Article.Pdf (1.224Mb)

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Article.Pdf (1.224Mb) NORSKE HISTORIEDAGER 2014 – «Grunnloven og det norske samfunnet» Debatt: barn og historie Quiz om Sovjetunionen Postmasterstudium i Bergen MEDLEMSBLAD FOR DEN NORSKE Historikeren HISTORISKE FORENING 3.2014 1 Historikeren 3-14 Innhold 3........ Leder Kari Aga Myklebost 3......... Redaksjonen Henrik Olav Mathiesen og Lena Ingilæ Landsem Leder 5......... Referat fra årsmøtet i HIFO 2014 KARI AGA MYKLEBOST Norske historiedager 2014 leder HIFO 6......... Den store grunnlovsreisen Astrid Marie Holand og Christel Domaas Den nystiftede nordiske historikerkomité er historiefagets største og bredest an- 14......... 200-årsjubileum – hva er det vi feirer? Knut Kjeldstadli trådte sammen for andre gang i august. Det lagte møteplass, og samtidig et sted hvor skjedde under det 28. nordiske historiker- de små nordiske landene lett drukner. På 22......... Sjøfartens historie Vidar Eng møtet i Joensuu i Finland. Den nordiske den kommende verdenskongressen i Jinan 24......... Akerselva, du gamle og Graah Jonas Finnanger historikerkomité består av representanter i Kina i august 2015 er Norge representert for de nordiske historikerorganisasjonene gjennom én sesjon, sammen med svenske 27......... Masterstudentenes seminar Miriam Finset Ingvaldsen og samt fellesorganet Scandinavian Journal of og danske kolleger. Konferansen teller til Henrik Mathiesen History, og har som formål å diskutere og sammen 77 sesjoner. Deltakelsen fra de koordinere saker av felles interesse for nordiske landene har vært lav gjennom 33......... De prisgitte HIFO og våre nordiske søsterorganisasjo- mange år, og det har vært vanskelig å få HIFO-nytt ner i Sverige, Danmark, Finland og på Island. gjennomslag for forslag til sesjoner fra de En hovedsak er å sørge for kontinuitet enkelte nordiske landene. Samtidig mener 36......... Arbeidende konferanse i de fnske skogene Kari Aga Myklebost mellom de nordiske historikermøtene. I man å se tegn til at nordiske historikere 38......... Kloster i grenseland Kari Aga Myklebost og Sigrun Høgetveit Berg første omgang er dette nå ivaretatt ved leser hverandre i mindre grad enn før, til at Aalborg Universitet i Danmark har tatt tross for vi bedriver forskning på språk som 46......... Postmasterstudie i Bergen Kristine Mo på seg vertskapet for det neste nordiske er gjensidig tilgjengelige. Kanskje lar vi oss Lokallag historikermøtet, som skal foregå i august fange av den allmenne anglifseringen? En 2017. Vi gleder oss allerede til et nytt nor- aktiv samling av det nordiske innad i CISH 48......... Fra Trollfjordslaget til Kystaksjonen Steinar Rønning disk treff! Møtets hovedtema er «Refor- vil kunne fylle tre funksjoner, som alle er masjoner», noe som bør åpne for mange sentrale for historieforskningen i Norge 54......... Værvarslingens historie Per Pippin Aspaas spennende sesjoner. og i våre nærmeste naboland: øke den Faste spalter Den nordiske historikerkomité har nordiske deltakelsen på verdenskongres- også satt i gang en prosess for å styrke sene, øke interessen for nordisk historie i 60........ Debatt: Historie for barn – ikke bare fakta! Synnøve Veinan Hellerud nordisk deltakelse på verdenshistoriker- internasjonale sammenhenger – og samtidig 64........ Quiz: Sovjetunionen Espen Smith-Meyer kongressene, som avholdes hvert femte år bidra til at vi leser, skriver og diskuterer i regi av Comité International des Sciences vår fortid som del av den transnasjonale 65........ Kildenøtt: En smakebit Bente Engelsen Historiques (CISH). Verdenskongressene nordiske regionen vi tilhører. 66........ Fotografspalten: Poetokratiet Arthur Tennøe Redaksjonen HENRIK OLAV MATHIESEN OG LENA INGILÆ LANDSEM Redaktører Historikeren Forarbeidene til Grunnloven var fere utkast som ble lagt fram for Riksforsamlingen. Den endelige grunnloven ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll 16. mai 1814. På bordet kunne vi også fnne (utenfor dette bildet) den franske grunnloven av Historikeren er nå i en overgangsfase. Etter vel to år i Tromsø fyttes redaksjonen til 1791, som var en sentral inspirasjonskilde for den norske grunnloven. Dette var et Oslo, som et ledd i HIFOs praksis med å rullere oppgavene mellom universitetene. kortlivet dokument fostret av den franske revolusjon, som brøt ut i 1789. Her ble folkesuvereniteten slått fast, etter tradisjonen fra den amerikanske grunnloven fra 1787. Henrik Olav Mathiesen overtar som redaktør, og sammen med ham vil Håvard Brede Foto: Lena Ingilæ Landsem. Aven, Miriam Finset Ingvaldsen og Gjermund Forfang Rongved arbeide med å utgi bla- det. Lena Ingilæ Landsem, Maria Purtoft og Astrid Marie Holand følger med den nye Den norske historiske forening (HIFO) redaksjonen i en overgangsperiode. Redaksjonen vil takke Tromsø-redaksjonen med Institutt for historie og religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø Vidar Eng, Steinar Rønning, Christine Smith-Simonsen og Hege Stavseth for arbeidet 9037 Tromsø de frivillig har lagt ned i Historikeren. Kontortelefon: 77 66 03 06 Historiedagene i Oslo i juni er naturlig nok tema for dette nummeret. Vi dekket konferansen og kan med Knut Kjeldstadlis oppsummerende foredrag, ekskursjoner Historikeren kommer ut med fre nummer i året. Manusfrist for hefte 4 2014: som Den store grunnlovsreisen og vandringen langs Akerselva, samt en rapport fra en 4 november. Manuskripter sendes redaksjonen som vedlegg til e-post skrevet i Word. [email protected] Annonsepriser (svart-hvitt/farge): 1500/2500 kr per helside, av sesjonene om sjøfartshistorie gi leserne et glimt fra det største nasjonale arrange- 750/1500 kr per halvside. mentet for norske historikere. I anledning disse dagene ble også et masterseminar for nyeksaminerte masterstu- Grafsk produksjon: Kjersti Hjelmeland Brakstad. Trykk: Hurtig-trykk ISSN 1891-6600 denter avholdt. I følge arrangørene et så vellykket og inspirerende seminar, at man 2 3 Historikeren 3-14 Historikeren 3-14 Lokallag Rødvinsseminar: Værvarslingens historie sentrum. HIFO Tromsøs leder Bjørn Christiania, og disse kunne ikke brukes i Petter Finstad åpnet arrangementet almanakken før 19 år senere. med å rette en takk til regiondirektør På 1850-tallet ble et internasjonalt Helge Tangen ved Vervarslinga. Foruten vær-varslingssystem initiert av astronomen PER PIPPIN ASPAAS regiondirektøren selv var Urbain Le Verrier. Ved HIFO-Tromsø en rekke nåværende og hjelp av telegraflinjer forhenværende ansatte tikket værobservasjoner på Vervarslinga å finne fra en rekke stasjoner inn 4. juni 2014 kl 19:00 innbød HIFO Tromsø til rødvinsseminar i lokalene blant de cirka 40 til- til Observatoriet i Paris. til Vervarslinga for Nord-Norge, på toppen av Tromsøya. Sola skinte hørerne. Le Verriers stab sendte så fra klar himmel og gradestokken viste 23,2 grader Celsius, mot normalt ut dagsvarsler ved hjelp av 9,1. Den knapt følbare nordøsten beveget seg neppe mer enn et par meter Meteorologi som telegraflinjer til et stadig nasjonsbygging voksende nettverk av per sekund mens små klynger av meteorologihistorieinteresserte svettet Kveldens første innleder, stasjoner. Avhengigheten seg oppover bakkene til observatoriet. Det er ikke ofte tromsøværingene Yngve Nilsen, inngår i en av teknologien gjorde at kunne ønsket seg noe mer kraft i nordavinden. Dette var en slik dag. gruppe på fire historikere Telegrafdirektøren i som er engasjert for realiteten fikk ansvaret ødvinsseminaret, som bar tittelen omtaler i Historikeren, nr 4/2010, å skrive et bokverk for værvarslet i Norge. R«Veret, nasjonen og landsdelen», 4/2011 og 4/2013). Som vanlig kom om Meteorologisk Ordningen var lite var det ferde i lokallagets egen serie om seminaret i stand takket være godt institutts historie som formålstjenlig og det Henrik Mohn, en pionér i Tromsøs lærdomshistorie (se tidligere samarbeid med institusjonen som sto i skal foreligge til 150 værvarslingens historie. Foto: Norsk skulle ikke mange falske års-jubileet i desember Polarinstitutt. stormvarsler til før tilliten 2016. Nilsen åpnet med til systemet havarerte. å gjengi et utsnitt av Almanakk for Norge, Det ble klart at nasjonen behøvde sitt som ble redigert av professor i astronomi og eget Meteorologisk institutt. Med datidens anvendt matematikk Christopher Hansteen tette forbindelse mellom astronomi og (1784–1873) fra Det Herrens År 1813 og meteorologi, lå det kanskje i stjernene at framover. Almanakken inneholdt ikke bare Observatoriet i Christiania ble utpekt. astronomisk informasjon. Den ga også en Oppdraget med å bygge opp den nye form for værvarsel, påpekte Nilsen. institusjonen falt på den unge observatoren Hansteen antok at været gjentok seg Henrik Mohn (1835–1916). Det skulle vise i sykluser på 19 år. Dermed mente han seg å bli et lykkelig valg. å kunne forutse hvordan været ville bli i Mohn bygde raskt opp en værtjeneste årene som kom. Disse «værvarslene» ble basert på statlige infrastrukturer som ikke bare tvilsomme, de ble selvsagt også telegrafstasjoner, toglinjer og fyrtårn, altfor grovkornete. Alle som har sett en men var også hjulpet av private entusiaster. værmelding på TV vil vite at det sjelden blir Identiske måleinstrumenter ble distribuert samme værtype i alle landsdeler, til samme land og strand rundt. Klimatologiske tid. Og som om ikke ett enkelt nasjonalt studier i 1800-tallsforstand hadde som værvarsel var upresist nok, opererte man hovedmål å kartlegge ulike regioners vær «Geofysen»: Det første bygget som ble brukt som værvarselstasjon i Nord-Norge het egentlig først med værdata fra København, siden fra opp mot hverandre. Men Mohn pekte også Geofysisk institutt, men var på folkemunne kjent som «Geofysen», og ligger på samme tomt som Stockholm;
Recommended publications
  • Nordlit 29, 2012 NORSK-RUSSISKE VITENSKAPELIGE RELASJONER
    NORSK-RUSSISKE VITENSKAPELIGE RELASJONER INNEN ARKTISK FORSKNING 1814-1914 Kari Aga Myklebost Vitenskapshistorikere har pekt på at de femti årene forut for 1. verdenskrig, som ofte betegnes som nasjonalismens epoke, hadde sterke internasjonale trender.1 Det foregikk internasjonaliseringsprosesser innenfor et bredt spekter av samfunnssektorer, som industri, handel, finans, politikk og demografi. Denne utviklinga hadde nær sammenheng med de tekniske nyvinningene innenfor transport og kommunikasjoner, som førte til økte muligheter for samkvem over landegrenser og bredere bevissthet om endringer i andre land. Internasjonaliseringa innenfor vitenskapen var i tillegg nært knyttet til profesjonaliseringa og institusjonaliseringa av forskningssektoren i andre halvdel av 1800-tallet. Dette foregikk som parallelle prosesser i en rekke land. Vitenskapen var en sektor i ekspansjon, både kvantitativt, kvalitativt og organisatorisk, - og samtidig en sektor som levde i spennet mellom nasjonalisering og internasjonalisering. Nasjonaliseringsprosessene innenfor polarforskninga kjenner vi godt; det handlet om fronting av nasjonalstatens interesser og status gjennom vitenskapelige oppdagelser og nyvinninger. Prosessene i retning av internasjonalisering hadde en todelt bakgrunn: For det første var de basert på tradisjonene fra 1600- og 1700-tallets Republic of Letters eller de lærdes republikk på tvers av landegrenser, hvor latin og etter hvert også tysk sto sterkt som felles akademisk arbeidsspråk. For det andre hadde de opphav i en erkjennelse av at de profesjonaliserte, nye vitenskapsdisiplinene var avhengige av internasjonal koordinering, kommunikasjon og samarbeid for å oppnå gode forskningsresultater. Det har også blitt pekt på et økende behov for å sikre kognitiv homogenitet, eller felles begreps- og forståelsesrammer, etter hvert som antallet forskningsdisipliner og forskere økte i ulike land.2 I tiårene fra ca 1860 og fram mot 1914 ble det etablert en rekke internasjonale vitenskapelige møteplasser i form av kongresser og organisasjoner.
    [Show full text]
  • Locked in Ice: Parts
    Locked in A spellbinding biography of Fridtjof Nansen, the Ice pioneer of polar exploration, with a spotlight on his harrowing three-year journey to the top of the world. An explorer who many adventurers argue ranks alongside polar celebrity Ernest Shackleton, Fridtjof Nansen contributed tremendous amounts of new Nansen’s Daring Quest information to our knowledge about the Polar Arctic. At North Pole a time when the North Pole was still undiscovered for the territory, he attempted the journey in a way that most experts thought was mad: Nansen purposefully locked his PETER LOURIE ship in ice for two years in order to float northward along the currents. Richly illustrated with historic photographs, -1— —-1 Christy Ottaviano Books 0— this riveting account of Nansen's Arctic expedition —0 Henry Holt and Company +1— celebrates the legacy of an extraordinary adventurer who NEW YORK —+1 pushed the boundaries of human exploration to further science into the twentieth century. 3P_EMS_207-74305_ch01_0P.indd 2-3 10/15/18 1:01 PM There are many people I’d like to thank for help researching and writing this book. First, a special thank- you to Larry Rosler and Geoff Carroll, longtime friends and wise counselors. Also a big thank- you to the following: Anne Melgård, Guro Tangvald, and Jens Petter Kollhøj at the National Library of Norway in Oslo; Harald Dag Jølle of the Norwegian Polar Institute, in Tromsø; Karen Blaauw Helle, emeritus professor of physiology, Department of Biomedicine, University of Bergen, Bergen, Norway; Carl Emil Vogt, University of Oslo and the Center for Studies of Holocaust and Religious Minorities; Susan Barr, se nior polar adviser, Riksantikvaren/Directorate for Cultural Heritage; Dr.
    [Show full text]
  • Catalogue of Place Names in Northern East Greenland
    Catalogue of place names in northern East Greenland In this section all officially approved, and many Greenlandic names are spelt according to the unapproved, names are listed, together with explana- modern Greenland orthography (spelling reform tions where known. Approved names are listed in 1973), with cross-references from the old-style normal type or bold type, whereas unapproved spelling still to be found on many published maps. names are always given in italics. Names of ships are Prospectors place names used only in confidential given in small CAPITALS. Individual name entries are company reports are not found in this volume. In listed in Danish alphabetical order, such that names general, only selected unapproved names introduced beginning with the Danish letters Æ, Ø and Å come by scientific or climbing expeditions are included. after Z. This means that Danish names beginning Incomplete documentation of climbing activities with Å or Aa (e.g. Aage Bertelsen Gletscher, Aage de by expeditions claiming ‘first ascents’ on Milne Land Lemos Dal, Åkerblom Ø, Ålborg Fjord etc) are found and in nunatak regions such as Dronning Louise towards the end of this catalogue. Å replaced aa in Land, has led to a decision to exclude them. Many Danish spelling for most purposes in 1948, but aa is recent expeditions to Dronning Louise Land, and commonly retained in personal names, and is option- other nunatak areas, have gained access to their al in some Danish town names (e.g. Ålborg or Aalborg region of interest using Twin Otter aircraft, such that are both correct). However, Greenlandic names be - the remaining ‘climb’ to the summits of some peaks ginning with aa following the spelling reform dating may be as little as a few hundred metres; this raises from 1973 (a long vowel sound rather than short) are the question of what constitutes an ‘ascent’? treated as two consecutive ‘a’s.
    [Show full text]
  • Articles in Newspapers and Journals and Made Lecture Tours All Over Scan- Dinavia and Germany, Contributing to Enhance the Public Educational Level and Awareness
    CMYK RGB Hist. Geo Space Sci., 3, 53–72, 2012 History of www.hist-geo-space-sci.net/3/53/2012/ Geo- and Space doi:10.5194/hgss-3-53-2012 © Author(s) 2012. CC Attribution 3.0 License. Access Open Sciences Advances in Science & Research Sophus Peter Tromholt: an outstanding pioneerOpen inAccess Proceedings auroral research Drinking Water Drinking Water K. Moss1 and P. Stauning2 Engineering and Science Engineering and Science 1Guldborgvej 15, st.tv., 2000 Frederiksberg, Denmark Open Access Access Open Discussions 2Danish Meteorological Institute (emeritus), Lyngbyvej 100, 2100 Copenhagen, Denmark Correspondence to: K. Moss ([email protected]) Discussions Earth System Earth System Received: 14 November 2011 – Revised: 12 February 2012 – Accepted: 18 February 2012 – Published: 7 March 2012 Science Science Abstract. The Danish school teacher Sophus Peter Tromholt (1851–1896) was self-taught in physics, astron- Open Access Open omy, and auroral sciences. Still, he was one of the brightest auroral researchers of the 19th century.Access Open Data He was the Data first scientist ever to organize and analyse correlated auroral observations over a wide area (entire Scandinavia) moving away from incomplete localized observations. Tromholt documented the relation between auroras and Discussions sunspots and demonstrated the daily, seasonal and solar cycle-related variations in high-latitude auroral oc- currence frequencies. Thus, Tromholt was the first ever to deduce from auroral observations theSocial variations Social associated with what is now known as the auroral oval termed so by Khorosheva (1962) and Feldstein (1963) Open Access Open Geography more than 80 yr later. He made reliable and accurate estimates of the heights of auroras several decadesAccess Open Geography before this important issue was finally settled through Størmer’s brilliant photographic technique.
    [Show full text]
  • Nansen Talk NHS2
    The Inspirational Life of Fridtjof Nansen – „The Daring Viking‟ “Polar exploration was littered with dead bodies,” Roland Huntford Fridtjof Nansen 1861-1930 Scandanavian Nations Let’s name the countries The Inspirational Life of Fridtjof Nansen – „The Daring Viking‟ “Polar exploration was littered with dead bodies,” Roland Huntford Fridtjof Nansen 1861-1930 F The Inspirational Life of Fridtjof Nansen – „The Daring Viking‟ “Polar exploration was littered with dead bodies,” Roland Huntford Fridtjof Nansen 1861-1930 F S The Inspirational Life of Fridtjof Nansen – „The Daring Viking‟ “Polar exploration was littered with dead bodies,” Roland Huntford Fridtjof Nansen 1861-1930 F S N The Inspirational Life of Fridtjof Nansen – „The Daring Viking‟ “Polar exploration was littered with dead bodies,” Roland Huntford Fridtjof Nansen 1861-1930 F S N D The Inspirational Life of Fridtjof Nansen – „The Daring Viking‟ “Polar exploration was littered with dead bodies,” Roland Huntford Fridtjof Nansen 1861-1930 F I S N D The Inspirational Life of Fridtjof Nansen – „The Daring Viking‟ “Polar exploration was littered with dead bodies,” Roland Huntford Fridtjof Nansen 1861-1930 G (D) F I S N D The Inspirational Life of Fridtjof Nansen – „The Daring Viking‟ “Polar exploration was littered with dead bodies,” Roland Huntford Fridtjof Nansen 1861-1930 G Sp (D) (N) F I S N D The Inspirational Life of Fridtjof Nansen – „The Daring Viking‟ Events of Period ???? 1861-1865 ???? 1880‟s Fridtjof Nansen ???? 1861-1930 1914-1918 ???? 1919 ???? 1920‟s Fram:1890’s Kodak Brownie Camera The Inspirational Life of Fridtjof Nansen – „The Daring Viking‟ Events of Period U.S. Civil War 1861-1865 ???? 1880‟s Fridtjof Nansen ???? 1861-1930 1914-1918 ???? 1919 ???? 1920‟s Fram:1890’s Kodak Brownie Camera The Inspirational Life of Fridtjof Nansen – „The Daring Viking‟ Events of Period U.S.
    [Show full text]
  • Chapter 8: Surface and Deep Circulation Exploring the World
    The Inspirational Life of Fridtjof Nansen – „The Daring Viking‟ “Polar exploration was littered with dead bodies,” Roland Huntford Fridtjof Nansen 1861-1930 Fram:1890’s Kodak Brownie Camera The Inspirational Life of Fridtjof Nansen – „The Daring Viking‟ Events of Period U.S. Civil War 1861-1865 2nd Industrial Rev. 1880‟s Fridtjof Nansen World War I 1861-1930 1914-1918 League of Nations 1919 Rise of Bolshevism 1920‟s Fram:1890’s Kodak Brownie Camera The Inspirational Life of Fridtjof Nansen (1861-1930) * Nansen‟s Youth * Education/Sportsman * Early Career Accomplishments * First Research Cruise * Greenland Crossing * Farthest North and Accolades * More Oceanographic Research * Statesman and Diplomat * Humanitarian - Nobel Peace Prize * Lasting Impact of a Remarkable Life Nansen‟s Youth * Fridtjof Nansen born near Christiania (now Oslo) Norway Oct. 10, 1861 * Name Fridtjof from saga of a daring Viking (Very fitting!) *Ancestor Hans Nansen, b. 1598, was sailor, Arctic explorer, mayor of Copenhagen * Father: lawyer, financier; strict parent * Mother: widow with 5 children – free-spirit - avid skier * Nansen skied across Norway to participate in a ski *In youth, he loved the competition in 1884, a remarkable feat noted by Norwegians. outdoors – skating, skiing, hiking, fishing Early Career/First Research Cruise * Entered Univ. of Christiania (Oslo) at age of 18 in 1880 * Chose zoology to do field work * First research cruise on working sealer Viking 1882 in Norwegian Sea * Did ocean and ice observations/ Fit in as excellent harpooner! * Vision of crossing Greenland! Nansen‟s First Job and His Ph D Work * Bergen Museum Curator at age of 20 in 1882 – lived with family that treated lepers * Studied nervous system of hag fish * Developed neuron theory for Ph.
    [Show full text]
  • Bergensposten Nr. 1/2008
    Postadresse: epost: [email protected] Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 5009 Bergen Internett: http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ Bergensposten utgis av Statsarkivet i Bergen Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø NR.1 februar 2008 11. ÅRGANG Layout: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Tidligere utgitt i denne serien: 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2/2004 1/2005 2/2005 3/2005 1/2006 2/2006 3/2006 1/2007 2/2007 3/2007 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 18. i rekken. Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Forsiden: Stemningsbilde fra Den Blå Lagune, Island av Monica I. Johansen Thingvellir ISSN 1501-4436 På Riksarkivet Leiv Eiriksson Vikingskulpturen "Solfar" Geysir "The streets of Reykjavik" ISSN 1501-4436 Innhold Frå redaktøren........................................................................................... 2 Nan Arvidsson: Minner fra Laksevåg 1944-1945 ...................................... 4 Bjørn Davidsen: Heltene blekner............................................................... 7 Synøve Bringslid:: ”Premie for at redde Menneskers Liv” ....................... 11 Jørn Øyrehagen Sunde: Vive la révolution!............................................. 15 Innholdsfortegnelse og register til Bergensposten 1998-2007 ................ 23 Arne Eriksen: Berre eit kvitt hus ? ..........................................................
    [Show full text]
  • Nasjonsrelaterte Stedsnavn På Svalbard Hvilke Nasjoner Har Satt Flest Spor Etter Seg? NOR-3920
    Nasjonsrelaterte stedsnavn på Svalbard Hvilke nasjoner har satt flest spor etter seg? NOR-3920 Oddvar M. Ulvang Mastergradsoppgave i nordisk språkvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for språkvitenskap Universitetet i Tromsø Høsten 2012 Forord I mitt tidligere liv tilbragte jeg to år som radiotelegrafist (1964-66) og ett år som stasjonssjef (1975-76) ved Isfjord Radio1 på Kapp Linné. Dette er nok bakgrunnen for at jeg valgte å skrive en masteroppgave om stedsnavn på Svalbard. Seks delemner har utgjort halve mastergradsstudiet, og noen av disse førte meg tilbake til arktiske strøk. En semesteroppgave omhandlet Norske skipsnavn2, der noen av navna var av polarskuter. En annen omhandlet Språkmøte på Svalbard3, en sosiolingvistisk studie fra Longyearbyen. Den førte meg tilbake til øygruppen, om ikke fysisk så i hvert fall mentalt. Det samme har denne masteroppgaven gjort. Jeg har også vært student ved Universitetet i Tromsø tidligere. Jeg tok min cand. philol.-grad ved Institutt for historie høsten 2000 med hovedfagsoppgaven Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935. Jeg vil takke veilederen min, professor Gulbrand Alhaug for den flotte oppfølgingen gjennom hele prosessen med denne masteroppgaven om stedsnavn på Svalbard. Han var også min foreleser og veileder da jeg tok mellomfagstillegget i nordisk språk med oppgaven Frå Amarius til Pardis. Manns- og kvinnenavn i Alstahaug og Stamnes 1850-1900.4 Jeg takker også alle andre som på en eller annen måte har hjulpet meg i denne prosessen. Dette gjelder bl.a. Norsk Polarinstitutt, som velvillig lot meg bruke deres database med stedsnavn på Svalbard, men ikke minst vil jeg takke min kjære Anne-Marie for hennes tålmodighet gjennom hele prosessen.
    [Show full text]
  • History of Norwegian Marine Science
    Océanis • vol. 33 no 3/4 • 2007 History of Norwegian Marine Science Stig SKRESLET Department of Fisheries and Natural Sciences Bodø University College NO-8049 Bodø, Norway [email protected] Keywords: founding theologists, interdisciplinary pioneers, eras, turning points, scientific organizations, bureaucratic role Abstract Exact marine science in Norway was initiated in 1760 by pioneers in zo- ological taxonomy. Fisheries ecology that started in 1863, lead to large oceanic and Arctic expeditions, and a “golden age” of interdisciplinary Norwegian marine science ending with the 1st World War. Governmen- tal poverty between the two World Wars made scientists work on low- budget research in coastal areas or join Arctic and Antarctic expeditions funded by private capital. After the 2nd World War a New Deal appeared when the Government invited the marine science community to organ- ise interdisciplinary research coordination. It ended in 1986 when a new political regime won control over science and established an administra- tive level of research leadership that managed short-term programs in response to political agendas for economical development during the rest of the 20th century. Histoire des sciences marines en Norvège Mots clés : religieux scientifiques, pionniers interdisciplinaires, époques, tournant, organismes scientifiques, contrôle administratif Résumé Les sciences marines exactes furent développées, en Norvège, par des pionniers de la taxonomie animale, dès 1760. L´écologie des pêches, qui débuta en 1863, contribua à de vastes expéditions d´exploration océanique, notamment dans les régions arctiques. L’« âge d’or » de la ISSN 0182-0745 © Institut océanographique, fondation Albert Ier, prince de Monaco, 2009 140 S. Skreslet science marine interdisciplinaire norvégienne s’acheva avec la Première Guerre mondiale.
    [Show full text]
  • Merz Telescopes at the University Observatory in Christiania, Norway
    Journal of Astronomical History and Heritage, 22(1), 65Å77 (2019). MERZ TELESCOPES AT THE UNIVERSITY OBSERVATORY IN CHRISTIANIA, NORWAY Bjørn Ragnvald Pettersen Faculty of Science and Technology, Norwegian University of Environmental and Life Sciences, P.O. Box 5003, N-1432 Ås, Norway. e-mail: [email protected] Abstract: Four telescopes with optics by Merz in Munich were acquired for the University Observatory in Christiania between 1840 and 1882. Two had equatorial mountings by Merz, one by Repsold, and one by Olsen. We describe the acquisition process from correspondence located in archives and libraries. The observing programs are outlined from publications in Norwegian and German, highlighting some results obtained with these instruments. Keywords: University Observatory; Christiania (Oslo); Norway; telescopes; Merz; Repsold; spectroscopes; visual observations 1 INTRODUCTION The University Observatory in Christiania (now Oslo, Norway) was inaugurated in 1833 and be- gan its operation with a meridian circle from Rei- chenbach and Ertel and a Fraunhofer refractor from Utzschneider on an alt-azimuth mounting by Repsold. It was the only astronomical observa- tory in the country and was founded by Christo- pher Hansteen (1784Å1873; Figure 1), Professor of Applied Mathematics, after years of fundraise- ing and other political exercises. Over the follow- ing decades several other instruments were add- ed, some in their own domes in the Observa- tory Gardens. Two were refractors on equatorial mountings from Merz. Two others had optics by Merz and equatorial mountings from Repsold and Olsen, respectively. Recent books by Chin- nici (2017) and Kost (2015) address the impor- Figure 1: Part of a drawing of Christopher Han- steen by Siegwald Johannes Dahl, made in tance and role of the Merz company and the 1848 (courtesy: Oslo Museum).
    [Show full text]
  • Masteroppgave, Karoline Aagaard Gamlund.Pdf (3.832
    i FORORD Jeg vil gjerne takke mine to veiledere Arne Auen Grimenes ved UMB og Øyvind Nordli ved meteorologisk institutt for hjelp i den lange og til tider tårevåte prosessen det har vært å skrive denne oppgaven. Så vil jeg takke Anniken for engelsk korrekturlesing, Tor Einar for korrekturlesing og naboene for hjelp med tolking av ekstremt uleselig håndskrift. Jeg vil også takke Knut L. Vik fra Strinda historielag for hjelp med å finne bilder. I tillegg vil jeg takke mine samboere, Mærris, Audi og Bitteline, for at de har laget middag til meg og heiet meg fram. Jeg vil også takke folka på lesesalen for oppmuntring, gjerne i form av en sjokoladebit. Til slutt vil jeg takke Herdis Motrøen Gjelten som gikk opp homogeniseringsveien for meg. ii iii SAMMENDRAG Denne oppgavens hovedmål var å homogenisere lufttemperaturen observert i perioden 1855- 1884 ved 68156 Trondheim – Bakke. Bakke er lokalisert ved lengdegrad 10,4131 og breddegrad 63,4336, 8 moh. Ved beregning av månedsmidler ble Føyns formel med Føyns konstant beregnet for Værnes valgt. Testen som ble anvendt for homogenisering var Alexanderssons Standard Normal Homogenitetstest, SNHT. Dataene ble testet på sesong- og årsbasis. SNHT fant et signifikant brudd i sommersesongen 1872 da serien ble testet mot seg selv. Bruddet ble justert for med −0,4 °C. Det ble ikke funnet noen signifikante brudd da temperaturserien ble testet mot referansestasjonen 68150 Trondheim i perioden 1870-1884. En analyse av temperaturdataene viste en gjennomsnittlig temperaturendring på −0,2 °C ± 0,5 °C i perioden 1855-1884 på årsbasis. På sesongbasis har temperaturendringen i perioden 1855-1884 vært −1,4 °C ± 1,0 °C i vintersesongen, 0,0°C ± 0,7 °C i vårsesongen, 1,1 °C ± 0,8 °C i sommersesongen og −0,4 °C ± 0,6 °C i høstsesongen.
    [Show full text]
  • Information to Users
    Vernacular Images Of The Svalbard Archipelago, 1596 To 1996 Item Type Thesis Authors Deehr, Tone Benedicte Treider Download date 09/10/2021 16:05:25 Link to Item http://hdl.handle.net/11122/8532 INFORMATION TO USERS This manuscript has been reproduced from the microfilm master. UMI films the text directly from the original or copy submitted. Thus, some thesis and dissertation copies are in typewriter free, while others may be from any type o f computer printer. The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. Broken or indistinct print, colored or poor quality illustrations and photographs, print bleedthrough, substandard margins, and improper alignment can adversely afreet reproduction. In the unlikely event that the author did not send UMI a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if unauthorized copyright material had to be removed, a note will indicate the deletion. Oversize materials (e.g., maps, drawings, charts) are reproduced by sectioning the original, beginning at the upper left-hand comer and continuing from left to right in equal sections with small overlaps. Each original is also photographed in one exposure and is included in reduced form at the back o f the book. Photographs included in the original manuscript have been reproduced xerographically in this copy. Higher quality 6” x 9” black and white photographic prints are available for any photographs or illustrations appearing in this copy for an additional charge. Contact UMI directly to order. UMI A Bell & Howell Information Company 300 North Zed) Road, Ann Arbor MI 48106-1346 USA 313/761-4700 800/521-0600 Reproduced with permission of the copyright owner.
    [Show full text]