NORSKE HISTORIEDAGER 2014 – «Grunnloven og det norske samfunnet» Debatt: barn og historie Quiz om Sovjetunionen Postmasterstudium i Bergen MEDLEMSBLAD FOR DEN NORSKE Historikeren HISTORISKE FORENING 3.2014 1 Historikeren 3-14 Innhold 3........ Leder Kari Aga Myklebost 3......... Redaksjonen Henrik Olav Mathiesen og Lena Ingilæ Landsem Leder 5......... Referat fra årsmøtet i HIFO 2014 KARI AGA MYKLEBOST Norske historiedager 2014 leder HIFO 6......... Den store grunnlovsreisen Astrid Marie Holand og Christel Domaas Den nystiftede nordiske historikerkomité er historiefagets største og bredest an- 14......... 200-årsjubileum – hva er det vi feirer? Knut Kjeldstadli trådte sammen for andre gang i august. Det lagte møteplass, og samtidig et sted hvor skjedde under det 28. nordiske historiker- de små nordiske landene lett drukner. På 22......... Sjøfartens historie Vidar Eng møtet i Joensuu i Finland. Den nordiske den kommende verdenskongressen i Jinan 24......... Akerselva, du gamle og Graah Jonas Finnanger historikerkomité består av representanter i Kina i august 2015 er Norge representert for de nordiske historikerorganisasjonene gjennom én sesjon, sammen med svenske 27......... Masterstudentenes seminar Miriam Finset Ingvaldsen og samt fellesorganet Scandinavian Journal of og danske kolleger. Konferansen teller til Henrik Mathiesen History, og har som formål å diskutere og sammen 77 sesjoner. Deltakelsen fra de koordinere saker av felles interesse for nordiske landene har vært lav gjennom 33......... De prisgitte HIFO og våre nordiske søsterorganisasjo- mange år, og det har vært vanskelig å få HIFO-nytt ner i Sverige, Danmark, Finland og på Island. gjennomslag for forslag til sesjoner fra de En hovedsak er å sørge for kontinuitet enkelte nordiske landene. Samtidig mener 36......... Arbeidende konferanse i de fnske skogene Kari Aga Myklebost mellom de nordiske historikermøtene. I man å se tegn til at nordiske historikere 38......... Kloster i grenseland Kari Aga Myklebost og Sigrun Høgetveit Berg første omgang er dette nå ivaretatt ved leser hverandre i mindre grad enn før, til at Aalborg Universitet i Danmark har tatt tross for vi bedriver forskning på språk som 46......... Postmasterstudie i Bergen Kristine Mo på seg vertskapet for det neste nordiske er gjensidig tilgjengelige. Kanskje lar vi oss Lokallag historikermøtet, som skal foregå i august fange av den allmenne anglifseringen? En 2017. Vi gleder oss allerede til et nytt nor- aktiv samling av det nordiske innad i CISH 48......... Fra Trollfjordslaget til Kystaksjonen Steinar Rønning disk treff! Møtets hovedtema er «Refor- vil kunne fylle tre funksjoner, som alle er masjoner», noe som bør åpne for mange sentrale for historieforskningen i Norge 54......... Værvarslingens historie Per Pippin Aspaas spennende sesjoner. og i våre nærmeste naboland: øke den Faste spalter Den nordiske historikerkomité har nordiske deltakelsen på verdenskongres- også satt i gang en prosess for å styrke sene, øke interessen for nordisk historie i 60........ Debatt: Historie for barn – ikke bare fakta! Synnøve Veinan Hellerud nordisk deltakelse på verdenshistoriker- internasjonale sammenhenger – og samtidig 64........ Quiz: Sovjetunionen Espen Smith-Meyer kongressene, som avholdes hvert femte år bidra til at vi leser, skriver og diskuterer i regi av Comité International des Sciences vår fortid som del av den transnasjonale 65........ Kildenøtt: En smakebit Bente Engelsen Historiques (CISH). Verdenskongressene nordiske regionen vi tilhører. 66........ Fotografspalten: Poetokratiet Arthur Tennøe Redaksjonen HENRIK OLAV MATHIESEN OG LENA INGILÆ LANDSEM Redaktører Historikeren Forarbeidene til Grunnloven var fere utkast som ble lagt fram for Riksforsamlingen. Den endelige grunnloven ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll 16. mai 1814. På bordet kunne vi også fnne (utenfor dette bildet) den franske grunnloven av Historikeren er nå i en overgangsfase. Etter vel to år i Tromsø fyttes redaksjonen til 1791, som var en sentral inspirasjonskilde for den norske grunnloven. Dette var et Oslo, som et ledd i HIFOs praksis med å rullere oppgavene mellom universitetene. kortlivet dokument fostret av den franske revolusjon, som brøt ut i 1789. Her ble folkesuvereniteten slått fast, etter tradisjonen fra den amerikanske grunnloven fra 1787. Henrik Olav Mathiesen overtar som redaktør, og sammen med ham vil Håvard Brede Foto: Lena Ingilæ Landsem. Aven, Miriam Finset Ingvaldsen og Gjermund Forfang Rongved arbeide med å utgi bla- det. Lena Ingilæ Landsem, Maria Purtoft og Astrid Marie Holand følger med den nye Den norske historiske forening (HIFO) redaksjonen i en overgangsperiode. Redaksjonen vil takke Tromsø-redaksjonen med Institutt for historie og religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø Vidar Eng, Steinar Rønning, Christine Smith-Simonsen og Hege Stavseth for arbeidet 9037 Tromsø de frivillig har lagt ned i Historikeren. Kontortelefon: 77 66 03 06 Historiedagene i Oslo i juni er naturlig nok tema for dette nummeret. Vi dekket konferansen og kan med Knut Kjeldstadlis oppsummerende foredrag, ekskursjoner Historikeren kommer ut med fre nummer i året. Manusfrist for hefte 4 2014: som Den store grunnlovsreisen og vandringen langs Akerselva, samt en rapport fra en 4 november. Manuskripter sendes redaksjonen som vedlegg til e-post skrevet i Word. [email protected] Annonsepriser (svart-hvitt/farge): 1500/2500 kr per helside, av sesjonene om sjøfartshistorie gi leserne et glimt fra det største nasjonale arrange- 750/1500 kr per halvside. mentet for norske historikere. I anledning disse dagene ble også et masterseminar for nyeksaminerte masterstu- Grafsk produksjon: Kjersti Hjelmeland Brakstad. Trykk: Hurtig-trykk ISSN 1891-6600 denter avholdt. I følge arrangørene et så vellykket og inspirerende seminar, at man 2 3 Historikeren 3-14 Historikeren 3-14 Lokallag Rødvinsseminar: Værvarslingens historie sentrum. HIFO Tromsøs leder Bjørn Christiania, og disse kunne ikke brukes i Petter Finstad åpnet arrangementet almanakken før 19 år senere. med å rette en takk til regiondirektør På 1850-tallet ble et internasjonalt Helge Tangen ved Vervarslinga. Foruten vær-varslingssystem initiert av astronomen PER PIPPIN ASPAAS regiondirektøren selv var Urbain Le Verrier. Ved HIFO-Tromsø en rekke nåværende og hjelp av telegraflinjer forhenværende ansatte tikket værobservasjoner på Vervarslinga å finne fra en rekke stasjoner inn 4. juni 2014 kl 19:00 innbød HIFO Tromsø til rødvinsseminar i lokalene blant de cirka 40 til- til Observatoriet i Paris. til Vervarslinga for Nord-Norge, på toppen av Tromsøya. Sola skinte hørerne. Le Verriers stab sendte så fra klar himmel og gradestokken viste 23,2 grader Celsius, mot normalt ut dagsvarsler ved hjelp av 9,1. Den knapt følbare nordøsten beveget seg neppe mer enn et par meter Meteorologi som telegraflinjer til et stadig nasjonsbygging voksende nettverk av per sekund mens små klynger av meteorologihistorieinteresserte svettet Kveldens første innleder, stasjoner. Avhengigheten seg oppover bakkene til observatoriet. Det er ikke ofte tromsøværingene Yngve Nilsen, inngår i en av teknologien gjorde at kunne ønsket seg noe mer kraft i nordavinden. Dette var en slik dag. gruppe på fire historikere Telegrafdirektøren i som er engasjert for realiteten fikk ansvaret ødvinsseminaret, som bar tittelen omtaler i Historikeren, nr 4/2010, å skrive et bokverk for værvarslet i Norge. R«Veret, nasjonen og landsdelen», 4/2011 og 4/2013). Som vanlig kom om Meteorologisk Ordningen var lite var det ferde i lokallagets egen serie om seminaret i stand takket være godt institutts historie som formålstjenlig og det Henrik Mohn, en pionér i Tromsøs lærdomshistorie (se tidligere samarbeid med institusjonen som sto i skal foreligge til 150 værvarslingens historie. Foto: Norsk skulle ikke mange falske års-jubileet i desember Polarinstitutt. stormvarsler til før tilliten 2016. Nilsen åpnet med til systemet havarerte. å gjengi et utsnitt av Almanakk for Norge, Det ble klart at nasjonen behøvde sitt som ble redigert av professor i astronomi og eget Meteorologisk institutt. Med datidens anvendt matematikk Christopher Hansteen tette forbindelse mellom astronomi og (1784–1873) fra Det Herrens År 1813 og meteorologi, lå det kanskje i stjernene at framover. Almanakken inneholdt ikke bare Observatoriet i Christiania ble utpekt. astronomisk informasjon. Den ga også en Oppdraget med å bygge opp den nye form for værvarsel, påpekte Nilsen. institusjonen falt på den unge observatoren Hansteen antok at været gjentok seg Henrik Mohn (1835–1916). Det skulle vise i sykluser på 19 år. Dermed mente han seg å bli et lykkelig valg. å kunne forutse hvordan været ville bli i Mohn bygde raskt opp en værtjeneste årene som kom. Disse «værvarslene» ble basert på statlige infrastrukturer som ikke bare tvilsomme, de ble selvsagt også telegrafstasjoner, toglinjer og fyrtårn, altfor grovkornete. Alle som har sett en men var også hjulpet av private entusiaster. værmelding på TV vil vite at det sjelden blir Identiske måleinstrumenter ble distribuert samme værtype i alle landsdeler, til samme land og strand rundt. Klimatologiske tid. Og som om ikke ett enkelt nasjonalt studier i 1800-tallsforstand hadde som værvarsel var upresist nok, opererte man hovedmål å kartlegge ulike regioners vær «Geofysen»: Det første bygget som ble brukt som værvarselstasjon i Nord-Norge het egentlig først med værdata fra København, siden fra opp mot hverandre. Men Mohn pekte også Geofysisk institutt, men var på folkemunne kjent som «Geofysen», og ligger på samme tomt som Stockholm;