VILLREINEN 1995 Overvåkingsprogram for Hjortevilt - Villreindelen Tilvekst Og Struktur I Villreinstammene 1994
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
VILLREINEN 1994 Redaktørens hjørne Ei kontrollert veiing av dyra og betaling Innhold: Redaktørens hjøme denne gangen skrives som ovenfor antyda, har vi stor tro på i den ca. 2 mnd. tidligere på vinteren enn det framtidige forvaltninga! Mens denne saken Tilvekst og struktur i som har vært vanlig - vesentlig pga. at med utredninger og igangsetting hos enkelte villreinstammene ........................ 7 mange flittige bidragsytere har tenkt på rettighetshavere med flerdelt kg-pris for fel- Terje Skogland til minne 8 Villreinen! lingsrett av rein har foregått i 2-3 års tid, Fjellets vandrene soldater .......... 9 For redaktøren er det sjølsagt en fordel kom DN på slutten av 1994 med invitasjon å bli ferdig med et arbeide, slik at andre til aktuelle sentrale etater/organisasjoner om Fylkesmennene har hvert "sitt" ting også kan gjøres. Men å gjgre bladet deltakelse i et hurtigarbeidende utvalg med villreinområde ............................. 10 ferdig tidlig på vinteren. har sine minussi- mandat å fremme tilrådninger overfor DN og Nv DNT-hvtte i villreinens der - det er utover etteruinteren årsmØtene i MD om: leveområder t2 villreinområdene awikles og på disse Strukturtellingkurs ..................... 18 møtene blir de fleste viktige sakene for året * operative miljømål på regionalt og frigiøringsjubileumet 1995 . 20 som kommer og framtida vedtatt. lokalt nivå Ved Sakene jeg ønsker å ta opp i dette * ngdvendige tiltak for å sikre et tilfreds- Nord-Ottadalsreinen "Redaktørens hjøme", hører også til de stillende beslutningsgrunnlag (overvå- 30 år etter starten .....;.................. ,,, som det i de nærmeste måneder vil bli nær- king, FoU mv.) * I sannhet en fin dag 26 mere klarhet i! Innenfor hjorteviltforvalt- forvaltningsmodeller og forvaltnings- Kan kontrollordningen ningen har myndighetene gjennom hjorte- verktgy, herunder videreutvikling av gjøres bedre? 29 viltforskriftene "invitert" rettighetshaveme regionalt samarbeid og driftsplanarbeid til å ta større ansvar for en aktiv og biolo- * tiltak for å tilrettelegge for en best mulig Snøhetta Vestområde 30 gisk rett forvaltning av storviltstammene. jaktutøvelse (tilbud, effektivilet, kvali- Lærdal 34 Her siktes det til $19 om flerårige drifts- tet) Hest som transportmiddel .......... 40 x planer og avskytingsavtaler som et alterna- rolle- og funksjonsfordeling mellom den Ola Dusegard til minne 4l tiv til I 8, om direkte retta avskyting. olfentlige forvaltning og organisasjone- $ Tlrngmetaller i villrein Elgforvaltninga kom i gang med drifts- ne, og mellom nivåene i den offentlige planområdeforvaltning i de mest framsynte forvaltning fra Rondane 42 elgkommunene for et godt l0-ta11s år sida, * bruk av offentlige virkemidler i hjorte- Maitur til Bratthøa med og nå begynner villreinforvaltninga å ori- viltforvaltningen, herunder fellingsav- nasjonalparktanker 46 entere seg med forvaltning etter de samme gifter, inntekter og utgifter vedrørende Lars Rysstad forteller om samer prinsipper. Grunnlaget her ligger i drifts- fallvilt og erstatninger. og fra krigen 50 planene som villreinområda er forplikta til q) å utarbeide, og som villreinnemndene skal Målsettinga med arbeidet som her skal KnutshØ Villreinområde ............. fatte vedtak om godkjenning av. Ut fra gjøres, er å komme ut med en handlingsplan Reinen i Rondane 56 driftsplana bygges opp avskytingsavtaler for hjorteviltforvaltninga fram mot år 2000. Fra Lars Stana si dagbok 1911 .. 62 med rettighetshaverne, og rettighettshaver- Når dette "Redaktørens hjørne" skrives, Fokus på kjeveanalyser og regulerer jaktforholdet med jegeren har det allerede kommet ut endel signaler fra ne kondisjon 64 gjennom jegerkontrakter. utvalget, som vil få stor innvirkning på Kjølbukk 67 Jegerkontrakter er nytt for de fleste arbeidet hos forvaltningsorganene, enten det innenfor villreinforvaltninga, men "snøbal- er på rettighetshaverhold, kommunalt eller Strukturtelling i Rondane .......... 68 len" har nå begynt å rulIe, og mange jegere statlig nivå. Vi ser positivt på at det blir lagt Kvitbukken og Læreguten ......... 71 vil nok i åra som kommer, måtte skrive langsiktige føringer i hjorteviltforvaltninga Med kokte poteter og skråbukk 72 under på en jegerkontrakt før de kan starte og at forvaltninga kommer under sterke kva- Gardbrukeren jakta! I tilknytning til driftsplaner ogjeger- litetskrav, der enkelte ledd i forvaltninga som flytta til fjells ........................ 74 kontrakter, er også et nytt betalingssystem ikke kan forkludre de langsiktige mål som ...,....., 76 for fellingslgyve for rein tatt i bruk i enkel- har en kvalitetsforbedring i seg ! Konfliktkart te villreinområder - men her ligger vi abso- Det 9. nummeret av Villreinen holder du Grungedalstangen....................... 78 lutt i startgropa. Det går på vekt og kg- nå i handa, og som i de tidligere utgaver, må Kan simlas kondisjon og alder prissystemet, og vil ha elementer i seg som jeg få takke for artikler/bilder som nok en påvirke fosterets kjønn? ............. 80 skal ta vare på kvalitetsdyra innenfor vill- gang er stilt vederlagsfritt til bruk i bladet! Quo Vadis, Hardangervidda? .... 83 reinstammen, samtidig som jegeren løser Neste år blir 10. årgang og jeg inviterer til å etter gammel fangst- en redusert "inngangsbillett" for retten til å følge opp med stoffbidrag til et jubileums- Spor jakte på rein, men betaler fullt ut når dyret nummer! virksomhet .. 84 er felt. Ha et godt villreinar! En dag med oppsynet , C/o_d)gfr, i Førdefjella .......... 89 NINA med ny fasade ................... 90 VILLREINEN Tarald Flateland, 4690 Valle La reinen leva! .............. ---,,,,..,., 92 Tlf. 37936816 (p),37937200 (a), Viltskinnpopulært ...................... 94 Red.: Jon J. MeIi mobil 94583050 Frykt- og fluktatferd 2550 Os i Østerdalen Halvor Loftsgarden, 3864 Rauland Tlf. og fax. 62498081, mob. 94148610 TIf.35073313 på Svalbard ........... 99 Bankgiro: 1885.38.177 12 Malvin Barlund, 6840 Vassenden Nattur til Semmeldalen .............. 102 TLf.577267'76 Et nøysomt liv på tundraen ........105 Utgiver: Villreinrådet i Norge, Jan Hageland, 2884 AusrTorpa som har fPlgende sammensetning: Tlf. og fax. 61119570,94364572 (sekretær) Lay-out, sats og montasje: Jon Dale, 5774 Lofthus Risør crafisk, 4950 tusør Hans Krogstad, 2690 Skjak Tlf. 53663113 (kasserer) Trykk/repro: TLf.61213048, mobil 91 148042 . Erik Tanche Nilssen .3700 Skien Per Aksel Knutsen, 3580 Geilo (Bestilling av bladet Villreinen kan sendes alle : Tlf. 3209096s disse, men helst til redaktøren). VILLREINEN 1995 Overvåkingsprogram for hjortevilt - Villreindelen Tilvekst og struktur i villreinstammene 1994 PER JORDHØY. OLAV STRAND OG TERIE SKOGLAND Forord Områder og metodikk en er en funksjon av antall opptalte Langsiktighet er av sentral betyd- Områdene som inngår i programmet dyr (Paulik og Robson, 1969) slik at ning i økologisk forskningssarrunen- er vist i figur 1, (bakerst i artikke- sikkerhetsmarginen på estimatet heng. En av verdens aller fremste len), og representerer bredden i mil- Øker med antall opptalte dyr. Hvor gkologer, Charles Krebs, var i 1993 jØfaktorer som villreinen er under- mange dyr som må telles opp for å medlem i en internasjonal komit6 lagt innen sine norske utbredelses- gi sikre estimat avhenger av propor- som hadde til oppgave å evaluere områder. Alle disse områdene har sjonen av kalv/simle 1 år+. Jo færre NINA s virksomhet. Han uttalte vært underlagt tilsvarende overvåk- kalv/simle 1 år+, jo flere må telles under sine samtaler med NINA- ning etter samme metodikk i en opp. Aringene kan for endel områ- aktører at 15 års tidsperspektiv på å'rrekke, før dette programmet ble ders vedkommende skilles fra sim- pkologiske forskningsprosjekt var et oppstartet. ler på stØrrelse og kroppsform. seriøst minimumsmåI. Bedret utstyr (optisk kvalitet og Terje Skoglands arbeider bidro Kalvetellinger for estimering av til- elektronikk) gjør oss nå bedre istand sterkt til den gjennomgående hPye vekst utføres i perioden 20.06- til dette, og i store flokker fotografe- karakter NINA fikk av komit6en. 20.07. En benytter her enmotors res flere segment for å få tilstrekke- Mye av Terjes arbeid er basert nett- overvinget småfly til lokalisering og lige holdepunkter. For sammenlig- opp på langtidsserier, noe han inn- fotografering av fostringsflokker. På ningens skyld presenteres resultate- ledningsvis framholder i sin bok om dette tidspunkt har simler og kalv ne tilsvarende tidligere som antall villreinen (Skogland 1994). samlet seg med å,ringene av hunndyr kalv/100 simler-ungdyr (simler 1 Hans råd til oss som medarbeidere tilbake i flokkene etter kalvingsse- år+). var åt f67ge opp disse seriene, blant songen. I lf,pet av vårvinteren skil- På den tid tellingene finner sted annet gjennom overvåkningspro- ler bukkeåringene i stor grad lag kan simler og bukker (2 år+) lett garnmet - som er en oppfglging av med mØdrene og går gradvis inn i skilles fra hverandre på gevir, st@r- hans prosjekt "villreinens tilpasning bukkeflokkene. relse og kroppsform. til naturgrunnlaget". Han fokuserte Kontrolltellinger av fostringsflok- Strukturtellinger utføres primært ofte på reinens spesielle vilkår og ker fra bakken, sammenstilt med i brunstperioden ettersom alle kate- atferd i forhold til de andre hjorte- resultat fra flybilder, har vist at det gorier dyr da er samlet i flokkene. viltartene. Dens spinkle livsgrunn- er svært få eller ingen åLringsbukker Et unntak er Rondane, hvor struk- lag ngdvendiggJØr en pulserende og i fostringsflokkene - mens årings- turtelling foregår på vinteren på omfattende arealbruk - som igjen simlene fglger dem.