigste litteraturdebattene i den nor- ske offentlighet de senere årene. Foranledningen var at Norsk kulturråds Vurderingsutvalg for prosa hadde besluttet at roma- nene Mea Culpa av Anne Holt og Den nye Dylan av Torgrim Eg- gen ikke var av tilstrekkelig litterær kvalitet til å komme inn un- der innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur, det vil si bli kjøpt inn av staten til 1000 av landets folkebibliotek. Den disku- sjonen som dette vedtaket utløste, utviklet seg til å bli av prinsipi- ell karakter med fokus på litterære vurderingskriterier. Vurdering av litteratur i tilknytning til innkjøpsordningen har si- den ordningen ble innført på midten av 1960-tallet, jevnlig vært i skuddlinjen i media.' Vanligvis har kritikken gått på at Kulturrå- det godkjenner bøker som er for dårlige til at en statlig finansier- Norsk kulturråd administrerer dessuten en egen innkjøpsordning for barne- og ungdomslittera- tur og en selektiv innkjøpsordning for oversatt litteratur. Disse er imidlertid ikke interessante for mitt arbeid slik at betegnelsen «innkjøpsordning» vil dermed kun referere til den statlige subsidieordningen beregnet for ny norsk skjønnlitteratur for voksne. ing skal kunne forsvares. Inntil 1998 må den såkalte «søppel- debatten» sies å være den mest markante offentlige diskusjon ved- rørende innkjøp av skjønnlitteratur. Det som utløste denne meningsurvekslingen i 1972, var at Arild Nyquists Nå er det jul igjen! Og andre dikt hadde blitt godkjent for statlig innkjøp. Fjor- årets debatt, derimot, oppstod i kjølevannet av to forslag om un- derkjenning. Mange sider ved vårt litterære system berøres direkte eller indi- rekte i det jeg velger å omtale som Bok-nullingsdebatten 1998, heretter forkortet BN-debatten. 2 Fokuset er hovedsakelig på den statlige innkjøpsordningen, forvaltningen av denne, samt på este- tiske normer og hvem som skal ha legitimitet til å bestemme disse. Min interesse for diskusjonen er fremfor alt knyttet til en nysgjer- righet i forhold til spørsmålet om hva som i dag regnes som god litteratur i Norge. For å nærme meg et svar på dette vil jeg forsøke å avdekke de ulike oppfatningene som kommer til uttrykk vedrø- rende vurderingskriterier. Et ledd på veien mot målet vil være å drøfte debattdeltakernes strategier og stillingstaken. Denne vekt- leggingen i tillegg til rapportens omfang resulterer imidlertid i at jeg ikke analyserer romanene til Holt og Eggen, som altså i denne sammenheng først og fremst er interessante som utgangspunkt for aktørenes engasjement i diskusjonen. For å kartlegge de ønskede aspektene ved debatten vil jeg hoved- sakelig benytte meg av den franske kultursosiologen Pierre Bourdieu3 . Hans teori finner jeg nyttig og velegnet til å tydelig- gjøre det som er min hovedintensjon: Å vise at det er meningsfullt å betrakte BN-debatten som en strid om normskapende posisjoner og å undersøke hvordan disse posisjonene gjør seg gjeldende. Begrepsapparatet til Bourdieu vil derfor prege fremstillingen, noe som blant annet kommer til syne i titlene til de tre sentrale analyse- 2 Bortsett fra i tittelen på debatten holder jeg meg til Kulturrådets terminologi og bruker derfor «innstilling til underkjenning» eller bare «underkjenning» om det som i media omtales som «nulling». 3 Foruten Bourdieu som teoretisk hovedinspirasjon vil det underveis bli trukket inn andre teoretikere, enten for å påvise mulige teoretiske motvekter eller fordi jeg i enkelte tilfeller finner det nødvendig å supplere med annen teori. kapitlene: Blanding av posisjoner, En maktkarnp og Smakstyper4. Fordi deler av Bourdieus arbeid utgjør den teoretiske ryggraden, kommer jeg innledningsvis til å orientere om visse sider ved hans kulturelle produksjon, naturlig nok med hovedvekt på det litte- rære området. Jeg har dessuten satt av plass til en beskrivelse av den statlige innkjøpsordningen i og med at BN-debatten foregår i tilknytning til denne. I disse to informerende kapitlene vil jeg gå relativt grundig til verks, noe jeg mener kan være fruktbart både i forhold til analysen og de avsluttende kommentarene. Også avisanmeldelser vil bli tatt i betraktning underveis i arbeidet ettersom enkelte debattdeltakere benytter dagspressens kritikk av Mea Culpa og Den nye Dylan i argumentasjonen for eller mot underkjenning av romanene. Foruten aktører som opererer på egne vegne, blir analyseobjektene dermed institusjoner som Norsk kul- turråd og aviskritikken. Disse institusjonene fungerer som sen- trale vurderingsinstanser med mye ansvar for hva som skal regnes som litterær kvalitet. De er imidlertid ikke alene om å ha evne, vilje og makt til å influere på hva som skal bli skrevet og utgitt av litteratur, samt hva som skal regnes som god litteratur. Enhver skjønnlitterær bok må gjennom en form for utsilingsprosess før den eventuelt kan få status som et verdifullt verk av høy litte- rær kvalitet. Det er