Imellomalderen Utgjorde VOSS

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

KULTURHISTORISK VEGBOK. RUTEDEL AREAL: 1806 km2 VOSS FOLKETAL: 13768 mellomalderen utgjorde VOSS (Vangen) og Vass veri ei Til Vangsnes skipreide. Vossaveldi var delt inn i åttungar. Vassveri (Vatsvern), dei nedre bygdene mot Bolstadfjorden, I Øyasol var ein av desse åttun gane. Voss preste gjeld om fatta Vikset soknene Vangen, Evanger, Opp heim og Vinje. Nåsen Dei to sist nemnde sok nene vart skilde ut som Myrkdalen SIVLE Til Lærdal Vosse strand prestegjeld i 1866. Evanger var STALHEIM eige prestegjeld 1892-1969. Tilsvarande STALHEIMSKLIVA PÅ RAUD GRUNN vart Vosse strand og Evanger eigne EIN OPPRETT kommunar i 1868 og 1885. Vinje OPPHEIM SØLV HJORT Dei to kommu nane vart Hommeland slegne saman med Voss Selje Tufte Våpenet er godkjent ved Løkjane kgl. res. 8.7.1977, i 1964, med unntak BREKKHUS Århus Fyrjo og er teikna av av Evanger sitt om - Langeland TVINNE GJØSTEIN Hallvard Trætteberg. råde i Eksinge - STORESTIGEN Teigdalen NESHEIM Jonstølen BOLSTADØYRI STAUP Våpenmotivet har Evangervatnet KVILEKVÅL KLYVE dalen og EVANGER KYTE tilhøyrt Finne-ætta RINGHEIM URDLAND Mjølfjell Bergsdalen. FJØSNE Giljarhus MØLSTER MULA Reimegrend på Voss. Stamfaren, Dette vart REKVE Tysso Geitle FINNE Tverrberg Peter bonde, førte overført BOLSTAD SLEDASTEINEN Til Bergen BØ YGRE ein opprett hjort til Vaksdal. VANGENBryn LYDVO i seglet sitt i 1303, Vatsvern skip - DAGESTAD-MUSEETMØNSHAUG og det er motivet Tveitli reide og lens - Narheim Himle i denne utfor minga mannsdistrikt endra Til Bruravik som ligg til grunn for namn til Evanger Hodnaberg kommune våpenet. i 1867, og i 1886 vart Hamlagrø Bordalen Andre i ætta brukte Hamlagrøvatnet namnet Vangen endra til hjorten i andre Rong Almenningane ut for mingar. Voss. Oppheim sokn vart over- ført frå Nærøy skipreide i Ytre 10 KM Også i dag kan hjorten ❑ vera eit høveleg motiv Sogn til Voss i 1773. for vossebygdene, men motivet har VOSS i tillegg eit symbolsk Det gamle Vossaveldet (gno. innhald som går tilbake Vorsaveldi,≈ òg nemnt Vorsafylki)≈ til mellomalderen R skal ha strekt seg frå Vossa neset på ( 403). nordspissen av Osterøyi til Oppheim på Vossestrand. Vassveri (Vatsvern), var den eldre administrasjonsnemninga på Evanger. Førsteleddet går truleg attende på gno. versir «vesser, folk frå Voss». Sisteleddet er gno. ver «vatn, hav». Evanger er altså vid, men Voss er vidare. Bolstad, gno. Bólstaƒir, tyder kort og godt «bustaden». Horveid (ofte skrive Horvei) inne - held eit gammalt namn på elva i dalføret, av gno. herfa «dreia, gå rundt». Siste leddet er det vanlege ordet eid. Røyrgo hang saman med gno. reyrr «stein samling». Fast fjell ligg derimot til grunn for Bjørgo. Ordet bjørg «berg, bergrad» er vanleg i stad- namn i Horda land. Vangskyrkja frå 1200-talet. Akvarell av Catharine Kølle, Utan år, men sann syn legvis 1830–40-talet. «Af Bergens Stift, i Wangs Præste Gield, een Kierke Gangs Kone». Draktfigur frå 340 1700-talet av Jørgen Garnaas (R414)..

Copy Link

Recommended publications

Vannkvalitet I 26 Utvalgte Vassdrag (Rådgivende Biologer AS, Rapport
Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. 436 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. FORFATTERE: Cand. scient. Annie Elisabeth Bjørklund Cand. scient. Erling Brekke OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Oktober 1999 Oktober 1999- mai 2000 10. juni 2000 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 436 115 ISBN 82-7658- 288-5 RAPPORT SAMMENDRAG: Rapporten inneholder en skjematisk beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag i Hordaland. Kart over vassdraget og dybdekart over innsjøene er presentert, samt en kort omtale av berggrunn, morfologiske data, vannkvalitet, eventuell utvikling og oppsummering av gjennomførte undersøkelser. Vannkvaliteten er klassifisert i henhold til SFT sitt klassifikasjonssystem pr. 1997, slik at både gamle og nye måleresultat er gjort direkte sammenlignbare. EMNEORD: -Hordaland -Vassdrag -Vannkvalitet RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 www.bgnett.no/ ~rb Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 E-post: [email protected] -1- FORORD Rådgivende Biologer AS. har på oppdrag fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling laget en kortfattet oppsummering av forholdene i de største / best undersøkte vassdragene i Hordaland (se figur 1 og innholdsfortegnelse på side 3). Rapporten utgjør et skjematisk og oversiktlig oppslagsverk over 26 vassdrag i Hordaland. I rapporten finnes opplysninger om vassdragenes morfologi, vannkvalitet og aktuelle problemstillinger. En oppdatert litteraturliste for hvert enkelt vassdrag viser til aktuelle rapporter dersom en søker mer detaljerte opplysninger. Det er ikke utført nye prøvetakinger i forbindelse med utarbeidelsen av denne rapporten. Omtalen av de enkelte vassdragene vil derfor variere avhengig av hvilke type undersøkelser som foreligger.
[Show full text]
Bergsdalen Og Kvamsfjella
Fra Voss til Hardanger BERGSDALEN OG KVAMSFJELLA Naturopplevelser for livet PB 1 KNUT LANGELAND SVEINUNG KLYVE Stemning fra Bergsdalsfjellene. Utsikt over Småbrekke i Bergsdalen. Vakkert og variert Bergsdals- og Kvamsfjella definerer vi her som området mellom Vaksdal og Bulken (E16/Bergensbanen), Kvamskogen (Rv7) og Hardangerfjorden. Bergsdalsfjellene ligger i hovedsak i Vaksdal og Voss, mens fjellene mot vest ligger i Kvam. HELGE SUNDE BENGT ARNE JOHANNESSEN BENGT VESTLANDSNATUR.COM Fjellsmelle. Fugladalsselet Disse fjellene har fra gammelt av vært brukt ker steinkirke. Herfra starter turen til Høgabu. transportmuligheter om man innretter seg noe. len. Området er rikt på kulturminner og gamle flatt høyfjell og ned mot Hardangerfjorden og Fugle- og dyrelivet til beite og friluftsliv, og stadig flere oppsøker Lenger oppe, fra Småbrekke, går en gammel I Bergsdalen pr 2011 er det 300-400 privat- ferdselsveier, der er fine topper man kan Sørfjorden (Vaksdal kommune). dette varierte og godt tilrettelagte turområdet, militærvei over til Kvittingen i Samnanger. hytter, det sier sitt om områdets popularitet bestige, og mange støler det er trivelig å sette Vil man bruke bil og gå rundturer, mangler Dyrelivet i Bergsdalen er variert, og du kan med åpne hytter for alle som vil på tur. for friluftsliv. Samtidig er der ingen tette hyt- seg ned ved og ta en pause. Alle stølene har det heller ikke på muligheter. Det er mange bl.a. møte reinsdyr (tamrein), hjort, hare, Høyestliggende gård i Bergsdalen er Rødland tebyer, her er man «på hytten» i tradisjonell sin historie. På fellesturer med Bergen eller kombinasjonsmuligheter fra de lette turene røyskatt, lemen, mus og rev på dine turer Bergsdalen når du etter halvannen times reise (545 moh.).
[Show full text]
Kartlegging Og Verdisetting Av Naturtypar I Voss
Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Voss Voss kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2005 MVA-rapport 7/2005 Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Voss Voss kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2005 MVA-rapport 7/2005 Foto på framsida, frå toppen (foto Bjørn Moe): 1) Granskog i Tjørnabrekkene (Lok. 47), 2) Rekvesøyane naturreservat ved Vangsvatnet, 3) Høgstaudar i Kvassdalen: kvitblad- tistel, mjødurt, vendelrot, engsyre, 4) Rasmark under vestsida av Skåndalshorgi (Lok. 48), 5) Blomstereng med blåklokke, gul- maure og kvitmaure, 6) Kvassdalen. Ansvarlege institusjonar og finansiering Rapport nr: Voss kommune og Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga MVA-rapport 7/2005 Tittel: ISBN-10: 82-8060-046-9 Kartlegging og verdisetting av naturtypar i Voss ISBN-13: 978-82-8060-046-2 ISSN: 0804-6387 Forfattar: Tal sider: Bjørn Moe 89 Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Gunnar Bergo, kommunalsjef for utvikling 05.05.2005 Samandrag: Eit utval av naturtypar i Voss kommune er kartlagt og verdisett i samsvar med DN-handbok 13 ”Kart- legging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold”, utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i 1999. Denne rapporten presenterer resultata frå dette arbeidet, som i hovudsak er basert på eige felt- arbeid i 2002 og 2003. I Voss kommune er det registrert 25 av dei 56 naturtypane som er skildra i DN-handboka. Alle dei sju hovudnaturtypane er registrert. 98 lokalitetar er kartlagt med totalt 118 naturtypeeiningar (nokre lokali- tetar inneheld meir enn ein naturtype). Skog er den hovudnaturtypen som har flest registrerte lokalite- tar. Kalkrike område i fjellet dekker størst areal, men innanfor dei litt store avgrensa områda er ikkje den kalkkrevjande vegetasjonen samanhengande, men førekjem på stader med gunstig lokalklima og topografi.
[Show full text]
Presentasjon Voss 18062020
FORPROSJEKT SIKRINGSTILTAK VOSSOVASSDRAGET Presentasjon av forprosjektet og Vegen vidare Siss-May Edvardsen Hallvard Berg fung.regionsjef seksjonssjef Sweco Norge AS Prosjektleiar Nils Andreas Loland Hydraulikk Samuel Vingerhagen Multiconsult AS Nils Roar Sælthun NVE Seksjonsleiar Hallvard Berg Prosjektleiar Eirik Traae Prosjektleiar Siss-May Edvardsen Vangsvatnet – Bulken vasstander 1918 1983 2014, 2015, 2018 1989 Vangskyrkja 1743: «man kunne ro i båt til alteret» 1743 1719 1745 1790 1865-66 1991 senking senking av utløpet av utløpet Agenda Sweco FlaumsonekartVoss og Evanger Hydrologi og hydraulikk Silingsrapport Forprosjekt Multiconsult Nyttevurdering NVE Vegen vidare Spørsmål og diskusjon Forprosjekt Vossovassdraget Hydrologi Laserscanna botntopografi Modelloppsett HecRas og RiverFlow 2D Vannlinjenotat og Flomsonekart Ingeniørgeologi og Hydrauliske simuleringar av tunnelalternativ Hydrogeologi og Geoteknikk Konstruksjon, kulturminner, veg og landskap Silingsrapport og Forprosjektrapport LNA1 HYDROLOGI OG HYDRAULIKK 6 2020-06-18 Lysbilde 6 LNA1 Loland, Nils Andreas; 16.06.2020 Flomsonekart • Evanger • Voss 7 2020-06-18 14,7 51,0 53,3 Flomscenarioer • Flommen i 2014 er brukt som referanseflom • Flommene i 2005 er to andre flomscenarioer 2005 sep. 2005 nov. 2014 Raudalselvi [m3/s] 770 450 780 Strandaelvi [m3/s] 320 220 320 Utløp Bulken [m3/s] 560 520 810 Utløp [m3/s] 1300 1300 1400 Evangervatn 12 2020-06-18 Hydraulisk modell 17 2020-06-18 Hydraulisk modell • Flomscenarionene legges inn i modell • Avløpskurver for vannene. 18 2020-06-18 LNA1 SILINGSRAPPORT FORPROSJEKT 19 2020-06-18 Lysbilde 19 LNA1 Loland, Nils Andreas; 16.06.2020 Silingsrapporten. • Målsetting: velge de beste flomsikringsalterantivene til forprosjektet. Ett alternativ som beholder vannet i Vassdraget (VIV) og et alternativ som tar vannet ut av Vassdraget (VUV) • Premisser: – Q200 – klima.
[Show full text]
Kulturminneplan Voss
Kommunedelplan for kulturminne i Voss 2004-2007 1 INNHALD 1. Plangrunnlag……………………………………………………………………………3 1.1. Kulturminne - ein ikkje-fornybar ressurs! ...................................................................... 4 1.2. Juridisk plangrunnlag ..................................................................................................... 4 1.3. Planperiode ..................................................................................................................... 4 1.4. Planarbeidet .................................................................................................................... 4 2. Mål for kulturminneplanen ................................................................................................. 5 3. Rammer for arbeidet ............................................................................................................... 5 3.1. Kvifor verne kulturminne og kulturmiljø? ...................................................................... 5 3.2. Verkemidlar for forvaltning og vern ............................................................................... 6 3.3. Omgrep nytta i planen ..................................................................................................... 9 4. Metode for vurdering av verneverdi .................................................................................... 11 4.1 Verdivurderingar ............................................................................................................ 11 4.2. Vernekategoriar ............................................................................................................
[Show full text]
Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
[Show full text]
Krav Om Vilkårsrevisjon for Modalsvassdraget, Eksingedalsvassdraget, Teigdalsvassdraget Og Bergsdalsvassdraget Med Torfinnsvatnet
Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 0304 OSLO Voss, 05. juni 2019. Krav om vilkårsrevisjon for Modalsvassdraget, Eksingedalsvassdraget, Teigdalsvassdraget og Bergsdalsvassdraget med Torfinnsvatnet Kommunane Voss, Vaksdal, Modalen, Vik og Kvam herad fremjar krav om revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringane i Modalsvassdraget, Eksingedalsvassdraget, Teigdals- vassdraget og Bergsdalsvassdraget med Torfinnsvatnet. NVE varsla kommunane 11. januar om innkomne krav om vilkårsrevisjon for Torfinnsvassdraget med Bergsdalsvassdraget og om tilsvarande krav om revisjon i Eksingedalsvassdraget og Teigdalsvassdraget, samt koordinering med Steinsland/Modalsvassdraget. Voss kommune svarte 23. mars 2019, på vegne av kommunane Vaksdal, Modalen, Vik og Kvam herad, at kommunane ynskjer å koordinere krava om vilkårsrevisjon for vassdraga knytt til Evanger kraftverk og Vosso. Høyanger kommune ynskjer ikkje å fremje krav om revisjon. NVE har seinare spesifisert at dei ynskjer å sjå alle reguleringane i kvart av vassdraga samla, og få vurdert vilkåra også for dei reguleringane som ikkje rører Vossovassdraget direkte. Det gjeld dermed også heile Bergsdalsvassdraget, nedste delar av Eksingedalsvassdraget og Modalsvassdraget. Det omfattar i hovudsak BKK sine konsesjonar, men og Voss Energi sin konsesjon for overføring av Torfinnsvatnet til Bergsdalsvassdraget. Det har og vore god kontakt med BKK Produksjon AS i hele prosessen. Kommunane har hatt desse konsesjonane på høyring lokalt, og innspela frå ulike høyringspartar er i stor grad
[Show full text]
Tiltaksprogram for Vassregion Hordaland 2016
21. Oktober 2015 2016-2021 Tiltaksprogram for vassregion Hordaland Etter vassforskrifta og plan- og bygningslova 1 Hordaland fylkeskommune, Bakgrunn: Forskrift om rammer for vassforvaltninga Pb. 7900, 5020 BERGEN (vassforskrifta) trådde i kraft 1. januar 2007 og innførte EUs vassrammedirektiv i norsk E-post: [email protected] forvaltning. Vassforskrifta er ei økologiforskrift, og stiller nokre tydelege og nye krav: • all vassforvalting skal samordnast på tvers av alle sektorar som forvaltar vatn (økosystemtankegang). • alt vatn skal forvaltast innan sitt Heimeside: www.vannportalen.no/hordaland nedslagsfelt. Facebook: • alt vatn skal ha minst god økologisk www.facebook.com/vassregion.hordaland tilstand. • alt vatn skal ha minst god kjemisk tilstand. • samfunnsnytte skal vurderast kontinuerleg. Eventuelle spørsmål kan rettast til: Det skal utarbeidast regionale planar etter Sølve Sondbø, prosjektleiar for vassregion plan- og bygningslova for forvalting av vatn Hordaland, Hordaland fylkeskommune, e-post: kvart 6. år (forvaltingsplan). Hensikta med ein [email protected], tlf 900 75 325. regional vassforvaltingsplan er å gje ei enkel og oversiktleg framstilling av korleis vi ønskjer Dokument, fråsegn m.m. ligg også på å forvalte vassmiljøet og vassressursane i vassregion Hordaland si heimeside: vassregionen på lang sikt og i alle sektorar, slik www.vannportalen.no/hordaland at vi når målet med vassforskrifta. Alle berørte mynde er forplikta til å følgje opp ved å leggje Forside Hesjesdalsfossen, planen til grunn for si planlegging og foto: Sølve
[Show full text]
RAPPORT Mogelegheitsstudie for Flaumdempande Tiltak I Vossavassdraget
RAPPORT Mogelegheitsstudie for flaumdempande tiltak i Vossavassdraget OPPDRAGSGJEVAR NVE EMNE Flaumdempande tiltak DATO: 5. desember 2016 DOKUMENTKODE: 129236-RiVass-RAP-01 Foto: Gunnar Bergo, Voss kommune Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. RAPPORT OPPDRAG Mogelegheitsstudie for flaumdempande tiltak i DOKUMENTKODE 129236-RiVass-RAP-01 Vosso og Opo EMNE Flaumdempande tiltak i Vosso TILGJENGE Open OPPDRAGSGJEVAR NVE OPPDRAGSLEIAR Nils Roar Sælthun KONTAKTPERSON Magne Geir Verlo, NVE ANSVARLEG EINING 1087 Oslo Hydrologi Gunnar Bergo, Voss kommune UTARBEID AV Nils Roar Sælthun, Kristine Lilleeng Walløe, Randi Osen, Hilde Johnsborg, Morten Kraabøl, Jon Magnus Amundsen med fleire 0 5.12.2016 Sælthun, Osen, Walløe m.fl. Ingar Flatlandsmo Odd Adler-Gjerde REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT | Nedre Skøyen vei 2 | Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo | Tlf 21 58 50 00 | multiconsult.no NO 910 253 158 MVA Mogelegheitsstudie multiconsult.no Mogelegheitsstudie for flaumdempande tiltak i Vosso Samandrag I oktober 2014 vart fleire vassdrag på Vestlandet råka av storflaum, med omfattande skadar på bygg og infrastruktur. Klimaprognosar viser at slike flaumar verta bli større og meir vanlege i framtida.
[Show full text]
Og Temperaturforhold I Evangervatnet Under Smoltutgangen 2018
LFI rapport nr. 330 Strøm- og temperaturforhold i Evangervatnet under smoltutgangen 2018 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) NORCE Norwegian Research Centre AS www.norceresearch.no Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) NORCE Miljø Nygårdsgaten 112 5008 Bergen ISSN nr: 2535-6623 LFI-rapport nr: 330 Tittel: Strøm- og temperaturforhold i Evangervatnet under smoltutgangen 2018 Dato: 16.05.2019 Forfattere: Trond Einar Isaksen, Bjørn T. Barlaup, Helge Avlesen, Helge Skoglund, Einar Bye- Ingebrigtsen, Knut W. Vollset Bilder: Fotografier er tatt av forfatterne ved NORCE Miljø (LFI) hvis ikke det er nevnt annen fotograf under bildet. Geografisk område: Norge Finanisering: BKK Produksjon AS Antall sider: 69 Emneord: Atlantisk villaks, hydrografi, Vossovassdraget, vanntransport, vannføring, modellering Forslag til sitering: Isaksen, T.E., Barlaup, B.T., Avlesen, H., Skoglund, H., Bye-Ingebrigtsen, E., Vollset, K.W. 2019: Strøm- og temperaturforhold i Evangervatnet under smoltutgangen 2018. NORCE Norwegian Research Centre Miljø. LFI-rapport nr. 330. 69 s. 2 NORCE Norwegian Research Centre AS www.norceresearch.no Forord Våren 2018 utførte LFI ved NORCE Miljø (tidligere Uni Research Miljø) strømmålinger i østre del av Evangervatnet. Formålet var å undersøke hvilken grad driftsvannføringen fra Evanger kraftverk kunne påvirke strømmønsteret og temperatur i Evangervatnet i perioden med smoltvandring. Undersøkelsene ble utført på oppdrag fra BKK Produksjon AS. Feltarbeid og dataanalyser av strøm- og temperaturmålinger ble utført av Trond E. Isaksen, Einar Bye- Ingebrigtsen og Knut W. Vollset (NORCE Miljø). Helge Avlesen (NORCE Klima) var ansvarlig for eksperimentell modellering av strømforholdene. Beskrivelse av smoltvandringen er utført av Bjørn Barlaup og Helge Skoglund fra (NORCE Miljø). Bakgrunnsdata vedrørende Evangervatnet og Evanger kraftverk presentert i denne rapporten er basert på informasjon fra energiselskapet BKK og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
[Show full text]
Salmo Trutta L
Heredity66 (1991) 83—91 Received 11 May 1990 CThe Genetical Society of Great Britain Genetic relationships among landlocked, resident, and anadromous Brown Trout, Salmo trutta L. K. HINDAR, B. JONSSON, N. RYMAN* & G. STAHL* Norwegian Institute for Nature Research, Tungasletta 2, N-7004 Trondheim, Norway and *Depa,.tment of Genetics, University of Stockholm, S-10691 Stockholm, Sweden Coexistingfreshwater resident and anadromous (sea-run migratory) Brown Trout, Salmo trutta L., were compared genetically with landlocked populations (i.e. living above impassable waterfalls) in the same drainage system in western Norway. No genetic differentiation was found between resident and anadromous life-history types using the same locality and time for spawning. In contrast, significant genetic differences were found between Brown Trout (irrespective of life- history type) spawning in geographically separate localities, and particularly large differences were found between landlocked Brown Trout and those from localities accessible from the sea. These resuhs are consistent with other multiple-locus studies of salmonid fishes, showing larger genetic differentiation between localities than between coexisting life-history types that differ in morpho- logy and ecology. Keywords:life-historypolymorphism, population genetics, protein electrophoresis, Salmonidae. nized as separate sub-species, e.g. lacustrine Brown Introduction Trout, S. truttalacustris,and Kokanee Salmon, 0. Anumber of salmonid species contain ecologically and nerka kennerlyi. Morphologically, landlocked indivi- morphologically different types whose evolutionary duals often resemble the resident life-history type (Fig. relationships remain uncertain (Behnke, 1972; Balon, 1), but large lakes and rivers may have freshwater 1980). Anadromous (sea-run migratory) individuals migratory types that resemble the anadromous type commonly coexist with individuals maturing sexually in both in morphology and migration patterns (Krueger & fresh water without having been to sea (Ricker, 1972; May, 1987).
[Show full text]
Kalkingsplan for Voss Kommune 1995
Kalkingsplan for Voss kommune 1995 Geir Helge Johnsen Steinar Kålås & Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 177, juni 1996. RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Voss kommune, 1995. FORFATTERE: Dr.philos. Geir H. Johnsen Cand.scient. Steinar Kålås Cand.scient. Annie E. Bjørklund OPPDRAGSGIVER: Voss kommune, ved miljøvernleiar Gunnar Bergo, Voss kommune. OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: September 1994 1994 - 1995 5.juni 1996 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 177 47 ISBN 82-7658-111-0 RAPPORT SAMMENDRAG: De sureste områdene i Voss finner en i de høytliggende områdene perifert i kommunen, der vannkvaliteten er moderat sur med til dels store variasjoner i surhet gjennom året. Det er meldt om tynne og reduserte fiskebestander i flere områder i Voss, der området ved Gråsio fra Torfinnsvatnet og østover er det største. Også i fjellene syd for Evanger, i fjellene i nord på grensen til Aurland og muligens også i området sentralt i kommunen ved Volavatnet og Piksvatnet ligger det det slike innsjøer. Det har vært foretatt en relativt omfattende og planmessig kalking i Voss kommune de siste årene, og dette arbeidet er foreslått utvidet ved at en vurderer innsjøer i de nevnte områdene. Vurderings- grunnlaget er mange steder relativt dårlig, slik at et undersøkelsesopplegg for å styrke kunnskapen både om fiskebestandene og vannkvaliteten i disse områdene er nødvendig. EMNEORD: SUBJECT ITEMS: - Forsuringstilstand - Fiskestatus - Kalkingsplan - Voss kommune RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 2 FORORD Rådgivende Biologer as. har utarbeidet en kalkingsplan for Voss kommune. Gjennomføringen av arbeidet er utført i henhold til de krav som er gitt av Fylkesmannens miljøvernavdeling for dette arbeidet.
[Show full text]