Masarykova univerzita Filozofická fakulta

Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky

Norský jazyk a literatura

Kristýna Janáková

Drama på Rjukan Nyhetsdekningen av tungtvannssabotasjen under andre verdenskrig i avisen

Bakalářská diplomová práce

Vedoucí práce: PhDr. Miluše Juřičková, CSc.

2011

Prohlašuji, že jsem diplomovou práci vypracovala samostatně s využitím uvedených pramenů a literatury.

……………………………………………..

2

Tussen takk til alle som har hjulpet meg med veiledningen, motivasjon, tilbakemelding, korrekturen og interessante diskusjoner både i Norge og Tsjekkia.

3 Innhold

Innhold ...... 4 Innledning ...... 5 1. Hva er tungtvann? ...... 8 2. Vemork - aksjonene 1942 – 1944...... 9 Operasjonene GROUSE og FRESHMAN ...... 10 Operasjonen GUNNERSIDE ...... 11 Vemork og Rjukan bombes ...... 12 Senkingen av D/F Hydro ...... 13 3. Nyhetsdekningen av tungtvannshendelsen i avisen – året 1945 ...... 14 25. mai 1945 ...... 14 12. juni 1945 ...... 15 7. august 1945 ...... 16 8. august 1945 ...... 17 10. august 1945 ...... 18 10. september 1945 ...... 18 11. september 1945 ...... 20 21. september 1945 ...... 21 Året 1945 - oppsummering ...... 22 4. Kampen om tungtvannet – en norsk-fransk film ...... 24 Okkupasjonsdramaene etter krigen ...... 24 Handlingen i filmen ...... 25 Om filmen ...... 27 5. Nyhetsdekningen av Tungtvannsfilmen i avisen – år 1948 ...... 30 17. januar 1948 ...... 30 23.januar 1948 ...... 31 2. februar 1948 ...... 31 6. februar 1948 ...... 32 12. februar 1948 ...... 33 13. februar 1948 ...... 33 16. februar 1948 ...... 34 Resten av året 1948 ...... 35 Året 1948 – oppsummering ...... 36 Konklusjon ...... 38 Tsjekkisk sammendrag – Shrnutí v češtině ...... 40 Kilder ...... 41

4 Innledning

Den mest berømte av alle sabotasjeaksjoner i Norge er uten tvil sprengningen av tungtvannsanlegget på Vemork ved Rjukan under den andre verdenskrig. Bakgrunnen for operasjonen var frykten for at Hitler ville klare å lage en atombombe ved hjelp av tungtvannet. Vemork var på den tiden det eneste anlegget som produserte tungtvann og både tyskere og de allierte ville få tak i fabrikken. Om denne hendelsen har det blitt sagt og skrevet mye i Norge. De som utførte sabotasjen har blitt helter, og hele nasjonen er stolt over at det var nettopp nordmenn som klarte å utføre denne viktige sabotasjen. Sabotørene har blitt resten av livet sitt forbinet med sabotasjen. Det har blitt utgitt mange bøker om hendelsen, og det kommer stadig nye ut. Mange filmer og dokumentarer har blitt laget, og selv mer enn 70 år etter krigen blir temaet diskutert i medier. I min hovedoppgave vil jeg følge sprengningen av tungtvannsanlegget på Vemork slik den ble fremstilt i presset. Som sagt, er denne hendelsen krigens mest kjente sabotasjeaksjon i Norge, og den får fremdeles mye oppmerksomhet, selv om det har gått mange år siden krigens slutt. Jeg vil derfor se på hvordan dette temaet har blitt fremført i mediehistorien. Jeg vil se på om hendelsen har vekket stor interesse allerede rett etter krigens slutt, og om de opplysninger som har blitt gitt var riktige. Jeg vil konsentrere meg om artikler som har noe å gjøre med selve sabotasjeaksjonen, men også om artikler som forteller noe om deltagerne av aksjonen. Jeg tenker å kartlegge hendelsen fra og med slutten av krigen, det vil si fra mai 1945 frem til oktober det samme året. Det er i løpet av disse måneder informasjon om tungtvannssabotasjen duker opp i avisen. Deretter vil jeg også kartlegge hele året 1948. I februar 1948 hadde en norsk-fransk film om tungtvannet premiere i Oslo. Jeg vil se på hvordan ble filmen mottat i Norge og om den vekkte interessen i samfunnet. Jeg vil konsentrere meg mest om artikler fra begynnelsen av året 1948, men det kom artikler om Tungvannsfilmen1 ut ganske regelmessig i hele år. Jeg har valgt å følge hendelsen i Aftenposten. Denne avisen har alltid vært eller har konkurrert om å være landets største avis. Aftenposten er den største norske abonnentavis, og har redaksjonslokaler i Oslo. Aftenposten ble grunnlagt 14. mai 1860. Under krigen var den en av få aviser som fikk fortsette å komme ut. Etter krigen ble Verdens Gang (VG) etablert, og det var nettopp denne avisen Aftenposten konkurrerte

1 Tungtvannsfilmen betyr det samme som tittelen på filmen Kampen om tungtvannet.

5 med om å være landets største. Første nummer av VG kom ut 23. juni 1945 og avisen ble til en stor suksess første år etter krigen. VG er eid av selskapet Schibsted ASA som også eier Aftenposten. I avisarkivet har jeg fått tak i artiklene som beskriver hendelsene på Rjukan under den andre verdenskrig. Nasjonalbiblioteket i Oslo har filmet hver avis på mikrofilm og de kan man låne der. Ved siden av dette har jeg også brukt avisarkivet til Aftenposten som er tilgjengelig på nette, etter at man har betalt tilgangen. Hendelsen på Rjukan under den andre verdenskrig har gitt inspirasjon til mange heltemodige adapsjoner på dette temaet. Takket være disse lever Vemork-aksjonen videre. Fordi at jeg vil følge artikler som sier noe om filmen som ble laget om andre verdenskrigs Vemork-aksjon, har jeg bestemt meg å ha et kapittel i min oppgave som forteller mer om filmen. Jeg vil se på filmadapsjonen av hendelsen som har blitt laget i norsk-fransk koproduksjon. Filmen heter Kampen om tungvannet, og ble laget tre år etter krigen. Jeg vil beskrive handlingen i filmen, plassere filmen bland de andre okkupasjonsdramaene, og gjøre en analyse av filmen. Målet med avhandlingen min er å se på hvilket syn man hadde på Vemorkoperasjonene i avisene rett etter krigen. Jeg vil dokumentere hva og hvor mye ble det fortalt om tungvannsaksjonene til davarende leserne av Aftenposten. Videre vil målet mitt være å finne ut hvordan første tungtvannsfilm ble diskutert og mottat i avisene i 1948 rett etter at den hadde sin premiere i Norge; om interessen for filmen var stor eller nøktern. For at leseren av avhandlingen min skal få et komplet bilde vil jeg også beskrive historien år etter år, om det som skjedde under den andre verdenskrig på Vemork-anlegget. Sabotasjeaksjonene er en viktig del av Norges historie. En ikke så altfor gammel historie som alle nordmenn er stolte av. I dag er Norge et fritt, velstående land, men slik var det ikke alltid. Norge er stolt over at de hadde unge menn som hadde stor viljestyrke og som nektet å gi slipp på drømmen om et fritt Norge etter at landet egentlig hadde kapitulert og Tyskland hadde tatt over styret. Det har blitt dannet mange motstandsgrupper både i Norge og av norske soldater i England som for eksempel Kompani Linge.2 De utførte flere sabotasjer under krigen. Disse gjorde det mulig for Norge å befri seg fra det tyske regime. Det er nettopp det nordmenn er stolt av og ser sin

2 Norwegian Independent Company No. var en norsk militæravdeling som ble opprettet under andre verdenskrig. Det uoffisielle navnet, Kompani Linge, kom fra den første kompanisjefen, Kaptein Martin Linge. Linge kompani ble opprettet av det britiske Special Operations Executive (SOE) i juli 1941. Kompaniet skulle delta i britisk ledede operasjoner i Norge, og skulle organisere, instruere og lede den norske motstandsbevegelsen, være bindeledd mellom ute- og hjemmefronten, samt drive etterretning.

6 identitet i det, og derfor liker de å komme tilbake til denne hendelsen selv om det er mange år tilbake. For avhandlingen min har jeg kombinert flere metoder av materialsamling. Det vær først og fremst nødvendig å sammle kilder og materialer både i Tsjekkia og Norge, og lese gjennom dem. Jeg har vært på biblioteket i Oslo, sammlet inn kildene og kopiert de. På Rjukan finns det Norsk Industriarbeidermuseum som jeg har også besøkt og har fått mye informasjon derfra. En del materialer fant jeg også på nettet. Jeg har brukt informasjon om hendelsen fra både historiske bøker, biografie og selvbiografier skrevet av deltagerne på sabotasjeaksjonen. Når det gjeller opplysninger om hva tungtvann er har jeg bruk for det meste nettet og en utstilling i Idustriarbeidermuseet. Opplysninger om filmen har jeg fått fra sekundær litteraturen som oftes var skrevet av Gunnar Iversen i samerbaid med andre forfattere. I det første korte kapitlet vil jeg beskrive hva tungtvann er, hva den brukes til og hvilken funksjon den hadde i utviklingen av atomvåpen. Tungtvann er et begrep som blir brukt gjennom hele oppgaven, derfor er det viktig å forklare hva dette stoffet er. I det andre kapitlet skal jeg fortelle om den historiske bakgrunnen til sabotasjehandlingene. Jeg vil beskrive selve sabotasjeaksjonene, slik historiebøker forteller om de. Det ble tilsammen utført fire sabotasjer på produksjonen av tungtvann på Rjukan. Jeg skal kort fortele om forberedelsene, utføring og resultatet på de hemlige operasjonene. I det tredje kapitlet vil jeg følge hendelsen kronologisk i avisen fra 1945. Overskriften av hver del i dette kapittelet vil altid være datoen på artikkelen, når den ble trykt ut i avisen. Jeg skal kommentere artiklene og diskutere informasjonene som har blitt gitt til leserne. I det fjerde kapitlet vil jeg analysere Tungtvannsfilmen. I det siste femte kapitlet vil jeg igjen følge artikler i avisen, men denne gangen vil det bli artikler som skriver om Tungtvannsfilmen. Det vil bli altså året 1948 jeg vil kartlegge. Kampen om tungtvannet hadde sin premiere i februar dette året. Jeg vil igjen gå frem kronologisk, og komentere én artikkel etter én.

7 1. Hva er tungtvann?

Tungtvann ble oppdaget i 1933 i USA av Harold Urey. Han fant ut at vanlig vann inneholdt 0,02% tungtvann. Det betyr at i et molekyl av tungtvann finnes det ca. 5000 vanlige vannmolekyler. For å få 1 liter tungtvann trenger man 6000 liter med vanlig vann. Tungtvann er dideuteriumoksid, og den kjemiske formelen for det er D2O 2 eventuelt H2O. Tungtvann utvinnes fra vanlig vann ved destillasjon eller elektrolyse. Kjemisk sett er det nokså likt normalt vann. Det er også slik som vanlig vann sammensatt av hydrogen og oksygen, men hydrogenet i tungtvann er av en tyngre isotop, kalt deuterium. Deuteriumet sammenlignet med vanlig hydrogen har et nøytron i tillegg i en atomkjerne, og derfor er tungvannet 10% tyngre enn vanlig vann. Ellers likner det vanlig vann på lukt og smak og ser likt ut, men egenskapene avviker fra vanlig vann når det gjelder temperaturen for koking og frysing. Tungtvannet koker ved 101,4°C og fryser ved 3,81 °C. Det vil si at tungvannet koker og fryser ved høyere temperatur enn normalt vann gjør. Tungtvann anvendes i en stor grad til forskning. Det ble brukt i tekniske og medisinske forsøk for å bremse vekstprosesser. Tungvannet brukes også i spesielle typer kjernereaktorer hvor det bremser nøytronene med høyt hastighet slik at de kan reagere med uranet i reaktoren og spaltingsreaksjon er kontrolert.3 Under den andre verdenskrig var tungtvannet ettertraktet på det atomfysiske området. I 1939/40 fant man ut at tungtvannet kan være til stor hjelp i utviklingen av atombomben. Kunnskapen og framskrittet innen atomforskningen var økende under den andre verdenskrig både på alliert og tysk side. Man oppdaget at man kunne bremse ned farten under nøytronbombardement slik at atomspaltingen kunne gå lettere. Disse eksperimentene var uvurderlig for utviklingen av atombomben. Tyske vitenskapsmenn regnet med at det burde lykkes å få i gang en selvopprettholdende kjedereaksjon dersom man fikk 5 tonn tungtvann og 10 tonn uranmetall. Tungtvann ble kun produsert på Rjukan under andre verdenskrig, og etter okkupasjonen av Norge ble det satt fart i tungtvannsproduksjonen. Da de allierte fikk vite at produksjonen på Vemork økte drastisk, var det all grunn til å tro at tyskerne hadde gjort store fremskritt i forskningen.4

3 HARALDSEN, H. Tungtvann. [on-line]. Store norske leksikon. www: http://www.snl.no/tungtvann 4 ISAKSEN, R. B. I sabotørenes fotspor. Lalm: Esma, 2010. s. 23-25

8 2. Vemork — aksjonene 1942–1944

I dette kapittelet skal jeg beskrive sabotasjeaksjonene slik det blir fortalt om de i historiske bøker og i selvbiografier av selve deltagerne på sabotasjene. Det var tilsammen fire aksjonen siktet mot tyskernes produksjon av tungtvann på Rjukan under den andre verdenskrig, og alle var strengt hemmelige. Vemork er en kraftstasjon som ligger ved Rjukan i Telemark. Stasjonen ble bygd av Norsk Hydro5 i 1911. Siden 1934 har fabrikken produsert tungtvann. Fabrikken ble utpekt til det viktigste angrepsmålet i Norge. Opptakten til det hele var at dersom tyskerne fikk lov til å fortsette sitt forskningsarbeid med tungtvannet, ville de antakelig kunne produsere en atombombe på sikt. En av sabotasjegutta nevner det slik i sin selvbiografi. ”De allierte visste at tysk vitenskap var på et høyt nivå, og landet hadde avansert kjemisk industri. I 1941/1942 kom det en beskjed fra Storbritannia at tyskerne hadde startet et kjernefysisk prosjekt. Og hva ville de med alt det tungtevannet som norsk motstandsbevegelse rapporterte ble laget på Vemork? De britiske krigsministeriet besluttet at Norsk Hydro måtte bli satt ut av spill for enhver pris. Derfor ble det besluttet å la en agent lande på Hardangervidda6 for å begynne forberede aksjonen mot Vemork.“7 De allierte selv arbeidet intenst for å utvikle en atombombe. De var fullt klare over at den som først skaffet seg et slikt våpen, ville vinne krigen. Det var en kamp om tid. Det første trinnet i forberedelsen på sabotasjen var ved at en enkelt mann ble sluppet ned med fallskjerm for å skaffe opplysninger om Norsk Hydros anlegg. Lokalkjente Einar Skinnerland hoppet ut fra flyet 28. mars 1942 over Hardangervidda. Han har hele livet sitt levd et par kilometer fra fabrikken. Hans bror og flere av vennene hans hadde viktige stillinger på fabrikken. Skinnarland kunne senere melde til London at produksjonen av tungtvann steg kraftig under tysk ledelse.8

5 Norsk Hydro ASA er en norsk leverandør av aluminium og aluminiumprodukter. Selskapet ble grunnlagt 1905. Fra starten var Hydros industrielle virksomhet og kraftproduksjon konsentrert til Telemark. Fra midten av 1920-tallet var det påkrevd å ta i bruk ny teknologi for å fremstille nøkkelproduktet ammoniakk. 6 Hardangervidda er en norsk nasjonalparksom ligger i fylkene Buskerud, Telemark og Hordaland. Parken ble opprettet 1981 og den dekker et område på 3422 km2. Nasjonalparken er fastlands-Norges største. 7 POULSSON, J. A. Tungtvannssabotasjen kampen om atombomben 1942-1944: antisabotasje 1944- 1945. Oslo: Orion, 2006. s.66 8 POULSSON, J. A. Tungtvannssabotasjen kampen om atombomben 1942-1944: antisabotasje 1944- 1945. Oslo: Orion, 2006. s. 70

9 Operasjonene GROUSE og FRESHMAN

Første aksjonen under kodenavn Freshman skulle bli utført senere på året. Som fortropp til gruppen Freshman ble fire unge nordmenn den 19. oktober sluppet ned i fallskjerm, vest for Rjukan. Deres oppgave var å gi forslag til landingsplass for operasjonen Freshman, ta imot britene og få dem trygt fram til Vemork og hole kontakt med England. Gruppen fikk navnet Grouse og ble ledet av fenrik Jens Anton Poulsson. De tre andre var Claus Helberg, Knut Haugland, Arne Kjelstrup.9 Einar Skinnarland var hele tiden i kontakt med denne gruppen og besøkte den på vidda. Derfor blir han noen steder regnet for å være med i gruppen Grouse. Oppdraget Freshman var topp hemmelig og ekstremt vanskelig. Operasjon blir i sin helhet beskrevet veldig detaljert i Jostein Berglyds bok ”Operasjon Freshman – Forløp og etterspill“. To angrepspartier, hvert på femten mann, ble tatt i fysisk hardtrening. Det var disse britiske soldatene som skulle en gang for alle få tungvannsanlegget ut av drift. Soldatene fikk ikke vite før avreisen til Norge hva gikk oppdraget ut på. 19. november 1942 ble den britisk sabotasjegruppen sendt av sted. Gruppen på tredve frivillige ingeniørsoldater skulle transporteres med to glidefly, trukket av to Halifax-bombefly. Været var svært dårlig den 19. november. Meteorologene anbefalte å utsette operasjonen, men ble ikke hørt. Den norske fortroppen var forbered på å ta imot britiske soldater. Flyene nådde landingsområdet, men oppfattet ikke signalene fra bakken av gruppen Grouse og gjorde vendereise. Operasjonen Freshman endte tragisk. Begge glideflyene styrte på Sør-Vestlandet. Ett bombefly nødlandet og det andre returnerte til Skottland. De som overlevde forliset ble arrestert av tyske soldater, avhørt og deretter drept. Freshmankatastrofen var et sjokk for britene og ikke minst for forpartiet Grouse, som ventet i fjellet. Den norske gruppen Grouse byttet kodenavn til Swallow. I London ble det bestemt å bygge videre på denne gruppen ved å sende inn seks nye norske fallskjermsoldater.10 Gruppen måtte trekke seg tilbake og deretter vente i lang tid i sitt skjulested på den øde Hardangervidda. De holdt kontakten med London for å vente på nye ordre. Vinteren overlevde de under ekstremt harde forhold. Jens Anton Poulsson beskriver veldig detaljert denne harde tiden i sin selvbiografi. Ved siden av at boken beskriver selve sabotasjen slik alle historiskebøker gjør, gir han personlige trekk til

9 BERGLYD, J. Operasjon Freshman – Forløp og etterspill. Vigmostad & Bjørke. Bergen: 2005. s. 19 10 BERGLYD, J. Operasjon Freshman – Forløp og etterspill. Vigmostad & Bjørke. Bergen: 2005.

10 selvbiografien sin. Han skriver om humøret i gruppen, når de lo, når de var sure på hverandre, hva de gjorde for å få lange dager med venting til å gå fortere, hvem de møtte, hva de gjorde for å ikke bli avslørt, hva de spiste osv. Guttene levde av å jakte på reinsdyr. Lille julaften klarte J.A. Poulsson å skyte den første reinen, og de lot ingenting av reinen være igjen. De spiste det meste av den, både lever, magesekk, blod, tunge og m.m. Denne kosten ga guttene viktige mineraler og vitaminer og takke være rein overlevde de.11

Operasjonen GUNNERSIDE

Den 16. februar 1943 landet en ny gruppe med kodenavnet Gunnerside på Hardangervidda. Lederen av denne gruppen var fenrik Joachim Rønneberg, og de fem andre var Knut Haukelid, Kasper Idland, Hans Storhaug, Biger Strømsheim og Fredrik Kayser. Dette var alle unge nordmenn som var spesialtrent for oppdraget. Operasjonen Gunnerside startet med store komplikasjoner. De landet på feil sted nor for gruppen Swallow og var nær ved å miste deler av utstyret. Slik Fredrik Kayser sier i sin biografi12 brukte de over et dag på å samle alt utstyr og sekker som ble kastet ut av flyet. Ved siden av dette var det utrolig dårlig vær, og på grunn av snøstorm kunne de ikke bevege seg fra hytta på en uke. Poulsson skriver i selvbiografien sin at de trodde lite på at gruppen Gunnerside hadde overlevd dette uværet. Men heldigvis etter seks dager med strabasiøst vær ble forholdene bedre og Gunnerside kom seg helt utslitt til den andre gruppen Grouse/Swallow, som hadde ventet på hytten siden oktober. Forberedelsene til oppgaven kunne settes i gang. Problemet for gruppen var å komme seg usett til målet og ut igjen. Flere veier ble diskutert. Til slutt valgte de veien over juvet. Sabotasjen blir fortalt slik av J.A. Poulsson, bare i mye større detaljer. Om kvelden klokken 20.00 den 27. februar var sabotørene klare nord for fabrikkanleggene på Vemork. Den farlige og slitsomme nedstigningen ble begynt. De gjemte ski og sekker ved veien og forserte det ville juvet nedenfor fabrikken, klatret opp til jernbanesporet på den andre siden og tok seg frem til porten. Når vaktskiftet på broren var ferdig klokka 24.00 klippet de seg gjennom porten til anlegget. Alt uten at de ble oppdaget av tyskerne. Gruppen ble delt i to mindre partier – dekningspartiet og sprengningspartiet. Fredrik Kayser var en del av sprengningspartiet. Her beskriver

11 POULSSON, J. A. Tungtvannssabotasjen kampen om atombomben 1942-1944: antisabotasje 1944- 1945. Oslo: Orion, 2006. kapittel – I pakt med vinterfjellet. s.83-97 12 LUNDE, K. H. Sabotøren et portrett av mennesket og krigshelten Fredrik Kayser. Bergen: Alma Mater forlag, 1997.

11 Kayser i biografien sin detaljert hvordan de klarte å komme inn til høykonsentrasjonsanlegget og hvordan de utplasserte sprengladningene. Sabotørene tente to 30 sekunders lunter og sprang ut fra kjelleren. 20 meter fra døren hørte de smellet. „Det lød som et tungt drønn.“13 Eksplosjonen ødela store mengder av det verdifulle tungtvannet som skapte til dels store konsekvenser for tyskerne. I dyp snø kom sabotørene seg i sikkerhet opp mot fjellet igjen. Ingen nordmenn eller tyskere ble skadet eller drept under selve angrepet. Ikke et eneste skudd var avfyrt. Gruppen ble på ny delt. Fem man gikk på ski til Sverige og to gikk mot Oslo. Resten spredte seg innover Hardangervidda. Til tross for at mange, mange tyske soldater lettet etter sabotørene på vidda, ble ingen tatt.14 Knut Haugland og Einae Skinnarland var de eneste som ikke var med under selve aksjonen. Om livet ti Haugland er det også skrevet en biografi. Det som blir beskrevet i biografiens hans og det er ikke beskrevet noe andre steder, er tiden han ventet på vidda mens andre utførte sabotasjen. Oppgaven hans var å bli igjen på vidda, og holde radiokontakt med London. Han kunne ikke risikere å bli skadet eller drept under selve aksjonen fordi noen måtte gi beskjed til London om operasjonen ble vellykket eller ikke. Heldigvis kunne Haugland melde til London at aksjonen var meget vellykket og at ingen ble skadd.15 Den tolvte16 veldig viktige mannen i sabotasjeaksjonene var professor og major Leif Tronstad. Han var sentral i å planlegge og organisere Vemork-aksjonen. Under hele denne tiden var han i London og ledet gruppen herfra. Dette var avskjedsordene fra Leif Tronstad til mennene i operasjon Gunnerside ”Gutter, det dere nå skal være med på, kommer til å være Norges historie om hundre år. Lykke til.”17 Da guttene hørte disse ordene hadde de liten eller ingen anelse om hva de faktisk innebar.

Vemork og Rjukan bombes

Sjefen for det amerikanske atombombeprosjektet general Groves førte en massiv og hard kamp mot den tyske atomforskningen. Anleggene på Vemork ble etter tre

13 LUNDE, K. H. Sabotøren et portrett av mennesket og krigshelten Fredrik Kayser. Bergen: Alma Mater forlag, 1997. s.188-189 14 POULSSON, J. A. Tungtvannssabotasjen kampen om atombomben 1942-1944: antisabotasje 1944- 1945. Oslo: Orion, 2006. kapittelet - Operasjon SWALLOW-GUNNERSIDE. s.99 - 128 15 SÆTER, S., HAUGLAND, K. Operatøren – Knuts Hauglands egen beretning. Oslo: Cappelen Damm, 2008. 16 4 menn i Swallov, 6 menn i Gunnerside, Einar Sinnarland og Leif Tronstad er tilsammen 11 mann 17 ISAKSEN, R. B. I sabotørenes fotspor. Lalm: Esma, 2010. s.13

12 måneder bygd opp på nytt etter sabotasjeaksjonen. Amerikanerne anså imidlertid dette som så farlig at de bestemte seg for å bombe fabrikken. Groves krevde hele Vemork- anlegget totalt ødelagt, og på de alliertes bombeliste skulle dette ha topp prioritet. Den norske regjeringen i London ble verken informert eller konsultert. Den 16. november 1943 bombet 300 bombefly Vemork og området. For at man skulle begrense sivile tap skulle angrepene skje mellom 11.45 og 12.00 da de fleste var på lunsj. Det var ca. 18 bomber som traff Vemorkanlegget (av 711 bomber som ble sluppet). Høykonsentrasjonsanlegget i kjelleren ble ikke truffet, men allikevel var skadene store. Dette førte til at tyskerne måtte oppgi sine produksjonsplaner, og bestemte seg for å flytte tungtvannsproduksjonen til Tyskland. Bombene ble spredt over et stort område. Flere bolighus ble ødelagt. 22 sivile ble drept i angrepet.18

Senkingen av D/F Hydro

Tyskerne ville frakte et halvfabrikat av tungtvannet de hadde på Rjukan til Tyskland. Dette fikk sabotørene rede på, og fra London ble det gitt ordre om å ødelegge transporten. En agent fra Gunnerside gruppen Knut Haukelid, fikk ansvaret for aksjonen. Transportens svakeste punkt var jernbanefergen D/F Hydro som skulle over Tinnsjøen. Sabotørene utplasserte en tidsinnstilt ladning i båten, og halvveis over Tinnsjøen der hvor vannet var dypest, inntraff eksplosjonen den 20. februar 1944. Fergen sank i løpet av kort tid med den viktige lasten. Denne søndagen var det 53 passasjerer på fergen. 14 nordmenn og fire tyske soldater omkom. Resten ble reddet i land. Lasten med tungtvann gikk til bunns. Sabotasjen stanset den største transporten av lavkonsentrert tungtvann ti Tyskland. Det gikk to mindre transporter med tungtvann i mars. Den demonterte tungtvannapparatturen ble send i august 1944. De tyske planene om egen tungtvannsproduksjon ble ikke stoppet, men det ble praktisk talt ikke produsert noe tungtvann i Tyskland.19 Kampen om tungtvannet i Norge var over.

18 ISAKSEN, R. B. I sabotørenes fotspor. Lalm: Esma, 2010. s. 19-20 19 ISAKSEN, R. B. I sabotørenes fotspor. Lalm: Esma, 2010. kapittel ”Senkningen av fergen” s. 21-22

13 3. Nyhetsdekningen av tungtvannshendelsen i avisen – året 1945

I dette kapittelet skal jeg fokusere på å skrive om artikler som ble trykt ut i avisen i 1945 og har noe å gjøre med tungtvannsabotasjen på Rjukan. Som jeg har nevnt i innledningen er det artikler i Aftenposten jeg skal nærmere se på og kommentere de. Jeg vil gå framover kronologisk. I løpet av krigen kom det ikke ut en eneste informasjon om det som foregikk på Vemork kraftstasjon. I 1945 fra mai til slutten av september, kom det ut rundt ti artikler i Aftenposten som refererte det som foregikk på Vemork kraftstasjon ved Rjukan under andre verdenskrig. Det er artikler av forskjellig betydning. Informasjon om hendelsen er hemmelig selv om krigen er allerede over. Derfor kommer det veldig forsiktig og sakte frem informasjon om det som hadde hendt på Rjukan under krigen. Noen opplysninger er mer riktige enn andre, og bit etter bit blir hele hendelsen avdekket.

25. mai 1945

Den første informasjonen om tungtvannsaksjonen fikk leserne av Aftenposten den 25. mai 1945. Det var en veldig kort artikkel i aftenutgaven. Vi finner den i en liten spalte på andre siden av utgaven. Overskriften på artikkelen er ”Tungtvannet fra Rjukan skulde skaffe tyskerne atombomben” med en undertittel ”Det dristige sabotasjekup som brakte produksjonen til stans.” Artikkelen er en veldig kort beskrivelse av operasjon Gunnerside og beskrivelse av den siste sabotasjen dvs. senkningen av fergen D/F Hydro. I artikkelen er det litt forklart hva tyskerne trengte tungtvann til. Første avsnitt i artikkelen forteller om at tysk propaganda under hele krigen reklamerte med at de hadde hemmelige våpen som ingen visste om. Slik artikkelen sier visste man at tyskerne arbeidet intenst med uteksperimentering av forskjellige revolusjonerende våpenslag. Et av våpenet skulle være atombomben. Men som artikkelen stolt påpeker kom tyskerne aldri ut over forsøksstadiet takket vare Hjemmefrontens folk20. Videre blir det fortalt at det viktigste stoffet man trenger ved disse forsøk ”sies å være det såkalte tunge vann som ble produsert ved Hydros anlegg

20 Hjemmefronten er brukt som betegnelse både på organisert og på uorganisert, generell motstand i Norge mot den tyske okkupasjonen under den andre verdenskrig.

14 på Rjukan.”21 I andre avsnitt blir det beskrevet små deler av sabotasjeaksjonen den 28. februar 1943. Der står ”Aksjonen var i det hele glimrende utført og apparatene var gjort ubrukelige. Tyskerne satte straks i gang en forsert gjenoppbygging av tungtvannsanlegget.”22 I siste korte avsnitt skriver forfatteren at tyskerne klare å gjenoppbygge tungtvannsanlegget og begynte å produsere det verdifulle materialet som de ville sende til Tyskland med fergen D/F Hydro over Tinnsjøen. Forfatteren oppgir også datoen når denne fjerde sabotasjeaksjonen skjedde, og at det var tap av menneskeliv. Artikkel slutter med denne stolte bemerkningen. ”Etter den dag oppgav tyskerne tungtvannsproduksjonen på Rjukan og dermed var sikkert også planene om atombomben ute av sagaen.”23 I artikkelen blir det ikke nevnt et eneste navn. Det står heller ikke hvem som har skrevet artikkelen, og de informasjonene som står der er veldig kortfattet.

12. juni 1945

Den 12. juni 1945 i aftenutgaven av Aftenposten nederst på første side, kom det ut en artikkel som er en beretning fra Helleland. Artikkel har tittelen ”Nødlandede og sårede allierte soldater henrettet av tyskerne i Helleland” med en undertittel ”Oppsiktsvekkende avsløring av den tyske krigførsel i Norge.” Artikkelen er kort på fire avsnitt, og beretter en historie om to britiske kampfly som hvert hadde et glidefly på slep. I artikkelen står det at et kampfly og begge glidefly var tvunget til å nødlande. Vi vet idag at begge glideflyene styrtet. Det er Stavangeren24 som bringer denne beretningen om det som hendte videre. Slik artikkelen forteller i sin begynnelse er at to mann i britiske uniformer om natten 20.november 1943 kom til Helleland. De fortalte at deres fly lå oppe i fjellet, og de bad om hjelp til sårede kamerater. Det ble fortalt dem at det ikke var noen annen utvei enn å varsle de tyske myndighetene, og å be dem om å skaffe hjelp. Slik ble det også gjort. Det kom hjelp med bårer opp til fjellet, og noe seinere kom det ti tyskere. De britiske soldatene ble varslet om at tyskerne kom, men soldatene ble rolig der de var. Det er slik denne situasjonen blir fortalt i artikkelen av en borger fra Helleland. De hadde ikke krefter til å gjøre noe. De fortalte at de var 17 mann

21 Tungtvannet fra Rjukan skulde skaffe tyskerne atombomben. (PT). Aftenposten, 25.5.1945, nr. 225, s. 2. 22 Tungtvannet fra Rjukan skulde skaffe tyskerne atombomben. (PT). Aftenposten, 25.5.1945, nr. 225, s. 2. 23 Tungtvannet fra Rjukan skulde skaffe tyskerne atombomben. (PT). Aftenposten, 25.5.1945, nr. 225, s. 2. 24 Stavangeren er Stavangers revy og underholdningsscene.

15 i alt, tre var blitt drept under nødlandingen, og fire var hardt såret. I artikkelens siste avsnitt skriver forfatteren dette. ”Da tyskerne kom kommanderte de straks oppstilling av de uskadde og hjalp å bære ned de som var såret til den tyske leier. Hele arbeidsstyrken ble sendt hjem og fangene ble ført opp i en skog der de en etter en ble skutt. Om natten ble de myrdede begravd i sanden.”25 Idag vet vi at det var de britiske ingeniørsoldatene som skulle utføre sabotasjeaksjonen under den hemmelige kodenavn Freshman, og de skulle få tungtvannsanlegget ut av drift engang for alle. Men som vi vet endte denne operasjonen tragisk, og her i denne artikkelen får vi fortsettelsen på det som hendet etter at de britiske soldater nødlandet.

7. august 1945

Den 6. august 1945 ble en atombombe sluppet ned fra et amerikansk fly over den japanske byen Hiroshima. Dagen etter dvs. 7. august 1945, ble det utgitt en lang artikkel i morgenutgaven av Aftenposten som forteller om hvilken rolle Storbritannia spilte i de bemerkelsesverdige vitenskaplige fremskritt som førte til at atombomben var ferdig til bruk i 1945. Det er en lang artikkel som har sin plass på første siden av utaven, og fortsetter videre på side nrummer fem. Tittelen på artikkelen er „Problemet om utnyttelse av atomenergien løst“ og undertittel er „Angrepene på Norsk Hydros tungtvann-anlegg er ledd i kampen mot de tyske forsøk“. Artikkelen har enda en undertittel som sier hvem det er som har skrevet artikkelen. Undertittlen er „Britisk regjeringserklæring om den sensasjonelle nehet“. Med denne nyheten mener de at de har klart å lage atombomben før tyskerne greide det. Artikkelen er delvis skrevet av Churchill og den britiske statsministeren Attlee i London (6.august) og oversatt til norsk. Det som først og fremst blir beskrevet i artikkelen er hvordan de britiske og amerikanske vitenskapsmenn samarbeidet år etter år siden 1939, og hvordan de til slutt klarte å lage en atombombe. De blir også diskutert grunnene som førte til at britiske og amerikanske vitenskapsmenn klarte å distansere tyskerne på dette feltet. Churchill sier „Tyskerne nedla et stort arbeid her, men lå langt bak oss“.26 Norsk Hydro og tungtvannssabotasjen er i artikkelen nevnt slikt: „Vinteren 1942-43 ble det dristigste angrepet foretatt i Norge ved to anledninger av små grupper frivillige fra de britiske

25Nødlandede og sårede allierte soldater henrettet av tyskerne i Helleland. (NTB.) Aftenposten,12.6.1945, nr. 252, s.1. 26 Problemet om utnyttelse av atomenergien løst. (London 6.8). Aftenposten, 7.8.1945, nr. 347, s. 1.

16 kommandos og fra de norske styrker med meget store tap av menneskeliv. Angrepet ble rettet mot lager av hva man kalte tungt-vann. Det siste av disse to angrepene var helt igjennom vellykt.»27 Av det som står i artikkelen kan man forstå at de nevner bare operasjonen Freshmann og den vellykkede operasjonen Gunnerside. I denne artikkelen blir tungtvannsaksjonen så vidt nevnt, men den er allikevel verdifull for normenn. Det er den britiske statsministeren Attlee som nevnte dette og artkklen ble først og fremst trykt ut i Storbritannia.

8. august 1945

„Da tungtvannfabrikken på Vemork ble tatt“ er tittelen på en artikkel som ble tykt ut den 8. august 1945. Det er en veldig lang artikkel, og er på side nrummer tre i Aftenpostens morgenutgave. Artikkelen har to undertitler „Tyskerne ble snytt for å kunne lage atombomben“ og „Mesterslippene på Hardangervidda“. Denne artikkelen er veldig annerledes enn de andre som var skrevet til da. Den er skrevet som en eventyr med skjønnlitterære trekk. Som for eksempel når forfatteren beskriver når guttene hopper ut av flyet: „I løpet av 7 sekunder skal 20 mann være ute av flyet. Det er som å dryppe dråper av en flaske, de ligger i luften som perler på en snor.“28 Historien er ikke fortalt i fortid. Den blir fortalt skritt for skritt som om det skjer akkurat nå, og noen opplever det. Hvem det er som forteller historien det vet vi ikke. Man ville ha trodd at historien er fortalt av guttene som opplevde sabotasjen, men i artikkelen står det mange upresise ting som ikke stemmer med virkeligheten. Som underskrift under artikkelen står det „undertegnede“. Først når jeg har lest halvveis i artikkelen har jeg skjønt at det er operasjonen Gunnerside det er snakk om. Jeg forsto det da forfatteren begynte å beskrive at etter at guttene hoppet i fallskjerm ut av flyet og landet på bakken, var dårlig vær på vei. Forfatteren beskriver det slikt.“Men se der! I nordvest! Himmelen tykner til. Uværet å vente. Det varer da heller ikke lenge for snøen yrer og gyver rundt de unge mennene inne i hytta.“29 Alle som var med på sabotasjeaksjonen fortalte i sine selvbiografier og biografier (Poulsson, Haukelid) om at det kom en skikkelig snøstorm etter at guttene fra Gunnerside landet på Hardangervidda. I artikkelen blir alt veldig detaljert beskrevet, men det er viktige ting som mangler helt. Foreksempel antall på mennesker som utfører sabotasjen. I artikkelen er

27 Problemet om utnyttelse av atomenergien løst. (London 6.8). Aftenposten, 7.8.1945, nr. 347, s. 1. 28 Da tungtvannfabrikken på Vemork ble tatt. Aftenposten, 8.8.1945, nr. 349, s.3. 29 Da tungtvannfabrikken på Vemork ble tatt. Aftenposten, 8.8.1945, nr. 349, s.3.

17 det snakk om elleve menn som hopper ut i fallskjerm, men i Gunnerside var det bare 6 menn. Videre møtes aldri gruppen Gunnerside med den andre gruppen Grouse som var på Hardangervidda og ventet på dem. Men samtidig er det andre ting som er beskrevet veldig detaljert og riktig. Som for eksempel da sabotasjemennene monterte ladningen. Om dette tidspunktet har jeg så detaljert lest bare i biografien om Fredrik Kayser. Han var en av de som var med på å feste ladningen. I artikkelen blir denne situasjonen beskrevet slikt. „De krøp så inn gjennom en tunnel og kom seg inn. Der ble de møtt av en norsk vaktmann. For sikkerhets skyld ble han holdopp, både av hensyn til ham selv og de andre. Ladningen ble lagt i fred og ro. Lunten var temmelig kort. Dette betydde stor fare for sabotørene. De kom seg da heller ikke mer enn utenfor døren før det smalt så det ljomet.“30 I artikkelens siste avsnitt står det at denne sabotasjen var den fineste gjennomførte i hele Europa, og forfatteren henviser seg til artikkelen som blev trykt ut dagen før „Problemet om utnyttelse av atomenergien løst“. Han mener at det ikke var uten grunn at statsminister Attlee nevnte denne sabotasjen i sin rapport om atomenergien.

10. august 1945

I aftenutgaven den 10. august 1945, ble de første bilder av Vemork-anlegget trykt ut. De er på hovedsiden av Aftenposten, og det er to ganske store bilder som dekker nesten halvparten av førstesiden i denne aftenutgaven. Det første bildet viser den indre delen av tungtvannfabrikken etter sprengningen. Vi kan her se skaden etter Gunnerside/Swallow operasjonen (28.2.1943). Det andre bildet viser bygningen med tungtvannsanlegget fra utsiden. Man kan se at det er et temmelig stort bygg på fem etasjer pluss kjelleren og loftetasjen. Her kan vi se skaden etter sabotasjen på toppen av bygningen. Det vil si at det må være skaden etter at amerikanske fly bombarderte tungtvannsanlegget (16.11.1943). Under hvert bilde står det bare en setning som beskriver bildet. Ellers står det ikke mer om tungtvannssabotasjen i denne utgaven verken på forsiden eller lengre ut i avisen. Bildene har en stor overskrift som heter „Sabotasjen på tungtvannfabrikken“.

10. september 1945

Denne dagen kom det en artikkel om tungtvannssabotasjen både i morgenutgaven og aftenutaven. Begge artiklene finner vi på første siden av utgaven, og

30 Da tungtvannfabrikken på Vemork ble tatt. Aftenposten, 8.8.1945, nr. 349, s.3.

18 overskriftene er så store at de tar mer plass enn teksten som kommer under tittelen. I morgenutaven kom det ut en artikkel med tittelen „Vemork-sabotørene reddet England fra atombomben“. Artiklen forteller at Londonpressen detaljert har beskrevet sabotasjen på Vemorkanlegget og mot Tinnsjøfergen. Det artikklen sier er at Sunday Chronicle31 offentliggjør historien på første side under følgende overskrift: „Disse menn reddet Storbritannia fra atombomben.“ Artikkelen i Sunday Chronicle ble trykt 9. september og er åtte spalter lang. Videre forteller artikkelen i Aftenposten at sabotasjen blir beskrevet i Londonpressen som et mesterverk, og at Falkenhorst som var en tysk general under andre verdenskrig og forberedte overfallet på Norge (9.4.1940), etterpå uttalte at det var det fineste kuppet han noen sinne hadde sett. Denne korte teksten slutter med et spørsmål som blir sitert av Churchill. Etter at han har lest den hemmelige rapporten om sabotasjen skrev han: „Hvilke medaljer kan gis disse tapre menn?“32 Åtte britiske og ni norske militære dekorasjoner er senere gitt til de som hadde noe å gjøre med tungtvannsabotasjen som belønning. Det blir mer nevnt om ordener som ble utdelt i forbindelse med sabotasjen lengre ut i teksten. Samme dag det vil si 10.september 1945, ble det trykt enda en artikel om tungtvannssabotasjen i aftenutgaven av Aftenposten. Denne gangen er det et telegram fra Amerika til Aftenposten fra Associated Press33 med en slik overskrift „Vemork- sabotørene ødela et helt års tungtvannproduksjon.“ Under denne store overskriften står det videre bare en kort kommentar på et avsnitt om hvor viktig var det arbeidet som skulle utføres av sabotørene. Det står ikke mer informasjon i teksten enn det vi får vite av å lese overskriftene. I slutten av avsnittet står det: „Noe seinere ble et stort parti tungtvann ødelagt av amerikanske bombefly.“34 Det er første gang det blir nevnt at Rjukan har blitt bombet på grunn av tungtvannsproduksjonen på Vemork. Allikevel er det bare denne ene setningen som nevner denne hendelsen som skjedde den 16. november 1943. Bombingen av tungtvannanlegget er verken mer komentert eller forklart.

31 Sunday Chronicle var en avis i Storbritannia. Avisen ble grunnlagt 1885 i Manchester. 32 Vemork-sabotørene reddet England fra atombomben. (fra NTB`s korrespondent). Aftenposten, 10.9.1945, nr. 405, s. 1. 33 Associated Press er et amerikansk nyhetsbyrå grunnlagt i 1848. Byrået fungerer som et kooperativ eier av en rekke aviser. 34 Vemork-sabotørene ødela et helt års tungtvannproduksjon. Aftenposten, 10.9.1945, nr. 405, s.1.

19 11. september 1945

Dagen etter at både britiske og amerikanske journalister fikk offentliggjøre store artikler om tungtvannshendelsen, ble det utgitt også en lang artikkel om sabotasjen 11. september i Aftenposten. Artikkelen er på denne dagen trykt ut på første siden av aftenutgaven og tittelen er „Sabotørene som reddet England fra atombomben“. „En dristighet som søker sin like“ er undertittelen. Teksten forteller mer konkret om hendelsen i forhold til alle artiklene som ble trykt hittil. Det er for første gang nevnt navn på de som var med på sabotasjen. Både på de som forberedte oppgaven, og de som utførte den. Men ikke alle navn er nevnt. Ved siden av teksten er det et bilde av løytnant Joachim Rønneberg fra Ålesund som var leder av gruppen Gunnerside. Navnet hans er flere ganger hyllet i teksten. Den andre lederen av gruppen Swallow var Jens Anton Poulsson. Senere ble det klart gjort at det var de to som ledet denne ti-mannsgruppen under sabotasjen. I denne artikkelen blir Poulsson bare nevnt i slutten som en av deltagerne på sabotasjen. En annen person som blir flere ganger nevnt i artikkelen er professor Leif Tronstad. Tronstad hadde forbindelsesmenn på Rjukan og kunne følge sakens utvikling på nærmeste hold. Forfatteren av artikkelen forteller i sitt siste avsnitt at de to høyeste sjefene som samarbeidet om denne sabotasjen var Tronstad og den engelske oberst Wilson. Begge ble tildelt en av de høyeste engelske ordener, Order of British Empire. Artikkelen sier at det var nettopp Tronstad og hans folk som klarte å skaffe informasjon om hvor hardt tyske vitenskapsmenn arbeidet for å klare å oppfinne det nye hemmelige og farligste våpen – atombomben. Det var som forfatteren skriver, i den lille byen Peenemund i Tyskland ved Østersjøen. Denne byen ble straks etter at Tronstad kom med denne informasjonen bombet, og tyskerne mistet en del viktige bygninger og viktige ledere for virksomheten. Teksten påpeker at tungtvannsanlegget måtte ødelegges for enhver pris. Artikkelen forteller i to avsnitt om Freshmanoperasjonen som endte tragisk. Videre blir det detaljert beskrevet hvordan britene samarbeidet med Linge-kompaniet. Her blir Rønneberg nevnt som leder av denne gruppen og de andre blir ikke nevnt med navn. Det skrives bare alminnelig om guttene. „De var vant til å klatre i fjell. De var friluftsfolk som kunne sine ting. Blant dem som deltok på sabotasjen var også fem Rjukankarer.“35 Videre blir sabotasjen beskrevet i to avsnitt slik vi kjenner den fra før.

35 Sabotørene som reddet England fra atombomben. Atenposten, 11.9.1945, nr. 408, s.1.

20 I nest siste avsnitt blir generalen Falkenhorst nevnt igjen. Slikt i artikkelen dagen før står det også her at han uttalte at „dette var det fineste stykke sabotasjearbeid han hadde sett.“36 I siste avsnitt står det navn på de som står i første rekke når det gjelder æren for sabotasjen på Vemork. I følge artikkelen er det Knut Haukelid, Knut Haugland, Anton Poulsson, Claus Helberg og de jeg nevnte tidligere i denne delen av teksten.

21. september 1945

Den siste artikkelen jeg vil skrive om i dette kapittelet er igjen en beskrivelse av sabotasjeaksjonen som skjedde 28. februar 1943. Det er altså den mest berømte aksjonen og den nordmenn er mest stolte av. Artikkelen ble trykt ut i Aftenposten den 21. september 1945 i morgenutgaven. Teksten er på forsiden av utgaven. Teksten er delt i fem deler og hver del har sin overskrift. Tittelen på artikkelen er „Rjukansabotasjen som reddet England fra atombomben.“ Beretningen i denne artikkelen ble fortalt av Fredrik Kayser (en av guttene som var med i operasjonen Gunnerside). I første avsnitt er alle seks deltagerne på operasjonen Gunnerside nevnt. Første delen blir kalt „I fly fra Skottland“, og her blir det for første gang av Kayser nevnt at det var fire menn (alle er ramset opp) som ventet i hele vinter på Hardangervidda i en hytte. Det er altså først i denne artikkelen det er klart at det var to partier av norskemenn som utførte sabotasjen. I andre og tredje delen „Sabotørene var i full uniform“ og „Inn i tungtvannsfabrikken“ beskriver Kayser veien de måtte gjennomgå. Fra utgangsstillingen i en hytte oppe i fjellet helt frem til han og de andre fra sprengningspartien var inne i fabrikken. Kayser beskriver situasjonen i kjelleren slik „ Det var bare en vaktmann i rommet. Vi viste at han var god jøssing, men jeg holdt ham opp for sikkerhets skyld. En stund etter kom en vaktmann til og også han ble holdt opp.“37 Siste delen av artikkelen har overskrift „Fantastisk freidighet som gikk godt.“ Kayser forteller her hvordan de klarte å unngå å bli tatt av tyskerne og kom seg over grensen til Sverige. „På Rjukan var det en leier med 300 tyskere. Disse hadde stor alarm. Vi fulgte en liten bygdevei og passerte tyskerne på bare 100 meter hold.“38 I denne artikkelen står det opplysninger som var nye for leserne av Aftenposten. Mange uklarheter fra artikler som har blitt skrevet tidligere blir riktig forklart her. Hendelsen i denne artikkelen blir beskrevet slik vi får vite om den senere i historiske

36 Sabotørene som reddet England fra atombomben. Atenposten, 11.9.1945, nr. 408, s.1. 37 Rjukansabotasjen som reddet England fra atombomben. (NTB). Aftenposten, 21.9.1945, nr. 425, s. 1. 38 Rjukansabotasjen som reddet England fra atombomben. (NTB). Aftenposten, 21.9.1945, nr. 425, s. 1.

21 bøker eller selvbiografier/biografier. Takket være det at artikkelen er fortalt av Kayser er teksten såpass sannferdig.

Året 1945 – oppsummering

Den første informasjonen om denne hendelsen ble trykt ut 25. mai 1945. Det var bare nøktern informasjon leserne fikk vite i denne artikkelen. Først når atombomben ble sluppet over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki den 6. og 9. august 1945, begynner det å komme flere artikler som skriver om tungtvann, atomenergien og tungvannssabotasjen på Vemork. Jo mer informasjon ble det avslørt, jo mer er temaet interessant for samfunnet. Artikler er oftest plassert på første siden av utgaven. Bare de første artiklene som fortalte nesten ingenting var plassert lengre bak i avisen. Det var også artikler som var delt i to deler. Den første delen var på forsiden av utgaven, og fortsettelsen var lengre bak i avisen. Det var ofte store og lange overskrift på artiklene. I noen tilfelle tokk tittelen større plass enn det hva selve teksten gjorde under den. Overskriftene var ofte like på hverandre. Som for eksempel disse overskriftene „Sabotørene som reddet England fra atombomben“ og „Rjukansabotasjen som reddet England fra atombomben.“ Opplysninger som står i artiklene er ikke alltid helt riktige. Det er bare deler vi får vite. Det er selvfølgelig på grunn av at operasjonene var hemmelige selv om krigen var allerede slutt, og det kom gradvis informasjon frem om hendelsen. Artiklene er oftest skrevet som en nyhet. Det står aldri hvem som har skrevet artikkelen, og de som beretter om hendelsen er ofte anonyme. Artiklene var også overtatt fra andre utenlandskaviser, men også innenlandskaviser som for eksempel fra London eller Stavanger. Det er interessant at i Londonpressen ble det trykt ut en artikkel om tungtvannssabotasjen tidligere enn det det var i Aftenposten. Den aksjonen det har blitt mest fortalt om i artiklene var operasjonen Gunnerside/Swallow fra 28. februar 1943. Litt har det også blitt fortalt om operasjonen Freshman og om senkingen av fergen D/F Hydro. Men det er bare kortfattete opplysninger leserne får vite om disse sabotasjeaksjonene. Ingenting har det blitt skrevet om at 16. november 1943 bombarderte amerikanere Vemork-anlegget. Ellers, nærmere sagt var det en setning i artikkelen fra 10. september 1945 som nevnte så vidt at Rjukan ble bombet med amerikanske bombefly. Det vil si at leseren av Aftenposten i året 1945 kunne ikke få en komplett forestilling om det som foregikk på Vemork-

22 kraftstasjon under den andre verdenskrig. Det tryktest få bilder verken av kraftstasjonen på Vemork eller av selve deltagerne på sabotasjeaksjonene. Artiklene var for det meste uten bilder. Det var bare i to tilfeller bildene ble vedlagt til teksten. Det var et bilde av Joachim Rønneberrg trykt ut 11. september 1945, og så var det to bilder av Vemork-anlegget publisert den 10. august 1945. Det har veldig sjelden blitt brukt navn på deltagerne av sabotasjeaksjonen, utenom i de to siste artiklene (11.9.1945 og 21.9.1945). Der har alle viktige personer blitt nevnt. Det vil si fire menn og Skinnarland fra operasjonen Swalow, seks menn fra operasjonen Gunnerside og Leif Tronstad som ledet operasjonene fra London. Når det gjeller navn på operasjonene så er ikke disse begrepene brukt i artiklene i det hele tatt. Det var antagelig ikke kjent på den tiden at operasjonene ble kalt Freshmen, Grouse/Swallow og Gunnerside.

23 4. Kampen om tungtvannet – en norsk-fransk film

I dette kapittelet i min oppgave vil jeg fokusere på å beskrive og analysere en av de aller fremste okkupasjonsdramaene Kampen om tungtvannet. Først vil jeg skrive generelt om okkupasjonsfilmer. Okkupasjonen har satt dype spor i det norske samfunnet og i kulturlivet. Derfor er interessen for å lage slike filmer stor i Norge. Som jeg forklarer nærmere i teksten under markerer Kampen om tungtvannet begynnelsen på den heroiske realismen i okkupasjonsdramaene. Videre i denne delen av oppgaven vil jeg beskrive handlingen i filmen, og gi opplysninger om hvordan filmen er laget.

Okkupasjonsdramaene etter krigen

I årene etter den andre verdenskrig ble krigen naturlig nok et viktig tema i den norske filmproduksjonen. I løpet av de fem–seks første årene etter frigjøringen debuterte nye unge regissører. Alle de har opplevd krigen på sin egen hud, og filmene deres handlet nettopp om krigen. Det var også oftest de filmene med krigstematikken som var mest populære. Okkupasjonsdramaene utgjør den største enkeltgruppen av spilefilmer som er produsert i Norge etter krigen. Det store antallet filmer med motiver fra krigstiden gjør at okkupasjonen er en av de viktigste motivene i norsk filmhistorie. Behandlingen av det historiske materialet har imidlertid variert stort gjennom årene. Okkupasjonsdramaene vokste fram gjennom tiden, og har blitt stående sentralt i norsk produksjon. Filmene om krigen er ikke bare spennende verk som gir innsikt i de dramatiske krigsårene, de åpner også for en unik mulighet til å se hvordan krigen har blitt oppfattet, tolket og formidlet fra den aller første etterkrigstiden og frem til i dag. Som Gunnar Iversen påpeker er det rund 24 spillefilmer som har direkte hentet sin handling fra de fem krigsårene 1940 – 1945. I tillegg kommer en rekke filmer som delvis utspiller seg under krigen, eller der sentrale forutsetninger for handlingen er knyttet til krigsårene og hendelsene den gang. Dessuten er det laget et stort antall kortere dokumentarfilmer om krigen i Norge gjennom årene.39 Slik beskriver G. Iversen filmer som kom i neste bølge etter krigen. „Om krigsfilmene fra de første fredsårene hadde vært søkende i sitt forhold til krigens hendelser, utkrystalliserte det seg en klarere tendens etter hvert som krigstraumene kom

39 IVERSEN, G., SVENDSEN, T. O. Okkupasjonsdramaene. Oslo: Det norske filminstituttet, 1995. s. 13- 14

24 på avstand. Den neste bølgen av okkupasjonsdramaer ble mer heroiserende og opptatt av den spennende ytre frihetskampen. Stort sett er disse heroiske filmene nøkternt realistiske i sin fortellestil, men de bærer også preg av å være seiernherrenes versjon av historien.”40 Det kom en rekke med okkupasjonsfilmer som presenterte sabotører og motstandsmenn. Tre år etter krigens slutt i 1948 kom Titus Vibe-Müllers film Kampen om tungtvannet, laget i samarbeide med franskmannen Jean Dréville. Denne filmen var en begynnelse på en ny type okkupasjonsfilmer, man omtaler stilen som den heroiske realisme. Her sto de spennende ytre handlingene i sentrum, og mytene om motstandskampen ble danet.

Handlingen i filmen

Denne moderne sagaen - slaget om tungtvannet - begynner i 1939 i Frankrike. Vi kan kalle denne delen av filmen for forspill til hovedfilm. I Paris foregikk en intens vitenskapelig arbeid som ble ledet av den franske atomforskeren Joliot-Curie. Forspillet er helt nødvendig som bakgrunn for det som senere foregår. Kampen om tungtvannet ville bare ha vært ord hvis vi ikke gjennom scenene i professors Joliot-Curie laboratorium hadde fått tak i realiteten. I denne delen av filmen blir det forklart hva tungtvann er, og at den kan være til stor hjelp i utviklingen av farlige våpen. Tungtvannets betydning for utviklingen av krigen blir tydelig understreket her. Vi får tungtvannet fra Norsk Hydro anbrakt i det internasjonale bilde. I forspillet blir også tungtvannet hemmelig hentet fra Vemork og sendt til Oslo og deretter til Paris, slik at vitenskapsmenn kan fortsette med eksperimenter. Mens vi hør professor Joliot-Curies stemme fortelle at tungtvann produseres bare på et sted i verden, skifter kameraet over fra Paris til Rjukan og fabrikken Vemork. På Hardangervidda og i området rund Rjukan utspilles resten av handlingen, og her er også filmen tatt opp. Med raske visitter i London hvor vi får presentert de som styrte og forberedte operasjonene herfra, oppholder vi oss stor sett i små hytter og steinbuer inne på fjellet. I mens kommer den 9. april 1940, og tyskernes invasjon forandrer hele landet. Tyskerne marsjerer inn i Rjukan og besetter fabrikken. Professor Leif Tronstad i London får beskjed fra Rjukan at produksjonen av tungtvann har økt. I London forberedes operasjonen Swallow og Freshman, og Einar Skinnarland blir sluppet over Hardangervidda i fallskjerm. Han får beskjed av professor Tronstad: „Kontakt Vemork,

40 HANCHE, Ø., IVERSEN, G., AAS, N. K. Bedre enn sitt rykte. Oslo: Norsk Filminstitutt, 2004. s. 49

25 kontakt med oss.“ Einar ber sin bror Torstein som jobber på fabrikken, om å skaffe en jobb til ham der. Og det gjør Torstein. Nå hindrer Einar ingenting for å sende alle informasjon om fabrikken og produksjon til London gjennom Sverige. I London er allerede planene klare, og professor Tronstad gir klare beskjer til gruppen Swallow. Så sier han farvel til dem. En natt i oktober 1942 blir de sluppet ned fra flyet på Hardangervidda. De lander 150 kilometer fra Rjukan, og denne avstanden må de legge bak seg i kulde, storm og sol. De har så mye utstyr og bagasjer at de må hver dag gå samme strekning tre ganger. Etter 14 dager kommer de frem til en hytte som er så nære målet at de kan bruke den som operasjonsbasis. Akkumulatoren til telegrafen har blitt ødelagt, og Claus Helberg blir sendt til bygda for å skaffe en ny. På veien til Rjukan møter han tyske patruljer som holer vakt på vidda, og det blir til en kamp om liv. Helberg klarer å komme seg unna, men må skyte en tysker. Han kommer tilbake til hytta med en ny akkumulator, og Knut Haugland får for første gang kontakt med London. Førti britiske kommandosoldater er sendt i to glidefly tauet av bombefly til Hardangervidda. Operasjonen går galt, og begge glidefly og et bombefly styrte og alle soldater dør. Rjukan blir ennå mer overvåket av tyskerne etter at de fant et kart som operasjonen Freshman hadde med i flyet. Torstein (bror til Einer Skinnarland) blir arrestert, og Einar bestemmer seg for å gjømme seg i fjellet hos gruppen Swallow. Her oppe i fjellet er det en hard vinter og guttene sulter. Guttene fra Gunnerside blir sluppet på Hardangervidda nord fra gruppen Swallow den 16. februar 1943. Uværet gjør det vanskelig for dem å bevege seg, derfor blir de i en hytte en stykke fra den andre gruppen. Etter seks dager møttes de endelig med gruppen Swallow, og sammen gjør de siste forberedelser til sabotasjen. Om kvelen den 27. februar 1943 starter guttene operasjonen. De ni sabotørene tar farvel med to telegrafister(Skinnarland og Haugland) som blir igjen på hytta, for å holde kontakt med London. Guttene må kjøre ned et bratt fjell på ski, gjømme ski og sekker ved veien, og så fortsette ned juvet, og klatre opp igjen på jernbanesporet. Etter vaktskiftet startet de operasjonen for fult. I fabrikken møter de en norsk vakt som ikke lager noe problemer for dem. Operasjonen ble vellykket. Sabotørene er allerede langt inn i fjellet når tyskene begynner å finkjemme, men vidda er stor. Guttene tar avskjed med hverandre. Fem tar den lange veien til Sverige, to drar mot Oslo, og de siste to (Skinnarland og Haugland) blir igjen på Hardangervidda for å holde kontakt med London. Fabrikken på Vemork har blitt gjenoppbygd og produksjon satt i gang igjen.

26 Hitler har ikke gitt opp håpet om den hemmelige våpen. Amerika tar mer og mer aktiv del i krigsføringen. Rapporten om at tungtvannet fremdeles produseres på Vemork, fører til at 80 bombefly blir send til Norge, nærmere sagt Vemork. Kontaktmannen ingeniør Sørli er den som bringer nyheter fra Rjukan til Einar og Knut, som fremdeles er i fjellet. De får nå vite at etter bombingen av Rjukan har tyskerne bestemt seg å flytte apparaturen og beholdninger til Tyskland. De har gitt opp produksjonen av tungtvann på Vemork. Sørli forteller også hvordan transporten skal foregå. Knut rapoterer med engang til London, og de får tilbakemelding at transporten må stanses. Det blir bestemt at de må stanse transporten av tungtvanns-apparaturen ved hjelp av fergen som skal frakte tungtvannet over Tinnsjøen. Senkningen av fergen må utføres for en hvert pris selv om det vil koste sivile liv. Einar og Knut reiser på ski ned til havnen, og monterer ladningen in i fergen. Dagen etter, på en søndag klokka 10.00 sprenger, ladningen og fergen synker i løpet av kort tid. Tyskerne mister sin siste sjanse om tungtvannet. I filmens avsluttende scene panorerer kamera over vinterfjellet, mens nærbilder av alle sabotørene tones inn i en montasjesekvens. Sabotørene og grunnfjellet glir sammen til ett og samme bilde.41

Om filmen

Innspillingen av Kampen om tungtvannet ble påbegynt allerede i 1946. Først var tanken å lage en ren dokumentarfilm, så var planene at Henki Kolstad42 skulle få hovedrollen i denne filmen, og dermed gikk tankene i retningen av å lage en spillefilm. Fra begynnelsen var filmen laget av produksjonsselskapet Hero Film i Oslo. I 1947 ble den franske selskapet Le Trident koprodusent, og etter dette ble det bestemt at filmen vil bli en kombinasjon av spillefilm og dokumentarfilm – en dramadokumentar. Filmen er også kjent som «La Bataille de l'eau lourde» i Frankrike og «Operation Swallow: The Battle for Heavy Water» i USA. Som jeg har nevnt ovenfor regissører av denne 98 minutter lange krigsfilmen er Titus Vibe-Müller og Jean Dréville. Siden filmen er laget av både norske og franske ble det bestemt at på den norske kopien står det Hero-Film i samarbeid met La Trident, Paris, og på den franske kopien står det omvent.43 En tekstplakat i filmens begynnelse garanterte autentisiteten: „En beretning om

41 Fimen: VIBE MULLER, T., DREVILLE. J. Kampen om tungvannet. Hero Film, Le Trident, 1948. 42 Henki Kolstad (1915 – 2008) var en norsk skuespiller og regissør, kjent av nordmenn gjennom flere generasjoner for sin allsidige skuespillerkunst på teater og film. 43 IVERSEN, G., SVENDSEN, T. O. Okkupasjonsdramaene. Oslo: Det norske filminstituttet, 1995. s. 14- 16

27 begivenheter som virkelig fant sted under den siste verdenskrig. De som medvirker i filmen er, på få unntak nær, de samme som deltok i denne kampen.“44 De fleste sabotørene spillet seg selv – J.A. Poulsson, Arne Kjelstrup, Claus Helberg og Fredrik Kayser. Sabotøren Knut Haukelid var med på manusarbeidet. I forspillet av filmen spiller profesor Joliot-Curie og hans medarbeidere seg selv. Ved siden av disse amatørene spiller det samtidig skuespillere som publikum kjente fra før som Henki Kolstad, Einar Vaage og Claus Wiese. Slik blander filmen det autentiske og det fiktive i en spennende og effektive stil. Filmen bruker mye av stilgrep som hører til dokumentarfilmgenren. Stilen er dokumentarisk, men innholdet lager så mye spenning som en spionroman. Hartvig Kirans kommentatorstemme ledsager hendelsen. Stemmen følger med gjennom hele filmen og holder fortellingen sammen. I noen deler av filmen er stemmen nøkternt og forklarende, men i spenningsscenene nærmest hvisker Kiran, og kommentatorstemme blir dermed også et element som skaper spenning. Hovedvekten har vært lagt på å gi filmen et helt autentisk preg. I Tungtvannsfilmen snakkes det fire språk – norsk, tysk, fransk og engelsk. Det blir også brukt forskjellige forklarende kart og ulike andre dokumentaropptak fra krigen. G.E. Schmidt konstaterer: „De medvirkende har ikke vært sminket som filmskuespillere blir ellers.“45 Alt dette sammen med personenes autentisitet skal vekke sannhets følelse av filmen. Vibe-Müllers og Drévilles film er ambisiøs og intens. Det er dramatikk og spenning der og filmen ønsker å gi publikum et bilde om hvordan alliertes kamp for å hindre Tyskland fra å lage atomvåpen, foregikk. G. Iversen sier dette om personene i filmen: „Kampen om tungtvannet handler om kollektiv. Et par personer i gruppen blir vi nærmere kjent med og de får personlige karakteristiske trekk, men stort sett er de anonyme medlemmer i et større fellesskap.“46 Denne sabotørgjengen har veldig gode forhold mellom hverandre, og de har ikke noe indre fiender i gruppen. De holder sammen og støter hverandre. Allikevel er det en dobbelkamp de fører, og denne førers mot to ulike ytre fiender. Det er tyskerne og okkupasjonsmakten deres de kjemper mot, men også kjemper de mot naturkreftene. Av og til blir naturen større utfordring enn tyskerne. De stadige snøstormene på fjellet og livet med sult og nød blir veldig vanskelige, både psykisk og fysisk. Men det er nettopp

44 Fimen: VIBE MULLER, T., DREVILLE. J. Kampen om tungvannet. Hero Film, Le Trident, 1948. 45 SCHMIDT, G. E. 100 norske filmer du må se. Oslo: Orion, 2008. Kapittelet Kampen om tungtvannet. s.45 46 IVERSEN, G., SVENDSEN, T. O. Okkupasjonsdramaene. Oslo: Det norske filminstituttet, 1995. s. 15

28 denne gruppens „norskhet“ som klarer å løse alle disse utfordringene. Hvem annen en nordmenn ville klare kampen mot denne type overmakten med hell. Nordmennenes spesielle skiferdigheter blir understreket flere ganger i filmen som en spesiell ferdighet og kompetanse alle nordmenn har. Denne egenskapen mangler hos engelskmenn og tyskere. Bare ekte nordmenn lykkes i kampen mot naturkreftene fordi de så å si er en del av den strenge naturen. Det er bare en kvinne med i filmen. Det er en sekretær i London som viser seg oftes med ryggen mot publikum. Vi ser henne bare i to opptak i et enkelt øyeblikk. Det er en mannfolkefilm, men etter min mening intresserer den i like stor grad kvinner som menn. Det stoffet filmen behandler angikk oss alle og det er historie. Musikken til filmen er komponert av Gunnar Sønstevold. Musikken har kanskje blitt litt gammeldags når vi ser på den med dagen øyne. Uansett er det tett kontakt mellom handlingen og musikken. Filmens spenning forsterkes gjennom tonene. Viddas ensomhet blir også forstarket gjennom musikken, og ikke minst understreker den også målbevisheten i filmen. Kampen om tungtvannet ble til en stor suksess, både i Norge og Frankrike. I to tiår holdt Vibe-Müllers film publikumsrekorden blant norske filmer. I årene etter 1948 ble det laget en lang rekke av filmer som tokk utgangspunktet i faktiske hendelser, og som lot de samme personene som deltok i motstandskampen spille seg selv. I denne delen av okkupasjonsdramaens historie spilte Titus Vibe-Müller en sentralt rolle som regisør.47

47 SCHMIDT, G. E. 100 norske filmer du må se. Oslo: Orion, 2008. Kapittelet Kampen om tungtvannet. s. 254-276

29 5. Nyhetsdekningen av Tungtvannsfilmen i avisen – år 1948

I det femte og siste kapittelet i oppgaven min skal jeg igjen kommentere artikler i Aftenposten. Denne gangen vil jeg følge artikler som har blitt trykt i løpet av hele året 1948, d.v.s. artikler som sier noe om Tungtvannsfilmen. Kampen om tungtvannet hadde sin premiere den 2. februar 1948, og både før og etter premiere har det blitt skrevet en rekke av artikler som tar opp dette temaet. Filmen ble veldig forfulgt i Norge, og derfor ble det stor interesse å skrive artikler om den.

17. januar 1948

På lørdag den 17. januar 1948 i morgenutgaven av Aftenposten ble det trakt ut den første artikkelen som forteller noe om Tungvannsfilmen. Tittelen på artikkelen er „Tungtvannsfilmen får storslagen start.“ Artikkelen står på første side av morgenutgaven. Teksten er skrevet i en lang spalte som begynner øverst på forsiden og rekker helt ned. Første avsnitt står med fet skrift. Her sies det at premieren på Tungtvannsfilmen er fastsatt til mandag den 2. februar. Men det spekuleres om filmen blir klar til presentasjonsdato, fordi den er ennå ikke ferdig fra laboratoriet. Artikkelen videre konstaterer at Titus Vibe-Müller er fremdeles i Paris og overvåker arbeidet der. Han skal fly den 29. januar tilbake til Oslo med den første kopien av filmen, og her skal filmen tekstes. Avsnittet slutter med en bemerkning på at kongefamilien vil være tilstede på Klingenberg kino på premieren og Frankrike vil bli representert ved ambassadøren Blondel og ved Jean Marin, som var initiativtager til filmen fra fransk side. Det var også han som lagde manus til filmen. Andre delen av artikkelen innleder med en bemerkning på at dette er en spesialtelegram til Aftenposten fra Paris (send 16. januar 1948). Her står det at premieren i Paris finner sted den 12. februar. Med premieren vil det følge en gallaforestilling. Hvor premieren vil foregå var ikke helt sikker ennå, men det vil bli enten opera med 5000 sitteplasser, eller Champs Elysee-teater. Presidenten Auriol har lovet å være til stedet. Artikkelen sier at fra Norge var både Trondstads enke48 og alle sabotørene innbudt. Både de som spiller i flmen, men også de som ikke er med. Den siste som er innbudt og er nevnt i artikkelen er komponisten Gunnar Sønstevold.

48 Tronstad falt i Telemark mars 1945 som leder for en spesial operasjon Sunshine som ville hindre mulige tyske ødeleggelser av industri og infrastruktur i Norge.

30 Arrangørene har leid et fly til de norske gjestene. Artikkelen sier at „Gallaforestillingen i Paris kommer til å by på forskjellige overraskelser. Forestillingen innledes med en ballett. Så følger filmen.“49 I siste avsnitt sies det at Tungtvannsfilmen tar sikte på verdensmarkedet, og at Norge har salgsretten til de nordiske land. „For Norges vedkommende skal én del av inntekten gå til kompani Linges etterlatte.“ 50 Artikkelen gir informasjon om hvordan premieren av Tungtvannsfilmen vil foregå både i Oslo og Paris. Hvor vil premieren foregå, hvilken dato, hvordan vil den se ut og hvem som kommer til å bli på stede. Slik som det blir beskrevet i artikkelen blir både premieren i Oslo og Paris noe veldig stort.

23.januar 1948

Den 23. januar1948 i morgenutgaven kom det ut en veldig kort artikkel som ble kalt „Tungtvannssabotasjen i O.H.F.“ Artikkelen ble trykt midt på siden tre i utgaven, og er ikke lengre en to avsnitt. Teksten forteller om at dagen før ble det arrangert et foredrag sammen med seks av sabotørene i Oslos Handelsstands Forenings festsal (O.H.F.). I to timer fortalte sabotørene om sabotasjeaksjonen de hadde opplevd, og det var også mulighet for å stille spørsmål til dem. Artikkelen sier at interessen for å møte sabotørene var stor og salen var stappfull av mennesker. Det ble også vist autentiske bilder sabotørene selv hadde tatt under operasjonen, og til slutt blev det spilt en smakebit fra Tungtvannsfilmen.

2. februar 1948

Den 2. februar 1948 i morgenutgaven av Aftenposten ble det trykt fire linjer lang varsel på side nummer fem om at „Tungvannsfilmen som hadde fått tittelen Kampen om tungtvannet, kommer til å ha sin gallapremiere på Klingenberg den 5. februar.“51 Det er for første gang navnet til filmen blir nevnt slik vi kjenner den i dag – Kampen om tungtvannet. Ved dette varselet er det også interessant at vi får vite at premieren er forsinket tre dager. Som jeg har nevnt ovenfor var premieren på filmen planlagt til den 2. februar. Det er ikke gitt noen forklaring på hvorfor datoen har blitt endret.

49 Tungtvannsfilmen får storslagen start. Aftenposten, 17.1.1948, nr. 27, s. 1. 50 Tungtvannsfilmen får storslagen start. Aftenposten, 17.1.1948, nr. 27, s. 1. 51 Tungtvannsfilmen. Aftenposte, 2.2.1948, nr. 53, s. 5

31 6. februar 1948

Den 6. februar 1948 kom det to store artikler i morgenutgaven av Aftenposten. Den ene var trykt på forsiden – „Premieren på Tungtvannsfilmen“ og den andre artikkelen var på side nummer tre – „Tungtvannsfilmen en seier for norsk film.“ Det tilføyer også to bilder til disse artiklene. Den som er på første siden er et bilde fra vestibylen på Klingenberg kinoen. Der står alle (elleve) sabotørene og hilser på kongefamilien. Det andre bildet viser en dramatisk scene fra filmen. Den første artikkelen som kom ut denne dagen forteller om hvordan premieren i Oslo foregikk, hvem som var til stede og hvilken atmosfære følgte med i kinoen. Artikkelen beskriver begynnelsen på kvelden slik: „Sterke lyskastere ble rettet mot scenen hvor teppet ennå skjulte lerretet. Så gled teppet til side og der sto på rad nesten blendet av det sterke lyset, noe brydd over det hele og ikke minst over den applausen som starks brakte mot dem, de elleve karer.“52 Så er én etter én introdusert i artikkelen. Videre sier artikkelen at det ble hold taler av forskjellige viktige mennesker som samarbeidet på filmen. Før filmen ble spilt var det også forklart hvor, viktig det var å få Vemork-anlegget ut av drift, og hva kunne skje hvis Hitler hadde fått nok av tungtvannet til å lage en atomvåpen. Til slutt hold også løytnant Rønneberg en tale, og han ba publikum om å holde ett minutts stillhet for de som omkom under alle sabotasjene som var gjort mot Vemork-anlegget. Andre artikkelen som vi finner i denne utgaven av Aftenposten beskriver filmen. Artikkelen begynner med en kommentar som er skrevet av Klingenberg kino. Herfra siterer jeg „Nu har det vist seg at det kan lages førsteklasses ting her hjemme. Det er ikke mere noen grunn til at begrepet norsk film skulle behøve å bety noe mindreverdig.“53 Klingenberg kino påstår at Kampen om tungtvannet er en norsk film. Videre skrives det at tross at det oppsto små problemer med norsk-fransk sammarbeid, franskmennene har laget et helt utkmerket forspill til hovedfilmen. Her antyder forfatteren at det var noe problemer i norsk-fransk samarbeid. Disse problemene blir det mer fortalt om i senere artikkler. Videre i artikkelen blir handlingen i filmen beskrevet i sin korthet, og i to avsnitt blir alle skuespillere som spiller i filmen forestilt.

52 Premieren på Tungtvannsfilmen. Aftenposten, 6.2.1948, nr. 61, s.1. 53 Tungtvannsfilmen en seier for norsk film. Aftenposten, 6.2.1948, nr. 61, s.3.

32 12. februar 1948

Den 12. februar ble det trykt ut i aftenutgaven en artikkel som for første gang oppfører en navn på forfatteren av teksten. Forfatteren er Henning Sinding-Larsen og han er Aftenpostens korrespondent i Paris. Tittelen på artikkelen er „Tungtvannssabotørene får Frankrikes høyeste dekorasjoner“ og undertittelen er „Høytidelighet i Paris i formiddag.“ Artikkelen er delt i to like lange spalter. I hver av dem beskrives det en dag med sabotørene i Paris. Den første dagen som blir beskrevet er 11. februar, og forfatteren beskriver denne dagen som veldig travel. Det har vært lagt et stort program for de elleve sabotørene. De har møtt flere viktige personer, og har blitt vist rund omkring i Paris. De spiste lunch på rådhuset sammen med flere fremre politiker bl.a. også med den franske presidenten Auriol og de andre som har tilknytning til Tungtvannsfilmen fra både norsk og fransk side. I aften på denne dagen skal sabotørene også være med på gallapremieren på tungtvannsfilmen. Den finner sted i den store opera hvor de 5000 sitteplasser er utsolgt for lengst. Andre dagen som er beskrevet av Sinding-Larsen er 12. februar. Denne dagen fikk de norske sabotørene den høyeste franske utmerkelse for heltemot i krig. Videre i artikkelen blir det hele høytideligheten beskrevet hvordan den foregikk, og hvem som var til stede.

13. februar 1948

Dagen etter gallapremieren skriver en fransk avis en stor artikkel om forestillingen av Tungtvannsfilmen. Den 13.februar ble det trykt ut i aftenutgaven av Aftenposten en artikkel om det som ble skrevet om gallapremieren i den franske avisen Le Figaro. Tittelen på artikkelen er „Tungtvannsfilmen fikk strålende mottagelse i Paris.“ Om selve filmen skriver anmelderen i Le Figaro: „Det hindrer ikke at kampen om tungtvannet samtidig er den mest eventyrlige film og beste spionasjefilm man har sett på lenge. Den er på samme tid dokumentarfilm, kronike, historiefilm, krigsfilm og ganske enkelt en god, besettende film.“54 Videre beskriver artikkelen detaljert det som foregikk på gallapremieren i Operaen før filmen ble spilt og etterpå på festen i en nattklubb. Artikkelen har et etterord som er skrevet av samme forfatteren som artiklene dagen før. Her blir et spørsmål stilt: „Er hvert lands innsats kommet i det riktige forhold

54 Tungtvannsfilmen fikk strålende mottagelse i Paris. Aftenposten, 13.2.1948, nr. 74, s. 1.

33 til hverandre i referatet av det historiske og hva selve filmverket angår?“55 På selve programbladet står Hero Film Oslo ikke sideordnet med Le Trident produksjonselskapet i Paris. Forfatteren av artikkelen mener at det ville ha vært beklagelig hvis ikke premieren hadde fått en karakter som full ut ga Norge den honnør som landet fortjener. Som jeg har nevnt tidligere i kapittelet tre – om filmen, så var det på forhånd meddelt at rollene mellom det franske og det norske selskap skulle fordeles slik at det i Norge og den del av verden som dekkes fra Oslo skulle stå Hero-Film og Le Trident etterpå, mens det i Frankrike og den franske del av markedet skulle være omvendt. Det kan hende at franskmennene oppfattet og kanskje fremdeles oppfatter filmen som en fransk film med norsk medvirkning og nordmennene oppfatter det selvfølgelig omvendt. Men som vi kan forstå fra artikkelen så er ikke forfatteren helt fornøyd med det hvordan fordelingen etter innsats er gjord.

16. februar 1948

„Enstrålende opplevese sier tungtvannssabotørene som kom hjem i går.“ er tittelen på enda en artikkel fra morgenutgaven i Aftenposten den 16. februar 1948. Etter å ha lest artikkelen forstår leserne at turen til Paris og deretter til Brussel ble til en stor opplevelse for sabotørene. Sabotørene etter å ha vært i Paris hvor de opplevde gallapremieren og fikk sine dekorasjoner, reiste til Brussel og derfra hjem til Olso. Premieren i Brussel ble også til en stor suksess slik en av sabotørguttene forteller i artikkelen. Med denne artikkelen følger det et bilde som ble tatt på gallapremieren i Paris-operaen. Presidenten Auriol er sammen med sabotørene på dette bildet. Artikkelen er et kort intervju som ble tatt på Fornebu flyplass rett etter at flyet med alle sabotørene og de andre rundt om Tungtvannsfilmen, har landet. Det ble stilt et spørsmål til alle – Hva hadde gjort største inntrykk på denne fire dager lange turen? Det at hele turen var en enestående opplevelse var alle enige om. Hva som gjorde største inntrykk svarte alle litt forskjellig på. Titus Vibe-Müller sier at de skal nå sette i gang og lage nye kopier av filmen siden det er stor etterspørsel etter filmen. Filmen har altså for alvor begynt sin seiersgang rund om i verden.

55 SINDING-LARSEN, H. Tungtvannsfilmen fikk strålende mottagelse i Paris. Aftenposten, 13.2.1948, nr. 74 s.1

34 Resten av året 1948

Fra slutten av februar til resten av året 1948 kom det ut flere kortere artikler i Aftenposten som refererte om Tungvannsfilmen. Det var ikke artikler som sto på første siden av utgaven, men som regel sto disse artiklene lenger bak i avisen. Allikevel var interessen for filmen ganske stor, og det kom regelmessig informasjoner om det som foregikk rundt filmen. I Aftenposten kan vi finne en rubrikk som blir kalt «Film». Det var ofte i denne rubrikken vi fant en artikkel med opplysninger om Tungtvansfilmen. I aftenutgaven den 20. februar 1948 kom det ut en kort artikkel som er skrevet av Aftenpostens korrespondent fra Paris H. Sinding-Larsen. Artikklen refererer om at filmen Kampen om tungtvannet har blitt veldig populær i Paris, og at filmen fyller stadig opp kinoer der. Videre står det også i teksten at det skrives mye mer om denne filmen i franske aviser enn det er vanlig ved andre filmer. De fleste anmeldelser er veldig positive og filmen blir hyllet. Også blir den vakre naturen i Norge roset i flere av anmeldeseerne. Forfatteren påpeker i artikkelen på at tungtvannssabotørenes besøk i Paris bidro til denne store interessen som er skapt rundt filmen. En kort nyhet i rubrikken „Film“ finner vi den 12. mai 1948. Nyheten forteller om at i nabolandet Sverige vil Tungtvannsfilmen ha sin premiere så sent som 17.september 1948. Men filmen ble meget rosende omtalt i svenske aviser som for eksempel Expressen eller Svenska Dagbladet. Den 19.august 1948 ble det trykt en artikkel som var kort, men har antagelig vekket en del oppmerksomhet i samfunnet. Det var igjen en artikkel som var skrevet av korrespondenten fra Paris, og i den opplyser han hva som blir skrevet av en fransk avis om filmen. Teksten forteller at Tungvannsfilmen skulle vises på filmfesten i Venezia. Men det som var problemet med dette og forfatteren er irritert over er at filmen var innmeld av Frankrike, og det sto ikke et ord i den franske avisen om at filmen var en norsk-fransk koproduksjon. Korrespondenten ringte derfor til det franske filmselskapet, og der fikk han vite at i anmeldelsen til filmfesten i Venezia er det skrevet at filmen er medprodusert av norsk selskapet Hero Film. Den 8. september 1948 kommer det ut enda enn kort artikkel om Tungvannsfilmen. Denne teksten sier at etter hva Aftenposten hadde fått vite „... skal en engelsk versjon av Kampen om tungtvannet sendes til Edinburgh, hvor filmen vil bli en av åtte utvalgte til å representere filmkunsten ved de store festspillene.“56 Samtidig

56 SINDING-LARSEN, H. Kampen om tungtvannet til festspillene i Edinburgh. Aftenposten, 8.9.1948,

35 forteller også artikkelen at i Norge er fremdeles kinoer utsolgte når det gjeller denne filmen selv åtte måneder etter premieren. Siste artikkel jeg vil skrive om er trykt ut dagen etter den Stockholmske premieren, den 18. september 1948. Artikkelen sier at svenskene har aktualisert tittelen på filmen til Kampen om atombomben. Seks av Rjukansabotørene var med på premiérem, og de har blitt varmt hyllet. Forfatteren skriver i artikkelen at man opplevde det man sjelden ser i svenske kinoer, nemlig at publikum reiste seg opp, og ropte hurra for en filmpresentasjon. Premieren ble preget av meddelelsen om mordet på greve Folke Bernadotte57. Hele salen hedret hans minne med ett minnuts stillhet.

Året 1948 – oppsummering

Det har gått tre år etter krigens slutt, og sabotørene som utførte sabotasjeaksjonen mot Vemorkanlegget er veldig godt kjente i Norge. De har blitt til store helter, og de er hyllet overalt hvor de kommer. Man ser forskjellen i de nyskrevne artikklene sammenlignet med artiklene fra året 1945. Da var ikke disse heltene kjente, da viste man så vidd hvem de var, og da kjente ikke samfunnet den store betydningen av sabotasjeaksjonen. Men nå har hele gjengen blitt til store stjerner. Filmen ble til stor suksess . Hver premiere ble følgt med forskjellige forestillinger, taler og ikke minst med selve sabotørene som var til stede. Fra begynnelsen av året (januar, februar) var artiklene i Aftenposten lange, med store overskrift og av og til med et bilde. Vi kunne finne dem på forsiden av utgavene. Men etter premieren i Oslo og Paris ble artiklene kortere, mindre og flyttet lengre bak i utgavene. Vi kan dele artiklene i to grupper. En ganske stor del av dem ble skrevet av Aftenpostens korrespondent fra Paris H. Sinding-Larsen, og resten av artiklene har ikke oppgitt navn på forfatteren. I månede januar og februar finnes det sammenheng mellom artiklene. Resten av året er det ikke noen særlig sammenheng på informasjon som blir gitt til leserne. Når det gjeller antall på artikler, er det mange flere artikler som blir trykt ut dette året enn i år 1945. Ved siden av artikler som forteller noe om Tungtvannsfilmen er det også en del andre artikler som forteller om og om selve hendelsen på Rjukan, for å minne leserne på hva som hadde skjedd der. Det som er interessant ved informasjon vi får fra artiklene er at det var rivalitet nr. 415, s. 4. 57 Folke Bernadotte - var en svensk greve av Wisborg, født 1895, død 17.9.1948. Leder av Røde Kors og diplomat. Han gjorde stor innsats under den andre verdenskrig. Han ble myrdet av jødiske terrorister i Jerusalem.

36 mellom Frankrike og Norge om hvem som hadde større andel på filmen. Denne inntrykk fikk jeg særlig fra den norske korrespondenten i Paris. Men som jeg har forstått har det ikke skjedd endring fra den opprinnelige avtalen mellom produsentene til slutten av året 1948.

37 Konklusjon

I min avhandling har jeg brukt 23 artikler fra Aftenposten som ble trykt ut i løpet av årene 1945 og 1948. Videre har jeg lest og bearbeidet bøker skrevet av selve deltakerne på sabotasjeaksjonen, deres biografier, historiske bøker og vitenskapspopulære artikler utgitt på nettet. Jeg har flere ganger sett på filmen Kampen om tungtvannet, og jeg har besøkt Norsk Industriarbeider museum på Rjukan hvor jeg hadde mulighet til å se på forskjellige dokumentarer om tungtvannsaksjonene. Jeg har også vært i kontakt med ansatte på museet, og de var veldig villige til å hjelpe meg med både å skaffe bøker og forskjellige artikler. I forskningen min har jeg kommet frem til at etter andre verdenskrigs slutt var ikke betydningen av sabotasjeaksjonene fult så klart fra Aftenpostens side. I artiklene kom det bare deler av informasjon om sabotasjene frem, og av og til var de ikke helt riktige. Det var operasjonen Gunnerside/Swallow som ble mest analysert. Det er forstålig nok siden det var nettopp denne sabotasjen som var vellykket, og mest interessant med tanken på hvordan og av hvem, den ble utført. Det forklarer også hvorfor i de fleste tilfeller er ordet sabotasjen skrevet i entall selv om de var fire tilsammen. Ikke bare i artiklene i Aftenposten, men også i fagtekster, biografier osv. er det slik. For eksempel i selvbiografien til Jens Anton Poulsson. Tittelen på boka er „Tungtvannssabotasjen – Kappløpet om atombomben 1942 – 1944.“ Vi ser at her blir ordet sabotasjen brukt i entall, men boken beskriver alle sabotasjene mot tungtvannet. Det er rett og slett sabotasjen fra 28. februar 1943 som er hovedpunkt. Tungtvannsfilmen ble strålende mottat på alle steder den hadde sin premiere i følge Aftenposten og artikler som ble publisert der. Filmen vekte stor interesse i samfunnet, og det førte til at også forberedelsene på premierer enten de var i Oslo, Paris, Brussel eller Stockholm, var store. Forberedelsene og oppmerksomheten på Tungvannsfilmens premierer avviklet. Det var ikke bare en vanlig premiere, men det skulle bli en premiere med anerkjennelsen, æren, og samtidig minnet på de brutale krigsårene. Det som gjorde Kampen om tungtvannet så bra og spesiell var at den var mest mulig autentisk. Den hadde sin premiere tre år etter krigen, og da var minner fra krigen fremdeles ferske. Okkupasjonen var noe som påvirket hele nasjonen, og i 1948 kunne alle huske veldig godt denne tiden. Tungtvannsfilmen var en kamp mot okkupasjonen.

38 Denne kampen ble vunnet av nordmennene, og det var et resultat samfunnet likte å se. Kampen om tungtvannet er ikke en film som er verdifull når det gjeller film art.Fra kvalitetsprespektivet er filmen ikke noe spesielt.58 Det som hadde stor betydning for meg var faktaene i filmen, og jeg tror at det var det som var viktig for publikum da også.

58 SOILA, Tytti, WIDDING, Astrid, Iversen, Gunnar. Nordic National Cinemas. Routledge, London, 1998. s.123

39 Tsjekkisk sammendrag – Shrnutí v češtině

Moje práce, nazvaná „Drama na Rjukanu“, je studií novinových článků vydaných v roce 1945. Tyto články retrospektivně popisují sabotážní akce za druhé světové války na továrnu, která vyráběla těžkou vodu. Továrna se jmenovala Vemork a byla u obce Rjukan. Dále ve své práci zpracovávám novinové články z roku 1948, které zachycují vše kolem vytvoření dokumentárního filmu o sabotážních akcích na továrnu s těžkou vodou. Všechny novinové články, z kterých vycházím byly vydané v norských novinách s největším počtem stálých čtenářů – Aftenposten. Cílem této práce bylo zjistit jak obsáhlé byly informace v tisku v roce 1945 o sabotážních akcích, které byly za druhé světové války prováděny s největší mírou utajení. Pro doplnění a úplnost informací z novinových článků jsem zahrnula také kapitolu, která popisuje sabotážní akce z historického hlediska. Jedná se o čtyři sabotážní akce, které byly provedeny v letech 1942 – 1944. Významnou roli v nich hráli norští odbojáři. Snaha získat továrnu s těžkou vodou se stala střetem zájmů obou válčících stran. Spojenci se domnívali, že Němci dokáží za pomocí těžké vody vytvořit atomovou zbraň jako první. Vynakládali proto velké úsilí, aby produkce těžké vody byla zastavena. Průběh sabotáží byl zdařile zpracován v dokumentárním filmu v norsko- francouzské koprodukci. Film vzbudil jak v Norsku, tak ve Francii velký ohlas, a proto jsem zařadila i kapitolu, která analyzuje tento dokumentární film „Kampen om tungtvannet“ (volný překlad – Bitva o těžkou vodu). Dalším cílem této práce bylo zjistit, jaký měl film ohlas v tisku po uvedeni premiéry v únoru roku 1948 a do jaké míry zaujal společnost tři roky po ukončení druhé světové války, kdy se lidé stále vyrovnávali s následky prožité války.

40 Kilder

Primær litteratur HAUKELID, K. Kampen om tungtvannet. Oslo: Nasjonalforlaget, 1953. LUNDE, K. H. Sabotøren et portrett av mennesket og krigshelten Fredrik Kayser. Bergen: Alma Mater forlag, 1997. POULSSON, J. A. Tungtvannssabotasjen kampen om atombomben 1942-1944: antisabotasje 1944-1945. Oslo: Orion, 2006. SÆTER, S., HAUGLAND, K. Operatøren – Knuts Hauglands egen beretning. Oslo: Cappelen Damm, 2008.

Film VIBE MULLER, T., DREVILLE. J. Kampen om tungvannet. Hero Film, Le Trident, 1948.

Sekundær litteratur BERGLYD, J. Operasjon Freshman: Forløp og etterspill. Bergen: Vigmostad & Bjørke, 2005. ISAKSEN, R. B. I sabotørenes fotspor. Lalm: Esma, 2010. KARSTEN, A. Historien om Norge. En ny arbeidsdag. Oslo:Gyldendal, 1999. EVENSMO, S. Det store tivoli: film og kino i Norge gjennom 70 år. Oslo: Gyldendal, 1967. SCHMIDT, G. E. 100 norske filmer du må se. Oslo: Orion, 2008. IVERSEN, G., SVENDSEN, T. O. Okkupasjonsdramaene. Oslo: Det norske filminstituttet, 1995. HANCHE, Ø., IVERSEN, G., AAS, N. K. Bedre enn sitt rykte. Oslo: Norsk Filminstitutt, 2004. SOILA, T., WIDDING, A., IVERSEN, G. Nordic National Cinemas. London: Routledge, 1998.

Internett HARALDSEN, H. Tungtvann. [on-line]. Store norske leksikon. www: http://www.snl.no/tungtvann

Avis 1945 Tungtvannet fra Rjukan skulde skaffe tyskerne atombomben. (PT). Aftenposten,

41 25.5.1945, nr.225, s.2. Nødlandede og sårede allierte soldater henrettet av tyskerne i Helleland. (NTB.) Aftenposten,12.6.1945, nr. 252, s.1. Problemet om utnyttelse av atomenergien løst. (London 6.8). Aftenposten, 7.8.1945, nr. 347, s. 1. Da tungtvannfabrikken på Vemork ble tatt. Aftenposten, 8.8.1945, nr. 349, s.3. Sabotasjen på tungtvannfabrikken. Aftenposten, 10.8.1945, nr. 354, s. 1. Vemork-sabotørene reddet England fra atombomben. (fra NTB`s korrespondent). Aftenposten, 10.9.1945, nr. 354, s. 1. Sabotørene som reddet England fra atombomben. Atenposten, 11.9.1945, nr. 408, s.1. Rjukansabotasjen som reddet England fra atombomben. (NTB). Aftenposten, 21.9.1945, nr. 425, s. 1.

Avis 1948 Tungtvannsfilmen får storslagen start. Aftenposten, 17.1.1948, nr. 27, s. 1. Tungtvannssabotasjen i O.H.F. Aftenposten, 23.1.1948, ner. 37, s. 3 Tungtvannsfilmen. Aftenposten, 2.2.1948, nr. 53, s. 5 Premieren på Tungtvannsfilmen. Aftenposten, 6.2.1948, nr. 61, s.1. Tungtvannsfilmen en seier for norsk film. Aftenposten, 6.2.1948, nr. 61, s.3. SINDING-LARSEN, H. Tungtvannssabotørene får Frankrikes høyeste dekorasjoner. 12.2.1948, nr. 72, s.1 Enstrålende opplevese sier tungtvannssabotørene som kom hjem i Ger. Aftenposten, 16.2.1948. nr. 77, s. 3. Film. Aftenposten, 12.5.1948, nr. 166, s. 5 SINDING-LARSEN, H. Tungtvannsfilmen. Aftenposten, 19.8.1948, nr. 181, s. 5 Tungtvannsfilmen hadde stor suksess i Stockholm. Aftenposten, 18.9.1948, nr. 434, s. 2

42