Roger Harkestad, Adm. Dir., Tide

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Roger Harkestad, Adm. Dir., Tide BERGEN – MEST ATTRAKTIVE BY ELLER EN SINKE? Roger Harkestad, konsernsjef Tide DETTE ER TIDE OM TIDE Selskapet er nest størst i Norge og fjerde størst i Danmark. Tide hadde en omsetning på 2,9 MRD KR i 2018 og har en ordrereserve på 30 MRD KR. Våre viktigste forretningsområder inkluderer kommersiell aktivitet og kollektivruter på vegne av fylkeskommunale selskap. ANSATTE Selskapet har totalt 4900 ansatte, fordelt med nær 4000 i Norge og litt over 900 i den danske virksomheten. Tide er et selskap med stort mangfold og over 50 ulike nasjonaliteter blant de ansatte. BUSSER Tide har en moderne bussflåte med om lag 2150 busser, der 770 er nyanskaffet i 2019 Visjon «Vi skal skape gode reiseopplevelser hver dag» EN SENTRAL SAMFUNNSROLLE I HORDALAND Kollektiv- Kommersielle ruter ruter ✓ Bergen Sentrum ✓ Flybussen Bergen ✓ Bergen Sør ✓ Kystbussen Bergen – Stavanger ✓ Bergen Nord ✓ Sognefjordekspressen ✓ Rutepakke Vest ✓ Fjordekspressen ✓ Austevoll ✓ Haukeliekspressen ✓ Osterøy ✓ Turbussutleie ✓ Hardanger/ Voss ✓ Sunnhordland 2019 Et travelt oppstartsår BERGEN BERGEN MIDT- TRONDHEIM TROMSØ ESBJERG SUM SØR VEST TROMS Årlig omsetning 400’’ 283’’ 279’’ 226’’ 120” 94” MDKR 1436” Starter opp viktige anbud Ansatte 420 277 218 203 103 166 1387 Busser 140 171 149+11 146 102 58 777 Kontraktslengde 10 8 + 2 9 + 1 + 1 9 + 1 + 1 9+1+1+1 2 + 1 +1 - El, hybrid, Teknologi HVO HVO HVO HVO Diesel - biogas, HVO 770 store nye busser på veiene - oppgradering på miljø, komfort og sikkerhet Hybrid Annet El Biogass 1 % 2 % 3 % 12 % Diesel - Euro 5 22 % Drivstoff i Tide Norges Biodiesel Euro 6 34 % bussflåte fra Diesel - Euro 6 26 % 2019 80% reduksjon i NOx NYE ANBUD 2019 50% reduksjon i partikler 75% reduksjon i CO2 Felles målsetning Målet til den norske regjeringen er at persontransportveksten i by-områdene skal tas av kollektiv- transport, sykkel og gange og omtales som «Nullvekstmålet for persontransport med bil» Oslo • Målet er å redusere klimagassutslippene med • 36 % innen 2020, og med • 95 % innen 2030 (sammenlignet med 1990 nivå.) Hva er Bergen • Grønn strategi ble vedtatt av bystyret 21. september 2016, målsetningene plan som viser hvordan byen kan bli fossilfri i 2030. til de største Trondheim • Klimamålene til Trondheim om 80 % utslippskutt innen 2030, får norske byene? bred støtte blant byens befolkning. Det viser en innbyggerundersøkelse. Stavanger • Bystyret har vedtatt at klimagassutslippene i Stavanger skal ned med 80 prosent fram mot 2030. Miljøfokus 170 elbusser i Norge i dag Agder Haugesund Stavanger Andre Drammen Hamar Trondheim Oslo/Akershus Bergen Ved utgangen av 2020 skal 416 elbusser rulle i norske byer, Vedfordelt utgangen slik av 2020 forventes 416 elbusser å rulle i Norge Kilder: NRK, Ruter, Skyss, AtB, Hedmark Trafikk, Kolumbus, Brakar, Agder kollektivtrafikk, Opplandstrafikk, Troms fylkestrafikk, Vestfold fylke, Møre og Romsdal fylke, Nordland fylke, Zero. Våre perspektiver på leverandørmarkedet for elbuss • Elbussteknologien er fortsatt på et tidlig stadium • Overvekt av lavgulv/laventre tilgjengelig • Første leddbuss ankom Norge sommeren 2019 • Kinesiske produsenter har kommet lenger i utviklingen enn europeiske produsenter • Begrenset utvalg av busser og utstyr tilpasset nordisk klima • Etterspørsel etter elektriske turbusser og langdistansebusser Kriterier for å lykkes med elektriske busser • Økt og god samhandling mellom oppdragsgiver operatør • Tydelige grensesnitt og ansvarsavklaring mellom operatør og oppdragsgiver • Hvilke lademetoder som velges, pantograf eller depot, vil gi konsekvenser for ruteplanlegging og bybildet • God tid fra anbudet tildeles til oppstart Tide satser på elbusser nasjonalt - og kjører egne prosjekter Ny elbuss til Bergen Gjør vi i Norge og Bergen nok – fort nok? ✓ Av de rundt 400.000 elektriske bussene som finnes i verden, kjører 99 prosent på kinesiske veier ✓ I byen Shenzhen kjører 16.000 av dem Kilde: Bloomberg New Energy Finance Bergen er på god vei… Hva har skjedd i Trolleybuss Gassbuss Bergen? Metrobuss Bybane Skyss satser stort på miljø • Tide har startet opp 2 lavutslippsanbud i 2019: Rutepakke Vest og Bergen Sør med 275 nye, fossilfrie busser • Alle bussene skal gå på biodiesel og oppfyller miljøkravet Euro VI - innebærer at de har svært lave utslipp av NOx og partikler. • Målinger viser at en Euro VI-buss slipper ut mindre NOx enn en personbil. • Skyss forventer at innen utgangen av 2020 vil 95% av bussene i Hordaland oppfylle Euro VI- standarden. HVO biodiesel på en Euro 6 motor gir ytterligere en besparelse i CO2-utslipp på 60-90 % Fra lavutslipp til nullutslipp • Skyss har åpnet for innfasing av ny teknologi i alle de nye Bergenskontraktene • Alle kontrakter skal være lav- eller nullutslipp fra 2020 Den viktigste miljøgevinsten ved kollektivtransport er overføring av reisende fra privatbil til buss 80000000 70000000 Vellykket 60000000 satsning på 50000000 økt 40000000 kollektivandel 30000000 20000000 10000000 0 Buss Bergen Kommune Total Hordaland 2016 2017 2018 * Tall for Hordaland inkluderer buss, bybane og båt. Kilde: Skyss Årsrapport 2018 Flere bergensere lar bilen stå - og dette må til for å få flere til å velge kollektivt • Kvalitet • Reisetid • Enkelt Kilde: Bergen Kommune Nye tall viser at Bergen kuttet utslippene av klimagasser med 9,5 % i 2017 Lavere utslipp fra veitrafikken er den viktigste årsaken til de positive klimatallene Kilde: Miljødirektoratet Forutsigbare rammevilkår er avgjørende • Langsiktighet • Finansiering Tide ser frem til å fortsette og være en sentral aktør for at Bergen når sine miljømål Takk for oppmerksomheten! Roger Harkestad Konsernsjef, Tide AS [email protected] Tel.: +47 416 19 197 .
Recommended publications
  • Kolumbus Automatisk Trafikkleder
    Harald Høyem Rapport Eli-Trine Svorstøl 111/2018 Automatisk trafikkleder Forstudie og parameteranalyse for bussveien Foto: Melvær & Co Automatisk trafikkleder for kollektivtrafikken i Rogaland (Kolumbus AS) Forord Urbanet Analyse har gjennomført en forstudie og parameteranalyse for en prototyp av automatisk trafikkleder for bussveien på Nord-Jæren. Oppdraget vurderer ulike referanseprosjekter, KPI-parametere, modellering av dynamikken på bussveien, samt strategier som kan benyttes for å regulere trafikken bedre. Resultatene fra oppdraget skal inngå som grunnlag i en prototyp for testing av en automatisk trafikkleder hvor ulike strategier for trafikkavvikling skal vurderes. Bård Norheim har vært prosjektleder for oppdraget. Eli-Trine Svørstøl har hatt ansvar for vurdering av referanseprosjekter og har skrevet kapittel 5. Kapittel 3 er skrevet av Eli-Trine Svorstøl og Harald Høyem. Resten av rapporten er skrevet av Harald Høyem med innspill fra prosjektgruppa. Katrine Kjørstad har kvalitetssikret arbeidet. Kontaktperson hos Kolumbus har vært Sverre Wendt Slettebø. Vurderinger og anbefalinger i rapporten er gjort av Urbanet Analyse. Vi står ansvarlig for eventuelle feil og mangler ved dokumentet. Oslo, april 2018 Urbanet Analyse Bård Norheim Urbanet Analyse rapport 111/2018 Automatisk trafikkleder for kollektivtrafikken i Rogaland (Kolumbus AS) Innhold Sammendrag ........................................................................................................................ I 1.1 Hvordan måles trafikantkostnadene/ytelsen på best
    [Show full text]
  • Markedsorienterte Kontrakter for Kjøp Av Kollektivtransporttjenester I Nordland Utredning I Forbindelse Med Innføring Av Nye Kontrakter
    TØI rapport 534/2001 Markedsorienterte kontrakter for kjøp av kollektivtransporttjenester i Nordland Utredning i forbindelse med innføring av nye kontrakter Trine Hagen og Bård Norheim Denne publikasjonen er vernet etter Åndsverklovens bestemmelser, og Transportøkonomisk institutt (TØI) har eksklusiv rett til å råde over artikkelen/ rapporten, både i dens helhet og i form av kortere eller lengre utdrag. Den enkelte leser eller forsker kan bruke artikkelen/rapporten til eget bruk med følgende begrensninger: Innholdet i artikkelen/rapporten kan leses og brukes som kildemateriale. Sitater fra artikkelen/rapporten forutsetter at sitatet begrenses til det som er saklig nødvendig for å belyse eget utsagn, samtidig som sitatet må være så langt at det beholder sitt opprinnelige meningsinnhold i forhold til den sammenheng det er tatt ut av. Det bør vises varsomhet med å forkorte tabeller og lignende. Er man i tvil om sitatet er rettmessig, bør TØI kontaktes. Det skal klart fremgå hvor sitatet er hentet fra og at TØI har opphavsretten til artikkelen/rapporten. Både TØI og eventuelt øvrige rettighetshavere og bidragsytere skal navngis. Artikkelen/rapporten må ikke kopieres, gjengis, eller spres utenfor det private område, verken i trykket utgave eller elektronisk utgave. Artikkelen/rapporten kan ikke gjøres tilgjengelig på eller via Internett, verken ved å legge den ut på nettet, intranettet, eller ved å opprette linker til andre nettsteder enn TØIs nettsider. Dersom det er ønskelig med bruk som nevnt i dette avsnittet, må bruken avtales på forhånd med TØI. Utnyttelse av materialet i strid med Åndsverkloven kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. ISSN 0802-0175 ISBN 82-480-0218-7 Oslo, oktober 2001 Forord Transportbedriftenes Landsforening Nordland og Nordland fylkeskommune starter høsten 2001 forhandlinger om nye kontrakter for fylkeskommunalt kjøp av kollektivtransporttjenester.
    [Show full text]
  • Welcome to Zero Emission Bus Conference Oslo 28Th
    Welcome to Zero Emission bus conference Oslo th th 28 - 29 of August 2019 The large breakthrough for zero emission buses in the Nordic countries are happening now in 2019. In Norway more than 170 zero emission buses will be in operation this year in Drammen, Kristiansand, Stavanger, Lillehammer, Trondheim, Oslo and Akershus. In the Oslo-region there will be in total 120 in operation by August. In collaboration with the Public Transport Norway, Ruter - the public transport authority of the Oslo region, Nordic Energy Research, ZERO invite to a Zero emission bus conference 28-29 August, in the mobility week in Oslo. The aim of the conference is to learn from the experiences so far from planning and implementation of tenders, start-up and operation. To share knowledge needed for the large shift to zero emission buses. There will be field trip to see and learn from the electric buses and charging solutions in Oslo. August 28th, 10:00 – 19:00 • Launch of the largest zero emission bus fleet in the Nordics. Visit bus depot with charging infrastructure and electric buses. • Nordic status for zero emission buses from important Public Transport Authorities • Bus operators experience with purchasing and operating • Latest news from bus- and charging infrastructure and Hydrogen suppliers. • Conference dinner August 29th, 08:00 – 13:00 (Program this day in Norwegian/Nordic language) • Policy framework and incentives • Tender- and planning processes • The road ahead for large scale implementation of electric buses • Electric buses in field operations, possibilities for extra field excursions Time: 28th of August 10.00 until 29th of August 13.00 (approx.
    [Show full text]
  • Morgendagens Transportløsninger
    Årsrapport 2018 Morgendagens transportløsninger 1 Innhold Del I Intro Leders beretning Kolumbus på 1–2–3 Kolumbus i et fugleperspektiv Del II Morgendagens transportløsninger Kolumbus i dag og i morgen Måloppnåelse Kunder Beredskap Miljø Teknologi Del III Driftsresultater og regnskap Buss Båt Styrets beretning Regnskap med kommentarer 2 Leders beretning I 2018 viste vi at mobilitet var mer enn et flott ord. I mai fikk vi vedtaket som ga oss lov til å sette den selvkjørende buss– en på en offentlig vei i blandet trafikk. 12. juni kjørte den som første selvkjørende buss i Norge i trafikk på Forus. Det er fortsatt litt igjen til selvkjørende busser blir et vanlig skue i Rogaland, men sagt med daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsens ord: «denne da- gen kommer vi til å tenke tilbake på og si at det var her det virkelig startet». I juli klippet vi båndet for HentMeg, tjenesten der du blir hentet og kjørt fra dør til dør for busstakst. I Sauda kuttet vi ut tre faste buss– ruter som kjørte med omtrent én passasjer per avgang, og satte inn en 16-seters HentMeg-bil som planlegger ruter i sanntid basert på innbyggernes behov. Mot slutten av året kom første materialisering av samarbeidet med Jernbanedirektoratet i form av fullt takstsamarbeid på Jærbanen. Alle bussbilletter gjaldt fra november på toget, og motsatt. For framkommeligheten og nullvekstmålet har bomringen hatt en positiv effekt, og tallenes tale for 2018 er klar. En stor passasjer– økning på bussen, og en eksplosiv vekst i antall syklister. Viktigst av alt, en nedgang i antall biler på veiene.
    [Show full text]
  • Strategiplan 2017-2030 Agder Kollektivtrafikk As
    AKTs strategiplan 2017-2030 STRATEGIPLAN 2017-2030 AGDER KOLLEKTIVTRAFIKK AS Siv Elisabeth Wiken, administrerende direktør, Agder Kollektivtrafikk AS Kristiansand, 23.10.2016 Litt om AKT AS AKTs strategiplan 2017-2030 Visjon • Det er stadig for mange som vurderer kollektivtrafikk som en sekundær løsning. • AKTs ambisjon er å snu disse holdningene, og tilrettelegge for at kollektivtrafikken kan framstå som et relevant alternativ i stadig flere reisesammenhenger. Visjonen er formulert slik: «Det skal være enkelt og attraktivt å reise kollektivt.» AKTs strategiplan 2017-2030 Kollektivtrafikkens marked • Agderfylkene har varierende befolkningsgrunnlag. – Ikke økonomisk forsvarlig å gi et konkurransedyktig kollektivtrafikktilbud i alle deler av fylkene. • Bilen står sterkt. – Kollektivtrafikkens markedsandel er*: • 9 % på landsbasis, • 6 % i Kristiansandsregionen, • 4 % i Arendalsregionen. • Befolkningsveksten er ujevnt fordelt. – 83 % av veksten mot 2040 forventes å skje i Kristiansands- og Arendalregionen. • Kristiansand er Agders største arbeidsplasstyngdepunkt. – Premissgivende for strategien. *) Kilde: SSB befolkningsprognose år juni 2016. Kristiansandsregionen består av Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommuner. Arendalsregionen består av Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli kommuner. AKTs strategiplan 2017-2030 Forventninger til AKT AKTs strategiplan 2017-2030 Hva innebærer nullvekst i biltrafikken? Case: Kristiansand Nullvekstmålet innfris ved • Ca dobling i antall kollektivreiser innen 2030. • Kollektivtrafikkens markedsandel må opp fra 6 til 12 % av alle reiser, samtidig som potensialet for flere gang- og sykkelreiser tas ut. • Tilskuddsbehovet for å innfri nullvekstmålet i Kristiansand er beregnet til 375 millioner kroner i 2030 (i faste priser, 2015-kroner). Kilder: • Urbanet Analyse 50/2014. • Kollektivkonsept 2030, Bymiljøavtale Kristiansandsregionen. AKTs strategiplan 2017-2030 Samlet virkemiddelbruk • Kollektivtrafikkbasert utvikling er billigere for samfunnet.
    [Show full text]
  • Vil Covid-19 Pandemien Gi Langsiktig Nedgang I Kollektivtrafikken?
    1 VIL COVID-19 PANDEMIEN GI LANSIKTIG NEDGANG I KOLLEKTIVTRAFIKKEN? FEBRUAR 2021 2 Foto: Elisabeth Tønnesen (forside+ side 2) Tønnesen Elisabeth Foto: 3 Innhold Om rapporten Innledning og sammendrag 5 Rapporten er laget på oppdrag fra NHO Transport, som organiserer selskapene som leverer kollektivtransport- Konklusjon og anbefaling 8 tjenester i Norge. Takk til de fire fylkeskommunale kollektivtrafikkselskapene Ruter, AtB, Skyss og Kolumbus, Skjulte kostnader ved bruk av personbil og buss 9 som har bidratt med oppdaterte tall fra sine områder til rapporten i en krevende tid. Utvikling i samlet veitrafikk etter 12. mars 2020 12 Svein Thompson og Linnea Holter Thompson Sykkel og gange 14 har laget rapporten. Utviklingen av kollektivtrafikken i Norge 17 Kollektivtrafikken i Oslo, Akershus, Bergen med omland, Stor-Trondheim og Nord-Jæren 20 Oslo, 3. februar 2021. Oppsummering av trafikale virkninger av korona i 2020 23 Hvordan vil kollketivtrafikkselskapenes passasjertall og inntekter utvikle seg? 24 Hvordan påvirkes samlet transportbehov på lang sikt? 27 Hva har skjedd i forhold til eksisterende prognoser? 28 Transportdriverne 31 Hvilken effekt vil økt bruk av hjemmekontor få? 32 Effekt av mer netthandel 32 Effekten av eksogene sjokk 34 Oppsummering 37 Den langsiktige trafikkutviklingen etter 2022 38 Skyss/Bergen Foto: Konklusjon og anbefaling 39 Vedlegg 41 Korona-tidslinje 41 4 Foto: Tommy Ellingsen Tommy Foto: 55 Innledning og sammendrag Den 12. mars 2020 kom regjeringen med «de sterkeste og mest inngripende tiltakende vi har hatt i Norge i fredstid», og de er i skrivende stund (ultimo januar 2021) om mulig enda strengere for oss som bor i Oslo1. Kollektivtrafikken er blitt sterkt påvirket av covid-19 Når covid-19 pandemien forhåpentligvis er pandemien og myndighetenes eksplisitte råd om over høsten 2021, er det sannsynlig at vi får en ikke å reise kollektivt, så langt det er mulig.
    [Show full text]
  • Skaping Av Meirverdi Gjennom Opne Data Om Kollektivtrafikk
    PROGRAMVAREUTVIKLING Masteroppgåve Skaping av meirverdi gjennom opne data om kollektivtrafikk Av: Livar Bergheim Vegleiar: Magne Haveraaen 4. mai 2015 Forord Eg vil takke min vegleiar Magne Haveraaen for rettleiing og støtte, idear, innspel og for å ut- fordre meg i arbeidet med masteroppgåva. Takk til Brit Helle Aarskog for nyttige tilbakemeldingar. Eg set stor pris på at Skyss sa ja til å vere med på denne masteroppgåva, og gje meg tilgang til data hos dei, og for mange gode møte i arbeidet. Eg vil også takke dei eg har snakka med i ulike bedrifter for gode samtalar. Takk til Erle Krøger for støtte, hjelp og gode diskusjonar undervegs. Mine foreldre for å ha gitt høve til å utvikle mine datainteresser, sjølv om det kan ha gått ut over andre gjeremål i heimen. Og for god korrekturlesing i sluttfasen. i Samandrag Tema i denne oppgåva er opne data, med ei avgrensing mot kollektivtrafikkdata. Djupnestu- dien er retta mot verksemda til Skyss, det fylkeskommunale kollektivtrafikkselskapet i Horda- land. Omgrepet “opne data” inneber at andre har løyve til å vidarebruke dei i applikasjonar for å nå dei ideelle målsetjingane som innovasjon, nyskaping, gjennomsiktighet og effektivisering. Utfordringane med opne data i denne typen verksemd er kompleksiteten av dataelement ord- na i tid og rom. Samtidig er data dynamiske og nokre datasett endrar seg i sanntid, t.d. pro- gnosar for kor mange minutt det er til dei neste bussane kjem til ein gitt haldeplass. I oppgåva reiser eg spørsmål om kva kvalitetar eit programmeringsgrensesnitt (API) bør ha med omsyn til å lette tilgangen til opne data og funksjonaliteten knytt til desse.
    [Show full text]
  • Årsrapport for Kollektivtrafikkforeningen
    Årsrapport for Kollektivtrafikkforeningen ....................................................................................... ....................................................................................... ....................................................................................... ....................................................................................... .......................................................................................2010 Foto: Jofri Lunde Kollektivtrafikkforeningen er et nasjonalt samarbeidsorgan for kollektiv- transport. Med fem nye medlemmer i 2010, og ytterligere ett i januar 2011, er foreningen nå representert i 17 av landets 19 fylker. Målset- tingen er klar: Kollektivtrafikkens konkurransekraft skal styrkes slik at det blir flere og mer fornøyde kunder. 2010 var et steg i riktig retning. Karl-Inge Nygård (Skyss), Jarle Ekelund (Buskerud kollektivtrafikk), Hellik Hoff (Ruter) og Oddmund Sylta (Skyss). (Foto: Jofri Lunde) Vern miljøet – reis kollektivt De 15 medlemmene i Kollektivtrafikkforeningen står framkommeligheten bedres, reisetiden forkortes og til sammen for 97 prosent av den regionale og lokale informasjonen til kundene forbedres. kollektivtrafikken i Norge. Med visjonen ”vern miljøet – reis kollektivt” ønsker foreningen å styrke kollek- Kollektivtrafikkforeningen jobber blant annet for å: tivtrafikkens konkurransekraft slik at flere velger å reise • Få flere og mer fornøyde kunder. kollektivt. • Skape større effekt av ressursene innen kollektivtrafikken. Bedre
    [Show full text]
  • Norges Bank's Supervisory Council
    NORGES BANK’S SUPERVISORY COUNCIL REPORT FOR 2016 Document No. 9 (2016–2017) NORGES BANK’S SUPERVISORY COUNCIL REPORT FOR 2016 Document No. 9 (2016–2017) TO THE STORTING Norges Bank’s Supervisory Council is charged with supervising the running of the central bank and ensuring that the rules governing the Bank’s operations are observed. In keeping with the guidelines from the Storting – the Norwegian par- liament – the Council attaches great importance to supervising the operational management of the Government Pension Fund Global (GPFG) and compliance with the management mandate for the GPFG. The Council considers it part of its role to contribute to the healthy development of the central bank. In 2016, the Council again paid special attention to the Executive Board’s handling of operations and governance by means of guidelines and organisational measures. In its supervision, the Council was particularly interested in physical and IT secu- rity, both in Norway and in the overseas operations. Assessments were made of the Executive Board’s handling of tax issues, remuneration, costs and the overall man- agement and control structure. Now that net transfers to the GPFG may be reduced, expectations of good returns and effective cost control will be even greater. The Council monitors operational developments through the approval of budgets and through the Executive Board’s reporting during the year. Questions were asked about cost-effectiveness across Norges Bank and about governance through the strategies and targets set. The Council has considered the Bank’s annual report and adopted its annual finan- cial statements for 2016. The Bank had equity of NOK 224.7bn on 31 December 2016, after negative comprehensive income for the year of NOK 2.9bn.
    [Show full text]
  • TEMARAPPORT Kollektivtrafikk
    Region sør Prosjektavdelingen 01.03.2015 TEMARAPPORT Kollektivtrafikk Kommunedelplan E39 Døle bru-Livold Foto/3D-modell: COWI AS og Kulturminneconsult AS og Kulturminneconsult AS COWI Foto/3D-modell: DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: E39 Døle bru-Livold kommunedelplan Temarapport kollektivtrafikk Dato: 01.03.2015 Utgave: 2. utkast / offentlig ettersyn Filnavn: A054001_RAP 003_Tema kollektivtrafikk Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Region Sør Kontaktperson SVV: Kristian de Lange Utfører: COWI AS Prosjektleder COWI AS: Tor Egil Larsen Utarbeidet av: Pål Stabell Sidemannskontroll: Olav Eriksen Godkjent av: Sigrid Hauglann Grimeli Forside: 3D modell av COWI AS. Foto av COWI AS og Kulturminneconsult AS E39 DØLE BRU – LIVOLD KOMMUNDELPLAN 3 TEMARAPPORT KOLLEKTIVTRAFIKK INNHOLD FORORD 4 1 Bakgrunn 5 1.1 Beskrivelse av tiltaket 5 2 Innledning 8 2.1 Målsettinger og utfordringer 8 2.2 Utdrag fra planprogrammet 9 2.3 Influensområdet 9 3 Metode og datagrunnlag 10 3.1 Generelt 10 3.2 Konsekvensvurderinger 10 4 Dagens kollektivtilbud 11 4.1 Kollektivselskap 11 4.2 Regionale reiser 11 4.3 Lokale reiser 12 5 Trafikkgrunnlaget for ekspressbuss 15 5.1 Arbeidspendling 15 5.2 Etterspørsel etter innfartsparkering langs E39 16 6 Lokalisering av innfartsparkeringer 17 6.1 Viktige lokaliseringshensyn 17 6.2 Innfartsparkeringer på strekningen Døle Bru – Livold 17 7 Dimensjonering og utforming av anleggene 19 7.1 Dimensjonering 19 7.2 Utforming av parkeringsanleggene 21 8 Konsekvensvurderinger 23 8.1 Forbedring av tilbudet for regionale, lengre bussreiser 23 8.2 Forbedringer i det lokale busstilbudet 23 8.3 Virkningene ved de ulike traséalternativene 23 8.4 Kvantifiserte virkninger 24 8.5 Oppsummering 24 9 Kilder 25 E39 DØLE BRU – LIVOLD KOMMUNDELPLAN 4 TEMARAPPORT KOLLEKTIVTRAFIKK FORORD Denne temautredningen er utarbeidet som en del av arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning for ny E39 på strekningen Døle bru – Livold,, og tar for seg temaet kollektivtransport i henhold til planprogrammet som er fastsatt av Mandal og Lindesnes kommuner.
    [Show full text]
  • Vurdering Av Omlegging Av Busstraseen Gjennom Kvadraturen
    Buss i sentrum, utkast til rapport datert 18.01.2021 Vurdering av omlegging av busstraseen gjennom Kvadraturen Innhold 1. Oppsummering ............................................................................................... 3 2. Introduksjon ................................................................................................... 4 3. Rammer og premisser for prosjektet .................................................................. 4 3.1. Overordnede føringer og planer .................................................................. 5 3.2. Tidligere utredninger ................................................................................. 6 3.3. Politisk bestilling ....................................................................................... 6 3.4. Mål .......................................................................................................... 7 3.5. Avgrensning ............................................................................................. 7 3.6. Prosjektgruppe og styringsgruppe ............................................................... 8 4. Medvirkning, dialog og orientering ..................................................................... 9 5. Alternativer for busstrasé gjennom Kvadraturen ................................................ 10 6. Tematisk beskrivelse og konsekvensvurdering .................................................. 13 6.1. Fremføring av kollektivtrafikken ................................................................ 13 6.2. Næringsliv og
    [Show full text]
  • Det Kongelige Samferdselsdepartement
    DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Ministry of Transport and Communications EFTA Surveillance Authority (ESA) Rue Belliard 35 B-1040 Brussels Belgium Your ref Our ref Date U/1708-AU 19.12.2011 Reply to the Authoritys letter of formal notice for failure to comply with the fundamental principle of non-discrimination laid down in Article 4 and Article 48 of the EEA-Agreement Dear Sir/Madam Reference is made to the Authority's letter of formal notice regarding the above mentioned issue in the Authority's cases Nos 69548 and 69656, and to former correspondence concerning these cases. Reference is also made to the discussions at the package meeting in Oslo on 11. November 2011. In its letter of formal notice the Authority concludes that by allowing Aust-Agder County (the county) to award concessions for bus transport services without any form of publication, and to prolong these concessions without any form of publication, Norway has failed to comply with the principles of non-discrimination and transparency arising from Article 4 and 48 of the EEA Agreement. Furthermore, at the package meeting in November the Authority informed the Norwegian representatives that, in case Norway agrees with the views expressed by the Authority in its letter of formal notice, the Norwegian Government will be expected to identify the measures it intends to take to rectify the breach of EEA law and, in case an annulment of the contracts would not be possible, to provide a proper justification for that. The Ministry of Transport and Communications (hereinafter the Ministry) has forwarded the Authority's letter of formal notice to the County.
    [Show full text]