En Studie Av Høyrefeministene; Ideologi, Kampsaker Og Deres Slagkraftighet Som Feminister
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
CORE Metadata, citation and similar papers at core.ac.uk Provided by NORA - Norwegian Open Research Archives En studie av Høyrefeministene; ideologi, kampsaker og deres slagkraftighet som feminister. Benedikte Regine Holund Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo Våren 2013 ‘ Forord Denne masteroppgaven i historie har vært spennende og utfordrende både faglig og personlig. Nå mot slutten er det rart å tenke på hvor fort tiden har gått og hvor mye jeg har lært i løpet av arbeidet. Det har i hektiske perioder vært vanskelig å prioritere arbeidet kontra min familie. Tusen takk til min samboer Børge og datter Bertine for at dere har vært så tålmodige med meg det siste året. Dere har vært en uvurderlig støtte når jeg har hatt mest lyst til å gi opp. Jeg vil også takke mamma og pappa for god moralsk støtte gjennom hele studietiden. Til slutt vil jeg rette en takk til min veileder, Even Lange, for gode råd og vink underveis. i ii Innhold Kapittel 1, Innledning .................................................................................................................. 1 Tema og problemstilling .......................................................................................................... 1 Avgrensning ............................................................................................................................ 3 Oppgavens struktur ................................................................................................................. 4 Tidligere forskning ................................................................................................................... 5 Kilder ...................................................................................................................................... 7 Kapittel 2, Høyrefeministene; Ideologi og inspirasjon ................................................................ 10 Innledning ............................................................................................................................. 10 Høyrefeministene – ikke konservative, men liberale feminister ............................................. 11 Høyres kvinnehistorie før 70-tallet ........................................................................................ 12 Feminismen........................................................................................................................... 17 Kvinnefronten og Nyfeministene ........................................................................................... 20 Likheter og ulikheter ............................................................................................................. 22 Sosial bevegelse .................................................................................................................... 29 Kapittel 3, Kjønnskvotering – et omstridt virkemiddel ............................................................... 32 Innledning ............................................................................................................................. 32 Ulike meninger om kjønnskvotering ...................................................................................... 33 Feministgruppens standpunkter ............................................................................................ 34 Debatten om kjønnskvotering ............................................................................................... 36 Øvrige feminister om kjønnskvotering ................................................................................... 41 Ideologi ................................................................................................................................. 42 Kapittel 4, Familien i krise.......................................................................................................... 46 Innledning ............................................................................................................................. 46 Ekteskapet i krise .................................................................................................................. 47 Høyrefeministene om ugift samboenhet ............................................................................... 50 Debatten som fulgte .............................................................................................................. 51 Ideologi ................................................................................................................................. 53 Andre feministers holdning til ugift samboenhet ................................................................... 54 Abort og seksualliv ................................................................................................................ 56 Kapittel 5, Husmorens stilling og skatteklasse 2 ......................................................................... 60 Innledning ............................................................................................................................. 60 iii Husmoren.............................................................................................................................. 60 Høyrefeministene om husmoren og arbeidsdelingen i ekteskapet ......................................... 63 Familiebeskatning .................................................................................................................. 64 Andre feminister om familiebeskatning ................................................................................. 69 Ideologi ................................................................................................................................. 71 Kapittel 6, Konklusjon ................................................................................................................ 75 Innledning ............................................................................................................................. 75 Passet høyrefeministene inn i partiet Høyre?......................................................................... 75 Hvordan passet feministgruppen inn i den feministiske bevegelsen? ..................................... 78 Videre forskning .................................................................................................................... 81 Kilder og litteratur ..................................................................................................................... 82 Åpne kilder og samtaler ......................................................................................................... 82 Bibliografi .............................................................................................................................. 83 iv v Kapittel 1, Innledning En studie av Høyrefeministene; ideologi, kampsaker og deres slagkraftighet innad i partiet Høyre. Tema og problemstilling Feminismen er et isme med lang historie, og som rommer flere retninger. I litteraturen snakker man gjerne om to feministbølger. Den første bølgen hadde sitt utspring i USA rundt 18501. Allerede i denne første bølgen var det splittelse blant feministene. De to retningene som dominerte denne første perioden var den borgerlige kvinnesaksbevegelsen og arbeiderkvinnebevegelsen2. Innad i den borgerlige kvinnesaksbevegelsen var det hovedsakelig to grupperinger, de liberalfeministiske kjempet for at «kvinner skulle få statsborgerlige friheter og rettigheter»3, deres motpart var forskjellsfeministene. Forskjellsfeministene mente at man heller burde kjempe for økt annerkjennelse for kvinners bidrag som husmødre, omsorgsgivere og mødre4. Innen arbeiderkvinnebevegelsen, eller den sosialistiske feminismen, var det også motstridende meninger. Det var de som ville «reformere det kapitalistiske systemet»5, og de som mente det ikke var mulig å få den friheten de kjempet for i et kapitalistisk system6. I den første bølgen var det den borgerlige liberalfeministiske bevegelsen som sto sterkest. Denne bølgen endte med at kvinner fikk en rekke rettigheter de ikke hadde hatt før. I Norge i 1854 fikk blant annet døtrene i en familie samme arverett som sønnen, kvinner over 25 år fikk retten til å drive næringsvirksomhet i 1868 og i henholdsvis 1882 og i 1884 fikk kvinner lov å ta artium og de fikk studie- og eksamensrett på universitetet7. I 1895 fikk de også stemmerett i kommunene og senere, i 1913, ved stortingsvalg8. Skillelinjene man så i den andre feministbølgen, som ansees å ha startet i slutten av 1960-tallet, og varte ut 70- 1 Holst 2009, s. 46 Det er delte meninger om når den første bølgen fant sted. Enkelte mener den startet i perioden rundt den amerikanske og den franske revolusjonen på slutten av 1700 tallet 2 Ibid. 3 Ibid. 4 Holst 2009, s. 47 5 Ibid. 6 Ibid. 7 Holst 2009, s. 48 8 Ibid. 1 tallet, har røtter helt tilbake til den første bølgen. Men maktforholdet mellom de to feministiske bevegelsene var snudd. Den andre feministbølgen var i motsetning til den første preget av den sosialistiske feminismen. Den borgerlige feminismen, liberalfeminismen, var fortsatt tilstedeværende, men i betydelig svakere grad9. Liberalfeminismen ble blant annet representert av Høyres feministgruppe. At det fantes representanter for denne gruppen blir sjeldent skrevet om og belyst i standardverkene om den andre feministbølgen. De var en minoritet blant feministene under den andre bølgen og de fleste ville kanskje påstå at liberalfeministene hadde oppnådd det de ville under den første feministbølgen. Kampsakene stemmerett,