VILLREINEN 1995 Overvåkingsprogram for Hjortevilt - Villreindelen Tilvekst Og Struktur I Villreinstammene 1994

VILLREINEN 1994

Redaktørens hjørne Ei kontrollert veiing av dyra og betaling Innhold: Redaktørens hjøme denne gangen skrives som ovenfor antyda, har vi stor tro på i den ca. 2 mnd. tidligere på vinteren enn det framtidige forvaltninga! Mens denne saken Tilvekst og struktur i som har vært vanlig - vesentlig pga. at med utredninger og igangsetting hos enkelte villreinstammene ...... 7 mange flittige bidragsytere har tenkt på rettighetshavere med flerdelt kg-pris for fel- Terje Skogland til minne 8 Villreinen! lingsrett av rein har foregått i 2-3 års tid, Fjellets vandrene soldater ...... 9 For redaktøren er det sjølsagt en fordel kom DN på slutten av 1994 med invitasjon å bli ferdig med et arbeide, slik at andre til aktuelle sentrale etater/organisasjoner om Fylkesmennene har hvert "sitt" ting også kan gjøres. Men å gjgre bladet deltakelse i et hurtigarbeidende utvalg med villreinområde ...... 10 ferdig tidlig på vinteren. har sine minussi- mandat å fremme tilrådninger overfor DN og Nv DNT-hvtte i villreinens der - det er utover etteruinteren årsmØtene i MD om: leveområder t2 villreinområdene awikles og på disse Strukturtellingkurs ...... 18 møtene blir de fleste viktige sakene for året * operative miljømål på regionalt og frigiøringsjubileumet 1995 . 20 som kommer og framtida vedtatt. lokalt nivå Ved Sakene jeg ønsker å ta opp i dette * ngdvendige tiltak for å sikre et tilfreds- Nord-Ottadalsreinen "Redaktørens hjøme", hører også til de stillende beslutningsgrunnlag (overvå- 30 år etter starten .....;...... ,,, som det i de nærmeste måneder vil bli nær- king, FoU mv.) * I sannhet en fin dag 26 mere klarhet i! Innenfor hjorteviltforvalt- forvaltningsmodeller og forvaltnings- Kan kontrollordningen ningen har myndighetene gjennom hjorte- verktgy, herunder videreutvikling av gjøres bedre? 29 viltforskriftene "invitert" rettighetshaveme regionalt samarbeid og driftsplanarbeid til å ta større ansvar for en aktiv og biolo- * tiltak for å tilrettelegge for en best mulig Snøhetta Vestområde 30 gisk rett forvaltning av storviltstammene. jaktutøvelse (tilbud, effektivilet, kvali- Lærdal 34 Her siktes det til $19 om flerårige drifts- tet) Hest som transportmiddel ...... 40 x planer og avskytingsavtaler som et alterna- rolle- og funksjonsfordeling mellom den Ola Dusegard til minne 4l tiv til I 8, om direkte retta avskyting. olfentlige forvaltning og organisasjone- $ Tlrngmetaller i villrein Elgforvaltninga kom i gang med drifts- ne, og mellom nivåene i den offentlige planområdeforvaltning i de mest framsynte forvaltning fra Rondane 42 elgkommunene for et godt l0-ta11s år sida, * bruk av offentlige virkemidler i hjorte- Maitur til Bratthøa med og nå begynner villreinforvaltninga å ori- viltforvaltningen, herunder fellingsav- nasjonalparktanker 46 entere seg med forvaltning etter de samme gifter, inntekter og utgifter vedrørende Lars Rysstad forteller om samer prinsipper. Grunnlaget her ligger i drifts- fallvilt og erstatninger. og fra krigen 50 planene som villreinområda er forplikta til q) å utarbeide, og som villreinnemndene skal Målsettinga med arbeidet som her skal KnutshØ Villreinområde ...... fatte vedtak om godkjenning av. Ut fra gjøres, er å komme ut med en handlingsplan Reinen i Rondane 56 driftsplana bygges opp avskytingsavtaler for hjorteviltforvaltninga fram mot år 2000. Fra Lars Stana si dagbok 1911 .. 62 med rettighetshaverne, og rettighettshaver- Når dette "Redaktørens hjørne" skrives, Fokus på kjeveanalyser og regulerer jaktforholdet med jegeren har det allerede kommet ut endel signaler fra ne kondisjon 64 gjennom jegerkontrakter. utvalget, som vil få stor innvirkning på Kjølbukk 67 Jegerkontrakter er nytt for de fleste arbeidet hos forvaltningsorganene, enten det innenfor villreinforvaltninga, men "snøbal- er på rettighetshaverhold, kommunalt eller Strukturtelling i Rondane ...... 68 len" har nå begynt å rulIe, og mange jegere statlig nivå. Vi ser positivt på at det blir lagt Kvitbukken og Læreguten ...... 71 vil nok i åra som kommer, måtte skrive langsiktige føringer i hjorteviltforvaltninga Med kokte poteter og skråbukk 72 under på en jegerkontrakt før de kan starte og at forvaltninga kommer under sterke kva- Gardbrukeren jakta! I tilknytning til driftsplaner ogjeger- litetskrav, der enkelte ledd i forvaltninga som flytta til fjells ...... 74 kontrakter, er også et nytt betalingssystem ikke kan forkludre de langsiktige mål som ...,....., 76 for fellingslgyve for rein tatt i bruk i enkel- har en kvalitetsforbedring i seg ! Konfliktkart te villreinområder - men her ligger vi abso- Det 9. nummeret av Villreinen holder du Grungedalstangen...... 78 lutt i startgropa. Det går på vekt og kg- nå i handa, og som i de tidligere utgaver, må Kan simlas kondisjon og alder prissystemet, og vil ha elementer i seg som jeg få takke for artikler/bilder som nok en påvirke fosterets kjønn? ...... 80 skal ta vare på kvalitetsdyra innenfor vill- gang er stilt vederlagsfritt til bruk i bladet! Quo Vadis, Hardangervidda? .... 83 reinstammen, samtidig som jegeren løser Neste år blir 10. årgang og jeg inviterer til å etter gammel fangsten redusert "inngangsbillett" for retten til å følge opp med stoffbidrag til et jubileums- Spor jakte på rein, men betaler fullt ut når dyret nummer! virksomhet .. 84 er felt. Ha et godt villreinar! En dag med oppsynet , C/o_d)gfr, i Førdefjella ...... 89 NINA med ny fasade ...... 90 VILLREINEN Tarald Flateland, 4690 Valle La reinen leva! ...... ---,,,,..,., 92 Tlf. 37936816 (p),37937200 (a), Viltskinnpopulært ...... 94 Red.: Jon J. MeIi mobil 94583050 Frykt- og fluktatferd 2550 Os i Østerdalen Halvor Loftsgarden, 3864 Rauland Tlf. og fax. 62498081, mob. 94148610 TIf.35073313 på Svalbard ...... 99 Bankgiro: 1885.38.177 12 Malvin Barlund, 6840 Vassenden Nattur til Semmeldalen ...... 102 TLf.577267'76 Et nøysomt liv på tundraen ...... 105 Utgiver: Villreinrådet i Norge, Jan Hageland, 2884 AusrTorpa som har fPlgende sammensetning: Tlf. og fax. 61119570,94364572 (sekretær) Lay-out, sats og montasje: Jon Dale, 5774 Lofthus Risør crafisk, 4950 tusør Hans Krogstad, 2690 Skjak Tlf. 53663113 (kasserer) Trykk/repro: TLf.61213048, mobil 91 148042 . Erik Tanche Nilssen .3700 Skien Per Aksel Knutsen, 3580 Geilo (Bestilling av bladet Villreinen kan sendes alle : Tlf. 3209096s disse, men helst til redaktøren). VILLREINEN 1995 Overvåkingsprogram for hjortevilt - Villreindelen Tilvekst og struktur i villreinstammene 1994

PER JORDHØY. OLAV STRAND OG TERIE SKOGLAND

Forord Områder og metodikk en er en funksjon av antall opptalte Langsiktighet er av sentral betyd- Områdene som inngår i programmet dyr (Paulik og Robson, 1969) slik at ning i økologisk forskningssarrunen- er vist i figur 1, (bakerst i artikke- sikkerhetsmarginen på estimatet heng. En av verdens aller fremste len), og representerer bredden i mil- Øker med antall opptalte dyr. Hvor gkologer, Charles Krebs, var i 1993 jØfaktorer som villreinen er under- mange dyr som må telles opp for å medlem i en internasjonal komit6 lagt innen sine norske utbredelses- gi sikre estimat avhenger av propor- som hadde til oppgave å evaluere områder. Alle disse områdene har sjonen av kalv/simle 1 år+. Jo færre NINA s virksomhet. Han uttalte vært underlagt tilsvarende overvåk- kalv/simle 1 år+, jo flere må telles under sine samtaler med NINA- ning etter samme metodikk i en opp. Aringene kan for endel områ- aktører at 15 års tidsperspektiv på å'rrekke, før dette programmet ble ders vedkommende skilles fra sim- pkologiske forskningsprosjekt var et oppstartet. ler på stØrrelse og kroppsform. seriøst minimumsmåI. Bedret utstyr (optisk kvalitet og Terje Skoglands arbeider bidro Kalvetellinger for estimering av til- elektronikk) gjør oss nå bedre istand sterkt til den gjennomgående hPye vekst utføres i perioden 20.06- til dette, og i store flokker fotografe- karakter NINA fikk av komit6en. 20.07. En benytter her enmotors res flere segment for å få tilstrekke- Mye av Terjes arbeid er basert nett- overvinget småfly til lokalisering og lige holdepunkter. For sammenlig- opp på langtidsserier, noe han inn- fotografering av fostringsflokker. På ningens skyld presenteres resultate- ledningsvis framholder i sin bok om dette tidspunkt har simler og kalv ne tilsvarende tidligere som antall villreinen (Skogland 1994). samlet seg med å,ringene av hunndyr kalv/100 simler-ungdyr (simler 1 Hans råd til oss som medarbeidere tilbake i flokkene etter kalvingsse- år+). var åt f67ge opp disse seriene, blant songen. I lf,pet av vårvinteren skil- På den tid tellingene finner sted annet gjennom overvåkningspro- ler bukkeåringene i stor grad lag kan simler og bukker (2 år+) lett garnmet - som er en oppfglging av med mØdrene og går gradvis inn i skilles fra hverandre på gevir, st@r- hans prosjekt "villreinens tilpasning bukkeflokkene. relse og kroppsform. til naturgrunnlaget". Han fokuserte Kontrolltellinger av fostringsflok- Strukturtellinger utføres primært ofte på reinens spesielle vilkår og ker fra bakken, sammenstilt med i brunstperioden ettersom alle kate- atferd i forhold til de andre hjorte- resultat fra flybilder, har vist at det gorier dyr da er samlet i flokkene. viltartene. Dens spinkle livsgrunn- er svært få eller ingen åLringsbukker Et unntak er Rondane, hvor struk- lag ngdvendiggJØr en pulserende og i fostringsflokkene - mens årings- turtelling foregår på vinteren på omfattende arealbruk - som igjen simlene fglger dem. Tellingen er grunn av at reinen stedvis går i sko- gJør den veldig sårbar overfor men- basert på et stikkpr/veutvalg (Skog- gen under brunsten og er utilgjenge- neskelig virksomhet (Skogland land 1985). Sammensetningen i lig for telling. Vintertelling krever at l99l). Overvåknings-programmets flokkene telles opp fra dias i en en får talt hele stammen ettersom villreindel er derfor i en særstilling. Leitz lysboks kombinert med micro- bukkene i stor grad opptrer i rene Programmets 4. sesong er nå lupe. bukkeflokker på denne tiden. Høst- avsluttet, og bortsett fra et område, Fordelingen av kalv pr. simle telling er imidlertid forsgkt gjen- hvor strukturtellingen ble forhindret (inkl. åringssimler) i fostringsflok- nomført i Rondane i 1994. En bør av dårlig vær, har framdrift og gjen- kene gir et statistisk representativt bestrebe seg på å få med minst hal- nomf6ring i 1994 vært tilnærmet utvalg av levende kalv/100 simle 1 ve stammen også under "brunsttel- optimal. Nettverket av aktører rundt år+, basert på en binominal statis- linger", ettersom vi har erfaring for om i områdene er blitt styrket gjen- tisk fordelingsfunksjon hvor varia- at fordelingen innen ulike flokker nom god kontakt/samarbeid, samt sjonen (standardfeilen SF) omkring kan variere betydelig. gjennomføring av metodikk-kurs på middelverdien kan beregnes (Snede- Strukturtellingene har 3 mål; de Kongsvold, tilsvarende det en hadde cor og Cochran 1967). skal gi et estimat på kjønnsforholdet i 1992. Fordelingen innen flokkene gir til- og alderssammensetningen i stam- Vi må bli enda dyktigere til å strekkelig tilfeldig utvalg til at opp- men, og de kan sammen med kalve- samarbeide med villreinmilj6ene tellingen gir et statistisk holdbart tellingene være et viktig korrektiv rundt omkring i landet dersom vi bilde av den virkelige kalvetilvekst, til totaltellinger. Kjpnnsforholdet er skal nå langsiktige måI. Dette må vi selv om ikke hele stammen telles. viktig å kjenne som holdepunkt om være bevisst på når nye prosjekt Dette er et uhyre viktig fortrinn for kalvetilvekst, basert på antall kalver planlegges. Tett kontakt og samar- metoden, idet det av praktiske årsa- gjennomsnittssimlen føder. Effekten beid mellom villreinfolk er for6vrig ker (topografi, beiteforhold, snØfor- av avskyting på alderssammenset- konstruktivt og stimulerende på fle- hold etc.), kan være svært vanskelig ningen i stammen kan også belyses re vis. Nettverket må derfor få høv å finne alle dyr i en villreinstamme. gj ennom strukturtellinger. prioritet. Variasj onen omkring middelverdi- Gevir, halsragg og kjønnsorganer VILLREINEN 1995 er viktige ytre trekk for aldersbe- områder som inngår i overvåknings- intensivt søk rundt de tradisjonelle stemmelse av bukk under brunsten. programmet for hjortevilt. I tillegg vårbeiteområdene ved Søkkundsjø- Simler og bukkeåringer er de kate- talte vi Nord-Ottadalsområdet på ene og på myrene sØrover. Det goriene som kanskje er vanskeligst oppdrag fra Villreinutvalget. Resul- antas at dyra stod nede i skogområ- å skille og bestemmes på kjønn og i tatene er tatt med her. dene mot Østerdalen. noen grad gevir. Simler kan ikke ut Tabell 1 viser resultatene fra de ifra ytre trekk aldersbestemmes etter enkelte områder. Rondane Midtområde at de er 1.5 år. Standardisert metode Det ble funnet 1 stØrre flokk ved går ut på klassifisering av 3 grupper Tabeil 1. Kalvetelling i D grmyrin på Ringebufj ellet. overuåkingsområdene. av bukker; 1.5 Ar,2.5 år og 3.5 år og Kalvetilveksten ligger på omlag Af: Antall flokker eldre. Dette fplger også kortinnde- Tot: Totalt antall dyr i opptalt samme nivå som tidligere år og ser lingen i noen villreinområder. Det SU: Simler-ungdyr i et tidsperspektiv ut til å være sta- viktigste er at det korresponderer K: Kalv bil. med dyr som det i praksis er mulig å B: Bukk skille ut ifra kjpnnsmodningskriteri- l(S: Antall kalv/l00 simler-ungdyr +95% konfidens intervall. er og st@rrelse. Metoden for totaltelling av villreinstammer som idag benyttes, gir Område Dato Af Tot SU K B K/S ikke mulighet for å vurdere feilkil- Forelhosna 01.07 10 688 397 253 38 63,7+5.1 der statistisk. Det er i stor grad en Rondane Nord 02.o7 L 1 188 735 308 145 42.3+4 I skjønnssak fra tellemannskapets Rondane Midt 02.o7 2 825 536 278 ll 52,r+4,6 side hvorvidt tellingen vurderes som Knutshø 29.06 -l 13 18 794 +z) 101 51 ?+1q god eller dårlig. Egnet metodikk for Snøhetta Øst 29.06 4 t772 r249 521 z 41,7+33 totaltelling av for eksempel stam- Snøhetta Vest 02.o7 I 87 55 30 z 54 5+? ? men i Setesdal-Ryfylke-heiene, fin- Nord-Ottadaien 02.o7 + 458 298 156 48 52,3+6,O nes ikke til en overkommelig pris. Setesdal Ryf. 04.o7 t3 1863 1249 443 r7l 36,0+3,3 Dette skyldes stort spredningsmpn- Hardanservidda 06.o7 89 5r12 18t2 899 t23l 49,6+3,8 ster på dyra, kupert terreng og gjen- Svalbard 08 195* 440 2r7 t02 t21 47,0+6,9 nomgående stor snødekning om Svalbard-døde dyr 08 15 sommeren. I andre områder går rei- * 195 flokter på 410 dyr nen stedvis i skogen og g1Ør totaltelling dermed problematisk (Sølnklet- ten og Rondane Sør). I det hele tatt Gj ennomfgring og kommentarer Rondøne Nordområde er flokkstØrrelser (sesongvis grup- Forelhognø Det ble funnet en stor fostrings- pering hos reinen), spredningsmØn- Flyger: Erik Haugseggen, R6ros flokk ved Veslehø. i området nord steret og terrengets beskaffenhet i Observatør/fotograf: Jon J. Meli, for Foksådalen. Kalvetilveksten lig- de enkelte villreinområder avgjgren- Os og Per Jordhgy, NINA. ger rundt nivået for 1992 og -93. de både for tellemåte (sommer og I 1991 var den på 64 kalv/100 vinter) og kvaliteten på tellingene. Flokkene ble funnet inne i de sen- simler-ungdyr (S 1 år+) og tilvekst- Regelmessighet og langsiktighet i trale delene av området rundt trak- nivået har over tid et langt mer kalve- og strukturtellinger er viktig tene ved Bratthø/GrøntjØnnene den varierende mønster her enn i Midt- av flere grunner. En har alltid I.O7 etter at vi tidligere (28.06) for- området. 152 bukk (herav 7 ung- muligheten til å fange opp uregel- søkte, men ikke fant flokkene her bukk) ble funnet ved Kuva. For- messigheter med tanke på antall dyr (gikk trolig nede i skogen langt skjellen i tilvekstnivå mellom Ron- i stammen, som skriver seg fra øst.) Fotograferingen ble gjennom- dane Nord og Rondane Midt er sta- underestimering i totaltellinger, for- ført uten problemer av noen art, bil og betydelig, og forsterker teori- di kalve/strukturtellinger gir grunn- under brukbare vær- og lysforhold. en om at Nordområdet er mer mar- lag for å beregne tilveksten fra år til I likhet med foregående års kalve- ginalt på grunn av dårlig seinsom- år når en også kjenner avskytingsre- telling, gikk dyra spredt i relativt merbeite, spesielt i tørre sofire. sultatet. Annen informasjon som mange flokker. Antall kalv/100 reinens arealbruk og endringer av simler ungdyr (S 1 år+) ligger rundt KnutshØ denne over tid, flokkst@rrelse og sarnme nivået som de siste åra og To store fostringsflokker ble funnet endring av denne over tid gir viktige topper tilvekststatistikken i de i traktene ved Vesle Elgsjøtangen holdepunkter og indikasjoner om undersøkte områder i 1994 i likhet og fotografert under brukbare for- populasjonsdynamikken og utvik- med foregående år. hold. Kalvetilveksten er litt hgyere lingstendenser innen de enkelte enn i fjor, men betydelig lavere enn områder. Rondane Sørområde i 1991, hvor en hadde spesielt hBy Flyger: Jonny Anderson, Tr6nderfly. tilvekst både her og i Rondane Resultøter Observatør/fotograf: Ole Sollien, Nord. Kalvetilvekst basert på fly- og Sollia og Per Jordhgy, NINA. (Sam- bakketellinger sommere n 199 4 me mannskap i de øvrige Rondane- Det ble i perioden 29.06-08.08 1994 område, SnØhettaområdene, Knuts- gjennomfPrt flyfotografering og h6 og Nord-Ottadalen). bakketelling (Svalbard) i de villrein- Her ble det ikke funnet dyr tross VILLREINEN 1995

Snøhettaområdene Tellingen foregikk her som vanlig bildet var representativt. Flokkene ble funnet mellom som bakketelling. Det ble funnet Den 23.09 gikk vi lengre vestover Åmotsdalen og Drivdalen, hvor noen flere døde dyr enn i de 2 fore- og fant rundt 600 dyr i området dyra har hatt for vane å befinne seg gående år. Kalvetilveksten er h6ye- Gjersj6hpene/Sætertangen fordelt på denne tiden de siste åra. Hoved- re enn foregående år, men likevel på 4 flokker. Her var det stort inn- tyngden ble funnet i traktene ved klart innen rarnmen for variasjonen slag av simler og kalver og totalbil- Sletthø-Tythø. Materialet er med som er funnet de siste 15 år. (Se det jevnet seg da ut slik at det har stor sikkerhet representativt og kal- egen artikkel i dette nummer av store felles trekk med fjorårets vetilveksten ligger nå noe lavere Villreinen). resultat.Totalt ble det funnet ca.2/3 enn nivået i 1992 som var det h@y- av stammen. Resultatene i tabell 2 este registrerte siden disse tellinge- Strukturtellinger 1994 viser at voksenbukk-andelen fort- ne startet. Dyra i Snøhetta Vestom- Det ble i 1993 forsøkt gjennomfgrt satt er hgy i forhold til mange andre råde ble funnet vest for Aursjødam- strukturtellinger i alle områdene villreinområder. Rekrutterinsen av men i Stordalstraktene mot Troll- som inngål' i overvåkingsprogram- bukk synes også bra. vatnet. Flekkbart fjell gjorde det met. Resultatene er vist i tabell 2. vanskelig å finne dyra her, og bare I ett av områdene var tellingen Rondaneregionen en mindre flokk ble fotografert mislykket pga. at for lite dyr ble Det ble i perioden Il.O4- tross mye sØk i området. Tilveksten funnet (Snøhetta). På grunn av pro- 15.04.1994 gfennomfgrt struktur- ligger på sarlme nivå som ifjor. blemene med overgang av dyr mel- telling i Rondane Sør, Rondane lom forvaltningsgrensene foregikk Midt og Rondane Nord villreinom- N ord- Ottudals området ( Reinheime n) tellingen i Rondane-regionen om råder. Tellemannskapet bestod av På oppdrag fra Villreinutvalget ble vinteren som tidligere år. Jan Hageland og Trond Toldnes det også i dette området foretatt (Rondane Nordomr); Tormod kalvetelling i år. Det ble funnet 4 Pedersen, Ole Sollien og Hans flokker spredt i traktene fra Diger- Tabell 2. Strukturtellinger i 19!N Bondal (Rondane Midtomr.); Edgar Grøndalen Lordals{el- Kjønns- og aldersfordelingen er angitt i Enge, Amund Byrlgkken og under- varden til i o/o. (Lok: Område, N: Totalt antall opptal- (Rondane la, Lesja. Tilveksten ligger litt i te dyr, K: Kalv, S: Simle, 81 : Bukk 1.5 år, tegnede Midt- og Sgr- overkant av det nivået som vi regis- 82: Bukk 2.5 år, B3+: Bukk 3.5 år og omr.); Trond Øvstaas (Rondane trerte i fjor. eldre) Søromr.).

S et e s dal Ryfy lkc h e ie n e Lok. N K s B1 82 B3+ Flyger: Helikopterteneste, Forelhogna tr?5 19,3 42,3 7,1 23,6 Kinsarvik Knutshø 933 25,5 42,8 rt,7 9,8 10,3 Fotograf: Terje Skogland, NINA. Rondane 3793 18,9 47,2 7,9** 25.9 Hardanservidda Observatør: Jon Haugen, Oppsynet. t068 22.8 45.0 18.3* 13.9 1088 16,7 34,4 6,5 r7,5 24,6 En stor del av bestanden ble funnet Setesdal-Ryfylke og fotografert. Kalvetilveksten lig- Reinheimen 506 20,4 43,8 7,9 27,9*** * 18.37o reprcsenterer B I og B2 slått samrnen. ger betydelig h6yere enn foregåen- ** de år, og over tid innenfor den nor- 7.9% er bukk 1-2 år i Rondane. *** 27 .9Eo er 82 + 83+ male variasjonsbredden for områ- det. Gj ennomføring og kommentarer Metode Hørdangemidda Forelhogna For å få gjennomfgrt tellingen så Flyger: Helikopterteneste, Kinsarvik Den22.-23.09.93 ble det gjennom- raskl, effektiw og skånsomt som Fotograf: Terje Skogland, NINA. ført strukturtelling i Forelhogna mulig ble det benyttet snøscooter Observatør: Magne Hallanger og villreinområde. for lokalisering av flokkene og Jonny Vikne, Oppsynet. Tellingen ble utført av Jon J. Meli transport av tellemannskapene. Av Vel 5000 dyr ble funnet, hvorav vel fra Villreinutvalget i Forelhogna og erfaring viser det seg at forstyrrel- 2800 danner grunnlaget for bereg- Per Jordhøy, NINA. Førstnevnte sen av villreinen totalt sett blir min- ning av kalvetilvekst. Dyrene stod lokaliserte dyra forut for tellingen dre på denne måten enn om en opp- svært spredt og flokkene var gien- slik at opplegget skulle kunne gjen- søker flokkene pr. ski, blant annet nomgående langt mindre enn i fjor. nomføres raskt og effektivt. Etter fordi sistnevnte metode er langt Kalv/simle-forholdet er ujevnt flok- den siste jaktdagen stod det endel mer tidkrevende. Til kommunika- kene imellom og dette må tas i dyr i Orviltangen ved Vingelen. Vi sjon mellom tellemannskapene ble betraktning når materialet er såvidt dro derfor inn hit den22.O9 og fant det benyttet Walkie Talkie (127 lite. Ut ifra foreliggende tall synes relatiw raskt 270 dyr her fordelt på mhtz) og NMT 450 og 900 mo- det som kalvetilveksten er langt 2 flokker. Videre utover dagen ble biltlf. Til selve opptellingen ble det hgyere enn i fjor, men ligger forØv- det funnet marlge småflokker rundt benyttet 60 mm spotting scope rig innenfor den registrerte varia- Bratthødalen. Av de ca. 500 dyrene (Swarowski 20-60) eller lignende sjonsbredden for de siste 10 år. som ble funnet denne dagen, var teleskop samt telleur. Disse telesko- det forbausende lite simler og kal- pene har opptil 60 ganger forstØr- Svalbørd (Reindal.en m. fl.) ver og vi måtte dermed bestrebe relse og en kan dermed holde Tellemannskap: Jon Meli og Per oss på å finne en stor del til av såvidt stor avstand at en unngår å Jordhøy, NINA. stammen for å kontrollere om dette skremme dyrene under selve opp- VILLREINEN 1995 tellingen. Flokkene ble forsøkt talt opp i 4 kategorier dyr: Simler, kalv I år, ungbukk 2år og voksen bukk 3 år. Kategorien bukk 2 år, kan bare skilles fra simlene ved kjønnsbe- stemmelse. Den gunstigste situasjonen her er når dyra beveger seg "r_t , spredt/rolig eller på rekke bort fra .i! observatØren slik at kjønnsorganene er synlige.

Gjennomføring Tellingen i den sørlige delen av regionen startet fra Gopollen seter på formiddagen den 11.04. Relativt bra vær - 5" C, lettskyet, lite vind. Herfra kjprte vi snøscooter inn til Lyngkampen, hvor storflokken ble funnet helt oppe på topplatået. Her traff vi også fielloppsynsmann Været er lunefullt i det tidsrommet strukturtellinga foregår - noe både Olav Strand Trond Øvsraas som hadde avsøkt (til v.) og Kåre Guldvik har fått erfare. FOTO PER JORDHøY områdene lengre sør uten resultat. Vi måtte vente på at dyra skulle flytte seg da telling var umulig å gjennomfgre pga. manglende over- h6yde. Omsider beveget dyra seg nedover mot foten av Lyngkampen og dreiet østover på nordsiden av denne. Her fikk vi godt tak til å telle flokken i medlys og med god overhøyde. Etter utført telling dro vi til Halandshytta på sgrsida av Eldådalen for overnatting. Den 12.O4 var været bra fBrst på dagen, men det skyet til og det ble "blind- fPre" utover dagen. Det hemmet oss imidlertid ikke vesentlig i lokalisering og opptelling av de resterende 7 flokkene i Sørområdet, som stod i de tradisjonelle områdene rundt Sauvola, Kleberkakken og Åsdalstangen. KjØrte så videre til al(t.ører kurs for Forelhognaområdet. (Meli t.v. Per Midtområdet, mens E. Enge dro Startklare med og Jordhøy). FOTO PER JORDHøY ned til utgangspunktet på Gopollen igjen. Fra Vardehøgda fikk vi Bye- kontakt med en relativt stor flokk på Brettingsvola som H. Bondal hadde informert oss om tidligere. Etter opptelling av et støre segment avsluttet vi for dagen og dro ned til Åsbua for overnatting. Den 13.04 var det mildvær og til dels tette snø- og sluddbyger. Startet med opptelling av flokken i østkan- ten av Brettingsvola som nå var godt synlig fra Asbua. Ole Sollien kom oppover fra Sollia og ble med A. Byrløkken innover til Breiskaret

Fra tellingene på Svalbard sommeren 1994, her innerst i Semmeldalen. Det er åtte dyr mellom fotografen og Per Jord- høy som sitter i bakkeskråningen ovenfor dyra, FOTO JON J VILLREINEN 1995

Bondal og A. ByrlBkken (20.00).

Komme nla re r o g di skusjon Sammenlignet med situasjonen i 1992 (JordhØy og Skogland 1993) - hvor vi hadde en vellykket telling i hele Rondaneregionen - er kalvean- delen i 1994 markert lavere. Vi registrerer en hgyere andel av simler og en lavere ungbukkandel ut ifra foreliggende tall (tabell 2). Totaltellinger i Rondaneregionen vinteren 1994 viste at bestanden var nede på ca. 3100 dyr mot 3897 i 1993 (4100 i 1992). Strukturtel- lingene vårre viser at dette tallet er for lavt og at totaltallet nok er omtrent der det er forventet å være.

Reinsjeger ved Friisbua i Nord-Ottadalen. FOTO PER JORDHøY Knutshø Det ble den 19.10.1994 giennom- ført strukturtelling av villreinstammen i KnutshØ. En stor del av stammen ble funnet i området mellom FinnsjØen og HaugtjØrnin og dyra gikk her spredt og dermed gunstig til for opptelling. Værsitua- sjonen under tellingen var også god med lettskya/sol, vestlig bris og ca. 0"C. De spesielle værforholdene i høst med mye lavtrykksaktivitet og snøvær har vanskeliggjort gjen- nomfBringen ved flere tidligere for- sØk. Opplegg og gjennomfgring av selve tellingen ble utf'Ørt av Odd- mund Jakobsen, Folldal og Ingolf Røtvei, Oppdal. Resultatene viser at kjønns- og aldersfordelingen ikke awiker særlig i forhold til de 2 forcgående åLr. Fortsatt er det en relativt lav voksenbukkandel i forhold til mange andre villreinområ- Brunstkampene er i full gang. Fra Forelhogna september 1994. der. Nå kan en ikke se helt bort fra at noen få bukker alt har gått ut av brunstflokken, men med et så stort for å telle opp en flokk som vi var opp de resterende dyra i Midtområ- materiale vil det ikke påvirke for- informert om på forhånd. Etter det sammen med Tormod Pedersen delingen nevneverdig. Sammenhol- utfgrt telling av disse flokkene had- og Jan Hageland. Sistnevnte hadde der vi disse tallene med kalvetel- de vi planlagt å dra videre til Vulu- ligget værfast i Vesl-legret under lingsresultatene (S-u tallet i juni i fjell, men pga. dårlig værlsikt måtte uværet den 14.04 etter at han hadde forhold til denne Vo-andelen i okt.) vi bli natta over i Asbua. Den 14.04 kommet over fra Nordområdet hvor lå trolig bestanden på vel 1500 dyr var temperaturen sunket litt under han hadde vært ansvarlig for tel- før jakt. Inntrykket av kondisjons- frysepunktet igjen, men nå satte det lingen i tiden 11-13.04 (Hageland messige forhold tilsier at tilstanden inn med kuling fra nord og tett snø- 1994). er svært tilfredsstillende i stammen. fokk. Vi vurderte nå en fortsettelse Det meste av dyra ble her lokali- av tellingen vestover som umulig. sert og tellet den 11. og t2.04 i Snøhetta Foretok en kontrolltelling av flok- områdene fra Kuva ril Gravhø. Det ble utover fra ca. l.l}.l994 ken på Brettingsvola f@r vi rcIur- Spor etter en fostringsflokk på gjort gjentatte forsØk på å få gjen- nerte til utgangspunktet ved Gopol- minst 250 dyr som hadde beveget nomf6rt strukturtelling av Sn/het- len. seg fra Sel over til Brennhø ble tastammen. Tidlig snøfall og ved- Den 15.04 var været i regionen observert ca. 13.04. Denne flokken varende dårlige værforhold samti- utmerket igjen, med skyfri himmel ble ikke funnet og opptalt, men tas dig som reinen var vanskelig å og vindstille. A. Byrlgkken dro da likevel med i tabellen da den tidli- lokalisere (stod trolig langt inne i inn i Vulufjelltraktene for å telle gere er estimert og vurdert av H. Oppdalsfjella) bidro til at vi også i VILLREINEN 1995

år måtte oppgi tellingen her. Den 8.11 ble det funnet 240 dyr i Vålå- sjøhøa, og det var på dette tids- ffiwww wffi kmffi mwwwffiffiffi trffi ffi ffi ffi$ punkt fortsatt brunstaktivitet her, selv om det lengre vest i området var observert rene bukkeflokker på samme tid. Det ble funnet ca. IOVo voksen bukk i denne flokken. men det er ialle tilfelle for få opptalte dyr til at det skulle kunne gi et sikkert bilde på strukturen her. En vil neste høst komme igang med strukturtelling her så snart bukkene begynner å blande seg med fos- tringsdyra etter jakta, slik at mulig- hetene for å få strukturtalt bestanden styrkes.

Hardangervidda Strukturtelling ble her gjennomfgrt 16.10 av Magne Hallanger og Sver- re Tveiten fra Oppsynsutvalget. Det ble funnet konsentrasjoner av dyr i I Forelhogna og området øst for Tverrgavlen ffi Knutstrø over mot Bjoreidalen i Eidfjord. I snøhetta Det var gunstige forhold under il Rondane Nord opptellingen og senere, men lav & Rondane Sør temperatur. Relativt liten andel av stammen ble funnet og talt opp og I Hardangervidda dette skyldes primært at vær- og m Setædal Ryfylke føreforholdene har vært ekstremt I Reindalen Svalbørd ugunstige i høst. Resultatene indikerer at simleandelen er betydelig lavere enn i fjor, mens voksenbukk-andelen synes å være relativt lik det som ble funnet i 1993. ffi*

Setesdal-Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei Det ble den 4-5.10.1994 foretatt strukturtelling av villreinstammene i nevnte områder. Tellinga ble utført av Geir Hovland, Jon Hau- gen, Ola K. MostØl og Lars Arne Bay på Vestheia, fra Hovden i nord til Roskreppfjorden i sØr. Hoved- tyngden av dyra i nord ble funnet på østsida av Hovden og opptalt av Martin Kolberg, Helge Bitustøyl, Olav Vesaas og Tarald Flateland.

Kommentarer Resultatene fra S-R (tabell 2) indikerer et betydelig avvik i kjønns- og aldersfordelingen i forhold til 1992, da det sist var en vellykket telling her (Jordhøy og Skogland, 1993). Andelen av voksen bukk (24.6Vo) ser for eksempel ut til å

Flyfotografert fostringsflokk i Knutshø- området 1.7.94. FOTO PER JORDHØY

7 VILLREINEN 1995

positivt inn på reproduksjonssyklu- ningsprogram for hjorteviitbestander. Villreinen + Overvåkingsprogrårn t993. sen og i andre hånd kondisjonen. Paulik, G.S., og Robson, D.S. 1969. Statistical for hjcrtevilt - Villrein calculations for Change-in-ratio estimates of Nord-Ottadalsområdet population parameters. - College of fisheries, være langt h1yere enn ved 1992- (Reinheimen) Univ. Washington, 59 s. Skogland, T. 1985. The effects of densitydepen- tellingen. Videre er simle- og kal- Dette området inngår ikke i over- dent resource limitations on the demography of veandelen langt lavere enn ved for- våkningsprogrammet, men tas med wild reindeer.-J. Animal Ecol.54:359-37 4. rige telling. Utvekslingen av dyr fordi vi har en lang tidsserie med Skogland, T. 1991. Bestandsfragmentering av villrein i Rondane pga. naturinngrep mellom Hardangervidda data og turisme. og S-R har her fra som er samlet inn etter - Villreinen ( l99l\: 66-72. blitt nevnt som en medvirkende salnme metodikk som for overvåk- Skogland, T.1994. Villrein - fra urinnvåner til faktor i forbindelse med variasjoner ningsområdene. miljøbarometer. Teknologisk forlag 1994. 138s. i bukkeandelen. I et såvidt margi- Snedecor og Cochran. 1967. Statistical met- Litteratur: hods. Sixth ed. Iowa State Universitv Press. nalt område som S-R er det spesielt Hageland, J. 1994. Strukturtelling av villrein i Ames Iowa. USA. 593 o. gunstig med en relativt h6y voksen- Rondane nord, 1994. Upubl. rapport 3s. bukkandel, ettersom den virker Jordhgy, P. og T. Skogland 1993. Overvak-

Terje Skogland til minne

En av naturyernarbeidets mest markante støtte- spillere har forlatt oss. I forurensede Monche- gorsk på Kola ebbet livet ut en kald høstdag under et av Terjes mange forskningstokt. Han visste at han hadde begrenset tid igien, fysisk svekket som han var etter lang tids sykdom. Motet og viljen til å kjempe for naturens sak hadde han imidlertid helt tit det siste. Tapet og tomrommet etter en slik idealist og naturfor- kjemper er merkbart og vil være det i lang tid. I fjeltbygdene er det først og fremst villreinar- beidet Terje ble kjent for. Gjennom nitidig forskning la han i samarbeid med villreinutval- gene og andre støttespillere grunnlaget for en styrket forvaltning av fjellnaturen med villreinen i sentrum. Som naturforsker gikk han sine egne veier og erfarte hvor viktig nærkontakten med naturen var for å få innsikt og kunnskap om det store samspillet. Hans brennende enga- sjement i forbindelse med Tsjernobylulykken og konsekvensene av denne er et talende eksempel på hans årvakne blikk overfor dagens trusler mot vårt miljø. Innsikten og kunnskapen for- midlet Terje giennom foredrag og et bredt spekter av publikasjoner og giorde ham til en ay verdens fremste og mest avholdte naturforskere. Som kollega, medarbeider og medmenneske vil Terje bli husket som en varm og respektert personlighet. Hans evne til å løfte sine medarbeidere opp i utfordrende oppgaver var overmå- te givende og viktig for arbeidsplassen. Fri for fordommer og snobberi kunne han gå inn i enhver diskusjon og si sin hjertens mening. Han ville være en av oss og hans åpenhet skapte et tillitsforhold og en atmosfære som det ble satt umåtelig stor pris på. Terjes arbeid vil bli fulgt opp og videreført. Hans visjoner vil leve videre og være i tankene når nye oppgaver skisseres. De vil være en inspi- rasjonskilde og en viktig rettesnor for natur- Friluftsmannen Terje Skogland på en av sine uttallige turer forskningen i fjeltet i lang tid. i Snøhettaområdet. Her på veg mot Vesle-Horrungen en klår kald februardag 1988. <&n- @/*. J7"* VILLREINEN 1995 Fylkesmennene har hvert "sitt" villreinornråde

TEKST OG FOTO JON J. MELI

I Hjorteviltforskriftenes kapittel om Forelhogna lagt til fylkesmannen grunnen NINA (gjennom bl.a. Terje villreinnemnder, omtales "fylkes- i Hedmark Skogland), hatt den biologiske råd- mannen" og "fylkesmennene" som Det har også fylkesmennenes vilt- givninga, men som etter forskrifte- et ledd i den offentlige forvalt- forvaltere gjort, og for Forelhognas ne mer skal ivaretas av fylkesman- ningsstrukturen. vedkommende er den ansvarlige nen. Villreinnemndene ble nytt off- fylkesmann i Hedmark, represen- Sjøl om Haagenrud har hatt entlig forvaltningsorgan fra 1988 tert ved viltforvalter Hans Haagen- Forelhogna ei tid, synes han at og er sarnmensatt av en person fra rud. området sjpl har holdt greie på hver kommune som har areal Forelhogna Villreinområde lig- både biologi og forvaltning, og har innenfor et villreinområde. ger i grensefjella mellom Hedmark derfor holdt seg i bakgrunnen - Det er viltnemnda eller det kom- og Spr-Trgndelag og er dermed lan- $enner sin egen begrensning på munale viltorganet som oppnevner dets nordligste villreinområde og dette feltet, som han sier. ett av sine medlemmer til medlem i fungerer nærmest som en bufferso- villreinnemnda. ne mot tamreindistriktene nord for Eksemplarisk j aktutøvelse Villreinnemnda har et tungt for- Gauldals-dalfgret fra Støren mot Ettersom reinen på turen vår i valtningsmessig ansvar for villrein- Røros. Forelhogna sto på Kvikneterreng, området! Villreinnemnda er under- Forelhognaområdet var også valgte vi Russubotn som utgangs- lagt direktoratets instruksjonsmyn- sterkt ettertrakta av tamreininteres- punkt for fiellturen. dighet (DN er også klagesaksbe- sene, men ved Kongelig resolusjon Allerede fra parkeringsplassen handler), men skal i faglige spørs- av 1901, vart området freda mot ved veiens ende, kunne vi sjå flere mål søke råd hos fylkesmannen. I tamreinbruk. For at fylkesmenne- dyreflokker trekke langsmed fjellsi- mange områder har villreinområda nes bistand til villreinnemndene dene og vi kunne også observere areal i flere fylker, og det blir skal bli så faglig sterk som mulig, jegere som felte dyr. upraktisk for ei villreinnemnd å må de ved sjølsyn sette seg inn i de Vi la kursen innover mot Hest- forholde seg til flere fylkesmenn lokale forholda i hvert "sitt" vill- fjellet og kom etter kort tid i kon- (viltforvalteren). Fylkesmennene reinområde. takt med fjelloppsynsmannen på kan derfor seg imellom avgjøre om Viltforvalteren i Hedmark. Hans Kvikne, Kåre Guldvik. Flere jegere en av dem skal være hovedkontakt Haagenrud, besøkte sist høsten hadde felt dyr og alt var i orden. for villreinnemnda. Forelhognaområdet og såg på bei- Fra en dalsenkning hørte vi et tet, dyras kondisjon, jaktutBvelse, skudd, men såg ikke annet enn en snakka med jegere og oppsynsfolk. dyreflokk som begynte å trekke Vi fulgte Haagenrud på turen i sammen. Flokken tok det veldig Forelhogna og spurte han hva som med ro og trekte mot h@gda samti- er fylkesmannens rolle i villreinfor- dig som den beita. Da flokken var valtninga? kommet 400-500 m lengre opp i hggda, dukka plutselig to mann opp Rådgivning ovenfor der flokken hadde vært, og de gikk villreinnemnda fram til ei felt simle som 1å igjen på - Den er av rådgivende karakter, myra. Oppsynsmann Kåre Guldvik mens villreinnemnda har den be- og viltforvalter Hans Haagenrud stemmende myndighet og DN tar kalte denne jaktoppførsla som eventuelle klagesaker, som forpvrig eksemplarisk! Her hadde jegeren skal være behandla av nemnda. sarnmen med sØnnen. kommet inn- Fylkesmannen får tildelt midler på dyreflokken på 60-70 m avstand, av DN og som derved "underhol- ligget og venta på at rette dyret der" villreinnemnda. Hittil har i hadde skilt seg ut, felt det med ett skudd, venta igjen til eventuelt andre jegere i området hadde fått sin sjanse og venta såpass lenge at Viltforvalter Hans Haagenrud (til v.) og dyra ikke ble skremt når de gikk fjelloppsynsmann Kåre Guldvik har fram til det felte dyret! kommet fram til en slakteplass. Slaktet I tillegg rakk de å skjære kon- av en kalv er pent behandlet og ligger til avkjøfing til det blir pakka i ryggsek- trollkortet og feste gjenpartsdelen ken, legg også merke til at kjøttet er på dyret før vi rakk å komme fram merket på loreskrevet måte! til jegerne!

10 VILLREINEN 1995

lom kjønn og alder og leveområdet er også tatt godt vare på, sjøl om det har forekommet litt fragmente- ring også her! Det er ikke alle steder de natur- gitte forholda ligger så godt tilrette som i Forelhogna, menneskelig aktivitet blir mer og mer påtrengen- de, sier Haagenrud. Et brennbart tema har versert i bygdene rundt Forelhogna de siste åra - opprettelse av nasjonalpark innenfor villreinområdet! Fra lokalt villreinforvaltnings- hold blir det sagt, at nasjonalparkstatusen vil ha tiltrekningskraft på folk til å bruke området som turom- råde. Haagenrud blir forelagt denne problematikken og har f6lgende å jegerne Fielloppsyn Kåre Guldvik har kommei fram til som viste eksemplarisk si til den: jegeroppførsel; Anders Olsbakk (til v.) og sønnen Ole Anders. Kontrolldelen - Nasjonalparkstatusen synes av kontrollkortet er allerede satt på dyret,lør iegeren har begynt med slaktinga av dyret, - som jo er den riktige fremgangsmåten! ikke å bli noe stort problem, og pga. den beskjedne tilrettelegginga av fotturismen, begrenser den seg Gode beiter sjon og en fryd å sjå, spesielt de sjgl. Det er så mange verdier som Under turen oppsgkte vi flere beite- store bukkene i oppvartinga av sim- eksisterer i Forelhogna, at vernet typer, både rabber som ble brukt til lene og kreftene som syntes i over- vil bli ekstra sikring av verdiene på vinterbeite, vierregioner til vårbei- flod på dem i innbyrdes brunstkam- denne hgyfjellsvidda! te, gras og myrer til sommerbeite per. Ja ja, vi får sjå. Etter to dagers og musøresn øleier tll seinhøstbeite, - Her er det ren urkraft som en vandring i Forelhognafiella - var i og Haagenrud kunne ikke konstate- ikke trenger å reise til Alaska for å hvertfall dette områdets viltforval- re nevneverdig beiteslitasje i de sjå! sa Haagenrud. ter godt forn6yd med alt han fikk områda vi gikk. - Dere har en prektig stamme i siå! Dyra syntes han var i fin kondi- Forelhogna, med fin fordeling mel-

Reinsdyra har trekt inn på høgda etter at det ble felt ei simle i flokken. Her blir den gående og beite i det fine kveldslyset.

11 VILLREINEN 1995 Fjellets vandrende soldater

TEKST OG FOTO PER JORDHØY

Igjen er de her, fjellets illsinte små- gnagere. Samlet opptrer de i slike i fuktige områder langs myrer og troll i brunt, gult og svart samt mengder at deres totale vekt krops- vassdrag, opps/ker den om høsten andre små pelskledde planteetere. I masse innen et fjellområde kan tørre, men planterike områder som store skarer opptrer de med 3-4 års overstige reinens tilsvarende vekt egner seg for overvintring. I plante- mellomrom og skaper liv og r@re i mange ganger. Dette utgjØr så en sjiktet dannes et luftrom mellom fjellet med ringvirkninger langt enonn @kning i næringtilgangen for bakken og snøen som holder en sta- utover sin egen tilstedeværelse. kjøttetende fugler (rovfugler og bil temperatur phO-2 grader. ugler), og i tillegg til å tilfredsstille Sist vinter (1993-94) hadde vi Tlpisk norsk eget matbehov kan de få fram stabile værforhold uten mildværs- Lemenet er et unikt dyr på flere mange og store ungekull. Samtidig perioder av betydning - hvilket nok måter. Det er vå,rt eneste pattedyr vil mange andre fuglearler bli min- medvirket til den store bestandsØk- som har sin hovedutbredelse i Nor- dre etterstrebet som bytte for rov- ningen vi nå ser. De milde vintrene ge. I tillegg til hele Nordkalotten er fuglene og vil da ha stØrre mulighe- sist på 1980- og først på 90-tallet det utbredt i sØr-norske fjellområ- ter med tanke på sin egen overle- var alle ugunstige for smågnagerne der. Den umiskjennelige fargerike velse og hekkesuksess. pga. til dels stor fuktighet i mark- drakten og dens hissige tempera- sjiktet. Det er da også mange år ment, sammen med masseopptrede- Bølgende forflytning siden vi har hatt noen markert ner og vandringer gjør den til et I slike såkalte lemenår som vi i smågnagertopp. viktig og helt spesielt element i 1994 hadde i Sgr-Norge, skjer fjellnaturen vår. De største konsen- utviklingen på ulike måter. Mens Hvorfor bryter trasjonene av dyr finner en gierne en enkelte år har bestandstopp av bestanden sammen? der de støter på stengsler, som for lemen over hele landet, startet nå Teoriene er mange om hvorfor eksempel på odder dannet av oppgangen først i sør og har så lemenvandringene oppstår, hvorfor mØtende elvel6p. gradvis forplantet seg nordover - produksjonsoverskuddet i smågna- hvilket også er et vanlig mønster. gerbestanden fjernes og fPrer til Store ringvirkninger Da gjenstår det å se om bestands- sammenbrudd. Nedbeiting og mat- Natur- og kanskje spesielt fugle- toppen forflytter seg og gir små- mangel er en teori, at plantene dan- interesserte vet at de såkalte små- gnagerår på Dovrefjell og traktene ner antistoffer og g1ør dem uspiseli- gnagerårrene medfører en rikere og videre nordover i sommer. ge er en annen. Sikkert er det i alle- mer variert fuglefauna enn ellers. I fall at det knytter seg mange spen- lemenår skjer det også gjerne en Vinteren avgiørende nende spørsmål til disse fiellets Økning i bestanden av andre små- Mens lemenet om sommeren beiter pelskledde soldater.

Særlig selskapelig anlagt er lemenet ikke! VILLREINEN 1995

Ny DNT-hytte i villreinens leveområder:

Danskehytta ved Viksvannet i Norddal kommune

AV JON J. MELI

Hytteplassering og hensyntaken til naturmiljpet, nårr I f993 feira Den Norske oppstarting av saken bare menneskelige praktiske Tirristforening (DNT) 125 år, og AST hadde sett seg ut tangen mel- hensyn vektlegges. At en slik sak og i forbindelse med jubilee-t lom fremste Viksvatnet og Skrå- ville avstedkomme reaksjoner, 1å foreninga bygge nye Ønska å 8 dalsvatnet som hyttetomt og denne klart i dagen da den ble sendt ut på hvtter- rundt i landet. ligger i Norddal kommune, rnen hpring! For Sunnmøre Åles*d ^og kloss inn til grensa mot Skjåk og Vi skal rekke den opp og sjå om Ttrristforening (AST) var det Skjåk Allmenning. det er noe å lære av den - til nytte ønske om å bygge ei sjølbetje- Formålet med plasseringa her ved lignende inngrep i villreinfjel- ningshytte som kunne knytte var å korte ned dagsetappene på la! rutene i Tafjordfjella bedre AST's rutenett i Tafjordfjella, spe- sammen og også være som et sielt mellom Kaldhusseter og Rein- Fylkesmannen i Møre og 'lbrohodel' over til Breheimen, dalseter, men det letter også mulig- Romsdal sin behandling av saken men finansieringa av ei hytte hetene for å nå over på rutenettet i Norddal oversendte i slutten av for ÅST var vanskelig. Breheimen og vil bli ei betydelig april 1993 søknaden fra ÅSf tit 'Åsr' hadde ønsf,er orn å "gjennomfartsårre" ! fylkesmannen og svarbrevet derfra bigge ei hytte i Skrådalen (på Fjellområda som her omtales, (12/6-93) sier at -"Områda rundt grensa mellom Skjåk og Nord- ligger innenfor Ottadalsområdets Viksvatnet er eit regionalt beiteom- vestområde og har f.t. en villreinbe- råde dels har rein dal), og i jubileumsåret tok de for villrein. Til stand på ca. 5-600 dyr. Reinen har heilårstilhald områda rundt derfor kontakt med DNT om i Viks- helårstilhold rundt Viksvatnet, men vatna. men med størst konsentra- det var noen linansieringsmu' mest til tidlig vårbeite, kalving og sjon frå tidleg vårbeite, gjennom Iigheter hovedorganisasjo- fra fram mot vinteren. Kalvingsområ- kalving og fram mot vinteren". nen. det ligger på vestsida av vatnet, "Bygging av ei ny turisthytte av DNT har 5000 medlemmer mens reinen bruker området rundt den dimensjon det her er snakk om, i Danmark og giennom danske vatnet og inn Skrådalen som trekk- vil på ein effektiv måte redusere kontakter vart det starta en område. eller hindre trekkaktivitet gjennom innsarqlingsaksjon der blra, I de seineste tra har denne bru- Skrådalen og svekke verdien av dronning Margrethe ble,,en av ken tiltatt etter at skiaktivitetene villreinareala i Tafjordfiella og bidragsyterne. ved Grotli har økt. naboområda på Opplandssida av ^ Etter innsamlinga kunne Planlegginga av ei turisthytte fylkesgrensa. Trugsmålet som så ÅST motta en sjekk på kr midt i et trekkområde for reinen, og ofte ellers når det er snakk om inn- 724W0.-, og grunnkapitalen i umiddelbar nærhet av kalvings- grep i viktige viltområder vil her var sikra for å sette i gang! plasser, er et typisk eksempel på ikkje vere hytta som fysisk objekt, manglende helhetsvurdering og men det innslag av menneskelig nærvær og ferdsel som hytta utlpy- ser, fprst og fremst i tilknytning til sjØlve hytta, men og i auka ferdsel på ruter til og frå hytta. Etter fylkesmannen si meining vil ei turisthytte på rundt 25 senger i området rundt Skrådalen ikkje vere akseptabelt ut frå omsynet til villreinstamma". Villreinutvalget hadde allerede i møte 19. mai 1993 fatta vedtak om at "de ville på det sterkeste frarå at ny turisthytte bygges mellom Viks-

Breidalen vestover mot Oppljosegga og tunnellåpningen til Rv. 15 (mot Stryn). Trekkruta for reinen som bruker fjella nord og syd for Rv. 15, går her hvor vi ser bukkene på vei inn i Vlahøi og Breid- dalseggi. FOTO: KNUT GRANUN,

12 VILLREINEN 1995 vatnet og Skrådalen". De skriver AST drøfta hytteplasseringa på Det ser nå ut som ÅST overtar også fra møtet: nytt i møte lI/6-93 og hadde for- saksbehandlinga for Norddal kom- "- Villreinstammen vi har i våre ståelse for innsigelsene og kunne mune, idet AST sender ut til orga- vestlige områder har fra før vanske- godta ei plassering i nordenden for nisasjonene som er hgringsberetti- lige livsvilkår, med lange og snBri- åfåbygdhyttai 1993! get en bekreftelseserklæring som ke vintre, samt få områder med til- de skal skrive under på, at de avstår fredsstillende mat-tilgang perioder Ålesund og Sunnmgre Tlrrist- fra videre protester hvis hytta blir av årel (vinter og vår;". forenings reaksjon på ny plassering plassert i nordenden av Viksvatna! Samme dag som fylkesmannens I Sunnm@rsposten av 15. juni 1993 Norddal viltnemnd skrev under brev ble skrevet, sendte også AST under overskrifta "AsT:hytte blir på denne, men ikke Villreinutval- nytt brev til Norddal kommune, der !ytta", uttaler bl.a. formannen i get, da de i mØte 18. juni gikk inn de etter forutgående signaler om AST, Nils Martin Romestrand, seg for sin opprinnelige protest mot protester over hytteplasseringa, slik: hyttebygging ved Viksvatnet. hadde avvikla et møte på Bismo i "- Dei som har protestert, har Begrunnelsa for dette var at de Skjåk sammen med Skjåk Allmen- alle brukt villreinen som argument. antok ei hytte ved nordenden av ning og Villreinutvalget for Otta- Derfor vart det svært vanskeleg for Viksvatnet vil føre til at flere vil dalsområdet. oss å stå på vidare, ikkje minst på bruke stien fra RV15 ved Hamsevi- Det ble fra disse to hevda at ei bakgrunn av at også turistfore- ka i Skjåk og opp til vatnet. Dette hytteplassering i s6renden av Viks- ninga, både lokalt og i nasjonal anser de for meget uheldig, for inne vatna ikke kom på tale, men deri- samanheng, er svært oppteken av i Hamsedalen ligger den mest bruk- mot kunne Skjåk Allmenning gå eit vern av dyrelivet. Plasseringa te kalvingsplassen. med på ei plassering i nordenden av ved nordenden ser ikkje vi som Heimste Viksvatnet. Villreinutval- noko nederlag!" ByggeløYve fra Norddal get hadde på mgtet ikke mandat til Også sentralt i Den Norske Tu- om bygging i nordenden å gå inn for ny plassering og ville ristforening pustar dei no letta ut Etter ei synfaring ved Heimste behandle det nye alternativet i et over at saka ser ut til å få ei lØy- Viksvatn. med lolk fra ÅS'r og møte i Villreinutvalget. sing, stårr det i Sunnmørsposten. grunneier Tafjord Kraft, ga Byg-

Plasseringen av hytta ved Viksvannet. j'-r':;i:irrm

. !l It "'"'' i,,, .' '

i.]4i..ig{':!

13 VILLREINEN 1995

ningsrådet i Norddal kommune byg- i brev til fylkesmannen i september valgt. Klagebehandleren sier til geløyve på sjølbetjeningshytta ved skriver Villreinutvalget: slutt i brevet: nordenden av nevnte vatn. Men byg- - Fylkesmannen i Møre og - Klagene vert ikkje tatt til føl- gearbeidene kunne ikke settes igang Romsdal må forlange midlertidig gje. I medhald av pbl. $15, jfr. før 3-ukers klagefristen var ute. vern av området. Fgr byggetillatel- rundskriv ?8/86, finn eg å stadfes- I brev av 19. juli 93, påklager se gis, må det utarbeides en konse- te teknisk hovedutval sitt vedtak i Villreinutvalget for Ottadalsområ- kvensanalyse for bruken av fjell- sak74/93. det til fylkesmannen, vedtaket i området. Bare en grundig saksbe- Naturvernforbundet i Rauma Norddal tekniske hovedutvalg handling med skikkelige utredning- engasjerte seg også, og i brev av Bygningsrådets sak 57/93 av 6/7- er vil gi denne byggesaken et utfall 16/9-93 til Bygningsrådet for Nord- 93; - godkjennelse av bygging av som alle parter lettere bør kunne dal kommune, ber de om at byg- turisthytte ved Viksvatnet. akseptere. ginga på den valgte tomta ved Viksvatnet blir stoppal Endelig plassering av hytta Den Norske Thrist- Skjak Allmenning skriver i brev Utover sommeren skulle det vise forening griper inn av I/IO-93 til AST, at plasseringa seg at ÅST's tanker om hvor nord- Den Norske Turistforening kobles på vestsida av vatnet ikke tidligere enden av Heimste Viksvatnet lig- mere inn i saken, og de er uroa over har værl nevnt, mens derimot i ger, avvek med flere km fra det den ensidige framdriften den lokale nordenden av vatnet kunne Allmen- geografiske punktet, og hytta ble turistforeninga viser, ved å kjøre ningen akseptere. plassert på vestsida og langt syd fram en byggesak som ikke følger Skjak Allmenning sier også: ved vatnet, i rfie 232 87Or. spillereglene med bl.a. høringsfris- - Den utvikling som denne saken I bladet "Storfjordnytt' - 26/8-93 ter og klagebehandling. har fått, er etter vår mening uhel- ser vi Bygningsrådet i Norddal i I brev fra AST til DNT av 22/9- dig. Vi har tidligere påpekt en rek- møte l7/8, med 5 mot 1 stemme, 93, beroliger de hovedorganisasjo- ke uheldige forhold i forbindelse har gitt l6yve til å sette opp hytta. nen med at de, etter påtrykk fra med turistforeningens virksomhet i Da viltnemnda i Norddal ble klar DNT, har stansa byggearbeidene Veltdalen i Skjak Allmenning, og over den nye plasseringa, og at det for året. Ei uke etter dette brevet, kan dessverre ikke si at byggepla- hadde blitt helt andre forutsetning- behandler fylkesmannen ved saks- nene ved Viksvatnet har bidratt til å er, gikk de imot plasseringa av hyt- behandler, fØrstekonsulent Eirik bedre samarbeidet mea ÅStt ta på vestsida av vatnet! Dale, klagesaken som er påklaga av Villreinrådet i Norge fikk også I Gudbrandsdølen, Lillehammer Skjak Viltutval, Villreinutvalget i saken og engasjerte seg endel i den, Tilskuer, leser vi at AST frakta inn Ottadalsområdet, Skjak Allmen- sist i mpte I9/I1-93.I brevet til fyl- grunnmursmaterialer og starta opp- ning og Norddal viltnemnd. I kla- kesmannen i Møre og Romsdal muringa av grunnmuren, fpr saken gebehandlinga er det et poeng for etter dette møtet. står det bl.a.: var ferdigbehandlet av Bygningsrå- klagebehandleren i at kommunepla- - Villreinrådet er skuffet og det i Norddal. Dette bekreftes av nens arealdel for Norddal kommu- undrende til fylkesmannens snu- forretningsfpreren i ÅST. Arne ne ikke var vedtatt da teknisk operasjon i denne saken, spesielt Flisnes, og at en grunnmur til kr hovedutvalg behandla byggesgkna- etter det positive som var uttalt i 300.000,- er satt opp . den. brevet av 12/6-93. Vi anmoder om Villreinutvalget, ved sekretæren Klagebehandleren er kjent med at blunderen blir rettet opp. Realite- Knut Granum, engasjerte seg sterkt at fylkesmannens miljgvernavde- ten i saken er at det alternativet som i saken da de ble klar over den nye ling har rhdd fra at den aktuelle nå er valgt, er like ille for villreinen vendinga byggesaken hadde tatt, og tomta på vestsida av vatnet blir som det første alternativet. Professor Eigil Reimers og Øy- stein Mølmen ble av Villreinutval- get engasjert for å utarbeide en utviklingsanalyse for villreinen i området rundt Viksvatnet. Uttalel- sen er ganske omfattende, så her tar vi med bare oppsummeringa.

Oppsummering: 1. Hjortedyrarter som er utsatt for jakt vil etablere en generell frykt- og fluktatferd for mennesker. Denne læringsatferden vil utløs- es av all menneskelig aktivitet; også aktivitet som ikke er knyttet tiljakt.

"Danskehytta" ved Viksvannet. Hytta skal våren 1995 beises ifjellgrå tTrTU*

14 VILLREINEN 1995

2. Menneskelig aktivitet vil kunne resultere i at deler av villreinom- rådet faller ut av villreinens bruk. Mye tyder på at denne prosessen allerede er i utvikling i hele Norddal og store deler av Rauma. Videre vil forstyrrelser kunne bety nedsatt beitetid og øket aktivitet med negative konsekvenser for dyrenes energibudsjett og med ringvirkninger til vekst, reproduksjon og d6dlig- het. Det er klare indikasjoner på at reinens vekter påvirkes av menneskelig aktivitet i forbindelse med jakt. Aktivitetsstress som fglge av menneskelig virksomhet kommer på toppen av stress påf6rt dyrene av insekter (hudbrems, svelgbrems og blod- går sugende insekter) og rovviltarter. Tverrådalskyrkia (til h.) og Tundradalskyrkia sett fra Sottiønna. Her forbi det turiststi fra øst og inn mot Breheimen. Blir dette det neste konfliktområdet i Skiåk vestfiell når det gielder fiellturister kontra villreinen? 3. Turistaktiviteter burde minimali- Foro: KNUr cRANUrvr seres i områder som er avsatt til viltproduksjon og jakt. Oppret- telse av nasjonalpark i Nord- sauene som går i Ulvådalen og for- Norge. Paradoksalt nok kan den Ottadalsområdet er begrunnet trenger reinen, mens derimot fiell- være med på å true sårbare områ- delvis ut fra hensynet til villrei- vandrerne ikke uroer reinen og at der, om den ikke brukes med for- nen i området. Opprettelse av både han og andre har gått forbi nuft. Jeg synes ikke det er fornuftig nasjonalpark vil trolig resultere i store reinsflokker på nært hold uten å bygge ut rutenettet og dermed en sterk Økning av turistaktivite- at de er blitt skremt på flukt: (Alle øke ferdselen i Reinheimen slik ten i området og er således i kon- ville dyr har en oppdagelsesav- DNT nå gjør. flikt med Ønsket om verrl av vill- stand, fryktavstand og fluktavstand. Kongelf sier til slutt i innlegget: reinstammen. Det er derfor både Red. anm.) - En gjennomføring av bygge- Ønskelig og nødvendig å ikke I Aftenposten a"rgumenterer å1e- prosjektet bør føre til at flere enn utvide det turisttilbud som allere- sunderen Finn Havnevik, pensjo- jeg vurderer sitt medlemskap i de eksisterer i området i dag. nert lektor bosatt i Oslo, for at hyt- DNT. Hytteprosjektet ved Viksvatnet tebygging og menneskelig ferdsel "Fjellposten" saksa også Havne- bør derfor skrinlegges I har liten betydning for villreinen, viks leserinnlegg i Aftenposten, der men at motstanden er et uttrykk for overskrifta er: "Jegere frykter for Avisinnlegg lokale jegeres særinteresser. reinsjakta". I de to siste avsnittene i Det var tydelig at en slik sak enga- Havnevik blir imøtegått av bl.a. innlegget ståir det: sjerte, og både saklige og usaklige Espen Kongelf, Gjøvik. Kongelf - Det er forPvrig nokså kjent - ting kom fram. mener saken har prinsipiell betyd- iallfall lokalt - at det til alle tider Olav BrØste, Verma, tidligere ning for hvilket vern villreinen bør har vært krangel mellom Sunnmø- sekretær i Villreinutvalget, hadde ha, og han im@tegår med mange re, Romsdalen og Ottadalen om erfart sommeren 1993 at det var fakta påstander Havnevik kommer grenser og retningslinjer for bruken svært lite rein i Pyttbudalen og med i sitt innlegg. Kongelf sier av dette prektige naturområdet. Ulvådalen. Han ble spurt av også: Nykommeren i strøket, villreinen, Åndalsnes Avis i lørdagsavisa 21. - Vi forvalter den siste rest av liker seg tydeligvis, tross hyttene, august 93, hva som kunne være villrein i Europa innen små og men kanskje best på Sunnmørsida. årsaken til at reinen blir borte fra avgrensede fjellterreng omkring Er det færre jegere der? Raumatraktene i Ottadalsområdet? Dovrefjell og Hardangervidda. Jeg Villreinutvalget v/sekr. Knut - Den store trafikken av turgåere tror det finns flere enn reinsjegere Granum reagerte på dette innlegget i fjellet. Jeg kan ikke se noen annen som har interesse av å verne om med å si bl.a.: årsak til reinens forsvinningsnum- a.rten, trolig også blant DNT's - Det er ikke jegerne som har mer, sier fjellmannen som forteller mange medlemmer. Artens begren- protestert hardest mot bygging av at denne sommeren har området sede leveområder (beite), og mang- turisthytte ved Viksvatnet, men vill- vært "svart" av folk, aldri har han el på naturlig predasjon, ggr jakt reinutvalg (grunneiere/rettighetsha- sett så stor tilstr@mming! n@dvendig for å opprettholde en vere) og villreinnemnd (myndighe- I Sunnmørsposten 6. sept. 93, sunn stamme. tenes fagnemnd). har ÅST/DNT-medlem 0556035, Allmenningsretten og retten til Vi er klar over at fjellet er fritt Einar Berget, et anna syn på rein- fri ferdsel er en gammel og etter for allmenn lerdsel, men vi mener tomme fiell. Han viser til de 2000 mitt syn svært verdifull tradisjon i også at reinen, som urinnvåner i

15 VILLREINEN 1995

For å løfte problematikken omkring bevaring av villreinens leve- JÅKTSPPSYN I VIILREIN. områder på et heyere plan, kan en OMEåDET FØRSEFJELTA sjå på følgende punkter: AV ODDMUND STØYLEN L Manglende planverk. I de fleste villreinområder mangler det fort- Jaktoppsyn med begrensa politi- satt fjellbruksplaner der hele for- myndigheit har fungert i Førdefjel- valtningsområdet blir sett under la Villreinområde i to år. Søknad ett. Kommunene har laget sine om slik politimyndigheit har Vill- egne arealdeler til kommunepla- reinnemnda sendt politimeisteren nen, som kan være forskjellig fra etter at grunneigarutvalget gjorde kommune til kommune. I denne vedtak om slikt oppsyn. saken mangla kommunen god- Grunnen til vedtak om oppsyn kjent arealplan og kunne dermed var vel i nokon mon ryktene om ikke styres av et overordna lov- uregelmessigheit under jakta som verk. kom til villreinnemnda. Men også grunneigarutvalget sitt ynskje om å 2. Innenfor hvert villreinområde f6lgje med reinsdyrstamma betre må kommunene og fylkene, med både før og etter jakt. Villrein- innspill fra alle interessegrupper, nemnda skal og f6re tilsyn med at lage en fjellbruksplan (fylkesdel- det f@religg ei tilfredstillande opp- plan), der det fremgår hvilken synsordning. området, må sikres livsvilkår. Funn plass de enkelte interesser skal Det vaft i grunneigarutvalget av fangstanlegg, samt forskning, ha. For villreinens del er det ikke gått inn for at oppsynsmennene viser at reinen inntok området for ett både og, men enten eller! skulle koma frå Jølster kommune 8-10.000 år siden, og bare avbrutt eitt ar, Gloppen kommune neste å,r med noen tiår med tamreindrift, har 3. Arealforvaltningsplanen må inn i og så vidare. Dette hadde både reinen fått vandre fritt i dette prakt- forvaltningsplanen for hvert vill- lensmann og politimeister innven- fulle fiellområdet. Villreinutvalget reinområde og dermed ligge til dingar mot, eitt år var lite for ein for Ottadalen ber derfor om at AST grunn for alle elementa som skal oppsynsmann. og dens medlemmer tar hensyn til inn i denne planen. Kommune- Oppsynsmennene har fått utdelt villreinen nårr turer og ruter plan- nes planer må være bindende i ei oppsynsmappe med dei ngdven- legges ! forvaltningsplanen. dige lover og forskrifter. Dei har Villreinutvalget såg seg også vore innkalla til den lokale lens- nødt til å protestere til Norddal 4. Lykkes det ikke å utarbeide noen mannen for instruks når det gjeld kommune for landingstillatelse felles fiellplan omfatta av hvert begrensa politimyndigheit. Dei har med helikopter som var gitt i kal- villreinområde, må villreinnemn- og hatt tilbod om kurs som Vill- vingstida, medio mar 19941 dene, som har medlemmer fra reinrådet og DN har stått for. Føre- hver kommune, mere aktivt med bels har dei ikkje kunna delta der. Stengt hytte i leveområdeforvaltninga. Vill- Det Økonomiske har kome noko For å dempe forstyrrelsene for rei- reinnemndas medlemmer må til i etterkant og det er ikkje så svært nen, har AST inngått avtale med stadighet være orientert om innmed midlar grunneigarlaget her rår Villreinutvalget at hytta skal være grepssaker som dukker opp i den over. Men det vil vere høve til å stengt i tidsrommet 20/4-31/5. I enkelte kommune og derigjen- nytte av tilskot til Villreintiltak avtaleutkastet stå'r det at hytta skal nom komme inn i h6ringsbildet som fylkesmannen gjev tilsegn om. være fysisk stengt med annen lås så tidlig som mulig. Men å bruke kroner femhundre pr. enn DNT-standardlås og Villreinut- felt rein til oppsyn vil det nok verte valgets folk skal være ansvarlig for 5. Kommunale og fylkeskommuna- stilt spBrsmål om. I det heile kan stenging. le saksbehandlere på inngrepssa- det gå vel mykje til å administrere i ker, må skoleres på viltbiologis- eit lite villreinområde som vårt" Hva har saken lært oss? ke temaer. men det er viktig at her lokalt er Framkjøringa av Viksvatn-hytta personar med inngåande $ennskap (Danskehytta) og saksbehandlinga 6. Villreinen må profileres som et til området, flokken og jakta. av en såpass sterk "inngrepssak" i kulturelement i den norske fau- Oppsynsrapportane syner og at en viltarts leveområde. kan en ikke na og at landet vårt har et inter- ein del jegerar tek noko lett på kalle for serigs behandling, og kon- nasjonalt ansvar til å ta vare på lover og forskrifter. Kan det ha sekvensene lot heller ikke vente på a"rten. med at risikoen for kontroll her har seg; tunge protester. En slik sak vore liten? Eller er jakttradisjonen avstedkommer mistro til personer, Bladet Villreinen har tatt med her av så ny dato at det kan ha kommuner, fylker og organisasjo- såpass mye om saken, fordi den er noko for seg med opplæring/opp- ner, og vil være grobunn for mistil- av prinsipiell karakter, også under datering f6r jakta. Ei samling av lit og vanskelige samarbeidsfor- andre former av inngrep i villrei- jegerane før dei skal til fiells? hold. nens leveområder!

16 VILLREINEN 1995

Yillrein og vårskitøping AV LARS ARNE BAY

Skiturar i eller over tregrensa på mange vis verste tida. Etter ein ferdsle frå påsketider og fram til og ettervinteren er ingen ny friluftsak- lang vinter er eventuell opplagsnæ- med pinse. For Setesdalsheiane tivitet her i landet. Birkebeinerren- ring på eit minimum, eller heilt gjeld dette i særleg grad for områ- net er til minne om vikingar som opptært. Dei første rabbane stikk da rundt Storsteinen, både sørover kryssa eit høgfjellsplatå for å berga fram, men dette er areal som gjerne mot Kringlevatn, og nordover mot ein kongsson. Gamle kyrkjebBker i er snaubeita fuå før. Dersom ein Hovatn og Blåbergåsane. Men også Bergen fortel om stor eksport på treffer på store flokkar i mars/april, areal rundt Hovden, og rundt Boss- 1200-talet av kalveskinn frå nyf6d- tyder dette på gode forhold for vatn sør for Rjuven er sårbare sta- de reinskalvar til adelen i Europa. dyra. Når flokkane splittar seg opp der. Og denne fangsten skjedde truleg i smågrupper, er dette teikn på van- Men uansett, gar ein på ski i av menn med ski på. fgtene, umid- skelege beiteforhold. Ei kvar for- fjellet på ettervinteren vil ein før delbart etter at simlene hadde fødd. styrring på denne tida har negativ eller sidan treffa på reinsflokkar. Vårskiløping er såleis ikkje av effekt. Fluktreaksjonar fører til Og då er kunsten å ikkje løysa ut ny dato, men i dag er det ikkje meir forbrenning enn dei har råd fluktreaksjonar hjå dyra. Hald hausting av naturressursar, eller det til. Derfor ser ein og flokkar på avstand, legg ruta slik at du unngår å overleva, som er den utlgysande ettervinteren som tilsynelatande "kollisjon", og snu og ta ein omveg faktoren. Skiturar over "endelause" ikkje ensa"r skituristar, trafikerte dersom det dukkar opp dyr framfo- kvite vidder frå hytte til hytte langs vegar eller andre "forstyrringar". re deg. Og for deg som har fotoap- merka lgyper. Eller oppdagarferd i Dei har ikkje "kapital" til å flykta paratet med; invester i ei større lin- sporfri snø og overnatting i telt unna. se i staden for å krypa altfor nær. eller snøhole. Dette er ein frilufts- I månadskiftet apÅUmai søker aktivitet som svært mange vert gre- simlene attende til gamle kalvings- pen av når dei først har pr6vd det. område. Dette er lokalitetar som Det gir kjensle av fridom å susa ligg høgt, og ofte vanskeleg til- ned bakkar med jomfrueleg snfl, og gjengeleg. I denne perioden er sim- kvila i solveggen under svarte berg lene svært sårbare for uroing. I der vårsola lokkar fram dei første område som ligg nær vårtrekket til teikn til vår. simlene, og i endå større grad sjøl- For villreinen er ettervinteren på ve kalvingsområda, bør ein unngå

Leserbrev

Fra BjØrn Skinnarland, Rauland, la bygdan få leva og bruke sine tenkjer her på allmennhetens inter- som er formann i Villreinutvalget område til det som dei har vore esser i utkant-Norge her må vike! for Hardangervidda, har vi fått det- bruka til alle tider; nemlig som Myndighetans stadige press på te leserbrevet; han er opptatt av næringsgrunnlag for bygdane. grunneigarar for å tilrettelegge for landskapsvernområda og nasjonal- Det skal ikkje vera slik at alle allmennheten er ein uting! Det er parken som er lagt til Hardanger- interessegruppar skal herske fritt, ikkje plass til alle interesser på vidda: som me har sett den seinare tid - Hardangerviddal Her er heller visst me har politikara med klar ikkje plass til alle som ynskjer å Kjære nordmenn som er glade i sin hjerne og fornuft skulle det ikkje jakte, det vere seg rein, andre dyr natur og sitt fedreland! vera problem! Legg maktsjuken og fuglar. Eg synest det no er på tide å pr6- ifrå dykk! Demokrati, kva er det? Dette må myndighetan innsjå, ve å forklare kva vern er! Tenk her Er det slik at minoriteten i samfun- elles så må dei forlata sine stolar. på våre dyreartar og vårt biologiske net heile tida skal gjeva seg? Ja, då Alle nasjonalparkstempla må fjer- mangfold vi skal ivareta. Som for- er ordet demokrati misforstått! nes, likeså landskapsvernområda! mann i Hardangervidda Villreinut- Skal me koma til fornuft i dette Lag heller fylkesdelplanar for dei val, har eg ettekvart fått erfare kva samfunnet, skal me leva etter ord- enkelte områdar! Norges {ell og vern er. taket by og land, hand i hand, eller dalar har krav på eit folk med for- Det er ikkje slik som vårre eks- skal me leva som me gjer i dag; by ståelse for verdiane me har fengje treme miljøfolk vil ha det til; nem- og land, som hund og katt? Eg ber- tildela. Dette ligg i arven frå våre lig å stemple våre områder med re spør! forfedre som sloss for livet for å nasjonalparkar og det som verre er! Det er vesentlege kjøyrereglar overleve i karrige fjellbygder. Det beste for vår natur er å få for- me må fylje; respekt for eigedoms- Verkelegheten er kanskje ikkje ståelse fra alle gruppar i samfunnet rettar og folkegruppar! Villreinen langt borte, visst myndighetan dure om at den beste form for vern, er å har krav på å få vera i fred, eg fram på politiske kjepphestarl

17 VILLREINEN 1995

Ve d fri gj @rin g sj ubile et I 99 5 Vååån-æåmffiøt& *

*axxe g&væsxnxs $ eh #*S resaes åneilmnmeåå ge våp exa

AV SVEIN VETLE TRAE

Gjennom årene har jeg mange kerne drev eksperimenter med fram- Villreinen reddet oss ganger under en kvil i Mefjell stilling av en atombombe, og hadde Over 50 år etter sitter artikkelforfat- skuet utover Hardangervidda; behov for store mengder tungtvann teren sammen med lederen for blikket glir over Raulandsfjella, til denne prosessen. Ødeleggelse av "Grouse", den nå pensjonerte oberst mot Skolandsmyrene, Grasfjell, tungtvannsanlegget som faktisk Jens Anton Poulsson, i hans lune Sandvatn (Saueslakthytta), MØs- hadde vært i drift siden 1934, hadde stue på Kongsberg. På peisen spra- vassdammen, Grasdalen og videre hggeste prioritet for den allierte ker et par skikkelige kubber, krusene innover vidda. Overkommando. Dersom Hitler er fyllt opp av rykende svart kaffe. Tankene går til historiene fra klarte å skaffe seg atomvåpen ville Jeg spør hvordan det gikk med krigsåra og med respekt minnes utfallet av krigen raskt bli avgjort i "Grouse" etter "Freshman"-tragedien. jeg tungtvannssabotørenes inn- de alliertes disfavØr. "Vår viktigste oppgave ble nå å sats. Jeg sender også en vennlig holde oss selv i live. Vi fant fort ut tanke til villreinen, som våre for- Kodenavn "Grouse" at Sandvatnhytta, der vi hadde hatt fedre her oppe i fjellbygdene har Fortroppen hadde kodenavn "Grou- tilhold siden 5. november 1942, fulgt i tusener av år, og som heller se" (Rype) og besto av fenrik Jens ikke var noe blivende sted. Den lå ikke sviktet dengang Rjukan var Anton Poulsson, leder, fenrik Knut alt for utsatt til. Vi tok med oss all en av verdens krigsskueplasser og Haugland, radiotelegrafist, sersjant den mat vi hadde og det vi maktet kampen om tungtvannet blei ført Arne Kjelstrup, nestkommanderen- av utstyr. Den 23. november kom vi her fra Telemarksfjella. de, og sersjant Claus Helberg. De til Grasdalshytta. Her fant vi en var alle Rjukan-gutter og trena fiell- dunk med saltet reinskjøtt. Det kom Rett fØr midnatt den lS.oktober karer. vel med da vårt matforråd var meget 1942 lander fire karer fra Kompani Lik ryper skulle de etablere seg i knapt. Linge i fallskjerm i Songadalen på vinterfjellet, opprette kontakt med Vi hadde ikke med noen jaktrifle Hardangervidda. De var alle utdan- London og rekognosere landings- fra England, men fikk tak i en Krag- net ved Norwegian Independent plass for "Freshman"; to glidefly Jprgensen-rifle og noen patroner på Company No 1 i Storbritannia og med britiske "commandos" som hytta til Diseth. I guttedagene hadde var håndplukket av Special Operati- skulle ta seg fram til Vemork og jeg lest boka Pelsjegerliv av Helge ons Executive (SOE) til å være for- sprenge tungtvannsanlegget etter Ingstad og dr6mte om å bli som en troppen til en britisk operasjon som anvisning fra "Grouse". Slik var pla- indianer fra Villreineter-stammen i skulle ødelegge tungtvannsanlegget nen, men "Freshman" endte med en Canada. Nå fikk jeg sannelig prøve på Vemork ved Rjukan. Den allierte tragedie, begge gliderne og en Hali- meg som jeger. Vi skjPnte snart at etterretningstjeneste kjente til at tys- fax styrtet. villreinen var vårr redning. Lik india- nere og eskimoer i Ingstads beret- ninger et vi både innvoller og mageinnhold for å unngå skjørbuk. Men det gikk en id før vi fikk skutt det første dyret".

En reinsjakt jeg husker I boka Aksjon Vemork, som delvis bygger på notater fra krigens dager, skriver Poulsson fra november 1942: "Yi har vesentlig levd på suppe den siste uken. Suppe og reinmo- se. Litt havregryn. Jeg er underer- nært og slapp. Herregud om jeg snart fikk skutt en rein".

Tungtvannssabotørene oppholdt seg i månedsvis på Hardangervidda. Knut Haukelid og Arne Kjelstrup bodde etter aksjonen bl.a. på Bamsebu. erLorr utlÅNt nv NoRGES HJEr\,r[,,tEFRoNTMUSEUM

20 VILLREINEN 1995

Fra lille julaften skriver han: "Godvær og kulde for fprste gang på mange uker. Vi er sultne og slap- pe. Litt gryn og rakefisk er alt vi har av mat. Og i morgen er det julaften. Det blir en trist jul, ser det ut til. Jeg har fin gli på skiene utover isen. Det er en god fglelse etter å ha stampet i l.refi føre dag etter dag. Jeg har tenkt meg over til Stordals- nuten for å se etter dyr. Med ett fry- serjeg is til, og får kikkerten for 6yne- ne. ,.t ('-- 1 .' -./ Død og pine. Jeg kikrer en diger ''.';: /, =\r{r=-:i dyrehop i nordre enden av Grasda- -?t---r-^--'--*-r-tu len. De trekker langsomt over mot AngelbutjBnn. I kveldingen er jeg tilbake i Svensbu. Jeg later som intet. Kara spør ikke, de er vant med at jeg kommer tomhendt trjem. Da er Arne borte og letter på sekken. Det er tydelig at sekken er tung. Han smiler. Vi smiler alle. Livet er ikke så verst likevel, julekvelden er reddet." "Flyslipp på Hardangervidda". Originaltegning av Svein Grue Carlsen Julaften1942 Poulsson slår i mer kaffe til meg, og juletre på bordet. Kanskje vi stil- "Grouse" forsterket med "Gunnersi- blir litt fjern i blikket og sier: "Mis- le og hver for oss takker vår skaper de"-gruppen, som besto av fenrik- forstå meg ikke, men det kamerat- for det. ene Joachim Rgnneberg, Knut Hau- skapet og samholdet vi hadde der - En av oss begynner å synge. kelid og Kaspar Idland, samt ser inne på Vidda under krigen ville jeg Ikke julesanger. Vi er rett og slett sjantene Fredrik Kayser, Birger aldri ha vært foruten. Kulda, sulten redd for vare egne følelser. Nei, vi Strømsheim og Hans Storhaug. og ventingen brakte oss fire i synger "She will be coming arond Sabotasjen blir sett på som en av de "Grouse" veldig nær hverandre. Jul- the Mountains when she comes" og mest vellykkede allierte aksjoner aften 1942 kommer jeg aldri til å andre sanger som vi sang i Skott- hvor flybårle spesialtropper ble glemme." land." brukt. Andre runde i kampen om I boka har Poulsson gitt denne tungtvann ble vunnet, ikke minst skildringen: "Det er julaften. Det er Tirngtvannssabotørene takket være de 13 villreinene på blitt stille mellom oss og vi lytter til går til aksjon Hardangervidda som hadde gitt mat julesanger over radioen. Vi har ing- Om kvelden 27. februar 1943 ble til "Grouse"-karene de månedene de en h6yttaler, men Haugland har lagt tungtvannsanlegget på Vemork inn- lå og ventet på å slå til. en høretelefon på en tallerken, og vi tatt og sprengt i lufta av karer fra kan såvidt høre musikken fra hver vår plass rundt bordet. ,: rii '. Vi sitter med våre egne tanker, og :* i' .'-*\ 'e# s $.." I minner fra lykkelige barneårs jule- &F '::.g,q; t, +:i" kvelder presser på. Kanskje synes vi .?* E:&: .* . litt synd på oss selv. Kanskje vi ,# . ;",åå"",hå undres på hvordan vare egne kjære '? har det i kveld. Ingen av oss har .-. \" vært i forbindelse med dem siden vi ff i* n,. $. -,1 rømte ut av landet. Kanskje tenker vi på at vi tross alt har vært heldige som er i live, er frie menn i et land ilfL: hvor gestapovelde og terror hersker. Kanskje er vi takknemlige for at vi kan feire jul i kveld med nok å spise xil åt trl 27. lebruar 't943 sprengte sabotørene $, s ffitix tungtvannsanlegget på Vemork, ,*s :i* C.! .:it t BILDET UTLANT AV NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM

21 l- VILLREINEN 1995

S&rcxk*qxr&*åååwxE&

AV JAN HAGELAND

I dagene 29/9 - I/10 arrangerte Vill- reinrådet i samarbeid med NINA det andre strukturtellingskurset i histo- rien på Kongsvold. Beslutningen om å gjennomfgre kurset ble tatt på et m@te som Vill- reinrådet hadde med DN i Trond- heim i februar. Villreinrådet tok på seg det tekniske arrangementet i nært samarbeid med NINA som ville bidra med faglig kompetanse. Det ble satt opp et budsjett for kurset, og ut fra dette ytet kr 60 000 via midler fra Tiltaksplanen til full dekning av kurset. Innbydelse til kurset ble sendt ut den 2. august til alle villreinutvalg og villreinnemnder. Frist for påmel- ding var 15. september. Ved påmel- dingsfristens utløp hadde det meldt Etter teoretisk gjennomgang av metodikken var det tid for praktisering. seg i alt 12 deltagere. Dette var det maksimale antallet som va.r satt opp til dette feltkurset. tekniske gjennomgangen av struk- ling, sorterin, ., J;;; t*. FrammØte var på ettermiddagen turtellinger, bestemming av dyr, tel- Kjever av dyr som er over 2 I/2 år torsdag 29. september. Av de på- lemetodikk m.v., gikk representan- må fortsatt snittes og måles av labo- meldte var det 3 som hadde forfall. I tene fra NINA inn på målsetning og ratorier som har erfaring på dette, tillegg mØtre 2 "etteranmeldte" slik behovet for et lokalt nettverk. men de gvÅge bør kunne behandles at kurset ble gjennomført med 11 Målsetningen med drifta av vill- lokalt. På denne måten vil en kunne deltagere. reinområdene er å høste av et over* få mye mer ut av kjevematerialet Dessverre dgde Terje Skogland skudd på en slik måte at forvaltning enn det vi har klart til nå. kort tid fgr kurset skulle gjennornfø- og avskyting skal ha så liten effekt Hageland mente at det er mange res. Både NINA og villreinområde- som mulig på den naturlige utvik- dyktige folk rundt i distriktene som ne er i en ny situasjon etter at Terje lingen av villreinstanunene. M.a.o. gjerne vil ta på seg ansvar, og som er borte. Mye er fortsatt uklart. at sammensetning og utvikling skal har stor interesse for villrein. Det er Fra NINA mØtte Olav Strand og ligge så nær opp til en naturlig rein- nærliggende å bruke de som har Per Jordh6y, som bl.a. vil ha hoved- bestand som mulig. gjennomgått strukturtellingskurset ansva.ret for villreindelen av overvå- som en grunnstamme i et nettverk kingsprogrammet i den nærmeste Lokalt nettverk av lokale folk som kan gis opplæ- framtida. Når det gjelder overvåk- For å få gjennomfprt de tiltakene ring på slike ting og være kontakt- ingsområdene, har NINA ansvar for som er nødvendig i drifta av vill- personer mellom forskning og vill- strukturtellinger, kalvetellinger og reinområdene er en avhengig av reinområdene. Utfordringen ligger i jevnl i ge kjeveanalyser. lokale kontakter. Struktur- og kalve- å skape et miljP blant disse og gi tellinger vil representere ryggraden i dem utdanning og veiledning slik at Teoretisk gjennomgang forskning og forvaltning. Per Jord- oppgavene utføres på samme måte, Kvelden ble brukt til teoretisk gjen- h6y understreket at nettverket av og slik at alle parter kan trekke nytte nomgang. Ved siden av den reine personer omkring i villreinområde- av dem. ne er svært viktig, og at det er Hageland kritiserte også 6kono- pnskelig å bruke lokalt nettverk og mien i forbindelse med overvå- utvikle dette videre for å få en tette- kingsprogrammet. Det forsvinner re overvår.king. En må utnytte de res- mye villreinpenger inn i NINA til de sursene som ligger i store lokale oppgavenene som de er pålagt. Når interesser. En må også kunne bruke en da oppdager at NINA går ut og lokalt personell til å stå for innsam- ber om mer penger fra lokale villreinutvalg, rettighetshavere m.v. fordi de har så dårlig råd at de ikke kan Trivelige Korpebua i Grimsdalen var åsted for en hardt tiltrengt kaffepause- betalte reiseutgiftene for det perso- nellet de må ha med til hjelp, kan en

18 VILLREINEN 1995

virkelig begynne å lure. Til dette opplyste representantene fra NINA at det for ettertida blir let- Jakta i Ottadalsområdet tere å fglge hvor villreinpengene kommer inn og hvordan de brukes Fra en oversiktlig og infonnativ Fellingsresultater: fordi pengestrømmen vil bli delt på rapport Knut Granum (villreinut- Nord-ornrådet' Felt Vo elg, trjorl og villrein. NINA er inn- valgets sekretær) har skrevet etter Lesja 98 43.4 stilt på å ha helt åpne linjer til sam- jakta 1994, ser vi at den tildelte Dovre 15 68.2 arbeidspartnerene. kvota, 915 dyr, var i henhold til Våga 23 82.1 driftsplanen. Lom 63 78.8 Praksis Totalkrrota vart fordelt med 591 skjåk t47 62.8 Fredag 30. september dro kursdelta- dyr i Nord-området/Oppland. 96 dyr Rauma 28 52.8 geme mot Fortennakollen i Rondane i Ncrd-området/Møre og Romsdal Norddal 16 59.3 Nord, der det hadde observert 228 Sør-området/Oppland Stranda blitt og dyr i 12 _ _-7!,9 . en flokk kvelden i forvegen. Dess- og Sogn og Fjordane. 4D?dyr 58.5Va verre klarte de ikke å finne denne Nytt av å'ret var jegerkontrakter flokken og dro rundt for å prgve fra mellom jeger og rettighetshaver, Sør-området: Grimsdalssida - også dette uten å hvor det klart går fram reaksjons- Skj,åk 133 84.7 finne nok rein til å få brukbar telle- former ved feilskytinger. Det var Stryn I 1 17,7, praksis. På sein ettermiddag regis- nattjaktforbud mellom I 900-0700. Luster _P_*_____ 6eA trefie de en flokk på langt hold i Fellesjakta var, i år som i fjor. lagt 183 dyr 8O.3Va SletthØ. til tirsdager og onsdager. Mens de fleste kursdeltagerle var Under jakta var det Østlige vin* Det er beregnet å være igien etter i Rondane, lette Hageland og Ingolf der og derfor trakk dyra mot Finn- jakt: Røtvei etter rein i Knutshø. Røtvei dalsområdet og var bare sporadisk fant en flokk i område ved Almann- innom Lesja og Skjak. Nord-området: ca 1800 dyr berget. I Sør-området var hovedtyngden (elter driftsplanen l72O) Om kvelden var det ny giennom- av reinen i Tundradalsområdet, og gang av strukturtelling og forsgk på det spekuleres her på om Økningen Sør-området: ca. 700 dyr strukturtelling på bilder. Dette ga av fotturister mellom Sota og Bre- (etter driftsplanen 700) grunnlag for vurdering av dyr og dis- heimen kan ha påvirket reinens kusjon i forbindelse med dette. bruk av området, da det ikke trle Vekter på dyra - 225 registreringer: Videre utover kvelden orienterte observert rein på Sotflya under jak- KjØnn alder Nard Sør Olav Strand om hggfjellsgkologipro- ta: kalv 0.5 år 20.2 22.8 sjektet og overvåkingen av fjellrev simle 2l/2 ir+ 35.9 39.3 som han har drevet spesielt med. Oppsynsvirksomheten bukk 3 112 2r+ 76.7 83.6 Denne ble organisert av Villreinut* valget, men ledet av lensmannen i Oppsynsaktivitet skjåk. 261 oppsynsdager (277 i 1993), Korpset besto av 2I mann, 452 kontroller (607), andel kort inklusiv 2 mann fra Rauma lens- kontrollerl av totalt antall kort mannskontor. 49.4Vo (45.OVa). antal I anmeldelser Det var oppsynssamling før jakt- 8 (31. antalI tilfeller uforsvarlig $tart og her var Gudbrandsdal Poli- skyting 8 (l), antall skadde dyr tikammer sterkt representert med avfivet av oppsynet 7 (16) og antall Lørdag 1. oktober kom med snØ- både pol iti mester, politioverbetjent skadde dyr avlivet av andre 7 (21). drev og dårlig vær. Per Jordhgy gikk og 2 politijurister. Politimesteren Oppsynstjenesten 1994 må gjennom en del bilder fra kalvetel- fulgte forøvrig oppsynstjenesten og karakteriseres som meget god og lingene på forsommeren for å vise jaktutgvelsen noen dager i Finn' det er få meldinger om oppsyns- hvordan dette gjØres. Hageland reiste dalsområdet. messige problemer. til Grimsdalen for å se om det kunne Oppsynet hadde cgså i 1994 nl- De første dagene etter jaktas være mulig å finne igjen flokken gang til politiets sambandsutstyr og slutt. var deler av oppsynskolpset i som var observert dagen fgr. Denne da en repeeter ble strategisk utplas- fjellet, i den hensikt å få avlivet dyr ble funnet 70-80 meter fra Hellberg- sert, trle nesten hele jaktnmrådet som var blitt skadet under jakta. vegen. Været var dårlig, med litt for dekt. Det foreligger også mistanke om at mye vind, men brukbare lysforhold. ikke all jakt avsluttes siste jaktdag. De fleste kursdeltagerne innfant seg Slike tilfeller kan bl.a. skyldes uli- etter hvert og det ble noen timers tre- ke jakttider i omliggende villrein- ning på strukturtelling. områder. men noen kan også fristes Etter 3-4 timers praksis var det når oppsynskorpset trekker ned fra kaffepause, gjennomgang og av-slut- fjellet, sies det i rapporten! ning i Korpebu, tilhørende Dovre fjellstyre.

19 VILLREINEN 1995

Nord-Ottadalsreinen 3S år etter starten

AV Ercrr- RETMERS (BIoL.INST., AVD. cEN.FysIoLocI, UNTvERSTTETET r osI-o oc RoLF sØnuvcÅru, LESJA

Den 5. september for snart 31 år under avvikling, hadde greid å sam- utvikling basert på tellinger og siden sto en av oss på et lastebil- le tamreinflokken i hegnet ved beregninger er vist i Figur 1 som plan sammen med 30 reinskalver Sotaseter i løpet av natten til 5. sep- også angir antall felte dyr i perio- på vei ned Bråtådalen fra Liavann tember 1964. den 1965 -1993. og Sotaseter. Dyrene utgjorde fgr- Ved starten i 1964-65 bestod vin- Hvordan har så villreinens kon- ste kontingent rein av tilsammen terstammen av disse 4O2 dyrene disjon utviklel seg i samme perio- 4O2 kalver og åringssimler som samt et ukjent antall tamrein som de? Fra starten av i 1965 gjennom- skulle merkes med lremerker og gikk igjen i området og noe vill- førte Statens viltundersøkelser settes ut som kjernen i den nye rein; totalt tellet stammen trolig (senere Viltforskningen) jevnlige Nord-Ottadalen villreinstamme. rundt 600 dyr. Jakt i hele området kondisjonsundersøkelser. Først ved Trio tamreinlae A,/L som var ble først tillatt i 1967. Stammens vinterfellinger og fra 1967 ogsåt kjeveinnsamlinger. I perioden 1967 35oo til og med 1977 har vi samlet kjever og vekter fra praktisk talt all T 30q) + felt villrein i Nord-Ottadalsområ- det. Videre har et representativt I vi 2500 utvalg kjever og vekter fra 1983, I 1988-89 og fra 1993 (Villreinutval- o 2000 t get Ottadalsområdet 1993). 6 i r5o0 Reinens slaktevekter var impo- årene (Figur 2). 1 nerende i de første looo Av spesiell interesse er sammenlig- I --"----^.\ ningen med vekter fra Trio Tam- -: reinlag A/L. Ettersom Ottadalsrei- L nen dels er frisatt Trio-rein, dels er 1965 etterkommere av de som ble satt ut, er dyrenes genetiske vekstpotensial det samme. Etter at reinen skiftet 120 status fra tam (som tamrein i Trio T I tamreinlag A/L) til vill økte slakte- I l l-a-r._--a. 100 T vektene kraftig. For eksempel had- o I I de 1 år og 2 år gamle bukker J 4&+ øket 80 .! o sine vekter med henholdsvis 64 og J J i 57Vo fra høsten 1964 til høsten 3år 60 a 1967-69. Noe av vektg,kningen :o 2& o skyldtes at reinen ble overført fra ! 40 1år 6 i områdene syd for Ottadalen til to 20 I Kalv områdene mellom Ottadalen og i Lesja/Romsdalen. Beitene var tro- 0 1 968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990

Figur 1. Øverst. nu'| Oversikt over reinstammens størrelse ool og antall felte dyr i Nord-Ottadalsområ- det i perioden 1965-1994. o rul Tallene er dels hentet fra Stati-stisk sen- J tralbyrå, Villreinutvalgels årsmeldinger o 'ol og Fylkesmannen i Møre og Romsdal, *l Miljøvernavdelingen 1994; dels er de Io beregnet på basis av tellinger og fel- o 'ol lingstall. x6 tul ø 'ot Figur 2. Endringer i Nord-Ottadalsrei- nens slaktevekter i perioden 1967 til ol-'i 1989. Slaktevektene i 1970 er gjennomsnitt av vekter innsamlet i årene 1967 til 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1970. Slaktevektene i 1989 omfatter Ar også vekter samlet inn i 1988.

22 VILLREINEN 1995

lig noe bedre i dette området. Men, Tabell 1. Endringer i villreinens slaktevekter (+standardawik) i Nord Otta- hovedårrsaken til vektøkningen var dalsområdet fral967. at reinen etter utsetting "fikk rå seg selv" og slapp det drivingsstress de Periodene er'. 1974 = årene 1967-74; 1976 = årene 1975-77; 1989 = 1983, 1988 var utsatt for under avviklingen av og 1989. Antall veide dyr i parentes. tamreinlaget. Men, intet tre vokser inn i him- Kjønn/afder 1967 -1974 1974 -1976 1983 - 1989 Gjennomsnitt- melen. Med økende bestandsstØr- lig vekttap fra relse og st@rre jaktuttak (Fig. 1), er 1967 tit 89 både slaktevekter og kjevelengder Bukkkalv 29.31 3.8 ( 35) 25.6!4.4 ( 77) 22.5! 2.6 (42) 6.8kg redusert (Fig. 3 og 4 neste side.) Bukk 1 år 49.11 6.8 (175) 441+60( 74\\ 4r3t 4.7 (83) 7.8kg Kondisjonsendringen fra god til Bukk2 ar 71.5t10.2 (110) 63.818.6 ( 194) 50,51 4.9 (48) 21.0kg noe mindre god synes å skje fra og Bukk 3 ar 91.3111.7 (168) 80.618.8 ( 254) 62.M1.0 (22) 29.2kg med 1975, som er det tidspunkt Bukt 4 ar og eldre 100.71 I 1.3 (350) 88.419.8 ( 308) 82.2112.8 ( 83) 18.5 kg vinterstammen nå'r sitt maksimum Sinrlekalv 27.5! 3.6 ( 48) 24.5t4.s (r28) 2r.0t 2.s (32) 6.5 kg på snaut 3500 dyr. Simle 1æ 39.9t 6.0 (l2l) 36.815.1 ( 362) 34.3! 5.2 (34) 5.6kg I labellene 3 og 4 har vi gruppert Sinrle 2 ar og eldre 42.6! 6.1 (640) 38.015.1(1260) 37.3! 4.6 (160) 5.3 kg slaktevekter i tre perioder: 19'74 = årene 1967-74; 1976 = trene 1975- 77;1989 = 1983, 1988 og 1989. Tabell 2. Endringer i villreinens kjevelengder (+standardawik) i Nord- Et lite utvalg slaktevekter fra Ottadalsområdet fra 1967. 1993 (Villreinutvalget Ottadalsom- rådet 1993) viser ingen endring i Periodene er 1974 = årene 1967-74; 1976 = Erene 1975-77; 1989 = 1983 1988 forhold til vekter og kjevelengder i og 1989. Antall kjever målt i parentes. perioden 1983-89. Det fremgår klart av tabellene at Kjønn/alder 1967 -1974 1974 - 1976 1983 - 1989 Gjennomsnittlig reinen har fått sine slaktevekter og endring i kjevel. kjevelengder sterkt redusert. fra 1967 til 89 Reduksjonen synes å ha skjedd i B"kL-k.t" 19,61 0,6 ( 33) 19,1!0.7 ( 72) r8,7t 0.7 (s2) 0,9cm perioden 1975 tll 1983. I 1983 når Bukk I ar 24,5! 0,7 (167) 24,t!0.7 (3|) 23,9! 0.7 (90) 0,6 cm reinen et kondisjonsnivå som hol- Bukk 2 ar 26,4t 0,7 (209) ,5q+0Rr4t1) 2s,7r 0.8 (s1) 0,7cm der seg uendret i 1988-89 og i Bukk 3 år 27,31 0,9 (188) 27,2!0,8 (299) 26,2! 0.6 (22) 1,1cm 1993. Bukk 4 år og eldre 28,1r 0,8 (329) 27,9t0.9 (300) 27,5! r.0 (91) 0,6cm Det er en utbredt oppfatning at Simlekalv r9,3! 0,7 ( 47) 18,810.7 ( 116) 18,i r 0.8 ( 39) 1,2 cm det er vinterbeitene som bestemmer Sinrle lar 23,31 1.0 ( 96) 23,010.9 ( 309) 22,1! 0.7 (38) 0.6cm reinens slaktevekter (f.eks. Skog- Simle 2 år og eldre 24,41 0,8 (589) 24,010.8(1096) 24,0! 0.7 (197) 0,4 cm land 1994). Og ettersom det er enkelt å finne eksempler på hard beiting av laven flere steder i Otta- dalsområdet, er det nærliggende å tro at vektreduksjonen skyldes overbeiting av vinterbeitene og -f særlig lavbeitene. En av oss har stilt, og stiller fortsatt spørsmål ved denne forkla- ringsmodellen (Reimers 1983a og b). Det er om sommeren reinen leg- -/ ti .='=--*- ger på seg og "repa.rerer" eventuelle vektreduksjoner fra vinteren. Der reinen får beitero fra insektet turister, jegere og andre forstyrrelser er daglig vekt6kning mer enn nok til å kompensere selv dramatisk vektre- -qfu"'" duksjon om vinteren. Og faktum er at selv under ekstremt elendige vin- . .I"q*l - s.'- ''t' \\ terforhold, som eksempelvis på Hardangervidda vinteren 1982-83, var vekttapet hos drektige simler fra februar til april ikke stort mer enn vektøkningen hos fosteret. Vin- terens vekttap, som selv under elendige vinterforhold neppe over- stiger 10 kg av slaktevekten, kan Gammel tegning av Glittertind. erstattes i løp"t av 2 måneder hvis

23 VILLREINEN 1995

,97 de får beitero. 28t 4 år+ Vi vil konkludere med at reinstammen i Nord Ottadalsområdet c ", I 3år I 26+ + har fått sin kondisjon sterkt redusert 2uI 26t :o i perioden 1975-83. Årsaken kan J ,ol 1bt være beiteslitasje. Trolig er andre 23+ o forhold også inne i bildet. Reinen o 221 o har siden starten i 1964-65 endret o 2'I (Reimers o 20t sin frykt- og fluktatferd og Y r"t medarbeidere 1994). Økning av 181 reinbestanden kan også tenkes å ha 17 l førttil en Økende bestand av parasit- r968 1970 1972 1974 1980 1982 1984 1986 1988 1990 terende insekter (reinbrems og svelgbrems) med ringvirkninger til 25 aktivitetsbudsjett og energibudsjett. Eventuell endring av flokkstØrrelse 24 2 åt+ kan også være en medvirkende fak- Eæ tor. Vi tror det i årene fremover er 1& viktig å se nænnere på en del for- E-,, hold som knytter seg til Ottadalsrei- 921 nens kondisjon. Det dreier seg om 5zo hvorvidt kalvingstidspunktet har o endret seg, tidlig kalvedBdlighet, 19 !q drektighetsfrekvens hos simler som 18 blir drektige før de er ett år gamle,

17 atferdsstudier med særlig vekt på 1968 1970 1972 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 reinens forhold til beiteaktivitet År sommerstid.

Figur 3. Endringer i Nord Ottadalsreinens kjevelengder i perioden 1967 til 1989. Kjevelengdene i 1970 er gjennomsnitt av kjever innsamlet i årene 1967 til 1970. Referanser: Kjevelengdene i 1989 omfatter også kjever samlet inn i 1988. Fylkesmannen i Mgre og Romsdal 1994. Driftsplan for Ottadalen villreinområde 1994-1998. 120 Reimers, E. 1983a Growth rate and body -l size differences in Rangifer, a study og 100 liffi;, causes and effects. Rangifer 3:3-15. E W 11]amrcinrae nn- j Reimers, E., 1983b. Vekst og størrelses- :80! i :o forskjeller hos rein - arsaker og virkninger. I Villreinen 3:38-4I, 64. 560 I o Reimers, E., Dervo, L. Muniz, A., Kind, J. I€+o Chr. & Colman . J. E. 1993. Frykt og fluk- 6 tatferd hos villrein i Sør-Norge. Villreinen 20 8:54-57. Skogland, T.1994. Villrein. Fra Urinnvå- 0 ner til Miljøbarometer. Teknologisk forlag. 143 s.

Villreinutvalget Ottadalsområdet 1 993. Figur 4. Sammenligning av slaktevekter innsamlet fusmeldins. under høstslaktingen iTrio tamreinlag A/L. 5. september 1964 og slaktevekter innsamlet under høstjakten i august -september i 1967 til 1969 i Nord-Ottadalsområdet.

24 VILLREINEN 1995

ri oC.lOtr-* ooooooio00o O\O.oir)O O\N\Ot-- FELLINGSPROSENT V cno\.i-N<- mO*r)F=oOr)0O Or)r)\Or)\f 0O\Otr-oO ' {} F O c.l $ N O\ O\ F= O\ :+ c.l 6 O\ $ r)$O\a.l*O\ ooa.lO\æ J æ co*crt*$ c.) ci\or+coo\ c-.1 Gl!.\o$ I ro \o ol\o rn :ca -^l\o'or=r)ci<-* \ocai 7* N c.] co * c..l \o $ $ o\ oo $ tr- tr- v cooo$r)oic.l r)*FO \o o\ cr)c.lc.l ca *oo]co6 F- O\ oo o.\ O\ O\ \O al 7i ct *oo c.l c\l** Gl* ,få trH (a

7* o\ a-O\ciOco l.)oO\Ooo\Oal I a.l\Or)FO\tr- ciæctoo 6 *oo\N o alal*o\\o * r)\ot--oo c.ir)oal 4' (.)t o F\ crt c.l c.l: c.l 6 i i {} F- id F t- r)F-tnoF- r)cn*æ\or-cncn6F-o\NO* *01\o\o I Fl N m cQcr)* O\ o(..l(..lO\tr- o.\$$a-l cadO\c.l æ H (..t (.) o C^ cA N al o.l o.l * C.l

>> z æ o] o r) c.l c.r o o co t-.- \o t= !. $ F- *t=\oal ITI I 6 ^-å+- oO iN*\OO\ t=+O\\O r)cacoi 6å q) z F N ,9 J z r) \o ei \o trr o \O\OcnFrca | \OiO.lt.-\Ott- q0 z (.) $ sr) * * *CnOO clo\$tn caoo\oi F- c..l - F

F \OciC.lt--i tr-*O]$\O*cA aA

{} q) F t o\clF-ra)* t--6\ooior)caio\6c\lo\$o\ r)+ L F] rn m \o:: oo ooo ro *ca6l oli$o\ o\o6N \oF-r)i tl z ^.' €\ tr-*Ocorf, h cQ d O\ tt- O\ * .+ \O oO O\ \O \oo\\oh vi r) coca co * *ca r)o]\o* Ncaal f3 (h F-

Z* ra e{ * F- c-.l trr O.l 6 ci * i æ.+ | h 6 \O * n c.) $ oo caæ r] * c-.lr) $.+\oi m cq a{ 4; æ rH

cl \Oco (\l ol O \O t-- a+ O\ O\ oo a- r) r) r) O F- co c.l c.l c.l i r) c'l {T F O\iO\0Oc.l e Hc.lr)cioO e.lC-lo.\o.\car) Ot=C..lr)$ rl Ø oO t^o.\H c-'lH N\O ro *m+ $ c|\r)oo$ F-r)ol

coo$oor) *$oo\sr)6 \Oæt\Oii alOO\v)\O -& o\*oo*a- al ci*o.l\ocl OOa.læ\O *cO0Oc.)i F giAx> rn S alo\ $ ** **$i$* tl t ,få rrl rr l rrr F- æ r.iF=oO\O+ n$a-æ$t--,ra$' ti = ^/ rl--0O$O \O ooo{- + OOcnO\r) Fr åzF o\ \O -O-i+ h $c-l : c'l F Ø)'-^ ro co J tl c.l rcaoo | | , ai* | cjF\ (b -F.l N \O t-- cn cn t= c.l c..t 3 ca * \* F * U)

ra Oal t= C'.1 r) F- ca O1 C.l F- r) cO o.l oO \O cO O\æ S O t--- oO O \O tr ,.1 c) ci o.lcoco c\l \or)-r)* $*6c.) æ\oooclr s $ *f'- <+ c.l c']*61 * ** fs l+ V lr fti (n N E la\1r! ,.,x H- s3 U) i .alzzz4o?-zå= CN g ,E '= --l=#=33dEPfr!r'rh XrsIVtnz låE q) $ I å5å=HEEEEi:åågEuE==! 3Eegå !1 i H 9*fi x'i-ESFEFE ållåai"i"A H zsgii 25 VILLREINEN 1995

-$mk*æ å NærStr$sKåæ

Det foreligger en fyldestgjprende enkelte dyregrupper. Antall skadeskytinger er registrert rapport etter jakta 1994 i Nordfjella Tallene forteller fplgende: Frie til 45 mot 14 fuet før, så her er det Villreinområde, som er skrevet av dyr, gjennomsnitt 69.6 kg og vekt betydelig økningl sekretæren i villreinutvalget, Ha- på letteste og tyngste dyret 43kg - rald Skjerdal, som også er oppsyns- 108kg. Bukk fritt dyr inntil 55kg; Jakta og jaktutøvinga leder. 52.9,40kg - 72kg. Bukk 1 1/2år; Ved jaktstart var mye av stammen Fra denne ser vi at det var tildelt 34.7kg,26kg - 47kg. Bukkekalv; innafor et avgrensa område langt ei totalkvote på, I42O dyr og det ble 18.7kg, I3kg - 27k9. Simlekalv; nord og Øst i villreinområdet. felt 539 (38Vo), fordelt på kommu- 18.6kg, 15kg - 24kg. Simle I I/2år; I månedskiftet august/september nene slik: 31.5kg, 20kg - 39kg. Vaksen sim- trekte noen flokker nordvestover i le;33.4kg,22kg- 48k9. Borgund/Lærdal og først fra 11. Tild. Felt 7o september var flokkene på trekk Hemsedal 77 60 78 Oppsynet vestover. De tre siste dagene i jakta Åt 342 los 3r Atte oppsyn var engasjert til opp- kom flokkene inn i Aurland og der Hol 275 64 23 synstjeneste i Nordfjella og de vart de gående de første ukene etter Aurland 339 68 20 utfgrte tilsammen 121 dagsverk. I jakta. Lærdal 390 242 62 tillegg gikk det lokalt oppsyn i Økinga av skadeskytinger kan ha 1420 539 Hemsedal. Da flere av oppsynet sammenheng med 6kninga av fel- kun hadde muligheter til å gå i hel- lingstillatelser, antyder oppsynsle- Med såpass 1åg fellingsprosent som gene, vart det noe dårlig dekning deren, men i flere tilfeller har opp- 38, kan det lett bli et skjevt uttak i midt i uka. Det har vær1 Bnskelig at synet registrert uforsvarlig skyting; forhold til det en Ønsker. Sammen- en person i tillegg i ukedagene kun- dyr i stor farl, lange hold, urein ligner vi tallene fra årsmøtevedta- ne fulgt hovedflokkene, både med bakgrunn o.s.b. Det anmerkes også ket i Nordfjella i 1994, er tallene tanke på oppsynstjeneste og for at ikke alle jegere tar etters@ksplik- slik: infonnasjon til jegerne. Oppsynet ta så alvorlig som lova pålegg dem! Det sies i rapporten at samjakt- Frie dyr med vektgr.55 kg simle/ungdyr kalv avtaler kunne vært oppretta for å Årsmøtevedtak 15.0Vo 15.07o 40.j%o 30.IVo utøve e't" jamnere jakttrykk under Jaktuttak 27.',7Vo r7.8Vo 44.4Vo 76.7Vo hele jakta - dyra kan under kon- stante og vedvarende vindretninger bli stående lenge på de samme Vekter kontrollerle 29O jegere før felling, områda, uten at jakt blir utØvd. Nordfjella har begynt med vektre- 112 under slakting og 32 under gistrering av de felte dyra og dette transpoft av kjøtt. Tilsammen blir Samband - informasjon blir et godt trjelpemiddel for å f6lge dette 434 kontroller. Oppsynet har Gjennomsnakkstasjonen oppsynet med i stammens utvikling. Det vi reagert med 30 OPS-forhold har, fungerer bra for store deler av merker oss her, i likhet med vekte- (vesentlig på feil bruk med kon- området, men har mange dødsoner ne i andre villreinområder, er den trollkorta). Det er påtalt åtte for- i de østlige delene av området. store vektvariasionen innenfor de hold med uforsvarlig skyting. De faste tidene for informasjon til jegerne på sikringsradioen, vart i 1994 redusert fra 7 til 3 kvelder i uka. Jegeme har meldt tilbake at de Ønsker mer presise opplysninger hvor dyra er, hittil er det blitt for generelt med stedsangivelse. Oppsynet er redd for at en helt ngyaktig stedfesting, kan resultere i jegerkonsentrasjoner og uheldig jaktutgvelse.

- Alt i orden her, sier fjelloppsyn Per Aksel Knudsen, der han treffer på Embret Skarsgård, Al, til v., Per Aksel, Paul Manoieez, Chile og Sigmund Nordheim. Vats ved Valevatnet i Al kommune. FOTO JON J

28 VILLREINEN 1995

f samxnheå exk ffixæ dæg

TEKST OG FOTO BØRRE ASCEHOUG KROGSRUD

De fleste dager som i mitt jegerliv ikke stort fjellmassiv - er veldig spesielt, forbi - både for meg og flokken - sist- har gitt uttelling, ligger heldigvis gjemt fylt med renner på kryss og tvers, nevnte skjgt fat, mot passet, men plut- og glemt, lagret på hverandre som ispedd topper, gryter, samt en og selig kastet dyra rundt steinen og for ut sider i en bok - langt der inne et sted! annen steil nut. Dyra er "fis vekk" - fpr - reddet, men ei simle med kalv, som Skjønt, et og annet "bokmerke" ligger du får sett dem - har misset mange hang litt langt etter, oppfattet antakelig nok der og skiller u[ rene suvenirer av skuddsjanser her oppe gjennom tidene. ikke at de andre dyra skar ut - for hun sjeldne opplevelser. Ett bokmerke har Ypperlig å stikke seg bort når det kni- og fglget strøk rett inn renna. DER, jeg et særskilt forhold til; minnet om per - ofte tror jeg reinen, særlig på tenkte jeg, nå er dere ferdige! Om et den dagen da jeg hadde slitt mye og vestavær søker seg hit når den blir Øyeblikk skulle en herlig mix av deci- gått langt, og da skuddsjansen plutselig skremt av for mange turister på stien bel, nosler og rekyl forløse denne jakt- var der - SKJØT JEG IKKE! nede i dalen og i skaret mot @st. Jeg dags bestrebelser og frustrasjoner. Jeg Mot livets aften - når jeg engang befant meg, noen gyeblikk inn i framti- skvatt som ei fjellgeit opp på en ham- skal se tilbake - vil nok denne jaktda- den, midt i begivenhetenes sentrum. mer bak meg - god utsikt inn i gryta. gen bli stående som en av dem jeg På alle fire tok jeg meg ned mot et Panisk forsøkte simla å finne en veg minst ville unnværel Det var en helt vanlig dag på alle måter, inntil en eller annen skytshelgen for simle og kalv varsomt tok i min pekefinger og med ømhet forbød den å krumme seg på avtrekket. Jeg hadde ikke sett dyr. Dagen igjennom hadde jeg trålet fjellet. Som et pepperkorn blant ingrediensene i en variert meteorologisk lapskaus gikk jeg der - nå hadde det klarnet, men det var fullstendig "dgdt i været". Fortsatte det slik var det i alle fall umulig å for- utse og sjanse på et kveldstrekk. Hvor skulle det komme fra? Rimelig motløs og lei hele jakta, slo jeg ut den siste kaffeskvetten og kastet brødskiva utover henget - offergave til korpen som hang h6yt der oppe og "slang dritt" til meg, som om den sa; - jeg jeg ser reinen - men sier ikke noe! - Terrenget helt på toppen av massivet i bakgrunnen var åstedet for denne opplevelsen. Si det da vel, samarbeidspartner, du får alltid din andel likevel. Jeg tar mitt - resten er ditt! trangt pass som fører inn i ei grytefor- opp og ut - mot friheten. Kalven fulgte Elva i dalbunnen langt der nede met felle; det er ingen veg ut derfra! og kopierte refleksivt sin mors beve- hadde gått veldig opp etter regnværet, Litt lenger ute vider åpningen seg gelser, nesten i detalj. Da simla ble vår og nå yppet den seg frådende - hvit og brått, med en karakteristisk stor kjem- meg, tok vel adrenalinsjokket helt vill på sin ferd mot det altoppslukende pestein midt i lgpet. Denne steinen lur- overhånd - i og for seg ikke mye rasjo- havet. Så modig og fryktløs kastet den te simla og kalven. Flokken på ti-tolv nelt å foreta seg heller i en sådan seg ut i de villeste stryk - men stedvis dyr kom plutselig rett imot meg skrått stund. roligere i krinkel og krok. Ti-tusener fra siden. Jeg "frgs" alle bevegelser, Begge dyra er helt sjanselgse - de av år hadde den brukt på å risse inn sitt geværet hang fremdeles på skuldra må forbi - rett under meg. Jeg hadde en forlgp - og nå, jasåmenn skrev den der etter den bratte nedstigningen nylig. følelse av at simla forsto det - for et sin uleselige, men betydningsfulle sig- Nå kunne jeg nomalt ha skutt - kort Øyeblikk virket den helt apatisk. Stop- natur... hold, god oversikt; sjeldent god sjanse pet - så på meg. Jeg hevet børsa - ville På tide å tenke på heimvegen. Om her oppe. Et gyeblikk "frps" viirsimla til å plukke kalven først. Det var noe jeg fikk et intuitivt tips der og da, vet sine bevegelser også - hun så megl vondt midt oppi det hele - noe som lik- jeg ikke - for jeg reiste meg, pakket Pussig i grunn, hvor ofte man i en som var unfair ... la oss kalle det som atter sekken og fotet meg varsomt på slik stund rekker å tenke fort og mye. skjedde for en paralytisk kollaps - nei det glatte fjellet, over ei trang renne - Refleksjonene ligger der bare - for- forresten - en gjensidig paralytisk kol- mot en topp lenger inne, stikk imot ret- håndslagret; liksom ferdig tenkt. Jeg laps - for hva hender? ningen hjem. Det var liksom noe der ... måtte bare få frem geværet - fort! Plut- Jo, jeg blir bare stående der - skyter Terrenget her - helt på toppen av et selig var de frosne bevegelsenes tid ikkel Sekundene er som timer utrolis

26 VILLREINEN 1995 innholdsrike - blir bare stående og bivåne simle og kalv - mor og avkom i en slags vanvittig dpdskamp - allerede Stoe-barkkels 0g km&vexe igangsatt før skuddene faller. Det er jo TEKST OG FOTO JAN HUSA ingen annen utgang på dette - eller? Det forblir bare en kamp - ingen skudd - ingen dgd - for jeg står der fortsatt - og skyter ikke! Jeg kan ikke skyte - det ville være rått parti! Noe dypt inni meg forbyr meg til å utnytte (ikke benytte) denne situasjonen ti1 min umiddelbare fordel. Enda står jeg med hevet rifle - fingeren på avtrekkeren - "er det så kleint med deg"? ropes det fra mitt indre så det runger i fjella. "Nei", sier jeg - griper meg faktisk i det jeg artikulerer ordet, og blir rykket ut av øyeblikkets distan- se mellom refleksjoner og virkelighet. Jeg setter meg ned - uten å bestemme meg for å bestemme megl Straks etter kommer dyra som to prosjektiler, skutt ut av renna under meg. Ingen bestemmelse behøver lenger å tas! Gud vet hvor langt de to vil flykte fpr de finner Stor bukk og liten kalv - så ubarmhjertig er naturen! ro - omsider. - Pass godt på kalven din simlemor, tenker jeg etter dem, måtte dere alltid Det er s@ndag 28. august 1994. Yr ken står med breisida til i kikkert- ferdes langt unna mennesket! er tre jaktkamerater fra Oppdal - siktet og stuper i bakken i det skud- Hjemvegen var som ventelig fylt av Ola Vammervold, Svein Gorseth og det runger i fjella. Kalven skjønner tanker om dette som nettopP hadde undeftegnede, som starter jaktturen ikke helt hva som skjer. Den er hendt. Der og da en mer umiddelbar fra Storvollen i Unndalen denne tydeligvis nært knyttet til "far sin" gjenopplevelse av de enkelte Øyeblikk morgenen. Det blåser friskt fra for den l@per straks bort til bukken i det hele. Senere får man en større nordvest og det er ganske h6stlig. og legger seg i barmen på den. Jeg dimmensjon over en slik erindring. Vi hadde hørr at det var mye rein sitter ei stund og ser på denne fore- Ikke et øyeblikk da, og aldri et @ye- lenger Øst i fjella, ved Marsjøen, og stillingen. Det er en helt spesiell blikk siden har jeg angret for at jeg vi anså det ikke som usannsynlig at opplevelse å se hvordan kalven som ikke felte de to dyra. Jeg var mer fylt dyra ville trekke mot været og opP i kanskje tror at det er tid for mid- av en indre tilfredshet. som om jeg Digerkammen. dagskvil, prøver å legge seg tilrette hadde reddet noen ... Det var såmenn Vi går over Kammen og kommer tett inntil bukken. Der pleier det en dag for annerledes opplevelser og i ly for vinden på østsida. Her slår vanligvis være trygt å ligge. assosiasjoner! vi oss ned og finner fram kaffen. Vi Ola og Svein har hgrt skuddet og Vel nede i skogen stoppet jeg en ser vidt østover fjella og blir enige har også kommet etter. Ingen av liten stund, beundrende og reflekteren- om at her må reinen komme, vi får dem har kalvekort. så vi nøyer oss de ved et nydelig lite reir som sto der sitte å vente til den kommer. med å se på kalven. Jeg henter sek- så gapende tett inntil stammen på en Timene går. Vi speider med kik- ken, tar fram kamera og får tatt smågran. Fylt av en nesten andektig kertene. Dyra lar vente på seg. Jeg noen bilder. Kalven har reist seg nå følelse - falt det meg inn hvordan det får behov for å strekke litt på beina og står og venter på at bukken også lignet en åpen hånd - som lik såman- og tar med meg bgrsa og rusler en skal stå opp - er klar til å dra vide- nens hadde sendt fra seg den flyvende tur. re, flykte fra oss tobeinte. Kalven sæd - ut i verden for å bli mangfoldige - Jeg går en tur på toppen og l6per elegant noen runder rundt oss skyter meg en rein, skjemter jeg til og kommer tilbake til bukken som Måtte disse to som nettopp unn- Ola og Svein. ligger der. Vi beveger oss rolig slapp det kalde mørket - også bli Oppe på toppen av Digerkam- fram mot bukken og kalven kom- mangfoldige - God knows. men tar jeg et overblikk mot Unn- mer helt inntil oss, lO - 12 meters Det buret friskt i en ilter ovn - vått dalen. Men hva er det jeg ser? avstand. Den står og ser på bukken tgy hang til tørk - børsa sto der, tilfreds Noen hundre meter nedenfor toP- en stund. Så snur den seg, blåser i badet i gun spray. Sliten svPpes en pen går det to dyr og beiter. Det er nasen og løper bort - alene. skarve jeger i sØvnens befriende døs - en storbukk som har f6lge av en Yi gJør oss ferdige med "papirar- atter en gang da - som for all ettertid kalv. Jeg er så heldig å ha frikort, så beid" og slakting. Bukken fyller forblir konklusjonen; det var i sannhet dette er nærmest som "servering på godt opp i sekken med en slaktvekt en fin das! sølvfat". Jeg kommer meg ned fra på over 90 kg. toppen og smyger og åler fram til Vi drar nok en gang ned fra fjel- jeg er på fint hold, ca. 100 m. Buk- let i takknemlighet.

27 VILLREINEN 1995

Kmså kmm*ræååmrdxxåxxgæxa g$øres bedr*?

TEKST OG FOTO PER AKSEL KNUDSEN

I hjorteviltforskr. $21; n/dvendige tene. Men kan kontrollordningen papirer, kontrollordninger og rap- giøres enklere, og samtidig sikre portplikt, ståt det om villreinjakt at n6dvendige data for forvaltningen? for hvert dyr som tillates felt, skal 15 års erfaring ijaktoppsynet.har det være et kontrollkort. Teksten vist meg at ikke alle som har pro- utformes av Direktoratet for natur- blemer med å f6lge direktivene, har forvaltning. Jeger og kortutsteder er uærlige hensikter. pliktige til h følge direktivene som Samtidig er ordningen såvidt er trykt på kortene: innfløkt at den gir mulighet til å sjonglere med korthalvdeler og kJøttbører i den hensikt å bære ned x Kortene skal underskrives ekstra dyr, gjerne med flere perso- aY grunneier/fjellstyre og Kontrolldelen av kontrollkortet skal fes- ner involvert. Jaktoppsynet har jeger. tes på dyrets nakke og fellingsdatoen dessverre erfart at det kan l6nne seg skiæres ut. å ta dobbeltkontroller selv om dette x Nye underskrifter dersom medfører mange kilometer ekstra kortene trlir overdradd. tuasjonen, hjemtransport etc. er slik gange. at det ville veere umulig å sjonglere Vår kontrollordning har uten tvil x Straks dyret er felt, skal det med kortene i den hensikt å skaffe bidratt til at vi har fått en villrein- skjæres i to etter en stiplet seg ekstra dyr. Vi har med andre forvaltning som er anerkjent utover linje og den minste delen fes- ord å gjøre med brudd på en byrå- landets grenser. Dette betyr ikke at tes til dyrets nakke. kratisk bestemmelse, eller slurv om ordningen ikke kan gjøres enda man vil, hvor selve grunntanken bedre! Kanskje kan den både for- x Det skal umiddelbart skjæ- bak bestemmelsen i og for seg kan enkles og gløres sikrere, samtidig res ut for rett dato på begge være oppfyllt. som den gir n6dvendige data for korthalvdeler og skrives på Alle som har jaktet i h6ljeregn forvaltningen. Eksempelvis kan fellingssted og fellingstids- eller snØvær når nordvesten står på datainnhentingen flyttes fra jeger- punkt. som verst, vet hvordan det er å standen til forvaltningsapparatet, handtere kortene forskriftmessig hvor jegerne kun merker skrottene x Det skal videre skjæres ut under slike forhold. På den andre med enkle plomber. Det er mange for rett kategori dyr, dvs. siden ser vi at jegere som er istand muligheter. kalv-, halvannet år gammelt til å takle slike værforhold, også er Sjøl om vi nok kommer til å for- dyr eller voksent dyr av rett istand til å takle "kontorarbeidet". sette med kontrollkortordningen en hiønn. Rødt kort for kalv, Når jeg tar opp dette temaet i tid framover, tror jeg ikke vi er tjent svart for simle-/ungdyr, Villreinen er det ikke for å forsvare med å lukke oss inne, men bør ana- grønt for fritt dyr og blått dem som unnlater åfølge direktive- lysere alle sider ved dagens ordning for simle. ne. Tverl om har villreinforvalt- og ikke være uvillige til å utvikle ningen bruk for alle data som de får nye modeller som i sin tur kan pr@- I flere områder er fridyrkortene delt inn gjennom tilbakelevering av kor- ves ut. i to kategorier etter vekt eller gevir- takker på privatrettslig grunnlag. Ordningen med disse kontrollkorte- Riktig utfylt kontrollkort- - ubeskåret! ne har vart i rundt 20 år og burde være vel innarbeidet. Likevel finner vi at en del grunneiere og jegere unnlater åt' fglge E direktivene tross for at de er til to trykt på kortene. Ofte dreier det seg om gjengangere, uten at dette derved betyr at disse er ute etter å sikre seg urettmessig dyr. Man får inntrykk av at enkelte leser direktivene som andre leser forsikringsvilkår E med liten skrift. jegere - 7 Fq, Vi har eksempel på som skrlve under. På clalsill$enntngaf 6l" l svært lett, og tar "kontorarbeidet" ,i:T, ;åf"YSiliJ!"Jilv;ålro,avertt os gjerne i ettertid, sjøl når helejaktsi- *.yal

29 VILLREINEN 1995 Smøhetta Yestområde - utsatt vitlrefinterreng med spennende fortid

TEKST OG FOTO PERJORDHØY

Dalsida i Lesja og Aursjøen/Tor- budalen i Nesset og Sunndal kommuner danner i villreinsam- menheng en barriere sentralt i Snøhetta villreinområde, etter reguleringen av Auravassdraget (figur 1). Undersøkelser har vist at dette t!lrrrrrtlrlf inngrepet og medfølgende aktivitet har redusert reinens bruk av fjellområdene fra denne barrie- ren og vestover mot Romsdals- fjella. Lokale forvaltningsansvar- lige har derfor prøyd å "skjerme" dette området for å få reeta- blert en "produktiv" bestand her. Området er også et eksempel på et fjellterreng hvor kulturminnene sannsynliggjør fortids veide- kulturer av helt andre dimensjo- ner enn tidligere antatt. Figur 1. Dalsida - Aursjøen-Torbudalen. Beliggenhet i Snøhetta villreinområde.

Telemetristudier, overvåkning og trekkregistreringer I et totalperspektiv må Aursjgbarri- O = Kalvetilvekst 1994 .n = Antall tellinger eren sees i sammenheng med barri- eren over Dovrefjell, med tanke på biotopfragmenteringen og hin- Snøhettå Vestområde r'rr' |--o-{ 5 dringen av reinens tidligere frie ferdsel mellom og vest. øst Snøhefta Telemetristudier først på 1980- Østområde F"-----o-l 6 tallet bekreftet en sterkt begrenset Forelhogna 10 bruk av arealet i Vestområdet, t+{ basert på gjenfunn av merkede dyr her (Skogland 1986). Hva har så Nord-Ottadalen 1-o-.1 s skjedd med reinen her de siste 10 ttra? Setesdal- Ryfylkeheiene |-+.{ 1 I t,,

Villreinforvaltninga lokalt har ' ,, ,l ,,, a---:a;--a----a-r-rart'!a----a lenge vært opptatt av å bygge opp :.,. :.,, en støne bestand i Vestområdet. ,,,. 10 ,,2i 30 40 50 60 70 For å få holdepunkter til å følge opp en slik målsetting har en for- Antall kalv/100 simler 1 år+ basert på data søkt å overvåke utviklingen med fra perioden 1983-94 totaltellinger om vinteren, struktur- Figur 2. Tilvekst i Snøhettaområdene sammenliknet med og kalvetellinger henholdsvis høst noen andre norske villreinområder. og forsommer (JordhØV 1993), samt trekkregistreringer og obser- og lokalisering over hele Dalsida spor etter tidligere fangstkultur vasjoner underjakta. og Torbudalen når reinen trekker registreres også for å få holdepunk- Et eget opplegg for sportaksering inn i sommerbeite-områdene. Dam- ter om eks.vis. ulike sammenheng- i juni etter vårtrekket er gjennom- vokter Jan Sæter har samlet inn er mellom passasjer og boplasser. ført de siste to åra for å få holde- data fra stprre fjellområder rundt Mye av arbeidet foregår i regi av et punkter om trekkets omfang, forløp Aursjpdammen. Observasjoner av samarbeid mellom NINA os Vill-

30 VILLREINEN 1995

Det mektige Aursjømagasinet en oktoberdag i 1988. reinutvalget for Snøhettaområdet. høyden igjen om dagen - spesielt åra på 1980-tallet var det for eksem- For@vrig omfattes også Sn/hetta ved h6ye dagtemperaturer. På den- pel ikke sett simleflokker i Stordal- Vestområde av villreindelen i det ne tiden kan dyra ofte sees fra de straktene (Jan Sæter medd.). DN-stØttede overvårkningsprogram- øverste gårdene i Eikesdalen. Sporadiske observasjoner første met for hjorteviltbestander. Over tid ser vi at tilveksten vari- halvdel av 198O-tallet viste en stabil erer betydelig i forhold til flere og liten bestand på rundt 100-150 Hva viser utviklingen så langt? andre norske villreinområder, som dyr (JordhØy 1989), men de siste åra Resultater fra kalvetellingene i for eksempel Forelhogna (figur 1). har vi indikasjoner på en merkbar figur 2 viser tilvekstmønsteret i Dette er vanlig i marginale områder gkning. Oppsynsrapporter viser at SnØhettaområdene. Det må bemer- med oseanisk værlag. I tillegg vet det i februar 1994 ble observert en kes at grunnlagsmaterialet for vi at vinterbeitene har vært utsatt simleflokk (simler og fjorårskalv) beregning av kalvetilvekst i Snø- for sterk slitasje, noe som kan gi på tett oppunder 300 dyr i Vangs- hetta Vestområde er lite i forhold til betydelig reduksjon i kalvetilvek- fiellet (Jan Sæter obs.). Under jakta de andre områdene som inngår i sten (Skogland 1986). ble det observert en flokk av sarnme figar 2 og utgjØr mellom 87 og 2O7 kategori ph 210 dyr ved VangshP simler-kalv mot 1300-1800 tilsva- Holdepunkter om (Ola Jo Nørstegård obs.) Samtidig rende for Østområdet. dyretall og simleandel stod det 80 dyr (blandingsflokk - Tross mye nedbør giennom Vestområdet har lenge vært betrak- inkludert 8 bukk 2.5 år+) i Stordalen sesongen og stor snødekning utover tet som et bukkeområde og en har forsommeren i mye av de område- fra forvaltningens side forsøkt å Tab. 1. Registrert trekkaktivitet (antall ne simleflokkene oppholder seg f6r spare det begrensede antall simler dyr) over og nær Aursiø- og Torbubarrie- og etter kalving (Stordalstraktene), som har oppholdt seg her. De første ren i 1993/94 basert på sportakseringer. har det de siste åtra vært relativt bra tilvekst i Vestområdet. Et dØgn- t994 trekk gjennom en h6gdegradient er Lokalitet Over Nær Over Nær observert hyppig om våren (Odd- Gautsjøen øst 59 bjørn Finset pers. medd.), og utgjØr Gautsjøen J+ nok en viktig matkilde for dyra på Gåsbuosen + 7 2 6 denne tida, på begge sider av I Grynningen Eikesdalen. Dette vil si at dyra Geitavollen + beveger seg ned mot lavereliggende Aursjøen områder til tidlige vårbeiter om Torbudalen ettermiddagen, for så å trekke opp i

31 VILLREINEN 1995

påvist trekk mellom Øst- og Vest- ""'.'. r..'ii;;'i;;i'' .""" .u. området de senere år (Jon Nørstebø "' ". : . .".:. :;:: :' medd.). Videre observeres nå og da , . ; '... "' at reinen legger på svgm over vatna på Dalsida. Eksempelvis ble 20 voksne bukker observert på svpm over Sjongsvatnet mot /st i september 1994 (Jon Nørstebø medd.). Reinen (overveiende små grupper av voksne bukker) krysser også Aursjgbassenget fra tid til annen (sv6mmer/gå,r over isen), men i et svært begrenset omfang. Over Tor- budalen har trekket vært svært begrenset de siste åra. (Jan Sæter medd.) Sportakseringer langs Aur- sjømagasinet i juni har vist at vår- trekket over de gamle passerings- stedene har hatt et svært begrenset omfang i 1993 - 1994 (tabell 1). Stordalen er et sommerparadis for reinen. Her fra Midtlægret mot vest. Det ble registrert spor etter langt fler dyr her i 1994 enn i 1993, men (Jan Sæter obs.). Dette viser at inn- innen Vestområdet. kryssing over ble ikke konstatert i slaget av produksjonsdyr er st/rre Kan omfanget av trekk over Dal- noe betydelig omfang. Vinteren enn det en kan huske å ha registrert sida ha økt noe ettersom vinterbei- 1993 - 94 ble Gautsjpen tappet ned på mange år. tet rundt Soløyfjellet i Oppdal er langt under opprinnelig vannstand Under en totaltelling fra fly i mars sterkt nedslitt, og dyra nå har flyttet og store arealer, som bestandig har 1994 ble det i regi av villreinutval- til vinterbeiter lengere sør i områ- vært under vatn, ble liggende blott- get funnet 3O7 dyr i Vestområdet, det? I denne sammenheng kan en lagt utover vårren og sommeren. I mot 152 dyr i 1990, 184 dyr i 1989 også stille seg spgrsmålet om vin- perioden 5. - 7. juli ble det regis- og 122 dyr i 1987 rundt samme tid. terstengte veger innover mot Aur- trert tre flokker på i alt 35 dyr, som Et viktig spØrsmål til slutt blir om sjØen kan ha bidratt til at dyra nå bemerkelsesverdig nok, krysset mot denne antatte /kningen i bestanden lettere beveger seg over til Vestom- vest her i området utfor Kråk- bare er av sporadisk karakter, og rådet og hvorvidt utvekslingen odden (Ola Jo Nørstegfud pers. om en på noen åLr opererer med påvirkes av nedsatt frykt for passe- medd.). lavere dyretall igjen. ring her - som f6lge av at tidligere tradisjonsbærere er borte. Eller er Utsatte vinterbeiter Innvandring trekk mellom øst og vest tilfeldig Om vinteren trekker mye av dyra i Mange spØrsmål knytter seg til år- og helt uavhengig av disse forhold? Vestområdet til snøfattige områder saksforhold om eventuell innvan- Ved Skråma og Raubekken på fra Vangsfjella og pstover forbi dring og graden av netto tilvekst Sgre Dalsida er det en rekke ganger Horrungtraktene. Selv om det ikke er de aller beste lavforekomster her, Også i Stordalen har det vært drevet utstrakt villreinfangst i tidligere tider. er vårt generelle inntrykk nå at vin- Her er en relativt intakt grav fra Ramnåløyftet. terbeitene er betydelig rehabilitert i l6pet av de siste 10 åra. Disse lett tilgjengelige terrenge- ne er også etterftaktete utfartsområ- der for skifolk. En fglge av dette er at dyra ofte uroes og tar på flukt (Jordh6y 1989), med de negative konsekvenser for dyras energiba- lanse som dette avstedkornmer.

Stordalen - et sommerparadis Stordalen og traktene omkring utgjør noe av det beste sommerbeite som er å oppdrive i norske vill- reinfjell. Området er avgrenset av Aura i sør og Torbudalen i nord og danner en slags egen geografisk enhet i Snøhetta Vestområde. Stordalen er en såkalt agnordal (sidedal med motsatt retning av hoveddalen) som

32 VILLREINEN 1995 tidligere trolig har drenert østover. Usedvanlig rike løsmasseforekom- ster har bidratt til denne dalens grønne og frodige preg som gjør den til et kjerneområde under reinens viktige vekstfase, fra kal- vingsperioden om våren til brunst- tiden om høsten.

Rike fangstkulturer Registreringer av fangstrelaterte kulturminner har gitt mange holdepunkter om reinens tidligere bruk av SnØhettaområdet (Mølmen Pilspisser av kvartsitt, flint og skifer. Typiske funn fra 1978) og Dalsida (JordhØy 1950). iaktrelaterte boplasser til steinbrukende kulturer. De lange fangstgravrekkene langs E-6 mellom Rondane og Sng- De indre deler av Auravassdraget i Lesja var et sentralt passeringspunkt for hettaområdet sannsynliggjør en tid- reinen mellom vinter- og sommerbeitene (se pilene). De rike kulturminnene i ligere omfattende vandring fra vin- området forteller en viktig del av reinens og veidemannens tidligere bruk av denne nå neddemte fielldalen. terbeitene i øst, til de rike sommerbeitene fra Fokstumyrene og vestover inn i kystfjella. Omfanget av dyr har trolig hatt helt andre dimen- sjoner enn det vi ser i dag i disse sommerbeite- områdene. Nyere arkeologiske funn nær tidligere trekkveier ved og mellom sjøene øverst i Auravassdraget (Nordre Dalsida), styrker også denne antagelsen (Alterskjær 1978). Et stort spekter av spor etter steinbrukende kulturer er av en karakter som klart peker mot villreinjakt og fangst, over en tidsperiode på flere tusen årr. En påminnelse om et godt tilpasset samkvem mellom rein og mennesker i et langt tidsperspektiv (figur 3).

Litteratur Alterskjær, K. 1978. AursjØen, Lesja kommune, Oppland fylke og Nesset kommune, Møre og Romsdal fylke - Arkeologisk forpro- sjektrapport, Universitetet i Trondheim DKNVS Museet, Arkeologisk avdeling: 12s + vedlegg. Jordhøy, H. 1950. Kartfestede dyregraver ved Aursjøen. Upubl. oversikt. Jordhøy, P. I 989. Villreinobservasjoner i Snøhetta Vestområde. Upublisert oversikt 3s. Jordhøy, P. 1994. Naturarv i faresonen, men god utvikling hos Snøhettareien. Villreinen 1994:34-36. Mølmen. Ø. 1978. Villreinen i Snøhettafeltet. En registrering av fortidsminner etter den gamle villreinfangsten m.m. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Viltforskningen 1978: 497s. Skogland, T. 1986. Betydningen av naturinngrep for villreinen i Snøhetta. Hognareinen 7986:52-57.

Fig. 3. Dalsida med Gautsjøen (i sør), Grynningen og Aursjøen slik situasjonen var i årtusener før sjøene ble oppdemt til et sammenhengende stort vann- kraftmagasin først på 19so-tallet.

33 VILLREINEN 1995 LærdaI STØRSTE VILLREINKOMMIJNE I SOGN OG FJORDANE

AVJONJ. MELI

I denne serien, om den stdrste Ilistoriske trekk i bruken mer til Lærdal, og drives inn i fjella av til et par måneders sommerbeite og villreinkommunen i de enkel- fiellområda Fjellområda innenfor Lærdal kom- oppfeting, fgr dyra selges pil te villreinfylker, er vi nå kom- 6st- mune har veert igjennom en tradi- landet. Fra nedtegnelsene til Nesse Sogn Fjordanc og met til og sjonell bruk - som vi finner i mange ser vi at det var oppkjøpere av både til Lærdal! Vi har tidligere fjellbygder i Norge; villreinen tok i sau, storfe og hest. presentert Vinje i Telemark, bruk fjella f6rst og siden kom men- Det var to ganger i året de kjøpte Lesja i Oppland, Eidfjord i neska med sitt husdyrhold. Etter- opp sau. På etterjulsvinteren gikk Hordaland og Oppdal i Sør- hvert vart det utbygginger av ymse oppkjøperne fra gard til gard i byg- Tbøndelag. slag; vasskraft og vegbygging, hyt- dene Borgund, Lærdal, Luster og I fjorårets nr. av Villneinen ter og menneskelig ferdsel, og nå Sogndal, og kjøpte sau som selge- vart det ikke plass til noen prøyer viltforvaltningsorgana å til- ren skulle levere i juni. Disse saue- omtale, man får ta det igien i passe villreinstammene til denne ne vart drevet til fjells og gikk i denne utgaven! aktiviteten og til beitegrunnlaget. saudrifter til høsten. Om høsten Lærdal kan takke tidligere Lærdal har massevis av doku- kom oppkjØperne en ny runde og Borgund kommrrne for at de mentasjon på at fangstfolk har kjøpte de resterende dyra som var har kommet på topp av vill- holdt til i fiella med fangst av vill- til salgs, men disse drev de lande- reinstatistikken i siJt fylke, reinen, og arkeologiske funn har veien til Gol og her kunne de bli ettersom disse komm'nene vist at det var busetting av fangst- lasta på jernbanen. folk her for 6-7000 år sida. Dyretal- Fehandelen var det helst folk fra ble slått sarlmen under den let har variert mye, men Lærdals- Lærdal og Borgund som sto for, og store kommunesammenslå- fjella hgrte nok til villreinen som de reiste også lengere ut på sine ingeniNorgeilg04: brukte både Hardangervidda og handleturer, gjerne til Vik og Fjær- jaktåret (1963), Siste før Setesdalsfjella. Reinen er en noma- land. Hestehandelen er vel den eld- kommunesammenslåin gan disk viltart som har behov for, og ste dyrehandelen, og det var sær- hadde Borgund flere felte bruker store områder! skilt hestemarknaden på Lærdals- reinsdyr enn Lærdal, ne4lig I "nyere" tid kom menneska inn Øyn, og denne varte omlag ei ukes 11 dyr mot 7. Det var og tok fjelldalene i bruk til sitt hus- tid først i juni. Det kunne være 5- beskjedne tall mot de som dyrhold, både fra stedegen buset- 600 hester på marknaden. seinere skulle komme. S€r vi ting, men også fedrifter som ble Hestehandlerne dro gjeme til de på villreinfellinga i Sogn og samla sammen i fjordbygdene og ytre Sunnmprsbygdene for å kjgpe Fjordane i historisk perspek- drevet østover for avhending. Når inn hester, og da de hadde giort tiv, leser vi ut av jektståti- det gjelder denne trafikken, har unna sine handler med nye oppkjø- stikken fra teks. 1908, at Oskar Nesse skrevet ei interessant pere på marknaden, kunne det være Luster hadde fl) felte dyr, beretning! Fra denne antydes det at både 10 og 15 hester den enkelte handel med husdyr, som med andre opp$øper dro til fjells med. Aurland 3 dy., Lærdal 16 -dyr og Borgund 23 dyr. G:ar vi varer, fulgte Lærdalsmarknaden, og Lærdal ble et gjennomfartsområ- fram til l9L5 var det Aurland denne kan følges tilbake til 1500- de med dyrehandelen, og fjellbeite- tallet! ne i både Borgund og Lærdal vart som felte flst dyr 115, d Når en når til fgrstninga av brukt til både småfe og storfe og Lærdal 850 Borgund 45 og 1800-tallet, blir det mere "håndgri- derfor var det kanskje natwlig at nede på 1922 Luster 4 dyr. | pelige" bevis på dyrehandelen i villreinflokkene skrumpa inn i den- var det Stryn som toppa fel- fjordbygdene og driftene som kom- ne bruksperioden! lingsstatistikken med S9 dyr, Jaktstatistikken ble fgrste gang Aurland ff) og Lærdal25. De ført i 1889, og fra denne ser vi at siste 30 åra er det Aurland og rrkniYsrt det ble felt 8 reiner i Lærdal, 2 i Lærdal som om Borgund og 8 Aurland det året. Nå topplasseringa, mex Lærdal haler i land med Før veiene kom inn i Lærdalsfiella, måtte "seieren" jegere og langstfolk mure opp steinhus giennomgående hpyere f€l- til å berge seg i. Johannes Stundal viser lingsprosent her fram restene etter ei steinbu - like nedalor demningen av Kvevatnet.

34 VILLREINEN 1995

ble ikke alle de felte dyra registrert på den tida, men likevel kan vi lese om lite villrein i fjella utover 1800- tallet og fprste halvdel av 1900-tallet. Men utover 1900 utvikla det seg også et utstrakt tamreinhold, og både Borgund og Lærdal hadde tamrein innafor kommunegrensene. (Les forøvrig Villreinen 1993 om jakta etter en jerv som tok mye tamrein i disse bygdene i 1950!) Vi har tidligere sett at det ble felt tilsammen 18 reiner i Borgund og Lærdal I 1963, men deretter økte stammen, og allerede i 1977 ble det felt 233 dyr i Lærdal. Men da hadde også området, fra 1975, fått inn en betydelig del Hardangervidda- rein på vinterbeite.

Lærdal kommune Lærdal kommune har etter sam- menslåinga med Borgund i 1964, og sin del av Leikanger kommune (FrBnningen) i 1992, dobla sitt areal og er no på 1300 km'. Av dette er IOTo dytka mark og resten utmark og fjell. Ettersom det nå er 2256 innbyggere i kommunen, blir det I/2km2 utmark på hver innbygger! Mange av Norges befolkning kommer nok en gang i lgpet av livet til å besøke Lærdal, og her vil de sjå kontrastenes kommune! Her går fjorden inn til Lærdalspra med bosetting og jordbruk, som tidligere var viktigste næringsvei, bare noen få meter over havoverflata. D alføre- gjennom ne er trange med fjell som går ende For å komme til fjells i Lærdal må en trange, men vakre daler og deretter krysse fjeffsida opp i en korketrekker! Her lra Øyradalen og veien inn til statsallmen- til værs og gir en mektig opplevelse ningshytta og Kvevatnet. Lærdølene Johannes Stundal (til v.) og Lars Nesse kliver for veifarende, men trange dalfører ofte i brattlendte fjell. Foro: JoN J. kompliserer også j ordbruksdrifta. Kommunen har allerede stor tu- Villreinen i Lærdal og Nordfiella har måttet tåle mange neddemninger av beiteareal risttrafikk og i følge kommunepla- og trekkveier! Her det 6 - 7km'store Kvevatnet, som en jeger bruker 9 timer på å gå nen er reiseliv et satsingsområde i rundt. sies det! FOTO: JON J. Lærdal. Lærdal har også fylkessy- kehus som gir 215 arbeidstakere arbeid, mens i jordbruket er det nå 250 årsverk. I kommuneplanen er det også anført at naturen er et av de stØrste aktivum for Lærdal og visse tiltak er tatt med i planen. Det vil bli store vegomlegginger i regionen i åra som kjem, og det vil gjøre Lærdal til trafikknute- punkt mellom Bergen og Oslo. Her kommer bl.a. stamvegen Bergen- Oslo med verdas lengste biltunnel på24km (fra Aurland til Lærdal). Lærdal er vel i dag mest kjent for laksefisket i Lærdalselva og ikke minst at de har landets best bevarte stavkirke, Borgund stavkyr- kje fra år 1150.

I VILLREINEN 1995

Arealer - grunneierorganisering Det er vesentlig 2 veier, E16 og RV52, som fører fram til hoveddal- føret som ender ned på Lærdalsgy- ra ved fjorden; veien over Hemse- dal og veien fra Valdres og File- fjell. Disse to møtes ved Barlaup. Det går også en fjellvei fra Lær- dals@yra og over til Aurland. På sydsida av dalføret ligger fjellarealene innenfor Nordfjella Villreinområde. Området mellom E'16 og RV52 brukes til tamreinbei- te, mens fiella nord for dalføret omfattes av villreinterrenset til Lærdal-Årdal VillreinområdJ. Ser vi kommunen under ett, er det godkjent 821585 da villreinare- al, 343288 da hjortejaktareal, 192256 da elgjaktareal og tamrein- 156 hiorter vart felt i kommunen i 1994 og er dermed en av de viktigste viltarter i Lær- dal. Hjortekolla på bildet går nesten iett med omgivelsene! FOTO: ODD INGE HAGEN areal ca. 190000. Om organiseringa av disse arealene kan det sies; Lærdal har et areal i Nordfjella villreinområde på 594960 da og av dette er 16243O da fordelt på 3 statsallmenninger i kommunen. Det er 7 privarejaktfelt med et samla areal på I9433O da og i tillegg 15 sameiger med et samla areal pil238200 da. Alle disse rettighetshaverne har gått sammen i et grunneierlag, og de tidligere valdgrensene fungerer nå som jaktgrenser, men jaktsamar- beide mellom feltene er etablert. Jakta på statsallemnningene er forbeholdt personer som bor og skatter til Lærdal. Endel av de pri- vate korta blir nytta av utenbygds jegere. Når det glelder Lærdal-Ardal- området, er dette nå under reetable- Viltnemndformann Johannes Stundal på reinsjakt i typiske Lærdalsfjell. ring og derfor ikkejakt. I skrivende stund foreligger ikke noen oppgave over grunneierorganiseringa her. bygds med i loddtrekninga. Enkelte jakt i kommunen, men rådyr fore- l1yver på privatfelta blir leid av kommer. Hjortejakt utenbygds jegere. Utenom 4 jaktfelt på statsallmen- Elgjakta disponeres kun privat Tildelinger og jaktutbytte ninger, er all hjortejakt privat. På og blir for det meste nytta av byg- I Lærdal ble den fgrste elgen felt i en av statsallmenningene er uten- dafolk. Det er ikke åpna for rådyr- 1981. Allerede i 1950 ble den før- ste hjorten felt i Lærdal, mens i Borgund vart den fprste felt i 1961. 1994 1993 1992 1991 1990 De siste 10 åras statistikk for Tild. Felt Tild. Felt Tild. Felt Tild. Felt Tild. Felt hj orteviltavskytinga : Rein 390 - 242 151 - 105 r35 - 82 3to - 227 357 - 240 Hjort 290 - 156 32t - r49 318 - 186 254 - 126 207 - 98 \4llrein Elg 22- 9 aa1 23- 6 l7- 4 t6- 7 Lærdal har den hgyeste fellingsprosenten av kommunene i Nordfjella 1989 1988 1987 1986 1985 Villreinområde, samtidig som det Tild. Felt Tild. Felt Tild. Felt Tild. Felt Tild. Felt er jegere fra andre kommuner inn i Rein 390 - 248 4t4 - 266 5r7 - 279 389 - 249 268 - r59 Lærdal og feller dyra sine. Siste Hjort 263 - 82 262 - 124 255 - 98 239 - 89 242 - 98 året det var jakt i Ardalsområdet, Elg t2- 3 12- 4 t2- 5 10- I 10- 2 var i 1985 da området hette Ardal- Tyin.

36 VILLREINEN 1995

Hjort Når det gjelder hjortejakta, ligger Lærdal konsekvent under fylkes- gjennomsnittet i fellingsprosent. I 1993 var fylkets fellingsprosent på 64, mens Lærdal kom ut rned 467o. Ser vi på felling når det gjelder kjønn og alder, ligger eldrehodyr- andelen på rundt 307o, mens eldre- hanndyrandelen ligger ca. 5Va hgy- I I I jegerar: ere. Dette hBye uttaket av eldre dyr (produksjonsdyr) er muligens med ] ffi nype' I på og holder fellingsprosenten I I Harer nede, samtidig som en ikke får den l rekrutteringa en kunne oppnådd ved et hgyere uttak av kalv og ungdyr!

Elg Lærdal er en meget beskjeden kommune i antall felte elg, men likevel på annenplass blant fylkets 4 elg- kommuner. Når en kjenner Lærdals topografi, kan en undres på hvordan elgen kan finne "fotfeste" i bygdene innenfor kommunen! 7 87/88 88/89 89/90 S0/S1 91192 52t93 93t94 94t95 Tross beskjedne tall, kan nok Småviltstatistikk for Lærdal Jeger- og Fiskarlag. 1994/95-talla vil bli høyere, den stammen som finnes, forvaltes da statistikk vart kiørt ut før alle jaktkorta var kommen inn. noe annerledes og dermed hgyne fellingstallene. Av elgtallene ser vi Småvilt forholdvis nystarta lag, 1981, og at avskytinga ofte er lagt på de Det har ikke vært mulig å få tak i med et medlemstall som nå har sta- eldre dyra, og når det felles fra oversikter over småviltverdiene i bilisert seg på ca. 100 medlemmer. 3OVo eldre ku og mere, vil stammen kommunen, men med den store Laget leier hjortejakt av Statskog bli holdt nede. Her kan det være en utmarksandelen av kommunens SF Vestlandet i Lærdal vestre stats- gevinst å hente hvis elgforvaltninga areal, skulle en tru at de også utfyl- allmenning, og dette er delt på 4 går f.eks. ned på l57a eldrekuav- ler et interessant og variert viltbil- jaktfelt. skyting og i tillegg spare tvillingfø- de. De leier fiellfiske av grunneierne rende og stedegne koller! Det vi har å holde oss til her, er på Filefjell i sameiget Osen-Fros- registreringene som Lærdal Jeger- dalen. Laks- og sjøaurefiske i Lær- og Fiskarlag g1ør, og det synes som dalselva leier de av Det Kongelige nåværende formann, Odd Inge kyrkje og utdanningsdept., og dette Kronhjortjakt i bratte Lærdalsfiell. FOTO LARS NESSE Hagen, organiserer og følger godt valdet ligger på "Prestegardsretten" med i aktivitetene til foreningens på Tønjum. Foreningen har ung- medlemmer! domsutvalg og det drives diverse Foreningen leier småviltteffeng av aktiviteter, både i dette utvalget og i Lærdal austre statsallmenning. og av foreninga for6vÅ9. Jan Fr. Rumohr sine tilstØtende pri- vatfjell, tilsammen ca. 176500 da. Fiske I994-jakta viser betydelig st6rre Når en skal skrive om vilt og jaktutbytte enn åra før. Noe kan vel utmarksherligheter i Lærdal, kan en tilskrives flere jegere, men det store ikke unngå å komme inn på fiske, lemenåret som utvikla seg utover ettersom fisket i Lærdalselva er noe hele 1994, bidro nok til en stØrre av det mest kjente i Norge, og noe rypeproduksjon og overlevelse som folk utover landet forbinder blant rypekyllingene enn et normal- med Lærdal! Men vi skal heller ikke å.. Og skal smågnagersvingningene i denne sammenhengen unnlate å ha noe si for småviltbestanden/pro- komme inn på fjellfisket i kommu- duksjonen, måtte oppsvinget kom- nen, som også er godt og som er en me i 1994, for det var et meget sjel- vesentlig del av utmarksgodene. dent stort lemenår! Lærdalselva, som er ei landskjent For@vrig vises til småviltstati- lakseelv, har en grovbygd lakses- stikken for Lærdal Jeger- og Fis- tamme, og med overvekt av storlaks karlag. I samme forbindelse kan det som har vært i havet to eller tre vin- sies om nevnte forening, at de er et trer før den vender tilbake til elva. --)

37 VILLREINEN 1995

Gjennomsnittsvekta ligger derfor på omlag 7 kg. Lærdalselva er nor- malt laksefØrende 24 km oppover til Sjurhaugfoss, men herfra er det bygd 4 laksetrapper, slik at laksen kan vandre omlag 40 km. Lærdalselva har et krystalklart vatn og lys elvebotn, slik at en kan sjå laksen vandre i elvestrØmmen. Laksefisket har rike tradisjoner i elva, og spora etter engelskmenne- ne kan føres tilbake til 1850-tallet. Etter krigen har nordmennene mere og mere tatt over, men fremdeles er det et internasjonalt miljg i Lærdal i l6pet av fi skesesongen. I dag er det mange firma som har leiekontrakt på de beste fiskerettig- hetene. Prisen på laksefisket i Lær- dalselva er relativt hgy sammenlik- Fin fiskefangst tatt på Flågrunnane. FOTO ODD KJELL BOSHEII\4 na med mange andre laksevassdrag. I 1993 vart fØrstehåndsverdien på for innfrakt av yngel, men er været blir hustrig for fiskeren. Men fjell- salg av fiskeretter i elva registrert dårlig, må yngelen bæres inn og da styret har ei stor hytte til utleie ved til4 mill. kr. tar det både 4 og 5 timer f6r den er anleggsveien, og i tillegg 3 små fis- Fangsten i elva har variert mye i vatnetl kebuer i ytterkantene av allmen- opp gjennom åra. Rekordåret var i Fiskesesongen er kort i så hgyr ningen, hver med 4 kgyer og ledig 1974 med 22 torrn fanga laks og liggende vatn. I 7994 glld< de fleste for den som kommer først. Fiskere- sjøaure. Gjennomsnittet på en 10- vatna opp i første halvdel av august sultatene er helt avhengige av været årsperiode ligger på 7-8 tonn, mens og begynte å fryse til igjen i slutten oe slik ser de ut for de siste åra: resultatet i 1994 vart heller dårlig med 5.3 tonn laks og sjøaure. 1986 var resultatet 1310 fisk tilsammen 556 Va ntl 1988 '|l ' 1342 536 iltl tl Fiske i Lærdal statsallmenning 1989 ', '76 26 (svartår) Itl il Oddkjell Bosheim har skrevet en rggr '|l ' 1402 535 il fyldestgjprende rapport over fisket i 1994 'il ' ll54 454 statsallmenningen, og her ser vi at vatna i "Staten" ligger hByt - de av september. Det gjØr at fisken får Norsk Villakssenter aller fleste mellom 1400-1600 kort vekstsesong, det blir lite mat Lærdal som "laksekommune" har m.o.h. Bare Hallingskeidvatnet og til den og den blir mager og lite noe særskilt interessant på gang nå Liahovdvatnet hadde fisk, men attraktiv for fiskerne. Været kan - oppbygginga av eI Norsk Villaks- yngelutsetting vart sette i gang for fort slå om i Vestlandsfiella og det senter med byggestart mars -95 ! 20 år sida og no er det 61 mere eller mindre gode fiskevatn. Fiskefangst fra Bukkesteinsvatnet. Går en Sanddalen innover og svinger til høyre I fgrstninga var det flere gode innerst i dalen, kommer en til dette høytliggende vatnet (1515 m.o.h.) Foro LARS NEssE beitesomrer, da vatna gikk tidlig opp og med forholdsvis hgy temperatur i fjellet, og fisket slo til med bra kvalitet på fisken. Det store reguleringsmagasinet Kvevotni, der en jeger bruker 9 timer pA A gåL rundt vatnet, var kultiveringsfolka spente på om fisken ville slå til, og det gjorde den! Men det store vatnet bruker karene 3 sesonger på å komme rundt med yngelutsettinger, ettersom de disponerer 5000 yngel årlig i dette vatnet. Det går anleggsvei inn til Kvevotni, og alle vatna i nærheten av veien blir tilfgrt utset- tingsfisk hvert år, mens de som ligger lengst vekk fra veien, får yngel annahvert år. Til de vatna som ligger lengst vekk, brukes det småfly

38 VILLREINEN 1995

Rundt hele Norges kyst finnes det Arealnedbyggng - ikke foretatt noen konsekvensvur- i hver eineste fjord et vassdrag - elv press på villreinen dering av viltets reaksjoner på den- som er lakseførende, og dit den I Nordfjella er det foretatt betydeli- ne aktiviteten, bortsett fra noen til- atlantiske villaksen søker for å gyte. ge arealnedbygginger av villreinens feldige observasjoner, men at den Lærdal, som har ei av de beste laks- arealer, både av ulike sesongbeiter, er negativ, er de signaler som hittil elvene i Norge, har kulturhistoriske men kanskje dette gjØr seg mest er gitt. verdier forankra i miljøet rundt lak- gjeldende ved stenging av tradisjo- sen, og ikke uventa tok lærdølene nelle og de eineste trekkveier! Felles fjellbruksplan villaksen inn i sitt næringsutvi- I Lærdals del av villreinområdet Egentlig skulle denne saken vært klingsprogram på reiselivssida. er to vatn oppdemt der gamle trekk- omtalt spesielt, da den gjelder hele Allerede i 1990 starta forprosjek- veier er ødelagt. Det ene vatnet er Nordfiella Villreinområde - mellom tet av dette sentret, og sida den tida Øljusjøen som er kommet opp i en RV7 og RV52 - og omfatter 7 kom- har prosjektet vært igjennom ulike arealstØrrelse på. 5520 da, og det muner; Aurland,- Eid{ord, Hemse- faser og endt opp med stifting av ei enda stØrre Kvevatnet (Flågrunns- dal, Hol, Ulvik, Al og Lærdal. Stiftelse i 1993, der "tunge" organi- vatna), som nå har et areal på 6450 Ei viktig må,lsetting med denne sasjoner er med. da. Ved det siste vart et viktig trekk planen er å sikre tilfredsstillende Hovedmålet med sentret er å eta- øst-vest neddemt (Harbakspranget). leveområde for villreinen, og for kommunene er det også ei målset- ting at de sj6lve skal ta ansvar for leveområda og komme statlige sty- resmakter i forkjøpet, slik at det ikke blir gitt overordna fgringer på området! Planen er nå ute på høring, og det skal bli interessant å sjå om planen deretter blir godkjent, slik at den kan tas inn som kommunedelplan i alle 7 kommunene! Et av problemene som erkjennes under problemstillinger, er at de stadig nye inngrep og auka ferdsel i fjellområda - spesielt vinterstid, har ført til en kraftig reduksjon i dyra sine leveområde. Skal en sikre leve- dyktige villreinstammer for kommende generasjoner, må en være villig til å ta et stØrre ansvar for arealforvaltninga i fjellområda. For Lærdals del regisfferer vi at villreinen har viktige kalvingsområder i vil bli en av de store turistattraksioner i Lærdal i framtida, og på Norsk Villakssenter randområda mot Lærdalsdalføret. bildet over er Villakssenteret innfelt mens det ennå var på modellstadiet' FRA BROSJYREN OM Det er viktig trekkområde Fødal- Djupeskardet mot Grånosi og sør blere et informasjons- og opple- Vinterbeite til Nordfiellareinen for Øljusjøen på vårparten når dyra vingssenter som skal formidle inn- ligger i den østrelnordøstre delen trekker mot kalvingsområda. sikt over laksens livsvilkår i det av villreinområdet på Hemsedals- Et viktig vinterbeite finner en i nord-atlantiske havområdet. fjellet, langs riksvei 52. Dette er østre deler av Borgund mot Hemse- Sentret skal bli et nytt fyrtårn for også et populært utfartsområde for dal. For Lærdal blir det viktig å reiselivet i denne delen av Norge! I skiturer, og når vinterferia starter i skjerme disse områda for mennes- sentret tas det sikte på naturfaglige februar/mars, blir reinen pressa kelig aktivitet! utstillinger, kulturhistoriske utstil- vestover på langt skrinnere beiter . linger, lakseobservatorium- "på bot- I Lærdal er det ikke regulerte Denne artiklen om Lærdal er nen av en laksehøI", "yngelbiotop-" hyttefelt innenfor villreinområdet, muliggjort med informasjon av "eit besøk i ungfisksamfunnet", film men like inntil ligger det to felter ordfører Hans Tgnjum, miljøvern- og interaktiv video om laks og lak- med ca. 40 hytter, og der utfartsom- leiar Finn E. Krogh, leiar av vilt- sefiske og aktiviteter, kurs- og rådet er endel av Nordfjella. I Læt- nemnda Johannes Stundal, formann seminarvirksomhet. dal ligger også ei DNT-hytte, Bjor- i Villreinutvalget for Nordfjella I tillegg til det arkitektonisk fint dalsbu, som har vandringsruta gjen- Lars Nesse, formann i Lærdal utforma anlegga, dimensjoneres det- nom villreinområdet. Under dette Jeger- og Fiskarlag Odd Inge te også til å bli et fullverdig lokalt avsnittet må en også nevne forsva- Hagen og Oddkjell Bosheim. kulturhus for Lætdal kommune. rets demoleringsanlegg av ammuni- Byggeperioden er satt tll 1995/96 sjon (granater/miner) i Øyradalen, Hjertelig takk for hjelp og bistand! med åpning t996197. Lykke til ! og hvor sprengningene foregår 8-10 ukers tid i sommerhalvåret. Det er

39 VILLREINEN 1995 Hest som transportmiddel for villreinoppsyn

TEKST OG FOTO JØRN ELDAR FORTUN OG ERIK YDSE

Med stadig negativ fokusering på motorisert ferdsel i utmark, kan jeg ikke unnlate å skjele til alle de fete hestene som går på beite. Tfansportbehovet er der: Av forsyninger til hytter, av utbytte fra jakt og fiske o.l. Før i tiden foregikk dette med hest. Hvorfor skal vi absolutt bruke en eller annen motordoning når det finnes så mange velegna gamper? Med slike tanker i hodet var det logisk å tenke hest. da vi, Erik og Jørn, skulle gå jaktoppsyn i Sølnkletten villreinområde høsten 94. P^ oppsynsmøtet traff vi Ola Eggset. Han har i flere år brukt hest i oppsyn, med gode erfaringer.

Islandshester rideleggings som soldatene var Holder en seg etter de faste rekslene i Dette ville vi prgve også. En tele- utstyrt med fant jeg praktiske. Men fjellet, er det fint å gå for hestene - sjøl fon til Ame Ivar Østensen, "Varma- lårings i lær, kalt "chaps" i heste- med tung oppakning. Ellers var det mye fjell, i lækur stall", og to islandshester kretser, gjør sikkert også nytta. En men lite rein for oppsynskarene Sølnkletten! med militærsadler og vesker var noe lengre vanntett jakke/frakk, ordnet. Denne utrustningen viste enn det vi bruker når vi går, er og å Hestene hadde en egen evne til å seg å være godt egnet, de gamle foretrekke. "lukte" bløthøl i myrene, og da kavalerister hadde nok sittet i salen I praksis blir det til at man både sprang de med letthet over, eller mange timer og fundert på hvordan rir og går med hesten der hvor ter- nektet h gåfør en av oss gikk foran. de skulle få med seg alt av smått og renget er vanskelig. Derned sparer stort. Og ikke minst på hvordan få vi hestene og får litt variasjon i Bedre observasjonsmuligheter festet dette på en funksjonell måte. muskelbruken. Når vi rir, får vi mere tid til å Base hadde vi på ei gammel Erfaringene vi hBstet ble notert i observere. Når vi går må vi hele seter, der satte vi opp gjerde på et feltdagboka. I ettertid ser vi at leng- tiden se hvor vi setter foten. Dette passende stort område for beite, og ste dag var på 13 timer, uten å bli slipper vi da hesten selv ser hvor en medbragt presenning ble rigget såre hverken her eller der, hestene den skal sette beina. Et annet opp som stall. Noen tilpasninger likeså. Gamle hestekarers advarsel moment er at vi får overhgyde, øya m.h.t. egen bekledning var nØdven- om sår bak ble gjort til skamme, kommer 2,5 meter over bakken i dig. Fottpyet skulle være brukelig ingen av oss kan sies å være erfarne stedet for I,6 - I,7 meter. Fordelen både til å ri og gå med. De gamle ryttere. av å ha overh6yde er velkjent. Men silhuetter forsvinner ved 6kt høyde. Mye gråskjegg, Ulovlig motorferdsel er et tilta- litt kvitkrull og gende problem noen steder. For å gulskinn inni- kunne hgre dette, må vi ha et ufor- mellom bryr styrret hørselbilde slik at motordur ikke hestene seg om! fra kjØretØy i terrenget kan opp- fanges. Med hestens lastekapasitet slipper vi ekstraslitet ved kjgttbæring, hvis skadeskutte dyr må avlives. Vi var klar over at hestene måtte finne seg mat i utmarka. Der det var litt fuktighet i bakken stod gra- set hestene I nedkant av fint og vi lot beite noen steinura er det munnfuller. Ved valg av leirsted la fint å gå med vi vekt på beitemuligheter for hes- hestene. tene. Der det var folk på setrene,

40 VILLREINEN 1995 var det bare hyggelige svar nårr vi spurte om å la hestene gå noen timer og beite på innmarka. Ola Dusegard til minne

Hesten har sine begrensninger For en 10 års tid tilbake vart jeg oppmerksom på en markant skikkelse Bruken av hest har sine begrens- på villreinmØterl Han kom fra Hallingdal og talte bestandig på mltene ninger. Myrer, grov stein/steinur og med samme sinnsro og ut fra jordnære og praktiske forhold. Etterhvert bratte flaberg er ugunstige terreng- skulle jeg bli godt kjent med vatsingen Ola Dusegard, han var formann detaljer, som begrenser framkom- i Villreinutvalget for Nordfjella all den tid jeg fikk gleden av å ha kon- meligheten. I tidligere tider var det takt med han. fjordingen og d6lahesten som tradi- En s/ndag i september sist høsten kom Per Aksel Knudsen og jeg sjonelt ble brukt i skog og fiell. I de over fjella fra Lærdal og ned på setra til Ola ved Djup. Han lå da der senere år har islandshesten kommet inne på villreinjakt og fisking, og hvert år la han ned 400 kg fisk til til og utmerket seg som en god rase raking. for bruk i utmark. Andre raser kan Vi hadde et uforglemmelig rakefisklag utover sgndagskvelden, og sikkert også brukes, men de må Ola kunne dette med å nyttiggøre seg ressursene fra naturen ! vennes til å gå i vanskelig teneng Mandagsmorgenen skulle Per Aksel og jeg over til Hemsedal og tok først (NMT 1910*). En viktig detalj da avskjed med Ola ved Djup. Ei uke deretter satt jeg heime og leste er hovene på hestene, de må være hovedstadsaviser og kom over en notis om at en 59-åring fra Vats had- nyskodd og med brodder, utfØrt de drukna i Geitevatnet i Al- jella. Like etterpå kimtJ telefonen og noen dager fgr start. Dette for å budskapen kom om at Ola hadde drukna under fisking! slippe halte og såLrbeinte hester. Så skulle det altså bli både Per Aksel og mitt siste mØte med Ola, Hvordan rein reagerer fikk vi inne i fiellheimen - der han trivdes så godt, jobba så mye for og henta liten erfaring med, da den glimret mye av sitt utkomme fra. Han var gårdbruker - sauebonde, med særlig med sitt fravær. De få jegere og sans for utmarksutnyttelse og ganske naturlig at han engasjerte seg i andre vi møtte, ga klart positivt villreinforvaltninga i de tradisjonsrike Nordfjella (Langfjella - Hal- uttrykk for vårr måte å operere på. lingskarvet, alt etter hvilket "forhold" en har til fjella mellom Al, Hol, Hest vil også gi slitasjeskader i Aurland, Lærdal og Hemsedal). marka, men "fotspor" er muligens Ola var godt talefpr og ingen gikk fra et møre i tvil om hvilket syn lettere å akseptere enn hjulspor. og holdninger han hadde til ulike saker, Ola sa tydelig i fra om sine For ikke å bli for bundet med meninger og oftest var de til det beste for villreinen! tanke på måten å operere som opp- Ved Olas bortgang har grunneierinteres sene innenfor villreinforvalt- syn på, bør to mann arbeide sam- ninga i Norge mista en av sine fremste talsmenn, men ikke bare det; men. Da kan med letthet en mann villreinen har også mista en av sine "spydspisser" til å tale villreinens ta ut til fots aleine hvis forholdene sak og være en forkjemper for villrein i fjella! og situasjonen tilsier det. Med den lastekapasiteten vi hadde, var vi Villrein-Norge vil takke deg i ærbødighet, Ola, for alt du fikk gjort.for ikke avhengig av å returnere til villreinens sak og for godt kameratskap og hyggelige stunder! basen hver dag. Vi kunne enkelt g. medbringe komfortabel leirutrust- <9o* * "/ø r/gr- ning, for å tilbringe natta ute. Even- tuell avliving av skada dyr vil heller ikke medføre ekstra slit. Litt "Petter Smart"-arbeid og reinskrot- ten lastes i to pakksekker og henges over salen med en på hver side.

Positive brukserfaringer, men hvordan vil jegerne reagere? Vår erfaring er at de positive argu- mentene langt overgår de negative. Hvordan jegerne vil reagere på et ridende oppsyn gjenstår å se. Men dette er som all oppsynstjeneste, avhengig av måten det enkelte oppsyn opptrer på overfor jegerne. Vår sluttkommentar er at dette er både effektivt og trivelig. Hva om det blir opprettet heste- transportlag i bygdene som kunne Fra siste møte med Ola, påta seg det meste av frakta ut og ' i ;;;';;;' d;; i Iiii"r iål inn i fjellområdene, noe for tiltaks- Ei uke etterpå drukna han sjefene i kommunen? under fisking i vatnet like * NoRsK Mtr-ITÆRT TIDSSKRIFT 1910. utafor setra si.

41 VILLREINEN 1995 Tungmetaller i villrein fra Rondane

AV OLAV STRAND, INGVILD ESPELIEN OG PER JORDHØY NINA. NIKU-STIFTELSEN FOR NATTIRFORSKNING OG KULTURMINNEFORSKNING TTINGASLETT A 2, 7 OO5 TRONDHEIM

Bakgrunnsmaterialet til artikkelen er hentet fra: Strand, O., Espelien, I. og Skogland, T. 1995. Radio- aktivitet og metaller i villrein fra Rondane. NINA Fagrapport nr. 5-1995. Denne rapporten vil være tilgiengelig i løpet av 1995. Prosjektet er finansiert av Direktoratet for Natur- forvaltning giennom Pro- gram for terresterisk naturovervåkning (TOV). Prosjektet har vært ledet av Terje Skogland. Etter Tsjernobylulykken har vi årlig skutt villrein i Lav tar opp mineraler fra lufta. Rondane for å må{e innhold av radioaktivitet os Opptak av metaller rensning fra lufta som er tatt opp i for å undersøke de potensil og beitets betydning lav på grunn av nedfall i regn (Gaa- elle skadene som den radi- Den viktigste opptaksmekanismen re 1991). oaktive forurensningen for forurensninger til villrein er I reinen fra Rondane har vi målt har hatt på dyras genetis- gjennom beitet. Rein beiter i vinter- metallinnholdet i vomma, samtidig ke materiale. I tillegg til halvåret i betydelig grad på lav. I som vi har underspkt den botaniske dette har vi målt tungme- forurensnings-sammenheng er lav sammensetningen av vominnhol- av spesiell betydning fordi disse det. tallkonsentrasjoner rei- Det vil si at vi har bestemt hvor i plantene ikke har røtter, og tar opp stor del av vominnholdet nen. Tungmetaller tilføres som norsk stoffer direkte fra lufta. Lav kan bestar av lav og moser, gras, urter natur som lang- dermed akkumulere forurensninger og andre rotfesta planter. Dette har transportert for-urensning direkte fra lufta. Den hgye radioak- vi gjort for å se om metallkonsen- fra Storbritannia, Sentral- tiviteten i lav etter Tsjernobylulyk- trasjonene i vomma er h6yest når Europa og fra lokale ken er et godt eksempel på foru- reinen spiser mest lav. Ved å gSøt. utslipp i Norge. Eksempel- vis er avgasser fra biltra- Reinrose. fikk og bruk .av blyhagt kjente og betydelige årsa- ker til sprednlng av bly til luft og vann i Norge (SFT 19880 1993). f denne artikkelen vil vi fokusere på tre metaller; bly, kadmium og kvikk- søIv. Vi vil her presentere nocn av resultatene fra undersøkelsene i Rondane, og. diskutere i hvilken grad villreinen i Rondane er for.urenset og den eventuelle betydningen denne foru-. rrensningen kan ha. VILLREINEN 1995 dette, og å sammenligne våre resul- Tabell 1. Botanisk sammensetning av vominnholdet. tater med andre undersøkelser. håper vi å kunne avgøre om metal- Vintel Sommer ler i reinen i Rondane skyldes lang- 1=29 n=18 o/olnnhold transportert forurensning. Planterester %lnnhold Undersøkelsene av vominnhol- Lav 34j4 19.06 det viste i første rekke at reinen spi- Lyng og treaktige planterester 22.48 26.78 ser mer lav, og noe mere moser om Moser 4.66 1.17 vinteren enn om sommeren, hvor Urter 0.03 0.78 de spiser mer rotfesta planter Gras 30.28 30.28 (Tabell 1). Målingene av metallinn- Ledningstrenger 4.31 4.55 Bladmateriale z.Io 13.61 hold i vomma viser at konsentrasjo- Annet bot. materiale 0.38 0.28 nen av kadmium er hgyest om som- Ukjent 1.3'l 1.78 meren, mens blykonsentrasjonen er omtrent like h6y om vinteren som om sommeren (Tabell 2). Konsen- trasjonen av kvikksølv var derimot betydelig hgyere om vinteren enn Tabell 2. Metaller i vominnhold fra rein i Rondane, tabellen viser gjennomsnitt (x), om sommeren (Tabell 2). Dette er i standardawik (sdx), og antall analyserte prøver (n). samsvar med andre undersøkelser Vinter Sommer som har målt innholdet av kadmi- Metall xSdxn XSdxn um, kvikksølY 9g bly i planter - Kadmium (Cd) 0.33 0.11 14 1.15"- O.25 7 blant annet i Åmotsdalen og på Kvikksølv (Hg) 0.20 0.07 14 0.09'- 0.08 7 Hardangervidda (Kålås og Fram- Bly (Pb) 17.81 22.0 14 14.01 19.8 7 stad 1993). Det er riktignok ikke .. forskjellige P < 0.01. gjennomfprt noen detaljert under- Gjennomsnittsverdiene er signifikant ved søkelse av beiteplanter i Rondane, men sammenligningen er likevel mulig forutsatt at de s6rligste delene av landet mottar større mengder av disse metallene i nedbør enn Tabell 3. Korrelasjon mellom metaller og den botaniske sammensetningen av fjellområdene i Rondane. vominnholdet, r = korrelasjonskoeffesienten og n = antall ptøver. Undersøkelsene fra Åmotsdalen Metall og Hardangervidda viser at rotfesta Kadmium (Cd) -u./5 18-- planter (blåbær, vier, rflsslyng, Kvikksølv (Hg) 0.82 18* dvergbj6rk og bjør$ inneholder Bly (Pb) l.s. 18 10-30 ganger mer kadmium enn lav og moser (reinlav og etasjehusmo- se) (Kålås og Framstad 1993). Likeså viser andre undersøkelser at humus inneholder langt mindre Tabell 4. Metaller i lever og nyre fra rein i Rondane, tabellen vlser gjennomsnitt (x), kadmium på Dovrefjell enn områ- standardawik (sdx), og antall analyserte prøver (n). dene i Sgr-Norge (Relling og Stein- Nyre Lever at nes 1993). Det er derfor mulig Metall Årstid x Sdx nXSdsn det h6ye kadmiuminnholdet i dyra i Kadmium (Cd) Vinter 40.9 24.3 43 5.07 3.15 47 Rondane like godt kan forklares Sommer 6.2 7.5 7 1.69 1.39 12 med naturlige forekomster av kad- Kvikksølv (Hg) Vinter 3.69 0.79 26 0.74 0.43 27 mium som forurensning, og at vi Sommer 0.63 0.83 0.31 0.33 11 for kadmiumens del derfor ikke Bly (Pb) Vinter 3.3 1.20 45 4.23 2.78 47 Sommer 2.89 1.99 5.65 6.55 8 snakker om forurensning. Det er imidlertid grunn til å påpeke at kadmiuminnholdet i rein fra Rondane er hgyt, og at det er flere forhold som kan forklare Tabell 5. Metallkonsentrasjoner i lever fra drektige villreinsimler og foster hvorfor dyra har hgyere kadmium i Rondane. innhold i lever og nyrer om vinte- Metall Lever simler Lever foster Lever simle/lever foster ren. Kadmium A 1?

43 VILLREINEN 1995 mium er liten (Goyer 1991), kan Forholdet mellom alder og ne. Det er imidlertid store forskjel- det være slik at lite kadmium skil- konsentrasjon av metaller ler på hvor lett metallene overføres les ut, og at det derfor "henger Konsentrasjonen av både bly og over livmora. Bly og kvikksØlv igjen" kadmium i levra, dette kan kadmium er hByest i nyrene hos de overføres relativt lett. mens kadmi- bidra til at konsentrasjonen øker eldste dyra, mens kvikksØlvkonsen- um bare overføres i liten grad. Det når størrelsen på organet minsker. trasjonen i nyrene ikke påvirkes i er grunn til å påpeke at dette er En annen mulig forklaring er at betydelig grad av reinens alder. målinger i lever og ikke i blodplas- stoffomsetningen og mineralbalan- Arsaken til det hgyere metallinn- ma, som nok ville gitt et mer riktig sen i dyra endres gjennom året og holdet i de eldste dyra er at enkelte bilde av overfpringsgraden til foste- at dette påvirker metallkonsentra- metaller, deriblant kadmium og bly ret. Gjennomsnittsverdiene for kad- sjonene. Noen god og entydig for- bindes til proteiner, og på denne mium i foster er maksimumsesti- klaring på de hgye kadmiumkon- måten "uskadeliggjøres". Metallet mater, noe skyldes at flere aY prø- sentrasjonene om vinteren har vi er på denne måten ikke lengre i vene fra reinsfosterene hadde så ikke. stand til å gSøt" skade på nyrene, små konsentrasjoner at de ikke er Konsentrasjonen av kvikksølv i og transporteres også i liten grad målbare med vår målemetodikk. både lever og nyrer er betraktelig via blodet til andre organer. Akku- h1yere om vinteren enn om som- mulering av kadmium i nyrene hos Sammenligninger av meren. Dette stemmer godt med rein fra Rondane er relativt hf,y konsentrasjonsnivåer målinger i beiteplanter som viser at sammenlignet med andre arter, Om vi sammenligner konsentrasjo- lav og moser inneholder langt mer samt rein i andre områder. For nene av kadmium, bly og kvikksølv kvikksølv enn rotfesta planter eksempel akkumulerer elg fra Bir- i lever med tilsvarende målinger (Kålås og Framstad 1993). Dette kenes og hjort fra Vindafjord hen- som er foretatt på rein i andre gjenspeiles også i sammenhengen holdsvis caO.24 ogO.O2 mg cd./kg i områder, ser vi at reinen i Rondane mellom konsentrasjonen av metal- levra for hvert år (Kålås og Mykle- har kadmiumverdier som er noe ler i vomma og det dyra har spist. bust 1993), mens dyra i Rondane hgyere enn det som er målt i for- Rein som har mer lav i vomma har akkumulerer 0.68 mg/kg for hvert bindelse med andre undersøkelser. også mer kvikksølv i vomma år. Også sammenlignet med hjort og (Tabell 3). Dette reflekteres også i elg som er felt i de sgrligste delene at konsentrasjonen av kvikksølv er Metaller i dyras foster av landet (Kålås og Myklebust langt stlrre i vomma om vinteren. På tross av at kadmium og til en 1994), ser vi at reinen har betydelig Konsentrasjonen av kadmium viss grad bly bindes til proteiner og hgyere konsentrasjoner av både bly, var derimot stØrst i de dyra som har lagres i nyrene, finnes endel av dis- kadmium og kvikks6lv i lever. Det- beitet mest på rotfesta planter, se metallene fritt i dyra. Metaller te til tross for at de s6rligste delene mens blykonsentrasjonen i vominn- kan derfor bli transportert med blo- av landet mottar mer metaller via holdet ikke viser noen klar sam- det over livmora og påvirke foste- I an gtranspor-tert foru ren sn i n g. menheng med beiting hverken på ret. Med tanke på kvikksølv viser lav, moser eller rotfesta planter. I tabell 5 viser vi forskjell kon- dette effekten av at reinsdyr beiter Målinger i planter viser også at det sentrasjonen mellom metaller i på lav, og forteller oss at reinen er er mindre forskjeller i konsentra- lever hos drektige simler og disse spesielt utsatt for akkumulering av sjonen av bly i lav, moser og rotfes- simlenes foster. Både kadmium, bly lufttransportert forurensning. Fr@s- ta planter enn kvikksØlv og kadmi- og kvikksølv finnes i lavere kon- lie m. flere (1984, 1986) målte da um (Kålås og Framstad 1993). sentrasioner i fosteret enn i simle- også betydelig hg,yere kvikksølv- konsentrasjoner i lever fra rein i Pause i feltarbeidet, Rondane Nord, Fra v, Amund Byrløkken, Gøsta Hansson, Setesdal Ryfylke enn det har Per Berge, Jan Hageland, Ingvild Espelien og Terje Skogland (prosjektleder). vi målt i Rondane. Dette viser at det er en nord-sgr gradient for rein, og at denne arten jamt over har hgyere innhold av kvikksølv enn de andre hjortedyra.

Hvorfor enkelte metaller kan være skadelig Kadmium vil kunne ldelegge nyrene om inntaket er tilstrekkelig. Dødelig dose hos mennesker er 3- 4 gangethgyere enn de største kon- sentrasjonene som vi har målt i nyrer hos rein. Andre virkningsme- kanismer er at de biokjemiske pro- sessene forveksler kadmium med metaller som er viktige bestandeler i enzymer som inngår i kroppens biokjemiske prosesser. Et eksempel på dette er at kadmium kan ta plas-

44 VILLREINEN 1995 sen til sink, uten å fylle funksjonen som sink har. Sink er et metall som utgjØr en svær1 viktig bestandel i mange enzymer. Kadmiumforgiftning av foster har mange av de samme kliniske symptomene som sinkmangel. Andre og mindre kjente effekter av metaller skyldes at flere metaller er mutagener. Det vil si at de skader DNA molekylet eller kromosomene og dermed endrer den genetiske koden eller fører til kreft og celle- død. I prinsippet er det ikke mulig å sette grenseverdier for når for eksempel bly eller kvikksølv finnes i slike konsentrasjoner at de gir mutagene effekter. Generelt er konsentrasjonen av de fleste metallene i villrein fra Reinsdyr på lavbeite i Rondane. Rondane så lave at vi ut fra nåvæ- rende kunnskap ikke har grunnlag funksjon og har i teorien ingen Referanser for å forvente biologiske effekter. nedre grense for når de kan gi ska- Crete, M., Nault, R. Walsh, P. Benedetti, J. L., Lefe- bre, A. M., Weber, J. P. and Gagnon, J. 1987. Vdati- Blykonsentrasjonene tilsvarer imid- de. Problemet kan ligge i vår evne on in cadmium content of cilibou tissues from nor- thern Sci. Tot. Envio. 80: 103-112. lertid nivåer som har gitt biologiske til å definere og å beskrive skadene. Quebec. effekter hos vaskebjørn. Denne De fleste forhold i naturen varie- Frøslie, A., Norheim, G., Rmbæk, J. P. and Steinnes, E. 1984. Levels of trace elements in liver from Norwe- arten er knyttet til vann og elver rer, det gjelder både reproduksjon, gian moose, reindeer md red deer in relation ot atmos- hvor bly ofte er tilgjengelig som overlevelse og død. Den store pheric deposition.-Acta Vetednæica 25 :333-345. organiske forbindelser og bly har utfordringen blir å se naturlige vari- Frøslie, 4., Haugen, G. md Norheim, G. 1986. Levels of cadmium md zinc in kidneys from Norwegim cer- da lettere for å gi toksiske effekter. asjoner i forhold til de endringene i vides.-Bulletin of Environmental Conlamination md Det er også verd å merke seg at naturen som er menneskeskapte. toxicology 37 :453 -460. det er store artsvariasjoner i tole- For villreinens del vil dette blant Game, E. 1991. Virkningen på reinens beite i traktene fra Dovrefjell til Rondme av ulykken i Tsjernobyl, ransenivået for metaller Det er for annet bli å se reproduksjon og april 1986.1: Gare, E. Jonsson, B., og Skoglmd, T., eksempel mye som tyder på at rein mulige genetiske skader (for Tsjemobyl - sluttrapport fra NINA's radiopkologiske progrm 1986 -1990. NINA temahefte2.36-44. har en langt hqyere toleranse for eksempel kromosombrudd) i for- kobber enn sau andre husdyr. forurensning. Dette inngår Goyer, R. A. 1991. Toxic effects of metals. In: og hold til Amdur, M. O., Doull, J. and Klaasen, C. eds. Casaett som deler av overvåkningspro- md Doulls Toxicology. Macmillian publishing company New York-Toronto-London:582-635. Utfordringer for framtida grammet for hjortevilt og prosjektet Samspillet eller balansen i naturen "forurensningsøkologi villrein" ved Kålås, J. A., og Frmstad, 8., 1993. Tenesterisk natur- overvåkning.,Smågnagere fugl og næringskjedestudier er et mye brukt begrep, men det NINA. Det sistnevnte prosjektet er i Bgrgefjell, Amotsdalen, Møsvatn-Austfell, Lund og Solholmfjell, 1992- NINA oppdragsnelding no. ville på mange måter vært mer rik- nå i en sammenstillingsfase hvor vi 212:l-26. tig å snakke om endringer og varia- sammenligner belastningsnivåer og Kålås, J. A., og Myklebust, 1.1994. Tenesterisk natu- sjoner. En av konsekvensene som mulige effekter av tungmetaller og overvåkning, Akkumulering av metaller i hjortevilt.- mennesket har hatt på naturen er at stråling på reinens genetikk og NINA Utredning 58: 1-45. endringer skjer raskere og ofte er reproduksjon. Vi har som målset- Relling, B., md Steinnes, E., 1993. Cadmium mobility in the natural environment at Dowe: A Mountaine langt stlrre en de ville vært uten ning å sammenstille dette prosjek- mea in Norway. In Coni Heavy Metals in the environ- vår medvirkning. Forurensning er tetil6pet av første del av 1996, slik ment. Allan, R. J., Nigæo, J. O. eds. Vol 2. Toronto. 1993:542-545. et meget godt eksempel på dette. at resultater fra prosjektet kan pre- SFT. 1988. Orerråkring av lmgtrmsponen luftforu- Svært mange av de stoffene som senteres i neste utgave av Villrei- rensning i luft og rur nedbør.Arsrappon 1987. Rappon forekommer som forurensninger er nen. no 333/88. SFT. 19C3. Overuåkning av lmgtransponen foruren- stoffer som også finnes i naturen av set luft og : .rr nedbør.Arsrapport 1q92. rappon no naturlige årsaker. Dette gjelder 533t93. både metaller og radioaktive stoffer. Tålegrense er et annet begrep og med det menes hvor mye naturen tåler av et stoff før vi kan påvise skader. Et av problemene som vi stå,r ovenfor er å definere disse, om det i det hele tatt er mulig å sette slike grenser. Enkelte stoffer; for eksempel bly, kvikksØlv og radioaktive isotoper har ingen biologisk

45 VILLREINEN 1995 Maitur til Bratthøa med nasjonalparktanker TEKST OG FOTO JON J. MELI

Noen av de fineste fjellturene kan en oppleve akkurat ved det leite vfuen gtrØr sitt inntog i fjellet - mye barflekker, men fremdeles snøfon- ner som bærer en skigåer! Kanskje må en gå om natta og ligge på en Forelhogna rabbe om dagen, vente på at nattekulda lager et fint skålag oppå bløt vårsnø? Slike turer blir som regel Villreinområde ikke noe heseblæsende jag etter å nå flest fielltopper - det er skjgnn- heten og opplevelsene ved å gå stille og varlig i naturen på denne års- tida, som gjpr slike turer så spesielle. Ta seg tid til å stoppe ofte underveis, bare ligge på en solvendt og bar rabbe og dra angen av ny, tien mark, sjå vårvarmen bplge bortover fjella, høre på fuglelåtene, ikke så mange riktignok, men de bærer bud om enda flere og ei tid med et yrende liv ... Det blir også rikelig tid til å tenke og filosofere på slike turer, på det som har vært, er, og vil komme! Maituren min sist våren ga rikelig anledning til "filosofiske" betrakt- ninger. For helt utenforstående må jeg da få komme med noen faktaopp- lysninger: Forelhogna Villreinom- råde, som ligger i grenseområdene mellom Hedmark og Sør-Trønde- lag, er vedtatt som en av de nye nasjonalparkene i landet. Nasjonal- parken skal ligge i fjellet, mens mye av det tilstØtende arealet skal men den vart for dryg med sine nå det siste kvarteret bare sitte og få vernestatus som landskapsvern- godt 1200 m! nyte solnedgangen og få den festa område. Det har stått sterk strid i Spekulerer på hvor jeg hadde på bildestrimmelen! bygdene om verneplanen, og nå'r en sett den forsvinne hvis jeg hadde sjøl ferdes i de samme områdene, vært oppå der? Hadde Blåorfjellet Dyre- og fugleliv blir det til at en gjør seg sine tan- vært stengslet? Hadde jeg så igjen En liten bukkeflokk, 22 dyr, har ker! vært på Blåorfjellet, hvor var neste gått nordafor meg og beita heile fjell den hadde gått ned bak? Kan- tida sida jeg kom hit på eftasida. På Ildraud solnedgang skje Sandfjellet eller til og med andre sida av BratthØdalen, innpå Klokka har passert ti om kvelden fjella på nord-vestsida av Sokneda- Grønhøa, går også rein og beiter, og jeg har fulgt solskiva nord etter len? Igelfjellet? Ja, sånn sitter en og men motlyset har gjort det vanske- fiella helt til den slepte seg ned tenker seg innover fjella og vet, at lig å sjå hvilke dyr det er. bakom Litj-EnsjBhggda som ei rød- bakom et fjell, ei blåne, ligger det Da jeg kom her var solvarmen gl6dende kule. Nordover Hestfjellet stadig nye fjell og blåner! over rabbene såpass intens, at lufta hadde den god klaring til horison- Forresten sitter jeg denne kvel- bivra og vanskeliggjorde speiding ten, men kommen til Russutangen den, onsdagen 11. mai, i vestskrå- med kikkert, nå mot kvelda er det vart avstanden til fjellranda mindre ninga oppi Bratthøa. Har tenkt å dis som ligger og slører til synsmu- og mindre og ei tid trudde jeg den ligge her denne natta - soveposen er lighetene. skulle forsvinne før den nådde bretta ut, et lite bål av tØrreiner har Har såvidt hørtrypa nede i Bratt- Nord-Yskaret! Men den slet seg brent langt innpå timen. Kokt opp hødalen, men jeg sitter nok for over og bort til Litj-Ensjøhøgda, vatn og stekt på gl6rne, men måtte langt oppi til at rypeskvaldringa

46 VILLREINEN 1995

skal nå opp til meg, med den sola blinker i mye vatn, men jeg nordatrekken som er. Hører heller tror neppe Ya og tjØnnan har gått ikke noe til fjellrypeparet som 1å opp, det er nok bare overvatn. like nord for varden da jeg kom. A nei, nåLr pardannelsa er gjort, gir de "Nasjonalpark-tanker" ! vel heller ikke så mye lyd fra seg! Blir sittende lenge attmed varden - Har venta i flere uker på å kunne lenge, minnes "gamle" dager og for- ta denne turen og da "værmannen" undrer meg på hva framtida vil varsla om pent vær i flere dager bringe av nytt for fjella jeg kan sjå med nattkalde, vart det så jeg dro i herfra, når nasjonalparkgrensene er morges. Kunne sette på skiene like trukket og nasjonalparkstatusen har inn for vollene i Storvollia og ska- etablert seg i folks bevissthet? ren holdt til jeg kom inn på fonnene I 1960 sa daværende statsminister i fjellet. Kryssa et par elgspor i lia Einar Gerhardsen: fgr jeg kom til fjells og kom på et - Fjellviddene kan bli ødelagt rypepar ned for Måssåtjønna. Inna- som nasjonalgode ved manglende for tjønna var det en einslig stegg, framsyn og planlps disponering. A men dermed var det gjort med bevare fjellviddene som nasjonalt rypeobservasjoner - helt til jeg kom felleseie og å hindre at de en dag inn i Østelvdalen, der en fiellrype- blir tilføyd skader som kommende stegg holdt til og altså nå fjellrype- slekter ikke kan gjøre gode igien, er paret ved varden på BratthØa! en nasjonal oppgave. Langsmed østelva er det fine fonner å Samme året, 1960, vart den første Østelvdalen - lite, gå etter, og Østelvdalen byr bestandig naturverninspektgrstillinga besatt, på fine naturopplevelser. men trivelig dalføre og i 1962 vart landets fprste nasjo- Hittil er det tidlig vår i fjellet. Var- essant og trivelig å gå i. Denne nalpark, Rondane, oppretta. Så gikk men har l6st opp skarelaget og over gangen finner jeg til og med elg- det slag i slag med den offentlige grunne sn@partier går jeg rett til møkk et sted, kanskje elgen har organisering av naturvemarbeidet i botnes. Nede i dalbotn langsmed funnet vierbeite som har frista til et Norge, nevner i rekkef6lge; første Østelva er det langstrakte fonner og opphold i fjellet? Ellers er det de landsplanen for natur- og nasjonal- de er brukbare å gil etter. PrØver it gamle fjellrevtuene som er karakte- parker i 1964 (6300 km), 1972 opp- komme meg over elva, men den har ristiske for dalen, rundt første ver- rettelse av Miljøverndepartementet, funnet seg leie oppå sngen, så det denskrigen yrte det av fjellrev i tue- 1977 oppnevnt et utvalg til å foreta btir å følge elva langt inn i dalføret ne og bygdajegerne fanga og skaut utredning om naturyem og utvalget før jeg finner den fØrste snØbrua på hundrevis med kvitrev og blårev. avga sin innstilling i 1980 med som holder. Nå er fjellreven en sjeldenhet i NOU: 23, hvor det bl.a. sies: Østelvdalen er ikke noe stort dal- Forelhognafjella! - Det kan være behov for å tre- føre, bare noen få km før det flater Første målet er varden på Bratt- firedoble arealet av naturvernområ- ut og en kommer inn på Bratthøa. }rga og den synes mot himmelranda der i Norge (arealet var da kommet Men likevel tyr jeg ofte ned i denne hele turen oppover. Endelig oppe opp i ca 10000 km). Statens Natur- vesle fjelldalen, for den har natur- og kan fange inn kjente trakter. vernråd utarbeida en plan for nye kvaliteter i seg som gjør den inter- Grgntj4nntakta i ei gryte i vest, verneområder, og vi fikk NOU 1986: 13 "Ny landsplan for nasjo- Solskiva går ned bak Litj-Ensjøhøgda kl. 22.00. nalparker" som dekka et areal på Nord-Yskaret har fått en rosa farge fra den rødglødende kula! 23000 km'?. Med tidligere vema områder og områder under saksbe- handling, ville en nå opp i samla verneareal på ca. 37000 km2, og rådet anså målsettinga med tre-fire- dobling som oppnådd! Denne korte historikken er nØd- vendig for å forstå litt av det Ger- hardsen sa i 1960 og hva det skapte av politiske avgjørelser i naturvern- arbeidet i Norge. Jeg har ikke sagt noe om MD's forlengete arm DN, fylkenes miljøvernavdelinger eller MlK-kommuner og kommunenes oppbygging av miljøforvaltning si. Men det som kan sies, er at Norge har strukturert miljgforvaltninga fra topplan og ned til kommunene på en organisatorisk framsynt og god måte!

I VILLREINEN 1995

det, er det lett å forstå at noen må vike - og det blir reinen ! Her står vi ved et dilemma. De fleste i bygdene rundt området Ønsker ikke nasjonalparkstatus og mener at gjeldende lovverk ivaretar hensynet til vern godt nok! Her var kanskje vi bygdafolk ikke framsynte nok da Gerhardsen presenterte sitt syn på fiellviddene som et nasjonalt felleseie? Vi burde for- stått at dette var politiske signaler som også kunne komme til å' omfatte "vårre" fjell, og derav skulle vi tenkt "nytt" og handla deretter ! Men den gangen følte vi ikke at "trusselen" utenfra ville berøre oss. og hvor hver enkelt grunneier kunne fortsatt drive utmarkseiendommene individuelt. Bygdene hadde ikke "h6vdinger" som kunne samle hele Helgetorsdagsmorgen har det kommet en liten bukkeflokk opp Forelhognaområdet til ett rike, og på Bratthøa og i flere timer holder dyra til rundt meg. gjennom fellesskapet legge lokale forvaltningskriterier til grunn for Det siste leddet, grunneieren, verneinteresse berga fjella for vern av området. enkeltmennesket og bygdasamfun- utbygging den gangen, og det bevi- Heldigvis jobbes det nå slik flere nene som daglig og direkte ble ser vel at deler av fjellbygd-folket steder i Sør-Norge, og forhåpentlig- berØrt av verneonråda og av de hadde tanker for å ta vare på natu- vis med et godt resultat, for villrei- foreslåtte verneområda som endel ren og skjerme et urbant trykk på nen - som skal ha rikelig med skjer- av sitt livsgrunnlag, er i liten grad villreinen i området! ma arealer for livsutfoldelse! kommet med i prosessen for å finne En villreinforvalter vil nå, under Vern med nasjonalparkstatus og de beste lgsninger som ivaretar myndighetenes framkjØr med hensynet til villreinen, er på kolli- næringsinteressene og også ver- nasjonalparken, få gysninger ned- sjonskurs ! neinteressene. over ryggen av hvordan en økende Så lenge vernet omfatta stats- menneskelig ferdsel vil virke inn på Heimturen grunn, kunne myndighetene kjØre villreinen! Hittil har reinen kunnet Mainatta er kort og lys i høgfiellet, etter sine egne opptrukne retnings- bruke viddene etter sitt behov, men og når jeg våkner Helgetorsdags linjer, men nåir vernet også omfatta skal også en ukontrollerbar mengde morgen, har sola alt kreke seg hggt privatgrunn ble det straks flere mennesker bruke det samme områ- på himmelen. Nattlægret mitt ligger "røster" å ta hensyn til. Innenfor villreinområdet Forel- hogna er det nå vedtatt opprettelse av nasjonalpark, og en av mange kriterier som vekka vernetanken for området, var bl.a. villreinstammen i området. Inn i fiellområdet, som er 116O km2 stort, skjærer det mange seter- daler med livlig seteraktivitet i de fleste, men sjØlve fjellet er stort sett skjerma for utbygginger (2 sjøer i ytterkant av området regulert til kraftforsyning og ett hovedvass- dragt@rclagt). Det er ikke gjennom- gangsvei i området, men det var nære på i midten av sekstiåra da folk lette med "lys og lykte" etter alternativ næringsutvikling til tradi- sjonelt {ellbygdjordbruk. Lokal Vårens første fjellblomst, rødsildra, har slått ut i full blomst i solvarmen de siste dagene. En skjønnere blomst, ofte i nærheten av vintersnøen. finnes ikke i vårfjellet!

48 VILLREINEN 1995

i skyggen av BratthØa og sola, så jeg sitter bare i posen og legger på bålet. Nils-sfeinen Jeg somler en times tid f6r jeg har pakka sammen og rusler inn på TEKST OG FOTO PER AKSEL KNUDSEN bratteste hga. F4lger kanten av denne nordover og brått ser jeg bukkeflokken fra kvelden før, den er på Furet og værbitt sitter han der. Slik Antagelig fra remington'ens tider, trekk sydover og mot meg. Raskt han har sittet under reinsjakta et altså sist på 1800 tallet. Eller kan huker jeg meg sammen og kommer utall av år. Dag ut og dag inn - ven- den være brukt etter kaliberloven meg bak ei lita forhpyning og fin- ter på dyra som han vet vil komme kom i 1909? ner en ganske stor stein til skjul. før eller siden. Senere finner han tre til. Merke- Blir liggende der med kameraene Resten av jaktlaget har reist lig at de ikke har tatt vare på hylse- kJare og snart er de oppe på tangen hjem. Ugunstig vindretning med ne, forresten. De hadde stor verdi foran meg. Den blå himmelen og kuling og snø i vente, har gjort at på den tida og ble helst ladet om dyra speiler seg i smeltevatnet ingen var særlig lystne på å bli. igjen. Kanskje stammer de fra lor- foran bukkene, og bakafor ligger Tanken på å ligge værfast innmed detida? fjella flekkete av barflekker. Lufta Øljuvatn med metershgge bglger Lord Garvagh som jaktet mye i er ganske klar såpass tidlig på mor- eller tre timers marsj med snø til dette fjellområdet, hadde neppe noe genen, og jeg skulle ønske tida stod oppå lårene ble avgiørende. Mulig- tvingende behov for å lade opp stille under disse naturinntrykka! hetene for dyr er minimale uansett. igjen. I alle fall viser funnet en Bukkeflokken blir gående rundt Men Nils lar seg ikke avfeie med ting: Der villreinen fremdeles kan meg og tilslutt kan jeg bruke ei vid- denslags. Med en urokkelig ro og komme fram, er trekkvegene slik vinkellinse (28 mm) for å få med tålmodighet som preger en mann de alltid har vært. miljøet rundt dyra. som snart har levd åtte decennier i Lorden hadde forgvrig en jakt- De blir til slutt vår meg, men blir sitt liv, blir han sittende. Halvveis hytte ikke langt unna, og enda mer fortsatt gående og beite rundt meg skjult bak ringmuren som forfedre- interessant: Her fantes også en stor og noen legger seg. I flere timer ne har lagt opp, med oversikt til et steinheller med masse redskaper ligger jeg der i solsteiken før de knutepunkt der dyra kan komme som skriver seg helt tilbake til år endelig blir borte bak en kam, og fra tre himmelretninger. Kunsten er 900. jeg kan sleppe meg sydover fjella. å kle seg. Ikke gå seg svett før en Det blir som en eventyrtur. Er skal sitte på post og ha med godt innom små kjente steder og hilser med mat og drikke. på detaljene som giør turen så rik. Foten hans rØrer ved en rusten Framme i ei sydvendt bergskorte metallbit som såvidt stikker opp fra har rødsildra nettopp sprunget ut og en tue. Tar den i nærmere Øyesyn like attmed dekker rPdberglaven og graver den løs. Helt overgrodd steinene. Jeg fryder meg i den far- av gras og mose. En patronhylse i gerike skjønnheta i vffiellet og kal. 50! bruker hele dagen i fjella. Vil ikke sleppe meg ned i skogen før sola har gått ned og nattekulda har fros- En hylse i kal. 50 stakk opp under en gresstue. set til skaren. På de nederste rabbene fgr jeg når skogbandet slår jeg meg til - ei I dag ligger Øljuhelleren under lett skumring siger opp fra den vann, men gjenkastede dyregraver mØrke bjBrkeskogen og rypene lar forteller sitt tydelige språk. Steinen høre fra seg. Ikke så mange, men til Nils ligger like i nærheten. kan ganske raskt plukke ut revirene Etter uværet har lagt seg, ringer som er "bebodd" ! Småfuglene har det fra mobilen til Nils. forlengst stilna når jeg spenner på - Jeg har skutt dyr, karer, men skiene og lar de gli nedover nyfros- må ha hjelp for å få ut kjøttet. Det sen skare. Ei vårdiger elv fglger har kommet en halv meter snø! meg framover seterdalen og jeg har Så ble det dyr på Nils dette året nok en eventyrtur bak meg som vil også, slik som så mange Fr fgr. bli et lyspunkt i minneboka!

Nils Brødsjø har sin "egen" stein i vill- reinfjellet, og forbi denne steinen - et eller annet sted - kommer reinen i løpet av jakttida!

t VILLREINEN 1995

Lars Rysstad forteller glimt fra samenes tilhold i Setesdal og fra jakt under den andre verdenskrigen

AV JON J. MELI

Ei eftasstund i november 1994 de slakta på Myran og lappene vart satt jeg hos 82-årige Lars Rys- fulle, var det ikke bestandig de traff stad, Rysstad i nåværende Valle med kniven. Sigrid, som var et kommune, men før kommune- ansvarsbevisst menneske. sa da: sammenslåinga på 60-tqllet, hØr- -"Øy, øy som de piner dei! te Rysstad til Hylestad kommu- Anon Faremo fra Hylestad var ne. gjeter for samene og bodde da i Lars bor for seg sjøl i et hus Sandvasskvæven. Her gikk lappene like attmed giennomgangsveien, tom for kaffe, men de hadde råkaffe og han var lett å be når jeg for- liggende i Ljosådalen og Ånon vart talte ærendet mitt; glimt fra sendt etter kaffen. samenes tilhold i Setesdal og litt 3. dagen kom han tilbake med om jakt under krigens dager. kaffen, men ettersom det var råkaf- Lars var i godlage utover efta- fe, måtte den brennes før den kunne en og hadde rede på både hen- brukes i drikken - men da vart det dinger, navn og årstall, alt fortalt også fest! på Setesdalsdialekt som for en Etter at samene dro 1914, vart 82-årige Lars Rysstad minnes historier i nordøsterdøl var vanskelig å for- om samenes tid i Setesdal tidlig på det- det villreinen som spredde seg uto- stå enkelte ganger! Men Lars var te århundret og om krigsjakt. ver alle fjell! overbærende med meg og fortalte opp igien der jeg ikke fikk med Lars vart telefonbestyrer meg detaljene. I I9O7 brgt begge familiene opp Lars brukte Rysstadheia og Brok- herfra og kom tilbake til Setesdal. keheia som jaktmarker, og det var Svensksame kom til Bykle i L892 Det er fra tiden utover fra 1907 bra med dyr, ja, det hente nesten I "mine" fjellornrådea Forelhogna- Lars Rysstad har sine "erindringer" aldri at han kom tomhent heim fra traktene, hadde vi på 1880 og 90- fra samenes opphold i Setesdal, for reinsjakt. Ånon Faremo vart jaktka- tallet svensksamen John Tomasen da kom de til hans heimkommune meraten hans og de fikk mange med en flere tusen dyrs stor rein- Hylestad og vart værende der fram spennende jakter sarnmen - ikke hjord. til 1914, men da hadde dr.philos minst under krigen (1940-45). Her oppe kom han i konflikt med Thv. Heiberg kjøpt opp så store Yrket til Lars ble etterkvart å bygdene som brukte fjella til slått heistrekninger, og villreinstamma være telegrafbestyrer på Rysstad, og mosetak, og derfor søkte han Økte på disse områdene, at videre med sentralen i første etasje og der- nedover til Setesdalstraktene med tamreindrift vart håpløst. med ble bopelen hans et sentralt dyrehopen sin. Lars forteller at de to samefami- sted for kommunikasjonen innenfor Han kom til Bykle utpå ettervin- liene satte opp ei bu i Sandvass- bygda og ut av bygda. teren 1892, men døde allerede 9. kvæven i Rysstadheia. Bua kunne Under krigen fikk Lars tak i en april samme året. Det vart derfor vel være på omlag 3 x 3 gn, og her radio nede i Spr-Audnedal og med kona og de fire ungene som kom til holdt de til med sitt daglige virke denne spilte han n€ermest russisk å drive med reinen noen år utover. når de hadde reinen i området - rulett ovenfor tyskerne! Radioen Ettersom denne samen kom fra mange mennesker. var montert oppe i annen etasje og traktene mine, ba jeg Lars fortelle Gamle Margrete, som i 1892 her satt Lars og hørte på London meg det han visste om denne same- hadde traska med den store rein- mens tyskerne var nede i fgrste og familia. hjorden fra grensefiella i Sør-Trøn- telefonerte! Lars er sjøl fødd i 1912, det året delag/Hedmark og sprover fiella Tyskerne hadde vakttårn på Hed- kona til John Tomasen døde, så han helt til Bykle, døde i Sandvasskvæ- di, 5 km lengere syd og etter veien minnes dem ikke, men hadde hørt ven I9I2 - 78 år gammel, og vart hadde Statspolitiet sine patruljer. endel ! gravlagt på kirkegården i Rysstad. Det var kanskje ikke så ratr at tys- Samene hadde også ei bu i Ljo- kerne hadde utplassert endel mann- Reindrift fram til 1914 sådalen og slakleplassen deres var skaper i Setesdalen, all den tid de Kona til John Tomasen, Margrete, på Bjgrgom. store fjellviddene lå lett tilgjengelig hadde reinshopen sin i Bykle, men Lars Johnsen (sØnnen til John for flyslipp og sabotasjegrupper. avvikla her i 1901, og s@nnen Lars Tomasen), og kona Sigdd, bodde Johnsen med kona Sigrid, og ei på garden Hårnåsen, og det sies at Jakt under krigen Renanderfamilie dro bl.a. til Veig- de var greie folk. I den andre fami- Lars hadde gjømt unna ei Krag og dalen. lien var det mere drikke med, og da jaktkameraten Ånon hadde også

50 VILLREINEN 1995 gevær. Men det vart etter kvart van- i dem. Da bilen endelig dro igjen, Etterpå kom Statspolitiet med skelig med ammunisjon, for lag- var karene raskt oppe og tok sykle- forsterkninger så det var håpløst å ringsforholda var i heller råeste ne og sykla heim uten å ta med seg komme fram på veien. Lars tok da laget. Ofte klikka ammunisjonen sekkene. båten og rodde nedover og henta eller det kunne bli etterbrennere utstyret usett, og berga dermed som var svært uheldig i en jaktsitu- fangsten! asjon. En annen gang, forteller Lars, Det var enkelte folk som fikk var han inne ved Øyulvsbu på Ure- utkvittert våpen til bruk under vassheia i ei stappende stinn skod- reinsdyrjakta, som varte mellom de. Han var i nærheten av en dyre- 25/9-25/lO. Etter jakta måtte våp- flokk, hørte godt prtinga av dem og na leveres inn igjen. Jakta Lars klakking av klauver, men såg ingen drev, kom ikke inn under denne ting. Plutselig oppdaga han en kar forordninga, men den vart drevet på 30 m avstand! Den fremmede hele året! karen, helt ukjent for Lars, og med En gang felte Ånon og Lars tre andre klede enn bygdafolket, opp- reiner i juni på Urevassheia. To av daga ikke Lars i skodda. Lars tenk- dyra tok de med seg mens det tre- te at dette måtte være en flyktning dje ble slept ned i ei breskorte og eller en som hadde kommet over skulle hentes seinere. fra England, for han bar på et kort, De kom på nattestid ned til veien lite våpen. Lars fikk til slutt kom- hvor de hadde syklene, og med met seg usett unna, men rein vart såpass lass som en rein på hver, det ikke den gangen! måtte de trille syklene. Geværene var lagt igjen i heia. Elg og "elgfangst" under krigen Mens de gikk på veien, kom en Lars såg fprste elgen i Hylestad i bil uten lys kjørende etter og forbi Samen Lars Johnsen var sønn av Mar- 1934, og den lokale stammen vok- dem. Litt lengere framme i veien grete og John Tomasen som kom til ste ganske raskt åra utover og under Bykle i 1892, fra grensefjella mellom krigen var det bra med dyr. Under stoppa bilen og kom ryggende til- Hedmark og Sør-Trøndelag. Her er Lars bake. Lars og Anon var raske med og kona Sigrid fotografert i 1902. De krigen tok de i bruk igjen en gam- å kaste sykler og sekker utfor veien kom til Rysstadheia (Sandvasskvæven) mel fangstteknikk på elgen - snor- og sjPl gjømte de seg så godt det i 1907. fangst! lot seg gjgre i sommernattmØrket. *., *o,, åSt$kt:ff "Ji:T: De brukte mjuke stålvaiere og De såg det var folk fra Statspoli- L. JANSENS SAMLINGAR satte dem i naturlige klemstre og tiet som hoppa ut av bilen og ga hvis festet holdt, kunne elgen dg seg til å undersøke området fra forholdsvis raskt. Lars prgvde seg veien - det var tydelig at de ikke en gang med snare, og elg fikk han torde å gå utenfor veien, kanskje i snora, men festet rauk og elgen tenkte de det var to sabotØrer som dro med vaieren. Deretter pr@vde var på ferde? Jakt ved Munsvatn i Rysstad Vesthei han seg ikke mere med denne Lars og Anon var redd for sekke- under krigen, fangstmåten. REPRO SETESDALSMUSEET, ne med kiøttet og patronene som lå L. JANSENS SAMLINGAR Han forteller om tre karer fra Hovet som hadde satt ut 8 snarer og fikk 3 elger. Dette vart mye kjBtt, og en av dem ble så nervøs at han ville avslutte, men da sa en annen av laget: - Ikke har jeg hørt om noen ta opp snarene nåLr de fangster så godt! Det er tydelig at det ble fangsta endel elg, for elgkjøtt var i hande- len for 3 kr pr kg. Lars har også andre historier på lager, bl.a. fra tida han fiska og jakta sammen med Lars Suleskard fra Sirdal, og fra fiske i mer heimlige vatn. Men en ting synes ikke Lars noe om; røya som ble satt ut i den oppdemte Roskreppfjorden og som det nå må brukes 22 omfars sarn for å ta oppl

51 VILLREINEN 1995 Knutshø Yillreinområde

AV AGE KLOKKERHAUG, SEKRETÆR I VILLREINNEMNDA FOTOS BJØRN BRENDBAKKEN

Knutshøreinens opphav fast tilhold gjennom hele året i bæreevnen og reinens atferd under I min oppvekst var villrein ikke et Knutshø og de gvÅge fjellområde- jaknrykk. dagligdags syn i Folldalsfjella som ne øst for E-6 på Dovrefjell. Disse Knutshgreinen har lett for å dan- nå hører til Knutshø villreinområ- områdene bød på rike beiter til alle ne store flokker som er vanskelig å de. Jeg minnes godt mitt første årstider. jakte på utover i jaktsesongen. A mØte med villreinen i Kakelldalen, FØrst i 1974 ble Knutsh@ eget satse på en maksimal stamme i min barndoms seterdal, en septem- villreinområde. Før den tid var Knutshø kan vise seg å bli et for- berdag rundt 1960. området administrert sammen med valtningsproblem nettopp på grunn Far, som var ivrig småviltjeger, Snøhetta som naturlig var. Knuts- av denne atferden. hadde alltid fglge av junior på sine hgreinens opprinnelse g1ør at den I den nye driftsplanen, som skal mange turer. Inne på SletthØ fikk vi sarnmen med reinen i Sn@hetta og virke i årene 1995 - 1999, er det tatt Øye på, to store reinsbukker. Disse Rondane regnes som den mest inn en oversikt over rettighetsha- skapningene måtte tas nærmere i genetisk rene villreinen vi har i lan- vernes andel av totalarealet og Øyesyn, og vi krgp innpå så langt vi det. deres stemmetall ved avstemminger kunne. Flotte var de å se på når de på årsmgtet. beitet, og enda mer imponerende Driftsplaner og vedtekter Forfatteren er forundret over for- når de la på sprang etter at vi gjor- I 1995 teller stammen rundt 1300 holdet mellom areal og sternmean- de oss tilkjenne. Denne opplevelsen vinterdyr. Villreinutvalget har i vin- deler. var mektig for to barneøyne, og den ter lagt fram forslag til ny 5-årig Oppdaf bygdealmenning og Foll- vil stå klart for meg resten av livet. driftsplan. Som i forrige periode dal statsallmenning representerer Lite ante jeg dengang hvordan har rettighetshaverne en målsetting 54Vo av arealet. men bare ISVo av utviklingen av reinsstammen skulle om å ha en vinterstamme på omlag stemmeandelene. Det er godt mulig bli. 1500 dyr. at Folldal fjellstyres utmelding av Den enes død den andres brød, Knutshø er det villreinområdet i grunneiersamrnenslutningen delvis heter det i ordtaket, og dette kan ha Norge som har størst beitereseryer kan tilbakeføres til dette forholdet. sin berettigelse for villreinstammen jarnfør rapport nr. 3-93 fra Fylkes- For en utenforstående synes det å i Knutshø. mannen i S6r-Tr6ndelag. være grunnlag for et gjennomgri- I perioden da villreinstammen i Isolert sett ut fra beitegrunnlag pende arbeid med vedtektene i SnØhetta vokste uten kontroll, trakk kunne stammen Yæft betydelig området, og i skrivende stund deler av starnmen over til Knutshø støne. Når rettighetshaverne velger arbeides det fra villreinutvalget sin og etablerte seg der. Det som før en moderat målsetting, har nok det- side med nettopp dette. Villreinrå- hadde vært SnØhettareinens beite- te sammenheng med bl.a. andre det i Norge har utarbeidet forslag til vandringer over til Knutshø i vin- brukerinteresser, intensjon om å ha standardvedtekter for villreinområ- terhalvåret, endte med at reinen tok en livskraftig stamme godt innenfor der. Disse kan danne et godt grunnlag for områder som sØker å forbe- dre sine vedtekter. En frimodig Knutshøreinen har en atferd med at den går tett samlet - helt side mot side. ytring fra forfatterens side må bli at Alle tre Knutshøene i bakgrunnen; fra v. Søndre, Midtre og Nordre Knutshø. rettighetshaverne legger ned et grundig arbeid i nye vedtekter, slik at alle grunneierne igjen sitter ved samme bord når Knutshpreinens framtid skal bestemmes.

Stammeregnskap og prognose Stammeregnskapet og prognosen er utarbeidet av villreinutvalget. Over- sikten viser at 1988 ble et år med feilvurderinger: Kalvetilveksten ble overestimert, stammen ble antatt å være rundt 1600 dyr som året f6r, og kvoten ble på 1200 dyr. Når fellingsprosenten ble hgy, til Knutshø å være, var en kraftig stamme- reduksjon et faktum. Flere år gikk før trenden ble snudd. Situasjonen i 1995 er at vinterstammen teller rundt 1300 dyr, og forvaltnings-

52 l VILLREINEN 1995

organene har et "hyggelig prolem" med å bygge stammen opp til Ønsket nivå på omlag 1500 dyr. Den oppsatte prognose basert på 36Vo tilvekst og en fellingsprosent på 55 vil bringe vinterstammen opp i 1500 dyr midt i planperioden. Tilvekstprosenten er lav sett i forhold til hva den var for 8-10 år tilbake. Noe av forklaringen finner en i stammeregnskapet som viser at simleandelen har gått betydelig ned. Mer foruroligende er at antall kalv pr. 100 simle har gåttt ned iføl- ge siste kalvetelling i overvåkings- programmet. Arsakene til dette burde være et spennende forsknings- felt, og av stor interesse å få belyst både for grunneierne og forvaltningsorganene. Knutshøbukk under hårfellinga.

Delt bukkekvote komplisering av jaktutgvelsen. Ny beregning av tellende areal Til tross for gientatte oppfordringer A dele bukkekvoten ved hjelp av Villreinnemnda erfarte for et par år fra villreinutvalget om å skyte halv- vektgrenser kan også være et alter- siden at det var lagt ulike kriterier annet år gammel bukk istedenfor nativ. Erfarrre jegere vil ikke ha til grunn for beregningene av tel- simle på simle/ungdyrkortene, har saerlig problem med dette heller, lende areal i Knutshø. I noen kom- det hvert år vist seg at uttaket På men for nybegynnere er nok dette muner var skoggrensa fulgt, mens disse kortene først og fremst har verre enn å telle til tre på gevir- andre hadde benyttet 800-meters- vært produktive simler. At stam- stangen. Faren for feilskyting vil koten som grense. Det var først og men har fått simleandelen noe åpenbart være tilstede. I planleg- fremst i Tynset kommune at 800- redusert, har utvilsomt noe sam- gingen av hvordan slike forhold meterskoten var benyttet. I den nor- menheng med dette. Andel bukk i skal håndheves er det viktig at mål- dre delen av Tynset stemte skog- stammen har Økt tilsvarende. Dette settingen ikke tapes av syne. Straf- grensa godt med denne koten. Des- forholdet har vært gienstand for fereaksjonene må avveies slik at to lenger sørover mot Savalen en diskusjon de siste par årene, og en disse ikke i neste omgang påvirker kom, jo stØrre ble feilen. Skogen lgsning synes å ligge i delt bukke- diskusjonen slik at målsettingen går hgyere i terrenget desto lenger kvote der en forsøker å beskatte endres. Delt bukkekvote kan bli en sørover en kommer. I nedre del av segmentet av toogethalvtå'rs gam- spennende og nØdvendig del av Folldal kommune er det stor av- mel bukk mer enn fgr. Disse dyre- jakthverdagen i Knutshø - spennen- stand mellom SOO-meterskoten og ne, som har liten funksjon i stam- de for jegeren og nldvendig for skoggrensa. Felter innenfor disse men, slipper som regel unna på fri- forvaltningen. områdene må regne med at areale- dyrkortene. ne blir noe redusert etter den nye Villreinutvalget skal legge fram planer for en slik avskyting på års- møtet i 1995. Det burde være liten Sommer ved Elgsiøen. Bildet syner rike lavmatter i Knutshøområdet. uenighet om at dette er riktig mål- setting. Praktiseringen av en slik ordning kan by på problemer, men det bør ikke styre debatten slik at målsettingen tapes av syne. Begrepet kluftbukk, som benyttes i en del villreinområder, er ueg- net i Knutshø dersom ordet kluft skal ha sin opprinnelige definisjon. Den kalkrike grunnen i KnutshØ fører til ei frodigere gevirutvikling enn hva som er tilfelle i andre vill- reinområder. Allerede som tooget- halvtåring vil bukkene ha tre grei- ner i enden av gevirstangen. Mange jegere vil se det som ei utfordring å plukke ut og overliste nettopp denne bukken i flokken, mens andre vil oppfatte dette som en unødvendig

53 f VILLREINEN 1995

oppmålingen. I Oppdal, Dovre, drift av villreinnemnder. sert revisor, ble midlene overfØrt til Rennebu og resten av Folldal blir Fra 1993 fikk villreinnemndene lokal bank. Bare formannen har endringene minimale. I skrivende egne driftsmidler som skulle dekke anvisningsmyndighet, mens sekre- stund er kartmaterialet med inntes- både lønnet sekretær os medlem- tæren attesterer regninsene. Nemn- nede grenser hos Fylkes- da legger hvert år fram revi- mannen i Sør Trøndelag til dert regnskap sammen med bergning. Det er muligheter årsmeldinga til Fylkesman- for at de nye arealene blir nen. På denne måten blir det lagt til grunn for kvotefor- ansvar og myndighet nemnda delingen allerede høsten har fått, fulgt opp med de 1995. n/dvendig virkemidler. Den- At skoggrensa i Tynset ne ordningen er svært god, ligger lavere enn i de andre og den anbefales også for kommunene kan fpres tilba- landets gvÅge villreinnemn- ke til lokal historie. Avsko- der. gingen av Nord-Østerdal i forbindelse med driften av Villreinnemnder som Røros Kobberverk har ført høringsinstans til at skoggrensa går lavere i Blant villreinnemndenes de nordligste kommunene i oppgaver er å være h6rings- Nord-Østerdal enn i områ- instans i areal- og utbyg- dene lenger s6r i regionen. gingssaker. Selv etter 7 år er ikke dette kommet inn i til- Villreinnemndas økonomi strekkelig faste former. Det Villreinnemnder oppstod i er fortsatt tilfeldigheter og 1988. Med dette ble viktige bekjentskaper som avgiør om forvaltningsoppgaver over- nemnda får tilsendt hørings- førttil lokalt nivå. Midler til saker. Nemnda har sendt brev nemndene var svært begren- til alle kommunene med are- set de første åLrene. Det siste al i KnutshØ om dette uten iret fØr den nye ordningen synlige resultater. Dersom kom, var beløpet kx 2.250,- dette oppleves på samme pr. medlem pluss egen sekretær- menes møtegodtgJørelser, reiser måte av andre villreinnemnder, bur- godtgjØrelse. For de nemnder som o.a. Fylkesmannen i S6r-Tr6ndelag de det gjøres felles sak av dette. Å utførte det arbeid de er pålagt etter la forholdene godt tilrette for sikre arealene for reinen i framtida forskriftene, var dette belgpet ikke Knutshø villreinnemnd. Etter at er kanskje det viktigste satsingsom- tilstrekkelig. Kommunene satt hvert nemnda hadde satt opp budsjett, råde for de ulike nivå i villreinfor- år igien med overtrukne kontoer til engasjert regnskapsfBrer og autori- valtningen i årene framover.

Stammeregnskap 1986 . 94.

Vinter Tel Fell. Felling antall (7o) Sum F. 4Vo Tot. SI ruktur i 7o År stam. ant. tiil. ant. 7a irr. utt, kalv ant. kalv simle bukk fell. avg. kalv simle bukk

(30) r986 1450 801 81(22) 111 175 (48) 367 46 58 425 24 5i 25 1987 1597 1 198 168 CI9\ 2r5 (37) 203 (34\ 586 49 64 650 t1 61 22 1988 1430 n91 t64 (24) 324 (47) 201 (29) 689 58 51 746 30 44 26 '720 q) ()a\ AA 989 I 140 t46 (47) 14 (24) 312 43 359 IT 64 i9 (23) 990 1068 6lr 88 m5754 89 ?3) 382 58 43 425 ]'4 52 25 992 028 551 69 (23) 109 (36) r23 (4r) 301 55 41 352 t6 48 36 992 022 352 33 (16) 83 (4 89 43) 205 58 41 246 24 46 30 993 210 444 s7 (23) e8 (40) 89 37) 244 55 48 292 28 *3'7 35 t994 t269 423 542 78 (22) tss (44) l 18 (34) 351 65 51 402 25 +) JL

Stammeprognose 1995 - 99. **

r T ssr f-- 996 372 494 700 385 55 )) 440

997 426 513 800 440 55 57 49"1 998 442 519 800 440 55 58 498 1999 1463 52'7 800 440 55 59 499

*) **) Simleandelen er urimelig lå9, Prognosen forutsetter 36olo tilvekst.

54 VILLREINEN 1995 Bukkejakt

TEGNINGER: ODD TOVMO Etter flere ar med omsonst sØken Så kom de alle fort og tett, storbukkort i posten kom. i strak galopp, I dype daler og høye fjell med breer, mellom meg og elven, for første gang de store skullejages, sånn en ti - tolv meter unna" av meg alene og i ukjent mark. mens jeg min første storbukk skulle Storbukkdalen var sted å starte skyte, ifPlge råd fra oppsynsmannen. gjennom linser maksimalt forstØrrende Dagen kom med brukbart vær hvite gyne, blodig stang og tagg, og godt selskap innover dalen. bogen hele siktet Sllte. Kloke ord om bukkejakt Dette ble litt vanskelig, lot seg villig h6re. overveldende og mektig. Kikring hgyt og lavt Grov revolver ville være b€dre redskap påjegers vis eller kanskje lasso? hvor var bukken tro? Så dro de slik den vei de ville. Egen ferd gikk opp Jeg vandret videre, langs skrent og gammel sn6. ikke bare gremmende, Vide fjell og lgse fonner men er$ennende at krevde tid så dagen hellet. for mange nisfak går ei an veggepryd Nattkvarter på egen rygg når man skal hente stek og skulle gi ly og hvil om natten. som er heller bred og dyp for mann. i bukke{ell. Ergelig å miste slik en sjanse - Det ble kaldt og lite søvn. her må handles! Da jeger nede var og spørsmål fikk Sludd og tåke fra sydvest En spurt i åpenhet mot elvekanten om bukker var å se, seg innover topp og bratte sider. stopper flokken. han helst intet derom ville si. Med vind imot På nytt den velger lei, Mere viktig dahhøre jeg søkte ned i dal og lenger inn, som blir å snu mot hvor den kom, omfolk og DNT i kledebon for regn på delvis tvers av dalen. som grønne dalen tar foa ville reinen. som syntes slippe vannet inn Fra lenge f6r kong Cheops tid og intet ut. Jeg sgker hastig samme vei har den flakket der omkring, og finner skjul bak stein fulgt av ulv og jerv og jeger. Utpå dagen solen kom. en tyve meter bort fra elven. Kan hende flokken samme dag, Tørket ting og alt ble bedre, Og nå må alt gå bra, i egnen hist ved breen, men jeg merket våkenatten. med bukkene på rad, to hus for allmennhet den fant, Ved lange vann og dyregrav, et passe stykke vekke. nettopp midt på beitesletten. langt det ble til hjemlig leie. Men for ei tankelgyse! På tide nå å snu. Med vind nedover dalen, Anolato de værer mann og stanser opp Så gikk jeg der, og er alldeles misfornPyet. døsig og fortrØstet Med snøft og grynt, forarget overveier, i minner om rein mens jeg dveler tafatt i mitt gjemme. som dukket opp fra intet. Skjønt dyr der er i siktet, og nå så nært, Men hva var det - Men så har bukkene beslutning fattet. der over lave brinken, Og den er klar og fast - urokkelig. nær ved elven? En bukkeflokk imot? Ja, visstl Det stod om ære! Måtte likevel i kikkert se Her, på egen grunn, gikk trekket over elven? på vei til nye trakter, Da ble holdet langt. eller brunstig simleflokk i nabodal. Best i alle fall å søke ned mot elven. Og så bli hindret av slikt et luktende og tobent vesen ? Men nei, så dumt, der ble de var. Nå får det være nok! Flokken stanser, velger vei. Retrett og over elven er forsmedelig. I dårlig skjul bak einerbusk, Nei, rett oppover dal skal trekket gå jeg ser den vasser elven, som før det ble slikt tull.

55 VILLREINEN 1995 Reinen i Rondane HVA FoRTELLER oVERVÅTNINGSTALLENE?

PER JORDHØY OG OLAV STRAND, NINA (NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING) ROY ANDERSEN, DN HEDMARK, EVENSTAD oG JAN HAGELAND, vTlT-nBINnÅDET, SEKRETARIATET ALLE FOTOS VED PER HORDHØY

Villreinstammen(e) i Rondane har Vinterstruktur og habitat Holdepunkter om variasjoner i vært underlagt langsiktig overvåk- I motsetning til andre villreinområ- forekomst av bestemte kategorier ning slik at bestandsutviklingen der, hvor strukturtelling overveien- fra år til annet vil også kunne frem- med tanke på tilvekst, rekruttering, de gjennomfgres under brunsten komme av telleresultatene. alders- og kjønnssammensetning om høsten når alle kategorier dyr er skulle kunne fplges n/ye. Dette gir samlet, har vi i Rondane gjennom- Høststruktur oss blant annet holdepunkter om ført denne type telling på seinvinte- Fra og med h6sten l994har et sam- reinens livskvalitet i dette utsatte ren (Jordhgy 1990). Grunnen til at arbeidsorgan for alle rettighetsha- området. det ikke er gjennomfgrt strukturtel- verne i Rondane i samarbeid med linger om høsten, er usikkerheten N/NA initiert og satt igang struktur- Bakgrunn om hvorvidt dyra i Rondane Sør- telling under brunsten. Det er ut Fra I99l kom området med i det område er tilgjengelige for telling ifra motivet om å styrke forutset- DN-finansierte programmet "Over- når brunsten starter. Dyra har de ningene til bedre å kunne forstå våkning av hjorteviltbestander" senere år kommet trekkende nordo- populasjons-dynamikken i hele (Jaren, l99I), som egentlig er en ver fjellet først i oktober, fra skog- Rondaneregionen dette tiltaket blir fortsettelse av NINA-prosjektet områdene lengst i sør i villreinom- satt iverk. Et viktig poeng er det "Reinens tilpasning til naturgrunn- rådet. også at dette lange og smale fjell- laget" (Skogland 1990, Skogland Om vinteren opptrer dyra for det området, som strekker seg fra Dov- og Jordhpy 1992). De 8 villrein- meste i simleflokker (inneholder refjell til Ringsaker, heretter forval- stammene som inngår i dette pro- mye simler og fjorårskalv) og nær- tes under ett. grammet er valgt fordi de represen- mest rene bukkeflokker. Det er der- terer bredden i miljgfaktorer (beite, for viktig å avs6ke hele området Bukkeflokkene klima etc). slik at småflokker som går spredt Det diskuteres hvorvidt den nordli- Vi skal her se på forutsetninger ikke blir oversett. Disse tellingene ge og midtre delen av Rondane har og resultater fra Rondane, basert på går i korthet ut på opptelling og et sammenfallende bukkeområde en lengre tidsserie med data om klassifisering for å få oversikt over (Jordhgy 1990). Figur 1. viser struktur og tilvekst, samt observa- alders- og kjgnnssammensetning i andelen av observerte voksenbuk- sjoner av reinens tilholdssteder flokkene/bestanden. I tillegg til ker i de ulike delene av Rondane under tellinsene. denne informasjonen gir tellingene under våre tellinger i perioden holdepunkter om dyras arealbruk i 1988-94. I Midtområdet "bodde" mars/april, når tellingene foregår. det på seinvinteren 1989 hele 53Va av alle voksne bukkene i Rondane. mens det tilsvarer nivået i 1993 la Fra Rondane Nordområde på 337o. Også i Nordområdet er det store variasjoner, og det "bodde" her i 1988 4l7o av voksenbukkbe- standen (bukk 2,5 år+) i Rondane, mens det året etter var nede i 277o på seinvinteren. 56r i Rondane har andelen av voksenbukk ligget på fra 18,5Vo i 1988 il29,5Vo i 1994. Kan det varierende mØnsteret for Midt- og Nordområdet være et uttrykk for en "utveksling" av bukker mellom disse områdene, eller kan det dels også være uttrykk for en varierende bukkeavskyting? Ved siden av en @kologisk tilpasning bærer nok bukkene også tradisjoner for hvor de vil "bo". Hele 36,57o av alle voksenbukkobserva- sjonene i perioden stammer fra Vuludalen og områdene omkring

56 VILLREINEN 1995

(fig. 1). I Nordområdet og Sørom- rådet ble det funnet mye voksenbukk i henholdsvis Kuvatraktene og området nord for Kvien.

Simleflokkene Mens bukkene er kjent for å oppsg- ke mer perifere områder (ytterkan- ter) av et villreinterreng, har simleflokkene (simler og fjorårskalv) mindre aksjonsradius. I Sør- og Midtområdet har vi hovedsakelig funnet simleflokkene rundt henholdsvis Eldådalen og Storvola under vål:e tellinger. Enkelte vintre har vært av en helt spesiell karakter Fjelloppsynsmann Edgar Enge speidet etter med hensyn til vær- og snpforhold rein fra Eldåhøgda, Rondane Sørområde. (1992-93), noe som kan påvirke dette mØnsteret. I Nordområdet er 4) bildet mer variert, men oftest står 35 simleflokken(e) sør for Grimsdalen !30 a fra Gravhø og sørvestover (figur 3). pæ h 120 Flokkstørrelse, bestand og struktur o *rs Langsiktighet i overvåkning av hjorteviltbestander gir viktig infor- re t0 masjon om bestand og utviklingstendenser i forhold til tilfeldige tellinger (Skogland, 1994). En skal $ å bestrebe seg på det, men en kan * $'Egååga ikke forvente å få IOOVo optimale å tellinger hvert år. I Rondane hadde vi siste 5-årsperiode vellykkede tellinger i 1989, -92 og -94. Ut ifra tallene her skal vi se litt på bestand, struktur og utviklingstendenser (tabell 1). Som vi ser var total vinterbe- stand i Rondane i 1989 oppe i nesten 4800 dyr (tabell 1). Dette var forårsaket av en betydelig vekst i Nordområdet utover på 1980-tallet. Reduksjonsavskyting har nå fått dyreantallet i denne delen av Ron- dane betraktelig ned (ca 23OO i Figur 1: Voksenbukkenes geografiske fordeling i Rondane på senvinteren, 1989 til ca l40O i 1994). Totalt har uttrykt som 7o-andelen av alle observasjoner under tellingene i perioden 1988-94 en idag ca 3800 vinterdyr i Ronda- (+1990 og 1991)- (N:4500 voksne bukker). ne. Hva flokkstørrelse angårr er det 60 generelle mønsteret at en utover senhøsten får en oppsplitting av de 50 store brunstflokkene. Voksne bukker går ut i små grupper fra ut i 40 oktober og de eldste bukkene begynner så etterhvert å kaste gevi- 30 ret. Simlene beholder geviret til etter kalving. I motsetning til 2A områder, for mange andre som 10 eksempel Setesdal Ryfylkeheiene (JordhØy og Kålås 1985) er flokkene i Rondane relativt store også om vinteren. Dette henger sammen med at dyra i lavfattige områder Figur 2: Prosenlvis fordeling av voksen bukk i Rondaneregiuonen 1 988 - 1 994. splittes opp som f6lge av konkur-

57 VILLREINEN 1995 ranse og matstress (Skogland 1989). mens lavrike områder som LrlVo T F Simle Kalv 81.5år 82.5år+ Rondane fører tll at store gruPper beiter sammen slik reinens naturli- 1989 4786 154 2869* 861 - ro54 ge flokkinnstinkt tilsier. En skal Vo 100 60.0 18.0 - 22.0 heller ikke se bort ifra at flokkdan- r992 4112 216 r569 ro24 507 rol2 nelsen forsterkes som en f6lge av Vo 100 38.2 24.9 12.3 24.6 hpy forstyrrelsesgrad (turistferdsel r994 3793 190 1674 671 280 918 mv.). Vi ser av tabell 1. at den gien- Vo 100 48.8 19.8 7.4 24.2 nomsnittlige flokkstørrelse ligger på 150-200 dyr. Ser en bort ifra Tabell 1. Totalbestand (T), gjennomsnittlig flokkstørrelse (F), kiønns- og aldersforde- (B=bukk). bukkeflokkene er det giennomgå- ling i Rondane (hele regionen) i mars/april i 1989, 1992 og 1994 * og ende bare få, store fostringsflokker Simle og ungbukk er slått sammen på grunn av vanskelige opptellingsforhold Nord. i Rondane om vinteren. Kalveande- dermed usikre fordelingstall i Rondane len i perioden er relativt stabil mens I voksenbukkeandelen er stabilt høv. ssi Simler og tior&rskålver

ll!30 i Kalvetilvekst å2s + Kalvetellinger for estimering av til- Iæ+o vekst har vært foretatt i Rondane oi en å'rrek- ?15 r og andre villreinområder i GI går ut på å flyfotogra- s1o + ke. Metoden I ! fere fostringsflokker som over- o'i i veiende består av simler (1 år+) og o+I kalv. Kontrolltellinger fra bakken $s $E oH F sammenstilt med resultat fra flyfo- "E $å åE åE åg $ tos har vist at få eller ingen bukkeå- .9 ringer er igjen i disse flokkene (Skogland 1985). I løpet av de siste 10 år er det utviklet kamera,/objek_ tiver med bedre optisk kvalitet og andre fortrinn, samt bedre filmtY- per. Dette gjør oss bedre istand til å klassifisere dyra på bildene (eks. \s"t.rt..t"t skille ut åringssimler). Bildematerialet analyseres via en e Leitz lysboks. Resultater fra de årlige kalvetellinger antyder et ulikt Rm tilvekstmØnster for Nord- og Midt- /'t-.-t området (figur 4). I Nordområdet svinger tilvekstnivået påtagelig fra år til år, samtidig som det tenderer til å være lavere enn i Midt- og Sør- R;? området (x2=9,91, df=5, P=0,07). for ulike Dette er trolig et uttrykk t-tttrftrammcry'/*'t\ begrensinger (eks. dårlige seinsom- \ merbeiter) reinen i Nordområdet er Figur 3: Simleflokkens goegrafisk fordeling i Rondane på senvinteren andre utsatt for i forhold til de uttrykt som o/o-andeJ av alle observasioner under tellingene i perioden delområdene (Skogland, 1991). Ser 1988-94 (+1990 og 1991). (N:12500). vi på reinens habitatvalg på for- sornmeren nåLr kalvetellingen gjen- 70 nomføres synes dette svært værav- hengig. I varme perioder trekker 00 reinen naturlig opp i høYden i Nord- og tildels også Midtområdet 4n for å unngå insektplagene. I SØr- l-åR""d;*; seÅ,nil 40 området, hvor det er lite hggfjell, er ll Rondane Midtomr. i reinen ofte nede i skogsmyrområ- gFsgslglesgslj J9 dene. Dette gJør at den er vanskelig å oppdage under kalvefotografe- ringen og vi har bare 3 ganger fun- Figur 4: Kalvetilvekst (kalv/100 simle-ungdyr) i Rondane i perioden 1990'94. net dyra her (1985, 1990 og 1991) i mer åpent myr- og fjellterreng fra MøklebysjPen og sØrØstover. NåLr

58 VILLREINEN 1995

været er kjøligere opps@kes myr- områdene også av reinen i Midtom- rådet, mens den i Nordområdet fortsatt står i lavdominert fjellterreng. Her mangler forøvrig store våtmarksareal slik en har lengre s/r. Geografisk er området mellom Dovrebarrieren (traktene rundt Haustgravhpin) og Grimsdalen og Flågåmyrin-Stulshggdene område- ne hvor vi vanligvis har funnet reinen under kalvetellingene i henholdsvis Nord, og Midtområdet.

Nøkkelfaktorer for Rondane- reinens livskvalitet og utvikling Langsiktighet i overvåkningen av Rondanereinen er avgjØrende for å fange opp endringer i dyras sunn- hetstilstand eller livskvalitet (repro- Simleflokk ved Lyngen i Rondane Sørområde. duksjon, vekst og overlevelse). Biotopfragmenteringen fører til reduserl mattilgang som er den vik- land 1994). I norske villreinområ- de vinter. Reinen i Nordområdet tigste begrensende faktor for rei- der er det idag jegeren/jakta som har kommet inn i en "ond sirkel" nen. Den fundamentale srunnen har "rovdyrrollen" og dermed vil som kan forverres ytterligere med også reinen frykte mennesker med en Økende forstynelsesgrad og andre motiv som friluftsliv, fotogra- andre hinder. fering m.v. For å si det som Geist For andre deler av Rondane er (197I a): "Ville klovdyrs adferd situasjonen bedre ettersom habitat- overfor mennesker er stort sett et mangfoldet er rikere og områdene resultat av vår adferd overfor dem; ligger noe lengre unna Rondane- de forblir så ville som vi lærer dem massivet og den mest konsentrerte å bli". Rein med tamreinopphav vil ferdselen. Våtmarkene og myrene ftl'r imidlertid være mindre sensitiv for sørover i Rondane er av den største forstyrrelser enn den mere sky betydning for dyras livskvalitet og Rondanereinen. dette habitatet bør derfor skjermes Graden av menneskelig tilstede- for inngrep og andre faktorer som værelse og virksomhet i et villrein- hindrer eller begrenser reinens til- område vil derfor påvirkeÆegrense gang til disse beitekvalitetene. Veg- dyras arealutnyttelse og nærings- overgangene (riksveg 27 m.v.) vll opptak. Det hjelper lite om beiter er avhengig av trafikkens omfang og godt dersom den menneskelige utvikling, kunne forsterke fragmen- aktivitet/forstyrrelsesgrad er så stor teringseffekten og de negative f6l- at reinen ikke får fred til å beite. ger dette kan få. Rondane Nordområde er et svært godt eksempel på hvilke konse- Thkk til alle aktprer som på ulike kvenser biotopfragmentering får for måter Ole Sollien under har bidratt i forbindelse med strukturtelling ved dyra. Svuluhøgda i Rondane Midtområde. I dette lavrike og tgrre fjell- tellingene! Spesiell honngr til området har reinen svært begrenset Edgar Enge, Amund Byrlgkken, tilgang på proteinrikt sommerbeite, Hans Bondal, Trond Øvstås, Egil her er artens tilpasning til et margi- som er avgjgrende for dyras vekst Soglo og Ole Sollien . nalL næringsgrunnlag som gjør van- og reproduksjon (Skogland, 1994). dring over store areal npdvendig. I tillegg begrenses beiteopptaket av Jakt er n6dvendig i såkalte rov- en hØy forstyrrelsesgrad slik at dyrfrie områder for å unngå ukon- energiregnskapet blir redusert i for- trollert bestandsvekst. og i verste hold til "optimale" områder. En fall overbeiting og nedsatt livskva- nedsatt kondisjon hos dyra f6rer tll litet for dyra. I endel nordlige tun- at simlene kommer seinere i brunst draområder hvor jakt bare har og en får dermed også en seinere skjedd sporadisk, er det rovdyra kalving om våren. Kalvene får kor- som har vært fryktskaper og reinen tere beitesesong å bygge seg opp på har derfor utviklet flokkdannelse (sommer) og svekker derved sine som et effektivt rovdyrvern (Skog- muligheter for å overleve påf6lgen-